ÅF 2018

Årsmøte 2018

3. mars 2018 Tøyenkirken, Oslo 10.30-18.00

Side 1 ÅF 2018

SAKSLISTE:

ÅF 1/18 – Godkjenning av innkalling og dagsorden ÅF 2/18 – Valg av ordstyrere, tellekorps og referenter ÅF 3/18 – Styrets årsmelding ÅF 4/18 – Demokrati i Den norske kirke ÅF 5/18 – Hvordan skal biskoper utpekes i Den norske kirke ÅF 6/18 – Åpen folkekirke og LHTBQI ÅF 7/18 – Retningslinjer for nominasjon i Åpen folkekirke foran Kirkevalget i 2019 ÅF 8/18 – Kunst og kultur en fanesak for kirken ÅF 9/18 – Uttalelse: Åpenhet som verdi og kall ÅF 10/18 – Regnskap 2017 ÅF 11/18 – Budsjett 2018 ÅF 12/18 – Vedtekter ÅF 13/18 – Valg

Vedlegg: - Vedtekter - Forslag til forretningsorden - Valgkomiteens innstilling og presentasjon av kandidater

Side 2 ÅF 2018

Praktisk informasjon om årsmøtet 3. mars

 Husk på å melde deg på til årsmøtet via det elektroniske påmeldingsskjemaet!  Registreringen til møtet starter kl. 9.30 i Tøyenkirken, Herslebsgate 43 i Oslo. Møtet starter med gudstjeneste kl. 10:30.  Deltakeravgiften er 250 kr. Denne inkluderer kaffe og lunsj under årsmøtet. Vi ser aller helst at du forhåndsbetaler med VIPPS til 85793 (Årsmøte Åpen folkekirke). Alternativt kan du forhåndsbetale i nettbank til vår konto 4212.01.35486. Det åpnes også for å betale med bankkort eller kontanter ved selve registreringen årsmøtedagen.  Medlemskontingent for 2018 må være betalt for å ha stemmerett i møtet, kr 200 for ordinært medlemskap eller kr 50 hvis du er under 26 år. Faktura er sendt ut på e-post og det er sendt purring til dem som ikke har betalt. Hvis du ønsker en kjappere betalingsform, kan du bruke VIPPS 85795 (Kontingent Åpen folkekirke)  Det vil være utlodning for å samle inn penger slik at vi får mulighet til å få en ansatt person i Åpen folkekirke. Så ta både med ev. premie du har lyst til å gi og penger til å kjøpe lodd for. Det vil også være mulig å bruke VIPPS 85796 (Gave Åpen folkekirke).  Har du lyst til å bake boller til møtet? Styret er svært takknemlig om du kan bake 20 boller til møtet – send mail til [email protected] om du vil bidra.  Det er bestilt bord til alle som har gitt beskjed på Villa Paradiso på Olaf Ryesplass på Grünerløkka til kl 20.

Praktisk informasjon for samlingen for medlemmer av bispedømmeråd/Kirkemøtet fredag 2. mars

Samlingen for medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet arrangeres i Oslo bispegård, St. Hallvards plass 3. Samlingen starter kl. 12.00 og slutter 17.30. Mer informasjon om program for dagen sendes ut til deltakerne i løpet av kort tid.

Praktisk informasjon for samlingen for styremedlemmer i regionlagene søndag 4. mars

Samlingen for styremedlemmer av regionlagene/interesserte i bispedømmerådene arrangeres i Kirkens hus, Rådhusgata 1-3. Samlingen starter kl. 12.30 og varer til kl 16. De som ønsker det, møtes først til gudstjeneste i Oslo domkirke kl. 11. Mer informasjon om program for dagen sendes ut til deltakerne i løpet av kort tid.

Side 3 ÅF 2018

ÅF 1/18 – Godkjenning av innkalling og dagsorden Dato for årsmøtet ble kunngjort gjennom sosiale medier i juni og september og innkalling til årsmøtet ble sendt til alle medlemmer i organisasjonen 3. januar. Dette er i tråd med vedtektene som sier at innkalling skal ga ut 2 måneder for årsmøtet avholdes. Sakspapirer ble sendt ut 2 uker før møtet.

Dagsorden legges fram i møte. Tidsrammen for årsmøtet er satt til kl. 10.30-18.

Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner innkalling og dagsorden.

ÅF 2/18 – Valg av ordstyrer, referent og tellekorps

Styret foreslår som ordstyrere for møtet: - -

Styret foreslår som referenter for motet: (framlegges i møtet) - -

Styret foreslår som tellekorps for møtet: (framlegges i motet) - - -

Side 4 ÅF 2018

ÅF 3/18 Styrets årsmelding 2017

Årsmelding 2017

Styrets arbeid Styret har i perioden siden siste årsmøte bestått av:

 Gard Sandaker-Nielsen, leder (Oslo)  Ingvild Bjørnøy Lalim, nestleder (Borg)  Gunnar Winther, økonomiansvarlig (Nidaros)  Karl Johan Kirkebø, referent (Bjørvin)  Kristin Gunleiksrud Raaum, medlem (Oslo)  Kristine Sandmæl, medlem (Sør-Hålogaland)  Gro Wernø, medlem (Agder og Telemark)  Sevat Lappegard, varamedlem (Hamar)  Bjarte Reve, varamedlem (Oslo)

Det har blitt gjennomført åtte styremøter siden siste årsmøtet 14. januar 2017, hvorav ett styreseminar 26. – 27. januar 2018 og ett telefonmøte. I tillegg har vært utstrakt kommunikasjon gjennom hele året via andre kanaler. På et styremøte rett i etterkant av årsmøtets slutt ble Ingvild Bjørnøy Lalim valgt til nestleder. Varamedlemmene har vært innkalt til alle styremøter og blitt behandlet på lik linje med andre styremedlemmer.

Et utvalg saker som har stått på styrets sakskart:

 Oppfølging av årsmøtevedtak: Ruste organisasjonen fram mot Kirkevalget 2019.  Status for regionlag og medlemmer. Hvordan få på plass aktive regionlag i alle bispedømmer?  Demokratiseminar 29. mai og valgordning for Den norske kirke  Ny biskop i Nidaros og Oslo  Hvordan bør biskoper utnevnes i framtida?  Hvordan følge opp vigselsvedtaket?  Hvordan jobbe videre med «veivalg» og organisering av Den norske kirke fram mot neste fase? Hvordan kan vi bidra til å finne de gode og riktige løsninger?  Støtte til Kirken på Pride under Oslo Pride  Rosa kompetanse og LHBT - hvordan ta engasjementet videre?  Samboerskap. Oppfølging videre av bispemøtets behandling.  Etablering av ÅF Ung?  Giverkampanje- ny generalsekretær i ÅF  Høring – ny lov om tro- og livssynssamfunn (inkl. DnK)

Valgkomité Årsmøtet 2017 valgte Knut Lundby (Oslo), Marianne Brekken (Nidaros) og Therese Utgård (Møre) som medlemmer av valgkomiteen. Komiteen konstituerer seg selv, og den valgte Knut Lundby som leder.

Side 5 ÅF 2018

Tillitsvalgte valgt på Åpen folkekirkes liste til Den norske kirkes besluttende organer:

Oslo bispedømmeråd

 Gard Sandaker-Nielsen, leder  Odd Einar Dørum  Jørgen Foss  Kristin Gunleiksrud Raaum  Kristin Skjøtskift  1. vara Knut Lundby

Borg bispedømmeråd

 Karin-Elin Berg, leder  Marianne Skadal  Solveig Julie Mysen  Maja Andresen Osberg  1. vara Pål Antonsen

Hamar

 Gunhild Tomter Alstad, leder  Finn Ragnvald Alstad, nestleder  Marianne Kjøllesdal Dyrud  Ingvild Kessel  1. vara Ole Midthun

Tunsberg

 Lill Tone Grahl-Jacobsen (leder fra høsten 2017)  Ingvild Kaslegård  Sondre Karstad  1. vara Merete Bekkeseth Brandsgård

Agder og Telemark

 Kjetil Drangsholt, nestleder  Bergit Haugland  Kai Steffen Østensen  1. vara Karen Helene Bøhn Melhus

Møre

 Therese Kristin Børnes Utgård, nestleder  Maren Elgsaas Jenssen  Olav Myklebust  1. vara Hilde Vatne Lande

Nidaros

 Agnes Sofie Gjeset (leder)  Anne Cathrine Slungård

Side 6 ÅF 2018

 Alex Ramstad Døsvik  Trude Holm  1. vara Jon Høsøien

Sør-Hålogland

 Marit Hermstad, leder  Kristina Bjåstad  Kristine Fostervold  Ola Smeplass  1. vara Tanja Nyjordet

Nord-Hålogaland

 Kai Krogh, leder  Kari Helene Skog  Marta Hofsøy  Christel B. Eriksen  1. vara Anne P. Dahlheim

Stavanger (på felles liste)

 Aslaug Louise Kongshavn  Gyrid Espeland  Leif Christian Andersen

Bjørgvin (på felles liste)

 Karl Johan Kirkebø, nestleder  Nora Sætre Baartvedt  Vemund Atle Øiestad  Ida Lindøe

Kirkerådet

 Kristin Gunleiksrud Raaum, Oslo, leder  Leif Christian Andersen, Stavanger, medlem av arbeidsutvalget  Karin-Elin Berg, Borg  Agnes Sofie Gjeset, Nidaros  Olav Myklebust, Møre  Kari Helene Skog, Nord-Hålogaland

Mellomkirkelig råd

 Maja Andresen Osberg, Borg,  Marianne Kjøllesdal Dyrud, Hamar,  Kjetil Drangsholt, Agder og Telemark,  Nora Sætre Baartvedt, Bjørgvin,  Maren Elgsaas Jenssen, Møre  Kai Krogh, Nord-Hålogaland

Side 7 ÅF 2018

Medlemmene av bispedømmerådene er også medlemmer av Kirkemøtet. Etter valget har flere fra nominasjonskomiteens liste meldt seg inn i Åpen folkekirke. I tillegg er flere prester og lek kirkelig tilsatte i bispedømmeråd, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd også medlemmer av Åpen folkekirke, selv om de ikke er valgt inn fra Åpen folkekirkes liste ved Kirkevalget i 2015.

31. august ble det arrangert møte i Oslo for en ÅF-representant fra hvert bispedømmeråd, primært ledere/nestledere. Det var en god samling, som tydeliggjorde behovet for koordinering og samhandling. Det er de samme utfordringene de fleste bispedømmeråd har, og deling av erfaringer gir oss større muligheter for å lykkes i arbeidet vårt.

Årsmøtet - viste vei framover mot valget i 2019 Årsmøtet i Kulturkirken Jakob i Oslo samlet rundt 90 medlemmer og staket ut den videre kursen for organisasjonen. Det ble blant annet vedtatt at det skal finnes aktive regionlag i alle bispedømmer og at det skal stilles lister i alle bispedømmer ved det neste kirkevalg i 2019. Årsmøtet vedtok også at det skal arbeides for at Åpen folkekirke skal vinne kirkevalget i 2019, på samme måte som i 2015. Det betyr at årsmøtet fastslo at Åpen folkekirke skal søke å fortsette å være en viktig organisasjon i styringen av Den norske kirke også i neste valgperiode fra 2019 til 2023. Etter forhandlingene hadde biskop emeritus Tor B. Jørgensen, professor emeritus Halvor Moxnes, leder av Kirkerådet og styremedlem i Åpen folkekirke Kristin Gunleiksrud Raaum, medlem av Nord-Hålogaland bispedømmeråd og Kirkerådet Kari Helene Skog og leder av Kirkelig Kulturverksted Erik Hillestad blitt utfordret på å holde korte innlegg om «Hva er åpen folkekirke». Årsmøtet ble avsluttet med den kunstneriske forestillingen Over regnbuen; fortelling om en Åpen folkekirke: http://jakob.no/program/arkiv/2017/01/over-regnbuen/

Kirkemøtet 2017 Det var mange viktige saker som ble behandlet på Kirkemøtet 2017 og Åpen folkekirkes medlemmer i KM var tungt inne i mange av dem. Ny dåpsliturgi, forsøk med enhetlig ledelse, fastsetting av liturgisk musikk og kirkens digitale satsing og medlemskommunikasjon var noen av dem. Men den sakes var aller viktigst for oss som organisasjon, var selvsagt behandlingen av ny vigselsliturgi.

I mål med ny vigselsliturgi Rett over midnatt 1. februar 2017 sa de to første mennene ja til hverandre i Eidskog kirke i Hedmark. Valgløftet vårt om at alle skulle kunne gifte seg i Den norske kirke ble en realitet, og gjorde ekteskapet åpent for alle. En historisk seier, som ble mulig takket være de nesten 300000 som stemte på Åpen folkekirke ved kirkevalget i 2015, sammen med strategiske jobbing over mange år. 2017 ble derfor året vi innkasserte vår store og etterlengte seier, og er en oppreisning for alle LHBT som har blitt utestengt, undertrykket og ikke fått kjærligheten sin anerkjent av kirken. Endelig ble Den norske kirke en kirke som inviterer alle medlemmer til å feire kjærligheten og forplikte seg.

Grunnlaget for liturgivedtaket ble gjort på Kirkemøtet i april 2016, i tillegg til viktige prosesser i Åpen folkekirke, Bispemøtet og i den øvrige organisasjonen i Den norske kirke. Ikke minst må alle dem som har brukt livene sine de siste 40-50 årene for at endringen skulle skje, huskes på og takkes. Leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd, Gard Sandaker-Nielsen, sa rett før liturgien ble vedtatt at:

“En lang natts ferd mot dag er over. Det har vært tiår med kamp og vi står på skuldrene til de som har gått foran. Mennesker som på tross av hvordan de har blitt behandlet, har vært ærlige om livet og fortalt historien om hvem de egentlig er. Det er disse historiene som har endret folk og skapt aksept

Side 8 ÅF 2018 og forståelse for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner også er Gudskapte mennesker med evne til å elske. Det er livet selv som har endret kirken.

Den liturgien vi skal vedta, vil skape fantastiske øyeblikk. Den vil skape tro, håp og kjærlighet. Den vil løfte opp og anerkjenne mennesker som fram til nå har blitt satt utenfor.

Vi i Åpen folkekirke har vist at vi mener alvor med at vi vil gi rom til de som er uenige med oss. Det rommet gir vi ved at dagens liturgi fortsatt skal kunne brukes og at vi anerkjenner at de som er uenige med oss fortsatt skal kunne forkynne og undervise dette.

Men ingen skal være i tvil: Ingen par skal bli møtt med avvisning og en kald skulder. De skal bli møtt med åpne armer når de kommer og vil gifte seg i kirken sin – enten paret heter Siri og Anne, Anne og Johan, eller Johan og Espen.

Mandag 30. januar 2017 er dagen en bønn og en drøm går i oppfyllelse. Det er for mange av oss verdt en feiring - en skikkelig bryllupsfest.”

Det ble vedtatt at den nye liturgien, som fikk navnet «Vigsel 2017» «gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke fra 1. februar 2017.» Med dette vedtaket ble vigsel med ett gjort tilgjengelig for alle.

Tok avstand fra behandlingen mange LHBT-ere har opplevd Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum trakk i sin tale ved Kirkemøtets åpning fram at Ungdommens kirkemøte hadde vedtatt at de «beklagar all den diskrimineringa og ekskluderinga som lhbtpersonar og andre skeive har vore utsette for frå Den norske kyrkja, og vil arbeide for at dette skal ta slutt. UKM vil oppmode Kyrkjemøtet – som det øvste organet i Den norske kyrkja, og leiaren for Kyrkjerådet – om også å gjere det same.»

Hun tok utfordringen og fortsatte: “Dette er en tydelig og adressert utfordring. Jeg vil ta kraftig avstand fra den behandling mange LHBT-ere har opplevd. Jeg har sett smerten på nært hold. Jeg har sett liv gå i stykker. Jeg har sett tro gå i knas. Kirken bør ikke være sen til kritisk selverkjennelse og beklagelse. Dette handler ikke om å bekjenne andres synder, men en kritisk gjennomtenkning av holdninger og handlinger vi nå ser har rammet grupper og enkeltmennesker. Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT personer har blitt påført. Kirken har bidratt til å øke deres skam, når den kalte deres kjærlighet for synd. En helingsprosess krever at også dette sies. Den såredes fortvilelse, sorg og raseri må anerkjennes. Det er godt å være en luthersk kirke som igjen og igjen vil søke å fornye sin forståelse av Skriften og av livet.

Jeg vil arbeide for at kirken utvikler sin rosa kompetanse – vi er allerede i gang – for bedre å forstå og behandle alle mennesker med grunnleggende respekt. Gjennom vigselsvedtaket kommer Den norske kirke lesbiske, homofile, transpersoner og bifile i møte. Deres liv og kjærlighet får et rom i kirken, ved at også de kan gjøre det som betyr så mye og som vi som har giftet oss med en av et annet kjønn tar for gitt: å erklære sin kjærlighet og troskap for Guds åsyn og i menneskers nærvær.”

Dette er noe styret vil jobbe videre med for at skal bli en realitet.

Samling for medlemmer av KM I forkant av årsmøtet ble alle KM-medlemmene som er medlemmer av Åpen folkekirke invitert til samling for å gjennomgå sakene som skulle behandles på KM. Til flere av sakene var det invitert

Side 9 ÅF 2018 eksterne innledere. Dette er viktig for å få ulike perspektiver løftet opp og sørge for at så mange argumenter som mulig kommer på bordet. Det er også en viktig arbeidsform for å utvikle hvilke saker og standpunkt som er viktige Åpen folkekirke står samlet om.

Å leve sammen med uenighet Vigselsvedtaket på Kirkemøtet betydde en gjensidig anerkjennelse av ulike syn på ekteskapet i Den norske kirke, og at begge «syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.» Et mindretall stemte imot at kirken skulle anerkjenne likekjønnet ekteskap. Selv om Den norske kirke har kommet et langt steg videre, har vi enda ikke kommet i mål med arbeidet med hvordan vi skal forholde oss til uenigheten. Den har kommet til uttrykk ved at noen menighetsråd og –møter har forsøkt å stenge kirken for likekjønnede vigsler, på tross av at Kirkemøtet vedtok at «De nye liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke fra 1. februar 2017.» Nå er Kirkerådet tydelige på at disse vedtakene ikke er gyldige, men de tydeliggjør at uenigheten lever og mange synes den nye situasjonen er vanskelig å leve med. Samtidig synes mange det er vanskelig at det fremdeles er mulig å forkynne at likekjønnet kjærlighet og ekteskap ikke er i tråd med kristen etikk. Styret anerkjenner at dette er et tema det er viktig for Åpen folkekirke å arbeide med, og har tatt initiativ til et seminar i Bergen i løpet av våren.

Biskoper i Nidaros og Oslo Vi har fått to nye biskoper i 2017, Herborg Finnset i Nidaros og Kari Veiteberg i Oslo. Med disse to tilsettingene har vi nå like mange kvinner som menn i bispekollegiet. Prosessene fram til tilsetting har blitt styrt av de Åpen folkekirkeledede bispedømmerådene i Oslo og Nidaros og Kirkerådet. Disse to nye biskopene utgjør et viktig bidrag til å videreutvikle Den norske kirke som en åpen og relevant folkekirke. Regionlaget i Oslo arrangerte i juni, etter det vi vet, historiens første debattmøte og utspørring med alle kandidatene til å bli ny biskop i Oslo.

Regler for bispeutpeking 8. november arrangerte Åpen folkekirke et vellykket åpent møte om hva som bør bli nye regler for utpeking av biskoper i Den norske kirke. Til å diskutere temaet hadde vi invitert Herborg Finnset, biskop i Nidaros, Ole Kristian Bonden, sokneprest i Elverum, Hamar bispedømme og medlem av Kirkerådet, Jone Salomonsen, og professor dr. theol. Universitetet i Oslo, i tillegg til Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet og styremedlem i Åpen folkekirke. Møtet ble ledet av Åpen folkekirkes leder Gard Sandaker-Nielsen. Dette var et viktig bidrag for å få gode argumenter i behandlingen av denne saken i Kirkerådet og fram mot prosessen fram mot årsmøtet og endelig vedtak på Kirkemøtet 2018.

Valgregler for Kirkevalget 2019 og styrket kirkedemokrati I mai ble det arrangerte seminar på Litteraturhuset i Oslo om hvordan kirkevalget i 2019 bør gjennomføres. Styret har ment at det har vært viktig å få ulike argumenter på bordet og personer med ulike synspunkter i tale. Målet må være å få et regelsett som gjør valget ende mer demokratisk enn i 2015. Andre viktige spørsmålene som det har vært viktig å løfte har vært: Hva skal være forholdet mellom egne lister (som ÅF) og nominasjonskomiteen? Hvordan sikre at velgerne har flere lister å velge mellom? Skal alle medlemmene velges direkte? Hvordan sikre debatt og nødvendig fornying av kirkepolitikken framover? Seminaret ble ledet av styremedlem i ÅF og leder av Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum. Som innledere deltok:  Ketil Botvar, forsker og ansvarlig for evalueringen av Kirkevalget 2015, Stiftelsen Kirkeforskning  Karl Øyvind Jordell, professor på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo  Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

Side 10 ÅF 2018

 Harald Hegstad, professor på Menighetsfakultetet, nestleder i Kirkerådet og Oslo bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste  Gunnar Winther, medlem av Kirkerådet og medlem av Nidaros bispedømmeråd som lek kirkelig tilsatt. Styremedlem i Åpen folkekirke.  Dag Landmark, medlem av Hamar bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste

I etterkant av seminaret sendte styret dette høringssvaret til Kirkerådet: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/horinger-i- kirkeradets-regi/horingssvar---valgregler/andre/apen-folkekirke.pdf

Sammensetning av Kirkerådet er også på høring og skal vedtas på Kirkemøtet 2018. Styret valgte å uttale seg og argumenterte for å styrke representasjonen av leke valgte medlemmer: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/horinger-i- kirkeradets-regi/kirkeradets-sammensetning/krs_sammensetn_aapen_folkekirke.pdf

I Kirkerådet har det vært arbeidet systematisk med forholdet mellom beslutningsorganet (folkevalgte) og administrasjon. Det samme har vært gjort i bispedømmerådene. Dette arbeidet vil fortsette framover.

Ny lov om tro- og livssynssamfunn Regjeringen sendte i september på høring forslag til ny lov om tro- og livssynssamfunn. Dette er viktig for både lov forankringen og finansieringen av Den norske kirke og alle andre tro- og livssynssamfunn i Norge. Hva slags lov som til sist vil vedtas av Stortinget vil derfor potensielt kunne få store konsekvenser for utviklingen av Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke. Styret mener dette er en viktig, men utrolig vanskelig sak. Sammen med regionlaget i Oslo arrangerte styret et seminar om forslaget for å skape refleksjon rundt de ulike sidene ved forslaget, og mulige konsekvenser. Etter en intern høring blant tillitsvalgte i regionlag og medlemmer av bispedømmeråd, valgte styret å sende et høringssvar hvor vi blant annet argumenterer for fortsett delt finansering av Den norske kirke, selv om det er flere gode argumenter for å gi hele bevilgningen over Statsbudsjettet. Les høringssvaret her: https://nettsteder.regjeringen.no/nytrossamfunnslov/dss-wp- hearing-answr/apen-folkekirke/

Pride Som tidligere år har Åpen folkekirke deltatt under Pride-arrangementer over hele Norge; i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Styret støttet «Kirken på Pride» i Oslo med 2000 kroner.

Diakoniutvalget På årsmøtet 2017 ble det tatt et initiativ blant flere av deltakerne om at det skulle nedsettes et diakoniutvalg i Åpen folkekirke. Styret syntes det var en god idé og nedsatte utvalget med de som hadde meldt sin interesse. Utvalget skal være et rådgivende organ for styret og bidra til å utvikle en kirkepolitikk i Åpen folkekirke for diakoni og bidra til at ÅF løfter de riktige sakene og behovene. Utvalget har bestått at Gry Wernø (fra styret), Sturla Stålsett, Odd Einar Dørum, Åge Petter Christiansen, Line Halvorsrud, Tor B. Jørgensen og Kristin Walstad. I november 2017 arrangerte utvalget et seminar i Kulturkirken Jakob med temaet: Når du så du meg?, en samtale om medmenneskelighet på domssøndagen med Martine Aurdal, Debattredaktør i Dagbladet, Kari Gran, Leder for kafeen Møtestedet, drevet av Kirkens Bymisjon, Line Halvorsrud, tidligere leder i Skeiv ungdom og styremedlem i Åpen folkekirke, og vararepresentant for SV på Stortinget, Rina Mariann Hansen, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Trine Skei Grande, leder i Venstre og Alfredo Zamudio, direktør for Nansen Fredssenter.

Side 11 ÅF 2018

Teologiutvalg Styret har arbeideidet for at Åpen folkekirke også skal jobbe med og utvikle folkekirketeologi. Sevat Lappegard har hatt ansvaret for dette i styret, og arbeidet vil komme skikkelig i gang i 2018. Målet er å bidra til å utvikle grunnlaget for folkekirken videre, skape debatt og gi innspill til arbeidet i Åpen folkekirke.

Medlemmer og økonomi Nesten 300.000 velgere ved kirkevalget er den kirkelige legitimiteten til Åpen folkekirke, og grunnlaget for innflytelsen organisasjonen har i Den norske kirkes ulike råd og utvalg.

Det var 408 personer som betalte medlemskontingenten for 2017, en solid oppgang fra 248 i 2016. Det betyr en medlemsvekst fra 2016 til 2017 på 64,5 prosent. Styret er fornøyd med den solide medlemsveksten, men ser at stort potensiale for ytterligere medlemsvekst i alle bispedømmer. Sterkere regionlag med aktivitet vil kunne gi gode resultater for medlemsvervingen.

Styret har arbeidet for å etablere et valgkampfond før kirkevalget i 2019, men arbeidet er krevende. Rett over nyttår lanserte vi en giverkampanje gjennom bidra.no for å få plass en generalsekretær i hel eller del stilling. I tillegg laget vi en video som vi spredte gjennom sosiale medier. Målet er at en person skal kunne komme på plass så snart som det er økonomisk mulig, slik at vedkommende kan lede arbeidet med å skaffe flere medlemmer, bedre økonomien og utvikle og styrke organisasjonen vår fram mot kirkevalget i 2019.

Lenke til videoen: https://www.facebook.com/apenfolkekirke/videos/1985353191734825/

Regionlag i Åpen folkekirke Årsmøtet 2017 vedtok at Åpen folkekirkes organisasjonsstruktur skal videreutvikles ut fra følgende målsetning: a. Engasjementet for Åpen folkekirke skal vokse. b. Åpen folkekirke skal ha synlig aktivitet i hele landet. c. Åpen folkekirke skal ha demokratiske forankrede lister ved Kirkevalget i 2019. d. At Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i 2019.

Styret har lagt vedtaket til grunn for arbeidet, og har søkt å få etablert aktive lokallag i alle bispedømmer. I løpet av 2017 har det blitt etablert nye og aktive regionlag med styrer i Oslo, Tunsberg og Stavanger. Fra før har Hamar, Agder- og Telemark, Bjørgvin og Nord-Hålogaland hatt styre for regionlaget. For at aktiviteten i organisasjonen skal øke og at vi skal berede grunnen for å få flere medlemmer og sikre godt tilfang av personer til listene til Kirkevalget i 2019, trenger vi solide regionlag i hele landet. Styret kan ikke skape aktivitet selv, men kun bistå for at dette skal skje lokalt. Arbeidet må gjøres i hvert enkelt bispedømme. Det er derfor viktig at dette prioriteres i 2018 alle steder, men aller mest i de bispedømmene hvor vi fremdeles ikke har etablert regionlag.

Oversikt over styrene i regionlagene:

Agder og Telemark

 Dag O Ottosen (leder)  Nils Ofstad  Helge Skard Dokka  Ågot Cecilie Heiberg-Jakobsen

Side 12 ÅF 2018

Bjørgvin  Karl-Johan Kirkebø (leder)  Nora Sætre Baartvedt  Vemund Atle Øiestad  Ida Lindøe  Ingunn Salvesen

Hamar  Sevat Lappegard (leder)  Gunhild Tomter Alstad  Gitte Bergstuen  Finn Ragnvald Huseby  Sveinung Skjesol

Nord-Hålogaland  Kai Krogh (leder)  Ragnhild Opsahl  Stig Lægdene

Oslo  Geir Magnus Walderhaug (leder)  Frøydis Indgjerdingen  Heinke Foertsch  Arne B. Grønningsæter  Jørgen Foss

Tunsberg  Helene Bjerkestrand (leder)  Sol Trogstad Vråle  Nell Gaalaas-Hansen  Even Granberg  Lill-Tone Grahl-Jacobsen  Ingeborg Rudland Næss (vara)  Anders Hove (vara)

Stavanger  Øivind Holtedahl (leder)  Kjersti Egenberg (nestleder)  Marcela Molina  Dagfinn Torp  Kian Reme

ÅF Ung På initiativ fra noen av Åpen folkekirkes medlemmer, ble det i sommer startet arbeide med etableringen av Åpen folkekirke UNG (ÅF UNG). ÅF UNG er et nettverk åpent for alle Åpen folkekirkes medlemmer under 30 år. Styret tror at etableringen av nettverket etter hvert vil kunne skape større engasjement blant gamle og nye unge medlemmer. Enkelte saker vil bli særlig sentrale for nettverket, og nettverket vil fungere som en viktig støttespiller for unge som ønsker seg en mer åpen

Side 13 ÅF 2018 og demokratisk folkekirke. 25. september ble stiftelsesmøte avholdt. Christine Josephine Andreassen ble valgt til leder. Øvrige styremedlemmer er Andreas Nornes, Anne May Agerup, Fam Aas, Marte Leberg og Ingvild Bjørnøy Lalim. Styret ser fram til videre samarbeid med ÅF UNG.

Media og synlighet 2017 har vært et nytt aktivt medieår for Åpen folkekirke. Årsmøtet vårt 12. januar fikk stor dekning, spesielt i Dagen og Vårt land, og både forslag og vedtak ble aktivt diskutert. Styrets årsmelding skapte flere store oppslag og debatter, blant annet om demokrati og kirkevalg. Den siste havnet også i Dagsnytt 18.

Vigselsvedtaket på Kirkemøtet gav stor medieoppmerksomhet, og under disse dagene var vi i alle kanaler og fikk fremmet budskapet om at vigsel i kirken nå er for alle. Gjennom hele året har vi brukt sosiale og tradisjonelle medier, aviser, radio og TV for å få kommunisert og spredt budskapet om hva slags kirke vi ønsker å bidra til.

Veien videre – og fram mot Kirkevalget i 2019 Det har vært et aktivt år, med, etter vår vurdering, gode resultater av arbeidet vårt. Vi opplever at vi arbeidet vårt er meningsfullt og viktig, og at Åpen folkekirke bidrar med en ny åpenhet og å skape nye diskusjonsarenaer i Den norske kirke. Vi er nå halvveis i valgperioden til bispedømmeråd og Kirkemøtet, og allerede neste år er det nytt kirkevalg. Det betyr at mer av arbeidet framover kommer til å konsentrere seg om å styrke organisasjonen med regionlag og flere medlemmer, og sikre at ÅF får et godt valgprogram og gode og demokratiske lister som skal sørge for at vi også vinner neste valg. For Åpen folkekirke har en viktig misjon også framover: Å bidra til at Den kirke fortsetter å utvikle seg som en åpen og demokratisk folkekirke for alle.

Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet godkjenner styrets årsmelding.

Side 14 ÅF 2018

ÅF 4/18 – Demokrati i Den norske kirke

Saksorientering Demokrati i kirken har vært en av hovedpillarene til Åpen folkekirke helt siden stiftelsen i 2014. Derfor er det også nedfelt tydelige føringer for dette i plattformen vår:

Åpen folkekirke ønsker å videreføre og styrke Den norske kirke som folkekirke. Med det mener vi en kirke som  er landsdekkende  er demokratisk  har soknet som grunnenhet  har dåpen som eneste medlemskriterium

Det er i plattformen til Åpen folkekirke videre understreket at:

 Vi ønsker økt engasjement og deltakelse av medlemmene i kirkens demokratiske prosesser.  Vi ønsker valgordninger som gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer, som har respekt for ulike syn og ulik praksis.  Vi ønsker en tilsettingspolitikk som reflekterer et mangfold blant annet med hensyn til seksuell orientering, alder, kjønn, funksjonsevne og etnisitet.

Dette er utdypet i valgprogrammet for 2016 - 2019, der det om demokrati i kirken er sagt at:

 Vi arbeider for en kirke som styres nedenfra av medlemmene selv, med valgordninger som gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer.  Kirkens ledelse på alle plan skal ha respekt for bredden i tro og meninger, for ulike syn og ulik praksis.  Det skal bygges en kultur for meningsmangfold, hvor et flertall alltid må vite at mindretall skal høres og har sin legitime plass i kirken.  Valgordningen skal forenkles slik at alternativer blir godt synlige, og det blir tydelig hvilke organer det velges til.  Kirken skal ha en tilsettingspolitikk som gir rom for mangfold.  Kirkemøtet skal velges direkte av medlemmene.  Forholdet mellom valgte og administrative organer må tydelig vise at det er de valgte organer som styrer kirken.  Flere beslutninger skal flyttes fra administrasjon til valgte organer.

Åpen folkekirke fattet i sak 9/16 følgende vedtak om valgregler for Den norske kirke:

1. Åpen folkekirke mener at forholdstallsvalg skal gjelde ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet med virkning fra Kirkevalget 2019. 2. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordninger og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019. 3. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg. Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal kun skje gjennom direkte valg.

Side 15 ÅF 2018

Demokrati i organer og prosesser Økt demokrati i Den norske kirke er fortsatt et høyt prioritert tema for Åpen folkekirke. I en folkekirke der dåpen er eneste medlemskriterium, har et kirkelig demokrati et tydelig teologisk grunnlag. Dels kommer dette til uttrykk gjennom grunnlagstanken om det allmenne prestedømme, og dels manifesteres det i en aktiv satsing på at demokratiske prinsipper skal prege kirken på alle nivåer.

Et grunnleggende prinsipp i den demokratisk strukturen er at velgere – det vil i denne sammenheng si alle døpte over 15 år – på en enkel måte kan ta stilling til hvem de ønsker å stemme på. ÅF vil derfor understreke betydningen av at kandidater på en lett tilgjengelig måte kan synliggjøre sine synspunkter. Velgerne bør enkelt kunne skjelne mellom ulike lister og avgjøre hvem som vil representere seg selv og sine anliggender på best mulig måte. For Åpen folkekirkes kandidater vil det programmet som er vedtatt av årsmøtet være den plattformen de står ansvarlige overfor velgerne på.

Den norske kirke er bygget opp med et tydelig samvirke mellom embete og råd. Gjennom mange år er det bygget opp en struktur for valgte organer i Den norske kirke. For ÅF er det viktig å bidra til en tydelig rollefordeling mellom Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet.

Demokrati handler ikke bare om valgordninger. Det handler også om kultur. Om å være lyttende, om å ha vilje til å finne brede løsninger, om å gi rom for at mindretall synliggjøres. Åpen folkekirke er opptatt av å ha en god kultur for å synliggjøre meningsforskjeller.

Styrking av de folkevalgte: Økt engasjement og deltakelse fra kirkemedlemmene går som en rød tråd fra plattformen vår, gjennom valgprogrammet og fram til årsmøtevedtaket om valgregler. En helt nødvendig forutsetning for dette er at reell medbestemmelse legges til de demokratisk valgte organene i organisasjonen - og de som medlemmene har gitt tillit gjennom valg.

Den norske kirke må bestrebe seg på å styre mest mulig ressurser ut til det menighetsbyggende arbeidet lokalt. Derfor vil ikke Åpen folkekirke være med på å bidra til at det bygges opp et system med betalte kirkepolitikere som koster kirken mer enn vi får tilbake. For å oppnå målsettingen vår om å flytte flere beslutninger fra administrasjon til valgte organer, og tydelig vise at det er de valgte organer som styrer kirken, må det likevel gis tilstrekkelige rammebetingelser for å ivareta særlig de tyngre ledervervene innenfor kirken.

Høringsprosessen som vi nylig har hatt om Kirkerådets sammensetning viser at det er et klart ønske innenfor Den norske kirke om at lederen av Kirkerådet skal være lek og valgt blant de leke medlemmene i Kirkemøtet. Det var også dette styret spilte inn i Åpen folkekirkes høringssvar, i tillegg til at andelen folkevalgte i Kirkerådet bør økes. Med dette signaliseres det at lederen av Kirkerådet skal være en tydelig nasjonal lederfigur innenfor Den norske kirke. Da må det også gis rammebetingelser som gjør at det blir mulig å fylle en slik rolle. Erfaringene fra kommunesektoren med ordførerlønn er en naturlig måte å løse denne utfordringen på. Åpen folkekirke bør derfor arbeide for at leder av Kirkerådet får godtgjøring på nivå med lønnen til den øvrige ledelse i Den norske kirke.

Når det gjelder øvrige verv innenfor kirkedemokratiet, må også disse gis en godtgjøring som gjør at dyktige lekfolk fortsatt ser muligheten for å inneha denne typen verv. Det må også tilstrebes likebehandling, slik at for eksempel bispedømmerådslederne har mest mulig lik godtgjøring og ansvar i alle bispedømmer.

Side 16 ÅF 2018

En helt vesentlig forutsetning for å opprettholde det kirkedemokratiet vi kjenner i dag, ligger imidlertid utenfor kirken sitt eget beslutningssystem. Skulle Stortinget vedta en trossamfunnslov som fjerner den lovfestede retten til et gitt antall dager fri for også å skjøtte kirkepolitiske verv, vil det kunne få dramatiske konsekvenser for bredden i rekrutteringen til kirkedemokratiet.

Om nye valgregler for kirkevalg: Nytt regelverk for valg av valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (kirkevalgreglene) skal besluttes i Kirkemøtet 2018 i april. Kirkerådet har jobbet med denne saken over en periode på nærmere halvannet år, inkludert en bred høring våren/sommeren 2017.

Åpen folkekirke har vært aktive i denne prosessen, blant annet gjennom avisinnlegg, deltakelse i Dagsnytt 18, ved å arrangere seminar om kirkevalgreglene og gjennom eget høringssvar til Kirkerådet. I tillegg har denne saken hatt høy prioritet for ÅFs medlemmer i både bispedømmeråd og Kirkerådet.

I Kirkerådet sin innstilling til Kirkemøtet 2018 om valgregler ser vi at Åpen folkekirke har fått godt gjennomslag for vår politikk: Indirekte valg er ute som alternativ, og valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet vil bli gjennomført som forholdstallsvalg med lister.

Kirkerådet forslår som prosedyre for gjennomføring av listevalg det såkalte alternativ 4 a). Dette er en justert modell av det Åpen folkekirke foreslo i vår høringsuttalelse til valgsaken. I denne modellen skal det først gå ut en henstilling om å melde interesse for å stille liste. Dersom det ved den endelige listefristen kun foreligger én godkjent liste, skal bispedømmerådet drøfte situasjonen som foreligger. I lys av drøftingen skal rådet iverksette konsultasjoner med individer og organisasjoner for å søke å frembringe en liste som fremtrer som et alternativ til den foreliggende. Dette gjøres ved at det opprettes en listekomité.

Styret mener at alternativ 4 a) har et godt grunnlag i årsmøtevedtaket om valgregler fra 2016 (sak 9/16 vedtakspunkt 2), og det vurderes derfor ikke som påkrevd å fatte noe nytt vedtak om valgregler i dette årsmøtet.

Den såkalte alternativ 2) Ordning med nominasjonskomiteens liste og andre lister – samtidige frister, ligger også ved den saken som Kirkerådet legger fram for Kirkemøtet i april. Denne løsningen ligner svært mye på den måten kirkevalget ble gjennomført i 2015, med det unntak at det er samtidige frister for nominasjonskomiteens liste og selvstendige lister som Åpen folkekirkes. Med basis i erfaringene fra Kirkevalget 2015, der særlig asymmetrien mellom de to listene var slående, kan Åpen folkekirke under ingen omstendighet støtte en valgordning med utgangspunkt i alternativ 2. Dette er også godt dekket av vedtaket i årsmøtesak 9/16.

I høringen spilte ÅF inn at demokratiske ordninger koster, og det vil derfor være viktig med tilskudd i valgåret for å informere om hva listene og kandidatene står for. I tillegg bør det etableres en støtteordning, for å muliggjøre oppfølging av en listes valgte medlemmer av bispedømmeråd, Kirkeråd og Kirkemøte, i tillegg til strategisk arbeid for å sikre demokrati og forankring overfor velgerne. Dette arbeidet er enormt arbeidskrevende, og noe en ikke kan forvente at de valgte medlemmene i sin helhet skal sørge for selv. I tillegg kommer helt nødvendig politikkutvikling og behov for å skape debatt og meningsbrytning. Det vil derfor være naturlig om sammenslutninger som får valgt inn medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, får en årlig støtte per rådsmedlem. Det vil være en viktig investering av kirkedemokratiet og utviklingen av Den norske kirke.

Side 17 ÅF 2018

Forslag til vedtak:

1. ÅF vil fortsette arbeidet med en god demokratisk struktur og kultur på alle plan i Dnk.

2. ÅF vil fortsette å arrangere åpne høringer om sentrale kirkepolitiske spørsmål, og dermed bidra til at slike spørsmål blir bredt belyst og at mange kan komme til orde.

3. ÅF vil arbeide for at alle som stiller til valg til kirkelige råd skal informere om sitt ståsted i aktuelle spørsmål på en lett tilgjengelig måte. Hensynet til medlemmenes mulighet til reell innflytelse på utviklingen i Den norske kirke og valgmuligheter i kirkevalget må være retningsgivende i utviklingen av kirkedemokratiet.

4. Lederen av Kirkerådet (KR) skal være en tydelig nasjonal lederfigur innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at KRs leder skal være et direkte valgt lek medlem og må gis rammebetingelser som gjør at en slik rolle kan oppfylles. Å være leder av kirkerådet må derfor tilsvare full stilling og godtgjøres på nivå med øvrig ledelse av Den norske kirke. Øvrige verv innenfor kirkedemokratiet må gis en godtgjøring og mulighet for frikjøp som gjør at dyktige lekfolk fortsatt ser muligheten for å inneha denne typen verv.

5. Sammenslutninger/lister som får valgt inn medlemmer til bispedømmeråd, kirkemøte og kirkeråd bør tildeles en årlig støtte per innvalgte medlem. Dette skal muliggjøre utvikling av demokratiske prosesser, som å opplyse saker, skape meningsbrytning og debatt og bidra til nødvendig til politikkutvikling og fornyelse.

Side 18 ÅF 2018

ÅF 5/18 – Hvordan skal biskoper utpekes i Den norske kirke?

Saksorientering:

1. Bakgrunn Kirkemøtet 2018 skal behandle en sak om hvordan biskoper skal utnevnes/tilsettes i fremtiden. Saken har vært på høring og har vært behandlet to ganger i Kirkerådet som forberedelse til Kirkemøtet.

Kirkemøtet 2012 vedtok at det i det videre arbeid med kirkeordningen burde skje en fullstendig gjennomgang av regelverket for nominasjon og tilsetting av biskoper, der også alternativer for utpeking av biskoper vurderes. Fra 1. januar 2017 er biskopene ikke lenger tjenestemenn underlagt tjenestemannsloven, men tilsatt i Den norske kirke. Det er nå opp til Kirkemøtet å fastsette regler om hvordan biskoper skal utpekes.

I november arrangerte Åpen folkekirke seminar om temaet, hvor blant annet nyutnevnt biskop i Nidaros Herborg Finnset deltok. Styrker og svakheter til de ulike alternativene kom godt fram i samtale, og argumentene fremføres nedenfor. Styret inviterer nå årsmøtet til å diskutere og fastsette Åpen folkekirkes posisjon i saken.

1.1. Ordningen i dag I dag tilsettes biskoper etter en grundig prosess:  Bispedømmerådet der biskopen skal tilsettes ber om forslag til kandidater og gjennomfører en prosess før det nominerer inntil fem av kandidatene.  Det er mulighet for å stille supplerende kandidater til nominasjonen (Minst 100 stemmeberettigede fra kategoriene menighetsråd, prester og andre vigslede medarbeidere i offentlig kirkelig stilling i bispedømmet, fra minimum tre forskjellige prostier, kan gå sammen om å stille kandidater).  Det gjennomføres deretter en rådgivende avstemningsrunde der følgende er stemmeberettiget: a) menighetsrådene i vedkommende bispedømme, b) prester i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme, c) vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme, d) prostene i de øvrige bispedømmer, e) professorer i teologiske fag ved de teologiske fakultetene og ledere av praktisk- teologiske utdanninger ved Det praktisk-teologiske seminar (PTS), Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN). Stemmeberettigede er de som er medlemmer av Den norske kirke.  Kirkerådet foretar en opptelling av resultatet og vekter stemmene i henhold til vedtak i Kirkemøtet.  Det aktuelle bispedømmerådet og biskopene uttaler seg om hvem av de tre kandidatene med flest stemmer de anser mest skikket til å bli tilsatt som biskop.  Kirkerådet skal deretter tilsette en av de tre kandidatene som totalt har fått flest stemmer.  Det er egne regler for tilsetting av preses.

1.2. Alternativer Det kan hevdes at et viktig perspektiv når man diskuterer hvordan en biskop skal tilsettes er hvordan man forstår bispe-embetet og hva en biskop skal være. I sakspapiret til Kirkerådet i 2017 er konklusjonen at det i luthersk sammenheng er «vanskelig å hevde at den teologiske forståelse av bispetjenesten med nødvendighet skulle lede til en bestemt utpekingsmåte».

Side 19 ÅF 2018

Bispetjenesten slik den forstås i Den norske kirke i dag tar utgangspunkt i at den er en pastoral tjeneste med Ord og sakrament og med tilsynsfunksjonen som grunnleggende. Bispetjenesten har fire hovedelementer: • tilsyn med menighetene • ordinasjon og tilsyn med den vigslede tjeneste i menighetene • å ivareta enheten i kirken • gjennom sin pastorale tjeneste og sitt tilsyn er biskopen tradisjonsbærer og har læreansvar i kirken

Ut fra denne forståelse av bispetjenesten kan følgende hensyn anføres som nærliggende å ivareta ved utpeking av biskop: • Ut fra biskopens tilsynsfunksjon er det rimelig å la menighetene og den vigslede tjeneste i menighetene i bispedømmet være involvert i prosessen med å utpeke biskop. • Biskopen forvalter enheten i kirken. Det er derfor rimelig at helhetskirkelige hensyn ivaretas i prosessen og at organer med helhetskirkelig ansvar er involvert. • Biskopen innehar læreansvar. Det er derfor rimelig at kompetansen til å ivareta dette ansvaret vektlegges i prosessen og at de øvrige biskoper som innehavere av læreansvaret er involvert.

I høringsnotatet i Veivalgsaken skisserte Kirkerådet fire alternative måter å utpeke biskoper på: • Dagens ordning videreføres, eventuelt med små justeringer. • Dagens ordning for nominasjon og rådgivende avstemning videreføres, men tilsettingen foretas av et eget organ for tilsetting av biskoper. • Det innføres en ren valgordning for biskoper, der den som vinner valget blir biskop. I likhet med de to første ordningene forutsetter dette en nominasjonsordning. • Bispestillinger lyses ut og besettes etter samme prosedyrer som andre stillinger, uten noen rådgivende avstemning.

Det siste alternativet fikk svært liten oppslutning, og modellen var derfor ikke en del av høringsgrunnlaget i høringen som nå har vært gjennomført. I høringsnotatet la Kirkerådet vekt på at en i utformingen av en ordning for utpeking av biskoper bør vurdere på hvilken måte en blant annet • gir mulighet til bred nominasjon av kandidater, • kan sikre både bred demokratisk innflytelse og kvalifisert vurdering av kandidatene i prosessen, • kan ivareta hensynet til både bispedømmets ønsker og helhetskirkelige hensyn og • kan sikre en rimelig balanse mellom den vigslede tjeneste og valgte rådsmedlemmer («embete og råd»).

Selv om modellen med utlysning/tilsetting ikke var med i høringen, tok et lite antall (5% av høringsinstansene) til orde for en slik ordning i sine høringssvar.

1.3. De ulike modellene Etter høringen er det tre modeller som anses naturlig å diskutere videre.

1.3.1. Ren valgordning Et argument for en ordning med en valgordning for biskoper i større grad enn i dag vil kunne sikre biskopenes relativt selvstendige rolle i kirkeordningen. En slik ordning vil også være bedre i samsvar med ordninger for utpeking av biskoper i lutherske nabokirker. Ved å sette et krav om at den som blir valgt må ha støtte fra minst 50 prosent av stemmene, vil en kunne sikre at de valgte biskopene har bred tillit og støtte i kirken.

Side 20 ÅF 2018

Et argument imot en valgordning vil være at det er usikkert om en slik valgordning vil kunne ivareta helhetskirkelige hensyn, blant annet hensynet til den samlede sammensetningen i bispekollegiet. En slik ordning svekker også Kirkerådets mulighet til å utøve en helhetlig kirkeledelse hvor ansvaret for tilsetting av biskoper, ikke er lagt til dette rådet.

1.3.2. Særskilt tilsettingsorgan Et argument for et eget særskilt tilsettingsorgan vil være at det i likhet med en valgordning i større grad vil kunne bidra til å ivareta biskopenes selvstendige rolle i strukturen, ved at biskopene ikke tilsettes av Kirkerådet. Ordningen vil også bidra til en myndighetsfordeling mellom organer på nasjonalt nivå, slik at en unngår en myndighetskonsentrasjon på ett organ.

På den annen side vil det innebære en oppdeling av det kirkelige lederansvaret på nasjonalt nivå, ved at viktige ledelsesoppgaver fordeles på ulike organer. Kirkerådet sitt helhetlige kirkeledelsesansvar på nasjonalt nivå i Den norske kirke svekkes sammenlignet med i dag, dersom en viktig oppgave som utpeking av biskoper blir lagt til et annet organ.

Et argument imot en slik ordning er at det vil medføre etablering av et tilsettingsråd som ytterligere et organ i strukturen. Det vil også være et svært spisset organ, som ikke tenker kirkepolitisk og helhetskirkelig i andre sammenhenger.

Videre vil et slikt råd ikke nødvendigvis være det samme fra gang til gang (noen medlemmer skal utpekes av det aktuelle bispedømmerådet). Da mister man både kontinuitet og en opplevelse av ansvar fra gang til gang.

1.3.3. Videreføring av nåværende ordning - tilsetting i Kirkerådet Den gjeldende ordningen for utpeking av biskoper har til nå vært benyttet ved tilsetting av sju biskoper, ved tilsetting av biskopene i Agder og Telemark, Tunsberg, Nord-Hålogaland, Sør- Hålogaland, Stavanger, Nidaros og Oslo.

Denne ordningen kombinerer ulike hensyn. På den ene siden gir ordningen innflytelse til ulike grupper stemmeberettigede både i bispedømmet og på nasjonalt nivå. På den andre siden gir ordningen anledning til at Kirkerådet kan foreta en kvalifisert vurdering og vektlegging av helhetlige hensyn i sammensetning av bispekollegiet. Ordningen innebærer at biskopenes tilsetting blir forankret i et organ for det kirkelige demokratiet. Denne ordningen understreker Kirkerådets helhetlige ansvar for ledelsen av kirken på nasjonalt nivå.

Et argument imot en slik ordning er at biskopenes selvstendige rolle i strukturen kan svekkes. Til dette kan det anføres at biskopens selvstendige rolle kan ivaretas på andre måter enn gjennom en tilsettingsprosess, for eksempel gjennom bestemmelser om at det er Den norske kirkes klagenemnd, og ikke Kirkerådet, som treffer vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed av biskop.

1.4. Om høringen Kirkerådet mottok 316 høringssvar fra 249 menighetsråd, 23 proster, ti biskoper, elleve bispedømmeråd, fire kirkelige fellesråd, fem ungdomsråd og 18 andre instanser. Alle høringsinstansene er lagt ut på Kirkerådets nettside.

I sakspapiret til Kirkerådet konkluderer administrasjonen med at et stort flertall av høringsinstansene går inn for en ren valgordning. Høringssvarene fra menighetsråd og proster blir oppsummert som følger:

Side 21 ÅF 2018

Tabell 1 Ordning for utpeking av biskoper – menighetsråd og proster Ren valg- Særskilt Tilsetting i Utlysning Annet Totalt ordning tilsettings-organ Kirkerådet Menighetsråd 130 52% 29 12% 73 29% 9 4% 8 3% 249 Proster 10 43% 4 17% 5 22% 4 17% 0 0% 23 Totalt 140 33 78 13 8 272

Et nærmere blikk på høringssvarene gir imidlertid et noe nyansert bilde. Det er verdt å merke seg at høringen ble sendt ut kun få dager etter tilsettingen av biskop i Stavanger, der Kirkerådet ikke tilsatte den personen som hadde fått flest stemmer i bispedømmet, men den som var kommet på 2. plass.

I flertallet av bispedømmer (6 stk) er det mellom 18 og 25 prosent av menighetsrådene som har avgitt høringssvar. I fire bispedømmeråd er det mellom 5 og 15 prosent oppslutning, mens i 1 bispedømmeråd – Stavanger – er det hele 66,6% av menighetsrådene som har avgitt høringssvar. Det er altså en stor overrepresentasjon av menigheter i Stavanger som har uttalt seg.

Også fordelingen av svar er ganske skjev. Hvis man trekker et skille mellom valg på den ene siden og en eller annen form for tilsetting på den andre siden, så er det overvekt av tilsetting i fem bispedømmer. I fire bispedømmer er det likt mellom de to hovedalternativene, mens det kun er overvekt av ren valgordning i to bispedømmer. (Det ene av disse er Møre, hvor kun 5 menighetsråd har uttalt seg og hvor 4 ønsker valg, mens 1 ønsker tilsetting). I Stavanger ønsker hele 51 menighetsråd ren valgordning, mens 10 ønsker tilsetting.

Dette viser altså at menighetene i Stavanger har hatt veldig stor innvirkning på hvordan man leser høringsresultatet. Det betyr ikke at de er mindre verdt, men det er en del av det store bildet når høringen skal tolkes og brukes som beslutningsgrunnlag.

2. Vurderinger Det er et grunnprinsipp i Åpen folkekirke at vi ønsker en demokratisk kirke. Det står blant annet i prinsipp- og valgprogram at:

 Vi ønsker økt engasjement og deltakelse av medlemmene i kirkens demokratiske prosesser.  Vi ønsker valgordninger som gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer, som har respekt for ulike syn og ulik praksis.  Det skal bygges en kultur for meningsmangfold, hvor et flertall alltid må vite at mindretall skal høres og har sin legitime plass i kirken.  Tilsetting av prester og andre kirkelig ansatte skal skje på en slik måte og i de organer som best kan sikre respekt for stillingenes særpreg, og best mulig samspill og samarbeid mellom alle kirkelige ansatte.

Dette bør også ligge til grunn for vurderingen av hvilken tilsettingsmodell som er best for Den norske kirke når det gjelder tilsetting av biskop.

2.1. Ordinær tilsettingsprosess Av hensyn til deltakelse og involvering av kirkens medlemmer og organer ved en så viktig prosess som tilsetting av biskop, anses en ordinær tilsetting uten noen form for avstemming e.l. som lite aktuelt.

2.2. Ren valgordning En ren valgordning har den fordelen at de som deltar i avstemmingen direkte avgjør hvem som blir biskop. Dette er en ordning som brukes både i Sverige og Danmark. Det er en prosess som engasjerer

Side 22 ÅF 2018 mange og som bidrar til mye offentlighet rundt en bispeutnevning. Kandidatene driver valgkamp og reiser rundt for å skaffe støtte til sitt kandidatur.

Det er imidlertid en del ulemper med en slik ordning. For det første vil et mindretall ikke ha mulighet til å bli synlig og hørt i en slik valgprosess. Flertallet rår, og den flertallet velger er den som blir tilsatt. Med et organ som foretar tilsetting etter en rådgivende avstemning, har et mindretall alltid den mulighet at Kirkerådet som tilsettingsorgan kan ta hensyn til andre forhold enn avstemmingsresultatet og la det vippe i favør av mindretallet.

En ren valgordning kan også bidra til unødvendig og uønsket polarisering mellom kandidatene. Det vil bli viktig å fremheve hva som skiller kandidatene, uavhengig av hvem som nødvendigvis er den beste biskopen for bispedømmet og for DnK. Det gir også en stor fordel til de kandidatene som er populære i media og som håndterer den situasjonen best. Det er selvsagt ingen ulempe for en biskop å være en god medieprofil, men samtidig kan det bli skjevt hvis alle nye biskoper først og fremst blir valgt på denne bakgrunn.

Det kan også påpekes at det helhetskirkelige perspektivet blir mindre viktig ved en ren valgordning, i og med at en avstemming vil foregå avgrenset for hver enkelt bispetilsetting. Noe av dette kan motvirkes ved å åpne opp for bred deltakelse i valget. Mange ønsker imidlertid at det for eksempel kun skal være organer i det aktuelle bispedømmet som skal ha stemmerett. I så fall blir bispetilsettingen i stor grad en lokal hendelse, uten tanke for at biskopen ikke bare skal være en leder i bispedømmet, men også være en del av den nasjonale ledelsen av DnK.

2.3. Tilsetting i eget tilsettingsorgan En del av utfordringene med en ren valgordning håndteres/motvirkes ved å gjøre endelig tilsetting i et eget tilsettingsorgan etter en rådgivende avstemning.

Et slikt organ vil kunne settes sammen etter nærmere definerte regler, men det er foreløpig foreslått at et organ skal bestå av noen representanter (3) som velges av KM og noen (2) som velges av det aktuelle bispedømmet. Det er foreslått at preses skal være leder av organet.

Et slikt organ vil kunne utjevne noe av skjevheten som man risikerer ved et valg ved at det kan la andre hensyn enn avstemmingsresultatet avgjøre hvem som blir tilsatt. Det gir også en mulighet til å gjøre helhetskirkelige hensyn, men bare i begrenset grad. Organet vil ha et svært spisset mandat og vil kun tre sammen for hver bispetilsetting. I tillegg vil to av medlemmene være nye for hver gang, og det blir dermed lite kontinuitet i organets arbeid. Det blir også liten anledning til å se bispetilsettinger helhetlig og i sammenheng både bakover og fremover i tid.

Videre vil et slikt organ være forholdsvis lukket. Det vil være ukjent/lite kjent hva representantene står for og mener, fordi det ikke vil være mulig å følge dem i diskusjoner i åpne saker. Ytterligere et problem med et eget tilsettingsorgan er at organet i prinsippet oppløses etter hver tilsetting. Det er dermed ikke noe sted å rette eventuell kritikk mot tilsettingen som skjer. Det å kunne ha en åpen debatt med kritikk og respons på denne er et viktig demokratisk prinsipp.

Det er også et spørsmål hvorvidt det er hensiktsmessig å opprette et nytt organ for denne oppgaven. Et organ må ha en administrativ ramme og oppfølging og det blir nye personer som skal ivaretas. Med tanke på kritikk som rettes mot mye byråkrati i kirken er det også et perspektiv å ta med i diskusjonen. I tillegg vil et slikt organ bli en ny arena for maktkamp på Kirkemøtet. Kanskje bør vi heller fokusere på å gjøre ordningen for valg til Kirkerådet best mulig, heller enn å innføre et nytt valg med særlige regler.

Side 23 ÅF 2018

2.4. Tilsetting i Kirkerådet – videreføring av nåværende ordning Det er i prinsippet kommet forholdsvis få innvendinger mot ordningen slik den fungerer i dag. Noen har reagert på det ene tilfellet der Kirkerådet tilsatte kandidaten som kom på andre plass i avstemningen, mens andre har ment at ordningen kan utfordre biskopenes selvstendighet.

Hvis man ser på høringen er det – med unntak av Stavanger – interessant at forholdsvis få menighetsråd har svart på høringen. Dette kan tolkes som at det stort sett er tilfredshet med hvordan ordningen fungerer i dag.

Med tilsetting i Kirkerådet gir man rådet mulighet til å tenke helhetskirkelig, ivareta mindretallet og sørge for åpenhet rundt prosessene. Slik Kirkerådet er foreslått sammensatt også i fremtiden, så er alle bispedømmer representert på møtene og deltar i alle tilsettinger. I løpet av en fireårs-periode vil Kirkerådet sannsynligvis ha 3-4 bispetilsettinger. Det gjør at det blir kontinuitet, og at det også bygges opp en erfaring som kan brukes ved neste prosess.

Det er også naturlig at en bispetilsetting skjer i det organet som representerer DnK mellom Kirkemøtene. Det er demokratisk valgt og har sitt mandat fra Kirkemøtet. Biskopene inngår i den nasjonale ledelsen av DnK, og det er sånn sett Kirkerådet som best tilsvarer dette ledernivået i kirken. Samtidig vil den tilsatte biskopen ikke være bundet av Kirkerådet etter tilsetting. Det er derfor liten grunn til å problematisere biskopens uavhengighet i denne sammenheng.

Ved å beholde dagens ordning med tilsetting i Kirkerådet, ivaretar man mange hensyn. Det aktuelle bispedømmeråd er aktivt involvert både i utvelgelse av kandidater og prioritering av disse. Det åpnes opp for bred deltakelse fra menighetsråd og andre grupper i avstemningen. I forbindelse med dette har også kandidatene god mulighet til å profilere seg og skape engasjement for sitt kandidatur. Samtidig ligger det en sikring i at et organ som er definert som kirkens øverste organ mellom kirkemøtene har et ansvar for å foreta den tilsettingen man etter en helhetsvurdering finner best egnet. På denne måten kan også mindretallet ivaretas og det kan ses hen til den totale sammensetningen av bispemøtet. Denne sammensetningen har hatt avgjørende betydning i mange saker, for eksempel i spørsmålet om vigsel av likekjønnede.

3. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering mener styret at en videreføring av nåværende ordning med tilsetting i Kirkerådet er den beste måten å sikre flere hensyn ved en bispetilsetting. Selv om både valgordning og tilsetting i et eget tilsettingsorgan har sine positive sider, er det tilsetting i Kirkerådet som best ivaretar både det helhetskirkelige perspektivet og det demokratiske perspektivet.

Det er også et spørsmål om preses må velges blant de tjenestegjørende biskopene, eller om det skal være mulig å nominere noen som ikke allerede er vigslet til biskop. Det er tenkelig at det kan finnes personer med kvalifikasjoner som gjør dem skikket til å gå inn i rollen som preses uten forutgående erfaring som biskop, og styret mener ikke ordningen bør blokkere for at disse blir nominert. Bispemøtet bør være nominasjonsorgan, samtidig som det bør åpnes opp for supplerende nominasjon fra en andel av Kirkemøtets medlemmer.

Forslag til vedtak 1. Åpen folkekirke mener at tilsetting av biskoper bør skje i Kirkerådet etter et rådgivende valg, slik ordningen har fungert hittil. 2. Åpen folkekirke mener at også andre enn de tjenestegjørende biskopene skal kunne utpekes som preses. Bispemøtet bør være nominasjonsorgan, og det bør åpnes opp for supplerende nominasjon fra en andel av Kirkemøtets medlemmer.

Side 24 ÅF 2018

ÅF 6/18 – Åpen folkekirke og LHBT

Innledning om språk Åpen folkekirke mener at det er svært viktig å være seg bevisst språkbruk og at alle selv må få definere hvordan en ønsker å omtale seg selv. Språk skaper virkelighet, ikke minst i samtalen omkring LHBT, kjønn og seksualitet.

LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Styret er klar over at det er noe uenighet om bruken av begreper og at LHBT som betegnelse har noen begrensninger. Noen steder utvides LHBT med Q og I, der q står for queer (skeiv) og i står for intersex.

Åpen folkekirke registrerer at LHBT er den mest innarbeidede betegnelsen i øvrige kirkelige dokumenter og bruker derfor denne i dette notatet.

Saksorientering Kirkemøtet 2017 var et vendepunkt for LHBT-arbeidet i Den norske kirke. Etter lang kamp for anerkjennelse av LHBTeres evne til å elske et annet menneske, vedtok Kirkemøtet en liturgi for vigsel av likekjønnende par. Åpen folkekirkes fanesak for kirkevalget 2015 hadde endelig fått gjennomslag. Det hadde vært en lang vei for kirkemedlemmer med LHBT-identitet, og mange hadde valgt å vende kirken ryggen i prosessen.

Kirkemøtevedtaket innebærer også at Den norske kirke åpner for to likestilte og velbegrunnede syn på homofilt samliv. Begge syn på likekjønnet ekteskap skal gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.

Det innebærer at det i Kirken, selv når ulike meninger er sterke, ikke skal være meningstvang i dette spørsmålet, verken for prester, andre ansatte, tillitsvalgte eller vanlige kirkemedlemmer. Kirkens representanter velger ut fra sine egne vurderinger om de vil gi uttrykk for en tradisjonell forståelse av ekteskapet eller om de vil bekrefte at også kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn kan være et uttrykk for Guds skapergaver og et liv etter Guds vilje. Kirkelig og teologisk arbeid med at det finnes ulike syn på dette skal ikke skje gjennom tvang, men gjennom dialog, samtale og debatt. Det må trekkes en grense mellom prinsipielle debatter om slike spørsmål, og diskusjoner som direkte eller indirekte er knyttet til konkrete personer (Likestillings- og diskrimineringsnemnda (sak 29/2013). Det er ingen menigheter i Den norske kirke som ikke har LHBT-personer som medlemmer. Fremdeles tror mange at det ikke gjelder deres menighet, men statistikk viser at de tar feil. Dessverre er det fremdeles mange LHBT-personer som vegrer seg for å oppsøke den lokale menigheten sin og bli med i fellesskapet der, på grunn av fordommer mot kirka og kirkelige ansatte.

Kirkerådet vedtok i juni 2015 Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kirke 2015-2023. Planen dreier seg i all hovedsak om de tradisjonelle kjønnskategoriene mann og kvinne, og likestillingen mellom disse. LHBT-perspektivet er tilstede i planen, men ikke på en helhetlig måte. Tematikken dukker mer eller mindre tilfeldig opp i ulike kapitler, og løfter ikke temaet opp på en sammenhengende måte, og egner seg ikke som verktøy for å jobbe med tematikken i kirkens menigheter eller sikre bedre kår for ansatte og frivillige med LHBT-identitet i kirken. Likestilling er en del av arbeidet i kirken og må være en naturlig del av helheten og prege hele den kirkelige virksomheten, både planprosesser og praktisk gjennomføring. Som arbeidsgiver har kirken et særlig ansvar for å motvirke diskriminering og skal arbeide aktivt for å fremme likestilling. Arbeidsgiver plikter dessuten å forebygge og hindre trakassering.

Side 25 ÅF 2018

En stor sorg for mange med LHBT-identitet har det vært å oppleve at kirken på så mange måter har diskutert deres liv uten at de selv har vært representert i de ulike grupper og råd kirken har nedsatt. Det er et viktig premiss for videre arbeid med LHBT-spørsmål i kirken, at gruppen selv er representert i de organ som skal arbeide med tematikken. Mange kirkelig ansatte med LHBT-identitet har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til arbeidslivet og mange spesifikt til tilsettingsprosedyrer i Den norske kirke. I 2015 skrev en gruppe prester med LHBT-identitet brev til biskoper og bispemøtet, og uttrykte bekymring for om Den norske kirke var en sunn arbeidsplass for mennesker med LHBT- identitet. Bispemøtet nedsatte en arbeidsgruppe for LHBT-spørsmål, for første gang var personer med LHBT-identitet godt representert. Arbeidsgruppen leverte sin sluttrapport i januar 2018.

Kirkens håndtering av spørsmål knyttet til LHBT-tematikk, har variert i språkbruk og har til dels manglet en fintfølelse for at tematikken ikke bare er en sak, men faktisk handler om mennesker og det vakreste de har, - deres evne til å elske et annet menneske. Under leders tale på Kirkemøtet i 2017, tok Kirkerådets leder til orde for at Den norske kirke burde be om tilgivelse for måten kirken har håndtert saksområdet. «Jeg vil ta kraftig avstand fra den behandling mange LHBT-ere (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) har opplevd. Jeg har sett smerten på nært hold. Jeg har sett liv gå i stykker. Jeg har sett tro gå i knas. Kirken bør ikke være sen til kritisk selverkjennelse og beklagelse. Dette handler ikke om å bekjenne andres synder, men en kritisk gjennomtenkning av holdninger og handlinger vi nå ser har rammet grupper og enkeltmennesker. Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT personer har blitt påført.» (Kristin Gunleiksrud Raaum, januar 2017)

Det er fremdeles behov for Åpen folkekirkes engasjement innen feltet Kirken og LHBT, arbeidet må fortsette, det slutter ikke ved vigselsliturgi.

Forslag til vedtak:

Åpen folkekirke vil: 1. Bidra til et godt samtaleklima i spørsmål og saker som involverer et LHBT-perspektiv. 2. Arbeide for at personer med LHBT-identitet opplever Den norske kirke som en god arbeidsplass, herunder kartlegging av personer med LHBT-identitets opplevelse av å være ansatt i Den norske kirke i forhold til mobbing og diskriminering. 3. Arbeide for at personer med LHBT-identitet opplever Den norske kirke som et godt åndelig hjem. 4. Arbeide for at Den norske kirke får en helhetlig plan for likestilling som også ivaretar LHBT- perspektiv på en god og sakssvarende måte. 5. Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgivere og lederes kompetanse på LHBT-relaterte spørsmål. 6. Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgiveres og lederes kompetanse på likestilling, lovlig forskjellsbehandling og diskriminering i tråd med gjeldende lovverk. 7. Ta initiativ at det etableres et pilotprosjekt i ett eller flere bispedømmer for å øke kompetansen om LHBT, kjønn og seksualitet hos både ansatte og frivillige. 8. Sikre at Den norske kirke har gode rutiner for ansettelse, slik at brudd på diskrimineringslovgivningen ikke skjer på noe plan. 9. Arbeide for at Den norske kirke tar et oppgjør med hvordan den har omtalt og behandlet mennesker med LHBT-identitet opp gjennom årene.

Side 26 ÅF 2018

ÅF 7/18 – Retningslinjer for nominasjon i Åpen folkekirke foran Kirkevalget i 2019

Saksorientering Årsmøte 2017 vedtok at Åpen folkekirke skal søke å vinne Kirkevalget i 2019 ved å stille godt demokratisk forankrede lister i alle bispedømmer. Årets årsmøte må derfor vedta retningslinjer for denne nominasjonsprosessen. Det framlagte forslaget til retningslinjer omhandler både den interne prosessen og forventninger til kandidatene. Forslaget har vært sendt på intern høring i styrene i regionlagene og blant ÅFs tillitsvalgte i bispedømmeråd/Kirkemøtet.

Når regelverket for kirkevalget bestemmes på Kirkemøtet i april 2018 vil det måtte gjøres justeringer, med tanke på konkrete datoer og eventuelt andre nødvendige endringer ut fra nytt regelverk. Siden disse justeringene må gjøres før årsmøtet 2019, foreslås det at styret får fullmakt til å gjøre de nødvendige justeringene.

Rolf Reikvam sendte inn følgende forslag til årsmøtet innen fristen:

«Årsmøte vedtar å innføre en frivillig ordning der medlemmer i Åpen folkekirke som er valgt som medlemmer i kirkelig styringsorganer betaler tiende av møtegodtgjørelsen til organisasjonen. Ordningen skal omfatte Kirkemøtet, Kirkerådet og bispedømmerådene. 10% av brutto møtegodtgjørelse betales til Åpen folkekirke. Pengen skal primært brukes til å bygge organisasjonen. I første omgang å skape grunnlag for at en kan ansette en person sentralt. Ordningen er frivillig.»

Styret anser forslaget ivaretatt i de framlagte retningslinjene.

RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN I ÅPEN FOLKEKIRKE FORAN KIRKEVALGET 2019

1. ETABLERING AV NOMINASJONSKOMITEEN 1.1 Regionlaget skal velge nominasjonskomité, enten på årsmøtet eller et medlemsmøte (fysisk eller via internett). Der det ikke er regionlag etablert, kan styret i Åpen folkekirke fremlegge for regionlagets medlemmer forslag til nominasjonskomite.

1.2 Nominasjonskomitéen velges innen 1. januar 2019, og består av leder, nestleder og 1-3 øvrige medlemmer.

2. RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSKOMITEEN (MANDAT) 2.1 Nominasjonskomiteens oppgave er å utarbeide forslag til valgliste som skal behandles av et nominasjonsmøte.

2.2 Nominasjonskomiteen oppfordres til å sende brev til alle menigheter i bispedømmet med forespørsel om aktuelle kandidater.

2.3 Åpen folkekirke bør søke å ha en balansert liste med hensyn til kjønn, alder og geografi.

2.4 Den som er eller blir medlem av Åpen folkekirke kan nomineres til listen.

Side 27 ÅF 2018

2.5 Nominasjonskomiteen fremlegger sitt forslag for regionlagets medlemmer innen 1. april 2019. Sammen med nominasjonskomiteens innstilling skal det legges ved en liste over samtlige innkomne forslag til kandidater.

2.6 Nominasjonskomiteen har ansvar for at nominasjonsprosessen blir åpen og inkluderende.

3. NOMINASJONSMØTET 3.1 Regionlagsstyret innkaller til et nominasjonsmøte innen 25. april 2019. Innkallingen sendes senest tre uker før møtet.

3.2 Nominasjonsmøtet består av alle regionlagets medlemmer som har vært medlem i minst to uker. Nominasjonsmøtets medlemmer har én stemme hver. Nominasjonsmøtet er vedtaksdyktig når det er rett innkalt.

3.3 På nominasjonsmøtet fastsettes listen med de endringer som fremkommer i møtet.

3.4 Personen som velges som 1.kandidat er talsperson for listen, eventuelt sammen med regionlagets leder.

3.5 1. kandidat kan gis stemmetillegg, dersom Kirkemøtet åpner for dette.

3.6 Regionlagsstyret er ansvarlig for å melde inn listen. Det det ikke er etablert regionlag har styret i Åpen folkekirke ansvar for å melde inn listen.

4. OM KANDIDATER 4.1 Som representant for Åpen folkekirke forventes det at man er medlem av organisasjonen gjennom hele perioden.

4.2 Kandidatene må være innstilt på å sette av tilstrekkelig tid til valgkamp. Dette gjelder spesielt for de øverste kandidatene.

4.3 Kandidatene er forpliktet på Åpen folkekirkes plattform og program.

4.4 Dersom ¾ av kirkemøtets ÅF-representanter er enige om på hviken måte Åpen folkekirkes plattform og program best ivaretas i en konkret sak, kan representanter pålegges å stemme deretter. Det samme gjelder i bispedømmerådssaker.

4.5 Kandidatene forventes å delta på årsmøter i regionlag og sentralt.

4.6 Representanter for Åpen folkekirke som mottar honorar for kirkelige verv, betaler 10 % av dette til Åpen folkekirke. Ordningen er frivillig.

Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet vedtar de framlagte retningslinjer for nominasjonsprosessen i Åpen folkekirke foran Kirkevalget 2019. 2. Styret får fullmakt til å gjøre nødvendige tilpasninger, slik at retningslinjene er i tråd med regelverket for Kirkevalget 2019 Kirkemøtet vedtar i april 2018.

Side 28 ÅF 2018

ÅF 8/18 Kunst og kultur en fanesak for kirken

Saksorientering Kunst og kultur har like lange røtter i kirken som kirken selv. Forskjellige kunstuttrykk har preget gudstjenestefeiringen, kirkebyggene og kirkerommene til alle tider. Og i lange perioder av historien var det meste av kunsten kirkekunst. Samtidig kan vi si at kulturfeltet er et ungt fagfelt i kirken. Kunsten kan gi et møte med det hellige. Kunsten skaper nye rom for troen. Kunsten er folkets identitetsmarkør og følelsesuttrykk. Dersom kirken skal være en folkekirke må den veves inn i folks liv og både forstå og speile den tiden vi lever i. Det er umulig å gjøre uten en tett dialog med kunstlivet og uten å involvere kunstnerne til samarbeid om å gi evangeliet et relevant uttrykk. Fordi kirken må være en folkekirke, må den delta i folkets kamper, undring og uro. For å kunne gjøre det, må vi innlemme kunstens evne til å stille de dype spørsmålene og de riktige diagnosene. Det er slik den kan legge til rette for at vår egen tid og kontekst kan speiles i evangeliet. Hvis kirken skal vise at hjertet seirer over bokstav, må vi bruke hjertets språk – det språket som sprenger ordenes rammer: Bilder, toner, bevegelser, samvær, gjerninger. Kunsten er derfor en nødvendighet for folkekirken. Kunsten har åpenbaringens mulighet. Vi trenger kunsten åpenbaringskraft, for vi trenger rystende og dyptpløyende glimt av Gud. Kirkemøtet skal i april behandle en sak om kunst og kultur i Den norske kirke.

Kirken er og skal være en sentral kulturarena. Gjennom kirkebyggene og kirkerommene, arkitekturen og utsmykkingen, er kirken forvalter av store og viktige ressurser. Gud har skapt oss i sitt bilde, som skapende og medskapende mennesker. Som mennesker er vi gitt mange sanser som hjelper oss å oppleve, fatte og forstå. Når vi blir født er vi helhetssansende, og vi lærer og oppfatter like mye gjennom alle sansene. Dessverre opplever de fleste av oss at flere av sansen vår gradvis svekkes, og en eller to blir de dominerende. Som forvaltere av skaperverket ønsker vi at kirken løfter fram og slipper til de skapende kreftene i menneskene, gir kunstnere rom og plass til å uttrykke seg, hjelper oss å «kommunisere med mennesker på alle de språk mennesket har til disposisjon.» (Fra Kunsten å være kirke, s 187)

Det er 13 år siden Kirkemøtet behandlet Kunsten å være kirke, kirkens kulturmelding. Med denne utredningen fikk kirken en inngang til økt forståelse av, og til videre studier og refleksjon rundt forholdet mellom kunst som grunnleggende menneskelig ytring og menneskers trosliv. Når mennesket skaper, er det en videreføring av Guds skapergjerning.

Kirkens forhold til kunstlivet gjelder både som aktør, arena og i dens åpenhet overfor det allmenne kunstlivet. Kunstnerisk virksomhet i kirkerommet er naturlig fordi kirkene er viktige kunstarenaer med sin arkitektur, utsmykking, musikk og liturgiske praksis. Men like viktig som at kirken styrker sin rolle som kunstarena, er at kirken verdsetter det kulturliv som omgir den. Kirken skal ikke omfavne all kunst ukritisk; både kirken og kunsten må bevare sin autonomi. Men kirken må ruste seg til aktivt og synlig å være i dialog med kunstlivet ved å referere til det, opptre som initiator og bestiller, samarbeide, og ved å være kritiker. Og kirken må være åpen i sitt møte med kunsten og i det å være en åpen arena for kunstnere som ønsker å ta kirkebygget i bruk.

Kirkekulturen må ikke bli et isolert felt i kirken. Kunsten og kulturen må gjennomsyre hele virksomhetsfeltet, på samme måte som når det handler om andre sentrale temaer. Når en skal arbeide med kirkens framtid er det vesentlig at musikkuttrykk, arkitektur, billedkunst sceniske uttrykk og alt som en sanser kroppslig i liturgien blir anerkjent som en viktig del av kirkens vesen. Det

Side 29 ÅF 2018 må være en integrert del av alle kirkens prosjekter. Kunstuttrykkene har en avgjørende betydning for det å være kirke.

At hvert bispedømme har fått en kulturrådgiver er en stor og viktig gevinst. Men fortsatt er det behov for kompetanse i kirkelige miljøer om hva kunst er og hva kunst kan være, særlig når man forholder seg til kunst fra et teologisk og kirkelig ståsted. Kirken må ha kompetanse slik at den bevisst kan bevege seg i kunstens mange univers gjennom omfavnelse, utfordring eller avvisning. Det må fortsatt bygges kompetanse hos kirkelig ansatte og det må videreutvikles operativt samarbeid med enkeltkunstnere og kunstmiljøer.

Sentralt er det også at utdanningsinstitusjonene for prester, menighetspedagoger, kantorer og diakoner engasjerer seg aktivt i å utvikle og formidle forståelse for de verdier som ligger i kunstartene for fremtidens folkekirke, en kirke som skal møte troende, søkende og tvilende – mennesker i alle slags livssituasjoner.

Kirkene er blitt en stadig viktigere arenaer for kunstnerisk virksomhet. Kirkene er nå den nest største kulturarenaen – etter kulturhusene – og den arenaen som øker mest. Mange menigheter samarbeider med aktører i kunstlivet og gjør kirkene til viktige møteplasser kunst og tro. Styret mener det er grunn til å være urolig for at rammebetingelsene for kunstutøvelse i kirkene blir dårligere. Det er for mange eksempler på at kantorene, som gjerne er en viktig drivkraft bak kunstbasert virksomhet i kirkene, får sine stillinger beskåret.

Styret mener Åpen folkekirke bør løfte behovet for å fortsette samtalen om forholdet mellom kunsten og teologien, mellom kirken og kulturlivet. Dette må skje i kirkelige organer, og blant tilsatte, frivillige og støttespillere.

Styret foreslår at Åpen folkekirke bør vedta at 2020 bør bli et Kulturens år i Den norske kirke. Dette vil kunne bidra til å løfte frem kirkens betydning som kulturaktør og kulturarena i samfunn og allment kulturliv, og det vil bidra til å løfte frem kunsten og kulturens betydning og rolle i menighetene og blant kirkelige ansatte. Et kulturens år bør ha nasjonal, regional og lokal forankring, og speile mangfoldet av uttrykk både innenfor frivillighetskulturen og det profesjonelle kulturlivet. Det er avgjørende at den stedegne kulturen i hver menighet blir løftet fram, både i form av kunsten og arkitekturen som er i alle kirker, og idet temporære, det som bringes inn av ulike kulturuttrykk.

Forslag til vedtak: 1. Åpen folkekirke mener at kulturfeltet fortsatt må være et satsingsområde for Den norske kirke. Kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» og Kirkemøtevedtaket fra 2005 må videreføres og videreutvikles. 2. Åpen folkekirke mener at kirkens kultursatsing må være tydelig i kirkens visjons- og strategidokumenter, på linje med diakoni, undervisning, misjon osv. Kultursatsingen er fortsatt ny i kirken, og i en tid med store oppmerksomhetskrevende endringer trengs det rammer som sikrer en fortsatt legitimitet til satsingen. 3. Åpen folkekirke mener at kultursatsingen må synliggjøres og prioriteres i budsjetter på alle nivå i organisasjonen. 4. Åpen folkekirke mener at 2020 bør bli et Kulturens år i Den norske kirke.

Side 30 ÅF 2018

ÅF 9/18 – Uttalelse: Åpenhet som verdi og kall

Saksorientering Åpen folkekirkes diakoniutvalg har fremmet denne saken til årsmøtet 2018. Styret har behandlet saken og anbefaler årsmøtet å vedta uttalelsen.

ÅPENHET SOM VERDI OG KALL

Åpen folkekirkes årsmøte 3. mars 2018

Åpen folkekirke ser med bekymring på tendensene til at samfunnet lukker seg. Vi vil framholde åpenhet som en verdi og som et kall – både for samfunnet og for kirken.

Samfunnet lukker seg. Ikke for alle: For mennesker med penger, medlemskap eller papirene i orden, er spillerommet stadig større. Rike og mektige legger stadig mer av verden for sine føtter. Panama- og Paradise- papirene viser en verden hvor noen få nyter godene i overmål, uten å betale regningen: Solidaritet og fellesskap må vike for egeninteresse og grådighet. Men fattige, flyktninger, papirløse, langtidssyke eller folk som av andre grunner er utenfor arbeidslivet møter stengte dører. Mennesker med traumatiske erfaringer av krig, vold og fattigdom sperres inne i leire i påvente av tvangsretur. Barn venter i frykt på den dagen de fyller 18, og kan sendes tilbake til utryggheten de flyktet fra.

Internasjonalt ser vi at nye murer bygges eller forsterkes. Grensekontroller rustes opp. Egeninteresse styrer utenrikspolitikk. Også utviklingshjelp knyttes i økende grad til betingelser som tjener giveren.

Disse tendensene er tydelige også hos oss. De utfordrer oss som samfunn. Og de utfordrer oss som kirke.

For Åpen folkekirke er åpenhet, inkludering, likeverd og gjestfrihet helt grunnleggende verdier. De springer ut av evangeliet selv. Juleevangeliet forkynner en «glede for hele folket». Gud har skapt hver og en av oss, verner og opprettholder hele sitt skaperverk, og gjør ikke forskjell på folk. Gud er særlig de utestengtes Gud – en Gud for fattige, fremmede, enker og farløse. Vår Gud, som kommer oss nær i Jesus Kristus, går selv flyktningens vei og lider de forfulgtes og torturertes skjebne. Gud stenger ikke ute, men inviterer til fellesskap: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder…» (Matt 11,27).

Kirken er et fellesskap som formes av den Gud vi tror på. Å være kristen, kriste-lig, er å være Kristus- lik. Da er åpenhet – praktisert som inkludering, solidaritet og gjestfrihet – ikke en valgfri mulighet, men et kall. Kirken er og må være åpen for alle.

Derfor utfordrer vi regjeringen og alle politiske partier til å:

- Stoppe mistenkeliggjøringen av flyktninger og migranter, og sikre papirløses rettssikkerhet og grunnbehov

Side 31 ÅF 2018

- Øke mottak av overføringsflyktninger gjennom FN og øke relokalisering av asylsøkere i Europa for å lette presset på land som Italia og Hellas. Vi mener at i 2018 og 2019 bør Norge kunne ta imot 10 000 flyktning - Ikke knytte bistand til betingelser om retur eller andre norske interesser.

Vi utfordrer vår egen kirke og andre kirker og trossamfunn til å:

- Forsterke innsatsen mot all diskriminering basert på kjønn, seksualitet, etnisitet eller klasse. - Videreutvikle og forsterke en dialogisk og demokratisk kultur i og mellom trossamfunnene, der alle stemmer høres og teller, og der uenigheter kan tåles og utnyttes positivt. - Styrke diakonien i hele kirken, slik at vi også i praksis kan være en åpen folkekirke, tro mot evangeliet.

Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet vedtar den framlagte uttalelsen «Åpenhet som verdi og kall».

Side 32 ÅF 2018

ÅF 10/18 – Regnskap 2017

Regnskap 2017 og revisorrapport ettersendes.

Side 33 ÅF 2018

ÅF 11/18 – Budsjett 2018

Det er med basis i organisasjonens relativt begrensede økonomi utfordrende å legge et budsjett for 2018. Det er i tillegg igangsatt en kampanje for innsamling av midler til å ansette en generalsekretær, men styret er også her usikker på hvor mye det kan være mulig å samle inn i 2018. Det budsjetteres likevel med kr 150.000 i gaveinntekter for 2018 som i sin helhet avsettes til generalsekretær. Styret må imidlertid fortløpende vurdere om det kan være midler til å tilsette generalsekretær i redusert stilling.

Styret foreslår følgende prioriterte tiltak for 2018:

 Etablere regionlag, kombineres om mulig med temamøter  Årsmøte  Debattmøter om kirkepolitiske tema  Programprosess  Delegatsamling  Styrearbeid og adm. utgifter  Sikre økonomisk grunnlag til generalsekretær

Forslag til årsmøtet i Åpen Folkekirke fra Åpen Folkekirke Tunsberg v/Nell Gaalaas-Hansen Foreslått behandles under pkt kontingent

«Åpen folkekirke mottar medlemskontingent fra medlemmene.

Av denne kontingenten tilbakeføres 20% til regionlagene i Åpen Folkekirke ut fra medlemmer med folkeregisteradresse i det enkelte bispedømme

Bispedømmer som ikke har regionlag, kan søke om støtte til dokumenterte utgifter. Støtten begrenses oppad etter samme beregning som nevnt over.

Hvert regionlag oppretter ikke egne bankkonti, men legges inn som underavdelinger i Åpen Folkekirkes totalregnskap.

Ordningen gjelder fra regnskapsåret 2019»

Styrets vurdering:

Styret støtter forslaget til Åpen folkekirke Tunsberg. I tillegg foreslår styret at ordningen allerede gjøres gjeldene fra og med 2018.

Forslag til vedtak:

1. Årsmøtet vedtar følgende prioriterte tiltak i budsjettet for 2018:

 Etablere regionlag, kombineres om mulig med temamøter  Årsmøte  Debattmøter om kirkepolitiske tema  Programprosess  Delegatsamling  Styrearbeid og adm. utgifter  Sikre økonomisk grunnlag til å tilsette generalsekretær

Side 34 ÅF 2018

2. Det etablereres en ordning der 20 % av medlemskontingenten tilbakeføres til regionlagene i Åpen folkekirke ut fra medlemmer med folkeregisteradresse i det enkelte bispedømme. Ordningen gjelder fra inneværende år.

3. Medlemskontingenten til Åpen folkekirke økes fra 2019 til kr 300 for ordinært medlemskap og kr 100 for medlemmer under 26 år.

4. Årsmøtet vedtar fremlagt budsjett for 2018:

Budsjett 2018 Kommentar Inntekter: Medlemskontingenter 95.000 (450 ordinære medl, 100 medl u/26 år) Gaver/donasjoner 150.000 Innsamling til generalsekretær Årsmøte 20.000 Sum inntekter 265.000

Kostnader: Etabl. av regionlag/arbeid i regionlag 40.000 Dette inkluderer overføring av 20 % av kontingent pr medlem til lokallag. Reise- og møtekostnader inkl. reisestøtte 25.000 årsmøte og samlinger Adm. utgifter og gebyrer m.v. 10.000 (medlemsløsning inkludert) Årsmøte 20.000 Delegatsamlinger/lokallagssamlinger 20.000

Sum kostnader 115.000 Avsetning midler til generalsekretær 150.000 Styret vurderer fortløpende om det er midler til generalsekretær i redusert stilling.

Årsresultat 0

Side 35 ÅF 2018

ÅF 12/18 – Vedtekter

Saksorientering I vedtektene star det at vedtektsendringer må foreslås senest en måned for årsmøtet holdes. Da fristen 3. februar gikk ut var det kommet inn ett endringsforslag til vedtektene – fra Åpen folkekirke Ung ved fra medlemmene til endring i §4. Styret fremmer forslag til endringer i §5. Det har ikke kommet inn forslag til endringer etter fristen som styret har avvist.

Forslag 1: Fra Åpen folkekirke Ung i §4 Styret

Styret i Åpen folkekirke UNG ved Christine Josephine Andreassen har foreslått en endring i § 4 Styret for å gi lederen av nettverket ÅF UNG møte, tale og forslagsrett i styret. Begrunnelsen er at det skal bli en formell kobling mellom ungdomsnettverket og styret i Åpen folkekirke.

Styrets vurdering:

Styret støtter ÅF UNGs forslag til endring i §4, og mener det er positivt med en formell kobling mellom nettverket og styret i Åpen folkekirke.

Forslag til endringer i rødt:

§ 4. Styret Styret består av leder og 6 styremedlemmer med 2 vararepresentanter. I tillegg har leder av nettverket Åpen folkekirke UNG møte, tale og forslagsrett. I innstillinger til styreverv, arbeidsgrupper og andre tillitsverv skal betydning for mangfoldet veie tungt.

Styret velger selv nestleder, sekretær og kasserer. Styret velges for 2 år. 3 medlemmer utgår hvert år. Hvert år velges også en 1. og 2. vararepresentant. Alle kan gjenvelges.

Styret er beslutningsdyktige når minst 4 medlemmer/lovlig innkalte vararepresentanter er til stede. Ved stemmelikhet gjør leders stemme utslaget.

Forslag 2: Fra styret om endring i § 5 Styrets oppgaver

Årsmøtet 2017 gjorde endringer i §6, slik at organisasjonen består av regionlag i alle bispedømmer. Endringen av betegnelse fra arbeidsgrupper til regionlag ble ikke justert i §5. Styret foreslår derfor at §5 justeres for å komme i overenstemmelse med resten av vedtektene. I tillegg foreslår styret at det vedtektsfestes at styret kan nedsette arbeidsgrupper på områder det er behov for spesiell oppmerksomhet, som diakoni. Dette var ivaretatt i de opprinnelige vedtektene, men forsvant da paragrafen om arbeidsgrupper i 2017 ble endret til å omhandle regionlag.

Forslag til endringer i rødt:

§ 5. Styrets oppgaver Styret forestår den løpende ledelse av organisasjonen mellom årsmøtene. Dette inkluderer:

Styret følger opp organisasjonens plattform og legger til rette for at Åpen folkekirke kan ha representasjon og innflytelse i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet. Styret inspirerer til og holder kontakt med arbeidsgruppene regionlagene i de enkelte bispedømmer. Styret legger frem årsmelding

Side 36 ÅF 2018 og regnskap til årsmøtet, samt forslag til justeringer i gjeldende plattform, innen de til enhver tid gjeldende frister.

Styret kan nedsette utvalg for å styrke oppmerksomheten på områder som er viktig for Åpen folkekirke.

Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet vedtar de foreslåtte endringene i Åpen folkekirkes vedtekter §4 2. Årsmøtet vedtar de foreslåtte endringene i Åpen folkekirkes vedtekter §5

Side 37 ÅF 2018

ÅF 13/18 Valg

Saksorientering Se vedlagte sakspapirer fra valgkomiteen om valget til styre og programkomité.

Valgkomité

Siden årsmøtet 2017 har valgkomiteen bestått av Knut Lundby, Marianne Brekken og Therese Utgård. Komiteen konstituerer seg selv, og valgte Knut Lundby som leder.

Knut Lundby har gjort en solid innsats over flere år og ønsker å gå ut av komiteen. Styret foreslår Gunnar Winther som nytt medlem, i tillegg til gjenvalg av Marianne Brekken og Therese Utgård.

Forslag til vedtak:

Til valgkomiteen velges:

 Marianne Brekken  Therese Utgård  Gunnar Winther

Side 38 ÅF 2018

FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN

Deltakere og rettigheter Årsmøtet er åpent for alle medlemmer av Åpen folkekirke, samt tilhørere. Alle skal vare registrert ved ankomst. Tale-, forslag- og stemmerett har alle personer som har betalt medlemskontingent til Åpen folkekirke.

Konstituering Årsmøtet velger dirigenter og referenter. Dirigenter kan skiftes ut eller velges i tillegg med vanlig flertall. Dernest behandles forretningsorden og dagsorden. Forretningsorden kan endres med alminnelig flertall.

Referentene forer årsmøtets protokoll, som skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, alle forslag som settes fram og alle vedtak som fattes. Der det blir foretatt opptelling skal stemmetall refereres (ikke ved personvalg). Årsmøtet velger to delegater som skal godkjenne og underskrive referatet.

Debattene Innlegg i debattene må ikke overskride tre minutter. Det gis anledning til en replikk og svarreplikk, hver på ett minutt - dersom ikke annet bestemmes. Personer som blir direkte motargumentert i innlegg gis fortrinnsrett til replikker. Ordet til forretningsorden må ikke overskride ett minutt. Ordet til innlegg kreves ved at debatt/stemmeskilt med svart nummer rekkes i været. Ordet til replikk kreves ved å at debatt/stemmeskilt med rødt nummer rekkes i været, ordet til forretningsorden/dagsorden kreves ved å holde den ene handa vannrett over debatt/stemmeskilt.

Endringsforslag Fristen til endringsforslag på vedtekter og å melde andre saker var 14. desember. Endringsforslag fremmes skriftlig til ordstyrerne for strek for debatten settes. Det er derimot ikke mulig å fremme nye forslag til vedtektsendringer i møtet.

Side 39 ÅF 2018

VEDTEKTER ÅPEN FOLKEKIRKE

§ 1. Formål

Åpen folkekirke er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at Den norske kirke skal være en åpen, inkluderende, landsdekkende og demokratisk folkekirke som motarbeider diskriminering. Åpen folkekirke søker representasjon i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet. Åpen folkekirke er organisert som en forening.

§ 2. Medlemskap

Alle som støtter foreningens formål kan være medlem av Åpen folkekirke. Medlemskontingent fastsettes på årsmøtet etter forslag fra styret.

§ 3. Årsmøtet

Årsmøtet er Åpen folkekirkes høyeste organ. Det holdes innen utgangen av mars måned. Årsmøtet kan avholdes som virtuelt møte over én uke på Internett. Årsmøtet består av organisasjonens medlemmer. Medlemskap som er tegnet minst 1 måned før årsmøtet gir stemmerett. Det innkalles til årsmøte med minst 2 måneders varsel. Saksdokumenter sendes 14 dager før møte avholdes.

Årsmøtet velger leder for to år, styre og revisor samt valgkomité for kommende årsmøte.

Årsmøtet fastsetter plattform, behandler styrets årsberetning og revidert regnskap, og tar ellers avgjørelse i de saker som styret forelegger.

Saker som medlemmene ønsker å fremme for årsmøtet må være styret i hende senest 1 måned før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 1⁄4 av medlemmene krever det.

§ 4. Styret

Styret består av leder og 6 styremedlemmer med 2 vararepresentanter. I innstillinger til styreverv, arbeidsgrupper og andre tillitsverv skal betydning for mangfoldet veie tungt.

Styret velger selv nestleder, sekretær og kasserer. Styret velges for 2 år. 3 medlemmer utgår hvert år. Hvert år velges også en 1. og 2. vararepresentant. Alle kan gjenvelges.

Styret er beslutningsdyktige når minst 4 medlemmer/lovlig innkalte vararepresentanter er til stede. Ved stemmelikhet gjør leders stemme utslaget.

Side 40 ÅF 2018

§ 5. Styrets oppgaver

Styret forestår den løpende ledelse av organisasjonen mellom årsmøtene. Dette inkluderer:

Styret følger opp organisasjonens plattform og legger til rette for at Åpen folkekirke kan ha representasjon og innflytelse i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet. Styret inspirerer til og holder kontakt med arbeidsgruppene i de enkelte bispedømmer. Styret legger frem årsmelding og regnskap til årsmøtet, samt forslag til justeringer i gjeldende plattform, innen de til enhver tid gjeldende frister.

§6 Regionlag

Åpen folkekirkes regionlag sammenfaller med Den norske kirkes bispedømmer. Hvert regionlag består av alle medlemmer i Åpen folkekirke i det enkelte bispedømmet. Regionlaget velger et styre som består av minst tre medlemmer. Åpen Folkekirkes delegater i bispedømmerådet har møte- og talerett i regionslagets styre. Styret konstituerer seg selv. Styret er ansvarlig for å innkalle til årsmøter med minst to ukers varsel. Årsmøtet kan avholdes digitalt og alle medlemmer av Åpen folkekirke i det aktuelle bispedømmet har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet i et regionlag fungerer også som nominasjonsmøte før Kirkevalget. Innkalling til nominasjonsmøte følger reglene for innkalling til årsmøtet. Regionlag bør, men må ikke, ha regionale vedtekter som nærmere regulerer arbeidet i samsvar med Åpen folkekirkes vedtekter. Vedtektene skal vedtas av årsmøtet i regionlaget og godkjennes av styret i Åpen folkekirke. Regionlag kan jobbe fritt innenfor Åpen folkekirkes plattform og valgprogram.

§ 7. Endring og ikrafttredelse

Endring av Åpen folkekirkes vedtekter kan bare skje i ordinært årsmøte. Endringsforslag må være medlemmene i hende 2 uker før møtet avholdes. Endring av vedtektene kan bare skje med 2/3 flertall av de tilstedeværende medlemmer.

§ 8. Oppløsning

Oppløsning av foreningen Åpen folkekirke kan bare skje på lovlig innkalt årsmøte. Vedtak om oppløsning krever 2/3 flertall. Årsmøtet fastsetter hvordan foreningens midler skal anvendes.

Revidert 14. januar 2017

Side 41