Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2011 SKARVSETTA

Pris kr. 150,- Årgang 4 SKARVSETTA er et årsskrift som historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videre- føre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknen- de samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta.

Dette er fjerde utgaven av “Skarvsetta”. Utgavene fra 2008 og 2009 ligger ute på Kystmuseets nettside www.kystmuseet.no

Kystmuseet og historielaget samarbeider om den nye bygdaboka for Hitra. Flere av artiklene i “Skarvsetta” er en del av bygdabokarbeidet og vil gå mer eller mindre direkte inn i bøkene når de begynner å komme ut. Slik er mange av artiklene i “Skarvsetta” små smakebiter av de kommende bygdabøkene. Vi håper det smaker godt.

www.kystmuseet.no

2 Skarvsetta - 2011 ÅRETS TEMA: FLYTTING

ATTEST FRA PRESTEN. I tidligere tider måtte folk som flytta, ha med seg attest fra presten for den menig- heta som de flytta fra. Dette var den enkeltes identifikasjonspapir og vandelsattest. I disse attestene kunne det gis opplysninger om opphav, dåp, konfirmasjon, gifte- mål og altergang. Noen ganger beskriver presten også den enkeltes livsførsel, moral og slektsbakgrunn.

Kystmuseet har en god del slike attester for folk som kom flyttende til Hitra og Frøya på 1800-tallet. Forsida av Skarvsetta 2011 viser et knippe av dem.

Skarvsetta - 2011 3 INNHOLD Side 2 Skarvsetta Side 4 Innhold Side 5 Lederens hjørne Side 6 Amerikareisen Side 16 De kom fra Hallingdal til Hitra Side 23 Folk på flyttefot Side 30 Innvandring for meir enn 300 år sia Side 33 Matøskja hennes Sonja Side 41 Innvandring til Norge og Hitra i vår tid Side 43 Utvandring til Amerika

4 Skarvsetta - 2011 LEDER OLAUS SELVAAG Lederens hjørne Nå har vi snart lagt ett nytt år bak oss, og det er tid for oppsummering. komme med en artikkel om rutebåte- Medlemstallet har økt noe, men dessverre ikke i den størrelsesorden vi ne til Hitra. Beklager at vi må utsette hadde håpet. Her må vi bli dyktigere. Vi har mottatt mange henven- dette til en senere utgave. delser både fra medlemmer og andre om å gi svar på ulike spørsmål Kystmuseet og historielaget venter på som angår både slekter og lokale, historiske spørsmål. Jeg tror jeg kan en ny avtale med Hitra kommune slik at vi kan øke intensiteten med byg- driste meg til å si at alle sammen har fått hjelp og svar på sine henven- debokarbeidet. Grendemøtene starter delser. Det er i slike situasjoner det er godt å være leder. på nyåret 2012, og Kystmuseet går tungt inn i gjennomføringen av disse.

Jeg takker for året vi snart legger bak Historielaget har, som jeg også skrev dag hver onsdag. Denne er nå flyttet oss, og håper årets utgave av Skarv- foregående år, tette og nære forbin- til tirsdag. Minst en representant fra setta blir godt mottatt. delser til Kystmuseet og den dyktighet styret blir å treffe sammen med en el- som finnes her. Dette gjør at vi har de ler flere fra museet denne dagen. Kom Medlemsskap i Hitra historielag beste forutsetninger for å gjøre en god innom for en hyggelig prat. koster kr. 150,- pr. år, og da får du jobb for medlemmene. Vi har fortsatt ”Skarvsetta” gratis. Meld deg inn kontor i tredje etasje i museumsbyg- I fjorårets utgave av Skarvsetta ble pr. e-post, navn og e-postadresser til get. Fram til nå har vi hatt kontor- det skrevet at vi i neste utgave ville styret finner du under her.

Styret Hitra historielag Leder Olaus Selvaag 930 44 993 [email protected] Nestleder/sekretær Lene Strøm 977 37 329 [email protected] Styremedlem Knut Ansnes 934 97 577 [email protected] Styremedlem Ellen Aanes Draagen 481 86 728 [email protected] Kasserer Svein Bertil Sæther 913 23 578 [email protected]

Varamedlem Lisa Anette Akseth 971 30 953 [email protected] Varamedlem Roald Strøm 990 41 019 [email protected] Varamedlem Torbjørn Glørstad 72 44 11 51 [email protected]

Skarvsetta - 2011 5 KRISTER OLSEN Amerikareisen Da Johan Olaf Ulriksen ble født terværingene begynt å gjøre amerika- på Vollan på Dolmøya en som- nere av seg. Den store utvandringen merdag i 1888, var det vel ikke skjøt fart på denne tida, og i årene mange som tenkte at denne gutt- fram til Johan Olaf reiste ut var det ungen, han kommer nok til å mange av hans venner, slektninger og kjempe på amerikanernes side naboer som reiste til USA og Canada for å søke lykken. under en forestående verdens- krig. Gården Vollan lå nordøst på Dolm- øya, ikke langt fra Knutshaugen. Her Dolmøya lå vel ikke sånn til at man var Ulrik Martin Olsen og kona Inger hadde særlig utsyn mot den store ver- Olina Johansdatter husmannsfolk un- den og all dens problemer på den tida, der handelsstedet Heggåsen, som på men på den annen side hadde jo hit- den tida ble drevet av Torberg Ares- vik. I 1887 fikk for øvrig Aresvik en sønn med Ulriks søster Anne Olsdat- ter. Gutten fikk navnet Ulrik Martin. Dette fikk nok noe omtale i bygda. Aresvik var nemlig gift, men ikke med Anne.

Dolmøyværingen Ulrik og Olina, ULRIK OG BARNEBARNET OLAF: som var fra Gjessingen i Frøya, giftet Olaf Haugen (nevø av Johan Olaf Haugen) seg på nyåret i 1883. Slik det ofte var på den tida, hastet giftermålet. Olina på fanget til sin morfar Ulrik. Olafs mor var var mange måneder på vei, og i april Anna Matea. Han er for øvrig far til Hitra- kom parets første barn, datteren Mag- ordfører Ole Haugen. da Martine. To år senere kom Laura Marie. Knapt åtte måneder gammel Marie, men hun døde tre måneder døde minstejenta. Dødsårsaken er gammel av feberen. Tre uker senere ikke registrert i kirkeboka, men på døde også eldstejenta Magda Martine, denne tida døde det unger i hopetall av det legen mente var hjernebeten- på Trøndelagskysten. Årsaken var en nelse. Plutselig var Ulrik og Olina intens skarlagensfeber som herjet. alene igjen. OLINA OG JOHAN OLAF: Her sitter Det skulle bli noen ekstremt tøffe år Johan Olaf på sin mors fang. Bildet må for ekteparet på Vollan. Våren 1887 Johan Olaf var den neste. Han var være tatt rundt 1890. fikk de ei ny datter som de kalte Laura den siste som ble født på Vollan, men

6 Skarvsetta - 2011 SKIPSLISTA viser blant annet at Johan etter ham kom det flere barn. Famili- registrert som utreisende fra Trond- Olaf Haugen skulle besøke en slektning. en havnet snart i Kvalvika, litt lenger heim havn, og det er anført at han Dette var Alex Elinius Antonsen fra vest. Her var de leietakere og hadde reiste via . Han ble skrevet inn Lillekjerringvågen. ikke egen jord. I 1896 var de bosatt på som Johan Olaf Grønnsletten i skips- Knutshaugen, og i 1898, kanskje året lista, men fikk agenten Ole Gulager Under ser vi dampskipet Celtic som før, slo de seg ned på Grønnsletten hos White Star Line til å sette Hau- Johan reiste med. på Norddolmsøya. Bruket lå mellom gen i parentes. Reisemålet var Ver- Strømsvika og Breivika. Senere over- million i Clay County i Sør-Dakota. lot de plassen til andre, og bosatte seg Billetten kostet rundt 200 kroner for på Haugen, et steinkast unna. Men en voksen. For denne summen fikk det er en annen historie. man båtturen til Hull i England, tog fra Hull til Liverpool, båt fra Liver- Noen stor rikdom var det ikke på går- pool og over Atlanteren, samt tog fra den, men om det var vanskelige tider New York til destinasjonsstedet. En eller eventyrlyst som fikk Johan Olaf representant for politimesteren måtte til å reise over Atlanterhavet, er van- også skrive under på kontrakten før skelig å vite. 10. april i 1911 ble han alt var klart.

Skarvsetta - 2011 7 VERMILLION I 1912. Dette bildet fra Ver- million viser en parade for det nye tinghuset i byen, og er fra den tida Johan bodde her. Det er ikke utenkelig at han deltok i paraden.

sjon er fortsatt en vesentlig industri i området, og dyrking av soyabønner og alfalfa er også vanlig. Johan dro først til Axel og Amanda Antonsen som hadde giftet seg året før og bosatt seg i Prairie Center like ved Vermillion. Axel hadde for øvrig reist ut allerede i 1903.

Johan Olaf slo seg ned i Burbank, hvor han begynte med farming. Burbank har i dag ikke status som tettsted, men er et spredt bebygd område som ligger versity of South Dakota, som har gitt mellom Vermillion og Elk Point, om Dolmøyværingen Johan Olaf seilte nødvendig puls til byen. Universitetet lag 13 kilometer øst for Vermillion. med dampskipet Celtic fra Liverpool sysselsetter alene rundt 800 mennes- I dag er det rundt 200 husstander og den 29. april. I skipslista står han opp- ker. I dag er Vermillion fylkessete i 600 innbyggere i Burbank. ført som fisker Johan Olaf Haugen fra Clay County. Av dagens befolkning Heggaasen på Hitteren i Norge. Mens er rundt 14 prosent av norsk avstam- Fra 1917 ble mange amerikanske de aller fleste betalte billetten selv ning. Byen er mest kjent for å ha The menn innkalt til sesjon i forbindelse (mange fikk nok penger), står det i National Music Museum og som san- med første verdenskrig. USA forholdt skipslista at det var en slektning som geren Shawn Colvins (tre Grammy- seg i utgangspunktet nøytral til denne hadde betalt Johan Olafs overfart. priser) hjemby. I tillegg bygges et av krigen, men etter at tyskerne senket Kanskje var det slektningen Axel An- USAs aller største oljeraffinerier (Go- flere amerikanske skip og drepte man- tonsen som bodde like øst for Vermil- rilla Project) like ved byen. ge amerikanere, var president Woo- lion. Det var i alle fall Axel han oppga drow Wilsons tålmodighet slutt. Han at han skulle besøke. Så lenge du ikke Hjemme på Hitra hadde han brukt erklærte krig mot Tyskland. Den 6. var amerikansk statsborger, måtte du bare mellomnavnet Olaf, og slekta april i 1917 fikk krigserklæringen sitt oppgi en adresse for ditt besøk i USA. i dag kjenner ham også omtalt som stempel av kongressen. 8. mai ankom Celtic havna på Ellis Is- Olaf. I USA valgte han imidlertid å land i New York. bruke John og gjerne John O. som for- To måneder senere, 5. juni 1917 for navn. å være nøyaktig, måtte Johan Olaf Vermillion er en liten by som ligger i Haugen møte ved militær sesjon på naturskjønne omgivelser like ved Mis- Så mange mennesker var det ikke her tettstedet Prairie Center i Clay. Han souri-elva, lengst sørøst i staten. I dag da Johan Olaf Haugen kom til stedet. var blant mange immigranter som har den rundt 10.500 fastboende inn- Den gang var det jordbruk og spredte de amerikanske militære myndighe- byggere, mye takket være The Uni- farmer som dominerte. Kornproduk- tene kalte inn til sesjon i forbindelse

8 Skarvsetta - 2011 for oppdrag i Irak og Afghanistan, sin lene var fulle av influensasyke menn. opplæring. En del døde, men mange berget seg også gjennom virusangrepet, kanskje Til Camp Funston, ute på Kansas- fordi de var godt fysisk trent. Johan prærien, ble også Johan Olaf Haugen Olaf kom hit 27. april i 1918. Det kan sendt. I løpet av første verdenskrig hende at Johan Olaf også ble smit- ble rundt 50.000 rekrutter trenet i tet. Om han hadde spanskesyken, ble denne leiren. Kommandant var gene- han imidlertid frisk igjen, for snart var ralmajor Leonart Wood, som tidligere han på vei over Atlanterhavet i et av hadde vært personlig psykolog for to mange skip som fraktet amerikanske amerikanske presidenter. I 1920 gikk tropper. han selv for presidenttittelen, men måtte gi tapt i republikanernes nomi- Johan Olaf var menig infanterist un- nasjon, som ble vunnet av Warren G. der 89th. Division, som totalt telte Harding. Harding vant også selve pre- drøyt 28.000 mann. Han tilhørte sidentvalget. 355th Infantry Regiment, en avdeling med 3834 soldater. 21. mai 1918 forlot I UNIFORM: Dette bildet av seg selv sendte Den aller første prøvelsen for Johan de første av regimentets tropper Camp Johan Olaf hjem til slekta på Hitra Olaf og hans medsoldater skulle ikke Funston. Det gjorde også kompani L bli arrige tyskere. Fra mars 1918 herjet hvor Johan Olaf tjenestegjorde. I halv med krigen. Her fortalte Johan at han spanskesyken i Camp Funston. Utal- firetida ble mennene fraktet i lastebi- hadde som intensjon å bli amerikansk lige soldater fikk sykdommen, og sa- ler mot Kansas City, hvor det sto tog statsborger, og han hevdet på ingen måte å være uegnet for strid. Dermed ble han innrullert i den amerikanske hæren og snart sendt til opptrening.

Etter kongressens krigserklæring be- gynte amerikanerne å reise en gedigen treningsleir nordøst i staten Kansas. Camp Funston sto klar sommeren 1917 med sine 1400 bygninger på drøyt åtte kvadratkilometer. Leiren er i dag en del av Fort Riley, et stort militært anlegg som er base for rundt 25.000 personer. Her får for eksempel instruktører som skal trene mannskap SESJONSPAPIRER. Johan Olaf Haugen drev egen farm på tidspunktet han ble inn- rullert i militæret. Han hadde blå øyne og mørkebrunt hår.

Skarvsetta - 2011 9 CAMP FUNSTON I 1918. Kanskje var Johan Olaf Haugen en av de mange som måtte innom sykestua ved Camp Funston på grunn av det arrige influensaviruset som herjet fra 1918. Trangt var det i alle fall i hallen der de syke soldatene ble lagt.

og ventet på dem. Rundt halv ni, rul- til regimentets og divisjonens opple- De første dagene var det mye dril- let toget ut fra stasjonen. En lang ferd velser under oppholdet i Europa. 3. ling om bord, både for å holde strids- mot New York sto foran dem. 1. juni juni, det var en mandag, forlot kon- teknikkene ved like, men også for å tok alle divisjonsoffiserene avskjed voien, som besto av en rekke fartøy, være herre over egen situasjon hvis med generalmajor Hood. To dager se- kaianlegget til the White Star Line, det skulle skje noe mens de var om nere forlot troppen leiren Camp Mills samme selskap som hadde tatt Johan bord. Blant annet var det regelmes- og satte av sted mot Long Island City. Olaf inn i landet. Trolig var det på den sige øvelser i evakuering og bruk av Soldatene ble fordelt på skipene Bal- samme kaia Johan kom i land da han redningsbåtene. Heldigvis var været tic og Adriatic. kom fra Europa sju år tidligere. Sam- bra. Maten var også bra, i alle fall på me dag som de forlot fastlandet, fikk den første delen av reisen. Frokost ble En av regimentets offiserer, førsteløyt- de beskjed om at tyske ubåter hadde servert klokka sju, lunsj klokka 12, te nant Albert Franklin Sarver, skrev torpedert 15 fartøyer 75 sjømil fra kys- klokka 16 og middag klokka 18. I 10 dagbok underveis. Denne er blitt be- ten. Det gjorde ikke avreisen mindre 12 knop gled konvoien østover i At- vart og er et viktig dokument i forhold nervepirrende! lanterhavet.

10 Skarvsetta - 2011 Det var hele tida stort fokus på å spei- Heldigvis var det urolig sjø og tåke engelske folket, som var slitne og her- de etter fiendtlige aktiviteter, og da - vanskelige forhold for ubåtopera- jet etter fire år med fryktelig krig. I ei særlig tyske ubåter. Innimellom var sjoner. Men tåka slapp snart, og men- uke slappet soldatene av i den britiske det også tid til avslapping og hygge. nene ble satt i beredskap. Alle måte leiren. 23. juni skulle de første 1400 Et orkester var med og holdt konser- sove med buksa og ullundertøyet på, soldatene reise til Southampton for å ter. Pianotangenter fikk kjørt seg både klare for eventuelle angrep. Et par krysse Den engelske kanal. Neste dag sent og tidlig. Sjakk, kort og andre døgn senere kom Irland og nordvest- fulgte 1000 til. Krigen var rett rundt spillaktiviteter hjalp mot kjedsomhet. lige Skottland til syne. Konvoien gled hjørnet. For det var lange dager. inn i Irskesjøen. 15. juni passerte far- tøyene Isle of Man, og om ettermid- 26. juni krysset Johan Olaf og de an- Den femte dagen til sjøs ble det dår- dagen ankom 89th Division havna i dre kanalen. Om ettermiddagen la de ligere vær med sterk vind og høye Liverpool. Johan var tilbake i havna til kai i Le Havre i Frankrike. Fransk- bølger. Mange ble svimle, og de første han reiste ut fra da han forlot Europa mennene tok godt imot de ameri- tegnene på sjøsyke kom til syne. Etter i 1911. kanske soldatene og møtte dem med ei “bevegelig” natt, var det mange som blomsterbuketter og amerikanske ikke ville ha frokost, forteller Sarver Turen gikk videre fra Liverpool til flagg. Nå ventet en måned med hard- i sin dagbok. Midt ute på Atlanteren Romsey, hvor en britisk offiser tok trening og tilvenning, før det braket var det liten sjanse for å bli angrepet imot sine allierte og hadde med hils- løs. Først i begynnelsen av august ble av ubåter, men nå nærmet konvoien ninger fra kong George. De amerikan- regimentet involvert i kamper. seg den europeiske ubåtsonen. Spen- ske troppene ble innlosjert på Camp ningen var stor om bord. Woodley. De ble godt mottatt av det 7. september blir regimentet beordret til å rykke fram mot Fleury, og i dage- PÅ FRANSK JORD. Her kommer amerikanske soldater i land ne etter beveger de seg videre østover i Le Havre sommeren 1918. i Frankrike. Amerikanske og franske tropper under ledelse av den ameri- kanske generalen John J. Pershing går til en storoffensiv mot de tyske stillin- gene rundt byen Metz. Målet med det som senere er blitt omtalt som slaget ved Saint-Mihiel var å frigjøre den franske byen Metz. Rundt 15.000 sol- dater ble drept eller skadet under de harde kampene. Johan Olafs kompani havner også i sterke skuddvekslinger, og hitterværingen er en av dem som blir skadet. Han blir heldigvis bare lettere skadd, og er ute i felten igjen etter et opphold på feltsykehuset. I forbindelse med slaget ved Saint- Mihiel brukte for øvrig amerikanerne uttrykket D-dag for første gang.

Skarvsetta - 2011 11 SLAGET VED SAINT-MIHIEL. SAINT-MIHIEL. Amerikanske soldater fra 89th Division i forbindelse med kampene Fra 12 til 15. september var det harde ved Saint-Mihiel. kamper i områdene rundt byen Metz. Kartet viser hvor framrykkingslinjene Johan Olaf er klar for kamp igjen til for 89th Divison var på de forskjellige de avgjørende kampene i Argonner- døgnene. FØRSTEHJELP. Her får en av de skogen. Her kjemper 550.000 allierte amerikanske soldatene hjelp fra saniteten mot 190.000 tyskere. I løpet av de nær Bouillonville. rundt seks ukene disse offensivene på- Dette bildet er tatt 20. september, seks går, blir rundt 187.000 allierte drept, dager etter at Johan Olaf ble skadet. mens drøyt 100.000 tyskere må bøte gen var det svært få som døde av gass- med livet. Mange blir skadet, og blant angrep, fordi man hadde blitt flinkere dem er Johan Olaf. Han er en av til å forsvare seg mot dem. mange soldater som ble gasskadet 6. november, bare fem dager før krigen De amerikanske styrkene ble væ- er over. rende i Europa et drøyt halvt år etter at seieren var et faktum. Johan kom Bruken av giftgass under første ver- tilbake til USA våren 1919, og han denskrig var en ny oppdagelse for det ble dimittert fra Camp Dodge i Iowa militære. Det ble brukt kjemikalier 11. april. Det har ikke lyktes meg å som tåregass, men også farligere gasser finne ham i folketellingene fra 1920, som sennepsgass. Mot slutten av kri- men vi vet at han i 1924 var bosatt i

12 Skarvsetta - 2011 Burbank like utenfor Vermillion. Da tydeligvis hadde bekjentskaper fra Hi- ble han nemlig gift med jevngamle tra allerede før hun forlot Norge og før Anna Elise Hansen, som opprinnelig hun traff Johan Olaf. Denne Henrik var fra Hadsel i Vesterålen. var attpåtil bror til Aksel Antonsen, som Johan Olaf oppga som den han Anna kom til USA med dampski- skulle besøke, da han reiste til USA. pet Bergensfjord. Skipet la til på El- lis Island 16. september 1919. Da var Johan Olaf og Anna ble boende i Bur- det 13 dager siden skipet gikk ut fra bank. De drev med jordbruk i Green- Stavanger og 10 dager siden det for- field-området, noe Johan Olaf fort- GASSANGREP. Her blir soldater i 89th lot . I skipslista var Stavanger satte med helt til han pensjonerte seg. Division, som har vært utsatt for gassangrep, oppgitt som Annas siste bosted. Her I 1930 er paret oppført med to barn. lankt på bårer og klargjort for evakuering. jobbet hun ved en fabrikk, og la an- Dette var ikke deres egne barn, men takelig opp penger til billetten som to av barna til Ole og Mary Strand hun betalte selv. Da hun reiste over om bodde i det samme området. De to skulle hun besøke en venn, Henry søsknene Dora og Mervin bodde nok Antonsen, som var gift i Big Springs hos Johan Olaf og Anna ei bra stund, i Sør-Dakota. Anna tjenestegjorde og for da Dora Marie Strand Horton losjerte hos Henry og Petra Antonsen døde i februar i 2011, står det i min- i 1920. Det som er interessant er at neordet at hun som ung jente under denne Henry Antonsen var Henrik depresjonstida var husholderske hos Helkan Antonsen fra Litlkjerringvå- John og Anna Haugen. Og i min- gen på Dolmøya. Det betyr at Anna neordet var bare korte og vesentlige

BERGENSFJORD. Her er dampskipet Bergensfjord som fraktet amerikadrømmende nordmenn over Atlanteren.

PURPURHJERTET: Denne medaljen fikk Johan Olaf Haugen for sin innsats under første verdenskrig.

Skarvsetta - 2011 13 1930. Her ser vi folketellingen fra 1930. Denne viser blant annet hvor Johan Olaf og Anna bodde, om de leide elller eide bolig, hvor lenge de hadde vært gift, når de kom til USA, hva de drev med og hvor deres foreldre var født. fakta med. Det er blitt sagt at Johan seg “sønnen John E. og fire barnebarn Johan meldte seg inn i foreningen Ve- og Anna ikke hadde egne barn, men i Sioux Falls”. Det er med andre ord terans of Foreign Wars i 1951. Han at de hadde to fosterbarn. Det var store sjanser for at det finnes levende fikk Purple Heart-medaljen. Dette var neppe Dora og Mervin. I Johan Olafs “etterkommere” etter Johan og Anna. en utmerkelse til alle amerikanske sol- minneord fra avisa Vermillion Plain dater som ble skadet eller drept i tje- Talk står det nemlig at han etterlater neste etter 5. april 1917. Medaljen ble

14 Skarvsetta - 2011 Kilder:

Kirkebøker Folketellinger i Norge

Utreiseprotokoll fra havn Skipslister fra Ellis Island, New York Folketellinger i USA

Sesjonslister og lister over skadde soldater fra det amerikanske forsvaret ”Brief History of the 89th Division” (Maj. Masseck)

”History of the 89th Division” VIELSEN: Johan Olaf og Anna ble gift i Vermillion 3. mai 1924. (Georg H. English jr.) 1930. Her ser vi folketellingen fra 1930. Denne viser blant annet hvor Johan Olaf og Anna bodde, om de leide eller eide bolig, hvor lenge de hadde vært gift, når de kom til USA, hva de Dr. Albert Franklin Sarvers dagbok drev med og hvor deres foreldre var født. South Dakota Library Vermillion Plain Talk (minneord) imidlertid ikke innført før i mai 1932, Ingward sang også under gudstjenes- Databaser på ancestry.com så mange veteraner fra første verdens- ten, og Gwen Ellison var organist. krig fikk den i ettertid. Det gjelder selvsagt også Johan Olaf. GRAVSTEDET. Her ligger Johan Olaf gravlagt. På gravsteinen står det hvor han tjeneste- Johan Olaf ble 81 år og døde i 1969. gjorde under første verdenskrig. Trolig finnes det ikke lenger noen gravstein på kona Anna. Han døde etter lang tids sykdom. Al- lerede i mars 1950 gikk kona Anna bort.

Johan Olaf, eller John Olaf som det står på gravsteinen, ligger gravlagt ved St. Peter’s Lutheran Church. Det var presten Ralph Christophersen som ledet seremonien i kirka. Kistebærere var Albert Wigdahl, Herbert Wigdahl, Reuben Olson, Arnold Stensaas, Ing- ward Stensaas og Oscar Jackson. Flere av dem var også med og bar kista da Anna døde 19 år tidligere. Arnold og

Skarvsetta - 2011 15 SVEIN BERTIL SÆTHER: De kom fra Hallingdal til Hitra i 1831 I den lokalhistoriske litteraturen er det for inn- og utflyttere som I kjerkeboka for Hitra 1827-1842 står dette oppført under ”Indflyttere” (fol 278b-279a): oftest opplyst om hvor de kom fra Året 1831, den 25.april: og hvor de reiste hen. Det er sjel- Navn Alder den vi får flere opplysninger om Ole Olsen Rud 54 deres bakgrunn og skjebne. Der- K (kone) Guri Olsdatter 7.S e Trin 1785 for er det spennende av og til å Dtr Birgithe 16. juni 1805 kunne gå litt djupere inn i histo- Dtr Ragnhild 26. nov 1807 riene, finne ut mer og danne oss Søn Ole 6. octobr 1810 et bilde av menneskene, livene Dtr Anne 29. nov 1812 deres og forholdene de levde un- Søn Ole 24. sept 1816 der. Det får vi en mulighet til i Søn Lars 29.sept 1819 denne historia om en familie som Datter Sidsel 31. juli 1822 kom til gården Barman på Hitra Datter Guri 8. mai 1826 i 1831. Søn Hælge 22 mai 1830

Videre blir det opplyst i kirkeboka at denne familien kom til Hitra for å finne seg en ny heim, at de kom fra Ål prestegjeld i Hallingdal, at de nå holder til på gården Barman og at de hadde en attest av 15. mars 1831 utstedt av presten Strøm Grøtting i Ål prestegjeld Det skal mindre til enn en slik inn- i Hallingdal. førsel i kirkeboka for å pirre en lokal- historisk interesse: En far og ei mor legger ut på ei lang reise med ni unger – den yngste knapt årsgammel – fra ei Hallingdal må det ha vært full vinter lingdal, 800 meter over havet, for det fjellbygd langt oppe i Hallingdal hit ennå da de la i veg. Hva fikk dem til er der denne historia begynner. ut til fjærasteinene på Hitra. Heime i det? Hvordan kom de seg hit? Hvem var de egentlig? Og hvordan gikk det Gården Rud hadde hørt til samme med dem? slekta i flere generasjone da den i 1771 vart delt mellom brødrene Ola TAKK Gjennom denne familien si historie og Erik Olsønner. Erik fikk søndre de- får vi servert viktige sider av norsk len av gården, mens Ola fikk nordre Takk til dagens bonde på Barman, Olav 1800-tallshistorie. Hitra og gården Rud, som i dagligtale vart kalt Myra, Athammer, som ga hjelp og inspirasjon Barman er en del av denne historia. etter den store Rudmyra som ligger til denne artikkelen. La oss først dra til fjellgarden Rud i nedafor gården. Det var Erik som Kvinnegardslia i Ål prestegjeld i Hal- overtok de gamle husa på Rud, så Ola

16 Skarvsetta - 2011 Dette er Barman den 11. november 2011. For 180 år sia kom Ole Olsen og Birgit Olsdotter fra Rud i Hallingdal flyttende hit. (Foto: Kystmuseet. SBS) satte opp nye hus ved kanten av Rud- korert med svarte takmalerier på hvit folk, fortelles det. De satte sin ære i myra, som hørte gårdparten hans til. botn. I sjølfolket sitt hus var det et si- å kunne både lese og skrive. Erik på Myra dyrka han opp en god del av, så derom, en kleve, der våpna på gården søndre Rud skreiv til og med ei bok, Myra vart etter hvert en god gård. Ei vart oppbevart: Sverd, rifle og pistol. som blant anna handler om forskjel- beskrivelse fra 1820-åra forteller at De måtte alltid være i orden i tilfelle lige hendelser i Hallingdal. Boka skal det da var to våningshus på gården. det var ufred i landet og varder skulle visstnok finnes ennå hos etterkom- I det ene våningshuset bodde sjølfol- tennes. Det hørte ikke mindre enn mere i Ålesund. ket, og i det andre bodde kårfolket i fem setre til gården. Noen av disse lå ene enden, mens den andre var gjes- heilt oppe på fjellet, 1000 meter over Ola Olson Rud i Myra var født i 1747. testuer. De var vakkert utstyrt og de- havet. Folket på Rud var opplyste Han gifta seg med Birgit Olsdotter fra

Skarvsetta - 2011 17 Dette er gården Rud i Kvinnegardslia, Øvre Ål, Hallingdal i 1959. Nærmest ser vi bruket Myra, heimgården til Ola og Guri. De solgte bru- ket til naboen Halvor Kvinnegard i 1831. (Foto: Ål Bygdearkiv).

18 Skarvsetta - 2011 Havardsgard rundt 1770, og de fikk Ola Rud, og det blir antyda at livsfør- på sleden og forlot heimbygda for siste elleve barn, seks jenter og fem gutter. selen hos mange i heimbygda var en gang. Guri og de minste ungene satt Flere av disse døde som små, og da det av grunnene til at Ola og Guri på Rud på lasset. Ola og de eldste barna gikk. ellevte barnet, sønnen Asle, vart født bestemte seg for å flytte heimefra. Først tok de seg over fjellet til Lille- i 1797, døde også mora. Den eldste av hammer, deretter opp Gudbrandsda- sønnene var Ola Olson, født 19.mai Kanskje hadde Ola og Guri i Rudmyra len til Dovre og så via Lesja og Bjorli 1777. Han var odelsgutt i Myra, og da snakka om det lenge, men da Ola sin langs Verma ned til Veblungsnes. Et- han var 24 år gammal tok han over far, Gammel-Ola, døde i 1828, vart ter noen dager hos haugianervenner gården etter faren sin, som da var det gjort alvor av flytteplanene de- av Ola, fikk de båtskyss til Molde. Så enkemann. Fram til at han overtok res. Flere av barna i familien begynte tok de seg fram til Kristiansund, og gården var odelsgutten Ola også om- å bli voksne, og de vart tatt med på rundt 20. april kom de i en åttring til gangsskolelærer i bygda. I 1804 gifta råd. Hvor skulle de dra? Noen hadde Hopsjøen på Hitra. Her vart de tatt han seg med Guri Olsdotter fra går- begynt å snakke om Amerika, men godt imot av madam Parelius, og her den Tveito. De fikk ti barn. Alle levde de bestemte seg for at de ikke ville kvilte de ut noen dager før de reiste til opp, bortsett fra en gutt som vart bare forlate landet. Bonden, haugianeren Barman og flytta inn på den nye går- en måned gammel. og stortingsmannen Mikkel Nielsen den sin. Rudfolket var kommet heim, Grendahl fra Havstein på Byåsen var og fra da av tok de etternavnet Bar- Det hevdes at Ola Rud var en vel an- en av Ola Olsen Rud sine venner. man i bruk, og slekta har brukt det sia. sett mann i bygda, som det stod re- Han kunne fortelle Ola at Margrethe Så veit vi altså en del om nibarnsfami- spekt av. Han hadde en stor bekjent- Elisabeth Parelius på Hopsjøen på Hi- lien som kom til Barman i 1831. Og skapskrets, og mye tyder på at han var tra, som på denne tida var blitt enke hvordan gikk det så med dem? en av Hans Nilsen Hauges tilhengere. for annen gang, var i ferd med å selge Ola prøvde seg med nye virksomheter flere av sine gårder og eiendommer på Ola Olsen Rud sitt skjøte på Barman på gården sin. Han satte i gang med Hitra til en overkommelig pris. Gren- var dagsatt på Hopsjøen den 6. juni skogplanting, for han trudde skogen dahl anbefalte Ola Rud å ta en tur til 1832. Ola og Guri dreiv gården i 15 ville gi mer livd til kornåkrene på går- Hitra for å undersøke dette, og Ola år, og de var høgt akta folk i lokalsam- den, som lå så høgt til fjells. Dette lyk- gjorde nettopp det. I 1830 dro han til funnet. Her på Hitra vart Ola i dag- tes han ikke med. Da hadde han større Hitra, og da må han ha gjort en avtale ligtale kalt Ola Halling. Sønnen Lars hell med fiskeoppdrett. I ei tjønn ved med “Moder Parelius” på Hopsjøen Olsen Barman kjøpte en del av gården en av stølene sine, trulig Lomstjønns- om å kjøpe gården Barman. Da hadde Øverdalen i 1843, men han solgte den tølen, satte han ut aure, og det førte til Ola og Guri allerede gjort avtale med igjen i 1846 og kom heim til Barman. gode fangster og salg av fisk. Han leste naboen Halvor Kvinnegard om at han Grunnen til det var trulig at foreldre- mye og hadde ei ganske stor boksam- skulle få kjøpe Nordre Rud (Myra) for ne Ola og Guri da kom med et tilbud: ling. Sammen med et søskenbarn av 1200 spesiedaler. De ville dele Barman mellom Lars og seg reiste han rundt som kramkar på søstera Birgit. Så i 1847 vart Barman vinters tid. Alt dette er typiske trekk Rett over nyttår 1831 vart det holdt delt i to. Da solgte Ola og Guri den for haugianerne. De religiøse og mo- en stor auksjon på Myra. Den varte største delen av gården til sønnen Lars ralske holdningene hos haugianerne i tre dager, og da hadde Ola og Guri og en mindre del til dattera Birgit og kommer også fram i Ola Rud sin avsky Rud solgt det meste av det de eide. hennes mann. Birgit – eller Beret, som mot festing, drikking og slåssing, som Av husdyra sine beholdt de to hester, hun sikkert vart kalt på Hitra – hadde var ganske vanlig blant ungdommen og tidlig på våren 1831 spente de for, gifta seg i Dolm kirke i februar 1837 i Hallingdal. Slikt forekom ikke hos lasta de eiendelene de ville ha med seg med Kristoffer Andersen fra Lesja. De

Skarvsetta - 2011 19 bodde på Barman med familien sin og borgerskole. Mens han var her, gifta toffer med sin familie til Kristiansund. kjøpte så en del av gården i 1847. Far han seg med Margrethe Elisabeth Alle slo seg til i Myra (Kaasbøllmyra) Ola og mor Guri fikk kår av gården fra Mørch, klokkerdatter fra Slagen. De på Kjerklandet, nærmere bestemt på både sønnen og svigersønnen samme fikk sønnen Ole Gustav i 1853 (sei- “Margrethes Fryd”. Yngste broren året. nere prest og stortingsmann). I 1854 Helge flytta også til Kristiansund. Han fikk Ola lærerstilling ved Kristiansund slo seg til hos broren Ole (den eldre) Den yngste av døtrene, Guri Olsdot- borgerskole og vart i Kristiansund til i Sjøgata og vart garvermester. Helge ter, fikk kopper og døde i april 1834, 1861, da han vart tilsatt som sokne- gifta seg med brorens stedatter, Jose- bare åtte år gammel. På nyåret 1843 prest i Sunnylven på Sunnmøre. De fine Vogt, og fikk fem barn med hen- flytta den eldste av sønnene ved nav- fikk tre barn mens de bodde i Kristian- ne. Så vart han enkemann og gifta seg net Ola (født 1810) og dattera Ragn- sund og to til i Sunnylven. Han vart med Maren Marie Musæus fra Tromsø hild til Kristiansund. Ola hadde be- sokneprest i Haram i 1867 og fortsatte og fikk tre barn med henne. gynt med krøtter- og skinnhandel, og prestegjerninga her til han pensjoner- da han kom til Kristiansund starta han te seg i 1889. Dermed var hele Barman-familien nå med garveri og etter hvert med kolo- i Kristiansund, bortsett fra døtrene nialhandel. Våren 1847 gifta han seg i Sønnen Lars Olsen Barman tok over Anna og Sissel. De var igjen på Hi- Kristiansund med enka Anne Christi- største parten av Barman i 1847. Sein- tra. Sissel Olsdotter Barman gifta seg ne Vogt, født Rypdal fra Molde. Ragn- høstes 1850 kom det ei 17-årsgammel i september 1854 med Eilert Eilert- hild Barman hadde vært husjomfru jente fra og fikk seg tjeneste sen, en enkemann på Straum. De fikk hos madam Parelius på Hopsjøen. Da på Barman. Hun het Kristi Knutsdot- fire barn: Ole, Mali, Mille og Beret hun flytta til Kristiansund sammen ter Lægreid og vart født i Lærdal i Gurine. Så døde Eilert i mars 1862, med bror Ola, styrte hun trulig hus og Sogn. Lars var nesten dobbelt så gam- og enka Sissel skaffa seg en dreng. heim for han den første tida. Da han mel som Kristi. De gifta seg i Dolm Det var Halvor Pedersen fra Lærdal gifta seg, begynte Ragnhild en egen kirke den 5. januar 1852 og fikk tre i Sogn, og så gikk det ikke likere til liten handel. sønner og tre døtre. enn at hun fikk en sønn med dren- gen sin i mars 1865. I juni 1872 gifta Den yngste sønnen Ola (født 1815) Den 3. mai 1856 døde gamlefar Ola Sissel seg med Halvor. Halvor hadde hadde helt spesielle boklige evner. Olsen Barman heime på gården, 79 år kjøpt gården Melland sammen med Da han vart konfirmert i Dolm kirke gammal. På denne tida hadde familien sin bror Peder i 1868 og flytta dit. De i 1833, hadde han beste karakter. Han fra Hallingdal bestemt seg for å bryte var meget driftige karer, og ved sida av vart satt til å være omgangsskolelæ- opp og flytte fra Barman. Både Birgit gårdsdrifta dreiv de kvennbruk, der de rer noen år, men i 1846 reiste han til og Lars solgte sine gårdparter i 1856 mol korn for eget bruk og for mange Kristiania for å studere. Trulig fikk til Markus Fredrik Vang fra Tautra. av naboene. Halvor reiste til Ame- han hjelp av haugianervenner i ho- Birgit og Kristoffer bodde trulig videre rika i 1870-åra for å skaffe mer kapital vedstaden. Han tok eksamen artium på Barman ei tid, mens Lars og Kristi til drifta av gården. Det var brødrene ved den kjente Heltberg Student- leide seg inn noen veker i Stakkvika Peder og Halvor som fant jern- og fabrik, få år før de seinere dikter- på Dolmøya. Sommeren 1856 tok Lars sinkholdig i utmarka på gården høvdingene Vinje, Ibsen og Bjørnson og Kristi med seg de to sønnene Ola sin og sørga for at det vart gruvedrift kom dit, begynte teologistudiene sine og Knut og flytta til Kristiansund, og ved Brannåsen og på Dyrkollnesset. ved universitetet i Kristiania i 1847 og med dem flytta også gamlemor Guri Etter å ha drevet samdrift den første avla embetseksamen i desember 1849. Olsdotter, 71 år gammal. Året etter tida, delte de to familiene gården mel- I 1851 vart han lærer ved Drammen – i 1857 - flytta også Birgit og Kris- lom seg. Halvor og Sissel fikk da Ner-

20 Skarvsetta - 2011 I forgrunnen ser vi gården Ner-Meland i 1953. Her døde søstrene Sissel og Anne Olsdøtre i 1895. De var de to siste gjenlevende som kom til Hitra fra Hallingdal 64 år tidligere. I bakgrunnen ser vi Melandsjøen, Hitra kirke, Dolmsundet og Dolm kirke, der både Sissel og Anne gifta seg. (Kystmuseets fotoarkiv)

Melland. Sissel sin sønn Ole fra første Pedersen het han. Det var han som Øverdal døde i november 1868, og ekteskap overtok gården etter at mor kjøpte gården av Lars Olsen Barman Anne fikk kår av gården. Etter hvert Sissel døde i 1895 og stedfar Halvor i 1846. Han var aleine med en bar- flytta hun til søstera Sissel på Meland, fikk kår. neflokk, så det var nødvendig med ei og her døde hun den 3. januar 1895, mor i huset. Anne var 43 år da hun noen måneder før søstera si. Søstera Anne Olsdotter Barman fant gifta seg. De fikk en sønn, Ole Gustav, seg en enkemann oppe i Øverdalen og sammen (se Knut Ansnes sin artikkel Kristi Knutsdotter og Lars Olsen Bar- gifta seg med han i april 1857. Peder om brevet fra Vadsø, side 24). Peder man hadde flytta til Kristiansund i

Skarvsetta - 2011 21 Her er den gamle gården Hopen hvor Lars Olsen Barman døde i 1866. Foto fra 1962. (Kystmuseets fotoarkiv)

1856. Tre år etterpå kom de tilbake Barman, den gamle heimgården hen- De kom fra Hallingdal til Hitra i til Hitra. De bodde ei tid som hus- nes. Barna reiste etter hvert ut i den 1831. I dag er etterslekta spredt om- mannsfolk i Vågen (Madsvågen) un- store verden: En vart advokat i Kristi- kring, både innenlands og utenlands. der Dolm prestegård, men i september ansund, en vart gruveeier i Afrika, ei Kanskje er du en av dem? Da er dette 1861 vart gården Hopen lagt ut på fikk seg en skredder i Trondheim, en en del av di historie. auksjon, og Lars fikk tilslaget for 900 vart skipskaptein og slo seg til i Ant- spesiedaler. Et par år seinere solgte werpen og ei emigrerte til USA. han unna Klokkargården på Hopen. Barneflokken økte til seks. Kristi og Kjelder: Lars fikk ei jente mens de bodde i Artikkelen bygger for en del på en ned- • Kirkebøker, folketellinger og ting- Kristiansund. Etter at de kom tilbake tegnelse av prost Gregor Barman (1867- lysingsdokumenter på Digitalarkivet til Hitra fikk de en gutt og to jenter til. Men i mars 1866 døde Lars Olsen Bar- 1937), trulig henta fra “Gamle Minder”, man på Hopen. Den 22. januar 1867 som faren hans ga ut i 1908. • Morten Lossius sine artikler om vart det holdt auksjon i boet etter Kystmuseet fikk en kopi av denne Hopen og Melland i den gamle han, og gården vart solgt. I november nedtegnelsen fra en av dagens eiere av Hitraboka, bd 2 (utg. 1962). 1870 døde også Kristi Knutsdotter. Da gården Barman, Olav Athammer. bodde hun i Bystingen i Barmfjorden, Videre er de vanligste lokalhistoriske • Digital bygdabok for Ål i Hallingdal den gangen en husmannsplass under kjeldene brukt for å få fram denne historia:

22 Skarvsetta - 2011 KNUT ANSNES Folk på flyttefot Det er en vanlig oppfatning at det gamle bondesamfunnet var kjennetegnet dig mann på mange områder. Ordfø- av stedbundethet, men ved kysten var det mange som ikke hadde forankring rer i ei tid tidlig på 1900-tallet til gårdsbruk. Flere drev fiske mest på heltidsbasis. De leide seg inn hos folk var han også. Etterkommere finnes. og flyttet fra sted til sted. Ved kysten var det mer bevegelse i befolkninga enn i innlandet. I tillegg fikk kysten til tider betydelig tilsig av folk fra indre strøk De to andre brukene i Eidsvågen av landet, dal- og fjellbygder, som lettere var rammet av misvekst og nød. De ble overtatt av sønnene til Anders heldigste av innflytterne hadde litt kapital med seg og kunne kjøpe seg gård Pehrson, Johan Martin og Petter eller plass ved kysten. Olaus. Johan Martin overtok gårds- husa i «Store» Eidsvågen, mens Pet- ter Olaus tok med sin huslyd og fikk For Hitras del økte befolkningen land, Sverige. Han kom som dreng til bygget seg husvære litt lenger inno- vesentlig på 1800-tallet. Fra 1870- Steinklovan i gamle Fillan skolekrets, ver i Vågen. Plassen hans ble kalt årene av begynte utvandringen til og her blir han gift med gårddattera «Litjvåjen», eller mer offisielt Lille Nord-Amerika å skyte fart. Mange Anna Severina Johansdatter (tvil- Eidsvågen. De har begge mange etter- unge reiste, også fra Hitra, og andre lingsøster til Barbro Gjertina, som ble kommere; her på Hitra og annetsteds. solgte gård og grunn og dro med hele gift med Jakob Paulsen Fillan). Etterkommerne har ivrig søkt etter familien over til de ubegrensede mu- røttene til Anders Pehrson. Noen av ligheters land. Men det var fortsatt Anders var født 18. oktober 1816. dem har tilmed vært i Rångadala, og tilsig av innflyttere til Hitra fra inn- Hva som brakte ham til Norge, og der på en kirkegård funnet gravste- landet. De hitterværinger som ønsket hvilke veier som førte ham til den det til foreldrene hans, Pehr Pehrson å selge gården for å emigrere, fant der- bortgjemte gården Steinklovan, det er (1784 – 1860) og Maria Andersdat- for kjøpere. ikke godt å gjette. Bryllupet til Anna ter (1795 – 1870). Det er kartlagt åtte og Anders sto 8. november 1853. barn, hvorav Anders var nummer to. Mobiliteten i samfunnet var altså Anders var da 47 år. Anna var født Men det ser ikke ut som noen av de betydelig. De som for eksempel blar i 1831, og følgelig 22 år. Paret fikk to sju andre har etterslekt, slik at Pehr litt i Hitraboka – Sandstad sokn – av sønner: Johan Martin (1852 – 1880) og Marias samtlige etterkommere ble Sverre R. Utseth, finner svært mange og Petter Olaus (1857 – 1940). Men det nordmenn av – i første omgang inn- og utflyttere. Jeg har også kom- i februar 1859 døde Anders Pehrson i hitterværinger. met over en del interessante skjeb- Steinklovan. Dødsårsak er ikke angitt ner, folk som har flyttet til og flyttet i prestens bok. To år senere har enka Blant de som er nevnt her kom flere fra Hitra, og vil her trekke fram noen funnet seg en ny husbond, og hun enn Anders Pehrson annetsteds fra av dem. giftes med Hans Petter Hansen, født for å finne utkomme på Hitra. Hans i 1829. Disse to bosatte seg i Eidsvå- Petter Hansen var født i Ekne på Anders Pehrson kom fra Sverige gen, og de fikk sønnen Petter Andreas Innherred. Johan, far til Anna Seve- Hansen (1863 -1932). Petter Andreas rina og Barbro Gjertina var født på Fra min egen slekt har vi Anders tok over småbruket Naustbakkan i Stadsbygda. Mor deres, Anna Olsdat- Pehrson fra Rångadala i Vestre Gøta- Eidsvågen, og han var en flink og kyn- ter, var født i Viggja med foreldre fra

Skarvsetta - 2011 23 STEINKLOVAN: Steinklovan fra 1850-årene med Ansnes i bakgrunnen. Gammelgården lå i eidet mellom Steinklov-vatnet og Fillfjorden som vises ca. midt i dette bildet. Foto fra 1953. (Kystmuseets fotoarkiv)

Bynesset og Viggja. Og Jakob Paulsen hans het Peder Pedersen og Anne Hans far Peder kom helt fra Lærdal Fillan kom sammen med foreldre og Olsdatter, og han kom til verden den innerst i Sogn til Hitra. Han var født søsken fra prestegjeld. 31.juli oppi Øverdalen, eller Overda- rundt 1807, og vi vet at han må ha len som det ofte er skrevet. Øverdal giftet seg omtrent 1834 med Marit Brevet fra Vadsø og tilhørte antagelig Straumfjorden sko- Halvorsdatter. Hun var født 6.februar lekrets, men lå øverst i grenda, nært 1811, kanskje også i Lærdal. Paret O. G. Øverdahls slekt til Barmfjorden. Ole Gustav var nok fikk seks barn før Marit døde i 1855. en oppvakt kar, og da han sto for Rundt 1845 kom de hit til Hitra. Om I november 1859 ble et guttebarn presten i Fillan kirke i 1875 ble han de slo seg til i Øverdalen med en gang, døpt i gamle Dolm kirke, og navnet belønnet med en blank 2 i ”Christen- vet jeg ikke, men de hadde i alle fall han fikk var Ole Gustav. Foreldrene domskundskab og Flid m.v.”

24 Skarvsetta - 2011 hjemmel på en av Øverdalsgårdene da me hos foreldrene. I 1930 dør Seve- ler Klubbnessvågen like ved. Det var Marit døde. rine Kathrine, og begraves i Vadsø. ikke rare jordveien, men de hadde ei ku, seks sauer, litt bygg, blandkorn og Etter et par år, den 20.april 1857, ble Vi tar en tur tilbake til Hitra og gren- poteter. Vi aner at fiske er hovednæ- Peder gift igjen med førnevnte Anne da rundt Øverdalen. På gården Asplia ringen for husmannen Nils Iversen, Olsdatter. Hun brukte etternavnet vokser Jenny Ranheim (1924) opp. I som er enkemann med ei datter Niko- Barman og var 43 ½ år gammel «pige» 1948 er hun ansatt hos Olaus Selvaags line Johanna, født 18.juni 1860 på Ol- da hun giftet seg. Anne var like lang- Eftf. i Knarrlagsundet, og på nyåret derøya. Ved nærmere undersøkelser veisfarende som ektemannen. Hun 1949 mottar hun et brev fra Vadsø viser det seg at Nils Iversen var født kom sammen med foreldre og søsken datert 30.12. ”Kjære frøken Jenny ca. 1820 i Gryta på den andre siden av fra Rud i Ål (se Svein Bertil Sæthers ...” avsluttes med ”hjertelig hilsen fra sundet, altså på Fast-Hitra. Han gif- artikkel: De kom fra Hallingdal til Hi- O.G. Øverdahl”. I brevet, hvor han tet seg med Hanna Karoline, mor til tra i 1831). unnskylder seg for at han skriver ”du”, Karoline Nilsdatter fra Olderøya, den takker han for julekort fra Jenny og 1.juli 1861 i Dolmkirka, og paret fikk Så slik var Ole Gustavs slekt kom- forteller om seg selv og livet i Vadsø, også sønnen Jens Nilsen den 26.fe- met fra Sogn og Hallingdal. Selv for- og hvor han ser fram til at sola skal bruar 1863. Men etter at mora Hanna lot han Hitra. Lite er kjent om hvor vise seg igjen 20.januar. Ellers dreier døde 30.august 1865, ble Jens oppfos- han oppholdt seg de første årene, men brevet seg om familie og kjente rundt tret i Tømmervika og kanskje også Trondheim og Innherred er nevnt. I Øverdalen og Asplia. Ole Gustav be- på Faksvåg. Da han flyttet til Kristi- alle fall ble han gift i Vardø i 1889 med søkte sin gamle hjemstavn på Hitra ansund, kalte han seg i hvert fall Jens ei ”tronhjemspi”, Severine Kathrine mange ganger, selv etter siste verdens- Faksvåg. Der ble han gift med Anna (1862-1930). Hennes far var fra Vågå krig, og her traff han gamle og nye fra Bremsnes, og paret fikk fire barn i i Ottadalen, og familien slo seg på kjente. I Finnmark var han en kjent tidsrommet 1892 til 1901. handel i Trondheim. Ole Gustav var person og en foregangsmann. Det kan selv handelsmann i Vardø da han gif- blant annet nevnes at han gjorde en Både Nils og Hanna Karoline had- tet seg, og det er jo mulig at hans svi- stor innsats for Vardø museum, og de hatt barn med andre før de kom gerforeldre kan ha hatt en finger med i museet henger det et bilde av ham sammen. Men nå satt Nils med bare i yrkesvalget. Men ved folketellingen med takkeord for hans gjerning. Hans ei lita datter hos seg, i tillegg til at i 1900 kan vi se at Ole Gustav er blitt liv endte 7.mars 1951, han ble be- han leide ut et rom fra tid til annen. kommunekasserer og sekretær i Vardø gravd ved siden av sin kone i Vadsø. Han ble eldre, og snart kom det nye by. Parets tre barn var nå kommet til plassfolk til Klubbnesset, slik at det verden: Thordis i 1890, Eldrid i 1892 De kom til Klubbnesset ble Nils og dattera som nå selv ble og Odd i 1896. leietagere. Men Nils rakk først å gifte I likhet med meg er det kanskje flere seg på nytt. 16.juli 1868 giftet han seg Ved neste milepæl, folketellingen i som ikke plasserer Klubbnesset sånn med Ingeborg Eilertsdatter, som da 1910, har Ole Gustav avansert til å bli uten videre. Stedet ligger på Helgebo- var 41 år. Paret fikk dattera Beret Jo- distriktskasserer i Finnmark fylke, og stad, sørvest på øya, rett overfor Tøm- hanna i 1869. Ved folketellingen seks i den forbindelse har familien flyttet mervika på Fast-Hitra. Plassen er etter år senere var Nils Iversen nok en gang til fylkets administrasjonssted, Vadsø. hva jeg kan se ikke nevnt i bygdeboka enkemann. Døtrene gifter seg og flytter ut, men Hitraboka II, og jeg vet ikke når noen sønnen Odd ser ut til å ha blitt hjem- reiste hus for å bosette seg der. Men Etter hva jeg kan se var Klubbnesset i 1865 er det folk på Klubbnesset el- antakelig husmannsplass under samt-

Skarvsetta - 2011 25 Johannes Jonsen Utsetø, f. 1756, d. 1813 (skifte), 6. Isak, f. 1798, 1827 1786 gift med Siri Larsdotter, f. 1761 i Alvdal, d. 1842. I gift med Margrete Sørensdotter, f. 1797, II gift med Marit Nikolausdotter fra Børsa, husmannsf. i Siri Larsdotter kom fra Alvdal til Hitra sammen med mor si, Bekkvika, Fjellværøya. Ingeborg Avlesdotter, moster si, Mille Avlesdotter og broren 7. Anna, f. 1798, gift med Gabriel Karlsen Utset (Røg), Simen Larsen. Mora Ingeborg slo seg igjennom som garnbøter. f. 1807, gårdfolk på Utset, flytta seinere til Trondheim. 8. Arnt, f. 1802, skipstømmermann, bodde i Trondheim og Barn: var gift med Anna Forsling. Han omkom sammen med sin 1. Johan, neste bruker svigerson, skipper og reder Johan Wiig, på ei reise fra 2. Inger, f. 1790, ug., levde u. skiftet i 1813. København til Trondheim i januar 1864. 3. Lars, f. 1792, 1818 gift med enka Ane Nilsdotter Ulvåg, f. 1782 i Olsvika, gårdf. i Skjerbusdalen, Fjellværøy. Sonen Johan tok over gården da faren falt fra. Skjøte på den ene 4. Ingeborg, f. 1792, gift med Rasmus Olsen Ingeborgvik, halvparten fikk han i 1830, på den andre først i 1843. Under f. 1793, hus mannsf. i Kjevika, Ulvøya. distriktsmatrikuleringen 1818 var han nevnt som oppsitter. 5. Marit, f. 1795, levde som ug. under skiftet i 1813. Boniteten på jorda vart karakterisert som «maadelig».

lige fem gårder på Helgebostad. De familien på Asmundvåg og var ennå bånd mellom de to husstandene på nye plassfolkene på Klubbnesset het ikke kommet til Klubbnesset. Men en Klubbnesset. Beret Johanna var jo, Martinus Halvorsen og Berta Hans- gutt var født i Håvika, Hitra, 3.no- som nevnt foran, Nils Iversens dat- datter, og de kom fra Åfjord. I 1865 vember 1870. Torberg het han. I 1873 ter. Yngstesønnen Hans ble i 1807 gift var Martinus leilending og gårdbruker kom første datter, Anne, og hun ble med Helga Nikoline Sivertsdatter fra på Øknesset, i Å sogn, Åfjord. Der født på Klubbnesset. Hans nr. 2 ble Helgebostad. Yngstedattera Ragnhild hadde han hest, tre storfe, ni får, sju døpt i 1875, og til slutt kom datteren var i 1910 tjenestejente hos broren geiter, bygg, havre og poteter. Hva Ragnhild i 1879. Torberg på Klubbnesset. Den siste av skjedde? Ble det for mye å stelle med søsknene som levde opp, Anne, hav- for ham? Ønsket han å satse mer på Senere kan vi se av kildene at sønnen net i likhet med broren Halvor på Ol- fiske? Her kan vi bare spekulere. Mar- Halvor bosatte seg på Olderøya, og at derøya. Hun ble gift i 1901 med Olaus tinus var født ca. 1829, kona Berta ca. Ole ble gift med Nikoline Kristians- Bernhard Bengtsen Olderø. 1835. datter fra Frøya og bosatt på Skipnes- set. Torberg ble boende på Klubbnes- Litt mer om denne Halvor på Older- Med på flyttelasset fulgte mor til Mar- set. Han fikk en datter Ingeborg i 1895 øya: Han fant seg ei kone fra Kastvika tinus, Ane Olsdatter, som livnærte med Laurine Hansdatter Helgebostad. på Fjellværsøya, Hanna Marie Johans- seg ved spinning og strikking. Med var Ole og Laurine ble ikke gift, men datter. Hanna var født i 1880 og såle- også barna Hans, Halvor, Andreas og 20.juni 1899 ble Torberg viet i Dolm des 18 år yngre enn gemalen. Hanna Ole. I 1872 døde Hans og Andreas i kirke. Bruden var Beret Johanna Nils- og Halvor fikk minst tre barn før en epidemi, og på det tidspunkt bodde datter – og dermed ble det slektskaps- Hanna døde i 1917, knapt 37 år gam-

26 Skarvsetta - 2011 mel. Det offentlige støtteapparat var Fillfjorden, tjente enka Ingeborg Av- 1801. Siterer fra en e-post Odd Roar kanskje ikke noe å skryte av på denne lesdatter hos Hans Stensen og Justina Aalborg har sendt meg: tida, men familienettverket trådte til. Nilsdatter. Ingeborg var 61 år. Hanna hadde tre yngre søstre, og den ”Regner med at Ingeborg er identisk yngste av dem, Berntine Sofie, tok tu- I Skjærbusdalen, på sørsida av Knarr- med Milles søster, Ingeborg Avlesd. ren fra Tuvika ved Kastvika, der hun lagsundet, bodde mannen Lars Esten- Strømsløkken, født i 1740 og gift med bodde, til Helgebostad. Etter vel et år sen (78) og Ragnhild Isaksdatter på Lars Simensen Reiten fra Tylldalen på var hun gift med sin tidligere svoger, 49 år. Medølshaugen i Alvdal, og enke et- og sønnen Hans var kommet til ver- ter ham fra 1779. De har barna Sigrid, den allerede et par måneder før bryllu- Kan det være noen forbindelse mel- Simen, Avle, Arne og Ole. (Alvdals- pet sto. Nå hadde imidlertid Berntine lom disse folkene, i tilfelle hvilket, og boka II s.59.) i 1788 er Medølshaugen Sofie et barn fra før, Anton Bernhof hvorfra er de kommet? overtatt av en annen”. Tuvik født 1816. Det fortelles om ham at han svakt kunne erindre sin mor, Avle Estensen? Avle var et svært sjel- Da kan vi koble dette til hva Sverre R. idet hun hadde sagt adjø til ham og dent navn i Hitra prestegjeld på den- Utseth skriver I Hitraboka III «Sand- båten dro ut fra Tuvika. Anton var ne tida. Vi finner det i et fornavn og to stadboka», om ei slekt på Utsetøya: da et par år gammel, og jeg vet ikke farsnavn (patronymikon). Navnet Es- Her får vi greie på at Ingeborg Avles- om han mer traff sin mor. Han vokste ten var heller ikke av de mest brukte. datters datter Siri Larsdatter var kom- opp hos et eldre par i Tuvika, som han På Hitra finnes det bare i to farsnavn met til Hitra i 1786. Trolig kom hele kalte sine «besteforeldre». i 1801. Et nasjonalt søk i 1801-tellin- denne slekta til Hitra på den tida, gen viser at navnet Avle nesten ute- ikke nødvendigvis samlet. Årstallet Alvdøler til Hitra lukkende var brukt i Alvdal. Og med samsvarer bra med opplysningen fra god hjelp fra en med røtter både fra Alvdalsboka om at plassen Medøls- Folketellingen som ble holdt for 210 Alvdal og Hitra, Odd Roar Aalborg haugen er overtatt av andre i 1788. år siden er (som mange sikkert vet) på Osterøy, Hordaland, finner vi frem lagt ut på nettet. For Berget i Knarr- til dette: Videre ser vi at Siris bror Simen lagsundet finner vi på den ene av de Larsen var reist til Hitra sammen med to plassene: Mille Avlesdatter (født 1741) var gift dem. Han finner vi også i Skjærbus- med en Esten Evensen (født 1742) i dalen i 1801: Husmannen Ole Pedersen, 60 år gam- Alvdal. Paret fikk minst 5 barn: Even, mel, gift for andre gang. Kona hans Mali, Gudlaug, Avle og Marit. Avle Simon Larsen Mand 37 Gift 1ste gg var Mille Avlesdatter, 60 år; også hun var født i 1778, og den Avle Estensen Husmand med jord skierbustad gift for andre gang. Heime hos Ole og som befinner seg i Ulvan i 1801, er Marit Pedersdtr Hans kone 40 Gift Mille bodde Oles barn fra første ekte- nettopp 23 år gammel. Videre er Mil- 2dn gg skap: Peter på 21 år og Elen på 19 år. le Avlesdatter i Berget 60 år i 1801, I tillegg hadde de ei forsterdatter, som og passer dermed godt inn som hans Her bodde husmannen Simon Lar- het Ingeborg Johannesdatter. Hun var mor. Milles foreldre i Alvdal het Avle sen. Han var 37 år gammel og gift for 9 år i 1801. Olsen Fløtten Brandvold og Gullaug første gang med Marit Pedersdatter, Nilsdatter. De hadde i tillegg til Mille 40 år. Dette var hennes andre ekste- På gården Ulvan bodde samme året datteren Ingeborg, som var et år el- skap. Sammen med dem bodde hen- tjenestekaren Avle Estensen, 23 år dre. Det er nok dermed henne vi fin- nes sønn Peder Hansen, seks år, og gammel. Og i Kaldklovan, innerst i ner som enke og tjener i Kaldklovan i dermed er det sannsynlig at Simen og

Skarvsetta - 2011 27 KVENNAVIKA: Flyfoto av Kvennavika, Akset fra 1954. Her bodde Hans Jonsen før han stakk til sjøs. (Kystmuseets fotoarkiv)

- Et sammendrag av kilder som er benyttet i denne artikkelen : • Først og fremst kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet. • Etterlysning på DIS Norge - etter Anders Pehrson fra Sverige. • Odd Roar Aaalborg har bistått med sin grundige kjennskap til Alvdal. • Hitraboka - Gårds- og Slektshistorie Sandstad sokn, v/Sverre R. Utseth (Om Kvennavika). • Brev av 30.12.1948 fra Ole Gustav Øverdahl til Jenny Ranheim, gift Ulvan. • Ikke minst nevnes også utveksling av informasjon - i tale og skrift - med etterkommere etter flere av dem som er omtalt i disse historiene.

28 Skarvsetta - 2011 Marit ble gift etter 1795. Og sammen Jeg tar med noe mer om Avle Esten- Foreldre: Jonas Olsen Kvennavika, med dem bor nettopp det paret som sen. Han ble godt gift på Hitra med f. 1805 Hamna, død 1888 Akset, tidligere har nevnt her, Lars Estensen gårdmannsdattera Henrikka Katrine gift med Kristianna Halstensdatter, og Ragnhild Isaksdatter, som leiebo- Mikkelsdatter Mastad. Bryllupet sto ere. Navnet Lars Estensen tyder nok i 1804, og de bosatte seg i Skjærbus- f. ca 1812 i Langfjæra, Ansnes, på at han i det minste var en av den- dalen. De hadde sannsynligvis flere død før 1862. ne slekta fra Alvdal. Siri Larsdatters barn, men jeg har kun funnet tre: sønn, Lars Johannessen, flyttet forøv- Golla, født 1807, Henrik, født 1817 Om Hans står det: F. 1840, var rig også til Skjærbusdalen, fra Utse- og Nils Mortinus, født 1822. Denne sjømann og bodde på Sørgården Akset tøya. Og søstera til Lars, Ingeborg, ble Nils Mortinus havnet seinere i Brøt- i 1865, senere ingen opplysninger. gift med Rasmus Olsen Ingeborgvik. tingsvågen, Akset på Fjellværsøya, De bosatte seg i Kjevikan på Ulvøya. der han ble gift med Elen Olsdatter De fikk fem barn, og blant barnebarna Brun. De har stor etterslekt. 1855 at hans bosted er Kvernvik, og var Isak Martin Johannessen, som var ved sjekk av dåpen 16.februar 1840 er blant de mange forulykkede i den øde- Hans Jonsen fra Kvennavika fadderne fra Innhitra. Så da måtte det leggende orkanen som feide inn over være Kvennavika under Akset. Fami- området om morgenen 6.juni 1885. Hans døde i 1920 på Hol aldershjem, lien er omtalt av Sverre Utseth på side Vestvågøy, Lofoten. I vår tid kjenner 363 i Sandstadboka: Som nevnt hadde Mille Avlesdatter etterslekta hans til at han var fra Hi- Jonas og Jon ser ved flere anledninger Berget fem barn med Esten Evensen i tra, og de har prøvd å finne ut mer om ut til å være brukt om hverandre, slik Alvdal. Av dem døde Even som små- røttene sine her. at en far ved navn Jonas lett kunne bli gutt i 1777. Døtrene Gudlaug og Ma- til patronymikonet Jonsen og ikke Jo- rit vet jeg ingenting om, men dattera Det har ikke vært helt enkelt å finne nasen. I denne perioden på 1800-tal- Mali kom nok til Hitra i likhet med denne Hans Jonsen. Han og familien let ser Jonas ut til å være mer brukt broren Avle. Vi finner Mali som gift er i Hadsel i Vesterålen ved folketel- enn Jon på Hitra. Og mange av dem første gang 12.oktober 1800 og bosatt lingene i 1900 og 1910, og det står at som hette Jon var dessuten innflyttere på Mastad i 1801. Brudgommen var han er født på Hitra i 1840 eller 1839. fra innlandsbygder. kårkallen Peder Jonsen Mastad, 50 år Folketellingen 1910 oppgir til og med gammel. Nå gifta han seg for annen en dato: 11.mars 1839. Ikke så lett å Dermed er denne unge mannen, som gang. finne ham på Hitra likevel, men til- stakk til sjøs og ble borte fra Hitra, slutt dukker det opp en Hans Jonasen, gjenfunnet, ikke minst takket være en Paret fikk sønnen Esten Pedersen i konfirmert i 1855 i Fillan, født 3.mars iherdig etterkommer, som har flyttet 1801, og hans etterkommere ble blant 1839. Datoen virket litt kjent. Jo da, fra Vesterålen til Trondheim, og ville annet boende i Olavika på Ulvøya en det er nok datoen ved folketellingen se om hun kunne finne tilbake til sin lengre periode. 1910 som er snudd. Det skulle vært trønderske ane. 3.11 og ikke 11.3. Presten skriver i

Skarvsetta - 2011 29 SVEIN BERTIL SÆTHER Innvandring for 300 år sia I våre dagar opplever vi folke- alle ressursar i riket sitt: Eigedom, tvilsamme drivkrefter, som gruppejus- talsvekst på Hitra og Frøya. Det skattebetalarar, aktuelle og framtidige tis og avundsjuke, med på korrigere kjem folk flyttande hit. Og tilflyt- militære mannskap. Akkurat det siste mannskapslistene ein del. Ingen liker tinga har med tilgang på arbeid – kartlegging av framtidige militære at naboen skal greie å vri seg unna, å gjera. Trudde du det var noko mannskap – viser seg å vera eit bra når ein sjølv må trø til. nytt? Da får du tru om igjen… hjelpemiddel for oss også – ikkje berre for danskekongen. For vårt område har vi bevart eit sett med sjømilitære ruller – såkalla Omkring år 1700 budde det om lag Først på 1700-talet vart det gjort eit sjølegdruller - frå 1704. Hovudrulla 2.550 menneskje på Hitra og Frøya – storarbeid for å registrere alle karfolk i registrerer berre dei som faktisk vart 1800 på Hitra og 750 på Frøya, om vi landet, slik at dei sentrale styresmak- utskrivne til sjøteneste, så ho er ikkje held oss til dagens kommunegrenser. tene i København kunne få best mulig så godt eigna for oss. Vi kan ikkje I 1660-åra var vi i alt ca 2000 øyvæ- oversikt over kva dei kunne få inn av vita om dei utskrivne utgjorde eit ringar. På ein liten mannsalder hadde skattar og kor mange dei kunne skrive såkalla representativt utval. Men ei altså folketalet her på øyane auka ut til militærteneste på sjø og land. anna rulle er mykje meir spennande med 25%. På Hitra var folketalsauken Det var kong Fredrik 4. som rådde på i vår samanheng. Ho registrerer “Det på vel 30% og på Frøya 22%. denne tida. Han var ein dryg krigar- unge Mandskab” – i dette høvet gu- konge og hadde bruk for mykje mann- tar mellom 4 og 15 år. Og ikkje berre Rett nok var 1600-talet ein periode skap. I den militære kartlegginga av det: Når vi sammenliknar med andre med jamt over godt veksande folketal karfolk var det av ulike grunnar inter- kjelder frå denne tida, ser det ut til at på heile Trøndelagskysten, men ingen essant for styresmaktene å kjenne til vår liste er bra fullstendig. Eit oversyn av dei andre bygdene hadde så stor fødestaden til kvar enkelt, og dermed over kor små og havvaksne gutungar tilvekst av folk som vi på denne tida. kan dei militære rullene vera til hjelp kjem frå, bør gi ein god indikasjon på Denne auken i folketalet på Hitra og for oss når vi skal registrere flytting. familietilflytting og kvar dei kjem ifrå. Frøya verkar for stor til at han kom For Hitra og Frøya til saman fører av berre “naturlig utvikling”. Var det Men kan dei militære rullene vera denne militære sjølegdrulla opp 376 innvandring hit for 300 år sia? Og i så fullstendige, slik at dei gir oss eit rett gutar frå 4 og opp til 16 år. I tillegg er fall: Kvar kom dei ifrå, dei som kom bilde av situasjonen? Til registre- det registrert 18 vaksne karar i denne hit? ringsarbeidet brukte danskekongen lista. Det er karar i vernepliktig alder, det lokale embetsverket sitt, prestar, som trulig er fritekne frå militær te- Det er ikkje akkurat flust med kjelder lensmenn, futar og sorenskrivarar. neste av ein eller annan grunn. Av dei som kan gi oss detaljar om flytting Viktigast var kanskje prestane, som 376 gutane var 111 fødde utafor pre- på 1600-talet. Rettare sagt: Ingen. hadde eit visst oversyn over sokne- stegjeldet. Det betyr at 29,5% av dei Men etter innføringa av eineveldet i barna sine. Men at ein eller annan var innflyttarar. Det stemmer jo ak- Danmark-Norge i 1660, vart danske- greidde å lure seg unna, treng vi ikkje kurat med folkeauken. Så langt liknar kongane, både av politiske og økono- å tvile på. Likevel var nok kravet det på dagen i dag: Folkeauken dei al- miske grunnar, ivrige på å kartlegge om rettferdig behandling og litt meir ler seinaste åra kjem først og fremst av

30 Skarvsetta - 2011 Til Hamna på Innhitra kom det flyttande folk frå Hemne rundt år 1700. Dette bildet er tatt 200 år seinare (i 1906). (Kystmuseets fotoarkiv) tilflytting. Men her stansar også lik- Utom Trøndelag var det ein synna- del av Hitra prestegjeld på denne tida. heita med våre dagar. Mens dei aller fjelds (ikkje meir presist enn det), ein 17 gutar frå Hemne finn vi i listene, fleste innflyttarane i dag kjem frå an- sunnmøring og tre frå Romsdalen. dei aller fleste på Innhitra og ein del dre land, var innflyttarane for 300 år Frå Nordmøre var det 15 gutar, åtte vest på Hitra. Tre kom frå Ørlandet, sia mesta berre nordmenn. Berre tre av dei frå Surendalen. Dermed forstår og så finn vi ein frå Skaudalen, ein frå gutar var fødde utafor landegrensene, vi at det først og fremst var frå Trøn- Åfjorden og ein frå Stjørna. tre “halvtrønderar” frå Jemtland: Ein delag dei fleste innflyttarane kom. Dei i Berge og ein i Hellesvikan på Frøya, fleste kom frå dei næraste nabobyg- Inntrøndelag var også sterkt repre- og ein på Helbustad i Straumfjorden. dene her i -området, og desidert sentert, i alt 21 gutar. Ti av desse kom flest frå Hemne. Det var jo også ein frå Stjørdalen, fem frå Inderøya og to

Skarvsetta - 2011 31 frå kvar av bygdene , Verdalen Gauldalen. Inne i fjordane finn vi to Kjelder: og . Det var tett samband mel- frå Bynesset, to frå Lensvika, ein frå lom Innherad og sjøbygdene på denne Børsa og ein frå Inndalen. Også fjell- Statsarkivet i Trondheim: tida. Det kjem først og fremst av byt- bygdene var representerte, med tre Militærarkiv. Sjøinnrulleringa. tehandelen mellom oss, dei såkalla gutar frå Røros, to frå Holtålen og ein Trondhjems distrikt. Rulle 1704-1710: bygdareisene. Eit par gonger i året frå . I Åa i Barmfjorden var det “Roulle over Det Unge og Gamle lasta fiskerbøndene opp føringsbåtane ein gut på 14 år som kom frå . Mandskab” sine med fisk og sild, segla inn Trond- Frå Trondheim by registrerer vi 13 gu- heimsfjorden og bytta til seg korn, tar, alle på Hitra. Dei fleste av desse mjøl, malt, trevirke og jarnvarer frå budde i Fillan sokn, særlig på Fjell- Kolbjørn Aune (red): bøndene på Innherad og jemtene som værsøya og Ulvøya og på Innhitra. Fosens historie. Fra istid til 1730. kom over fjellet. Det er ikkje uvent- 2005 ande at nokre av dei derifrå valte å bli I tillegg til dei som kom frå Trondheim med utover til kystområda våre for å og Jemtland, var det gutungar frå30 Svein Bertil Sæther: finne seg eit levebrød her. forskjellige prestegjeld som budde på “Folket, jorda og sjøen”. Hitra og Frøya for 300 år sia. Hovedoppgave i historie. Frå finn vi tre, og frå dalstroka Trondheim 1986. innafor var det ni frå Orkdalen, tre frå Så var vi altså eit slags fargerikt felles- meldalen, to frå Sokndalen og ein frå skap den gongen òg.

32 Skarvsetta - 2011 KNUT ANSNES / SVEIN BERTIL SÆTHER: MATØSKJA HENNES SONJA

Ei historie fra Sonja Mathilde Skaget (født Strøm)

Ho Sonja på Skaget ved Fillfjor- den har ei rund lita eske av tre. Den har enkle, reine utskjærin- ger, med figurer, mønster og bok- staver. Den har et rundt lokk, og på lokket er årstallet 1759 skå- ret inn. Det er ei “mat-øskje”, sier ho Sonja. Det var unger som hadde nista si i den da de gikk i marka og gjette krøttera. Og ho forteller at slekta hennes hadde med seg denne øskja da de kom flyttende fra Romsdalen og hit til Hitra for 130 år sia.

Vestergården på Straum ligger vak- kert til i bygda. Ifølge bokverket Nor- ges Bebyggelse, var gården i 1955 på 55 mål dyrket jord og utmark med Matøskja hennes Sonja kommer fra Nesset i Romsdal. Den tagg Sonja til seg av sin skog. Besetning bestod av 9 kyr, 3 kal- gammelonkel Ole Aslaksen Strøm da hun var bare ti år gammel. Foto: Stein Olav Sivertsen ver, hest, 30 høns, gris og 4 sauer - en stor gård til Hitra å være. I 1868 kom en familie fra Kvinnhe- Han og kona Augustina Andersdat- rad ved Hardangerfjorden og bosatte ter drev gården til 1882, da de tok Straum har ei lang og spennende ei- seg i Oppistua Straum. Det var Ole med seg de to døtrene sine og flyttet endomshistorie, særlig fordi bøndene Olsen Vevik og kona Brita Olsdat- til Trondheim. De solgte Oppistua til på Straum var selveiere allerede på ter med fire barn. De kjøpte gården, Aslak Olsen Tjelde fra Romsdalen i 1600-tallet. De store jordeierne, som men gikk konkurs allerede i 1869. 1882. Skjøtet er datert “Thingstedet Riiber, Parelius og andre fikk aldri Gården ble solgt på auksjon i 1871 Hopsøe, 9 Oktober 1882. innpass her. til Andreas Nilsen fra Vedøyaukan på Vedøya, Innhitra, for 700 spesiedaler.

Skarvsetta - 2011 33 Skjøtet

”Undertegnede Andreas Nilsen tilstaar herved at have solgt og afhendet til Aslak Olsen Tjelde min eiende gaard L.No 115a af Hitterens Thinglag, Strøm, af 257 skyld 19 /800 Mkl eller 1 Dl 14 Skill rev. 1 Dl 37 Skill for omforenet Kjøbesumma 4.000 Kroner”.

Aslak Olsen Tjelde sitt skjøte på Oppistua Straum er datert til 8.oktober 1882.

Originalskjøtet er i Malvin Strøms eie.

34 Skarvsetta - 2011 Før utskiftinga på innmarka i 1909-13 var det teigblanding og fellestun på Straum. Her var Oppistua, Midtstua og Neristua, og det var Oppistua som ble til Vestergården etter flyttinga fra det gamle tunet. (Kystmuseets fotoarkiv)

Det fremgår videre av skjøtet at 2.000 turligvis forplikte seg til å følge opp sen og Marit Aslaksdatter, og han had- kroner er oppgjort, 1.200 av kjøperen kårkontrakten. Kårfolka var nå begge de en eldre bror Hans, som overtok og 800 av en Ole Ørgersen allerede i 70-årsalderen. gårdsbruket etter foreldrene. Aslak 5. november 1881. For de resterende lærte seg opp til å bli bøkker (tønne- 2.000 kronene ble det utstedt en obli- Kjøperen Aslak Olsen Tjelde hadde maker), og det var et arbeid han fort- gasjon med pant i eiendommen. Ole et litt fremmedartet navn her på Hi- satte med etter at han kom til Hitra Ørgersen var også fra Rød sogn i Nes- tra. Tjelle er en storgård på nordsiden også. Det var ei stor samling med bøk- set, kanskje en slektning av Aslak. av Langfjorden i Rød sogn, Nesset kerverktøy etter han på Straum. Selv om selgeren Andreas Nilsen flyt- prestegjeld i Romsdalen. I siste halv- tet til Trondheim, forbeholdt han seg delen av 1800-tallet var det sju-åtte Den 23. mai i 1879 gifta ungkar og full råderett over en skogteig i Ovada- bruk på gården og sju husmannsplas- gårdmannssønn Aslak Olsen Tjelde len for sin og konas levetid. Tidligere ser hørte til. seg med pike Mari Pedersdatter fra eiere av Oppistua, Henrik Eilertsen gården Høvika, litt lenger inne i fjor- og Anne Gabrielsdatter, var kårfolk Aslak var gårdmannssønn. Han var den. De fikk sønnen Ole den 18.juni på gården, og de nye eierne måtte na- født i 1848. Foreldrene het Ole Han- samme året, og da var de leieboere på

Skarvsetta - 2011 35 MARI OLSDATTER STRØM (11.04.1854 - 23.03.1942) var et god- hjerta menneske. Alle reisende som kom forbi og ikke hadde husrom, fikk mat og husly hos henne.

ASLAK TJELLE STRØM (30.12.1848 - 13.02.1934) var bøkker (tønnemaker), og hadde med seg mye bøkkerverktøy til Hitra. Han var også en flink smed og laget sjøl det han trengte.

Tjelle ved Langfjorden i Romsdal

Molde

36 Skarvsetta - 2011 Tjelle ved Langfjorden i Romsdal

Dette er gården Tjelle i Nesset kommune, Romsdal. Bildet er tatt fra Tjellekleiva. Fra husa på gården skråner landskapet bratt ned mot Langfjorden. Den 22.februar 1756 raste 15 millioner kubikkmeter stein ned fra Tjellefjellet og ned i fjorden. Det regnes som det største steinraset i Norge. Raset og flodbølgene langs fjorden førte til at 32 mennesker mista livet. Foto: Mimi Bang.

Skarvsetta - 2011 37 Dette kan være utstyrskista til Marit Aslaksdatter Gamsgrø, mor til Aslak Olsen Tjelde. Årstallet er 1838. Foto: Kystmuseets bildearkiv LSS

Tjelle. De bodde fortsatt på Tjelle da beidet med jorden, og han var i tillegg det har vært en forbindelse til Hitra, dattera Berit kom til verden 22.mai gruvearbeider. Anna og Iver arbeidet kanskje ved kjennskap eller ved slekt- 1882. I mai året etter flytta de til Hitra på gården, og Iver, også kalt Stor-Iver, skap. Både Aslak og Mari og barna og til Oppisua på Straum. Her fikk de var ellers ute i væra på fiske. Både Ole, deres hadde god kontakt med familien tre barn til: Martin 6.juni 1884, Anna Martin og Stor-Iver var med i et not- sin på Tjelle gjennom alle år. Folket Marit 30.mars 1887 og Iver 22.febru- lag med naboen Iver Nilsen Strøm. i Oppistua besøkte slekta i Romsda- ar 1890. Dattera Berit fikk difteri og len av og til. Særlig var det snakk om døde 29. august 1894. De andre fire Det kan være tilfeldigheter som gjorde Hans på Tjelle, Aslak sin eldre bror. barna bodde hjemme hos foreldrene at Aslak og Mari fant seg en gård så- Sønnen Martin fortalte også om mora på Straum både i 1900 og i 1910. Ole pass langt borte som på Hitra, men vi Mari at hun var kjent for å være raus hjalp til på gården. Også Martin ar- får også la mulighetene stå åpne for at og godhjertet. Blant annet var det

38 Skarvsetta - 2011 Innflytterne fra Romsdalen hadde blant annet med seg ei stor kiste datert 1777. Den er vakker både utenpå og inni. På innsida av lokket er malt ”Den norske løve”. Foto: Kystmuseets bildearkiv LSS

Skarvsetta - 2011 39 mange som kviet seg for å ta reisende og sønnen Steinar i 1916. Magnhild Kilder: folk (tatere) i hus. Slik var det ikke i ble gift og bosatt på en nabogård. Hun Muntlige opplysninger fra Oppistua på Straum den tid mor Mari ble mor til Sonja, som ble gift med Sonja Skaget, Fillan rådde der. Tatere ble tatt imot og fikk Nils på Skaget i Fillan. Steinar over- hus rom og mat. En gang var det ei ta- tok gården i 1949, og giftet seg med terkone som fødte et barn på kjøkke- Paula Strøm, født på Dyrøya, Frøya. Kirkebøker på Digitalarkivet for net hos Mari i Oppistua. ”Den ungen Sønnen deres, Malvin Strøm, ble Hitra og Nesset prestegjeld mangla verken teppen eller kluta da gårdeier på Vestergården. I dag eies dem for frå Straum”, fortalte Martin. gården av Malvins eldste sønn, Paul Folketellinger 1865, 1875, 1900 Steinar. og 1910 på Digitalarkivet for Foreldrene ble etter hvert gamle. As- Hitra prestegjeld lak døde 13.februar 1933, og Mari Det er noen gjenstander som er be- fulgte etter lille julaften krigsåret vart av det som innflytterne brakte Folketellinge1865 på Digital- 1942. Det var Martin som da hadde med seg fra sitt romsdalshjem. Blant arkivet for Nesset prestegjeld tatt over gården etter foreldrene. Han disse har Sonja Skaget en stor kiste fra i Romsdalen giftet seg 16. mai 1913 i Lademoen 1777, og en mindre kiste påført nav- kirke med Mette Jørgine Nordau- net Marit Aslaksdatter Gamsgrø, mor Tinglysingsdokument for Hitra net. Hun var født 2.mars 1893, og til Aslak Olsen Tjelde. Ifølge tradisjo- i 1910-tellingen står hun oppført nen skulle denne kisten følge eldste på Digitalarkivet som tjenestepike hos Fredrik Strøm. datter. Derfor var det Martins eldste Hennes far var gårdmann Sten og eneste datter Magnhild som over- Gabrielsen Nordaunet. Mette og tok den etter sin mor, og neste eier ble Martin fikk datteren Magnhild i 1913 Magnhilds datter Sonja.

Da slekta hennes Sonjas tidlig i 1880-åra flytta fra heimen sin i Romsdalen og hit til Hitra, valgte de av en eller annen grunn å ta med seg den gamle matøskja, som en eller annen tidligere i slekta har laga eller brukt. Kanskje knytta det seg sterke minner til den, vonde eller gode? Kanskje ble den et slags forbindelse tilbake til det de forlot? Sonja er en av våre sterkeste tradisjonsbærere. Ho kaller matøskja fra Romsdalen “mitt kjæreste eie”. Så skjønner vi at denne enkle, runde, lille eska fortsatt har evnen til å binde fortid og nåtid sammen. Er det ikke fint?

40 Skarvsetta - 2011 OLAUS SELVAAG Innvandring til Norge og Hitra i vår tid

Den historiske oversikten over utgjør gruppen 13,8 % av hele befolk- befolkningsutviklingen i hver en- ningen i kommunen. Kommunens kelt kommune fra 1951 og fram innvandringstall ligger med andre ord 1. januar 2011 er nå oppdatert. noe i overkant av gjennomsnittet for landet.

Befolkningen i Norge vokste mer enn Innvandringen er inndelt i dobbelt så mye i 2010 som i 1951. to hovedgrupper: Mens folkemengden økte med 30 500 Gruppe nummer en er personer fra personer i 1951, var tallet 62 100 i EU/EØS og USA, Canada, Australia 2010. Mens det var fødselsoverskud- og New Zealand. det som sørget for folketilveksten på 1950-tallet, er det i dag nettoinn- Gruppe nummer to er fra Asia, Afri- vandringen som er hovedårsaken. ka, Latin-Amerika, Oseania (unntatt Mer enn to tredjedeler av tilveksten i Australia og New Zealand og Europa landet skyldes nettoinnvandring. utenom EU/EØS).

Tallet på innvandrere og norskfødte De fleste innvandrerne som har kom- med innvandrerforeldre i Norge er met til Hitra blir katalogisert som 600 900. Denne gruppen utgjør 12,2 korttidsinnvandrere, eller arbeidsinn- % av befolkningen. Oslo troner su- vandrere. Dette vil si personer som tar Bilde fra Lerøy Midnors produksjon på verent på toppen når det gjelder inn- opphold i kommunen i mindre enn Hestvika (Foto: Lokalavisa Hitra Frøya) vandringstall. Av en befolkning på fem år. Situasjonen har likevel be- rundt 600 000 er det i overkant av gynt å endre seg, og et økende antall kontrakter med norske bedrifter mens 170 000 innvandrere, eller personer ønsker varig opphold slik at de blir de enda er i heimlandet. Den største med innvandringsbakgrunn i hoved- hitterværinger på permanent basis. gruppen begynner å arbeide innen staden. Dette utgjør over en fjerdedel fiskeindustrien, men et økende antall av befolkningen (28,4 %). Brorparten av innvandrerne på Hitra har også funnet seg arbeid innen byg- kommer fra EU-land (11,1 %), mens gebransjen og ulike servicetjenester. 2,7 % kommer fra gruppe to. De fleste En liten andel av kommunens inn- Tall for Hitra med polsk bakgrunn, men også mange byggere har også hentet seg ektefeller kommer fra Litauen, Slovakia og an- utenfor Norges grenser. Totalt bor det 597 personer fra 46 for- dre land med betegnelsen østeuro- skjellige nasjoner på Hitra. Prosentvis peiske. De langt fleste inngår arbeids- Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Skarvsetta - 2011 41 Kikki Borren fra Hitra internasjonale kvinneforening lærer barn fra ulike kulturer å lage satay. Bildet er tatt i 2008. (Foto: Lokalavisa Hitra Frøya) Flerkulturell frivillighet Mange ulike kulturer fra mange nasjo- Stikkord for kvinneforeningen er mat tis for de som har med mat, og kroner ner er etter hvert samlet i øyregionen og matkultur. Hovedtanken bak med- 50,- for de som kommer uten. Ellers vår, og noen har organisert seg litt mer lemsmøtene er å få smake på ulike og arrangerer de Mangfoldskafé to ganger fast gjennom frivillige organisasjoner spennende matretter fra andre kultu- i året, og julebord med smak av både som for eksempel Hitra internasjonale rer og bli godt kjent med hverandre. norsk og internasjonal tradisjonsmat. kvinneforening, som ble etablert i au- Kvinneforeningen holder månedlige I skrivende stund er ca. 12 ulike nasjo- gust 2009 og som nå ledes av Supin møter for sine medlemmer i kafeen ner representert i Hitra internasjonale Sri-In Mellemsæther. på Hitra helsetun, og møtene er gra- kvinneforening.

42 Skarvsetta - 2011 OLAUS SELVAAG Utvandringen til Amerika Cleng Peerson (Kleng Peder- Den tidligste utvandringen son) var en norskamerikansk ut- To hundre år før, på 1600-tallet, emi- FAKTA: vandringspioner som på oppdrag grerte det også mange nordmenn til fra kvekersamfunnet i Stavanger Nord-Amerika. Dette var sjømenn UTVANDRING og Rogaland reiste til USA i 1821 på nederlandske skip som ble med på den nederlandske koloniseringen av Når vi ser tilbake på utvandringsbølgen, for å undersøke muligheten for så har det blitt naturlig å dele den inn i New-Amsterdam på Manhattan. En norsk emigrasjon til USA. Han fire perioder: 1866 - 1873, 1880 - 1893, interessant, men kanskje litt mindre 1900 - 1914 og 1920 - 1930. brukte tre år på turen og fant at kjent opplysning er det at hele 600 landet var et passende sted å ut- nordmenn valgte å slå seg ned på den vandre til. polynesiske stillehavsøya Hawaii. Trolig reiste mange videre til Ame- rika i årene som fulgte. Toppåret for utvandringen var 1882; Når vi ser tilbake på utvandringsbøl- da utvandret nærmere 29 000 perso- Når reiste de? gen, så har det blitt naturlig å dele den ner fra Norge på ett eneste år. inn i fire perioder: 1866 - 1873, 1880 Ulike kilder gir forskjellige og usikre - 1893, 1900 - 1914 og 1920 - 1930. I I hele perioden fra 1825 til 1930 ut- opplysninger om Cleng Peerson var tillegg til de som ble registrerte som vandret 858 200 nordmenn. 92 % ut- med seilskuten ”Restaurationen” da emigranter, vet vi at det også var en- vandret til Nord-Amerika, resten til den seilte ut fra Stavanger den 4. juli kelte sjøfolk som valgte å mønstre av andre land. Norge innehar andreplas- 1825, eller om han reiste i forveien i og ta bopel i det nye landet i vest. sen, nest etter Irland, når det gjelder 1824 for å ordne med kjøp av jord i 35 000 nevnes i denne forbindelse, antall utvandrere til Nord- Amerika, den nordvestre delen av staten New men antallet er usikkert. folketallet tatt i betraktning. York, for de som skulle komme et- ter. Imidlertid er det fastslått at emi- Fram til 1836 var utvandringen mode- grantantallet hadde økt fra 52 til 53 rat og til dels dominert av religiøse og Hvem reiste og hvorfor valgte da ”Restaurationen” ankret opp i politiske minoriteter. Blant annet vet Hudson Bay den 9.oktober 1825. Et vi at det utvandret mange kvekere og de å reise? barn var kommet til verden på den haugianere fra Sørvest-landet. Heller vel tre måneder lange seilturen over ikke i perioden fram til 1865 var ut- Mellom 1801 og 1845 økte folketal- Atlanterhavet. Denne turen regnes vandringen utpreget stor. I underkant let fra vel 880 000 til 1,33 millioner i som en symbolsk begynnelse på den av 100 000 utvandret fram til år 1866. Norge og folketallet fortsatte å vokse. største folkeforflyttingen noensinne i Det var først etter dette at den store Den store folkeveksten førte til at det norsk historie. Men det er først noe utvandringsbølgen tok til. I løpet av norske samfunnet ikke maktet å sys- senere, 1836, vi regner som starten på de neste 64 år, fra 1866 til 1930, ut- selsette alle de nye borgerne. Forskjel- utvandringen. vandret det hele 780 000 nordmenn. len mellom fattig og rik økte, og situa-

Skarvsetta - 2011 43 Barken ”Sverre” av Trondheim var et av de tidligste emigrantskipa fra vårt område. Den la ut fra Trondheim på sin første tur over Atlanteren 18.mai 1857 med 193 emigranter om bord. En av disse var Johan Jonsen fra Utsetøya, den første registrerte emigranten fra Hitra. De nådde Quebec i Canada den 10.juli.

sjonen for den voksende underklassen med underklassen, for eksempel hus- ta med et langt større antall passasje- ble gradvis forverret. Den økende menn og strandsittere. De hadde ikke rer på hver tur enn hva de små seilsku- befolkningen førte til at landsbygda økonomi til å realisere drømmen. tene kunne. Båtene ble også raskere, ble sterkt berørt. Jordbruksarealet ble noe som betød kortere reisetid. Bedre maksimalt utnyttet, og med stadig Selv om den økonomiske situasjo- bekvemmelighet om bord og halverte oppdeling av gårdene ble det øko- nen for landet var ekstra dårlig rundt billettpriser var sterkt medvirkende nomske grunnlaget til å brødfø en fa- 1865, bedret mulighetene seg til å rei- til at antallet emigranter ble flerdo- milie for dårlig. se for det brede lag av folket, deriblant blet. Den siste seilskuten som fraktet også for husmenn, strandsittere og tje- passasjerer over Atlanterhavet forlot Dersom vi ser tilbake på den første ti- nestefolk uten fast bopel. Seilskutene Stavanger havn i 1875. Etter dette ble den var det relativt pengesterke folk som inntil nå hadde vært enerådende, dampskipene enerådende. fra bondestanden som utvandret. De fikk stor konkurranse fra de nye damp- hadde sterk økonomi og var i stand til skipene som begynte å krysse Atlan- Folk fra både by og bygd ønsket å kom- å finansiere en slik reise. Verre var det terhavet. Båtene ble større og kunne me bort fra de vanskelige økonomiske

44 Skarvsetta - 2011 og sosiale forhold i hjemlandet. Troen Årsaken til den store utvandringen ytterligere forverret hos de som ble på, og forventningene til et bedre liv var imidlertid kompleks og sammen- tilbake. Heldigvis var den beskrevne i mulighetenes land, Amerika, var satt. I hovedsak var det slik at det var situasjon i mindretall. De aller fleste, derfor en viktig årsak til at mange mannfolkene som først reiste. Ofte etter at de hadde lagt seg opp nok valgte å søke seg bort fra trange kår i reiste de fra kone og mindreårige barn penger i Amerika, kjøpte tur/retur bil- hjemlandet. Enkelte, blir det hevdet, heime i Norge. Meningen var at de letter. De vendte heim, ble gjenforent rømte fra både gjeld, fogd og farskaps- skulle komme tilbake for å hente fa- med familien og returnerte tilbake til saker. Men det er likevel ikke til å milien når de hadde funnet jobb og en forhåpentligvis ny og bedre situa- komme forbi at det viktigste motivet bolig i det nye landet, og alt var lagt sjon i det nye landet. for å utvandre over havet til Amerika til rette for familiegjenforening. Dess- var forestillingen om nye muligheter verre hendte det i enkelte tilfeller at I 1862 ble den såkalte Homestead Act og bedre livsvilkår for seg selv og sine. avtalen om å komme tilbake ikke ble (hjemstedsloven) vedtatt i Amerika. overholdt. Når hovedforsørgeren for- Denne loven åpnet for fri eiendoms- svant ble både nøden og problemene rett til jord. Alle som ville bosette seg

Dette er Nikolai Fredrik Nilsen Rønning fra Utset. Han var født på Rønningen i 1841, var omgangsskole- lærer i Utsetgrenda og utdanna seg til underoffiser. I 1863 overtok han heimgården, og i 1873 gifta han seg med Andrea Andreasdotter Balsnes. De fikk fire barn.

I 1878 reiste Nikolai til Amerika for å tjene penger til drifta av gården. Her begynte han handel fra ei jern- banevogn ute på prærien, men da han i 1880 dro til nærmeste by for å kjøpe inn flere varer, forsvant han. De fant lommeuret hans under ei bru i byen. Da kona heime på Rønningen ville gifte seg på nytt i 1883, fikk hun en såkalt ”dødsformodningsattest”. Hennes eldste sønn fra andre ekteskap fikk navnet Nikolai, og han utvandra til Amerika (sbs).

Skarvsetta - 2011 45 og drive landbruk fikk 650 mål jord fra Hitra til Amerika. De aller fleste kelt til å reise heim. Første verdens- til odel og eie, mot at de bosatte seg dro til USA, mens et mindretall valgte krig var ”like rundt hjørnet”. Enkelte på stedet og drev jorda i minst fem år. å slå seg ned i Canada. Det var særlig hadde allerede før avreisen fra Norge Etter hvert ble det mange norske sett- under den siste delen av utvandrin- bestemt at de ville returnere etter at lement (nybyggersamfunn) rundt om- gen, etter århundreskiftet 1900, at Ca- de hadde lagt seg opp nok startkapital kring i statene Minnesota, Wisconsin, nada ble valgt. Før 1867 ble det ikke for et nytt og bedre liv heime i Norge. Illinois, Dakota og Iowa. Deler av om- foretatt fullstendige registreringer av For enkelte ble rett og slett hjemleng- rådet vi omtaler som Midtvesten. de som emigrerte, og derfor er de tall selen for stor. som forefinnes noe usikre. Vi kjenner Drivkraften i utvandringen – selve til at det reiste ut noen tidligere, men I dag bor det flere mennesker med amerikafeberen – var resultat av en det var ikke mange. Vi kjenner til at norsk bakgrunn i USA enn det bor rekke påvirkninger. Kunnskapen om flere fra Innhitra reiste over i slutten nordmenn i Norge, og det er trolig Amerika de hjemmeværende nord- av 1850-åra: Johan Johnsen Gevingå- ikke en eneste familie i Norge som menn fikk gjennom aviser, bøker og splass i 1956, Hans Olsen Olsvik med ikke har slektninger i Amerika. Slekt- den kontakten emigrantene selv opp- familie i 1857 og Johan Johansen Ak- ninger som bygde sin framtid på den rettholdt med hjembygda, spilte også set med familie i 1859. amerikanske drømmen. Historiene en stor og viktig rolle. om menneskene som dro er mange og Det store flertallet som reiste var fra de er ulike. I dag har folkestrømmen I de mange amerikabrevene som krys- agderfylkene og Rogaland. Utreise- snudd og Norge opplever en innvand- set Atlanteren ble det fortalt om rik- bølgen fra Hitra kom i gang noe se- ring på størrelsesorden med utvand- dom og suksess, og brevene påvirket de nere, og etter at dampskipene hadde ringen på attenhundretallet. Men- som hadde utvandringsplaner. Det var overtatt markedet for befraktning. neskene som søker opphold i Norge ikke alltid at sannhetsgehalten i bre- bærer med stor sannsynlighet på den vene var sammenfallende med virke- Og noen vendte tilbake samme drømmen som emigrantene ligheten. Med andre ord, det var ikke på ”Restaurationen” bar med seg da sant alt som ble fortalt eller skrevet. til gamlelandet… de forlot Norge i 1825: Drømmen og Det ble sjelden fortalt om præriebran- håpet om en bedre framtid for seg selv nene, blodslitet i nybyggersamfun- Mange av emigrantene valgte et- og sine. nene, drukkenskapen, kriminaliteten ter en tid å vende tilbake til Norge. og savnet etter gamlelandet. Histori- Særlig var dette tilfelle etter århun- ene om den ”rike og vellykkede onke- dreskiftet. Årsakene er mange, men Sluttord len i Amerika” smittet over og ble en det viste seg ofte at nybyggerlivet var magnetisk tiltrekningskraft. Kanskje mer et blodslit enn en dans på forgylt Når det gjelder utvandringen spesielt på de yngre generasjoner som brostein. Det virkelige Amerika viste fra Norge til Amerika og andre bar i seg en drøm om en bedre og mere seg å være annerledes enn det skapte verdenshjørner finnes det en rettferdig verden. drømmebildet folk bar med seg. Noen mengde bøker og søkebegreper returnerte fordi de ikke fikk seg jobb på internett. Artikkelforfatteren Utvandringen fra Hitra og ble gående uvirksomme og uten har benyttet seg av forskjellige penger. Andre klarte ikke helsekon- nedskrevne artikler og studier, Utvandringstallene som foreligger for trollen ved ankomsten. Innrulleringer men ingen tekstlinjer er kopiert Hitra er innhentet fra perioden 1867 i det amerikanske forsvaret og frykten eller ordrett nedskrevet. - 1930. Totalt utvandret 974 personer for å bli utkalt i strid skremte også en-

46 Skarvsetta - 2011 Bli medlem i Hitra Historielag

Skarvsetta - 2011 47 Boka er utgitt med støtte fra:

REKLAME • DESIGN • PROFILERING • TRYKK • FOTO Mediehuset, 7240 Hitra - [email protected]

Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag © Årsskrift for 2011 – 1.opplag SKARVSETTA Ansvarlig redaktør for ”Skarvsetta” er historielagets leder Redaksjon: Olaus Selvaag, Svein Bertil Sæther og Lene Serine Strøm. Kystmuseet - www.kystmuseet.no - Tlf. 72 44 40 10 Design og trykk: Vindfang AS, Mediehuset, 7240 Hitra - www.vindfang.com Brødtekst satt i Goudy Sans 11/13. ISBN: 978-82-93071-09-9

FORLAGET VINDFANG ISBN 978-82-93071-09-9

9 788293 071099