Bok Om Vefsna, Vaapstenjeanoe
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bok om Vefsna, Vaapstenjeanoe Søknadens innhold: - Motivasjon/prosjektbeskrivelse - Hva boka bør inneholde - Økonomi - Søker CV - Anbefaling Motivasjon og prosjektbeskrivelse Jeg vokste opp på elvebakken ved Vefsnas utløp i Mosjøen, og fikk nærhet til elvas lunefulle personlighet – mektig og flomstor, andre ganger speilblank og idyllisk der den lokket til bading eller fiske. Utenfor gutterommet drev tømmeret forbi og ble fanget opp i lenser og fløtet til sagbruk lengre ned. I voksen alder bygde jeg hus og bosatte meg på Kvalfors hvor jeg fortsatt har nærhet til Vefsna. Dette har gitt meg muligheter, ikke bare til filosofiske stunder, fiske og kanopadling, men like viktig – etter å ha bodd her i tretti år, har jeg knyttet viktige kontakter som har gitt meg mange historier knyttet til elva. Men la nå min personlige motivasjon til å skrive denne boka fare, Vefsna er ei elv med regional, nasjonal og internasjonal betydning: – Vefsnavassdraget er Nordlands mektigste, nedbørsfeltet er over 3000 kvadratkilometer og berører flere kommuner, samt Børgefjell nasjonalpark. – Det finnes ingen andre vassdrag i Norge av en slik størrelse som er uten tekniske inngrep. Vefsna har vært regjeringens viktigste bevaringsobjekt. – Nasjonale konfrontasjoner mellom utbyggings– og vernetanker. – Vefsna regionalpark. – Noen mener den er Norges største ørretelv, med gjentatte fangstrekorder. – VM i fluefiske. VM i ørretfiske. – Tidligere ei av landets største lakseelver, før Gyrodactylus. – Landets største og mest inngripende Rotenonbehandling. – Kulturminnefunn fra steinalder og jernalder, men også interessante eieforhold med Brodtkorb, engelskmenn og svenske Volvo. – Samisk kjerneområde. Ei elv og et vassdrag med slike åpenbare spenninger bør få fortalt sin historie i bokform. Det er dette arbeidet jeg nå påtar meg. Det vil være naivt og en tanke respektløst å tro at ei slik bok skal være en enmannsjobb. Jeg har innledet et samarbeid med fotograf Bjørnar Pedersen ved Helgeland Museum. Sammen går vi gjennom et billedmateriale på flere tusen fotos av eldre og nyere tid. Jeg intervjuer kompetansefolk og oppretter ei nettside der de som besitter kunnskap får mulighet til å legge inn fakta. Jeg påtar meg en redaksjonell rolle og lar sentrale personer fortelle. David Erichsen og firmaet Daesign tar på seg det viktige arbeidet med å gi boka et flott og egnet grafisk design. Jeg ønsker at boka skal kombinere kvaliteter; estetisk, lettlest og trivelige å blad i, men samtidig skal den ha dybde og troverdighet. Vi ser for oss at den får formatet 22x27, et sideantall på ca 400 og et førsteopplag på 1000. Utgiver blir forlaget Jerv (org nr 985200602). Jeg har et tidsperspektiv på tre år, startet funderingene ved årsskiftet 12/13, men selve arbeidet tar til når jeg ser at det er økonomisk gjennomførbart. Jeg håper at boka ferdigstilles senest 2016 slik at den finner sin plass hos bokhandlerne til friskmeldingen av Vefsna. Temaer som boka vil inneholde (presentert i et foreløpig grafisk oppsett) Vefsna Tørre fakta, opprinnelse, geologi, utbredelse, vannmengde Eierforhold; Brodtkorp, engelske/skotske lorder, svensker Sagn, barn og lek Om Øybruene og andre bruer Fosser, stryk (Laksfors, Fellingfossen,Forsjordfossen, Fallan) Bosetting langs elva, hvordan folket brukte elva/ samferdsel Industri/næring knyttet til elva; fangst, tønnefabrikk, Vefsnatømmerfløting, roer, sagbruk, aluminiumverk Samisk bosetting Sjøgato, historie og nåtid Fiskeplasser. Tyvfisking, rettferdiggjøring Fangstmetoder, redskaper og båtbygging Historiske bilder, nyere bilder Personer/originaler (Gudolf på Skjæret, Paven osv) Padling, rafting Dramatikk/druknede personer Fangststatistikk, bilder av fangster. Gyrodactilus/rotenonbehandling/reetablering Musikk/poesi Framtid; Vefsna regionalpark, VM i fluefiske, VM i ørretfiske, marina langs sjøgato, hvite strender osv. Verne– kontra utbyggingstanker QR–koder med historier og filmer Finansieringsplan: Jeg søker Hattfjelldal kommune ved Vefsnafondet om 40.000 til produksjon og utgivelse av boka om Vefsna. Utgifter: Forarbeid: Kjøring, telefoner, leie av opptaksutstyr 12.000 Rettigheter fotos/filmer 20.000 Korrekturlesning 5.000 Grafisk design, anbud fra Daesign 59.000 Trykkekostnader, anbud fra AIT Otta 131.000 Lønn fotograf 25.000 Markedsføring; annonsering, plakater, flyers 30.000 Organisering ved Jerv forlag 15.000 Totale Kostnader 297.000 Støttemuligheter: Grane kommune ved Vefsnafondet 60.000 Hattfjelldal kommune ved Vefsnafondet 40.000 Vefsn kommune ved Vefsnafondet 60.000 Nordland Fylkeskommune 20.000 Sametinget 50.000 Helgelandsfondet 30.000 HelgelandsKraft 30.000 MON (Mosjøen og omegn næringsselskap) 15.000 Egne midler 10.000 Total støtte 315.000 Kommentarer: Tidligere bokprosjekt har vist at det kommer prisøkninger på innhentet anbud i perioden fra planlegging til realisering. I tillegg kommer det gjerne uforutsette utgifter. Dette er samlet beregnet til 6%, og er tatt plass for i regnskapet. Forfatter lønnes av salget: Utsalgspris pr bok på kr 400 minus 30% til Mosjøen Libris (selger). Dette gir inntekt på 280 kroner pr solgte bok som etter skatt for annen næring gir forfatter en nettofortjeneste på 140 pr solgte bok. Selges alle bøkene, blir lønn til forfatter 140 X 1000 = 140.000. Arbeidsmengden fordelt over 3,5 år er stipulert til 1200 timer (erfaring fra tidligere bokprosjekt) som gir ei netto timelønn på 117. I tillegg må det trekkes fra 10.000 i egne midler (se finansieringsplan). Prosjektet innebærer en viss risiko for forfatter – svikter salget , svikter inntekten. Likevel har jeg troen på prosjektet og gleder meg til fortsettelsen. Vennlig hilsen Bjørn Johnsen Vestersideveien 1131, 8658 Mosjøen, tlf 99607480 Prosjektets konto: 45302922067 Jeg håper på et samarbeid mellom Nordland Fylkeskommune og Sametinget. Jeg legger derfor ved den søknaden jeg vil sende til dem: Vaapstenjeanoe (Vefsna) Som innfødt vefsning, som bruker av elva og bosatt kloss inntil, kan jeg ikke unngå å få et ekte engasjement. Elva blir en del av min oppvekst og en del av min identitet. Når jeg kjenner på denne følelsen, er det enkelt å forstå hvilken betydning Vaapstenjeano har for andre mennesker, spesielt for de som har levd av naturgrunnlaget knyttet til vassdraget. Jeg tenker på samene. Ei elv som kraftfullt snor seg gjennom samisk kjerneområde, blir en like kraftfull identitetsmarkør for sørsamene i et vidt område. Flytting av reinflokker fra øst til vest og tilbake, innebærer kryssing av ei elv som renner fra sør mot nord. Ei flomstor elv er ingen spøk, heller ikke vannmasser skjult under is – derfor er kjennskap til krysningspunkter viktig. Vaapstenjeanoe må betraktes i et slags venn/fiende–forhold. Elva gir også muligheter for fløtningstransport, og ikke minst gir den viktige bidrag til kostholdet. Ørret og laks har vært sikre matkilder. Området rundt Vaapstenjeano er rikt på samiske navn på elver, sjøer og fjell. Med kjennskap til sørsamisk språk kan ordene avtolkes slik at norskspråklige får forståelsen av den presise beskrivelsen som finnes i navnene. Det er gjort et viktig arbeid i å notere ned samiske stedsnavn både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Dette er navn som må brukes. Spesielt interessant er det å lete opp selve betydningen av ordene ved å bruke sydsamisk–norsk ordbok; Åarjelsaemien– daaroen baakoegærja. Selvsagt har også samer tatt sitt standpunkt i den hete debatten om bevaringen av Vefsnavassdraget. Etter kampen rundt Altavassdraget, er det ingen annen kampsak som har vært mer engasjerende. Vaapstenjeanoe med sideelver er Norges største vassdrag uten tekniske inngrep – ikke rart at interessekonflikter oppstår når noen vil bevare mens andre vil bygge ut. Her der det viktig at også sørsamer når fram med sine synspunkt. Selv om vassdraget er beskyttet av Stortingets beslutning, er det ikke slik at et bevaringsvedtak er endelig. Kampen fortsetter. Ei bok om Vefsna må ta mål av seg til å være reflektert. I dette ligger at samisk kultur knyttet til elva og vassdraget, skal ha sin plass blant sidene. Jeg vil innhente kompetanse fra Samisk kultursenter i Hattfjelldal og fra privatpersoner som sitter inne med relevant kunnskap og levende historier. I tillegg til min naturlige motivasjon til å skrive om elva, tror jeg at bakgrunnen min fra samfunnsvitenskaplig studie ved Universitetet i Tromsø, med vekt på den Samiske nasjon, kan komme godt med. I tillegg har jeg tatt en mastergrad i musikkvitenskap fra Høgskolen i Nesna, her med hovedvekt på Nordkalottens kultur. Jeg har tidligere mottatt støtte fra Sametinget: 1) Romanen Menneskejerven. Denne boka ble kriterievurdert av Norsk Kulturråd, fikk gode tilbakemeldinger og ble innlemmet i innkjøpsordningen. Jeg mottok også Norsk Kulturråds kunstnerstipend gjennom dette arbeidet. 2) Multiforestillingen Menneskejerven, Urpremiere i Beiarn (Groove Valley). Søknaden om støtte ble presentert ved Rune Paulsen i Groove Valley. Mitt ansvar var som komponist, tekstforfatter og regissør. Forestillingen fikk kun gode tilbakemeldinger, den ble anmeldt i avisa Saltenposten og journalist Frank Øwrevall ga den terningkast seks. Uten støtte fra dere ville disse kunstneriske ideene ikke vært gjennomførbare, og jeg er ennå takknemlig. Det har vært viktig å forholde meg seriøst til de som har gitt meg støtte. Det vil jeg også gjøre i kommende prosjekt. Jeg søker Sametinget om 50.000 for å realisere boka om Vaapstenjeanoe (Vefsna). Jeg håper på et samarbeid mellom Sametinget og Nordland Fylkeskommune der begge parter vektlegger prosjektets lokale, regionale og nasjonale betydning. Generell søknad med prosjektbeskrivelse,