2015 ÅRSRAPPORT For Landkreditt konsern og Landkreditt SA 100. regnskapsår 2 ÅRSRAPPORT 2015

Landkreditt konsern Landkreditt SA Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt)

Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten.

Rapporten er trykket hos Flisa Trykkeri på Papyrus Multidesign papir, som er et svanenmerket papir. Flisa Trykkeri har avtale med Eidsiva Energi på at energien som brukes ved trykking garantert er fornybar. Trykksakene fraktes med trykkeriets eget selskap Miljøkraft AS og Flisa har samarbeid med ­miljøorganisasjonen ZERO for å hele tiden være i forkant av utviklingen innen miljøvennlig transport og holdninger. INNHOLD

Hilsen fra styreleder...... 6 Nøkkeltall...... 7 Konsern- og selskapsstruktur...... 10 Organisasjonskart...... 11 Samfunnsansvar i Landkreditt...... 12 Ansatte i Landkreditt...... 16 Tillitsvalgte...... 21 Hilsen fra konsernsjefen...... 26 Landkreditt 100 år...... 28

LANDKREDITT KONSERN...... 36 Styrets beretning (felles beretning for Landkreditt konsern og Landkreditt SA)...... 37 Resultatregnskap...... 44 Balanse...... 45 Kontantstrømoppstilling...... 46 Noter...... 48 Revisjonsberetning...... 88 Kontrollkomite...... 90 God selskapsledelse...... 91

LANDKREDITT SA...... 94 Resultatregnskap...... 95 Balanse...... 96 Kontantstrømoppstilling...... 97 Noter...... 98 HILSEN FRA STYRELEDER

Landkreditt har lagt 100 år i landbrukets tjeneste bak seg, noe som har blitt markert på ulike måter gjennom jubileumsåret 2015.

Det er ingen tvil om at Landkreditts tilstedeværelse disse 100 gjøres langt bedre på vegne av formålet og det strategiske opp- årene har utgjort en forskjell for medlemmene og landbrukets draget ved at den aktiveres i egen virksomhet. For å opprett- utøvere. Dette er godt dokumentert i historieverket om holde og styrke sin konkurransekraft, spesielt med tanke på Landkreditts virksomhet. formålet og det strategiske oppdraget, må Landkreditt skape økt effektivitet. Dette oppnås bare med økt volum gjennom kontrol- Jubileumsgaven til våre medlemmer ble et ytterligere kutt på lert vekst. driftskredittrenten. Torsdag 24. september ble satt som dato for en flott 100-årsfeiring med ansatte, tidligere ansatte, tillitsvalgte,­ Våren 2015 vedtok Stortinget en ny lov om finansierings­ samarbeidspartnere og gjester. virksomhet. Sett med Landkreditts øyne er det svært beklagelig at det ikke er lagt til rette for samvirkebasert bank- og finans- Jubileumsåret har også vært et godt år resultatmessig, og virksomhet i den nye loven. Dette skjer til tross for at det nylig Landkreditts evne som strategisk redskap for sine medlemmer ble vedtatt en egen samvirkelov som skulle sidestille samvirke­ og landbrukets utøvere er styrket. De økonomiske resultatene gir basert forretningsvirksomhet med aksjebasert virksomhet. Dette Landkreditt forbedret egenkapital, risikoevne og konkurranse- er et særnorsk fenomen sammenlignet med resten av verden. kraft, spesielt innen landbruket. Landkreditt har behov for å få tydeliggjort loven for å kunne At det er den underliggende drift som styrker resultatet, opp­ sikre sine definerte medlemmer og eiere uinnskrenket kontroll og fatter styret som meget positivt. Det at Landkreditt samtidig har styring over egen kapital, på lik linje med aksjeeierne. Dette ble historisk vekst på landbruk, må kunne ses på som en god indi­ ikke hensyntatt i den grad vi ønsket. kator for styrket konkurranseevne innen landbruket. Når det i tillegg er en historisk høy vekst innen personmarkedet, gjør det Nå har lovforskriften kommet ut på høring. Landkreditt vil i løpet at styret er meget tilfreds med den jobben som gjøres. av 2016 iverksette de nødvendige endringer som loven og for- skriften pålegger oss, ut over de endringer som allerede er gjort, Et lavt rentenivå bidrar selvsagt til lavt mislighold generelt. Styret som for eksempel avvikling av representantskapet. ønsker likevel å fremheve at systematisk, målrettet og godt bank- faglig arbeid over tid har gjort at det har vært historisk lavt mislig­ Avslutningsvis benytter jeg anledningen til å takke medlemmer, hold i Landkreditt i 2015, og lave tap. tillitsvalgte, styrene og ansatte for innsatsen og samarbeidet i jubileumsåret 2015. Jeg ser frem til et godt samarbeid mot felles Styret mener at Landkreditt har lyktes med den ambisiøse strate­ mål i den nye og ambisiøse strategien fram mot 2020. gien som ble lagt frem mot 2016. Derfor har Landkreditt lagt en ny, og minst like ambisiøs strategisk plan frem mot 2020. Denne planen innbefatter også salg av Karl Johans gate 45. Styret Med vennlig hilsen ­mener at kapitalen som har vært bundet opp i bygget nyttig- Knut A. Nordmo

6 Landkreditt NØKKELTALL HILSEN FRA PER 31. DESEMBER 2015 KONSERN 2015 2014 2013 Forvaltningskapital (mill. kr) 20 313 18 291 17 410 Utlånsvekst (%) 11,41 2,94 3,41 STYRELEDER Årsresultat (mill. kr) 489,3 140,8 111,2 Egenkapital (mill. kr) 2 343 1 834 1 704 Ren kjernekapitaldekning (%) 20,35 15,90 15,53

LANDKREDITT 2015 2014 2013 Forvaltningskapital (mill. kr) 1 676 1 208 1 205 Årsresultat (mill. kr) 471,1 2,6 21,0 Egenkapital (mill. kr) 1 671 1 199 1 197 Ren kjernekapitaldekning (%) 123,84 95,28 96,82

LANDKREDITT BANK 2015 2014 2013 Forvaltningskapital (mill. kr) 17 713 15 768 15 507 Årsresultat (mill. kr) 87,6 91,3 51,5 Egenkapital (mill. kr) 1 539 1 439 1 228 Liquidity Coverage Ratio 183 93 N.a. Ren kjernekapitaldekning (%) 15,66 15,73 13,55 Utlånsvekst (%) 11,11 0,61 3,27 Innskuddsvekst (%) 10,17 2,92 -1,54 Innskuddsdekning (%) 92,95 93,74 91,64 Tapsprosent (%) 0,05 0,12 0,13 Misligholdsprosent (%) 0,88 1,54 1,73

LANDKREDITT FINANS 2015 2014 2013 Forvaltningskapital (mill. kr) 971 861 776 Årsresultat (mill. kr) 25,1 21,0 18,5 Egenkapital (mill. kr) 196 172 151 Ren kjernekapitaldekning (%) 20,28 20,06 19,75 Utlånsvekst (%) 1,13 11,22 11,42 Tapsprosent (%) 0,02 0,06 0,00 Misligholdsprosent (%) 1,37 1,28 1,17

LANDKREDITT BOLIGKRDITT 2015 2014 2013 Forvaltningskapital (mill. kr) 2 026 1 803 1 505 Årsresultat (mill. kr) 16,6 21,2 18,5 Egenkapital (mill. kr) 173 156 135 Ren kjernekapitaldekning (%) 19,70 20,34 21,49 Tapsprosent (%) 0,00 0,00 0,00 Misligholdsprosent (%) 0,00 0,00 0,00

LANDKREDITT FORVALTNING 2015 2014 2013 Forvaltet volum (mill. kr) 2 281 2 452 2 600 Årsresultat (mill. kr) -0,7 1,6 0,0 Egenkapital (mill. kr) 14 15 13

7 2011 2012 2013 2014 2015 Ren kjernekapitaldekning (%) 13,69 14,51 15,53 15,90 20,31 Ren kjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning i prosent (%) Ren 2011kjernekapitaldekning2012 (%) 2013 2014 2015 Ren kjernekapitaldekning (%) 13,69 14,51 15,53 15,90 20,31 Ren kjernekapitaldekning2011 2012 (%)2013 2014 2015 Ren kjernekapitaldekning (%) 13,69 14,51 15,53 20,31 15,90 Sterkt 20,31økende formelle Ren kjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning (%) (%) minimumskrav til kapital har medført at konsernets 15,90 15,53 soliditet er styrket 13,69 14,51 Ren kjernekapitaldekning (%) 20,31 gjennom tiltak for å øke inntjeningen. 15,53 15,90 20,31 13,69 14,51 15,53 15,90 13,69 14,51

2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Forvaltningskapital (mill. kr.) 16 889 17 595 17 510 18 291 20 313 2011 Forvaltningskapital2012 2013 (mill.2014 kr.) 2015 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012Forvaltningskapital2013 (mill. kr.) 2014 2015 ForvaltningskapitalForvaltningskapital (mill. kr.) (mill. kr)16 889 17 595 17 510 18 291 20 313 Forvaltningskapital2011 (mill.2012 kr.)2013 2014 2015 Forvaltningskapital (mill. kr.) 16 889 17 595 17 510 20 313 18 291 20 313 Forvaltningskapital17 595 Forvaltningskapital17 510 (mill. (mill. kr.)18 291 kr.) 16 889 Grafen viser utviklingen i Forvaltningskapital (mill. kr.) konsernets balanse. 20 313 Utviklingen blir i 18 291 hovedsak påvirket av 16 889 17 595 17 510 20 313 veksten i utlån til kunder 18 291 og likviditeten. 16 889 17 595 17 510

2011 2012 2013 2014 2015

2011 2012 2013 2014 2015 Kostnader/inntekter (%) 2011 2012 2013 2014 2015 Kostnader/inntekter (%) Kostnader/inntekter (%) 68 2011 2012 2013 2014 2015 Kostnader/inntekter63 i prosent Kostnader/inntekter (%) Kostnader/inntekter68 58 (%)63 58 48 48 Kostnader/inntekter (%) 48 48 68 Kostnader/inntekter2011 2012 (%) 2013 2014 2015 63 Nøkkeltallet er Kostnader/inntekter (%) 68 58 63 58 48 en indikator48 på 68 2011 2012 2013 2014 2015 63 48 48 effektivitet. Den Kostnader/inntekter (%) 68 58 63 58 48 positive utviklingen48 48 48 kommer som følge av økte inntekter og god kostnadskontroll. 2011 2012 2013 2014 2015 Nøkkeltallet gjelder Landkreditt Bank konsern. 2011 2012 2013 2014 2015

2011 2012 2013 2014 2015

8 Landkreditt 2011 2012 2013 20112011 20122012 20132013 Innskuddsvekst (%) 10 20 -2 InnskuddsvekstInnskuddsvekst (%) (%) 1010 2020 -2-2 Innskuddsvekst i prosentInnskuddsvekstInnskuddsvekst (%)(%) Innskuddsvekst (%) InnskuddsvekstInnskuddsvekst (%) (%) Innskudd er 20 konsernets viktigste 20 finansieringsform. Veksten har variert i takt med behovet for 10 10 likviditet. 1010 1010

3 33 -2 --22 2011 2012 2013 2014 2015 20112011 20122012 20132013 20142014 20152015

2011 2012 2013 20112011 20122012 20132013 Årsresultat (mill. kr.) 28 78 111 ÅrsresultatÅrsresultatÅrsresultat (mill. (mill. (mill. kr.) kr.) kr.)2828 7878 111111 Årsresultat (mill. kr) ÅrsresultatÅrsresultat (mill.(mill. kr.)kr.) Årsresultat (mill. kr.) ÅrsresultatÅrsresultat (mill. (mill. kr.) kr.)

Den gode resultat­ 486 486486 utviklingen har i hovedsak vært nødvendig som følge av sterkt økende soliditetskrav fra offentlige myndigheter. Resultatet i 2015 141 111 141 er spesielt påvirket 78 111 av salget av AS 28 78 2828 Landkredittgården.

2011 2012 2013 2014 2015 20112011 20122012 20132013 20142014 20152015

Utlånsvekst i prosent UtlånsvekstUtlånsvekst (%)(%) Utlånsvekst (%) UtlånsvekstUtlånsvekst (%) (%) 11 Konsernet har hatt en 11 moderat utlånsvekst. 2011 2012 Som2013 følge av økte 20112011 20122012 20132013 Utlånsvekst (%) 6 3 kapitalkrav3 må det UtlånsvekstUtlånsvekst (%) (%) 66 33 være en33 god balanse 6 mellom utlånsvekst 66 og inntjening. 3 3 3 3 3 3 33

2011 2012 2013 2014 2015 20112011 20122012 20132013 20142014 20152015

9 KONSERN OG SELSKAPSSTRUKTUR

Landkredittkonsernet omfatter Landkreditt SA, Landkreditt Bank AS, Landkreditt Boligkreditt AS, Landkreditt Finans AS og Landkreditt Forvaltning AS. Landkreditt SA er også største eier i Landbruksforsikring AS.

LANDKREDITT SA LANDKREDITT BOLIGKREDITT AS Landkreditt SA ble stiftet i 1915 som en kredittforening. Etter Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010 som et lovendring i 2007 er foreningen fra 1. januar 2008 omorganisert heleid datterselskap av Landkreditt Bank AS. Selskapet er til morselskap i finanskonsern i samsvar med holdingmodellen. ­konsernets finansieringsforetak for utstedelse av obligasjoner Landkreditt SA er foretaksrettslig et samvirkeforetak av lån­takere med fortrinnsrett knyttet til finansiering av boligeiendommer hvor kriteriene for medlemskap er knyttet til samhandling med innen personmarkedet. Operativ virksomhet startet 17. ­desember definerte produkter i datterselskapet Landkreditt Bank AS. 2010. Landkreditt SA har per 31. desember 2015 9.406 medlemmer. LANDKREDITT FINANS AS Landkreditts formål er å bedre økonomien til medlemmene og Landkreditt Finans startet sin operative virksomhet i juni 2008. kundene gjennom å tilby gode finansløsninger. Det strategiske Selskapet eies av Landkreditt Bank AS i fellesskap med mandatet (misjon) formuleres slik: Bidra til å bedre økonomien Felleskjøpet Agri BA og Arella AS. Landkreditt Finans AS bidrar til for medlemmene ved å tilby gode finansielle tjenester til land­ realisering av konsernets strategi gjennom å ha forretnings­ bruket. Vekst også innenfor andre kundegrupper muliggjøres ved ansvaret for produktene leasing og salgspantfinansiering. at disse foretrekker Landkreditt på basis av våre verdier, sterke Selskapet har hovedkontor i Ålesund og salgskontorer i Gjøvik, kunderelasjoner og konkurransedyktige betingelser. Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

LANDKREDITT BANK AS LANDKREDITT FORVALTNING AS Landkreditt Bank AS ble åpnet 2. september 2002. Banken er et Landkreditt Forvaltning AS eies i hovedsak av Landkreditt SA. heleid datterselskap av Landkreditt SA. Den kombinerte ­landbruks- Selskapet fikk Finanstilsynets godkjennelse til å forvalte verdi­ og bankkompetansen har skapt en sterk posisjon innenfor landbru- papirfond 8. august 2000. Landkreditt SA overtok aksje­ ket, både i næringsvirksomhetene og hos ­bøndene. Dette reflekteres majoriteten i selskapet i oktober 2004. Landkreditt Forvaltning i en solid utlånsportefølje med lav risiko. Landkreditt Bank har siden forvalter aksjefondene Landkreditt Norge, Landkreditt Kina og oppstarten av bankvirksomheten­ også opparbeidet­ en meget god Landkreditt Aksje Global samt rentefondene Landkreditt kundeportefølje innen personmarkedet. Høyrente og Landkreditt Extra.

10 Landkreditt Organisasjonskart konsernet Landkreditt SA

LANDKREDITT SA

LANDBRUKS- LANDKREDITT LANDKREDITT FORSIKRING FORVALTNING BANK AS AS AS

LANDKREDITT LANDKREDITT BOLIGKREDITT FINANS AS AS

(Per 31. desember2015)

Organisasjonskart Landkreditt Bank AS

KONSERNSJEF

ADMINISTRASJON RISIKOSTYRING

ØKONOMI MARKED OG IKT SALG OG KUNDE JURIDISK

PERSON- DEPOT- OG REGNSKAP FINANS FORRETNINGS- MARKED KREDITT OG MARKED LÅNEADM. UTVIKLING SPESIAL- ENGASJE- EIENDOMS- MENT LANDBRUK DRIFT PERSONAL OG NÆRING PLATTFORM

KUNDE- DISTRIKTS- SERVICE SJEFER

SPARING

(Per 31. desember2015)

11 SAMFUNNSANSVAR I LANDKREDITT

Kredittforeningen Landkreditt ble stiftet i 1915. Landkreditt er fra 2002 utviklet til et landsdekkende finanskonsern med full produktbredde for landbruks- og personmarkedskunder innenfor tradisjonell bankdrift, leasing, fond og forsikring. Landkreditt er et samvirkeforetak etablert og drevet i samsvar med samvirkeprinsippene hvor bruker- og medlemsnytte er sentrale begreper.

Formålet er å bidra til bedre økonomi for medlemmene ved DISSE 10 HOVEDOMRÅDENE ER: å tilby gode finansielle tjenester og produkter til landbruket. • Menneskerettigheter Våre verdier er solid, oppriktig og langsiktig (SOL) som dan - • Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold ner fundamentet for virksomheten i Landkreditt. • Åpenhet og dialog • Aktivt eierskap og interessentdialog • Solid i betydning faglig fornuftig og ansvarsfull i forhold • Systemrisiko og kontinuitetsstyring til lønnsomhet, risiko og lovlighet. • Kundeforhold • Oppriktig i betydning ærlig og forståelig i beskrivelse av • Personvern og sikkerhet produkter og tjenester, jordnær og ujålete i tone og form, • Ansvarlige innkjøp samt åpen om Landkreditts røtter i og tilknytning til norsk • Etikk og antikorrupsjon landbruk. • Lokaler og ytre miljø • Langsiktig i betydning økonomisk bærekraftig og lønn - som for både kunder, medlemmer og konsernet selv. Retningslinjer for samfunnsansvar er tilgjengelig på våre nettsider. Her finnes også andre aktuelle retningslinjer og For våre eiere, som også er våre kunder, er gode finansielle rutiner relatert til samfunnsansvar som for eksempel våre produkter og tjenester et helt naturlig mål. Vi er opptatt av etiske retningslinjer. Å integrere samfunnsansvar i virksom - å være enkel å bruke i hverdagen og lett å snakke med når heten er for oss en løpende utviklingsprosess, det vil hele og hvor kunden trenger det. Vårt kundeløfte er derfor: tiden være behov for justeringer og forbedringer. På neste Enkel å bruke. Lett å snakke med. side omtaler vi nærmere de fire områdene som regnskaps - loven angir som krav til rapportering. Landkreditt ønsker også å stå for Sunt bankvett. Uttrykket hen- speiler på det folkelige uttrykket sunt bondevett som igjen er MENNESKERETTIGHETER en omskriving av begrepet sunn fornuft. Uttrykket signaliserer Arbeidet med menneskerettigheter starter med å forstå hva at Landkreditt både er konkurransedyktig og offensiv, samtidig respekt for menneskerettigheter betyr i praksis for vår virk - som vi er jordnære og fornuftige. Sunt bankvett skal gi en somhet, våre medarbeidere og samarbeidspartnere. trygghet for at vi er gode på det som er viktig for kundene og Likestilling, mangfold, samarbeid og involvering er sentrale at vi bruker sunn fornuft både når det gjelder produktutvikling, verdier. Landkreditt skal i sin virksomhet støtte og respek - prissetting, investeringer og i kommunikasjonen. tere de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene, og sikre at vi ikke medvirker til brudd på disse. Dette gjelder Landkreditt skal bruke konsernets samlede kunnskaper og både internt i egen virksomhet og i forhold til samarbeids - ressurser for å bidra til en bærekraftig utvikling av samfun - partnere, kunder og andre som på en direkte måte påvirkes net. Med bakgrunn i samvirkeverdiene skal vi ta et helhetlig av våre aktiviteter. Det er økende interesse for at leveran - ansvar for samfunnet rundt oss, andre mennesker og dører og samarbeidsparter kan dokumentere at de overhol - ­miljøet. Aktiv praktisering av vårt samfunnsansvar og en høy der lovgivning, oppfører seg forsvarlig og lever opp til bran - etisk standard er grunnleggende for at konsernet skal ha sjestandarder og overenskomster. tillit fra omverdenen og oppnå de forretningsmessige ­målene og kunne ivareta samvirkeoppgaven på en god måte. De leverandører som Landkreditt benytter er knyttet til et bredt spekter av produkter, tjenester og bransjer. Dette kan Det er vedtatt retningslinjer for samfunnsansvar i Landkreditt være alt fra strømleverandører, renhold og kantinedrift til som gir uttrykk for 10 hovedtemaer som vi har identifisert mer komplekse IT-tjenester. Vi benytter en standard erklæ - som vesentlige for vårt arbeid med samfunnsansvar. ring som vedlegg til alle leverandørkontakter vi inngår. På Retningslinjene beskriver hvordan vi ønsker å jobbe med denne måten kan vi sikre at våre samarbeidspartnere etter­ disse områdene. lever de samme retningslinjene som Landkreditt.

12 Samfunnsansvar i Landkreditt ARBEIDSTAKERRETTIGHETER OG SOSIALE FORHOLD korrupsjon. Vi skal legge til rette for at våre medarbeidere Landkreditt skal være en stimulerende arbeidsplass med et skal være i stand til å håndtere vanskelige situasjoner og inkluderende arbeidsmiljø hvor det er høy arbeidsglede. følge alle lover og forskrifter som gjelder for vår virksomhet. Landkreditt har interne rutiner for ansettelser og arbeids­ vilkår som sikrer at våre ansatte får rettigheter i tråd med Landkreditt Bank har i det IT-baserte kundesystemet implementert lov- og avtaleverket. Alle medarbeidere har skriftlige antihvitvask som et verktøy for å kunne oppfylle de krav vi er på- arbeids­kontrakter, regulert arbeidstid og gode arbeids­ lagt etter Lov om hvitvasking og terrorfinansiering.­ Det gjennom- forhold. Det skal utvises toleranse for medarbeidere og føres også årlige interne kurs og opplæring i antihvitvask. ­andre interessenters holdninger og meninger. Ingen skal diskriminere eller mobbe andre medarbeidere, samarbeids­ Det er fastsatt etiske retningslinjer som gjelder for alle sel - partnere, kunder eller andre interessenter. Den som føler seg skap i konsernet. Disse inneholder blant annet bestemmelser diskriminert eller mobbet skal tas på alvor. om taushetsplikt, habilitet, innsidehandel, forhold til kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser. Alle med­ Landkreditt er medlem i Finans Norge og er dermed omfattet arbeidere signerer ved ansettelse på at de har satt seg inn i av gjeldende tariffavtaler innenfor dette tariffområdet. Alle retningslinjene og påtar seg å følge dem. Innholdet i medarbeidere i Landkreditt, også de som ikke er med i fag­ retnings­linjene gjennomgås årlig i avdelingene. Det er ikke foreningen med forhandlingsrett i Landkreditt, er omfattet av rapportert om brudd på de etiske retningslinjene i 2015. de fremforhandlede tariffavtalene og øvrige avtaleverk. Landkreditt anerkjenner retten til å organisere seg og retten til DET YTRE MILJØ å føre kollektive forhandlinger. Vi har på konsernnivå et Landkreditt er opptatt av å være en samfunnsaktør som tar samarbeids­utvalg hvor fagforeningen og ledelsen møtes mini- vare på miljøet. Vi tror på at fokus på miljø også bidrar til at mum en gang i kvartalet. Vi har også et arbeidsmiljøutvalg for vi når våre forretningsmessige mål. Våre fotavtrykk innenfor hele konsernet, hvor tre representanter møter fra de ansatte miljødimensjonen er først og fremst knyttet til energi og (inkludert verneombudet) og tre representanter fra ledelsen. papirforbruk. Vår viktigste distribusjonskanal er nettbanken, Bedriftshelsetjenesten deltar i møtene ved behov. og hovedvekten av de ansatte i konsernet Landkreditt ­arbeider på hovedkontoret i Karl Johans gate 45. BEKJEMPELSE AV KORRUPSJON OG HVITVASKING Landkreditt er en virksomhet som er avhengig av tillit fra ENERGI medlemmer, kunder, tillitsvalgte, myndigheter og samfunnet Våre kontorarealer varmes primært opp av fjernvarme. for øvrig. Derfor har vi nulltoleranse overfor alle former for I ­tillegg forbruker Landkreditt elektrisitet. Det har vært en

13 ­betydelig reduksjon i energiforbruket de siste årene, men sjon av klimagassutslipp på 10,7 prosent siden 2014. det er fortsatt potensiale for redusert forbruk. Vi oppfordrer Elektrisitetsforbruk er den største kilden til klimagassutslipp, våre medarbeidere til å skru av datamaskiner når de ikke deretter følger ­km-godtgjørelse og flyreise. Diesel, fjernvarme og brukes, og det er innført automatisk slukking av lys etter avfall utgjør ­mindre deler av de totale utslippene. Det har vært arbeidstid. Landkreditt arbeider kontinuerlig med tiltak for en vesentlig nedgang i utslippene knyttet til elektrisitetsforbruk. å redusere energiforbruket i egne lokaler. Dette skyldes kun at utslippsfaktoren for elektrisitet er redusert med 26 prosent. Elektrisitetsforbruket har økt fra 2014 til 2015. I 2014 fikk vi for første gang, i samarbeid med Co 2fokus, Grunnen til at det nå er mindre utslipp knyttet til elektrisitet er utarbeidet en rapport som viser vårt klimaregnskap. en lavere andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet, samt Rapporten viser oversikten over vårt klimagassutslipp (GHG- økt nedbør og høyere temperaturer. utslipp), som en integrert del av en overordnet klima­strategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å VEIEN VIDERE identifi­­sere konkrete tiltak for å redusere vårt energiforbruk Landkreditt legger til grunn at hensynet til samfunns­ansvar og tilhørende GHG-utslipp. For 2015 har vi gjort tilsvarende kontinuerlig må ivaretas i alle deler av ­virksom­heten vår. Vi vil rapport og det gir oss sammenligningstall. Denne årlige rap - fortsatt tilstrebe å ha fokus på de hoved­områdene som vi har porten gjør oss i stand til å måle utviklingen i nøkkeltall og identifisert som vesentlige for vårt arbeid med samfunnsansvar. dermed evaluere oss selv over tid. Dette er et langsiktig arbeid hvor vi ønsker å ta vårt ansvar for å bidra til å løse ­samfunnets utfordringer gjennom en ansvarlig Energi- og klimaregnskapet for 2015 viser totalt sett en reduk- og lønnsom drift av vår virksomhet.

ENERGI OG KLIMAREGNSKAP

ENERGI UTSLIPP UTSLIPP KATEGORI FORKLARING FORBRUK ENHET (MWH) (TCO2E) (FORDELING) Transport 25.5 6.5 7.9% Diesel (B5) 2 574.0 liter 25.5 6.5 7.9% Scope 1 total 25.5 6.5 7.9% Elektrisitet per land 423.8 28.4 34.2% Elektrisitet Nordisk miks 423 750.0 kWh 423.8 28.4 34.2% Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. 141.8 3.4 4.1% Fjernvarme Oslo 134 743.0 kWh 134.7 2.7 3.3% Fjernvarme Norsk miks 7 100.0 kWh 7.1 0.7 0.9% Scope 2 total 565.6 31.8 38.4% Flyreiser – 16.3 19.7% Fly kontinentalt 3.0 Ant.reiser – 0.3 0.4% Fly innenlands 203.0 Ant.reiser – 14.8 17.9% Fly nordisk 17.0 Ant.reiser – 1.2 1.5% Andre reiser – 27.4 33.1% Hotell, Norden Direkte - døgn – - - Hotell, Norden Reiseselskap 56.0 døgn – 0.3 0.3% Km-godtgj.bil(NO) 179 881.0 km – 27.2 32.8% Avfall – 0.8 0.9% Restavfall, forbrenning 5.0 m3 – 0.5 0.6% Restavfall, forbrenning 380.0 kg – 0.2 0.2% Papir, gjenvinning 12.8 m3 – 0.1 0.1% Papir, gjenvinning 270.0 kg – – – Glass, gjenvinning 0.1 m3 – – – Scope 3 total – 44.6 53.7% Total 591.1 82.9 100.0%

Scope 1: Transport: Estimert forbruk av fossilt brensel fra kilometergodtgjørelse rapportert. Scope 2: Elektrisitet og elektrisitet: Faktisk eller estimert forbruk av elektrisitet og fjernvarme i egeneide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av ­elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Rapportert i kWh fra hver av Landkreditts avdelinger. Scope 3: Fly og forretningsreiser: Målt antall reiser, alle i Norden, rapportert i antall reiser fra hver av Landkreditts avdelinger. Avfall: Rapportert avfall i l og kg eller kubikk per avfallsfraksjon, samt behandlingmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Hotell, Norden: Antall netter på hotell i Norden. Rapportert i antall fra Landkreditts avdelinger.

14 Samfunnsansvar i Landkreditt ÅRSRAPPORT – KLIMAGASSUTSLIPP (TCO2E) PROSENTVIS ENDRING KATEGORI FUNKSJON 2014 2015 FRA FORRIGE ÅR Transport Diesel 6,5 100,0 % Scope 1 utslipp 6,5 100,0 % Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. – Fjernvarme Oslo 7,9 2,7 – 65,7 % Fjernvarme Norsk miks 2,3 0,7 – 69,1 % Elektrisitet per land – Elektrisitet Nordisk miks 36,8 28,4 – 22,9 % Scope 2 utslipp 47,0 31,8 – 32,3 % Flyreiser Fly kontinentalt 0,3 100,0 % Fly innenlands 14,8 100,0 % Fly nordisk 19,7 1,2 – 93,7 % Avfall Glass, gjenvinning – – – Papir, gjenvinning 0,1 0,1 1,4 % Restavfall, forbrenning 0,7 0,7 0,7 % Andre reiser Hotell, Norden Reiseselskap 0,2 0,3 60,0 % Hotell, Norden Direkte 1,0 – – 100,0 % Km-godtgj. bil (NO) 24,3 27,2 11,8 % Scope 3 utslipp 45,9 44,6 -2,8 % Total 92,8 82,9 -10,7 Prosentvis endring -10,7 %

Samarbeidsorganisasjoner med røtter i landbruket Vi samarbeider med en rekke organisasjoner som jobber for det norske landbruket og bygdelivet.

NORGES BONDELAG Vårt formål om å tilby gode finansløsninger for landbru - ket gjør det naturlig for oss å samarbeide med Norges Bondelag. Samarbeidsavtalen gir blant annet medlems - fordeler på våre produkter og tjenester.

NORGES BYGDEKVINNELAG Vi støtter Norges Bygdekvinnelag som i over 60 år har ­arbeidet for levende bygder og kvinnenes økonomiske og sosiale rettigheter. Bygdekvinnene har også fokus på 4H NORGE OG NORGES BYGDEUNGDOMSLAG matkultur og at bygda skal være en moderne møteplass. Landkreditt har i mange år hatt et samarbeid med ungdoms- organisasjonene 4H Norge og Norges Bygdeundomslag BONDENS MARKED (NBU). Av konkrete aktiviteter kan vårt aktivitetsfond ­trekkes Landkreditt Bank har alle banktjenestene på nett og mobil som frem, der Landkreditt i samarbeid med Norges gjør oss til en moderne kortreist bank. På samme måte ønsker Bygdeungdomslag deler ut 50.000 kroner i støtte til vi at alle skal ha tilgang til norske kortreiste kvalitetsprodukter. ­aktiviteter i lokale bygdeungdomslag. Ut over dette yter vi Derfor støtter vi Bondens marked, slik at de gode og unike støtte til begge organisasjonene sentralt, både direkte og varene kan komme ut til forbruker via lokale markeder.­ gjennom Norsk Landbrukssamvirke.

15 MEDARBEIDERE I LANDKREDITT BANK

ADMINISTRASJON RISIKOSTYRING

Ole Laurits Inger Anders Trond Solberg Morten Fredrik Rune Lønnum Neple Sigstad Direktør risikostyring Amundsen Nordbye Konsernsjef Administrasjonssekretær Organisasjonssjef og kontroll Analytiker Analytiker

JURIDISK DEPOT OG LÅNEADMINISTRASJON

Lars Tore Kjell-Rune Eva Hopperstad Ellen Marianne N. Hege Myklatun Birkelund Depotansvarlig Hellgren-Hansen Venåshagen Enerud Direktør Advokat

MARKED OG IKT PLATTFORM

Camilla Kjell Arne Einar Stian Fredrik Arooj Gimse Petersen Eid Storsul Torp Vik Imran Direktør Leder Plattform

MARKED

Hanne S. Mina Sofie Eldrid Kristina Line Tyann Guttormsen Homstvedt Kjernli Skau Lindberg Sollie Karlsen Karp Markedssjef

16 FORRETNINGSUTVIKLING

Mariann Håvard Andrè Bjørn Anders Øyvind Øyvind Marianne Baugerud Nes Gislerud Hestnes Gulbjørnrud Rudlang Leder Forretningsutvikling

SALG OG KUNDE LANDBRUK OG NÆRING

Kjartan Emil Inversini Marianne Karianne Frøydis Petter Fredrik Leiknes Direktør Kirchoff Lundberg Pettersen Sørby Myhrer Lindstad Banksjef Landbruk

Bente Elisabeth Une Linda Kjetil Odd Gunnar Liberg Aune Sundt Leirset Tysdal Helgå Mauseth Mosen

Anne Marit Ingrid Andre Halse Kenneth Bertel Tone Anita Gjelten Øsmundset Fjellstad Luke Klaffmo Lihaug Hellum-Håkestad Repseth

17 KREDITT OG SPESIALENGASJEMENT DISTRIKTSSJEFER

Trond Ole Ole A. Per Morten Torbjørn Thomas Peder Johnsrud Stubberud Lønn Skjeppe Engan Skåre Kredittsjef Leder distriktssjefer

SPARING PERSONMARKED

Lars Erik Voung Martin Sandra Lars Jørgen Lundby Lu Flaaten Gadell Hauge Johannessen Østby Banksjef Personmarked

KUNDESERVICE

Sissel Pernille H. Pål Alexander Maj-Britt Else-Lill Grønli Ola Skistad Havaas Marcussen Kelle Leder kundeservice Standish

Charlotte Vivian O. Geir Idar Lene Anne Mette Marthe Alman Nguyen Øverstad Røsdal Huus-Hansen Løkken Kaas Harsem

18 ØKONOMI REGNSKAP

Hege Henning Jon Martin Bent Hans Erik Lars Simonsen Hansen Østby Egner Hassel Heggernes Direktør Økonomisjef

FINANS PERSONAL EIENDOMSDRIFT

Trond Helen Per Bjarne Siw H. Pål Jonassen Nordahl Kvande Farstad Svensson Finanssjef Personalsjef

LANDKREDITT FORVALTNING

Brita C. Dagfinn Marianne Tommy Sigurd Jens Knutson Hopsdal Sulusnes Lindgren Klev Sefland Adm. direktør Investeringsdirektør Administrasjonssjef

19 LANDKREDITT FINANS

Arne Kenneth Karl Peder Kristin Almklov Elise Oseberg Jakobsen Lillebø Magnussen Stette Adm. Direktør

Stig Kjetil Brynjar Hestvik Johnny Sissel Jostein Kummen Larsen Johnsen Farstad Dahle Gravdal Foto Finans: Salt Studio

Mette Janne Heidi Knut Jørgen Haavik Longva Holen Haugen Lyng Otten

20 TILLITSVALGTE 2015

STYRENDE ORGANER Medlemskapet i Landkreditt er knyttet til bruk av produkter i banken; ­representanter. Distrikter med 1.001–2.000 medlemmer vel- driftskreditt, samt lån og kreditter med pant i landbrukseiendommer. ger tre representanter og distrikter med mer enn 2.000 med - Ved årsskiftet 2015/2016 var det 9.406 medlemmer (9.787) hvor- lemmer velger fire representanter. Årsmøtet 2015 har bestått av kvinner (3.484). Medlemmer til Landkreditts årsmøte velges gjen- av 26 representanter. Årsmøte er samvirkeforetakets øverste nom distriktsvise valg som gjennomføres elektronisk på nett. organ og velger blant annet 5 av 7 medlemmer i styret. De ansatte velger 2 medlemmer. Landkreditts styre består per Distrikter med færre enn 500 medlemmer velger en årsmøte­ 31. desember 2015 av 4 menn og 3 kvinner og med 1 kvinne representant. 501–1.000 medlemmer gir rett til å velge to og 2 menn som vara­medlem.

LANDKREDITT SA

Årsmøte – valgt av medlemmene i elektronisk medlemsvalg

ØSTFOLD VESTFOLD Repr.: Hanne Røed, Halden 2014/16 Repr.: Hans Harald Kirkevold, Ramnes 2015/17 Repr.: Bjørn Brustugun, Trøgstad 2015/17 Repr.: Hans Kristian Teien, Sande 2014/16 1. vara: Erik Næsje, Moss 2015/17 1. vara: Dag Fredrik Eftedal, Larvik 2015/16 2. vara: Jarle Hoff Syversby, Tomter 2015/17 2. vara: Anne-Kari Hedlund, Larvik 2015/17

OSLO/AKERSHUS TELEMARK Repr.: Torbjørg Kylland, Ås 2015/17 Repr.: Per Ballestad, Skien 2015/17 Repr.: Aksel Klever, Skedsmo 2015/17 1. vara: Knut Haugland, Bø i Telemark 2015/17 Repr.: Hans Ellef Wettre, Asker 2015/16 1. vara: Odd Einar Hjortnæs, Asker 2015/17 AUST- OG VEST-AGDER 2. vara: Wenche Andal Hofsrud, Nes 2015/17 Repr.: Åge Gyland, Flekkefjord 2014/16 3. vara Lars Gudbrand Skjennum, Nannestad 2015/16 1. vara: –

HEDMARK ROGALAND Repr.: Ivar Skramstad, Hamar 2015/17 Repr.: Trond Lode, Hå 2014/16 Repr.: Knut Ryhaug, Folldal 2015/16 Repr.: Torleif Stople, Skjold 2015/17 1. vara: Tormod Skramstad, Åmot 2014/16 1. vara: Stein Pettersen 2015/16 2. vara: Geir Lervang, Rendalen 2014/16 2. vara: Margunn Vatne, Sola 2015/16

OPPLAND HORDALAND Repr.: Per Heringstad, Sel 2014/16 Repr.: Lene Vagnberg Monsen, Kvinnherad 2015/17 Repr.: Jorunn Håkonsen, Gjøvik 2015/17 1. Vara: Peder Nernes, Kvam 2015/17 1. vara: Gro Haraldsdotter Arneng 2014/16 2. vara: Craig Leo Bertoia, Gjøvik 2015/17 SOGN OG FJORDANE Repr.: Inge Brekke, Høyanger 2015/17 BUSKERUD 1. vara: Synnøve B. S. Viik, Bremanger 2015/17 Repr.: Torleif Olav Terum, Modum 2014/16 Repr.: Liv Margaretha Berven, Veggli 2015/17 SØR-TRØNDELAG 1. vara: Hans Terje Hamremoen, Krødsherad 2014/16 Repr.: Lisbeth Norbye, Selbu 2015/17 2. vara: Knut Espen Riis, Lier 2014/16 1. vara: Martin Jensen, Trondheim 2015/17

21 MØRE OG ROMSDAL NORD-TRØNDELAG Repr.: Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (ordfører) 2014/16 Repr.: Arne Holan, Verdal 2014/16 Repr.: Othild Bakken Tjugen, Eide 2015/17 Repr.: Jan Olav Tømmerås, Overhalla 2015/17 1. vara: Per Kristian Gjerde, Stranda 2015/17 1. vara: Sigmund Johansen, Nærøy 2014/16 2. vara: Magnhild Vik, Rauma 2015/17 2. vara: Anne Oldervik, Frosta 2015/17

NORDLAND TROMS OG FINNMARK Repr.: Hilde Mari Bakken, Storfoshei 2014/16 Repr.: Ola Johansen, Svanvik 2015/17 Vara: Egil Norheim, Sortland 2014/16 Vara: Randi Hokland, Kvæfjord 2015/17

LANDKREDITT SA Representantskap – valgt på årsmøte 26. og 27. mars 2015 Representantskapet ble ved vedtektsendring gjeldende fra 1. januar 2016 oppløst.

Heidi Synnøve Hvidevold, Kvinnherad 2014/16 KONTROLLKOMITÉ Hans Harald Kirkevold, Re 2014/16 Anne Berit Haga, Nes (Leder) 2015/17 Torleif Stople, Skjold 2014/16 Jone Engh, Bærum 2014/16 Torbjørg Kylland, Ås 2015/17 Steen Erik Høj, Løten 2015/17 Bjørn Brustugun, Trøgstad 2014/16 Hans Harald Kirkevold, Re (vara) 2015/17 Ola Johansen, Svanvik 2015/17 Lisbeth Nordbye, Selbu 2014/16 STYRET Oddveig Gikling-Bjørnå 2015/17 Knut A. Nordmo, Andøy (styreleder) 2015/16 Annikken Kjær Haraldsen, Levanger (nestleder) 2015/16 Oppnevnt for 2 år av Kai Linnes, Oslo 2014/16 Hans Edvard Torp, Re 2015/17 organisasjonene i landbruket Anne Mette Løkken, Oslo (ansatt) 2014/16 Anders Sigstad, Skedsmo (ansatt) 2015/17 NORGES BONDELAG Elisabeth Gjems, Åmot 2015/17 Repr.: Bjørn Gimming, Halden 2015/17 Ove Aanestad, Hå (vara) 2015/16 Vara: Jardar E. Flaa, Oslo 2015/17 Marianne Rudlang, Oslo (ansatt, vara) 2015/17 Øyvind Hestnes, Oslo (ansatt, vara) 2014/16 NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Repr.: Arne Grue, Os i Østerdalen 2015/17 REVISOR Vara: Olaf Godli, Oslo 2015/17 PricewaterhouseCoopers AS, Oslo

NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE ÅRSMØTET Repr.: Sveinung Svebestad, Sandnes 2015/17 Årsmøte ble avholdt 26. og 27. mars 2015 på Hotel Bristol, Vara: Ola Hedstein, Oslo 2015/17 Oslo. På møte ble regnskap per 31.12.2014, styrets beretning 2014 og forslag til årsoppgjørsdisposisjoner godkjent. VARA TIL REPRESENTANTSKAPET Othild Bakken Tjugen, Eide 2014/16 FØLGENDE VALG SKJEDDE PÅ DETTE MØTET Ivar Skramstad, Hamar 2014/16 Styret: Som styreleder ble Knut A. Nordmo gjenvalgt for 1 Trond Lode, Hå 2015/16 år. Annikken Kjær Haraldsen ble valgt til nestleder for ett år. Hans Edvard Torp og Elisabeth Gjems ble valgt som styre- VALGT FOR DE ANSATTE I KONSERNET medlemmer i 2 år. Ove Aanestad ble valgt som varamedlem Per Bjarne Kvande, Oslo 2014/16 til styret for 1 år. De ansatte valgte i 2015 ved uravstem- Helen Nordahl, Nittedal 2014/16 ming Anders Sigstad som styremedlem for 2 år og Marianne Torbjørn Skjeppe, Oslo 2015/17 Rudlang som varamedlem for 2 år til styret. Inger Neple, Askim 2015/17 Som revisor ble gjenvalgt PricewaterhouseCoopers AS for 1 år. VARA FOR DE ANSATTE I KONSERNET Per Morten Lønn, Porsgrunn 2015/17 Det ble valgt et representantskap med 15 medlemmer, hvorav Mina Sofie Homstvedt, Eidsvoll 2014/16 11 medlemsvalgte med 6 vara og 4 ansattvalgte, med 4 vara. Av de 11 medlemsvalgte er 3 av medlemmene oppnevnt av organisasjoner i landbruket.

22 Landkreditt VALGKOMITÉ FOR 2016 Wenche Irene Kristiansen, Sortland 2014/17 Arna Høyland, Hå 2013/16 Jan Olav Tømmerås, Overhalla 2015/18 Kjell Østen, Brandbu 2014/17 Vara: Ivar Skramstad, Hamar 2015/16

VALG PÅ ÅRSMØTEREPRESENTANTER

Ved elektroniske valg på årsmøterepresentanter i 14 distrikter ble følgende valg foretatt:

ØSTFOLD AGDER Representant: Hanne Røed. Halden (ikke på valg) Representant: Åge Gyland, Flekkefjord (ikke på valg) Representant: Bjørn Brustugun, Trøgstad (gjenvalgt) 1. vara: – 1. vara: Erik Næsje, Moss (ny) 2. vara: Jarle Hoff Syversby, Tomter (gjenvalg) HORDALAND Representant: Heidi Synnøve Hvidevold, Kvinnherad (ny) OSLO/AKERSHUS 1. vara: Peder Nernes, Kvam (ny) Representant: Torbjørg Kylland, Ås (ny) Representant: Aksel Klever, Skedsmo (gjenvalgt) SOGN OG FJORDANE Representant: Hans Ellef Wettre, Asker (gjenvalg) Representant: Inge Brekke, Høyanger (ny) 1. vara: Odd Einar Hjortnes, Asker (gjenvalg) 1. vara: Synnøve B. S. Viik, Bremanger (ny) 2. vara: Wenche Andal Hofsrud, Nes (gjenvalg) 3. vara: Lars Gudbrand Skjennum, Nannestad (gjenvalg) ROGALAND Representant: Torleif Stople, Skjold (gjenvalg) HEDMARK Representant: Trond Lode, Hå (ikke på valg) Representant: Ivar Skramstad, Hamar (gjenvalg) 1. vara: Stein Pettersen, Bjarkreim (ikke på valg) Representant: Knut Ryhaug, Folldal (ikke på valg) 2. Vara: Margunn Vatne, Sola (ikke på valg) 1. vara: Tormod Skramstad, Åmot (ikke på valg) 2. vara: Geir Lervang, Rendalen (gjenvalg) MØRE OG ROMSDAL Representant: Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (ikke på valg) OPPLAND Representant: Othild Tjugen Bakken, Eide (gjenvalg) Representant: Per Heringstad, Sel (ikke på valg) 1. vara: Per Kristian Gjerde, Stranda (ny) Representant: Jorunn Håkonsen, Gjøvik (ny) 2. vara: Magnhild Vik, Rauma (gjenvalg) 1. vara: Gro Haraldsdotter Arneng, Østre Slidre (ikke på valg) 2. vara: Craig Leo Bertoia, Gjøvik (gjenvalg) SØR-TRØNDELAG Representant: Lisbeth Norbye, Selbu (gjenvalg) BUSKERUD 1. vara: Martin Jensen, Trondheim (gjenvalg) Representant: Torleif Olav Terum, Modum (ikke på valg) Representant: Liv Margaretha Berven, Veggli (ny) NORD-TRØNDELAG 1. vara: Hans Terje Hamremoen, Krødsherad (ikke på valg) Representant: Arne Holan, Verdal (ikke på valg) 2. vara: Knut Espen Riis, Lier (ikke på valg) Representant: Jan Olav Tømmerås, Overhalla (gjenvalg) 1. vara: Sigmund Johansen, Overhalla (ikke på valg) VESTFOLD 2. vara: Anne Oldervik, Frosta (gjenvalg) Representant: Hans Harald Kirkevold, Ramnes (gjenvalg) Representant: Hans Kristian Teien, Sande (ikke på valg) NORDLAND 1. vara: Dag Fredrik Eftedal, Larvik (gjenvalg) Representant: Hilde Mari Bakken, Storfoshei (ikke på valg) 2. vara: Anne-Kari Hedlund, Larvik (gjenvalg) 1. vara: Egil Norheim, Sortland (ikke på valg)

TELEMARK TROMS OG FINNMARK Representant: Per Ballestad, Skien (gjenvalg) Representant: Ola Johansen, Svanvik (gjenvalg) 1. vara: Knut Haugland, Bø i Telemark (gjenvalg) 1. vara: Randi Hokland, Kvæfjord (ny)

23 LANDKREDITT BANK

Representantskap – valg på generalforsamlingen 27. februar 2015

Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (ordfører) 2015/17 VALGT FOR DE ANSATTE Heidi Synnøve Hvidevold, Kvinnherrad 2014/16 Per Bjarne Kvande 2014/16 Ola Johansen, Svanvik 2015/17 Helen Nordahl 2014/16 Torbjørg Kylland, Ås 2015/17 Torbjørn Skjeppe 2015/17 Hans Harald Kirkevold, Re 2014/16 Inger Neple 2015/17 Bjørn Brustugun, Trøgstad 2014/16 Lisbeth Nordbye, Selbu 2014/16 VARA FOR DE ANSATTE Torleif Stople, Vindafjord 2014/16 Per Morten Lønn 2015/17 Mina Sofie Homstvedt 2014/16 VARAREPRESENTANTER Othild Bakken Tjugen, Eide 2014/16 KONTROLLKOMITÈ Ivar Skramstad, Hamar 2014/16 Kontrollkomiteen er identisk med morselskapet Landkreditt. Trond Lode, Hå 2015/16 STYRET Valgt i representantskapsmøte 17. februar 2015 Oppnevnt for 2 år Inge Støve (styreleder) 2015/16 Eli Reistad (nestleder) 2015/16 av organisasjonene i landbruket Knut A. Nordmo 2015/17 Elin Schanche 2014/16 NORGES BONDELAG Anders Sigstad (ansatt) 2015/17 Bjørn Gimming, Halden 2015/17 Anne Mette Løkken (ansatt) 2014/16 Vara: Jardar E. Flaa, Oslo 2015/17 Harald Lein (vara) 2015/16 Marianne Rudlang (ansatt – vara) 2015/17 NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Øyvind Hestnes (ansatt – vara) 2014/16 Arne Grue, Os i Østerdalen 2015/17 Vara: Olaf Godli, Oslo 2015/17 VALGKOMITÉ Ordfører i representantskapet, Wenche Irene Kristiansen NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE og Torbjørn Skjeppe. Sveinung Svebestad, Sandnes 2015/17 Vara: Ola Hedstein, Oslo 2015/17 REVISOR PricewaterhouseCoopers AS

GENERALFORSAMLING Generalforsamling ble avholdt 27. februar 2015.

24 Landkreditt LANDKREDITT BOLIGKREDITT AS

REPRESENTANTSKAPET STYRET Oddveig Gikling-Bjørnå (ordfører) Ole Laurits Lønnum (styreleder) Ola Johansen Emil Inversini (nestleder) Torbjørg Kylland Aase Lømo Heidi Synnøve Hvidevold Lars Johannessen Hans Harald Kirkevold Bjørn Brustugun KONTROLLKOMITÉ Lisbeth Nordbye Kontrollkomité er identisk med morselskapet Torleif Stople Landkreditt. Inger Neple Per Bjarne Kvande REVISOR Torbjørn Skjeppe PricewaterhouseCoopers AS Helen Nordahl

VARAMEDLEMMER Othild Bakken Tjugen Ivar Skramstad Trond Lode Mina Sofie Homstvedt Per Morten Lønn

LANDKREDITT FINANS AS

REPRESENTANTSKAPET STYRET Oddveig Gikling Bjørnå, Sunndal (ordfører) 2014/16 Ole Laurits Lønnum (styreleder) Endre Stakkerud, Sørum 2014/16 Frode Dahl Inger Amb, Ringsaker 2014/16 Terje Johansen Per Ballestad, Skien 2015/17 Jon Martin Østby Børre Børresen, Trøgstad 2015/17 Åge Gyland Anne Berit Haga, Nes 2015/17 REVISOR VARAREPRESENTANTER PricewaterhouseCoopers AS Lisbeth Nordbye, Selbu 2014/16 Per Jacobsen, Gjøvik 2014/16 Hans Harald Kirkevold, Ramnes 2014/16 Kristen Bartnes, Ottestad 2014/16 Hilde Mari Bakken, Storfoshei 2014/16 Halfdan Blytt, Oslo 2014/16

LANDKREDITT FORVALTNING

STYRET REVISOR Ole Laurits Lønnum (leder) PricewaterhouseCoopers AS Jon Martin Østby (nestleder) Emil Inversini Ingunn Granaasen Bjørn Simonsen

VARAMEDLEMMER Per Bjarne Kvande Dagfinn Hopsdal Ola Bergsaker

25 HILSEN FRA KONSERNSJEFEN 2015 en offensiv 100-åring

Det er godt å kunne se tilbake på et vel gjennomført og innholdsrikt jubileumsår, som vi har markert med alt fra rentekutt på driftskreditt til jubileumsfest og sporty konkurranse. Det som likevel står sterkest for meg når jeg skal oppsummere jubileumsåret, er at vi har realisert målene for inneværende strategiperiode før tiden. Vi har solid kapital og stabilt godt resultat, og derfor kunne vi i 2015 vedta en strategi som gjør at vi også i fremtiden kan fylle vårt formål overfor norsk landbruk. En betydelig og viktig jubileumsgave.

Vi startet jubileumsåret offensivt med å sette ned renten på drifts- vedtatt strategi. Hvordan ta neste steg for å sikre formålet og kreditt med hele 0,85 prosentpoeng. Denne jubileumsgaven til våre en god fremtidig utvikling av Landkreditt? medlemmer hadde en tydelig symbolverdi tilbake til banketableringen i 2002. Da senket vi prisen på driftskreditt betydelig. I jubileumsåret Etter intern forankring og gode diskusjoner med styrene, satt tok vi igjen rollen som prispresser for landbruket. vi i gang en vekststrategi. Hovedmålet med strategien er å sikre Landkreditts formål gjennom tiltak som øker vår evne til Våre beregninger viste at Landkreditt Banks kunder hadde en å konkurrere på pris og risiko i landbruket. En av de viktigste medlemsfordel ved driftskreditt på 9,1 millioner per år, etter jus- endringene som vil bidra til å realisere dette, er en utjevning teringen. Tilsvarende ville norske bønder ha spart 39,3 millioner av forskjellen i utlånsvolum mellom landbruk og personmar - kroner per år, hvis alle banker hadde hatt like gode betingelser ked. Ved å få et større, sterkere og jevnbyrdig personmar - som Landkreditt. kedssegment, vil vi redusere Landkreditts risiko ved en even - tuell krise i landbruket, og motsatt. Samtidig vil vi øke vår MINNEVERDIG FEIRING effektivitet og resultater gjennom høyere totalvolumer. Et Den 24. september samlet vi tillitsvalgte, ansatte og innbudte solid personmarkedssegment er avgjørende for optimal likvi- gjester til jubileumsfeiring på Radisson Blu Plaza hotell i Oslo. Det ditetsstyring. ble en både munter og høytidelig fest. PRODUKTBREDDE GIR TILFREDSE KUNDER Vi markerte dessuten jubileumsåret behørig internt. Det er spre- En viktig del av vekststrategien er også å lykkes med økt produkt- ke folk som jobber her, og totalt trente de 6.590 timer gjennom salg av fond, forsikring, kort og leasing. Økte volumer her repre- året i jubileumsprosjektet Landkreditt i 100! senterer viktige inntekter, og ikke minst tilfredse kunder. Alle kundeundersøkelser viser at høy produktbredde øker både kun- HVA NÅ, LANDKREDITT? delojalitet og kundetilfredshet. Lojale og fornøyde kunder er Vi jobber kontinuerlig med forbedring og forsøker å skue ut over avgjørende for å lykkes.

26 Landkreditt Vi skal tilby gode priser, men står også foran betydelige investe- Vi blir stadig mer effektive, med solid kapital og et resultat som ringer som skal gjøre oss best mulig i stand til å levere effektive, har stabilisert seg på et vesentlig høyere nivå enn for få år siden. kundetilpassede og selvbetjente produkter. Vi har historisk god volumvekst for både landbruk og personmar- ked, med henholdsvis 9,5 og 24,0 prosent. Resultat etter skatt LANDKREDITTGÅRDEN ER SOLGT for Landkreditt Bank konsern har økt fra 123 millioner i 2014 til Som et virkemiddel i det å realisere vekststrategien, ble 148 millioner i 2015. Landkreditt konsern sitt resultat for 2015 Landkredittgården solgt i 2015. Dette kan oppleves vemodig for er 508 millioner som følge av salget av Landkredittgården. enkelte, men det er en svært veloverveid beslutning som ligger til Resultatene er historisk gode. grunn for salget. Salget gjør oss i stand til å investere i vår langsik- tige evne til å konkurrere og å oppfylle vårt formål over tid. Landkreditt Forvaltnings totale forvaltede volum påvirkes av fall i verdipapirmarkedene, men fondene har imidlertid gjort det godt Prisen vi fikk for Landkredittgården var svært god, med en brutto sammenlignet med konkurrerende fond. Landkreditt Finans kan, eiendomsverdi på 500 millioner kroner. Det var det internasjonale etter sju års drift, igjen vise til rekordresultat og god volumutvik- eiendomsselskapet Hines som gjennomførte kjøpet på vegne av ling. Landkreditt er også største eier i Landbruksforsikring AS. Bayerische Versorgungskammer, Tysklands største pensjonsfond. Selskapet har en positiv utvikling og stabiliserer resultatet, for- bedrer sin kapital og tar markedsandel innen landbruket. LAVERE MEDLEMSTALL, MEN POSITIV UTVIKLING Medlemstallet faller dessverre fortsatt. Ved utgangen av 2015 EN STOR TAKK er vi 9.406 medlemmer. Fallet kan i hovedsak forklares med en Jeg er svært takknemlig for positive og endringsorienterte til- stor andel lån fra tiden vi var et kredittforetak som nå er ferdig litsvalgte, og for gode holdninger og fantastisk innsats fra de nedbetalt. Dermed er ikke kunden lenger medlem. ansatte, som alle yter sitt beste for at vi skal lykkes med vårt formål og skape gode kundeopplevelser. Jeg gjentar meg selv fra Ser vi bort fra reduksjon i antall medlemmer fra gamle lån, er tidligere år: Jeg opplever at vi som organisasjon har en sterk underliggende volum og medlemsutvikling positiv. Landkreditt vilje til å bidra til at Landkreditt skal lykkes. Et godt arbeidsmiljø skal være en sterk medlemsorganisasjon og vi tar stadig markeds- med engasjerte og kompetente medarbeidere er vårt viktigste andeler innen landbruksfinansiering. konkurransefortrinn.

STADIG MER EFFEKTIVE Takk også til alle kunder som velger Landkreditt. Vårt mål er å Landkreditt som konsern viser fremgang også i 2015. En god levere et av markedets beste tilbud til alle kunder! bekreftelse på dette er at DnB i sine bankrapporter opprettholder vår A-rating (uoffisiell), og rangerer oss nå kvalitetsmessig som den 14. mest veldrevne banken. Dette er et kvalitetsstempel, da vi bare er den 25. største banken i Norge av 120 banker totalt. Ole Laurits Lønnum

27 LANDKREDITTKUNDE SIDEN 1938 Omstillingsevne og nytenkning på Søndre Vettre gård

– Få andre næringer har vært gjennom en like omfattende effektivisering som landbruket, fastslår Hans Ellef Wettre mens han serverer nytraktet kaffe i det blåmalte kjøkkenet sitt på Søndre Vettre gård. Vi snakker om den utviklingen som både Søndre Vettre gård og landbruket har vært gjennom de siste hundre år. Et stikkord er omstilling. Og Landkreditt har vært med på å gjøre omstillingene mulig.

Søndre Vettre gård ligger lyst og luftig til på en høyde i Asker, tilleggsnæringer. Låvebygningen på Søndre Vettre gård var for med utsikt over Konglungen og Oslofjorden. På gården er det eksempel det første lageret til IKEA i Norge. Det var en måte de stor aktivitet, med et nyinstallert mikrobryggeri på låven, hvor kunne utnytte den tomme låvebygningen. gårdbrukerne er i full gang med å brygge sine første flasker med – Det er økonomi som driver endringene, hånd i hånd med egenprodusert øl. den politikken som til en hver tid føres. Da vi begynte med korn i 1976, var inntjeningen svært god. Så ble det hele endret med Mikrobryggeriet markerer den tredje store omstillingen i gårds- et politisk pennestrøk i 1991. driften på Søndre Vettre gård i moderne tid: Wettre Bryggeri. Det er Hans Ellef Wettres sønn, Hans Ellef jr, som starter bryg- Pennestrøket Wettre sikter til kom i 1991, da landbruksminister geriet sammen med kameraten Marius Hansen. Sistnevnte har Gunhild Øyangen besluttet å redusere kornprisen med cirka én sagt opp jobben for å arbeide fulltid som bryggerimester på krone per kilo. Dette ble delvis kompensert med et arealtilskudd, Wettre Bryggeri. Satsingen er med andre ord ikke fri for ambi- men den svekkede lønnsomheten som fulgte, førte til at bruken sjoner og innsatsvilje. av areal til kornproduksjon ble vesentlig redusert.

Hans Ellef sr forklarer: LANDBRUK OG POLITIKK – Her er det nærhetsprinsippet som gjelder. Vi skal produ- I hele etterkrigstiden hadde landbrukspolitikken som målsetning sere alt fra bunnen av i størst mulig grad og dyrker blant annet å oppnå en økonomisk jevnstilling mellom landbruket og andre bygg og humle til ølbryggingen. næringer. Dette skjedde parallelt med Gerhardsen-regjeringens kanaliseringspolitikk som hadde som formål å bruke arealer egnet Planen er å selge ølet på Vinmonopolet og i butikk, samt i eget for korn til kornproduksjon, mens næringer basert på grovfôr ble utsalg. Virksomheter i nærheten har dessuten signalisert at de er flyttet til distriktene. Hensikten var dessuten å styrke landets interessert i å selge øl fra Wettre Bryggeri. egenforsyning av mat, skape levende bygder og det kulturland- skapet vi har i dag. Ølet skal selges på gårdens egen kafé, Himmelblaa, som ligger vegg i vegg med bryggeriet. Etter å ha vært stengt en periode, Politikken med økonomisk likestilling lyktes ikke helt. En øken - gjenåpnes kaféen. Der kan lokalbefolkning og tilreisende nyte de misnøye med inntekts- og levevilkårene i jordbruket bygget lokalbrygget øl i trivelige omgivelser. Med skiløyper og fjord i seg opp i første halvdel av 1970-årene og slo ut i grasrot­ umiddelbar nærhet, ligger det godt til rette for besøk året rundt. aksjoner midt på 70-tallet. Samtidig oppsto det en korn- og – Vi tror at både lokalbefolkning og tilreisende vil sette pris kraftfôrkrise på verdensmarkedet som førte til at kornprisene på at kaféen åpner igjen. Det blir kafé på hverdager og pub i økte kraftig. I kjølvannet av dette fulgte rapporter om at ver - helgene, med egenprodusert øl i kranene. den gikk mot mer varig knapphet på mat grunnet befolknings - veksten. Derfor vedtok Stortinget i 1975 en storstilt opptrap - ØKONOMI DRIVER ENDRINGENE ping av norsk landbruk, med klare mål om å øke norsk Wettre snakker om tre hovedendringer som markerer omstilling kornproduksjon til et nytt nivå. Dette satte for alvor fart i i gårdens historie. Fra kuer til korn, og nå videre til ølbrygging. investeringene i norsk landbruk. Vi tjente nok til å investere i I kortere og lengre perioder har disse næringene vært supplert av nytt utstyr og vedlikehold.

28 Landkreditt LANDKREDITTKUNDE SIDEN 1938 Omstillingsevne og nytenkning på Søndre Vettre gård

Om Vettre gård • Hans Ellef Wettre sr. er 9. generasjons gårdbruker på Vettre gård. • 1938: Første dokumentasjon på kundeforhold med Landkreditt. • 1938: Hans Ellef Wettre sr sin far tar over gården og tar opp lån i Landkreditt i forbindelse med at fjøset gjøres om fra tømmerfjøs til mursteinsfjøs. • Lager: På et tidspunkt er Vettre gård det første lageret for IKEA i Norge. • 1960: Fjøset blir omgjort til trykkeri. I ca 20 år ble det drevet silketrykk i fjøset. Over: Hans Ellef Wettre er 9. generasjon på gården Vettre, • 1976: En korntørke ble bygd. Korndyrking var svært en gård med landbruksfinansiering fra Landkreditt siden lønnsomt på denne tiden. 1938. • 2015: Starter Wettre Bryggeri. Våren 2015 er bryggeriet under oppføring. Første produksjon er Øverst: Hans Ellef Wettre jr. er neste generasjon og utvikler klar høsten 2015. gården videre med eget bryggeri. • Les mer på facebook.com/wettrebryggeri

29

100 ÅR MED LÅN TIL BØNDER – Det føles godt å ha et samvirke i bunnen. Ikke minst setter jeg Tilgang til finansiering har naturlig nok vært avgjørende for gjen- pris den landbrukskompetansen jeg møter i min kontakt med nomføringen av nødvendige investeringer og oppgraderinger, Landkreditt. Og selskapet har jo gjennomgått en imponerende ikke minst hvis vi kaster blikket enda lengre tilbake. utvikling siden min første kontakt med banken. Da var det å møte opp med lua i hånda hos Halvor Gullbekk, som den gang var den I 2015 fyller Landkreditt 100 år. Ved etableringen i 1915 var kommunale takstmannen som behandlet lånesøknadene, sier byene i sterk vekst, og befolkningen der etterspurte mer variert Wettre videre. kost. For å møte behovet, måtte bøndene blant annet kjøpe til- leggsjord, bygge nye driftsbygninger og utvide besetningene. – Jeg anbefaler gjerne Landkreditt til alle som vil høre. Storbybankene var lite villige til å låne ut til kunder i distriktene, mens sparebankene i distriktene ikke hadde nok kapital til å bli TRAVEL PENSJONIST med landbruket på dette løftet. Selv om Wettre har nådd pensjonsalderen, har han full jobb med gårdsdriften – ikke minst har han vært travelt opptatt i 2015 Med etableringen av Landkreditt fikk bøndene tilgang til lån tilpasset med å koordinere byggingen av bryggeriet og alle håndverkere deres behov, og en rivende utvikling av næringen var snart i gang. og utstyr som skulle på plass for å få bryggingen i gang. Dessuten har han beholdt et areal hvor han sår korn og dyrker bygg til Den første dokumenterte kontakten med Landkreditt er fra gårdens egen ølbrygging. 1938, men det er ikke usannsynlig at Vettre gårds kundeforhold- strekker seg lenger bakover i tid. Hans Ellef Wettre, som også er – Jeg har kjørt nok traktor. Nå er det greit å trappe litt ned og la årsmøterepresentant i Landkreditt, fremhever spesielt profesjo- gårdsdriften gå sin gang på et lavere gir enn før, sier han avslut- nalitet og samvirke­modellen når han omtaler Landkreditt. ningsvis.

30 Landkreditt Bryggerimester Marius Hansen og Hans Ellef Wettre sr Den eldste dokumentasjonen som finnes på Vettre gård om ­inspiserer egendyrket humle til bruk i bryggeriet. kundeforholdet i Landkreditt er fra 1938.

31 TILBAKEBLIKK PÅ JUBILEUMSÅRET 2015 Et begivenhetsrikt år

Landkreditts jubileumsår ble markert på en rekke måter, også sosialt. I tillegg til en flott jubileumsfest, engasjerte de ansatte seg i fotokonkurransen Landkreditt i 100 og ­trenings- og motivasjonskonkurransen 100 timer i 2015.

En kveld for feiring Torsdag 24. september, nøyaktig 100 år etter etableringen av Landkreditt, var dagen vi skulle trekke i finstasen og feire oss selv. I Sonia Henie-salen på Radisson Blu Plaza hotell i Oslo var det duket for en minnerik kveld med ansatte, tidligere ansatte, tillitsvalgte, samarbeidspartnere og andre gjester. Med god mat og drikke, taler og underholdning, var det en flott stemning blant de cirka 300 gjestene som deltok.

Gjestene fikk nyte en treretters festmiddag, basert utelukkende på råvarer produsert i det norske landbruket.

Bjarne Brøndbo var kveldens konferansier. Han ledet oss stødig gjennom et innholdsrikt og underholdende program som blant annet bestod av en rekke hilsninger til jubilanten, musikalske innslag og en film om Landkreditts historie. Det hele ble avsluttet med dans til live musikk.

Det ble en variert, morsom og svært minneverdig markering av vår 100 år lange historie.

Nyheter · NæriNgsliv HVER fREDAG 10 SiDER > HELGA · DOKUMENT >>> HELGA · DOKUMENT >>> Landkreditt Fakta Kjekstad på fredag Landbrukssamvirket Norsk kosthold – Vi er eit samvirke, og det ligg gagnet ei foreining for skogbru- med seg både Lantmannsforbun- ✱✱Norsk gjennom- i naturen vår og i karakteren vår. karar og bønder, seier Merok. det og Skogeigarforbundet. Fakta snittskost inneholder Cooperativet, ansvarlegheit, og Merok seier kravet til eigedom Konsernet Landkreditt nok av de fleste «Pølsemakere Då landbruket for 100 år sidan trong pengar for å vekse, så må vi også stelle oss til dei øko- Kredittforeining å sikre låna i, gjorde at det ikkje næringsstoffer, men nomiske realitetane. Då Landkreditt vart skipa, valde var ein bank for småbønder. det er langt igjen til har kvalitetskrav dei kredittforeining som selskaps- – Banken hadde ein sosial moti- optimalt kosthold. var det få som turte å gi dei lån. Då begynte arbeidet for Tid for å vekse form. Det er eit samvirke, ei forei- vasjon for å drive, men måtte ba- ✱✱Helsedirektoratet Det var tøffe økonomiske realite- ning av lånetakarar, som går saman lansere det mot tryggleik. Då vart registrerer en positiv hengende over seg. eigen bank. tar som gjorde at Landkreditt såg og skaffar kapital til låna sine. det dei som hadde store verdiar i utvikling, med betyde­ dagens lys. – Ved å gå saman og stille seg eigedomane som fekk låne. For lig høyere forbruk av Det har ikke Om grunnlegginga skriv Merok solidarisk for kvarandre sine lån, ein småbrukar vart det nok letta- grønnsaker og frukt, at på byrjinga av 1900-talet vaks får dei betre rentevilkår. Måten å re å få lån i ein sparebank. nedgang i sukker­ Helga politikere.» norsk økonomi sterkt, og alle næ- gjere det på oppstår på 1700-talet inntak og dreining til ringar trong moglegheit for å in- blant tyske godseigarar. Ein orga- Anna organisering flerumettet fett. vestere. Også landbruket. Byane nisasjon sel gjeldsbrev på børsen, Merok minner om at driftskreditt ✱✱Innholdet av vaks, og etterspurnaden etter og brukar kapitalen frå salet til er viktig i ei periodisk næring som mettet fett, sukker mat vaks, og svært mange bønder å låne ut til medlemmene, seier landbruk. og salt er likevel trong kapital for å kjøpe tilleggs- Merok. – Det er ikkje ei utfordring for høyere enn anbefalt, jord, reise driftsbygningar og – Då Landkreditt begynte, bønder og skogeigarar, men også og innholdet av kost­ 100 år av og bygge opp besetninga for å møte selde dei obligasjonar for 4 mil- for dei første samvirkebedriftene. fiber, vitamin d og etterspurnaden. lionar kroner. Kjøparane var for- Planane i starten var at Land- folat lavere. Dokument · 14–17 Utfordringa var kapital. Private sikringsselskap og andre finans- kreditt skulle ordne grunnfinan- Kilder: utlånarar låg i dei store byane, og institusjonar. Landkreditt kunne siering, medan Bøndernes Bank ✱✱ Helsedirektoratet/NTb dei lånte helst ut til kundar i nær- då gi 4 millionar kroner i lån til skulle ta seg av driftskreditten. BALAnsE Skiftet som kredittforeining i 1915. Mer fisk: Kveitefilet (t.v.), torskeplomme, gresskar, gresskarfør, fennikel og purreløk i fiskedisken. Inntak av fisk minsker risikoen for hjerte- og karsykdom. ✱✱Landkreditt SA har i dag ca. 10 000 medlemmar, og er området. Sparebankane i distrik- medlemmene sine, og når dei be- Nye tider i landbruket og fi- Banken hadde ein fOTO: OlE guNNAr ONsøIEN / NTb scANpIx ta var med få unntak så små at dei gynte å betale ned på låna, betalte nansnæringa gjorde at Landkre- Noregs einaste samvirkeeigde bank. ✱✱ ikkje greidde finansieringar i den Landkreditt ned på obligasjonen. ditt på slutten av førre tusenår sosial motivasjon Konsernet har 20 milliarder kroner i forvaltingskapital. ✱ HElsE Og KOsTHOld for landbruket ✱✱Det er ca. 100 tilsette i konsernet, av dei er 80 tilsett i storleiken. – Kvifor var slike obligasjo- måtte tenkje nytt. I den perioden for å drive, men Landkreditt vart namnet på ny- og hadde sentrale verv i Bonde- er store, ein bonde vil miste både Situasjonen gjorde også at nar interessante for kjøparar? var det lett for bønder å få lån Landkreditt bank. måtte balansere komaren, organisasjonsforma var laget. Ein annan nøkkelmann var hus og arbeidsstad. mange bønder prøvde finne ka- – Dei vart rekna som trygge, utanom Landkreditt. Landkre- det mot tryggleik. samvirke og føremålsparagrafen skogeigaren og avismannen As- pital i meir tvilsame lånemarkna- sidan dei var sikra i eigedomane til ditt ville utvide tenestetilbodet, Konsernet består av: ✱✱ var å drive bank på ein måte som mund Enger. Skaffa meir kapital der. lånarane, og sidan lånarane hadde men utfordringa var at dei var ei Samvirket Landkreditt SA EIvINd mErOK ✱✱Frå første januar 2008 morselskap i eit finanskonsern. gagna eigarane, det vil seie bøn- – Det var ein generasjon av bøn- Frå takterrassen på det staslege – Rundt tusenårsskiftet var medansvar for dei andre medlem- kredittforeining, og ei kreditt- hISTOrIKAr Og fOrfATTAr Av bOKA «mELLOm bONdE Samvirke, der medlemskap er knytt til lån innanfor landbruket dene som fekk låne pengar, på der som ikkje fann det naturleg å huset på Karl Johan er utsikta over halvparten av låna til land- mane sine lån, seier Merok. foreining kunne då ikkje vere Og børS» Spiser rekordmye grønt best måte. trekkje vasstette skott for ulike god mot det eksklusive nabola- bruket ytt av privatpersonar. Ren- morselskap i eit konsern. i Landkreditt bank. ✱✱ Best måte var moglegheit for samfunnsengasjement, og hadde get. Over universitetsbygninga- ta var ofte høg, og dersom lånegi- Konservativt Landkreditt SA er foretaksrettslig et samvirkeføretak av Nordmenn spiser nå 20 prosent mer frukt re risikoen for hjertesykdom ved ratets budskap at det er stort rom laget en oversikt over inntaket av VaLet langsiktige lån, og føreseielege ein idealisme som slo ut i arbeid ne er det fri sikt til Slottet, over varen kravde det, måtte bøndene For å minske risikoen for lånara- Eigen lov låntakarar kor kriteria for medlemskap er knytt til lån innan- å bytte ut en del av det mettede for forbedringer: frukt og grønnsaker i medlems- Vi vel å selje utgifter. for distriktsnæringar. trea ser ein Nationaltheatret, og innfri låna på kort varsel. Det var ne, var det laga strenge reglar for I Kredittilsynet blir vi vist til for landbruket i Landkreditt bank. og grønt enn for ti år siden. Helsedirek- fettet med flerumettet fett. – Gjennomsnittsnordmannen landene i 2013. Her ligger voksne 24. september runda Landkre- opp til venstre er Stortinget. For ✱✱Landkreditt Bank: Opna i 2002. Sjølvbeteningsbank, all huset, vi må ikkje bønder som måtte gå frå gard og kven som kunne få lån. Landkre- Odelstingsproposisjon nr. 42 Smørkonsumet står på stedet bør fremdeles spise mer frukt og i Norge omtrent på gjennomsnit- ditt 100 år. Framleis bønder meir enn 100 år sidan kjempa grunn, fordi den dei hadde lånt ditt hadde eige takstapparat og (2006–2007) når vi spør om kundekontakt skjer på nett. Heileigd dotterselskap i konsernet. toratet er fornøyd med utviklingen, men ✱✱ hvil, mens forbruk av melk og flø- grønt, fisk og grove kornproduk- tet i begge kategorier, når seks av selje huset. Styreleiar i jubileumsåret er Knut bondeinteressene der for å få til pengar av folk som brått ville brukte konservativ takst når dei Landkreditt og måten dei har or- Då Landkreditt vart morselskap i 2007, overtok Landkre- te har gått ned med henholdsvis 2 ter. Andelen mettet fett i kosten ti sier de spiser frukt eller bær og Skriv bok A. Nordmo frå Vesterålen. Han ei ordning som gjorde det mo- ha pengane sine attende, seier bestemte verdien. ganisert seg. Det var regjeringa ditt bank mellom anna Landkreditts låneportefølje. mener vi er langt fra målene foreløpig. og 3 prosent. Ostekonsumet har gikk gradvis ned fra 1970 til 1990, grønnsaker daglig. OLE LAurITS LøNNum, kON- Historikar Eivind Merok har i vart styreleiar i 2010, og dreiv gleg å investere i jordbruk og ✱✱Banken er organisert i: Landkreditt forvaltning, som tilbyr SErNSJEf LANdkrEdITT. Merok. – Var det berre bønder som Stoltenberg II som rådde. I tilrå- samband med 100-årsjubileet fram til 2013 som mjølk- og kjøt- skogbruk. sparing i fond og Landkreditt finans som har leasing som ar- Torsdag presenterte Helsedirek- forbruket av grønnsaker, frukt og økt med 1 prosent. men økte igjen, og er nå vesentlig Det er på samme fruktnivå som fekk lån? dinga frå Finansdepartementet toratet sin årlige statusrapport bær de siste ti årene har økt med – Det virkelig interessante er å høyere enn det Helsedirektoratet Danmark og Sverige, men langt skrive boka «Mellom bonde og produsent. No har han overdrege Nettopp vart det vedteke å selje Mest bønder, lite skog – Det var berre lov å låne med av 30. mars 2007, godkjent i stats- beidsfelt og har hovudkontor i Ålesund. Landkreditt bank eig børs». Han er forskar ved Øst- garden til sonen, men identiteten huset, Landkredittgården. for nordmenns matvaner i året omkring 20 prosent. se utviklingen over tid, slik at vi anbefaler. bak toppland som Australia og Landkreditt vart etablert med pant i landbrukseigedomar. Men råd same dag heiter det: 56,1 prosent av aksjane i føretaket, felleskjøpet Agri bA 34 landsforskning og har tidlegare har ikkje endra seg. – Vi vel å selje huset, vi må ikkje som gikk. I 2014 kjøpte vi for ek- kan se på hvilke trender som må Storbritannia, der over 90 pro- ambisjon om å tilby både skogei- dei som lånte dreiv ofte med an- «Finansdepartementet legger i prosent og Arella AS 9,9 prosent. arbeidd med forbrukarsamvirket, – Eg definerer meg absolutt selje huset, understrekar Løn- sempel 6 prosent mer grønnsaker Fete fakta endres i et folkehelseperspektiv, Norge vs. andre sent sier de spiser frukt eller bær garar og bønder lånekapital, men dre ting i tillegg. Det heitte seg at denne proposisjonen frem forslag coop-systemet og norsk skips- som bonde, seier han. num. enn året før. En av de andre mest merkbare sier Granlund. Basert på egenrapportering har hver dag. dei første åra var oppslutnaden låna skulle gå til aktive landbruk- til lovregler som legger til rette for Landkredittgården fartshistorie. Konsernsjef Ole Laurits Løn- – Det handlar om å sette kapital ✱✱ – Tallene for forbruk av grønn- endringene fra 2013 til 2014 er Basert på det totale bildet av organisasjonen for økonomisk En av hovedutfordringene best hos bøndene. I sentrale skog- seigedomar, og finansiere pro- at et kredittforetak organisert som Vart stifta i 1984, og eig bygninga i Karl Johans gate 45 i saker er de høyeste vi noen gang en økning i matoljeforbruket på 5 norsk kosthold er Helsedirekto- samarbeid og utvikling (OECD) er de store sosiale forskjellene – Den faglege overraskinga for num. Har har fortid på gard med i arbeid, seier Nordmo. Oslo, som blei oppført i 1897. bygninga er no vedteke seld. meg i dette arbeidet er kor sterkt skog og grasproduksjon. Dei skal uansett bli verande i område hadde skogeigarane sam- duksjon. Bønder og skogeigarar forening kan omorganiseres slik at har sett, så det er bra, sier divi- prosent og en nedgang i margar- i hvordan folk spiser. Det mest la seg rundt ein alternativ bank, var likestilte. Det var ein av dei et kredittforetak som viderefører Mektig nabolag: pPåå tidleg 1900-tal klaga representantar frå bondenæringa på at bøndene måtte vente i mange år før dei fekk behandla lånesøknader. eEii lovendringlovendring fråfrå 20072007 gjordegjorde atat LandLand- sjonsdirektør for folkehelse, Lin- inforbrukt på 7 prosent. påfallende er at de med lengst ut- dei opphavlege verdiane står, – Men det er bankmann eg er. bygarden frå 1897, der Landkre- Landkreditt Boligkreditt og både oppkjøparar og fabrikkar store tinga dei gjorde i starten, virksomheten blir datter av selve kreditt kunne organisere konsernet på den måten dei har gjort. I jubileumsåret er Ole Laurits Lønnum (t.v.) konsernsjef og Knut aA.. nNordmoordmo styreleiar. fOTO: JANNE grETE ASPENSpEN også i dagens leiing. Dei er her for ditt no har kontor frå tredje etasje ✱✱ da Granlund. – Det gir en bedre balanse i kos- SuNNere danning spiser betydelig mer fisk, stilte med driftskreditt. I praksis litt visjonært. Dermed hadde dei foreningen. Forslaget åpner for at Landbruksforsikring Rapporten inneholder tall tens fettsyresammensetning. Vi grønnsaker, frukt og bær enn de å tene landbruket. I eit slikt bilete andre lån og opp. ✱✱Stifta i 2001, og er eigd av fleire aktørar innan landbruks- «Gjennomsnittsnordmannen bør fremdeles spise kan det kome til avvegingar, men Dei snakkar helst om framtida, – Tidspunktet er rett, vi ser kva dominerte bønder både i styret Landkreditt-konsernet kan om- tilbake til 50-tallet og er basert ønsker i tillegg å se en enda større med kortere utdanning. og representantskapet i Kreditt- organiseres, slik at Landkreditt samvirket. Landkreditt eig 46,36 prosent av aksjane. på matforsyningsstatistikk og dreining mot de magrere meie- mer frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter.» det er medlemmenes interesser særleg om den auka satsinga på som blir kravd at finansiering i Kjelde: landkreditt.no som er rettesnora. bustadmarknaden. Dei gjer det landbruket. Dei som satsar må foreininga, medan skognæringa Bank og et kredittforetak begge forbruksundersøkelser. Her er riproduktene. Det er god doku- lINdA grANluNd, dIvIsjONsdIrEKTør fOr fOlKEHElsE Mette estep, NtB Merok seier grunnleggjarane ikkje fordi dei vil bort frå land- gjerne investere 8–12 millionar, gjorde det same i Bøndenes Bank. blir datterselskaper av foreningen Granlund svært fornøyd med at mentasjon for at man kan reduse- [email protected] Samvirkebedrifter var opptekne av å kalle seg bøn- bruksmarknaden, men for å tryg- seier styreleiaren, før både direk- Etter kvart endra det seg, og det Landkreditt. Forslaget er en opp- ✱✱Eit samvirke er ein alternativ måte å organisere bedrifter der. ge drifta i landbruksmarknaden. tøren og styreleiaren nærast un- var ei krise i skognæringa som var følging av Banklovkommisjonens – Det er heidersbeskriving dei Å få opp volumet på daglegakti- derstrekar at Landkreditt ikkje årsaka. 20-åra var harde, og det utredning NOU 2006: 17 Kreditt- på, til skilnad frå for eksempel enkeltpersonføretak og aksje- gir seg sjølve. Dei var nok bønder i vitet i banken vil auke lønsemda, berre er for dei store kundane, toppa seg i sesongen 1930–1931. forening som konsernspiss. selskap. ✱✱I eit landbrukssamvirke eig bøndene selskapet i felles- involve.no botn, men dei hadde mange andre og slik sikre samfunnsoppdraget, men at dei er opptekne av mang- Då tok sentrale personar i Land- roller også, seier historikaren. igjen det å sikre landbruket kapi- faldet i landbruket. kreditt initiativ til ei ny finan- Pressa marknaden skap. dermed er eit samvirke ei privateigd bedrift. tal til bra vilkår. – Uansett, om vi snakkar om sieringsordning for skogbruket. – Korleis ser andre finansinsti- ✱✱Selskapets styreleder og ein del av styret blir vald av STOR. STERK. OG SÅRBAR Mange organisasjonar – Det er ikkje grunnlag for å dri- store investeringar eller middels Andre organisasjonar rundt tusjonar på Landkreditt? bøndene. Formannen i Landkreditts før- ve bank berre på landbruksporte- investeringar, så aukar risikoen landbruket og Noregs Bank var – Då dei vart nettbank i 2002, ✱✱Avkastinga skal anten bli i selskapet eller fordelast på involve.no/foto: Jo Stenersen involve.no/foto: eigarane. det er regulert i Lov om sam virkeføretak (Samvir- Du kan aldri gardere deg mot at sykdom i besetningen ste styre, Rasmus O. Mortensen, føljen, seier konsernsjefen. for både bonden og banken. I dag involvert. Landkreditt hadde var det som bank nummer to her hadde drive med trelast fleire – Er bønder gode bankkun- krevst stor arbeidsinnsats for å gode føresetnader for å bidra med i landet. Innanfor segmenta som kelova). rammer gården din. Dette kan få alvorlige og langsiktige stader i Europa. Heime att starta dar? drive ein gard og betene gjelda. driftsfinansiering, då dei hadde Landkreditt jobbar opererer også ✱✱Døme på landbrukssamvirke er Tine, Nortura, felleskjø- økonomiske konsekvenser. han med moderne gardsdrift, og – Våre medlemmer er gode og Det er ikkje lenger like enkelt å ta takstmenn og tillitsmenn som både lokale sparebankar og pri- pet, gartnerhallen, Honningsentralen, Norges Skogeierfor- via seg til organisasjonsarbeid for dyktige bønder, og flinke til å gje- seg ein jobb i Nordsjøen for ei pe- kjente skogdistrikta godt, og kun- Viktig endring: administrerande vatbankar. Her driv Landkreditt bund, Norsk landbruksrådgiving, geno, gjensidige, Landkre- Landbruksforsikring eies av landbrukssamvirket, og Landemerke: Konsernsjef Ole Laurits Lønnum framfor Landkredittgården på Karl Johan i Oslo. Gården er bygd i 1897, og har romma Landkreditt omtrent sidan det vart oppretta. No skal konsernet selje bygarden, men framleis ha tilhald i nokre av landbruket. Han gjekk i spissen re opp for seg, seier Nordmo. riode for å få betalt ned litt ekstra ne samarbeide med salslaga om å direktør Oddvar M. nordnes til fram konkurranse, seier Merok. ditt, Hoff, Norsvin, Tyr, Norsk Sau og geit og Norges Pelsdyral- vi kjenner bøndenes utfordringer bedre enn noen. De ga bøndene bank etasjane. fOTO: JANNE grETE AAspSpEN for fellesslakteri, stifta Nationen Konsekvensane for misleghald gjeld. gjere sikre kredittvurderingar. venstre og styreleiar Inge Haug- slag. de 16 er medlemmer av Norsk landbrukssamvirke. – Ved utgangen av 1940-åra ar land, leda Landkreditt for å få Janne Grete aspen Kjelde: Store norske leksikon, Vi tilbyr gunstige forsikringer som er skreddersydde. AN dkr E d ITT Pionerane:pionerane: Styrekollegetstyrekolleget i Bøndernes Hus i 1918: Frå venstre tThorleifhorleif eEvanths,vanths, aAsmundsmund Landkreditts styre i 1995: Direktør Oddvar M. Nordnes til venstre, saman med Landkreditts styre anno : L Landkreditt både i namnet og drive bank. fOTO: ArvE SchAug [email protected] Norsk landbrukssamvirke og Lovdata Ta gjerne kontakt for et uforpliktende tilbud. Enger,enger, Rasmusrasmus O. Mortensen, Gunnar sSkjønsbergkjønsberg og Helge aAlme.lme. fOTO: LANdKrEdITT 1995, Claus Brøttem, styreleiar Inge Haugland, Lars Mengshoel og Astrid Johnsrud. fOTO: LANdKrEdITT fOTO Landkreditt historie LANDBRUKSFORSIKRING – SUNT BONDEVETT 1907 1915 1920 1929 1930 1935 1954 1955 1959 Landkreditt historie

Ny lov om kredittforeiningar Kredittforeininga Landkredit Landkreditt drivast frå Jordbruksteljinga viser Krise i skogbruket. bøndenes Jordbruksteljinga viser: regjeringa etablerer Landkreditt opplever at det Landkreditt førebur eta- Kultur · Løfter fram faglitteraturen 18 1960 1975 1988 1995 1999 2002 2007 2008 2010 2015 Bank: I 2002 var ad- blir vedteke. Ei rekkje nye kre- blir etablert . føremålet med sentrum av Kristiania, eit 298.360 jordbruk og jord- Centralkasse for driftskreditten Informasjon: Totalt areal dyrka emisjonskontrollen som i i heile etterkrigstida er ei bleringa av ei nasjonal ministrerande direktør dittforeiningar dukkar opp. foreininga er å tilby lånekapi- av dei første private finans- lottar. opnar for kreditt i skogeigar- Flygebland jord: 8.237.603 dekar vesentleg grad avgrensar oversøking på landbrukslån, oppgjers- og driftskreditt- Ryddig: I 1945 frå sekstitalet blir den sen- Norsk skogsstatistikk viser Kredittmarknaden blir libera- Styret vedtek at Landkreditt skal 70.740 driftseiningar med Landkreditt opp- 30. mars blir endringar i Landkreditt utviklar seg til eit Landbruksteljinga viser at leige Landkredittkonsernet Rolf Endre Delingsrud Landbruksteljinga viser: tal tilpassa bondenæringa, og føretaka med nasjonale foreiningane. Landkreditt får vart nytta for Hestar: 182.614 stk. foreiningas moglegheit til å og dei greier ikkje tilfreds- ordning, etter mønster frå var lånesøknader trale oppgjers- og driftskre- at skogeigedomane i Noreg lisert , også obligasjonsmark- tilby bøndene fleire produkt. det areal i drift i landbruket. Ein rette bankverksemd. (t.v.) og salsdirektør 7.406.832 mål «aker og kuns- utan omsyn til eigen vinning. ambisjonar. dei etablerer eit kapital frå Noregs bank for å å få ut infor- Storfe: 1.328.239 reise kapital. stille lånebehova til medlem- Centralkassens driftskreditt behandla på dette loven om kredittforeining finanskonsern med full breidde av jord blir stadig meir utbreidd har litt over 30 prosent dittordninga oppretta, utgjer 135.888 kvadratki- naden . Leiinga i Landkreditt skjer for å møte konkurransen frå fi- nedgang på 55 prosent sidan rein nettløysing og Svein Håvard Sørum tig eng» 1.094.101 storfe, foreininga er eigd og styrt av tillitsmannsapparat for å ha refinansiere større skogeige- masjon om Sau: 1.736.687 mane. for skogbruket. kontoret. som konsernspiss godkjent i av produkt og tenester. Ei i jordbruket. 65 prosent av marknadsandel av Helgepraten · Furuberg er klar til ny kamp 20 førebudd og rydda grunn for lometer. 52.663 av dei er vel likevel ein forsiktig strategi nansinstitusjonar som vart etablert 1969. gjennomsnittsbruket med prisleiarstra- statsråd. dermed kan Land- rekkje dotterselskap blir skipa, jordbruksbedriftene leiger heile driftskredittmarknaden klare til å bringe Land- 5466 i bystrok. medlemmane. eit tilbod over heile landet. domar. ordninga. fOTO: LANdkrEdITT Les mer og bestill på landbruksforsikring.no, i løpet av tiåret før. produktiv barskog, 12.161 for vekst. dei taper minimalt, i etterkant av bankkrisen. dei kjøper har 147 dekar i drift. Talet på tegi for å vinne både kreditt organisere seg som og konsernet tilbyr forsikring, eller delar av jordbruksarealet. i landbruket her i landet, kreditt Bank ut på eller ring 05263 for å snakke med en rådgiver. kvadratkilometer er produk- og bygg gjennom kriseåra opp seg inn i fokus bank (som bønder- bruk med 300 dekar og meir Klingande mynt: Kassen i Land- privatkundar og dei vil, og bli morselskap i spareprodukt og leasing, i til- Av ca. 4,2 millionar dekar i drift, og rundt 20 prosent av nettet til kundane. 14 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 15 tiv lauvskog. eigenkapitalen. nes bank i si tid gjekk inn i. i drift vart nær tredobla. kreditt i 1952. fOTO: LANdKrEdITT næringskundar. eit konsern. legg til grunnfinansiering. er 42 prosent leigejord. det vanlege utlånet. fOTO: guNNAr SyvErud 12 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 13 16 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 NATIONEN · frEdAg 6. NOvEmbEr 2015 17

32 Landkreditt En hundreåring i media I jubileumsåret har vi økt synligheten vår i media.

I Nationen den 6. november kunne vi blant annet lese artikkelen De ga bøndene bank, hvor Landkreditts 100 år lange historie ble dekket i en fem siders artikkel.

(Faksimile, Nationen 6. november 2015)

33 Landkreditt i 100 I starten av året ble fotokonkurransen Landkreditt i 100 sparket i gang. Landkreditt i 100 – hva betyr det for deg?

De ansatte ble utfordret til å delta med bilder som reflekterte Vinnerbildet ble kåret av en jury bestående av to styremedlemmer dette. Kanskje handlet det om våre verdier, eller kanskje om lo- og en representant for Kjentfolk, som var eventbyrået som hjalp til goen og fargene vi bruker, eller rett og slett om dagliglivet i med å organisere konkurransen. Fotografen bak bildet er banken. ­organisasjonssjef Anders Sigstad, og bildet viser senior kunderådgi- ver Linda Helgå sittende i et traktorhjul. Juryen beskriver bildet som Hvert kvartal vant én delvinner et gavekort på 500 kroner. morsomt, med klar bruk av logofarger og en fin kobling til landbruket. Hovedpremien var på 2.500 kroner og ble delt ut på jubileums- I tillegg fremhevet juryen at bildet reflekterer en utradisjonell arbeids- festen 24. september. plass og en bank som er litt annerledes enn andre.

MED FARMEN 100 ÅR TILBAKE I TID Høsten 2015 var det duket for nok en sesong med Farmen Nytt denne gang var at vi fikk være til stede med egen bank på på TV2, med Landkreditt Bank på laget. Deltagerne skulle markedet hvor deltagerne handler hver uke. Dessuten ble et leve som i 1915 – samme år som Landkreditt ble startet, noe eget innslag i Farmens magasindel viet oss. som ga en fin kobling mellom Farmen og Landkreditt Bank. Gjennom synlighet på Farmen, ønsker vi å øke kjennskapen I innslaget intervjuer programleder Gaute Grøtta Grav konsern- om vår historie, organisering og landbrukstilknytning. Ikke sjef Ole Laurits Lønnum på taket av Landkredittgården om minst ønsker vi å øke kjennskapen om at vi er en bank for bank og landbruk – både i 1915 og i nyere tid. alle, både bønder og byfolk.

34 Landkreditt Bedre medlems­ kommunikasjon Vi har sett et behov for å forbedre kommunikasjonen vår ut mot medlemmene. I forbindelse med 100-årsjubileet lanserte vi derfor Medlemsnytt.

Ved å sende medlemmene et skreddersydd nyhetsbrev med informasjon om stort og smått som rører seg i konsernet, ønsker vi at medlemmene skal få et sterkere eierskap til Landkreditt SA. Medlemsnytt skal sendes ut til alle medlem- mer to ganger i året.

Den første utgaven av Medlemsnytt gikk ut i forbindelse med årsmøtet 2015, og det var nettopp årsmøtet og års- rapporten som fikk prege store deler av innholdet. Vi opp- daterte i tillegg om vårt utlånsvolum til landbruket i 2014, om sparing i aksjefond i et lavrentemarked samt en gjen- nomgang av prosjektet Småbruksdrømmen.

Neste utgave kom i etterkant av jubileumsfeiringen på høsten. Da var det høstmøtet og jubileumsmarkeringen som stod i fokus. I tillegg kunne vi blant annet omtale vår nye strategi og et rentekutt på landbrukslån som for første 100 timer i 2015 gang i bankens historie sendte renten under tre-tallet. Sunt bankvett er en leveregel for oss i banken, og vi ser en klar kobling mellom en sunn økonomi og en sunn Nå blogger vi! livsstil. Derfor ønsket vi å legge til rette I november kunne vi endelig presentere for en sunn og aktiv livsstil gjennom vår egen blogg, Sunt bankvett. Vi skriver jubileumsåret. stadig flere artikler i Landkreditt Bank, og Alle ansatte fikk en flott skidress med tilhørende lue og sekk nå har vi bloggen til å samle disse sakene. – alt med Landkreditt Bank-logo, og ble samtidig utfordret til å klare 100 timer med fysisk aktivitet i 2015. Vi skriver om relevante temaer som lån, sparing og for - sikring. Dessuten skriver Ole Christen Hallesby ukentlig Det handlet ikke om å løpe fortest eller klatre høyest i denne våre landbruksnyheter, som nå har fast plass på bloggen. konkurransen. Én times spasertur var like mye verdt som en time Bloggen gir også økt synlighet til våre fagsider for land - på spinningsykkelen. Aktiviteten måtte minimum vare i 15 minut- bruket. ter, og den ansatte måtte bli andpusten og gjerne litt svett.

Målet er å tilby leserne relevant og nyttig informasjon, Hvert kvartal ble det trukket ut to vinnere av et gavekort på og gjennom dette øke kjennskap om Landkreditt Bank, 500 kroner blant alle som hadde registrert minimum 10 timer bedre omdømmet vårt og generere salg. Innhold fra fysisk aktivitet gjennom kvartalet. Hovedpremien på 5.000 bloggen deles blant annet i sosiale medier, med mål om kroner ble trukket ut blant alle som hadde registrert 100 ti- å trekke lesere til nettsiden. Håpet er også å komme høyt mer eller mer i 2015 og som har minimum 10 timer hvert opp i søk på søkemotorer som Google, noe som kan gi kvartal. mye trafikk til nettsiden. Den som stod igjen som vinner helt til slutt var markeds­ Besøk Sunt bankvett-bloggen på konsulent Eldrid Kjernli Skau. Landkredittbank.no/blogg

35 LANDKREDITT KONSERN Årsberetning 2015 KONSERNET LANDKREDITT Styrets årsberetning for 2015

Landkreditt hadde svært god volumvekst for både landbruk med 9,5 prosent og personmarked med 24,0 prosent i 2015. Årsresultatet i konsernet økte fra 131 millioner i 2014 til 505 millioner i 2015. 359 millioner kroner av resultatet i 2015 kommer som følge av engangseffekt knyttet til salg av AS Landkredittgården. Volumveksten og årets resultat er historisk godt, og konsernet forsterker gjennom året sin strategiske posisjon i landbruksmarkedet. Vi ligger foran vedtatt utvikling i strategiplanen og bygger kapital som øker vår evne til investeringer, vekst, risikostyring og til å følge et landbruk i utvikling med økte investeringsbehov. Dette gjør at vi i jubileumsåret kan vedta en revidert strategi for perioden 2016–2020 som sikrer at vi også i fremtiden fyller Landkreditt sitt formål for norsk landbruk.

EIERSTYRING noe som er viktig for å ha optimal likviditetsstyring og god Landkreditt har en gjennomgående styringsstruktur der våre kostnadskontroll. Som en større aktør, vil vi være i bedre 9.406 medlemmer er organisert i 16 valgdistrikter som velger stand til å håndtere krevende og komplekse lover og regler. sine representanter direkte til årsmøtet. Vi gjennomfører elek- Vi vil i større grad kunne investere i ny teknologi og løsnin - troniske valg for å nå flest mulig medlemmer og sikre en bre- ger som kundene vil etterspørre og som gjør oss i stand til dest mulig eierstyring. Medlemsmøter holdes sammen med å drive mest mulig effektivt. øvrige arrangementer i landbruket, for å møte flest mulig med- lemmer og bønder og slik sett sikre aktiv eierstyring gjennom Parallelt med veksten i banken, skal vi også øke volumene i gode informasjons- og diskusjonsfora i Landkreditt. Landkreditt Forvaltning og Landkreditt Finans. Høy produkt- Representanter for styret og ledelse deltar på samtlige møter. bredde gir både de mest lojale og fornøyde kundene og skaper Årsmøtet og styret er besluttende organer. De lokale foraene, gode resultater. årsmøtet og høstmøtet skaper godt kontakt mellom de demo- kratiske og forretningsmessige delene av konsernet. Økt aktivitet, synlighet og gode betingelser vil også forsterke både omdømme og kjennskap. Dette vil gjøre oss mer attrak- STRATEGI 2016–2020 – HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ? tive som medlemsorganisasjon, for kundene og som arbeids- Kundeundersøkelser bekrefter at våre medlemmer verdsetter plass. kombinasjonen av bank- og landbruksfaglig kompetanse. Vi lykkes med økt lokal tilstedeværelse kombinert med konkur - Vekststrategien vi nå er i gang med vil gjøre Landkreditt til en ransedyktige produkter og betingelser. Vår unike ressurs, større og mer solid aktør slik at vi i fremtiden står sterkere i det engasjerte tillitsvalgte er positive Landkredittambassadører. å fylle vårt formål. Vår evne til å konkurrere på pris, og til å ta Dette gjør at vi i 2015 etterlever den ambisjonen vi har om risiko for landbruket vil øke. å være det markedsledende og kompetente finanskonsern for landbruket. Dette skal vi forsterke og videreføre i årene SALG AV LANDKREDITTGÅRDEN som kommer. En av de viktigste endringene for å realisere Som et virkemiddel for å realisere vekststrategien ble dette er å utjevne forskjellen i utlånsvolum mellom landbruk Landkredittgården solgt i 2015. og personmarked. Ved å få et større personmarkeds seg - ment reduserer Landkreditt sin risiko ved en eventuell krise Dette skjedde ut fra en helhetsvurdering, hvor vi mener timin- i landbruket og motsatt. Høyere volumer gir skalafordeler og gen i markedet for salg av næringseiendom er svært god samt øker vår effektivitet og resultater betydelig. Personmarkedet at frigjort kapital sysselsettes bedre for vårt formål som arbei- bidrar også til at Landkreditt har en høy innskuddsdekning, dende kapital i konsernet.

37 STYRET I LANDKREDITT SA Fra venstre: Elisabeth Gjems, Annikken Kjær Haraldsen, Hans Edvard Torp, Anders Sigstad, Knut A. Nordmo (styreleder), Anne Mette Løkken, Ole Laurits Lønnum (konsernsjef) og Kai Linnes.

Prisen vi fikk for Landkredittgården var svært god med en brutto sjon. Å etablere seg som bonde er kapitalkrevende. Det er ofte eiendomsverdi på 500 millioner kroner. Det var det internasjonale også behov for betydelige investeringer for å opprettholde et eiendomsselskapet Hines som gjennomførte kjøpet på vegne av driftsapparat som gir en effektiv og rasjonell drift. Landkreditt Bayerische Versorgungskammer, Tysklands største pensjonsfond. har en rekke produkter som er laget for å hjelpe neste genera- sjons bønder inn i næringen. Gårdssparing for Unge (GSU) er Konsernet fremstår etter transaksjonen som en av bransjens ett av disse, der vi lar de som ønsker å etablere seg som bonde best kapitaliserte finanskonsern og er klare for å realisere vekst- spare penger til dette formålet til svært gode betingelser. strategi som omtalt over. Landkreditt Bank vil tilføres 300 mil- Sammen med Boligsparing for Unge (BSU) legger vi til rette for lioner kroner i ny aksjekapital første kvartal 2016. Tilsvarende at det skal kunne spares opp kapital til den dagen gården skal vil Landkreditt Boligkreditt tilføres 50 millioner kroner. kjøpes. For de som er 45 år eller yngre og i ferd med å eta - blere seg som bonde yter vi generasjonsskiftelån. Disse lånene DRIFTSKREDITTEN OG 100-ÅRSMARKERING gis med rabattert rente de første tre årene, samt at vi dekker Landkreditt Bank har hatt gode vilkår på driftskreditt til land- tinglysningsgebyr på pantobligasjonen. bruket helt siden banken ble startet i 2002. I årene 2004 til 2008 var Landkreditt Bank en viktig bidragsyter til at renten på Vi samarbeider også med de andre bondeeide samvirkeforeta- trekket på driftskreditten ble presset ned to prosent. Dette er kene i landbruket for å fremheve de fordelene vi, og de andre dokumentert i tidligere undersøkelser gjort av NILF. I forbin- organisasjonene har for unge bønder. Herigjennom bidrar vi delse med Landkreditts 100-årsjubileum i 2015 ønsket både til opplæring om landbruksnæringen og fremmer samvir- Landkreditt å gi noe tilbake til landbruket, og kuttet ved starten keformen for fremtidens bønder. Gjennom vårt gode samarbeid av 2015 renten på trekket med ytterligere 0,85 prosent. Hvis med Norges Bygdeungdomslag støtter vi også deres omfat- alle banker tilbyr like gode betingelser ville landbruket kunne tende skolering av sine tillitsvalgte gjennom fag- og organisa- spart drøye 39 millioner kroner årlig. Et rentekutt på 0,85 sjonskurs på lands- og fylkesplan. Dette er viktig for å skape prosent­poeng representerer en medlemsfordel på cirka 9 mil- aktiviteter og sosiale møteplasser for ungdom på bygda. lioner kroner, mens den potensielle besparelsen for det øvrige landbruksmarkedet er cirka 30 millioner kroner. RAMMEVILKÅR Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i interna- UNGE BØNDER OG REKRUTTERING sjonal økonomi, med høy arbeidsledighet og høy offentlig gjeld Det er et mål å få ned gjennomsnittsalderen i landbruket og i Europa og flere krevende internasjonale konflikter. motivere yngre utøvere til å komme inn i næringen. Det legges til rette gode ordninger som sikrer både at den eldre generasjon Veksten i norsk økonomi har avtatt i 2015, Finans Norges for- har råd til å gå av med pensjon, og at den yngre generasjon har ventningsbarometer viser at tiltroen til norsk økonomi ikke har råd til å overta. Et viktig ledd i dette er å bygge ordninger som vært lavere siden 1991 under bankkrisen. motiverer til å styrke egenkapitalen i Landbruket. Dette er vik- tig for å sikre rekruttering og en god start for de som ønsker å Forventninger om økonomisk vekst de kommende årene er satse på norsk matproduksjon. svekket. Fallet i oljeprisen har dempet veksten i etterspørselen etter varer og tjenester og særlig fylker og yrker med tilknytning Landkreditt satser på unge bønder, noe som er avgjørende for til oljeindustrien merker fallet i aktiviteten i petroleums­sektoren. å sikre rekruttering til landbruket og fortsatt norsk matproduk- Det forventes at arbeidsledigheten på landsbasis vil ligge over

38 Landkreditt Konsern 4 prosent, mens det lokalt spesielt på Sør- og Vestlandet vil lav risiko og god sikkerhet. Vår erfaring er at en del spennende være høyere arbeidsledighet. Den økonomiske politikken og økt og økonomisk lønnsomme investeringer er vanskelig å realisere, bruk av olje- og fondsinntekter vil likevel bidra til fortsatt mo- da det mangler virkemidler for å sikre toppfinansieringen. Dette derat vekst i fastlandsøkonomien og kan stimulere sysselset- har også i stor grad å gjøre med at vi har en variabel verdi på tingen positivt. Det forventes ytterligere nedjustering av sty- landbrukseiendommer i forskjellige deler av landet, som gjør at ringsrenten noe som er nødvendig for å stimulere økonomien. andelen av kapitalbehovet som overstiger verdiene av pantet Bakteppet er faren for et opphetet boligmarked. mange steder er betydelig.

Det er nå avgjørende for Norge å lykkes med god vekst i fast- Landbrukets evne til å reinvestere, utvikle og fornye seg styres landsøkonomien, og stimulere et bærekraftig grønt skifte hvor i stor grad av lønnsomhet og kapitaltilgang. Dette er grunnlaget norsk landbruk bør spille en viktig rolle med produkter basert for at næringa over tid skal ha en bærekraftig utvikling og på fornybare ressurser. Kronesvekkelsen vi nå ser øker eksport- kunne ta en ledende posisjon i det grønne skiftet, og samtidig næringenes konkurranseevne og kan være et bidrag til en opp- levere gode, tradisjonelle norske landbruksvarer. blomstring av fastlandsøkonomien inkludert landbruk. Det er dessverre likevel grunn til å påpeke at det er stor usikkerhet om VIRKSOMHETEN det økonomiske forløpet som følge av det sterke fallet i olje- Landkreditt er Norges ledende finanskonsern innen finansielle prisen. produkter og tjenester til landbruket.

RAMMEVILKÅR FOR DET NORSKE LANDBRUKET Vi feiret i 2015 100 år og har fra etableringen av banken i 2002 – LANDBRUKSBAROMETERET utviklet oss til et finanskonsern med full finansiell bredde. Landkreditt har i over hundre år jobbet for å øke norsk land- bruksproduksjon i hele Norge ved å bidra til bedre økonomi for Landkreditt SA er morselskapet i finanskonsernet stiftet som landbrukets utøvere gjennom å utvikle og tilby gode finansielle en kredittforening i 1915. Landkreditt er et samvirkeforetak av tjenester. Stortingsflertallet har også fastslått at de ønsker låntakere med pant i landbrukseiendom eller driftskreditt. høyest mulig selvforsyningsgrad av mat og landbruk over hele landet. Det er også bred politisk enighet om at jordbrukets Landkreditt Bank er hovedselskapet i konsernet og betjener kostnadsnivå skal reduseres, og at bonden skal ha bedre inn- våre 9.406 medlemmer i morselskapet Landkreditt SA som er tektsmuligheter. De statlige overføringene skal innrettes slik at låne- og dagligbankkunder. Det største antall kunder er likevel de bidrar til økt produksjon. Flere sentrale politikere snakker innenfor personmarkedet. Dette er en svært viktig kundegrup- også frem bondens muligheter med å utvikle egen eiendom. pe for Landkreditt, og vi skal over tid sikre at også våre person- Men for at bonden skal kunne utvikle sitt eget gårdsbruk til å kunder tilbys et av markedets beste totaltilbud. Dette er viktig oppfylle samfunnets mange mål, trengs styrket lønnsomhet og for å sikre konsernet tilstrekkelig antall kunder for å drive kost- bedre tilgang på kapital. nadseffektivt samt sikre økende utlåns- og innskuddsvolum.

Landkreditt ga i april 2015 ut «Landbruksbarometeret 2015» i Banken gjennomfører i 2014–2016 de største investeringene samarbeid med flere andre organisasjoner i landbruket. Det er an- siden oppstart av banken i 2002. Vi gjør dette for å sikre kun- dre gang vi utgir denne publikasjonen, og formålet er å måle tem- devennlige løsninger og økt effektivitet gjennom å tilrettelegge peraturen og se på utviklingen i norsk landbruk. Investeringsbehovet for økt selvbetjening hos kundene. Bankkonsernets totalresul- og investeringslysten er i høyeste grad til stede i næringa. En fem- tat etter skatt øker fra 123 millioner i 2014 til 148 millioner i tedel av de 1.184 som har svart på undersøkelsen, oppgir det er 2015, noe som er historisk godt. Det vil fortsatt være fokus på et stort investeringsbehov på deres bruk, og om lag en sjettedel å øke bankens inntekter fra øvrige produkter for å øke kunde- planlegger investeringer på minst en halv million i løpet av det lønnsomheten og som kompensasjon for press på bankens net- nærmeste året. Landbruksbarometeret viser at et stort flertall av torente. bøndene trives godt i yrket sitt, og ser mer positivt på framtidsut- siktene for gården i landbruksbarometeret i 2015 sammenlignet Landkreditt Finans er et eksempel på et vellykket samarbeid med 2014. innen Landbrukssamvirket. Landkreditt finansierer en stadig økende andel av Felleskjøpet Agri sitt salg av traktorer og land- Vi har flere konkurransefortrinn i norsk landbruk. Norsk mat er bruksredskap. Landkreditt Finans sitt formål er å tilby objekts- trygg, holder god kvalitet, og vi ser også at forbrukerne i de finansiering med leasing som hovedprodukt. Selskapet driver fleste tilfeller foretrekker norske produkter. For å utløse det kostnadseffektivt og oppnår et godt resultat på 25 millioner enorme potensialet vi har i norsk landbruk, og gjennomføre det kroner i 2015 (21 millioner kroner i 2014). grønne skiftet, er det behov for å gjøre investeringer og ta i bruk ny teknologi. Dette krever både et kompetanseløft og Landkreditt Boligkreditt AS finansierer boliglån gjennom utste- bedre kapitalinstrumenter for å gjennomføre. Det å ta i bruk ny delse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) for å bidra til at teknologi koster, og spesielt teknologi i en tidlig fase har ofte konsernets innlånskostnader optimaliseres. Som følge av god inn- høye investeringskostnader. Dette har også et element av ri- skuddsdekning i banken har det i 2015 kun vært behov for å ut- siko, og dermed økt behov for risikokapital. stede to nye obligasjonslån gjennom Landkreditt Boligkreditt. Selskapet reduserer sitt resultat i 2015 som følge sterk konkur- Norske banker ser på bonden som en interessant kundegruppe, ranse, og dermed marginpress på boliglånporteføljen.­ Resultatet men begrenser seg i stor grad til tradisjonelle prosjekter med i 2015 utgjør 17millioner kroner (21 millioner kroner i 2014).

39 Landkreditt Forvaltning forvalter seks verdipapirfond hvorav fire mennheten og verdipapirinnlån) i hovedsak flytende rente. aksjefond og to rentefond. Samlet forvaltningskapital utgjorde Investeringer med valutarisiko skjer kun i begrenset omfang. 2.281 millioner kroner pr. 31. desember 2015, fordelt på 1.453 Konsernet har samlet en betydelig portefølje av aksje- og rente­ millioner kroner i rentefond og 828 millioner kroner i aksjefond. relaterte verdipapirer. Styret vurderer at den samlede markeds­ risikoen er lav. Selskapet fikk som følge av fall i verdipapirmarkedene og redu- serte forvaltningsvolumer i 2015 et negativt resultat på 0,7 Med likviditetsrisiko forstås risiko for manglende likviditet til å millioner kroner. Resultatet ble også negativt påvirket av endret kunne innfri forpliktelser ved forfall. inntektskattesats fra og med 2016 som følge av effekten på det fremførbare underskuddet. Fondene bidrar i tillegg til eget Likviditetsstrategien omfatter alle selskaper i konsernet. resultat med 5 millioner kroner i inntekter i Landkreditt Bank. Likviditetsrisiko er primært knyttet til aktivitetene i Landkreditt Etter 5,5 år som leder for selskapet har administrerende direk- Bank, Landkreditt Finans og Landkreditt Boligkreditt. tør Brita Knutson ønsket at nye krefter skal lede selskapet vi- Landkreditt og Landkreditt Forvaltning driver ikke aktiviteter dere. Ny administrerende direktør for Landkreditt Forvaltning som medfører spesielle finansierings- eller refinansierings­ AS vil være på plass første halvår 2016. behov. Konsernets samlede likviditetssituasjon er derfor pri- mært avhengig av at banken har en god likviditet. Konsernet Landkreditt er også største eier i Landbruksforsikring AS. har som målsetting å ha en lav likviditetsrisiko. Det er styrets Selskapet tilbyr personforsikring til virksomhetene i vurdering at likviditetsrisikoen er lav. Landbrukssamvirket, samt alle typer skadeforsikringer til bon- den, privatpersoner og utvalgte bedrifter. Selskapet har en Med operasjonell risiko forstås risiko for tap som følge av utilstrek- positiv utvikling, stabiliserer resultatet, forbedrer sin kapital og kelige rutiner eller systemer og menneskelig feil eller svikt. tar markedsandel innen landbruket. Landkreditt Bank har hatt en lav risikoprofil innen dette området siden oppstart i 2002. I dette ligger det at vi har investert i godt Virksomheten i Landkreditt forurenser ikke det ytre miljø. Styret kjente og velprøvde banksystemer og satset på enkle produkter er opptatt av at man i den daglige drift har omtanke for bære- som krever lite spesialtilpasning. I all hovedsak er drift av IKT- kraftig utvikling gjennom energiøkonomisering og god ressurs- systemer utkontraktert. Landkreditt Bank befinner seg i et marked utnytting. med høyt fokus på sikkerhet og hvor bedrageri kan oppstå. Det arbeides derfor kontinuerlig med opplæring­ og holdningsskapende En redegjørelse for tilnærmingen til den norske anbefalingen arbeid både blant ansatte og kunder. Med hensyn til bedrageri for god eierstyring og selskapsledelse finnes på side 91 i årsrap- internt, er det blant annet etablert rutiner ved ansettelser, bestem- porten. melser rundt håndtering av fullmakter, opplæringstiltak, innsyns- logg og annen internkontroll. Det er styrets vurdering at den ope- Virksomheten er lokalisert i Oslo. rasjonelle risikoen er lav.

RISIKO FINANSIERING OG EGENKAPITAL Landkreditt er eksponert mot mange ulike typer risikoer. Det Likviditet og egenkapital er to av de viktigste styrings­ er, både på konsolidert nivå og på foretaksnivå, fastsatt ram- parametrene i et finanskonsern. I Landkreditt legger vi derfor mer som dekker alle relevante områder. Utviklingen følges opp stor vekt på god likviditetsstyring og et forsvarlig nivå for innen den enkelte resultatenhet med rapporter til de respektive kapital­dekning. styrer og til morselskapets styre som konsernstyre. I tillegg til de operative enhetene er risikostyring, compliance og internre- Likviditeten sikres gjennom en god innskuddsdekning og gode visjon viktige funksjoner. relasjoner med aktørene i verdipapirmarkedene, spesielt det norske obligasjonsmarkedet. Innskuddsdekningen i konsernet Kredittrisiko er risiko for at en motpart ikke oppfyller sine for- utgjør per 31. desember 2015 78 prosent. Ved opptak av pliktelser. Konsernet har virksomhet i Landkreditt Bank, verdi­papirinnlån er det lagt vekt på at den gjennomsnittlige Landkreditt Finans og Landkreditt Boligkreditt hvor virksomhe- løpe­tiden på gjelden skal være forsvarlig og at det skal være ten er av en slik karakter at det kan oppstå fare for tap på utlån, god spredning i forfallsstrukturen. Den gjennomsnittlige løpe- kreditter eller investeringer i verdipapirer og lignende. Det er i tiden på obligasjonsgjelden er siden forrige årsskifte2014/til- de enkelte selskapene etablert rammer innenfor de områder nærmet uendret på ca 2,65 år. DNB Markets opprettholder i som er aktuelle. I tillegg er det utarbeidet konsernrammer. sin rating av norske banker Landkreditt Bank til A-, men range- Kredittrisiko er primært knyttet til utlån til kunder, sekundært rer oss nå kvalitetsmessig som den 14 mest veldrevne banken, til investeringer i rentebærende verdipapirer. Styret vurderer at blant annet som følge av god forfallstruktur på gjelden. virksomhetens samlede kredittrisiko er lav. Landkreditt Boligkreditt har en tilsvarende rating på AAA.

Markedsrisiko er risiko for økonomiske tap som følge av end- Styrene i morselskapet og de datterselskapene som er under- ringer i markedsvariabler som for eksempel renter, valuta og lagt kapitaldekningsregelverket har hatt høyt fokus på at alle finansielle instrumenter. Også på dette området er det etablert enhetene og den samlede virksomheten i konsernet skal ha en rammer i de ulike konsernselskapene der dette er relevant samt forsvarlig soliditet. I 2013 ble den ansvarlige kapitalen i konsernrammer. I all hovedsak er utlån til kunder gitt til fly- Landkreditt Bank styrket gjennom opptak av fondsobligasjoner tende rente. Tilsvarende har finansieringen (innskudd fra all- og ansvarlig lånekapital. I 2014 har Landkreditt SA tilført ban-

40 Landkreditt Konsern ken 130 millioner kroner i aksjekapital. I tillegg har banken tatt tid. Landkreditt vil fortsette å arbeide for å redusere energifor- opp noe mer ansvarlig lånekapital. Etter salget av bruket for konsernet totalt sett. Landkredittgården vil Landkreditt SA i første kvartal 2016 øke aksjekapitalen i Landkreditt Bank med 300 millioner kroner. ANSATTE, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Soliditeten blir også påvirket av samspillet mellom utlånsvekst Vårt marked, rammebetingelsene og omverden er i kontinuerlig og inntjening. Vi står nå foran en periode med betydelig vekst, utvikling. Dette stiller viktige krav til utviklingen av våre ledere, vi har solid kapital, men vil avstemme vekst og inntjening mot medarbeidere og organisasjon. Våre ansatte og deres kompetanse en fortsatt solid kapitaldekning. Alle de gjennomførte tiltakene er Landkreditts viktigste ressurs og en nødvendig forutsetning for har bidratt til at konsernet på alle nivåer oppfyller alle de for- å lykkes med å nå de mål som er satt. Landkreditt sin overordnede melle kravene med god margin. personalmålsetting er å sikre at vi tiltrekker, utvikler og beholder kvalifiserte, motiverte og forandringsdyktige medarbeidere for å SAMFUNNSANSVAR møte kundenes og markedets forventninger og krav. Landkreditt er et samvirkeforetak etablert og drevet i samsvar med samvirkeprinsippene hvor bruker- og medlemsnytte er sen- Ved årsskifte var det 104 ansatte i konsernet, en økning på 3 trale begreper. Landkreditt skal bruke konsernets samlede medarbeidere i løpet av 2015. kunnskaper og ressurser for å bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Aktiv praktisering av vårt samfunnsansvar og en Det totale sykefraværet i konsernet endte i 2015 på 3,5 pro- høy etisk standard er grunnleggende for at konsernet skal ha sent. Sykefraværet er lavt i nasjonal målestokk, og på nivå med tillit fra omverdenen og oppnå de forretningsmessige målene konsernets sykefravær i 2014. Landkreditt er IA-bedrift og kunne ivareta samvirkeoppgaven på en god måte. (Inkluderende arbeidsliv) og vi samarbeider tett med vår IA- kontakt for å øke nærværet og forebygge sykefravær. Landkreditts retningslinjer for samfunnsansvar beskriver de overordnede prinsippene for hvordan konsernets selskaper skal I konsernet er det 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettighe- I rekrutteringsprosesser og i ansettelsesforholdet skal det ikke ter og sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av kor- finne sted diskriminering rundt alder, kjønn, nasjonalitet, reli- rupsjon. Retningslinjene er vedtatt av Landkreditt SA sitt styre gion eller sivil status. Som arbeidsgiver er Landkreditt opptatt og gjelder for alle konsernselskapene. Oversikt over Landkreditts av å fremme likestilling og motvirke diskriminering. Det er spe- arbeid knyttet til samfunnsansvar er gitt på side 12 i denne sielt fokus på å legge til rette for at begge kjønn gis like årsrapporten, og på våre hjemmesider. karriere­muligheter og betingelser.

2014 fikk vi for første gang, i samarbeid med CO 2fokus, utar- Samarbeidet med de ansattes tillitsvalgte har vært meget godt beidet en rapport som viser vårt klimaregnskap. Denne rap- og konstruktivt, og har bidratt positivt til driften og resultatet porten viser oversikten over vårt klimagassutslipp (GHG- i konsernet i 2015. utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. For 2015 har vi gjort tilsvarende rapport, og det gir oss sam- Styret har fokus på at konsernet har gode arbeidsvilkår. menligningstall. Denne årlige rapporten gjør oss i stand til å Dette støtter opp under holdningen om at våre ansatte og måle utviklingen i nøkkeltall og dermed evaluere oss selv over den kompetansen de representerer er konsernets viktigste

41 ressurs. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet i gjennomføre nedskrivninger på grupper av utlån, i tillegg til de Landkreditt er godt. foretatte individuelle nedskrivningene.

RESULTAT OG BALANSE Konsernet har et totalresultat i 2015 på 508 millioner kroner Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift i (131 millioner kroner). Resultatet foreslås i sin helhet tillagt Landkreditt SA og Landkreditt som konsern er meget godt, og egenkapitalen som for konsernet dermed øker fra 1.834 millio- årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ner kroner til 2.343 millioner kroner.

LANDKREDITT SA Balansen utgjør 20.313 millioner kroner (18.291 millioner kro- I Landkreditt SA utgjør totalresultatet i 2015 471 millioner kro- ner). Netto utlån, inklusive leasingkontrakter, utgjør 17.762 ner (3 millioner kroner i 2014). Resultatet i 2015 er spesielt millioner kroner (15.943 millioner), innskudd fra kunder utgjør påvirket av salg av aksjene i AS Landkredittgården. 13.208 millioner kroner (12.414 millioner). Driftskostnadene beløper seg til 19 millioner kroner (13 millio- ner kroner). Driftskostnadene dekker drift av medlemsorgani- Egenkapitalen er hovedsakelig ren kjernekapital, og den rene kjerne­ sasjonen og administrasjon av selskapet. I 2015 har det i tillegg kapitaldekningen er beregnet til 20,35 prosent (15,90 prosent). påløpt kostnader i forbindelse med eiendomssalget. Landkreditt SA har ikke egne ansatte og baserer sin drift på kjøp av tjenes- Styret i Landkreditt SA anbefaler at årets overskudd på 468 ter fra Landkreditt Bank AS. Resultatet i Landkreditt SA foreslås millioner kroner i sin helhet overføres til annen egenkapital. i sin helhet overført til annen egenkapital som dermed utgjør 1.671 millioner kroner (1.199 millioner kroner). Sum eiendeler FRAMTIDSUTSIKTER utgjør 1.676millioner kroner (1.208 millioner kroner). Landkreditt ligger foran sine vedtatte mål i overordnet strategi Aktivasiden består hovedsakelig av aksjer i datterselskaper og og er inne i en god fase hvor konsernet viser betydelig frem- innskudd i Landkreditt Bank. Passivasiden består i det alt ve- gang. Styret er av den oppfatning at vekststrategien vi nå er i sentlige av egenkapital. Egenkapitalen er hovedsakelig ren gang med vil gjøre Landkreditt til en større og mer solid aktør kjerne­kapital. den rene kjernekapitaldekningen er beregnet til slik at vi i fremtiden står sterkere i det å fylle vårt formål. Vår 123,84 prosent (93,81 prosent). evne til å konkurrere på pris og ta risiko for landbruket vil bli styrket. KONSERNET LANDKREDITT I Landkredittkonsernet utgjør netto rente- og kredittprovisjons- Det forventes at tapene for konsernet også i fremtiden vil ligge inntekter 347 millioner kroner (337 millioner kroner). Andre på meget lave nivåer. Vi vil opprettholde en god innskudds­ driftsinntekter beløper seg til 397 millioner kroner (60 millioner dekning samtidig som det ved opptak av obligasjonsinnlån kroner). Sum driftskostnader utgjør 220 millioner kroner (216 ­legges sterk vekt på å ha en god forfallsstruktur. Styret millioner kroner) hvorav tap på utlån og kreditter utgjør 7 mil- ­for­venter en positiv resultatutvikling. Styret legger vekt på at lioner kroner (16 millioner). vekst avstemmes mot resultatutvikling og opprettholdelse av en fortsatt solid kapital. Utlånsporteføljene i Landkreditt Bank, Landkreditt Boligkreditt og Landkreditt Finans tåler etter styrets vurdering eventuelle TAKK konjunkturnedganger, og det foreligger ingen signaler eller end- Styret retter en takk til alle kunder og medlemmer, ansatte i ringer i rammevilkår som tilsier endringer i forventningene til konsernet, tillitsvalgte, forretningsforbindelser og andre sam- systematiske tap. Styret kan ikke se at det er grunnlag for å arbeidspartnere for innsats og engasjement i 2015.

Oslo, den 31. desember 2015 11. februar 2016

Styret i Landkreditt SA

Knut A. Nordmo Kai Linnes Elisabeth Gjems Hans Edvard Torp Styreleder

Anne Mette Løkken Anders Sigstad Ove Aanestad Ole Laurits Lønnum Konsernsjef

42 Landkreditt Konsern Erklæring fra styret og daglig leder

Vi erklærer etter beste overbevisning om at årsregnskapet for 2015 Vi erklærer, etter beste overbevisning, også at styrets beretning gir er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen i opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor.

Oslo, den 31. desember 2015 11. februar 2016

Styret i Landkreditt SA

Knut A. Nordmo Kai Linnes Elisabeth Gjems Hans Edvard Torp Styreleder

Anne Mette Løkken Anders Sigstad Ove Aanestad Ole Laurits Lønnum Konsernsjef

43 RESULTATREGNSKAP

(Alle tall i hele tusen) NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 687 357 781 629 Rentekostnader og lignende kostnader 340 697 444 582 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 5 346 661 337 048

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 17 1 422 1 416

Gebyrer og provisjonsinntekter 15 48 095 49 112 Gebyrer og provisjonskostnader 15 5 755 6 011 Netto inntekt på finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi 6 -17 164 3 091 Gevinst ved salg av eiendom 29 358 523 0 Husleie 12 318 11 926 Sum andre driftsinntekter 396 017 58 118

Lønn, m.v. og administrasjonskostnader 7,8,9 169 584 161 571 Avskrivninger 20,21 19 407 19 049 Andre driftskostnader 8 23 504 19 088 Tap på utlån 14 7 364 15 867 Sum driftskostnader 219 860 215 575

Driftsresultat før skatt 524 240 181 007

Andel resultat tilknyttede selskaper 19 11 396 9 049

Skattekostnad 10 46 379 49 254 Årsresultat 29 489 257 140 802

ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER Årsresultat 489 257 140 802 Estimatavvik pensjoner 9 7 131 -13 785 Skatt av innregnede poster 10 -1 783 3 722 Sum resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 5 348 -10 063

Verdiendring eiendeler tilgjengelig for salg 18 13 824 0 Verdiendring tilknyttet selskap 19 0 0 Skatt av innregnede poster 10 -104 0 Sum øvrige resultatelementer som senere kan bli reklass. til resultat, e. skatt 13 720 0 Totalresultat for perioden 508 325 130 739

FORDELING AV ÅRSRESULTATET Majoritetseiere 478 226 131 497 Minoritetsinteresser 11 031 9 306 Sum 489 257 140 802

FORDELING AV TOTALTRESULTATET Majoritetseiere 497 294 121 433 Minoritetsinteresser 11 031 9 306 Sum 508 325 130 739

44 Landkreditt Konsern BALANSE

(Alle tall i hele tusen)

EIENDELER NOTE 31.12.2015 31.12.2014 Kontanter, fordringer på sentralbanker og lignende 183 856 58 910 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 786 236 624 183 Utlån til og fordringer på kunder 12,13,14,22 17 762 018 15 943 074 Sertifikater og obligasjoner 16 1 374 780 1 294 720 Aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet 17 43 444 48 407 Andre aksjer og andeler 18 16 998 3 180 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 19 64 548 53 152 Immaterielle eiendeler 20 41 493 44 085 Ansvarlig lån tilknyttet selskap 19 20 431 20 431 Pensjonsmidler 9 5 867 0 Varige driftsmidler 21 8 991 170 142 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 4 561 30 507 Sum eiendeler 23,31,32,33,34 20 313 222 18 290 791

GJELD OG EGENKAPITAL (1.000 KR.) Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 59 31 219 Innskudd fra og gjeld til kunder 26 13 207 710 12 414 204 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost 24 4 265 276 3 479 496 Betalbar skatt 10 50 399 55 519 Annen gjeld 27 56 694 44 855 Utsatt skatt 10 4 214 44 715 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 61 119 56 553 Pensjonsforpliktelser 9 0 4 917 Ansvarlig lånekapital 25 175 006 174 958 Fondsobligasjoner 26 150 008 149 942 Sum gjeld og forpliktelser 17 970 485 16 456 378

Minoritetsinteresser 87 577 76 546 Annen egenkapital 2 255 160 1 757 867 Sum egenkapital 28,29 2 342 737 1 834 413

Sum gjeld og egenkapital 23,31,32,33 20 313 222 18 290 791

Oslo 31. desember 2015 11. februar 2016

Styret i Landkreditt SA

Knut A. Nordmo Kai Linnes Elisabeth Gjems Hans Edvard Torp Styreleder

Anne Mette Løkken Anders Sigstad Ove Aanestad Ole Laurits Lønnum Konsernsjef

45 KONTANTSTRØMOPPSTILLING

(Alle tall i hele tusen) NOTE 2015 2014 Driftsresultat før skatt 524 240 181 007 Resultatførte renter fra kunder -654 726 -728 708 Innbetaling av renter fra kunder 668 099 678 982 Resultatførte utbetalinger av renter 340 819 444 582 Utbetaling av renter -339 910 -437 378 Endring eierinteresse tilknyttede selskaper 19 -11 396 9 049 Urealisert verdiendring finansielle instrumenter ført til virkelig verdi 17 -8 855 8 868 Avskrivninger 20,21 19 407 19 049 Inn- og utbetalinger av utlån til kunder 12,13,14 -1 818 944 -456 005 Endring inn- og utbetalinger ved omsetning av rentebærende papirer 16 -80 060 26 684 Endring finansielle derivater 0 11 630 Endring inn- og utbetalinger av innskudd fra kunder 762 346 375 250 Tidsavgrensningsposter 10,27 -30 323 28 748 Tap på utlån 7 364 15 867 Betalte skatter 10 -27 335 -33 217 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -649 274 144 408 Kjøp av langsiktig investering i aksjer og andre andeler 17,18 0 0 Salg av langsiktig investering i aksjer og andre andeler 0 0 Mottatt utbytte 17,18 1 422 1 416 Endring investering tilknyttede selskaper 19 0 -9 049 Salg av varige driftsmidler 21 161 151 0 Kjøp av varige driftsmidler 21 -2 990 -1 376 Kjøp av immaterielle eiendeler 20 -8 432 -17 292 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 151 151 -26 301 Opptak av gjeld bokført til virkelig verdi 0 0 Nedbetaling av gjeld bokført til virkelig verdi 0 0 Opptak av gjeld bokført til amortisert kost 1 525 900 780 185 Nedbetaling av gjeld bokført til amortisert kost -740 006 -530 375 Utbytte til minoritet -772 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 24,25 785 122 249 810 Netto endring likvider i året 286 999 367 917 Likviditetsbeholdning 01.01 683 093 315 176 Likviditetsbeholdning 31.12 970 092 683 093

AVSTEMMING AV BEHOLDNING Kontanter, fordringer på sentralbanker og lignende 183 856 58 910 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 786 236 624 184

46 Landkreditt Konsern ENDRINGER I OPPTJENT EGENKAPITAL

ANNEN MINORITETS- EGENKAPITAL INTERESSER SUM Egenkapital 01.01.2014 1 636 434 67 241 1 703 675 Årsresultat 2014 131 497 9 306 140 803 Verdiendring eiendeler tilgjengelig for salg og tilknyttet selskap 0 0 0 Endringer i estimatavvik pensjoner -13 785 0 -13 785 Skatt av innregnede poster 3 722 0 3 722 Egenkapital 31.12.2014 1 757 867 76 546 1 834 413

Egenkapital 01.01.2015 1 757 867 76 546 1 834 413 Endringer i estimatavvik pensjoner 7 131 0 7 131 Skatt – estimatavvik pensjoner -1 783 0 -1 783 Verdiendring eiendeler tilgjengelig for salg og tilknyttet selskap 13 824 0 13 824 Skatt av innregnede poster -104 0 -104 Årsresultat 2015 478 226 11 031 489 257 Egenkapital 31.12.2015 2 255 161 87 577 2 342 737

47 NOTER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Landkreditt er en kredittforening stiftet i 1915 som 1. januar gelse i andre foretak å bidra til bedret økonomi for medlemmene 2008 ble omdannet til et morselskap i finanskonsern etter hol- ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har lån i Landkreditt dingmodellen og benevnt som samvirkeforetak av låntakere. Bank sikret med pant i landbrukseiendom eller driftskreditt er Samvirkeforetaket er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. medlemmer i Landkreditt SA. Konsernet omfatter Landkreditt SA, Landkreditt Bank AS, Landkreditt Boligkreditt AS, Landkreditt Finans AS og Landkreditt De siste årene har det vært en målsetting å bygge ut virksomhe- Forvaltning AS. AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015. ten til et finanskonsern. Landkreditt SA er med en eierandel på 46 prosent største aksjo- nær i Landbruksforsikring AS. Landkreditt SA er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bankvirksomhet, forsikringsvirksomhet og virksomhet forbundet Årsregnskapet for konsernet Landkreditt ble behandlet og med dette. Landkreditts overordnede mål er ved forvaltning av godkjent av styret 11. februar 2016 og offentliggjort samme egen formue og gjennom egne datterselskaper og/eller delta- dag.

NOTE 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyt- NYE OG ENDREDE PUBLISERTE tet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Prinsippene er benyttet STANDARDER MED IKRAFTTREDELSE I 2015 på lik måte i alle perioder som er presentert med mindre noe annet Ingen nye standarder er blitt innført eller anvendt for første gang fremgår av beskrivelsen. Alle beløp i regnskap og noter er avrundet i regnskapsåret 2015. til nærmeste hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Endringer og/eller fortolkninger som er effektive for regnskaps- 2.1 BASISPRINSIPPER året 2015 er ikke vurdert til å være vesentlige for Landkreditt. Konsernregnskapet for Landkreditt er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt NYE STANDARDER, ENDRINGER OG FORTOLKNINGER TIL av EU og tilhørende fortolkninger samt årsregnskapsforskriften EKSISTERENDE STANDARDER SOM IKKE ER TRÅDT I KRAFT OG for banker, finansieringsforetak, med mer. HVOR KONSERNET IKKE HAR VALGT TIDLIG ANVENDELSE Landkreditt har ikke valgt tidlig anvendelse av noen nye eller Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsip- endrede IFRS eller IFRIC-fortolkninger. pet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjenge- lig for salg og finansielle eiendeler/forpliktelser vurdert til virkelig • IFRS 9 – Finansielle instrumenter: Standarden ble utgitt i no- verdi over resultatet. vember 2009 og oktober 2010 og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av finansielle instrumenter. Den fullstendige versjonen av IFRS 9 estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprin- ble utgitt i juli 2014 og erstatter retningslinjene gitt i IAS 39 sipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad vedrørende klassifisering og verdsetting av finansielle instru- inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kom- menter. IFRS 9 beholder, men forenkler de forskjellige verdset- pleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er ve- telsesmetodene, og etablerer tre primære verdsettelseskate- sentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. gorier for finansielle eiendeler: Amortisert kost, virkelig verdi over utvidet resultat og virkelig verdi over resultatet.

48 Landkreditt Konsern • Klassifiseringsvurdering skal utføres ved første gangs regn- til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapene til dat- skapsføring. Klassifisering vil avhenge av selskapets forret- terselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå ningsstrategi for håndtering av finansielle instrumenter, og de samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. karakteristika instrumentenes kontraktsfestede kontantstrøm- mer medfører. For finansielle forpliktelser inneholder standar- (B) TILKNYTTEDE SELSKAPER den flesteparten av kravene som IAS 39 stiller. Hovedendringen Tilknyttede selskaper (Landbruksforsikring AS, eierandel 46,36 gjelder finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi: Den del av prosent) er enheter der konsernet har betydelig innflytelse men endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investe- kredittrisiko skal føres over utvidet resultat i stedet for i resul- ringer der konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av stemme- tatregnskapet, dersom dette ikke medfører periodiseringsfeil i berettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskaps- resultatmålingen. Landkreditt Bank planlegger å anvende IFRS føres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet 9 når standarden trer i kraft 1. januar 2018. Tidlig anvendelse regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffel- er tillatt. seskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle Landkreditt har ennå ikke fullført vurderingen av den fulle innvirkning senere nedskrivninger. av IFRS 9, og standarden er heller ennå ikke godkjent av EU. Andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultat- • IFRS 15 – Inntekter fra kontrakter med kunder: Omhandler inn- føres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen tektsføring og fastsetter prinsipper for offentliggjøring av viktig med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet og nyttig informasjon for lesere av regnskapsrapporter, både med resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at tanke på opphav, beløp, tidsavgrensninger samt risiko knyttet til balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede inntekter og kontantstrømmer generert av kundekontrakter. fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg Inntektsføring skal skje når en kunde oppnår kontroll over en vare forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets eller tjeneste, og videre har anledning til dirkete å nyttiggjøre seg forpliktelser. Selskaper i konsernet kjøper enkelte forsikringsytel- av denne. Standarden erstatter IAS 18 - Inntekter og IAS 11 – ser fra Landbruksforsikring AS. Landkreditt Bank har en avtale Byggekontrakter, med relevante fortolkninger. Standarden blir med Landbruksforsikring knyttet til formidling av forsikringspro- effektiv for regnskapsperioder som starter 1. januar 2018 eller dukter. Transaksjonene vurderes å være ubetydelige og urealisert senere. Tidlig anvendelse er tillatt. fortjeneste elimineres derfor ikke i konsernregnskapet.

Landkreditt har ennå ikke fullført vurderingen av den fulle innvirkning 2.3 SEGMENTINFORMASJON av IFRS 15, og standarden er heller ennå ikke godkjent av EU. Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkast- For øvrig er det ingen andre IFRS eller IFRIC-fortolkninger som ning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning Virksomhetssegmenter rapporteres på lik måte som ved intern på regnskapet. rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Øverste be- slutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER vurdering av inntjening i segmentene, er definert som konsern- (A) DATTERSELSKAPER ledelsen. Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som Landkreditt har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår Konsernledelsen benytter ikke segmentregnskap i sine vurderin- når konsernet er utsatt for svingninger i avkastningen fra enhe- ger, men benytter de respektives selskaps resultatoppstillinger ten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin (se note 29). innflytelse over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår. Konsolidering opphører når kontroll opphører. 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA (A) FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA Konsernregnskapet omfatter Landkreditt SA og datterselskapene Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er både den Landkreditt Bank AS (100 prosent), Landkreditt Boligkreditt AS funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskap og (100 prosent), Landkreditt Forvaltning AS 95 (prosent) og alle datterselskaper. Landkreditt Finans AS (56 prosent). AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper (B) TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER for alle selskapene som inngår i konsernregnskapet. Alle inntek- Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle ter, kostnader, tap og gevinster som direkte angår ett konsernsel- valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster/-tap skap inntektsføres/belastes dette konsernselskapets regnskap. som oppstår ved gjennomføring av slike transaksjoner, og ved Felleskostnader belastes det enkelte selskap med den andel som omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk va- vedrører dette selskapets aktiviteter. Konserninterne transaksjo- luta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. ner verdsettes til markedspriser. 2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert for- Tomter og bygninger vurderes til historisk kost, med fradrag tjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap for etterfølgende avskrivninger på bygninger. Øvrige drifts- elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold midler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for

49 avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Påfølgende utgifter verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av legges til driftsmiddelets balanseførte verdi eller balanseføres virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske for - vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste deler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan nivået der det er mulig å skille ut uavhengige og inngående kon- måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede tantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rap- eiendeler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholds- porteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere kostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene på - nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler, unntatt goodwill. dras. 2.9 FINANSIELLE INSTRUMENTER Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den li- Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tids - neære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskri- punkt Landkreditt blir part i instrumentets kontraktsmessige ves over forventet utnyttbar levetid som er: betingelser. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskaps - føres på oppgjørstidspunktet. Investeringer fjernes fra balan- Bygninger 20–50 år sen når rettighetene til å motta kontantstrømmer opphører Maskiner 3–10 år eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved Inventar og utstyr 3–10 år eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er oppfylt, Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på kansellert eller utløpt. hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart be- Finansielle instrumenter blir ved første gangs innregning løp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. ­klassifisert i en av følgende kategorier: Finansielle eiendeler: Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre gevinster/-tap, – til virkelig verdi over resultatet netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. – utlån og fordringer – eiendeler tilgjengelig for salg 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER Kjøpte programvarer og lisenser balanseføres til anskaffelseskost Klassifiseringen avhenger av type instrument og hensikten med (inklusive utgifter til å få programmene operative) og avskrives eiendelen. over forventet utnyttbar levetid, som normalt er 3–5 år. Finansielle forpliktelser: Landkreditt Bank har en evigvarende lisens for å drive betalings- – finansielle forpliktelser regnskapsført til virkelig verdi med formidling som løpende vurderes for nedskrivning. verdi­endringer over resultatet – andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost Som hovedregel kostnadsføres utgifter til utvikling og vedlike- hold av programvare etter hvert som de påløper. Utgifter direkte Konsernet har ingen finansielle forpliktelser til virkelig verdi over forbundet med utvikling av unik, identifiserbar programvare som resultatet per 31.12.2015. eies av selskaper i konsernet, og hvor det er sannsynlig at det vil genereres netto økonomiske fordeler i mer enn ett år, balanse- All gjeld stiftet ved utstedte verdipapirer er bokført til amortisert føres som immateriell eiendel. kost. Se punkt (D).

2.7 LEIEFINANSIERING (FINANSIELL LEASING) (A) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Inngåtte leasingkontrakter i Landkreditt Finans er definert som TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET finansiell leasing. Slike avtaler er oppført i balansen som leiefi- Innenfor denne kategorien kan tilordningen være pliktig eller be- nansiering til kostpris, redusert med eventuelle forskudd og med stemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over fradrag for annuitetsmessige avskrivninger i henhold til betalings- resultatet. I den første kategorien inngår finansielle derivater. planen for den enkelte kontrakt. Den andre kategorien omfatter konsernets portefølje av sertifi- kater og obligasjoner, andeler i rentefond og andeler i aksjefond. Ingen avtaler har restverdigaranti. Porteføljen av sertifikater og obligasjoner er klassifisert i katego- Pr 23. desember 2015 ble AS Landkredittgården solgt, og rien bestemt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Landkreditt konsernet ble leietaker i Landkredittgården fra og Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi med den dato. Leiekontrakten er på 10 år. over resultatet regnskapsføres ved anskaffelse til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. 2.8 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar Finansielle derivater presenteres som en eiendel dersom verdien levetid, som for eksempel tomter, avskrives ikke og vurderes årlig for er positiv og som en forpliktelse dersom verdien er negativ. verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives Verdiendringer på finansielle derivater medtas i resultatregn­ vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig skapet under «Netto inntekt på finansielle instrumenter vurdert inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. til virkelig verdi».

50 Landkreditt Konsern Verdiendringer på finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg balanseføres første gang virkelig verdi inngår i «Netto inntekt på finansielle instrumenter til virkelig verdi inklusive transaksjonskostnader. Finansielle eien- vurdert til virkelig verdi». Utbytte fra finansielle eiendeler bestemt deler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter første til virkelig verdi over resultatet inngår også i «Utbytte og andre gangs balanseføring. I etterfølgende perioder innregnes gevinst inntekter av verdipapirer med variabel avkastning» når retten til eller tap i andre inntekter og kostnader, unntatt når det gjelder utbytte er fastslått. et tap ved verdifall.

Renteinntekter på sertifikater, obligasjoner og andeler i rentefond Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i «Renter og lig- nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført nende inntekter». Rentekostnader på gjeld stiftet ved utstedelse over utvidet resultat over resultatet som «Verdiendring eiendeler av verdipapirer i «Renter og lignende kostnader». tilgjengelig for salg».

(B) UTLÅN OG FORDRINGER Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater resultatet under «Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med og som har faste eller bestembare betalinger og som ikke omset- variabel avkastning» når konsernets rett til utbyttet er fastslått. tes i et aktivt marked. Kategorien omfatter kontanter og fordrin- ger på sentralbanker, utlån til og fordringer på kredittinstitusjo- Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende ner samt utlån til og fordringer på kunder. omsetningskurs.

Utlån og fordringer balanseføres første gang til virkelig verdi med På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objek - tillegg av transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles tive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eien - utlån og fordringer til amortisert kost i samsvar med IAS 39. deler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifi - Amortisert kost er anskaffelseskost fratrukket tilbakebetalinger sert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig på hovedstolen, tillagt eller fratrukket kumulativ amortisering fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle på at aksjen er verdiforringet. Landkreditt vurderer et verdifall beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den på 20 prosent som vesentlig og et verdifall som har vart mer renten som nøyaktig diskonterer estimerte fremtidige kontante enn 6 måneder som langvarig. Dersom slike objektive indika - inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forven- torer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tede levetid. tas det samlede tapet, målt som differansen mellom anskaf - felseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere re - Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for sultatførte nedskrivninger, ut av egenkapitalen og regnskaps- at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. føres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og lignende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres Det avsettes for individuelle nedskrivninger dersom det foreligger ikke over resultatregnskapet. objektiv informasjon på redusert kredittkvalitet i form av redusert betjeningsevne eller sikkerhetsverdi etter at lånet har blitt bevil- Presentasjon av finansielle eiendeler med klassifisering er frem- get. Slik informasjon kan være betalingshistorikk og informasjon stilt i note 31. om debitors betjeningsevne. Nedskrivningen beregnes som for- skjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte frem- D) FINANSIELLE FORPLIKTELSER REGNSKAPSFØRT tidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. TIL AMORTISERT KOST Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost Nedskrivning på grupper av utlån beregnes på undergrupper av utlån balanse­føres første gang til virkelig verdi med fradrag for der det foreligger objektiv informasjon som viser at kredittrisikoen transaksjonskostnader og med tillegg av påløpte renter. I et - har økt etter at kreditten er bevilget, men hvor det ikke er mulig å terfølgende perio­der regnskapsføres lån til amortisert kost gjennomgå engasjementer på individuell basis eller informasjonen beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det ikke lar seg spesifisere på engasjementsnivå. Slik informasjon kan utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader, men være negativ utvikling i sikkerhetsverdier, lønnsomheten i en bransje tillagt påløpte renter) og innløsningsverdien, resultatføres eller grupper av debitorers betjeningsevne. over lånets løpetid som rentekostnad og inngår i de respek - tive resultatlinjene under «Renter og lignende kostnader på Individuelle og gruppevise nedskrivninger resultatføres som tap utstedte verdipapirer». på utlån i den perioden de oppstår. Tilsvarende bokføres tapet i balansen over en avsetningskonto for kredittap som en reduksjon 2.10 NETTOPRESENTASJON AV FINANSIELLE av brutto utlån. EIENDELER OG FORPLIKTELSER Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen Et tap konstateres når boet er oppgjort og kravet ikke kan for- bare når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves følges videre rettslig. juridisk, og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eien­delen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. (C) FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler 2.11 VURDERING AV VIRKELIG VERDI som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne ka- Landkreditt benytter nivåinndeling ved vurdering av virkelig verdi tegorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. (se note 32).

51 Landkreditt har et team som har ansvaret for verdsettelsen av 2.16 UTSATT SKATT ulike eiendeler og forpliktelser for regnskapsformål. Teamet rap- Utsatt skatt er forskjeller mellom regnskapsført verdi i balansen porterer til økonomidirektør. De faktiske resultater fra periodens av en eiendel eller forpliktelse, og eiendelens eller forpliktelsens verdsettelser rapporteres også til revisjons- og risikoutvalget i skattemessige verdi. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skatte- forbindelse med regnskapsavleggelsen. Revisjons- og risiko­ satser som gjelder på balansedagen. Utsatt skattefordel blir ba- utvalget mottar rapporter ved gjennomføring av endringer i prin- lanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne sipper for verdsettelser. benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel nettoføres. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelig for salg eller 2.17 PENSJONSFORPLIKTELSER holdt for handelsformål) er basert på omsetningskurs på balan- Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. sedagen. Pensjonsordningene er i hovedsak finansiert gjennom innbetalin- ger til forsikringsselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuar- Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt beregninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddspla- marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Landkreditt ner. Landkreditt Bank har i 2015 lukket den ytelsesbaserte benytter ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsfor- pensjonsordningen, og overført alle ansatte født etter 1963 til holdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forplik- en innskuddspensjonsordning. Ansatte født i 1963 eller tidligere telser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for blir værende i ytelsespensjonsordningen. Det blir utstedt fripoli- et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på ser for alle som overføres til innskuddspensjon, samt at det vil bli fremtidige kontantstrømmer benyttes for å fastsette virkelig verdi utbetalt en månedlig kompensasjon. Kompensasjonen vil bli klas- for øvrige finansielle instrumenter. sifisert som lønnskostnad i 2016.

Virkelig verdi på finansielle forpliktelser estimeres ved å diskon- En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskudds- tere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med plan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer Landkreditts alternative markedsrente for tilsvarende finansielle en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. instrumenter. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere fak- torer slik som alder, antall år ansatt i selskapet og lønn. Hvis det på balansetidspunktet er lenge siden siste omsetning av et rentebærende verdipapir, estimeres virkelig verdi ved å legge et En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver beta- spreadtillegg til markedsrenten på balansetidspunktet. Tillegget i ler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Arbeidsgiver har in- spreaden er i henhold til markedets oppfatning av risikoen på balan- gen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt setidspunktet. Alle input i modellen er markedsbaserte. betalt. Arbeidsgiver har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å 2.12 DERIVATER OG SIKRING betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivat- eller tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler arbeidsgiver kontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner benytter ikke sikringsbokføring etter IAS 39, men kan benytte for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. rentebytteavtaler til å redusere renterisikoen mellom utlån og Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. innlån. Renter på rentebytteavtalene føres netto under inntekt Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad på poster regnskapsført til virkelig verdi sammen med øvrige ver- innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalin- diendringer knyttet til finansielle instrumenter. ger.

2.13 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåver- Kontanter og kontantekvivalenter består av innskudd i kredittin- dien av de definerte ytelsene på balansedatoen fratrukket virke- stitusjoner, eventuell utnyttelse av trekkrettigheter og andre lett lig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes omsettelige investeringer med maksimum opprinnelig løpetid på årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjenings- tre måneder. Eventuell utnyttelse av trekkrettigheter er oppført metode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å i balansen under lån og innskudd fra kredittinstitusjoner. diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med OMF- rentekurven, da dette markedet anses dypt. OMF-renten (obli- 2.14 FINANSIELLE GARANTIER gasjoner med fortrinnsrett) utstedes av selskaper med høy kre- Landkreditt Bank har avgitt garantier til landbruks-, bygge- og dittverdighet. Forpliktelsene kan ha inntil 30 års løpetid, og transportsektorene. Garantiene bokføres til virkelig verdi. OMF-renten skal ha tilnærmet den samme løpetiden som den Provisjonen periodiseres over garantiens løpetid. Senere økninger relaterte pensjonsforpliktelsen. Bruk av foretaksobligasjon som i forpliktelser relatert til garantier bokføres som kostnad på linjen diskonteringsrente krever at det finnes foretaksobligasjoner med tap på utlån. lang løpetid, høy kvalitet, i samme valuta, og at det er et dypt marked for slike obligasjoner. Markedsaktører har fremholdt at 2.15 VURDERING AV ANDRE FORPLIKTELSER OMF-markedet er dypt, og at prisingen i markedet er pålitelig. Leverandørgjeld og andre forpliktelser bokføres til nominell verdi Analyser utført eksempelvis av aktører som Gabler Wassum, og reguleres ikke for renteendringer. samt interne analyser, hensyntatt rentebytteavtaler, underbygger

52 Landkreditt Konsern at det finnes et dypt og likvid marked for foretaksobligasjoner forventet løpetid. Den effektive rentemetode­ er en metode for be- med høy kredittverdighet, konsentrert til OMF. Det norske OMF- regning av amortisert kost av en finansiell­ eiendel eller finansiell markedet har blitt mer velutviklet etter finanskrisen, og har høy forpliktelse og fordeling av renteinntekt eller rentekostnad over den kredittrating. Norsk regnskapsstiftelse konkluderte med, i sin relevante periode. Den effektive renten er den renten som diskon- oppdaterte veiledning for pensjonsforutsetningen per terer den forventede fremtidige kontantstrøm over den forventede 31.12.2012, at OMF- renten ikke kan avvises som basis for fast- levetiden til det finansielle instrumentet. settelse av diskonteringsrenten. Landkreditt Bank har derfor konkludert med å legge OMF-renten til grunn som diskonterings- Inntektsføring av renter etter den effektive rentemetoden benyt- rente for beregning av pensjonsforpliktelsen. tes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes som aktuar­messige forutsetningene føres over utvidet resultat. effek­tiv rente av nedskrevet verdi.

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntekts- Leasingavtalene i Landkreditt Bank konsern klassifiseres som føres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene et- finansi­elle, og nåverdien av leiebetalinger og ikke garantert rest- ter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir verdi (bruttoinvestering) regnskapsføres som kundefordringer. værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjenings­ Differansen mellom nominelle leiebetalinger og ikke garantert perioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til en- restverdi og nåverdien av disse beløpene defineres som ikke opp- dret ytelse lineært over opptjeningsperioden. tjent finansinntekt, – klassifisert som renteinntekter i resultat- regnskapet (se note 19). 2.18 AVSETNINGER Landkreditt regnskapsfører avsetninger for eventuelle utbedringer, Leieinntekter regnskapsføres på en slik måte at forrentningen av restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller nettoinvesteringen i leieavtalen er konstant for hver periode i selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser der det er leieperioden. sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens NETTO GEVINST/TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. VIRKELIG VERDI Realiserte og urealiserte gevinster og tap på finansielle instru- Det settes ikke av for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det menter til virkelig verdi oppstår fra: foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsyn- • aksjer/andeler og andre aksjerelaterte instrumenter ligheten for at forpliktelsene vil komme til oppgjør ved å vurdere • rentebærende verdipapirer og andre renteinstrumenter gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv • valutagevinster/-tap om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkelt­ • verdiendring på rentebytteavtaler (swapper) elementer kan være lav. ANDRE DRIFTSINNTEKTER Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å Andre driftsinntekter som ikke er relatert til noen av de andre innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt inntektslinjene blir generelt innregnet når transaksjonen er av- som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk sluttet. for hendelsen. DRIFSTKOSTNADER 2.19 EGENKAPITAL Med driftskostnader menes kostnader til: Landkreditt er et samvirkeforetak innen finansområdet. • personal Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver • administrasjon bankvirksomhet, forsikringsvirksomhet og virksomhet forbundet • avskrivninger med dette. Landkreditts overordnede mål er ved forvaltning av • drift egen formue og gjennom datterselskaper eller deltagelse i andre • tap på utlån foretak å bidra til bedre økonomi for medlemmene ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har lån i Landkreditt Bank, 2.21 ANDRE INNTEKTER sikret med pant i landbrukseiendom og/eller driftskreditt er med- Gebyrer og provisjoner inntekts- og kostnadsføres i den perioden lemmer i Landkreditt. de er opptjent (inntekt) eller påløpt (kostnad). Utbytte resultat- føres når rett til å motta betaling oppstår. 2.20 RENTEINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter og -kostnader inntektsføres ved bruk av den ­effektive 2.22 KONTANTSTRØMOPPSTILLING rentemetoden. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån Kontantstrømoppstilling er utarbeidet ved bruk av indirekte me- inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres­ dermed over tode.

53 NOTE 3 RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

3.0 RISIKOFAKTORER i Landkreditt har ansvar for å påse at konsernet har en egenka- Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring, forvaltning og pital som er forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virk- kontroll av risiko. God risikostyring skal være et strategisk virkemiddel somheten i konsernet, og å påse at kapitalkrav som følger av for å øke verdiskapningen i Landkreditt. Intern kontroll skal bidra til lover og forskrifter blir overholdt. Innenfor rammer som fastset- å sikre en effektiv drift, kontrollere de mest vesentlige risikoer av tes av konsernstyret er styrene i de operative selskapene ansvar- betydning for oppnåelse av konsernets mål, sikre intern og ekstern lige for å etablere hensiktsmessige systemer for risikostyring og rapportering av høy kvalitet samt bidra til at alle relevante lover, internkontroll. Risikorammer som fastsettes på selskapsnivå skal forskrifter og interne retningslinjer overholdes. Risikoen tallfestes i være konsistente med konsernets overordnede målsettinger. form av et kapitalbehov knyttet til alle vesentlige risikoer. Styret i Landkreditt og det enkelte selskap i konsernet gjennom- Styrene i selskapene i konsernet, som er omfattet av kapital- går årlig konsernets viktigste risikoområder og interne kontroll. kravsregelverket og forskrift om risikostyring og internkontroll, Gjennomgangen har som målsetting å få dokumentert kvaliteten har tiltrådt de overordnede prinsippene for risikostyring og intern på arbeidet innen de viktigste risikoområdene samt svakheter og kontroll slik de er vedtatt i konsernstyret i Landkreditt SA dog forbedringsbehov i disse. Gjennomgangen bidrar til å sikre at tilpasset det enkelte selskaps situasjon. Prinsippene revideres endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbe- minimum årlig. dringstiltak iverksettes.

Konsernets lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å Styret i Landkreditt skal sikre at det er etablert et revisjons- og identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med risikoutvalg som hver skal bestå av tre styremedlemmer samt et finansielle tjenester. Styret i Landkreditt har som mål at den sam- godtgjørelsesutvalg bestående av alle styremedlemmer. lede virksomheten skal ha en lav risikoprofil. Risikoprofilen vil dog Revisjons- og risikoutvalgene skal være et forberedende og råd- være sterkt påvirket av morselskapets strategiske målsettinger givende arbeidsutvalg for styret i konsernspiss Landkreditt SA, med hensyn til leveranse av finansielle tjenester til landbruket og med det formål å føre en uavhengig kontroll med konsernets organisasjonsformen som innebærer at en vesentlig andel av risikoeksponering, finansielle rapportering og risikostyrings- og kundene i Landkreditt Bank gjennom sitt pantelån og/eller drifts- kontrollsystemer. Godtgjørelsesutvalget skal, innenfor styrenes kreditt er medlemmer og således får innflytelse på morselskapets ansvarsramme, styrke styrenes oppfølging av belønningspolitik- målsettinger. ken og den til enhver tid gjeldende godtgjørelsesordning i selska- pene i konsernet. Konsernet skal ha solide kapitalbuffere for å kunne ta risiko. Landkreditt Bank, Landkreditt Boligkreditt, Landkreditt Finans, Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar Landkreditt Bank konsern og Landkreditt konsern skal ha en ren til å oppfylle de målene styret i Landkreditt SA setter for konser- kjernekapitaldekning på minimum 14,5 prosent og en totalkapi- nets virksomhet, herunder effektive styringssystemer og intern taldekning på minimum 17,5 prosent. For Landkreditt Forvaltning kontroll. gjelder kapitalkrav knyttet til kostnadsbildet. Både konsernet og de enkelte selskaper vil ha kapitaldekning ut over det de for- Ledelsen og styret for det enkelte selskap i konsernet skal sørge melle minstekravene tilsier. De konkrete minimumsnivåer er ned- for å ha kunnskap om alle vesentlige risikoer innenfor eget an- felt i dokumentet «Dokumentasjon om risikoprofil og nødvendig svarsområde, slik at dette kan forvaltes på en økonomisk og kapitalbehov (ICAAP)». For kapitaldekningsberegning se note 28. administrativt ansvarlig måte. Konsernsjefen gir nærmere ret- ningslinjer for gjennomføringen av overordnet strategi. Styret i konsernet skal fastsette overordnede risikorammer for følgende områder: Alle områder i konsernet skal foreta en årlig risikogjennomgang – Forretningsrisiko, inklusive omdømmerisiko som omfatter: – Kredittrisiko – risikovurderinger – Konsentrasjonsrisiko – etablerte kontrolltiltak – Likviditetsrisiko – vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk – Markedsrisiko – planlagte forbedringstiltak – Operasjonell risiko – faktisk gjennomføring av den etablerte internkontrollen

Styrene i de enkelte operative selskapene i konsernet fastsetter Rapporteringen gjennomføres på selskapsnivå og danner grunn- risikorammer som er konsistente med konsernets overordnede laget for konsernsjefens rapport til styret i Landkreditt SA. målsettinger. ICAAP-dokumentet inneholder i tillegg sensitivi- Rapporteringen gjennomføres årlig. tetsanalyser med hensyn til fremtidig økonomisk utvikling og soliditet. ICAAP-prosessen gjennomføres årlig, eller oftere hvis Risikostyringen og internkontrollen i konsernet er basert på prin- det inntrer spesielle hendelser som får stor betydning for den sippet om tre forsvarslinjer. Førstelinjen er representert ved de økonomiske utviklingen og soliditeten. utøvende driftsfunksjoner som innenfor sine respektive forret- nings- og driftsområder har ansvaret for oppnåelsen av de aktu- Styret i Landkreditt er konsernets øverste ansvarlige organ for elle strategier og målsettinger for virksomheten. Førstelinjen har forretningsdriften, inklusive all løpende styring og kontroll. Styret ansvaret for at det er etablert og gjennomføres forsvarlig risiko-

54 Landkreditt Konsern styring og intern kontroll på det enkelte område. Dette inkluderer kredittverdighet. I tillegg gjennomføres en kvartalsvis vurdering også ansvaret for compliance i forhold til lover og forskrifter, av engasjement på separat observasjonsliste. Kvantitativ infor- interne rammer og retningslinjer samt aktuelle bransjestandarder. masjon om maksimal kreditteksponering, forfalte og nedskre- vene lån finnes i note 12, 13, 14 og 34. Andrelinjeforsvaret omfatter funksjoner for risikostyring og com- pliance. Andrelinjeforsvaret støtter førstelinjeforsvaret i etable- Retningslinjene for investeringer i sertifikater og obligasjoner ring og gjennomføring av risikostyring og intern kontroll gjennom inneholder rammer for porteføljens samlede durasjon, krav til informasjons-, rådgivnings- og kontrollaktiviteter. likviditet, størrelse på eksponering per motpart i forhold til mot- partens gjeld og samlede balanse samt krav til (uoffisiell) rating Konsernet har en risikokontrollfunksjon som sikrer etterlevelse av andre større banker, eventuelt meglerforetak. Det er fastsatt av strategi og retningslinjer for risikotaking i organisasjonen. rammer som bygger på Finanstilsynets modul for evaluering av Risikokontrollfunksjonen og utvikling av risikostyringsverktøy er risiko som blant annet inneholder kvantifisering av tapspotensia- organisert i en egen enhet som er uavhengig av de enheter som let. Styret mottar månedlig og kvartalsvis rapportering. utøver forretningsvirksomheten. Funksjonens leder rapporterer direkte til konsernsjef og har adgang til å rapportere direkte til Se også presentasjon av maksimal kreditteksponering i note 34. styret ved behov. Risikostyringsfunksjonens leder kan kun sies opp med styrets samtykke. 3.1.2 MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risiko for tap på åpne posisjoner i finansielle Landkreditt har en compliancefunksjon som identifiserer og vur- instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller derer etterlevelse av lover, forskrifter, interne retningslinjer og markedsbetingelser innenfor en gitt tidshorisont. Markedsrisiko bransjestandarder. Det foreligger retningslinjer, prosesser og inkluderer renterisiko. Konsernet tar kun i meget beskjeden grad planer for begge funksjonene. Risikokontroll- og compliance- aksjerisiko og valutarisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjel- funksjonene kan integreres i andre funksjoner så lenge det er ler i rentebindingstid mellom eiendeler og gjeld. Det kan også tilrettelagt for nødvendig uavhengighet og ressursbruk til disse være renterisiko knyttet til poster utenfor balansen. oppgavene. Landkreditt Bank, Landkreditt Boligkreditt og Landkreditt Finans Retningslinjene for risikokontrollfunksjonen og compliancefunk- har i all hovedsak utlån med flytende rente som er finansiert av sjonen fastsettes av styret i Landkreditt SA. innskudd eller obligasjonslån med tilnærmet lik rentebindingspe- riode. I tilknytning til de vedtatte rammene er det beregnet ren- Internrevisjonen inngår sammen med styret som en del av tred- terisiko for et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng, jelinjeforsvaret. risiko for manglende markedslikviditet samt risiko knyttet til por- teføljens risikospredning. Det rapporteres både i forhold til faktisk risikoeksponering og maksimal rammeutnyttelse. Rapporteringen inkluderer stresstes- I note 23 presenteres effekten av 1 prosent endring i rentekur- ting. ven på konsernets resultat. I note 23 finnes også ytterligere in- formasjon om renterisiko og reprisingstidspunkter. Landkredittkonsernet er ikke underlagt spesielle eksterne kapi- talkrav ut over de generelle minimumskrav for kapitaldekning. 3.1.3 LIKVIDITETSRISIKO Det foreligger ikke lovmessige hindringer, ut over krav nedfelt i Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle generelle lover og forskrifter, for hurtig overførsel av ansvarlig sine forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkost- kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og dat- ninger i form av dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må terselskaper. realiseres.

3.1 RISIKOER Likviditetsstrategien skal bidra til å sikre at aktivitetene innenfor 3.1.1 KREDITTRISIKO likviditets- og finansieringsområdet er i tråd med de rammebe- Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kunders manglende tingelser og retningslinjer som følger den overordnede forret- evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisiko inklu- ningsideen, strategiske planer og budsjetter, samt at aktivitetene derer restrisiko (risikoen for at sikkerheter er mindre effektive enn er forsvarlige i forhold til soliditet og evne og vilje til å ta risiko. forventet), konsentrasjonsrisiko og motpartsrisiko. Videre skal likviditetsstrategien bidra til å sikre at håndteringen av likviditetsrisiko skjer i samsvar med de krav som følger av lover Kredittrisiko oppstår primært i forbindelse med utlån til kunder, og forskrifter. investeringer i verdipapirer, innskudd i kredittinstitusjoner og ved handel i verdipapirer. Likviditetsstrategien skal sikre at alle forpliktelser kan innfris et- ter hvert som de forfaller og at planlagt vekst kan finansieres til Med mindre det foreligger konkrete indikasjoner på at det er fare en fornuftig kostnad. for verdifall på utlån til kunder, gjennomføres tapsvurderinger kvartalsvis. Alle kunder med låneengasjement som har ubetalte Rammene for styring av likviditetsrisiko er satt i forhold til at terminer eldre enn 51 dager gjennomgås. Alle rapporterte enga- konsernet til enhver tid skal ha likviditet både på meget kort sjementer er gjenstand for vurdering om det foreligger indikasjo- og mellomlang sikt til å møte sine forpliktelser. I det meget ner på manglede betjeningsevne og verdifall som følge av svekket korte perspektivet stilles strengere krav til at likviditets­

55 beholdningen skal være tilgjengelig på kort varsel enn i et noe personal/ledelsesforhold, datatekniske forhold, konkurranse- lengre ­perspek­tiv. kraft, håndtering av kundehenvendelser, manglende evne til krise­håndtering og lignende. Likviditetsrisikoen følges opp daglig hovedsakelig innen tids­ perioder som daglig, ukentlig, månedlig og halvårlig. Likviditeten Konsernet har alltid lagt vekt på en ærlig og redelig oppførsel stresstestes regelmessig. Det er utarbeidet en beredskapsplan i sin forretningsorden og dette er gjort tydelig overfor alle for å sikre tilfredsstillende håndtering av likviditetsmessige stres- ansatte gjennom våre verdier SOL (solid, oppriktig og lang­ sede situasjoner. Beredskapsplanen revideres minimum årlig. siktig).

Nye internasjonale og nasjonale krav til likviditetsstyring i form Som vist til i avsnitt om operasjonell risiko er rutiner og bank­ av Liquidity Coverage Ratio (LCR) og Net stable Funding Ratio systemer satt opp for å unngå svindel rettet mot konsernets (NSFR) er under innføring. Formalkravene til LCR gjelder fra og kunder og selskapene i konsernet, og de er designet for å etter­ med 31. desember 2015 med en gradvis opptrapping av leve alle lover og regler som regulerer den samlede virksomheten. minimums­kravene fram til 1. januar 2018 da de vil være fullt Disse arbeidsrutinene er dokumentert og gjort tilgjengelig på operative. NSFR skal innføres fra 2018. Likviditetsbeholdningen intranett. og forfallstrukturen på gjelden i Landkreditt Bank er tilpasset de nye kravene så langt de er kjent. Som på systemsiden hvor det er fokus på hyllevareløsninger for å minimere risiko, tilbyr selskapene i konsernet standard produk- 3.1.4 OPERASJONELL RISIKO ter til sine kunder. Ingen selskaper i konsernet tilbyr kompliserte Med operasjonell risiko forstås risiko for tap som følge av util- produkter da dette gir større informasjonsutfordringer overfor strekkelige rutiner eller systemer og menneskelig feil eller svikt. kundene og krever tettere oppfølging som igjen fører til høyere krav til kompetanse hos de ansatte. Konsernet har som mål at den operasjonelle risikoen skal være lav. Dette bygger blant annet på at: Konsernet har ingen insentivordninger som vurderes å bidra til - selskapene i konsernet har investert i godt kjente og velprøvde uønsket risikoeksponering. systemer i markedet (hyllevare) og satset på enkle produkter som krever lite spesialtilpasning 3.1.6 FORRETNINGSMESSIG OG STRATEGISK RISIKO - selskapene i konsernet har rutiner ved ansettelser, bestem- Forretningsmessig risiko er risikoen for manglende resultater melser rundt håndtering av fullmakter, opplæringstiltak, inn- ­basert på at forholdet mellom inntekter og kostnader over tid synslogg, ansettelsesrutiner og internkontroll som skal fore- utvikler seg i feil retning. bygge og avdekke bedrageri blant egne ansatte - det arbeides kontinuerlig med opplæring og holdnings­ Strategisk risiko er definert som risikoen for svekket lønnsomhet skapende arbeid innen sikkerhet både blant ansatte og kunder på grunn av endringer i konkurranse, rammebetingelser, eksterne - compliance- og risikostyringsfunksjonene gjennomfører uav- faktorer, og lignende. hengige kontroller av de ulike forretningsområdene Forretningsmessig og strategisk risiko følges systematisk opp 3.1.5 OMDØMMERISIKO gjennom langtidsplaner, ICAAP-prosesser og fortløpende Omdømmet betraktes som summen av inntrykk og reaksjoner vurder­inger av måloppnåelse. Det ventes ikke endringer i som skapes gjennom konsernets interaksjon med omverdenen. ramme­vilkårene for konsernet Landkreditt Bank ut over de Omdømmerisiko er risikoen for tap på grunn av svekket om- endringer som vil være generelle for de fleste norske finans - dømme gjennom negative omtale. Omdømmesvikt kan skyldes institusjoner.

NOTE 4 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er Landkreditt Bank er andelseier i flere fond forvaltet av Landkreditt basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger Forvaltning. I henhold til IFRS 10 skal konsolidering vurderes hvis om fremtidige hendelser som må anses å være sannsynlige. Landkreditt Bank har kontroll som følge av styremedlemskap, rettigheter til å motta variabel godtgjørelse fra salg av og distri- VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER busjon av fond samt mulighet til å påvirke beløp for avkastning. OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Konsernet oppfyller kun forutsetningene knyttet til kontroll som Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser knyttet til følge av styremedlemskap og mottak av variabel godtgjørelse, fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per men Landkreditt Bank har ikke mulighet til å påvirke forvalternes definisjon sjelden være fullt i samsvar med de endelige utfall. beslutninger knyttet til kjøp og salg av verdipapirer som inngår i fondenes porteføljer. Kriteriene for kontroll er ikke oppfylt, og Beregning av pensjonskostnader og nedskrivninger på utlån er til konsolidering er derfor ikke gjennomført. en viss grad basert på skjønn. De viktigste forutsetningene for nedskrivninger på utlån er beskrevet i note 2.9 (b), 12, 13, 14 og pensjonsforpliktelser/-kostnader i note 9.

56 Landkreditt Konsern NOTE 5 RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER

2015 2014 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost 9 601 14 476 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost 654 715 728 708 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 23 039 38 443 Andre renteinntekter til amortisert kost 2 2 Sum renteinntekter og lignende inntekter 687 357 781 629

2015 2014 Renter på innskudd fra kredittinstitusjoner til amortisert kost 64 172 Renter på innskudd fra kunder til amortisert kost 235 420 322 681 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer til virkelig verdi 0 17 398 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer til amortisert kost 80 018 76 569 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner til amortisert kost 13 367 14 280 Andre rentekostnader og lignende kostnader til amortisert kost 11 828 13 483 Sum rentekostnader og lignende kostnader 340 697 444 582

NOTE 6 NETTO INNTEKT PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER REGNSKAPSFØRT TIL VIRKELIG VERDI

2015 2014 Netto verdiendring og gevinst/-tap på rentebærende verdipapirer -20 347 -1 961 Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andeler 3 187 3 541 Netto verdiendring og gevinst/-tap på innlån til virkelig verdi 0 -2 664 Netto verdiendring på finansielle derivater 0 1 329 Netto renter på finansielle derivater 0 2 846 Netto gevinst/-tap på valuta -4 -1 Sum netto inntekt på finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi -17 164 3 091

NOTE 7 LØNN OG ADMINISTRASJONSKOSTNADER

2015 2014 Lønn 79 036 74 115 Pensjoner 7 702 5 850 Sosiale kostnader 13 558 15 813 Administrasjonskostnader 69 288 65 793 Sum lønn og administrasjonskostnader 169 584 161 571 Skattepliktig rentefordel knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte 1 189 75

Pantesikret utlån til ansatte i konsernet pr. 31. desember 2015 utgjør 182.639 (219.184).

ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK 2015 2014 Antall ansatte 104 101 Årsverk 101 99,2

57 NOTE 8 YTELSER OG LÅN TIL LEDENDE PERSONER

KONSERN 2015 2014 Godtgjørelse til medlemmer av kontrollkomiteen 338 303 Godtgjørelse til medlemmer av årsmøtet 446 367 Godtgjørelse til valgte medlemmer av styret 2 094 2 016 Godtgjørelse til konsernsjef 2 209 2 030

OPPTJENT ANDRE BONUS SKATTE- PERIODISERT PR. 31.12. PLIKTIGE PENSJONS- SUM SUM LEDENDE ANSATTE I LANDKREDITT KONSERNET LØNN 2015 YTELSER KOSTNAD1 2015 2014 LÅN Konsernsjef 2 209 0 299 593 3 101 2 917 4 412 Økonomidirektør 1 551 73 9 201 1 834 1 770 0 Direktør marked og IKT 1 401 66 9 219 1 695 1 657 0 Direktør salg kunde 1 353 64 26 217 1 660 1 602 2 372 Direktør juridisk 1 090 51 34 155 1 330 1 255 4 059 Direktør risikostyring og kontroll 1 173 55 17 213 1 458 1 390 1 961 Adm.dir. Landkreditt Forvaltning*) 1 302 25 32 183 1 542 1 394 4 262 Adm.dir. Landkreditt Finans*) 1 453 0 202 40 1 695 1 589 2 850

Ordinær pensjonsalder for konsernsjef følger aldersgrensen i den kollektive tjenestepensjonsordningen slik denne er til enhver tid. Det er gjensidig mulighet for fratredelse fra 62 år. Slutter konsernsjef i stillingen vil det på gitte vilkår kunne utløses etterlønn i 6 måneder, regnet fra utløpet av oppsigelsesfristen.

1) Alle har ytelsesbasert pensjon unntatt de som er merket med *). Disse har innskuddsbasert pensjon.

Landkreditt Bank, Landkreditt Forvaltning og Landkreditt Finans har etablert godtgjørelsesordninger i henhold til forskrift om godt- gjørelser i finansinstitusjoner mv. Som overordnet prinsipp skal konsernets praktisering av godtgjørelsesbetingelser totalt sett være konkurransedyktige når det gjelder fastlønn, forsikringsordninger, pensjoner og variabel godtgjørelse.

Den variable godtgjørelsen skal balanseres mot selskapets risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Konsernets samlede godtgjørelsesordninger skal være konkurransedyktige, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjons- kultur. Godtgjørelsesordningene skal være i samsvar med konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Opptjent men ikke utbetalt variabel godtgjørelse i 2015 utgjør 1.655 (1 983).

STYREHONORAR OG PERIODISERT SAMLET GODT- STYRET I LANDKREDITT SA ANDRE YTELSER 1 LØNN PENSJONSKOSTNAD GJØRELSE 2015 LÅN2 Knut A. Nordmo, leder 331 0 0 331 1 977 Annikken Kjær Haraldsen, nestleder 161 0 0 161 9 034 Kai Linnes 78 0 0 78 0 Elisabeth Gjems 152 0 0 152 5 376 Hans Edvard Torp 181 0 0 181 4 993 Anne Mette Løkken, ansattevalgt 78 0 0 78 0 Anders Sigstad, ansattevalgt 78 0 0 78 0 Ove Aanestad, vara 56 0 0 56 8 216 Marianne Rudlang, ansatte vara 18 0 0 18 0 Øyvind Hestnes, ansatte vara 18 0 0 18 0

1) Styregodtgjørelse fastsettes av årsmøtet for ett år. Det er ingen forpliktelser knyttet til opphør av styrets leder. 2) Styrets medlemmer (med unntak av ansattevalgte medlemmer) har lån i Landkreditt Bank til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

58 Landkreditt Konsern STYRE- HONORAR UTBETALT ANDRE PERIODISERT SAMLET STYRET OG ANDRE BONUS SKATTEPLIKTIGE PENSJONS- GODTGJØRELSE I LANDKREDITT BANK AS YTELSER1 LØNN I 2014 YTELSER KOSTNAD2 2015 LÅN3 Inge Støve, leder 279 0 0 0 0 279 0 Eli Reistad, nestleder 78 0 0 0 0 78 1 557 Elin Schanche 125 0 0 0 0 125 0 Knut A Nordmo 78 0 0 0 0 78 0 Anne Mette Løkken, ansattevalgt 78 639 27 19 59 822 2 297 Anders Sigstad, ansattevalgt 78 740 35 25 46 924 2 723 Harald Lein, vara 8 0 0 0 0 8 0 Marianne Rudlang, ansatte vara 8 644 13 29 41 735 3 203 Øyvind Hestnes, ansatte vara 8 662 32 41 37 780 4 219

1) Styregodtgjørelse fastsettes av ordinært representantskapsmøte for ett år. 2) Alle har ytelsesbasert pensjon. 3) De ansattes styremedlemmer har utlånsbetingelser som for ansatte generelt. Øvrige styremedlemmer har lån til ordinære utlåns- betingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

STYRE- HONORAR UTBETALT ANDRE PERIODISERT SAMLET STYRET I LANDKREDITT OG ANDRE BONUS SKATTEPLIKTIGE PENSJONS- GODTGJØRELSE BOLIGKREDITT AS YTELSER1 LØNN2 I 2015 YTELSER3 KOSTNAD4 2015 LÅN5 Ole Laurits Lønnum, leder 0 0 0 0 0 0 0 Emil Inversini, nestleder 0 0 0 0 0 0 0 Aase Lømo 10 0 0 0 0 10 0 Lars Johannessen 0 907 75 15 89 1 086 840

1) Styregodtgjørelse fastsettes av ordinær generalforsamling for ett år. 2) Lønn fra Landkreditt Bank. 3) Annen godtgjørelse utbetalt fra Landkreditt Bank. 4) Ytelsesbasert pensjonsordning i Landkreditt Bank. 5) Lån i Landkreditt Bank til utlånsbetingelser for ansatte generelt.

STYRE- HONORAR UTBETALT ANDRE PERIODISERT SAMLET STYRET I LANDKREDITT OG ANDRE BONUS SKATTEPLIKTIGE PENSJONS- GODTGJØRELSE FORVALTNING AS YTELSER LØNN1 I 2015 YTELSER3 KOSTNAD 2 2015 LÅN3 Ole Laurits Lønnum, leder 0 0 0 0 0 0 0 Jon Martin Østby, nestleder 0 0 0 0 0 0 0 Emil Inversini 0 0 0 0 0 0 0 Ingunn Granaasen, andelseiervalgt **) 35 0 0 0 0 35 2 297 Bjørn Simonsen, andelseiervalgt **) 37 0 0 0 0 37 0 Ola Bergsaker, vara andelseiervalgt **) 17 0 0 0 0 17 0 Dagfinn Hopsdal, vara 0 1 577 25 24 188 1 814 4 620 Per Bjarne Kvande, vara *) 0 1 135 54 29 176 1 394 5 209

1) De merket med *) har lønn fra Landkreditt Bank AS. 2) Alle har innskuddsbasert pensjon unntatt de som er merket med *). Disse har ytelsesbasert pensjon. 3) Alle har utlånsbetingelser som for ansatte generelt bortsett fra de som er merket med **). Disse har lån til ordinære utlånsbe- tingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

59

STYRE- HONORAR UTBETALT ANDRE PERIODISERT SAMLET STYRET I LANDKREDITT OG ANDRE BONUS SKATTEPLIKTIGE PENSJONS- GODTGJØRELSE FINANS AS YTELSER LØNN I 2015 YTELSER KOSTNAD 2015 LÅN1 Ole Laurits Lønnum, leder 0 0 0 0 0 0 0 Åge Gyland 47 0 0 0 0 47 4 131 Terje Johansen 21 0 0 0 0 21 0 Frode Morten Dahl 25 0 0 0 0 25 0 Jon Martin Østby 0 0 0 0 0 0 0

1) Styregodtgjørelse fastsettes av ordinær generalforsamling for ett år.

STYRE- HONORAR UTBETALT ANDRE PERIODISERT SAMLET STYRET I OG ANDRE BONUS SKATTEPLIKTIGE PENSJONS- GODTGJØRELSE AS LANDKREDITTGÅRDEN YTELSER LØNN1 I 20153 YTELSER3 KOSTNAD 2015 LÅN2 Ole Laurits Lønnum, leder 0 0 0 0 0 0 0 Jon Martin Østby 0 0 0 0 0 0 0 Siw Farstad *) 0 906 43 15 121 1 085 1 195

1) De merket med *) har lønn fra Landkreditt Bank AS. 2) Alle har utlånsbetingelser som for ansatte generelt. 3) Annen godtgjørelse utbetalt fra Landkreditt Bank.

HONORARER OG PERIODISERT SAMLET GODT- KONTROLLKOMITEEN ANDRE YTELSER LØNN PENSJONSKOSTNAD GJØRELSE 2015 LÅN1 Anne Berit Haga, leder 113 0 0 113 0 Jone Engh, nestleder 83 0 0 83 0 Steen Erik Høj 130 0 0 130 10 434 Hans Harald Kirkevold, varamedlem 10 0 0 10 2 834

1) Alle har lån i Landkreditt Bank til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

KONSERN 2015 2014 Godtgjørelse til revisor 1 522 1 902 – hvorav ordinær revisjon 1 302 1 486 – hvorav andre attestasjonsoppgaver 147 171 – Skatterådgivning 73 112 – Andre tjenester utenfor revisjon 0 133

Beløpene er inkl. mva.

60 Landkreditt Konsern NOTE 9 ANSATTEYTELSER

FORSIKREDE FONDSBASERTE FORPLIKTELSER Ytelsespensjonsordningen i Landkreditt Bank ble lukket 31.12.2015. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om Ansatte under 52 år er overført til en innskuddsbasert ordning, med obliga­torisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen behandles regn- eventuell kompensasjon. skapsmessig i henhold til IAS 19 Ansatteytelser. I henhold til denne regnskapsstandarden behandles selskapets pensjons­ USIKREDE IKKE FONDSBASERTE FORPLIKTELSER ordning som en ytelsesplan. Landkreditt Bank AS har kollektiv Gjeldende AFP-ordning behandles foreløpig regnskapsmessig pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Denne som en innskuddsordning, og innbetalinger til denne er i 2014 omfatter i alt 25 aktive og 15 pensjonister, og ordningen gir rett og 2015 ført mot resultat. til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av opptjeningsår, lønnsnivå og størrelsen på ytelsen fra For konsernsjef er det avtalt pensjon over drift. Pensjonsalder følger Folketrygden. aldersgrensen i den kollektive tjenestepensjonsordningen med gjensi- dig mulighet for fratredelse fra 62 år. Avtalen sikrer en total pensjons- Ved beregning av størrelse på opptjent pensjon er lineært prin- utbetaling på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Arbeidsgiveravgift sipp benyttet. Årlig alderspensjon fra pensjonsordningen utgjør avsettes sammen med øvrige pensjonsforpliktelser. differansen mellom 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og en antatt alderspensjon fra Folketrygden. Konsernet benytter i hovedsak Norsk Regnskapsstiftelses forut- setninger i sine beregninger.

FORSIKRET ORDNING ØKONOMISKE FORUTSETNINGER: 2015 2014 Diskonteringsrente 2,48 % 2,10 % Årlig lønnsvekst 2,60 % 2,60 % Regulering av pensjoner under utbetaling 0,50 % 0,50 % Regulering av Folketrygdens grunnbeløp 3,10 % 3,10 % Renteberegning på fondsmidler 2,48 % 2,10 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 %

2015 2014 Påløpt pensjonsforpliktelse ved periodens begynnelse 65 089 50 591 Årets pensjonsopptjening, Service Cost 7 301 5 809 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 1 353 2 024 Planendring 0 0 Aktuarielt tap (gevinst) -4 812 9 167 Oppgjør -21 510 0 Arbeidsgiveravgift av innbetaling pensjonsmidler -1 224 -1 062 Pensjonsutbetalinger -1 318 -1 441 Påløpt pensjonsforpliktelse ved periodens slutt 44 879 65 089

BEVEGELSER PENSJONSMIDLER Pensjonsmidler ved periodens begynnelse 60 216 56 763 Renteberegning på pensjonsmidlene 1 326 2 406 Aktuarielt (tap) gevinst 2 227 -4 618 Betalte kostnader -569 -422 Innbetalinger 9 702 8 274 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -1 224 -1 062 Pensjonsutbetalinger -1 116 -1 124 Oppgjør -19 836 0 Pensjonsmidler ved periodens slutt 50 726 60 216

61

AVSTEMMING – BALANSEFØRT PENSJONSFORPLIKTELSE Balanseført pensjonsforpliktelse ved periodens begynnelse 4 872 -6 172 Resultatført pensjonskostnad 6 223 5 850 Aktuarielt tap/(gevinst) ført mot egenkapital -7 131 13 785 Innbetalinger inklusive arbeidsgiveravgift -9 609 -8 274 Utbetalt pensjon over drift inklusive arbeidsgiveravgift -202 -317 Balanseført pensjonsforpliktelse inkl arbeidsgiveravgift *) -5 847 4 872 *) Inkludert arbeidsgiveravgift med: 594 602

PERIODENS PENSJONSKOSTNADER INKLUSIVE ARBEIDSGIVERAVGIFT Årets pensjonsopptjening, Service Cost 7 300 5 809 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 1 353 2 024 Renteberegning på pensjonsmidlene -1 326 -2 406 Overgangsordning AFP 0 0 Avslutning avtale 0 0 Administrasjonskostnader 569 422 Oppgjør -1 674 0 Resultatført pensjonskostnad 6 223 5 850

FORUTSETNINGER 31.12.2015 31.12.2014 Amortiseringsfaktor (forventet gjenstående tjenestetid) 7,98 13,57 Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftsfaktor 14,10 14,10

Demografiske data Antall yrkesaktive 25 80 Gjennomsnittsalder - yrkesaktive 57 44 Sum lønn 17 818 52 556 Gjennomsnittlig lønn 713 657 Antall pensjonister 15 18

SAMMENSETNING PENSJONSMIDLER 2015 2014 Aksjer (12,6%) 6 391 7 166 Obligasjoner (68,9%) 34 950 41 730 Eiendom (17,7%) 8 978 10 478 Annet (0,80%) 406 843

Landkreditt Bank, Landkreditt Forvaltning og Landkreditt Finans har plikt til å etablere en pensjonsordning. Dette er etablert og i samsvar med kravene i loven. Pensjonsmidlene er i ubetydelig grad investert i obligasjoner utstedt av selskaper i Landkredittkonsernet. Faktisk avkastning på pensjonsmidlene var 3,8 prosent i 2014. Faktisk avkastning på pensjonsmidlene i 2015 foreligger mai 2016. Estimert avkastning på pensjonsmidlene i 2015 utgjør 7,0 prosent. Forventet gjennomsnittlig durasjon på pensjonsforpliktelsen er 14,80 år.

Endringer i obligasjonsrentene: En reduksjon i obligasjonsrentene vil øke forpliktelsene i pensjonsordningene. Dette vil bli delvis utlignet ved en økning i avkastningen på obligasjonsinvesteringene.

Inflasjonsrisiko: Pensjonsordningens forpliktelse har inflasjonsrisiko.

Forventet levetid: Utbetalingsforpliktelsen gjelder for det resterende livsløpet til deltakerne i ordningen. En økning i forventet leve- tid vil lede til en øking i ordningens forpliktelser.

FORVENTET FORFALLSTIDSPUNKT PÅ PENSJONSORDNINGENE (NOMINELLE KONTANTSTRØMMER) YTELSESPENSJON < 1 ÅR 1–2 ÅR 3–5 ÅR > 5 ÅR 1 000 3 608 5 471 65 132

62 Landkreditt Konsern Landkreditts mål er å matche de langsiktige investeringene med forpliktelsene ettersom de forfaller. Landkreditt overvåker aktivt hvordan løpetider og den forventede avkastning matcher pensjonsutbetalingene ettersom de forfaller. Investeringene er godt diversi­ fiserte, slik at tap i en enkelt investering ikke vil ha vesentlig påvirkning på ordningens totale pensjonsmidler. Forventet samlet inn- betaling til ytelsesplanen i 2016 er 9.653.

FORSIKRET AFP USIKRET NETTO PERIODISERT PENSJONSKOSTNAD 2015 ORDNING 62 ÅR ORDNING Nåverdi av årets pensjonsopptjening 6 005 393 0 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 847 55 0 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsene 1 261 92 0 Renteberegning på pensjonsmidlene -1 326 0 0 Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør -1 674 0 0 Administrasjonskostnader 569 0 0 Netto pensjonskostnad 5 682 541 0

AVSTEMMING AV PENSJONSORDNINGENS FINANSIERTE STATUS MOT BELØP I BALANSEN 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2014 FORSIKRET AFP- UFORSIKRET FORSIKRET AFP- UFORSIKRET ORDNING ORDNING ORDNING ORDNING ORDNING ORDNING Pensjonsforpliktelser (brutto) -39 983 -4 803 0 -60 598 -4 490 0 Pensjonsmidler (markedsverdi) 50 726 0 0 60 216 0 0 Ikke resultatførte estimatendringer og avvik 0 0 0 0 0 0 Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) 10 743 -4 803 0 -382 -4 490 0

UTVIKLINGEN DE SISTE FEM ÅR I DEN YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGEN 2015 2014 2013 2012 2011 Nåverdi pensjonsforpliktelse 31.12 44 879 65 089 50 591 65 406 54 606 Pensjonsmidler 31.12 50 726 60 216 56 763 46 240 37 795 Underskudd -5 847 4 872 -6 172 19 166 16 811 Landkreditt Forvaltning AS og Landkreditt Finans AS har innskuddsbasert pensjonsordning. I tillegg har Landkreditt Bank, Land- kreditt Finans og Landkreditt Forvaltning en AFP-ordning som foreløpig regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Totalt kostnadsført i 2015 utgjør 2.363 (1.879 i 2014).

Pr. 31.12.2015 er estimatavviket innregnet over totalresultatet. For konsernet og morbanken betyr det at pensjonsforpliktelsen ble redusert med 7.131 og egenkapitalen økes med 5.348 etter skatt.

SENSITIVITESANALYSE LANDKREDITT BANK 2015 BASERT PÅ FØLGENDE FORUTSETNINGER Diskonteringsrente +/- 0,5 % Lønnsregulering +/- 0,5 % Pensjonsregulering +/- 0,25 %

SIKRET ORDNING USIKRET ORDNING Brutto opptjent pensjonsforpliktelse 31.12.2015 39 983 4 210 Årets pensjonsopptjening pr 31.12.2015 1 958 380

63 ENDRING HVIS FORUTSETNINGER ENDRES +/– 0,5 PROSENT

SIKRET ORDNING USIKRET ORDNING ESTIMERT PENSJONSFORPLIKTELSE – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT Diskonteringsrente 43 080 37 213 4 509 3 947 Lønnsregulering 38 920 41 151 3 939 4 506 Pensjonsregulering 36 818 41 519 4 116 4 311

ÅRETS PENSJONSOPPTJENING – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT Diskonteringsrente 2 157 1 783 422 345 Lønnsregulering 1 844 2 084 330 436 Pensjonsregulering 1 862 2 063 366 395

PROSENTVIS ENDRING HVIS FORUTSETNINGER ENDRES +/– 0,5 PROSENT

SIKRET ORDNING USIKRET ORDNING ESTIMERT PENSJONSFORPLIKTELSE (I PROSENT) – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT Diskonteringsrente 7,7 -6,9 7,1 -6,2 Lønnsregulering -2,7 2,9 -6,4 7,0 Pensjonsregulering -7,9 3,8 -2,2 2,4

SIKRET ORDNING USIKRET ORDNING ÅRETS PENSJONSOPPTJENING (I PROSENT) – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT – 0,5 PROSENT + 0,5 PROSENT Diskonteringsrente 10,2 -9,0 10,9 -9,3 Lønnsregulering -5,9 6,4 -13,3 14,6 Pensjonsregulering -4,9 5,4 -3,6 4,0

NOTE 10 SKATTEKOSTNAD

2015 2014 Resultat før skatt 535 636 190 056 Permanente resultatforskjeller -497 450 -22 483 Endringer i midlertidige resultatforskjeller 148 752 40 224 Årets skattegrunnlag 186 938 207 797

Benyttet underskudd til fremføring -274 -2 171

Betalbar skatt 50 399 55 519 Netto endring utsatt skatt, 27% -3 687 -6 309 For mye/ lite avsatt tidligere år -2 48 Netto endring utsatt skatt som følge av endret skattesats -331 0 Årets skattekostnad 46 379 49 258

SKATTEKOSTNAD PÅ TOTALRESULTATET Årets skattekostnad i årsresultatet 46 379 49 258 Utsatt skatt på estimatavvik 1 887 -3 722 Sum skattekostnad i totalresultat 48 266 45 536

Det er i løpet av 2015 solgt et eiendomsselskap som har generert en gevinst innenfor fritaktsmetoden.

64 Landkreditt Konsern BEREGNING AV UTSATT SKATT Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.

Konsernet har de senere år hatt positivt skattemessig resultat og forventer også dette i fremtiden. Det er derfor vurdert at utsatt skattefordel har verdi.

MIDLERTIDIGE FORSKJELLER KNYTTET TIL 2015 2014 ENDRING Obligasjoner -22 165 -782 -21 383 Pensjonsforpliktelser 5 867 -4 872 10 739 Anleggsmidler -1 051 316 -769 023 -282 293 Fordringer 1 113 237 969 325 143 912 Estimatavvik pensjoner mot egenkapital 0 0 0 Fremførbart underskudd -28 765 -29 039 274 Netto midlertidige forskjeller 16 858 165 609 Utsatt skatt, 25 prosent av midlertidige forskjeller (27 % i 2014) 4 214 44 715 Netto utsatt skatt 4 214 44 715

Utsatt skatt/ skattefordel forventes reversert senere enn ett år.

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD 2015 2014 Resultat før skatt 535 636 190 056 Skatt beregnet med konsernets vektede gjennomsnittlige skattesats (27 prosent) 144 622 51 315 -Ikke skattepliktig inntekt -103 618 -9 023 -Skattemessig ikke fradragsberettigede kostnader 10 672 4 830 Andel resultat tilknyttet selskap etter skatt -3 077 -1 634 Kalkulert endring i utsatt skatt som følge av endret skattesats -331 0 For mye/ lite avsatt tidligere år -2 48 Skattekostnad i resultatet 48 266 45 536

NOTE 11 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

31.12.2015 31.12.2014 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 215 626 279 183 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 570 610 345 000

Av konsernets innskudd i kredittinstitusjoner er 6.441 bundne midler (5.690 i 2014). Pr. 31.12.2015 er den gjennomsnittlige effektive rente på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1,06 prosent (1,38 prosent).

65 NOTE 12 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Konsernet definerer sine hovedmarkedssegmenter til å være næ- keordningen fra 1967 og privatordningen fra 1968. Størrelse på ringsliv og personmarked. Innenfor segmentet næringsliv er land- kreditten innvilges i forhold til størrelsen på leveransene til oven- bruk den dominerende næringen. Innen landbruk er hovedvekten nevnte bedrifter pr. år. Hovedregel er at kreditten maksimeres til av lånene gitt til eiendommer i sentrale områder og sikret innen- 40 prosent av netto overført beløp til bank, inklusive merverdi- for 60 prosent av godkjent verdigrunnlag. Økt vekt på bosteds- avgift. Kredittenes størrelse gjennomgås årlig. Medlems­ verdier medfører positiv verdiutvikling særlig for de eiendommer bedriftenes kausjonsansvar er å anse som en simpel kausjon og som ligger i sentrale områder. begrenset til 50 prosent av bankens tap på driftskreditten.

Innen personmarkedet vurderes kvaliteten på utlånsporteføljen Tapsrisikoen i den eksisterende porteføljen vurderes som meget å være høy. Hovedvekten av utlånene er gitt på basis av sikkerhet lav. Landkreditt Boligkreditt definerer sitt hovedmarked til å være i eiendommer som ligger i sentrale strøk der det i vurdering av betje- godt sikrede boliglån til personmarkedskunder i Landkreditt Bank. ningsevne er tatt høyde for en betydelig renteøkning, og der de Det forventes ingen negative endringer i tapsutsiktene for dette fleste lån er gitt innenfor 60 prosent av godkjent verdigrunnlag. markedssegmentet. Kvaliteten på utlånsporteføljen vurderes å være høy. Alle utlån er nedbetalingslån eller boligkreditter med Landkreditt Bank benytter en modell for risikoklassifisering av flytende rente. Alle engasjementer risikoklassifiseres etter en utlån og kreditter til alle kunder som beregner bankens risiko på modell som i hovedsak bygger på betjeningsevne og sikkerhet. grunnlag av kundens betjeningsevne og belåningsgrad. Risikoklassifiseringen foretas hver gang det er endring i kundens Betjeningsevne og belåningsgrad vurderes uavhengig av hveran- engasjement eller pant. Løpende engasjementer risikoklassifise- dre. Belåningsgrad er kundens belåning av verdivurderte sikker- res kvartalsvis. Alle lån skal ha en panteverdi innenfor 75 prosent heter som i all hovedsak er eiendommer. Betjeningsevne er kun- av boligens verdi. dens evne til å betjene gjelden med renter og avdrag. Landkreditt Finans formål er objektsfinansiering, leasing og Beregnet risikoklasse er et resultat av en kombinasjon av salgspantfinansiering, samt virksomhet som står i forbindelse betjenings­evne og belåningsgrad. Avhengig av resultatet av be- med dette. Selskapet har et eget risikoklassifiseringssystem regningen klassifiseres kunden i henholdsvis lav, middels eller høy for vurdering av kredittrisiko for alle kunder (både utlån og risiko­klasse. leasing). Dette omfatter både kundens økonomiske situasjon og pantets markedsverdi i forhold til lånet. Systemet fordeler Gjennom medlemskapet i Finans Norge har Landkreditt Bank en hele porteføljen automatisk i fire ulike klasser. Det gjennom - avtale som dekker varemottakers garantiansvar i Oppgjørs- og føres årlig reklassifisering ut fra kundens økonomiske situa - driftskredittordningen for landbruket. Ordningen går i korte trekk sjon på engasjement over en viss størrelse. Systemet inklude - ut på at innvilget kreditt til landbruket sikres gjennom notifisering rer også en nedskrivningsplan på pantets markedsverdi. av fremtidige produsentoppgjør fra medlemsbedrifter av samvir- Denne oppdateres fortløpende.

SPESIFIKASJON INNEN RISIKOGRUPPER PR 31.12.2015

PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL LANDBRUKSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 9 094 632 70,9 7 419 229 1 674 704 0 9 093 933 Lav til middels risiko 1 635 696 12,7 1 533 390 102 181 0 1 635 571 Middels risiko 1 243 014 9,7 1 184 475 58 143 0 1 242 618 Høy risiko 376 255 2,9 358 788 11 868 28 523 342 133 Leiefinansieringsavtaler 480 503 3,7 480 503 0 0 480 503 Usikrede kortkreditter 184 0,0 34 150 0 184 Sum landbrukskunder 12 830 284 100,0 10 976 419 1 847 046 28 523 12 794 942

PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL NÆRINGSLIVSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 667 244 41,4 571 567 95 643 0 667 210 Lav til middels risiko 162 253 10,1 154 843 7 394 0 162 237 Middels risiko 220 949 13,7 215 607 5 342 0 220 949 Høy risiko 164 673 10,2 160 941 3 457 9 704 154 694 Leiefinansieringsavtaler 396 739 24,6 396 739 0 220 396 519 Usikrede kortkreditter 71 0,0 11 60 0 71 Sum næringslivskunder 1 611 929 100,0 1 499 708 111 896 9 924 1 601 680

66 Landkreditt Konsern PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL PERSONMARKEDSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 4 724 367 76,9 3 889 224 834 850 0 4 724 074 Lav til middels risiko 1 015 809 16,5 958 656 57 101 0 1 015 757 Middels risiko 300 173 4,9 282 465 17 704 0 300 169 Høy risiko 95 690 1,6 91 920 3 549 4 988 90 481 Leiefinansieringsavtaler 0 0 0 0 0 0 Usikrede kortkreditter 4 810 0,1 2 689 2 122 0 4 811 Sum personmarkedskunder 6 140 849 100,0 5 224 954 915 326 4 988 6 135 292

SPESIFIKASJON INNEN RISIKOGRUPPER PR 31.12.2014

PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL LANDBRUKSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 8 367 734 72,1 6 907 205 1 633 400 0 8 540 605 Lav til middels risiko 1 209 551 10,4 1 151 259 62 629 0 1 213 888 Middels risiko 1 098 790 9,5 1 056 224 53 707 0 1 109 930 Høy risiko 510 236 4,4 490 926 3 811 29 950 464 787 Leiefinansieringsavtaler 415 941 3,6 415 941 0 0 415 941 Usikrede kortkreditter 706 0,0 600 103 0 703 Sum landbrukskunder 11 602 958 100,0 10 022 155 1 753 649 29 950 11 745 854

PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL NÆRINGSLIVSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 677 574 37,4 578 594 98 071 0 676 665 Lav til middels risiko 346 534 19,1 313 040 29 082 0 342 122 Middels risiko 277 243 15,3 270 954 18 952 0 289 906 Høy risiko 155 490 8,6 151 040 2 591 10 140 143 491 Leiefinansieringsavtaler 352 896 19,5 352 896 0 0 352 896 Usikrede kortkreditter 2 252 0,1 38 30 0 68 Sum næringslivskunder 1 811 989 100,0 1 666 562 148 726 10 140 1 805 148

PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL PERSONMARKEDSKUNDER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 4 103 343 81,5 3 367 244 753 655 0 4 120 899 Lav til middels risiko 682 112 13,5 629 942 52 824 0 682 766 Middels risiko 135 482 2,7 117 615 17 732 0 135 347 Høy risiko 110 945 2,2 95 027 12 065 4 237 102 855 Leiefinansieringsavtaler 0 0,0 0 0 0 0 Usikrede kortkreditter 5 653 0,1 3 894 1 747 0 5 641 Sum personmarkedskunder 5 037 535 100,0 4 213 722 838 023 4 237 5 047 508

Brutto utlån er summen av nedbetalingslån og trukkede kreditter. Potensiell eksponering er ikke utnyttede trekkrettigheter. Maksimal eksponering er summen av brutto utlån, potensiell eksponering og fratrukket Individuelle nedskrivninger.

67 OPPTJENTE IKKE MOTTATTE INNTEKTER 31.12.2015 31.12.2014 Næringslivskunder 72 227 79 397 Personmarkedskunder 7 459 7 055 Periodiserte fremtidige salgsgevinster leasing 26 175 22 003 Sum opptjente ikke mottatte inntekter 105 861 108 455

FORDELING AV GARANTIANSVAR 31.12.2015 31.12.2014 Betalingsgarantier 15 199 16 943 Andre garantier 11 352 11 524 Sum garantiansvar 26 551 28 467

NOTE 13 FORDELING AV BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER OG VIKTIGE NÆRINGER

PROSENT- PROSENT- 31.12.2015 ANDEL 31.12.2014 ANDEL Østfold 1 383 024 7,81 1 156 579 7,27 Akershus 3 523 391 19,90 3 227 285 20,29 Oslo 2 126 704 12,01 1 946 176 12,24 Hedmark 1 198 272 6,77 1 209 282 7,60 Oppland 941 084 5,32 868 450 5,46 Buskerud 1 193 586 6,74 1 046 334 6,58 Vestfold 1 291 216 7,29 1 188 835 7,48 Telemark 365 934 2,07 393 720 2,48 Aust-Agder 144 256 0,81 144 257 0,91 Vest-Agder 240 394 1,36 187 405 1,18 Rogaland 1 677 819 9,48 1 304 441 8,20 Hordaland 552 445 3,12 480 566 3,02 Sogn og Fjordane 149 563 0,84 150 919 0,95 Møre og Romsdal 624 150 3,53 554 919 3,49 Sør-Trøndelag 593 953 3,36 540 747 3,40 Nord-Trøndelag 753 931 4,26 680 814 4,28 Nordland 545 935 3,08 479 617 3,02 Troms 304 134 1,72 258 475 1,63 Finnmark 55 644 0,31 53 750 0,34 Utland 35 645 0,20 29 865 0,19 Brutto utlån 17 701 081 100,00 15 902 438 100,00

68 Landkreditt Konsern BRUTTO POTENSIELL MISLIGHOLDTE INDIVIDUELLE PR. 31.12.2015 UTLÅN EKSPONERING ENGASJEMENTER NEDSKRIVNINGER Personmarkedskunder 5 224 953 915 324 50 889 4 988 Næringslivskunder 12 476 128 1 958 941 134 854 38 447 Sum 17 701 081 2 874 265 185 743 43 435 Landbruk 11 038 541 1 847 046 103 899 28 523 Industri 97 320 7 798 0 0 Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning 488 699 23 449 4 862 5 225 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 117 985 23 976 3 149 1 141 Eiendomsdrift 457 332 31 218 9 080 3 311 Tjenesteytende næringer 236 266 25 454 13 675 247 Øvrige kundegrupper 39 985 0 189 0 Sum næringslivskunder 12 476 128 1 958 941 134 854 38 447

BRUTTO POTENSIELL MISLIGHOLDTE INDIVIDUELLE PR. 31.12.2014 UTLÅN EKSPONERING ENGASJEMENTER NEDSKRIVNINGER Personmarkedskunder 4 213 724 838 023 49 415 4 237 Næringslivskunder 11 688 718 1 902 376 199 794 40 091 Sum 15 902 438 2 740 399 249 210 44 328 Landbruk 10 081 277 1 753 649 130 453 29 951 Industri 99 971 11 377 77 0 Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning 520 585 20 578 4 850 3 559 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 172 273 37 683 29 980 4 388 Eiendomsdrift 542 770 47 233 34 434 2 193 Tjenesteytende næringer 235 618 31 856 0 0 Øvrige kundegrupper 36 224 0 0 0 Sum næringslivskunder 11 688 718 1 902 376 199 794 40 091

ENGASJEMENTSBELØP MED VERDIFALL, MISLIGHOLD OG NEDSKRIVNINGER FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER 31.12.2015

ENGASJEMENTER PROSENT- PROSENT- PROSENT- MED VERDIFALL ANDEL MISLIGHOLD ANDEL NEDSKRIVNINGER ANDEL Østfold 8 916 6,37 8 832 5,09 2 300 5,32 Akershus 1 263 0,90 16 865 9,72 1 301 3,01 Oslo 25 733 18,38 46 855 27,00 5 472 12,66 Hedmark 10 015 7,15 17 764 10,24 7 079 16,38 Oppland 36 588 26,13 2 420 1,39 7 590 17,56 Buskerud 498 0,36 4 148 2,39 515 1,19 Vestfold 709 0,51 19 625 11,31 1 227 2,84 Telemark 19 825 14,16 15 328 8,83 3 327 7,70 Aust-Agder 85 0,06 139 0,08 93 0,22 Vest-Agder 4 163 2,97 43 0,02 1 075 2,49 Rogaland 316 0,23 8 700 5,01 81 0,19 Hordaland 2 147 1,53 4 280 2,47 2 151 4,98 Sogn og Fjordane 6 867 4,90 1 346 0,78 3 000 6,94 Møre og Romsdal 2 371 1,69 6 674 3,85 1 219 2,82 Sør-Trøndelag 6 293 4,49 7 309 4,21 1 641 3,80 Nord-Trøndelag 51 0,04 1 596 0,92 41 0,09 Nordland 118 0,08 1 067 0,61 114 0,26 Troms 12 556 8,97 5 928 3,42 3 803 8,80 Finnmark 1 521 1,09 4 568 2,63 1 186 2,74 Utland 0 0,00 28 0,02 0 0,00 Sum 140 034 100,00 173 517 100,00 43 215 100,00

69

ENGASJEMENTSBELØP MED VERDIFALL, MISLIGHOLD OG NEDSKRIVNINGER FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER 31.12.2014

ENGASJEMENTER PROSENT- PROSENT- PROSENT- MED VERDIFALL ANDEL MISLIGHOLD ANDEL NEDSKRIVNINGER ANDEL Østfold 9 108 5,87 47 178 18,19 2 300 5,19 Akershus 1 396 0,90 34 806 13,42 1 667 3,76 Oslo 25 929 16,72 51 387 19,81 4 969 11,21 Hedmark 9 917 6,40 20 271 7,81 6 486 14,63 Oppland 46 742 30,15 25 975 10,01 9 864 22,25 Buskerud 502 0,32 8 003 3,09 515 1,16 Vestfold 4 387 2,83 3 542 1,37 2 110 4,76 Telemark 14 038 9,05 16 603 6,40 1 893 4,27 Aust-Agder 0 0,00 200 0,08 0 0,00 Vest-Agder 16 263 10,49 12 337 4,76 5 959 13,44 Rogaland 268 0,17 1 992 0,77 81 0,18 Hordaland 2 147 1,38 3 471 1,34 1 000 2,26 Sogn og Fjordane 6 878 4,44 19 0,01 2 000 4,51 Møre og Romsdal 1 209 0,78 6 390 2,46 805 1,82 Sør-Trøndelag 146 0,09 7 958 3,07 141 0,32 Nord-Trøndelag 53 0,03 4 045 1,56 41 0,09 Nordland 2 841 1,83 9 188 3,54 1 009 2,28 Troms 11 627 7,50 4 309 1,66 2 573 5,80 Finnmark 1 580 1,02 1 717 0,66 914 2,06 Utland 0 0,00 6 0,00 0 0,00 Sum 155 033 100,00 259 398 100,00 44 328 100,00

GEOGRAFISK FORDELING BASERT PÅ MEDLEMSKAP

LØPENDE LÅN 31.12.2015 LØPENDE LÅN 31.12.2014 FYLKE MEDLEMMER ANTALL LÅN RESTLÅN MEDLEMMER ANTALL LÅN RESTLÅN Østfold 847 1 028 995 107 955 1 135 922 399 Akershus 1 474 1 881 1 604 298 1 460 1 838 1 462 043 Oslo 91 102 114 160 158 156 172 703 Hedmark 805 1 032 885 492 959 1 183 949 429 Oppland 698 899 662 098 729 889 608 129 Buskerud 621 727 716 069 673 750 683 221 Vestfold 749 934 926 449 812 992 889 899 Telemark 295 343 281 287 350 377 288 209 Aust-Agder 116 116 81 750 122 119 82 078 Vest-Agder 126 145 171 677 124 137 133 199 Rogaland 810 987 1 332 193 742 858 1 050 470 Hordaland 343 420 304 870 381 416 266 610 Sogn og Fjordane 109 130 80 146 125 149 91 116 Møre og Romsdal 495 597 457 038 537 629 420 075 Sør-Trøndelag 434 525 354 293 455 541 325 161 Nord-Trøndelag 593 748 637 661 641 790 571 713 Nordland 424 585 407 505 426 563 359 265 Troms 301 361 157 731 298 342 135 196 Finnmark 75 73 27 066 85 79 29 119 Sum 9 406 11 633 10 196 892 10 032 11 943 9 440 034

70 Landkreditt Konsern NOTE 14 MISLIGHOLD OG NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN TIL KUNDER

MISLIGHOLDTE UTLÅN

TOTALT 31.12.2015 31.12.2014 Brutto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 185 742 259 398 Nedskrivninger på individuelle utlån 43 435 44 328 Netto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 142 307 215 070 Netto mislighold i prosent av brutto utlån 0,80 1,35

PERSONMARKED 31.12.2015 31.12.2014 Brutto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 50 889 49 415 Nedskrivninger på individuelle utlån 4 988 4 237 Netto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 45 901 45 178 Netto mislighold i prosent av brutto utlån 0,88 1,07

NÆRINGSLIVSMARKED 31.12.2015 31.12.2014 Brutto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 134 853 209 983 Nedskrivninger på individuelle utlån 38 447 40 091 Netto misligholdte utlån eldre enn 90 dager 96 406 169 892 Netto mislighold i prosent av brutto utlån 0,77 1,45

Sum engasjement på alle kunder med lån med forfalte terminer eldre enn 90 dager eller kreditter med overtrekk over 90 dager.

2015 UTLÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 38 998 24 409 5 431 16 244 Næringsliv 281 199 110 433 32 300 33 091 Totalt 320 197 134 842 37 731 49 335

UTEN INDIVIDUELL NEDSKRIVNING LÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 38 998 24 324 5 431 6 883 Næringslivmarked 281 040 110 518 32 188 6 224 Totalt 320 038 134 842 37 619 13 107

MED INDIVIDUELL NEDSKRIVNING LÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 0 0 0 9 361 Næringslivmarked 159 0 112 26 867 Totalt 159 0 112 36 228

2014 UTLÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 74 161 27 714 13 760 4 634 Næringsliv 313 423 131 514 82 885 44 444 Totalt 387 584 159 228 96 645 49 078

UTEN INDIVIDUELL NEDSKRIVNING LÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 73 472 27 714 13 744 0 Næringslivmarked 313 423 128 427 38 959 22 189 Totalt 386 895 156 141 52 703 22 189

71 MED INDIVIDUELL NEDSKRIVNING LÅN MED FORFALTE TERMINER 1–30 DGR 1–3 MND 3–12 MND > 12 MND Personmarked 689 0 16 4 634 Næringslivmarked 0 3 087 43 926 22 255 Totalt 689 3 087 43 942 26 889

UTLÅN SOM HAR FALT I VERDI 2015 2014 BRUTTO VIRKELIG VERDI BRUTTO VIRKELIG VERDI NEDSKREVNE UTLÅN UTLÅN AV SIKKERHETER UTLÅN AV SIKKERHETER Personmarked 5 796 808 4 777 539 Næringsliv 134 238 96 011 150 257 112 166 Totalt 140 034 96 819 155 034 112 705

ENDRING I INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER 2015 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Nedskrivninger på individuelle utlån 1.1. 44 328 39 552 4 776 - Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 7 819 7 735 84 + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden 4 472 4 472 0 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden 5 944 4 886 1 058 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 3 490 3 490 0 = Individuelle nedskrivninger 31.12. 43 435 37 685 5 750

ENDRING I INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER 2014 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Nedskrivninger på individuelle utlån 1.1. 35 575 28 221 7 354 - Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 6 042 3 628 2 414 + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden 4 471 4 471 0 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden 11 684 11 684 0 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 1 360 1 196 164 = Individuelle nedskrivninger 31.12. 44 328 39 552 4 776

ENDRING I NEDSKRIVNING PÅ GRUPPER AV UTLÅN 2015 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Nedskrivning på grupper av utlån 1.1. 1 488 1 488 0 +/- Periodens endringer i nedskrivninger 0 0 0 = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12. 1 488 1 488 0

ENDRING I NEDSKRIVNING PÅ GRUPPER AV UTLÅN 2014 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Nedskrivning på grupper av utlån 1.1. 1 000 1 000 0 +/- Periodens endringer i nedskrivninger 488 488 0 = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12. 1 488 1 488 0

Utlånsporteføljen består av lån og kreditter gitt til tre ulike markeder; personmarked, primærlandbruk og næringskunder (SMB). Konsernet har med utgangspunkt i tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til betjeningsevne og pant, vurdert det som hen- siktsmessig og riktig å foreta en vurdering av personmarked og primærlandbruk som to grupper.

Næringskundene er relativt få i antall og har større ulikheter i grunnlaget for betjeningsevne og delvis også sikkerhet. Porteføljene vurderes å være robuste i forhold til en konjunkturnedgang og det ligger ingen signaler i porteføljene eller endring i rammevilkår som tilsier systematiske tap. Til tross for et mulig verdifall og økt arbeidsledighet i konsernets viktigste markedsområde, er det styrets oppfatning at det med den svært forsiktige belåningsgraden i porteføljene ikke foreligger grunnlag for å foreta gruppenedskrivning av konsernets utlånseksponering mot primærlandbruk eller personmarked.

72 Landkreditt Konsern TAP PÅ UTLÅN 2015 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Periodens endring i individuelle nedskrivninger -544 -1 370 826 + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån 0 0 0 + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 7 819 7 735 84 + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivninger 89 89 0 - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger 0 0 0 Tap på utlån i perioden 7 364 6 454 910

TAP PÅ UTLÅN 2014 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Periodens endring i individuelle nedskrivninger 9 336 12 262 -2 926 + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån 488 488 0 + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 6 043 3 629 2 414 + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivninger 0 0 0 - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger 0 0 0 Tap på utlån i perioden 15 867 16 379 -512

RENTEINNTEKTER PÅ NEDSKREVNE UTLÅN 2015 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Inntektsførte renter 389 364 25

RENTEINNTEKTER PÅ NEDSKREVNE UTLÅN 2014 TOTALT NÆRINGSLIV PERSONMARKED Inntektsførte renter 589 449 140

NOTE 15 PROVISJONSINNTEKTER OG PROVISJONSKOSTNADER

KONSERN 2015 2014 Garantiprovisjon 710 624 Gebyrer betalingsformidling 15 184 15 151 Gebyrer forvaltningstjenester 4 990 5 245 Gebyrinntekter leasing 7 938 7 522 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 4 108 3 370 Sum gebyrer og provisjonsintekter 32 930 31 912

Avgitt garantiprovisjon 400 395 Gebyrkostnader clearing/oppgjør 4 420 4 625 Andre gebyrer og provisjonskostnader 904 961 Sum gebyrer og provisjonskostnader 5 724 5 980

NOTE 16 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI

31.12.2015 31.12.2014 Sertifikater og obligasjoner utstedt av den norske stat 199 595 200 145 Obligasjoner med fortrinnsrett 785 150 698 706 Rentefond 388 900 392 776 Sum 1 373 645 1 291 627 Opptjente ikke mottatte inntekter 1 135 3 093

Ansvarlig lånekapital 20 000 20 000 Opptjente ikke mottatte inntekter 431 431

73 Utviklingen i effektiv rente har gått fra 2,55 prosent pr 31.12.2014 til 4,52 prosent pr 31.12.2015. Effektiv rente er beregnet ved å ta nominell rente på investeringene korrigert for periodisering av over-/underkurs. Konsernet har ikke investeringer i sertifikater eller obligasjoner hvor motparter har ekstern rating lavere enn BBB.

RISIKO- ANSKAFFELSES- BOKFØRT ANDEL BØRS- AVKASTNING 31.12.2015 KATEGORI KOST VERDI NOTERT 2015 Sertifikater og obligasjonerutstedt av den norske stat 0 % 199 233 199 595 100 % 1 735 Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % 790 798 786 285 100 % 1 001 Rentefond 100 % 405 414 388 900 n.a -2 362 Obligasjoner utstedt av finansforetak, ansvarlige lån 100 % 20 000 20 431 0 % 860 Sum 1 415 445 1 395 211 374

RISIKO- ANSKAFFELSES- BOKFØRT ANDEL BØRS- AVKASTNING 31.12.2014 KATEGORI KOST VERDI NOTERT 2014 Sertifikater og obligasjoner utstedt av den norske stat 0 % 200 806 201 720 100 % 1 790 Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % 691 332 700 224 100 % 22 213 Rentefond 100 % 400 258 392 776 n.a 11 440 Obligasjoner utstedt av finansforetak, ansvarlige lån 100 % 20 000 20 431 0 % 860 Sum 1 312 395 1 315 151 35 443

NOTE 17 EGENKAPITALINSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI

ANDELER I AKSJEFOND BOKFØRT VERDI AVKASTNING BOKFØRT VERDI AVKASTNING 31.12.2015 2015 31.12.2014 2014 Landkreditt Kina 3 446 841 4 561 1 879 Landkreditt Norge 4 256 247 11 898 1 393 Landkreditt Utbytte 35 337 3 549 31 514 4 261 Sum 43 039 4 637 47 972 7 533

Valutarisikoen i Landkreditt Kina er knyttet til verdiutviklingen mellom norske kroner og Hong Kong dollar. HK dollar har på sin side et fast vekslingsforhold til amerikanske dollar, og omregnet til norske kroner vil fondets verdi derfor svinge i takt med endringer i USD.

ANSKAFFELSES BOKFØRT VERDI AVKASTNING BOKFØRT VERDI AVKASTNING AKSJER KOST 31.12.2015 2015 31.12.2014 2014 BØRSNOTERT Visa inc. 99 405 -27 435 133 Ja

NOTE 18 EGENKAPITALINSTRUMENTER TILGJENGELIG FOR SALG

BOKFØRT BOKFØRT ORGANISASJONS- ANTALL EIER- VERDI VERDI KOST- BØRS- AKSJER OG ANDELER NUMMER AKSJER/ANDELER ANDEL 31.12.2015 31.12.2014 PRIS NOTERT Tun Media AS 982 519 985 7 059 658 7,65 % 2 666 2 666 2 666 Nei Produsentregisteret BA 870 309 392 1 16,67 % 50 50 50 Nei Landbrukets Dataflyt SA 913 294 394 1 8,40 % 320 320 320 Nei BankAxept AS 883 982 282 250 n/a 125 125 125 Nei Bankenes ID-Tjeneste AS 988 477 052 66 6,60 % 13 13 13 Nei Byfolk Oslo sentrum 988 048 720 0 0,00 % 0 6 6 Nei VISA Norge FLI 986 593 047 n/a n/a 13 824 0 0 Nei Sum andre aksjer og andeler, anleggsmidler 16 998 3 180 3 180 Se note 3 for vurdering av virkelig verdi.

74 Landkreditt Konsern NOTE 19 EIERINTERESSER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Pr 31.12.2015 har selskaper i konsernet eierinteresser i følgende tilknyttede selskaper

ORGANISASJONS- ANDEL ANTALL PÅLYDENDE EIERANDEL BOKFØRT NUMMER EGENKAPITAL AKSJER VERDI I PROSENT VERDI Landbruksforsikring AS 983 784 895 61 481 40 606 1 000 46,36 64 548

2015 LAND EIENDELER GJELD INNTEKTER ANDEL RESULTAT Landbruksforsikring AS Norge 426 532 365 051 76 613 11 396

2014 LAND EIENDELER GJELD INNTEKTER ANDEL RESULTAT Landbruksforsikring AS Norge 410 040 359 855 86 794 9 049

Landbruksforsikring har kontoradresse Karl Johans gate 41 A. Landkreditt har ikke mottatt utbytte i 2014 eller 2015 på investerin- gen i Landbruksforsikring AS. Landkreditt eier i tillegg 20 millioner kroner i et evigvarende ansvarlig lån i Landbruksforsikring. Forskjellen mellom bokført verdi og andel egenkapital skyldes goodwill.

AVSTEMMING ANDEL EGENKAPITAL I TILKNYTTET SELSKAP 31.12.2015 31.12.0214 Andel egenkapital i tilknyttet selskap pr. 31.12.2014 53 152 44 103 Andel av resultat 2015 11 396 9 049 Andel korrigering mot totalresultatet 0 0 Andel egenkapital i tilknyttet selskap pr. 31.12.2015 64 548 53 152

NOTE 20 IMMATERIELLE EIENDELER

31.12.2015 31.12.2014 Anskaffelseskost 01.01. 114 400 97 108 + Tilgang dette år 8 432 17 292 Anskaffelseskost 31.12. 122 832 114 400

Akkumulerte avskrivninger 01.01. 70 316 60 172 + Årets avskrivninger 11 024 10 144 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 81 340 70 316

Bokført verdi 31.12. 41 493 44 084 Avskrivningssatser 0-20% 0-20%

Immaterielle eiendeler består hovedsaklig av lisenser for bruk av programmvare fra EVRY ASA. Lisensene avskrives over 5 år som er forventet gjennværende avtaleperiode. 11.500 av bokført verdi er lisens som ikke avskrives (jvf. note 2.6). Ingen immaterielle eien- deler er stilt som sikkerhet for gjeld.

75 NOTE 21 VARIGE DRIFTSMIDLER

31.12.2015 31.12.2014 MASKINER, FASTE MASKINER, FASTE INVENTAR EIENDOMMER INVENTAR EIENDOMMER Anskaffelseskost 01.01. 29 376 270 574 29 011 271 970 + Tilgang dette år 2 990 0 365 1 011 - Avgang dette år 0 267 991 0 2 407 Anskaffelseskost 31.12. 32 366 2 583 29 376 270 574

Akkumulerte avskrivninger 01.01. 24 098 105 708 22 484 98 416 + Årets avskrivninger 1 682 6 701 1 614 7 292 Fjerning av anskaffelseskost i forbindelse med avgang 0 112 659 0 0 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 25 780 178 24 098 105 708

Bokført verdi 31.12. 6 586 2 405 5 278 164 866

Avskrivningssatser 20-33% 2-5% 20-33% 2-5%

Ingen varige driftsmidler er stilt som sikkerhet for gjeld. Landkreditt Finans har inngått operasjonell leasingavtale for en bil. Avtalen utgår i september 2016. Månedlig leiekostnad utgjør 13.

NOTE 22 LEIEFINANSIERING

FINANSIELL LEASING BRUTTOINVESTERING I LEIEAVTALER 31.12.2015 31.12.2014 Forfaller innen 1 år 275 888 216 511 Forfaller 1–5 år 624 358 558 205 Forfaller senere enn 5 år 74 429 85 866 Total bruttoinvestering i leieavtaler 974 675 860 582

NETTOINVESTERING I LEIEAVTALER 31.12.2015 31.12.2014 Forfaller innen 1 år 238 403 213 113 Forfaller 1–5 år 568 889 506 084 Forfaller senere enn 5 år 69 950 49 640 Total nettoinvestering i leieavtaler 877 242 768 836 Ikke opptjent finansinntekt 97 433 91 745

Nåverdien av leiebetalinger og ikke garantert restverdi (bruttoinvestering) regnskapsføres som kundefordringer. Differansen mellom nominelle leiebetalinger og ikke garantert restverdi og nåverdien av disse beløpene defineres som ikke opptjent finans- inntekt, – klassifisert som renteinntekter i resultatregsnkapet. Leieinntekter regnskapsføres på en slik måte at forrentningen av nettoinvesteringen i leieavtalen er konstant for hver periode i leieperioden.

76 Landkreditt Konsern NOTE 23 LIKVIDITETSRISIKO OG RENTERISIKO

SPESIFIKASJON AV KONTRAKTSFESTEDE KONTANTSTRØMMER KNYTTET TIL GJELD 31.12.2015

INNTIL 1–3 3–12 1–5 MER ENN UTEN 1 MND MND MND ÅR 5 ÅR FORFALL TOTALT Gjeld til kredittinstitusjoner 59 0 0 0 0 0 59 Innskudd fra og gjeld til kunder 13 207 710 0 0 0 0 0 13 207 710 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 079 145 719 655 979 3 380 895 302 259 0 4 488 930 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 3 451 10 334 347 691 0 0 361 476 Annen gjeld/forpliktelser 95 726 23 261 43 270 0 0 9 719 172 426 Netto likviditetseksponering 13 307 574 172 430 710 033 3 728 586 302 259 9 719 18 230 601

1) I gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder er ikke fremtidige renteutgifter tatt med for kategorien «Inntil 1 mnd». 2) Sertifikat- og obligasjonsporteføljen er gruppert etter innløsningsdato, fremtidige renteutgifter er tatt med.

Se note 3.1.3 for prinsippene vedrørende styring av likviditetsrisiko.

SPESIFIKASJON AV HOVEDPOSTER I BALANSEN GRUPPERT ETTER REPRISINGSTIDSPUNKT 31.12.2015

INNTIL 1–3 3–12 1–5 MER ENN UTEN 1 MND MND MND ÅR 5 ÅR FORFALL TOTALT Fordringer på sentralbanker 183 856 0 0 0 0 0 183 856 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 786 236 0 0 0 0 0 786 236 Netto utlån til og fordringer på kunder 1 024 111 16 478 763 101 138 157 501 505 0 17 762 018 Sertifikater og obligasjoner 499 957 800 085 74 738 0 0 0 1 374 780 Aksjer og andeler 43 444 0 0 0 0 16 998 60 442 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 0 0 0 0 64 548 64 548 Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 8 991 8 991 Pensjonsmidler 0 0 0 0 0 5 867 5 867 Immaterielle eiendeler 0 0 0 0 0 41 493 41 493 Ansvarlig lån tilknyttet selskap 0 0 20 431 0 0 0 20 431 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 3 062 0 0 0 0 1 499 4 561 Sum eiendeler 2 540 665 17 278 848 196 307 157 501 505 139 396 20 313 222 Innskudd fra kredittinstitusjoner 59 0 0 0 0 0 59 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 13 207 710 0 0 0 0 13 207 710 Sertifikater/obligasjoner 1 230 063 2 831 809 3 404 200 000 0 0 4 265 276 Utsatt skatt 0 0 0 0 0 4 214 4 214 Annen gjeld/forpliktelser 84 862 23 261 43 720 0 0 16 370 168 212 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 325 013 0 0 0 0 325 013 Minoritetsinteresser 0 0 0 0 0 87 577 87 577 Egenkapital 0 0 0 0 0 2 255 160 2 255 160 Sum gjeld og egenkapital 1 314 984 16 387 793 47 124 200 000 0 2 363 321 20 313 222 Øvrige ikke balanseførte finansielle derivater 0 0 0 0 0 0 0 Netto renteeksponering 1 225 682 891 055 149 183 -42 499 505 -2 223 925 1 Netto renteeksp. i % av forvaltningskap. 6,03 4,39 0,73 -0,21 0,00 -10,95 0,00

Netto utlån til kunder er gruppert etter restløpetid for rentebindingsperioden.

77 RENTEFØLSOMHET Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passivaposter. Konsernet vil ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Basert på konsernets balanse pr 31.12.2015 gir et parallelt skift i rentekurven på ett prosentpoeng en total renterisiko på 1,2 millioner kroner (4,2 millioner kroner). Egenkapitaleffekten blir 0,9 millioner kroner (3,1 millioner kroner).

Konsernets portefølje av rentebærende sertifikater og obligasjoner har alle flytende rente og relativt lav renterisiko. Porteføljen er vurdert til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Virkelig verdi for børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet.

SPESIFIKASJON AV HOVEDPOSTER I BALANSEN GRUPPERT ETTER FORFALLSTIDSPUNKT 31.12.2014

INNTIL 1–3 3–12 1–5 MER ENN UTEN 1 MND MND MND ÅR 5 ÅR FORFALL TOTALT Gjeld til kredittinstitusjoner 31 219 0 0 0 0 0 31 219 Innskudd fra og gjeld til kunder 12 414 204 0 0 0 0 0 12 414 204 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 612 121 382 179 141 2 767 457 609 251 0 3 681 843 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 3 818 11 091 364 487 0 0 379 396 Annen gjeld/forpliktelser 70 443 25 084 46 239 0 0 64 793 206 559 Netto likviditetseksponering 12 520 478 150 283 236 471 3 131 944 609 251 64 793 16 713 221

SPESIFIKASJON AV HOVEDPOSTER I BALANSEN GRUPPERT ETTER REPRISINGSTIDSPUNKT 31.12.2014

INNTIL 1–3 3–12 1–5 MER ENN UTEN 1 MND MND MND ÅR 5 ÅR FORFALL TOTALT Fordringer på sentralbanker 58 910 0 0 0 0 0 58 910 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 624 183 0 0 0 0 0 624 183 Netto utlån til og fordringer på kunder 894 332 14 669 170 114 891 262 555 2 126 0 15 943 074 Sertifikater og obligasjoner 544 910 597 989 151 821 0 0 0 1 294 720 Aksjer og andeler 48 407 0 0 0 0 3 180 51 587 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 0 0 0 0 53 152 53 152 Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 170 142 170 142 Immaterielle eiendeler 0 0 0 0 0 44 085 44 085 Ansvarlig lån tilknyttet selskap 0 0 20 431 0 0 0 20 431 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 396 0 0 0 0 30 111 30 507 Sum eiendeler 2 171 137 15 267 159 287 143 262 555 2 126 300 670 18 290 791 Innskudd fra kredittinstitusjoner 31 219 0 0 0 0 0 31 219 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 12 414 204 0 0 0 0 12 414 204 Sertifikater/obligasjoner 783 484 2 492 608 0 203 404 0 0 3 479 496 Annen gjeld/forpliktelser 12 110 60 331 33 067 0 0 56 336 161 844 Utsatt skatt 0 0 0 0 0 44 715 44 715 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 324 900 0 0 0 0 324 900 Minoritetsinteresser 0 0 0 0 0 76 546 76 546 Egenkapital 0 0 0 0 0 1 757 867 1 757 867 Sum gjeld og egenkapital 826 813 15 292 044 33 067 203 404 0 1 935 464 18 290 791 Øvrige ikke balanseførte finansielle derivater 0 0 0 0 0 0 0 Netto renteeksponering 1 344 325 -24 885 254 076 59 151 2 126 -1 634 794 0 Netto renteekspon. i % av forvaltningskap. 7,36 -0,14 1,39 0,32 0,01 -8,94 0,00

78 Landkreditt Konsern NOTE 24 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

31.12.2015 31.12.2014 BOKFØRT VERDI PÅLYDENDE BOKFØRT VERDI PÅLYDENDE Innlån vurdert til virkelig verdi 0 0 0 0 Innlån vurdert til amortisert kost 4 265 276 4 257 000 3 479 496 3 467 000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 265 276 4 257 000 3 479 495 3 467 000

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER BOKFØRT TIL AMORTISERT KOST NETTO VERDI- FRA TIL LÅNE- GJELDENDE NESTE UTESTÅENDE EGEN- UTEST. PAPIR DATO DATO TYPE RENTESATS RENTEREG. 31.12.2015 BEH. 31.12.2015 NO0010661499 18.10.2012 18.02.2016 Uten avdrag 2,22 % n.a. 225 000 95 000 130 000 NO0010608011 18.05.2011 18.04.2016 Uten avdrag 1,76 % 18.01.2016 300 000 148 000 152 000 NO0010624497 05.09.2011 05.09.2016 Uten avdrag 1,80 % 07.03.2016 300 000 0 300 000 NO0010691850 21.10.2013 21.10.2016 Uten avdrag 2,42 % 21.01.2016 150 000 5 000 145 000 NO0010703432 13.02.2014 13.02.2017 Uten avdrag 2,36 % 15.02.2016 170 000 0 170 000 NO0010710288 25.04.2014 25.04.2017 Uten avdrag 1,52 % 25.01.2016 330 000 0 330 000 NO0010716350 22.08.2014 22.08.2017 Uten avdrag 2,07 % 22.02.2016 150 000 0 150 000 NO0010735319 13.05.2015 13.02.2018 Uten avdrag 1,91 % 15.02.2016 150 000 0 150 000 NO0010684228 26.06.2013 26.06.2018 Uten avdrag 3,33 % n.a. 200 000 0 200 000 NO0010695117 26.11.2013 26.11.2018 Uten avdrag 2,08 % 26.02.2016 300 000 0 300 000 NO0010746449 25.09.2015 20.02.2019 Uten avdrag 2,31 % 22.02.2016 200 000 0 200 000 NO0010708498 27.03.2014 27.03.2019 Uten avdrag 1,85 % 29.03.2016 300 000 0 300 000 NO0010747249 15.10.2015 20.08.2019 Uten avdrag 1,95 % 22.02.2016 200 000 0 200 000 NO0010722192 24.10.2014 24.10.2019 Uten avdrag 1,68 % 25.01.2016 300 000 0 300 000 NO0010703663 25.02.2014 25.02.2020 Uten avdrag 1,75 % 25.02.2016 300 000 0 300 000 NO0010742422 30.07.2015 30.07.2020 Uten avdrag 1,75 % 01.02.2016 300 000 0 300 000 NO0010743206 13.08.2015 13.11.2020 Uten avdrag 1,64 % 15.02.2016 330 000 0 330 000 NO0010710825 21.05.2014 21.05.2021 Uten avdrag 1,81 % 22.02.2016 300 000 0 300 000 Sum 4 505 000 248 000 4 257 000

31.12.2015 31.12.2014 Markedsverdi av innlån vurdert til amortisert kost 4 210 168 3 497 569

Pr. 31.12.2015 er den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonslånene 2,12 prosent (1,81 prosent 31.12.2014). Alle rentebytteavtaler har forfalt. Alle obligasjoner er utstedt i norske kroner. Det er i 2015 innfridd lån for 492.000.

FORFALLSSTRUKTUR GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 31.12.2015 31.12.2014 Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsavslutning 300 000 600 000 Gjeld som har kortere løpetid 3 965 276 2 879 496 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 265 276 3 479 496

79 NOTE 25 ANVSARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONER

I konsernet er det kun Landkreditt Bank som har tatt opp ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner.

31.12.2015 31.12.2014 BOKFØRT VERDI PÅLYDENDE BOKFØRT VERDI PÅLYDENDE Ansvarlig lånekapital 175 006 175 000 174 958 175 000 Fondsobligasjoner 150 008 150 000 149 942 150 000 Sum ansvarlig lånekap. og fondsobligasjoner 325 013 325 000 324 900 325 000

TIDSBEGRENSET ANSVARLIG LÅN NETTO VERDI- FRA TIL LÅNE- GJELDENDE NESTE UTESTÅENDE EGEN- UTEST. CALL PAPIR NR. DATO DATO TYPE RENTESATS RENTEREG. 31.12.2015 BEH. 31.12.2015 DATO NO0010684301 27.06.2013 27.06.2023 Uten avdrag 3,13 % 29.03.2016 100 000 0 100 000 27.06.2018 NO0010712417 27.05.2014 27.05.2024 Uten avdrag 2,80 % 29.02.2016 75 000 0 75 000 27.05.2019 Sum 175 000 0 175 000

EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJONER NETTO VERDI- FRA TIL LÅNE- GJELDENDE NESTE UTESTÅENDE EGEN- UTEST. CALL PAPIR NR, DATO DATO TYPE RENTESATS RENTEREG. 31.12.2015 BEH. 31.12.2015 DATO NO0010680366 12.06.2013 Evigvarende Uten avdrag 5,23 % 14.03.2016 150 000 0 150 000 12.06.2018

31.12.2015 31.12.2014 Markedsverdi av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner vurdert til amortisert kost 321 721 329 216

80 Landkreditt Konsern NOTE 26 FORDELING AV INNSKUDD FRA KUNDER PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER OG VIKTIGE NÆRINGER

Landkreditt Bank har innskudd fra kunder. Eksklusive innskudd fra konsernselskaper er den geografiske fordelingen:

PROSENT- PROSENT- 31.12.2015 ANDEL 31.12.2014 ANDEL Østfold 771 493 5,84 657 914 5,30 Akershus 2 685 685 20,33 2 523 878 20,33 Oslo 2 367 932 17,93 2 303 831 18,56 Hedmark 628 828 4,76 592 529 4,77 Oppland 810 030 6,13 776 391 6,25 Buskerud 1 050 310 7,95 1 007 152 8,11 Vestfold 861 156 6,52 763 021 6,15 Telemark 280 797 2,13 255 104 2,05 Aust-Agder 145 539 1,10 136 512 1,10 Vest-Agder 112 799 0,85 110 615 0,89 Rogaland 637 990 4,83 562 905 4,53 Hordaland 552 867 4,19 520 108 4,19 Sogn og Fjordane 207 376 1,57 196 316 1,58 Møre og Romsdal 382 921 2,90 358 893 2,89 Sør-Trøndelag 512 938 3,88 497 431 4,01 Nord-Trøndelag 357 528 2,71 350 814 2,83 Nordland 367 688 2,78 355 578 2,86 Troms 298 776 2,26 273 512 2,20 Finnmark 94 782 0,72 81 993 0,66 Utland 80 275 0,61 89 706 0,72 Sum 13 207 710 100,00 12 414 204 100,00

INNSKUDD FRA KUNDER 31.12.2015 31.12.2014 Personmarkedskunder 8 848 790 8 399 914 Næringslivskunder 4 358 920 4 014 290 Sum 13 207 710 12 414 204 Landbruk 2 824 691 2 361 817 Industri 59 760 70 432 Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning 187 140 161 482 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 155 795 171 295 Eiendomsdrift 268 626 240 691 Tjenesteytende næringer 202 091 790 707 Øvrige kundegrupper 660 817 217 866 Sum næringslivskunder 4 358 920 4 014 290

Konsernet har ingen innskudd fra kunder med fastsatt løpetid.

NOTE 27 ANNEN GJELD

31.12.2015 31.12.2014 Interimskonti / tidsforskjeller i oppgjør (Nets og datasentraler) 13 494 10 648 Bankremisser 293 1 238 Skattetrekk ansatte og offentlige avgifter 7 617 4 830 Leverandørgjeld 31 423 22 119 Formueskatt Landkreditt SA 3 013 4 969 Annen gjeld 855 1 051 Sum annen gjeld 56 694 44 855

81 NOTE 28

De formelle minstekravene til egenkapital innebærer at konsernet skal ha en kapitaldekning på minimum 14,50 prosent. Både konse-r net og de relevante datterselskapene har interne minimumskrav til kapitaldekning ut over det de formelle minimumskravene tilsier. De konkrete minimumsnivåene er nedfelt i dokumentet “Dokumentasjon om risikoprofil og nødvendig kapitalbehov (ICAAP)”. I konsernet, underkonsern og relevante datterselskaper skal den rene kjernekapitaldekningen minimum utgjøre 14,50 prosent og totalkapitaldek- ningen 17,50 prosent. Kapitaldekningsberegningene er gjennomført i henhold til standardmetoden.

FØLGENDE SELSKAPER ER FULLT KONSOLIDERT I KAPITALDEKNINGSBEREGNINGEN:

Landkreditt SA Landkreditt Bank AS Landkreditt Boligkreditt AS Landkreditt Finans AS Landbruksforsikring AS Landkreditt Forvaltning AS

31.12.2015 31.12.2014 Ansvarlig kapital 2 618 957 2 030 985 Kjernekapital 2 443 951 1 809 398 Ren kjernekapital 2 293 943 1 659 456 Opptjent egenkapital i form av tilbakeholdte resultater 2 255 161 1 757 867 Minoritetsinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital 87 577 76 546 Justeringer i ren kjernekapital knyttet til regulatoriske filtre -1 435 -1 346 Andre immaterielle eiendeler -41 493 -44 085 Pensjonsmidler -5 867 0 Fradrag i ren kjernekapital 0 -129 526 Evigvarende fondsobligasjoner 150 008 149 942 Ansvarlig lånekapital 175 006 174 958 36 % av urealiserte gevinster 0 46 629

Samlet beregningsgrunnlag 11 274 925 10 433 760 Beregningsgrunnlag for kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko10 607 882 9 830 535 Institusjoner 162 271 124 837 Foretak 899 144 860 419 Massemarkedsengasjementer 4 123 516 3 664 135 Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom 4 575 299 4 145 273 Forfalte engasjementer 280 158 344 696 Obligasjoner med fortrinnsrett 78 515 73 986 Andeler i verdipapirfond 362 070 374 341 Øvrige engasjementer 126 909 242 848

Beregningsgrunnlag for posisjons-, valuta- og varerisiko 3 446 4 996 Valuta 3 446 4 996

BEREGNINGSGRUNNLAG FOR OPERASJONELL RISIKO Basismetode 663 597 598 229

Ren kjernekapitaldekning % 20,37 15,90

Kjernekapitaldekning % 21,70 17,34

Kapitaldekning % 23,25 19,47

82 Landkreditt Konsern NOTE 29 SEGMENTINFORMASJON

RESULTAT- OG BALANSEUTVIKLING I DATTERSELSKAPER LAND- LAND- LAND- LAND- LAND- ØVRIG KREDITT KREDITT KREDITT KREDITT- KREDITT LAND- VIRKSOM- BANK BOLIGKRE- FINANS GÅRDEN FORVALT- KREDITT HET/ELI- 2015 (100%) DITT (100%) (56%) (100%) NING(95%) SA MINIERING TOTALT Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 279 419 23 441 42 706 0 105 992 -3 346 661 Utbytte og a. innt. av verdipap. med var. avkastn. 2 402 0 0 0 0 7 380 -8 360 1 422 Netto gebyrer og provisjonsinntekter 19 404 5 7 797 0 0 -31 15 165 42 340 Netto inntekt på finansielle instrumenter -16 948 0 0 0 -112 481 983 -482 087 -17 163 Gevinst ved salg av eiendom 0 0 0 0 0 0 358 523 358 523 Andre driftsinntekter 3 746 0 0 23 119 13 926 101 -28 574 12 318 Driftskostnader 161 714 651 17 234 13 837 14 002 19 353 -14 294 212 492 Tap på utlån 7 144 0 220 0 0 0 0 7 364 Driftsresultat før skatt 116 763 22 795 33 049 9 282 -83 463 693 -481 204 524 240

31.12.2015 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 139 079 3 884 684 0 4 751 486 094 -664 400 970 092 Utlån til og fordringer på kunder 14 737 083 2 020 257 924 992 0 0 0 79 686 17 762 018 Sertifikater og obligasjoner 1 522 822 0 0 0 3 971 20 000 -151 582 1 395 211 Andre aksjer og andeler 219 476 0 0 0 0 1 155 909 -1 250 395 124 990 Utsatt skattefordel 1 657 0 0 0 7 293 0 -8 950 0 Immaterielle eiendeler 41 252 0 0 0 0 241 0 41 493 Pensjonsmidler 5 867 0 0 0 0 0 0 5 867 Varige driftsmidler 6 536 0 50 0 0 2 405 0 8 991 Forskuddsbet. kostn. og opptj. ikke mott. innt. 39 617 1 460 45 346 0 1 719 10 894 -94 475 4 561 Sum eiendeler 17 713 390 2 025 601 971 072 0 17 734 1 675 542 -2 090 116 20 313 222

Lån fra kredittinstitusjoner 2 339 114 694 58 872 0 0 0 -175 846 59 Innsk. fra og gjeld til kunder uten avt. løpetid 13 698 560 0 0 0 0 0 -490 850 13 207 710 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 058 294 1 728 122 620 000 0 0 0 -141 140 4 265 276 Annen gjeld 69 275 6 154 38 111 0 1 400 4 765 -12 612 107 093 Utsatt skatt 0 0 12 923 0 0 241 -8 950 4 214 Påløpte kostn. og mott. ikke opptj. inntekter 21 881 4 021 45 351 0 2 333 0 -12 467 61 119 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 324 419 0 0 0 0 0 594 325 013 Sum gjeld 16 174 769 1 852 991 775 257 0 3 733 5 006 -841 271 17 970 484 Aksjekapital 1 080 000 100 000 100 000 0 18 125 0 -1 268 295 29 830 Annen egenkapital 458 620 72 610 95 815 0 -4 124 1 670 536 19 450 2 312 907 Sum egenkapital 1 538 620 172 610 195 815 0 14 001 1 670 536 -1 248 845 2 342 736 Sum gjeld og egenkapital 17 713 390 2 025 601 971 072 0 17 734 1 675 542 -2 090 116 20 313 222

AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015. Salgsgevinst utgjør 358.523.

83

LAND- LAND- LAND- LAND- LAND- ØVRIG KREDITT KREDITT KREDITT KREDITT- KREDITT LAND- VIRKSOM- BANK BOLIGKRE- FINANS GÅRDEN FORVALT- KREDITT HET/ELI- 2014 (100%) DITT (100%) (56%) (100%) NING(95%) SA MINIERING TOTALT Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 267 819 29 701 37 917 6 137 1 365 103 337 048 Netto gebyrer og provisjonsinntekter 18 819 8 7 104 0 0 16 973 197 43 101 Andre driftsinntekter 10 540 0 0 20 894 14 784 -60 -29 724 16 434 Driftskostnader 158 599 622 15 790 6 200 12 727 13 417 -7 647 199 708 Tap på utlån 15 379 0 488 0 0 0 0 15 867 Driftsresultat før skatt 123 200 29 087 28 743 14 700 2 194 4 861 -21 778 181 007

31.12.2014 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 893 3 616 621 13 350 4 998 1 175 -183 560 683 093 Utlån til og fordringer på kunder 13 263 153 1 797 746 795 724 0 0 0 86 451 15 943 074 Sertifikater og obligasjoner 1 346 291 0 0 0 3 046 20 431 -54 617 1 315 151 Andre aksjer og andeler 210 615 0 0 0 0 1 165 909 -1 271 785 104 739 Immaterielle eiendeler 43 549 0 0 870 7 875 536 -8 746 44 085 Pensjonsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 Varige driftsmidler 4 851 0 106 52 332 59 2 405 110 389 170 142 Forskuddsbet. kostn. og opptj. ikke mott. innt. 56 908 2 006 65 013 2 144 1 698 17 098 -114 360 30 507 Sum eiendeler 15 768 259 1 803 368 861 464 68 696 17 677 1 207 554 -1 436 227 18 290 791

Lån fra kredittinstitusjoner 32 093 135 275 34 888 0 0 0 -171 037 31 219 Innsk. fra og gjeld til kunder uten avt. løpetid 12 433 524 0 0 0 0 0 -19 320 12 414 204 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 454 616 1 500 347 570 000 0 0 0 -45 467 3 479 496 Annen gjeld 57 239 7 862 15 125 18 160 3 007 8 123 35 573 145 089 Påløpte kostn. og mott. ikke opptj. inntekter 27 447 3 916 69 029 0 0 0 -38 922 61 470 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 324 196 0 0 0 0 0 704 324 900 Sum gjeld 14 329 115 1 647 400 689 043 18 160 3 007 8 123 -238 469 16 456 379 Aksjekapital 1 080 000 100 000 100 000 10 000 18 125 0 -1 326 952 -18 827 Annen egenkapital 359 145 55 968 72 421 40 536 -3 455 1 199 431 129 194 1 853 241 Sum egenkapital 1 439 145 155 968 172 421 50 536 14 670 1 199 431 -1 197 758 1 834 413 Sum gjeld og egenkapital 15 768 259 1 803 368 861 464 68 696 17 677 1 207 554 -1 436 227 18 290 791

84 Landkreditt Konsern NOTE 30

Internhandel i konsernet gjennomføres i henhold til egne avtaler og på armlengdes avstand. Avregning av felleskostnader i konsernet er fordelt på konsernselskapene i henhold til nøkler, avhengig av de ulike kostnadsartene. Nærstående parter består av konsern­ selskapene Landkreditt Bank, Landkreditt Boligkreditt AS, AS Landkredittgården, Landkreditt Forvaltning AS og Landkreditt Finans AS samt ledende ansatte og nærstående. AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015. Se i tillegg note 19 Tilknyttede selskaper og note 8 Ledende ansatte.

NOTE 31 KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET FINANSIELLE REGNSKAPS- FORPLIKTEL- FINANSIELLE PR 31.12.2015 FØRT TIL SER VURDERT EIENDELER EIENDELER VIRKELIG UTLÅN OG TIL AMORTI- TILGJENGE- TRADING VERDI FORDRINGER SERT KOST LIG FOR SALG TOTALT Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 183 856 0 0 183 856 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 786 236 0 0 786 236 Netto utlån til og fordringer på kunder 0 0 17 762 018 0 0 17 762 018 Sertifikater og obligasjoner 0 1 374 780 0 0 0 1 374 780 Aksjer og andeler 0 43 444 0 0 16 998 60 442 Sum 0 1 418 224 18 732 110 0 16 998 20 167 332

FORPLIKTELSER Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 0 0 0 59 0 59 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 0 0 0 13 207 710 0 13 207 710 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 4 265 276 0 4 265 276 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 0 0 325 013 0 325 013 Sum 0 0 0 17 798 059 0 17 798 059

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET PR 31.12.2014 FINANSIELLE REGNSKAPS- FORPLIKTEL- FINANSIELLE EIENDELER FØRT TIL SER VURDERT EIENDELER VIRKELIG UTLÅN OG TIL AMORTI- TILGJENGE- TRADING VERDI FORDRINGER SERT KOST LIG FOR SALG TOTALT Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 58 910 0 0 58 910 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 624 183 0 0 624 183 Netto utlån til og fordringer på kunder 0 0 15 943 074 0 0 15 943 074 Sertifikater og obligasjoner 0 1 294 720 0 0 0 1 294 720 Aksjer og andeler 0 48 407 0 0 3 180 51 587 Sum 0 1 343 127 16 626 167 0 3 180 17 972 474

FORPLIKTELSER Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 0 0 0 31 219 0 31 219 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 0 0 0 12 414 204 0 12 414 204 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 3 479 496 0 3 479 496 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 0 0 0 324 900 0 324 900 Sum 0 0 0 16 249 819 0 16 249 819

85 NOTE 32 EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI

Landkreditt benytter følgende nivåinndeling ved vurdering av virkelig verdi.

Nivå 1: Gjelder investeringer i statspapirer og andeler i rentefond med notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. Nivå 2: Gjelder investeringer i rentebytteavstaler, obligasjoner med fortrinnsrett og egne obligasjoner hvor verdsettelse er basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra pris), enn notert pris (nivå 1). Nivå 3: Gjelder investeringer hvor verdsettelse er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder.

Se også note 2.11 for opplysning om vurdering av virkelig verdi og verdsettelsesteknikker.

31.12.2015 FINANSIELLE EIENDELER FØRT TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET NIVÅ 1 NIVÅ2 NIVÅ 3 TOTALT – Derivater holdt for handelsformål 0 0 0 0 – Verdipapirer til virkelig verdi 633 074 785 150 0 1 418 224 – Derivater benyttet til sikring 0 0 0

FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG – Egenkapitalinstrumenter 0 0 16 998 16 998 – Gjeldsinstrumenter 0 0 0 0 Sum eiendeler 633 074 785 150 16 998 1 435 222

FINANSIELLE FORPLIKTELSER FØRT TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET – Derivater holdt for handelsformål 0 0 0 0 – Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0 0 0 – Derivater benyttet til sikring 0 0 0 0 Sum forpliktelser 0 0 0 0

Det har ikke vært overføringer mellom nivå 1 og 2 i perioden.

SENSITIVITESTSANALYSE NIVÅ 3: Postene i nivå 3 er ikke av vesentlig størrelse og er av den grunn ikke kvantisert.

AVSTEMMING NIVÅ 3 Inngående balanse 3 180 Salg Byfolk Oslo sentrum 6 Verdivurdering melemskap VISA Norge FLI 13 824 Utgående balanse 16 998 Eventuelle verdiendringer er ført over totalresultatet under andre inntekter og kostnader.

31.12.2014 FINANSIELLE EIENDELER FØRT TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET NIVÅ 1 NIVÅ2 NIVÅ 3 TOTALT - Derivater holdt for handelsformål 0 0 0 0 - Verdipapirer til virkelig verdi 644 421 698 706 0 1 343 127 - Derivater benyttet til sikring 0 0 0 0

FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG - Egenkapitalinstrumenter 0 0 3 180 3 180 - Gjeldsinstrumenter 0 0 0 0 Sum eiendeler 644 421 698 706 3 180 1 346 307

86 Landkreditt Konsern FINANSIELLE FORPLIKTELSER FØRT TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET - Derivater holdt for handelsformål 0 0 0 0 - Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0 0 0 - Derivater benyttet til sikring 0 0 0 0 Sum forpliktelser 0 0 0 0

Avstemming av nivå 3: Ingen endring fra 31.12.2013 til 31.12.2014. Se også note 2.11 for opplysning om vurdering av virkelig verdi og verdsettelsesteknikker.

NOTE 33 EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL AMORTISERT KOST

BALANSEFØRT VIRKELIG BALANSEFØRT VIRKELIG VERDI VERDI VERDI VERDI 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2014 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost 4 265 276 4 210 168 3 479 496 3 497 569 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 325 013 321 721 324 900 329 216 Sum gjeld 4 590 290 4 531 889 3 804 396 3 826 785

For balansepostene kontanter og fordringer på sentralbanker, utlån og fordringer på kredittinstitusjoner, netto utlån og fordringer på kunder, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid, innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid er balanse­ ført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER SAMT FONDSOBLIGASJONER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL Virkelig verdi estimeres ved å legge spreadtillegg til markedsrenten. Tillegget i spreaden er i henhold til markedets oppfatning av risikoen på balansetidspunktet. Verdipapirgjeld, fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost er klassifisert som finansielle instrumenter i nivå 2.

NOTE 34 MAKSIMAL KREDITTEKSPONERING, IKKE HENSYNTATT PANTSTILLELSER

EIENDELER 2015 2014 Fordringer på sentralbanker og lignende 183 856 58 910 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 786 236 624 183 Utlån til og fordringer på kunder 17 762 018 15 943 074 Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet 43 444 48 407 Verdipapirer holdt for handelsformål 1 374 780 1 294 720 Verdipapirer holdt til forfall 81 546 56 332 Ansvarlig lån tilknyttet selskap 20 431 20 431 Andre eiendeler 55 045 244 734 Sum balanseførte eiendeler 20 307 356 18 290 791

FORPLIKTELSER: Betingede forpliktelser - garantier 26 551 28 467 Ubenyttede kreditter 2 802 207 2 740 399 Sum finansiell garantistillelse 2 828 758 2 768 866

NOTE 35

Regnskapet er fremlagt for styret 11. februar 2016. Konsernets eiere har ikke myndighet til å endre regnskapet etter tidspunkt for vedtak om fremleggelse av regnskapet. Det foreligger ingen spesielle hendelser etter balansedagen.

87

GOD SELSKAPSLEDELSE

Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (NUES) er gjennomført for Landkredittkonsernet som følge av at alle obligasjonsinnlån utstedt av selskaper i konsernet, er notert på Oslo Børs ABM.

For fullstendig oversikt over anbefalingen, se www.nues.no. den rene kjernekapitaldekningen i konsernet 20,39 prosent Anbefalingen er i hele sin form rettet inn mot foretak organisert (15,90 prosent). Det er i de senere årene gjennomført nødven- som aksjeselskap. Flere punkter er derfor lite relevant for foretak dige tiltak for å styrke lønnsomheten, noe som bidrar til å sikre som er organisert som selveiende eller samvirker. For samvirke- oppfyllelse av nye kapitalkrav. foretak er medlem og kunde en og samme person. Det betyr at eierinteressen i stor grad relateres til hvordan den brukermessige For datterselskapene som er finansforetak, er det lagt til grunn samhandlingen fungerer. Konkurransekraften i leveransen, til- krav til egenkapitalavkastning på minimum 8 prosent. budt pris, service og lignende framstår som viktigst for hvordan Egenkapitaloppbygging i det enkelte selskap skal sikre soliditet Landkreditt oppleves. Samtidig er det en forutsetning og forstå- som grunnlag for vekst. else blant medlemmene at virksomheten over tid må generere nok egenkapital til å kunne ivareta videre vekst og utvikling. Det har i 2015 ikke vært vesentlige transaksjoner mellom morsel- skap og datterselskaper, styremedlemmer, ledende ansatte eller God eierstyring ivaretas ved at alle årsmøterepresentantene i nærstående av disse ut over konsernbidrag avgitt av Landkreditt samvirkeforetaket inviteres til distriktsvise møter hvor virksom- Bank AS. AS Landkredittgården ble solgt i desember 2015. heten presenteres og drøftes. Det foretas elektronisk valg av årsmøterepresentanter, og alle medlemmene har stemmerett. Anbefalingen om likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner Årsmøtet er samvirkeforetakets høyeste organ, tilsvarende med nærstående, er ikke relevant for samvirker. Landkreditts generalforsamlingen­ i et aksjeselskap. I tillegg til det formelle medlemmer har like rettigheter og plikter, og de forretnings­ årsmøtet som holdes om våren, samles representantene også til messige relasjonene baseres på rettferdig behandling. et høstmøte hvor styret rapporterer om utviklingen i konsernet samt vurderinger om framtidsutsiktene. Drøftingene gir føringer Fri omsettelighet av aksjer er ikke relevant. Medlemskap i for styrets videre arbeid med konsernets utvikling. samvirke­foretaket er knyttet til at det opptas lån sikret med pant i landbrukseiendom eller etableres driftskreditt. Medlemskapet Landkreditt baserer sin virksomhet på de internasjonale samvirke­ opphører når lånet/kreditten innfris. prinsippene. Våre etiske retningslinjer forutsetter at alle lover, forskrifter, bransjenormer og god praksis skal etterleves. Det er Anbefalingen om valgkomité er dekket gjennom vanlig organisa- etablert regler for styrets arbeidsorden, fullmaktstrukturer og sjonspraksis i samvirkeforetak og Landkreditts vedtekter. Oversikt rapporteringsrutiner. over tillitsvalgte, herunder representantskapets valgkomité,­ framgår av årsrapporten. Valgkomiteen skal gi innstilling til årsmøtet om de På årsmøtet deltar også styret, valgkomiteen, revisor, konsernsjef valg av tillitsmenn som er tillagt årsmøtet, samt legge frem forslag og økonomidirektør. Årsmøtet ledes av ordfører eller vara­ til godtgjørelse for de tillitsvalgte. Innstillingene skal være begrunnet. ordfører. Ingen av valgkomiteens medlemmer er representant for styret eller daglig ledelse. Valgkomiteen anses å ha en sammensetning som Anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse peker på at ved- reflekterer interessene til medlemmene. Valgkomiteens godtgjørelse tekter og hovedstrategier bør framgå av årsmeldingen. fastsettes av årsmøtet. Landkreditt benytter elektroniske medier som sin hovedkanal i kommunikasjon med konsernets kunder, medlemmer og tillits- Anbefalingen om bedriftsforsamling og lignende er dels lite rele- valgte. Både årsrapporter, delårsrapporter, vedtekter og annen vant. I Landkreditt er det i samsvar med godkjente vedtekter relevant informasjon er tilgjengelig på vår hjemmeside under etablert et representantskap som organ mellom årsmøtet og fanen «om oss». styret. De forhold som berører styremedlemmene, valg, uavhen- gighet og lignende, er godt ivaretatt gjennom vedtekter og eta- Som finansinstitusjon er Landkreditt underlagt myndighetenes blert organisasjonspraksis. kapitaldekningskrav. Styrets vurdering er at den rene kjernekapi- taldekningen i konsernet og de relevante datterselskaper, mini- Styrets medlemmer velges av årsmøtet for en periode på to år. mum skal utgjøre 14,50 prosent. Per 31. desember 2015 utgjør Styrets leder velges av årsmøtet for en periode på ett år.

91 Anbefalingen om styrets arbeid er ivaretatt gjennom årsplan for Det er etablert et godtgjørelsesutvalg i konsernet i henhold til styremøtene, regler for styrets arbeidsorden og lignende. Styret Forskrift om godtgjørelser i finansinstitusjoner mv. Landkreditt skal opptre uavhengig av egne interesser og fungere som et kol- SA har ingen egne ansatte. Daglig leder har sitt ansettelses­ legialt organ til medlemmenes beste. Alle styremedlemmer er forhold i Landkreditt Bank og alle ytelser til daglig leder framgår uavhengige av særinteresser, daglig ledelse og vesentlige for- av årsrapporten. Den del av anbefalingen som omtaler aksjer, retningsforbindelser. Styrets evaluering av eget arbeid og kompe­ opsjoner og lignende ordninger, er ikke relevant for samvirker. tanse rapporteres årlig til årsmøtets ordfører og valgkomiteen. Oversikt over ytelser er gitt i note 8. Styremedlemmene velges på grunnlag av Landkreditts behov for kompetanse, kapasitet og evne til å ta balanserte beslutninger til Revisjons- og risikoutvalgene er et forberedende og rådgivende beste for fellesskapet. arbeidsutvalg for styret til konsernspiss Landkreditt SA, med det formål å føre en uavhengig kontroll med selskapets finansielle DELTAGELSE I MØTER 2015 rapportering, risikostyring og kontrollsystemer. Risikoutvalget GODT- gjennomfører årlig eller ved behov en gjennomgang av selskape- STYRE- REVISJONS- GJØRELSES- nes viktigste risikoområder og hvordan internkontrollen under- MØTER UTVALG UTVALG støtter god risikostyring. Knut A Nordmo 16 0 4 Annikken Kjær Haraldsen 12 2 3 Revisjons- og risikoutvalgene består av to medlemsvalgte og ett Kai Linnes 15 6 4 ansattvalgte styremedlem. Konsernsjef, økonomidirektør og Elisabeth Gjems 16 5 4 direk­tør risikostyring deltar i møtene. Revisjons- og risiko­ utvalgene har myndighet til å undersøke alle aktiviteter og for- Hans Edvard Torp 13 3 3 hold ved selskapets drift, og kan innhente opplysninger fra en- Anders Sigstad 15 5 4 hver ansatt og tillitsvalgt. Alle selskapets ansatte og tillitsvalgte Anne Mette Løkken 15 1 4 skal gi de opplysninger og den bistand som revisjons- og risiko- Ove Aanestad, vara 9 0 1 utvalget måtte be om. Øyvind Hestnes, vara 0 0 0 Marianne Rudlang, vara 0 0 0 Revisjons- og risikoutvalgene kan iverksette de undersøkelser de finner nødvendig for å dekke sine oppgaver, herunder innhente eksterne råd og bistand.

I henhold til styrets instruks skal styret blant annet: Styret i Landkreditt SA er også godtgjørelsesutvalg. Utvalget le- 1) forvalte Landkreditts kapital på en langsiktig forsvarlig måte, des av styreleder. Utvalgets sammensetning oppfyller anbefalin- og gjennom etablering av datterselskaper i konsernet eller gens krav til uavhengighet, og samtlige av utvalgets medlemmer deltakelse i selskaper utenfor konsernet søke å realisere anses uavhengig av daglig ledelse. samvirke­foretakets formål i samsvar med vedtektene 2) påse at datterselskapene har forsvarlig egenkapital i forhold Anbefalingen om informasjon og kommunikasjon anses ivaretatt ved til myndighetskrav, konkurransesituasjon og de oppgaver som at offentlige regler for hvordan rapportering fra finansforetak­ skal er tildelt skje, følges. I tillegg foreligger interne retningslinjer ut over offent- 3) legge til rette for at Landkreditt som samvirkeforetak framstår lige krav. Landkreditts hjemmeside er hovedkanalen­ for kommunika- som en betydningsfull samvirkeorganisasjon sjon med investorer, kunder og medlemmer.

Styrets arbeidsorden ble sist revidert 25. april 2012 og omhand- Anbefalingen om overtakelse anses ikke relevant for samvirker. ler blant annet forhold knyttet til møteplaner, innkallingsfrister, Finansieringsvirksomhetsloven inneholder særlige bestemmelser saksbehandling, styrets beslutninger, protokoller, møtedeltagelse,­ om eventuell omdanning av samvirkeforetak av låntakere til habilitet, taushetsplikt, informasjon og arbeidsdeling mellom sty- aksje­selskap. ret og konsernsjef. Anbefalingen vedrørende revisjon anses ivaretatt ut fra vedtek- I saker av vesentlig karakter hvor styreleder eller andre styremed- tenes bestemmelser og etablert praksis. lemmer har vært aktivt engasjert, vil dette bli opplyst om i saks- behandlingen og behandlet av styret i hvert tilfelle. Landkreditt har en desentralisert styringsmodell med delegert resultatansvar. Kontrollmiljøet reflekterer styringsmodellen og Anbefalingen vedrørende godtgjørelse til styret er ivaretatt gjennom det er den enkelte enhets ansvar å påse at det er tilstrekkelig vedtak i årsmøtet og de prosedyrer som gjelder for valgkomiteens kapasitet og kompetanse til å gjennomføre en forsvarlig intern forberedelse av behandlingen av denne type forhold. kontroll. Styret i Landkreditt har vedtatt retningslinjer for risiko- styring og intern kontroll som styrene i datterselskapene har slut- Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til resultater, tet seg til. Det utarbeides månedlige resultat- og risikorapporter opsjons­programmer eller lignende. Ingen medlemsvalgte med- til styrene. I tillegg utarbeides kvartals- og årsrapporter som også lemmer av konsernstyret har mottatt resultatavhengig godt­ offentliggjøres. Revisjonsutvalget behandler kvartalsrapportene gjørelse i 2015. Ingen av styrets medlemsvalgte medlemmer har og årsrapporten i forkant av styrebehandlingen. Ekstern og intern oppgaver for selskapet ut over styrevervet, og ingen har avtale revisor har anledning til å delta i møter i revisjons- og risiko­ om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet. utvalgene og i styremøter.

92 Landkreditt Konsern Styrene i datterselskapene har utarbeidet egne retningslinjer for Konsernets revisor blir valgt av årsmøtet. Hovedtrekkene i re- fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. visors planlagte arbeid fremlegges årlig for revisjonsutvalget. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Styret gjennom- Revisor deltar i styrets behandling av årsregnskapet og gjennom- fører årlig en grundig vurdering av lønn og annen godtgjørelse til går eventuelle endringer i regnskapsprinsipper, vurderinger av konsernsjef. Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være vesentlige regnskapsestimater og uenighet mellom revisor og konkurransedyktige og motiverende, men ikke markedsledende. ledelse. Belønningssystemet består av grunnlønn, bonus, pensjons- etter­ lønnsordning, og naturalytelser. Ekstern og intern revisor gjennomgår årlig selskapets interne kontroll, herunder svakheter og forslag til forbedringer, med re- Styrene i de relevante datterselskapene har i 2015 fastsatt ulike visjons- og risikoutvalgene. Minimum en gang i året avholdes insentivordninger for ledende ansatte i 2016. Resultatavhengig møte mellom styret og revisorene, hver for seg, uten at den godtgjørelse er knyttet til resultatutvikling. Resultatlønn kan daglige ledelsen er til stede. Ekstern revisors honorar, fordelt på maksimalt utgjøre en prosentsats av fastlønn. Ordningen gjelder revisjon og andre tjenester, godkjennes av årsmøtet. Se også alle ledende ansatte unntatt konsernsjef. Ordningene er nær- note 8. mere beskrevet i note 8.

93 LANDKREDITT SA Årsberetning 2015 LANDKREDITT SA RESULTATREGNSKAP

(Alle tall i hele tusen) NOTE 2015 2014 Annen driftsinntekt 9 101 101

Lønn, honorarer, og lignende 3 2 023 1 509 Sosiale kostnader 387 386 Administrasjons- og andre driftskostnader 3,7,9 16 943 11 523 Sum driftskostnader 19 353 13 417

Driftsresultat -19 252 -13 316

Utbytter 9 -2 500 3 000 Inntekt på salg av aksjer i datterselskap 8 481 983 4 Konsernbidrag 9 9 880 14 000 Renteinntekter 5,9 141 1 001 Inntekt fra investering i rentefond 0 364 Inntekt fra investering i obligasjoner 860 756 Inntekt fra investering i aksjefond 0 -917 Annen finansinntekt -40 -31 Resultat av finansposter 490 325 18 177

Resultat før skatt 471 073 4 861 Skattekostnad 4 -32 2 266 Årsresultat 12 471 105 2 595

ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER Årsresultat 471 105 2 595 Sum resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet etter skatt 0 0

Tilbakeført verdiendring eiendeler tilgjengelig for salg 0 0 Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultat etter skatt 0 0 Totalresultat for perioden 471 105 2 595

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført til/-fra annen egenkapital 471 105 2 595 Sum overføringer og disponeringer 471 105 2 595

95 BALANSE

(Alle tall i hele tusen) EIENDELER NOTE 31.12.2015 31.12.2014 Lisenser 7 241 536 Sum immaterielle eiendeler 241 536

Fast eiendom 10 2 405 2 405

Aksjer i Landkreditt Bank AS 1 080 000 1 080 000 Aksjer i Landkreditt Forvaltning AS 27 069 27 069 Aksjer i AS Landkredittgården 0 10 000 Sum investeringer i datterselskaper 8 1 107 069 1 117 069 Aksjer i Landbruksforsikring AS 46 124 46 124 Sum investeringer i tilknyttede selskaper 8 46 124 46 124

Andeler i Produsentregisteret 50 50 Aksjer i Tun Media AS 2 666 2 666 Sum andre aksjer og andeler 6 2 716 2 716 Sum finansielle anleggsmidler 1 155 909 1 165 909 Sum anleggsmidler 1 158 555 1 168 850

Ansvarlig lån 5,8 20 000 20 000 Sum rentebærende verdipapirer 20 000 20 000 Andre fordringer 9,11 10 894 17 529 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 486 094 1 175 Sum omløpsmidler 516 987 38 704 SUM EIENDELER 14,15,16 1 675 542 1 207 554

EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 31.12.2015 31.12.2014 Annen egenkapital 1 670 536 1 199 431 Sum egenkapital 12,13 1 670 536 1 199 431

Betalbar skatt 4 9 2 167 Skyldige offentlige avgifter 261 198 Utsatt skatt 4 241 273 Annen kortsiktig gjeld 9 4 495 5 485 Sum kortsiktig gjeld 5006 8 122 Sum gjeld 5 006 8 122 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 14,15 1 675 542 1 207 554

Oslo 31. desember 2015 11. februar 2016

Styret i Landkreditt SA

Knut A Nordmo Kai Linnes Elisabeth Gjems Hans Edvard Torp Styreleder

Anders Sigstad Anne Mette Løkken Ove Aanestad Ole Laurits Lønnum Konsernsjef

96 Landkreditt SA KONTANTSTRØMOPPSTILLING

(Alle tall i hele tusen) NOTE 2015 2014 Tilført fra årets virksomhet 471 073 4 861 Verdiendring finansielle instrumenter ført til virkelig verdi 0 0 Avskrivninger 7 -325 -295 Betalte skatter -6 516 0 Innbetaling av renter 0 0 Endring inn- og utbetalinger ved omsetning av verdipapirer 0 128 165 Endring inn- og utbetalinger av annen gjeld 6 532 -2 077 Endring tidsavgrensningsposter 4 185 -1 675 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 474 949 128 979 Kjøp av andeler i konsernselskaper og tilknyttede selskaper 8 0 -130 000 Salg av andeler i konsernselskaper og tilknyttede selskaper 8 10 000 0 Kjøp av immaterielle eiendeler 7 -30 -283 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 9 970 -130 283 Nedbetaling av gjeld vurdert til amortisert kost 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Netto endring likvider i året 484 919 -1 304 Likviditetsbeholdning 01.01 1 175 2 480 Likviditetsbeholdning 31.12 486 094 1 176

AVSTEMMING AV BEHOLDNING Bankinnskudd, kontanter og lignende 486 094 1 175

97 NOTER

NOTE 1

1.0 GENERELL INFORMASJON Tilknyttede selskaper er innarbeidet etter kostmetoden i mor­ Landkreditt var en kredittforening, stiftet i 1915, som 1. januar selskapets regnskap. Nedskrivning foretas dersom virkelig verdi 2008 ble omdannet til et morselskap i finanskonsern etter hol- er lavere enn anskaffelseskost. dingmodellen og benevnt som samvirkeforetak av låntagere. Samvirkeforetaket er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. Etter forenklet IFRS kan en bokføre styrets forslag til utbytte og Konsernet omfatter Landkreditt SA, Landkreditt Bank AS, konsernbidrag som fordring på balansedagen. Selskapet har Landkreditt Boligkreditt AS, Landkreditt Finans AS, Landkreditt ­benyttet seg av denne adgangen, men har ellers ikke fraveket Forvaltning AS og AS Landkredittgården. AS Landkredittgården kravene om innregning. ble solgt ultimo 2015. Se note 8. 1.1 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver (A) FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA bankvirksomhet, forsikringsvirksomhet og virksomhet forbundet Regnskapet er presentert i norske kroner som er både den med dette. Landkreditts overordnede mål er ved forvaltning av funksjo­nelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskap og egen formue og gjennom egne datterselskaper og/eller delta- alle datterselskaper og tilknyttede selskaper. gelse i andre foretak, å bidra til bedret økonomi for medlem- mene ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har lån i (B) TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER Landkreditt Bank, sikret med pant i landbrukseiendom eller drifts- Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle kreditt, er medlemmer i Landkreditt SA. valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved gjennomføring av slike transaksjoner, og ved Etter en endring i finansieringsvirksomhetsloven i 2007 ble det omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk va- 1. januar 2008 foretatt en omorganisering i konsernet. Dette luta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. innebar at all resterende operativ virksomhet i Landkreditt SA ble overført til Landkreditt Bank AS. Videre ble enkelte eiendelspos- 1.2 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE INSTRUMENTER ter overført til Landkreditt Invest AS, samtidig som Landkreditt Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert ut- SA overtok alle aksjer i Landkreditt Bank AS. Overføringene ble nyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige gjennomført til bokførte verdier. Landkreditt SA har etter driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for 1. januar 2008 ingen ansatte. verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Landkreditt SA er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Årsregnskapet for En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført Landkredittkonsernet ble behandlet og godkjent av styret verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste 11. februar 2016 og offentliggjort samme dag. av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det la- SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE veste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrøm- Landkreditt SA benytter forenklet IFRS ved utarbeidelse av års- mer (kontantstrømgenererende enheter). På hver rapporterings- regnskapet. dato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle instrumenter. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelige for 1.3 FINANSIELLE INSTRUMENTER salg samt finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig Finansielle instrumenter blir ved første gangs innregning klassi- verdi over resultatet. fisert i en av følgende kategorier:

98 Landkreditt SA FINANSIELLE EIENDELER eller når disse rettighetene er blitt overført og Landkreditt har – til virkelig verdi over resultatet overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. – utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi – eiendeler tilgjengelig for salg etter første gangs balanseføring.

Klassifiseringen avhenger av type instrument og hensikten med Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller eiendelen. nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført via utvidet resultat, til egenkapitalen over resultatet, under regnskapslinjen FINANSIELLE FORPLIKTELSER resultat av finansposter. – finansielle forpliktelser regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Renter på verdipapirer tilgjengelig for salg beregnes etter effek- – andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost tiv rente metoden og føres over resultatet under posten rente- inntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, føres over resultatet under posten resultat av finansposter, når (A) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG Landkreditts rett til utbyttet er fastslått. VERDI OVER RESULTATET Innenfor denne kategorien kan tilordningen være pliktig eller be- Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende stemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over omsetningskurs. resultatet. Kategorien omfatter Landkreditts portefølje av aksje- fond og rentefond. På hver balansedag vurderer Landkreditt om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler Landkreditts portefølje av andeler i rentefond er klassifisert i eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som kategorien «bestemt til virkelig verdi med verdiendringer over tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig resultatet» for i vesentlig grad å redusere inkonsistens i måling verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er (regnskapsmessig misforhold). Andelene i aksjefond er klassifisert verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for i denne kategorien da de styres og vurderes på bakgrunn av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet, virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, og investeringsstrategi. fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger, ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi Verdiforringelse på aksjer og lignende instrumenter ført i resul- over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelse til virkelig verdi, tatregnskapet, reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. og transaksjonskostnader resultatføres. Presentasjon av finansielle eiendeler med klassifisering er frem- Verdiendringer på finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til stilt i note 14. virkelig verdi, inngår i linjene «resultat av finansposter». Utbytte fra finansielle eiendeler bestemt til virkelig verdi over resultatet, 1.4 VURDERING AV VIRKELIG VERDI inngår også i samme linjer når retten til utbytte er fastslått. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller holdt for Renteinntekter på sertifikater og obligasjoner bestemt - regn handelsformål) er basert på omsetningskurs på balansedagen. skapsført til virkelig verdi, inngår også i resultat av finansposter. Dette gjelder også for rentekostnader. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Landkreditt bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsfor- (B) UTLÅN OG FORDRINGER holdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forplik- Fordringer er balanseført til pålydende etter fradrag for avsetning telser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individu- et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på elle vurderinger av de enkelte fordringer. Fordringer på foretak i fremtidige kontantstrømmer, benyttes for å fastsette virkelig verdi samme konsern er balanseført til pålydende. for øvrige finansielle instrumenter.

(C) FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG Virkelig verdi på finansielle forpliktelser estimeres ved å diskontere Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansi- fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med Landkreditts elle eiendeler som man kan plassere i denne kategorien eller som alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. ikke er klassifisert i en annen kategori. Landkreditt har per 31.12.2015 ikke eiendeler eller forpliktelser Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på opp- målt til virkelig verdi. Ref. note 15. gjørstidspunkt. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virke- 1.5 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER lig verdi inklusive transaksjonskostnader. Investeringer fjernes fra Kontanter og kontantekvivalenter består av innskudd i kreditt­ balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer opphører, institusjoner.

99 1.6 UTSATT SKATT 1.8 RENTEINNTEKTER OG –KOSTNADER Utsatt skatt er forskjeller mellom regnskapsført verdi i balansen Renteinntekter og –kostnader inntektsføres ved bruk av intern- av en eiendel eller forpliktelse, og eiendelens eller forpliktelsens rentemetoden. Den effektive rente metode er en metode for skattemessige verdi. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skatte- beregning av amortisert kost av en finansiell eiendel eller finan- satser og -regler som gjelder på balansedagen. Utsatt skatte­ siell forpliktelse og av allokering av renteinntekt eller rentekost- fordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den nad over den relevante periode. Den effektive renten er den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt renten som diskonterer den forventede fremtidige kontantstrøm skatt og utsatt skattefordel nettoføres. over den forventede levetiden til det finansielle instrumentet. Inntektsføring av renter etter internrentemetoden benyttes både 1.7 AVSETNINGER for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanse- Landkreditt regnskapsfører avsetninger for eventuelle utbedrin- poster som vurderes til virkelig verdi over resultatet ger, restruktureringer og rettslige krav når: – det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge 1.9 KONTANTSTRØMOPPSTILLING av tidligere hendelser Kontantstrømoppstilling er utarbeidet ved bruk av indirekte me- – det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme tode. til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Det settes ikke av for fremtidige driftstap.

NOTE 2

2.0 RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL aktuelle strategier og målsettinger for virksomheten. Førstelinjen Styret i Landkreditt har et uttalt mål om at foretaket skal ha en har ansvaret for at det er etablert og gjennomføres forsvarlig lav risikoprofil. Landkreditts lønnsomhet er avhengig av evnen til risikostyring og intern kontroll på det enkelte område. Dette in- å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med kluderer også ansvaret for compliance i forhold til lover og for- finansielle investeringer. Risikostyringen i Landkreditt er integrert skrifter, interne policyer og retningslinjer, samt aktuelle bransje- med konsernets risikostyring for øvrig. Risikoprofilen er sterkt standarder. påvirket av Landkreditts strategiske målsettinger med hensyn til leveranse av finansielle tjenester til landbruket. Landkreditts andrelinjeforsvar omfatter funksjoner for risikosty- ring og compliance. Andrelinjeforsvaret støtter førstelinjeforsva- Styret i Landkreditt fastsetter langsiktige mål og risikoprofil. ret i etablering og gjennomføring av risikostyring og intern kon- Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikosty- troll gjennom informasjons-, rådgivnings- og kontrollaktiviteter. ring. Rammer og fullmakter besluttes av styret og delegeres til an- satte i Landkreditt Bank, som utøver den operative virksomheten i Landkreditt har en risikokontrollfunksjon som sikrer etterlevelse av Landkreditt. Alle fullmakter er personlige og godkjennes og følges strategi og retningslinjer for risikotaking i organisasjonen. Videre har opp av nærmeste overordnede leder. Risikorammene vurderes mini- Landkreditt en compliancefunksjon som identifiserer og vurderer mum årlig, oftere hvis det oppstår spesielle hendelser. etterlevelse av lover, forskrifter, interne retningslinjer og bransjestan- darder. Det foreligger retningslinjer, prosesser og planer for disse Styret i Landkreditt har ansvar for å påse at konsernet har en egen- funksjonene. Risikokontroll- og compliancefunksjonen kan integreres kapital som er forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksom­ i andre funksjoner så lenge det er tilrettelagt for nødvendig uavhen- heten i konsernet, og å påse at kapitalkrav som følger av lover og gighet og ressursbruk til disse oppgavene. forskrifter blir overholdt. Innenfor rammer som fastsettes av konsernstyret,­ er styrene i de operative selskapene ansvarlige for å Internrevisjonen inngår sammen med styret som en del av tred- etablere hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. jelinjeforsvaret. Risikorammer som fastsettes på selskapsnivå skal være konsistente med konsernets overordnede målsettinger. Det rapporteres både i forhold til faktisk risikoeksponering og maksimal rammeutnyttelse. Rapporteringen inkluderer stress­ Risikostyringen og internkontrollen i Landkreditt er basert på testing. prinsippet om tre forsvarslinjer. Førstelinjen er representert ved de utøvende driftsfunksjoner som innenfor sine respektive for- Landkreditt er ikke underlagt spesielle eksterne kapitalkrav ut retnings- og driftsområder, har ansvaret for oppnåelsen av de over de generelle minimumskrav for kapitaldekning.

100 Landkreditt SA Landkreditts aktiviteter påvirkes av blant annet følgende risikoer: ninger i form av dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må – markedsrisiko realiseres. Likviditetsrisikoen følges opp daglig. Hovedsakelig – likviditetsrisiko innen tidsperioder som daglig, ukentlig, månedlig, kvartalsvis og – operasjonell risiko årlig. Likviditeten stresstestes regelmessig. Det er utarbeidet en beredskapsplan for å sikre tilfredsstillende håndtering av 2.1 MARKEDSRISIKO likviditets­messige stressede situasjoner. Beredskapsplanen revi- Markedsrisiko er risiko for tap på åpne posisjoner i finansielle deres minimum årlig. instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. 2.3 OPERASJONELL RISIKO Markedsrisiko inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko samt mot- Operasjonell risiko er risiko for økonomisk tap som følge av util- partsrisiko ved handler i finansielle instrumenter. Markedsrisikoen strekkelige eller sviktende interne rutiner eller systemer og men- følges opp daglig og stresstestes regelmessig. neskelig feil. Landkreditt har ikke egne ansatte og baserer sin drift på kjøp av tjenester fra Landkreditt Bank. Leveranser skjer 2.2 LIKVIDITETSRISIKO i henhold til egen avtale basert på prinsippet om armlengdes Likviditetsrisiko er risiko for at Landkreditt ikke klarer å oppfylle avstand. sine forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraom­kost­

NOTE 3 YTELSER OG LÅN TIL LEDENDE PERSONER

(Alle tall i hele tusen) 2015 2014 Godtgjørelse til medlemmer av kontrollkomiteen 169 143 Godtgjørelse til medlemmer av årsmøtet 446 367 Godtgjørelse til medlemmer av representantskapet 92 59 Godtgjørelse til medlemmer av styret 1 151 1 049

STYRE- PERIODISERT SAMLET HONORAR OG PENSJONS- GODTGJØRELSE STYRET I LANDKREDITT SA ANDRE YTELSER1 LØNN KOSTNAD 2015 LÅN2 Knut A. Nordmo, leder 331 0 0 331 1 977 Annikken Kjær Haraldsen, nestleder 161 0 0 161 9 034 Kai Linnes 78 0 0 78 0 Elisabeth Gjems 152 0 0 152 5 376 Hans Edvard Torp 181 0 0 181 4 993 Anne Mette Løkken, ansattevalgt 78 0 0 78 0 Anders Sigstad, ansattevalgt 78 0 0 78 0 Ove Aanestad, vara 56 0 0 56 8 216 Marianne Rudlang, ansatte vara 18 0 0 18 0 Øyvind Hestnes, ansatte vara 18 0 0 18 0

1) Styregodtgjørelse fastsettes av årsmøte for ett år. Det er ingen forpliktelser knyttet til opphør av styrets leder. 2) Styrets medlemmer (med unntak av ansattevalgte medlemmer) har lån i Landkreditt Bank til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

Selskapet har ingen ansatte. Selskapet er ikke pliktig å ha egen tjenestepensjonsordning. Alle administrative tjenester kjøpes fra Landkreditt Bank AS.

101 PERIODISERT SAMLET HONORAR OG PENSJONS- GODTGJØRELSE KONTROLLKOMITEEN ANDRE YTELSER LØNN KOSTNAD 2015 LÅN1 Anne Berit Haga, leder 56 0 0 56 0 Jone Engh, nestleder 34 0 0 34 0 Steen Erik Høj 76 0 0 76 10 434 Hans Harald Kirkevold, varamedlem 3 0 0 3 2 834 1) Alle har lån i Landkreditt Bank til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen.

REVISJONSKOSTNADER 2015 2014 Godtgjørelse til revisor 193 441 – hvorav ordinær revisjon 150 355 – Skatt og rådgivning 43 44 – hvorav andre attestasjonsoppgaver 0 0 – Andre tjenester utenfor revisjon 0 42 Beløpene er inklusive merverdiavgift.

NOTE 4 SKATTEKOSTNAD

ÅRETS SKATTEKOSTNAD 2015 2014 Resultat før skatt 471 073 4 861 Permanente resultatforskjeller -471 119 3 279 Underskudd til fremføring 0 0 Endringer i midlertidige resultatforskjeller 8 -367 Korrigering tidligere skatt 38 0 Årets skattegrunnlag 0 7 772

Betalbar skatt av årets skattegrunnlag, 27 % 0 2 098 Betalbar skatt 0 2 098 Netto endring utsatt skattefordel -12 99 Endring utsatt skatt som følge av endret skattesats -19 0 For lite/ mye avsatt tidligere år 0 68 Årets skattekostnad -32 2 266

BEREGNING AV UTSATT SKATT Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksiste- rer ved utgangen av regnskapsåret.

MIDLERTIDIGE FORSKJELLER KNYTTET TIL: 2015 2014 Obligasjoner og andre verdipapirer -8 0 Anleggsmidler 972 1 010 Netto negative midlertidige forskjeller 964 1 010 Utsatt skatt/ – skattefordel, 25 % (27 % i 2014) midlertidige forskjeller 241 273

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD 2015 2014 Resultat før skatt 471 073 4 861 Skatt beregnet med Landkreditts vektede gjennomsnittlige skattesats 127 190 1 312 -Ikke skattepliktig inntekt -132 806 -929 -Skattemessig ikke fradragsberettigede kostnader 5 600 1 814 Endring utsatt skatt som følge av endret skattesats -19 0 For mye/ lite avsatt tidligere år 0 68 Skattekostnad i resultatet -32 2 266

102 Landkreditt SA NOTE 5 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING

31.12.2015 31.12.2014 Ansvarlig lånekapital 20 000 20 000 Sum rentefond og obligasjoner, omløpsmidler 20 000 20 000

NOTE 6 AKSJER OG ANDELER

31.12.2015 31.12.2014 Aksjer i Tun Media AS 2 666 2 666 Andeler i Produsentregisteret BA 50 50 Sum andre aksjer og andeler 2 716 2 716

ANTALL ANSKAFF- BALANSE- ORGANISASJONS- AKSJER/ EIER- ELSES- FØRT BØRS- NAVN NUMMER ANDELER ANDEL KOST VERDI NOTERT Produsentregisteret BA 870 309 392 1 16,67 % 50 50 Nei Tun Media AS 982 519 985 7 059 658 7,65 % 2 666 2 666 Nei

NOTE 7 ANLEGGSMIDLER

IMMATERIELLE EIENDELER Anskaffelseskost 01.01.2015 1 079 + Tilgang dette år 30 - Avgang dette år 0 Anskaffelseskost 31.12.2015 1 109

Akkumulerte ordinære avskrivninger 01.01.2015 543 + Årets avskrivninger 325 Akkumulerte ordinære avskrivninger 31.12.2015 868

Bokført verdi 31.12.2015 241 Avskrivningssatser: 33 %

103 NOTE 8 EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER

ANSKAFFELSES- BOKFØRT PR 31.12.2015 HAR LANDKREDITT FØLGENDE DATTERSELSKAPER KOST VERDI Landkreditt Bank AS (100 %) 1 080 000 1 080 000 Landkreditt Forvaltning AS (95,2 %) 27 069 27 069 Sum 1 107 069 1 107 069

Eierandel tilsvarer stemmeandel. Alle selskapene har følgende forretningsadresse: Postboks 1824, Vika, 0123 Oslo. AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015. Salgsgevinst utgjør 481 983.

PR 31.12.2015 HAR LANDKREDITT EIERINTERESSER I FØLGENDE TILKNYTTEDE SELSKAPER

ORGANISASJONS SELSKAPETS ANTALL PÅLYDENDE EGENKAPITAL BOKFØRT RESULTAT NEDSKR. NUMMER AKSJEKAPITAL AKSJER VERDI 31.12.2015 VERDI 2015 2015 Landbruksforsikring AS (46,36 %) 983 784 895 40 606 40 606 1 000 132 616 46 124 24 581 0 Sum 132 616 46 124 24 581 0

Landkreditt eier i tillegg 20 millioner kroner i et evigvarende ansvarlig lån i Landbruksforsikring. Eierandel tilsvarer stemmeandel.

Forretningsadresse Landbruksforsikring: Postboks 1897, Vika 0124 Oslo.

NOTE 9 KONSERNINTERNE TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDER

Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes avstand. Avregning av felleskostnader i konsernet er fordelt på konsernselskapene i henhold til nøkler, avhengig av de ulike kostnadsartene.

Landkreditt er morselskap i Landkredittkonsernet. Øvrige selskaper er Landkreditt Bank AS, Landkreditt Boligkreditt AS, Landkreditt Finans AS, Landkreditt Forvaltning AS og AS Landkredittgården samt ledende ansatte og nærstående. AS Landkredittgården ble solgt ultimo 2015.

I MORSELSKAPETS RESULTATREGNSKAP INNGÅR FØLGENDE MELLOMVÆRENDER MED DATTERSELSKAPER 2015 2014 Annen driftsinntekt 101 101 Inntekt på aksjer i datterselskap 0 4 Konsernbidrag og utbytte 7 380 17 000 Renteinntekter 141 139 Inntekt fra investeringer i aksje- og rentefond 0 364 Administrasjonskostnader 1 299 1 343

I MORSELSKAPETS BALANSE INNGÅR FØLGENDE MELLOMVÆRENDER MED DATTERSELSKAPER 31.12.2015 31.12.2014 Bankinnskudd, kontanter og lignende 485 995 1 044 Konsernbidrag og utbytte 9 880 17 000 Annen gjeld 93 128

For opplysning om ledende ansatte se note 3.

104 Landkreditt SA NOTE 10 FAST EIENDOM

31.12.2015 31.12.2014 Leilighet 2 405 2 405 Sum fast eiendom 2 405 2 405

NOTE 11 ANDRE FORDRINGER

31.12.2015 31.12.2014 Opptjente ikke mottatte inntekter 1 014 529 Konsernbidrag/utbytte 9 880 17 000 Sum andre fordringer 10 894 17 529

NOTE 12 ENDRINGER I EGENKAPITAL

OPPTJENT EGENKAPITAL Egenkapital 01.01.2015 1 199 431 Årsoverskudd 2015 468 092 Egenkapital 31.12.2015 1 667 523

105 NOTE 13 KAPITALDEKNING

31.12.2015 31.12.2014 Ansvarlig kapital 1 670 295 1 179 379 Kjernekapital 1 651 809 1 197 865 Ren kjernekapital 1 651 809 1 197 865 Opptjent egenkapital i form av tilbakeholdte resultater 1 670 536 1 199 431 Minoritetsinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital 0 0 Justeringer i ren kjernekapital knyttet til regulatoriske filtre 0 0 Andre immaterielle eiendeler -241 -536 Fradrag i ren kjernekapital 0 0 Evigvarende fondsobligasjoner 0 0 Ansvarlig lånekapital -18 486 -18 486 36 % av urealiserte gevinster i 2014 0 -1 030

Samlet beregningsgrunnlag 1 333 867 1 257 263 Beregningsgrunnlag for kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko 1 286 668 1 206 078 Institusjoner 97 219 235 Foretak 0 0 Massemarkedsengasjementer 0 0 Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom 0 0 Forfalte engasjementer 0 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0 Øvrige engasjementer 1 189 449 1 205 843

Beregningsgrunnlag for posisjons-, valuta- og varerisiko 0 0 Valuta 0 0

BEREGNINGSGRUNNLAG FOR OPERASJONELL RISIKO Basismetode 47 199 51 185

Ren kjernekapitaldekning % 123,84 95,28

Kjernekapitaldekning % 123,84 95,28

Kapitaldekning % 125,22 93,81

106 Landkreditt SA NOTE 14 KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

BESTEMT FINANSIELLE FINANSIELLE FINANSI- REGNSKAPS- FORPLIKTELSER EIENDELER ELLE EIEN- IKKE- FØRT TIL VURDERT TIL TILGJENGE- DELER SOM FINANSIELLE PR 31.12.2015 VIRKELIG UTLÅN OG AMORTISERT LIG FOR HOLDES TIL EIENDELER OG EIENDELER TRADING VERDI FORDRINGER KOST SALG FORFALL FORPLIKTELSER TOTALT Lån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 486 094 0 0 0 0 486 094 Sertifikater og obligasjoner 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000 Aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 1 109 785 1 109 785 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 0 0 0 0 0 46 124 46 124 Andre immaterielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 241 241 Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 2 405 2 405 Forskuddsbetalinger og opptj. inntekter 0 0 0 0 0 0 10 894 10 894 Sum eiendeler 0 0 486 094 0 0 20 000 1 169 448 1 675 542 Forpliktelser: Annen gjeld 0 0 0 0 0 0 7 517 7 517 Utsatt skatt 0 0 0 0 0 0 241 241 Påløpte kostnader og forskuddsbet. innt. 0 0 0 0 0 0 261 261 Sum gjeld 0 0 0 0 0 0 8 019 8 019 Sum egenkapital 0 0 0 0 0 0 1 667 523 1 667 523 Gjeld og egenkapital 0 0 0 0 0 0 1 675 542 1 675 542

EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

BESTEMT FINANSIELLE FINANSIELLE FINANSI- REGNSKAPS- FORPLIKTELSER EIENDELER ELLE EIEN- IKKE- FØRT TIL VURDERT TIL TILGJENGE- DELER SOM FINANSIELLE PR 31.12.2014 VIRKELIG UTLÅN OG AMORTISERT LIG FOR HOLDES TIL EIENDELER OG EIENDELER TRADING VERDI FORDRINGER KOST SALG FORFALL FORPLIKTELSER TOTALT Lån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 1 175 0 0 0 0 1 175 Sertifikater og obligasjoner 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000 Aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 1 119 785 1 119 785 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 0 0 0 0 0 46 124 46 124 Andre immaterielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 536 536 Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 2 405 2 405 Forskuddsbetalinger og opptj. inntekter 0 0 0 0 0 0 17 529 17 529 Sum eiendeler 0 0 1 175 0 0 20 000 1 186 379 1 207 554 Forpliktelser: Annen gjeld 0 0 0 0 0 0 7 652 7 652 Utsatt skatt 0 0 0 0 0 0 273 273 Påløpte kostnader og forskuddsbet. innt. 0 0 0 0 0 0 198 198 Sum gjeld 0 0 0 0 0 0 8 122 8 122 Sum egenkapital 0 0 0 0 0 0 1 199 431 1 199 431 Gjeld og egenkapital 0 0 0 0 0 0 1 207 554 1 207 554

107 NOTE 15 EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI

Landkreditt SA har ikke eiendeler eller forpliktelser målt til virkelig verdi.

NOTE 16 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING

EIENDELER 2015 2014 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 486 094 1 175 Verdipapirer holdt til forfall 20 000 20 000 Andre eiendeler 1 169 448 1 186 379 Sum balanseførte eiendeler 1 675 542 1 207 554

FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser - garantier 0 0 Ubenyttede kreditter 0 0 Sum finansiell garantistillelse 0 0 Total kreditteksponering 1 675 542 1 207 554

NOTE 17 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Regnskapet er fremlagt for styret 11. februar 2016. Foretakets eiere har ikke myndighet til å endre regnskapet etter tidspunkt for vedtak om fremleggelse av regnskapet. Det foreligger ingen spesielle hendelser etter balansedagen.

108 Landkreditt SA 109 110 Landkreditt SA 111 Landkreditt Karl Johansgate 45 | Postboks 1824 Vika | 0123 Oslo Telefon 23 00 08 00 | Landkreditt.no | Org. nr. 838 745 512