HELLIGE ORD I VANLIGE LIV En Studie Av Kirkegjengeres Vurderinger Av Prekener

Praktisk kirkelig årbok 

HELLIGE ORD I VANLIGE LIV En studie av kirkegjengeres vurderinger av prekener

Hilde Fylling (red.)

KUN15 arbok 10.indd 1 25.10.2015 22.14 Tittel: Hellige ord i vanlige liv - En studie av kirkegjengeres vurderinger av prekener Praktisk kirkelig årbok 2015

Forfattere: Hilde Fylling (red.)

ISBN: 978-82-997821-3-5 ISSN: 1890-1255 Utgiver: KUN - Kirkelig utdanningssenter nord Breivika, N-9037 Tromsø Tlf. (+47) 77 64 65 75 E-mail: [email protected] Design: Brøytebil..! Grafisk design og Illustrasjon, Hasvik Foto: Irene Ørmen Trykk: Scandinavianbook.no

KUN15 arbok 10.indd 2 25.10.2015 22.14 INNHOLD

FORORD ...... 6 Av Stig Lægdene

HELLIGE ORD I VANLIGE LIV Av Hilde Fylling

INNLEDNING ...... 11

METODE...... 12 Utvelgelse av informanter...... 12 Del 1: åpne tekster fra gudstjenester...... 14 Del 2: intervjuer...... 14 Del 3: faglitteratur...... 15 Analyse og presentasjon...... 15

KIRKEGJENGERNES FORVENTNINGER...... 17 Forventning om styrke til hverdagslivet...... 18 Forventning om å bli berørt...... 18 Forventning om å få styrket troen...... 19 Forventning om sosialt fellesskap...... 20 Forventning om kulturell opplevelse...... 21 Forventning om å bli forandret...... 22 Forventning om å møte Gud...... 23 Negative forventninger...... 24 Gudstjenestens relevans...... 25

NÅR PREKENEN ENGASJERER...... 28

STRUKTUR OG SPRÅK...... 34 Struktur...... 34 Språk...... 36 Rød tråd...... 38 Prekenen som del av helheten...... 39

KUN15 arbok 10.indd 3 25.10.2015 22.14 BILDER, FORTELLINGER, KONKRETE ELEMENTER OG AKTUALISERINGER...... 40 Gjør lytteprosessen enklere...... 41 Skaper rom for refleksjon...... 41 Åpner for livserfaringer...... 42 Andre bibelfortellinger...... 43 Tekstens kontekst...... 44 Åpne og inkluderende bilder fungerer...... 44

PRESTENS ENGASJEMENT OG ÆRLIGHET...... 48 Engasjement skaper engasjement...... 48 Ærlighet og troverdighet er viktig...... 51 Å forkynne Guds ord...... 54

PRESTENS AUTORITET...... 56 Tjenesten med ord og sakrament...... 56 Det allmenne prestedømme...... 57 Prestens autoritet utfordres...... 59 Kirkegjengernes tolkning er viktig for kirkens vitnesbyrd...... 61

DET DIALOGISKE PERSPEKTIV...... 63

LOGOS, PATHOS OG ETHOS...... 66

LEGEMET I PRAKSIS...... 69 Ansvar for eget utbytte...... 69 Ansvar for de andre...... 71

HVOR BLE DET AV DEN HELLIGE ÅND...... 75

OPPSUMMERING - HVA HAR OVERRASKET MEG I STUDIEN?...... 77 Hva blir viktig i mitt prekenarbeid?...... 78 Å forberede gudstjeneste sammen - Helhet og sammenheng...... 78 Til slutt...... 79

NOTER ...... 80

LITTERATUR ...... 83

KUN15 arbok 10.indd 4 25.10.2015 22.14 RESPONS TIL RAPPORTEN Av Stig Lægdene, Herborg Finnset & Bernd Krupka

Å PREKE ER Å SAMTALE...... 86 Empiri...... 87 Lytteren som medskaper av prekenen...... 87 Utfordringer til homiletikkundervisningen...... 89 Gis prestene tid og anledning til å utvikle seg faglig?...... 90 Avslutning...... 91 Noter...... 92

OPPTAKT ...... 93

FLERSTEMMIGHET OG MYNDIGHET...... 96

FORFATTERNE...... 100

KUN15 arbok 10.indd 5 25.10.2015 22.14 FORORD

Kirkelig utdannings- Av Stig Lægdene nordnorske salmer, senter i nord/Girkolaš Rektor på og undertegnede Oahpahusguovddáš Kirkelig utdanningssenter i nord deltok aktivt i forkant Davvin (KUN) sin av jubileet for kvin- praktisk-kirkelige nelige prester, 50 år årbok kom ut første etter ordinasjonen av gang i 2006. Det var Ingrid Bjerkås. Dette den første bokutgi- ble det også bøker velsen fra KUN, og slik sett en milepæl. av: Salmeboka «Noen salmer fra nord» Roald Kristiansen ved Universitetet i (Orkana forlag), og «Hun våget å gå foran. Tromsø og Bernd Krupka fra KUN var Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i redaktører. Tittelen på boka var: «Barn, Norge» (Verbum forlag). Boka «Erkjenne urfolk, distrikt. Internasjonale og nordnor- fortid - forme framtid. Innspill til kirkelig ske perspektiver på trosopplæring.» Den forsoningsarbeid i Sápmi», fra 2013, ble bygde på en konferanse med samme tema lansert på et seminar på samiske kirkedager i som var holdt på Sommarøy ved Tromsø Mo i Rana. Den anså KUN som den sjette i i 2004. rekken av sin praktisk-kirkelige årbok. Boka ble utgitt på Orkana forlag sammen med De neste fire åra utga KUN årbøker med Samisk kirkeråd. Line M. Skum ved KUN temafelt innen kultur og kontekst, samfunn og generalsekretær i Samisk kirkeråd, Tore og gudstjeneste. Den siste fra 2010 var Johnsen, var redaktører. Men boka hadde en «Prekener fra Nord-Norge.» Deretter tok helt annen lay out enn de tidligere årbøkene, bokserien en pause. Grunnen var at KUN og på dette tidspunktet var vi i tvil om vi hadde begynt å publisere på andre forlag, trengte å gi ut eget stoff gjennom egen årbok. gjerne i samarbeid med andre instanser. KUNs forsknings, og utviklingsarbeid I år gir vi ut vår sjuende praktisk-kirkelige hadde fått et betydelig oppsving, og det årbok, og vi gjør det i tradisjonelt format. gav seg uttrykk i en rekke publikasjoner i Vi har erkjent at en kombinasjon av bøker bøker og tidsskrifter. KUNs største forsk- på større forlag og egenproduksjon gjennom ningsprosjekt var på konfirmanter, ledet av en årbok kan være nyttig. Slik blir det trolig Bernd Krupka, finansiert av trosopplærings- også framover. Vi håper det vil bli stadige reformen. Den viktigste boka som ble utgitt utgivelser fra KUN. Alle fire faglige ansatte gjennom dette arbeidet var «Mellom pietis- skriver på ulike felt, og vi inngår i ulike me og pluralitet» (IKO forlaget). Gjennom samarbeidsrelasjoner. KUN kan også knytte Ragnhild Strauman, arbeidet KUN med til seg andre som får hovedansvaret for en

KUN15 arbok 10.indd 6 25.10.2015 22.14 utgivelse, slik det forholder seg ved årets For KUN er det interessant at det er den utgivelse. Dels vil KUN bruke eksterne nordnorske konteksten som utgjør mate- forlag, dels vår egen årbok, dels vil det være rialet. Nå må det sies at det er usikkert bøker vi står for selv, dels skriver vi artikler i om resultatene hadde vært annerledes tidsskrifter eller bøker andre instanser gir ut. om undersøkelsene var gjort andre steder i landet. Et hovedfunn i materialet peker i retning av at det kanskje ikke ville vært HELLIGE ORD I VANLIGE LIV så forskjellig. For Hilde Fylling påstår at det er avgjørende for en god mottagelse av okneprest i Kjerringøy og prest prekenen at presten er personlig, engasjert, Rønvik, Hilde Fylling, fikk i 2014 har innlevelse og er ærlig. Dette ser ikke ut S Bispemøtets Olavsstipend for 2015. til å være særlig forskjellig for dem som går Hun fikk seks måneders permisjon fra sin ofte og de som går sjeldent i kirken, og det prestestilling for å skrive om prekenen i er uavhengig av tilhørerens kjønn og alder. et prosjekt kalt «Hellige ord i vanlige liv.» I forlengelsen er det nærliggende å tenke Hun ser på hvordan kirkegjengere oppfatter seg at dette funnet også ville gjelde geografi. prekener. Det har hun gjort gjennom å be Men antagelsen overskrider Hilde Fyllings kirkegjengere sende tekster til henne og gjen- undersøkelse, og får stå for undertegnedes nom intervjuer. Denne typen undersøkelser egen regning. har vi lite av på norsk mark. Vi er uvant med å samle inn og arbeide empirisk med Uansett er det viktig at teologisk tenkning og prekenen. Resultatene av undersøkelsene refleksjon finner sted mange steder i lands- drøfter Hilde Fylling i tilknytning til den delen, både på universiteter og høgskoler, nyeste homiletiske faglitteraturen. KUN har men også i menighetene, blant lek og lærd. gjennom undertegnede og førsteamanuensis Teologi gjøres mange steder og av mange. Bernd Krupka vært veiledere, sammen Det er ingen som har monopol på teologi, med førsteamanuensis ved Universitetet i og best resultater, innen praktisk-teologisk Nordland, Ingrid Fylling. forskning, blir det nok når akademia og lokalmenigheter arbeider sammen. KUN synes resultatet er spennende, og i samarbeid med Hilde Fylling har vi ønsket I årboka utgjør Hilde Fyllings rapport å gi den ut. Hilde Fyllings rapport er forhå- hoveddelen av boka. Hun er også redaktør pentligvis nyttig for dem som har til arbeid å av boka. I tillegg til egen bidrag har hun preke, og trolig også interessant for en del av utfordret tre personer på å gi en respons. de mange som lytter til prekener. Jeg tror det Bernd Krupka er førsteamanuensis ved er mye å kjenne seg igjen i. Samtidig bringer KUN. Hans forskningsfelt er særlig hun fram nye oppdagelser, og på grunnlag ungdom, trosopplæring og konfirmasjon. av det, spenstige påstander om prekenen. Det er fra denne bakgrunnen han skriver. Kombinasjonen av empirisk materiale og ny Prekenen er knapt tematisert i trosopplæ- faglitteratur synes jeg bringer samtalen om ringsreformen, og desto viktigere er det at en prekenen videre. som forsker på feltet responderer. Herborg

KUN15 arbok 10.indd 7 25.10.2015 22.14 Finnset er domprost i Tromsø. Hun leder konsekvenser funnene i rapporten kan få en stor gruppe prester i deres arbeid. Hun er for framtidig undervisning av kommende utfordret på å skrive ut fra dette perspektivet. prester. Hun prøver å svare på hva undersøkelsen kan bety for arbeidsledelse og arbeidshver- KUN håper denne boka kan være til nytte dag for dagens prester. Undertegnede har og glede for kirkelig ansatte som arbeider ansvar for homiletikk-undervisningen ved med prekener, og for en del av dem som KUN. Jeg prøver å gi en respons på hvilke lytter til prekener.

KUN15 arbok 10.indd 8 25.10.2015 22.14 HELLIGE ORD I VANLIGE LIV En studie av kirkegjengeres vurderinger av prekener

KUN15 arbok 10.indd 9 25.10.2015 22.14 10

KUN15 arbok 10.indd 10 25.10.2015 22.14 INNLEDNING

4. oktober 2014 ble jeg tildelt Bispemøtets og tilhørere som er medlemmer og ønsker å Olavstipend for 2015 til prosjektet «Hellige tilhøre kirken, men som ikke deltar så ofte ord i vanlige liv.» Stipendet gav meg 6 i gudstjenester. måneders permisjon med lønn fra min prestetjeneste for å arbeide med dette. Utfordringen til oss som skal forkynne er: Hva skal til for at mennesker skal oppleve «Hellige ord i vanlige liv» handler om forkynnelsen som relevant? Hvordan blir prekener, nærmere bestemt om hvordan prekener livsnære og aktuelle på en slik måte kirkegjengere vurderer prekener, konkret og at de som er i kirken opplever å bli berørt generelt. Inspirasjonen til prosjektet har jeg og møtt på sin tro og sitt liv? Hvordan kan fått nettopp fra kirkegjengere, etter utallige gudstjenesten være et sted hvor mennesker samtaler etter gudstjenester. Jeg har erfart at ivaretar og utvikler sitt religiøse liv, uavhen- kirkegjengere både er engasjerte og flinke gig av hvor ofte de går i kirken? Jeg håper til å gi tilbakemeldinger. Noen ganger har «Hellige ord i vanlige liv» kan gi noen svar jeg blitt overrasket over hvilke elementer på disse spørsmålene. i prekener de har vurdert som egnet til å Jeg takker alle informantene for all tid og skape mening. Det har gjort meg nysgjerrig: alt engasjement dere har lagt ned for å bidra Hva er det som skaper mening og hvordan? til studien. Uten dere hadde denne studien I denne studien får kirkegjengerne selv ikke blitt gjennomført! komme til orde. Jeg takker også rektor Stig Lægdene og Jeg har mye av min kirkelige erfaring fra Sør- førsteamanuensis Bernd Krupka ved KUN og Nord-Hålogaland bispedømmer, hvor i Tromsø for faglig veiledning, og førsteama- folkekirken har stor oppslutning. Foreldre nuensis ved Universitetet i Nordland, min bærer barna til dåpen, og ungdom går til søster Ingrid Fylling, for metodeveiledning. kirkelig konfirmasjon. Vi erfarer også at Dere har vært uvurderlige! familiene i økende grad slutter opp om disse anledningene. Det betyr at det i mange Og sist, men ikke minst: Jeg takker kirker en vanlig søndag både er tilhørere Bispemøtet som gav meg Olavstipendet og som vil betegne seg som faste kirkegjengere, med det gjorde dette arbeidet mulig!

KUN15 arbok 10.indd 11 25.10.2015 22.14 METODE

Prosjektet «Hellige ord Utvelgelse av informanter de som deltok faktisk i vanlige liv» er en Åpne tekster fra gudstjenester var kirkegjengere og at kvalitativ studie, hvor Intervjuer det ble såpass bredde i empirisk materiale fra Faglitteratur gruppen av informanter kirkegjengere møter Analyse og presentasjon at svarene og konklusjo- aktuell faglitteratur nene ble sammensatte, på det homiletiske⁽�⁾ nyanserte og relevante, området. Målet med uten å overskride ram- studien har vært å få men av prosjektet. kunnskap om hvordan kirkegjengere tenker om prekener de hører, Utvalget av informanter ble avgrenset til hva de legger merke til, hva som oppleves kirkegjengere i Nord-Norge, nærmere virkningsfullt og hvordan de vurderer de bestemt Bodø-området, Harstad-området virkemidlene presten bruker i prekenen, som og Tromsø-området. Det er innenfor denne fortellinger, eksempler, aktualiseringer og religiøse og sosiale kulturen jeg selv arbeider bilder. Jeg har ikke ønsket å kalle studien og har arbeidet i mange år, og det er i møte en «resepsjonsstudie» («mottaks-studie»), med denne kulturen kirken i Hålogaland fordi det etter mitt syn ville vektlegge hva kommuniserer. Det faller utenfor denne tilhøreren oppfattet eller festet seg ved av det studien å gå nærmere inn på beskrivelse eller presten faktisk sa. I en slik studie ville det definisjoner av ulikheter mellom kulturer i vært naturlig og fått prestens manuskript, og Norge, men det er ikke uvanlig å forutsette så gjort en sammenligning av hva tilhørerne at både opplevelse, deltakelse og kommu- la merke til og hva som faktisk ble sagt. For nikasjon om religiøse spørsmål kan arte meg er det viktigere å få kunnskap om hva seg ulikt i ulike deler av Norge.⁽�⁾ En annen tilhørerne opplever som viktig og hva de faktor i vurderingen av disse tre geografiske synes fungerer. områdene, var at dette er områder jeg selv har arbeidet i. Det var derfor grunn til å tro at kjennskap til meg, eller muligheten til UTVELGELSE AV INFORMANTER enkelt å kunne innhente kunnskap om meg som prest, ville kunne gi nødvendig trygghet tvelgelsen av informanter er for å delta i et prosjekt som berører noe så vurdert nøye i denne studien. I et privat som ens egen religiøsitet. Studien U kvalitativt metodisk design er ikke forutsatte at informantene skulle dele sine statistisk representativitet et mål.⁽�⁾ Utvalget religiøse, personlige og sosiale erfaringer, og må gjøres strategisk og sikre informanter jeg mener at tillit til prosjektet og til meg som har kunnskap om feltet, og samtidig som ansvarlig, kunne være avgjørende for unngå at informanter ble «håndplukket.» å kunne delta. Spørsmålet om nærhet og For prosjektets formål var det viktig at avstand har vært viktig i utviklingen av 12

KUN15 arbok 10.indd 12 25.10.2015 22.14 metodisk design for studien. Med å rekrut- Tromsøysund og Grønnåsen menigheter. Jeg tere informanter i områder hvor jeg selv er ble også invitert til prestemøte i Tromsø, kjent, ville det være stor sannsynlighet for hvor jeg bad om hjelp til å rekruttere noen at jeg kjente eller kjente til en del av infor- flere informanter fra det området. Sammen mantene. Informantene ville også skrive med veileder satte jeg et øvre tak på antall sine tekster på gudstjenester hvor kolleger informanter til 30. Jeg startet rekrutteringen tjenestegjorde. Slik fremdriften ble, ville av informanter etter at studien var blitt god- de første informantene begynne sitt arbeid kjent av personvernombudet hos samfunns- mens jeg selv hadde et par gudstjenester i vitenskapelig datatjeneste, rundt siste uke i det aktuelle området. Det åpnet for at noen november. Ved utgangen av januar hadde jeg av informantene skrev tekst fra en av disse fått 30 informanter. En hadde trukket seg, gudstjenestene. Spørsmålet er: Vil fordelene og en annen var kommet til. Egentlig ble ved denne nærheten være større enn eventu- det 31 informanter, fordi et ektepar ønsket elle svakheter? Min vurdering er at det vil å delta og levere tekst sammen. de. Å levere personlige tekster om en religiøs praksis som deltakelse i gudstjenester, kan Informantene fordelte seg slik: 8 fra Tromsø- oppleves sårbart. Fordelene med kjennskap området, 19 fra Bodø-området og 4 fra til meg som prest og tillit til prosjektet, tror Harstad-området, 11 menn og 20 kvinner. jeg langt ville overgå svakhetene ved denne Mange informanter meldte seg selv til meg nærheten. Prosjektet skulle ikke innebære fordi de hadde hørt eller lest om prosjektet, evaluering av prester. Informantene kunne eller fordi andre hadde anbefalt dem å stille fritt velge hvilken kirke de ville gå i, men ikke opp. Noen kontaktet jeg etter tips fra andre skrive hvor de hadde vært eller hvilken prest som trodde at de ville ha noe å bidra med, de hadde hørt på. Dette ble understreket i eller for å styrke kjønns- og alderssammen- informasjonsskrivet til informantene. Det setningen i utvalget. Jeg ønsket en bredde ble også redegjort for hvordan taushetsplik- i alder, utdannelses- og yrkesbakgrunn og ten ble ivaretatt, i forhold til de innleverte kjønn, og en variasjon m h t hyppighet på tekstene og navneliste på informantene. gudstjenestedeltakelse og religiøs bakgrunn. I den grad tekstene kan tolkes i forhold til For å nå de som ønsket å delta, var det viktig disse momentene, synes det å ha slått til. å få ut informasjon om prosjektet. Jeg hadde De oppfølgende intervjuene styrker den en artikkel om prosjektet i menighetsbladet antakelsen. Noen av informantene har valgt for Rønvik og Kjerringøy, og ble intervjuet å trekke seg fra studien underveis, noe de om prosjektet i Avisa Nordland, både på selvfølgelig hadde rett til. nett og papir. Denne lokalavisen når de fleste i Bodø-området. Jeg ønsket en omtale Den største overraskelsen har vært den i kirkebladene i Harstad og Tromsø også, positive holdningen prosjektet har blitt møtt men ble for sen i forhold til deadline, og med. Både kolleger og kirkegjengere har gitt fikk ikke til oppslag i lokalavisene der. uttrykk for at dette er et meget interessant Jeg kompenserte dette med å få sendt ut prosjekt, og mange som har meldt seg som plakater til alle prestekontorene i alle 3 informanter har vært glad for å kunne bidra områdene, og bad om at disse ble satt i et arbeid de selv mener er viktig for kirken. opp i kirkene. I Tromsøområdet fikk jeg Noen har gitt uttrykk for at det har vært slippe til på Facebook-sidene til Domkirken, morsomt å få melde noe tilbake etter mange

KUN15 arbok 10.indd 13 25.10.2015 22.14 år som kirkegjengere, og noen har takket for interessante, og gir unike bilder av hvordan utfordringen til å reflektere rundt noe som kirkegjengere opplever og reflekterer rundt er viktig for deres eget religiøse liv. Mange prekener og sammenhengen i gudstjenesten. kolleger har også gitt uttrykk for glede over prosjektet, og at de ser fram til å samtale om resultatene. DEL 2: INTERVJUER

lle informantene ble spurt om de DEL 1: ÅPNE TEKSTER var villige til å delta i et oppfølgende FRA GUDSTJENESTER A intervju. Jeg laget en intervjuguide i samarbeid med veilederne, og hadde både nformantene ble bedt om å gå på 3 utdypende spørsmål i forhold til interes- gudstjenester, og levere en gudstje- sante ting som var framkommet i tekstene, I nestedagbok fra hver av gudstjenestene. og spørsmål som det i et faglig arbeid med Øverst på hver gudstjenestedagbok, stod prekener kan være interessant å få belyst. følgende: Jeg konsulterte blant annet intervjuguiden i «Listening til Listeners» ⁽⁵⁾ som presenterer 6 Skriv med egne ord litt om gudstjenesten, med case-studier om prekenen. Studiene er hentet utgangspunkt i disse spørsmålene: Var det noe fra et større arbeid hvor 260 informanter i i prekenen du særlig merket deg, og hvorfor? 28 ulike menigheter ble intervjuet om sine Var det noe du syntes var virkningsfullt, og forventninger til prekenen i gudstjenesten, hvorfor? Hvordan vurderer du virkemidlene sine erfaringer med prekenen, sitt forhold til som ble brukt i prekenen (fortelling, språk, presten og prekenens betydning i relasjon bilder etc)? til hele gudstjenesten og menighetslivet forøvrig. Intervjuene i denne studien ble Å be informanter skrive egne tekster er en analysert i forhold til de klassiske retoriske ganske vanlig fremgangsmåte i kvalitative kategoriene Ethos, Logos og Pathos, og studier, når man vil ha tak i informasjon dessuten i forhold til teologisk innhold uten å vite helt konkret hva man vil eller og profil. bør spørre om.⁽⁴⁾ Det var viktig at tekstene i minst mulig grad var styrt av meg, og at Intervjuguiden hadde spørsmål om hvor ofte de mest mulig gav informantene rom for informantene går i kirken, hvorfor de går i å skrive det de syntes var viktig. Alle tre kirken og hva som bestemmer hvilken kirke spørsmålene stod derfor øverst på arket, og de går i. De ble bedt om å beskrive faktorer det ble understreket at de kunne skrive så ved en typisk god preken og faktorer ved lite eller mye de ville om hvert av spørsmå- en typisk likegyldig preken. De ble spurt lene. Mange av informantene har levert 3 om hva de ønsker skal skje med dem selv i tekster, men noen har levert 1 eller 2. jeg har prekenen, hva som skjer hvis de er uenige til sammen fått inn 69 tekster. Tekstene er med presten og om det er viktig å følge svært forskjellige: Noen har skrevet en opp- med på om andre i kirken ser ut til å forstå summering av sine vurderinger mens andre prekenen. De ble også spurt om hva de har skrevet fortellinger om gudstjenestene. tenker hvis presten problematiserer tro og Noen har bare forholdt seg til prekenen, tvil eller setter ord på kontroversielle tema. mens andre har tatt med helheten i guds- De ble spurt om de setter pris på å få ny tjenesten i sin vurdering. Tekstene er svært kunnskap og hvilken rolle lesetekstene bør 14

KUN15 arbok 10.indd 14 25.10.2015 22.14 ha i prekenen. Det var også spørsmål om I 2014 forsvarte den danske teologen relasjonen til presten, om forventninger, om Marianne Gaarden sin doktorgrad i i hvilken grad presten oppleves forberedt har homiletikk, med avhandlingen: «Den emer- betydning for utbyttet og om presten som gente prædiken», som består av 5 artikler autoritet på kristendom. Det ble dessuten og kappe,⁽⁹⁾ på bakgrunn av en studie hvor stilt ett spørsmål om sammenhengen mel- både kirkegjengere og prester ble intervjuet lom prekenen og gudstjenesten for øvrig, om deres opplevelse av prekener.⁽�⁰⁾ Dette salmer og liturgi. doktorgradsarbeidet drøfter nettopp de problemstillinger jeg har vært opptatt av i Jeg valgte ut 8 informanter til oppfølgende min studie: Hva er det med prekenen som intervju, 4 kvinner og 4 menn, med ulik gir mening til menneskers liv? Hvis det alder og yrkesbakgrunn, og fra alle tre er en dialogisk prosess, hvordan fungerer geografiske områder. Det viste seg at de også den? Hva fremmer denne prosessen og var forskjellige m h t religiøs bakgrunn og hva hindrer den? Artiklene og drøftingen hvor ofte de går i kirken. Intervjuene ble i Gaardens doktoravhandling er et viktig tatt opp med en opptaker samtidig som jeg teoretisk materiale å drøfte mitt materiale skrev notater. Opptakeren sviktet i ett av i forhold til. intervjuene, men notatene var utfyllende, og jeg sendte teksten tilbake til informanten I tillegg til ovennevnte faglitteratur, har jeg for eventuelle tilføyelser og godkjenning, for hentet verdifulle bidrag i Halvor Nordhaugs å kunne bruke sitater fra dette intervjuet «Så mitt hus kan bli fullt»,⁽��⁾ i Martin i rapporten. Modéus: «Männsklig gudstjãnst»⁽��⁾ og i Geir Hellemos artikkel «Liturgisk teologi for Den norske kirke» i «Gudstjeneste på DEL 3: FAGLITTERATUR ny.»⁽��⁾ Jeg drøfter noe av mitt materiale i forhold til også disse. et finnes mye faglitteratur på feltet, og utvikles stadig ny. Jeg har sær- D lig vært interessert i faglitteratur ANALYSE OG PRESENTASJON som ser på prekenen som et dialogisk mer enn monologisk prosjekt. Bo Larsson skriver e innleverte tekstene og utskrif- i sin bok «Recept eller replik? - om predikans tene fra intervjuene, ble kodet og teologi och praktik» at prekenen på sitt beste D samlet i nye dokumenter etter er en replikk inn i menneskets egen samtale tema, før jeg begynte analysearbeidet. Det om liv, Gud og tro.⁽⁶⁾ Denne boken har både innsamlede materialet spenner bredt, og inspirert min tenkning omkring prekenen, jeg måtte gjøre en utvelgelse av hvilke tema og vært en fagbok å drøfte empirien i forhold jeg ville analysere nærmere i denne studien. til. Larssons perspektiv er fulgt opp og vide- Kanskje noen av informantene blir skuffet reutviklet i senere svensk prekenlitteratur, over at problemstillinger de synes er viktig som «Allvarligt talad»⁽⁷⁾ og «Predikan växer ikke blir drøftet i dette arbeidet. I så fall fram.»⁽⁸⁾ Disse har gitt nyttige bidrag til beklager jeg det. tenkningen om prekenen som en av flere stemmer i en pågående samtale om liv og tro.

KUN15 arbok 10.indd 15 25.10.2015 22.14 Etter grundig overveielse har jeg valgt ønsker og forventer å se. Men jeg tror det å gjengi utsagn og tekstklipp i normert er en større fordel at jeg selv er i feltet, og bokmål. Jeg er svært opptatt av å skjerme at kirkegjengere og prester ikke opplever informantenes identitet, og frykter at ved å studien som et kritisk blikk utenfra men et gjengi forskjellige dialekter og språkformer konstruktivt blikk innenfra, med mål om å i ikke alt for store miljøer, kan informanter bedre kvaliteten på prekenarbeidet. bli kjent igjen. Dette valget kan diskuteres, og det kan anføres at informantene bør få Et annet kritisk spørsmål er om det at studien komme til orde på egen dialekt/språkform. i det hele tatt ble satt i gang, har påvirket Men det er viktigere for meg å skjerme både prestenes arbeid med prekenene og informantene slik at utsagn som berører informantenes måte å lytte på. Det er mulig. personlig tro og erfaringer kan refereres uten Prestene i områdene har fått informasjon at de opplever tilliten misbrukt. om at studien pågår. Kanskje har noen lagt litt ekstra i arbeidet med prekenene i Et viktig spørsmål når det gjelder pålitelig- denne perioden? I så fall ser jeg det som en heten til studien, er om min egen posisjon gevinst for menighetene. Og siden studien i forhold til temaet som studeres, påvirker ikke er en evaluering av prester, kan jeg ikke resultatene på en måte som svekker studiens se at det stiller spørsmålstegn ved studiens pålitelighet.⁽�⁴⁾ Jeg er selv prest, og holder gyldighet. Jeg vet at deltakelse i studien prekener nesten hver søndag. Det betyr at har påvirket noen av informantenes måte jeg har meninger om prekener. Jeg tror at å lytte på, fordi de har fortalt eller skrevet gudstjenesten er en viktig religiøs hendelse, om det. Jeg håper det også oppleves som en og at den også for postmoderne mennesker gevinst. Denne studien har vært avhengig kan være et egnet sted for refleksjon rundt av nettopp dette: At noen har tatt jobben egen tro og eget liv. Kanskje er jeg selv så med å følge nøye med på prekener og gi sine engasjert av temaet at studien ikke kan vurderinger videre. bli helt objektiv. Ofte ser man det man

KUN15 arbok 10.indd 16 25.10.2015 22.14 Kirkegjengernes FORVENTNINGER

«Vi er kommet til denne Forventning om styrke til hverdagslivet faktisk skjer, vurderes gudstjenesten med vårt Forventning om å bli berørt i forhold til. Jeg tenker liv og våre erfaringer, vår Forventning om å få styrket troen også at hvis gudstjenes- tro og våre spørsmål.» Forventning om sosialt fellesskap ten fortsatt skal kunne Slik har jeg selv innledet Forventning om kulturell opplevelse være relevant for post- en gudstjeneste, og lig- Forventning om å bli forandret moderne menneskers nende formuleringer har Forventning om å møte Gud refleksjon rundt eget jeg hørt andre prester Negative forventninger liv og egen tro, er det bruke. Hvorfor bruker Gudstjenestens relevans viktig å få kunnskap vi slike formuleringer? om hva de selv tenker at Hva ønsker vi å signa- gudstjenesten kan gjøre lisere med dem? for dem.

Jeg tror vi vil si at vi er klar over at de som er Informantene har ulik religiøs bakgrunn og i kirken akkurat denne dagen, er ulike men- ulik hyppighet på gudstjenestebesøk. For nesker. De har ulik historie og bakgrunn, noen er kirkegang en god vane, og de kaller ulike familieforhold og hverdagsliv og ulike seg faste kirkegjengere. Andre går i kirken tanker og refleksjoner om Gud og om sin fordi de har lyst eller føler at de bør fordi de egen tro. Vi vet om ulikheten, og vi ønsker at er kristne, men går sjeldnere. Men uavhengig gudstjenesten skal romme denne ulikheten. av regulariteten, gir informantene uttrykk Samtidig vet vi lite om hva akkurat de som for at de forventer og ønsker noe fra guds- er tilstede forventer eller håper å få ut av tjenesten. Noen uttrykker forventninger til gudstjenesten. Hva ønsker de å oppleve og hele gudstjenesten, mens andre uttrykker hva ønsker de skal skje med dem? forventninger spesifikt til prekenen.

Informantene ble ikke spesifikt bedt om Forventningene spenner over et vidt spekter, å reflektere rundt sine forventninger i og hver informant gir uttrykk for flere gudstjenestedagbøkene. Noen av dem har forventninger. Jeg har valgt å gruppere likevel berørt temaet, og i intervjuene stilte de forventningene de gir uttrykk for, i 8 jeg spørsmål om forventninger. Jeg synes det kategorier. Kategoriene er valgt ut fra den er viktig å få kunnskap om forventninger måten informantene selv beskriver sine i en studie av opplevelser og erfaringer. forventninger, og for å beskrive bredden i Forventningene sier noe om hva man ønsker forventningene. skal skje, og hva erfaringene av hva som

KUN15 arbok 10.indd 17 25.10.2015 22.14 FORVENTNING OM STYRKE for å få en ordentlig vinkling på livet….For jeg TIL HVERDAGSLIVET tenker at du må ha mange sånne påfyllinger, omtrent som du lader batteriet på Ipaden eller oen av informantene uttrykker hva det er. At du må ha det.» (Informant eksplisitt at de har forventninger nr. 2, intervju) N til at gudstjenesten søndag skal gi dem noe som kan oppleves som styrke til Denne informanten beskriver sin forvent- hverdagene. De ser på livet sitt som ganske ning til søndagens gudstjeneste som å få hverdagslig og alminnelig gjennom uken, noe å tenke på videre utover uken og bli men kommer til kirken på søndag med stimulert intellektuelt i forhold til eget liv, forventning om at de skal løftes opp eller egen tro og egne problemstillinger. Men det styrkes til det vanlige livet sitt. handler også om å bruke søndagens gudstjeneste til å lade batteriene for hverdagene En av informantene forklarer det slik: «Altså, og uken som kommer. jeg har nok tenkt: Jeg lever helt alminnelig hverdagslig. Og jeg tenker på hverdagen mine Disse informantenes forventninger handler og gudstjenesten, som at jeg, ja, hvis du ser om søndagens gudstjeneste som et viktig for deg at jeg vandrer langs en linje hele uka. rituale, et rituale som i en veksling med Så kommer jeg litt sånn bort fra det kirkelige hverdagens utfordringer, skaper en helhet i og kristelige og Gud og Jesus. Jeg er ikke sånn livet. Disse informantene kaller seg selv faste som har andakter hver dag selv om jeg har en kirkegjengere, og pleier å gå i kirken når de andaktsbok på nattbordet. Og så kommer jeg er hjemme. Men selv om de som regel går liksom tilbake til linja det med gudstjenesten. i kirken, er de ikke likegyldig til hvordan Jeg vandrer sånn her bortover uka. Og så gudstjenesten gjennomføres. De har også kommer jeg litt sånn nedover bakke og så forventninger om at den skal gi dem noe. løftes jeg opp i den gudstjenesten.» (Informant nr.1, intervju) FORVENTNING OM Å BLI BERØRT Denne informanten beskriver vekslingen mellom søndag og hverdag, hvordan den lere av informantene gir uttrykk for religiøse forankringen ivaretas gjennom at de ønsker at gudstjenesten skal gudstjenesten, og gir styrke til uken og hver- F berøre dem som mennesker, på et dagene. Forventningen er at gudstjenesten følelsesmessig plan. De ønsker å kjenne at søndag skal løfte opp, og få betydning for det som skjer i gudstjenesten angår dem, hverdagslivet. Gudsrelasjonen ivaretas ikke eller at det rommer livet deres. så konkret i hverdagslivet, men er likevel viktig for å holde livet oppe. En informant sier: «Jeg vil bli berørt. Jeg vil kjenne at det angår meg.» (Informant En annen informant beskriver den samme nr. 3, intervju) vekslingen på en litt annen måte: «Jeg føler på en måte jeg får en klarhet i livet når jeg går Informanten gir uttrykk for forventninger der (i kirken). Jeg føler på en måte at det som om å bli møtt som person, ikke bare som del skjer der, angår meg…. Så får jeg noe igjen av et større fellesskap, eller en gruppe, men for det, jeg får noe å tenke på gjennom uken. som enkeltmenneske. Sånn at jeg går av rent sånn egoistiske grunner 18

KUN15 arbok 10.indd 18 25.10.2015 22.14 En annen informant beskriver nærmere opplevelse kirkegjengeren kan ha, som i hvilke situasjoner og i forhold til hvilke ikke presten vet om. Den siste informanten følelser det er viktig å bli møtt på, og er reflekterer også litt videre på nettopp det, spesifikt opptatt av prekenen: «Noen ganger på hvilke områder man kan trenge å bli så er det viktig for meg at prekenen gir meg berørt og hvordan presten kan tilrettelegge ei trøst, for at jeg har det tungt og da er det for at berøringen kan skje uten å vite hvor viktig for meg å komme innenfor Gud og finne kirkegjengeren befinner seg. trøst. Og noen ganger skjer det» (Informant nr.4, intervju) FORVENTNING OM Denne informanten har forventninger om Å FÅ STYRKET TROEN at prekenen skal gi en opplevelse av trøst, når livet er tungt og vanskelig. Det denne oen av informantene gir spesifikt informanten sier, ligner på et som ble uttrykk for at de har en forvent- nevnt tidligere, i forholdet mellom søndag N ning om at troen deres skal bli og hverdag, hvor det var fint å oppleve å styrket når de går til gudstjeneste. En av bli løftet. informantene uttrykker seg slik: «Hele menigheten består av enkeltpersoner som... skal En tredje informant berører også forventnin- ha noe igjen for å høre på dette, bli styrket i sitt gen om trøst. Informanten skriver om sin eget trosliv, ja, også i det vanlige livet som det egen livssituasjon og på hvilke områder man skal nå munne ut i, alt det her» (Informant kan oppleve sårbarhet, og skriver: «Denne nr.2, intervju) sårbarheten trenger trøst og blir av og til møtt av ett eller annet i prekener - noe som jo aldri Denne informanten har forventning om at presten får vite» (Informant nr. 1, tekst) ikke bare en selv men alle som er i kirken, skal får styrket sitt trosliv, og at det er det Informanten forklarer videre «En god preken som er gudstjenestens hovedbegrunnelse. ønsker jeg skal berøre meg på en eller annen Informanten peker også på sammenhengen måte, mer enn intellektuelt. At det skal være mellom troslivet og det vanlige livet, og på et møte med teksten eller en hendelse, eller noe hvordan det å få styrket troslivet i guds- som jeg tar med meg ... Det må være kunsten tjenesten får konsekvenser for det vanlige, for den som skal være prest, det å kunne berøre hverdagslige livet. folk, for dere vet jo ikke hva dere berører ... Kanskje er det det sårbare som berøres, der vi To andre informanter setter ord på opplevel- kjenner oss små og har spørsmål, eller dette sen av å leve i spenningsfeltet mellom tro og var et løft, dette hadde jeg ikke tenkt på ...» tvil, og hvordan de har forventninger til at (Informant nr.1, intervju) gudstjenesten og prekenen skal styrke troen slik at tvilen ikke tar for stor plass: «...vel, Disse informantenes erfaring er at de har jeg ønsker vel at jeg på en måte at skal fornye opplevd å få trøst gjennom det som er sagt troen. Jeg synes jeg har så mye tvil at jeg tenker og opplevd i gudstjenesten, og at når de det å få tro på, ja, det her er noe, det er noe kjenner på vanskelige følelser, så har de et sannhet i, håper jeg hver gang» (Informant ønske og en forventning om nettopp å bli nr.5, intervju) trøstet. Det er en personlig følelsesmessig

KUN15 arbok 10.indd 19 25.10.2015 22.14 «Det er viktig at det er bibelordet som blir forteller også om hvordan det sosiale i kirken utlagt. Dette for at kristenlivet skal få næring. særlig betydde mye i en fase i livet som var Det er så pass merkelig det vi tror, at det er vanskelig: «...da betydde det fryktelig mye viktig med bekreftelse også fra prekestolen.» å komme i kirka. Da hendte det at jeg gikk (Informant nr.6, tekst) før det var helt ferdig, for jeg giddet ikke å snakke med folk. Men det betydde likevel, det Begge disse informantene deler sin opple- fikk meg ut, det fikk meg ut blant folk. Og velse av at kristentroen ikke er en konstant jeg har noen minner derifra som er så gode» størrelse, men at den også inneholder tvil. De (Informant nr.3, intervju) gir et bilde av tro og tvil som lever sammen, kanskje som to motsetninger som trekker En annen er opptatt av hvilke muligheter det hver sin vei. De ønsker at gudstjenesten skal er til å møtes til kirkekaffe og ta en prat før styrke troen eller gi troen nye bilder og ord man går hjem: «...også den samtalen etterpå, å møte tvilen med. selv om det ikke alltid har med prekenen å gjøre, så er det veldig godt å ha det der …. Flere informanter er opptatt av tvil og Ellers kunne du jo like godt satt hjemme og betydningen av at tvilen også er et legitimt hørt på radioen. De har jo gode prekener der. tema. Det kommer vi tilbake til når det Men da blir man jo enda mer isolert med gjelder presten og forventning om ærlighet sin egen tro og problemer.» (Informant nr.2, i prekenen. intervju)

Denne informanten har deltatt på guds- FORVENTNING OM tjenester hvor det er arenaer for kaffe og SOSIALT FELLESSKAP prat etter gudstjenesten, og denne delen av gudstjenestens totalopplevelse er så lere informanter er opptatt av det viktig at det blir en del av forventningene. sosiale fellesskapet i kirken, og hvor- Informanten utdyper hvordan dette påvirker F dan det kan bety noe positivt. En forventningene: «Siden jeg har jobbet i NN beskriver det slik: «Og så er det veldig sosialt... (navn på arbeidssted) ... så kjenner jeg veldig og det tror jeg er Guds vilje, det også, at det er mye folk. Og jeg liker å prate med folk, ofte så en gave at vi har det sosiale fellesskapet... Og prater jeg jo, det er jo ikke alltid vi diskuterer det sosiale kan jo være på mange, du kan jo bli prekenen, Det blir ... den tilhørigheten, for du kjent med nye, og det bør vi jo, det prøver vi vet at de er der, da kan jeg gå der kanskje og jo da, men det er godt å treffe gamle venner.» treffe dem.» (Informant nr.2, intervju) (Informant nr.3, intervju) En annen informant begrunner valget av Denne informanten har venner i den faste å gå til sin lokalkirke med nettopp det å menigheten, og gir uttrykk for at det er godt møte venner: «...for meg er det viktig å komme å komme sammen på søndagen og dele det jevnlig. Jeg har venner som går der, som jeg sosiale. Det sosiale fellesskapet betyr så mye treffer i kirka, og hvis jeg ikke har vært der, så at samtidig som de faste kirkegjengerne sier de når vi møtes at 'Jeg så deg ikke i kirka prøver å inkludere nye, bli kjent med dem søndag'. Vi er ikke så mange faste, så jeg tenker og la dem få sin plass, prioriterer de også det er viktig at vi er der, vi som hører til der. å snakke med sine venner. Informanten At det er et miljø.» (Informant nr.7, intervju)

KUN15 arbok 10.indd 20 25.10.2015 22.14 Denne informanten har ikke bare forvent- FORENTNING OM ninger til det hva det sosiale fellesskapet skal KULTURELL OPPLEVELSE gi til informanten selv. Informanten velger aktivt å slutte opp om gudstjenesten jevnlig ange av informantene snakker for å bidra inn i det sosiale, også for de andre om gudstjenesten som en hel- og for å være med å skape et miljø. M hetsopplevelse, hvor alt henger sammen og gjensidig styrker hverandre. En informant beskriver hvordan det opple- Noen ordlegger seg slik om forventninger ves når forventningene til gudstjenesten og til denne bredden at jeg velger å kalle det det sosiale ikke blir oppfylt: «Vi har forlatt en kulturell opplevelse. gudstjenester og kirkekaffe og dratt hjem og vært utrolig lei oss for at ingen så oss. Så en En informant sier om prekenen: «Jeg forven- kombinasjon av at gudstjenesten ikke var et ter at de skal være god, jeg forventer at de skal godt sted å være, fordi at vi ble tungsindig, belære meg litt, at de skal gi meg en opplevelse vi ble rett og slett tungsindig, ikke nødven- i dette …. Og det må jo være litt artig å gå i digvis av liturgien. Men når du samler alt kirka. Jeg må jo glede meg litt til å gå. Så ja, av liturgi og tråkige salmer og en preken som jeg har forventninger til at de skal fortolke ting, overhodet ikke nådde frem og en kirkekaffe at de skal gi meg en opplevelse og ikke bare meg, der de som kjente hverandre på forhånd alltid men de skal gi menigheten en opplevelse rundt satt sammen, og det ikke var noe rom for oss, dette.» (Informant nr.8, intervju) så gikk vi hjem og var deprimert, og tenkte at vi må finne oss et annet kirkesamfunn.» Denne informanten er opptatt av at man (Informant nr.4, intervju) skal kunne glede seg til gudstjenesten, at den skal gi så positive opplevelser at man Når forventninger man legitimt synes man kan glede seg til å gå dit. kan ha til gudstjenesten og det sosiale fellesskapet, ikke blir oppfylt, kan det gjøre En annen informant snakker om hvilken mennesker lei seg, og i verste fall føre til at de betydning kirkerommet, presten, salmer ikke ønsker å gå i kirken lenger. For denne og musikk har som en helhet. Informanten informanten ble det en opphopning av nega- sammenligner en tidligere opplevelse av et tive opplevelser som fikk en slik konsekvens. kirkerom med den kirken informanten i Informanten viser hvor negativt man kan dag går i: «Det var et stusslig kirkerom. Og oppleve dårlig gjennomførte gudstjenester hvis da presten var dårlig i tillegg, da var det og ekskluderende menigheter. Hvis man ingenting, - et gammelt orgel og dessuten var ikke opplever seg møtt i det som skjer, og det en dårlig organist. Skjønner du, det må ikke inkludert sosialt, kan det ødelegge for være noe som løfter. Her er det ikke så viktig framtidig kirkegang. med presten for det er noe annet som løfter også. Flott musikk ... Det er utrolig viktig med For disse informantene er det å møte andre, salmelista. Utrolig viktig. At det passer med snakke med andre, oppleve sosialt fellesskap, salmer og melodier ... Salmene er veldig viktig. en viktig del av gudstjenesteopplevelsen. I Både innhold og stil i salmene. At det er litt mange menigheter tar man også disse forskjellig stil.» (Informant nr.1, intervju) behovene på alvor, og prioriterer slike små sosiale anledninger som en kaffekopp etter gudstjenesten. 21

KUN15 arbok 10.indd 21 25.10.2015 22.14 Den samme informanten understreker hvor En annen informant er tydelig på hva det viktig det er å bli møtt på disse ulike for- er med noen av salmene som gjør dem ventningene, også kulturelt, at hvis de ikke uinteressante: «...og en del salmer har jo et møtes, så antyder informanten at det ikke språk som er uforståelig! Altså, hva er det de er sikkert det hadde blitt så mye kirkegang: vil si?» (Informant nr.5, intervju) «Og jeg har nok tenkt at hadde ikke det der med gudstjeneste og forholdet til kirka gitt meg Informantene beskriver hvordan salmer så mye både sosialt og kulturelt og emosjonelt påvirker helhetsopplevelsen. Gode salmer, og også kirkelig, så vet jeg ikke om jeg...» flott musikk, flott kirkerom kan gi en god, (Informant nr.1, intervju) kulturell opplevelse, som også kan oppleves som en god religiøs opplevelse. Mange En annen informant er opptatt av hvordan ukjente salmer eller salmer som har vanske- salmer kan gi svært ulike følelsesmessige lig tekstinnhold eller tung melodi, trekker opplevelser: «Jeg kan jo være på gudstjeneste gudstjenesteopplevelsen ned, og hindrer at der alle salmene er fremmed. Eller om det er man opplever dette løftet. Kanskje kan en litt sånn tunge salmer, eller sånne lette. Hvis åpnere kommunikasjon lokalt om salmene du får noen som er litt lett, så du kan være med, som brukes gi menigheten mulighet til å at det også er litt sånn, hva skal jeg si, litt sånn prege salmevalget? lovsangs-salmer, sånn at du kjenner på den gleden som ligger i mange salmer.» (Informant nr.5, intervju) FORVENTNING OM Å BLI FORANDRET Salmene er en viktig del av gudstjenestens tematiske innhold, men har også stor betyd- oen informanter gir spesifikt ning som kirkens kulturelle arv. Flere av uttrykk for at de har forventninger informantene er opptatt av hvordan de nye N om at gudstjenesten og prekenen salmene, med nye musikalske og språklige skal utfordre dem på en slik måte at det fører uttrykk, fungerer. til forandring i livet. Forandringen kan gå på tenkemåte, holdninger eller handling. En av informantene gir uttrykk for at salmene ikke er det viktigste, men har et En informant forklarer det slik: «Men jeg vil litt mer positivt forhold til de nye salmene: jo og at det skal føre til handling... jeg vil jo «Jeg er litt lei av alle de her salmene. Jeg synger det, at det skal berøre meg såpass at det endrer jo med. Det ble litt bedre da vi fikk den nye meg. Og det går an å få nye tanker, det går salmeboka, den gav litt nye muligheter, hvis de an å forandre mening om ting, og at det skjer bare ble tatt i bruk. Det er ikke så viktig for også ut fra en preken og Guds ord, det går an.» meg med alle de salmene eller orgelmusikken.» (Informant nr.3, intervju) (Informant nr.7, intervju) Informanten har erfart at det går an å bli Denne informanten har ikke et veldig forandret, at det går an å få nye tanker og positivt forhold til salmene, men synes det nye meninger gjennom gudstjenesten. Disse er litt bedre med den nye salmeboka. Det erfaringene skaper også forventninger om at kan handle om hvilket språk salmer har og det skal kunne skje igjen. hvilke menneskelige erfaringer de reflekterer.

KUN15 arbok 10.indd 22 25.10.2015 22.14 En annen informant er opptatt av at man FORVENTNING OM selv kan bli litt sløv og noen ganger trenger å Å MØTE GUD bli utfordret: «Mens andre ganger så handler det om at jeg tenker at, jeg trenger jeg å bli oen informanter gir uttrykk for utfordret. Jeg er kristen og jeg går og halvsover, at de har forventninger om å nå trenger jeg å bli utfordret. Det skjer så mye N møte Gud i gudstjenesten. To her i verden, Nepal, for eksempel, eller IS og informanter uttrykker seg slik: «Jeg tror jeg alle de her tingene, at det hadde vært fint om får noe fra Gud, som er viktig for meg i livet.» det kanskje var ei dagsaktuell preken som vekte (Informant nr.3 intervju) meg opp, sendte meg ut, utrustet for å ta i et «Og så er jeg hver søndag spent på om Gud tak og ikke bare gå og subbe og være sløv.» har noe på lager for meg. -Du tenker at du (Informant nr.4, intervju) får noe fra Gud i gudstjenesten? -Jeg tror at Han bruker kirka som arena for å gi meg noe.» En annen informant har nesten samme (Informant nr.4, intervju) perspektivet: «Jeg setter pris på å få ny kunnskap - oppleve at jeg lærer noe. Det appellerer Informantene gir uttrykk for et personlig til nysgjerrigheten i meg, men enda viktigere er forhold til Gud, hvor det er naturlig å det nok å bli utfordret. Både det å bli utfordret forvente at Gud gir seg til kjenne for dem i til etterfølgelse og handling. Men også det å bli gudstjenesten, gjennom liturgien, salmene utfordret på mine tilvente tankemønstre …» eller prekenen. De ønsker å høre hva Gud (Informant nr.7, intervju) vil gi dem, og det er en begrunnelse for å gå til gudstjeneste. Disse kirkegjengerne gir uttrykk for forventning om at prekenen skal kunne forandre En annen snakker om samme forventning, deres holdninger og handlinger. De har men snakker om det hellige i stedet for erfart at gudstjenesten er noe dynamisk, som direkte om Gud: «...det er viktig at liturgien angår dem som mennesker og som angår holdes og her kommer de liturgiske ordene inn deres eget liv. Disse erfaringene preger for- som holder på det hellige, det skal være noe mer ventningene. Og forventningene er ganske enn det hverdagslige. Vi er en del av noe som offensive. Kirkegjengerne ønsker ikke bare er større og mektigere enn oss selv.» (Informant at gudstjenesten skal gi dem en fin stund, nr.9, tekst) en god opplevelse eller en annerledes time. De ønsker at prekenen skal møte dem på Denne informanten gir uttrykk for at delen slik måte at de ser på sitt liv og sine valg takelsen i gudstjenesten og kirken handler med nye øyne og blir inspirert til å tenke om å være del av noe større enn oss selv, eller handle annerledes. noe hellig som ikke står i motsetning til det alminnelige, men som er noe mer.

Forventningene om at gudstjenesten kan være et sted for møte mellom Gud og mennesker, ligger kanskje ikke bare hos kirkegjengerne men også hos mange av oss prester? Gjennom Ordet og sakramentene

KUN15 arbok 10.indd 23 25.10.2015 22.14 tror vi at Gud gir seg til kjenne og møter oss En annen informant peker på at det kan være mennesker, og denne forventningen rommes andre ting i gudstjenesten som kan oppveie i ordene vi leser. At denne forventningen hvis opplevelsen av prekenen ikke er god: også uttrykkes eksplisitt av dem som kom- «-Kan en dårlig preken ødelegge hele mer til kirken, tydeliggjør at Gudsnærværet gudstjenesten? er en viktig del av gudstjenesten. -Jo det kan det, hvis det er sånn irritasjons... hvis det er sånn som jeg nevnte sånn pessimistisk og negativt og trist og det er litt sånn, så kan NEGATIVE FORVENTNINGER det det. Det kommer litt an på hva som skjer ellers, hvilken tekst det er, hvilken sang det oen av informantene snakker om er, hvor mange som er med på gudstjenesten, at de har hatt negative erfaringer valg av sanger, og hvem som er rundt... Det N med enkelte prester, og hvordan er klart at hvis jeg har negative forventninger, det har påvirket forventningene deres. En så skal det litt til for å snu det. Hvis jeg har informant sier: «Men så er det veldig artig opplevd at den presten da har, har hatt et par når du blir overrasket, at du har kanskje ikke negative erfaringer med han ... så skal jeg på de store forventningene, og så holder presten en ny gudstjeneste, så har jeg det i bakhodet, en sånn engasjerende preken, og det skjer, at så er det vanskelig å... Men der har jeg blitt du kanskje ikke har de store forventningene, overrasket og, det må jo sies.» (informant men så blir det veldig bra likevel.» (Informant nr.5, intervju) nr.3, intervju) Denne informanten har også latt seg over- Denne informanten har valgt å gå til kirken, raske, og hatt gode opplevelser på tross av selv med lave forventninger. Kjennskap til lave forventninger. Helheten i gudstjenesten presten fra før har gjort at forventningene kan veie opp for en ikke så god prekenopp- ikke har vært store. Men i stedet for å lete levelse, noe flere informanter er inne på. etter bekreftelser på at denne presten ikke Samtidig gir informanten også uttrykk for holder gode prekener, har kirkegjengeren at det kan være vanskelig å snu negative latt seg overraske og engasjere. forventninger til noe positivt.

En annen forteller om tilsvarende opplevel- En annen informant snakker om hvordan ser: «Jeg har opplevd at jeg har gått i kirken han selv ble preget av sine lave forventnin- rett og slett for at jeg vil gå i kirken i dag. ger til en bestemt prest: «Det var litt mer Men egentlig så har jeg ikke lyst å gå, for jeg problematisk før, da jeg møtte presten med regner ikke med at det kommer en preken. Og lave forventninger. Det var litt problematisk så kommer virkelig en knallpreken fra den for meg selv, jeg syntes det var leit, og var redd personen. Da tenker jeg med meg selv: Hvorfor for at jeg kunne gå glipp av ting.» (Informant i all verden skal jeg sitte og ha den typen nr.7, intervju) forventninger?» (Informant nr.2, intervju) Denne informanten er fast kirkegjenger, og Denne informanten har også reflektert rundt sier at lave forventninger rett og slett kunne dette med hvordan erfaringer gjør noe med gjøre at utbyttet av gudstjenesten og preke- forventningene, og gått litt i rette med seg nen ble dårligere. De lave forventningene selv for å ha negative forventninger.

KUN15 arbok 10.indd 24 25.10.2015 22.14 hadde imidlertid ikke fått informanten til Det er en stor styrke for folkekirken at å slutte å gå til gudstjeneste eller gå i en mennesker kjenner tilhørighet og velger å annen kirke. være trofaste kirkegjengere. Det betyr at det finnes et fellesskap i kirken som bærer Som de foregående avsnittene viser, har kir- gudstjenestens liturgi og felleshandlinger kegjengere mange positive forventninger til og hvor nye kan finne sin plass. Men det er hva gudstjenesten og prekenen skal gi dem. naivt for kirken å basere gudstjenestearbei- Forventningene er grunnet dels i erfaringer det på at mennesker vil komme uavhengig av at disse positive tingene har skjedd, og av positive eller negative erfaringer. Det dels i håp og ønsker om at det skal skje. Men empiriske materialet viser at det er viktig de har også erfaringer av at forventningene for mennesker å bli møtt på sine personlige ikke har blitt innfridd og at de har blitt behov i gudstjenesten. En gudstjeneste som skuffet. De har opplevd gudstjenester hvor ikke har rom for det, eller legger til rette for de ikke har blitt møtt på sine behov. Dette det, vil ha vanskeligheter med å beholde har gjort noe med deres forventninger til sin betydning eller bli viktig for nye kirke- den aktuelle kirken eller presten, og de løser gjengere. Mange er på gudstjeneste sjelden, dette på ulike måter. Noen vurderer ikke å i forbindelse med dåp eller konfirmasjon la være å gå i kirken selv om forventningene eller andre anledninger. Hvis de - som fra er lave, mens andre noen ganger velger å bli før ikke opplever å høre til i miljøet - ikke hjemme eller gå i en annen kirke fordi de kjenner at det som skjer angår deres liv og tror de får mer ut av det. eksistens, at gudstjenesten ikke berører dem eller oppleves livsfjern, er det liten grunn til En informant sier: «I og med at jeg er i NN å tro at de vil ønske å komme oftere. kirke, er det jo liksom der jeg føler at det er min kirke. Men samtidig så går jeg noen ganger i andre kirker, så er det... det er rett og slett for GUDSTJENESTENS RELEVANS å høre noen litt spirituelle gudstjenester som kan gi meg litt, ikke nødvendigvis sjokkere, et empiriske materialet viser men som kan røske meg litt opp av den her at kirkegjengerne forventer og vanen og det her.» (Informant nr.2, intervju) D ønsker seg gudstjenester som evner å berøre og møte livet deres og romme Mens en annen sier: «Det er ikke først og deres erfaringer. Nettopp dette perspektivet fremst på grunn av spesielle forventninger trekker Geir Hellemo fram som viktig i at jeg går dit, men fordi jeg hører til der.» forbindelse med gudstjenestereformen. Han (Informant nr.7, intervju) spør i artikkelen «Liturgisk teologi for Den norske kirke» om gudstjenesten i det hele Kirkegjengerne balanserer mellom de posi- tatt har relevans for mennesker i dag.⁽�⁵⁾ Når tive forventningene de har og de erfaringene det i forbindelse med gudstjenestereformen de har av å bli skuffet. De har ønsker om var så mye snakk om at gudstjenesten skulle å bli berørt i gudstjenesten, men er også være livsnær, så var det fordi vi vil at den opptatt av at de hører til, og at det er viktig skal være viktig for oss. Vi vil at den skal å gå i kirken enten ofte eller av og til. ha mening for livet. Hellemo tolker det slik at ønsket om å fornye gudstjenesten for å

KUN15 arbok 10.indd 25 25.10.2015 22.14 styrke den som livsnær og relevant kommer empirien videre skal vise, er det nettopp de av erfaringen av at gudstjenesten ikke ble gangene de opplever at deres eget og andres opplevd som verken livsnær eller relevant. liv, hverdagsliv, relasjoner og sårbarhet, tro Noe handler om språk i liturgiske ledd, i og tvil, blir rommet i prekenen, at de kjenner bønner og tilsigelser, og noe handler om seg berørt. Også informanter som legger stor hvilke livs- og trostema som berøres i guds- vekt på det sosiale fellesskapet i kirken, møter tjenesten. Han viser til at mennesker som gudstjenesten og prekenen som enkeltindi- går til gudstjeneste, har ulike forventninger: vider med forventninger om å bli berørt. Noen vil si at gudstjenesten er viktig, noen Hellemo er opptatt av dette perspektivet, går kanskje for å treffe mennesker de liker og skriver: «Selv om gudstjenesten retter seg eller kanskje fordi det er blitt en vane. Men mot fellesskap, er det viktig å holde fast ved det betyr ikke at gudstjenesten oppleves at fellesskapet består av enkeltindivider som relevant. Hellemo mener at mange som må berøres enkeltvis for at fellesskapet skal fortsatt er aktive kirkegjengere, er beklemt kunne bestå.» ⁽�⁸⁾ over hvor lite kirken har å bidra med for å kunne mestre de utfordringene som de Informantene bekrefter denne sammenhen- står midt oppi, hver eneste dag. «I stedet gen. De forteller om gudstjenesteopplevelser for å framheve hvordan religionen kan gjøre som er høyst personlige opplevelser, og de dette livet rikere, sannere og mer troverdig, forteller om forventninger til at de nettopp formidler vår kristendomstype først og skal berøres personlig gjennom gudstjenes- fremst frelse bort fra syndens og forgjenge- tens liturgi, salmer og preken. De forventer lighetens verden.»⁽�⁶⁾ Hellemo mener at den å bli møtt på sine egne behov som enkelt- største trusselen i dagens religionsutøvelse er mennesker, og bli møtt av Gud. Samtidig er knyttet til erfaringen av at hverdagen ikke gudstjenestens sosiale aspekt viktig. De har vedkommer religionen. Hvis religionen og glede av det sosiale fellesskapet og praten den religiøse arenaen som gudstjenesten er etter gudstjenesten, og opplever det sårt å skal kunne berøre livet vårt, må de daglig- bli utestengt eller oversett. dagse erfaringene våre som vår kamp med oss selv, våre relasjoner, vår bekymring og Martin Modeus er nettopp opptatt vårt strev gjennomsyres i gudstjenestens av disse tre dimensjonene. Han kaller religiøse perspektiv.⁽�⁷⁾ gudstjenesten en «relationsgestaltning.»⁽�⁹⁾ Han tar utgangspunkt i det dobbelte Empirien i min studie bekrefter at men- kjærlighetsbudet som Jesus selv løfter fram, nesker som kommer til kirken, har disse og mener at dette omfatter menneskets tre ulike forventningene, og at de ønsker at grunnrelasjoner: Til Gud, til medmennesket gudstjenesten skal være relevant for deres og til meg selv. For Modéus er det opplagt hverdagsliv. De deltar i et fellesskap, og har at hvis hele livet skal være en gjenspeiling av forventninger til at det å være sammen med dette mangefasetterte kjærlighetsforholdet, andre, både i og etter gudstjenesten, skal gi så kan ikke gudstjenesten være unntaket. utbytte. Men det er som enkeltmennesker, Han mener at hvis gudstjenesten tvinger med sitt hverdagsliv, sin tro, sin tvil, sitt mennesket inn i en stereotyp gudsrelasjon, ønske om å møte Gud og bli forandret, de kommer menneskets indre til å gjøre opprør. kommer til kirken. De ønsker å bli berørt Hvis det sosiale fellesskapet overses, krym- på noe av det som er viktig for dem. Og som pes troen til et individuelt prosjekt. Og hvis

KUN15 arbok 10.indd 26 25.10.2015 22.14 ikke gudstjenesten rommer hele mennesket, av at tilliten og forventningen til presten i kan man ikke modnes, verken som kristen prekenen ikke bare har å gjøre med hvordan eller som menneske. presten framstår der og da, men i like stor grad hvordan presten ellers framstår som Materialet mitt bekrefter Hellemo og leder i menigheten. Den sammenhengen fin- Modéus sine refleksjoner om at gudstjenes- ner jeg ikke i denne studien. Kirkegjengerne ten må angå menneskene, både som troende, refererer sine prekenforventninger som som mennesker og i fellesskapet. Som vi positive eller negative, i forhold til tidligere skal se videre i materialet, oppleves prekener erfaringer av dem som predikanter. Hvis de som er teoretiske og «bibeltimeaktige» som har erfart at denne presten holder prekener livsfjerne og uinteressante. Kirkegjengerne som engasjerer dem, så lytter de mer nøye. opplever ikke at disse angår dem som Hvis erfaringene er mer negative, er forvent- enkeltmennesker og deltakere i samfunnet. ningene lavere. Resten av gudstjenesten kan Martin Modéus mener utfordringen er at vi likevel være en god opplevelse, og de kan må lære oss å være mennesker i gudstjenes- bli positivt overrasket. At ikke jeg finner ten og gjøre gudstjenesten menneskelig.⁽�⁰⁾ denne sammenhengen som van der Geest Selv om Modéus videre er mer opptatt av er opptatt av, betyr ikke at den ikke finnes liturgiens fornyelse enn prekenen, handler eller ikke spiller inn. Sammenhengen kan det om at mennesker i vår tid forventer å for eksempel ha vært utenfor informantens bli møtt som individer, møtt på sine behov fokus. De fleste informantene er også og i sin sårbarhet, gjennom gudstjenestens rekruttert fra noenlunde bynære områder, ulike elementer. Min studie viser at dette hvor menigheten ikke bare har en prest å ikke minst gjelder prekenen. forholde seg til, men kanskje to eller tre, og hvor kirkegjengeren heller ikke bare går i sin I en studie om prekenen og kirkegjengernes soknekirke. Men det kan likevel være verdt vurdering av prekener, blir presten også et å legge merke til at kirkegjengerne ikke gir tema. Når det gjelder forventninger handler uttrykk for at prekenene alltid engasjerer, det om at kirkegjengere har positive eller fordi de har et godt forhold til presten. Tvert negative forventninger ut fra sine tidligere imot gir de uttrykk for sitt behov for å bli opplevelser med akkurat den prestens pre- møtt og bli berørt på ulike plan, og at hvis kener. Halvor Nordhaug refererer i sin bok prekenen ikke gjør det, blir den uinteressant, «Så mitt hus kan bli fullt» til en studie av eller «bare fine ord», som en av informantene den nederlandske teologen Hans van der uttrykker det. Mer om det i neste kapittel. Geest.⁽��⁾ van der Geest er i sin studie opptatt

KUN15 arbok 10.indd 27 25.10.2015 22.14 Når prekenen ENGASJERER

Informantene har levert tekster fra gudstje- En annen informant forteller om en preken nester som de har deltatt på og prekener de hvor presten har startet prekenen med å har hørt. Noen tekster beskriver prekener gjøre en overraskende handling. I stedet for som ikke har engasjert, mens andre beskri- å gå på prekestolen, har presten hentet en ver prekener som har berørt og gitt en god stol og satt seg på den. Og informanten sier: opplevelse. Tekstene viser noe av hva det er «Bare den handlingen der drar meg inn i det som gjør at engasjementet vekkes, og hva som skjedde. Og så hadde han ei sånn historisk som skal til for at tilhøreren kjenner seg utlegging av deler av Bergprekenen. Og jeg satt berørt eller møtt av Gud. Noen forteller som klistret på stolen og fulgte med hele tiden, at det var noe ved prekenen - engasjement, for jeg syntes han hadde en så interessant start.» en overraskende handling, aktualisering, (Informant nr.4, intervju) tolkning eller levende beskrivelser - som gjorde dem ekstra oppmerksomme. En informant forteller om en prekenopplevelse som ligger mange år tilbake i tiden, En informant skriver: «Språket er ekte og hvor presten hadde en ny og overraskende hverdagslig. En inderlighet som gir meg lyst tolkning av en velkjent tekst, som infor- til å følge godt med.» (Informant nr.10, tekst) manten fortsatt husker og tenker på: «Det er lenge siden, men jeg husker den enda. Jeg Denne informanten opplever en inderlighet vet som sagt ikke om tolkningen er allment fra presten sin side i prekenframførelsen. akseptabel, men jeg husker den enda fordi den Denne inderligheten berører informanten var overraskende.» (Informant nr.7, intervju) og gir lyst til å få med seg mer av det som blir sagt. Det oppleves som at presten har et I alle disse beskrivelsene handler den gode følelsesmessig engasjement i prekenen, og opplevelsen om at tilhøreren har blitt invitert dette har smittet over på tilhøreren. inn i en tekst eller bilde eller aktualisering som har grepet, tatt tak i oppmerksomheten. En annen beskriver en preken hvor presten «Drar meg inn», ble brukt som begrep av har brukt aktualiseringer som har fungert en av informantene for å sette ord på opp- godt og skriver: «Det å ta utgangspunkt i et levelsen. Selv om kirkegjengeren i utgangs- lokalt kjent stort arrangement - og videre til punktet er positiv og har forventninger, må en mediesak som vekker nysgjerrighet, skapte prekener kommunisere med kirkegjengeren interesse, og lyst til å høre mer.» (Informant på flere plan enn et saklig, intellektuelt plan. nr.7, tekst) Prekenen må åpne et rom til en tekst eller en situasjon hvor tilhøreren kan nærme seg,

KUN15 arbok 10.indd 28 25.10.2015 22.14 se inn eller våge seg innenfor døren. Når Kirkegjengere opplever det positivt når dette skjer, er tilhøreren fysisk og mentalt prekenen bidrar til deres egen refleksjon med i prekenen. Når dette ikke skjer, blir omkring et eksistensielt tema. En informant tilhøreren sittende og høre på uten å «bli skriver: «Det skapte også et rom for refleksjon dratt inn» i det. om meningen med livet versus hvordan skape eller oppnå mening i livet gjennom handling. Gjenkjennelse er viktig for mange kirke- En handling rettet mot den andre i det godes gjengere. En forteller om en preken hvor tjeneste. Vil en oppnå mening ved å søke andre det ble brukt to fortellinger: Den ene om et i det godes hensikt?» (Informant nr.13, tekst) lite barn og den andre om en prest som satt på en buss og leste sin Bibel, noe som ble Denne informanten forteller om en preken en innledning til en samtale. Informanten hvor en sterk fortelling ble fortalt. Denne konkluderer: «Historiene var fine, hverdags- fortellingen bidro til å åpne et refleksjonsrom lige og relevante for alle som var tilstede. En hvor informanten kunne prøve ut sine egne kunne kjenne seg igjen i det som ble sagt.» tanker om hvordan mening i livet skapes, i (Informant nr.11, tekst) møtet med impulsene fra prekenen.

En annen beskriver gjenkjennelse i forhold En annen informant bruker verbet «treffer til sin egen erfaring av kamp mellom det meg» om en preken hvor bilder og språk har gode og det onde: «Teksten taler så sterkt. skapt en god prekenopplevelse: «Et enkelt Prekenen forsterker og tegner vårt/menneskets språk om de sentrale tingene treffer meg. Ord kamp mellom vår vilje og Guds vilje... Vi kjen- som mysterium, kraft, Jesus som forandret alt, ner oss så godt igjen.» (Informant nr. 12, tekst) treffer, som påminning og utfordring. Sterk påminning med 'en ring for fred' Gode ting Gjenkjennelse synes å være et viktig trekk å 'grunne på' og ta med i uka som kommer.» ved fortellinger og aktualiseringer som fun- (Informant nr.14, tekst) gerer. Hva betyr gjenkjennelse? Det betyr at jeg opplever at mine erfaringer er viktige Denne informanten velger å ta med seg og kan trekkes inn i et hellig rom og en prekenens tema videre utover i uken for religiøs hendelse som en gudstjeneste. Mine å «grunne på» det. Tilhørerne velger selv hverdagslige, menneskelige og trosmessige hvilke tanker eller bilder eller utsagn de erfaringer er gode nok til å settes ord på ønsker å ta med seg videre i dagen og ut i i gudstjenesten. Her er vi i berøring med uken. Det er utenfor prestens kontroll. Jeg både det som var Geir Hellemos og Martin forstår det slik at denne prekenen har skapt Modéus sitt anliggende: ⁽��⁾ Å gjøre gudsbilder og opplevelser som kan fungere som tjenesten menneskelig, slik at menneskene en bro mellom søndagen og hverdagen, eller som er til stede, kjenner at det virkelig er mellom det hellige og det alminnelige. plass for deres liv i kirken. Det innebærer at gjenkjennelige menneskelige erfaringer Prekener som stimulerer til tilhørerens har en plass i gudstjenesten, også i prekenen. egen refleksjon om problemstillinger eller rundt sitt eget liv, ivaretar det Modéus kalte menneskets relasjon til seg selv. Enten

KUN15 arbok 10.indd 29 25.10.2015 22.14 hverdagslivet er travelt eller rolig, er det om eget behov for tilgivelse. Det ble en sterk viktig å bli inspirert til en refleksjon rundt påminnelse om at jeg nok trengte det enda sitt eget liv, verdier, erfaringer og fram- mer.» (Informant nr.15, tekst) tidstanker, innenfor en religiøs hendelse som gudstjenesten er. For å modnes som En annen forteller om en prekenopplevelse menneske trenger man å bli stimulert til å hvor informanten på en særlig måte har opp- reflektere rundt sitt eget liv, sin egen historie levd seg møtt av Gud: «...at jeg har kommet og egne framtidshåp. Informantenes tekster til kirka og vært litt utenfor og synes at ting har viser at dette kan skje i prekener, og at dette vært tungt og opplevd at det har vært et ord til samspillet mellom prekenen og den egne trøst. Fordi at det er så gjennomgripende, og refleksjonen, er gode og viktige opplevelser. det har på en måte bidratt til å manifestere Guds nærvær på en så sterk måte i livet mitt. Informanter omtaler også positivt prekener Ja, okey, det fins en Gud, det fins en Gud som som har gitt dem en åndelig opplevelse. er glad i meg og han kom meg i møte i dag.» Opplevelsene kan handle om å ha fått (Informant nr.4, intervju) bekreftet noe de visste fra før, men som de trengte å få fornyet, eller en opplevelse av et Disse informantene forteller om prekener Gudsnærvær på en eller annen måte. som har gitt dem personlige religiøse opplevelser, av nærhet til Kristus, av egen En informant skriver: «...det var sterkt å syndserkjennelse og -tilgivelse og av høre (forstå) hvilken ufattelig kjærlighet Jesus Gudsnærvær. Disse religiøse opplevelsene tilbyr oss syndige mennesker.» (Informant snakkes kanskje ikke om i menigheten nr.15, tekst) eller mellom kirkegjengerne, men er viktig for informantene fordi de styrker deres En annen informant forteller om en preken Gudsforhold. Opplevelsene styrker den ene hvor presten har beskrevet Jesu vandring av de tre grunnrelasjonene Modéus er opptatt opp til Jerusalem, og skriver: «Straks etter av at gudstjenesten skal gjenspeile og styrke, tekstlesningen blir jeg tatt med til Jerusalem. nemlig Gudsrelasjonen.⁽��⁾ Informantenes Det velkjente og forutsigbare forsvinner, og jeg beskrivelser av disse opplevelsene er uteluk- øker min oppmerksomhet. Det er noe visuelt kende positive, og prekener som har gitt og fysisk med det jeg hører ... Poenget med at slike opplevelser har blitt opplevd som gode. vandringen starter 'under havet' blir for meg Det er min påstand at det er lite fokus på velrettet fordi det intensiverer anstrengelsen religiøse opplevelser i kirken vår. Det kan med å komme seg til byen. Dette holder meg være grunn til å spørre om vi har vært så fysisk veldig oppmerksom, og det gjør noe med redde for å bli «svermeriske», at gudstjeneste- mitt nærvær i samtalen mellom Peter og Jesus. livet og ikke minst forkynnelsen har blitt vel Jeg er nær Jesu anstrengelse.» (Informant nr.16, fornuftig og saklig, mer opptatt av å forklare tekst) og overbevise, enn av å gi opplevelser. En av informantene kommer selv inn på det i en En annen informant forteller om en preken- av sine tekster. Informanten refererer fra en opplevelse som på en særlig måte aktualiserte prekenopplevelse der teksten har handlet om informantens eget behov for Guds tilgivelse: Kristi forklarelse. Presten har snakket om «(Særlig virkningsfullt var) prestens ydmykhet livshistorie og troshistorie, og informanten

KUN15 arbok 10.indd 30 25.10.2015 22.14 konkluderer: «Godt å høre at slike opplevelser er holdt i en poetisk språkform med gode ikke blir avvist eller bortforklart som noe sver- bilder: «Den (prekenen) var bare så enkel, så merisk og uvirkelig.» (Informant nr. 6, tekst) vakker og virkningsfull, så gjennomarbeidet uten så mye ekstra. Likevel en stor opplevelse! Konklusjonen tyder på at denne informan- ...Vakkert og poetisk fortalt og som gav bilder i ten enten har opplevd slike avvisninger av mitt eget hode.» (Informant nr.1, tekst) religiøse opplevelser, eller har fryktet slike avvisninger. En annen informant forteller En annen har hatt en tilsvarende god opp- om en prekenopplevelse der presten har levelse med en preken hvor en fortelling står advart mot å be om helbredelse, for at ikke sentralt: «Bruken av fortellerevnen til medli- tilhørerne skulle bli skuffet hvis slike helbre- turg og bruken av de enkle virkemidlene dro delser ikke fant sted. Informanten forteller: meg inn i fortellingen og ga meg assosiasjoner «... da tenkte jeg: kjære deg, slapp av, vi er ikke til da jeg var ung og hørte på 'barnetimen.' så umodne stakkarslige små barn at du trenger Spennende, og vi måtte skape egne 'bilder' til å passe på oss sånn» (Informant nr.3, intervju) det vi hørte.» (Informant nr.8, tekst)

Modéus er opptatt av relasjonen til Gud. Det kan være vanskelig å skille mellom Relasjon er et ord som beskriver et personlig informantenes religiøse og følelsesmessige forhold, hvor både tanker, følelser og kropp opplevelser. Informantene bruker ulike inngår i relasjonen. Materialet viser hvor begreper om det som kan synes å være det viktig det er at gudstjenestene ikke bare for- samme. Kanskje handler begge deler i bunn midler kunnskap om den treenige Gud på et og grunn om at man har stilt seg åpen for fornuftsplan, men at tekstene, ved bildebruk en virkelighet hvor himmel og jord møtes, og fortellinger, åpner rommet for religiøse og kjent seg berørt av det. opplevelser av Guds nærvær i den enkelte sitt liv. Flere av informantene er opptatt av Bruken av virkemidler, herunder fortellinger dette, og skiller mellom «fornuftsplanet» og og bilder, var ett av spørsmålene informan- «et dypere plan», hvor de kan ha religiøse tene særlig ble bedt om å reflektere rundt. opplevelser. Det er viktig for mennesker i Dette vil jeg belyse nærmere i eget kapittel. dag at religiøse opplevelser og erfaringer anerkjennes, ikke minst innenfor kirkens På samme måte som informantene har gudstjenesteliv og forkynnelse. Alternativet fortalt om gudstjenesteopplevelser som har er at mennesker forstår at dette er for åndelig vært positive, som har gjort dem nysgjerrige for kirken, og dermed holder sine religiøse eller følelsesmessig berørt, som har gitt dem opplevelser for seg selv eller i sine egne grup- Gudsmøter eller noe å reflektere rundt, så per. Gudstjenesten skal nettopp være et sted beskriver de også prekener som ikke berører der man kan kjenne seg elsket og møtt av eller når fram til dem. For meg har pro- Gud. Ellers har den forfeilet. sjektet «Hellige ord i vanlige liv» et positivt fokus. Målet er å finne ut hva som gjør at Informantene forteller også om prekenopp- mennesker kan oppleve prekenene relevante levelser som av ulike grunner har berørt og livsnære. Jeg vil likevel ta med litt av dem følelsesmessig. En informant skriver det informantene forteller om prekener om en preken hvor presten har fortalt en som ikke fungerer, fordi det gir nødvendig fortelling, men hvor også resten av prekenen kunnskap om kommunikasjon som ikke

KUN15 arbok 10.indd 31 25.10.2015 22.14 når fram. De negative erfaringene handler hadde jeg gjort det sånn: Med alle de opplagte om at man ikke forstår hva som sies eller tingene hvor du ikke tok tak i de virkelige hvorfor, at man ikke ser relevansen i det som poengene til prekenen og gikk i dybden …» sies, at man ikke skjønner sammenhengen (Informant nr. 2, intervju) med teksten eller med livet eller at tilhøreren ikke opplever at presten har et engasjement En annen forteller: «En typisk dårlig preken verken for dem eller for det som er tema. for meg har vært en preken der jeg blir sittende å undre meg over: Hva i all verden er det En informant forteller slik om en preken egentlig som sies? Hvor jeg rett og slett ikke som ikke nådde fram: «(Informasjonen kom) forstår innholdet. På grunn av usammenheng- litt usortert og hulter til bulter. Mye presten ende begrepsbruk, som verken har relevans vil ha sagt, kanskje så mye at det egentlige til, altså til teksten eller til livet som sådan.» temaet (forsoningen) ble borte.» (Informant (Informant nr.17, intervju) nr.10, tekst) De informantene som beskriver negative En annen skriver: «Prekenen var lite avgren- opplevelser, forteller om flere faktorer som set og tok inn mange/for mange poenger. Litt har gjort opplevelsen negativ. Noe synes vanskelig å følge hovedargumentasjonen.» likevel å gå igjen i beskrivelsene. Det (Informant nr.13, tekst) handler om struktur og språk: At prekenen er usammenhengende, hopper fra det ene En informant beskriver på denne måten til det andre eller handler om noe som en preken som ikke berører: «...der presten tilhøreren ikke forstår hva er eller hvorfor hopper fra det ene teologiske prinsipp til det det er viktig. Det handler om beskrivelser andre, metter det med teori og metter det med av virkeligheten som ikke oppleves relevant egne opplevelser og metter det med egne bøker eller rettferdig. Det handler om at det blir og fiksfakserier som man har opplevd og lest...» for teoretisk, at de teologiske poengene sta- (Informant nr.1, intervju) bles oppå hverandre, blandet med bilder og eksempler som ikke treffer. Og det handler En annen forteller om en rent ut negativ om at innholdet blir for enkelt eller banalt, opplevelse: «...Jeg har vært på konfirma- slik at kirkegjengeren savner både den men- sjonspreken hvor de sier at alle ungdommene neskelige og den teologiske dybden. bare konfirmerer seg for pengene og at ungdommene er sånn og sånn. Det er så trist og det er så Disse prekenene som informantene beskriver, meningsløst og det synes jeg er så utrolig trasig har ikke maktet å skape en identifikasjon og det er så urimelig i forhold til ungdommene, for dem som tilhørere, fått dem med i et som jeg oppfatter som annerledes. Og en sånn felles prosjekt eller involvert dem i en viktig uttalt pessimisme.» (Informant nr.5, intervju) problemstilling. De blir sittende å undres på hva presten vil eller hva dette handler om, En informant beskriver hvordan en preken blir irritert fordi de ikke kjenner seg igjen kan oppleves uinteressant: «...da tenker jeg i den virkeligheten presten beskriver eller at det der blir for overfladisk og for enkelt. Det synes prekenen ikke tar teologien eller livet ble nesten som hvis jeg fikk en mulighet til å på alvor. Dette er eksempler på prekener som holde en preken og fikk en halvtime på meg, så ikke oppleves som relevante, og som ikke

KUN15 arbok 10.indd 32 25.10.2015 22.14 svarer på de forventningene kirkegjengerne dem. Årsaken kan være at de er positive til har når de kommer til kirken, forventninger studien, og ikke vil framstå som negative. om å bli berørt, forandret, styrket i troen Det kan også henge sammen med at de eller å møte Gud. leverer tekstene til meg, som de vet er prest og holder prekener. Eller det kan være fordi Flere av informantene er forsiktige når de tar et medansvar for hele gudstjenestesi- de kommer med kritiske merknader eller tuasjonen. Temaet vil bli drøftet nærmere i forteller om prekener som ikke har berørt kapitlet «legemet i praksis.»

KUN15 arbok 10.indd 33 25.10.2015 22.14 STRUKTUR OG SPRÅK

Preken er kommunika- Struktur at selv om tilhørerne er sjon. Den har form av Språk forskjellige, så er de en tale, men er ikke en Rød tråd overraskende enige om hvilken som helst tale. Prekenen som del av helheten hva de ønsker av en Prekenen er en tale i en preken: De ønsker en bestemt sammenheng, blanding av kunnskap, en liturgisk, religiøs livsnære fortellinger og sammenheng. Den er aktualiseringer, mulig- en del av en religiøs het til egne assosiasjoner hendelse. Samtidig er det trekk ved gode og styrke til troen og hverdagene. Selv om prekener som er gjenkjennelig fra annen studier av ulike prekenmodeller kan være kunnskap om kommunikasjon og retorikk. en god inspirasjon for prester, kan det være like viktig å se hvordan prekenen kan møte tilhørernes behov og treffe ulike mennesker STRUKTUR hjemme.

ange homiletikere er opptatt De fleste informantene berører prekenens av prekenens struktur. Halvor struktur og språk i sine tekster. Og empirien M Nordhaug⁽�⁴⁾ sammenligner viser som sagt at det er større enighet mellom prekenens struktur med en kurv. I kurven informantene om hva som fungerer og hva legges eggene som er bilder, fortellinger, som ikke fungerer enn man skulle tro når refleksjoner osv. Arbeidet med prekenens informantene er så forskjellige mennesker. struktur har som mål å få knyttet sammen Det kan være lett for en prest å tenke at de elementene man ønsker å ha med på en kirkegjengerne er så forskjellige at hvis måte som tilhøreren kan følge og som får prekenen ikke passer for den ene, så passer fram prekenens budskap på en god måte. den kanskje for en annen. Slik synes det ikke Nordhaug refererer videre 5 ulike preken- å være. Kirkegjengerne har kanskje ulike modeller. Han skriver at «tradisjonelt er de preferanser på tema og ulike interesser, men ulike prekenstrukturer blitt delt inn i visse når det gjelder hvordan prekenen må være formtyper, så som lærepreken, tekstpreken, for å fungere, er de overraskende enige. fortellingspreken, meditativ preken osv.» Nordhaug viser selv til at det kan være lite Når det gjelder starten på prekenen, peker fruktbart å holde seg for strengt til den sjan- det empiriske materialet på at noen retoriske geren som er valgt. «Det kan bli et ideal at grep fungerer bedre enn andre. Historier prekenen må være trofast mot sin sjanger, og og fortellinger, helst selvopplevde, fenger ha samme form hele veien. Svært få prekener interessen, og skaper lyst til å høre mer. er i virkeligheten slik.» Materialet mitt viser

KUN15 arbok 10.indd 34 25.10.2015 22.14 En informant skriver: «Presten begynner innfallsvinkel til teksten - en tekst de vante prekenen med en god historie. Selvopplevd. kirkegjengerne kjenner godt. Derfor trengs nye Det fanger interessen min med en gang, og innfallsvinkler.» (Informant nr.3, tekst) jeg følger godt med.» (Informant nr.18, tekst) Samme informant skriver fra en annen En annen skriver: «Prekenen startet med en gudstjenesteopplevelse: «I dag startet fortelling fra hennes egen barndom på NN presten med 'Hvem var Jesus?' Dermed ble (navn på sted), enkle hverdagsopplevelser fra nysgjerrigheten vekket: Hva slags svar vil da hun sådde korn sammen med sin far, om jeg få av denne presten ut fra dagens tekst? kjærligheten som ble lagt ned i arbeidet og om Dette spørsmålet ble en rød tråd gjennom hele gleden og takknemligheten over å høste, om prekenen... Starten på en preken er viktig for å deres glede og om sauenes glede over nytt gress. få tilhøreren med fra første stund.» (Informant Vakkert og poetisk fortalt og som gav bilder i nr.3, tekst) mitt eget hode.» (Informant nr.1, tekst) Ikke alle måter å starte prekenen på, opple- Relevante aktualiseringer som tilhøreren ves like gode for tilhørerne. Informantene forstår og kjenner igjen, blir også framhevet forteller fra prekener hvor starten ikke positivt i gudstjenestedagbøkene. har fungert.

En informant skriver: «Jesus inviteres til En informant skriver: «Liturgen startet med måltid hos en av fariseerne. Historien er lang noen generelle betraktninger over jula, som nå og velkjent. Introduksjonen i preken er aktua- er over, men som vi gjerne kan feire en stund lisering: Redselen for smitte. Aktualiseringen til og la julepynten henge. Koblingen til dagens er lett forståelig men hva skal presten med tekst var noe uklar.» (Informant nr. 19, tekst) den? Det oppstår en spenning hvor dette bildet skal føre historien. Jeg er våken og spent.» Det er velkjent fra retorikkens verden at (Informant nr.16, tekst) starten på en tale har betydning for i hvilken grad tilhørerens oppmerksomhet fanges. En annen skriver: «Presten tok utgangspunkt i Det samme gjelder altså prekener. Kjell NN (et lokalt arrangement) …. Måten presten Arne Morland skriver at «Hovedoppgaven framførte teksten, ved å på en måte gjenskape i innledningen er å gjøre folk velvillige, dialogen var virkningsfullt.» (Informant nr.7, oppmerksomme og lærevillige, slik at de tekst) fortsetter å lytte med interesse.⁽�⁵⁾ Morland mener at det kan fungere godt å starte med En start på prekenen som gir en ny og uvant en spissformulering, et spørsmål, et bilde innfallsvinkel til teksten, synes også å kunne eller en fortelling. vekke interessen både for den som går ofte i kirken og den som går sjeldnere. Det empiriske materialet synes å bekrefte at starten er svært viktig. Starten gir et En informant skriver: «Presten tok utgangs- signal om hvem presten er og hva temaet punkt i begrepet vann/brønn; hvor viktig det er, og sier dermed noe om i hvilken grad er for mennesket. Vi med vår overflod av vann jeg som tilhører kan forvente å få noe ut av forstår det kanskje ikke. Dette ble en spesiell dette. Materialet synes å bekrefte Morlands

KUN15 arbok 10.indd 35 25.10.2015 22.14 anbefaling om å starte med et spørsmål, en start-elementer. Materialet mitt bekrefter fortelling eller bilde, forutsatt at koblingen dette, men med noen viktige presiseringer. fra starten til dagens tekst eller tema, gir Det er ikke likegyldig hvilke bilder og mening. Informantene omtaler i positive fortellinger man bruker. Kirkegjengerne ser ordelag de prekenene som har hatt en start ut til å sette pris på bilder, fortellinger og som har vekket interessen, gitt teksten et aktualiseringer, men de må fungere i forhold nytt lys eller utfordret med et spørsmål, og til dem selv og helheten i prekenen. Noen omtaler tilsvarende spørrende en utydelig bilder, fortellinger, spørsmål eller eksempler start eller et spørsmål som ikke oppleves virker lukkende og vekker irritasjon mer enn relevant. Kanskje starten på en preken er interesse. Jeg vil drøfte dette nærmere i det enda viktigere enn starten på en annen tale? neste kapitlet om bilder og aktualiseringer. Prekenens ramme er en liturgi som langt på vei er fastlagt og den samme fra gang til gang. Salmer, forbønn og preken er de SPRÅK elementene i gudstjenesten som gir rom for variasjon, og gir rom for at kirkegjengerne ange av informantene kom- kan oppleve at de er deltar på noe som er menterer prestens språk. På dette aktuelt. Hvis prekenen ikke makter å fenge M området er informantene svært interessen, kan den risikere å oppleves i enige: De foretrekker det enkle språket, og beste fall som en del av det liturgiske løpet den vanlige stemmen. Kanaans språk, aka- hvor tekster leses eller synges og i verste fall demisk eller teoretisk språk og «prestestem- som en pause hvor «jeg blir sittende og bla i mer» skaper ikke gode prekenopplevelser. salmeboken» (fra en informant). En informant forteller om en positiv Halvor Nordhaug er også opptatt av startens opplevelse og skriver: «Presten bruker et betydning for en preken. Han skriver: «Den godt forståelig språk, uten fremmedspråk retoriske situasjon i prekenens første minutt eller spesielt bibelspråk. Han leser og snakker er så annerledes enn for de følgende minut- i vanlig toneleie og rytme, noe som gjør det ters vedkommende at det er nødvendig godt å høre på - det er ingen ting som avleder å reflektere særskilt over åpningsfasen. tankene!» (Informant nr. 3, tekst) Gudstjenestens dramaturgi har et høyt spenningsnivå i det øyeblikket teksten er lest En annen presiserer hvorfor «Kanaans og prekenen skal begynne.»⁽�⁶⁾ Han skriver språk» ikke fungerer: «Hvis det blir veldig videre om predikantens mulighet til å «feste mye kirkespråk, Kanaans språk eller hva det grepet om dagens tema og om tilhøreren, nå skal kalles for, så ramler jeg ut selv om og advarer mot «en nølende prekenstart, jeg kan mange av disse ordene, så blir det så der predikanten småprater og improviserer tungt, det blir liksom så fjernt, for det er ikke uten vilje og uten retning» som kan føre ord jeg har med meg i det daglige» (Informant til at interessen dør. Den kan bli vanskelig nr.4, intervju) å vekke igjen. Tilhøreren kan ha avskrevet denne prekenens relevans, og begynt å En annen skriver om en preken som gjorde tenke på helt andre ting. Nordhaug viser inntrykk: «Virkemidler - igjen det folkelige i liket med Morland til spissformulering, og forståelige språk. Her var det ikke noe spørsmål, bilde eller fortelling som gode 'prestespråk' med prestetonefall.» (Informant nr.5, tekst) 36

KUN15 arbok 10.indd 36 25.10.2015 22.14 Flere informanter er opptatt av dialektbruk. Språket er det middelet vi kler tanken i. En sier: «Ja, hvis en nordnorsk prest preker på Samtidig skaper språket virkelighet og vår bokmål, så detter jeg ut med en gang, så et sånt opplevelse av virkeligheten. Morland har pre-engasjement for meg, det er at det foregår 4 krav til språket i en tale: Det skal være på dialekt. Hvis, altså, er det en østlending, så korrekt, klart, passende og pyntet.⁽�⁷⁾ Det er det en østlending, men er det en nordlending, er uten videre enkelt å slutte seg til disse så må det være nordlending.» (Informant kravene. Men ut fra det empiriske materialet, nr.4, intervju) må vi tilføye to krav: Språket i prekenen må være ekte og tilhøreren må kunne iden- En annen skriver om det samme, men nyan- tifisere seg med det. I prekenen må presten serer mellom liturgi og preken. Informanten unngå «prestestemmen» og «prestespråket» skriver: «Det er fint med dialekt, og det som tilhørerne skriver. Hvorfor det? Det uformelle, men det er viktig at liturgien holdes er ikke fordi det er uforståelig, men fordi og her kommer de liturgiske ordene inn som det skaper avstand. Kirkegjengerne forstår holder på det hellige, det skal være noe mer enn de kristelige ordene som brukes, men fordi det hverdagslige. Vi er en del av noe som er de ikke er i bruk i kirkegjengerens daglige større og mektigere enn oss selv. Den balansen språk, «hoper de seg opp» og skaper avstand. er viktig …» (Informant nr.9, tekst) Og der det er avstand, er det vanskelig å bli berørt. Presten som bruker «prestestemme» To andre informanter bringer inn begrepet og «prestespråk», skaper også avstand «banal.» Den ene forteller fra en familie- mellom seg selv og talen. Kirkegjengerne gudstjeneste hvor det ble brukt enkelt vet at presten har et vanlig språk, og da språk, uten at det ble banalisering: «Hun blir «prestespråket» uekte. Spørsmålet om fortalte fortellingen (om Sakkeus) med hjelp nærhet og avstand ser i høyeste grad ut til av flanellograf og svært enkle, dagligdagse å gjelde spørsmål om dialektbruk. I dette (ikke banale) og dagsaktuelle ord. Eks: 'i dag spørsmålet har det skjedd en radikal endring ville vi fått vite at Jesus var underveis via i holdninger de seneste 60 årene. Da min Face-book eller mobiltelefon.' Språket, bildene far tok sin presteutdannelse i første halvdel og den praktiske organiseringen var tilpasset av 50-tallet, lærte han at prekenen skulle aldersgruppen.» (Informant nr.20, tekst) framføres i korrekt bokmål eller nynorsk. Det samme gjaldt taler i storting og i radio Den andre som omtaler det banale, har hatt og TV. Nå er det blitt så vanlig å bruke en negativ prekenopplevelse, hvor teksten dialekter i offentlige taler, også i medier, at har blitt omskrevet og gjenfortalt i form av en tale som nå framføres i korrekt bokmål en enkel dramatisering. Informanten har eller nynorsk, hvis dette ikke er talerens eget opplevd dette som banalisering og skriver: talemål, skaper avstand. «Denne prekenen traff meg ikke i det hele tatt, og jeg ble mer forundret enn noe annet. Jeg Hva så med de bibelske begrepene, som synes ikke virkemidlene (dramatisering og nåde, synd og forsoning? Må vi arbeide for 'banalisering' av teksten) fungerte, og det gav å gi alle slike ord erstatningsord? meg ikke noe. Det hele virket dårlig forberedt, og betraktninger over bibelteksten var fravæ- Materialet tyder ikke på det. Kirkegjengerne rende.» (Informant nr.17, tekst) uttrykker seg positivt om de «store» ordene, såfremt de er gitt en nær ramme som er

KUN15 arbok 10.indd 37 25.10.2015 22.14 mulig å leve seg inn i og identifisere seg med. En informant skriver om en preken med Jeg tenker at det faller inn under Morlands for mange elementer: «Litt vanskelig å følge begrep «pyntet» om krav til godt språk. alle vinklingene, litt mye fra det ene til det Prekenen er en offentlig tale om Gud. Og andre, litt rotete, men allikevel forståelig når noen sider ved relasjonen mellom Gud og en fulgte godt med. En preken ikke spesielt mennesker, dekkes ikke av de dagligdagse for kirkefremmede. Forståelig språk, teoretisk ordene. Men hvis de begrepene vi bare bru- bygget opp.» (Informant nr.21, tekst) ker når vi snakker om Gud, skal oppleves som «pynten», må resten av prekenen holdes En annen støtter ønsket om en rød tråd: «Og i et nær, forståelig og dagligdags språk, et så syns jeg jo at det er godt med en liten rød språk som kirkegjengeren selv kunne brukt. tråd, da, at jeg forstår at det er en plan med De handler om opplevelsen av presten det her. Og at jeg merker at presten har for- som et ekte og ærlig menneske. Uten den beredt seg. Det er gjerne noe kunnskap om tid opplevelsen, er det vanskelig for tilhøreren eller referanser til andre ting ...» (Informant å bli berørt. nr.3, intervju)

Merete Thomassen er opptatt av at det er Denne informantens ønske om at presten de enkle ordene som har bærekraft.⁽�⁸⁾ Hun skal være godt forberedt, deles av flere. Og skriver om dagene etter 22.juli 2011, da det eksempelet informanten bruker, at det i ble sagt så mange ord om det som var skjedd prekenen også formidles kunnskap som at mange tenkte at ordene ville miste sin presten har fra sitt studium, er for tilhørerne kraft. Men det motsatte skjedde. I møtet en indikasjon på at presten har forberedt seg. med noe så forferdelig, var det de enkle og hverdagslige ordene som ble hentet fram og Hvordan oppleves den røde tråden positivt? brukt i taler. «Kronprinsen sa det så enkelt, Hvis tilhøreren opplever at det er en klar under rosemarkeringen på Rådhusplassen: sammenheng i det som formidles, at en «I dag fylles gatene med kjærlighet.» Orda klarer å følge overgangene, ser det ut til at mistet ikke sin kraft, men fikk igjen sin den røde tråden kan være på plass. kraft.» Jeg tror det samme gjør seg gjeldende i gudstjenestespråket, i bønner, salmer og En informant skriver: «Prekenen var godt prekener: At det bare er det enkle språket bygd opp. Begynte med et bilde fra vår tid, som kan bygge bro mellom mitt hverdags- gå opp på en fjelltopp for å få utsikt, veldig lige liv og den hellige Gud. forståelig. Tydelig overgang til evangelieteksten der Jesus tar de 3 med seg opp på et fjell. Ikke vanskelig å ' følge' sammenligningen. Hva skjer RØD TRÅD akkurat i dag i kirka? Bekreftelsen, her vil Gud møte oss, barn døpes, nattverd hvor Jesus lere av informantene gir uttrykk for tar våre synder på seg. Gud er her. Gud hører at prekenen må henge sammen med våre bønner og bekymring for det som skal F teksten som er lest, og den bør ha skje i kommende uke. Nærhet, nå. Og ut fra en «rød tråd.» Prekener som hopper hit og kirka, ned fra fjellet med Guds velsignelse for dit, har mange elementer som man ikke får 'i morgen.' Prekenen var svært godt bygd opp til å henge sammen, oppleves ikke positivt. fra bibelteksten og til gjenkjennelse for dagens tilhørere.» (Informant nr.21, tekst):

KUN15 arbok 10.indd 38 25.10.2015 22.14 PREKENEN SOM EN DEL AV HELHETEN både for den språklige framstillingen og det mer 'teatralske,' hvordan hele gudstjenesten mpirien viser at prekenen er viktig bæres fram i menigheten og i kirka. Prekenen for opplevelsen av gudstjenesten. En rammes inn av alt dette. Kanskje er det en E god preken betyr mye for tilhøreren. gjensidig bærekraft mellom de ulike delene Men prekenen står ikke alene. Den er en i gudstjenesten.» (Informant nr.1, intervju) del av helheten i gudstjenesten, del av en religiøs hendelse. For kirkegjengerne er både Konklusjonen på det informantene sier om helheten og selve prekenen viktig. En god struktur er at skal prekenen fungere på preken kan være en sterk, religiøs opplevelse. en god måte, er det ikke tilfeldig hvordan En svak preken trenger ikke ødelegge hele den begynner, hvordan den bygges opp, og gudstjenesteopplevelsen, hvis helheten hvordan presten bruker språk og stemme for er god. å formidle det hun eller han har på hjertet. Det handler først og fremst om godt arbeid. En informant forklarer forholdet mellom prekenen og resten av gudstjenesten slik: En informant sier: «...jeg tror det der åndelige «Jeg tenker jo litt om det (kirken) som et rundt prekenen blir, ja, det er vel og bra, men byggverk ... Altså, alt som har med bønner å det blir, det er skikkelig arbeid det handler om gjøre, det som er likt på de fleste gudstjenester, der og.» (Informant nr.1, intervju) er fundamenter, det som bygger opp, vegger, det er veldig viktig. Salmene er jo det som Til «skikkelig arbeid» hører arbeid med bygger opp til prekenen, men det er prekenen språk og struktur. Prekenen skal fungere som er, hva skal du si, den utsmykningen, både for de tilhørerne som har lest teksten ikke sant, det er der du får det som skiller den om morgenen før de går til kirken, og de ene bygningen fra den andre …» (Informant som primært har sin Bibelreferanse i skolens nr.2, intervju) bibelhistorie. Med språk som skaper avstand og innhold som ikke oppleves som sammen- En annen skriver om hvordan prekenen hengende, er det vanskelig for tilhøreren å henger sammen med resten av gudstjenes- skape mening for seg selv. For det er det ten: «Dette får meg til å tenke på at prekenen det handler om. Hvis prekenen skal lykkes ikke står alene. Hvordan jeg opplever den har med å berøre, styrke troen eller forandre, må sammenheng med resten av gudstjenesten: dåp, tilhøreren klare å skape mening for seg og liturgier, salmer, musikk. Jeg er nok særlig var sitt liv gjennom det som blir sagt.

KUN15 arbok 10.indd 39 25.10.2015 22.14 BILDER, FORTELLINGER, KONKRETE ELEMENTER OG AKTUALISERINGER

Materialet fra infor- Gjør lytteprosessen enklere En annen synes det kan mantene gir mange Skaper rom for refleksjon bli for lite bruk av bilder vurderinger av bilder, Åpner for livserfaringer og andre virkemidler. fortellinger, konkrete Andre bibelfortellinger Informanten snakker elementer og aktualise- Tekstens kontekst om de gode preken- ringer. Dette var også Åpne og inkluderende bilder fungerer opplevelsene, og sier: noe jeg særlig ønsket å «...at du klarer å sette litt få kunnskap om. bilder på det, at det blir muntlig og hjelpemidler, Informantene er grunnleggende positive jeg savner litt hjelpemidler i kirka, jeg syns til bruken av fortellinger, bilder, konkrete som sagt at folk er flinke, men jeg har alltid elementer og aktualiseringer. Prekener som vært vant til når jeg har vært og holdt kurs, ikke inneholder slike virkemidler, blir lett i min tid med kommunikasjonen, at vi har oppfattet som «sånn Bibeltimeaktig», som tillatt oss å bruke litt, altså de midlene musikk, «bare ord, bare ord» eller «tradisjonell utleg- bilder, de menneskelige, altså kroppsspråk, ging av teksten.» men jeg forstår jo at det kan være vanskelig» (Informant nr.8, intervju) En informant oppsummerer det slik: «Jeg er nok mer glad i aktualisering av tekster Hvilken funksjon synes så disse virkemid- inn i vårt liv enn tradisjonell utlegging av lene å ha for kirkegjengerne? teksten. Så det som funker best for meg, det er en kombinasjon, et tilbakeblikk på at sånn var det den gangen da og så trekke det fram og inn i vår tid.» (Informant nr.4, intervju)

KUN15 arbok 10.indd 40 25.10.2015 22.14 GJØR LYTTEPROSESSEN ENKLERE Denne informanten beskriver en prekenopplevelse hvor fortellingen som ble brukt år presten bruker bilder og har skapt gode bilder og assosiasjoner, og fortellinger, aktualiseringer og som kan gi gode assosiasjoner til det kristne N eksempler, er det lettere å følge budskapet om at «Vi elsker fordi han elsket med, lettere å få tak i poenget og lettere oss først.» å huske etterpå. Dette gjelder nok for alle typer muntlig kommunikasjon. Kanskje det særlig er viktig i prekener? De handler om SKAPER ROM FOR REFLEKSJON religiøse fenomener, religiøse sannheter og religiøse aspekter ved livet. Disse temaene er lere informanter er opptatt av vanskelig å gripe med fornuften og logiske hvordan prestens bruk av bilder argumenter, og trenger bilder og fortellinger F skaper nye bilder og assosiasjoner. for å kunne gripes. Det er ikke uten grunn at Dette styrker opplevelsen av det religiøse Bibelen selv er full av bilder om Gud, fortel- budskapet og bidrar til egen refleksjon. linger om mennesker og aktualiseringer av troen. Og kirkegjengerne setter pris på gode En informant skriver levende om en slik bilder og fortellinger. god prekenopplevelse: «Det ble gitt flere gode eksempler. Skreien som kommer til Lofoten En informant skriver: «Presten minnet oss årlig. Reinen som blir ledet til beitemarker, om at vi er i åpenbaringstiden ved hjelp av der ingen har sådd. Hver høst gis bær og sopp. bilder: - løfte lokket av , - Vise noe skjult. Alt dette blir gitt oss helt ufortjent. Ble litt Gull - Konge, Røkelse - kom fra Gud, Myrra overrasket når lignelsen om sennepsfrøet blir - skulle dø. Tankevekkende anskueliggjøring vinklet på plantens store grener og blad, som av kristendommens utbredelse. De vise menn gir beskyttelse til fugler og ulike skapninger mot kom langt borte fra - derfor skulle budskapet rovfugler og sol. Skyggen kan være noe positivt. spres vidt.» (Informant nr.2, tekst) Under bladene et eget liv. Gode bilder på et beskyttet liv. Nytt vokser frem under en plante, En annen skriver: «Åpnet med fortelling som startet som et veldig lite frø. Presten nyttet fra radio, en sauebonde ble intervjuet. Da konkrete bilder (døpefont og et teppe) og bilder han ble spurt om det ikke var strevsomt i vi selv dannet oss forankret i teksten det ble lammingsperioden, sa han: “Jo. Men om et preket over. Guds rike er som et under når det par uker vil det sprette rundt hundrevis av griper fatt i oss.» (Informant nr.2, tekst) sauer på jordet mitt. Da vet jeg at alt strevet er verdt det; jeg elsker sauene mine!” …” Vi Informanten ser det slik at presten både elsker fordi han elsket oss først”. Dette trenger brukte sine egne bilder og de bildene kir- ikke være bare følelser, men også handlinger kegjengerne dannet seg, i sin preken. Dette for/med hverandre. Syns presten var flink til er en vakker beskrivelse av bildebruk som å filosofere rundt hva menigheta er, og at vi både har skapt nye bilder og assosiasjoner alle er en viktig del av helheten.» (Informant hos informanten, og gitt informanten en nr.10, tekst) egen religiøs opplevelse, nemlig å være beskyttet av Gud.

KUN15 arbok 10.indd 41 25.10.2015 22.14 En annen informant skriver om en fortelling En annen refererer tilsvarende prekenopple- som har gjort inntrykk. Fortellingen handlet velse: «Introduksjon til preken: De fleste kvin- om en sjelesorgsituasjon hvor et menneske ner har i løpet av livet erfart å gå tett inn på fortalte presten at han hadde drept sin far et annet menneske og vasket det, uavhengig av og ikke lenger fant meningen i livet. Presten om de har barn selv. De har kjent på det å gå svarte at han ikke kunne gi denne mannen nært andre som har trengt omsorg og nærhet, og mening med livet, men at han trengte noen kjent det som en god erfaring. Velkjent og greit: til å gjøre gode handlinger overfor fattige og Så øker intensiteten i preken: Mer krevende utstøtte. På bakgrunn av fortellingen reflek- er den andre posisjonen: Å be noen komme terer informanten videre: «Gud gir ansvar nærmere meg enn jeg vanligvis gjør, og ut fra et til den som har store mangler også moralsk... behov som jeg har. I kontakt med dette behov fortellingen om mannen som hadde drept sin er ikke alltid alle ting slik vi ønsker å framtre far, skjerpet budskapet i prekenteksten. Det i vår fasade. Dette å ta imot tilbudet om hjelp skapte også et rom for refleksjon om meningen blir sterkt når det knyttes til Jesu ord: Om jeg med livet versus hvordan skape eller oppnå ikke får vaske dine føtter, har du ikke del i meg. mening i livet gjennom handling. En hand- Preken framholder dette: Nær, men passe nær. ling rettet mot den andre i det godes tjeneste. Det passelige er det som er nok. Dette berører Vil en oppnå mening ved å søke andre i det meg, og hjelper meg til å huske at det skal være godes hensikt?» (Informant nr.13, tekst) passelig for den andre. Jesu disippel blir også litt voldsom andre veien: Vask hele meg. Jesus Informanten viser hvordan bruken av en svarer: Den som er ren, behøver bare å vaske tankevekkende fortelling ikke bare gjør føttene. En tekst om dype kjærlighetsforhold, lytte-prosessen lettere, men skaper rom for og dyp respekt for å avpasse intensiteten og refleksjon og nye assosiasjoner, og kanskje intimiteten.» (Informant nr.16, tekst) også gi inspirasjon til eget liv. Begge disse informantene refererer bruk av fortellinger og aktualiseringer som de har ÅPNER FOR LIVSERFARINGER opplevd knytter seg direkte til deres egne livserfaringer, og satt disse erfaringene inn n informant forteller om hvordan i en religiøs sammenheng. De forteller om bildebruk har trukket hennes eget dette som sterke opplevelser, og hvor de har E liv inn i prekenen: blitt inspirert til å reflektere videre rundt sitt «Jeg merket meg særlig to ting: Hvordan pre- eget liv og sine egne relasjoner. sten pendlet mellom historien om Maria og Elisabeth og om mødres liv, mitt liv i dag Og Noen av informantene gir uttrykk for at de om Maria som alminnelig kvinne. Om spen- særlig setter pris på at presten bruker fortel- ning, krise og velsignelse når et barn blir født linger og eksempler fra eget levd liv som og om kvinneopplevelser som aldri en mann virkemidler til å gjøre budskapet aktuelt. En kan få del i, om velsignelse som hviler over alle informant skriver: «Det er godt når vanskelige mødre. Om hvordan mødre samler flokken, ting forklares. Gjerne ved bruk av eksempel fra tar vare på, hegner om ... Dette møtte meg levd liv.» (Informant nr. 6, tekst) særlig som kvinne …» (Informant nr.1, tekst)

KUN15 arbok 10.indd 42 25.10.2015 22.14 En annen som nettopp savner slike person- kobler det opp til tekst og bibelhistorie. Da lige fortellinger skriver: «Ulike fortellinger forstår man hva som egentlig står i teksten.» om Maria ble trukket fram, og at hun neppe (Informant nr.9, tekst) forstod hvem Jesus virkelig var, eller at det var vanskelig for henne å forstå; som det er for Denne informanten bringer nettopp inn oss i dag. Ved å trekke Maria mer fram, blir ordet «troverdig» om presten. Det temaet Jesu menneskelige side nærmere, men også hans vil bli nærmere berørt i neste kapittel. guddommelige side blir understreket. Likevel sitter jeg igjen med at det var fine ord alle kan nikke til. Men det kom ikke fram noe ANDRE BIBELFORTELLINGER personlig fra prestens side. Jesus er 'verdens lys.' Ja vel, men for meg er han noe langt mer: lere informanter setter pris på at pre- Frelser, ja Frelser for alle mennesker. Og han sten bruker andre bibelfortellinger er min bror. Selvsagt et stort forbilde og etisk F som illustrasjon eller for å vise sam- og moralsk. Tror nok denne presten mener menhenger eller motsetninger i Gudsbilder det også, men det hadde gjort seg med noen i Bibelen. personlige erfaringer. En god preken, men jeg gikk ikke ut av kirken med noe ønske om bedre En informant skriver: «Så går prekenen inn kjennskap eller påvirkning av Jesus, og det var i det som jeg opplever som 'hovedpunktet' i det jeg trengte.» (Informant nr.3, tekst) prekenen, uverdig - verdig. Johannes opplever seg uverdig, og ser på Jesus som verdig. Fordi Felles for disse informantene er at de setter Jesus er verdig kan Han løfte oss uverdige opp. pris på at prestene forteller fortellinger som Presten bruker fortellinger fra Bibelen for å få kan kaste lys over teksten, og at presten frem dette (bl.a.om den bortkomne sønn) Jeg gjerne deler av egne fortellinger eller erfarin- synes dette er en fin måte å få fram poenget ger. For noen prester er dette kanskje et for på.» (Informant nr. 18, tekst) stort krav. Er det ikke evangeliet om Jesus vi skal forkynne? Hvilken verdi har mine Informanten har opplevd en preken hvor erfaringer eller fortellinger i dette? Men for presten har brukt andre bibelfortellinger kirkegjengerne handler det om nærhet og som illustrasjon til hovedbudskapet. Dette troverdighet. Det henger sammen med det har blitt opplevd positivt, kanskje fordi den som vi så når det gjelder språk og språkbruk: aktuelle fortellingen om den bortkomne Det nære, det personlig erfarte og opplevde, sønnen gav nye og gode bilder på ordparet er det som gjør at presten fremtrer som en verdig-uverdig som kunne være vanskelig person som tilhøreren kan identifisere seg å gripe uten slike bilder. En annen skriver: med, eller åpner et rom tilhøreren kan «En annen ting som var virkningsfullt, var alle bevege seg inn i. Det gir mulighet for at henvisningene til andre kjente bibelfortellinger prekenen blir en hendelse som tilhøreren som understreker dagens hovedtema: Jesus er kan skape mening i. Gud, og han ser den enkelte og den enkeltes behov, om det var kvinnen ved brønnen eller En informant er nettopp opptatt av dette, og Hagar i ødemarka.» (Informant nr.3, tekst) konkluderer: «Og i taler har jeg lagt merke En annen informant forteller om en pre- til at det er mer interessant og troverdig når kenopplevelse der selve prekenteksten blir prester bruker egne opplevde eksempler og fortalt i sin kontekst slik at kirkegjengeren

KUN15 arbok 10.indd 43 25.10.2015 22.14 fikk gode bilder av hvordan det teksten sentrale i alle gudstjenester og kirkelige fortalte om, kunne blitt opplevd i sin samtid: handlinger. Materialet fra informantene «Presten relaterte til dagens mennesker og gikk forteller at kirkegjengere får gode opplevelser inn i teksten og beskrev den menneskelige når presten klarer å gjøre tekstene levende for relasjonen da - slik den var mellom Simon og dem. Dette skjer når de får se nye sammen- Jesus. Nåtid og fortid. Presten gjorde en meget henger mellom tekstene, eller får beskrevet god beskrivelse av situasjonen, slik hun kunne kultur og miljø i tekstens samtid. Tekstene tenke seg det var på den tiden. Fortellingen har sin opprinnelse i en helt annen tid, med ble levende for meg fordi presten beskrev godt andre skikker og forutsetninger som mange det hun så for seg. Det virket som om presten ganger ligger skjult i tekstene. Materialet levde seg inn i fortellingen, slik at bildene fra viser at kirkegjengerne setter pris på både å fortiden/samtalen mellom Jesus og Simon ble få bibelteksten levendegjort og plassert i sin klare.» (Informant nr.22, tekst) kontekst og aktualisert ved bilder, erfaringer og fortellinger. Da kan kirkegjengeren ut fra prekenen skape mening for sitt eget liv. TEKSTENS KONTEKST

ange informanter er opptatt av ÅPNE OG INKLUDERENDE å forstå prekenteksten i forhold BILDER FUNGERER M til dens egen tid, den historiske konteksten, vaner og regler i tekstens sam- ange homiletikere er opptatt tid. En sier: «Og så mener jeg at teksten må av bildene og fortellingenes forklares ut fra den tiden. At du får den der M funksjon i prekener. Halvor historia rundt, altså den konteksten... Og så Nordhaug⁽�⁹⁾ viser til en av de mer kjente, er jeg veldig opptatt av å få det inn i den David Buttrick, som med et fenomenologisk såkalte kulturhistorisk sammenheng, for det utgangspunkt er opptatt av det visuelles plass er mye som er greit å forstå nå, på vår måte, i menneskets bevissthet. «En preken som vil men hvordan forstod de det for mange tusen år forme troens forestillingsverden, og det er siden, ikke sant …» (Informant nr.2, intervju) ifølge Buttrich prekenens hovedoppgave, må være sikker på at de konkrete forestillingene En annen skriver: «Innledningen gikk på å kan spille sammen og støtte hverandre gjen- sette fortellingen inn i den tidssammenheng sidig.» Buttrick anbefaler presten å sette opp - forklare for oss som lever her og nå. Det er et detaljert bilde-skjema, slik at det er enkelt alltid godt å få forklart hvordan det var da å vurdere om bildene og fortellingene spiller teksten ble skrevet - slik blir det lettere å forstå» sammen eller mot hverandre. Materialet i (Informant nr.3, tekst) studien synes å støtte Buttrick i at bilder og fortellinger er viktige. Men hans anbefaling Kirkegjengerne har ulikt forhold til Bibelen om å bruke flere bilder og fortellinger, er det og Bibelens tekster. Noen leser teksten før noe mer usikkert om informantene støtter. de går til kirken, andre ikke. Noen har Noen av dem referer til at det ble mange gått Bibelskole mens andre har den basis- bilder og eksempler, og vanskelig å holde kunnskapen om Bibelen som barneskolens tråden. En skriver: «Prekentekst, to historier kristendomstimer gav. Samtidig er Bibelen som refereres til, og et par bibelvers på slutten. kirkens hellige skrift, og Bibelens tekster Det kan sikkert sees på to måter - alle kan få

KUN15 arbok 10.indd 44 25.10.2015 22.14 med seg noe - men jeg tenker at kanskje kunne En annen skriver: «Naturbilder taler til meg, man fokusert på færre elementer, og utbrodert gir positive assosiasjoner. Gud gir vekst, beskyt- de rundt poenget.» (Informant nr.10, tekst) telse, liv, - i naturen og i mitt liv. Jeg opplever meg sett og ivaretatt av Gud.» (Informant Buttricks anliggende synes å være at nr.14, tekst) prekenopplevelsen blir best hvis presten får tilhørernes oppmerksomhet fra begyn- Disse informantene er to av mange som nelsen og holder den gjennom hele prekenen. forteller om prekenopplevelser hvor de har Informantene i min studie gir også eksem- opplevd seg invitert inn i teksten og fått lov pler på at så har skjedd. Men oftere er deres til selv å være med i tolkning og refleksjon positive erfaringer knyttet til at de har hatt rundt den. en god opplevelse, fått fine bilder i hodet, noe å tenke på i forhold til eget liv og egen Informantene refererer også til bilder og tro eller utviklet egne spørsmål gjennom fortellinger som ikke er åpne, som ikke prekenen. Det gir en annen måte å tenke om skaper nye bilder eller mulighet for nye prekenen på, et mer dialogisk enn monolo- tolkninger. Informantene selv bruker ikke gisk prekenideal. Jeg vil drøfte det nærmere begrepene «åpne» eller «lukkede», men de i kapitlet «Det dialogiske perspektiv.» beskriver sin opplevelse av å få henvist til en fortelling eller en person, men at de ikke Et viktig aspekt ved prestens bruk av bilder, forstod eller husket hva det gikk ut på eller fortellinger eller konkrete gjenstander i pre- hva det hadde med prekenen å gjøre. Når kenen, er om bildene er åpne eller lukkede, bildet eller fortellingen ikke skaper bilder og om de inkluderer eller ekskluderer. Alle assosiasjoner som gjør at tilhøreren husker bilder og fortellinger fungerer nemlig ikke eller forstår hva dette hadde med saken å positivt. Bildene må være åpne og inklu- gjøre, tolker jeg det slik at disse bildene er derende for å fungere for kirkegjengerens lukket for dem. Bildene er ikke broer som meningsproduksjon. evangeliet kan gå over, men store steiner som hindrer atkomsten. Informantene beskriver gode prekenopplevelser med bilder som er åpne, som En informant skriver: «Ble litt uklar om hva gir muligheter for egne assosiasjoner eller Kain og Abel hadde med sammenhengen å videre refleksjon. En informant skriver: gjøre, mulig det var ment i forhold til neste «(Virkningsfullt) at presten underveis i pre- vinkling, alle er vi søsken og stiller opp for kenen henviser til videre historier om Jesus - i hverandre» (Informant nr.21, tekst) dette tilfellet at Jesus løsnet mange sandalrem- «Såkorn som dør. En henvisning til Veslemøy mer ved fotvaskelsen før påskemåltidet. Og i Garborg, men husker ikke hva. Ok gudstje- at det ble fortalt om de ulike begynnelsene neste. Ikke en tekst som gav noe ekstra egentlig.» på evangeliene - de tre andre begynner med (Informant nr.11, tekst) Jesu fødsel, men Markus begynner med dåpen. Og lar oss være med inn i resonneringen: Hva Begge disse informantene viser til prekener forteller det oss at han begynner med dåpen?"» hvor det har blitt brukt fortellinger eller (Informant nr.10, tekst) eksempler, men at disse ikke har åpnet opp en forståelse eller gitt en opplevelse.

KUN15 arbok 10.indd 45 25.10.2015 22.14 Informantene gir også eksempler på bilder Informantene gir heldigvis mange eksempler som ikke bare er lukket, men som direkte på gode bilder som inkluderer og som de ekskluderer dem, som får dem eller andre opplever at både de selv og alle de andre til å kjenne seg utenfor. Det kan handle i kirken kunne forstå og relatere til. Jeg om at det blir referert til bøker eller filmer presenterer her et knippe: «Det var veldig som man selv ikke har lest eller sett, til virkningsfullt og meningsfullt å bruke kunsten historiske hendelser eller personer man ikke i kirka inn i prekenen. Dette helt konkrete gir har helt oversikt over eller Bibelfortellinger mening og et slags eierskap til kirka og kan ofte man ikke husker. Kirkegjengerne er svært være med på å aktualisere tekst og budskap.» negative til slik ekskluderende bildebruk, (Informant nr.1, tekst) enten det gjelder dem selv eller de tenker på andre som er i kirken. En forteller: «Vi fikk høre om Moses livshistorie som tok en «...jeg har en sånn 17.mai-preken i bakhodet brå vending da han hadde en overnaturlig hvor det var en canossa-gang mellom Norges opplevelse. Jeg syntes det var riktig å ikke historie og grunnloven og hele pakka. Det ble bare være så vidt innom fortellingen om 'Den helt uinteressant. En preken skal være noe mer brennende tornebusken.' Det er en fortelling enn en forelesning. Så det at presten skal vise som de fleste nok husker fra sin skoletid. Så her fram mest mulig, det synes jeg blir uinteressant, kunne menigheten kjenne igjen fortellingen.» det synes jeg blir... Da får jeg og en sånn sosial (Informant nr.20, tekst) erkjennelse av at ja, kanskje jeg visste, men ikke hun som er med meg en sjelden gang. «Fortellingen om Mamma Magga av Eivind Eller kanskje ikke jeg visste eller... Ikke brife!» Skeie var også virkningsfull. Om den lille (Informant nr.1, intervju) troen og den lille innsatsen som gjør at troen og godheten vokser under vanskelige forhold. En annen har erfart det samme, at eksempler Foruten introduksjonen til prekenen var som brukes ikke forstås av alle i kirken, og dette den eneste fortellingen. Her fortalte at de dermed ekskluderes: «Dessuten har jeg predikanten hovedtrekkene og inkluderte meg lagt merke til at eksempler som brukes må på den måten i fortellingen. Det motsatte er å kunne relateres til alle som er til stede. I en bare nevne overskrifta som om jeg 'burde' ha tale ble det brukt et eksempel fra den digitale lest den. Det kan være en måte å ekskludere verden, og noen eldre sa til meg etterpå kir- meg som lytter på, og ingen god måte å bruke kekaffen, hadde hun vunnet millioner? Men fortellinger på.» (Informant nr.1, tekst) presten hadde henvist til mailene som kommer at du har vunnet antall millioner euro osv. De Fortellinger og bilder som inkluderer, er som ikke bruker data så mye kunne ikke forstå for det første fortellinger og bilder som det.» (Informant nr.9, tekst) alle umiddelbart kan kjenne seg igjen i. Eksemplene nevner f.eks. å bruke synlig Når presten bruker prekenen til å «brife» kirkekunst. For det andre handler det om å med egne opplevelser eller kunnskaper, bruke f.eks. bøker eller filmer som det ikke oppleves det negativt. Og kirkegjengerne bare blir henvist til, men fortalt nok av til reagerer ikke negativ bare hvis de selv blir at alle kan leve seg inn i det og forstå sam- ekskludert - de tenker også på andre i kirken menhengen. En av informantene fortalte som kanskje ikke hadde lest den boka eller spesifikt at det var blitt henvist til fortel- sett den filmen. lingen om Moses og tornebusken, og mente

KUN15 arbok 10.indd 46 25.10.2015 22.14 at det var riktig av presten å gjenfortelle litt falske fortellingen er derimot lukket. Den av den fortellingen. Det er ikke sikkert at åpner seg ikke for den som ikke deler fortel- alle i kirken har hørt om eller husker hva lingens moralunivers eller livstolkning. En den historien handlet om. Noen har kanskje slik fortelling vil derfor heller ikke egentlig bare en vag erindring fra bibelhistorien om kunne gi ny livstolkning, men bare bekrefte at det var noe med en busk som brant. Det forutinntatte oppfatninger.» kan være lett å overvurdere hvilke bibelfortellinger menigheten har present. Å bruke Det empiriske materialet bekrefter dette fortellinger eller eksempler som kanskje skillet mellom åpne og lukkede fortellinger. ikke alle kjenner, uten å fortelle nok om Det betyr ikke at kirkegjengerne bruker dem til at alle kan forstå, er en effektiv måte de begrepene, eller at de har reflektert å ekskludere mennesker i menigheten på. rundt hvordan fortellinger virker, men at Informantene beskriver godt hvordan det er de intuitivt opplever fortellingene åpne å bli ekskludert. Da tenker de at «uff, den eller lukkede. hadde jeg visst ikke lest, burde jeg lest den?» Materialet etterlater ingen tvil om at bilder, Nordhaug⁽�⁰⁾ referer til Sverre Dag Mogstads fortellinger og aktuelle eksempler er veldig bok «Fag, identitet og fortelling» når han viktige elementer i en preken. De har den skiller mellom åpne og lukkede fortellinger. egenskapen at de åpner dette rommet i Mogstad snakker om sanne og falske fortel- prekenen hvor tilhøreren kan skape mening linger. «Den åpne fortellingen forutsetter for seg selv og sitt liv. En preken som ikke ikke at tilhøreren eller lesere er enig med makter å åpne dette rommet, oppleves en bestemt moral eller verdioppfatning i kjedelig eller uinteressant. Men bildene utgangspunktet, men den inviterer en til og aktualiseringene må oppleves åpne og å komme inn, kjenne seg igjen og tolke sin inkluderende for å kunne fungere. Hvis ikke, egen livsvirkelighet i lys av fortellingen. Den skaper de større avstand.

KUN15 arbok 10.indd 47 25.10.2015 22.14 ENGASJEMENT OG ÆRLIGHET

ENGASJEMENT Engasjement skaper engasjement bedre med. Tilhøreren SKAPER Ærlighet og troverdighet er viktig har erfart at lesningen ENGASJEMENT Å forkynne Guds ord av teksten kan gi ny mening for informan- t av de klareste ten selv. funnene i studien, E er at prestens En annen skriver om sin engasjement er avgjørende gudstjenesteopplevelse: for utbyttet av prekenen. Dette er kanskje «Jeg opplever presten engasjert, Han vil si meg overraskende, for det kan være lett å tenke noe, tenker jeg Få meg til å tenke videre Få at det er prekenens innhold og logiske meg til å tenke hva sier Guds ord til meg» oppbygning, som er det viktigste. Men i (Informant nr.18, tekst) informantenes tekster ble opplevelsen av at presten var engasjert referert som viktig eller Informanten merker prestens engasjement avgjørende for den gode prekenopplevelsen. og overbevisning, og at tekstene eller inn- Hvis presten ikke er engasjert og ikke går holdet i dem betyr noe for presten, uten å personlig inn i prekenen, fungerer det dårlig. gå i detaljer om hvordan dette kan merkes.

Informantene forteller fra prekenopplevelser Flere informanter har lignende kommenta- hvor de har opplevd prestens engasjement og rer i sine tekster fra prekenopplevelsene, hvor innlevelse på en god måte. Informantene de enten beskriver engasjementet som noe bruker ulike ord om dette. En skriver: positivt, som de jeg nettopp har referert, eller «Teksten ble lest med innlevelse; fortellingen de understreker at presten var godt forberedt, ble levende ' fortalt,' ikke bare lest. Jeg merker og at det var lett å følge. når bibelteksten er godt forberedt og blir lest med innlevelse - da følger jeg godt med, og ord/ Jeg ble nysgjerrig på hvor viktig prestens setninger kan gi meg ny mening.» (Informant engasjement egentlig er, og hvordan det i nr.3, tekst) så fall kan merkes av tilhøreren. Disse spørs- målene ble derfor tatt med til intervjuene. Informanten merker allerede ved evangelie- Og intervjuene styrket og utvidet det bildet lesningen at presten både er godt forberedt jeg hadde fått ut fra informantenes tekster. og engasjert av innholdet. Virkningen av Prestens engasjement er viktig for alle. Det er det engasjementet er at tilhøreren følger ingen som bagatelliserer hvilken betydning

KUN15 arbok 10.indd 48 25.10.2015 22.14 det har. En informant sier: «Jeg ser jo fort om hvordan de kan merke dette engasjementet, det er en prest som liker det her, som har lyst... hvordan det gir seg uttrykk. En samtale Det må iallfall engasjere presten. Jeg må ha foregikk slik: en opplevelse av at dette er viktig for deg. Og «- Ja, det må være på en måte en prest som ser ikke bare lese... Ja, engasjementet er viktig. Det ut som han liker det han, eller hun, liker det jeg grunner på, det er: Går det an å lese opp de holder på med, som har et engasjement, som en preken uten å være engasjert? Det tror jeg er interessert i å få kontakt med menigheten. det gjør. Det må være noe av ditt på en måte. - Hvordan merker du det engasjementet? Det er ikke noe kvalitativt annet at presten - Med blikk-kontakt, for eksempel, med er engasjert eller at en foreleser på NN (navn presten. Med hele kroppsspråket... Selvfølgelig, på institusjon) er engasjert eller, om noe helt man skal ikke forestille seg der man står på annet. Engasjementet må være noe du brenner prekestolen, men noen blir, det blir en mer for...» (Informant nr.1, intervju) sånn teknisk greie, de bare sånn ser bort på organisten eller ut i lufta, eller så er det mer Denne informanten er ikke i tvil om at som de snakker til deg... de som beveger seg litt engasjement er viktig, og peker på at det i kroppen, som har den blikk-kontakten, som gjelder ikke bare presten i prekenen, men søker litt utover.» (Informant nr.5, intervju) enhver som skal formidle noe. Det er ikke så stor forskjell på presten eller en foreleser Denne informanten er opptatt av kropps- eller andre som skal formidle. Det som skal språk og blikk-kontakt, hvordan det språket formidles, må være viktig for formidleren, i snakker høyere enn ordene som brukes. dette tilfellet presten. En annen informant Det kroppsspråket som ikke formidler sier dette som svar på et spørsmål om hva engasjementet, blir kalt «en sånn teknisk som kjennetegner en typisk god preken: «Og greie», mens det kroppsspråket som formid- så må jeg oppleve at presten, at det er personlig ler engasjementet, handler om at presten for han, at han, at det ikke er bare teori, at det «snakker til deg» og har et blikk som «søker er noe han eller hun, forholder seg personlig til, litt utover.» at det betyr noe viktig for presten... Det kan være veldig fine ord, og det kan være god teori, En annen informant beskriver engasjemen- men på en måte føler jeg, at følelsene til presten tet på en litt annen måte: ikke er med. Han må være et helt menneske, «- Hva betyr det om presten er engasjert? han og, eller hun.» (Informant nr.3, intervju) - Det betyr mye, uten så ramler det fort sammen, jeg har vanskelig for å se for meg Denne informanten snakker om engasjement en god preken hvis presten er uengasjert. Det som at presten forholder seg personlig til det handler om tilstedeværelse. han eller hun sier. Informanten merker det - Hvordan merker du tilstedeværelse? hvis ikke dette er viktig for presten, og da - Det handler kanskje om ordvalg, om presten blir det «god teori» men ikke noe mer. har gjort det litt til sine egne ord. At han ikke snubler i ordene, leser fra et manus. Jeg Engasjement kan være en diffus størrelse, husker en prest, en vikar vi hadde, som hadde og vanskelig å definere hvordan det arter prekener som var sånne betraktninger over seg i praksis i en 10-15 minutters preken. det ene og det andre, han mente det sikkert Informantene ble derfor også spurt om ikke, men han klarte ikke å få meg med …» (Informant nr.7, intervju)

KUN15 arbok 10.indd 49 25.10.2015 22.14 Denne informanten er opptatt av hvordan man leser fra en bok, eller fra en Bibeltekst, språket forteller om engasjement og tilste- eller er dette noe som er gjort fra hjertet?» deværelse. Hvis presten ikke har gjort det til (Informant nr.17, intervju) sitt eget, fått et eierforhold til det han/hun skal si, satt sitt eget språk på det, så virker det Informanten er opptatt av prestens enga- som noe som «blir lest opp.» Når det skjer, sjement, og kan merke det på kroppsspråk opplever informanten ikke å bli dratt med. og på stemmen. Uten engasjementet blir det bare «lese opp noe» og «tomme ord.» En annen bruker flere ord for å beskrive det Og tomme ord har ikke evnen til å skape som merkes men som er vanskelig å definere: mening eller inspirere til refleksjon. «Du merker det likevel hvis han er engasjert, altså. Noen er jo veldig levende, har jo denne En annen informant ordlegger seg på en nådegaven, vil jeg si, du ser det i ord og fakter annen måte: «Men det skal være engasjert. og stemmeleie, at man merker at han er enga- De vanskelige tingene skal tas opp og presten sjert. Noen kan fare mer stille med det, men skal ikke prate for å bli populær, men han likevel så kan man merke at det er en varme skal prate for å gi noe til den enkelte... For og inderlighet i det. Så at det er et engasjement det som jeg liker ved enkelte prester det er at der, det betyr veldig mye, ellers blir det tørt.» de bruker eksempler fra egen livserfaring og (Informant nr.3, intervju) egen troserfaring... at de sier rett ut at 'det verset der, det har jeg tenkt mye på selv, og Denne informanten nevner kroppsspråk, det tok lang tid før jeg fikk den oppfatningen fakter og stemmebruk som noen av de av det verset som jeg har nå'... Hvordan skal måtene engasjement merkes på, men presten være engasjert? Skal han være på arbeid, understreker at ikke alle viser engasjement det er jo ikke en vanlig inntektsbringende på samme måte. Noen er mer stillfarne, men virksomhet, det her. Dette er noe mer, det utstråler en form for inderlighet. Men denne skal på en måte synes. Men det kan gjøres på merkes også. forskjellige måter... prekenen skal ikke være En annen bruker samme ordene «lese opp» noe propaganda, eller et sånt politisk møter. om prekener hvor presten ikke formidler Men det skal være engasjert.» (Informant nr.2, noe engasjement. Samtalen gikk slik: intervju) «- Hva betyr det om presten er engasjert i prekenen? Virker engasjert? Har det noe å si? Når denne informanten skal definere - Ja. (latter) Det er klart det har noe å si. Og engasjementet nærmere, handler det om at jeg tenker at det er viktig. Fordi at, det kan en preken verken er et «vanlig arbeid» eller fort bli masse tomme ord. Og tomme ord har propaganda, men noe viktig som er sagt til ikke så stor verdi. Altså, hvis man leser opp den enkelte i kirken. Det er det personlige noe som en annen prest skrev for 100 år siden, budskapet, hvor presten formidler at dette og tenker: 'Jeg låner den prekenen.' Det blir er viktig for ham/henne selv, og at den som ikke din! Og du bør jo være engasjert som prest sitter og hører, opplever at det er ment og under en preken, tenker jeg, hvis du har et sagt til en selv. ønske om å formidle noe ... - Hvordan merker du engasjement? Jeg tolker informantenes beskrivelser slik - Kroppsspråket, kanskje, og toneleiet. Det at de på ulike måter merker om prekenen handler om: Står presten der og leser opp som er relevant for presten selv. De merker hvor

KUN15 arbok 10.indd 50 25.10.2015 22.14 prestens fokus er. Arbeidet med å forbedre fra Gud. Ordene gir Josef trygghet, Maria og prekener handler altså ikke bare om språk, han skal være sammen. Jeg opplever presten struktur og bruk av bilder, men også av om engasjert, Han vil si meg noe, tenker jeg, Få presten har latt budskapet nå fram til seg meg til å tenke videre, Få meg til å tenke selv -gjort det til sitt eget - før det formidles hva sier Guds Ord til meg.» (Informant til andre. nr.18, tekst)

Informanten har opplevd at presten har ÆRLIGHET OG TROVERDIGHET våget å stille et kontroversielt spørsmål, og ER VIKTIG at presten har vært engasjert som menneske i forhold til Maria sin situasjon. Informanten enne siste informanten bringer legger særlig merke til dette, fordi det er en et nytt element inn som styrker ny opplevelse. Denne ærligheten og enga- D opplevelsen av at presten selv er sjementet har fått informanten til selv å engasjert, og det er om presten framstår reflektere rundt hva Guds ord kan ha å si for ærlig og troverdig i sin preken. Mange infor- vedkommende selv. Nettopp dette at presten manter er opptatt av dette. En informant har satt ord på noe informanten selv har skriver fra en god prekenopplevelse: «Presten tenkt, har inkludert informanten i prekenen. sa noe personlig som gjorde inntrykk: 'Han Egne tanker og meninger blir gitt rom og (presten) hadde ikke tidligere lagt merke til mening i gudstjenesten, og informanten har hvordan vann var som en rød tråd i Johannes- opplevd det som positivt. evangeliet.' Det at også den erfarne presten oppdager nye ting i Bibelen, gjør inntrykk. Og En annen informant skriver om en sterk setter tanken i sving: Bibelen er det levende prekenopplevelse, hvor prestens ærlighet ord, som stadig møter oss med nye tanker.» nettopp er det som blir virkningsfullt: (Informant nr.3, tekst) «Prekentekst Johannes 11. En kjent tekst, og som jeg tenkte, at her kommer det ikke noe nytt. Dette at presten våger å være personlig og Men slik ble det ikke. Prekenen startet med å dele en personlig erfaring med Bibelen og stille spørsmål til hvor Gud er når menneskene det temaet som prekenen handlet om, har trenger han mest. Når ektefelle eller ditt barn både gitt et positivt inntrykk og styrket dør. Hvordan kan Gud la det skje. Så mange informantens opplevelse av Bibelen som ubesvarte spørsmål. Tvilen på Guds eksistens Guds levende ord. blir så konkret. Virkningsfullt - at teksten åpner opp for tvil ved gudstroen. At tvil og En annen skriver om en tilsvarende god tro for de fleste av oss henger sammen. Dette prekenopplevelse: «Presten spør. Josef er ble ikke pakket bort, som det ofte blir gjort.» en rettskaffen mann, han vil skille seg fra (Informant nr.5, tekst) Maria. Presten stiller spørsmålet: Er dette godt for Maria? Å bli alene med barnet? Med en Informanten har opplevd det sterkt at lausunge? Jeg har også tenkt slike tanker som presten våger å bruke starten av prekenen presten her tar frem. Jeg tror at slike tanker til å konfrontere Gud som lar onde ting skje. ville være naturlig for Josef. At presten tar dette Informanten har erfart at slike tema ofte blir fram synes jeg er fint, utfordrende, jeg har ikke «pakket bort» og setter pris på en prest som hørt det før. Så får Josef englebud, levende Ord våger å være ærlig, og sette ord på tanker som informanten selv har gjort seg. 51

KUN15 arbok 10.indd 51 25.10.2015 22.14 Informantenes tilbakemeldinger tyder på ikke kan rommes innenfor gudstjenesten. at prestens ærlighet omkring vanskelige Det gjør gudstjenesten mindre relevant og spørsmål hilses velkommen. Men hvor langt troverdig for kirkegjengeren. vil de strekke denne ærligheten? Oppleves det greit at prester setter ord på tvil eller En annen ordlegger seg slik på samme spørs- sinne eller skuffelse mot Gud? Hvor går i så mål: «Dilemmaet om det onde i verden, det fall grensen for når det slutter å være tros- møter jo alle før eller senere, og grader av det styrkende og begynner å bli trosutfordrende? onde, enten det nå gjelder meg, eller familien Informanten som hadde levert teksten fra eller verden. Så kan man jo ha en teoretisk den prekenen som ble opplevd så ærlig, ble refleksjon om at Gud ikke skylder alt, og sånn, spurt litt nærmere om denne opplevelsen: men likevel, så er det jo de dilemmaene vi lever «- (Presten sa:) Hvor er du Gud når vi trenger i, en viktig oppgave for presten å trekke det deg?» Veldig sånn: 'Hvorfor skjer det så mye? fram. For det er jo det som gjør gudstjenesten, Hvorfor dør unger og hvorfor dør folk fra eller prekenen troverdig, at den er midt i livet... ungene sine?' Han var litt sånn sint, presten, Nei, jeg synes det er tros-styrkende. Jeg synes det jeg hørte liksom en sånn snert. Jeg aner jo ikke er billig hvis ikke den dimensjonen kommer hvem han var, hva som var hans historie, men fram.» (Informant nr.1, intervju) det var veldig sånn gjenkjennbart, det her er litt sånn ærlighet i det vi får høre nå, og det Informanten berører noe av det som handler likte jeg godt om det livsnære eller det livsfjerne i prekener. - Er ærlighet viktig? For denne informanten er det viktig at de - Ja, ja, det er det... dilemmaene som mennesker lever med, også - Hva skjer hvis presten snakker om tvil og tro, blir satt ord på i prekenen. Hvis ikke, blir det om skuffelse eller sinne mot Gud? «billig.» Skal gudstjenesten være relevant, må - Jeg tenker det er det litt ærlige, det viktige tema for menneskers gudstilhørighet menneskelige. kunne settes ord på i gudstjenesten. Disse - Det rokker ikke ved din tro?» informantene understreker at tvil for dem - Nei, det gjør det ikke. Det gjør det ikke. Jeg er viktige elementer i gudstroen, og en tenker bare at det er fint, at det, tvil og tro gudstjeneste som ikke rommer det, rommer det er, både hos meg og hos de som skal jobbe på en måte ikke dem, heller. med det, og som skal leve av det. Jeg tenker det skulle vi bare si litt mere sånn at det ikke ble I forhold til hvor grensen da kan gå for hvor så farlig å si det, at man kan godt være kristen ærlig prester kan snakke om tvil og sinne selv om man har masse, masse tvil» (Informant mot Gud, lar jeg denne informanten komme nr.5, intervju) til orde: «... det tror jeg ville virket veldig ærlig for min del, at presten var ærlig på det. Men Informanten har erfart at egen tro også inne- det går jo selvsagt en grense. Hvis at, det har holder tvil, og tenker at det er menneskelig, jeg har ikke opplevd, at en prest har sluttet både for kirkegjengeren og for presten, som å tro på Gud, da må han han trekke seg fra «skal leve av det.» At dette ikke blir satt ord jobben sin, altså. Men at han skulle tvile på ett på i prekener, oppleves som mindre ærlig. eller annet, det ville ikke vært noen anfektelse, Hvis det ikke blir satt ord på tvil, kan det det.» (Informant nr.3, intervju) oppleves som at kirkegjengerens egen tvil

KUN15 arbok 10.indd 52 25.10.2015 22.14 Informanten setter pris på prestens ærlighet Som vi tidligere så under kapitlet om om de vanskelige spørsmålene, og om tvilen forventninger, har kirkegjengerne forvent- som en del av troen, men grensen går ved ninger til at prekenen og gudstjenesten selve troen. Hvis tvilen hos presten blir så skal styrke deres tro. De lever selv med tvil stor at hun ikke lenger tror på Gud, da er og spørsmål og skuffelse i sin Gudstro, og hun ikke lenger troverdig som prest. trenger at troen fornyes gjennom prekenen. Men dette skjer altså ikke ved propaganda, En annen nyanserer prestens ærlighet i men at presten ved sin ærlighet om egen tvil forhold til tvil og tro med litt andre ord. og egne spørsmål, viser en troens vei i de På spørsmål om hva informanten synes dilemmaene vi alle står i. Hvis presten holder hvis presten problematiserer tvil og tro i en den delen av virkeligheten ute fra prekenene, preken, svarer vedkommende slik: «Nei, det opplever kirkegjengerne det som billig og vitner jo om en ærlighet. Men jeg har tenkt en livsfjernt. De ønsker ærlige og troverdige del på det der i forhold til presterollen og det prester, og de ønsker prester som viser at de å... Jeg husker jo, jeg har opplevd et par ganger forstår og selv lever med tvil og usikkerhet prester som, som har gjennom prekenen på en i sin kristne tro. På den måten signaliserer måte formidlet at de har hatt en mye større tvil presten at kirken og gudstjenesten har rom enn de har hatt tro. Og da tenker jeg at det for hele mennesket, og kirkegjengeren kan er noe med forankringen i det de gjør og det kjenne at «her kan jeg være, med all min de sier også under andre kirkelige handlinger tvil og all min tro.» Samtidig går den en som blir, de sier noe som de ikke tror på. Det grense for hvor langt denne ærligheten kan sliter jeg med... Men når det formidles at man trekkes. Presten er også den som skal sette egentlig tviler eller kanskje tror mindre enn ord på og formidle gode bilder av troens liv, man tror, og så skal man samtidig formidle, til oppmuntring og styrke for menighetens jeg holdt på å si kirkens budskap f.eks i en tro. Hvis ikke, blir spriket mellom det pre- begravelse eller en vielse, så er det noe med det sten sier i prekenen og det som formidles spriket mellom hva man foran alteret 'gir til i liturgi og bønner så stort at prestens ord andre' som man selv ikke tror på. Da tenker oppleves uærlige. jeg, at det, da kan man jo heller ikke være et verktøy. Det bli veldig, veldig feil.» (Informant Det empiriske materialet viser at hvordan nr.17, intervju) presten som person framstår i prekenen, er avgjørende for hvilket utbytte tilhøreren har. Denne informanten er opptatt av at det må Tilhøreren hører ikke budskapet uavhengig være konsistens mellom det presten står for av den som formidler. Prekenen i gudstjenes- i prekenen og det hun står for i andre kirke- ten oppfattes ikke som en nøytral informa- lige sammenhenger, i liturgi og kirkelige sjon, men som en kommunikasjonsprosess handlinger. Det kan være riktig at presten hvor budskap og avsender er en helhet. Som på prekestolen er åpen på spørsmål om tvil en av informantene konkluderer: «Synes det og tro, men det må balanseres slik at ikke kan være vanskelig å skille prekenen fra den presten framstår som uærlig i andre sam- som holder den. Selv om det sikkert går an å menhenger. Da går det på troverdigheten løs. studere virkemidler, bilder etc, er prekenen og predikanten uløselig knyttet sammen.» (Informant nr.1, tekst)

KUN15 arbok 10.indd 53 25.10.2015 22.14 Å FORKYNNE GUDS ORD Denne måten å tenke kommunikasjon i vordan tenker prester om hva prekenen på, finner vi lite av i dagens homi- prekenen er? I ordinasjonen⁽��⁾ letiske litteratur. Bernice Sundquist har gjort H blir presten spurt: «Lover du å en studie i prekenresepsjon,⁽�⁸⁾ og skriver at forkynne Guds ord, klart og rent, som det selv om man teologisk kan slutte seg til at er gitt oss.»⁽��⁾ Ordvalget kan tyde på at man det er Den Hellige Ånd som skaper troen, er forestiller seg «budskapet» som en objektiv det ikke uvesentlig hva og på hvilken måte størrelse, en informasjon, som kan overføres evangeliet gis bilder og språk i prekenen. «I fra presten til tilhøreren. Denne måten å kommunikationen möter prädikan alltså tenke kommunikasjon på, kjenner jeg igjen lyssnare som aktivt tolkande subjekt.» Noe fra min egen studietid i pedagogikk.⁽��⁾ av det mest sentrale for tilhørerne, var Budskapet befant seg i avsenders hode, og predikantens troverdighet og ekthet.⁽�⁹⁾ målet for kommunikasjonen var å få dette Maria Ottensten og Tina Johansson skriver budskapet overlevert til en mottaker. På at «Predikantens röst får vara en av alle röster veien mellom avsender og mottaker, ligger som hörs i det pågåande samtalet i försam- det hindringer. Disse kalles «filtre», og lingen där Gud också finns i historien genom handler om forutinntatthet, egen erfaring, olika människor, och där också andras röster egne meninger osv, og måtte tas hensyn representarar Gud.»⁽⁴⁰⁾ Alle disse fastholder til, forstås og forseres for å kunne sikre at Luthers tanke om det kirkelige embetet, budskapet nådde fram. Denne måten å hvor kirken velger ut og ordinerer men- tenke om kommunikasjon på, fant man også nesker til å forkynne. Samtidig påpeker de ellers i arbeidslivet.⁽�⁴⁾ Finner vi dette igjen at for tilhøreren blir mening ikke skapt ved i tidligere homiletisk tenkning? å overta det budskapet presten framfører, men når presten framstår troverdig og Martin Lønnebo⁽�⁵⁾ skriver at den eneste ærlig, og prestens ord, bilder og fortellinger som kan preke, er Gud selv. Den beste møter tilhørerens historie og situasjon og «egenskapen» ved en god prest, er moden- skaper mening. het. Uten modenhet er det «risk för att prästen kommer före budskapet.»⁽�⁶⁾ En Dette støttes i det empiriske materialet i min moden personlighet er som klart glass, studie, hvor prestens person og troverdighet som Guds lys kan skinne gjennom. Når er helt avgjørende for tilhørerens utbytte av presten forkynner Guds ord, står presten prekenen. Hvordan er det fruktbart å tenke i Kristusrollen, men er personlig skjult av videre om forkynnelsen som kommunika- Ordet og sakramentene. Lönnebo er likevel sjon, som nettopp tar hensyn til at prestens ikke fremmed for å gi både retoriske og person, engasjement og troverdighet i pedagogiske anbefalinger til prekenarbeidet, prekensituasjonen, er helt avgjørende for men målet med prekenen er at presten skal prekenopplevelsen? la Kristus bli synlig. Det kristne budskapet finnes bak presten, og skal formidles mest Dette er tema i Marianne Gaardens dok- mulig uforandret til tilhørerne. «Och ju mer torgradsavhandling fra Århus 2014. Hun prästen glömmer bort sig själv som person, har gjort en empirisk studie av hvordan desto mer kan denna gå upp i sin uppgift kirkegjengere hører prekener, og finner de att vara redskap.»⁽�⁷⁾

KUN15 arbok 10.indd 54 25.10.2015 22.14 samme resultater som min studie: Presten Marianne Gaarden velger å bruke denne som person, prestens engasjement og trover- sosial-konstruksjonistiske forståelse som dighet er helt avgjørende for lytteprosessen teoretisk ramme for sin studie, fordi den og meningsproduksjonen. Gaarden bruker en er teori som «gør relationen og der- en sosial-konstruksjonistisk kommuni- med personen til noget kommunikativt kasjonsteori som forståelsesramme i sin afgørende og som betoner den dialogiske oppgave, representert ved Barnett Pearce. mæningsproduktion, framfor å forudsætte Den tradisjonelle forståelsen av kom- at det talte er identisk med det hørte.»⁽⁴�⁾ munikasjon, som Barnett Pearce kaller Kommunikasjonsmodellen kan brukes «transfermodellen»⁽⁴�⁾ definerer hensikten for å forklare hvordan prekenopplevelsen med kommunikasjon som overføring av er avhengig av interaksjonen, både mellom informasjon fra en bevissthet til en annen, presten og teksten, og mellom presten og eller fra et menneske til et annet. Som alter- tilhøreren. Den teologiske konsekvensen nativ til transfermodellen utvikler Pearce Gaarden trekker, er at evangeliet ikke er en sosial-konstruksjonistisk forståelse av en objektiv og fiksert sannhet. «Evangeliet kommunikasjonen, hvor kommunikasjon er alltid i sin vorden og skal hele tiden er en måte å skape den sosiale verden på, inkarneres på ny.»⁽⁴�⁾ Gaarden viser at denne mer enn å snakke om den. Språkets formål meningsproduksjonen hos tilhøreren foregår er ikke å representere virkeligheten, men å i en dialogisk prosess. Det vil jeg drøfte skape virkeligheten. Pearces utgangspunkt nærmere i et eget kapittel. er at kommunikasjon ikke bare handler om å skape forståelse, men om å skape mening i det man hører. Skal det skje, kan ikke tilhøreren være en passiv mottaker, men en aktiv meningsprodusent.

KUN15 arbok 10.indd 55 25.10.2015 22.14 PRESTENS AUTORITET

TJENESTEN MED ORD Tjenesten med ord og sakrament Samtidig legger den OG SAKRAMENT Det allmenne prestedømme lutherske lære om Prestens autoritet utfordres kirken vekt på at egrunnelsen for Kirkegjengernes tolkning enhver kristen har del det kirkelige i det allmenne preste- B embetet med ord dømme.⁽⁴⁶⁾ Derfor var og sakrament er CA 5: det viktig for Luther «For at vi skal komme til at Bibelen ble oversatt denne tro, er det innstiftet til et språk folk selv en tjeneste med å lære kunne lese, og at mes- evangeliet og meddele sakramentene. For sen ble holdt på morsmålet. Bare slik kunne ved Ordet og sakramentene som midler, menigheten forstå hva presten sa, og selv blir Den Hellige Ånd gitt, han som virker vurdere om presten forkynte den rette læren. troen, hvor og når Gud vil, i dem som hører evangeliet …»⁽⁴⁴⁾ I vår kirke ordineres Noen av informantene gir uttrykk for at de mennesker til prester, og forplikter seg til oppfatter presten som autoritet på spørsmål å «forkynne Guds ord klart og rent, som om tolkning og tro. Slik forløp en samtale det er gitt oss i Den hellige skrift, og som om autoritetsspørsmålet: vår kirke vitner om det i sin bekjennelse.»⁽⁴⁵⁾ «- Hva tenker du om presten som autoritet på Biskopen har ansvaret for å holde tilsyn kristendom? med prestenes lære og liv, og ordinerer ikke - Ja, jeg tenker: Det er autoriteten. Jeg har til denne tjenesten uten å være trygg på at forventninger til at prestene er autoriteten prestekandidaten vil forkynne den rette lære. så jeg kan spørre og få svar, som er den som best kan tolke disse tingene, de har utdannelse Det er viktig i vår kirkes ordning at tjenesten og de har erfaring. Derfor er det også at vi med ord og sakrament skal sikre at den «rette må stille krav til dem, at de må vite at de er lære» i vår lutherske tradisjon tas vare på og autoritetene.» (Informant nr.8, intervju) formidles til kirkens medlemmer. Prester er ordinert til ansvaret for at kirkens lære Informanten mener at presten er en autoritet formidles i forkynnelse og undervisning. Og på spørsmål om kristen tro og tolkning, og mange prester er også seg det bevisst at de at det derfor skal gå an å stille spørsmål og har dette medansvaret for vår kirkes lære og få svar. Samtidig skiller denne informanten evangelieforståelse, og at vi har en lojalitet i mellom autoritet i menighetens arbeid - forhold til kirkens tro. Til denne forståelsen «sjefsautoriteten» - og autoritet på kristne og dette ansvaret kan det også ligge en spørsmål, og sier at det kan skje: «...at du oppfatning av at presten har en viss autoritet tar på en måte med deg sjefsautoriteten inn når det gjelder tros- og tolkningsspørsmål. i kristenautoriteten. Og så blir det litt sånn

KUN15 arbok 10.indd 56 25.10.2015 22.14 som jeg oppfattet at det var før i tiden når som den presten sier, så hvis det blir for mye av man ikke var så ofte i kirka, at presten var det der så tenker jeg heller at så går jeg heller et litt distansert, at han så deg ikke, du fikk ikke annet sted.» (Informant nr.2, intervju) den følelsen, da blir det litt sånn der stå på prekenestolen og se ned på menigheten. Men Begge disse informantene gir uttrykk for den kristne autoriteten, for meg er det, det respekt for prestens faglige autoritet, og synes jeg, altså hvis jeg er i tvil, så spør jeg respekt for at studiene og prestetjenesten der, og jeg forventer faktisk å få svar, å få har gitt presten et faglig ståsted som de vil et fornuftig svar.» (Informant nr.8, intervju) lytte til. Samtidig har kirkegjengeren selv en autoritet i forhold til tro og meninger, Informanten peker på et grunnleggende og forbeholder seg retten til å være uenig premiss når det gjelder autoritet, og det er at og alternativt gå i en annen kirke hvis man det fins ulike former for autoritet. Den auto- er veldig uenig med presten. Informantene riteten presten har på prekestolen, handler viser at selv om presten kan ha en faglig om teologisk kunnskap og sjelesørgerisk autoritet og autoritet som åndelig leder, er erfaring som gir en autoritet til rollen som den gamle presterollen definitivt avløst av en åndelig leder. «Sjefsautoriteten» handler om presterolle som respekterer andres tolkning en presterolle som har makt og myndighet, og mening, og dermed kan oppleves mer men som holder avstand og ikke skaper dette relevant for vanlige folk. trygge rommet hvor kirkegjengeren kan oppleve seg respektert med sitt liv og sin tro. Informanten er opptatt av at presten ikke DET ALLMENNE PRESTEDØMME må blande sammen disse autoritetsrollene. orholdet mellom prestens autoritet En annen informant er opptatt av det og kirkegjengernes egen autoritet på samme perspektivet, og svarer på samme F kristen tro, er interessant, ikke minst spørsmål om prestens autoritet: «Ja, der i vår tid, hvor autoritet utfordres. I en plu- mener jeg at han er en autoritet og skal være ralistisk og individorientert tid lever ulike en autoritet. Jeg vet ikke hvor mye spørsmål sannheter og virkelighetsoppfatninger side dere får, men jeg vil jo tro at hvis jeg hadde et ved side, og det enkelte menneske forutsettes problem med enkelte ting, at jeg ville stole på å selv vurdere om det som sies gir mening at presten jeg henvendte meg til, ville gi meg i ens eget liv.⁽⁴⁷⁾ et ærlig svar ut fra både sånn faglig men også rent medmenneskelig... ja jeg ville si det, at I noen av tekstene skriver kirkegjengeren dere er virkelig autoriteter på, vel og merke, både eksplisitt og implisitt at vedkommende på det som går på kirken, faglig autoritet.» har ønsket å protestere mot det presten har (Informant nr.2, intervju) sagt i prekenen. En informant skriver om en prekenopplevelse der presten, ut fra fortel- Men samtidig som presten er autoritet, til- lingen om den blinde mannen, snakket om legges også kirkegjengerens egne meninger at ingen var skyld i sine handikap og at vi vekt. Samme informant svarer slik på et alle er i Guds hender. Informanten skriver spørsmål om hva som skjer hvis vedkom- videre: «Man kan påvirke sin egen skjebne, mende er uenig i noe presten sier: «...at det er ble som en konklusjon, men det datt litt ut ikke sikkert at jeg er så opptatt av akkurat det hvordan dette skulle skje. Satt med tanker om

KUN15 arbok 10.indd 57 25.10.2015 22.14 motsigelse, jeg kan ikke påvirke egen skjebne slapp av, vi er ikke så umodne, stakkarslige til det fullkomne. Hvis du mente at man kan små barn at du trenger å passe på oss sånn».» gjøre det beste ut av enhver situasjon, så kom (Informant nr.3, intervju) ikke det fram i talen.» (Informant nr.21, tekst) Informanten opplevde at presten advarte Informanten er uenig i det som oppfattes mot noe som informanten hadde egen som prestens konklusjon på paradokset at erfaring fra, og at presten med sin måte å man kan være i Guds hender og likevel snakke på, ikke viste respekt for tilhørerens oppleve livet vanskelig. Informanten ønsker tro og erfaringer. At presten på den måten både å motsi presten i dette, og kommer med advarte, ble ikke opplevd positivt, men som en alternativ konklusjon, nemlig at man kan belærende som om tilhørerne var «små barn.» gjøre det beste ut av den situasjonen man er i. Informanten gir uttrykk for uenighet i sak, En annen forteller om sin reaksjon på og skriver det vedkommende mener skulle en preken som var preget av negative vært konklusjonen, men som presten ikke sa. holdninger til ungdommer og pessimisme. Informanten sier: «...jeg tenker 'Der tar du En annen forteller om en tilsvarende pre- søren meg feil! Og nå har du, du har.. Jeg kenopplevelse, hvor presten også har snakket vet ikke. De har liten kontakt med det ærlige om sykdom og eventuell skyld. Informanten liv, med menneskene rundt seg. De sitter på skriver: «Det viktigste var at vi ikke blir syke prestekontoret sitt og antar en masse ting og det som straff fra Gud eller at vi selv har skyld. Vi har de kanskje gjort i 40 år og så går verden skulle slippe å ha denne ekstra belastningen videre.» (Informant nr.5, intervju) når sykdom rammer. Heller ikke suksess var en belønning for godt liv. Det var en del ting En informant forteller om en prekenopple- jeg kunne tenkt meg å bemerke i en samtale, velse hvor teksten er om Jesu dåp, og hvor men tok til meg poenget: Gud har ingen kjæ- informanten ikke synes presten får tydelig lebarn...» (Informant nr.6, tekst) nok fram det som informanten synes er hovedbudskapet i teksten. Informanten Informanten velger å ta til seg poenget som skriver: «Hvorfor kom folk i flokk og følge presten vil ha fram, selv om det er ting som for å bli døpt av Johannes? Jo, fordi Johannes blir sagt i prekenen som informanten kunne hadde preket om omvendelse til syndenes for- tenkt seg å kommentert i en samtale. Jeg latelse. Kom lite fram i prekenen.» (Informant tolker begge disse informantenes tekster slik nr.23, tekst) at prestens autoritet i beste fall er begrenset når det gjelder akkurat det presten har En annen informant forteller fra en pre- berørt i sin preken. kenopplevelse hvor informanten opplever det motsatte: Nemlig at presten får klart En informant refererer til en prekenopp- fram i talen det som informanten mener levelse der presten hadde advart mot å tro er hovedpoenget i evangeliet. Informanten på helbredelse ved bønn. Informanten sier: skriver: «Det som var virkningsfullt var at «Og jeg har blitt helbredet ved bønn, og han flere paralleller ble tatt fram som en rød tråd advarte og sa at vi måtte være så forsiktig for fra GT til NT. Spesielt ble det jeg hørte presten vi kunne miste troen hvis det ikke gikk som sa om at Moses 10 bud binder oss sammen med vi har bedt om ... så da tenkte jeg: Kjære deg, Jesus. Og at det er bare ved Jesus Kristus vi

KUN15 arbok 10.indd 58 25.10.2015 22.14 har Gud. Troen ser bare Jesus og at alt hviler - Nei, jeg tenker ikke det. Det er nå et syn, så på Jesu lydighet. Dette ble virkningsfullt fordi kan jo en annen prest si noe annet om samme hele evangeliet ligger i nettopp dette. Jeg syntes sak...» (Informant nr.5, intervju) presten her fikk fram det sentrale i budskapet.» (Informant nr.22, tekst) Informanten peker på at det er uenighet mellom prestene om hvordan tekster skal Flere informanter har tilsvarende kom- tolkes, så om en prest sier en ting, så kan mentarer som viser at prekenlytting ikke er en annen si noe annet. Det svekker prestens passiv mottakelse av prestens tolkning, men generelle autoritet, samtidig som det styrker i høyeste grad medtolkende. Kirkegjengerne kirkegjengerens autoritet på egen tolkning. lytter til det presten sier, men forbeholder seg retten til å være uenige, til å ønske En annen informant har også opplevd å å protestere, til å etterlyse poeng som være uenig med presten, og svarer slik på skulle vært understreket eller til å bekrefte spørsmålet om hva som skjer da: prestens hovedpoeng. «- Nei, en gang i tida så kunne jeg vel tenke det at 'For en idiot,' mens nå tenker jeg det Når vi snakker om det allmenne preste- at, 'Javel, sånn er livet, det er ikke et mål å dømme handler det mest om kirkedemo- være enig med alle her på jord. Vi er forskjellig, krati og valg. Denne studien viser at det vi tenker forskjellig om de samme tingene, og allmenne prestedømme også er i funksjon ferdig med det.' Ja, så ja, det skjer at det sies under gudstjenestens preken, i dialog med ting både fra prekestolen og ellers at jeg tenker den eventuelle autoriteten tjenesten med ord at, 'nei, sånn tenker ikke jeg, dette er, jeg hører og sakrament har. hva du sier men sånn tenker ikke jeg.' - Så det blir en liten diskusjon inni hodet ditt? - Ja inni hodet mitt, en mental diskusjon av det. PRESTENS AUTORITET UTFORDRES Så tenker jeg det at Gud har fargesynet sitt i orden og vi er forskjellige, både som mennesker, or noen kirkegjengere er ikke pre- og det gir seg utslag i forhold til å være kristen stens autoritet noe de automatisk og hvordan vi ser på ting og sånn er det bare.» F stiller seg bak. De uttrykker seg mer (Informant nr.4, intervju) forbeholdent i autoritetsspørsmålet, og viser til at forskjellige prester mener forskjellige For denne informanten strekker ikke presten ting i mange saker, og at prestens syn ikke sin autoritet seg lenger enn at meninger og nødvendigvis har gyldighet. synspunkter kan utfordres eller avvises helt hvis de ikke stemmer med informantens En informant uttrykker dette forbeholdet eget syn. Denne informanten er også svært slik: tydelig i sin avvisning av prestens autoritet «- Hvordan tenker du om presten som en pr. definisjon. Informanten sier: «Jeg har en autoritet på tolkning av Bibelen? generell aversjon, motstand mot autoritets- - Jeg tenker, det er nå litt variasjon... personer. For jeg tror ikke at, altså, hvis de - Det er ikke sånn at fordi det er en prest så prøver å få gjennomslag for et syn i kraft av har han autoritet? autoriteten, altså faglig autoritet, så mister de

KUN15 arbok 10.indd 59 25.10.2015 22.14 meg med en gang. Det må være noe mer i det. er usikker. Det er sannere det, enn å holde Og noe mer i det for meg, det handler om at, unna tema som er viktig for folk som sitter altså, for meg er du ikke troverdig i kraft av rundt her.» (Informant nr.1, intervju) en autoritet. Du er troverdig i kraft av helt andre ting altså: Nærvær, måten du formidler Samme informant sier videre når det gjelder på.» (Informant nr.4, intervju) presten som autoritet på Bibeltolkning og hvordan autoriteten kan brukes: «Jeg For denne informanten fungerer ikke auto- forventer jo at det er faglig arbeid etter 6 år ritet i kraft av utdannelse eller ordinasjon, studier, så må det jo være en form for autoritet men i kraft av troverdighet. Informanten i forhold til faglig innsikt og tekstforståelse. Og forbeholder seg retten til selv å anerkjenne språk i forhold til tekster. Akkurat som jeg må autoritet når det som sies oppleves troverdig. tro at doktoren er en autoritet på sitt område, selv om vi nå snart selv skal bestemme hva En annen uttrykker det samme med disse slags medisin vi skal ha. Så forventer jeg det. ordene: «I en åpen og pluralistisk tid, tenker Samtidig er jo historien full av ulike fortolk- jeg ikke eller sjelden på at presten skal sikre den ninger og det er for så vidt ikke så galt, men i rette lære, det er ikke ofte jeg tenker på presten den grad det rammer folk på en dårlig måte som autoritet.» (Informant nr.7, intervju) så blir det problematisk... Ja, det å forstå at man kan leve side om side med uenighet, det En annen informant snakker om en situa- tenker jeg: Det må være overordnet. Men så sjon hvor presten skulle bruke prekestolen er det spørsmålet: Hva er for mye uenighet? til å argumentere for sitt syn i en sak det er Hva kan man si at... her går grensen? Hvor uenighet om, og sier: «Men det som er med går grensen, nei, det er et vanskelig spørsmål. en prest, akkurat som med en lærer som står Og hvis presten på den måten blir autoritet i der, det er jo ikke en samtale, det er ikke noen å sette grenser for hvordan folk skal forstå Gud måte å få sagt, snakket imot han, han har og, da blir det problematisk... det å se på ting makta, han har bukta og begge ender der han forskjellig, det er jo rett og slett bra, men hvis står på prekestolen, så det ville ikke oppleves det handler om å ekskludere folk fra evangeliet godt.» (Informant nr.3, intervju) og fra kirka og fra denne flokken, så synes jeg det er direkte motbydelig.» (Informant Denne informanten ville ikke oppleve det nr.1, intervju) positivt om presten brukte sin autoritet til å hevde sin mening i kontroversielle spørsmål Denne informanten forsøker å balansere hvor man vet man er uenige. Det vil gjøre prestens faglige autoritet med sin egen auto- det vanskelig for andre å komme med sitt ritet på kristen tro og tolkning. På den ene syn, som etter informantens oppfatning er siden skal en lytte til det presten har å si etter like legitimt som prestens syn. En annen lange studier, og den kunnskapen presten informant foreslår en annen måte presten kan dele. Samtidig er det uenighet mellom kan tilnærme seg vanskelige og kontrover- prester også, og informanten tar avstand fra sielle spørsmål, uten å bruke autoritet: «Men at presten bruker sin autoritet på å ramme jeg synes det er flott, det går jo også an å være folk på en dårlig måte eller til å sette grenser ærlig som prest, og si: 'Dette er vanskelig, men for hvordan folk skal forstå Gud. det må nevnes her.' Det gjør ingenting om man

KUN15 arbok 10.indd 60 25.10.2015 22.14 En annen informant bruker litt andre ord, Kirkegjengerne uttrykker seg positivt om men gir uttrykk for samme synspunkt. prekener når de selv opplever å bli respektert Presten har faglig autoritet i forhold til for sine egne tanker og meninger om kristen kunnskap, men når det gjelder tolkning, tro og kristent liv. Det ser ut til at presten vet informanten at prester med samme faktisk må vise en slik grunnleggende respekt utdannelse og kunnskap i teologi, likevel for å bli lyttet til som relevant og med en tolker forskjellig. Denne informanten er faglig autoritet på tolkning og trosspørsmål. også opptatt av at presten ikke kan bruke sin Autoritet som presten selv påberoper seg, autoritet til å trykke andre mennesker ned. mangel på respekt for kirkegjengernes Informanten sier: «Jeg tenker jo at gjennom egne livs- og troserfaringer eller autoritet så mange års skole, så mange års utdanning, som brukes til å holde mennesker nede eller så vil man jo ha en kunnskap, en mye større stenge dem ute, har kirkegjengerne liten kunnskap enn de aller fleste kan skilte med, sans for, og de bruker til dels sterke ord om hvis man da ikke har gått dypdykk i det selv. den typen «sjefsautoritet.» Så autoritet, ja, men samtidig så er det det der med tolkning, og det er et sånt vanskelig begrep, fordi at... Altså, noen har avskaffet KIRKEGJENGERNES TOLKNING helvete, og andre har ikke det. Så er det noe ER VIKTIG FOR KIRKENS VITNESBYRD med begrunnelsen i det, så er det mye følelse inni det og. Så hvis man skal tolke en bibeltekst, o Larsson understreker nettopp tolke kristendommen som sådan, så tenker jeg tilhørernes betydning i kirkens at det vil hele tiden, uansett hvor mange års B pågående tolkning og samtale om skolegang du har, så vil du som person... Altså, Gud, og mener at hvis vi virkelig på alvor det handler om følelser, i stor grad. Altså, jeg vil betrakte prekenen som et innlegg i en tenker at den autoriteten er litt skummel også. åpen og pågående samtale, så stilles det en Den er viktig, altså, kommer jeg til en prest rekke krav til predikanten: Hun må være og spør, så er det fordi jeg ønsker å vite. Men åpen for andres erfaringer, vise dem stor bruker du tolkningen til å slå andre i hodet respekt og gi dem stor plass i arbeidet med med, det er en sånn balansegang.» (Informant prekenen. «Det skall finnas gott om plats nr.5, intervju) för lyssnarna i predikan, och de måste få vara jämställda med predikanten.»⁽⁴⁸⁾ Det Som materialet her viser, kan presten ikke empiriske materialet mitt viser at denne regne med å bli oppfattet som en autoritet likeverdigheten ikke bare er en målsetting på mer enn den faglige kunnskapen presten for framtidig prekenarbeid. Kirkegjengerne har i bunnen av sin tjeneste, og den erfaring oppfatter en slik likeverdighet som helt i trosspørsmål som presten gjennom tjenes- naturlig, og regner sine religiøse erfaringer ten har tilegnet seg. Og autoritet vil alltid som like viktige som prestens. En prest som avhenge av respekt for andre og troverdighet preker ut fra et annet paradigme, uten denne i egen framstilling. I spørsmål om forståelse respekten og med stor tro på egen autoritet, og tolkning, i tros- og livsspørsmål, må kan ha vanskeligheter med å bli oppfattet presten overbevise ved sin troverdighet, og som troverdig. ved i hvilken grad presten oppleves relevant i sin aktualisering av kristen tro.

KUN15 arbok 10.indd 61 25.10.2015 22.14 Ottensten og Johansson presenterer en måte Gud. «Det er vår vigning i dopet, vigningen å tenke om prestens autoritet og ansvar for till det allmänna prästadömet som är den forkynnelsen på, som skiller mellom funk- primära vigningen i vår lutherska kyrka. sjon og egenskap.⁽⁴⁹⁾ Å være prest er å være Prästvigningen är en vigning til funktion gitt en funksjon som forkynner og et ansvar i och lojalitet med Svenska kyrkan, där vi for forkynnelsen i gudstjenesten. Det er ikke som predikanter har ansvar för det som sägs fordi ordinasjonen har gitt en spesiell egen- i gudstjänsten.» Denne måten å tenke om skap som gjør at presten står nærmere Gud. embetets funksjon og ansvar på, ivaretar Det kan være mange i menigheten som både prestens viktige rolle som forkynner, og har nærmere Gudserfaringer enn presten. kirkegjengernes egen autoritet på egen tro Ansvaret for forkynnelsen i gudstjenesten og eget liv. Flere stemmer i den uavsluttede er et spørsmål om ordning, ikke salighet. tolkningen av tekstene og flere erfaringer av Predikantens stemme er en av alle stemmer Guds nærvær og Guds fravær i verden gjør som høres i den pågående samtalen om den kirkens samlede vitnesbyrd bredere, mer Gud, der også andre stemmer representerer mangefasettert og mer troverdig.

KUN15 arbok 10.indd 62 25.10.2015 22.14 DET DIALOGISKE PERSPEKTIV

Som jeg allerede har referert, viser materialet verden. Mennesker har behov for en samtale i denne studien at prekener som fungerer, om livet og troens vilkår, og prekenen skal som når fram og makter å berøre tilhørerne, være et bidrag til den samtalen. Den skal ikke oppleves som monologer, men som forankres i egne og andres erfaringer, og bli dialoger. Tilhørerne lytter ikke passivt, men en hendelse som lar tilhørerne bli delaktige i aktivt. De setter det som blir sagt, inn i sin en inkluderende og pågående skapelse. egen sammenheng. De assosierer til egen tro og eget liv. De tar med seg de tankene de Marianne Gaarden er også opptatt av pre- ønsker å tenke mer over. De protesterer og kenen som en dialog hvor kirkegjengeren går i rette med presten. Å lytte til prekener selv er den som skaper meningen.⁽⁵�⁾ Hennes er en aktiv prosess, og det er ikke presten studie viser at det er i interaksjonen mellom som eier prekenens budskap. Budskapet og det presten sier og det tilhøreren har med meningen blir til i en dialogisk prosess mel- seg, at mening skapes. I hennes studie kom lom det som blir sagt og det som tilhøreren dette ikke fram ved de skriftlige tekster, selv bringer inn. men bare ved de muntlige intervjuer. Min studie bekrefter dette bildet: Det er i dialo- Hvis denne dialogen ikke fungerer, blir pre- gen mellom prestens ord og ens eget liv at kenen bare teori eller uinteressant på annet mening skapes. enn et intellektuelt nivå. Hvis prekenen ikke er åpen eller berører slik at kirkegjengerens En informant forteller om hvordan han/ eget liv eller egne erfaringer kommer i spill, hun selv bruker prekenen til å reflektere skriver informantene: «ok, uten at jeg kan over livet sitt: «Prekenen gir meg muligheter si at det ga meg noen nye tanker», «spørs- til å reflektere over livet, hvor er man og hvor målene ble hengende i luften» eller «ikke en er man på vei. Hva bør man bli mer bevisst tekst som ga noe ekstra, egentlig.» på, hva bør vi som kristne fronte av verdier og hvilken rolle har vi i samfunnet. Det gir Bo Larsson er opptatt av prekenen som prekenene muligheter til å reflektere over.» dialog.⁽⁵⁰⁾ Han mener de autoritære trosfo- (Informant nr.9, tekst) redragenes tid er forbi, men at tiden er forbi også for de velmente bibelske rundturene, de En annen forteller fra en prekenopplevelse sjelesørgeriske kåseriene og de selvspeilende som særlig berørte et tema informanten selv betraktelsene. Samtidig har vi behov for å var opptatt av: «Det ble sagt at Guds rustning snakke om Gud. Gjennom våre ord blir Gud kan sees på som en gave til mennesker for å til, og prekenens oppgave er å sette ord på beskytte oss mot det vonde. Hvorfor merket jeg Guds nærvær og Guds fravær i vårt liv og vår meg dette spesielt? Jeg syntes det oppsummerte

KUN15 arbok 10.indd 63 25.10.2015 22.14 mye av teksten, Vi trenger å beskytte oss på prekenen skal kunne romme menneskers 'den onde dag' som det er mange av. Vi trenger erfaringer, må predikanten bli kjent med (vern?) mot fristelser som vi møter til stadig- kirkegjengernes erfaringer.⁽⁵�⁾ Dette perspek- het. Det er en kamp vi står i hele tiden.» tivet legger også Bo Larsson til grunn når (Informant nr.20, tekst) han anbefaler åpne samtaler i menigheten som arena for presten å få kunnskap om En annen forteller om en prekenopplevelse menneskenes tanker om liv og tro.⁽⁵�⁾ som hjalp informanten å sette ord på troen Tanken er at hvis predikanten ikke kjenner på en allmektig Gud: «Det jeg syntes var tilhørerne og deres erfaringer, kan heller virkningsfullt var at presten sa at Joh.9 handler ikke prekenen bli aktuell. Gaarden utfordrer om et møte mellom Gud og mennesker/jord og dette.⁽⁵⁴⁾ Hennes studie viser at tilhørere Himmel. Jesus bringer Himmelen på jorden som hadde helt forskjellige livssituasjoner for denne mannen. Fordi jeg syntes dette da og erfaringer ut fra samme preken kunne handler om den levende Gud som er virksom skape mening. «Hvordan skapes mening med sin gjerning, og der ingenting er umulig hvis ikke man kan forutsette en felles for Han. Han står bak den helbredende effekt erfaringshorisont?»⁽⁵⁵⁾ av sykdom.» (Informant nr.22, tekst) Gaarden finner at mening kan skapes selv En annen forteller om en prekenopplevelse om kirkegjengerne er forskjellige og presten der informanten ble utfordret til å tenke på ikke kjenner deres liv og situasjon, hvis noen hva fri og bundet betydde for informanten premisser er til stede. Kirkegjengernes dialo- selv: «Presten stilte spørsmål til menigheten: giske prosess ble aktivert av den relasjonen Dersom vi skulle oppsummere de 3 viktigste de i prekenen fikk til presten. Det ble et hendelsene som satte skille i livet vårt - hva gjensidig forhold mellom prestens personlige ville det bli? Her ble det selvsagt for kort tid nærvær, engasjement og tro og tilhørernes under gudstjenesten til å reflektere over det, engasjement og meningsproduksjon. Hvis men en kan jo gjøre det etterpå. Det satte presten ikke stod fram som en tydelig og tanken i sving. Begrepet frihet var sentralt i troverdig person i denne relasjonen, gikk Anna sin verden, på en annen måte enn for kirkegjengerne også ut av relasjonen.⁽⁵⁶⁾ oss. Eller er det det? Det satte også tankene i sving: Er jeg fri? Eller rettere sagt: Hva binder Det samme bildet bekreftes i min studie. De meg?» (Informant nr.3, tekst) gode prekenopplevelsene er ikke avhengig av at presten kjenner den enkeltes situasjon eller Hvis prekenen skal fungere dialogisk hvor erfaringer. Presten vet ikke hva som berøres den enkelte tilhører kan delta med sine hos den enkelte kirkegjenger. Å bli berørt erfaringer, da blir spørsmålet: Hvordan kan eller utfordret i prekenen handler ikke om en preken romme ulike tilhøreres erfaringer? at fortellinger eller eksempler er hentet fra Må presten kjenne kirkegjengernes erfarin- kirkegjengerens eget liv. Det handler om at ger? Det er ifølge Gaarden konklusjonen i de kunne vært hentet fra kirkegjengerens deler av moderne amerikansk homiletikk, liv, og at de gjøres tilgjengelige slik at det den såkalte The New Homiletics. De er skapes et rom hvor kirkegjengeren kan opptatt av at prekener i større grad enn før våge seg innenfor med sitt liv og sin tro. må relatere seg til kirkegjengernes erfaringer Det forutsetter at kirkegjengeren opplever og liv, men trekker den konklusjonen at hvis presten troverdig og seg selv respektert.

KUN15 arbok 10.indd 64 25.10.2015 22.14 Materialet tyder på at prekener som engasje- og tanker. Kirkegjengerne ønsker ikke rer og berører, har evne til å berøre alle slags propaganda, og får lite ut av teoretiske kirkegjengere. Dette bekreftes i Marianne utlegninger eller prester som «brifer» med Gaarden sin studie, hvor både kirkegjengere kunnskap og opplevelser. Uavhengig av som går ofte i kirken, og kirkegjengere som alder, kjønn og andre forhold, ønsker kirke- går i forbindelse med dåp i familien, deltar. gjengeren ikke en teoretisk, «bibeltimeaktig» Uavhengig av hyppighet på deltakelse, er eller nøytral opplesning av en prekentekst, det de samme faktorene ved prekenen som men et levende, ærlig og engasjert bidrag til åpner rommet for tilhørerens egen reflek- tilhørerens egen tenkning og samtale om sjon. Meningen i prekenen skapes når Gud, livet og troen. presten åpner for en dialog om tro og liv, om gudsbilder og gudserfaringer, og tilhø- Hva er prekenens mening? Empirien fra reren opplever at det er rom for egne tanker studien i møtet med faglitteraturen, tyder og erfaringer. på at prekenens mening er den meningen som blir skapt i tilhøreren. Meningen skapes De gode prekenopplevelsene informantene i dialogen mellom presten og det presten forteller om, handler om at presten har har på hjertet og tilhørerens egen situasjon, delt egne troserfaringer, vært ærlig om tanke og refleksjon. Presten er en viktig vanskelige spørsmål og egen usikkerhet eller bidragsyter i dialogen, og hvis presten ikke fortalt om egen vei med tekstene. De gode oppleves å være til stede i dialogen som en prekenopplevelsene inneholder fortellinger, troverdig person, eller ikke velger språk, bil- bilder, aktualiseringer og eksempler som der og erfaringer som egner seg i en samtale, har vært åpne og inkluderende, og hvor kommer ikke dialogen i gang. Da skapes kirkegjengerne har kjent at det har vært et heller ikke meningen. rom for deres egne assosiasjoner, erfaringer

KUN15 arbok 10.indd 65 25.10.2015 22.14 LOGOS, PATHOS OG ETHOS

De gamle greske retorikerne brukte begre- Bibeltekstens kontekst, historie og teologiske pene logos, pathos og ethos om talerens tre sammenheng. Her har de forventninger til oppgaver, som Kjell Arne Morland overset- presten som fagperson og det presten har ter slik: Å belære, å bevege og å behage.⁽⁵⁷⁾ Å lært gjennom en lang utdannelse og arbeid belære (logos) handler om å henvende seg til med teologiske spørsmål. Men de ønsker fornuften hos tilhørerne. Å bevege (Pathos) også å bli berørt på et dypere plan, på et handler om å sette tilhørernes følelser i spill personlig eller følelsesmessig plan i forhold på en bevisst måte. Å behage (ethos) handler til eget liv eller egen tro, og de ønsker ikke om å gjøre tilhørerne vennlig stemt overfor at prekenen skal være et teoretisk foredrag. meg som taler, slik at de oppfatter meg som Og prestens engasjement og troverdighet er troverdig. Morland gjennomgår disse tre, og avgjørende for utbyttet av prekenen. konkluderer med at «det finnes et gammelt retorisk råd om at en tale bør inneholde På spørsmål om informanten setter pris på å både noe for øyet, noe for hjertet og noe for få ny kunnskap eller informasjon i prekenen, tanken. Vi mennesker er så ulike: Noen er svarer en: «Veldig ok, men interessant og spen- visuelle av natur, andre er følelsesmennesker, nende opp til den intellektuelle siden av meg, mens atter andre har stor sans for fornuft.»⁽⁵⁸⁾ jeg sier aldri nei til ny kunnskap om sammenhenger eller begivenheter... Jeg har vanskelig Kirkegjengernes tekster inneholder reflek- for å se for meg en god preken hvis presten er sjoner både om kunnskapsformidlingen i uengasjert. Det handler om tilstedeværelse.» prekenene, om eget følelsesmessig enga- (Informant nr.7, intervju) sjement og om prestens troverdighet. Jeg fulgte dette opp i intervjuene, for å forsøke En annen sier: «En god preken ønsker jeg å få mer kunnskap om det er slik at noen skal berøre meg på en eller annen måte, mer ønsker kunnskap, mens andre ønsker å bli en intellektuelt. At det skal være et møte med følelsesmessig berørt. Gir Morlands ord testen eller en hendelse eller noe som jeg tar om vår forskjellighet den konsekvensen at med meg ... På en søndag er man ikke innstilt vi ønsker forskjellig fra prekenene? på å gå på Universitetet. Det er noe med en form som må være annerledes enn en teologisk Min studie viser en overraskende samstem- time eller to. Det må være noe mer enn en mighet når det gjelder hva kirkegjengerne Bibeltime.» (Informant nr.1, intervju) ønsker å få ut av prekenene. De ønsker at presten skal dele av sin kunnskap om

KUN15 arbok 10.indd 66 25.10.2015 22.14 En annen informant har et litt annet per- utenfor selve prekensituasjonen og likevel spektiv. Informanten forteller om en preken være betydningsfull for kirkegjengernes som er logisk og forståelig, i et alminnelig opplevelse av prekenen. språk, men konkluderer slik: «Men jeg ble ikke truffet av noe som ga et 'løft' gjennom Som tidligere referert til, viser Gaardens hellige ord. Jeg ble truffet i ' fornuften.' Men studie at prestens person og troverdighet ikke på noe dypere plan. Litt rart å oppleve.» i prekensituasjonen, ethos, er avgjørende (Informant nr.14, tekst) for at tilhørerens dialog med prekenen og dermed meningsskaping kan finne sted.⁽⁶⁰⁾ Denne informanten peker ikke på noe «Det var helt afgørende for kirkegængernes spesielt som skulle hindre at prekenen traff, dialogiske interaktion, at prædikanten med men registrerer det som en litt rar opplevelse. udgangspunkt i sin kontekstuelle situation Det eneste som informanten eventuelt kan forholdt sig personligt til det, vedkommende tenke seg å være en årsak, er at det var en selv prædiket.» I Gaardens studie kunne fremmed prest i en radiogudstjeneste. kirkegjengerne gi uttrykk for en god relasjon til presten, uten at det ble en tilsvarende god At både logos, pathos og ethos er i arbeid hos opplevelse av prekenen. alle tilhørerne under en preken som fungerer, bekreftes av funnene i studien «Listening Min studie bekrefter dette. Kirkegjengerne to Listeners.»⁽⁵⁹⁾ Denne boken presenterer 6 ønsker både å få kunnskap i prekenen og homiletiske case-studier. Studiene er hentet bli personlig berørt, men det er hvordan fra et større arbeid hvor 260 informanter i presten framtrer i prekensituasjonen som er 28 ulike menigheter ble intervjuet om sine avgjørende. Det ser dermed ut til at ethos forventninger til prekenen i gudstjenesten, trumfer både logos og pathos, men at det sine erfaringer med prekenen sitt forhold til handler om ethos i selve prekensituasjonen. presten og prekenens betydning i relasjon Det er prestens eget engasjement og egen til hele gudstjenesten og menighetslivet trosformidling som skaper den dialogen og for øvrig. Intervjuene i denne studien ble det rommet hvor kirkegjengeren selv kan analysert i forhold til de klassiske retoriske komme med sin tro og sine assosiasjoner og kategoriene Ethos, Logos og Pathos, og mening kan skapes. dessuten i forhold til teologisk innhold og profil. Samtidig som studien bekrefter det Kanskje prekenen i en postmoderne som kommer fram i min studie, nemlig at kontekst faller utenfor rammen av det alle tre kategoriene er i arbeid samtidig i alle retorikerne vil kalle en tale etter retoriske tilhørerne under en preken, finner McClure idealer? Informantenes tekster tyder på m fl at de forskjellige kategoriene var mer at prekensituasjonen på sitt beste er en viktige for noen kirkegjengere enn andre. religiøs hendelse, et møte ikke bare mellom For eksempel kunne en tilhører vurdere presten og tilhøreren, men mellom prestens innholdet som mer viktig i en preken enn tro, bibelens tekst, kirkegjengeren og Gud. relasjonen til presten, mens en annen var Informantene bruker ulike begreper og ord mer opptatt av det følelsesmessige utbyttet for å beskrive hva prekenen skal være. En enn det teologiske kunnskapsinnholdet. informant beskriver det slik: «...Der og da McClure hevder også at relasjonen til så er jeg med i prekenen, og når vi da går til presten, prestens ethos, også kan etableres ny liturgi, så er jeg med inn i det nye ... Det

KUN15 arbok 10.indd 67 25.10.2015 22.14 er ikke sånn som en tale, men det er jo en taler generelt. Men min studie viser at pre- del av liturgien... jeg har forventninger om kenen ikke fungerer på den måten for kir- at de skal gi meg en opplevelse...» (Informant kegjengerne. Start og struktur er viktig, og nr.8, intervju) prester har mye å lære av retorikkens fagfelt. Men prekenen er mer en religiøs hendelse En annen forklarer: «Fordi at det er så gjen- enn en tale, hvor prestens tro, personlige nomgripende, og det har på en måte bidratt troserfaringer og troverdighet er det som til å manifestere Guds nærvær på en så sterk skaper den gode prekenopplevelsen. For en måte i livet mitt» (Informant nr.4, intervju) god predikant er det derfor viktig å ikke bare arbeide med prekenteksten eksegetisk Retorikkens bidrag til prekenarbeidet synes og Bibelteoretisk, og prekenens start, språk å være at presten først samler sammen det og struktur, men også anvende teksten på som skal være innholdet i prekenen, og så seg selv, sin egen tro og sitt eget liv for å disponerer det ut fra de retoriske begrepene være tilstede og troverdig i forkynnelsen. Det ethos, logos og pathos. Morland foreslår at er der presten står fram med sin kunnskap, ethos er viktigst i åpningen av talen, pathos erfaring og egen tro i møtet med dagens i avslutningen og logos i hoveddelen.⁽⁶�⁾ Det tekst, at kirkegjengeren kan skape mening kan sikkert være et godt råd i arbeid med for seg selv, sin egen tro og sitt eget liv.

KUN15 arbok 10.indd 68 25.10.2015 22.14 LEGEMET I PRAKSIS

Paulus skriver i brevet Ansvar for eget utbytte ANSVAR FOR til menigheten i Rom Ansvar for de andre EGET UTBYTTE om menigheten som et legeme, eller som n informant en kropp, som det står skriver etter i det nye oversettelsen.⁽⁶�⁾ E en prekenopp- Bildet av fellesskapet som levelse: «En helt grei en kropp, bringer fram assosiasjoner av preken etter mitt syn. Fordi en har hørt så samhold, ansvar for hverandre, å kjenne på mye gjennom mange år er det ikke så lett å bli hverandres sorger og gleder, og det å se seg grepet og gå forandret fra gudstjenesten. Det selv som del av noe større. kommer nok mer an på meg som lytter, enn på den presten som formidler. Ikke alle måltid er Et av de mest overraskende funnene i studien minneverdige, men vi trenger maten likevel.» «Hellige ord i vanlige liv» er nettopp dette (Informant nr.6, tekst) at kirkegjengere tar ansvar for mer enn seg selv. De er individer med sin egen tro og tvil, Informanten har hatt forventninger til og de ønsker å bli møtt på sine personlige prekenen og synes den har vært «helt grei.» forventninger og behov i gudstjenesten. De I fortsettelsen antyder informanten at går i kirken fordi de selv har behov for det, man ikke kan forvente å bli forandret hver fordi det er en god vane og fordi de trenger gang når man har hørt mange prekener. å få styrket sin tro og bli møtt av Gud, som Kirkegjengeren tar selv ansvaret for utbyttet vi så i kapitlet om forventninger. Men de av prekenen, og sier at «det kommer mer an er samtidig et fellesskap med andre, og på meg selv som lytter.» Denne informanten de følger med om andre trives i kirka og anvender også et bibelsk bilde ved å si at vi om andre ser ut til å få noe ut av prekenen. trenger maten, selv om ikke alle måltid er Dette kommer tydelig fram i de tekstene minneverdige. Bildet henspiller på ordene kirkegjengerne har levert. Temaet ble også fra Jesus om at «mennesket lever ikke av fulgt opp i intervjuene. brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»⁽⁶�⁾ Kirkegjengeren opplever Det ser ut til at kirkegjengere tar medan- at det er viktig å være til stede og høre Guds svar for gudstjenesten og prekenen på to ord, selv om den personlige opplevelsen ikke forskjellige måter. For det første tar de et er så sterk. I stedet for å kritisere presten medansvar for sitt eget utbytte av prekenen som kanskje holdt en uengasjert preken, tar og gudstjenesten. Det er ikke bare prestens informanten ansvaret selv. ansvar at man får noe ut av prekenen, det er også kirkegjengerens eget ansvar.

KUN15 arbok 10.indd 69 25.10.2015 22.14 Flere gjør som denne informanten og tar et i sin kontekst, og skriver: «Aktualisering til medansvar for at prekenen ikke engasjerer. dagens situasjon ble ikke gjennomført konkret, En informant beskriver en prekenopp- men den nåværende situasjon i Midt-Østen og levelse som ikke har gitt så mye, og hvor andre steder skulle være lett nok å lese mellom informanten selv hadde flere innvendinger linjene.» (Informant nr.19, tekst) underveis mot det presten sa. Likevel skriver informanten i oppsummeringen at «kanskje Informanten aksepterer at aktualiseringer var jeg litt for kritisk»: «Dette var som en kan måtte leses mellom linjene hvis de ikke god gammeldags søndagsskolefortelling om den sies direkte fra presten. Samtidig viser både blinde mannen. Og sånn sett var den helt grei. tekster og intervjuer at nettopp aktualise- Lite relatert til vår tid, men kanskje jeg var litt ringer er viktige for utbyttet av prekenen. for kritisk. Spørsmålene ble hengende i luften.» Prekener som kun holder seg i tekstens (Informant nr.21, tekst) kontekst, blir ofte beskrevet som teoretisk, og det er ikke det kirkegjengeren ønsker i Informanten tar et medansvar ved å antyde gudstjenesten. Ved å unnlate å gjøre teksten en litt for kritisk holdning. En annen skriver aktuell, overlater presten aktualiseringen til om en tilsvarende prekenopplevelse, der det tilhøreren. Noen tilhørere vil da kunne gjøre var vanskelig å følge tråden. Informanten sin egen aktualisering ved å høre mellom skriver: «Vendepunktet - overgangen til at linjene, mens andre kanskje ikke opplever kvinnen faktisk så - og anerkjente Jesus som denne prekenen som relevant i det hele tatt. en profet - og senere forteller om Jesus til mennesker i landsbyen - kom kanskje litt brått Jeg tolker disse utsagnene som uttrykk for og med litt mer abstrakt begrepsbruk. Hva kirkegjengeres lojalitet til kirken og guds- det var ved samtalen som endret kvinnens tjenesten. Selv om de ikke alltid får noe ut holdning og væremåte radikalt kunne være av prekenen eller blir berørt på den måten litt vanskelig å få fatt i. Men ut fra rammene som de ønsker og forventer, så velger de å gå til en vanlig preken, så er det kanskje forståelig i kirken, ofte eller sjeldnere. Jeg fulgte dette at alle sider ikke kan poengteres like sterkt.» temaet opp i intervjuene, og en av informan- (Informant nr.7, tekst) tene forklarte det slik: «Men samtidig har jeg jo da som kirkegjenger gjennom mange år Informanten savner noen begrunnelser og bestemt meg på forhånd for at jeg skal være sammenhenger i prekenen, noe informanten positivt til stede i forhold til prekenen, og det selv forventet ut fra det som var teksten som foregår i kirka, jeg skal være positivt til for dagen. Det ligger en liten kritikk i det stede i forhold til salmene... jeg skal la tekstene informanten skriver, men i stedet for å ta både i salmene og i bibeltekstene får lov til å kritikken helt ut, antyder informanten slippe inn på meg. For jeg har tatt meg selv i det forståelse for at ikke alle sider ved en tekst mange ganger, å tenke ' jeg håper det er noen kan komme like godt fram i en preken. oppdaterte salmer, for jeg gidder ikke å bry meg hvis det bare er noe gammelt rakkelverk.' Andre informanter tar et tilsvarende med- Men så har jeg, så vet jeg jo det, at det mye av ansvar, ved å føye til det de savner og det de det her gamle, altså bibeltekstene er også gamle, synes skulle vært sagt i prekenen. En infor- det er jo ting som har holdt i hundrer, for ikke mant forteller om en prekenopplevelse der å si tusener av år, så da må det jo være noe i presten har gjennomgått bibelfortellingen det. Så jeg har på en måte åpnet for å gi rom

KUN15 arbok 10.indd 70 25.10.2015 22.14 for det som gudstjenesten har å by på, i alle En annen skriver: «Hun (presten) fortalte henseende, i større grad nå enn det jeg gjorde videre om hvordan Jesus møtte Sakkeus, og tok før.» (Informant nr.4, intervju) fram hvordan vi kan møte andre mennesker: Hele tiden gjorde hun det på et lettfattelig Informanten setter ord på hva denne loja- språk og med eksempler som selv de små barna liteten kan handle om. Informanten vil la kunne skjønne, og da forstår vi voksne det også. tekstene både i salmer og bibeltekster «få Flanellograftavla ble satt på 2.trinn opp til slippe inn på seg», og har bestemt seg for å alteret, slik at alle i kirka kunne se den. De være positivt til stede. Det å delta i gudstje- minste ungene som ville, fikk sitte på små stoler nesten er for informanten blant annet å gi helt fremst, og de satt som tente lys og fulgte seg selv en mulighet til å bli møtt av Gud, godt med.» (Informant nr.20, tekst) og tror det lettere kan skje med en positiv holdning. Alternativet til en slik holdning Begge disse informantene uttrykker aksept er at man kanskje etter noen skuffelser ville for at gudstjenestefellesskapet omfatter alle, sluttet å gå i kirken? også barna, og de vurderer disse prekenopplevelsene ut fra andre kriterier enn om de selv blir berørt eller skaper mening i å ANSVAR FOR DE ANDRE lytte til prekenen. Det kan tyde på at de reformene som gudstjenestetilbudet har irkegjengerne tar ikke bare ansvar gjennomgått siden det ble vanlig med fami- for sitt eget utbytte av prekenen og liegudstjenester, er akseptert. Samtidig viser K gudstjenesten. De tar også ansvar informantenes vurderinger at de selv, for sitt for de andre som er i kirken. De følger med liv og sin tro, ønsker noe mer enn en «vanlig på om barn og ungdom blir inkludert, om gammeldags søndagsskolefortelling.» Her konfirmanter virker trygge på oppgavene ligger det noen dilemmaer for utviklingen sine, og på om de som hører til dåpsfølgene av gudstjenester videre, med kanskje mer synes å få noe ut av det som skjer. selektive kirkegjengere og stadig flere gudstjenester med trosopplæringsperspektiv. Det Når det er barn i gudstjenesten, eller det er viktig å finne tilnærminger til prekenen er familiegudstjeneste, er kirkegjengerne i som fungerer godt for alle som er i kirken. utgangspunktet mer opptatt av hvordan det er tilrettelagt for barna enn om de selv får En informant skriver nettopp om dette. noe ut av det. Informanten forteller om en julegudstjeneste som har klart nettopp å skape en stemning En informant skriver: «Det virket som det ble som både voksne og barn kunne kjenne forsøkt å skape en sammenheng mellom Jesus og bli berørt av. Informanten skriver: «Jeg sine opplevelser i tempelet (det ble poengtert merket meg spesielt måten juleevangeliet ble at tempel den gangen er det samme som gjenfortalt på, med fokus på det lille barnet, kirke i dag) hadde noe til felles med det at på det spesielle stedet fødselen fant sted og at barna på denne gudstjenesten ble tatt med det var dyr der. Dette skapte en fin fortettet på en vandring gjennom kirka for å bli kjent stemning som jeg tror også barn fikk med seg. med den. Det virket som det hadde forventet Dette syns jeg var virkningsfullt.» (Informant effekt.» (Informant nr.4, tekst) nr.24, tekst)

KUN15 arbok 10.indd 71 25.10.2015 22.14 Informantens fortelling viser at det er mulig En informant forteller om en slik gudstje- å skape gode gudstjenester, hvor både barn neste, hvor både informanten selv har hatt og voksne kan bli berørt, og hvor ikke de utbytte, og synes det virket som konfirman- voksne sin rolle er å være fornøyd med at tene også var med. Informanten skriver: «Jeg det ble lagt opp til at barna kunne forstå. I kunne assosiere til egen hverdag gjennom det dette tilfellet handlet det om at julefortel- som ble sagt i prekenen. Det virket som om lingen ble fortalt på en måte som skapte en også konfirmantene klarte å henge med og stemning både barn og voksne kunne leve kjenne seg igjen i mye av det som ble sagt.» seg inn i. Åpne og inkluderende fortellinger, (Informant nr.4, tekst) enten selvopplevde eller andre, er nettopp noe kirkegjengerne vurderer som positiv Denne informanten forteller om en preken og viktig for sitt eget utbytte av prekenen. som synes å ha lykkes i å være for alle, og Slike fortellinger er også ofte meningsfulle hvor det var mulig for både unge og voksne for barn og ungdommer. og skape mening i prekenen. Kirkegjengerne tar også ansvar for dåpsfa- Informantene er også opptatt av hvordan miliene, og følger med på om de synes å ha konfirmantene blir inkludert i gudstjenester. utbytte av det som skjer. Dette var noe som En skriver: «Konfirmantgruppa ble presentert ble antydet i de innleverte tekstene, og som og hadde oppgaver under selve gudstjenesten. overrasket meg. Intervjuobjektene ble derfor Hadde tydelig stor utbytte av prekenen. spurt om de følger med på de andre som er Prekenen var tett opp mot 'teksten,' med i kirka, kanskje på dåpsfamiliene, og gav tydelig rød tråd og henvisninger.» (Informant til dels sammenfallende svar på det, med nr.2, tekst) noen nyanser.

Informanten forteller om en gudstjeneste En informant svarte: «Jo, det tenker jeg ofte hvor konfirmantene hadde spesifikke opp- på. Det tenker jeg veldig ofte på, når jeg ser, gaver. Mange konfirmantopplegg omfat- særlig med dåpsforeldre. Og så kan det være ter både ministranttjeneste⁽⁶⁴⁾ gjennom bekjente jeg har, som kanskje ikke går så ofte hele året og spesielle gudstjenester hvor i kirka, og da kan jeg tenke på 'hva tenker konfirmantene deltar med tekstlesning og vedkommende om det her?' Av og til kan det bønner. Det er viktig at konfirmantene blir falle seg sånn at vi snakker om det, men jeg kjent med gudstjenesten som menighetens tenker særlig på dåpsforeldre, og syns ofte det hovedsamling. Og informantene er lojale i er fint når presten klarer å konkretisere, og forhold til at konfirmantene skal ha utbytte jeg ser at de hører, du ser jo på holdninga at av det som skjer. Samtidig er også de guds- de hører etter, hvis de ikke blir forstyrra av tjenestene som konfirmantene deltar på, andre ting, da, at han klarer å vekke deres religiøse hendelser som resten av menigheten oppmerksomhet, det syns jeg er veldig viktig.» har forventninger til og som er viktige for (Informant nr.3, intervju) deres liv. Den samme utfordringen som med gudstjenester hvor barn er i fokus, finner vi En annen svarer: «Ja, jeg har stor glede av å med gudstjenester hvor konfirmantene er se at det er mange i kirken, og at det skjer ting involvert: Gudstjenesten skal helst berøre som fenger interessen for andre enn de vanlige og gi noe til alle. kirkegjengerne. Og da er jeg veldig spent på

KUN15 arbok 10.indd 72 25.10.2015 22.14 prekenen, som da skal fenge, både... sånne som i mange tilfeller synes det er kjempestas, fordi meg som har lest på forhånd og er litt forberedt det er kult, og da har vi litt forskjellig utgangs- og de som ikke vet hva slags tekst det er, og de punkt...» (Informant nr.17, intervju) som kommer i anledning av en dåp eller noe sånt.» (Informant nr.2, intervju) Denne informanten peker nettopp på hva som kan skje hvis gudstjenesten primært Begge disse informantene skiller litt mellom har fokus på å være tilpasset dem som er der de som går ofte i kirka, som kanskje har lest sjelden, som ikke er «kirkegjengere», som teksten på forhånd, og de som går sjeldnere, informanten kaller seg selv. Informanten og som kanskje ikke vet hvilken tekst det er tror at dåpsfamiliene synes det er stas med eller kommer i forbindelse med en dåp. De en festlig gudstjeneste, men får selv lite ønsker at prekenen skal oppleves positiv for utbytte av det. dem som ikke er der så ofte, og tar på den måten et slags medansvar med presten for Er det grunn til å tro at prekener som er å nå fram. enkle i form og innhold, er de som treffer best for dem som er i kirken sjelden, kanskje Men kirkegjengernes medansvar for de hovedsakelig i forbindelse med dåp? Er det andre og ønske om at dåpsfamiliene, barna grunn til å tro at de som ville nøle med å og ungdommene skal inkluderes, tar ikke kalle seg faste kirkegjengere, blir mindre bort ønsket om selv å blir berørt. En infor- berørt av prekener med et dialogisk per- mant skriver: «Det var lett å følge tråden spektiv enn faste kirkegjengere? Materialet i prekenen, fra aktualiseringen i starten til mitt tyder på at prekener som engasjerer og utfordringene på slutten. Med flest dåpsfolk berører, er prekener hvor presten er engasjert, og mange barn i kirka var det fint å la dåpen deler av sin egen troserfaring og bruker bli sentral, - selv om jeg kunne tenkt meg mer åpne og inkluderende bilder og fortellinger. om relasjonen mellom Jesus og Peter i teksten.» Min erfaring er at dette gjelder alle slags (Informant nr.14, tekst) kirkegjengere, både dem som går ofte og dem som går sjelden. Meningen i prekenen Denne informanten skriver på en forsiktig skapes når presten åpner for en dialog om måte om dette dilemmaet hvor prekenen tro og liv, om gudsbilder og gudserfaringer. tilpasses dåpsfamiliene, mens informanten Åpne og inkluderende bilder og fortellinger som selv ikke hører til i dåpsfølget, kunne skaper mulighet for denne dialogen og for at tenkt seg at noen andre tema ble mer lagt tilhøreren kan skape mening for seg selv og vekt på i prekenen. Dette er gjenkjennelig sitt liv. Dette funnet bekreftes i Marianne og utfordrer gudstjenestearbeidet. Hvordan Gaarden sin studie hvor hun oppsummerer kan det bli en god religiøs hendelse for alle? at «very often it was the narrative parts of the sermon that created pictures in the En av informantene setter ord på det slik: «... listeners imagination and which provides de siste gudstjenestene jeg har vært på, har det identification.»⁽⁶⁵⁾ I Gaardens studie deltar jo vært dåp, men hva skal jeg si? Det har også bade kirkegjengere som går ofte I kirken, vært en form for gudstjenester som har vært og kirkegjengere som særlig deltar i for- ganske sånn der festpreget, litt sånn som jeg bindelse med dåp i familien. Uavhengig av ville kalle tamburingudstjenester, nesten. Og hyppighet på deltakelse, er det de samme da tenker jeg, ja, det er klart at dåpsforeldrene faktorene som åpner rommet for tilhørerens egen refleksjon. 73

KUN15 arbok 10.indd 73 25.10.2015 22.14 Kirkegjengerne som deltar i studien er seg salmer, liturgi og preken gjensidig reflekterer bevisst at de ikke er på en forestilling eller hverandre, er relevant og evner å berøre. Og underholdning, men at de er medaktører selv om informantene gir uttrykk for at de i en religiøs hendelse. Den religiøse hen- tar et medansvar for både seg selv og de delsen involverer dem som enkeltpersoner, andre, så ønsker de helst ikke å ta ansvar for og er viktig for deres tro og liv. Men den presten. En informant sier: «De gangene man religiøse hendelsen involverer dem også som begynner å føle litt med presten, bli opptatt av fellesskap, hvor de er oppmerksomme på han, om han finner tråden, det oppleves ikke hverandre, og tar et medansvar for helheten. så bra. Men vi er jevnt over ikke der. Det er sjelden jeg trenger bekymre meg om presten.» Gudstjenesten er et fellesskap som møter (Informant nr.7, intervju) hverandre og møter Gud. På den måten er alle medansvarlige for at gudstjenesten Informantens beskrivelse mer enn antyder blir en god religiøs hendelse. Det er i tråd at dette har skjedd, men at det ikke er en med vår kirkes forståelse av gudstjenesten, god opplevelse. Presten må selv ta ansvar og ikke minst understreket i gudstjeneste- for å være godt nok forberedt, slik at ikke reformen. Men noen (presten, organisten, kirkegjengerne må bruke sin religiøse arena kirketjeneren og andre) har mer ansvar for at til å bekymre seg for det.

KUN15 arbok 10.indd 74 25.10.2015 22.14 Hvor ble det av den HELLIGE ÅND?

I sin bok om prekenen som en replikk i «åpenbaring.» Disse og mange andre begre- en pågående samtale om liv og tro, hevder per bruker informantene når de beskriver Bo Larsson at predikanten er likestilt med en prekenopplevelse hvor de opplevde å bli tilhøreren og ikke skal ha en ambisjon berørt på en spesiell måte med noe som har om å komme med det ene sanne svaret. gitt mening for deres eget liv og tro. Jesus Predikantens mål er kanskje å komme med sier om Ånden at han skal «veilede dere til den nest siste tolkningen, og la tilhøreren hele sannheten.»⁽⁶⁸⁾ Når presten opplever å komme fram til den siste i sitt eget liv. Og få et nytt lys på en tekst, og selv kjenner seg den siste tolkningen er kanskje heller ikke engasjert i prekenens tema, får vi tro at det den siste, men den som gir mening i den er Den Hellige Ånd som er aktivt til stede aktuelle situasjonen.⁽⁶⁶⁾ Hvordan stiller det som veileder. Og når tilhøreren opplever å seg da med Den Hellige Ånd, med Guds få et nytt lys eller plutselig se noe en aldri nærvær som gir hjelp til troen, vekst og har sett før, får vi tilsvarende regne med Den veiledning? Hvilket rom er det for en tro Hellige Ånds nærvær. på Åndens nærvær når prekenen forstås som en dialogisk prosess og ikke overlevering 3 av informantene som deltok i intervjuene, av sannhet? kom selv inn på spørsmålet om Den Hellige Ånd. Den ene advarer prester mot å tenke I sin forklaring til 3.trosartikkel, sier Martin at man kan lene seg på Åndens virkning, og Luther dette om Den hellige Ånds gjerning: selv ta lett på forberedelsene. Informanten «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller sier: «Jeg tror det der åndelige rundt prekenen kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, blir, ja, det er vel og bra, men det blir, det eller komme til ham, men Den hellige Ånd er skikkelig arbeid det handler om der og.» har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg (Informant nr.1, intervju) ved sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro …»⁽⁶⁷⁾ Den Hellige Ånds Informanten presiserer at en god preken gjerning skjer der mennesker får et glimt innebærer skikkelig arbeid med tekst, fortel- av de evige sannhetene og kjenner sin tro linger og aktualiseringer, og at det åndelige styrket og bekreftet. Informantene skriver ikke er noe presten kan lene seg til i stedet for om disse fenomenene uten å bruke ordene å jobbe ordentlig. Informanten understreker Den Hellige Ånd. Derimot bruker de ord at presten ikke kan la være å forberede seg, som «Fikk meg til å se», «gi meg ny mening», «Jeg har ikke tro på Den Hellige Ånd eller «griper fatt i oss», «jeg kan overgi meg», sånne ting», og etter en liten latter, tilføyer «møtte meg», «opplever meg sett», «sterk informanten: «Eller kanskje ha ham med.» påminning», «nytt lys på velkjent tekst» og Informanten åpner for at Den Hellige Ånd

KUN15 arbok 10.indd 75 25.10.2015 22.14 nok kan være virksomt med i prekenforbere- Informanten forteller om dette som en kom- delsen, men at det er prestens ansvar å gjøre mentar til at presten må være godt forberedt en skikkelig jobb. for at prekenen skal bli en god opplevelse, og åpner med det for at det innenfor en religiøs En annen informant er opptatt av at prester hendelse også kan skje noe sånt. Men selv ikke snakker så mye om Den hellige Ånd med en positiv holdning til dette, kan ikke lenger, og sier: «Og det er noe som det var det komme til erstatning for god forbere- mye snakk om i min ungdom av emissærer og delse og arbeid med språk og aktualiseringer. predikanter og sånn, kanskje ikke så mye av prester i Den norske kirke, det er Den Hellige Jeg tolker disse utsagnene om Den Hellige Ånd. Det, tør vi å snakke om det? At du føler Ånd som at kirkegjengerne er åpne for at at presten er inspirert av Den Hellige Ånd? Og Den Hellige Ånd kan virke både i presten og kan jeg dømme om det? Det tør vi nesten ikke i dem selv. Men troen på Åndens tilstedevæ- snakke om i dag. Men det blir jo snakket om relse fratar ikke presten ansvaret for å gjøre et at du får Den Hellige Ånd i dåpen, ikke sant, best mulig arbeid med å forberede og holde og det blir jo snakket om, men det blir ikke en preken, med engasjement, som også kan preket om sånne ting. Det kunne en emissær si i skape engasjement. En viktig del av prestens gamle dager iallfall, si at 'Den Hellige Ånd har prekenforberedelse er også stillhet for Gud mint meg om at jeg skal si det å si det' og det, og bønn om Åndens nærvær i arbeidet. Det det begynte jeg å tenke på i dag.» (Informant er ikke minst viktig for å holde fokus på at nr.3, intervju) gudstjenesten er en religiøs hendelse, og at mange kirkegjengere har forventninger om Informanten refererer til andre forkynnel- at den nettopp skal være det akkurat for dem sestradisjoner, hvor det kan være vanlig å akkurat denne søndagen. henvise til Den Hellige Ånd. Enten kunne tilhøreren merke at presten var inspirert av Nordhaug berører i sin prekenbok Den Ånden, eller så kunne forkynneren selv hen- Hellige Ånds gjerning: «Prekenen sikter mot vise til at Den Hellige Ånd spesielt hadde å lukke mennesker inn i Guds rike. Når den bedt ham om å si noe spesielt. Informanten når sitt mål, er den et under, et verk av Den er åpen for å tenke at Ånden gjør sin gjer- Hellige Ånd.»⁽⁶⁹⁾ Nordhaug understreker ning og skaper tro, og savner at det temaet med dette at Åndens gjerning alltid er blir satt ord på i kirkens forkynnelse. utenfor vår kontroll. Vinden flyr dit den vil. Jeg vil tilføye enda et perspektiv. I vår kirkes Den tredje informanten som snakker om dåpsritual sier presten etter dåpen: «Den Den Hellige Ånd, refererer til en prest som allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige hadde fortalt om Den Hellige Ånds påmin- Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i nelse: «Jeg har også opplevd, jeg kjenner prester sitt troende menighet.» Når gudstjenesten som har forberedt seg nøye på prekenen sin, feires, møter presten og kirkegjengerne men som har krøllet prekenen og kastet den i tekster og Gudsbilder sammen. Alle er vi søpla før de går på prekestolen, fordi at Gud bærere av Den Hellige Ånd og Ånden kan ved Den Hellige Ånd har sagt at i dag skal styrke vår tro og gi livet en Guds-berøring. du preke om noe helt annet enn du trodde.» Ånden lever i og blant dem som er samlet (Informant nr.4, intervju) om Ordet og sakramentene.

KUN15 arbok 10.indd 76 25.10.2015 22.14 OPPSUMERING Hva har overrasket meg i studien?

Prosjektet «Hellige ord Hva blir viktig i mitt prekenarbeid? selv tror på det hun i vanlige liv» ble startet Å forberede gudstjenester sammen sier, skaper tilsvarende for å få kunnskap. Jeg Til slutt... engasjement hos alle. ønsket å få kunnskap Ærlighet og troverdig- om hvordan kirkegjen- het fungerer. Enkelt gere forteller om gode og naturlig språk øker prekenopplevelser og troverdigheten. De hvordan de forteller om dårlige opplevelser. gode grepene i en dialogisk preken, fungerer Jeg hadde latt meg inspirere av Bo Larssons for alle. Da kan alle finne rom for sitt eget liv. tanke om at prekenen på sitt beste er en replikk i menneskets pågående samtale om Tørre foredrag, «Bibeltime-aktige» tekst- Gud, liv og tro, og ønsket meg mer kunn- gjennomganger eller uengasjerte prester skap om så skjer og i så fall hvordan denne vil ingen ha. Da blir prekenen likegyldige samtalen foregår. Jeg ville gjerne også vite eller bare tørre ord. De vil heller ikke ha noe om hva som fremmer denne samtalen og forutsigbare og lettvinte svar på vanskelige hva som hemmer. Jeg ville la kirkegjengerne tema, eller banaliseringer av tekster. Prestens selv fortelle hvordan de vurderer bilder og mangel på respekt for kirkegjengerens egne fortellinger, autoritet og engasjement og troserfaringer, merkes godt, og bidrar ikke hvordan prekenen kan oppleves relevant og til en god opplevelse. «Prestestemme» og livsnær. Jeg synes kirkegjengerne har gitt «prestespråk» skaper avstand. verdifulle bidrag til å forstå disse prosessene som jeg har forsøkt å dele i denne rapporten. Den andre overraskelsen er hvordan kirkegjengerne tar ansvar både for sitt Den første overraskelsen er at selv om infor- eget utbytte og for de andre i kirken. Jeg mantene er forskjellige, med tanke på alder, trodde at når kirkegjengerne endelig skulle kjønn, geografi, kirketilhørighet, utdannelse få komme til orde med sine meninger om og annet, så er de forbløffende samstemte prekener og gudstjenester, så vidt jeg vet for når det gjelder hva som gjør at prekener første gang i en norsk, homiletisk studie, så fungerer godt og hva som gjør at de fungerer ville de benytte sjansen til å ta bladet fra mindre godt. Relevant kunnskap som plas- munnen og si fra om det de ikke liker. Men serer teksten i sin historiske kontekst, vil de snakker ned sin egen kritikk. De er lojale, alle ha. Gode, åpne og inkluderende fortel- viser at de ser seg som deler av en kropp, linger, bilder og aktualiseringer fungerer samlet for Guds ansikt, og de tar sin del av for alle. Prestens engasjement og at presten ansvaret for det som skjer.

KUN15 arbok 10.indd 77 25.10.2015 22.14 HVA BLIR VIKTIG prekenene skal bli så muntlige som mulig I MITT PREKENARBEID? ved at presten ikke bruker manuskript. Jeg kan se at det som handler om blik- eg er blitt inspirert av å lese og høre kontakt og kroppsspråk kan bli bedre uten om kirkegjengernes forventninger til manuskript. Men prestens engasjement i J gudstjenesten. Jeg er ikke overrasket forhold til tekstens tema eller dilemmaer, over at de har forventninger, men jeg har prestens ærlighet i forhold til egen kamp ikke tenkt over hvilken bredde og dybde det med teksten og egne troserfaringer, løses er i forventningene. Kunnskap om at men- ikke ved å droppe manuskriptet. Det er et nesker i kirken ønsker å bli berørt, ønsker å arbeid som foregår på et annet plan. Det få styrket sin tro og bli forandret, gjør meg er likevel på dette planet kimen til de gode ydmyk foran framtidig prekenarbeid. prekenopplevelsene finnes.

Jeg har lært mye om bilder, fortellinger og aktualiseringer som fungerer og som ikke Å FORBEREDE fungerer. Jeg vil la meg inspirere til å samle GUDSTJENESTER SAMMEN på fortellinger og bilder som er åpne og - HELHET OG SAMMENHENG inkluderende, og jeg vil kritisk forsøke å luke ut dem som stenger. Studien har også irkegjengerne har ulikt forhold til vist meg at arbeid med språk og struktur liturgi og salmer. Noen er glad i aldri er bortkastet. K salmer, mens for andre er de ikke så viktige. Men generelt ønsker de å oppleve Jeg har også lært at det viktigste i prekenen helhet og sammenheng i gudstjenesten. arbeidet er å få tak i mitt eget engasjement De setter pris på den røde tråden, på å se i forhold til tekst og tema. Hva betyr hvorfor akkurat denne salmen skal synges og denne teksten for meg selv, mitt liv og min å kjenne at gudstjenesten er godt forberedt tro? Hva blir jeg inspirert eller urolig av i og godt samarbeidet mellom hovedaktørene. møtet med denne fortellingen? Hva er det Den foreløpig siste gudstjenestereformen har viktig for meg å formidle av Gudsbilder, åpnet for mange alternative bønner og litur- Guds- og livserfaringer knyttet til denne giske ledd. Det krever arbeid og erfaring for teksten? Hvordan kan jeg åpne dette rom- å få alt under huden, både på prest, organist met for refleksjon om tro, Gud og liv på en og medliturger. Menigheten trenger også inkluderende måte og hvilke bilder vil jeg lang tid for å kunne hvile i ordene. Så lenge henge opp i dette rommet? Hvordan kan ikke engang Herrens bønn triller ut av mun- jeg holde prekener som fungerer dialogisk, nen av seg selv, kan liturgien vanskelig være med respekt for tilhørernes egne erfaringer menighetens felles henvendelse til Gud og og egen tro? hverandre. Men vi kan bli bedre på å tenke helhet i gudstjenestene. Vi kan bli bedre til Engasjement handler om forberedelse, å velge salmer som både er kjente og som men det handler enda mer om ærlighet og setter ord på menneskelige erfaringer som troverdighet. Jeg forstår at trenden i homi- er gjenkjennbare. Vi kan bli bedre til å sørge letisk videreutdanning i Norge nå handler for at gudstjenesten har forskjellige uttrykk om å preke uten manuskript. Målet er at som kan berøre forskjellige mennesker.

KUN15 arbok 10.indd 78 25.10.2015 22.14 TIL SLUTT... mellom den presten som jeg traff som snakket om å bare 'skulle kjøre en gudstjeneste' kontra eg lar en av informantene komme til han som med hele seg feiret en gudstjeneste. orde med sin konklusjon på hva som Sånt forplanter seg. Det er en stor forskjell, J skaper en god gudstjeneste: «Og så er altså. Bare å gjøre en jobb som om man likeså det jo en kunst, tenker jeg. Det er faktisk en godt stod på filetfabrikken og sorterte, kontra kunst, det er noe man må øve på, ikke ta lett det å være til stede og feire det og ha en mening på. Jeg kommer hele tiden tilbake til spriket med det.» (Informant nr.5, intervju)

KUN15 arbok 10.indd 79 25.10.2015 22.14 NOTER

1...... Homiletikk = prekenlære. Kommer av det greske ordet «Homile» som betyr samtale 2...... Tjora, Aksel (2012): Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag 3...... Se for eksempel Leer-Salvesen, Bjarte: «Levende håp. En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd» 2011 og «Det er jo vanlig praksis her» av Repstad, Pål og Henriksen, Jan-Olav i «Mykere kristendom» 2005 4...... Tjora, Askel op.cit. 5...... McClure, John S. m fl: «Listening to Listeners» St.Louis, Missouri 2004 6...... Larsson, Bo: «Recept eller replik? Om predikans teologi och praktik» Verbum Stockholm 1998 7...... Stenström, Hanna (red): «Allvarligt talat om predikan» Verbum Stockholm 2008 8...... Ottensten, Maria og Johansson, Tina: «Predikan växer fram» Verbum Stockholm 2010 9...... Kappe= En sammenstilling og sammenfatning av de problemstillingene og konklusjonene som legges fram i de enkelte artiklene slik at doktoravhandlingen fremstår som en helhet. (Kilde: UIO) 10...... Gaarden, Marianne: «Den emergente prædiken- - en kvalitativ undersøgelse af mødet mellom prædikantens ord og den situerede kirkegænger i gudstjenesten» Århus 2014 11...... Nordhaug, Halvor: «Så mitt hus kan bli fullt» Luther forlag, Oslo 2000 12 ...... Modéus, Martin: «Männsklig gudstjänst» Verbum Stockholm 2005 13...... Hellemo, Geir (red): «Gudstjeneste på ny», Universitetsforlaget Oslo 2014 14...... Tjora, Aksel (2012) op. cit 15...... Hellemo, Geir: «Gudstjeneste på ny», Universitetsforlaget 2014 s. 16...... Hellemo, Geir. op. cit s.13 ff 17...... Det ligger utenfor rammen av dette prosjektet å drøfte livserfaringers relevans som teologi og religiøsitet. Hellemo drøfter dette og gir egne hverdagserfaringer religiøs relevans i boken «Mine tre liv» Oslo 2014. Se også Jan-Olav Henriksen: «Teologi i dag - samvittighet og selvkritikk» Bergen 2007 og Pål Repstads artikkel «Bruksteologi, sosial kontekst og endring» i Repstad (red): «Norsk bruksteologi i endring» 2010. I denne peker Repstad på at teologien er blitt mindre kognitivt rettet og i større grad tatt i bruk mangetydige symboler og narrativer, samt at teologien har fått mer respekt for folks religiøse erfaringer. 18...... Hellemo, Geir, op. cit, s.30 19...... Modéus, Martin: «Männsklig gudstjänst» Verbum 2005, s.27 20...... Modéus, Martin, op. cit, s.16 21 ...... Nordhaug, Halvor: op. cit, s.59 22...... Hellemo, Geir, op.cit og Modéus, Martin, op.cit

KUN15 arbok 10.indd 80 25.10.2015 22.14 23...... Modéus, Martin, op. cit. s 27 24...... Nordhaug, Halvor op.cit., s 204 25...... Morland, Kjell Arne: «Å forkynne Guds storverk» Verbum Forlag 2007, s.66 26...... Nordhaug, Halvor, op. cit. s.219 27...... Morland, Kjell Arne, op.cit. s.76 28...... Thomassen, Merete og Lomheim, Sylfest: «Når dere ber» Verbum 2013, s.182 29...... Nordhaug, Halvor, op. cit. s.215 30...... Nordhaug, Halvor, op. cit. S. 141 31...... En seremoni i kirken hvor en prestekandidat blir vigsel av biskopen til prestetjeneste 32...... Gudstjenesteboken Del II, s. 169 33...... Myhre, Reidar: «Innføring i pedagogikk 2» Oslo 1978, s 217 ff 34...... Se f.eks. «Rosland, Kjell G: «Kommunikasjon i arbeidslivet» NKI-forlaget 1986 35...... Lönnebo, Martin: «Homiletik - En introduktion i kyrkans förkunnelse», Lund 1977 36...... Lönnebo, Martin, op.cit. s.42 37...... Lönnebo, Martin, op.cit. s.205 38...... Resepsjon= Mottak. En studie av hvordan en preken ble tatt imot av tilhørerne 39...... Sundquist, Bernice: «Ord som berör» i artikkelsamlingen: Allvarligt Talat» av Hanna Stenström (red) Verbum 2008 40...... Ottensten, Maria og Johansson, Tina: «Prädikan växer fram», Göteborg og Uppsala 2010 41...... Barnett Pearce 2009, referert i Marianne Gaardens artikkel: Den empiriske fordring til homiletikken» i doktorgradsavhendlingen «Den emergente prædiken» op. cit. s.172 ff 42...... Gaarden, Marianne, Op Cit, s.170 43...... Gaarden, Marianne, Op Cit s.178 44...... CA 5 i Konkordieboken, Oslo 2000 45...... Gudstjenesteboken for Den norske kirke, II s.169 46...... 1.Pet.2.9, Se f.eks. Regin Prenter: «Kirken tro» København 1968 og Hägglund, Bengt: «Trons mönster - en handledning i dogmatik» Lund 1992 47...... Larsson, Bo, op. cit. s. 74 ff 48...... Larsson, Bo, op.cit. s. 74 49...... Ottensten, Maria og Johansson, Tina, op.cit. s 26 50...... Larsson, Bo, op cit s.10 ff og s.59 ff 51...... Gaarden, Marianne, op. cit. s.185 ff 52...... Gaarden, Marianne op. cit. s 190 ff 53...... Larsson, Bo, op. cit, s. 96-97 54...... Gaarden, Marianne op. cit. s 190 ff 55...... Gaarden, Marianne op. cit. s 193 56...... Gaarden, Marianne, op cit s 216 57...... Morland, Kjell Arne, op. cit. s.56 ff 58...... Morland, Kjell Arne, op. cit. s.71 59...... McClure, John S, op. cit. s.7 ff 60...... Gaarden, Marianne, op. cit. s 206 61...... Morland, Kjell Arne, op. cit. s.70

KUN15 arbok 10.indd 81 25.10.2015 22.14 62...... Rom 12.4-5 63...... Matt 4.4. 64...... Ministranttjeneste = hjelpefunksjoner i gudstjenesten som korsbæring, lystenning, innsamling av offer osv. 65...... Gaarden, Marianne, op. cit. s.83 66...... Larsson, Bo, op. cit. s.71 67...... Luthers lille Katekisme, i Mæland, Jens Olav (red): «Konkordieboken,» ny norsk oversettelse, Lunde Forlag 2000 68...... Joh.16.13 69...... Nordhaug, Halvor, op. cit. s.241

KUN15 arbok 10.indd 82 25.10.2015 22.14 LITTERATUR

«Bibelen» Modéus, Martin (2005): Bibelselskapet 2011 «Männsklig gudstjänst» Verbum Gaarden, Marianne (2014): «Den emergente prædiken - en kvalitativ Morland, Kjell Arne (2007): undersøgelse af mødet mellom prædikantens «Å forkynne Guds storverk» ord og den situerede kirkegænger i Verbum Forlag gudstjenesten» Århus Myhre, Reidar (1978): «Innføring i pedagogikk 2» «Gudstjenesteboken Oslo for Den norske kirke 1978 Del II» Nordhaug, Halvor (2000): Hellemo, Geir (2014): «Så mitt hus kan bli fullt» «Gudstjeneste på ny» Luther forlag, Oslo Universitetsforlaget Larsson, Bo (1998): Hellemo, Geir (2014): «Recept eller replik? «Mine tre liv» Om predikans teologi och praktik» Oslo Verbum

Henriksen, Jan-Olav (2007): Leer-Salvesen, Bjarte (2011): «Teologi i dag. Samvittighet og selvkritikk» «Levende håp. En praktisk-teologisk analyse Fagbokforlaget av 51 presters forkynnelse ved gravferd» Universitetet i Agder Hägglund, Bengt (1992): «Trons mönster - en handledning i Lönnebo, Martin (1977): dogmatik» «Homiletik - En introduktion i Lund kyrkans förkunnelse» Lund «Konkordieboken, ny norsk oversettelse» Lunde Forlag 2000 Ottensten, M & T. Johansson (2010): «Prädikan växer fram» McClure, John S. m.fl. (2004): Göteborg og Uppsala «Listening to Listeners» St.Louis, Missouri

KUN15 arbok 10.indd 83 25.10.2015 22.14 Prenter, Regin (1968): Sundquist, Bernice (2008): «Kirkens tro» «Ord som berör» København i artikkelsamlingen Allvarligt Talat av Hanna Stenström (red) Repstad, P. & J.O.Henriksen (2005): Verbum «Mykere kristendom» Fagbokforlaget Th omassen, M. & S.Lomheim (2013): «Når dere ber» Repstad, Pål (red) (2010): Verbum «Norsk bruksteologi i endring» Tjora, Aksel (2012): Rosland, Kjell G (1986): «Kvalitative forskningsmetoder i praksis» «Kommunikasjon i arbeidslivet» Oslo NKI-forlaget

KUN15 arbok 10.indd 84 25.10.2015 22.14 85

KUN15 arbok 10.indd 85 25.10.2015 22.14 RESPONS PÅ RAPPORTEN «HELLIGE ORD I VANLIGE LIV» Å PREKE ER Å SAMTALE

Interessant nok har Av Stig Lægdene presten går på preke- Den norske kirke Rektor på stolen eller lesepulten, de siste årene hatt Kirkelig utdanningssenter i nord hvor mange prekener forholdsvis lite fokus nå foregår. Når jeg selv på prekenen, i alle har kirkelige handlin- fall fra offisielt hold. ger og gudstjenester får Trosopplæring, kultur, jeg langt flere responser kirkemusikk, samisk på talene enn på noe strategiplan, salmer, liturgi og gudstjeneste annet i liturgien. Når venner forteller om har hatt stor vekt ved siden av kirkeord- gudstjenester de har vært på, er det ofte ningsspørsmål. Arbeidet med gudstjeneste- prekenen de kommenterer. reformen kunne gitt en anledning til å foku- sere på prekenen, men det skjedde ikke.⁽⁷⁰⁾ Den offentlige talen har heller ikke for- Trosopplæringsreformen har heller ikke dvelt stummet. Vi lytter fortsatt til nyttårstaler, mye ved prekenen. I kirkens kulturmelding, politiske taler, offentlige bordtaler og taler i «Kunsten å være kirke», ble dette forholdet private lag - triste så vel som muntre. Etter svært tydelig. Prekenkunst ble påspandert 22. juli hørte vi som folkefellesskap mange en snau side, mens dans fikk sju sider, film taler som både bevegde og berørte, noe vil til åtte sider. Meldingen er dessuten svært og med si - skapte en forskjell. Stoltenbergs negativ til prekenen som kulturform. En tale i Oslo Domkirke 24. juli husker mange slår fast at prekenens form er gammeldags, av oss, likeså Helga Byfugliens tale samme og kommer med følgende udokumenterte sted. Kronprinsens appell til rosetoget 25. påstand: «Prekenen har ikke godt ord på juli 2011 på Rådhusplassen var en tale som seg i Norge. I norsk folkemål er preken ofte satte spor. synonymt med meningsløs tale.» ⁽⁷�⁾ Det er vanskelig å tale godt. Og jeg aner I en luthersk tradisjon som sterkt vektlegger en ikke ubetydelig sjenerthet i kirken på utlegningen av ordet er dette manglende dette området. Trolig er statusen på talen fokuset tankevekkende. Det er også underlig eller prekenen lav for tiden. Men kanskje i forhold til de faktiske realitetene. Prester er det tid for endring; å igjen gi prekenen bruker mye tid på prekenen, trolig mye mer plass, status og rom for faglig diskusjon. enn på liturgi og salmevalg. Dessuten tror Hilde Fylling gjør akkurat det gjennom jeg folk lytter til prekener. Fortsatt kan en sin undersøkelse «Hellige ord i vanlige liv.» merke at folk retter seg opp i benkeradene når Hun fører her samtalen om prekenen videre.

KUN15 arbok 10.indd 86 25.10.2015 22.14 Hennes grep med å analysere informanters mye evnen til å snakke, men evnen til å lytte nedtegnelser om holdte prekener, dybdein- og observere som skaper en god teolog.»⁽⁷⁴⁾ tervjuer av lyttere til prekener kombinert Teologi er først og fremst lokal. Den kom- med drøftinger av den nyeste faglitteraturen, mer ikke utenfra, men kan ses på som en er av stor nytte. På norsk mark har vi ikke del av hvordan vi uttrykker troen, og ikke mange undersøkelser om prekener i guds- minst er det de fundamentale spørsmålene tjenester eller kirkelige handlinger. Et svært som skaper teologi. «That is why everyone interessant unntak er Bjarte Leer-Salvesens does theology.»⁽⁷⁵⁾ doktoravhandling «Levende håp,»⁽⁷�⁾ som er en analyse av 51 presters forkynnelse ved I en luthersk sammenheng, som betoner det gravferd. Men vi har så langt jeg vet, svært få allmenne prestedømme, blir dette ytterligere undersøkelser av hva menigheten, tilhørere viktig. Å spørre lekfolk om hva de synes om eller lyttere opplever. prekenen, er derfor ikke bare en interessant metode, men antyder en bestemt forståelse av hva teologi er. Dette er Hilde Fylling bevisst EMPIRI på, og det forsterker viktigheten av funnene hun gjør. Hennes arbeid blir et eksempel på eologisk forskning basert på empiri hvordan en kan arbeide teologisk ved å la er generelt sett mangelvare når det profesjonelle og ikke profesjonelle teologer T gjelder gudstjenesten. Dermed vet vi samtale. Det lytterne har på hjertet, deres lite om både hva som faktisk sies eller gjøres, fundamentale spørsmål og tanker er med på og hvordan dette tas imot. Etter en større å sette premissene for teologien. gudstjenestereform er det tankevekkende. Kirkegjengere ble aldri spurt om hvordan de opplevde gudstjeneste, liturgi, preken eller LYTTEREN SOM MEDSKAPER salmer før en satte i gang arbeidet.⁽⁷�⁾ Hadde AV PREKENEN en spurt, og tatt hensyn til svarene, hadde vi kanskje hatt en helt annen salmebok og en tilknytning til Sedmaks tanke om at annen liturgi. Eller kanskje vi ikke hadde alle gjør teologi, er det interessant at et hatt noen reform? Dette forholdet peker Iav Fyllings hovedfunn er at lytterne til etter min mening på en svakhet ved praktisk prekener selv skaper teologi når de hører teologi. Den spør brukerne alt for lite, den prekenen. Hun argumenterer overbevisende lytter ikke etter hva folk tenker. Kanskje er for at lytteren er en medskaper av prekenen. dette en del av et større teologisk problem; Lytteren gjør motstand, gir tilslutning, og kirken lytter for lite til menneskelig erfaring. hun eller han tar ansvar for gudstjenesten Det kan være verdt å høre på hva teologen og prekenen. Fylling argumenterer for at Clemens Sedmak skriver om dette. Han det ikke er presten som eier prekenens bud- legger i sin bok «Doing local theology» skap,⁽⁷⁶⁾ for gjennom prekenen skapes en stor vekt på at både lekfolk og profesjonelle indre dialog med lytteren. Å preke er ikke å teologer sammen gjør teologi. Profesjonelle overføre ett budskap fra en predikant til til- teologer må ikke ha monopol på teologien, hørere, det kan heller ses på som å skape noe selv om oppgavene er noe forskjellige for sammen. Det handler altså ikke om å være lekfolk og prester. Uansett «er det ikke så mest mulig pedagogisk for at lytteren skal

KUN15 arbok 10.indd 87 25.10.2015 22.14 få med seg talernes poeng og resonnementer, et ekspressivt uttrykk for et budskap som i men å åpne for en indre samtale hos lytteren. et autentisk møte med lytterne tvinges på Her støtter hun seg til Marianne Gaardens dypet av liv og tro. Denne måten å preke doktoravhandling⁽⁷⁷⁾ som også bygger på på kan - om den lykkes - sette noe i spill samtaler med lytterne. Spørsmålet blir der og da hos predikanten, som påvirker dermed hva som skal til for at en åpner for budskapet. Prestens ethos kan avgjort ha denne samtalen og denne skapelsesprosessen stor betydning ved denne prekenformen. i lytterens indre. Fyllings kanskje viktigste Men å preke utenat betones likevel ikke i funn er at det er når presten «deler av sin egen undersøkelsen, heller ikke prestens perfor- troserfaring og bruker åpne og inkluderende mance. Det er innholdet i prekenen som er bilder og fortellinger» at lytterne blir berørt. viktigst i kombinasjon med at lytterne tror ⁽⁷⁸⁾ En forutsetning er at presten må være at presten mener alvor, ikke først og fremst engasjert og personlig. Det er da dialogen den ytre formen. mellom predikant og tilhører muliggjøres. Fylling skriver rett ut at «ethos trumfer både Oppbygning og retorikk har selvsagt verdi, logos og pathos.»⁽⁷⁹⁾ Både overraskende og men først og fremst må presten gi av seg interessant er det at det ikke ser ut til å være selv, selv være i berøring med stoffet, og det forskjell på de som går ofte og de som går må synes. For homiletikkundervisningen er sjeldent i kirka. Også på dette punktet har dette unektelig interessant, for det bringer Fylling støtte i Gaardens studie. homiletikken nær pastoralteologien ved at person og budskap veves tett sammen. Dette er et såpass viktige funn at de både Presten må selv være en del av budskapet. er nødt til å bli undersøkt videre, og de Det blir svært tydelig at å preke dermed ikke bør få implikasjoner for undervisningen i bare er en jobb. Dette er selvsagt noe alle homiletikk. De gir en korreksjon til dagens prester vet, men at det har så stor betydning fokus på å preke uten manus, ha stringent for prekenen er et svært viktig funn. Dette oppbygning, arbeide med såkalte «moves» funnet håper jeg vil bli utdypet gjennom og retoriske grep mm. Viktigst er prestens videre forskning og samtale. Er presten vir- troverdighet i selve prekenen og at preke- kelig i så stor grad selv en del av budskapet, nen åpner for en form for indre samtale som Fylling påstår? På KUN underviser vi hos tilhøreren. om at prestens generelle troverdighet smit- ter over til prekensituasjonen, f.eks. at en Nå kan selvsagt den manusfrie prekenen prest som har gjort en god jobb i en krise i på sitt beste være spesielt troverdig ved at lokalsamfunnet blir ekstra godt lyttet til i en kaster seg ut på de tusen favners dyp. prekenen. Men denne tanken understøttes Poenget med «preaching without notes» ikke i Fyllings undersøkelse. Det er i selve handler om skape en form for autensitet hvor prekenen presten må ha troverdighet, den en snakker «rett fra levra.» Denne formen må etableres i kirkerommet, selv om det for manusfrie prekener skiller seg fra den neppe er noen ulempe at presten ellers gjør puggede prekenen fra klassisk retorikk hvor en god jobb. prekenen er utarbeidet skriftlig og hvor en til slutt lærer den utenat. Den mer spontane prekenen uten manus kan, på sitt beste, være

KUN15 arbok 10.indd 88 25.10.2015 22.14 UTFORDRINGER TIL medskapende teolog. Nært koblet til dette HOMILETIKKUNDERVISNINGEN ligger at lytteren vil lære noe. Prekener må også tale til hjernen, men ikke på hvilken onsekvensene for homiletikkun- som helst måte, etter Fyllings rapport. dervisningen er flere. For det første Lytteren vil tas på alvor som tenkende K slår det meg at vekten på form har menneske som kan vurdere selv. fått for stor plass i forholdet til prekenens innhold i undervisningen. Det spørs om Det andre som slår meg er at funnene utfor- ikke undervisningen bør vris en del vekk drer til å koble sammen homiletikk med fra temaer som metodikk, retorikk ol. til pastoralteologi enda sterkere enn i dag. Vi budskapet i talen, og om bilder og fortel- blir utfordret på å være med på å utvikle linger klarer å være så åpne at prekenen og danne prester som er villige til å by på fungerer som dialog mellom predikant og seg selv, som tar det kristne budskapet på lytter om vesentlige spørsmål i tro og liv. Jeg alvor og transformerer det i eget liv - og som hører selv mange prekener, både på KUN og dessuten har mot og evne til å formidle noe i menigheter, min lokale og menigheter jeg av denne prosessen i forkynnelsen. Presten besøker gjennom arbeidet. Jeg erkjenner at må vise fram noe av sitt eget strev og egen grunnlaget for å uttale seg på dette grunnla- kamp med tro og lære, med tekster og get er noe spinkelt, særlig i betraktning at jeg tradisjon. Presten må tørre å vise mer av ovenfor har etterlyst mer empiri. Likevel har prosessen i dette, enn resultatet. Det høres ut jeg lyst til å anføre at jeg kjenner igjen det som om lytterne ønsker mindre ferdigtygd Hilde Fylling tar opp. Når jeg opplever at en dogmatikk, mer liv og prosess, større grad preken er svak, er det ofte fordi innholdet er av åpenhet. svakt, ikke først og fremst form. Jeg savner nok mest prekener som går på dypet og tar Av prestetyper er det «medvandreren» som opp vesentlige spørsmål i livet, og som tør først og fremst tegner seg for meg. Men det å berøre de vanskelige punktene både i tek- er en medvandrer som har teologisk ballast stene og livet. Den svenske forskeren Hanna og som har evnen til formulere egen kamp, Stenström har redigert en bok om prekenen arbeid, glede og tvil med tekster som møter som har tittelen «Allvarligt talat.»⁽⁸⁰⁾ Jeg levd liv. synes det dekker et vesentlig anliggende som korresponderer med Fyllings funn. Dette er selvsagt et ganske krevende pre- Prekenen må handle om livets alvor, livets steideal. Det innebærer også noen farer. En realiteter. Det betyr selvsagt ikke at den skal del prester blir unektelig selvopptatte. Det være dyster, men den må tørre å hive seg mer er ikke så merkelig. De står ofte fram, de utpå i de store spørsmålene i livet. Måten å snakker mye i offentlige rom, de er vant til gjøre dette på er skape åpne bilder og fortel- å ta ledelsen og å være i sentrum. En prest linger slik at tilhøreren blir en medskaper av må tørre å vise seg fram, og hun må ha en prekenen, slik at det blir dialog. Dette må få naturlig autoritet. Men det er krevende å fokus i den videre homiletikkundervisning, finne balansen. På KUN arbeider vi med spørsmålet er hvordan. For å arbeide med dette med en god del studenter. Det hører til åpne språket må vi kanskje samarbeide med arbeidet med dannelse og personlig utvik- litteraturvitere og teaterfolk. Målet må være ling. «Vi vil ha mer av deg», kan vi si. «Du å gi den indre samtalen rom. Lytteren må må stå tydeligere fram. Du må tørre mer.» myndiggjøres, tas på alvor, tenkes på som en Men det er også motsatt. En del må arbeide 89

KUN15 arbok 10.indd 89 25.10.2015 22.14 med å gi mer plass til andre, ta større hensyn Når jeg opplever en del forkynnelse som og lytte mer. Skal vi høre mer om prestens kjedelig, er det ofte fordi jeg føler at det egen kamp og eget arbeid med livets møte er for grunt. Stoffet har liten menneskelig med teksten, må unødig selvsentrerthet eller faglig dybde. Det er velment, men unngås. Lite er kjedeligere enn prester som ufarlig. Det er riktig, men ikke relevant. forkynner seg selv. Men det er interessant at Og i tråd med Hilde Fyllings informanter lytterne ønsker noe mer på dette feltet. En kan jeg undre meg over om budskapet er kan spørre om vi i utdanningen av prester en del av prestens eget liv. Teologiske pro- har lagt for stor vekt på objektiviteten i blemstillinger eller teologiske utfordringer forkynnelsen og i måten å framstå på som er ofte fraværende. Ofte sier predikanten prest. Det kan tenkes at prestene skal vise setninger som åpenbart er teologisk mer av seg selv og stå tydeligere fram med feilaktige: «Evangelisten Johannes, som sin personlighet, sine særtrekk, sin teologi skrev Johannesevangeliet...» Prekener skal og sin tro. Dette er ikke ukjente tanker i ikke være akademiske foredrag, men god nyere homiletikk. I boka «Så mitt hus kan teologi kan oversettes og åpens opp slik at bli fullt», som nok fortsatt er mest i bruk folk forstår og kan delta i sin indre samtale. på norsk mark i homiletikkundervisning, Jeg ser ikke for meg ett eneste teologiske betoner Halvor Nordhaug prekenen som spørsmål som ikke kan brekkes ned til relasjon. I følge ham er predikanten «pre- forståelig tale. Når teologien beskjeftiger seg kenens retoriske hovedingrediens.»⁽⁸�⁾ med lidelsens problem, budet om å elske sin fiende, forsoning, synd, frelse, gudsbilder; kan alt dette gjøres forståelig. Når etikk tas GIS PRESTENE TID OG ANLEDNING opp i prekenen, må det ha relevans og ikke TIL Å UTVIKLE SEG FAGLIG? være for abstrakt. Når det sies i prekenen at «vi må ta vare på de aids syke», «passe på ordhaug skriver også om hvordan miljøet», «vi må bry oss om flyktninger», «ha predikanter skapes og prestens solidaritet med de fattige», er det muligens N åndelige kilder. Ikke bare kobler vakkert, men det er vanskelig å vite hva det han pastoralteologien med homiletikk. Han betyr for oss som lytter. Kanskje kan en se peker på at spørsmålet om gode predikanter på noe av dette som en ny type Kanaans kan stikke dypere. Dette er det verdt å språk som dukker opp i prekenen. Sitatene forfølge. En kan spørre seg om prestene gis ovenfor er eksempler på dette fra etikkens anledning og tid til å arbeide med de store område, men også innenfor dogmatiske spørsmålene, til å dykke ned i tekster, til å emner florerer interne selvfølgeligheter. «Du lese, til å fundere. Eller er presteidealet å er elsket av Gud», «Gud er glad i deg», du er produsere; prekener, andakter, undervisning, frelst av nåde, du er tilgitt av Gud.» Det er trosopplæring og gudstjenester? Når prester ikke usant, men blir som det gamle Kanaans samles til undervisning og fagutvikling, språk utvendige sjablonger. For hva betyr legges da vekten på hvordan en skal nå ut, det? Spørsmålet er hva som er relevansen formidle, mer enn på innholdet - på hva av at Gud eventuelt er glad i meg. Det som skal formidles? Spørsmålet er om det er først når mulige løsninger på dette er legges nok vekt på det faglige og åndelige uttrykt, at utsagnet har verdi og kan samarbeidet slik at predikanten kan utvikle og tales om. Som generell påstand er utsagnet nyformulere hva kristen tro kan bety i dag. bortimot verdiløst.

KUN15 arbok 10.indd 90 25.10.2015 22.14 Teologi kreves for å søke å gjøre evangeliet AVSLUTNING til forståelig og relevant tale i dag. Kort sagt tror jeg prestene må arbeide mer med eg innrømme at jeg liker utfordringen spørsmålene om hva kristen tro betyr i dag, Hilde Fylling gir. Jeg tror Den norske også for oss selv. Deretter kommer arbeidet J kirke vil ha godt av prester med noe med å finne uttrykk og ord for dette som mindre tempo, men som har mer vekt på kan brukes i en preken. Men da må teologisk fordypelse og samtale om de store spørs- arbeid, strevet med innholdet i teologi og målene og som tør åpne opp rom hos andre tro igjen få vekt, dvs. tid, rom og verdi. Slik og en selv i tillit til at samtalen kan være jeg tolker Hilde Fyllings materiale peker det skapende. Fra hennes materiale ser jeg for på at det ikke bare er resultatene av eget meg en prestetype som ikke er engstelige for arbeid som skal legges fram i prekenen, men at tilhørerne trekker andre konklusjoner enn prosessen - gjerne på en personlig måte. en selv. Det er prester som selv kan endre synspunkt, som er i bevegelse, for livet Jeg opplever at Hilde Fylling utfordrer og troen er i bevegelse. Dette er lyttende utdanningen til å arbeide mer med å være prester, som lytter til ikke profesjonelle med på å danne prester til å arbeide faglig, teologer, og lar dem komme til orde - både til å tenke mer, til å la dette få betydning ved måten å preke på gjennom åpenhet i i eget liv, og til å klare å formidle noen av bilder og uttrykk, og ved å kunne reflektere disse prosessene på en åpen måte og uten at inn i prekenen det han eller hun har hørt fra presten blir for opptatt av seg selv. menigheten av spørsmål, tanker og vurderinger. Det er prester som tar tilhørerne på Dette handler om dannelse i dypeste for- alvor, og bringer inn kunnskap i prekenen. stand. For dette er ikke noe en bare lærer, dette er en ansporing til en måte å være prest «Det burde ikke være noe gap mellom profe- på; samtalepartneren som selv arbeider og sjonelle og ikke profesjonelle teologer», skri- funderer over teologi og tro, og som på en ver Sedmak. Presten er en «companion.»⁽⁸�⁾ personlig måte ønsker å trekke tilhørerne Presten er en medtroende en snakker med med seg i denne samtalen, i prosessen. Det på veien. Jeg synes rapporten gir støtte til er veien som er viktig, konklusjonene får denne måten å tenke presterollen på. Presten hver enkelt trekke for seg selv. Men presten er ikke først en taler, en retoriker, men en har en viktig rolle i å skape en opplyst og samtalepartner, både generelt og i prekenen. kunnskapsrik samtale, samt at presten har Interessant nok brukes ordet homiletikk vandret noen skritt selv, har egne erfaringer. nettopp i en meget kjent samtale. I evangeliet etter Lukas forekommer det greske verbet «homilein»⁽⁸�⁾ om samtalen mellom to vandrere og Jesus på vei mot Emmaus. Jeg tror vi har mye å hente ved å vende tilbake til denne grunnbetydningen av ordet; å preke er å samtale.

KUN15 arbok 10.indd 91 25.10.2015 22.14 NOTER

70...... Det var riktignok en viss debatt om en skulle preke over alle tekstene framfor en bestemt tekst 71...... Kunsten å være kirke. Om kirke, kunst og kultur. Verbum forlag, Oslo 2005, s.87 72...... Leer-Salvesen, Bjarte: «Levende håp. En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd» Doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder 36, 2011 Kristiansand 73...... Menighetsrådene var riktignok høringsinstanser, men ingen empiriske undersøkelser ble foretatt før reformen ble satt i gang 74...... Sedmak, Clemens: «Doing local theology. A guide for artisans of a new humanity» Orbis books, Maryknoll, New York 2007. side 14, min oversettelse 75...... Ibid. s.14 76...... Fylling s.55 77...... Gaarden, Marianne: «Den emergende prædiken - en kvalitativ undersøgelse af mødet mellom prædikantens ord og den situerende kirkegænger i gudstjenesten» Århus 2014. 78...... Fylling s.65 79...... Ibid s.59 80...... Stenström, Hanna (red): «Allvarligt talat», Verbum, Stockholm 2008. 81...... Nordhaug, Halvor: «Så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen», Luther Forlag, Oslo 2000. s.54 82...... Sedmak s.15

KUN15 arbok 10.indd 92 25.10.2015 22.14 RESPONS PÅ RAPPORTEN «HELLIGE ORD I VANLIGE LIV» OPPTAKT

• Hva skal til for at Av Herborg Finnset Ett av de mest ransa- forkynnelsen skal Domprost i Tromsø kende spørsmål å få oppleves relevant? som ung prest var: «Er • Hva skal til for at de du glad i mennesker»? som kommer til kirke Vedkommende som skal oppleve prekenen spurte, mente det var som livsnær og bli helt nødvendig med et berørt og utfordret? «ja» på det spørsmålet • Hvordan kan presten arbeide best mulig om du skulle bli en god prest. Hvis man med sin egen forkynnelse slik at målsettin- ikke kunne svare ja, måtte man straks gen om å være livsnær, berørende og invitere begynne å arbeide med saken! Jeg tror det til tro kan oppnås? er et godt spørsmål å stille seg nå også: Er • Hva er det som gjør vanlige ord til hellige du glad i dem du skal forkynne for, hvis det ord? er oppgaven din? Bryr du deg om dem? Vet du noe om dem? Dette er sentrale spørsmål som sokneprest Hilde Fylling har stilt i arbeidet som hun Forholdet og kjennskapet prest og menighet fikk Olavsstipend i 2014 for å gjøre. Jeg har til hverandre er så forskjellige. Noen har fått gleden av å lese Fyllings rapport ganger kan presten stå på prekestolen eller før publisering. Den er utfordrende og ved lesepulten og se ansikter hun eller han inspirerende lesning. har sett før, mennesker som har gitt presten Hver søndag benker mange seg i kirkene historier om sine liv, meninger om livet for å delta på gudstjenestene. Andre følger generelt eller om kirkelige spørsmål. Hun ser gudstjenestene som sendes til samme tid ansiktene til de hun har møtt og slått av en på NRK. Forkynnelsen er en sentral del av prat med på kirkekaffen, en konfirmant som enhver gudstjeneste. En mengde vågestyk- hun har snakket med om noe som ikke kan ker foregår hver søndag. Og hvordan tas de fortelles videre, en bestefar til et dåpsbarn, imot? Tas de imot? Treffer predikantene? etterlatte etter en hun har forrettet begravel- Hva synes gudstjenestedeltakerne det er sen til, noen hun har snakket fortrolig med verdifullt å høre om? Er det noe annet enn mellom butikkhyllene, foreldre hun møter det vi tror de helst vil høre om? Dette er på barnas fotballtrening. Hun vet noe om spørsmål som bør oppta enhver som entrer hvor de er i livet, vet hva som er deres arbeid en prekestol. og kjenner en bit av deres historie. Det er ikke sikkert det er enkelt å snakke til dem

KUN15 arbok 10.indd 93 25.10.2015 22.14 likevel, - men hun kjenner en flik av deres liv. Og hvordan skapes mening? Hva er det med I de store menighetene kjenner man kanskje prekenen som skaper mening til menne- igjen ansiktene på de fleste, men har ikke skers liv? en slik kunnskap om mange av tilhørerne. Hva kan man finne i den enkeltes fortelling Dette er et viktig prosjekt. Hilde Fylling om seg selv, i den enkelte lytters blikk som retter spørsmålet motsatt vei enn det som kan hjelpe å skape kontakt der og da? Hva har vært vanlig, og lar spørsmålet gå til er det som gudstjenestedeltakeren oppfatter gudstjenestedeltakeren, ikke for å være speil som verdifullt? Hvilke innsikter kan man for predikanten, men spør i stedet for etter skaffe seg for å likevel gå ut på den broa tilhørerens opplevelse: Hva synes du var som heter formidling eller forkynnelse, og viktig? Hva fungerte? være med å skape en kommunikasjon, slik at Med denne måten å arbeide på går gudstje- Grundtvigs gamle salmestrofe «dets gåte er nestedeltakeren over fra å være objekt - gjen- et guddomsord som skaper hva det nevner» stand for en undersøkelse om resepsjon - til kan bli til virkelighet der og da ? å være subjekt, til å være en aktivt handlende, myndigere person. Dette er noe vi ikke er I letingen etter innfallsvinkler til prekenen vant med å se. Det gir informantene en selv- som kan være interessante, fengende eller stendigere rolle, og deres refleksjon beskrives «i tiden» er det mange gode historier fra de med respekt. Det er dybder og mye innsikt gangene det gikk skeis med aktualiseringen. i de svarene som gis. Fylling viser hvordan Det illustrerer en tilbakevendende utfor- prekenlytting i dagens kirker er aktivt og dring: Hvordan kan presten gjøre sin preken vurderende: kirkegjengerne lytter til det pre- aktuell, livsnær og relevant for tilhøreren? sten sier, men er autonome: de forbeholder seg retten til å ha en annen oppfatning eller Man får kanskje andre svar om man spør på til å etterlyse andre momenter, eller bekrefte en annen måte, slik Fylling gjør: prestens hovedpoeng. Det myndige lekfolk er aktivt lyttende og til stede i gudstjenesten. • Gjennom å bruke eksempler fra egen eller De beholder retten til å tenke selv - og det andres erfaringer ønsker presten å aktuali- skal vi være glade for! Evangeliet engasjerer sere dagens tekst. Stemmer utvalget av disse når formidleren er forberedt, og prekenen er aktualiseringene med hva som er tilhørernes gjennomarbeidet. referanseramme? • Hvilke livsspørsmål og -erfaringer blir gitt Ofte hører vi at kirken og presten har mistet en ny eller utvidet gyldighet gjennom å bli sin autoritet - og det stemmer godt om vi tatt inn i prekenens ramme? ser for oss den gamle presterollen, med • Hva setter presten ord på, og hvordan stor posisjonsmakt. Posisjonsmakten er formuleres det? borte - men autoriteten opparbeider man • Hvilke livserfaringer blir ikke brukt i seg gjennom den man er og det man gjør, prekenens ramme, - og hva betyr det for og den rives kanskje mest effektivt ned av de som opplever at deres «verden» ikke blir det man ikke gjør. Autoriteten hviler på at tematisert? predikanten evner å formidle kunnskap, • Og hva gjør dette med gudstjenestedelta- bygger på ærlighet, selvinnsikt og vilje til å kernes opplevelse av seg selv? dele fra eget liv på en slik måte at det møter

KUN15 arbok 10.indd 94 25.10.2015 22.14 tilhørerens historie og situasjon - og skaper Elia forstod at Gud var nær. Kanskje er våre mening. Hvordan belyser vi i vår kirkelige tilhørere de som best kan peke ut kursen for utdanning forholdet mellom posisjonsmakt å komme til det punktet hvor kirkegjengerne og autoritet? Hvordan kan vi belyse dette sanser at Gud er på ferde, at broen mellom temaet slik at vi kan få prester som skjønner liv og tro, mellom ord og mening skapes? forskjellen? Hvilken rolle spiller troverdighet i denne typen kommunikasjon? For studenter, prester og andre predikanter i aktiv tjeneste gir denne undersøkelsen Noen ganger møter vi pessimistiske kirke- et fornyet blikk på hva våre tilhørere set- medarbeidere, som kan ha mistet «piffen» ter pris på - og hva de ønsker å få mer av. og mista forventningene til at det skal skje Undersøkelsen viser at mange kirkegjengere noe nytt og uventet. Men kirkegjengere har ikke kommer til kirke for å bli servert noe, forventninger til å få noe i kirka: men ønsker å bli berørt og utfordret, at de føler ansvar for og kjærlighet til guds- • styrke til hverdagslivet, tjenesten. Mitt håp er at prestene kan gi • om å berøres emosjonelt prekener og gudstjenester som lukker opp, • om å få styrket troen gir tilhørerne bilder som åpner døren til • om sosialt fellesskap videre innsikt eller tilhørighet, og ikke blir • om en kulturell opplevelse noe som stenger eller lukker ute. Denne • om å bli forandret rapporten er ett verktøy som kan hjelpe oss • om å møte Gud noen skritt videre.

Gud kom ikke nær til profeten Elia i Jeg håper at denne undersøkelsen kan bidra ødemarken gjennom jordskjelv eller storm til en fornyelse i arbeidet med gudstjenesten (fortellingen står i 1.Kongebok kap.19). Det og med prekenen, slik at vanlige ord blir var først da lyden av skjør stillhet kom, at hellige ord i vanlige liv.

KUN15 arbok 10.indd 95 25.10.2015 22.14 RESPONS PÅ RAPPORTEN «HELLIGE ORD I VANLIGE LIV» FLERSTEMMIGHET OG MYNDIGHET

Ikke minst for en reli- Av Bernd Krupka Det er verdt å merke gionspedagog er Hilde Førsteamanuensis ved seg at den Hellige Fyllings rapport interes- Kirkelig utdanningssenter nord Ånds tilstedeværelse sant lesning. Funnene her ikke er forstått som hennes understreker en dual struktur med at to viktige aktuelle forkynnelsen på den pedagogiske normer har ene siden og menig- betydning også innenfor heten på den andre. homiletikkens sfære. Tvert imot kommer den Hellige Ånd til Den første er normen om flerstemmighet og uttrykk i gudstjenestens flerstemmighet. pluralitet. Første gang vi finner den belyst Fyllings materiale belyser hvordan en i en gudstjenestesammenheng er i gudstje- flerstemmighet finner sted under prekenen, neste- og menighetsforståelsen hos teologen når lytterne går inn i en indre dialog med Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher det det hører. De er forventnigsfulle og åpne, (1768-1834). Med herrnhutisk bakgrunn innstilt på å gå i en samtale med prekenen beveget Schleiermacher seg som ung teolog med en forventning om å komme på nye i de litterære og filosofiske sirklene i Berlin tanker, om å ta noe nytt med seg hjem. rundt 1800 - en grobunn for et meget krea- Denne kreative prosessen kommer ikke som tivt akademisk miljø i både teologi, filosofi, en produktpakke fra prestens skrivebord, pedagogikk og humanvitenskapene ellers. men finner sted i dem selv. Hans gudstjenesteforståelse (1984), som setter den deltagende forsamlingen i sentrum, kan I Schleiermachers gudstjenesteforståelse biografisk forståes som en teologisk videre- (1984) tilfaller presten dermed en modere- føring av denne erfaringen. Den er preget av rende rolle. Hun er verken nødvendigvis en flerstemmig grunnstruktur: I felles guds- den mest troende eller den mest religiøse tjenestefeiring løfter gudstjenestedeltakere eller den mest taleføre i den feirende for- hverandre gjennom sin forskjellighet. Det samlingen. Hennes oppgave er å få i gang har senere blitt påstått at Schleiermachers menighetens flerstemmige indre dialog med dogmatikk handler om å skrive en troslære homiletikkens virkemidler. Homiletikkens utfra tredje trosartikkel, med utgangspunkt virkemidler er de samme som kunstens: i den Hellige Ånds tilstedeværelse i kirken. Prekenen forstår Schleiermacher som et

KUN15 arbok 10.indd 96 25.10.2015 22.14 kunstutrykk (1850); et kunstverk har til heller ikke veileder i den forstand at hun hensikt å berøre tilhører eller tilskuer og nødvendigvis har dypere innsikt enn guds- iverksette en selvstendig kreativ prosess. tjenestedeltakerne i religiøse anliggender. På denne bakgrunnen er det ikke rart at Predikanten er i hvert fall ikke formidler Fyllings funn understreker bildenes og det som på et eller annet vis står imellom den narratives betydning i en preken. Hellige Ånd og menigheten. Predikanten er en kunstner som deler av sin religiøse En annen parallell mellom hennes funn og innsikt, sin tro, i form av et lite kunstverk, denne gudstjenesteforståelsen fra det tidlige og på den måten har en innvirkning, en 1800-tallet er avvisningen av det belærende: slags katalysatorfunksjon, på den religiøse Fylling beskriver hvordan tilhørerne tar et fellesfeiringen som gudstjenesten utgjør. vikarierende ansvar dersom prekenen går Predikantens rolle blir på den måten per- over i trosformidling, og bærer over med sonlig - og sårbar. Hun deler av sitt eget dette fordi det er nyttig for «andre.» Men i kunstens form. Hun kan ikke gjemme det angår dem ikke selv: Som prekenlyt- seg bak kirkelig tradisjon, bak grunnleg- tere avviser de å være objekter for belæring. gende sannheter, bak et formidlingsoppdrag Schleiermacher (1850) er nokså tydelig i sin eller bak de evige ord som er nødvendig å avvisning av trosformidling og belæring si. Predikanten er ikke den rette lærens som prekenoppgave: I hans øyne hører dette talerør, eller den som «hamrer verdier i det hjemme i kateketikken - som igjen er en norske folket», for å bruke en eldre kirkelig forutsetning for, men ikke del av gudstje- spissformulering, men den som deler av nestefeiringen. I gudstjenesten feirer et fel- sitt eget. Gudstjenestedeltakerne forvalter leskap av troende mennesker; forskjellene på det de hører, prekenen, selvstendig og med kristent kunnskap og religiøs mottagelighet fullmakt. Predikantens autoritet er som dem imellom er en selvskreven forutsetning kunstnerens autoritet basert på kunnskaper som heller fremmer enn hindrer det religiøse og ferdigheter, men ikke minst personlig. løftet som feiringen er lagt opp til, og som Fylling beskriver hvordan personen, og Schleiermacher tilskriver den Hellige Ånd. personlig engasjement blir etterlyst av tilhørerne i en preken, og satt pris på. Når vi ser litt nærmere på predikantrollen i dette, er fraværet av formell autoritet påfal- På flere måter er vi tohundre år senere på lende. Gudstjenestelederen tilfaller i mini- et annet sted enn Schleiermacher. Kristen mal grad en ordnende, systematiserende, tro og lære er ikke lenger den selvfølgelige formidlende eller på annen måte overordnet referanserammen for alt kulturliv og for hele oppgave overfor forsamlingen, annet enn at den gudstjenestefeirende menighet i enhver både gudstjenesten som helhet og spesielt gudstjeneste. Kirkens rolle i samfunnet prekenen har kunstverkets form. er i ferd med å endre seg fra å være den selvfølgelige religiøse møteplassen for alle En rekke metaforer som er vanlig å bruke til én av flere stemmer, også én av flere for å beskrive predikantens og gudstjenes- religiøse stemmer, i et pluralt samfunn. telederens rolle er ikke forenlig med denne Flerstemmigheten i forsamlingen er nok forståelsen. Predikanten er ikke hyrde i den mer forskjellig enn det var den gangen og forstand at hun samler flokken og styrer stiller nye og andre krav til predikanten. den i en bestemt retning. Predikanten er Imidlertid er det fortsatt mye å hente fra

KUN15 arbok 10.indd 97 25.10.2015 22.14 Schleiermachers menighetsorienterte forstå- grad en retningsgivende autoritet. I praktisk- else av gudstjenesten som en flerstemmig teologisk utdanning er det vanlig å bruke religiøs fest og kunstverk. videoopptak til å drøfte fremtoningen av de enkelte studenter som predikanter og Den andre momentet, som Fyllings liturger. Noen studenter kan ha en viss materiale og analyser henviser til, som for blyghet overfor denne metoden. De synes øvrig også har hatt en viktig talsmann i å tro at liturger og predikanter på en eller Schleiermacher, er dannelsespedagogikkens annen måte er usynlige, ikke tilstede som ideal om den myndige voksne. Fra hans tid personer. Men prester blir sett, blir saumfart av har den myndige voksne som er i stand og vurdert på sin gudstjenestelige opptreden. til å ta avgjørelser selvstendig og kritisk, vært Deres prekener blir hørt og blir bedømt. utdanningsidealet i dannelsestradisjonen. I Men en referanse til Hannah Arendts utgangspunktet var dette et borgerlig ideal subjektforståelse kan dette karakteriseres med forankring i ‘de dannede kretser’. I den slikt: Predikanten trer ut av det private videre utviklingen av dannelsestradisjonen, religiøse rommet og eksponerer seg som særlig i vår tid i det såkalte moderne myndig person i et fellesskap av myndige prosjekt (Habermas), har idealet av det personer. Predikantens autoritet begynner myndige subjekt utviklet seg til en grunn- og slutter med de begrensningene som ligger leggende demokratisk norm. Det hører i tilhørernes myndighet. Noen ganger ser med til grunnforståelsen av et demokratisk det ut for meg at også erfarne prester og samfunn, at dens voksne medlemmer gis enkelte stemmer i homiletikken er rammet rettigheter og plikter som forutsetter ‘well- av den samme blygheten og tror at prestens informed citizens’ (Schutz), som evner å autoritet kan forståes uten sammenheng innta et selvstendig og kritisk standpunkt i med at hun trer frem som person, som alle saker som angår dem. Dette gjør idealet religiøst individ. Det hører derimot til den av det myndige subjekt til et grunnleg- demokratiske normen om den myndige gende premiss også for kirkeforståelsen i en voksne at definisjonsmakten over prestens moderne demokratisk kontekst. Tohundre religiøse autoritet ligger hos menigheten. år etter Schleiermacher er man opptatt av å Det er tydelig at Fyllings informanter bruker formulere barns rettigheter i samfunnet og denne definisjonsmakten og bestemmer oppdager barn som likeverdige bidragsytere selv hva og hvordan de vil høre. En kan i trosspørsmål og i den gudstjenestefeirende spørre om ikke forsøk å tilskrive presten menighet. Med dette utvides idealet om en større autoritet enn denne, drømmer den myndige personen til også å omfatte seg bort i en autoritær drøm om en barn, der det passer - fortsatt basert på det ikke-demokratisk fortid. samme dannelsesidealet som finner sin uttrykk i Schleiermachers flerstemmige Jeg forstår Fyllings funn dithen at de peker gudstjenesteforståelse. på en menighetssentrert, plural gudstje- nesteforståelse og på den demokratiske I Fyllings materiale møter vi myndige normen om det myndige og selvstendige prekenlyttere som drøfter, tilegner seg og subjekt som viktige koordinater i prekenens avviser deler av det de får presentert i og homiletikkens referanseramme. Fylling prekenen. Presten innrømmes i veldig liten drøfter i rapporten hvilke homiletiske

KUN15 arbok 10.indd 98 25.10.2015 22.14 grep som er sakssvarende for en myndig, LITTERATUR plural menighet. Hun nevner billedspråk, et åpent, inkluderende språk, men først og Arendt, Hanna (1987): fremst et engasjert personlig tilstedeværelse «Vita activa oder vom tätigen Leben» av predikanten. Med dette siste står hun i en München motsetning til andre homiletiske stemmer som går lengre i å anbefale en slags forsik- Habermas, Jürgen (1981): tighets-homiletikk, der presten begrenser «Theorie des kommunikativen Handelns. seg til en poetisk, avveiende og spørrende Band 1: Handlungsrationalität und retorikk og unngår å være tydelig og å flagge gesellschaftliche Rationalisierung» engasjement og standpunkt. I denne kom- Frankfurt a.M. mentaren har jeg drøftet konsekvensene av hennes funn for en forståelse av prestens og Schleiermacher, F.D.E. (1850): predikantens autoritet i prekenen. I mine «Die praktische Theologie nach øyne rommer idealet om den flerstem- den Grundsätzen der ev. Kirche im mige gudstjenesteforsamlingen og idealet Zusammenhange dargestellt von Dr. Fr. om den myndige gudstjenestedeltaker og Schleiermacher» prekenlytter mange forskjellige retoriske i Evangelischer Gottesdienst. og homiletiske former på en preken, og Quellen zu seiner Geschichte både forsiktige og svært tydelige engasjerte Herbst, Wolfgang (ed. 1992) predikanter - under én forutsetning: så lenge Göttingen det er tydelig at myndigheten over det som blir sagt, ligger hos tilhørerne; så lenge Schleiermacher, F.D.E. (1984): prestens stemme er ikke mer enn én av flere «Der christliche Glaube 1821-1822 Bd.2» stemmer. Sannheten i det som blir sagt og Utgitt av Hermann Peiter hørt, står og faller i fellesskapet. Retoriske Berlin, New York grep og homiletiske virkemidler som prøver å komme forbi lytternes myndighet, Schutz, Alfred (1946): er derimot udemokratisk, grunnleggende «The well-informed citizen. An Essay on upedagogisk og hører hjemme i fortiden. the Social Distribution of Knowledge» Social Research 13, 4 (1946) :463-78

KUN15 arbok 10.indd 99 25.10.2015 22.14 BIDRAGSYTERE

HILDE FYLLING HERBORG FINNSET Hilde Fylling, født 1960. Kateketutdanning Herborg Finnset ( f 1961) har hatt Nord- 1978-82, og kateket i Tromsø og i Hålogaland som sitt arbeidssted siden 1988: Hammerfest 15 år. Pedagogisk rådgiver i Hun har vært prest i Hammerfest i 10 år, Kirkerådet 1994-98. Teologisk embetseksa- og i Lenvik i sju, og har siden 2005 vært men 2000 og praktikum 2001. Prest i Østre domprost i Tromsø. Aker, i Trondenes og i Bodø. Ansvarlig for Hun er utdannet arbeidsveileder, og har «Håndbok til Plan for konfirmasjonstiden» også en årsenhet i kulturfag fra Høyskolen 1998 samt diverse artikler og foredrag om i Finnmark, og fordypingsemne i praktisk trosopplæring og konfirmasjonsarbeid. teologi om keltiske impulser til miljøbevisst Medlem i Regjeringens dåpsopplærings- teologi og spiritualitet. utvalg 2000-2001 og mentor i trosopplæ- ringsreformen 2003-2013. Prosjektleder for kvalitetsutviklingsverktøyet i KA: «Stadig BERND KRUPKA bedre» 2004 Bernd Krupka, f.1962, er siden 2003 før- steamanuensis i religionspedagogikk ved Kirkelig utdanningssenter nord i Tromsø. STIG LÆGDENE Utdanning i teologi og pedagogikk fra uni- Stig Lægdene, f. 1961. Rektor ved versitetene i Kiel, Edinburgh og Tübingen. Kirkelig utdanningssenter nord/Girkolaš Arbeidserfaring som vitenskapelig ansatt Oahpahusguovddáš Davvin (KUN). innen praktisk teologi/religionspedagogikk Han har vært menighetsprest i Kvaløy og ved universitetet i Tübingen (1990-1996) Elverhøy menigheter i Nord-Hålogaland og prest i Den norske kirke i Kroken bispedømme, samt leder og prest i Kirkens menighet i Tromsø fra 1996-2003. Aktuelle bymisjon i Tromsø. Han var medredaktør forskningsinteresser: empirisk forskning på av konfirmantverket «Korsvei» (Cappelen konfirmanter, ungdom og trosopplæring i 1995 og 2000). Han satt i redaksjonskomi- Den norske kirke. teen for boka «Hun våget å gå foran. Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i Norge», og han var redaktør av Praktisk-kirkelig årbok i årene 2008-2010.

100

KUN15 arbok 10.indd 100 25.10.2015 22.14