St. Hallvardskapellet På Løvøya

FRAM KRISTMENN FRAM ST- OLAV I N NH OLDSFORTEGNELSE: 13. MAI 1948 6 0. ÅRGANG ST. HALLVARD KAPELLET PÅ LØVØYA - HELLIG - NUMMER 19-20 ÅNDEN SOM DRIVKRAFT-KONFIRMASJON-FERMING PAVE PIUS XII: BREV TIL DE TYSKE BISKOPER - EN UNG HELGENS AKTUALITET - ST. OLAVS FORBUND

ST. HALLVARDSKAPELLET PÅ LØVØYA

Løvøya i Oslofjorden — dette navnet er atter og solid og trygg, St. Hallvards og St. Martins kirke fra atter dukket opp i de siste årene, og mange er de som 1200-tallet. Like ved siden, i skogholtet bort utider ikke har aning om hva Løvøøya egentlig er. berget, kan en ennå se rester av den gamle Olavs- Løvøya er en perle blant Norges titusen øyer, sær brønnen, helsekjelda som folk gjennom århundred preget i natur, fylt av romantikk og rikk på sagn og søkte til for å få lekedom mot sott og sår. historiske minner. Det lønner seg derfor å lære Løv Da århundret tok til, var kirken på Løvøya bare øya å kjenne. Har en først vært der en gang, vil en ruiner. Langveggene var nesten helt nede, bare gavl- alltid drages tilbake av den eiendommelige naturen, veggene sto igjen; men de var ille medfarne. Men denne forunderlige blandingen av villskap og blidhet, sagn og minner levde på folkemunne, og gode Hor- av karrig stein og rik frodighet. tensfolk tok til å interessei'e seg for kirkeruinen på Blank ligger fjorden i strålende sol. Skarp stiger Løvøya. I 192Jf undersøkte arkitekt Gerhard Fischer profilen av Veggfjellet opp av sjøen, og granskogen ruinene, og i 192S tok de fatt på å redde Lovøykir- står tett og gammel og mystisk mot sjøens og him ken fra ytterligere forfall. Alteret kom tilbake til sin melens fargespill i blått. Rundt synsranden blåner plass; alterbordet hadde tjent som dørhelle på Fal- det i skogåser og barfjell, øyet når langt både i nord, kensten gård. Gulvhellene var endt på en av Vik- øst og sør. Vestover stenger skogåsene; men mellom gårdene i Borre. Nå brakte eieren dem tilbake til dem og Løvøya ligger dyrket land, grønne marker og kirken. Slik gikk det til at kirken med gode folks duvende åkrer, frukthager og skoglunder, slik Vest arbeid og offervilje sto gjenreist i 1938. Et stykke fold nå engang eier dem. tapt Norge var atter vunnet tilbake. Det yrer av liv omkring på strendene og knau Men hvem har bygd kirken her ute i øydemarken sene; men innover i skårene er det stille. Tung står og hvorfor? Underlig er det i hvert fall med denne granskogen helt opp til toppen au Veggfjellet, ca. kirken, foi' det har vært vanskelig å finne fram til 100 m. stupbratt opp fra sjøen. Her vokser Blåsymra den. Vegen som nå går like til kirken, er av nyere og Kvitsymra om våren, som kanskje få andre steder. dato. Før måtte de klatre ovei' åsen for å komme Her gror det bregner, strandblomster og skogvekster fram til kjelda og kirken. i rikeste mangfold, og et og annet frukttre vitner om Har det kanskje sett helt annerledes ut her på Løv folk som bygde og bodde her før. øya for i tiden? Har det bodd mer folk enn det nå Et stykke oppe i et av de trange skårene som skjæ gjør, vært rikere liv og støi 're rørsle? Kanskje for rer gjennom Løvøya, midt inne mellom svarte gra Svartedauden herjet? ner, lyser det rødt i teglstein og grått og brunt og Det har vært satt fram mange teorier om dette gråblått i gammel steinmur. Det er knapt til å tro, spørsmålet. Enkelte mener at Løvøøysundet har vært like fullt er det sant: Det står en kirke her inne i et livlig ladested i si?i tid, kanskje med ferje ovei' til øydemarken, en gammel kirke til og med, traust og Østfold. God havn ei' det i hvei't fall på Løvøya. Ja, VÅRE o KUNNGJØRINGER: pa søn- og KIRKER

FREDRIKSTAD: OSLO S.t Birgitta kirke. Barnas ierieoppkolJ St. Olavs kirke, Akersvegen 1. Soknepresten, tlf. 11/38. Kl. 8.15: Ottemesse. Kl. 10.30: Høgm. Sokneprcstkontoret, tlf. l/l l/l 61 Bidrag mottas med takk. (Prestegrd. og Biskopen 1/2 52 87). HALDEN: Kl. 7: Stille messe. St. Olavs Sokneprestembete St. Peter kirke, Kr. V.s pl. 1 Akersveien 5, Oslo Kl. 8.15: Fromesse m. preken. ■ Soknepresten, tlf. 1168. Kl. 9.45: Dow Mass. English Sermon. ■ Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 11: Høgmesse m. preken. St. Hallvards Sokneprestembete ! Kl. 19: Aftengudstjeneste. Kl. 19: Aftengudstjeneste. Urtegt. 29, Oslo ! St. Hallvards kirke, Urtegt. 29. HAMAR: St. Torfinn kirke, Torvgt. 113. Fransiskaneme, tlf. 68 08 68. I Kl. 8: Fromesse. Soknepresten, tlf. 1751. Hvert enkelt nummer av Kl. 10.30: Høgmesse m. preken. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 17: Aftengudstjeneste. Kl. 18: Aftengudstjeneste. «ST. OLAV» ! HAUGESUND: St. Dominikus kirke, Neuberggt. 15. er en prekestol, der troens sann- i Dominikanerne, tlf. 44 83 2lf. St. Josef ldrke, Haraldsgt. Soknepresten, tlf. 3195. het ■blir forkynt utover landet. 1 Kl. 8.15: Fromesse. Kl. 8.30: Fromesse. Kl. 11: Høgmesse. Kl. 10.30: Høgmesse m. preken. Kl. 18: Aftengudstjeneste. Bladet som forsvarer Kristi Kirke Kl. 18: Kompletorium. : HØNEFOSS: og orienterer om dens liv og lære. . Jesu Hjerte kapell, Nyv.17, Stabekk. St. Theresia ldrke, Vesterntangen. «ST. OLAV» TRENGER DIN Soknepresten, tlf. 53 77 35. Soknepresten, tlf. 266. STØTTE, DITT ABONNEMENT! Kl. 9.05: Fromesse. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 10.30: Høgmesse. KRISTIANSAND S.: Kl. 17.45: Aftengudstjeneste. i St. Ansgar kirke, Kirkegt. 3. Grefsen kapell, Gladsveg 23. Soknepresten, tlf. 1/225. Prestegården, tlf. 37 1/5 90. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. KVARTALSABONNENTER Kl. 9.30: Høgmesse. Kl. 17: Aft-gudstj. PORSGRUNN: BES VENNLIGST INNSENDE Vår Frue Villas kapell, Montebello, Vor Frue kirke, Sverresgt. Smestad. Soknepresten, tlf. 6l/l/. Prestegården, tlf. 55 81 21. Kl. 8: Fromesse. Kl. 11: Høgmesse. Kl. 19: Aftengudstjeneste. Kl. 9: Høgmesse. Kl. 16.30: Aft.gudstj. E ONTINtENTEN STAVANGER: ARENDAL: St. Svithun ldrke, Dronningsgt. 8. for 3. kvartal St. Franciskus kirke, Tyholmen. Soknepresten, tlf. 25 531/. Soknepresten, tlf. 2209. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.45: Høgmesse. Aftengudstjeneste. til ekspedisjonen, Akersveien 5, Oslo BERGEN: SYLLING: St. Paul ldrke, Christiesgt. 16. St. Hallvard kapell. Kr. 2.50. Soknepresten, tlf. 15 1/10. Presteboligen, tlf. 9028. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 9.30: Høgmesse. Aftengudstj DRAMMEN: TØNSBERG: St. Laurentius ldrke, Cappelens gt.l. St. Olavs kapell. Soknepresten, tlf. 2019. Soknepresten, tlf. 2238. Kl.8.30: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. Kl. 8: Fromesse. Kl. 10.30: Høgmesse. 0 Liturgisk kalender: KATOLSK UKEBLAD SØNDAG 16. MAI: Pinsefesten. Ep. Ap. gj. 2,1—11. Ev. Joh. 14,23—31. Pinse- Redaktør: Dr. theol. I. Hansteen Knudsen. mandag: Ep. Ap. gj. 10, 34, 42—48. Ev. Joh. 3, 16—21. Tirsdag: 3. dag i ok Telefon 42 37 43. Akersv. 5, Oslo. taven. Onsdag: Intredag. 5 d. i oktaven. Fredag og lørdag: imbredager. Redaksjon og ekspedisjon: Akersv. 5 I. Telefon 42 37 43. SØNDAG 23. MAI: Treentghetssondag. Ep. Rom. 11, 33—36. Ev. Mat. 28, St. Olavs eksp. og forlag: 9.30—16, 18—20. Mandag: Ferialdag. Tirsdag: Kristi Legomsfest. Lørdag: Fredag og unntatt onsdag. Lørdag: 9.30—13. Utbetalinger kun tirsdag kl. 13—14. lørdag oktavdager. Abonn&mentspris: Kr. 2.50 pr. kvartal, for utlandet + avisporto. SØNDAG 30. MAI: FEIRINGEN AV KRISTI LEGEMSFEST. Abonnement tegnes i ekspedisjonen og på ethvert postkontor. OBS. Abstinensbudet gjelder for pinseaften inntil kl. 12 middag og for imbrc- Annonser må være innsendt innen dagene onsdag, fredag og lordag etter pinse. fredag aften. HelliqånJen, JrivLraffen lil Jet LrSilne (uIlL LetsiJeal ommen Av dominikanerpater magister A. J. LUTZ

«De som drives av Guds ånd, de er Guds barn» funnslivets grunnvold. Men kjærligheten må besjele (Rom. 8,14). Ved sine syv gaver er helligånden driv den; ellers mangler den menneeskelighet og ser kun kraften til det 'kristne fullkommenhetsideal. Hans lovens bokstav, ikke dens ånd. inspirasjoner opphøyer den kristne sjel til en stadig Kunsten er tilværelsens pryd; den virker opp mer utpreget likhet med Kristus, for Han er kjærlig løftende og foredlende på sinnene. Men den høyeste het. Han utgår fra Faderen og Sønnen ved kjærlig inspirasjon hunder i hjertet. hetens forenende makt. I det kristne sjeleliv er det på samme vis: det bun Allerede i menneskenes naturlige liv er det kjærlig ner i 'kjærligheten, men i den uskapte, evige, grense heten som er kilde til alt det som er til velsignelse løse, i helligånden. for menneskeheten. Hvorfor kjærligheten ? Fordi den «På det merker vi, at vi blir i Gud og Han i oss, frigjør oss fra jegets grenser og løfter oss opp over at Han har gitt oss av sin ånd». Det er ånden som oss selv, så at vi uten hemninger kan hengi oss til løfter oss .over oss selv. våre medmennesker, til fedrelandet, til menneskehe Uten Ham er jorden et fengsel for vår ånd og vårt ten, til kirken. Uten den lever vi innelukket i oss selv, arbeid en trelldom. — Med Ham er det beste i oss, fører alt tilbake til oss selv, måler alt med jegets mål, vår sjel, allerede hjemme hos Faderen og nyter Guds dømmer om alt etter våre snevre egeninteresser. En barns velsignede frihet. sjel uten kjærlighet skrumper inn som en visnende Uten Ham er vår handling lammet av egenkjær blomst. lighet eller motløshet. — Med Ham blir vi delaktige Fornuften er en stor og edel evne. Men atskilt i Jesu heroiske sinnelag. fra 'kjærligheten mister den sin levende kontakt med Uten Ham er lidelsen kun det onde, det sørgelige, det dype, hemmelighetsfulle i tilværelsen. Den kan fortvilte, meningsløse. — Med Ham forvandles selve frembringe fasttømrede tankesystemer, men uten sorgen til en himmelsk trøst. livsverdi. Eller den utarter til blodløs sofistik eller til Uten Ham er selve kjærligheten, den som fødes av kold forretningsånd. vårt menneskelige hjerte, utsatt for å miste sin kraft Også viljen er en edel kraft. Men uten kjær og sin renhet, kvalt av det instinktive og av egois lighet blir den hard og hovmodig selvhevdelse, en men. — Ved Ham gjenfødes den stadig på ny og blir makt som bryter ned i stedet for å bygge opp. edelmodig hengivenhet og offervilje og inspirasjons Rettferdighet er en edel dyd; den er sam kilde til store gjerninger. (Forts. s. 120.) v-x- det er blitt påstått at lasteplassen Løvøysund skulle det på utsiden av øya. Men mannskapet ble reddet, være identisk med det «Snicke-Steen i Norge i Soen- og skippeiæn holdt loftet sitt og bygde St. Hallvards water» som etter en hollandsk kilde skulle være sun og St. Martins kirke til Guds ære. Kirken på Lovoya ket i fjorden «på et stort dyp med berg og trær». er med andre ord en «lovekirke»_, en kirke bygd etter Historien vet ikke noe om dette. Det eneste vi har et løfte. av holdepunkt i historien er at baglerkongen Filipp En annen versjon av sagnet forteller at da skip døde ved «Lauføyane» i 121! < at bisp Nikolaus lå peren seilte ut fra Lovøysundet den første gangen, over her juledagen 1223 og at de gode borgere i dreide han hodet i retning av Olavskjelda og huset Holmestrand i 1123 klagde over den skaden de led der. Da han ville snu seg igjen, var hodet ikke til å på sine privilegier bl. a. fra folk som drev haiidel i rikke. Det ble stående i retning av Olavskjelda helt Løvøysundet. til skippeiæn lovte å sone sakrilegiet han hadde gjort Hva vi ellers vil vite om denne eiendommelige og og bygge steinkirken. vakre skogkirken, må vi søke i sagnets verden. Opp Dette og mange andre sagn blir fortalt om kirken havet til kirken er trolig helsekjelda på stedet, Olavs på Lovoya, og det får vi hore om på stevnet søndag kjelda, kjent vide omkring helt ned til forrige århun IS. juni av den som kjenner Lovoya bedre enn kan dre. Nå forteller sagnet at det sto et hus av tre ved skje noen annen, lærer Oskar Bei'telsen, Horten. Det kjelda, til ly for dem som søkte, helsebot. Så hendie vil lønne seg for alle som bare kan, å bli med. Meld det at en hollandsk skipper kom ut for storm i Oslo Dem derfor på i tide, 1. juni er absolutt siste fristen. fjorden. Han klarte å få skipet sitt inn til Lovoy- Og dersom De forstår den store betydning det har sundet, og der bøtet han skaden på skipet med bord for oss katolikker å knytte forbindelsen biide mellom fra huset ved kjelda. de forskjellige menighetene omkHng i vikariatet og Dette skulle skipperen ikke ha gjort, for da han med minnene fra Norges lykkelige katolske tid, da nå seilte ut igjen, kom han opp i en storm laiigt verre sender De også inn et bidrag til disse stevnene. Adressen er stevnekomitéens kasserer, frk. Martha enn den første. Det gikk på livet løst for ham og mannskapet, og redning var ikke til å øyne. De holdt Ellingsen, Catharmahjemmet, Gjorstadgaten, Oslo. da skipsbonn, og det ble klart for hollenderen at stor- Bidragene som sendes inn, blir brukt til å siki'e stev nene ruyidt omkring i vikariatet, i år på Lovoya, men var straff for herverket han hadde gjort. I sin nød lovte han å bygge en steinkirke i stedet for tre neste år i Porsgrunn, i 1950 i Stavanger. Gi av et kirken dersom han bare ble reddet. godt hjerte, gi med 'rund hånd! Stormen drev skipet inn til Løvøya, og det stran- S tevnekomitéen. 119 : ■ ‘ Konfirmasjon Ferming i

Jeg er ikke katolikk. Men jeg 'har en nær og kjær slekt- virkeliggjøre den i sitt 'liv. Allikevel er det, hvis jeg har ning, som er katolikk og skal fermes 1. pinsedag. Der oppfattet det riktig, en avgjørende vesensforskjell mellom I kommer til middag både katolikker og protestanter, og en vanlig konfirmasjon og en katolsk ferming. det faller vel i min lodd å holde en liten tale i anledning Ved en protestantisk konfirmasjon er det konfirmanten : dagen og jeg har tenkt meg å si omtrent følgende: som handler: Han gir Gud sine løfter, bekrefter sin dåps- — Det kommer i dag lykkønskninger til konfirmanten pakt og lover å «forbli i denne tro til sin død». Her er det

fra mange kanter, og vi som er her i dag slutter oss av Gud som tar imot løftet. Riktignok underforstått: Med j ganske hjerte til dem som kommer utenfra. Jeg vil imid Guds nådige bistand. Men det er et krav, som kirken stil lertid gjerne ved denne anledning få lov til å si, at her ler til den unge. L foreligger det etter katolsk oppfatning, slik som jeg for Ved den katolske ferming er det Gud som handler og står den, noe — og ikke bare noe, men mye *mer enn en «konfirmanten» som tar imot. Her kommer kirken ikke i vanlig konfirmasjon, som den brukes i statskirken og en med et kram, men med en gave, som den kaller «fermin- kelte andre kristne samfunn. gens sakrament». Ifølge pater Dutz’ «Kjenn din religion» I Det er ganske visst en konfirmasjon. Konfirmasjon 'be er et sakrament «et symbol, innstiftet av Jesus Kristus I tyr bekreftning. Konfirmanten vedkjenner seg den dåps for å bevirke i vår sjel den nådegave det forestiller». ■ pakt som foreldrene eller fadderne i sin tid sluttet med Altså ikke bare et tegn med en viss symbolsk betydning ! den tre-enige Gud på det umyndige barnets vegne, og som f. eks. en forlovelsesring, men det «innebærer virke (bekrefter den, enten ved en direkte løfte-avlegging eller lig en helliggjørende kraft», som naturligvis ikke ligger ved stilltiende å samtykke i «forsakelsen og troen», som i de materielle ting, men det er den Hellige Ånd som leses opp av presten. «bruker det materielle som middel til sin gjerning» (vann Dette ligger også, hvis jeg forstår det riktig, som en i dåpen, brød og vin i nattverden, salve i fermingen m.m.). forutsetning for den katolske ferming. Denne er bare for Jeg vil ikke ved en anledning som denne holde noe troende som holder kirkens lære for sann og ønsker å teologisk foredrag eller gjøre propaganda for enten den katolske lære og praksis eller for noen av de mange pro testantiske oppfatninger og skikker. Jeg vil bare ha sagt, at kan fermingens sakrament tilføre de unge kristne en Uten Ham er den religiøse tenkning tørr, gold og større fylde av den Hellige Ånd og gi dem større kraft kraftløs. — Med Ham blir den ett med Guds evige til å bekjenne sin kristne tro og leve et kristent liv i en / tanke. gudfiendtlig verden, da er det en stor og god gave, en Uten Ham er bønnen tung, anstrengende, intet gave som neppe noensinne kan være mer påkrevet enn sigende. — Med Ham åpner himmelen seg og sjelen nettopp i den tid vi lever i og de tider vi etter all sann stiger opp til Gud, båret av hellig lengsel. synlighet går i møte. Vi trenger ikke bare ett eller to Uten Ham er frelseren fremmed for oss, selv om sakramenter. Vi trenger all den hjelp, all den «krafts og vi tusen ganger har lest evangeliet. Ved Ham blir han kjærlighets og sindighets ånd» som Gud stiller til vår rå brudgommen og vennen som kunngjør for oss «alt dighet for å gå seirende gjennom livskampen. hva han har hørt av Faderen». Vi vil ha fest i dag, og jeg vil ikke kaste skygger over Det er ånden som vitner om Ham. Besjelet av ån festen ved å dvele ved de mørke skyer i horisonten. Vi den venter vi også med både lengsel og tillit på Her vil være glade i dag og vi ønsker at dagens fest må kaste rens gjenkomst ved tidens ende. «Spiritus et sponsa glans over de kommende dager. Men om ditt liv senerehen dicunt veni. Ånden og bruden sier: Kom! (Jo'h. Åp. skulle preges sterkt av «mørke skyer mange», så vil jeg 22,17). ønske at det sakrament du har tatt imot i dag, må vise Måtte Gud gi oss å leve i ånden, aldri gjøre Ham seg å være en virkelig, varig og velsignelsesrik kraft i sorg, men alltid lytte til hans røst. For «ånden gir ditt liv, til ære for Gud, til heder for din kirke, til evig vår ånd det vitnesbyrd at vi er Guds barn». salighet for deg sjøl og til glede for din familie og alle dine venner. Per Te sciamus da Patrem Jeg tilstår ærlig at jeg ikke er overbevist om fermin Noscamus atque Filium gens sakrament og dets betydning. Men ingen ting vil Teque utriusque Spiritum kunne virke mer overbevisende på meg om jeg får se kraf credamus omni tempore. tens virkning i det daglige liv, får se at den ånd som er i katolikken er større enn den som er i verden og andre O, la oss skue dypt i lønn kirkesamfunn. «Er din tro best, så vis den som den beste.» ved deg Gud fader og Guds sønn og deg i guddoms herlighet Lørenskog i mai 1948. Guds 'helligånd, Guds kjærlighet. Andreas Hanssen.

120 Pave Pius XII: „Historien vil felle en sfreng dom"

Et skriv til de tyske biskoper

Pave Pius XII. har gjennom et håndskriv til de tyske DE SISTE RESERVER kardinaler, erkebiskoper og biskoper takket for de mange brev og henvendelser han mottok til jul og nyttår. «Det som imidlertid hviler på oss og dere som den Skrivet er rettet til kardinal Faulhaber som eldste tyske tyngste hyrdeplikt, er vår stilling til den religiøse nød biskop. Det heter bl. a.: blant de utdrevne. Her siktes ikke til dem som er blitt «Tyskland, som for en menneskealder siden var et dirigert til overveiende katolske områder hvor de finner sundt og yppig, rikt og industrimektig land, er blitt kirker, prester, katolske skoler og et kirkeliv de er vant offer for en tærende utarmingsprosess. Nedslitt og for til hjemmefra. Det gjelder nøden til de andre — og det gjeldet, herjet på kryss og tvers ved krigshandlinger, er noen millioner — katolske flyktninger som nå be finner seg spredt i områder der den katolske kirke etter sterkt sammenskrumpet som følge av krigen, utrolig trosdelingen så vidt har fått fotfeste og der det kirke overbefolket og belastet med et unaturlig misforhold mellom kjønn- og aldersgruppene, tvunget inn i en situa lige liv må gjenreises fra grunnen av. Når Vi hører om de endeløse vansker forvaltningen her årsaker i områder sjon som legger alle tenkelige vansker i veien for gjen- som er skilt fra sine bispedømmer gjennom nesten uover oppbygningen, må det regne med almen fattigdom på stigelige sonegrenser, om mangelen på prester i forhold lang sikt og må derfor sette alle til rådighet stående i til det kolossale arbeidspress, om det religiøse tomrom midler inn mot dette mål: At et eksistensmini og farer som disse forviste katolske flyktningene både i mum i all fall må bli innrømmet og reddet. voksne, men især barna, er prisgitt, — alt dette ryster Vi kjenner denne nøden i hele dens rystende omfang,' I oss dypt og gjør at Vi vender oss til den tyske klerus, dens ødeleggende innflytelse på den fysiske livskraft og både preste- og ordensstanden, til ordenssøstrene og hele folkets sjelelige velferd. Vi kjenner til de forferde Kirkens medhjelpere blant lægfolket med den innsten lige moralske følger, fram for alt for ungdommen, kvin digste bønn og oppfordring om at de må sette inn de nen, familien og de grunnelementer i samfunnet som siste reserver for etter evne å mestre oppgaven de her betinger en kristen kultur. er blitt tildelt ...» Vi blir derfor ikke trett av offentlig og ennå mer gjennom privat rådgivning å appellere til verdens og de ledende menns fornuft og samvittighet, såvel som til de troendes broderlige sinnelag og overtyde dem om TID OG TÅLMOD at som tingene ligger an i dag, plikter hvert land og Dengang vi virket i Deres fedreland, lærte vi de øst folk som overhodet har noe å gi, å bringe et offer for tyske katolikkers trosglede og hengivenhet å kjenne og en planmessig kamp mot nøden i Tyskland og andre akte. Hvor tydelig minnes Vi ikke det katolske Tysk nødlidende nasjoner. Selv om de i krigsårene fra tysk lands stolte mønstring i Breslau i 1926. Det var hoved side var utsatt for meget ondt og grusomt, må de være sakelig en mønstring av det katolske Østtyskland, et storsinnet nok til å glemme fortiden og skjenke også imponerende uttrykk for katolsk tenkning og «tro hen dere, såvel som hele Europa og alle mennesker, håp om givenhet til Kirke og Pave» som vi dengang ved vår en bedre morgendag i kjærlighetens tegn ...... » tilbakekomst fra Breslau til Berlin dypt grepet skrev til kardinal Adolf Bertram. Det er med vemod Vi i dag tenker tilbake på dengang, nå ansikt til ansikt med den NØDEN HOS DE UTVISTE forferdelige ulykke som i mellomtiden er brutt inn over «Spesielt flyktninger fra øst må kunne regne med en den østtyske befolkning. særlig omsorg. De er ved tvangsforordninger rett og De katolske flyktninger østfra skal vite at de bånd slett utvist og overført til de tyske soner uten vederlag de i dag knytter med kirkens overhode, er enda sterkere for konfiskert eiendom. enn dem de dengang knyttet med dens representant. Når vi nå nevner disse ting så er det ikke i første På Vår side venter Vi at de ikke lar seg føre bort fra rekke med henblikk på de rettslige, økonomiske eller sin tro, den som deres fedre og mødre, deres sjelesørgere politiske sider ved disse i Europas historie så uhørte og biskoper har sådd i deres barnehjerter. Selv om døpe hendinger. Historien vil felle sin dom over dette. Vi er fonten i deres sognekirke kanskje er ødelagt eller uten redd den vil bli meget streng. Selv mener Vi å vite hva for rekkevidde, så har de tatt dåpsløftet fra dengang med som skjedde under krigen i de utstrakte landmasser fra i landflyktigheten. Det har da også gledet oss dypt å Weichsel til Volga. Men berettiger det at 12 mililoner høre at så mange av dem som har måttet flykte til tros- mennesker til gjengjeld blir drevet fra gård og grunn fremmede omgivelser, nå på sin måte og etter tidens og prisgitt total elendighet? Er ofrene for gjengjel- forhold virkeliggjør Tobias’ ord til sine stamme- og dingen ikke stort sett mennesker som ingen andel hadde trosfeller: «Derfor har han (Gud) spredt dere blant i hva som hendte og som ikke hadde noen innflytelse hedningene, for at dere skal forkynne hans underverker på dem? Og var dette tiltak politisk klokt og økonomisk og føre dem til erkjennelsen at det er ingen annen ansvarlig når en ser på det tyske folks livsproblemer og allmektig Gud enn Ham. (Tob. 13, 9).» Selv om de derved hele Europas velstand? Er det virkelighetsfjernt i dag sår under tårer, vil hundrefold frukt kunne høstes når vi ønsker og håper at samtlige delaktige må komme for Guds rike på tysk jord. Nødvendigheten av å skaffe til veloverveid innsikt og omgjøre det som er skjedd i husrom til 12 millioner mennesker i et krigsherjet, sla den grad det ennå lar seg omgjøre? . . .» gent og beskåret land, har skapt lidelser, nødstilstander 121 En ung helgens aktualitet Noen ord til St. Hallvardsdagen 15. mai

Når vi den 15. mai feirer festen for en av Norges hel Det gamle hedenske livssyn med dets begreper om moral gener, St. Hallvard, skulle vi ønske at en kunne tegne og rettferd var ennå ikke helt overvunnet. Det var be- for oss et nærbilde av ham, rekonstruere hans personlig greper om rett og hevn og strafff som ikke svarte til de het og liv ved hjelp av historiske beretninger. Det er de kristne prinsipper om at alle er like for Gud og at en alltid vanskelig å få fram av gamle og støvete dokumen skal elske sin neste som seg selv. ter en historisk person som et menneske av kjød og blod. I St. Hallvards sinn hadde kristendommen vunnet over Vi ser ham foran oss: en bondegutt, kraftig bygget, gløgg, hedenskapet, nestekjærligheten over trelldommen, tilgivel from, med ungdommens begeistrede gnist og glimt i sen og overbærenheten over hevngjerrigheten. øynene, med handlekraft dirrende i musklene; en som Når han forsvarer en forsvarsløs kvinne overfor hennes følger en fast linje, en som har lagt en plan for livet. angripere, er det hans livs sjanse. Han var forberedt i det Har den noe interesse for oss denne St. Hallvards skik daglige liv. Selvovervinnelse, selvbeherskelse, vennlighet kelse utenom det at vi ber den altfor ofte glemte bønn og ærlighet var blitt faste karaktertrekk hos ham. Han viet til ham og kommer sammen på hans festdag? Er fikk sitt livs sjanse og ble en helgen. det ikke noe avlegs, gammeldags, muggent over denne .Legemet var neppe fullt utviklet til modenhet, men St. Hallvards-vyrdnad. Kan den bare forklares ut fra nåden hadde nådd sin fulle styrke. Det er det som gjør katolisismens konservative innstilling? St. Hallvard aktuell og moderne: at han gikk rank og Vi har her ennå noen ibygninger, ruiner og rester av oppreist med kampmot og utholdenhet rett mot målet og middelalderens gamle Oslo. Vi går ut fra at St. Hallvard tok konsekvensene som en selvfølge. har gått her gjennom de trange gater og smug, men mel Også vi lever i et tidsskifte, omgitt av en ånd som ikke lom disse stenhus og den trebebyggelse som var den er Guds ånd, som ikke er Kristi ånd. Den ånd kjemper gang, finner vi ikke kinoer, teatre eller idrettsanlegg. seg fram i menneskenes sinn på kino, i romaner, i aviser. Aviser var ukjent. Det var ikke det samme mas og jag Tvers gjennom denne strømning må vi løfte åndens sverd, og tempo over byens liv som nå og allikevel er denne det åndens sverd som St. Hallvard brukte, kristendom skikkelsen som går der gjennom det middelalderske Oslo mens glade, frelsende og oppløftende kraft. Han var yd aktuell, moderne. myk uten å krype, fast uten å være sta, glad uten å være Den har noe å si oss. Han er aktuell og moderne i den løssloppen. Han holdt en fast linje og bygget sitt liv på ånd som er levende i ham. Han levde i en brytningstid. troens fjell. Det er det som vi trenger. Vi må forberede

og vansker som hittil har vært umulig å mestre. Men vinne disse tilbake. I denne sammenheng hilser vi med derfor må de katolske flyktninger også forstå at opp glede grunnleggelsen av den «Kristne Arbeiderungdom».» byggingen av kirkelivet og sjelepleien blant dem fordrer tid og tålmod. Desto innerligere håper Vi at de andre, som er blitt spart for hjemløshetens bitterhet vil ta EET ORD TIL BISKOPER OG LÆGFOLK hjelpsomt imot de tilvandrede og imøtekomme dem selv om det kreves tunge ofre. Et broderlig forståelsesfullt «Når det etter tider med lange kamper og tunge for sinnelag på den ene side, fordringsløshet og takknem følgelser gjelder å bane vei inn i en ny framtid, er det lighet på den annen, begge deler i Jesu Kristi det gud- uunngåelig at meningsforskjell oppstår både om det som menneskelige forbildes ånd og kraft, kan om ikke gjøre skjedde og om det som skal utrettes. Vi kjenner til det av med disse nødstilstander, så i det minste gjøre rivninger som er oppstått under slike uoverensstem dem fordragelige.» melser og tror at 'flere kan komme til å følge. Vi nærer tillit til dere alle at dere i klokskap og godhet her må finne den riktige middelvei: ikke for lang og for farlig overbærenhet med splidaktige elementer likså lite som DE KATOLSKE ORGANISASJONER en forhastet kveling av åndelige motsetninger, men en «Med tilfredshet hører Vi også om gjenreisningen og løsning innenfor de riktige grenser og i en verdig form utbyggingen av de Katolske organisasjoner. Alt dette som kan føre de rettenkende til verdifulle erkjennelser vitner om liv og iver. Men når det gjelder organisasjo og avklare de felles problemer. nenes antall, utstrekning, sentralisering og selvstendig Av Tysklands katolske lægfolk-venter Vi med fader het, må en ha det klart for seg at disse er et middel lig fortrøstning og uforminsket tiltro at de alltid vil til målet og må aldri bli et mål i seg selv. Målet er at være rede til å følge sine biskopers veiledning og hen den levende tro blir virkeliggjort i det enkelte men givent holde seg til prestene som deler lidelser og gleder, neske, et blomstrende kristent familieliv som aldri må sorger og forhåpninger med dem slik som i de beste antastes, bispedømmets almene vel og en positiv innsats tider under kamp og nyskapning i de siste 100 år. Likså for de katolske prinsipper, oppdragelsen, det sosiale og stoler vi på at de virkelighetsnære med blikket rettet offentlige liv. Organisasjonene, særlig ungdomsorgani mot de store og avgjørende oppgaver vil stille hele sin sasjonene, må ikke glemme den som står utenfor deres store rikdom av katolsk overbevisning og kristen livs rekker og kanskje er blitt fremmed for Kirke og reli førsel til fedrelandets rådighet gion. Det står til dere og særlig til organisasjonene å

122 f

ST. OLAVS FORBUND Pater Thorns foredragsreise: BERGEN. Bare 10 dager etter vedtaket på siste Central- styremøte holdt pater Thora det første foredraget i vårserien i St. Olavslaget i Bergen. Foredraget ble kunngjort i byens aviser; men dessverre mangler referat fra laget. Emnet for foredraget: «Ame Garborgs syn på kirke og kristendom?. Etter det dagbladet «Dagen? melder, holdt pateren også foredrag i St. Pauls kirke fredag 30. mai over emnet: «Kirke- tanken i nyere nordisk teologi». «Dagen? refererer foredraget under to-spaltet overskrift: «.Nærmer de protestantiske teo loger seg katolikkene??

HAUGESUND. St. Olavslaget i Haugesund arrangerte son- dag den 2. mai foredrag med pater Thora O. P. som fore dragsholder. Emnet: «Garborgs syn på kirke og kristendom? hadde samlet et godt publikum av både unge og eldre, hvorav stor parten var gymnasieungdom med sine lektores. Det utmerket gjennomarbeidede foredrag, ble gjennom de velvalgte sitater og talerens grundige analyse, en diskret og overbevisende innføring i katolsk tanke og ånd, som mange vel neppe hadde kunnet tenke seg mulig i forbindelse med Garborg. Vi takker både foredragsholderen og Olavslagets central- styre for denne innsats og håper på en fortsettelse til hosten. Arrangementet var et lyspunkt i vår ofte isolerte tilværelse her vest i havkanten. O. H. Menighet slag ene. FREDRIKSTAD. Olavsforeningens mote son dag IS. april i var et av vårsemestrets mest interessante. Pastor dr. Vranken fra Oslo kåserte over katolsk kirkemusikk, og en forvent ningsfull forsamling av musikkinteresserte, også ikke-katolikker, hadde funnet veien til foreningslokalet. | Etter at viseformannen, herr Øivind Christiansen, hadde on- sket velkommen, ble ordet gitt til aftenens foredragsholder som i et fengslende (foredrag ga en orientering over de skjonne . skatter vi har i den katolske kirkemusikk. Innledningsvis be handlet pastoren grunnprinsippene for den gregorianske sang og de tonearter som vanligvis knytter seg til denne. Dette i og for seg vanskelige tema ble senere greit anskueliggjort ved hjelp av lysbilder og grammofonopptak, så forsamlingen oss på vårt livs sjanse, som kanskje ikke blir en helte kunne følge med i notene av de innspilte hymner og sekvenser. modig avgjørelse, men et langsomt og ublodig martyrium, Dette lærerike foredrag ble lønnet med et velfortjent bifall, og viseformannen rettet en hjertelig takk til pastor Vranken en kamp som. ender med seier. Derfor er St. Hallvard på foréningens vegne. en aktuell personlighet. Og det blir han enda mer når vi Vicar»»<.s. ser barn mot den kommende nasjonaldagens fest og glede. ! Vi vil løfte St. Hallvards skjold som vern mot hedenske HØNEFOSS. St. Olavslaget på Hønefoss ligger ikke på lat siden. Fredag 23. april ble det holdt offentlig mote i forenings ! i livsanskuelser og prinsipper og be om at de beste krefter lokalet. Motet var godt forberedt gjennom annonser og notiser igjen må bli levende i oss, de krefter som gjorde Norge i avisene og ved oppslag i byen. Det hadde da også litt å by den gang til et kristent-katolsk land. på. Soknepresten, pater Rommelse, holdt foredrag med lys Novatus Hutjens, O.F.M. bilder over emnet: «Kristus som han så ut? eller «Hva foto grafiet har oppdaget på Kristi likklede i Torino?. Lysbildene ble ledsaget av musikk. KRISTI LEGEMSFEST I OSLO Etter en avdeling korsang av St. Franciskussostrene fulgte så lysbilder med kåseri over Lourdes og den hellige Berna j! I forbindelse med feiringen av Kristi Legemsfest søndag dette. Alt i alt var motet meget vellykket og falt i god jord 30. mai vil kirkekorene i Oslo i år samles for å synge en felles hos de mange ikke-katolikker som hadde funnet vegen til messe i St. Olavs kirke. motet. Vi håper det skal lykkes å samle enda flere neste gang. Det er tanken å søke å skape en fast tradisjon omkring denne festdagen, ved at sangerne fra kirkekorene i Oslo hvert STEVNET PÅ LØVØYA år framover vil møtes for å synge felles messe. I år er det besluttet å synge Lorenzo Perosi: «Missa Ponti- Lørdag 24. og søndag 25. april ble det holdt fellesmote i ficalis», under ledelse av Knut Raude. Tønsberg og på Lovoya av komitéen i Tønsberg og utsendin Motettene ved pontifikalmessen blir sunget under ledelse ger fra Oslo. Fra Tønsbergkomitéen motte formannen, dr. av Kaare Langvik Johannessen, den gregorianske liturgien Thielemann, sekretæren, frk. Thielemann og herrene Kristi i under ledelse av pastor dr. G. Vranken og ved orgelet Rolf ansen og Peveri. Fra Oslo motte formannen, Wilfred Fiala, Østbye. den tekniske leder Åge Fabian, transportlederen Kr. Tang- I et sirkulære som nylig er sendt ut, opplyses at for den stad, speiderlederen Stein Moen og generalsekretæren, pastor øyisker å øve privat, er det allerede nå høve til å få utlevert Høgh. noter til messen, ved henvendelse til de respektive kor. For Det ble truffet avtale om den praktiske avvikling av stev øvrig vil korene hver for seg øve inn stemmene allerede før net og programmet fastlagt i store trekk. Alle nødvendige pinse, mens fellesøvelsei' blir holdt i Akersveien 5 fredagene tillatelser til å 'holde stevnet er ordnet av Tønsbergkomitéen. 21. og 28. mai kl. 19.30. som har gjort et godt arbeid for å muliggjøre stevnet. Alt Tidligere, nåværende og andre sangere er innbudt til å delta. •ligger nå til rette for et godt, katolsk tiltak, så nå står det bare til den enkelte å slutte opp om denne viktige saken. ! 123

- Mandag hadde Oslokomitéen mote. Det ble gjort vedtak Henri Werrings enakter «Psalme 139» som hadde urpremiere. om å nytte busser fra Oslo. Stevnedagen er fastsatt til søn Det er ikke stedet her for en utførlig teateranmeldelse, men dag 13. juni, og hans høyærverdighet biskopen leser messen både forfatter, instruktør og skuespiller fortjener i høyeste og preker i St. Halvardskapellet på Løvøya. Ellers byr pro- grad ros for det kunstneriske mot som her ble lagt for dagen. grammet på foredrag, stevnetaler og folkeleker. Der går allerede 'bølger om selve stykket. Det er avgjort krasst, og når problemet som er tatt opp gjelder noe så Arbeidsutvalget. viktig som kampen om menneskers evige frelse på bak Ekstraordinært møte i Arbeidsutvalget ble hoidt fredag grunn av Kirkens lære konfrontert med renvasket fritenkeri, 30. mai. Saklisten utgjordes i det vesentlige av vedtakene kan en forstå at både ros og ris vil bli en stakkars forfatter på Centralstyremøtet på Hamar. De forskjellige oppdrag ble til del. Det er krasst ibåde i tekst og instruksjon, tmen det delt mellom medlemmene av Arbeidsutvalget. Videre var det er ikke lett å unngå det skal en få et drama ut av en kommet inn forskjellige spørsmål fra menighetslagene og en enakter. Og det er vel med henblikk på amatørscenens 'be oversikt over forbundets oppbygning og arbeid trykt i det grensede tekniske midler at Werring også denne gang har svenske tidsskrift «Credo» nr. 1. Ombudsmannen for ung valgt enakteren. Selv om ingen kan stå fram og si: «Jeg ■ domsarbeidet i forbundet, Alfred Taxt, fikk i oppdrag å være er såret», kan det allerede fastslåes at stykket uten tvil forbundets målsmann i arbeidet med opprettelsen av Oslo setter sinnene i bevegelse. krets av S.O.F. og fullmakt til å søke samarbeid med for En så forresten gjeme at enkelte unødige hints ble tatt mennene i de respektive lagene. For pilegrimsferden til Roma bort. Der er nok igjen å skape diskusjon om. Nå er det vel 1950 ble det gjort vedtak om å søke samarbeid med Dan ikke akkurat diskusjon forfatteren vil skape. Tendensen i mark og Sverige for felles tiltak. stykket er jo tvert imot den at katolisismen ikke. er et objekt Formannen refererte skriv fra en av styremedlemmene i for diskusjon, ikke en livsform som kan modifiseres etter forbundets forlag. Med skiivet fulgte en gave på kr. 500 forgodtbefinnende, men en objektiv åpenbart lære om sann som en liten hjelp til starten, gitt «i håpet om at andre vil het til frelse. Når der likevel oppstår diskusjon om «Psalme følge eksemplet og gå inn for denne så viktige og vitale sak». 139», så er det heller ikke om Kirkens lære om ekteskap, Arbeidsutvalget retter en hjertelig takk til giveren for den dåp og inngåtte avtaler som diskuteres, men om den ånd generøse gaven og den store forståelsen den vitner om, og stykket lar denne lære øves i. At det er en drøm forårsaket vi håper at eksemplet blir fulgt snart, med glede og rund av tunge grublerier hos Liv og her nå utlevert dramatiske håndet. Det er en stor sak, en sak av vital betydning for oss! virkemidler, vil vel mildne inntrykket slik at også de vesent M.o.t. foredragsreisene ble det gjort vedtak om å be pater lige innvendinger mot stykkets ånd faller. Raulin O.P. om å reise i oktober—november. De lagene som Spill og instruksjon var glimrende. Instruktøren, Rolf ikke kan ta imot pater Thom O.P. nå, får høve til å få ham Sand, har her laget en bedrift av rang. Han har klart å i september. Forbundskontoret vil gjerne ha melding om dette overføre fra Nationaltheatrets rommelige vilkår til ama snarest mulig. tørscenens trange arena en oppsetning som vitner om stort talent og viljefast ledelse. Gudveig Terjesen og Finn Barra spilte hovedrollene «Liv» og «Ame» forbløffende godt. «;«Liv»-ro 11 en er uhyre kre vende, og det er nesten ikke til å tro at Gudveig Terjesen TAKK! her hadde sin debut på scenen. Kjell Ruyter tegnet en streng og myndig «Dommer», og Odd Barra en stram og sympatisk Vi vil herved gjerne gjennom St. Olav takke og atter takke rettsbetjent. Alfred Taxt som «Pastor Mélling» virket som alle venner av St. Dominikus Kirke for deres intisats og hjelp det seg hør og bør mild og fordringsfull på samme tid, men ved vår basar. forfatteren hadde utstyrt ham med stykkets svakeste re- Takket være at enhver i det stille og ved lengere forbere plikker. Svenn Ruyter hadde en nifs rolle som «Den fred delser har gjort sitt beste, og takket være det gode samhold, løse», symbolet på den dårlige samvittighet. oversteg resultatet alle våre forventninger. Kari Sørsdal og Per Fjeld har all ære av dekorasjonene. Vi sender en særskilt takk til herr G. de Martens for hans Det tekniske apparat funksjonerte knirkefritt, og de mange skjønne harpckonsert og til alle våre villige, dyktige og utret bra hender bak kulissene og lysboksen fylte sine krevende telige skuespillere. oppgaver til siste detalj. Hans Taxt var aftenens utmerkede Hver søndag i mai måned vil Høymeessen i St. Dominikus konferansier. Kirke bli sunget for våre velgjørere. I det hele tatt /ble det en rik og stor aften som varsler Dominikaneryie. meget for Oslo Katolske Ungdomslag. På sin side vil nok laget med glede dele æren med søstrene og de foresatte på St. Josefs Institutt, som med scene og utstyr og verdifulle håndsrekninger har muliggjort arrangementet. De gjenstå ende aftener fortjener absolutt fullt hus.

Het Uiemme - - Spectator. O.K.U.S MUSIKK-, LYRIKK- OG TEATERAFTEN — den første av tre torsdagsaftener — gikk av stabelen på St. MARIAKONGREGASJONENS RETRETT PÅ Josefs Institutt 6. mai. Det skal med én gang sies at Oslo MONTEBELLO Katolske Ungdomslag kan være stolte over det arrangement OSLO. 50 damer hadde innfunnet seg for å feire denne dag det her har fått til. Programmet var kresent oppsatt og på Vor Frue Villa i en dags retrett under preces, pastor Vran- publikum frydet seg over prestasjonene. kens ledelse. — Samtlige mottok den hl. Kommunion for å Sangerinnen Helen Nyegaard-Larsen gjorde stor lykke starte dagen i den rette ånd. med sitt meget fordringsfulle program. Hennes mezzosopran Preces hadde til emne for sine tre konferanser valgt: Jesus var ganske fortryllende og satte publikum både i spenning og mennesket — Jesus og samfunnet - Jesus og Faderen. og stemning. Mens preces i det første foredrag ut fra beretningen i Kaare Langvik Johannessen leverte så sin klaverkonsert Johannes-evangeliet om Nikodemus og kvinnen ved brønnen med egne komposisjoner. Hans første «Valhall» virket jo forklarte oss underets overnaturlige betydning også i våre ekte hedensk og sto i sterk motsetning til de øvrige stykkene, dager, viste han oss senere Jesu krav til oss som følge av men viste kanskje tydeligst komponistens rike evner. Selve vår tro på ham. spillet var av klasse, sikkert og temperamentsfullt. Et praktisk spørsmål som nærmere kunne studeres, var Aftenens festligste avdeling var likevel Elna Hallenberg også dette: Kan jeg gi en annerledes troende en god for Nilsens vidunderlige deklamasjon. Hun satte seg i respekt klaring om mirakler i kirken? allerede ved de første småstykkene, og da hun var ferdig Det første og siste foredrag vil alltid stå levende inn med Bjørnsons «Bergljot» akkompagnert av Kaare Langvik prentet i vår erindring, og preces’ appell til oss om å gi Johannessen, bruste applausen rikt og lenge mot den sym seg helt og fullt 100 % overens over til Guds plan med oss, patiske unge eleven ved Nationaltheatret. fant sikkert gjenklang i de åpne hjerter. A forstå sannheten Med dette var første avdeling avviklet med glans og og gå veien og leve i kraften av det Gud gir — leve Jesu publikum hadde hove til å innta forfriskninger i pausen. liv, det ble den siste beslutning, mens preces leste det vid Med store forventninger hos publikum gikk teppet opp for underlige Johannes-evangeliets 17. /kap. Mellom foredragene

124 fele bedt rosenkrans og korsvelandagt, og noen minutters opphold ute i den vakre hage i vårens herligste solvarme ble det også tid til. — UTLANDET H.s Høyærv. Biskopen med pastor Fischedick kom ut- til avslutningen og ga den sakramentale velsignelse. Pastor KRIGEN I HELLAS Vranken hadde takket deltakerne for den iver de hadde vist i å følge dagens program, og Biskopen uttalte etter an- Fra Hellas har vi nylig erfart at nesten en halv million dagten sine ibeste ønsker for vårt religiøse livs vekst etter mennesker som følge av den stadige geriljakrig er blitt denne dag, og minnet oss om pavens appell om å be for freden, især i Palestina. — tvunget til å forlate sitt hjem og sitt arbeid. Dette er Bagen var kanskje anstrengende, men hvor meget den kan hende den tristeste av samtlige etterretninger vi har ga! Fru Bruce takket til slutt pastor Vranken for hans klare om krigens innvirkning på menigmanns eksistens. Dette og inspirerende foredrag og uttalte også, at hennes ønske tall om nye «displaced persons», de fleste fra Nord-Hellas, for Mariekongregasjonen var, at denne samkjensle og sam holdets ånd som preget hele denne dagen, .også skal vise ligger høyere enn flyktningetallet fra grenseprovinsene seg i vårt foreningsliv. — Hjertelig takk også til St. Josefs- Epirus, Makedonia og Trachia, som ble lagt øde gjennom søstrene! krigshandlinger og okkupasjon under den annen verdens En rik dag sluttet likevel nesten for fort; vi hadde søkt krig. For kommunistene er dette jevngodt med — hvis taushet og ensomhet en dag, ikke for å flykte fra våre vansker og prøvelser, men for å lære og overvinne dem og ikke bedre enn — rekker av militære seire, fordi det mer mestre dem i den rette ånd. —•„ enn noe annet vitner om det kaos de hele tiden har for Ragnhild1 Nylund. øye. NORSK KATOLSK UNGDOMSFORBUND j avholdt i dagene 6.—9. mai et møte i Oslo mellom styret og dets kontaktmenn utover i Vikariatets menigheter. Samtidig Gjenoppbyggingen forsinkes. som det var et informasjonsmøte med inngående drøftning av For ikke så lenge siden så jeg i noen transitt-leire i felles problemer i ungdomsarbeidet, var møtet lagt an som et lynkursus i katolsk aksjon med henblikk på våre særegne for Saloniki de overlevende fra en tidligere tvangs-evakuering, hold. En utførligere omtale må utstå til neste nummer av folk so mhadde måttet flykte fra forfølgelsene og masse bladet. mordene til bulgarerne og for de tyske og italienske Det kan nevnes at Ungdomsforbundets sekretær, hovedbokh. brannstiftere. Nå skulle de vende tilbake og ta fatt André Bongard, vil representere Norsk Katolsk Ungdomsfor bund på et riksmøte for katolsk ungdom i Stockholm i pinsen. på gjenreisningen for alvor, reise de utbrente fjellbyg Der er utgått innbydelse til ikke mindre enn 900 svenske ka dene, utbedre vinranker og olivenhager, plante bomull og i tolske ungdommer. tobakk, ale opp kveg og reparere veier og bruer. Nesten alle levde på hjelp utenfra — på UNRRA-hjelp. I dag FERMING OG FEST PÅ HØNEFOSS har UNRRA forlatt landet, som teoretisk sett skulle ha Det rådet travelhet i St. Teresia prestegård, Hønefoss, 'lør dag 1. og søndag 2. mai. Det summet av røster på fremmed bidratt til å fullføre den første del av gjenreisningen. — mål, polakker som skutle tfenmes og derfor nå fikk den siste I virkeligheten er den ennå ikke ordentlig begynt, i hvert forberedelsen av sin landsmann, pater Bzdyl, sokneprest til fall ikke med noen følelse av trygghet. Landets pate Stabekk. Imens hadde soknepresten, pater Rommelse, sitt å tiske nødrop er således ikke bare en bonn om materiell, gjøre med å skrive av ritualet på polsk og mangfoldiggjøre polske sanger, som han hadde øvd med fermlingene og andre men like fullt om moralsk støtte. polakker etter noter skaffet til vege med velvillig hjelp av En burde forsøke å sette seg inn i det trykk disse bøn ■baron Gustaf von Armfeldt, Sverige. dene lever under oppe blant fjellene i Nord-Hellas. Her Søndagen ible en festdag av de sjeldne i den enkle, vakre er isolasjonen i seg selv en viktig faktor. Under sitt store kirken smykket med vårens vakreste skrud. Hans høyærver- tilbaketog utviklet tyskerne sprengningstaktikken til den dighet biskopen feiret ottemessen som prelatmesse. Kl. 9 var det polsk sangmesse med preken av pater Bzdyl og felles- rene kunstart, og grekerne svarte gjerne med samme kommunion for polakkene. Det var ikke få som søkte Her mynt. Resultatet ble at rekonstruksjonen av vei- og rens bord! Høgmessen ble sunget av pater Rommelse med jernbanenettet måtte begynne fra grunnen av. Og det pater Bzdyl og pastor Høgih som levitter. Mgr. Mangers talte ble på siste plass i så henseende fra før av blant Europas varmt og inntrengende til fermlingene om troens verd og troens oppgave i livet, og vårt kall og våre plikter som ka land. tolske kristne. 10 fermlinger tok imot fermingens sakra Under de plutselige overfallene nå har disse utgrendene ment. ingen muligheter for noen snarlig unnsetning. Overlatt Etter høgmessen var det fellesmiddag og fest for polakkene til seg selv må de holde stand under forhør, trusler om og en del av menigheten. Søstrene 'hadde ikke spart noe for å skape en verdig ramme om høgtiden, og det ible da også repressalier, forsert rekruttering og summariske døds en verdig høgtidsfest med taler og sang. Hans høyærverdighet dommer — et mareritt uten opphør som en forbindelse biskopen toik del i festen og talte atter til fermlingene og de med minnet om en just avsluttet «regulær krig». andre polakker: Han mante dem til troskap mot Kirken, for «uten Kirken og den katolske tro ville et selvstendig Polen og et polsk folk, en polsk nasjon være utenkelig og umulig». Høgtiden ible avsluttet med pontifikalandakt og vigsel av Stille før stormen. fermlingene til Guds mor Maria. Den kan trygt skrives inn i Jeg husker tydelig mitt besøk i en landsby ikke langt St. Teresias menighetshistorie som en av de store minne dagene. fra Konnitza kort før påsken 1946. Valgene var nettopp Gjest. over, en fritt valgt regjering endelig innsatt, og lands- befolkningen forberedte feiringen av sin første virkelige BARNAS FERIEOPPHOLD fredspåske siden 1940. Vi kjørte inn på markedsplassen hvor fortauet ved kirken var marmorbelagt og omgitt av Som annonsen på s. 2 viser vil der også i år bli satt Her så vi utstilt gule og hvite prosesjonslys i gang en innsamling som skal komme våre katolske cypresser. vakkert sammenbundne på kafebord av jern, som for an barns ferieopphold til gode. Bidrag mottas med takk ledningen måtte tjenstgjøre som butikkvinduer. Byen både ved sokneprestkontorene til St. Olav og St. Hall hadde vært offer for en tysk straffeaksjon, da lastebiler

vard og i vårt blads ekspedisjon. fullpakket med soldater hadde ramlet gjennom de trange

125 gatene og brannbomber hadde regnet som tennisballer Dette er den infeksjon som kommunistene forsøker å inn ad dører og vinduer. De overlevende var slike som sPre.gjennom hele Hellas; en infeksjon som tærer på hadde tatt til fjells, ikke én, men mange ganger. I dga ethvert håp om fred ogt rygghet, en kreftbyld ved roten var den takløse kirken børstet og stelt, messeklærne som av all tillitsfullhet. Den har gjennomsyret hele folkets skulle dekke over prestens hverdagsfiller ble lagt parat sjel. i en kiste ved høyalteret, og små barn kom ned fra fjel Den greske regjering gjør ikke krav på å ha vært uten lene med armene fulle av blomsterbusker. Presten holdt lyte. Det har forekommet grusomme voldshandlinger, oss med selskap mens vi spiste, maten besto av mørkt deportasjoner, henrettelser — i unntagelsestilfeller — brød bakt i en lav rund leiv. Verten vår gjorde korsets uten formell rettergang etter våre begreper. Og allike tegn med kniven over det før han skar i det. Videre var vel, trass i samtlige provokasjoner ser vi et frihetens lys det hvit geitost, en honningrett og mandler. «På Lam brenne i Hellas som ikke er å spore blant en eneste av mets festdag», sa verten, «skal vi hå kjøtt. Det blir landets naboer. stekt på spidd midt på plassen her, og alle som har del tatt i rasten får spise med. For mange av oss har det Katolikkers interesse for Hellas kan bare bygge på vært faste i både dager og i år. Så nå skal vi synge, det faktum at Katolisismen i landet bare omfatter en gå i prosesjon og være glade. Han tok oss gjennom ga håndfull mennesker. Grekerne er et overveldende kris tene og viste oss de tillappede jordhyttene, de liknet mest tent folk. Deres kamp for kristendommen er en kamp =i bikuber av rullesten og måtte tjenestgjøre som boliger som alle vi katolikker kan ta del i gjennom vår forbønn. I inntil tømmer, materialer og glass en gang kom, for alt («The Sword»). S brukbart var forlengst plukket fram fra ruinene.

Påskemorgen. Tilbaketuren til Aten gikk over kraterbesådde veier VATIKANET: der gravstedene langs grøftekantene er de vanlige ret ningsvisere — nå ofte ikke mere enn en stenhaug med Apropos de sensasjonelle rykter om Vatikanets «Hemme et ødelagt jernkors over en nisje som en gang skjermet lige politikk». Paven vil ikke forlate Rom. om ikonet og et vokslys. Der var også andre kors, noen Ved aftensendingen 19. april ga Vatikanets radiosender var enkle bord med navnene på hele landsbybefolkninger i følgende kommentar til de sensasjonelle rykter og kombi !: risset inn som var blitt utslettet samtidig. Andre var nasjoner som atter verserer hele verden over i forbindelse : lagt ut i sten på nakne jorda der hvor ofrene var blitt med en såkalt «hemmelig Vatikaner-^politikk». henrettet enkeltvis. Uken som gikk var atter rik på rykter om Vatikanet I Aten var påsken en eneste stor prosesjon — lang der kombinasjoner om hemmelig politisk foretaksomhet fredag med sørgetog, påskemorgen med gledestummel — fra den Hellige StoLs side sto i høy kurs. Et par usedvan og over alt små oppbluss av fornyet håp. lige begivenheter, som f. eks. de italienske valgene, presi Men det var bare stillheten før stormen. Et par uker dent Trumans personlige representant, Mr. Myron Taylors senere var kommunistene, som hadde brukt sin angive- tilbakekomst til Vatikanet, hans mottagelse hos Paven, „ lige mangel på våpen som påskudd til å bli borte fra et brev han overbrakte fra Mr. Truman til Pius XH, var valgene, de ville være vergeløse mot eventuelle represa mer enn nok til å stille opp en politisk ligning med en lier, sa de — i full gang med å angripe en hel rekke iso eller flere ukjente faktorer og med tilsvarende løsninger. lerte utposter oppe i nord med lettere artilleri. De røy- Men resultatet kom til å inneholde mer ukjent enn lig net snart på med tungt artilleri, slik de brukte under ningen selv som frukt av en feberaktig journalistikk som bombarderingen av Konnitza mellom juledag og 3. januar, både kan tilskrives sensasjonslyst og tendensiøs bereg de 3000 projektiler og bomber ble sprøytet inn over byen. ning. Således skal f. eks. Mr. Trumans skriv til Paven •ha gjeldt de italienske valg. Ja, mellom Pius XH og pre sident Truman skal til og med en hemmelig avtale ha Kommunismens infeksjon. kommet i stand som gikk ut på at NoM-Amerikas Forente Stater skulle forplikte seg til å understøtte den katolske Men Konnitza er ikke høydepunktet. Grekerne øyner propaganda mot de «nye demokratier» i Øst-Europa. En ikke noe klimaks så lenge opprørerne blir trenet forpleiet, rekke høyere representanter innen den sveitsiske klerus- utrustet og huset på den andre siden av nordgrensene. skal ha spilt de forberedende roller som formidlere. Men Denne «uerklærte krigen» er for dem en eneste uttrukket over det hele ble dekket en ibred og tett taushetskappe. antiklimaks; den eneste mulige måten å kutte rebellene av fra operasjonsbasene på, er selv å krysse grensene, og I forbindelse med Italias politiske skjebnetime beskjef dette er forbudt dem. Så lenge tilbaketoget er sikret, vil tiger verden seg med Pavens angivelige plan om å forlate opprørerne kunne fortsette med sine framrykninger, og Vatikanet. Også under krigen gikk slike rykter på den dette vil de gjøre fordi hver mann, hver kvinne og hvert tid da tyskerne var i ferd med å besette Rom, men denne barn som må flykte, betyr økning av de unormale for gang skal det være under forutsetning at kommunistene hold, nedsetting av familienes arbeidsevne og en ytter vinner valgkampen. Man visste sogar -hvor Paven ville ligere lammelse av gjenoppbyggingen. Hver mann som sette kursen hen! Ikke til U.S.A., skjønt innbydelse fore må innkalles til hæren betyr én mann mindre i landbruk lå! For der så protestantiske kretser skjevt på Myron og industri. Hver upløyet mark betyr øket importbehov. Taylors misjon og på den voksende anseelse den katolske Hver flyktning pålegger staten en byrde som den bare Kirke møtte i U.S.A. Nei, Paven skulle reise til Syd- kan bære ved hjelp utenfra. Amerika, ikke til Argentina forresten, men nøyaktig ut-

126 regnet, til Brasil. Og til Brasil just fordi det var et land DET KATOLSKE UNGARN med store muligheter og dype urskoger der Paven først BUDAPEST (NCJ. I henhold til undersøkelser utfort av og fremst kunne holde seg gjemt i sikkerhet. Og så kunne «Instituttet for Folkeopinionen» er der av Ungams samtlige 1 man vel en vakker dag vente seg en encyklika med føl katolikker — som teller ca. 70 pst. av befolkningen — bare gende underskrift: «Gitt ved Rio Negros strandbredder 12 prosent som ikke praktiserer sin religion. Det heter videre ved inngangen til en uutforsket brasiliansk sone bak Amazonene». at 42 pst. av befolkningen i Budapest og 12 pst. av landets øvrige innbyggere ikke praktiserer noen som helst religion. Andre foretrekker ikke å la Pave Pius XH dra så langt De katolske undersøkelser, som viser en generell stigning av av sted. Spania ihar tilbudt ham klostret Montserrat ved religiøs aktivitet blant katolikker, ble ikke tatt med i offent Barcelona som residens, noe i likhet med Hitlers tilbud i liggjørelsen. ■ sin tid til Paven om å trekke til Schloss Schonbrunn ved Wien. Hvert fornuftig menneske må kunne innse at dette er LONDON. de reneste fantasifostre, og det eneste som bør tas alvor lig er selve den tendensiøse hensikten som retter seg mot Redd de hellige steder i Palestina! Et brev fra kardinal - Vatikanet i et øyeblikk da den store politiske omveltnings- ■ Griffin til utenriksminister Bevin. prosess er i gang. Det er bare å beklage at også religiøse = blad har latt seg smitte av den materialistisk innstilte Erkebiskopen av Westminster, kardinal Griffin har presse og latt seg mer eller mindre frittstilt forlede til nylig sendt et brev til utenriksminister Bevin i forbindelse i å ta slike meldinger opp i sine spalter. Vatikanet finner med urolighetene i det Hellige Land. Situasjonen som jo har forverret seg dag for dag siden det britiske man seg likevel beføyet til, så overflødig det enn er, å komme dat over Palestina opphørte, har bragt også de mange med følgende erklæringer: hellige steder i fare for å bli herjet og ødelagt. Kardi 1. Hva Vatikanet -hadde å si til de italienske valg, har nalen foreslår derfor at der blir reist en internasjonal Pius XII allerede sagt i sin tale fra St. Peterskirkens bal kristen forsvarsmakt til vern for stedene. Kardinalen kong påskemorgen. Hva Vatikan-senderen for øvrig kan mener at en slik internasjonal forsvarshær blir sendt ha kommentert i forbindelse med valgene, har enhver hatt til Palestina innen 15. mai (da det britiske mandat ut høve til å kontrollere. løper) og at F.N. sikkerhetsråd skulle ta seg av sam mensetningen. Denne kolonne skulle ikke på noen måte 2. Mr. Myron Taylor bar når han har vendt tilbake til direkte eller indirekte øve noe trykk på innenrikspoli Vatikanet, særlig valgt vår- og høstmånedene. tikken i Palestina, men ene og alene ta sikte på å verne de hellige steder. 3. Hver gang han vendte tilbake til Vatikanet brakte han med seg et brev fra presidenten, noe vel presidenten holdt for en alminnelig høfliglhetssak. Dessuten har Det Hvite Hus latt kunngjøre at president Trumans brev in genting inneholdt i forbindelse med valgene i Italia. 4. Den som for øvrig kjenner den religiøse stilling i MUSIKK A SISTE GANG: verden, vet at den såkalte hemmelige avtale på forhånd iiimimiiimiiiiimmiimiiiiimiiimiiiimiiiiiii er et fantasiprodukt, og også Washington betegner meld LYRIKK T torsdag ingen som vanvittig. llllllllllll...... lill...... III!...... E 20. mai 5. Den Hellige Far vil under ingen omstendigheter TEATER klokken 20 IIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIllllllllllllllllllllllll N noen gang frivillig forlate Rom selv om kommunistene seiret. Det -han tidligere har uttalt i denne forbindelse i St. Sunnivaskolens gymnastikksal, Akersveien 4 Oslo gjelder også i dag: Dersom det en dag skulle bli slik at verden fikk en melding om at Paven har forlatt Rom for PROGRAM: å slå sin residens opp annensteds, da skal katolikkene vite, at han bare er brakt bort med makt. Den Hellige Far har I. avd.: Kaare Langvik Johannesen spiller gitt biskopene det oppdrag ikke å forlate sine residenser i egne komposisjoner prekære stunder. Selv vil han være den første til å forbli Hellen Nyegaard-Larsen synger på sin post.» (eget program) Elna Hallenberg Nilsen leser «Bergljot» av Bjørnson med ak kompagnement. — «Vintergatan» II. avd.: Teaterstykket: «Davids psalme 139» VATIKANET: NY ENCYKLIKA av Henri Werring. (Instr.: Rolf Sand) Pave Pius XII har ved inngangen til mai måned sendt Forhåndssalg av billetter til forestillingen på St josefs Institutt, Akersveien 4 ut en encyklika der han oppfordrer alle troende til i bønn NB. Nummererte plasser. Entré kr. 2.— og gjerning å vie sine krefter til fordel for fred og enig het mellom nasjonene, og særlig legger den Hellige Far ARRANGØR: OSLO KATOLSKE UNGDOMSLAG alle på hjerte å ibe for en hurtig og fredelig løsning av Palestinaspørsmålet.

127 St. u munÅs legat Til opphold ved katolske skoler for barn fra ubemidlede katolske hjem i Norge. Søknader (med anbefaling fra vedkommendes sokneprest) bes sendt snarest til Prioren for Dominikaneme, Neuberggaten 15, Oslo.

St. HallvarJ*Lirlfens Bryqgerimester Høfl mayers og kustrus legat patronat$(e*t I. St. Hallvardslaget i Oslo arran til beste for ubemidlet katolsk mannlig ungdoms oppdragelse og un gerer en familieaften onsdag den dervisning. Ansøkning om å komme i betraktning ved utdeling (eller 19. mai etter andakten kl. VoS i for- fornyelse av tidligere utdeling) av legatets midler, må sendes sokne eningslokalet Urtegt. 29. presten i St. Halvards menighet, Urtegata 29 II, innen 15. juli d. å. og må være anbefalt av vedkommende sokneprest. Foredrag av cand. jur. H. Røstad: LEGATSTYRET

Bygdø Allé 3 - Tlf. 44 80 81 - Oslo ALT I FOTO T. S. JACOBSEN HANS KARLSEN Begravelsesbyrå MALERFORRETNING Ullevålsv. 1, Oslo. NEBB Utfører all slags er stedet for Tlf. 33 23 34 - 33 22 46 malerarbeid. alt elektrisk Privat 55 85 50 - 69 43 72 Tordenskjoldsgt. 6B. Tlf. 41 07 76 Oslo 0. Slottsgt. 8, Oslo Telefon 42 19 54

A. LIEUNGH A/S

Papirforretning Spztiat^QMetning. i Bogstadveien 56 - Oslo HOSPITALUTSTYR (inng. Neuberggt.) Tekstilvarer og sengeut- |»U, Olsen & Sonner styr for sykehus

NORENBERG & CO. A/S Murmester og entreprenørforretning SØSTERUTSTYR Margarinfabrikk Kjoler forklær etc. Kongensgt. 17, Oslo. De gamle gode kvaliteter Oslo Etabl. 1896. begynner nu å komme igjen. Leverandør av den bekjente Telf. 42 50 85 - 42 52 23 SVERRE W. MONSEN «NOCO» margarin BERGEN

Trykk: Thr°nsen & Co.