Pleksiglass Som Lokke Mat Og Mulighet Plexiglas As a Lure And
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Pleksiglass som lokke mat og mulighet Pleksiglass som lokke mat og mulighet Plexiglas as a lure and Plexiglas potential By Liam Gillick Den britiske kunstneren Liam Gillick har gjerne The British artist Liam Gillick is often associated as a lure and blitt forbundet med den relasjonelle estetikken, with relational aesthetics, which emphasises the som la vekt på betrakteren som medskaper av ver- contribution of the viewer to an artwork and tends ket, og som ofte handlet om å tilrettelegge steder to focus on defining places and situations for social og situasjoner for sosial interaksjon. Men i mot- interaction. But in contrast to artists like Rirkrit setning til kunstnere som Rirkrit Tiravanija, som Tiravanija, who encourages audience-participation inviterte publikum til å samtale over et måltid, in a meal or a conversation, Gillick’s scenarios do gir ikke Gillicks scenarier inntrykk av å være laget not seem constructed for human activity. Instead, for menneskelig aktivitet. Installasjonene hans i his installations of Plexiglas and aluminium are potential pleksiglass og aluminium handlere snarere om concerned with the analysis of structures and types å analysere sosiale strukturer og organisasjons- of social organisation, and with the exploration of måter, og undersøke de romlige forutsetningene the spatial conditions for human interaction. Rec- for menneskelig interaksjon. Inspirert av hans ognising Gillick’s carefully considered relationship reflekterte forhold til materialene han jobber to the materials he uses, we invited him to write By med, ba vi ham skrive om sin interesse for pleksi- about his interest in Plexiglas, a material he has glass, et materiale han har arbeidet med i over 30 år. been working with for over thirty years. Liam Gillick Opposite: Liam Gillick, Reflected Screen, 2014, Powder coated aluminium, Plexiglas. Photo: Dawn Blackman, Courtesy the artist and Casey Kaplan, New York Plast 36 37 Plastic Den britiske kunstneren Liam Gillick har gjerne The British artist Liam Gillick is often associated blitt forbundet med den relasjonelle estetikken, with relational aesthetics, which emphasises the som la vekt på betrakteren som medskaper av ver- contribution of the viewer to an artwork and tends ket, og som ofte handlet om å tilrettelegge steder to focus on defining places and situations for social og situasjoner for sosial interaksjon. Men i mot- interaction. But in contrast to artists like Rirkrit setning til kunstnere som Rirkrit Tiravanija, som Tiravanija, who encourages audience-participation inviterte publikum til å samtale over et måltid, in a meal or a conversation, Gillick’s scenarios do gir ikke Gillicks scenarier inntrykk av å være laget not seem constructed for human activity. Instead, for menneskelig aktivitet. Installasjonene hans i his installations of Plexiglas and aluminium are pleksiglass og aluminium handlere snarere om concerned with the analysis of structures and types å analysere sosiale strukturer og organisasjons- of social organisation, and with the exploration of måter, og undersøke de romlige forutsetningene the spatial conditions for human interaction. Rec- for menneskelig interaksjon. Inspirert av hans ognising Gillick’s carefully considered relationship reflekterte forhold til materialene han jobber to the materials he uses, we invited him to write med, ba vi ham skrive om sin interesse for pleksi- about his interest in Plexiglas, a material he has glass, et materiale han har arbeidet med i over 30 år. been working with for over thirty years. Opposite: Liam Gillick, Reflected Screen, 2014, Powder coated aluminium, Plexiglas. Photo: Dawn Blackman, Courtesy the artist and Casey Kaplan, New York Plast 36 37 Plastic Plast 38 39 Plastic Previous spread: From Liam Gillick, “One Long Walk… Two Short Piers…, konstruksjon og er strukturelt robuste. De fungerer som et slags bilde eller and built, they have a structural solidity. They function as a kind of image Kunst- und Ausstellungshalle, Bonn, 2010. emosjon, noe å snu ryggen til. Jeg jobber parallelt med en serie fremtids- or affect, to turn your back on. Working in parallel to a series of future sce- Photo: © David Ertl, Courtesy: the artist, Kunst– und scenarier, og er interessert i bebyggelsens semiotikk. narios. I am interested in the semiotics of the built world. Ausstellungshalle, Bonn, and Esther Schipper, Berlin Jeg er mer opptatt av produksjon enn konsumpsjon selv om de to I am interested in production rather than consumption. Obviously opplagt ikke kan holdes atskilt. De siste tretti årene har mye kunst vært ren you cannot divide the two. But so much art of the last 30 years is a critique forbrukskritikk, uten forståelse for selve produksjonen eller hvordan den of consumption alone without focusing on notions of production and how har endret seg. Ideen om industriproduksjon innebærer en helt ny måte that has changed. The very idea of industrial production involves a whole å organisere form og forflytning på. Kunstens ironiske kommentarer om new matrix of management forms and dislocation. Ironic comments on varesamfunnet bunner for det meste i en klisjépreget oppfatning som er commodities usually make assumptions about production that are clichéd uten relevans for de faktiske produksjonsforholdene. or irrelevant to the actual conditions of production. Jeg begynte å jobbe med en serie hevede plattformer eller baldakiner I began to create a series of overhead platforms and related work that og lignende former med mål om å skape rom hvor det ville være mulig å gripe could offer up a space where it might be possible to consider key issues be- an sentrale problemstillinger før språket kommer inn. Objektene strekker seg fore too many words had been written. The objects really work ‘towards’ the mot språket, men de blir ikke uttømte, ingen forventer at de skal fylle noe text. They are not emptied out because no one is expected to fill up some teoretisk sublimt vakuum med kompleks tenkning. I stedet skal arbeidene notional sublime void with complex thinking, instead it might be possible kunne fungere som et bakteppe som en serie scenarier kan utspille seg mot. for the work to act as a backdrop within which a series of scenarios may 1 Dette er ikke en situasjon der stumme objekter møter dype tanker, forholdet be played out. We are no longer dealing with mute object meets profound er skjørere og mer funksjonelt. Et uavbrutt flimmer av ideer, intensjoner og thought, the relationship is more functional and brittle. A constant flickering muligheter, som åpner for et vell av muligheter og som gjør det mulig å finne of idea, intention and potential towards an excess of access and a reclama- tilbake til mellomposisjonene. En anledning til å spille ut noen udefinerte tion of the middle ground. Permission to play out some undefined scenarios scenarier i en visuell ramme hvor design og dogme smelter sammen. Arbei- within a visual context that mashes design and dogma. If anything, my work dene mine er fremfor alt antistrukturelle i den forstand at det ikke finnes is anti-structural in the sense that there is no unitary logic to all the elements noen enhetlig logikk som gjelder for alle elementene i et gitt prosjekt. Og det of a particular project. At all times elements spin off and affect the reading vil hele tiden være noen elementer som stikker seg ut og forstyrrer lesningen of the work. My interest in time and the middle-ground ensures that hierar- av verket. Fokuset på gråsoner og tid gjør at hierarkiene kan rokkes ved uten chies are corrupted but not suppressed into useless structural equivalence. at de forflates til en ubrukelig strukturell ekvivalens. All the objects and elements presented somehow attempt to expose Alle objektene og elementene søker å vise fram en grunnleggende some fundamental idea that you would require in order to think about a idé, som vil kunne gjøre det mulig å se for seg en fremtid basert på en ikke- future based on a present that is not taking place. So I’ve made some dis- eksisterende nåtid. Jeg har laget diskusjonsplattformer, fordi jeg mener at det cussion platforms, because I recognised the necessity to look at some re- er viktigere å undersøke relasjonelle ideer enn å repetere presise resultater. lational ideas rather than regurgitate precise results. Now, the problem is, Problemet er hvordan man skal formalisere dette. Hvordan lage et objekt how do you formalise that? How do you make an object that embodies ide- som bærer i seg tanker som diskusjon, forhandling og kompromiss? Jeg for- as like discussion, negotiation or compromise? Seeing as I had abandoned 2 kastet den rigide metoden hvor jeg tok utgangspunkt i et tekstlig grunnlag this rather rigorous technique of having a textual base for work, in favour for arbeidet. I stedet laget jeg bildene og objektene først, da behøvde jeg ikke of first making the images and the objects, I didn’t have to stick too firmly holde meg strengt til et sett med ideer før jeg satte i gang med objektet. På to a pre-determined set of ideas before I could make an object. To a certain sett og vis forholdt jeg meg til dette som en hardhendt forfører, drevet av et extent I was considering things like a form of rough seduction, a desire to Aluminium og pleksiglass dukket opp på 1900-tallet sammen med ny frem- Aluminium and Plexiglas are both 20th century materials that were devel- ønske om å komme med en reaksjon på spesifikke arkitektoniske arketyper, react to specific architectural archetypes, in order to create something ex- tidsrettet arkitektur og design. Disse materialene fra vår nære fortid, opp- oped alongside new progressive architecture and design. At the same time og derigjennom skape noen enkle og direkte former med mange mulige tremely direct that has the potential to perform a multiple set of functions. rinnelig utviklet for det militære, brukes i alt fra opprørspolitiets skjold til they are the materials of riot shields and McDonald signs and originally funksjoner.