Mat, Makt Og Avmakt – Om Styrkeforholdene I Verdikjeden for Mat
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Særskilt vedlegg til NOU 2011: 4 Særskilt vedlegg til NOU 2011: 4 Utgitt av Landbruks- og matdepartementet Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Sentrale underlagsdokumenter Omslagsbilde: Espen Tveit/Samfoto Trykk: 07 Oslo AS 04/2011 Mat, makt og avmakt Særskilt vedlegg til NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Sentrale underlagsdokumenter Innhold Vedlegg 1 Vedlegg 14 Sektorovergripende rammebetingelser ........ 5 Sammendrag og diskusjon ut fra en pris- sammenligning av merkevarer mellom Vedlegg 2 Norge, Sverige og Danmark ........................... 98 Paraplykjedenes eierskap ............................... 9 Vedlegg 15 Vedlegg 3 Kvalitativ undersøkelse av styrkeforholdene Verdikjeden for frukt og grønt ....................... 14 i verdikjeden for mat. Rapport til matkjedeutvalget .............................................. 103 Vedlegg 4 Verdikjeden for hvitt kjøtt ............................... 17 Vedlegg 16 Oppsummering. Dybdeundersøkelse for Vedlegg 5 matkjedeutvalget. KPMG ................................ 140 Verdikjeden for meieriprodukter ................... 19 Vedlegg 17 Vedlegg 6 Forbrukerrådets arbeid med mat ................... 180 Verdikjeden for sjømat og fiskeprodukter .... 25 Vedlegg 18 Vedlegg 7 Notat om former for organisert Verdikjeden for rødt kjøtt ................................ 32 forbrukerinnflytelse .......................................... 185 Vedlegg 8 Vedlegg 19 Verdikjeden for brus, mineralvann og øl ....... 36 Forbrukerpriser – Status og utviklings- trekk ................................................................... 200 Vedlegg 9 Vedlegg 20 Økologisk matproduksjon og matforbruk ..... 39 Betydningen av ulike vertikale relasjoner på Vedlegg 10 konkurransforhold i verdikjeden for mat ...... 241 Vareutvalg i norske og svenske Vedlegg 21 dagligvarekjeder .............................................. 42 Vurderinger av forslag til lov om god Vedlegg 11 handelsskikk ..................................................... 303 Dagligvarekjedenes egne merkevarer Vedlegg 22 – utbredelse og utvikling ................................. 56 Notat fra Tine om distribusjon ........................ 311 Vedlegg 12 Vedlegg 23 Leverandører til dagligvaremarkedet – konkurranseforhold ......................................... 72 Notat fra NorgesGruppen om distribusjon .... 313 Vedlegg 13 Konkurranseforhold ved detaljsalg av dagligvarer ....................................................... 87 Særskilt vedlegg til NOU 2011: 4 5 Mat, makt og avmakt Vedlegg 1 Vedlegg 1 Sektorovergripende rammebetingelser Aktører i verdikjeden for mat står overfor en brudd på forbudsbestemmelsene kan Konkurran- rekke generelle rammebetingelser, rammebetin- setilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller domsto- gelser som alle aktører som driver økonomisk lene kan idømme bøter eller fengselsstraff. virksomhet i Norge må forholde seg til. Eksem- Nærmere om forbudsbestemmelsene: pler på dette er konkurranselovgivningen, mar- – Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid kedsføringsloven, avtalerett, immaterialrett, skat- mellom foretak (§10). Bestemmelsen fastsetter terett, kjøpsloven mv. I forhold til utvalgets arbeid at enhver avtale mellom foretak, enhver beslut- er konkurransepolitikken et særlig viktig sektoro- ning truffet av sammenslutninger av foretak og vergripende område, og vies derfor større opp- enhver form for samordnet opptreden som har merksomhet enn de øvrige sektorovergripende til formål eller virkning å hindre, innskrenke rammebetingelsene. I noen tilfeller gjelder særli- eller vri konkurransen, er forbudt. Det gjelder ge tilpasninger i generell lovgivning for deler av særlig handlinger som direkte eller indirekte matsektoren. Et eksempel på dette er unntaket for består i å samarbeid mv. innen landbruk og fiske i konkur- – fastsette innkjøps- eller utsalgspriser eller ranselovgivningen.1 Dette unntaket beskrives andre forretningsvilkår nærmere i avsnittet som omhandler konkurranse- – begrense eller kontrollere produksjon og loven. omsetning m.m. – dele opp markeder – anvende overfor handelspartnere ulike vil- kår for likeverdige ytelser og derved stille 1 Konkurranseloven og 2 konkurransemyndighetene dem ugunstigere i konkurransen – gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av I konkurranselovens formålsparagraf heter det at at medkontrahentene godtar tilleggsytelser formålet med loven er å fremme konkurranse for som etter sin art eller etter vanlig forret- derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfun- ningspraksis ikke har noen sammenheng nets ressurser. Videre framgår det av formålspara- med kontraktsgjenstanden. grafen at det ved anvendelse av loven skal tas sær- lig hensyn til forbrukernes interesser. Forbudet mot konkurransebegrensende samar- Det er to forbudsbestemmelser i konkurranse- beid vil typisk gjelde der en avtale mellom to par- loven. Disse er harmonisert med de tilsvarende ter berører andre markedsaktører. Det er imidler- bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54. I tid ikke forbudt for en selger og kjøper å avtale EU framgår de tilsvarende forbudsbestemmel- priser eller andre vilkår som skal gjelde for trans- sene i TFEU3 artikkel 101 og 102. Det framgår av aksjoner dem i mellom. Det vil normalt heller ikke Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) og Innst. O. nr. 50 (2003- være i strid med forbudet at de vilkår som da avta- 2004) at praksis fra EU- og EØS-retten må veie les avviker fra de vilkår som de to aktørene måtte tungt som rettskilde ved anvendelse av forbudsbe- ha med andre leverandører/kjøpere, jf. fjerde og stemmelsene i den norske konkurranseloven. Ved femte strekpunkt ovenfor. For å ta et eksempel fra verdikjeden for mat: Nortura kan avtale priser og 1 2004-04-23 nr 651: Forskrift om unntak for samarbeid mv. vilkår for leveranser med NorgesGruppen som innen landbruk og fiske. avviker fra de vilkår som Nortura avtaler med 2 Lov av 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak andre dagligvarekjeder. Nortura og NorgesGrup- og kontroll med foretakssammenslutninger, Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), Innst. O. nr. 50 (2003-2004) og Prop. 1 S (2010- pen kan imidlertid ikke seg i mellom avtale at 2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Nortura skal kreve bestemte priser og vilkår fra 3 The Treaty of the Functioning of the European Union. de andre dagligvarekjedene. 6 Særskilt vedlegg til NOU 2011: 4 Vedlegg 1 Mat, makt og avmakt – Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende Andre viktige bestemmelser i konkurranselo- stilling (§ 11). Bestemmelsen fastslår at util- ven: børlig utnyttelse av dominerende stilling sær- – Kontroll med foretakssammenslutninger (§ 16) lig består i å I tillegg til å håndheve forbudene, skal Konkur- – påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige ransetilsynet i henhold til konkurranseloven innkjøps- eller utsalgspriser eller andre uri- gripe inn mot foretakssammenslutninger som melige forretningsvilkår tilsynet finner at vil føre til eller forsterke en – begrense produksjon, avsetning eller tek- vesentlig begrensning av konkurransen. Det er nisk utvikling til skade for forbrukerne innført meldeplikt for foretakssammenslutnin- – anvende overfor handelspartnere ulike vil- ger til Konkurransetilsynet. kår for likeverdige ytelser og derved stille – Påpekning av konkurransebegrensende virknin- dem ugunstigere i konkurransen ger av offentlige tiltak (§ 9 e) – gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av – I henhold til konkurranseloven § 9 første at medkontrahentene godtar tilleggsytelser ledd bokstav e) skal Konkurransetilsynet som etter sin art eller etter vanlig forret- påpeke konkurransebegrensende virknin- ningspraksis ikke har noen sammenheng ger av offentlige tiltak, eventuelt ved å med kontraktsgjenstanden. fremme forslag med sikte på å styrke kon- kurransen og lette adgangen for nye kon- Forbudet retter seg mot foretak, og oppstiller to kurrenter. Dette innebærer imidlertid vilkår som må være oppfylt for at det skal fore- ingen plikt for tilsynet til å ta opp et konkret ligge en overtredelse. For det første må foretaket forhold, heller ingen plikt til å foreslå til- ha en dominerende stilling, og for det andre må tak.5 foretakets atferd innebære en utilbørlig utnyttelse – Konkurransefremmende tiltak (§ 14) av den dominerende stillingen. Det er ikke for- – Dersom det er nødvendig for å fremmme budt i seg selv å ha en dominerende stilling i et konkurransen i markedene, kan Kongen marked, men konkurranseloven § 11 setter visse ved forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og grenser for hvordan dominerende foretak kan handlinger som begrenser eller er egnet til opptre i markedet. Et dominerende foretak har et å begrense konkurransen i strid med kon- særlig ansvar for å unngå at dets atferd begrenser kurranselovens formål. konkurransen. Videre er det ikke forbudt per se å benytte ulike vilkår overfor handelspartnere. Dette vil avhenge av den konkrete analysen i den Konkurransemyndighetenes virksomhet enkelte sak. Atferd som er ulovlig for en domine- Det er Konkurransetilsynet som i henhold til kon- rende aktør kan imidlertid være tillatt for andre kurranseloven skal føre tilsyn med konkurransen aktører. i de forskjellige markedene, herunder kontrollere Hvorvidt et foretak kan sies å ha en domine- at lovens forbud og påbud overholdes, føre kon- rende stilling, må vurderes ut fra en helhetsvurde- troll med foretakssammenslutninger og påpeke ring av konkurranseforholdene i det relevante konkurransebegrensende virkninger av offentlige markedet. En høy markedsandel kan indikere at tiltak. et foretak