MARKEDSREGULERING for Balansens Skyld

MARKEDSREGULERING For balansens skyld

I snart 80 år har markedsregulering sørget for balanse i det norske matmarkedet. Reguleringen har sikret bøndene avsetning for sine produkter og gitt trygge forsyninger til industrien og forbrukerne. Ingen medfødt kunnskap

n forutsetning for å kunne drive Eeffektiv markedsregulering er at systemet er kjent og har tilstrekkelig oppslutning. Dette krever en felles virkelighetsoppfatning om hvilke mål, sammenhenger og begrensninger som gjelder for markedsregulering i det norske matmarkedet. Virkemid- lene må oppfattes å hvile på dette grunnlaget, og føles rimelige og rett- ferdige for alle parter.

enne kunnskapen er ikke med- Dfødt. Og interessen for å ta den til seg, er situasjonsbestemt. Vi har opplevd mer enn en gang at det er først når markedsoverskudd presser lønnsomheten, at det spørres etter «markedsregulering».

arkedsregulering er imidlertid Men kontinuerlig prosess. Det handler om å påvirke tilbud og etter- spørsel i forkant, for å unngå dramatiske reguleringsgrep. Det er et lø- pende arbeid for å holde balansen.

Markedsregulering er sterkt knyttet til landbrukspolitikken og landbrukets organisering. Dette «systemet», som det ofte kalles, utfordres fra tid til annen av andre aktører og politiske interesser når de ser seg tjent med det. Men systemet har vist seg levedyktig gjennom skiftende politiske vinder og ulike økonomiske og markedsmessige forhold i 75 år.

Dette heftet er ment å gi et inn- blikk i hva markedsregulering er, og hva det betyr. Markedsregulering handler om å arbeide aktivt hver dag for å påvirke tilbud og etterspørsel, slik Trygve Brandrud at man unngår dramatiske reguleringsgrep. Direktør

Norsk Kjøtt Totalmarked SIMONSEN HÅVARD FOTO:

2 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD Den lønnsomme balansen I Både bønder og forbrukere rammes av et uregulert matmarked. Overproduksjon kan tvinge bøndene til å selge sine varer uten lønnsomhet – ja, endog til dumpingpriser. Underdekning påfører forbrukerne høye priser. I verste fall kan forsyningene utebli, noe handelen naturlig nok misliker sterkt. I Markedsbalanse er dermed lønnsomt for produsentene, industrien, handelen, forbrukerne – og for samfunnet.

Derfor har de fleste land en eller met har flere svake sider og er under med kombinert annen form for markedsregulering i revurdering. produksjon og matvaresektoren. Alle har stort sett I Norge omfatter markedsordningen besetning til- samme mål om stabile produksjons- ene melk, kjøtt, egg og korn, samt svarende konse- forhold og sikre forsyninger, men noen mindre produksjoner. For fjørfe- sjonsgrensen, organisering og finansiering varierer. kjøtt ble markedsreguleringen avvik- kunne tapt opp- I Norge har landbrukssamvirket let fra årsskiftet 2006/2007. til 300 000 kro- ansvar for markedsreguleringen, og ner dersom det ordningen betales av bøndene. 300 000 på bunnlinjen ikke var iverk- Reguleringen tar sikte på å balansere Alle produsenter i alle bransjer forsø- satt regulerings- markedet slik at bøndene oppnår de ker å tilpasse sin produksjon til etter- tiltak. målpriser (maksimalpriser) som sta- spørselen. Alt annet vil presse pri- Dette illustrerer også at jo større ten og jordbruksorganisasjonene er sene, eller medføre tapt salg. I norsk produsentene er, jo mer avhengige er blitt enige om i Jordbruksavtalen, og kjøttproduksjon er markedsbalanse de av en god markedsbalanse. at forbrukerne kan kjøpe matvarer til meget sentralt fordi bøndene selv har Avlsframgang, god dyrevelferd, noenlunde like priser i hele landet. ansvar for å holde markedet i balan- bedre fôring, nattevåk i fjøset og I EU er markedsreguleringen en se. Prispresset som oppstår ved over- gode «leveransetillegg», kan raskt bli offentlig oppgave, der myndighetene skudd av kjøtt slår rett inn i bondens spist opp av forstyrrelser i markeds- garanterer en minstepris (interven- oppgjørspris og «bunnlinjen» i regn- balansen. sjonspris) til bøndene. Dersom pri- skapet. Og det slår hardt. sene i markedet går under dette nivå- La oss ta et eksempel: På et tidlig Én prosent – 110 millioner et, intervenerer EU-kommisjonen og tidspunkt så det ut til å kunne bli et Mette forbrukere, eller overfylte finansierer oppkjøp, lagring og overskudd på mer enn 10 000 tonn butikker, er ikke villig til å betale for eksport av overskuddsvarer. Syste- svinekjøtt i 2007. En svineprodusent «mer av det samme». De forlanger FOTO: OFK FOTO: FOTO: JENS SØLVEBERG, SAMFOTO JENS SØLVEBERG, FOTO:

Markedsregulering er hjemlet i Omsetningsloven, første gang vedtatt av Stortinget 6. juni 1930 og sist endret 12. desember 2001. Her heter det: Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umset- naden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr, fjørfe, flesk, korn og oljefrø, mjølk, smør, ost, egg, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hagebruks- og gartneriprodukt. ” MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS” SKYLD 3 faktisk godtgjørelse for å ta unna et belastningene, mens de øvrige vok- ekstra kvantum. ser seg store på kollegaenes innsats. Beregninger viser at overskudds- kjøtt som presses ut i markedet, har Alle bønder betaler en negativ verdi på nesten 100 kro- Det geniale i det norske systemet er ner pr. kilo! For bøndene er det derfor at organiseringen av markedsregule- lønnsomt å investere opp mot et til- ringen er obligatorisk. Omsetnings- svarende beløp for å stimulere etter- loven pålegger alle produsenter å spørselen eller redusere produksjo- bidra økonomisk til de tiltakene som nen. gjennomføres. Dette skjer ved at alle Omregnet til det norske svinekjøtt- bønder må betale den omsetningsav- markedet, vil det koste 110 millioner gift som Omsetningsrådet finner nød- kroner i reduserte priser å få solgt en vendig. Som motpost har landbruket overproduksjon på én prosent. flertall i Omsetningsrådet, som styrer markedsreguleringsvirksomheten. Biologiske tyngdelover Driften av systemet må være slik at Markedsregulering er solid forankret det ikke skaper for store spenninger i landbrukets tyngdelover: Biologiske mellom bønder, eller i forholdet prossesser har ikke like forutsetning- mellom bønder og andre. Denne ba- er over hele kloden, eller i hele Norge, lansen kan være krevende. Bøndene og kan derfor ikke overlates til «den og aktører lenger ut i verdikjeden kan sterkestes rett». Og landbrukspolitikk ha både sammenfallende og motstri- dreier seg om langt mer enn «avkast- dende interesser. De kan være ning på kapitalen». sammenfallende når det gjelder for

Biologiske produksjoner kan heller INGE HAGA JAN FOTO: eksempel kvalitet og forutsigbarhet, ikke tilpasses like fort som å skru Jo større produksjonen er, jo mer av- men motstridende når det gjelder pri- igjen en oljekran eller stoppe et sam- hengig er produsentene av god balan- ser. lebånd. se i markedet. Karin og Bjørn Borgen Disse motsetningene er enklere å Hver produsent er dessuten ikke på Klepp i Rogaland har formerings- håndtere dersom aktørene kjenner stor nok til å påvirke markedet. I besetning med over hundre årspurker. hverandres motiver og begrensninger. landbruket har dette ført til en stor Når alt kommer til alt, er alle gjensi- grad av samvirkeorganisering. Men ikke vil følelsen av urettferdighet dig avhengig av hverandre. samvirke krever oppslutning. Hvis tappe kraften ut av de som tar på seg Kan en markedsordning fra 30-åra passe i dag? Landbrukssamvirket har hatt ansvar for markedsregule- at systemet som gradvis er utviklet, er viktig for samfun- ringen helt siden 1930, da Omsetningsloven første gang net og fungerer godt. Ja, at norsk landbruk faktisk har et ble vedtatt av Stortinget. Men kan en markedsordning av sine sterkeste fortrinn nettopp i måten det er organi- som ble etablert på grunnlag av sert på. krisetidene i 1920-årene, fungere i Et av norsk landbruks Markedsregulering har med andre dagens markedsøkonomi? Er ikke sterkeste fortrinn er måten ord vist seg å være et bærekraftig markedsregulering noe man drev det er organisert på! og lønnsomt virkemiddel under med i gamle dager? Før vi fikk varierende økonomiske tider og kjøleteknikker, holdbarhetsfremmende emballasje og skiftende politiske vinder. Den kanskje viktigste grunnen datastyrte varestrømmer? til dette, er det sterke incitamentet som ligger i å drive Svaret er at markedsordningene hele tiden er tilpasset kostnadseffektivt når en produsenteid samvirkeorgani- nye tider. Når systemet er blitt utfordret har det ført til sasjon er operativ markedsregulator samtidig som pro- analyser, utredninger og diskusjoner, flere ganger helt dusentene selv er økonomisk ansvarlig for overproduk- inn i Stortinget. Og hver gang har man kommet fram til sjonen.

4 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD FOTO: HÅVARD SIMONSEN HÅVARD FOTO:

Kjøtt som presses ut i et overskuddsmarked har en negativ verdi på nesten 100 kroner pr. kilo. For hele det norske svine- kjøttmarkedet koster det 110 millioner kroner i reduserte priser å få solgt en overproduksjon på bare én prosent.

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 5 – Dugnad til nytte for både bonde og forbruker I – Jeg ser markedsordningene og reguleringstiltakene som et dugnadsarbeid med stor verdi for både bønder og forbrukere, sier Ingve Skretting. Han og kona Kristin Søyland driver stort med husdyr på Jæren, og vet godt hvor hardt overproduksjonskostnader kan slå inn i regnskapet.

– Det kan kanskje virke som at det er – Nok å gjøre? forbruker til nytte, sier Skretting. å be bukken passe havresekken å – Åjada, medgir Skretting. Tre barn Skretting har ikke regnet detaljert spørre en bonde om markedsregule- på 4 år, 2 år og fem måneder krever på hva en verden uten markedsregu- ring, ler Skretting, og innrømmer også sitt. – Vi har ansatt en slovak på lering vil bety for drifta. Men med så gjerne at det er vanskelig å vurdere fulltid nå mens Kristin har permisjon. omfattende produksjon, slår selv små systemet ut fra et rent objektivt stå- Men ellers satser vi på å klare oss prissvigninger tungt inn. sted. selv, forteller han. – Vi leverer vel 150 tonn svinekjøtt – Markedsreguleringen i Norge har og 30-40 tonn kalvekjøtt i året. En edle mål. Systemet er designet for å En krone blir 200 000 krone kiloen betyr med andre ord unngå kostbar overproduksjon. Vi – Jeg har spurt meg selv hvordan ver- rundt 200 000 kroner for oss, forkla- som er bønder, ser selvfølgelig at vi den ville vært uten markedsregule- rer han. tjener på dette. Men mitt poeng er at ring. Hva er alternativet? Hittil har vi markedsreguleringen har stor verdi kanskje ikke sett så kjempestore Trenger konkurranse også for forbrukerne. Systemet er sik- utslag av at det ikke lenger er noen På Jæren er konkurransen sterk kert ikke perfekt, men det er bygd regulering i grønnsaksmarkedet og mellom Nortura og de andre slakteri- opp over lang tid og har vist seg å for slaktekylling. Men hvis markeds- ene, og Skretting forteller at han mer fungere godt, mener Skretting. ordningene faller bort, må balanse- enn en gang har fått presentert reg- ringen av markedet skje på annet vis. nestykker og tilbud om hvor mye det Melk, kalv og slaktegris Vi vet at mange politikere ønsker mer er å tjene på å skifte varemottaker. Skretting og Søyland driver gården import og gjerne ser at grensevernet – Selv om det kanskje høres litt Kvednarudlå på Varhaug i Hå kom- slakkes opp. Da vil norske produsen- populært ut, mener jeg konkurranse mune. De er store produsenter av ter oppleve store svingninger og lett er bra, og jeg tror ikke man skal trek- både storfe- og svinekjøtt. I grisehu- kunne knekkes av overproduksjon. Vi ke den konklusjon at produsenter set utnytter de konsesjonsgrensen vil miste muligheten vi i dag har til å som leverer til andre enn markeds- fullt ut og fôrer fram ca. 2100 slakte- styre så tett opp mot målpris som regulator er i mot markedsregulering. gris i året. All smågris kjøper de fra mulig, og pengene forsvinner uten at Mange er enige i systemet, mener en purkering. I tillegg driver de stor det kommer hverken produsent eller Skretting. Han viser imidlertid til at produksjon av mellomkalv. Leveran- sene skal opp i 200-300 kalver pr. år, og de har drevet med gourmetkalv siden 1999. – Det er veldig godt kjøtt, skyter Skretting inn. Kalvene kommer delvis fra egen besetning, for Skretting og Søyland er den aktive parten i samdrift med ca. 260 tonn melkekvote. Resten av kalvene kjøpes inn.

Kristin Søyland og Ingve Skretting har satset på et liv som bønder. Her sammen med Helle (4) og Åvar (2). I tillegg har de Live på fem måneder.

6 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD BEGGE FOTOS: JAN INGE HAGA JAN FOTOS: BEGGE Ingve Skretting leverer 200-300 okser og 2100 slaktegris i året. – Da er vi avhengig av god markedsbalanse som betyr at vi får solgt dyra våre til de prisene som er avtalt i jordbruksforhandlingene, sier han. ulempene ved å være markedsregula- som følger med. – De ønsker med – Gjennom vår egen bedrift har vi tor, gir ulike vilkår mellom aktørene. andre ord ikke å være del av en full- mulighet til å påvirke hvilke virkemid- – Mottaksplikten setter Nortura i verdig markedsregulering, men bare ler som bør tas i bruk. En slik demo- en spesiell stilling. Jeg er i tvil om få del i godene, sier Skretting. kratisk innflytelse på systemet er vik- markedsregulator får tilstrekkelig tig for at det skal ha nødvendig godtgjørelse for å ha slakteanlegg og Innflytelse aksept og legitimitet blant bøndene. stor nok kapasitet over hele landet, – På den annen side bør selvfølgelig Dette må Nortura og andre markeds- sier Skretting. Han viser til at de en samvirkebedrift som bøndene selv regulatorer aldri glemme. Vi må ha andre aktørene har ytret ønske om å eier, være mye bedre til å ivareta pro- åpen og grundig debatt om markeds- få del i ordninger som innfrysing, dusentenes brukernytte, understre- reguleringen, sier Skretting. men avvist å ta på seg forpliktelsene ker Skretting.

I Norge har bøndenes egne organisasjoner, landbrukssamvirket, ansvar for markedsreguleringen. Samtidig har bøndene selv det økonomiske ansvaret for markedsbalansen. Denne kombinasjonen er en sterk drivkraft for å sikre at markedsreguleringen gjennomfø- res på en kostnadseffektiv måte.

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 7 Fundamentet for markedsregu I Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser. Importvernet er basert på internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, for eksempel WTO- og EØS-avtalen. I Fundamentet for markedsreguleringen er mottaksplikten og forsyningsplikten.

Importvern bruksvarene for å kompensere for ter avsetning for sin produksjon, til Dagens importvern er basert på manglende tollbeskyttelse. de vilkår som gjelder på det aktuelle regelverket i internasjonale avtaler, I det siste har det også vært disku- mottaksanlegg på det tidspunkt leve- samt nasjonale retningslinjer. sjon om utenlandsk produksjon av ransen finner sted.» Den såkalte RÅK-ordningen, som er produkter som inneholder norske Markedsregulators (Norturas) kon- nedfelt i en egen lov, har som formål råvarer. Da dette heftet ble laget, var kurrenter kan velge hvilke bønder å utjevne forskjeller i råvarekostna- reglene for slik produksjon oppe til ny eller områder de ønsker å ta i mot dene mellom norske og utenlandsk vurdering. slakt fra. bearbeidede næringsmidler som For å kunne ivareta mottaksplikten omsettes i Norge. I kjøttsektoren Mottaksplikten under alle forhold, kan markedsregu- gjelder dette svine-, storfe- og fåre- sikrer bøndene lator på grunn av beredskapshensyn kjøtt til ferdige produkter som inne- Som markedsregulator har Nortura ha behov for en viss overkapasitet. holder mindre enn 20 prosent kjøtt, plikt til å ta i mot husdyr til slakting Det kan gjelde personell, slaktean- slik som pizza, sauser og supper. og egg over hele landet. Mottaks- legg og lagerkapasitet. Hensikten er å gjøre norske nærings- plikten skal sikre bonden avsetning, midler konkurransedyktige på ver- og fra et landbrukspolitisk synspunkt Forsyningsplikten densmarkedet, og sikre avsetning av er dette trolig den viktigste forplik- sikrer forbrukerne og norske råvarer. Dette innebærer at telsen markedsregulator er pålagt. næringsmiddelbedriftene det er betydelig lavere tollsatser Men en kan også si at markedsregu- Forsyningsplikten skal sikre lik til- mellom Norge og EU på enkelte bear- lering er en forutsetning for å kunne gang på råvarer til alle aktører i kjøtt- beidede landbruksprodukter (RÅK- ha en slik mottaksplikt. Det ville være bransjen, dermed også forsyninger til varer), enn tollen på de samme råva- en uholdbar situasjon dersom mar- dagligvarebutikker og forbrukere over rene som benyttes i ferdigproduk- kedsregulator hadde vært forpliktet hele landet. tene. De lave tollsatsene skal dekke til å ta i mot ukontrollerte menger Forsyningsplikten innebærer at forskjellene i råvarepris mellom Norge slakt uten å ha mulighet til å iverk- Nortura har ansvar for å foreta en og EU, og er ikke ment å beskytte sette virkemidler som kunne påvirke rettferdig fordeling av ferskt helt slakt industrileddet for øvrig. Tollsatsene er etterspørselen. til alle aktører i markedet. Fordeling- imidlertid så lave at de ikke alltid I Landbruks- og matdepartemen- en foretas ut fra bestillinger fra Nor- dekker forskjellene i råvarepris. Det tets forskrift fra 1. juli 2003 heter turas egne og konkurrerende bedrif- gis derfor tilskudd til bedrifter som det: «...markedsregulators mottaks- ter. Om nødvendig må markedsregu- produserer disse bearbeidede land- plikt skal sikre alle primærprodusen- lator pålegge egne bedrifter å overla-

Import- og eksportkvoter EU/Norge Importkvote fra EU til Norge 150 tonn kjøttboller tollfritt 200 tonn spekeskinke tollfritt 200 tonn pølser tollfritt 200 tonn bacon crisp tollfritt 250 tonn frossen svinelever tollsats 5 kr/kg Eksportkvote fra Norge til EU 300 tonn sau/lam/geit tollfritt FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX HEIKO FOTO: 200 tonn spekeskinke tollfritt I januar 2007 møtte WTOs generaldirektør Pascal Lamy (t.h.) utenriksmi- nister Jonas Gahr Støre og landbruksminister Terje Riis-Johansen i Oslo. 300 tonn pølser tollfritt

8 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD leringen

te slakt til konkurrenter – såkalt Med sine offensive interesser på lFull tollfrihet uten mengde- tvangsutskriving av egen råvare. dette området, har EU større interes- begrensning på import fra MUL-land Dersom det er for lite tilgang på se enn Norge til en regelmessig opp- (minst utviklede land). norsk kjøtt, er det markedsregulators følging av artikkel 19. De første reelle l10 prosent preferanse på den til ansvar å ta initiativ til import. I prak- forhandlingene ble fullført i desember enhver tid gjeldende tollsats fra GSP- sis skjer dette ved å anmode myndig- 2002, og resulterte i kvotene som er land (utviklingsland som faller inn hetene om å senke tollsatsene på be- vist i tabellen på side 8. Siden dette under General System of Preferences). stemte kjøttråvarer i avgrensede peri- er kvotene innenfor disse områdene Her gjelder årlige importkvoter på: oder. Det kan også utløse import der- ikke endret , men det er nå startet en 200 tonn hermetisk corned beef som prisen i det norske markedet lig- ny forhandlingsrunde. 100 tonn hermetisk skinke ger ti prosent over målpris i to påføl- Statens landbruksforvaltning (SLF) 50 tonn hermetisk storfetunge gende uker. Normalt iverksettes admi- auksjonerer ut disse kvotene til be- nistrativt nedsatte tollsatser av Sta- drifter i kjøttbransjen. Avtale Island-Norge tens landbruksforvaltning (SLF) bare En EFTA/ WTO-avtale mellom Norge når den gjennomsnittlige prisen for WTO-avtalen og Island forplikter Norge til å impor- et kjøttslag vil kunne overskride mål- Gjeldende rammeavtale i Verdens tere 600 tonn lammekjøtt pr. år til en pris som er avtalt i Jordbruksavtalen. handelsorganisasjon (WTO) ble ved- tollsats på 2,40 kr/kg. Importen for- tatt i 2004. Forhandlinger om en ny deles etter historisk kvote: Nortura Internasjonale avtaler avtale (Doha-runden) har foreløpig 70 prosent og KLF 30 prosent. De viktigste internasjonale avtalene ikke ført fram. I henhold til WTO- som har betydning for det norske avtalen er kvotene for minste mar- Import av vilt matmarkedet er WTO-avtalen og kedsadgang til Norge som vist i tabel- For import av vilt gjelder følgende EØS-avtalen mellom EU og EFTA. len. kvoter: 30 tonn hjortekjøtt EØS-avtalen WTO-kvoter for import til Norge 140 tonn elgkjøtt EØS-avtalens artikkel 19 har som 260 tonn annet vilt intensjon å skape et mer åpent mar- 1084 tonn fryst storfekjøtt ked for landbruksvarer innenfor EØS- 1381 tonn fryst halv gris Tollsatsen for import innenfor disse området. I henhold til artikkel 19 skal 206 tonn sau/lam/geit kvotene er 0,60 kr/kg. Kvotene forde- partene undersøke vanskeligheter 1295 tonn egg les ved auksjon av SLF. som måtte oppstå i handelen med landbruksvarer og bestrebe seg på å Alle varer er gitt 62,35% tollreduksjon For informasjon om øvrige import- finne egnede løsninger. Målet er en Kvotene fordeles ved auksjon av SLF. bestemmelser, se SLFs hjemmesider: gradvis liberalisering av handelen. Det www.slf.dep.no skal forhandles om vilkårene annet- hvert år, og eventuell liberalisering Import fra utviklingsland skal skje på gjensidig fordelaktig Norge har følgende preferanser for basis. import av kjøtt fra utviklingsland:

I Soria Moria-erklæringen, som danner det politiske grunnlaget for regjeringen Stoltenberg, heter det:

Regjeringen vil videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. ” MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS” SKYLD 9 I Markedsregulering består av et bredt sett av virkemidler for å påvirke tilbud og etter- spørsel i og langs varestrømmen. Virkemidlene utvikles kontinuerlig for å sikre at de varer bonden produserer tilfredsstiller forbrukernes krav, som kvalitet, ferskhet, hygie- nisk og etisk standard osv. Markedsregulering handler med andre ord ikke bare om å Markedsregulering

Forskyvning av Fordeling og eventuelt slaktetidspunkt utskrivning

Innmelding/ tilførselsvrudering

Prissetting (Forbrukerrettet)

Prissetting (Produsentrettet)

Produksjons- regulering

Kvalitetsdefinisjoner (Klassifisering og produktspesifikasjoner)

Prognoser/ planlegging

Mottaksplikt

Internasjonale Forsyningsplikt Importvern avtaler

FUNDAMENTET – DE POLITISKE FORUTSETNINGENE

10 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD balansere tilbudet til etterspørselen, men også om å fremme omsetningen ved å bringe etterspørselskrav tilbake til produsenten. Dette er i seg selv en viktig markedsregulering. I Figuren nedenfor viser de mange virkemidlene som tas i bruk for å balansere markedet. På de neste sidene forklares hvordan virkemidlene fungerer. er så mangt...

Logistikk og tilgjengelighet, Frakttilskuddsordninger fersk vare Geografisk utjevning

Informasjon

Reklame og opplysningsvirksomhet

Regulering i tid (Fryselagring)

Reguleringseksport Suppleringsimport

Statistikk (Beregning/oppfølging)

Faglig virksomhet (FoU, produktutvikling, avl) FOTO: GRETHE ANIMALIA RINGDAL, FOTO:

Målene for markedsreguleringen er i følge St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon: G Prisstabilitet G Avsetningsmuligheter for produsentene G Forsyninger i alle forbruksområder til noenlunde ens pris G Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 11 Virkemidlene i markedsreguler I Markedsregulering Prognoser Produksjonsregulering gjennomføres med et bredt Landbrukets Prognoseutvalg lager På bakgrunn av prognosene fra årsprognoser for produksjon og etter- Prognoseutvalget kan Nortura foreslå sett av virkemidler, og du spørsel av alle kjøttslag. Prognosene regulerende tiltak for å tilpasse pro- finner en gjennomgang av justeres tre ganger pr. år – januar, duksjonen til forventet engrossalg. dem på de neste sidene. mai og september. Prognosene dan- Produksjonsregulerende tiltak er blitt I Grovt sett kan virkemid- ner grunnlag for prisstrategi og iverk- særlig aktuelt etter at WTO-avtalen lene deles inn i prognoser, settelse av produksjonsregulerende førte til begrensninger for eksport. tiltak. Det er imidlertid en forutsetning fra produktkvalitet, priser, avtalepartene i jordbruket at produk- reguleringer, avtaler og Klassifisering og sjonsregulerende tiltak ikke skal være kontrakter, informasjon, produktspesifikasjoner av permanent karakter. lagring og eksport. Klassifiseringssystemet for slakt Det er først og fremst for gris man stammer helt tilbake til 1930-tallet. har benyttet produksjonsregulerende Målet har hele tiden vært å gi riktig tiltak, og det mest brukte virkemidde- oppgjør i forhold til slaktets kvalitet let har vært å anvende pris for å og bearbeidingsverdi. Kriteriene for påvirke gjennomsnittsvekten. Med klassifisering er med andre ord enkle midler har det vært mulig å basert på hva markedet etterspør. variere slaktevektene med opp til 10 Klassifisering er slik sett et viktig kilo pr. dyr. Systemet virker effektivt reguleringssignal bakover i verdikje- og skaper lite konflikt så lenge alle den til produsentene. følger lojalt opp. De siste 5-6 årene Siden 1. januar 1996 har EUROP har imidlertid frittstående slakterier i vært benyttet som klassifiseringssy- stadig sterkere grad praktisert høyere stem for alle dyreslag i Norge. vektgrenser enn de Nortura har fast- Klassifisering foretas av eksperter satt. De har dermed kunnet fremstå på slakteriet som bedømmer kjøttfyl- som mer attraktive i konkurransen de og fettsetning. På gris benyttes om tilførslene. Ensidig gjennomføring elektronisk målt kjøttprosent som av lavere vekter påførte Nortura en objektivt kriterium. uakseptabel belastning med tap av Nortura har utarbeidet omfattende tilførsler og høyere kostnader pr. kilo råvarespesifikasjoner for skåret vare, for slakting og skjæring. Fra våren som blir løpende fulgt opp og vedlike- 2006 har imidlertid Omsetningsrådet holdt. Dette er en viktig forutsetning vedtatt å gi økonomisk kompensa- for å kunne holde riktig og stabil kva- sjon til de som deltar i ordningen. litet på skåret kjøtt, og til riktig pris. Kompensasjonen gis til både slakte- Norturas spesifikasjoner setter i prak- grisprodusenter og til industrien. sis standard i bransjen. Andre tiltak har vært slakting av FOTO: HÅVARD SIMONSEN HÅVARD FOTO: PRIOR FOTO:

12 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD UTBETALING TIL PRODUSENT ringen Oppstillingen viser hvordan avregningspris til bonden er bygget opp, lette griser, ned mot 25 kilo, og kom- Lam: Veiet snitt av klassene O÷, O, og hvordan målprisen beregnes. pensert purkeslakting i kombinasjon O+, R÷ og R, samt fettgruppe 2÷, 2 med en karanteneperiode for ny pro- og 2+. Ferske lam i perioden 1. juli- Notert engrospris duksjonsøkning. 1. september er unntatt ÷ Kjøttkontrollavgift Også for storfe har det vært be- Gris: Veiet snitt av slaktegris klasse ÷ Matproduksjonsavgift nyttet vektgrenser for å påvirke til- E, uten hode og forlabb. Gjelder note- ÷ Forskningsavgift førslene av okse, og det har vært ringer inntil 90 kilo. = Notert engrospris perioder med premiert kalveslakting. Målprisens registreringspunkt er justert for offentlige avgifter For sau og lam har det ikke vært ved engrossalg av helt slakt fra hen- (Målepunkt for målpris*) benyttet andre produksjonsregule- gehall i overskuddsområder. I praksis + Verdi av hud/skinn og biprodukter rende tiltak enn en moderat bruk av benyttes Norturas engrosprisliste, (ikke ull) vektgrenser. korrigert for avgifter. Målprispunktet ÷ Slakteri-/sorteringskostnader ligger altså etter slakting og håndte- ÷ Inntransportkostnader Priser til produsent ring på slakteriet, og målpris er defi- ÷ Spesielle trekk (avtaletrekk, osv.) Pris til produsent brukes aktivt for å nert til pris uttatt i markedet. ÷ Omsetningsavgift gi signaler om markedssituasjonen For kylling brukes en referansepris = Veiledende avregningspris og ønsket tilførselsutvikling. ved administrasjon av importvernet for slaktedyr fra Nortura Produsentprisen kan endres til dels for fersk, hel kylling. + Tilleggsytelser uavhengig av engrosprisen gjennom Målprisen på egg beregnes ut fra (f.eks. pulje- og kvalitetstillegg) endring av omsetningsavgift, grunn- egg i klasse A over 53 gram. = Samlet utbetaling/oppgjør tilskudd og egne «avtaletillegg». Akkumulert prisuttak i avtaleåret + Eventuell etterbetaling skal som veiet gjennomsnitt ligge på Engrospriser/målpris eller under målpris. Målpris er med I tillegg kommer grunntilskudd Engrosprisen brukes aktivt for å andre ord ingen garantert pris, men (småfe) og distriktstilskudd. påvirke etterspørselen i forhold til for- en maksimalpris. ventet markedssituasjon og sesong. For å «treffe» målpris, kan prisene * Det er denne prisen som rapporte- Så langt det er mulig, fastsettes varieres gjennom året. Dersom prisen res i forhold til målprisoppfølgingen. engrosprisene i forhold til den pris- overstiger målpris med mer enn 10 Dette innebærer at de offentlige strategi som er lagt for å kunne ta ut prosent i to uker etter hverandre, avgiftene til kjøttkontroll, matpro- målpris til produsentene. utløses lavere tollsatser som kan duksjon og forskning legges til mål- Målprisene på kjøtt fastsettes i åpne for import. Dersom målprisen prisen, og når markedssituasjonen Jordbruksavtalen hvert år (1. juli - brytes i gjennomsnitt for avtaleåret, gir rom for at målprisen kan tas ut av 30. juni). Målprisene fastsettes for kan også dette medføre nedsatte markedet, er det ikke produsenten ung okse, lam og gris, og er definert tollsatser. Det er det siste som i prak- som «bærer» disse kostnadene. til følgende klasser og kvaliteter: sis er grunnlaget for at myndighetene Ung okse: Veiet snitt av klassene foretar såkalt administrativ nedset- O÷, O, O+, R÷ og R, samt fettgruppe telse av tollsatsene når dette er nød- Dette innebærer at de offentlige 2÷, 2 og 2. vendig eller ønskelig. avgiftene til kjøttkontroll, matproduk-

Markedsregulering for jordbruksvarer er begrunnet ut fra matvare- markedets og jordbruksproduksjonens spesielle særtrekk: G Forbruket påvirkes ikke så lett av prisene (lav priselastisitet) G Langsiktig biologisk produksjon med sesongvariasjoner (treg å endre) G Stor geografisk spredning i både produksjon og forbruk G Næring med mange små aktører som alene ikke kan påvirke markedet

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 13 sjon og forskning legges til målprisen. frakttilskuddsordningene, med føl- Opplysningsvirksomhet Når markedssituasjonen gir rom for gende resultat: I tillegg til industriens og dagligvare- at målprisen kan tas fullt ut, er det l «Annet tilskudd», som i praksis handelens egen markedsføring, dri- ikke kjøttprodusenten som bærer var en omsetningsgodtgjørelse i ver Opplysningskontoret for Kjøtt og disse kostnadene. underskuddsområder, ble avviklet i Opplysningskontoret for egg og hvitt Sør-Norge 1. januar 2004. Tilskuddet kjøtt merkenøytral informasjon. Innmelding og avvikles i Nord-Norge 1. juli 2007. Opplysningskontorene skal bidra vurdering av tilførsler l Mellomfrakttilskuddet for helt til å fremme forbruket av norsk kjøtt Det foretas rutinemessig innmelding slakt og skåret vare ble trappet ned i og egg i samarbeid med aktørene i av slakting, skjæring og engrossalg 2004, 2005 og 2006, og er fjernet kjøtt- og fjørfebransjen. Aktivitetene fra Norturas anlegg på 1-, 3- og 5- helt fra 2007. kan være rettet mot sesongsalg og ukers horisont, for å få oversikt over Innsparingene dette ga, skulle i ha som mål å øke salget av over- markedssituasjonen på kort sikt. utgangspunktet brukes til å øke til- skuddsprodukter. Opplysningskontor- Dette gir grunnlag for å vurdere mar- skuddet til innfrakt. Dette ble gjort i ene samordner aktivitetene mest kedsbalanserende tiltak som: 2004, da tilskuddet økte med 5,0 mulig, og er meget viktige for pri- l Regulering av slaktetidspunkt millioner kroner til 49,5 millioner. Det mærprodusentene og næringsmid- l Fordeling av fersk vare ble imidlertid ikke foretatt økninger i delbedriftene. Både industri og han- (forsyningsplikten) 2005 og 2006, slik at tilskuddet fort- del følger opp opplysningskontorenes l Geografisk utjevning, blant annet satt er 49,5 millioner kroner. tiltak på en god måte, noe som gir ved bruk av frakttilskudd positive resultater langs hele verdikje- l Import, eksport eller frysing Informasjon den. God og oppdatert informasjon er en Opplysningskontoret for kjøtt har Forskyvning av bærebjelke i markedsreguleringen. hatt stor suksess med MatPrat, kon- slaktetidspunkt Det drives derfor aktiv informasjon til torets overordnede kommunikasjons- Slaktetidspunkt kan reguleres gjen- kjøttprodusentene, bransjen og myn- plattform. nom avtaleordninger med produsen- dighetene om markedssituasjonen Opplysningskontorene driver for- tene. Ved å forskyve slaktetidspunk- og behovene for tiltak. midling til forbrukere, media, skoler, tet kan tilførslene bedre tilpasses Nortura gir bred informasjon via ernæringsmyndigheter, dagligvare og etterspørselen. sine medlemssider på internett, og storhusholdning. De står bak langsik- Styring av slaktetidspunkt for prioriterer også markedsinformasjon tig holdningsskapende arbeid, mar- høner gjør dette til et spesielt viktig på sine egne sider i Bondebladet. I til- kedsundersøkelser og populære mini- virkemiddel for regulering i eggmar- legg er markedsinformasjon en vktig kokebøker. kedet. del av innholdet i medlemsbladet NorturaMagasinet. Fryselagring Frakttilskuddsordninger – Markedsarbeidet inngår for øvrig Fryselagring gjelder i hovedsak helt geografisk utjevning som en naturlig del av arbeidet i slakt, selv om det også er anledning I forbindelse med jordbruksoppgjøret medlemsorganisasjonen. til å fryselagre skåret kjøtt. Hva som i 2001 vurderte en arbeidsgruppe til enhver tid skal markedsreguleres, FOTO: HÅVARD SIMONSEN HÅVARD FOTO: KJØTT FOR OPPLYSNINGSKONTORET FOTO:

14 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD blir bestemt av Nortura på grunnlag dersom det er for liten tilgang på kunnskap og kompetanse gjennom av innmeldinger fra Norturas anlegg. I innenlandsk kjøtt i totalmarkedet. oppdrag, FoU-prosjekter, husdyrkon- hovedsak brukes reguleringslageret troll og helsetjenester. Sammen med til supplering i perioder med under- Statistikk, oppfølging Opplysningskontoret for kjøtt dekker dekning av ferske, hele slakt. Fryst og rapportering Animalia hele verdikjeden fra bås til slakt påfører skjærebedriftene ekstra Nortura bidrar med statistikk, oppføl- bord. Animalia ble etablert i 1998 kostnader til håndtering, tining og i ging og rapportering til for eksempel etter en avtale mellom Norsk Kjøtt og selve skjæreprosessen. Dessuten har Landbruks- og matdepartementet, Kjøttbransjens Landsforbund. tinte slakt begrenset anvendelsesom- SLF, Budsjettnemnda, Faglagene, KLF, Fagsenteret for fjørfe er på tilsva- råde. For å kompensere for dette gis media og bransjen førøvrig. rende måte et kompetansesenter for det et prisavslag, såkalt frysefradrag, produksjon av egg og hvitt kjøtt. ved kjøp fra reguleringslager. Det er Faglig virksomhet Fagsenteret konsentrerer seg i første størst behov for frysefradrag på storfe Animalia (tidligere Fagsenteret for rekke om problemstillinger knyttet til og noe mindre på gris, mens det nor- kjøtt) og Fagsenteret for fjørfe er levende dyr og forholdene ute hos malt ikke gis frysefradrag på sau/lam. ledende fagmiljøer som bidrar med produsentene. Sentrale fagområder kompetanse og kunnskap for å styrer dyrehelse, sjukdommer, dyremate- Reguleringseksport ke produksjonen av kjøtt og egg. riale, ernæring og driftsforhold. Mulighetene for eksport er regulert Animalia jobber med husdyrfaglige Senteret startet i 1999 som følge av gjennom Verdens handelsorganisa- og kjøttfaglige spørsmål, og tilbyr en avtale mellom Prior Norge og sjon (WTO) både når det gjelder kvo- norsk kjøttbransje og norske bønder Fjørfebransjens Landsforening. ter og eksportstøtte. Pr. april 2006 gjelder følgende eksportkvoter for Norge (den grense som først nås): Storfe:1 497 200 kg , eller 35,0 millioner kroner i eksportstøtte Gris: 3 791 200 kg, eller 86,7 millioner kroner i eksportstøtte Sau/lam: 680 700 kg, eller 17,7 millioner kroner i eksportstøtte

Suppleringsimport Nortura har ansvar for å vurdere behov for suppleringsimport ut over gjeldende importkvoter. Som markedsregulator kan Nortura be Statens landbruksforvaltning (SLF) sette ned tollsatsene i en avgrenset periode FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT FOR OPPLYSNINGSKONTORET FOTO:

Norske bønder er kjent for å ta markedssignaler svært raskt. Derfor er informasjon et viktig virkemiddel i markedsreguleringen. Høsten 2006 forventet var det forventet et stort overskudd av svine- kjøtt i 2007 – dersom man ikke gjorde noe. Sammen med andre tiltak, bidro aktiv informasjon til at produsentene tilpasset produksjonen. Allerede i januarprognosen i 2007 var overskuddet betydelig redusert.

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 15 Omsetningsrådet I Omsetningsrådet står Landbruks- og sentralt i markedsregule- matdepartementet ringen i Norge. Rådet har sitt mandat fra Stortinget gjennom Omsetningsloven, og har myndighet til å Tilsynsutvalget OMSETNINGSRÅDET MARKEDSREGULATOR iverksette markedsregule- ringstiltak, fastsette omsetningsavgift og disponere markedsreguleringsmidler. I Omsetningsrådet opp- Arbeidsutvalget nevnes av Landbruks- og matdepartementet, som

også har styrelederen. På Sekretariatet bakgrunn av at omset- (SLF) ningsavgiften betales av bøndene, har landbrukets organisasjoner flertall med ti av rådets 19 medlemmer.

Helt siden starten i 1930 har Omset- Loven angir også at Omsetnings- lAdministrere markedsregulerende ningsrådet bestått av selve Omset- rådet skal ha et Arbeidsutvalg med tiltak som har til hensikt å tilpasse til- ningsrådet, Arbeidsutvalget, sekreta- fem medlemmer. I tillegg oppnevner budet av landbruksvarer til enhver tid riatet og Tilsynsutvalget. Landbruks- og matdepartementet et og i alle deler av landet. Omsetningsloven angir Omset- Tilsynsutvalg på fire medlemmer. lFøre kontroll med at samvirkeor- ningsrådets størrelse og sammenset- Siden 2000 har sekretariatsfunksjo- ganisasjonene, som utøvende mar- ning. I dag har rådet 19 medlemmer, nen vært lagt til Statens landbruks- kedsregulator, følger opp forskrifter hvorav et flertall på ti representerer forvaltning (SLF). og vedtak fra Omsetningsrådet. landbrukets organisasjoner (se lKreve inn omsetningsavgift. rammme). Alle medlemmer, med per- Hovedoppgaver lFremme faglige tiltak og opplys- sonlige varamedlemmer, oppnevnes Omsetningsrådet har i dag følgende ningsvirksomhet for landbruksvarer av Landbruks- og matdepartementet. hovedoppgaver: ved bruk av midler fra omsetningsav-

Omsetningsrådets sammensetning (mars 2007) grossisters Forbund l Landbruks- og matdepartementet l Norges Pelsdyralslag l Norsk Landbrukssamvirke l Moderniseringsdepartementet l Norsk nærings- og nytelses- l Norske Felleskjøp BA l Norges Bondelag middelarbeiderforbund l Norkorn l Norsk Bonde- og Småbrukarlag l Coop Norge l Nortura l Hoff Norske Potetindustrier Arbeidsutvalget l Tine BA l Barne- og familiedepartementet l Landbruks- og Matdepartementet l Handels- og servicenæringens l En felles representant for l Moderniseringsdepartementet hovedorganisasjon Kjøttbransjens Landsforbund, l Norges Bondelag l Forbrukerrådet Fjørfebransjens Landsforening, l Norsk Bonde- og Småbrukarlag l AL Gartnerhallen Meieribransjens Landsforbund og l En felles representant fra l Prior Norge Norges Frukt- og grønnsaks- omsetningsorganisasjonene

16 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD Landbruks- og matdepartementet fastsetter endelig avgift

Omsetningsrådet SLF vurderer og som sekretariat fremmer forslag innstiller giftene. Tiltakene kan være rettet en gjennom omsetningsav- mot produsent, næringsmiddelindus- giften. Det kan også bevil- tri, varehandel eller forbruker. ges midler over Jordbruks- Markedsregulator lAdministrere andre tilskuddsord- avtalen, men dette har ikke fremmer forslag ninger innenfor rådets arbeidsområde skjedd på mange år. til avgifter på vegne av Landbruks- og matde- Når det gjelder forskjellige partermentet. avtaleordninger mellom slakteri og av Omsetningsrådet, som innstiller til Dette innebærer at Omsetnings- produsent, som kan ha en markeds- Landbruks- og matdepartmentet rådet er kontrollorgan for den opera- reguleringseffekt, skjer dette (LMD). tive, tilskuddsberettigede delen av gjennom egenfinansiering i Nortura markedsreguleringsvirksomheten. og trolig også hos andre slakterier. Disponering av midlene Det er også Omsetningsrådet som Nedenfor vises en oversikt over den godkjenner budsjetter til faglige og Omsetningsavgiften tredeling som i realiteten legges til administrative tiltak. Omsetningsavgiften er en avgift som grunn for bruk av markedsregule- trekkes av bondens oppgjør. Det er ringsmidlene (omsetningsavgift og Finansiering markedsregulator som fremmer for- bevilgninger over jordbruksavtalen) i I dag finansieres markedsregulering- slag til avgifter. Forslagene vurderes kjøttsektoren.

Faglige oppgaver/tiltak Administrative oppgaver/tiltak Operativ markedsregulering

SÆRPREG SÆRPREG SÆRPREG Bevilgning etter godkjent budsjett Fast administrasjonsgodtgjørelse etter Godtgjørelse etter fastsatte satser for godkjent budsjett for de oppgaver som definerte tiltak Krav til at arbeid og resultater skal være ikke er kvantumsrelatert åpne for alle Kvantumsavhengig Dete er også en godtgjørelse for styring/koordinering av ferskvarestrøm- men (tiltak som begrenser fryselagring elle eksport)

EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER G Opplysningskontorenes virksomhet G Koordinering av varestrøm/ G Innfrysing G Klassifisering geografisk råvareutjevning G Fryselagring (praktisering/opplæring) G Prognoser og statistikkarbeid G Arbeidsgodtgjørelse på fryseri G Forskning og utvikling G Kalkyler og prisarbeid G Frakter på reguleringsansvar G Forsøksvirksomhet G Utredningsarbeid G Pristap ved reguleringseksport G Tilskudd til avlsarbeid G Markedskunnskap, beredskap G Administrasjon av kvantumsbaserte tiltak G Lagerregnskap

Bruk av omsetningsmidler i kjøtt- og eggsektoren (mill. kroner) Kjøtt 2006* Egg Kjøtt 2005 Egg Avsetningstiltak Kjøtt 2004 Faglige tiltak og Egg opplysningsvirksomhet * Foreløpige tall 10 0 20 0 30 0

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 17 – Et genialt system I Omsetningsloven og markedsordningen er et genialt system. I Dagens markedsregulering er ubyråkratisk, effektiv og billig. I Markedsordningen er til beste for norske bønder. I Men systemet er ikke et sikkerhetsnett for omsetnings- og foredlingsindustrien.

Slik understreker Omsetningsrådets lForsyninger i alle forbruksområder sen og vet hvor skoen trykker. Da har leder, Ottar Befring, at Omsetnings- til noenlunde ens pris. de også stor interesse av å løse pro- loven og markedsreguleringssyste- lPrisuttak i samsvar med jord- blemene. I dag utføres reguleringstil- met er samfunnsnyttig. Befring, som bruksavtalens forutsetninger. tak i stor forståelse mellom det statli- er fylkesmann i Møre og Romsdal, ge Omsetningsrådet og samvirkeor- mener systemet har vist sin over- – Dette betyr imidlertid ikke at ganisasjonene. Etter min mening er levelseskraft. markedsreguleringen skal være et dagens regulering av markedet det – Omsetningsloven har såvisst ikke sikkerhetsnett for omsetnings- og beste instrumentet bøndene kan ha, gått ut på dato, slik enkelte hevder. foredlingsleddene. I Omsetningsrådet sier Befring. Med de endringer Stortinget har gjort legger vi sterk vekt på at Nortura og opp gjennom tidene, er loven et godt de andre samvirkeorganisasjonene Bondens penger grunnlag for en effektiv markedsregu- som har et reguleringsansvar, får en Befring er klar på at omsetningsavgif- lering. Men alle må opptre ansvarlig rimelig kompensasjon for den jobben ten er bondens penger. dersom ordningen skal overleve – de gjør. Men ut over det skal de ikke – Da er det rett og rimelig at land- både vi i Omsetningsrådet, organisa- ha noen fordeler av systemet. Det er bruket har flertall i Omsetningsrådet. sjonene som er tildelt reguleringsan- kanskje ikke unaturlig at disse pro- Men det er viktig at vi i rådet lytter til svaret, andre markedsaktører og blemstillingene skaper debatt. Men alle innspill som kommer, at regule- bøndene, understreker Befring. jeg mener systemet er åpent, over- ringen foregår på en mest mulig kon- siktlig og ryddig, og kan ikke se at kurransenøytral måte, og at det er Ansvar andre vil kunne utføre oppgaven på stor åpenhet rundt rådets arbeid, sier Befring viser til at Stortinget har truk- en bedre måte. Jeg har for eksempel han. ket opp klare mål for markedsregule- ingen tro på å etablere et nytt statlig Befring mener ordningen med at ringen: og kostbart byråkrati til å adminis- omsetningsavgiften blir kontrollert av trere ordningen. Noe av det geniale et statlig råd og fond før de igjen bru- lStabile priser både for bonde og med dagens ordning er nettopp at de kes tilbake i markedet, har vist seg å forbruker. tyngste markedsaktørene må ta være livskraftig. lAvsetningsmuligheter for produ- ansvar for markedsreguleringen. Det – Dette har både bonden og sam- sentene. er de som kjenner markedet på pul- funnet spart penger på i mer enn 75 Fortsatt «trøkk» i svinemarkedet Det er særlig i svinemarkedet, med store volumer og «maksimalpris», for sine produkter. Når vi iverksetter til- raske svingninger i produksjonen, at behovet for mar- tak, for eksempel økt omsetningsavgift, er det nettopp kedsregulering er stort. Og det er også her debatten om for at prognosene ikke skal slå til, sier Befring, og fort- systemet går høyest. setter: – Ved inngangen til 2007 var prognosene for svine- – Dagens situasjon i svinemarkedet illustrerer godt markedet alvorlige, og jeg vil understreke at utfordring- hvor viktig markedsreguleringen er. Fullt «trøkk» i grise- ene slett ikke er over selv om vi ser at markedsregule- husene, reduserte eksportmuligheter og sterke dagligva- ringstiltakene virker. Fra Omsetningsrådets side vil vi rekjeder som kan true importvernet dersom de ikke blir følge utviklingen nøye, sier Ottar Befring. skikkelig betjent, gjør markedsregulering mer – ikke Det blir også alltid debatt om prognosene når de mest mindre – aktuelt. Vi må derfor ikke glemme de overord- dramatiske spådommene ikke slår til. – Da må vi huske nede hensynene når vi diskuterer detaljene i tiltakene, at prognosene anslår hva som vil skje dersom det ikke sier Befring. blir satt inn tiltak, og at bonden skal få målpris, altså

18 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD FOTO: KJELL LANGMYREN FOTO:

år. Jeg tror systemet også vil feire rende tiltak så tidlig i produksjons- – Jeg har ingen tro på et statlig og 100-årsjubileum, dersom ikke et EU- kjeden som mulig, for eksempel kostbart byråkrati til å administrere medlemsskap eller bortfall av mål- reduksjon av slaktevekter. Slike tiltak markedsordningene, sier leder i prissystemet setter en stopper for bør i størst mulig grad baseres på fri- Omsetningsrådet Ottar Befring. det. villige løsninger for produsentene, sier Befring. bor eller hvor stort de driver. Og sys- Kortvarige tiltak – Det kan jo stilles spørsmål ved temet sikrer stabile forsyninger over – Markedsreguleringen skal fortrinns- om produksjonsregulering bidrar til å hele landet, ikke minst ved å bidra til vis være et virkemiddel for å håndtere opprettholde overkapasitet. Men slik og jevne ut regionale og sesongmes- temporære overskudd, og regule- systemet har vært praktisert, er det sige variasjoner i produksjonen, sier rings-tiltakene skal i utgangspunktet etter min mening ikke grunnlag for å Befring. være kortvarige, understreker hevde det, fortsetter han. Han peker på at markedsordningen Befring. Dette er nedfelt i St. meld. 19 også har en annen viktig side: Om norsk landbrukspolitikk, der det Skapt for norske forhold – Den gir oss mulighet til å fellesfi- også slås fast at pris skal være – Markedsreguleringssystemet er nansiere tiltak som sikrer kvalitet og hovedvirkemiddelet for å unngå per- godt tilpasset norske forhold. I et så fremmer markedorienterte løsninger. manente overskuddsproblemer. langstrakt land som vårt er systemet Ved å bruke omsetningsmidler til fag- – Produsentene reagerer raskest på viktig for både bonde og forbruker. lig arbeid i verdikjeden, bidrar ord- lave priser og høy omsetningsavgift. Det har stor betydning for å kunne ha ningen til å bringe signaler fra forbru- Men i enkelte situasjoner kan det en spredt produksjon, der produsen- kerne og «markedet» tilbake til pro- være nødvendig å sette inn regule- tene gis lik pris uavhengig av hvor de dusentene, sier han.

Både bonden og samfunnet har spart penger på markedsreguleringssystemet i 75 år. Jeg tror systemet også vil feire 100-årsjubileum, dersom ikke et EU-medlemsskap eller bortfall av målprissystemet setter en stopper for det. ” MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS” SKYLD 19 Hvorfor?

Prognosene fra Hvorfor er det Nortura er ofte bare de samvir- ?!for dårlige. ?!kebaserte slakte- Særlig når det spås store riene som kan fryse inn overskudd, viser det seg overskuddsvarer på gang på gang at marke- reguleringslager? Er det det utvikler seg mer ikke rettferdig at også positivt enn det Nortura andre slakterier får har prognosert. Hvorfor anledning til å «kvitte» er det så vanskelig å seg med eventuelle lage gode prognoser? overskudd på linje med de samvirkebaserte slak- Kommentar: teriene? La oss først rette opp en utbredt mis- forståelse: Det er Prognoseutvalget for kjøtt, ikke Nortura, som utarbei- Kommentar: der prognosene. Men som sentralt Dette er en problemstilling som har medlem i Prognoseutvalget, har selv- kommet opp med jevne mellomrom følgelig Nortura et medansvar for de siste årene, og det har vært fore- prognosene. tatt flere «offentlige» vurderinger av Det er viktig å være klar over hvilke spørsmålet. Norturas holdning har

forutsetninger prognosene bygger vært at vi ikke har noe i mot at ikke- KJØTT FOR OPPLYSNINGSKONTORET FOTO: på, og hva de skal brukes til. I ut- samvirkebaserte slakterier kan delta i gangspunktet lages prognosene på markedsreguleringen på linje med basis av «normale» gjennomsnittlige våre egne slakterier. Men forutset- slaktevekter, og at målprisene skal ningen må være at de påtar seg de tas fullt ut. Dersom dette gir en ba- samme forpliktelser som Nortura har, lansert markedssituasjon, eventuelt for eksempel når det gjelder innmel- korrigert for den eksportmuligheten ding, fordeling og oppfølging av pro- som foreligger, legges dette til grunn duksjonsregulerende tiltak (vektgren- for markeds- og prisstrategien i prog- ser osv.). Så langt har myndighetene noseperioden. konkludert med at dette vil være en Hvis prognosene derimot viser en type samordning som vil kunne svek- markedssituasjon i ubalanse, legges ke konkurransen i kjøttmarkedet så det en markeds- og prisstrategi som sterkt at man ikke har villet støtte en vil gi en best mulig markedsbalanse. slik ordning. Kjøttbransjens

Det vil si at det settes i verk tiltak for Landsforbund har heller ikke entydig KJØTT FOR OPPLYSNINGSKONTORET FOTO: å regulere produksjonen og/eller øke gått inn for en slik ordning. salget. Målet er selvfølgelig å forhin- På den annen side har alle utred- dre at «dystre» prognoser slår til. Og ninger i spørsmålet konkludert med når tiltakene virker, blir resultatet at kjøttsamvirkets antatte konkurran- bedre enn prognosen tilsa. Denne semessige fordeler som markedsre- sammenhengen har vi ikke vært flin- gulator, ikke er av et slikt omfang at ke nok til å forklare. de bidrar til å virke konkurransevri- Prognoser har også en psykologisk dende. Det vil vel si at ulempene ved effekt. Forventninger om stor over- å være markedsregulator er vel så produksjon bidrar til at produsentene store, for eksempel forsyningsplikten selv foretar «reguleringstiltak» ved å ved underdekning i markedet. redusere produksjonen, utsette investeringer osv. Slik bidrar prognoser i seg selv til bedre markedsbalanse. FOTO: GRETHE ANIMALIA RINGDAL, FOTO:

20 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD Ved eksport sel- Ville det ikke Det er urettferdig ger Nortura før- være bedre om at samtlige kjøtt- ?!steklasses råva- ?!et nøytralt organ ?!produsenter skal rer til «dumpingpriser». hadde ansvar for mar- være med å betale kost- Hvorfor kan vi ikke heller kedsreguleringen i ste- nadene til markedsregu- sette ned prisene i det for en bondeeid lering når de leverer sine Norge, og la norske for- organisasjon som også dyr til slakterier som ikke brukere kjøpe kjøtt til er stor markedsaktør? har problemer med å samme priser som pol- avsette kjøttet. ske og russiske forbru- Kommentar: kere? Det er riktig at oppgaven som mar- Kommentar: kedsregulator stiller strenge krav til Til tross for betydelige endringer i konkurransenøytralitet, og krever importvernet de siste årene, er det Kommentar: stor grad av åpenhet og kontroll. norske kjøttmarkedet fortsatt relativt Norske kjøttprodusenter er kollektivt Dette er Nortura seg svært bevisst, godt skjermet. I dette markedet har ansvarlige for kostnadene ved over- og vi har alltid lagt vekt på å utøve den samvirkebaserte industrien ca. produksjon. Alle ilegges en omset- rollen som markedsregulator på en 75 prosent av slaktingen og ca 50 ningsavgift for å dekke kostnadene. ikke-provoserende måte. prosent av videreforedlingen. Følgelig Utallige regnestykker viser at det er Nortura utsettes likevel lett for kri- har da den ikke-samvirkebaserte langt billigere å eksportere et begren- tikk for sin rolle, noe som ofte kan industrien ca. 25 prosent av slakting- set overskudd til en lavere pris, så føles som press. Dette kan skape en en og ca. 50 prosent av viderefored- lenge dette gir rom for å ta ut goder fare for at vi blir for «snille» for å lingen. Dette innebærer at de mar- for varer som selges på hjemmemar- unngå konflikter. Dette kan igjen kedsbalanserende tiltak som gjøres kedet. Årsaken er lav priselastisitet virke hemmende på Norturas ordinæ- på samvirkesiden, vil ha effekt for på kjøtt. Det innebærer at prisene må re forretningsdrift. hele markedet, og ikke bare for kjøtt- senkes svært mye for å øke forbruket På den annen side er det nå utar- samvirkets del av det totale marked. slik at det får betydning for markeds- beidet et omfattende regelverk for Det må derfor være rimelig at samtli- balansen. hvilke krav som stilles til Nortura som ge kjøttprodusenter er med på å Spørsmålet var mer relevant for 15- markedsregulator. Det er imidlertid finansiere tiltakene gjennom omset- 20 år siden da det ikke var eksport- ikke mulig å sette opp regler for alle ningsavgiften, fordi samtlige kjøttpro- begrensninger i WTO-avtalen. Da var situasjoner som kan oppstå, og dusenter vil nyte godt av et marked i det mulig å eksportere de kvanta Nortura må derfor utøve markedsre- best mulig balanse. som var nødvendig for å opprettholde gulatorrollen etter beste skjønn og målprisen i hjemmemarkedet. «ånden» i markedsreguleringssyste- Norturas strategi er nå å kombinere met. Vi mener Nortura har løst denne prisnedsettelser i hjemmemarkedet oppgaven på en måte som har gitt med eksport av begrensede kvanta oss tillit hos myndighetene og bran- når dette er nødvendig. Denne strate- sjen for øvrig. gien ble for øvrig tatt i bruk før WTO- avtalen la begrensninger på ekspor- ten.

Nortura har ikke noe i mot at ikke-samvirkebaserte slakterier kan delta i markedsreguleringen på linje med våre egne slakterier. Men forutsetningen må være at de påtar seg de samme forpliktelser som Nortura har, for eksempel når det gjelder innmelding, fordeling og oppfølging av produksjonsregulerende tiltak om vektgrenser osv.

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 21 Overlever markedsreguleringen?

I Markedsordningene i landbruket og markedsregulering som virkemiddel utfordres av liberalistiske holdninger som påvirker både nasjonale ramme- betingelser og internasjonale handelsavtaler. I Aktører i matvarekjeden forsøker å redusere markedsregulators posisjon. I Mange hevder også at bøndenes lojalitet til samvirket og det landbruks- politiske system er under press.

Vil markedsreguleringen overleve Store, men sårbare bønder Samspill med myndighetene disse utfordringene? Ingen kan gi et Større og mer spesialiserte bønder, Bøndene trenger den «autoritet» som sikkert svar. Men systemet har vist ofte med høy andel lånekapital etter samspillet med myndighetene gir. utrolig livskraft, og mange forhold til- store investeringer, er mer – ikke Slik markedsreguleringen gjennomfø- sier at det fortsatt vil ha livets rett. mindre – avhengig av markedsreguleres i praksis, får jordbruket og myn- ring. Stor og ensidig produksjon er dighetene innsikt og forståelse i hver- Politisk ønske langt mer sårbar for prissvingninger. andres behov og interesser. Debatten om hvordan vi organiserer Men produsentene er likevel for små markedet for jordbruksvarer vil trolig til selv å kunne påvirke markedet. WTO-løsning? bli intensivert på grunn av de interna- Dette forsterkes av at andre aktører i Den nåværende WTO-avtalen påvir- sjonale forpliktelsene vi påtar oss, og verdikjeden er sterkere enn bonden, ker importvernet og eksportmulighe- som følge av politikken innenlands. slik at svingninger i markedet nesten tene, men ikke markedsreguleringen Det synes imidlertid å være politisk ensidig vil ramme bøndene. innenlands. En eventuell fornyet av- flertall for å beholde markedsregule- tale kan endre på dette, bl.a. ved at ring. Selv om reguleringen er avviklet Det uforutsette målprisene (maksimalprisene) må på enkelte områder, er det grunn til å Markedsbalansen påvirkes ikke bare senkes, eller erstattes med en refe- tro at myndighetene vil beholde mar- av det som skjer i fjøset eller grisehu- ransepris for flere produktgrupper kedsreguleringen innen «tunge» pro- set. Uforutsette hendelser kan få enn fjørfekjøtt. duksjoner som melk og kjøtt. Det er store konsekvenser. En «Tsjernobyl- Men WTO ser ikke ut til å ha noen også en realitet at de fleste land har ulykke», et bakteriefunn eller en innvirkning på Omsetningsloven og en eller annen form for markedsregu- forskningsrapport – med tilhørende dens formål om å «fremja umsetna- lering. mediestorm – kan raskt snu opp ned den av jordbruksvarer», dvs. kreve Fremtiden til det «norske systemet» på markedet. Da er det godt å kunne inn en avgift og drive aktuelle felles- vil være avhengig av om landbruket ty til reguleringsgrep. tiltak slik vi har beskrevet dem i dette og organisasjoner med markedsregu- heftet. Unntaket er reguleringsek- leringsansvar opprettholder høy sam- Felles forskning, produkt- sporten, som neppe overlever en for- funnsmessig legitimitet. utvikling og markedsføring nyet avtale. Fjerningen av regule- Gjennom felles finansiering er mar- ringslagring på fjørfekjøtt er f. eks. Effektivt system kedsordningene en effektiv måte å bestemt av Norge, ikke av WTO. Som det går fram av dette heftet er organisere faglig virksomhet som markedsreguleringen i Norge et kommer alle produsenter til gode. svært effektivt system. Årsaken ligger Slik er markedsordningene med på å i den tette koblingen mellom regule- styrke mulighetene for norskprodu- ring og forretningsmessig drift, og at serte jordbruksvarer, og sikre det bonden både betaler og styrer virk- totale produksjonsgrunnlaget. Dette somheten. Andre måter å organisere blir stadig viktigere i en tid hvor det markedet på, vil raskt kunne bli kost- ikke er lett å få til forskning, produkt- bart for bonden og kreve større res- utvikling og markedsføring på «frivil- surser fra samfunnet. lig dugnad». FOTO: BÅRD LØKEN, SAMFOTO BÅRD LØKEN, FOTO:

22 MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD Utgiver Nortura BA © april 2007 Tekst Nortura Faktotum Informasjon Design Faktotum Informasjon Foto omslag Scanpix (hovedbilde) Opplysningskontoret for kjøtt Håvard Simonsen Opplag 3 000

MARKEDSREGULERING – FOR BALANSENS SKYLD 23 Nortura BA Postboks 360 Økern 0513 Oslo www.nortura.no

Alle produsenter i alle bransjer forsøker å tilpasse sin produksjon til etterspørselen. I Norge har bøndene selv det økonomiske ansvaret for å holde markedet i balanse. Ubalanse slår rett inn i bondens lom- mebok – i noen tilfeller med flere hundre tusen kroner i tap.

Biologisk produksjon har ikke like forutsetninger over hele verden, og husdyrhold er en langsiktig produksjonsprosess som krever styring. Markedsregulering har derfor vist seg som et effektivt alter- nativ til «markedets usynlige hånd». Og derfor har vi laget dette heftet. For balansens skyld.