Teknologisenter I Verdensklasse

Informasjonsavisen for olje- og gassaktiviteter i Midt-Norge Nr. 2 - mai 2011 - 18. årgang

LEDER: E.ON Ruhrgas øker Nye store oppdrag til En berikelse for stadig på norsk lokale leverandører lokalsamfunnet sokkel. på Nyhavna. Side 2 Side 26 Side 2 JazzGass – om ressurser og Teknologisenter infrastruktur Olje- og energiminister Ola Borten Moe topper lista over foredragsholdere på Møre og i verdensklasse Romsdal fylke sin gasskonferanse i Molde 19. juli. Siemens satser stort i Trondheim. Byen blir den tyske Side 3 industrigigantens episenter for utviklingen av fremtidens subseateknologi. Variert og tungt – Dette kommer til å bli et viktig tilskudd til Trond- program heim som teknologiby, sier Are Dahl, divisjonsdirek- 26. mai samler Orkanger- konferansen nok en gang tør for olje og gass i Siemens. Midt-Norges olje- Side 6-7 og gassmiljø. Jan Erik Lystad, leder for Siemens Power Side 7 Electronics Centre i Trondheim, i Siemens’ gamle varmeovnfabrikk på 9000 m2. Dette er den største Maria neste Bildene viser template med Subsea Power Grid som skal sørge industriinvestering Siemens Norge noen gang har i Norskehavet for strøm til subsea-installasjoner på 1500 meter og dypere. gjort i et enkelt prosjekt. I fjor gjorde tyskeide Winterhall et av de største funnet på norsk sokkel – Mariaprospektet i Norskehavet. Side 8

Plattformløsning klar for Luva Partnerne har etter en evalu- eringsfase kommet fram til at feltet skal bygges ut med en SPAR-plattform med lager for kondensat. Side 8

GJESTESKRIBENTER:

Roar Arntzen, tidligere SINTEF-direktør og sjef for St. Olavs Hospital: Hvorfor skjemmes vi av oljen? Oljeeventyret vil vare i generasjoner s. 10 Andreas Wulff, kommuni- – Selv om det ikke blir produsert olje- og energiminister Ole Borten kasjonssjef for ENI Norge: like mye olje som før, så er framti- Moe. Han tror oljeeventyret på Vi retter blikket mot nord s. 12 den for bransjen lys. Det investe- ingen måte er på vei inn i en sol- Tim Crome, Technip: res mer på sokkelen en noens- nedgang selv om funnraten går Tar veksten på strak arm inne, og gassproduksjenen går ned. s. 20 opp. Samtidig er oljeprisen høy, Gunnar H. Lysholm, ordfører og vi kan tåle litt nedgang uten at i Orkdal kommune: det går utover inntektene, sier Side 3 Tradisjon og innovasjon i industrikommune nr. 1 s. 22 E.ON Ruhrgas: Debuterer som lete-

LEDER borende operatør

Av Christian M. Bachke En berikelse for lokalsamfunnet

Orkanger er et stjerneeksempel på ner i dag et slagkraftig miljø innen hva oljeindustrien kan bety for et lite rør, moduler og inspeksjon. lokalsamfunn. Stedet har en lang in- Nærhet til markedet i Norskeha- dustritradisjon, men mange bedrifter vet var en klar fordel, men etter var gått ut på dato da man begynte hvert fikk bedriftene oppdrag på å bygge oljeindustri på 1980-tallet. resten av norsk sokkel, og i dag ek- Også her ble starten turbulent, men sporter de til hele verden. oljemiljøet eksisterte fremdeles på Vi syns Orkanger er et godt ek- begynnelsen av 90-tallet. sempel på at politisk handlekraft Modige og fremsynte politikere la kombinert med gode rammebeting- da forholdene til rette på industriste- elser, kan skape livskraftig industri i det Grønøra og investerte tungt i et lite lokalsamfunn. Når Olje-Norge Den tyske energigiganten infrastruktur. Og oljeindustrien kom, skal bygges ut er det nettopp slike Håkon Haaland, adm. dir. i E.ON E.ON Ruhrgas øker stadig sin en bedrift etter den andre, og dan- ringvirkninger vi forventer å få. Ruhrgas Norge, kjenner Norskehavet tilstedeværelse på norsk sok- godt fra sin tidligere jobb som kel. I år skal de for første gang informasjonsdirektør i Conoco under bore letebrønner som opera- Heidrun-utbyggingen. tør. 21. runde med dårlige I Norskehavet skal selskapet bore en Njord med 30 prosent. I alt er de med i brønn på Sesamprospektet, i nærhe- 29 lisenser på norsk sokkel. 26 av dis- ten av Skarv, en lisens selskapet sitter se ligger i Norskehavet. Njord er så signaler med 28 prosent av. langt den eneste av lisensene som er i – For oss er det et stort sprang å gå produksjon. E.ON kjøpte også ut Shells Signalene fra Nord-Norge i diskusjo- Det norske har også fulgt de poli- inn i operatørsjiktet på norsk sokkel. Vi sin andel på 28 prosent i Skarv og Idun nen om åpning av nye oljefelt i nord tiske signalene med sitt kontor i Har- har allerede en stor portefølje i Nor- for ca 5,5 milliarder kroner. Etter pla- er meget klare. Hvis nye områder stad med mange ansatte og ønske skehavet, og dette markerer at vi har nen skal feltet være i produksjon i skal åpnes for leting og eventuell ut- om ytterligere ekspansjon. I 21. run- jobbet fokusert og langsiktig i regio- 2011, da forhåpentligvis med Sesam bygging, forlanger regionen at dette de fikk de også en dårlig tildeling. Vi nen, sier Haakon Haaland, direktør i som en fremtidig satellitt. gir verdiskaping og arbeidsplasser. Et syns dette gir et negativt signal. E.ON Ruhrgas i Norge. E.ON Group, som eier E.ON Ruhr- enkelt og forståelig budskap som bi- Politikerne setter betingelser, gir E.ON Ruhrgas har 40 prosent av li- gas, er et av Europas største energisel- falles av de fleste politikere. signaler og ytrer ønsker, men dette sensen i Sesam. Statoil og PGNiG sitter kaper. Vi syns at tildelingene i 21. runde blir ikke omsatt i praksis. Det kan sy- med 30 prosent hver. tyder på at ikke alle har oppfattet nes som om hvilke selskaper som Selskapet etablerte seg i Norge i dette. Et eksempel er vårt midtnor- skal få og hvilke som ikke skal få til- 2003, og kjøpte samme år 15 prosent ske oljeselskap, Det norske som sat- delt blokker er en ren byråkratisk av Njord. I 2005 gjentok de bedriften, set alt på et kort og søkte kun en øvelse. Og det er meget synd at poli- og E.ON er nå den største eieren i blokk i forrige runde. Denne gikk til tikerne ikke tar god styring når det Statoil og resulterte i det meget lo- gjelder så viktige ting både for olje- vende Skrugard-funnet utenfor selskapene og for landsdelen. Hammerfest. Vi etterlyser at de politiske signa- Greit, Statoil har bygget opp og lene om at olje- og gassvirksomhet skapt arbeidsplasser i Harstad og skal gi verdier og arbeidsplasser lo- Hammerfest. Det har også Eni Norge kalt nå blir fulgt opp i praksis. Det er som med sin Goliat-utbygging vil stå derfor med spenning vi ser frem til Husk at denne og for betydelige ringvirkninger i Ham- den nye petroleumsmeldingen som merfestområdet med mange ar- kommer før sommeren. beidsplasser, el-forsyning og olje- tidligere utgaver av vernberedskap. Midt-Norsk Olje & Gass kan lastes ned fra Neste utgave av Midt-Norsk Olje & Gass www.midnor.no kommer 24. august 2011. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 3 Oljeeventyret vil vare i generasjoner Olje- og energiminister Ole – På Elnesvågen så er det jo bare å Borten Moe tror oljeeventyret bygge, men det må CO2-rensing på på ingen måte er på vei inn i plass. Vi investerer mye i å få til dette, en solnedgang selv om funn- men det er opp til aktørene selv å få raten går ned. økonomi i prosjektene. Hadde man for Ansvarlig utgiver, annonser, eksempel bygd på Skogn da de fikk adresseforandring, retur: – Selv om det ikke blir produsert like konsesjonen, ville dette vært et lønn- Midnor CNI AS, P.b. 3020 Lade, mye olje som før, så er framtiden for somt gasskraftverk nå, mener Borten 7441 Trondheim bransjen lys. Det investeres mer på Moe. sokkelen enn noen sinne, og gasspro- Christian M. Bachke duksjonen går opp. Samtidig er olje- Positiv til gassindustri tlf. 73 53 15 50 prisen høy, og vi kan tåle litt nedgang Også før han inntok ministerposten faks 73 53 15 51 uten at det går utover inntektene, sier var Borten Moe en forkjemper for å få e-post: [email protected] Borten Moe. mer gassbasert industri i Norge. Han Men han understreker at departe- følger derfor Ironmanprosjektet nøye. mentet tar fallet i oljeproduskjeonen – Det er svært positivt hvis dette Ansvarlig redaktør: og fallet i funnraten på alvor. Han trek- får kombinert det beste av vår tekno- prosjektet blir realisert, både for landet John Borten, tlf. 47 41 47 34 ker fram at forrige TFO-runde var vel- logi med det beste de har å by på. Hvis og regionen. Det gir betydelig verdi- [email protected] dig omfattende, og han vil gjør det vi legger til rette for god forvaltning av kapning, og er et godt miljøprosjekt, han kan for å åpne nye områder. resurssene våre kombinert med høy sier han. – Delelinjen med Russland endrer kompetanse, miljøhensyn og HMS- Ironmanprosjektet har fra starten Teknisk/grafisk utforming: helt dynamikken i nord. Vi vil konse- jobbing , vil norske selskap kunne spil- ytret at de ønsket seg Statoil som Monsen Grafiske, tlf. 924 59 701 kvensutrede Østre Barents og Jan le en sentral rolle i andre lands fremti- medeier, men Statoil har så langt ikke [email protected] Mayen. Lofoten og Vesterålen blir et dige oljeeventyr, tror Borten Moe. ønsket å delta som noe annet enn rent politisk spill, hvor de fleste parti- gassleverandør. Prosjektet er nå i sam- ene nok vil bestemme seg på sine re- Lys i tunellen for kraftkrisa taler med SIVA og Investinor, for å er- Trykk: spektive landsmøter om to år, sier han. – Slik jeg ser det er det ikke noe mål i statte Statoil som en ønsket norsk ak- Mediatrykk, Bergen Vel så viktig er det at man nå foku- seg selv at Midt-Norge skal være selv- tør. sere enda mer på å få opp utnyttelses- forsynt med kraft. Når kraftlinja – Jeg kommer ikke til å bruke eier- graden på det vi har funnet. mellom Ørskog og Sogndal står klar i makten i Statoil for at de skal gå inn i Redaksjonsråd: – Vi har en PUD inne nå for nye 2015, så har vi en solid kraftforsyning Ironman. Det er det styret i Statoil som • Asbjørn Rønning plattformer på Eldfisk og Ekofsik Sør. til regionen, fra en region med krafto- må avgjøre. Men hvis dette er et øko- Sør-Trøndelag fylke Disse kommer til å øke utvinningsgra- verskudd. Samtidig så ser vi at Elkem i nomisk godt prosjekt, så bør det fin- • Knut Viggo Larsen den på Eldfisk med 7 prosent og Eko- Orkanger og Norske Skog gjør store nes andre norske aktører som er inter- Nord-Trøndelag fylke fisk med 2,5. På Ekofisk alene betyr investeringer i strømsparende tiltak. essert. Både SIVA og Investinor er vikti- det at man får en ekstragevinst større Så vi er godt i gang med å normalisere ge virkemidler for å få i gang prosjek- • Bengt Endreseth enn de samlede volumene i Skrugard- strømregningene, sier han. ter, og jeg stoler på at de gjør gode og Møre- og Romsdal fylke funnet, sier ministeren. En ny linje over fosen, vil også kun- uavhengige vurderinger innenfor sine • Birger Elvestad Teknologien som utvikles på norsk ne realisere nye vindraftutbygginger, mandater i denne saken. Det er myn- Trondheim kommune sokkel vil også være et viktig element legger han til. dighetenes rolle å legge til rette så for å forlenge oljealderen. Om de to konsesjonene som er gitt godt som mulig for slike etableringer, • Marianne Hestvik – Vi må få til gode vekslevirkninger til gasskraftverk i regionen blir reali- avslutter ministeren. Kristiansund kommune med internasjonale aktører, slik at vi sert, er han usikker på. • Tore Rømo Stjørdal kommune • Ove Snuruås Orkdal kommune • Rudolf Holmvik Verdal kommune • Olav Hunnes Hemne kommune • Tor Langvold Bjugn kommune • Bernt Olav Simonsen Aure kommune JazzGass 2011 – om ressurser • Bernhard Riksfjord, Aukra kommune

JØMERK IL ET og infrastruktur M

Olje- og energiminister Ola i en svært krevende tid i forhold til energispørsmål har i samfunnsdebat- 24 9 Borten Moe topper laget på energiforsyning. ten i dag vil jeg tro at mange både i og 1 59 Møre og Romsdal fylke sin På årets JazzGass-konferanse vil utenfor bransjen ønsker å sette av da- Trykksak gasskonferanse i Molde 19. man derfor sette søkelyset på hele gen sier Endreseth. juli. Dessuten stiller tunge sektoren; fra ressurssituasjonen på Tidligere år har JazzGass hatt rundt Denne utgaven aktører som Bente Nyland i norsk sokkel og infrastrukturen på ha- 300 deltakere, og mange har visst å samt tidligere utgaver Oljedirektoratet, Auke Lont i vet til petroleumsrelatert verdiskaping kombinere det nyttige med det kultu- Statkraft og Thor Otto Lohne i på land og kraftforsyningen i regio- relle på Moldejazz som Norges største kan lastes ned fra Gassco som foredragsholdere. nen. jassfestival. våre nettsider: Vi vet at JazzGass-konferansen har Prosjektleder Bengt Endreseth i Energi- en svært interessert og oppdatert mål- region Møre sier at fylket befinner seg gruppe, og med den oppmerksomhet midnor.no 4 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Aibel i Stjørdal modifiserer Norne Norne skipet skal modifiseres for å håndtere produksjonen fra Fossekall og Dompap. Det hele skal styres fra Aibel sitt Stjørdalskontor.

Kontrakten med Statoil har en esti- mert verdi på nærmere 230 millioner kroner, og blir det største enkeltpro- sjektet så langt som styres av stjørda- lingene. Selskapet har lang erfaring med så- kalte tie-in-prosjekt, og dette er den andre kontrakten Aibel får i forbindelse med Statoils hurtigutbygginger på norsk sokkel på få måneder. Aibels leveranser inn i Fossekall og Dompap-prosjektet blir styrt fra kontoret i Stjørdal, i tett samarbeid med vil 80 medarbeidere være engasjert. Aibel får i forbindelse med hurtigut- singsområde på norsk sokkel i årene Harstad. Prefabrikasjonen vil bli gjort i Fossekall og Dompap er det femte i bygginger på norsk sokkel på få må- framover. For oss representerer slike Haugesund. rekken av hurtigutbygginger i Statoils neder. Vi befester dermed vår posisjon prosjekt nye og interessante mulighe- Gjennom kontrakten skal Aibel ha portefølje, der målet er å halvere ut- som en ledende leverandør av slike ter, avslutter han. ansvar for prosjektering, innkjøp, fa- byggingstiden av mindre olje- og gass- prosjekt, sier administrerende direktør brikasjon og installasjon. Arbeidet felt fra fem til to og et halvt år. Jan Skogseth i Aibel AS. starter opp umiddelbart. På det meste – Dette er den andre kontrakten - Hurtigutbygginger er et stort sat- Pilotarbeid for LBO på Ormen Moldebaserte Linjebygg type arbeid både nasjonalt og inter- ter engineering, fabrikasjon, instal- Offshore (LBO) skal utvikle nasjonalt. Kontrakten, som har en lasjon/ gjennomføring av pilot, og utstyr og metoder for innven- verdi på ca NOK 8 millioner, omfat- dokumentasjon. dig inspeksjon av prosesstan- ker på Nyhamna.

Tradisjonelt sett er dette inspeksjo- ner som har foregått ved at personell har gått inn i tankene, men prosesstankene er kompliserte kon- struksjoner, med mange vanskelig tilgjengelige inspeksjonspunkter. Shell ønsket derfor å se på om man kunne gjøre disse inspeksjonene helt uten entring av personell – og med minst like god kvalitet på selve arbeidet. – Vi har allerede utviklet bane- brytende, fjernstyrte inspeksjons- og vedlikeholdsverktøy for skvalpe- sonen offshore, og vi så raskt muli- ge synergieffekter fra denne kom- petansen, sier senioringeniør og prosjektleder Martin Hasle i LBO.

Gode muligheter for utvidelse Gjennom LBOs egneutviklede krea- tive prosess, kalt Tempo-metoden, kom et bredt sammensatt team fra Norske Shell og LBO og dattersel- skapet Maintech, på tampen av fjoråret frem til en rekke konsepter for innvendig tankinspeksjon med fjernstyrte verktøy. Resultatet av denne prosessen førte til at LBO nå tildeles kontrakten for videreutvik- ling av konseptene. I første fase skal prosjektet ende opp med gjennomføring av en pi- lotinspeksjon på én av prosesstankene på Ormen Lange. Piloten skal gjennomføres i juni i år. Er pilotin- speksjonen vellykket er mulighetene store for utvidelse av denne SATSER I NORD

ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV

Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer av virksomheten skal komme – i nord.

Det norske disponerer Aker Barents, en moderne rigg skreddersydd for store dyp og arktiske strøk. Vi har solid erfaring som operatør på norsk sokkel. Ingen boret flere brønner enn oss i fjor, og vi har et omfattende samarbeid innen utdanning og næringsliv i Nord-Norge.

Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling. Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel.

www.detnor.no 6 NYHETER - SIEMENS I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Teknologisenter i verdensklasse

Siemens satser stort i Trondheim. Byen blir den tyske industrigigantens episenter for utviklingen av fremtidens subseateknologi.

– Dette kommer til å bli et viktig tilskudd til Trondheim som teknologiby, sier Are Dahl, divisjonsdirektør for olje og gass i Siemens. Etableringen av teknologisenteret betyr i korthet at all utvikling og pro- dusksjon av Siemens framtidige subse- aløsninger vil skje på Sluppen i Trond- heim – Vi ser på Trondheim som et voksende subseacluster. Vi har i dag et meget godt samarbeid med NTNU og Sintef. Kombinert med Statoils forsk- ningssenter på Rotvoll er fagmiljøet i byen veldig sterkt, og mye av dagens teknologi kommer herfra. Samtidig har Siemens bygd opp solid kompetanse på slike systemer i Trondheim, så det var et naturlig valg å legge senteret dit, forteller Are Dahl, divisjonsdi- rektør for olje og gass i Siemens. Selskapet er i byggefasen for en stor subseahall, hvor man skal ha lab med ca. 20 trykktanker for trykktes- ting og et subseabasseng på sikt. Ved full bemanning om noen år vil de gi kedet er forventet til å være på 15 mil- me prosessene på havbunnen som pene Poseidon Group og Bennex 500 arbeidsplasser. Da vil Siemens ha liarder kroner i 2020, og Siemens har man kan med en rigg, sier Dahl. Group med til sammen 300 ansatte, investert over en halv milliard i subsea- lenge vært i eliten med unik teknologi. Siemens har allerede kontrakter som er en forlengelse av satsingen i senteret. Selskapet mener at man med riktig med de største oljeselskapene for å Trondheim. – Dette blir et svært avansert labo- teknologi skal kunne øke utvinnings- drive frem pilotprosjekter. Siemenskonsernet har ca 400.000 ratorium, som hele fagmiljøet i byen graden på subeeautbygginger betrak- – Dette er en stor fordel, siden vi får ansatte på verdensbasis, og omsetter vil dra nytte av, sier Dahl. telig. For hver prosent den går opp, verifisert teknologien samtidig som vi for om lag 600 milliarder kroner i året. øker inntjeningen voldsomt. Siemens utvikler den, forklarer Dahl. Allerede sysselsetter Siemens i Trond- Skal øke utvinningsgraden mener selv se kan øke denne fra 35 til Teknologien skal også kunne bru- heim ca. 400 personer. Å kunne produsere og prosessere olje 60 prosent. kes i offshore vindmølleparker. og gass på havbunnen er en stor og – Her vil vi se en voldsom utviking, Som et ledd i satsingen har Sie- stadig voksende butikk. Verdensmar- og vi skal klare å gjennomføre de sam- mens kjøpt de to norske subseaselska- Ordføreren berømmer – Kompetansemiljøene Siemens gjør oss attraktive

– Fantastisk. Dette er en Direktør for Sintef, Unni meget positive nyheter for Steinsmo, synes dette er svært kompetansemiljøet og godt nytt for teknologibyen næringslivet i byen, sier Trondheim. ordførerer i Trondheim Rita Ottervik. – At byen nå blir Siemenskonsernets hovedsete for subseateknologi er av – Dette vil gi et stort antall arbeidsplas- stor betydning for ikke bare Trond- ser, og kommer ved langsiktge og sto- heim, men for hele landet. Dette illus- re investeringer. Jeg vi berømme Sie- trerer at vi har høy kompetanse, og er mens i Trondheim som har bygd opp et perfekt eksempel på at hvis man et sterkt kompetansemiljø på subsea, skal tiltrekke seg investeringer fra de og dermed klart å få lagt et slikt ho- store kommersielle aktørene så må vedsenter til byen, sier en stolt ordfø- man ha et ledende fagmiljø. Det viser rer. også verdien av den gode kombinasjo- nen vi har i Trondheim med et sterkt fagmiljø, forskning og utdanning, sier Steinsmo. – Også er det selvsagt en fjær i hat- ten for Siemens i byen, legger hun til. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER - SIEMENS 7 Fremtidens løsninger

Subesautbygginger åpner styringssystemer, som hele tiden for- enorme muligheter men byr teller oss om tilstanden til alt utstyr for på en del naturgitte og bety- prosessering, og som forutsier behov delige utfordringer. for vedlikehold, forklarer Lystad. Utfordringer som nå skal Teknologien som Siemens skal job- takles ved Siemens teknologi- be videre med er utviklet i samarbeid senter i Trondheim. med EMGS. – Vi bruker et konsept som kalles – Det er samme teknikk og kompo- trykkkomprimering for komponenter nenter som man finner på en oljeplatt- som skal stå på havbunnen, i enkelhet form, men når utstyret skal stå på går det ut å at man har samme trykk 3500 meters dyp og vare i 30 år, så inne i modulen som utenfor. Da treng- stilles det helt andre krav til teknologi er man ikke en tykk stålcasing for inn- og produksjon, forklarer Jan Erik Ly- retninger som står på store dyp, men stad, leder for Siemens Power Electro- kun en tynn vegg. Dette gir store for- nics Centre i Trondheim. deler. Drift og vedlikehold blir enklere, – Nå bruker subseainstallasjonene og energibesparelsene er betydelige, trykket i brønnen som energikilde for forklarer Lystad. å fungere, men etter hvert som trykket synker, så blir det behov for mer ener- Revolusjonerende teknologi gi til pumper og prosessering. Og vi Målet for teknologisenteret, som skal skal utvikle krafttnettverk og styrings- holde hus i Siemens burgunderrøde systermer for disse komponentene i lokaler på Sluppen, er å utvike et kom- Trondheim, forklarer Lystad. plett kraftnett for subseautbygginger med tilhørende styring og overvåk- EMGS-samarbeid ningssystem. For å illustrere dreier dette seg om – Senteret ligger vis a vis omkjø- høye effekter (52kV til 132 Kv) som ringveien, og ser nøtralt ut, men på skal fraktes milevis under vann, for så innsiden er det lokaler som er spesial- å transformeres til prosessanleggene bygd for å utvikle revolusjonerende Jan Erik Lystad ved en av trykktankene som skal teste alt elektrisk utstyr som på havbunnen. I systemene vil pålite- teknologi. Det blir virkelig et senter i skal ned på 1500 meter og dypere. I trykktanken blir komponentene testet lighet derfor være essensielt. verdensklasse, sier en stolt Lystad. både kortsiktig og langsiktig med et innvendig trykk på opp til 530 bar for å – Vi må utvikle ekstremt nøyaktige simulere omgivelsene utstyret blir utsatt for ved vanlig drift.

Orkangerkonferansen 2011: Variert og tungt program

26. mai samles Midt-Norges driftene, men har i over et tiår utviklet olje- og gassmiljø nok en gang seg til en konferanse som trekker eli- på Orkangerkonferansen. ten av det norske olje- og gassmiljøet Menyen består av en variert til Orkdal. og tung liste. Grønøra har blitt det eneste og ledende industrimiljøet for olje og gass i Årets program starter med en øvelse i Sør-Trøndelag. Mellom 800 og 900 spådom, Per Rune Henriksen, statsse- mennesker jobber der, og ringvirk- kretær i Olje-og energidepartementet, ningene gir mellom 1500-2000 ar- skal redegjøre for hvordan Norsk olje- beidsplasser i regionen. og gassnæring ser ut i 2100. På pro- Orkanger Oljeforum har i dag elleve grammet vinner vi også innlegg fra Al- medlemsbedrifter: YIT Building Sys- fred Nordgård, Næringspolitisk direk- tems AS Technip Offshore Norge AS, tør i OLF Mardahl Maskin, Nor-Cargo, Orkdal Kjetel Digre fra Statoil som skal for- Kommune, Trondheimsfjordens Inter- telle om selskapets Fast-Track, pro- kommunale Havn avd. Orkanger, Or- gram. Erik Haugane fra Det norske, kla Engineering, Axess, Reinertsen Or- Anders Mørland, administrerende di- kanger, Bredero Shaw og Vigor AS. rektør, Dong Norge, Årets konferanse følger den samme Statoils Morten Loktu og Geir En- oppskriften som har vist seg å være en dal. Siste foredragsholder er Torstein suksess ved tidligere år. Konferansen Sanness Administrerende direktør, går over en dag. Lundin Norway AS

Yrende offshoremiljø Med bedrifter som Reinertsen, Technip og Bredero Shaw i Ryggen har Or- Morten Loktu, Statoil, leder for kanger Oljeforum og den årlige Or- Orkangerkonferansen Gunnar Friberg, kangerkonferansen satt miljøet på og til høyre statssekretær i Olje- og Grønøra på kartet. Konferansen energidepartementet Per Rune startet som et samlingspunkt for be- Henriksen. 8 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Plattformløsning Maria neste utbyg- klar for Luva ging i Norskehavet

I fjor gjorde tyskeide tinentalsokkelen i løpet av ett år, etter Wintershall et av de største at de først fant olje i Grosbeak i juli i funnene på norsk sokkel – 2009. Dette var selskapets første lete- Mariaprospektet i brønn som operatør. Wintershall har Norskehavet. også en andel i Catcher- funnet som Hugo Dijkgraaf, prosjektleder for Ma- ble gjort på britisk sokkel i juni. Cat- ria hos Wintershall, sier de nå vurderer cher funnet ansees som et av de vik- ulike utbyggingsløsninger for funnet tigste i Nordsjøen på flere år. I fjor som er på mellom 60 og 120 millioner brukte Wintershall nærmere 50 pro- fat utvinnbar olje og 2 til 5 milliarder sent av sitt totale letebudsjett i Norge, Sm3 gass. og har øremerket omtrent åtte milliar- – Vi ser på mulighetene for en ren der kroner til investeringer i feltutbyg- subseautbygging, men utelukker ikke ginger i Norge i løpet av de neste fem en selvstendig utbygging av feltet. Det årene. Selskapets produksjonsmål i er fler tie-in kandidater i området, som Norge er 50.000 fat per dag innen Åsgard, Kristin, Heidrun. Men Tyri- 2015. hans, som er en ren subseautbygging, kan også gi gode synergier i en utbygging av Maria, sier prosjektlederen. Fakta Wintershall I følge Dijkgraaf vil lisenspartnere bestemme seg for et utbyggingskon- Wintershall, med hovedsete i Kas- sept allerede neste år. sel, er et heleid datterselskap av BASF. Selskapet er i dag den største God leteuttelling olje- og gassprodusenten med ho- Maria-funnet ligger i Garn-formasjo- vedkontor i Tyskland. Sammen med nen som danner reservoar i flere pro- datterselskapene WINGAS og duksjonsfelt, herunder Trestakk, Smør- WINGAS TRANSPORT er det også bukk Sør, Tyrihans og Tyrihans Nord- et viktig gassforsyningsselskap på strukturene, som alle grenser til Maria- det tyske og det europeiske marke- funnet. Siden Maria-funnet befinner det. Partnerne på Luva-feltet i ture). Arbeidet med infrastukturen er seg i et område med utbygget infra- Norskehavet har etter en eva- tilpasset blant annet Luva-prosjektets struktur, så kan det være mulig med lueringsfase kommet fram til tidsplan. en rask utbygging. Maria er selskapets at feltet skal bygges ut med – Eksportrøret fra Luva vil åpne en andre treff på rad på den norske kon- en SPAR-plattform med lager ny æra for realisering av gassressur- for kondensat. sene i dette området. Kapasiteten på Anbefalingen skal videre utredes og røret vil først bli definert ved endelig modnes fram til endelig valg av kon- konseptvalg, sier Sverre Kojedal, infor- sept mot slutten av året, opplyser Sta- masjonsdirektør i Statoil. HMS-konferanse toil, som er operatør for Luva. SPAR er en dypvannsflyter med et Åpner nytt område sirkulært skrog som står vertikalt i sjø- Flere nærliggende funn kan knyttes en med dypgang på 160-170 meter. opp til eventuell utbygging av Luva i Kristiansund Dersom løsningen blir valgt, vil det- Dette inkluderer Asterix-feltet 75 kilo- te være den første SPAR-plattformen meter vest for Luva-feltet. Også i år avholdes KOM-Vekst på norsk sokkel. Det er om lag 20 slike – Luva-prosjektet vil kunne sikre åp- sin HMS-konferanse. Datoen plattformer i operasjon ellers i verden. ningen av et nytt område i Norskeha- er spikret til 8. og 9. juni på Luva SPAR kan bli verdens største i sitt vet, bidra til utnyttelse av ledig kapa- Thon Hotel Kristiansund slag, og den første med kondensatla- sitet i Nyhamna og Langeled fra 2016, ger. samt sikre gassleveranser fra Norge – Bjarne Håkon Hanssen og Mikael Plattformen foreslås permanent be- opplyser Kojedal Andersson inntar talerstolen, sammen mannet, og prosjektet ser for seg egen Luva-feltet ligger langt fra land og med mange andre sentrale aktører. kraftproduksjon på plattformen. Kraft utenfor etablert infrastruktur, havdyb- Årets HMS-konferanse vil fokusere på fra land er vurdert og funnet svært den er stor og værforholdene kre- beredskap og hva vi kan lære av store kostbart. vende. ulykker, holdninger, utvikling av god Det legges opp til et havbunnsan- Dette gjør Luva til et utfordrende sikkerhetskultur, tankens kraft, inspi- legg med to bunnrammer, hver med prosjekt for Statoil og partnerne, og rasjon og motivasjon, opplyser arran- fire slisser, og i tillegg blir det installert mye teknologi må utvikles og kvalifise- gøren. en mindre bunnramme med én satel- res. Luva regnes som et marginalt pro- KOM- vekst lover høy kvalitet, littbrønn. sjekt med mellomstore volumer. interessante tema, topp foredragshol- – Endelig konseptvalg og beslut- dere, levende engasjement, gode dis- Gasseksport ning om videreføring foretas i siste kusjoner og en inspirerende sosial Christina Hovde er mangeårig sjef for Gassco anbefalte i høst å videreføre kvartal 2011. Investeringsbeslutning ramme. Konferansens første dag vil Desemberkonferansen i Kristiansund, arbeidet med konseptvalg for en ek- og PUD-innlevering er berammet til tradisjonen tro bli avsluttet med et og er nå også sjef for HMS- sportløsning for ny gass i Norskehavet fjerde kvartal 2012. Antatt produk- nettverksarrangement på kvelden, konferansen. via prosessanlegget i Nyhamna og rør- sjonsstart er siste kvartal 2016, inforr- hvor middag og underholdning står ledningen Langeled. Gassco er arkitekt merer Statoil. på programmet. og leder for et prosjekt som planleg- ger infrastrukturen for gass i Norske- havet (Norwegian Sea Gas Infrastruc- Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

VIL DU BYGGE UT FELT?

Klar for Hild: Mikkel Fjeldheim, spesialistingeniør boring.

I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse og erfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å ﬁnne, utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løse de miljømessige utfordringene som følger med.

Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden – og dem deler vi gjerne med deg. I de nærmeste årene utvikler vi funnene Hild og Atla i Nordsjøen. I år borer vi dessuten på Norvarg i Barentshavet. Nå ønsker vi oss ﬂere erfarne medarbeidere med på laget.

Les mer og legg inn en generell søknad på www.total.no

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land. 10 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011

Skråblikk på oljebransjen

Roar Arntzen, dr. ing. elektro NTNU, tidligere adm. dir. for SINTEF, adm. dir. for Autronica og adm. dir. for St. Olavs Hospital, minner om hva verdiskapning er. Hvorfor skjemmes vi av oljen?

For knapt 20 år siden var jeg på besøk hadde, i motsetning til oss, maktet å mange ganger større enn hva den da Landets tilgang på ingeniørkapasitet i Finland som representant for SINTEFs skape industrielle eventyr utav norsk var. I tillegg har vi over disse årene hadde ikke maktet begge deler. ledelse. Jeg fikk treffe sentrale perso- teknologi. bygd opp en omfattende internasjo- For meg blir det derfor et paradoks ner fra finsk næringsliv og teknologisk Det falt seg derfor naturlig for meg at mange av oss synes å skjemmes forskning. Som seg hør og bør i Fin- å spørre mine finske venner om de Mens den norske oljeformu- over vår oljeaktivitet. I påsken fikk vi land, ble jeg invitert i sauna en av kvel- kunne tenke seg å bytte NOKIA mot en var noe håndfast og reelt, som vanlig se nyhetsbilder fra Filippi- dene. Her ble det servert god mat og den norske oljeformuen. Overras- var børsverdien til NOKIA til en- nene hvor mennesker pisket seg til rikelig med drikke. Stemningen ble kende for meg var svaret et unisont ja hver tid avhengig av at en liten blods. Selv om vi ikke tyr til så drastis- deretter og vi diskuterte på rimelig – det kunne de så absolutt. Forklaring- ke virkemidler, synes den hjemlige de- uhøytidelig vis våre lands ulike utfor- en var enkel. Mens den norske oljefor- gruppe utviklere og designere batten om vi skal tillate oss å lete etter dringer. muen var noe håndfast og reelt, var lyktes med sine ideer. mer olje å ha elementer av en tilsva- Like før jeg reiste til Finland var det børsverdien til NOKIA til enhver tid av- rende selvpining. Det å produsere olje et oppslag i norsk presse om at børs- hengig av at en liten gruppe utviklere og gass er forbundet med skam! verdien på NOKIA hadde steget til og designere lyktes med sine ideer. nalt konkurransedyktig teknologiba- Hva vi skal leve av når vi har pum- over 1000 milliarder kroner og at dette Hvis de bommet ville børsverdien falle sert oljeservice industri som i alle fall pet opp den siste olje er selvfølgelig et bare syntes å skulle fortsette. Den dramatisk og verdiskapingen NOKIA sysselsettingsmessig er vel så betyd- interessant spørsmål uten at jeg tror samlede norske oljeformuen var også representerte for det finske samfunnet ningsfull som selve oljeaktiviteten i noen kan komme med et riktig svar. beregnet til ca. 1000 milliarder kroner bli raskt fallende. vårt land. Jeg er imidlertid overbevist om at vi, på denne tiden. iPhone og ulike Android telefoner Som elektronikkingeniør ville det dersom vi på forutsigbart vis videreut- Den gang som nå var mange kritis- har vist at denne antagelsen var riktig. selvsagt vært utrolig hyggelig og inter- vikler vår evne til å utnytte olje/gass ke til norsk oljeproduksjon og siden NOKIA er detronisert som verdens le- essant å kunne være med på å utvikle ressursen på en så teknologisk sikker fundamentet for GSM-telefonen var dende mobiltelefonleverandør og ver- en slagkraftig industri innenfor dette måte som til enhver tid er tilgjengelig, utviklet i Norge av SINTEF var det hos diskapingen i Finland en liten brøkdel fagfeltet her hjemme. Jeg er imidlertid står bedre rustet til å møte denne situ- oss betydelig kritikk av vår manglende av hva den engang var. sjeleglad for at vi i stedet brukte vår asjonen enn om vi nøler og vingler oss evne til å utnytte ny ”fremtidsrettet” Den norske oljeformuen har imid- ingeniørkapasitet til primært å utnytte fremover slik vår politikk i dag tilsier. teknologi. Både finnene og svenskene lertid fortsatt å vokse og er i dag våre oljeressurser på best mulig måte. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 11 Nye tider for solid teknologiselskap

Nye lokaler, eiere og navn for kunnskap, samtidig som de er kjent med mer plass, sier Ratdal. Gründer og sjefsingeniør Espen Hiorth Interwell (tidligere BTU). Ferd for å være i investeringene sine lenge. og konst. daglig leder Anders Ratdal i sin inntreden i selskapet mer- De har allerede tilført oss mye av det vi Unik teknologi Interwell, med brønnplugg som har kes. Nå starter den internasjo- ønsket, forteller Ratdal. BTU, Brønnteknologiutvikling A/S, ble vært på utleie hos Shell i Shakalin i nale satsingen. startet av fire dr.ingkandidater fra Nord-øst-Russland. Nye markeder NTNU med papirstudier i 1992. 1996 BTU drev svært god butikk med sine Det er nå tre måneder siden Ferd Capi- hadde de den første brønnpluggen patenterte brønnplugger, men de så tal gikk inn som største eier i selska- klar. Den virket som forutsatt, og gav hele tiden at potensialet var større. I pet. umiddelbar inntekt for Statoil som var fjor var omsetningen på 320 millioner. Til nå har ca. 75 prosent av kun- oppdragsgiveren. Med patentert tek- Driftsresultatet var på hele 150 millio- dene til Interwell vært på norsk sokkel. nologi spesialiserer de seg på brønn- ner. Selskapet ønsker fremdeles å ha sterkt plugger for teknisk vanskelige installa- – Det var allikevel en erkjennelse i fokus på norsk sokkel, med Statoil sjoner. Fortrinnet ligger i høyekspan- firmaet om at vi trengte hjelp utenfra som storkunde, men ønsker å få tek- derende pakningsystemer som lar for å komme oss videre, spesielt med nologien ut i verden. pluggen forsere flere hindringer i rø- tanke på våre internasjonale ambisjo- – Først vil vi fokusere på Midtøsten rene. Slik tar de innersvingen på de ner. Vi ville også profesjonalisere den og den britiske delen av Nordsjøen. store amerikanske aktørene som do- forretningsmessige biten og organisa- Deretter vil vi gå mot USA og Brasil, minerer brønnpluggmarkedet på ver- sjonen ytterligere, forteller Anders Rat- fortellerRatdal. densbasis. dal, som styrer Trondheimskontoret til- – Vi ser at det finnes markedsande- Dette fortrinnet i manøvrering gjør Interwell. ler vi kan ta der ute, så potensialet er at Interwell sine plugger i tiden frem- Så når de skulle velge seg partner fremdeles stort, legger han til. over også vil være å finne på felt med så ville de plukke på øverste hylle, og I nye lokaler i Grilstadfjærea har sel- høy temperatur og høyt trykk. nødvendigvis ikke etter hvem som skapet bedre fasiliteter for testing av Nå har en ny æra startet i selskapet. hadde tykkest pengebok. utstyret. – Det var kompetanse kombinert – Det ble en annen hverdag, spesi- med langsiktighet vi var ute etter, og vi elt for verkstedet hvor vi har test- og ser allerede at vi har truffet godt med kvalifiseringsfasiliteter. Nå kan vi jobbe Ferd. De har gode nettverk og solid raskere og bedre, så det var på tide 12 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011

Operatørens hjørne

Andreas Wulf, kommunikasjonssjef for Eni Norge. Vi retter blikket mot nord

Nord-Norge spiller en sentral rolle i gir trygghet for videre satsing, som alt om bygging av nytt kontorbygg for Eni NOFO inngått samarbeid med Nord- Enis internasjonale satsing i nordområ- har ført til nyansettelser og oppdrag Norges driftsorganisasjon i Hammer- kapp Maritime Fagskole og Norges dene. Sammen med Sibir og Alaska er for andre lokale bedrifter. fest. Bygget, som nå er ute på anbud Brannskole. De to nordnorske kom- Finnmark i ferd med å merke virkning- bland lokale utbyggere, skal kunne petansemiljøene vil utvikle og ene av at Italienske øyne er rettet mot Miljøvennlig løsning romme inntil 120 personer. gjennomføre et nytt og unikt under- Arktis. For å redusere utslipp av klimagasser visningsopplegg og vil være helt i front Tidligere i år startet Eni produksjon fra plattformen, vil strømbehovet til Styrker oljevernberedskapen når konseptet for den kystnære bered- av olje på Nikaitchuq feltet i Alaska og Goliat langt på vei bli dekket av strøm For første gang på norsk sokkel skal skapen eventuelt implementeres an- i løpet av neste år regner vi med å fra land. En 100 km lang sjøkabel som kystfiskeflåten inngå som en perma- dre steder langs kysten. være i produksjon på Samburgsky-fel- kan overføre inntil 75 mW, vil bli in- nent del av oljevernberedskapen på tet i Sibir. Da kommer også Marulkfel- Framtiden ligger i kompetanse te i Norskehavet i produksjon og på «For første gang på norsk sokkel skal kystfiskeflåten Eni Norge rekrutterer målrettet perso- Goliat i Barentshavet starter boringen ner med tilknytning til regionen. Like- av i alt 22 brønner som skal knyttes inngå som en permanent del av oljevernberedskapen på vel er det utfordrende å finne kandida- opp mot Goliat FPSO. Goliat. Sammen med NOFO vil Eni Norge rekruttere ter med relevant bakgrunn. Derfor har I Barentshavet investerer Eni Norge nærmere 40 kystfiskebåter fra Finnmark til den vi satt i verk en rekke tiltak for å styrke nå nær 30 milliarder kroner i forbin- kompetansebyggingen i Finnmark, delse med Goliat-utbyggingen. I til- lokale oljevernberedskapen.» både på ungdomskole, videregående legg kommer årlige driftskostnader på og høyere utdanningsnivå. Det er gle- en milliard kroner for feltet som skal stallert. Kabelen er per i dag verdens Goliat. Sammen med NOFO vil Eni delig å se hvilken respons dette gir og produserer olje i minst 15 år fra 2013. lengste sjøkabel i sitt slag. Kapasiteten Norge rekruttere nærmere 40 kystfis- at petroleumsrelaterte fag tiltrekker Ringvirkningene, som endelig er i er stor nok til å kunne dekke framtidig kebåter fra Finnmark til den lokale ol- seg unge, ambisiøse talenter som sø- ferd med å merkes, blir betydelige. Til kraftbehov ved eventuelle andre funn. jevernberedskapen. Modifisering av ker seg til næringen. sammen vil 400-500 nye arbeidsplas- Denne delen av Golaitutbyggingen godkjente fartøyer vil gjennomføres Skrugardfunnet skapte ny opti- ser skapes i løpet av de årene feltet er fører ikke bare til betydelige oppdrag ved lokale verft. I kommunene Hasvik misme i hele oljenasjonen og spesielt i i drift. Opp mot 200 av disse vil være for lokale bedrifter, det vil også gi hele og Måsøy etableres det egne depoter Finnmark. For Eni Norge var funnet, direkte knyttet Goliat, mens resten vil befolkningen i Hammerfestområdet et for oljevernutstyr og en ny innsatsstyr- som vi er 30 prosent deleier i, en be- være indirekte arbeidsplasser i regio- nytt, moderne strømnett. En omfat- ke for strandsoneberedskap, bestå- kreftelse på at vår satsing i Barentsha- nen. tende oppgradering av nettet, samt et ende av personer fra de to kommune- vet siden begynnelsen av 1980 tallet Til tross for at Goliat er en offshore- større anlegg som skal knytte sjøkabe- ne er under etablering. har vært riktig. I et større perspektiv utbygging, ser en tydelige tegn på ut- len til land er under utbygging. Stadi- Mellom 100-200 personer fra regi- føyer det seg inn i en rekke viktige byggingen i Vest-Finnmark. ge strømbrudd i mørke og kulde, som onen vil på ulike måter være involvert i funn, og beslutninger, som har ført Ved Polarbase utenfor Hammerfest man opplevde sist vinter, blir en saga- oljevernberedskapen knyttet til Goliat. selskapet stadig lenger mot nord på har man for første gang et perspektiv- blott. For å sikre god opplæring innen ol- tre kontinenter. som strekker seg over mange år. Det I løpet av våren tas beslutningen jevernberedskapen, har Eni Norge og BOA hentet inn 1,2 mrd fra investorer – Det viktigste er at vi nå har behov i selskapet som lenge har hatt kvittet oss med Fokus Bank. Vi et anstrengt forhold til bankene. får en normal finansieringssi- I følge Bjørnevik er dette første tuasjon i selskapet og kan nå gangen et privateid selskap har hentet komme oss videre, sier Ole T. inn et så stort beløp gjennom et obli- Bjørnevik etter den suksessful- gasjonslån. Dette er en finansierings- le kapitaljakten. måte som stort sett brukes av børsno- terte selskap. Det tok bare tre dager før Pareto Secu- – Nå kan vi refinansiere lånet hos rities hadde overtegnet emisjonen Fokus Bank, og vi står dermed mye fri- med hele 40 prosent. Pengene skal gå ere til å drive som vi selv ønsker. Fokus til å refinansiere båtene Boa Deep C var lenge en god partner og trøndersk og Boa Sub C, samt generelt kapital- forankret bank, men nå er de redusert til en filial som styres fra Danmark, og vi fikk dem ikke med på noe som helst. Det er selvsagt en befrielse for oss at vi nå kan komme oss videre, og slipper å tære på egenkapitalen, sier Bjørnevik. Han mener dette er en finansie- ringsmåte de også vil prøve i fremtiden. BOA er også i ferd med å starte ut- siering for utrustningen av båtene der – Dette viser at obligasjonsmarke- rustningen av skrogene til to supply- nede. Det er selvsagt synd for AS Nor- det har tro på oss, og når bankene er båter i Kina. Disse skal finansieres i ge, men vi har gitt opp norske banker, stengt, så er dette en attraktiv måte å Kina. sier Bjørnevik. finne penger på, sier Bjørnevik. – Vi hare et konkret tilbud på finan-

14 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Optimisme og realiteter på Norskehavskonferansen

Med 100 teknologistudenter gelser enn på 2000-tallet. El-bilen bru- Oljesjefene Erik Haugane, Det norske og Steinar Våge, adm dir ConocoPhillips, i blant de 300 deltakerne var ker like mye energi (fra vannkraft, kull, passiar om mulighetene i Norskehavet. årets Norskehavskonferanse olje eller atomkraft) som andre biler, udiskuterbart norges mest de gir ingen skatteinntekter, det stør- ungdommelige. Hovedte- ste antall brukere i Norge bor i Asker maene var oljeindustriens og Bærum og verdens største ladesta- posisjon i dagens Norge, sjon for gratis strøm til el-biler ligger status i Norskehavet og utsik- på Aker Brygge. tene for norsk oljeindustri de neste 20 år. Morten Loktu, områdesjef for Travelt på Statoilstanden. 14 offshorebedrifter Nord i Statoil har nok å holde på Det første tema ble belyst av profilerte med fram til 2020, men minnet om at og 100 studenter møttes på jobbtorget under miljøvernere på 1990-tallet, og vi sak- det tar i snitt 10 å utvikle et nytt stort Norskehavskonferansen. ser følgende spissformuleringer. oljefelt. Det betyr at vi trenger nye funn nå, og som gammel Beatelsfan er Aslak Sira Myhre, tidligere leder melodien at «All you need is LoVe» i RV: (Lofoten/Vesterålen). – Oslo styrer landet og offentligheten Det mest optimistiske budskapet på men har ingen industri, og vet knapt konferansen kom fra Jarand Rystad, nok at den eksisterer. Politikerne har fra Rystad Energy, som på det ster- distansert seg fra industrien, og når keste berømmet Staten for den nye fi- det står på agendaen blir det kun nansieringsmodellen for nye letebrøn- snakk om miljø. For olje- og gassindus- ner. Resultatet er en sterk økning i nye tri blir det kun snakk om CO2. Her på funn, hvorav halvparten i Norskehavet. berget skal vi leve av finans og kultur. Han tror at vanskelige felt som Victoria Norge er det landet som har fått så og Gro om noen år vil finne teknolo- mye melk at vi ikke lenger trenger kua. giske løsninger for lønnsom drift. Den viktigste oljepolitiske beslut- Bjart Holstmark, leder Natur og ningen for Midt-Norge nå er rørled- Ungdom på 80-tallet, nå Statistisk ningen fra Luva til Nyhamna, og rosi- Sentralbyrå, forstyrret den pågående nen i pølsa: Investeringsnivået for to- energi- og miljødebatten med noen tale innkjøp på norsk sokkel vil ligge statistiske fakta. De virkelig store na- på rundt 200 mrd kr i de neste to år turkatastrofene i verden skjedd 1920- for så å øke til hele 300 mrd kr i 2013. 1930 med 20 ganger større ødeleg- Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 15 Nye hurtigutbygginger i Norskehavet

Takket være Statoils fast-track vil Fossekall og Dompap fun- sere utviklingstiden for hurtigutbyg- nene være i produksjon allere- gingene fra rundt fem år til to og et de i starten av neste år. Aker halvt år. Solutions er tildelt kontrakten – Standardisering og industrialise- for utbyggingen. Jobben er ring gjennom fast-track porteføljen er verdt ca. 1 mrd. kroner, og et viktig grep for oss og vi holder fokus omfatter ingeniørtjenester, gjennom hele porteføljen, sier Halfdan anskaffelser og konstruksjon Knudsen, direktør for Fast-track feltut- (EPC) for undervannsproduk- bygginger på norsk sokkel. sjonssystemet. Forlenger Norne – Dette er vårt femte hurtigutbyg- Fossekall og Dompap blir rene under- gingsprosjekt i en rekke og vi er til- vannsutbygginger, og skal knyttes opp freds med det forberedende arbeid mot Norne, som ligger sør for funne- som er utført både fra våre leverandø- ne. rer og vårt prosjektteam som gjør at vi Undervannsproduksjonssystemet holder et hurtig tempo, sier Vidar Bir- inkluderer flere havbunnsstrukturer keland, ansvarlig for prosjektanskaf- som bunnramme og manifold, en rek- felser i Statoil. ke tresystemer, kontrollsystem og tie- Ved å bruke eksisterende ramme- in system. Kontrakten inkluderer også kontrakter og standardiserte og for- opsjoner for andre feltutviklingspro- enklede løsninger kan selskapet sette sjekter på norsk sokkel. ut kontrakter raskere. Hurtigutbyg- – Norne er et område hvor vi kon- gingene er nødvendige for å gjøre små sentrerer vår innsats fordi vi har ledig funn lønnsomme og maksimere po- kapasitet i et kjent og utviklet område. tensialet på norsk sokkel, mener sel- Fossekall og Dompap er det første skapet. Ved å benytte standardisert fast-track prosjektet her og sikrer star- utstyr og effektiv bruk av tid og ressur- ten på utvidet levetid på Norne, legger ser har Statoil et siktemål om å redu- Knudsen til.

Olje-gasskonferansen Orkangerkonferansen Torsdag 26. mai 2011 Meld deg på nå! www.orkangerkonferansen.no

ÅRETS FOREDRAG Per Rune Henriksen, Erik Haugane, Administrerende direktør, Morten Loktu, Senior Vice President Operations Statssekretær i Olje- og energidepartementet Det norske oljeselskap North, Statoil ASA Norsk olje- og gassnæring i 2100 Oljeindustrien – også dette århundrets Kampen om det siste fatet av Moment Events AS tilrettelagt orkanger / Teknisk reklamebyrå, viktigste globale verdiskaper.

Alfred Nordgård, Næringspolitisk direktør, OLF Geir Endal, Advicer pipeline technology, Statoil ASA navigator Petroleumsvirskomhet i nord. Utfordringer og muligheter. Anders Mørland, Administrerende direktør, Utviklingstrekk for feltrørledninger Dong E&P Norge AS Layout Kjetel Digre, Senior Vice President Energi i fra Nord Torstein Sanness, Administrerende direktør, TPD PRO Fast Track, Statoil ASA Lundin Norway AS A step change in project performance Veien fra leteoperatør til utbyggings- og produksjonsoperatør

Per Rune Henriksen Torstein Sanness Alfr Anders Mørland Morten Loktu Geir Endal ed Nordgård Kjetel Digre Erik Haugane 16 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Reinertsen øker på Orkanger Den nye vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten med Statoil begynner å gi effekt i Reinertsens modulverksted på Grønøra på Orkanger. Siste del av CO2 prosjektet til Mong- stad skipes ut i disse dager, og verkstedet er dessuten engasjert med produksjon for flere revisjonsstanser som skal utfø- res i løpet av sommeren forteller Thomas Reinertsen.

For utskiping av store moduler fra sitt verksted i Murmansk har Reinertsen gått til anskaffelse av en stor lekter. Denne sammen med en nyanskaffet multi-wheeler (transportvogner med stor løftekapasitet) føyer en ny dimen- sjon til verkstedet i Russland. Nå kan ferdige moduler rulles rett ut fra produksjonshallen og om bord på egen lekter. For oss som produsent syns vi det er stas at vi nå kan laste det ut og transportere det videre på eget utstyr sier Thomas Reinertsen. Murmanskverkstedet har i 2010 økt bemanningen med hele 300 nyan- satte som gir en betydelig økning i kapasiteten for produksjon, sammenstil- ling og overflatebehandling ved verkstedet.

Vi er en landsdekkende leverendør av stål, metaller og rustfrie produkter til olje- og gassindustrien.

Som kunde skal du stole på oss

www.norskstaal.no tlf. 66 84 28 00

18 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Mot avklaring for Ironman

Sjansene for et nytt industrie- avklaring på hvordan de kan engasjere ventyr på Tjeldbergodden blir Fakta om Ironman seg i Ironman. stadig større. – Vi vil kunne bidra med infrastruk- Ironmanprosjektet, hvor sven- • Ironmanprosjektet ønsker å byg- tur og eiendomsbiten, og vi ser med ske LKAB og Höganäs er pri- ge verdens mest miljøvennlige jern- stor interesse på prosjektet. Vi synes mus motor for etableringen av verk på Tjeldbergodden med gass det er et godt miljøprosjekt, og det er et jernverk, er nå i dialog med fra Heidrun som kraftkilde viktig for indsutriutviklingen i landet. de statseide selskapene SIVA • Etter planen skal jernverket pro- Det hele ser solid ut, og potensialet er og Investinor. dusere direkteredusert jern, som stort, så vi vil strekke oss så langt vi brukes i stålprodukjon. Ironman- kan, så får vi håpe det holder, sier Bjø- Ulf Holmqvist, prosjektleder for Iron- prosjektet er et samarbeid mellom ru. man og viseadm. dir. i Höganäs, sier LKAB, Höganäs og Statoil. SIVA har som hovedoppgave å bi- de nå har sluttført de tekniske og øko- • Miljøeffekten av et jernverk på dra til vekst og utvikling av næringsli- nomiske utredingene for prosjektet. Tjeldbergodden vil være formi- vet i distriktene ved å tilby kapital, – Vi har konkludert med at Ironman – Nøkkelen for å komme videre dabel. CO2-utslippene senkes med kompetanse og nettverk. Konseptene er et kommersielt interessant prosjekt. med prosjektet ligger nettopp her, sier ca. 60 prosent sammenliknet ved inkluderer inkubatorer, forsknings- og Vi er nå i dialog med SIVA og Investi- Holmqvist. bruken av kullkraft. kunnskapsparker, næringshager og in- nor for å få satt sammen en norsk in- • Den endelige investerngsbeslut- dustri-inkubatorer. I tillegg har SIVA vestorgruppe, sier Holmqvist. Tja fra myndighetene ningen blir tatt i år. Skulle man tryk- etablert flere investeringsselskaper Prosjektgruppen ønsket seg lenge Før jul i fjor ytret prosjektlederen be- ke på go-knappen vil et jernverk til sammen med andre investorer. Statoil som industriell partner i Iron- kymring for prosjektets framtid på mellom fire til fem milliarder kroner Kommunikasjonsansvarlig i Investi- man, men Statoil ønsker ikke å være grunn av uklare signal om rammevil- stå klart til bruk i 2014. nor, Rune Sævik kan hverken bekrefte med på eiersiden da det ligger utenfor kårene fra norske myndigheter, spesi- eller avkrefte at de er i dialog med deres kjernevirksomhet. elt hva CO2-utslippene angår. Iron- Ironman. – Hvis SIVA skulle bli med, så har vi manprosjektet vil øke Norges samlede Spørsmålet er likevel om Storting- – Vårt standardsvar i slike saker er erstattet den partneren vi så i Statoil, CO2-utslipp, men senke dem i et glo- ets klimaforlik, hvor norske CO2-ut- at vi kun kommenterer investeringer forklarer Holmqvist. balt perspektiv, da man kan bruke slipp skal ned, kombinert med krav når vi har gjort dem, sier han. Investi- Han understreker at de har en posi- gass i stedet for kull i produksjonen. om CO2-rensing ved nye industrieta- nor er et statlig, landsdekkende inves- tiv dialog med de to aktørene, og – Vi har fått så gode svar som de bleringer kan skape problemer for mil- teringsselskap. Vi bidrar til økt verdi- Holmqvist tror deltakelse fra de statli- kan gi før forhandlingene med EU an- jøprosjektet. skapning ved å investere risikokapital ge selskapene vil åpne døren for an- gående CO2 er sluttført. Men de sig- og utøve aktivt, kompetent eierskap i dre norske investorer. Han regner med nalene vi har fått er at Norge vil følge Positiv SIVA, taus Investinor internasjonalt orienterte og konkur- at svarene vil være på plass om et par disse, og at viljen er til stede, forklarer Direktør for miljøtekonologi i SIVA, Tor ransedyktige norske bedrifter i tidlig måneder. Holmqvist. Bjøru, sier de nå jobber med å få en vekst- og ekspansjonsfase. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 19 Orkanger Havn utvider

For å møte økt tra- fikk til industribe- driftene på Grønøra utvider Orkanger Havn både med nytt administrasjonsbygg og nye havne- arealer.

Bygget er på 600 m2 og stod ferdig i januar. På Grønøra Vest planlegges nytt havneareale på 70.000 m2. Dette inne- bærer et massebehov på hele 500.000 m3 hvorav 300.000 fra mudring i havna og resten må tilfø- res utenfra. Orkanger Havn inngår i havnesamarbeidet med Trondheim Havn, og tar en stor del av industri- godset til Trondheimsre- gionen.

Industriområdet Grønøra med området for havneutvidelser til venstre for Orklas utløp.

MOLDE • KRISTIANSUND • ORKANGER • TRONDHEIM • BERGEN • RIO DE JANEIRO 20 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011

Leverandøren mener

Tim Crome er Leder for Salg og Foretningsutvikling ved Technip i Norge, hvor han har jobbet siden 1996. Tim er utdannet sivilingeniør fra Imperial Collage, London, i 1980. Han.flyttet til Norge i 1984 og har jobbet i subsea-industrien helt siden han var ferdig på universitetet. Tar veksten på strak arm

Technip på Orkanger er anerkjent som vært mange ganger større og utsik- prosjekter som innebar innføring av 2010, ble rørleggingsutstyr fra Apa- en av verdens ledende fabrikasjonsfa- tene for de kommende årene viser at nye, eksotiske rørledningsmaterialer; che, bygget i 1977, overført til et nytt siliteter for rørledninger. De er i stadig vi fortsatt kan forvente et høyt pro- Åsgard med 13% Chrome rørmateria- skrog med moderne innkvartering og vekst både i kompetanse og størrelse. duksjonsvolum. For å være forberedt le og Norne Satellitter med innvendig fasiliteter. Det første Norske arbeidet Olje- og gassindustrien er i starten for det nye fartøyet, Apache II, var in- på en periode med betydelig vekst, stallasjonen av en ny rørledning på Ås- særlig innenfor SURF-segmentet, dvs. gard-feltet for Statoil sommeren 2010, subsea, kontrollkabler, stigerør og «Vi ser også at det planlegges nye, store bare 4km lang. I samme perioden byg- brønnstrømsrør. I Norge ser vi ferske ger også Technip et helt nytt rørleg- resultater av dette med Statoil’s fokus utbygginger andre steder, dette gjelder gingsfartøy, Deep Energy, som vi kan på fast-track prosjekter, der intensjo- spesielt i Brasil, der det er et nesten forvente å se i Orkanger i 2013. Det nen er å gå fra kontrakt til oppstart av nye fartøyet vil ha over dobbelt så stor produksjon på litt mer enn ett år. Det- umettelig behov for flytende plattformer kapasitet som Apache II, og vil også te er også inkludert i planene til flere utvide diameterkapasitet på rørled- andre operatører, f.eks. Lundin, Det og rørledninger/stigerør i forbindelse med ninger opp til minst 18". Med høy norske, Total, Marathon og BG, som transitt-hastighet vil det også være i ønsker å bringe sine felt til produksjon utvikling av nye dypvannsfelter.» stand til å betjene oljeindustri over i nær fremtid. Denne veksten er avgjø- hele verden og vil være spesielt egnet rende dersom Norge skal opprettholde for store prosjekter på avsidesliggende sin posisjon som ledende produsent av steder, som for eksempel i Nord-Vest olje og gass i det internasjonale mar- på denne veksten samt dra nytte av belagte produksjonsrør. Disse prosjek- Russland. kedet. Vi ser også at det planlegges perioden med lavere aktivitet, har tene ledet utviklingen av en mer effek- For å beholde Orkanger og Norges nye, store utbygginger andre steder, Technip investert betydelig i en opp- tiv og kostnadsbesparende rørled- posisjon som en betydningsfull aktør i dette gjelder spesielt i Brasil, der det er gradering av anlegget. Dette for å ningsteknologi for tilkobling fra nye, olje- og gassindustrien, er det viktig at et nesten umettelig behov for flytende dekke flere behov som økt effektivitet, små felt til eksisterende infrastruktur. vi alle fortsetter å investere, fornye og plattformer og rørledninger/stigerør i introduksjon av vårt nye rørleggings- Prosjektene involverte også bruk av utvikle oss slik at vi kan møte fremti- forbindelse med utvikling av nye dyp- fartøy, Deep Energy (2012), og frem- DEH (Direct Electrical Heating) og et dens utfordringer på en mest mulig ef- vanns felter. veksten av rør-i-rør (pipe-in-pipe) som tykt isolasjonsbelegg, teknologi som fektiv måte. Med støtte fra lokalsam- Som entreprenør spesialisert på det mest effektive designet for mange presset kapasiteten på installasjons- funnet, på alle nivåer, er jeg sikker på SURF-segmentet, med en veletablert nye mindre prosjekter. fartøyet. at Orkanger fortsatt vil være en bety- base i Orkanger, ser Technip denne Technip's base i Orkanger er aner- I tillegg til investeringen på land, delig bidragsyter for utvikling og vekst veksten som en velkommen utfor- kjent som en av verdens ledende fabri- har Technip også fornyet og oppgra- i denne viktige delen av energiindustri- dring. I 2010 fabrikkerte og installerte kasjonsfasiliteter for rørledninger. dert sine leggefartøyer. Under perio- en. vi kun 4 km rørledninger, noe som helt Mange hundre kilometer med rør har den med lav aktivitet vinteren 2009 / klart har vært den laveste produksjo- blitt sveiset sammen her og lastet ut nen i Orkanger siden basen ble eta- på rørleggingsfartøyet Apache, for blert på midten av 1980-tallet. Dette deretter å bli installert på olje-og-gass- skyldtes en kombinasjon av ulike fak- felt på norsk sokkel. Flere av de utfør- torer, inkludert den globale økonomis- te prosjektene har ligget i forkant av for 15 år siden ke nedgangen de seneste årene. I år material- og sveiseteknikk for rørled- har antallet fabrikkerte rørledninger ninger. Dette gjelder spesielt for Statoil Kjempeoppdrag til Haltenpipe klar før tiden. Coflexip Stena Rørledningen fra Heidrunplattfor- Orkangerbasen inngår kontrakt med men inn til Tjeldbergodden ble klar 3 Statoil for hele Åsgardutbyggingen. uker før skjema. Rørleggingsfartøyet 50% av kapasiteten belagt for 2-3 Castoro Sei har lagt opp til 6,2 km år fremover. Dessuten oppdrag for rør i døgnet. Rørleggingen har en Rimfaks og Gullveig i Nordsjøen. All kostnadsramme på 1,5 mrd kr og i rørlegging skal gjøres med spesial- tillegg kommer mottaksanlegget på skipet Apache. land til 400 mill kr.

Siemens Trondheim med Saga bekrefter storfunn. store offshoreleveranser På Saga Petroleums blokk PL 199 bekreftes det funn litt mindre enn Siemens har fått godkjent strøman- Midgard og med bedre reservoark- legg til bruk på flytende konstruksjo- valitet enn Smørbukk. Saga mener ner. Snlegget er det første i sitt slag det vil være naturlig å koble feltet med slik godkjenning, og er levert til opp mot infrastrukturen fra Åsgard. Norne-skipet. Et lignende anlegg vil bli levert til Njord. Anleggene er produsert i Trondheim og spenner fra Rørleggingsfartøyet Apache. 10 til 120 kVA. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 21 Signalbygg på Vestbase

Med Aker Solutions og Statoil ombord mot Snorrefeltet. Sammen med Trondheim vil Kris- ingeniørfag, administrasjon og ledelse. Vår målset- planelegger Vestbase å bygge hele 10.000 tiansund være en betydelig base for Aker Solutions ting er i løpet av en to års periode å øke bemanning- kvadratmeter kontor og servicelokaler sin virksomhet i Midt-Norge. en til vel 200 og det nye bygget vil gi oss mulighet fordelt på åtte etasjer. Bygget vil bli det – Dette byggeprosjektet gir oss den nødvendige for en ytterligere vekst, sier Rolf Bachmann som sty- største private næringsbygget i kontorkapasitet for videre vekst i henhold til vår stra- rer Aker Solutions sitt Kristiansundskontor. Kristiansund. tegi, og vil kunne tilfredsstille våre kunders kom- Det vil til sammen bli mellom 350-400 arbeids- mende behov. Vi har per i dag ca 150 ansatte innen plasser tilknyttet det nye bygget.

Rolf Bachmann styrer Aker Solutions sitt Kristiansundskontor, og vil nå øke bemanningen med 50 ingeniører.

– Bygget vil markere starten på et nytt kapittel i Kris- tiansunds oljehistorie. Dette unike bygget vil samle viktige aktører i oljemiljøet og bidra til å visualisere Vestbase – og byens sterke rolle som knutepunkt for offshoreaktiviteten i Norskehavet, sier Alf Dahl, di- rektør ved Vestbase. På grunnplan vil det bli bygget en subseahall/la- gerhall på ca 1400 kvadratmeter, mens det på top- pen vil være en felles kantine på 500 kvadratmeter med panoramautsikt. Mellom disse etasjene vil det være 6 kontoretasjer på til sammen ca 8000 kvadratmeter. Her vil Statoil sin aktivitet bli fordelt på 2 etasjer og Aker Solutions sin aktivitet vil bli fordelt på 3 etasjer, opplyser Vestbase. Bygget og tilhørende uteområder skal stå klart i siste del av 2012. Både lokale, regionale og nasjonale entreprenører har meldt sin interesse for prosjektet.

Statoil som primus motor Statoil har vært pådriveren for dette prosjektet. Sta- toil sin forsyningsvirksomhet for det sørlige Norske- havet, som drives ut fra Vestbase, og driftsorganisa- sjonen for Njord, vil nå kunne operere under samme tak. Sverre Kojedal, informasjonssjef i Statoil, opplyser at samlokalisering av selskapets ansatte i Kris- tiansund styrker samarbeidet mellom hav og land. I tillegg til samordning av sine aktiviteter med de ope- rative og organisatoriske muligheter dette gir, vil Statoil gjennom en slik løsning også oppnå en etter- lengtet og fortjent synlighet som den største aktør og bidragsyter til base- og forsyningsaktiviteten i Kristiansund.

400 arbeidsplasser Aker Solutions, har i samarbeid med AS Norske Shell, gjennom kontraktene på Draugen og Ormen Lange, på kort tid bygget opp et sterkt kompetanse- miljø innen vedlikehold og modifikasjonsprosjekter. I tillegg utfører selskapet V&M oppdrag for Statoil 22 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011

Politikeren har ordet

Gunnar H. Lysholm, ordfører i Orkdal Kommune. Tradisjon og innovasjon i industrikommune nr. 1

Industriell kultur kan ikke vedtas eller nale selskap. Arbeidere fra Orkdal reis- trenet og kvalifisert industriarbeids- verk av bedrifter som utgjør Orkanger kjøpes. Den må skapes over tid. te verden rundt og monterte trebyg- kraft Oljeforum. Utrolig mange millioner kroner er ninger. Lakseeksporten ble Europa’s Kort tid senere etablerte Bredero For at «Industrikommune nr.1» skal kastet bort som resultat av feilslåtte største. Virksomheter ble etablert og Shaw fabrikk for isolering av rør. Rei- utvikle seg videre er vi avhengige av et nasjonale virkemiddelapparat knyttet avviklet. Mer enn 1000 mennesker ar- nertsen gjenopptok produksjon av lokalt godt samarbeid mellom bedrif- til næringsinvesteringer. Mange inves- tene, videregående skoler, byråkrater torer har blitt fristet til å investere i in- og politikere. dustrioppbygging i kommuner hvor «Kommunens daværende ordfører ble Perleporten til NTNU og Sintef er grunnlaget for å lykkes ikke har vært «latterliggjort» i Dagens Næringsliv for å bidra tre kvarters kjøring unna. Dette miljøet tilstede. Mange har gått dukken når er et av de viktigste argumentene for de offentlige tilskuddene er oppbrukt. til å stille en så stor tomt til disposisjon for et etablering og suksessfull utvikling i De viktigste faktorene som skal til Orkdal Kommune. for å lykkes er den gode ide, kapital og høyrisiko-prosjekt med en begrenset varighet.» riktig lokalisering. I Orkdal kommune har vi lyktes. Kommunen er arneste- det for landets største onshore børs- beidet lokalt direkte i virksomheter moduler og undervannsinstallasjoner, selskap; Orklakonsernet . etablert av gründeren Christian ved et tidligere offshoreverksted hvor Den industrielle revolusjonen i «In- Thams. Internasjonalt var også virk- Distriktenes Utbyggingsfond hadde dustrikommune nr.1.» startet med dy- somheten betydelig. Det hører med til solgt unna det verdifulle produksjons- nastiet Thams. en unik historie at Christian Thams ble utstyret. Etter å blitt dobbelt gullmedaljert Minsister for fyrsten av Monaco og ge- Sammen med de tre navngitte be- for den Norske Paviliongen og trearki- neralkonsul for Kongen av Belgia. driftene har det utviklet seg et nett- tektur på verdensutstillingen i Paris i Thams-dynastiet skapte en industriell kultur. Dette innbærer mer enn fremtidsrettet tenking og kapital. Det krever en arbeidsstokk som er vant med å få skitt på hendene og å arbei- de dag og natt. Det kreves et kommunalt byråkrati og politikere som skjønner at industrielle eller næringstilknyttete byggesøk- nader må kunne passere privathus og garasjeutbygginger i byggesaksbun- ken. Suksesskriteriene er et samfunn hvor næringslivet, utdanningsinstitu- sjoner og det offentlige samhandler. I dag har vi en rekke internasjonale bedrifter med stor eksport. Det produ- seres og eksporteres landbruksmaski- ner hos Orkel. Washingtom Mills og Christian Thams (1867-1948). Elkem Thamshavn er to suksessmelte- verk med verdensledende teknologi i sin produksjon. 1889 dro arkitekt Christian Thams Dagens olje- og gassrelaterte indus- hjem til Orkdal hvor de to forfedrene tri gjenoppsto i Orkdal for over 20 år allerede hadde etablert sagbruk, lakse- siden ved etablering av Technip (den forretning og engasjert seg i mindre gang Stena offshore). Det skulle svei- lokale gruveselskaper. Orkla Grubeak- ses gassrør i kilometers lengde, som tiebolag (Orkla ASA) ble stiftet i skulle kveiles opp på skip og legges på Stockholm høsten 1905. Christian havets bunn. Kommunens daværende Thams var selskapets første leder. Gru- ordfører ble «latterliggjort» i Dagens vedriften på Løkken Verk ble gjenåp- Næringsliv for å bidra til å stille en så net. Produksjonen økte. Elektrisitets- stor tomt til disposisjon for et høyrisi- verk ble etablert. Landets første smal- ko-prosjekt med en begrenset varig- sporede elektriske jernbane ”Thams- het. havnbanen” åpnet i 1908 for å drive Til tross for at andre lokaliseringer med kis og passasjertransport. Sag- kunne lokke med offentlige tilskudd bruket eksporterte prefabrikkerte fer- ble det avgjørende lokaliseringsargu- dighus. Det ble investert i internasjo- mentet at det fantes god tilgang på Thamshavnbanen. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 23

Det norske: Satser videre tross skuffelser

Skuffelsen over å ikke få en for Statoil, forklarer han. – Det ser ikke ut som man får eks- være til å overholde dette reglemen- eneste lisens i Barentshavet i Statoil fikk full pott med 19 lisenser, trapoeng hvis man har skapt arbeids- tet. 21. lisensrunde har delvis lagt hvor åtte er operatørskap. plasser i nord. Vi har også bevist at vi – Vi er de beste i klassen til å hånd- seg i Det norske. – Etter fusjonen mellom Statoil og er teknisk og operasjonelt på høyde heve EØS-reglene. Men man må hus- Hydro, var de politiske signalene at med de andre, så vi stiller oss un- ke på at de utenlandske selskapene – Vårt mål er å bli store i Barentshavet, Statoil ikke ville få tildelt sine prioriter- drende til tildelingen. Regjeringen bør opererer på vegne av den norske stat, men vi må nok legge om strategien te lisenser i samme grad som tidligere også tenke på at man bør få opinio- og da må man kunne stille krav og noe, sier adm. dir. i Det norske, Erik på grunn av at de ville bli veldig domi- nen i nord på sin side. Folk forventer at bruke etableringen av arbeidspasser i Haugane. nerende, men det stemmer tydeligvis oljen gir resultater på land. Det gikk Nord-Norge som vektstang, eller pre- Selskapet har ikke lagt skjul på at ikke helt, sier Haugane. hele 25 år mellom den første letebo- miere de om følger de politiske signa- de hadde store forventninger før 21. Liv og lære ringen i nord, og at arbeidsplassene lene, sier han – Med de samme re- lisensrunde. I 20. runde følte de seg Den politiske retorikken rund olje- kom, sier Haugane, og sikter til Melk- glene lagt til grunn, tror jeg resultatet forbigått, men også denne gangen aktivitet i nord har stor sett dreid seg øya. av tildelingen ville sett annerledes ut endte det med skuffelse. Det norske om i at det må resultere i arbeidsplas- – Det viktigste nå er at vi får fair hvis innstillingen hadde kommet fra søkte på fire lisenser, men fikk kun en. ser og verdikapning på land - i nord. konkurranse for Barentshavet øst, leg- Oljedirektoratets kontor i Harstad – Vi ble delvis felt av egen taktikk. Haugane undrer seg over hvorfor det- ger han til. fremfor Stavanger, avslutter Haugane. Det begynner å bli veldig klart for oss te ikke gjenpeiler seg i lisenstildeling- at vi ikke kan konkurrere med Statoil ene. Selskapet er sammen med Statoil Krav til selskapene om de mest attraktive feltene i lisens- det eneste som har kontorer nord for I dag tillater ikke EØS-reglementet fa- rundene. Da vinner Statoil, så det vi vil polarsirkelen. Harstadkontoret til Det vorisering av norske selskaper i lisens- gjøre nå er å søke bredere, og søke på norske jobber målrettet med prospek- tildelingene, Haugane mener det bør lisenser vi antar er mindre attraktive ter i Barentshavet. værer grenser for hvor flinke vi skal 24 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Odfjell Drilling i sterk vekst i Stjørdal

Stjørdalskontoret til Odfjell med landligge for Drilling & Technology forven- «DeepSea Stavang- ter en vekst i staben på hele er» i Sør-Afrika. 50 prosent på grunn av økt Riggen inngikk i oppdragsmengde. I løpet av 2010 kontrakt med 2011 vil kontoret ha nærmere BP om boring uten- 50 ansatte. for Angola. – Dette er en til- Hovedvirksomheten er knyttet til bo- litserklæring til Od- ring og drifting av boreanlegget for fjell Drilling som all- Statoil på Heidrun TLP, og modifika- tid har hatt svært sjons- og vedlikeholdsprosjekter i for- høyt fokus på HMS bindelse med dette. Selskapets rigg – en av de første DeepSea Bergen fikk også nylig en borekontraktene BP kontrakt i Midt-Norge med Statoil. tildelte etter Hori- Den halvt nedsenkbare flyteriggen skal zon-ulykken i Mexi- brukes til utviklingsboring på Heidrun, cogulfen i 2010, Njord og Åsgard når dagens kontrakt sier Ola Reum, Pro- på Halten/Nordland går ut i 2012. jects and Modifica- Kontrakten har en varighet på 3-5 år tions Manager hos og vil bidra til økt aktivitet for Odfjell i OD&T. Selskapet Midt-Norge. fikk også nylig en Selskapet ble nylig omstrukturert. EPCI-kontrakt av Teknologidivisjonen er slått sammen Statoil for jobbing med plattformdivisjonen. Det nye nav- på Veslefrikk. Ar- net er Odfjell Drilling & Technology. beidet involverer en – De to divisjonene har jobbet mot omfattende opp- de samme kundene gjennom boreo- gradering av bore- perasjoner og engineering i forbin- anlegget, inkludert et nytt kontrollsen- på 23 faste og mobile installasjoner i Anne Hegle Kvalvik og Ola Reum ved delse med vedlikeholds- og modifika- ter for boring og oppgradering av sty- Nordsjøen, samt store teknologi- og Odfjell Drilling&Technology har sjonsprosjekter. Sammenslåing gjør at ringssystemene for boreanlegget, Od- brønnservice divisjoner. Om lag 300 av hendene fulle av spennende kunden kan forholde seg til én organi- fjell Drilling samarbeider med Aibel på de ansatte er engasjert gjennom Od- prosjekter. sasjon, sier Anne Hegle Kvalvik ved prosjektet som er verdt 160 millioner fjell Drilling i Midt-Norge. Stjørdalskontoret. kroner. Spennede oppgaver for staben Odfjell Drilling er i dag en av Nor- De ansatte ved kontoret jobber for ti- ges ledende boreentreprenører med den også med prosjekter i forbindelse ca. 3000 ansatte og har i dag kontrakt Siste stopp før Skarv FPSO er på feltet

– Arbeidet på Skarv ved Stordverft har god fremgang, det er rundt tusen personer med forskjellige nasjonaliteter i arbeid på skipet per døgn, og siden oppstarten i mars er det ikke registrert noen personska- der, forteller Jan Eirk Geirmo, pressetalsmann i BP.

Planen er at skipet skal forlate verftet 1. juni for å bli slept ut i Norskehavet hvor det skal kobles opp til ankre og stigerør. Totalt er det 190 systemer som drift skal overta og i skrivende stund gjenstår 16 systemer for overle- vering. Helgeland V&M, fra Sandnes- sjøen, som har fått vedlikeholdskon- trakt på Skarv har flere folk i arbeid på Skarvskipet og de vil være på Stord frem til avgang, opplyser BP. Nr 2/2011 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 25

Se hva som skjer... Vil du ha Midt-Norsk Olje & Gass Kalender for aktiviteter innen tilsendt per e-post? olje, gass og offshore i Midt- Norge. For relevant info til denne spalten, send mail til Ønsker du å få tilsendt avisa i posten? [email protected] Send din mail-/postadresse Konferanser og seminarer til [email protected] 06.04.2011. så sender vi deg avisa slik du ønsker. Offshore logistikkonferanse. Kristiansund www.komvekst.no

26.05.2011. Orkangerkonferansen Orkanger www.orkangerkonferansen.no

08-09.06.2011 HMS-konferansen Kristiansund www.komvekst.no

19.07.2011 JazzGass 2011 Møre og Romsdal fylke Molde www.jazzgass.no

6-8.09.2011 Offshore Europe 2011 Aberdeen www.offshore-europe.co.uk

01.12.2011 Desemberkonferansen 2011 Kristiansund www.komvekst.no

Bransjemøter olje & gass

31.05.2011 NPF Trøndelag Sommermøte www.npf.no

06.06.2011 Maritimt Forum Medlemsmøte Trondheim www.maritimt-forum.no Petropolen

26.05.2011 Petropolen Molde www.npf.no

16.06.2011 Petropolen Kristiansund www.npf.no 26 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2011 Nyhamna: Gassnasjonens mest spennende pilot – Uansett om vi velger å bruke det litt avhengig av tempoet i produk- denne teknologien på Ormen sjonen når vi kan introdusere gass i eller ikke, så er det et stort systemet. Om vi skal bruke subsea- steg for Shell og for industrien kompresjon eller ikke skal vi bestem- som helhet, sier Bernt Granås, me oss for medio 2012, forteller Gra- prosjektdirektør i Norske Shell. nås. Utfordringene er mange. Gassen Shells mye omtalte kompresjonspilot fra Omen Lange er en kritisk gassleve- på Nyhamna er snart klar for testing. ranse, så man har lav toleranse for Her skal Shell og lisenspatnerne i Or- nedetid. Det er mye spenning knyttet men Lange finne ut om det kan gis til påliteligheten i systemet. trykkstøtte til reservoaret fra en kom- – Det vil stå på 1000 meters dyp, så presjonsmodul som står på havbun- vi kan ikke skru og mekke på det hele nen. Etter hvert som trykket i reservoa- tiden. Vi må finne ut om vi kan vedli- ret synker, må man inn med trykkstøt- keholde og modifisere anlegget uten te for å få pumpet de enorme gass- bruk av store og avanserte båter. Det mengdene til Nyhamna. Alternativet er også meget harde værforhold der til subseakompresjon er en plattform ute, så det er ikke sikkert at en båt ute på feltet, med en vesentlig større med riktig utstyr kan få rettet på noe uansett resultat. Om vi ikke velger å fremtidens løsninger. Hovedpoenget prislapp. Dette prosjektet, som mye som helst på havbunen under vinter- bruke den på Ormen Lange, så kan er at subseakompresjon er mye mer annet på Omen Lange, er pionerar- stormene. Det blir derfor hektisk ar- konseptet være veldig aktuell på andre skalerbar i forhold til å ha det på en beid. Subseakompresjon er upløyd beid for å finne riktige konfigurasjo- felt, forklarer Granås. plattform. Uavhengig av hvor stor mark for industrien, og i en gedigen ner, forklarer Granås. Granås legger ikke skjul på at han kompressorstasjonen trenger å være, testpit fylt med vann på Nyhamna skal synes det er meget interessant å være så blir en strekkstagsplattform Shell forsøke å få svar på om dette lar Må ha innebygd buffer med på teknologisk nybrottsarbeid. 100x100 meter. I senfase på mange seg gjøre på Ormen. På grunn av kravet til pålitelighet, og – Personlig synes jeg dette er kjem- felt vil det selvsagt være overkill, da de store dimensjonene på anlegget pespennende, men som prosjektmann man antakelig vis ikke trenger rare Store utfordringer har klassifiseringsregimet vært streng. så ser jeg store utfordringer. Man må kompressoren for å får ut de resteren- – De aller fleste komponentene er nå – Siden vi har fått klasset og utvik- ha en god innebygd buffer for det de volumene i feltet, forklarer han. på plass. Vi ligger an til å være kom- let løsningene, så vil denne testen uforutsette. Det er mange usikker- plett på utstyrssiden i sommer. Så er markere et stort teknologisk sprang, hetsmomenter i prosessen. Vi utvikler Linjebygg Offshore Nye store oppdrag på «Årets bedrift» i Molde Nyhamna

Milliardinvesteringene på Nyhamna som følge av iland- føring av Linnholm og Luva vil gi store oppdrag til lokale leverandører. Dette forsikret Bernt Granås, Shell, om på Gasskonferansen i Bergen i forrige uke.

De store leverandørene som kommer til Aukra vil trenge mye hjelp under- veis, og Shell vil påse at lokale bedrifter i størst mulig grad vil bli brukt. Aukraordfører Bernhard Riksfjord er glad for dette budskapet, og mener det vil komme hele regionen til gode. Granås tar forbehold om at det endelige konseptvalget for Luva og Linn- holm ennå ikke er tatt, men i og med at Gassco også anbefaler Aukra som Molde Næringsforum står bak ring og kompetanse sammen med en det eneste ilandføringssted for et nytt prisen, og fremhever at kraftfull metodikk for gjennomføring gassrør fra Norskehavet, skulle Ny- Linjebygg Offshore (LBO) alltid har resultert i store oppdrag innen hamna ligge godt an. har fremstått som meget vel- vedlikehold og modifikasjoner offsho- Shell er operatør for Linnholm på drevet, og gjennom sin sterke re. En stolt og ydmyk daglig leder Kris- Haltenbanken og Statoil er operatør ekspansjon blitt en av de stør- toffer B. Jenssen mottok prisen fra sty- for Luva som ligger lengre nord i Nor- ste og mest sentrale bedrifter i releder i Næringsforeningen Stein B. skehavet. regionen. Oshaug. Jenssen har vært i bedriften siden endt utdannelse på NTH for 30 Juryen fremhever at bedriften har hatt år siden. LBO omsatte i 2010 for 675 en kultur med sterk fokus på innova- mill, og bedriften har 470 ansatt i Mol- sjon med vilje til å utvikle nye verktøy de med datterselskapene i Trondheim, og metoder for sine kunder. Bred erfa- Stavanger og Houston.

PORTO BETALT VED INNLEVERINGA RETURADRESSE: P.P. Midnor CNI AS B NORGE/NOREG P.b. 3020 Lade, 7441 Trondheim

Ivar Ytreland 85 Kværnersjefen fra Hell Tidligere fylkesordfører i Sør- Den nye sjefen for Kværner kommer fra stillingen som toppsjef for Trøndelag, industrimann og Verdal og Kværner Stord vok- Qatalum, det gigantiske aluminiums- oljepioner Ivar Ytreland rundet ste opp på Hell, Stjørdal, noen veket som Hydro eier halvparten av i nettopp 85 år. En markant mil syd for Verdal. Jan Arve Qatar. skikkelse i trøndersk politikk Haugan møtte fredag den 6. Det er på det internasjonale marke- og næringsliv, ikke minst når juni for første gang de ansatte det vi må legge bredsiden til sier Hau- det gjaldt å få landsdelen på i nye Kværner. gan og tilføyer at de er i en langsiktig kartet i oljesammenheng. bransje med kompliserte prosjekter, og Det er EPC-virksomheten i Aker Soluti- resultatene kan ikke måles fra kvartal Midnor så dagens lys allerede i 1973, ons som blir skilt ut som et eget sel- til kvartal. delvis takket være hans innsats, likele- skap. Dette er totalt 3.200 personer des oljeeventyret på Orkanger med Vi- fordelt på virksomheter fra Aker Ver- gor. Og fremsynt som han var, ble blik- dal, Aker Stord og med ket rettet mot nord med Norsk Polar- verft og kontorer i USA, navigasjon og Norsk Vikingolje. Canada, Kasakhstan, Som fylkesordfører brukte han hele Russland, Finland og sin politiske tyngde til å lansere kon- Kina og hovedkontor i kurransedyktig midtnorsk industri for Oslo. oljeselskapene som bygget ut felt i Navnet ble Kværner Norskehavet. deltatt i oljeletingsekspedisjoner på etter den gamle industri- Ytreland arbeidet som ingeniør og Svalbard og i Alaska og Texas. Han var kjempen med over hun- forsker og har nylig gitt ut boka «Po- styremedlem i Norges Industriforbund, dre år gamle industrirøt- larminner – fortelling om et glemt land Sintef, NTNU og Norsk Petroleumsfor- ter fra elkraft, offshore- og yrke» om sitt liv som fangstmann ening og er tildelt Kongens fortjene- verft og subseautstyr. på Nordøst-Grønland. Videre har han stemedalje i gull. Jan Arve Haugen