DOCSLIB.ORG

Historiske Hendelser Og Epoker – Fram Til År 2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Historiske Hendelser Og Epoker – Fram Til År 2000 Hattfjelldal Historiske hendelser og epoker – fram til år 2000 Tidlig bosetting Arkeologiske funn viser spor etter mennesker som går flere tusen år tilbake (fangstfolk). Gjenstander – boplasser – fangstgraver. Særlig er det ved de større innsjøene og langs vassdragene at mennesker har hatt tilhold – eksempelvis ved Røssvatnet og Unkervatnet. Utgravde steinalderboplasser ved Luspen på vestsida av Unkervatnet. Foto: Gunder Garsmark Arkeologiske funn fra strandområder ved Røssvatnet. Flintdolk, emne til spydspiss, ”beinknuser”, pilespisser, skiferpil og en mer ubestemmelig skiferredskap. Foto fra Vefsn Bygdebok, bind 3 1 Jernalderen og før vikingtida Fangstgraver for elg og rein er laget og brukt over lengre tid. Disse var i utgangspunktet 3 – 6 m i tverrmål og gjerne 1,5 m djupe. Fangstgravene ble gravd der dyretrekkene gikk, og det var trolig ledegjerder mellom dem. Tydelige spor etter slik fangstsystem finnes bl.a. i Varntresk-området, Kjerringneset, Unkervassbygda og Susendalskroken. Nøyaktig tidfesting er ikke gjort. Rekonstruert fangstgrav fra Tromoan i Grane. Foto: Grane kommune, kulturkontoret Ferdselsveger i saga og sagn Dalgangene fra kysten og øst mot innlandet ble brukt som ferdselsveger. Røssvatnet ser ut til å ha vært et attraktivt område fra gammelt av, og tverrforbindelsen Vefsn - Røssvatnet - Tärna og videre østover har ganske sikkert blitt jevnlig brukt. I Eigilssoga fortelles det om Torolv Kveldulvsson som med mange folk kom denne vegen på sine skatteferder. Partier fra Røssvatnet Foto: Ansgar Kleven 2 1300-tallet Flateyjarbók (kjent islandsk historieskrift) omtaler legenden om Heming Unge – en skikkelse som er mye kjent gjennom folkeviser og sagn. Her sies det at Heming Unge var sønn til Aslak på Torgar (Helgelandskysten), og at han ble oppfostret hos samer inne i landet – gjerne oppfattet som i Hattfjelldalen. Heming Unge hylles i viser og beretninger som usedvanlig dyktig både i skirenning, svømming og bueskyting. Treskulptur av Heming Unge laget av Knut Larsen Fra utstilling v/ Helgeland Museum avd. Vefsn Siste del av 1500-tallet og utover i 1600-tallet Administrativ enhet kalt Lais lappebyen (geografisk trekant Malå – Rana – Snåsa) krevde skatt av og drev handel med samene – dermed også i området Hattfjelldal. 1600-tallet Tamreindrifta etablert, med tilhold og bosetting av samer, vesentlig i sommerhalvåret. Rein i høstfjellet. Foto: Are Halse Siste del av 1600-tallet Ei mytisk beretning dukker opp gjennom Petter Dass sin diktning i det kjente ”Nordlands Trompet”. Det omtaler et landområde kalt Storjorda, angivelig i fjell- og skogsområdene på indre Helgeland, der det var en betydelig bosetning som seinere ble utryddet av Svartedauden. Denne framstillinga lar seg vanskelig dokumentere, men har levd på folkemunne helt fram til vår tid. 3 Ca 1690 Hattfjelldalsgården tas opp – første dokumenterte gårdsetableringa i Hattfjelldal. Ganske snart delt i to – Utigarden og Innigarden. Lå i over 150 år som eneste gårdsbruk i den nåværende sentrumsbygda. Ca 1728 Første kirkehus, ”lappe-kapell”, bygges på enkelt vis i Hattfjelldal. Lå like ved Dalbekken (Klokkarbekken). Dette var et initiativ fra de statlige myndighetene, dermed kom også skolegang for samiske barn i stand. Gravplass i samme område oppover langs bekken. Plassering av kirkested spilte siden en viktig rolle for valg av møteplass og seinere kommunesentrum. 1739 - 1742 Nødsår – flere på rad. Mange bosettere tvunget til å gå fra gårdene. 1740-årene Grenseoppgang mellom Norge og Sverige. Eksaminasjoner der mange vitner fra Hattfjelldal og omegn deltok. Munnet ut i grensetraktaten av 1751, og dermed fastsetting av grensa mellom de to landene. 1750 Godseier Petter Dass d.y. kjøper allmenningsgodset på hele Helgeland av kongen – som den første i rekken av flere godseiere. Disse landområdene innbefattet bl.a. hele det svære arealet av nåværende Hattfjelldal. 1788 Nytt, litt større kapell bygges – noe lenger fra bekken (i nåværende parkområde). Også dette ble i betydelig grad brukt som samisk skolehus. Hattfjelldals kirkebygning (kapell) i perioden 1788 – 1869 Fra foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal Årene rundt 1810 Flere nødsår på rad. 1812 var det verste, da frøs kornet alle steder på Helgeland og flere innlandsboere trakk mot kysten. 4 Fra 1820-årene Landnåm (nybyggertid) med stor tilflytting og mange nye gårder. Foregikk i hovedsak til 1860- årene. Ivarstua i Susendalen – et monument over nybyggertida på 1800-tallet. Tegning: Tone Vollan Tyldum 1860 Hattfjelldal blir eget kirkesokn. 1860 Eget skolebygg tas i bruk. Misjonsfondet var første eier og skolegangen tiltenkt bare samebarn. Overdratt til Hattfjelldal kommune i 1869, og inngikk fra den tid i det kommunale skolevesenet som da fikk fastere form. Ca. 1860 Handelssteder dukker opp i ganske stort antall – De to første var i sentrum og i Kamplia. Senere fulgte flere på. 1862 Hattfjelldal blir egen kommune. Tidligere var innbyggerne en del av Vefsn kommune. 1865 Engelsk kompani (kort beskrevet som Engelskbruket) innrettet mot skogs- og gruvedrift kjøper de store land- og skogsområdene av daværende godseier Holst. 1866 - 1886 Engelskbrukstid med bl.a. stordrift av skogen. Samfunnsmessig omveltning der også næringslivet gjennomgikk en modernisering og ble omstrukturert. (Engelskbruket beholdt eierskapet over land og skog til 1900). 5 Hattfjelldal 1868 – første foto av sentrumsbygda. Hattfjelldal kirke er under bygging (til høyre i bildet) – eneste bygning som kan gjenkjennes i dag. Kirka erstattet da kapellet som ses til venstre på bildet. Foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal Midten av 1860-årene Mange år med kalde somre og dårlig avling. 1867 er beryktet over hele Skandinavia. 1869 Ny kirke (den nåværende) står ferdig til innvielse. Den er dermed eldste bygningen i Hattfjelldal sentrum. 1869 Hattfjelldals første jordmor tilsettes. Det var Oline Marie Larsdatter Ingebrigtsen, som like før hadde fått plass på en ganske nystarta jordmorskole i Bergen. Hun gikk til fots både dit og tilbake – ble tilsatt i heimkommunen og holdt ut i sitt viktige arbeid i hele 44 år. Jordmorveska til Oline Ingebrigtsen Foto: Ansgar Kleven 6 Fra 1880-årene Sterk emigrasjon til Amerika. Virksomheten til Engelskbruket hadde i en del år på mange vis demmet opp for utvandringa. Da den store skogsdrifta avtok, brast denne demningen. 1881 Etter at det ei tid har vært stor interesse for leiting etter malm, topper ”skjerpefeberen” seg i 1881. Et tredvetalls aksjeselskaper er registrert, vesentlig i Pantdalsli/MIkkeljord i Susendal og delvis rundt Hatten. Sølvgruvene i Svenningdalen var da inne i ei framgangsrik tid, men i Hattfjelldal kom aldri ordinær drift i gang. Det sies at mange små oppdelte felt og ublu prissetting var viktige grunner til det. Noen gjorde seg penger på spekulativt aksjesalg, resten kokte vekk i ingenting. 1883 Ole Tobias Olsen kommer som prest til Hattfjelldal. Han var også en periode ordfører. Allsidig virksomhet – aller mest kjent som jernbanepioner, i ettertid kalt ”Nordlandsbanens far”. Ole Tobias Olsen med familie. Foto: Coldevin, Mosjøen, tatt ca 1904 / Helgeland Museum 1887 Kjørevegen til sentrumsbygda blir fullført, hovedsakelig etter samme trasé som dagens veg. Den gamle gang- og hestvegen (”Ålmannvægen”) gikk tidligere betydelig høgere i terrenget, om Svartvatnet og over Pilfjellet og Granefjellet ned til Grane. 7 1893 Skysstasjon opprettes i Utigarden – som et ledd i det offentlige skyssvesenet. I sammenheng med den kom også Hattfjelldal Gjestgiveri, som kan sies å være forløperen til reiselivets kafé- og hotelldrift i bygda. Dina Olsen. Krumtapp i den tidlige drifta av gjestgiveri, med skysstasjon, forretning og poståpneri. Repr.: Coldevins Eftf. / Helgeland Museum, avd. Vefsn 1900 Staten kjøper landeiendommene av Engelskbruket etter mye lokalt påtrykk, bl.a. fra Ole Tobias Olsens side. 1905 Ved folkeavstemminga (Norge som egen nasjon) blir det også stemt over hva slags forfatning landet skulle ha. Her var Hattfjelldal landets nest sterkeste kommune i oppslutninga om republikk. 8 1905 (-1945) Leilendingene blir sjøleiere. Oppdeling av de tidligere bygselbruka. 1909 Telefonforbindelsen blir bygd ut til Hattfjelldal sentrum. En ny verden åpner seg. 1915 - 1945 Dampbåten D/S Kolbein (drevet av bjørkved) går i faste ruter på Røssvatnet. Både personreiser og godstrafikk fikk dermed en kjærkommen forbindelse i de ellers vegløse områdene rundt det store vatnet. Røssvassruta på 1930-tallet. Foto Sigv. Johnsen, tilh. Helgeland Museum, avd. Vefsn 1916 Første sanitetsforening i kommunen, Hattfjelldal Sanitetsforening, blir stiftet. Senere kommer flere foreninger rundt om i nær sagt alle bygder og grender. Grunnlaget var dermed lagt for et viktig og mangfoldig sosialt og helsefremmende arbeid. 1921 (til like etter krigen) Bureisingstida. Mange gårdsbruk tatt opp i alle deler av kommunen. Låge tømmerpriser og vanskelige kår for skogsarbeiderne. 1933 De første flyene lander på Hattfjelldalsvollen. Den store 9 sletta var stedvis planert til flystripe, og to fly fra Hærens Flyvåpen går ned med handklær til markeringer. 1935 Hattrennet arrangeres for første gang. Rennet er ei stor idrettssatsing den dag i dag, som ett av Nordkalottens eldste turrenn på ski. Fra startområdet i det aller første Hattrennet – som en ser var det den gangen intervallstart. Foto tilh. Hattfjeldal IL 1940 – 1945 Krigstid. 5 år som berører Hattfjelldal i stor grad. Svær tysk baseaktivitet med bygging av hus og anlegg, større flyplass m.m. En mengde tyske soldater og etablering av fangeleir setter sitt markante
Load more

Recommended publications
  • Wahlenbergia 1 Distribution
    Wahlenbergia 1 Distribution: University of Umeå, Department of Ecological Botany, S-901 87 UMEÂ, SWEDEN Åke Strid Wood-inhabiting Fungi of Alder Forests in North-Central Scandinavia. I. Aphyllophorales (Basidiomycetes). Taxonomy, Ecology and Distri­ bution. Akademisk avhandling som med tillstånd av rektorsämbetet vid Umeå universitet för avläggande av filosofie doktorsexamen framlägges till offentlig granskning vid Avdelningen för ekologisk botanik, Botanik, Fysiologi, Hufo, sem.-rum B, tisdagen den 27 maj 1975, kl. 10. Abstract Wood-inhabiting fungi were collected on different trees in 99 loca-' lities of alder woods, dominated by Alnus incana or occasionally A. glutinosa, in N-C Sweden and C Norway. Most of the localities are situated near the east coast of Sweden where the prevailing land elevation creates conditions suitable for colonization by alder. The remaining localities are mainly found in the inland parts of Sweden and Norway, along streams, in ravines etc. The investigated localities are briefly described as to their general vegetation, and a regional survey of the alder forests is given. The number of collections of Aphyllophorales amounts to approxi­ mately 5,000, comprising 286 species. The following new combinations are proposed: Hypoohnicium polonense (Bres.) Strid, H. pruinosum (Bres.) Strid, Phlebia lindtneri (Pil.) Parm. and Sistotrema hete- roncmum (John Erikss.) Strid. Seven species are collected as new to Scandinavia, viz., Botryobasidium aure urn3 Ceratobasidium stridiit Hyphoderma orphanellum, Hyphodontiella multiseptata, Hypoohnicium pruinosum> Phlebia lindtneri and Tubuliorinis effugiens, and approxi­ mately 85 additional species are reported for the first time from the investigation area. Six specimens of Cortioiaoeae have remained undetermined but are included in the species list.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • VEFSNA REGIONALPARK» Mosjøen Den 03.11.17
    «VEFSNA REGIONALPARK» Mosjøen den 03.11.17 FAKTA: • Elva Vefsna binder de tre kommunene sammen • Areal: 6.600 km2 (Større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen) Av dette er 1.700 km2 vernet etter naturvernloven (25%) • Folketall: 16.200 innbyggere (10.000 i Mosjøen) • Infrastruktur: E6, Rv73 (Sverige), Rv76 (Brønnøysund), NSB- Nordlandsbanen, Mosjøen Lufthavn • Grane og Hattfjelldal er Nordlands to eneste innlandskommuner av 44 totalt Veileder for turister Helgeland Turistforening 1903 • Det er kun den halve Sandhed, at Nordland – og dermed ogsaa Helgeland – er et Kystdistrikt, et Land ved Havet. Det er i lige Grad et Inlandsdistrikt med store, brede Dale, med mægtige, vandrige Elve, med vældige Fosser, og det er et Inlandsdistrikt, der eier mange Forudsætninger for rig Udvikling. Men da fortjener dette Strøg med de store Muligheder og den henrivende Natur ogsaa at blive mer kjendt. Norske Parker definerer park slik: En dynamisk, langsiktig (10 år)og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. Regionalpark IVARETAKING UTVIKLING LANGSIKTIG SAMARBEID Park en utviklingsmodell • Park en utprøvd modell for utvikling av lokalsamfunn med basis i natur og kultur, i Europa. • Europarc er en fellesorganisasjon for parker i Europa, se www.europarc.org • Parker i Norge er organisert i Norske parker, der vi er parkkandidat. • Park-et kjent begrep i mange land Norske Parker- i Norge idag • En selvbestemt status, godkjenning gjennom Norske parker • Norske parker jobber for å få en nasjonalt annerkjennt, offisiell status og en viss statlig grunnfinansiering • En samarbeidsplattform styrt fra lokalt/regionalt hold • Lokalsamfunnet bestemmer selv om de ønsker å være en park • Ikke vernepark: Formål å ivareta og videreutvikle .
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Oppvandring Av Laks I Vefsna
    59 Oppvandring av laks i Vefsna Virkninger av ”Muligheter Helgeland” Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Torbjørn Forseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Oppvandring av laks i Vefsna Virkninger av ”Muligheter Helgeland” Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Torbjørn Forseth NINA Rapport 59 Jensen, A.J., Johnsen, B.O. & Forseth, T. 2005. Oppvandring av laks i Vefsna. Virkninger av ”Muligheter Helgeland”. - NINA Rap- port 59. 58 pp. Trondheim, juni 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1595-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Elektronisk rapport REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Hattfjelldal Kommune
    OFFENTLIG POSTJOURNAL HATTFJELLDAL KOMMUNE Sakspapir, notat og inn- og utgående brev, PostMottak, for perioden: 16.10.2013 - 16.10.2013 Side 1 Arkivsak/doknr. 13/359-75 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Tilsetting gjetere sommeren 2013 Mottaker Paul-Jørgen Martinsen Pettersen Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-416 Oppdragsavtale gjeting 2013 Saksansv. RÅD-NTK-HAI U Arkivsak/doknr. 13/1082-1 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Orientering ang. karakterer Mottaker *** Dokumenttittel Arkivkode 1--***-*** Orientering ang. karakterer i orden og oppførsel Saksansv. RÅD-HBU-LISN §13 Opplysningar underlagde teieplikt. U Arkivsak/doknr. 12/1543-11 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Hattfjelldal kommune som samisk Mottaker Helgeland museum; språkforvaltningsområde Mosjøen videregående skole; Dokumenttittel Sameskolen for Midt-Norge Arkivkode 1-FE-024; Arbeidsgruppe - Forvaltningsområde for samisk 2-FA-B02 språk Saksansv. RÅD- -BED U Arkivsak/doknr. 12/258-11 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Ressurskrevende tjenester Avsender Helsedirektoratet Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-233; Tilskudd til særlige ressurskrevende helse- og 2-FA-F00 omsorgstjenester 2014 - foreløpig orientering Saksansv. RÅD-PRO-CHRO I Arkivsak/doknr. 12/1527-9 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Nordalsbukta hyttefelt Mottaker Vegvesenet Dokumenttittel Arkivkode 1-FA-L12 Nordalsbukta hyttefelt, Varntresk Saksansv. RÅD-NTK-GT U Arkivsak/doknr. 13/1028-1 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Ferie SAD 2014 Avsender Ann Kristin N. Rustad, Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-467 Ferie 2014 Saksansv. RÅD- -SSK I Arkivsak/doknr. 13/1083-1 Sakstittel OFFENTLIG POSTJOURNAL HATTFJELLDAL KOMMUNE Sakspapir, notat og inn- og utgående brev, PostMottak, for perioden: 16.10.2013 - 16.10.2013 Side 2 Dok.dato 15.10.2013 Prosjekt fremtidig kommunestruktur Avsender Helgeland Regionråd Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-024; Prosjektspesifikasjon 2-TI-&32 Saksansv.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna 1128 Årsrapport 2014
    Reetablering av laks i Vefsna 1128 Årsrapport 2014 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2014 Espen Holthe Arne J. Jensen Marius Berg Gunnbjørn Bremset Jan Gunnar Jensås Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1128 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås. 2015. Reetablering av laks i Vefsna. Årsrapport 2014.
    [Show full text]
  • Summer Guide Sommarguiden 13 Upplev Mer Guidade Sommaraktiviteter I Hemavan Tärnaby
    Sommarguiden SummerYOUR GUIDE TOGuide HEMAVAN TÄRNABY IN THE SUMMER 2018 INNEHÅLL Fjällvandring .....................................................................................................4 Sommartoppar .............................................................................................. 10 Upplev mer ..................................................................................................... 14 Upptäck på egen hand ................................................................................22 Gränshandelsmarknaden ...........................................................................25 Fiske...................................................................................................................26 Fiskefestivalen .............................................................................................. 28 Gränslösa utflykter ......................................................................................30 Upptäck mer Boende ............................................................................................................ 36 Mat .................................................................................................................... 38 av Sveriges Kulturveckan ..................................................................................................40 Höst .................................................................................................................. 46 Kalender .........................................................................................................48
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna Nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 12 - 2019 Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen Sluttrapport Innhold Innhold ........................................................................................................................ 2 Sammendrag ................................................................................................................. 4 Forord ......................................................................................................................... 6 1. Innledning ........................................................................................................... 7 2. Områdebeskrivelse ................................................................................................. 9 3. Metode og materiale .............................................................................................. 11 3.1 Utsettingsmaterialet .............................................................................................. 11 3.2 Bademerking av øyerogn ......................................................................................... 11 3.3 Utsetting av fiskemateriale ...................................................................................... 11 3.4 Innsamling av ungfisk ............................................................................................. 12 3.5 Innsamling av voksenfisk ......................................................................................... 15 3.6 Otolitt- og skjellanalyser
    [Show full text]
  • Nettilknytning Av Krutåga Kraftverk. Høring Av Tilleggs
    Hattfjelldal kommune O. T. Olsens v. 3 A 8690 HATTFJELLDAL Vår dato: 11.08.2017 Vår ref.: 201300093-37 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: Arne Anders Sandnes Deres ref.: 22959218/[email protected] Nettilknytning av Krutåga kraftverk. Høring av tilleggs- og endringssøknad NVE har mottatt to søknader fra Krutåga Kraft AS for et nytt ledningsanlegg og for endring i tidligere omsøkt løsning for nettilknytning av planlagte Krutåga kraftverk i Hattfjelldal kommune i Nordland. Anleggene det søkes konsesjon for er hhv en ny, enkel 22 kV ledning mellom Austerkroken og Krutvatnet og en mindre ombygging av eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved Varntresk. For sistnevnte anlegg søker Krutåga Kraft på vegne av Statnett, som eier 220 kV-ledningen. Bakgrunn NVE har i innstilling av 24.06.2016 anbefalt overfor Olje- og energidepartementet at Krutåga Kraft gis konsesjon for bygging av Krutåga og Mølnhusbekken kraftverk med nødvendige nettanlegg. Nettanleggene NVE har gitt innstilling for omfatter en ca. 20 km lang 132 kV kraftledning mellom Krutå og Varntresk, samt en ny transformatorstasjon og ett om lag 400 meter langt kabelanlegg for tilknytning til Statnetts eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved Varntresk. Søknadene og NVEs høring I søknader av 06.06.2017 søker Krutåga Kraft om konsesjon for følgende anlegg: en ny, om lag 6,2 km lang 22 kV kraftledning bestående av ca. 2,2 km jordkabel og 4 km hengekabel (én-line) på enkle trestolper. Planlagt trasé går i hovedsak parallelt med rv 73 og en eksisterende telekabel mellom Austerkroken og Krutvatnet. omlegging av eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved å rive ca.
    [Show full text]