Hattfjelldal Historiske hendelser og epoker – fram til år 2000

Tidlig bosetting Arkeologiske funn viser spor etter mennesker som går flere tusen år tilbake (fangstfolk). Gjenstander – boplasser – fangstgraver. Særlig er det ved de større innsjøene og langs vassdragene at mennesker har hatt tilhold – eksempelvis ved Røssvatnet og .

Utgravde steinalderboplasser ved Luspen på vestsida av Unkervatnet. Foto: Gunder Garsmark

Arkeologiske funn fra strandområder ved Røssvatnet. Flintdolk, emne til spydspiss, ”beinknuser”, pilespisser, skiferpil og en mer ubestemmelig skiferredskap. Foto fra Bygdebok, bind 3

1

Jernalderen og før vikingtida Fangstgraver for elg og rein er laget og brukt over lengre tid. Disse var i utgangspunktet 3 – 6 m i tverrmål og gjerne 1,5 m djupe. Fangstgravene ble gravd der dyretrekkene gikk, og det var trolig ledegjerder mellom dem. Tydelige spor etter slik fangstsystem finnes bl.a. i Varntresk-området, Kjerringneset, Unkervassbygda og Susendalskroken. Nøyaktig tidfesting er ikke gjort.

Rekonstruert fangstgrav fra Tromoan i Grane. Foto: Grane kommune, kulturkontoret

Ferdselsveger i saga og sagn Dalgangene fra kysten og øst mot innlandet ble brukt som ferdselsveger. Røssvatnet ser ut til å ha vært et attraktivt område fra gammelt av, og tverrforbindelsen Vefsn - Røssvatnet - Tärna og videre østover har ganske sikkert blitt jevnlig brukt. I Eigilssoga fortelles det om Torolv Kveldulvsson som med mange folk kom denne vegen på sine skatteferder.

Partier fra Røssvatnet Foto: Ansgar Kleven 2

1300-tallet Flateyjarbók (kjent islandsk historieskrift) omtaler legenden om Heming Unge – en skikkelse som er mye kjent gjennom folkeviser og sagn. Her sies det at Heming Unge var sønn til Aslak på Torgar (Helgelandskysten), og at han ble oppfostret hos samer inne i landet – gjerne oppfattet som i Hattfjelldalen. Heming Unge hylles i viser og beretninger som usedvanlig dyktig både i skirenning, svømming og bueskyting.

Treskulptur av Heming Unge laget av Knut Larsen Fra utstilling v/ Museum avd. Vefsn

Siste del av 1500-tallet og utover i 1600-tallet Administrativ enhet kalt Lais lappebyen (geografisk trekant Malå – Rana – Snåsa) krevde skatt av og drev handel med samene – dermed også i området . 1600-tallet Tamreindrifta etablert, med tilhold og bosetting av samer, vesentlig i sommerhalvåret.

Rein i høstfjellet. Foto: Are Halse

Siste del av 1600-tallet Ei mytisk beretning dukker opp gjennom Petter Dass sin diktning i det kjente ” Trompet”. Det omtaler et landområde kalt Storjorda, angivelig i fjell- og skogsområdene på indre Helgeland, der det var en betydelig bosetning som seinere ble utryddet av Svartedauden. Denne framstillinga lar seg vanskelig dokumentere, men har levd på folkemunne helt fram til vår tid. 3

Ca 1690 Hattfjelldalsgården tas opp – første dokumenterte gårdsetableringa i Hattfjelldal. Ganske snart delt i to – Utigarden og Innigarden. Lå i over 150 år som eneste gårdsbruk i den nåværende sentrumsbygda. Ca 1728 Første kirkehus, ”lappe-kapell”, bygges på enkelt vis i Hattfjelldal. Lå like ved Dalbekken (Klokkarbekken). Dette var et initiativ fra de statlige myndighetene, dermed kom også skolegang for samiske barn i stand. Gravplass i samme område oppover langs bekken. Plassering av kirkested spilte siden en viktig rolle for valg av møteplass og seinere kommunesentrum. 1739 - 1742 Nødsår – flere på rad. Mange bosettere tvunget til å gå fra gårdene. 1740-årene Grenseoppgang mellom Norge og Sverige. Eksaminasjoner der mange vitner fra Hattfjelldal og omegn deltok. Munnet ut i grensetraktaten av 1751, og dermed fastsetting av grensa mellom de to landene. 1750 Godseier Petter Dass d.y. kjøper allmenningsgodset på hele Helgeland av kongen – som den første i rekken av flere godseiere. Disse landområdene innbefattet bl.a. hele det svære arealet av nåværende Hattfjelldal. 1788 Nytt, litt større kapell bygges – noe lenger fra bekken (i nåværende parkområde). Også dette ble i betydelig grad brukt som samisk skolehus.

Hattfjelldals kirkebygning (kapell) i perioden 1788 – 1869 Fra foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal

Årene rundt 1810 Flere nødsår på rad. 1812 var det verste, da frøs kornet alle steder på Helgeland og flere innlandsboere trakk mot kysten. 4

Fra 1820-årene Landnåm (nybyggertid) med stor tilflytting og mange nye gårder. Foregikk i hovedsak til 1860- årene.

Ivarstua i Susendalen – et monument over nybyggertida på 1800-tallet. Tegning: Tone Vollan Tyldum

1860 Hattfjelldal blir eget kirkesokn. 1860 Eget skolebygg tas i bruk. Misjonsfondet var første eier og skolegangen tiltenkt bare samebarn. Overdratt til Hattfjelldal kommune i 1869, og inngikk fra den tid i det kommunale skolevesenet som da fikk fastere form. Ca. 1860 Handelssteder dukker opp i ganske stort antall – De to første var i sentrum og i Kamplia. Senere fulgte flere på.

1862 Hattfjelldal blir egen kommune. Tidligere var innbyggerne en del av Vefsn kommune. 1865 Engelsk kompani (kort beskrevet som Engelskbruket) innrettet mot skogs- og gruvedrift kjøper de store land- og skogsområdene av daværende godseier Holst. 1866 - 1886 Engelskbrukstid med bl.a. stordrift av skogen. Samfunnsmessig omveltning der også næringslivet gjennomgikk en modernisering og ble omstrukturert. (Engelskbruket beholdt eierskapet over land og skog til 1900).

5

Hattfjelldal 1868 – første foto av sentrumsbygda. Hattfjelldal kirke er under bygging (til høyre i bildet) – eneste bygning som kan gjenkjennes i dag. Kirka erstattet da kapellet som ses til venstre på bildet. Foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal

Midten av 1860-årene Mange år med kalde somre og dårlig avling. 1867 er beryktet over hele Skandinavia.

1869 Ny kirke (den nåværende) står ferdig til innvielse. Den er dermed eldste bygningen i Hattfjelldal sentrum.

1869 Hattfjelldals første jordmor tilsettes. Det var Oline Marie Larsdatter Ingebrigtsen, som like før hadde fått plass på en ganske nystarta jordmorskole i Bergen. Hun gikk til fots både dit og tilbake – ble tilsatt i heimkommunen og holdt ut i sitt viktige arbeid i hele 44 år.

Jordmorveska til Oline Ingebrigtsen Foto: Ansgar Kleven 6

Fra 1880-årene Sterk emigrasjon til Amerika. Virksomheten til Engelskbruket hadde i en del år på mange vis demmet opp for utvandringa. Da den store skogsdrifta avtok, brast denne demningen. 1881 Etter at det ei tid har vært stor interesse for leiting etter malm, topper ”skjerpefeberen” seg i 1881. Et tredvetalls aksjeselskaper er registrert, vesentlig i Pantdalsli/MIkkeljord i Susendal og delvis rundt Hatten. Sølvgruvene i Svenningdalen var da inne i ei framgangsrik tid, men i Hattfjelldal kom aldri ordinær drift i gang. Det sies at mange små oppdelte felt og ublu prissetting var viktige grunner til det. Noen gjorde seg penger på spekulativt aksjesalg, resten kokte vekk i ingenting.

1883 Ole Tobias Olsen kommer som prest til Hattfjelldal. Han var også en periode ordfører. Allsidig virksomhet – aller mest kjent som jernbanepioner, i ettertid kalt ”Nordlandsbanens far”.

Ole Tobias Olsen med familie. Foto: Coldevin, Mosjøen, tatt ca 1904 / Helgeland Museum

1887 Kjørevegen til sentrumsbygda blir fullført, hovedsakelig etter samme trasé som dagens veg. Den gamle gang- og hestvegen (”Ålmannvægen”) gikk tidligere betydelig høgere i terrenget, om Svartvatnet og over Pilfjellet og Granefjellet ned til Grane. 7

1893 Skysstasjon opprettes i Utigarden – som et ledd i det offentlige skyssvesenet. I sammenheng med den kom også Hattfjelldal Gjestgiveri, som kan sies å være forløperen til reiselivets kafé- og hotelldrift i bygda.

Dina Olsen. Krumtapp i den tidlige drifta av gjestgiveri, med skysstasjon, forretning og poståpneri. Repr.: Coldevins Eftf. / Helgeland Museum, avd. Vefsn

1900 Staten kjøper landeiendommene av Engelskbruket etter mye lokalt påtrykk, bl.a. fra Ole Tobias Olsens side.

1905 Ved folkeavstemminga (Norge som egen nasjon) blir det også stemt over hva slags forfatning landet skulle ha. Her var Hattfjelldal landets nest sterkeste kommune i oppslutninga om republikk.

8

1905 (-1945) Leilendingene blir sjøleiere. Oppdeling av de tidligere bygselbruka.

1909 Telefonforbindelsen blir bygd ut til Hattfjelldal sentrum. En ny verden åpner seg.

1915 - 1945 Dampbåten D/S Kolbein (drevet av bjørkved) går i faste ruter på Røssvatnet. Både personreiser og godstrafikk fikk dermed en kjærkommen forbindelse i de ellers vegløse områdene rundt det store vatnet.

Røssvassruta på 1930-tallet. Foto Sigv. Johnsen, tilh. Helgeland Museum, avd. Vefsn

1916 Første sanitetsforening i kommunen, Hattfjelldal Sanitetsforening, blir stiftet. Senere kommer flere foreninger rundt om i nær sagt alle bygder og grender. Grunnlaget var dermed lagt for et viktig og mangfoldig sosialt og helsefremmende arbeid.

1921 (til like etter krigen) Bureisingstida. Mange gårdsbruk tatt opp i alle deler av kommunen. Låge tømmerpriser og vanskelige kår for skogsarbeiderne. 1933 De første flyene lander på Hattfjelldalsvollen. Den store 9

sletta var stedvis planert til flystripe, og to fly fra Hærens Flyvåpen går ned med handklær til markeringer. 1935 Hattrennet arrangeres for første gang. Rennet er ei stor idrettssatsing den dag i dag, som ett av Nordkalottens eldste turrenn på ski.

Fra startområdet i det aller første Hattrennet – som en ser var det den gangen intervallstart. Foto tilh. Hattfjeldal IL

1940 – 1945 Krigstid. 5 år som berører Hattfjelldal i stor grad. Svær tysk baseaktivitet med bygging av hus og anlegg, større flyplass m.m. En mengde tyske soldater og etablering av fangeleir setter sitt markante preg på et landsens bygdesamfunn. Hattfjelldals posisjon ble valgt mye p.g.a. mulighetene til flyforbindelse. Mellomlanding på flygninger nordover samt kontroll mot Sverige var viktige Hattfjelldal sentrum ca 1945. sider av strategien. Bygninger og brakker reist av tyskerne har satt sitt tydelige preg på stedet. Foto: Helgeland Museum

Flyplassen dominerer også dagens sentrumsbilde, flystripa i forgrunnen. Foto av nyere dato - akkurat denne dagen er det reist sirkustelt i bygda. Foto: Gunder Garsmark 10

Årene like etter krigen Utmarksbruken endres. Fôrhøsting i utmarka tar etter hvert slutt. Jakt og fangst får mer karakter av fritidssyssel. Nye driftsformer og utstrakt mekanisering av landbruket.

Stor høystakk på Bjørnstad i Susendalen. Foto tilh. Helgeland Museum. avd. Vefsn

1946 Kong Haakon 7 besøker Hattfjelldal. Eneste gang kommunen har hatt en konge på besøk. Slutten av 1940-årene ”Susendalingan” etableres som orkester for tradisjonsmusikk og gammeldans. Vinner etter hvert mye heder både nasjonalt og utenom landets grenser. Setter – sammen med etter hvert også med andre musikkgrupper - Hattfjelldal på kartet som markant område for musikk av denne typen. 1950-årene Utstrakt skogsdrift. Gjenoppbygging etter

krigen, og dermed gunstige priser på tømmer.

1951 Sameskolen starter sin virksomhet i lokalene som under krigen var offisersmesse. Den er en statlig institusjon med bredt nedslagsfelt i de sørsamiske miljøene.

11

1956 Kommunehuset brenner.

1956 Elektrisiteten tas i bruk i sentrumsbygda. Videre utbygging til andre bygder i de påfølgende årene. Motorsaga er på tur inn. Ei ny tid er på gang med andre livs- og arbeidsvilkår.

1957 Arbor Sponplatefabrikk etableres i lokalene til flyhangaren fra okkupasjonstida. En hjørnesteinsbedrift var dermed skapt.

Arbor i sin første fase 1957-58 Foto tilh. Elgposten

12

1957 Røssvatn-utbygginga. Storstilt vannkraftutbygging, den gang Nord-Europas største i sitt slag i bebodd område.

Gården Sjåvika delvis neddemt. Foto tilh. Helgeland Museum, avd. Vefsn

Rundt 1960 De første skogsmaskinene kommer. Snøskuteren gjør sitt inntog.

1960-årene Vegene bygges betraktelig ut i mange bygder: Røssvassbygdene øst og vest, Elsvatn/Garsmark. Skarmodalen med ny forbindelse over til Sverige.

13

1963 Børgefjell Nasjonalpark opprettes – som en av de første og største her til lands.

Utsyn mot Golvertind – nest høgest i Børgefjell, med breer i toppene og grønne skoglier under. Foto: Ansgar Kleven

Sist på 1960-tallet Tømmertransporten går over fra vassdrag til veg. Siste fløyting i Vefsna er i 1968.

Tømmervase i Finnsprangfossen, ca 1930 Foto tilh. Helgeland Museum, avd. Vefsn

1969 - 1972 Hattfjelldal skole med tilhørende samfunnshus og svømmebasseng tas i bruk etter hvert som bygningen ferdigstilles. Et utendørs anlegg for ski og skiskyting følger i de påfølgende åra. 1971 Arbor Sponplatefabrikk brenner. Dramatisk situasjon – før det blir klart at ny oppbygging vil skje.

14

1971 Elgposten, Hattfjelldals bygdeblad ser dagens lys. I ganske mange år trykt på grønt papir.

En tidlig og en nyere utgave av Elgposten

1973/74 Sponplatefabrikken Arbor bygges opp med nye og mer moderne lokaler. 1985 Norgesmesterskapet i elgbaneskyting går av stabelen med Susendalskroken som arrangementssted. I 2007 tar en igjen på seg tilsvarende arrangement, denne gangen i sentrumsbygda. 1987 Sijti Jarnge / Samisk Kultursenter innvies offisielt. En institusjon som skal være et sentrum for samisk kulturliv og ha en utadrettet funksjon mot det norske samfunnet.

Sijti Jarnge / Samisk Kultursenter. En vakker og særpreget bygning i skogåsen i øverkant av sentrum. Foto Gunder Garsmark

15

1988 Hattfjelldal Hotell åpnes – fritt beliggende med god utsikt over sentrum og fjellene omkring.

Morgenskodda letter over sentrum. Hattfjelldal Hotell midt i bildet øverst. Foto: Ansgar Kleven

1993 Hattfjelldal står som arrangør av norsk mesterskap i skiskyting. 1993 Skulpturen ”Alveborg” innvies i parken ved rådhuset som en del av ”Skulpturlandskap ”.

1990-årene Sentrumsregulering. Omlegging av riksvegen. Nybygging på sentrumsflate og anlegging av park. !999 – 2000 Inngangen til 2000-tallet feires med felles samling og fyrverkeri. Fjellfolket med ”Fjellfolkets Hus” markeres som framtidig tusenårssatsing. Matkulturen – med produsenter og serveringstilbud – er først ute med å realisere noe av innholdet. ”Fjellfolkets meny” er etter hvert blitt etterspurt som velsmakende mat bygd på lokale råvarer.

16

Parti fra sentrumsbygda – før rådhuset ble ombygd og det nye torget ble anlagt. Bildet er tatt fra hotellbakken, og Hatten troner i bakgrunnen. Foto: Gunder Garsmark

Bidragsytere: Leif Elsvatn, bygdebokforfatter / tidl. leder av Sijti Jarnge Gunder Garsmark, lokalhistoriker med rik fotosamling Elisabeth Garsmark, museumsmedarbeider arkiv og samlinger

Opplegg, tekster og redigering: Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal v/ Ansgar Kleven

17