Thams På Flaske – Smak På Ordet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Thams På Flaske – Smak På Ordet Thams på flaske – Smak på ordet. «Thams». Det klinger kjent, gjør det ikke? Ett eller annet med industrihistorie? Ferdighus? Gruvedrift? En verdensborger? Jernbane? Museum? Akevitt også, sier du? Vi nikker bekreftende. Akevitt også. tekst: sjur harby | foto: andreas flyborg Den norske akevittens historie rommer Thamshavnsbanen mange fortellinger, og den 10. juli i år kom Den ble bygd for å frakte malm fra gruvene det enda én til. Thams-akevitten ble lansert. på Løkken Verk ned Orkdalen til Orkanger I Orkdal. Det vil si, det er ikke sant. Ikke helt. ved Trondheimsfjorden. Den ordinære Det skjedde på kommunegrensen mellom driften startet med Kong Haakons offisi- Orkdal og Meldal i Sør-Trøndelag. To ord- elle åpning 10. juli 1908. Til å begynne med førere, Are Hilstad og Oddbjørn Bang, sto strakk den seg ikke lenger enn til Svorkmo, faddere for nykomlingen. Med hvert sitt men allerede i 1910 ble den forlenget frem glass sverget de på at den heretter skulle til Løkken Verk. Banen var da 25 kilometer være standarddrikk ved offisielle anledninger lang. Persontrafikken ble nedlagt i 1963, i de to kommunene. De skålte, myste mot mens malmtransporten varte til 1974. Men fotografen og hevet glassene på nytt. Den da var det også slutt. Først i 1983 ble den smakte fortreffelig. Ingen tvil om det. En eim gjenåpnet som museumsbane, og i 2013 ble av perikum, er det ikke? Jo, visst. Lokal peri- den fredet av Riksantikvaren. Thamshavns- kum som trives så godt på tørre flekker ved banen er den eneste jernbanen i Norden som gruveinngangene på Løkken Verk. Planten er bygget med 1 000 mm sporvidde, og den som har blader rike på eterisk olje, og blom- har alltid vært en vekselstrømbane. Banens sterknoppene farger fingrene rødfiolette, om stigning er på 44 promille, og det gjør den du knuser dem mellom fingrene. til landets nest bratteste. Er det mer pent vognen fra 1908. En staselig farkost som å si? Vel, det er også her du finner én av To menn på en perrong en gang varslet at fremtiden var kommet verdens eldste, fungerende glødelamper. Men altså, det var den 10. juli i år det skjedde. til Orkdalen. En fint restaurert motorvogn Den ser du i kongevognen, og den ble skrudd Kl. 13:00 for å være presis. De to initiativ- med to salonger, kostbart innredet med i da vognen var ny i 1908. Bare én lyspære i takerne Øystein Kvåle og Håvard Stikle- mørkt treverk og dype skinnseter. – Hvor Amerika er eldre. stad hadde tatt på seg 17. mai-antrekket. langt skal vi? – Svorkmo, svares det. Stedet, På Løkken Verk, Thamshavnsbanens ende- der elven Svorka renner ut i Orkla. Ikke På grensen stasjon, var det feststemning. På perrongen lange stubben, men utfordrende nok for Vi stoppet på kommunegrensen mellom var det satt frem et bord med duk, og på dem som en gang skulle legge skinne- Orkdal og Meldal. Hele forsamlingen av invi- dette sto det lille eikefatet med de før- gang her. Vi er på sporet av et industrie- terte gjester gikk ned stigtrinnene, stilte seg ste gylne dråper og noen flasker med det ventyr som ikke er mer. Men en gang var opp i ring og ble tilskuere til at akevittfatet samme. Dessuten fingermat og eplesaft til Thamshavnsbanen travel med helt annen varsomt fant sin plass midt i metersporet. oss som kom med bil. På sporet sto konge- last enn dagens fat med akevitt. Ordførerne stilte seg opp, Kvåle og Stikle- 4 AQUAVIT 3|2016 2016|3 AQUAVIT 5 t kongelig servering: Gründerne Øystein Kvåle og Håvard Stiklestad hadde dekket fint opp til lanseringen av Thams-akevitten i juli. Ordførerne fra Med hvert Orkdal og Meldal, Oddbjørn Bang og Are Hilstad skålte på kommunegrensen og sitt glass sverget troskap til akevitten. sverget de på at den heretter skulle være standarddrikk ved offisielle anledninger i de Visste du at: to kommunene. n Hotell Union i Øye ble pre- fabrikert av M. Thams & Co på Strandheim Brug, Orkanger? n Christian Thams ble engasjert som arkitekt for den norske av- stad tappet opp de første glassene. For- delingen på verdensutstillingen ventningsfullt ble det smakt. Først forsiktig i Paris i 1889? nipping, fulgt av litt smatting. Så en litt mer n Én av bygningene herfra senere beleven slurk. – Mmmm, bra saker, dette her. ble kjøpt av Eiffeltårnets selskap Så ble det gratulert og nikket. – Dette tegner til bruk som kontor? godt. En destinasjonsakevitt, understreker n Ferdighus fra Orkanger ble Kvåle. Med det mener han at dette skal være eksportert til så fjerne strøk som en akevitt som skal nytes og assosieres med India, Sør-Amerika og Afrika? Orkdal. Og med Christian Thams. De for- n Hovedbygningen på Bårdshaug i søkte seg først med at dette skulle være en Orkanger er tegnet av Christian linjeakevitt, en jernbanelinjeakevitt, men Thams selv? betegnelsen var allerede opptatt. Så ble det n Det tok treskjærerne to år destinasjonsakevitt i stedet. Et produkt som å ferdigstille spisestuen der. ikke bare skal sette Orkdal på kartet, men n 800 mennesker hadde sitt leve- som også kan blåse liv i Thams-historien. brød hos Thams, da firmaet var på Industrigründeren Christian Thams som høyden. ble kjent for sine ferdighus i dragestil og sveitserstil og som drev det stort i både tre- last og gruvedrift. En mann som selv i euro- HVEM VAR CHRISTIAN THAMS? FOTO: NORSK FOLKEMUSEUM/WIKIMEDIA PERIKUM – MOT VONDT I MAGEN peisk målestokk ble regnet som en størrelse i samtiden. I dag er det Bårdshaug herregård Christian Thams ble født i vendte hjem til Norge og overtok ansvaret for «Å ta seg en perikum», var tidligere mange Universalmiddel Te, øl og farge som, ved siden av Thamshavnsbanen, er det Trondheim i 1867 og er her familiebedriften M. Thams & Co i Trondheim. steder ensbetydende med en dram mot En «perikomer» eller «perikombrennevin» Også som te hjalp perikum. På Tjøme i synligste sporet etter ham. Herregården er hjemme kanskje best kjent for Ved siden av Strandheim Brug var han magesmerter, skriver botanikeren Ove Arbo kunne hjelpe mot så mangt og ble mange Vestfold ble det sagt at det hjalp mot astma; blitt hotell, men selskapsrommene i første ferdighusproduksjonen ved involvert i gruvevirksomheten Orkla Grube Høeg i boken Planter og tradisjon (1976). Stort steder regnet som et universalmiddel mot på Forsand i Rogaland gikk te av perikum etasje og badet i kjelleren er bevart, slik de familiebedriften Strandheim Aksjebolag på Løkken Verk i Meldal og Thams sett var det blomsterknoppene eller den øvre skrantende helse. I Kinsarvik, Hordaland, for å være vanndrivende. Tørkede blomster ble innredet i årene rundt 1900. Brug på Orkanger. Herfra ble det tegnet og Laxeforretning, som eksporterte fersk laks. delen av planten som ble brukt. «Pirkum og ble det sagt at «Perikum på brennevin var kunne også bli lagt på sår, men ble også prefabrikert store trebygninger, slik som Chr. Salvesen & Chr. Thams Communications fransk brennevin mot kolikk hos mennesker», lyv for all invertes verk». I Sogndal, Sogn og kokt til salve. Fra Rauland i Telemark finnes Til vilt hoteller, sykehus, skoler og privat-villaer Aktieselskab var et annet selskap som sto heter det fra Bærum utenfor Oslo. Knoppene Fjordane, heter det i en opplysning at «dei det en opplysning om at «Perkomblome – Dette er jo en allrounder, sier Stiklestad. i dragestil/sveitserstil. Bygningene ble bak byggingen av Thamshavnsbanen. ble plukket om våren og tørket i solen. En hadde knuppane i brennevin og drakk dette eller groblome koka dei i søt rjome og bruka – Men vi har jo hatt både vilt og laks i tankene pakket som lemmer i kasser og skipet ut fra Christian Thams var også, som én av få flaske ble halvfylt med tørkete knopper og når dei var usle». I Trysil ble det dessuten på sår». Men ikke all bruk var medisinsk når vi smaksatte den. Eksport av laks var også Orkanger for oppføring andre steder i Norge nordmenn, involvert i entreprenørvirksom- fylt med brennevin, som snart ble mørkt anbefalt mot lungebetennelse, i Elverum begrunnet. «Den gjev ølet ein god smak og en del av virksomheten til Christian Thams. og utenlands – så langt borte som Afrika og het i Afrika. Han døde i sitt hjem utenfor fiolett. En liten dram av dette virket merkelig mot forkjølelse og i Roan, Sør-Trøndelag, fin brunfarge», sa de i Seljord, Telemark. Som Det er det Norske Brenneri i Grimstad Amerika. Thams var selv utdannet arkitekt fra Paris i mai 1948. Fremdeles kan du besøke fort smertestillende mot magesmerter, men ble det anbefalt som botemiddel for fargeplante ga perikum ullgarnet en beige som står bak produksjonen av Thams- Technikum Winterthur i Zürich og etablerte Bårdshaug i Orkanger, der han bodde i noen nytelse å ta det, var det ikke – bittert og sengevætere. Den ble også mye brukt for eller gråbrun farge, og i Hurdal, Akershus, akevitten. I første omgang er det tappet opp egne arkitektkontorer i Nice og Paris, før han perioder og som i dag drives som hotell. stramt, opplyses det fra Mandal. husdyr med magetrøbbel. ble den også anbefalt som hårvaskemiddel. 3 499 nummererte flasker som fra september er å finne i Vinmonopolets hyller.n 6 AQUAVIT 3|2016 2016|3 AQUAVIT 7.
Recommended publications
  • Meldalsgrensene for 500 År Sidan
    Meldalsgrensene for 500 år sidan Denne artikkelen skulle trykkjast i Årbok for Meldal historielag 2020, men ved ein feil kom berre første helvta med – og til overmål ein tidlegare versjon av teksten. Her er artikkelen slik han var meint å vera. I 15 ! var erkebisko" #lav Engelbrektsson "å visitas i %eldalen. Eit oversyn over sokne& grensene hadde kome bort, så erkebis"en tok vitnemål frå fem truverdige karar om kvar grensa gjekk. Denne hendinga fortel ein del om korleis samfunnet fungerte den gongen. På slu(en av mellomalderen vart det viktigare å ha ting skri)leg, og derfor vende bygdefolket seg til den fremste i landet – for den dansk&norske kongen heldt mest til i Danmark – for å få han til å stadfeste grensene. De(e vart dokumentert i ein tekst som vi kjenner frå seinare avskri)er. Den overleverte teksten I samband med vitnehøyringa vart det truleg se( o"" eit o*sielt dokument, for innleiinga er ty"isk for kunngjeringar frå den tida. +amstundes vart saka ført inn i kyrkjeboka. ,i kjenner teksten frå ei avskri) som sorenskrivar Peder -ruelssen eller skrivaren hans fekk gjort ikring 1./0, og som i sin tur er ei avskri) av grensene som 1den forrige soren& skriveren, +øvren 2laas, haver uddragen av %eldalens kjerkebog». +øren 2laas var soren& skrivar i #rkdalen tidleg "å 1.00&talet, medan Peder -ruelssen sat i 1. 0&åra fram til han vart avse( i 1.// e(er klagar frå allmugen. %eldalingane sa naturlegvis fram stadnamna "å det lokale talemålet si(. +å vart namna skrivne ned "å det danske skri)s"råket som var i bruk i Noreg "å 15 0&talet.
    [Show full text]
  • O R K a N G E R 2 0
    ANNONSEBILAG AVISA SØR-TRØNDELAG ORKANGER 2013 www.orkanger-aktivum.no Velkommen til folkefest! • Utstillinger • Konserter • Hyggelige sammenkomster • Historiske vandringer og tilbakeblikk • Treffsted • Familiedag Orkanger 20102013 • Kulturelle innslag • Kunstutstillinger • Idrett 18.14. -23.-27. juni 14. - 23. JUNI 2 3 ORKANGER 2013 www. orkanger-aktivum.no ORKANGER 2013 www. orkanger-aktivum.no En festival hvor Orkanger Aktivum inviterer besøkende for alle som fikk delta i disse Orkanger Histories konfirmasjonsbok åpnet under Orkanger 2013. Etter den aktivitetene. med bilder fra 1945 – 2013 blir lansert, offisielle åpningen blir det anledning til et tilbakeblikk i Kaaresgatas historie som stedets og historien om Orkanger kommune for barn og unge å prøve ulike hovedgate, til slik den framstår i dag som boliggate. Nr. 66 fra 1920 til 1963 blir presentert fra friidrettsaktiviteter under kyndig I Orkdal Kunstforenings lokaler i scenen. ledelse. Stafett der idrettslag fra Velkommen til Orkanger var egen kommune fra1920 – 1963. Det vil gjennom utstillinger og foredrag bli orientert om Orkdalsveien 66 blir det anledning til Orkdal og nærkommuner er invitert å se og kjøpe kunst, produsert av Kunst i Johan Richtersgate 2 til konkurranse. Orkanger kommune i denne perioden. Orkdal Rådhus medlemmene i foreningen. I en Marthe M. Maalø med Atelier vil være sentrum for stemmerettighetsjubileet og Orkdal hyggelig atmosfære blir det anledning Mema:M er etablert i Johan ”Hageparty” på Bårdshaug Orkanger 2013! Kommunes 50-årsjubileum som storkommune. Orkanger Vel, til å kjøpe noe å drikke og spise. Det vil Richtersgate 2, tidligere kjent som Herregård som i år ble tildelt avisa Sør-Trøndelags frivillighetspris, har hver kveld bli sang og diktlesning.
    [Show full text]
  • Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
    Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.
    [Show full text]
  • Strandheim Brug
    Orkanger Historie STRANDHEIM BRUG Hentet fra Paul Nissens kåseri på Strandheim 15. sept. 2005 Ja, hvordan var det på Orkedalsøren før Standheim Brug ble etablert i 1867? Strandsettersonen ble senere kalt ”Feskarøra”, men det var ikke bare fiskere her. Transport av garkobber d.v.s. renset kobber og senere kobbermalm og svovelkis hadde gått gjennom Orkdalen. Det nevnes at 20 – 40 hester stod for transporten vintres tid. På Øra bodde det fiskere, kroholdere, jekteskippere, handelsmenn, håndverkere, offentlige tjenestemenn, og andre yrkesgrupper. Varer ble transportert på fjorden også til Trondhjem. Siel og roing ble til dels avløst av Dampbåten som kom i 1857 i regulær trafikk. Folk bodde i egne hus på bygslet grunn på gårdene Hov og Nærvik. Folk hadde litt plass og hadde gjerne et par husdyrgris, sau, ku eller geit. Betalin for bygsel var arbeid på gården vår og høst eller betaling i klingende mynt. Pengehusholdning overtok mer av den tungvinte naturalhusholdningen hvor man byttet varer og tjenester. Det ble et tydelig skille på Orkedalsøren etter Strandheim Brug ble etablert i 1867. 3 generasjoner Thams Det er 3generasjoner athams som jar satt sitt store positive preg på utviklingen i Orkdalen. De var gründere – ja, hva er en gründer? De har ideer, ser muligheter, tar sjanser. De får andre med, det satses risikovillig kapital, de orienterer seg i inn- og utland. Og ”Thamsene” de fikk med seg det nyeste i teknologisk utvikling og da tenker jeg særlig på dampmaskiner og el-kraft. Ja, hva må til for å starte og finne stedet? En energikilde : Fossekraft, dampmaskin og el-kraft Transport : Hester, vind og seil, dampbåt, veier og jernbane Råstoff : Skog og tømmer, svovelkis, trekull og koks Arbeidskraft : Folk kommer når det er muligheter, så det ordner seg av seg selv.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Delrapport 4 – Anbudsutsettelse Og Kontrakt
    Del 2: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt Dato: 2018-11-01 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt Arkivreferanse: 18/000178 Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den 01.11.2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 SAMMENDRAG AtB har på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune laget et forslag til anbudsstrategi for Regionanbud 2021. Denne delrapporten handler om de strategiske valgene som må gjøres for å sikre god konkurranse om tilbudet, og om hvordan kontraktene kan utformes for å sikre at tilbudet kan styres på en god og fleksibel måte også etter kontraktsinngåelse. Delrapporten handler nærmere bestemt om hvilke tjenester som skal være del av samme kontrakter(kontraktsinnhold), hvilke områder som skal være del av hver kontrakt (anbudsområder), hvor lange kontraktene skal være (kontraktslengde) og hvordan AtB kan sikre nok fleksibilitet i kontraktene. Til sist besvares noen spørsmål i mandatet om hvordan selve anbudskonkurransen kan gjennomføres (evalueringskriterier). En erfaring fra Regionanbudet 2013 i Sør-Trøndelag var at kontraktsinndelingen mellom lokal- og skoleruter for buss medførte at operatørene ikke kunne utnytte kapasiteten på busser og sjåfører på en optimal måte, noe som ga høyere kostnader ved tilbudet. Et mål med tilbudet fra 2021 er derfor at operatørene skal få størst mulig handlingsrom til å utnytte kapasitet på materiell og personell på en god måte.
    [Show full text]
  • Rennebu Kommune
    RAPPORT: Rennebu kommune Innhold: • Beskrivelse av kommunen • Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry • Holsjåren • Innset • Stamnessætrene-Leverdalen FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG www.fylkesmannen.no/kulturlandskapsprosjektet Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Statens Hus 7468 TRONDHEIM Besøksadresse: E. C. Dahls gate 10 Tlf: 73 19 90 00 [email protected] www.fmst.no TITTEL DATO Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. 18.05.2005 Rapport: Rennebu kommune FORFATTER ANTALL SIDER Vigleik Stusdal 37 PROSJEKTLEDER/-ANSVARLIG STIKKORD Laila Marie Sorte/Per Joar Gunnes Kulturlandskap Rennebu UTGITT AV Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling Innhold 1 Beskrivelse av kommunen ................................................................................................. 1 2 Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry ......................................................................................... 4 3 Holsjåren .......................................................................................................................... 13 4 Innset................................................................................................................................ 20 5 Stamnessætrene-Leverdalen............................................................................................. 27 6 Kilder................................................................................................................................ 37 Beskrivelse
    [Show full text]
  • Lund, Sweden, January 8–10 2014
    31st Nordic Geological Winter Meeting. Lund, Sweden. January 8-10, 2014 31st Nordic Sponsors Hosted by the Geological Society of Sweden Lund, Sweden, January 8–10 2014 Abiskojokk canyon, Abisko Sweden Photo: Mark Johnson, 2012 Main sponsors Table of Contents Welcome ______________________________________________________ 2 Organizing committee __________________________________________ 3 Scientific program committee ___________________________________ 3 Program Overview _____________________________________________ 4 Social Program ________________________________________________ 5 Scientific Program______________________________________________ 6 - Oral presentations __________________________________________ 7 - Posters ___________________________________________________ 22 Abstracts1 ________________________________________________ 34 - Plenary talks ________________________________________________ 35 - HYD-ENV Hydrogeology/Environmental Geology _______________ 37 - ENG-GEO Engineering Geology ______________________________ 46 - ECON-OIL Economic and Petroleum Geology __________________ 50 - LUNDPAL Lundadagarna i Historisk Geologi och Paleontologi ____________________________________________ 64 - PET Petrology ______________________________________________ 77 - STR-TEC Structural Geology/Tectonics ________________________ 104 - MOR-GLA Geomorphology and Glacial Geology ______________ 126 - QUAT Quaternary Geology _________________________________ 148 - GEOBIO Geobiology and Astrobiology _______________________ 156 - GEOP Geophysics
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1636 Meldalen Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 1636 Meldalen Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 141 Etternamnsregister ...................... 179 Fødestadregister .......................... 217 Bustadregister ............................. 233 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • A River Routing Model for Orkla River
    A river routing model for Orkla river Cao Tri Nguyen Hydropower Development Submission date: June 2017 Supervisor: Oddbjørn Bruland, IBM Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering DECLARATION OF AUTHORSHIP I, Nguyen Cao Tri hereby declare that this master’s thesis titled “A routing model for Orkla river” and the work presented in it are my own and has been generated by me as the result of my own original research. I confirm that: 1. This work was done wholly or mainly while in candidature for a research degree at the Norwegian University of Science and Technology. 2. Where any part of this thesis has previously been submitted for a degree or any other qualification at this University or any other institution, this has been clearly stated. 3. Where I have consulted the published work of others, this is always clearly attributed. 4. Where I have quoted from the work of others, the source is always given. With the exception of such quotations, this thesis is entirely my own work. 5. I have acknowledged all main sources of help. 6. This thesis is based on work done by myself with the guidance of my supervisor Professor Oddbjørn Bruland and co-supervisor Frode Vassenden. Signature: Nguyen Cao Tri Date and Time: 8th of June, 2017, Trondheim, Norway ACKNOWLEDGEMENTS First of all I would like to convey my deepest appreciate towards my supervisor, Professor Oddbjørn Bruland, whose always support me from the beginning of the project til the successful completion of my work. I was impressed by his expertise and knowledge of hydraulic science and most of all, his guidance.
    [Show full text]
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Orkland Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Are Hilstad 1976 Løkken Verk 2 Trude Tevik Gulbrandsen 1972 Svorkmo 3 Svein Erik Jørgensen 1980 Lensvik 4 Toril Snildal 1960 Krokstadøra 5 Tormod Solem Slupphaug 1988 Fannrem 6 Tina Øyås 1972 Orkanger 7 Odd Arild Svartbekk 1962 Å 8 Magni Skålholt Løseth 1974 Lensvik 9 Roald Furuli 1947 Orkanger 10 Marit Halsetrønning 1966 Storås 11 Oddvar Kjøren 1958 Geitastrand 12 Berit Solem 1966 Evjen 13 Eystein Steigen 1979 Løkken Verk 14 Berit Ingeborg By 1964 Orkanger 15 Sivert Dombu 1959 Meldal 16 Karin Leknes Røttereng 1970 Orkanger 17 Oddleif Bakås 1962 Krokstadøra 18 Marita Hammervik-Owen 1988 Orkanger 19 Hans Bernhard Meland 1958 Lensvik 20 Olga Irmina Ucinska 1991 Løkken Verk 21 Eirik Torblå 1989 Orkanger 22 Ellen Wahlmann 1965 Orkanger 23 Hans Peter Brøndbo 1957 Løkken Verk 24 Monica Rødsten 1990 Lensvik 25 Antonios Hatzimarkos 1959 Øyum 26 Bente Svartbekk Kirkaune 1989 Bjørnli 27 Fredrik Evjen 1962 Råbygda 28 Eli Dalsegg 1988 Meldal 29 Inge Helgeton 1953 Svorkmo 30 Hanne Nyhus 1969 Fannrem 31 Kjell Arve Berg 1951 Krokstadøra 32 Svanhild Aune 1973 Mølnbukt 15.05.2019 08:07:36 Lister og kandidater Side 9 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Orkland Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 33 Håkon Dollis 1959 Løkken
    [Show full text]
  • Småbylistas Hjertesaker
    Småbylista har et program som dekker alle samfunnsområder og hele Orkdal kommune. Vi ser at Orkdal har store utfordringer i eldreomsorgen, og vi har uløste oppgaver i skolen. I tillegg til eldreomsorg og skole har Småbylista valgt ut 5 hjertesaker der vi setter alt inn på å lykkes. LEVENDE SENTRUM Småbylista skal sikre at vi bygger Orkanger sentrum innenfra, og forsvare den røde streken mot alle angrep. Handlegata skal leve, sentrum skal få hjelp til å vokse i dybden. Flerbrukshus med bolig og næring er Orkdal kommunes beste bidrag til å stimulere livet i bykjernen. Vi trenger en attraktiv småby for å få flere ungdommer tilbake etter endt utdanning. En kompakt Orkanger by er det beste tiltaket for økt tilflytting til Fannrem, Svorkmo, Vormstad, Gjølme/Råbygda og grendene. Vi er ikke konkurrenter i Orkdal. Konkurrentene våre befinner seg utenfor kommunen. GODE BOMILJØ Småbylista vil arbeide aktivt mot støy og trafikkplager. Særlig Orkanger og Gjølme/Råbygda trenger hjelp. Utbygging av havna skal ikke påføre boligområdene økte belastninger. Vi skal tvinge støynivået ned gjennom arbeid med hver enkelt støykilde. Småbylista vil stenge Havneveien for gjennomgangstrafikk og gjenåpne Orkanger mot fjorden. Også et industristed skal ha gode bomiljø. GODE LIV Småbylista vil gjøre Orkdal til et forbilde i arbeid for bedre folkehelse. Folkehelsesenter med badeanlegg skal stå klart til neste kommunevalg. Vi vil ha tiltak som gir mer fysisk aktivitet for mange. Som kommune kan vi hjelpe våre egne innbyggere til flere sykdomsfrie leveår. Orkdal har store utfordringer innen eldreomsorgen. Økt bemanning trengs nå, bedre folkehelse vil hjelpe på sikt. GODE ORD OM ORKDAL Småbylista vil arbeide for målrettet markedsføring av Orkanger by og Orkdal som et godt sted å bo, arbeide og etablere virksomhet.
    [Show full text]