Hattfjelldal Historiske hendelser og epoker – fram til år 2000 Tidlig bosetting Arkeologiske funn viser spor etter mennesker som går flere tusen år tilbake (fangstfolk). Gjenstander – boplasser – fangstgraver. Særlig er det ved de større innsjøene og langs vassdragene at mennesker har hatt tilhold – eksempelvis ved Røssvatnet og Unkervatnet. Utgravde steinalderboplasser ved Luspen på vestsida av Unkervatnet. Foto: Gunder Garsmark Arkeologiske funn fra strandområder ved Røssvatnet. Flintdolk, emne til spydspiss, ”beinknuser”, pilespisser, skiferpil og en mer ubestemmelig skiferredskap. Foto fra Vefsn Bygdebok, bind 3 1 Jernalderen og før vikingtida Fangstgraver for elg og rein er laget og brukt over lengre tid. Disse var i utgangspunktet 3 – 6 m i tverrmål og gjerne 1,5 m djupe. Fangstgravene ble gravd der dyretrekkene gikk, og det var trolig ledegjerder mellom dem. Tydelige spor etter slik fangstsystem finnes bl.a. i Varntresk-området, Kjerringneset, Unkervassbygda og Susendalskroken. Nøyaktig tidfesting er ikke gjort. Rekonstruert fangstgrav fra Tromoan i Grane. Foto: Grane kommune, kulturkontoret Ferdselsveger i saga og sagn Dalgangene fra kysten og øst mot innlandet ble brukt som ferdselsveger. Røssvatnet ser ut til å ha vært et attraktivt område fra gammelt av, og tverrforbindelsen Vefsn - Røssvatnet - Tärna og videre østover har ganske sikkert blitt jevnlig brukt. I Eigilssoga fortelles det om Torolv Kveldulvsson som med mange folk kom denne vegen på sine skatteferder. Partier fra Røssvatnet Foto: Ansgar Kleven 2 1300-tallet Flateyjarbók (kjent islandsk historieskrift) omtaler legenden om Heming Unge – en skikkelse som er mye kjent gjennom folkeviser og sagn. Her sies det at Heming Unge var sønn til Aslak på Torgar (Helgelandskysten), og at han ble oppfostret hos samer inne i landet – gjerne oppfattet som i Hattfjelldalen. Heming Unge hylles i viser og beretninger som usedvanlig dyktig både i skirenning, svømming og bueskyting. Treskulptur av Heming Unge laget av Knut Larsen Fra utstilling v/ Helgeland Museum avd. Vefsn Siste del av 1500-tallet og utover i 1600-tallet Administrativ enhet kalt Lais lappebyen (geografisk trekant Malå – Rana – Snåsa) krevde skatt av og drev handel med samene – dermed også i området Hattfjelldal. 1600-tallet Tamreindrifta etablert, med tilhold og bosetting av samer, vesentlig i sommerhalvåret. Rein i høstfjellet. Foto: Are Halse Siste del av 1600-tallet Ei mytisk beretning dukker opp gjennom Petter Dass sin diktning i det kjente ”Nordlands Trompet”. Det omtaler et landområde kalt Storjorda, angivelig i fjell- og skogsområdene på indre Helgeland, der det var en betydelig bosetning som seinere ble utryddet av Svartedauden. Denne framstillinga lar seg vanskelig dokumentere, men har levd på folkemunne helt fram til vår tid. 3 Ca 1690 Hattfjelldalsgården tas opp – første dokumenterte gårdsetableringa i Hattfjelldal. Ganske snart delt i to – Utigarden og Innigarden. Lå i over 150 år som eneste gårdsbruk i den nåværende sentrumsbygda. Ca 1728 Første kirkehus, ”lappe-kapell”, bygges på enkelt vis i Hattfjelldal. Lå like ved Dalbekken (Klokkarbekken). Dette var et initiativ fra de statlige myndighetene, dermed kom også skolegang for samiske barn i stand. Gravplass i samme område oppover langs bekken. Plassering av kirkested spilte siden en viktig rolle for valg av møteplass og seinere kommunesentrum. 1739 - 1742 Nødsår – flere på rad. Mange bosettere tvunget til å gå fra gårdene. 1740-årene Grenseoppgang mellom Norge og Sverige. Eksaminasjoner der mange vitner fra Hattfjelldal og omegn deltok. Munnet ut i grensetraktaten av 1751, og dermed fastsetting av grensa mellom de to landene. 1750 Godseier Petter Dass d.y. kjøper allmenningsgodset på hele Helgeland av kongen – som den første i rekken av flere godseiere. Disse landområdene innbefattet bl.a. hele det svære arealet av nåværende Hattfjelldal. 1788 Nytt, litt større kapell bygges – noe lenger fra bekken (i nåværende parkområde). Også dette ble i betydelig grad brukt som samisk skolehus. Hattfjelldals kirkebygning (kapell) i perioden 1788 – 1869 Fra foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal Årene rundt 1810 Flere nødsår på rad. 1812 var det verste, da frøs kornet alle steder på Helgeland og flere innlandsboere trakk mot kysten. 4 Fra 1820-årene Landnåm (nybyggertid) med stor tilflytting og mange nye gårder. Foregikk i hovedsak til 1860- årene. Ivarstua i Susendalen – et monument over nybyggertida på 1800-tallet. Tegning: Tone Vollan Tyldum 1860 Hattfjelldal blir eget kirkesokn. 1860 Eget skolebygg tas i bruk. Misjonsfondet var første eier og skolegangen tiltenkt bare samebarn. Overdratt til Hattfjelldal kommune i 1869, og inngikk fra den tid i det kommunale skolevesenet som da fikk fastere form. Ca. 1860 Handelssteder dukker opp i ganske stort antall – De to første var i sentrum og i Kamplia. Senere fulgte flere på. 1862 Hattfjelldal blir egen kommune. Tidligere var innbyggerne en del av Vefsn kommune. 1865 Engelsk kompani (kort beskrevet som Engelskbruket) innrettet mot skogs- og gruvedrift kjøper de store land- og skogsområdene av daværende godseier Holst. 1866 - 1886 Engelskbrukstid med bl.a. stordrift av skogen. Samfunnsmessig omveltning der også næringslivet gjennomgikk en modernisering og ble omstrukturert. (Engelskbruket beholdt eierskapet over land og skog til 1900). 5 Hattfjelldal 1868 – første foto av sentrumsbygda. Hattfjelldal kirke er under bygging (til høyre i bildet) – eneste bygning som kan gjenkjennes i dag. Kirka erstattet da kapellet som ses til venstre på bildet. Foto: Kirkhorn / Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal Midten av 1860-årene Mange år med kalde somre og dårlig avling. 1867 er beryktet over hele Skandinavia. 1869 Ny kirke (den nåværende) står ferdig til innvielse. Den er dermed eldste bygningen i Hattfjelldal sentrum. 1869 Hattfjelldals første jordmor tilsettes. Det var Oline Marie Larsdatter Ingebrigtsen, som like før hadde fått plass på en ganske nystarta jordmorskole i Bergen. Hun gikk til fots både dit og tilbake – ble tilsatt i heimkommunen og holdt ut i sitt viktige arbeid i hele 44 år. Jordmorveska til Oline Ingebrigtsen Foto: Ansgar Kleven 6 Fra 1880-årene Sterk emigrasjon til Amerika. Virksomheten til Engelskbruket hadde i en del år på mange vis demmet opp for utvandringa. Da den store skogsdrifta avtok, brast denne demningen. 1881 Etter at det ei tid har vært stor interesse for leiting etter malm, topper ”skjerpefeberen” seg i 1881. Et tredvetalls aksjeselskaper er registrert, vesentlig i Pantdalsli/MIkkeljord i Susendal og delvis rundt Hatten. Sølvgruvene i Svenningdalen var da inne i ei framgangsrik tid, men i Hattfjelldal kom aldri ordinær drift i gang. Det sies at mange små oppdelte felt og ublu prissetting var viktige grunner til det. Noen gjorde seg penger på spekulativt aksjesalg, resten kokte vekk i ingenting. 1883 Ole Tobias Olsen kommer som prest til Hattfjelldal. Han var også en periode ordfører. Allsidig virksomhet – aller mest kjent som jernbanepioner, i ettertid kalt ”Nordlandsbanens far”. Ole Tobias Olsen med familie. Foto: Coldevin, Mosjøen, tatt ca 1904 / Helgeland Museum 1887 Kjørevegen til sentrumsbygda blir fullført, hovedsakelig etter samme trasé som dagens veg. Den gamle gang- og hestvegen (”Ålmannvægen”) gikk tidligere betydelig høgere i terrenget, om Svartvatnet og over Pilfjellet og Granefjellet ned til Grane. 7 1893 Skysstasjon opprettes i Utigarden – som et ledd i det offentlige skyssvesenet. I sammenheng med den kom også Hattfjelldal Gjestgiveri, som kan sies å være forløperen til reiselivets kafé- og hotelldrift i bygda. Dina Olsen. Krumtapp i den tidlige drifta av gjestgiveri, med skysstasjon, forretning og poståpneri. Repr.: Coldevins Eftf. / Helgeland Museum, avd. Vefsn 1900 Staten kjøper landeiendommene av Engelskbruket etter mye lokalt påtrykk, bl.a. fra Ole Tobias Olsens side. 1905 Ved folkeavstemminga (Norge som egen nasjon) blir det også stemt over hva slags forfatning landet skulle ha. Her var Hattfjelldal landets nest sterkeste kommune i oppslutninga om republikk. 8 1905 (-1945) Leilendingene blir sjøleiere. Oppdeling av de tidligere bygselbruka. 1909 Telefonforbindelsen blir bygd ut til Hattfjelldal sentrum. En ny verden åpner seg. 1915 - 1945 Dampbåten D/S Kolbein (drevet av bjørkved) går i faste ruter på Røssvatnet. Både personreiser og godstrafikk fikk dermed en kjærkommen forbindelse i de ellers vegløse områdene rundt det store vatnet. Røssvassruta på 1930-tallet. Foto Sigv. Johnsen, tilh. Helgeland Museum, avd. Vefsn 1916 Første sanitetsforening i kommunen, Hattfjelldal Sanitetsforening, blir stiftet. Senere kommer flere foreninger rundt om i nær sagt alle bygder og grender. Grunnlaget var dermed lagt for et viktig og mangfoldig sosialt og helsefremmende arbeid. 1921 (til like etter krigen) Bureisingstida. Mange gårdsbruk tatt opp i alle deler av kommunen. Låge tømmerpriser og vanskelige kår for skogsarbeiderne. 1933 De første flyene lander på Hattfjelldalsvollen. Den store 9 sletta var stedvis planert til flystripe, og to fly fra Hærens Flyvåpen går ned med handklær til markeringer. 1935 Hattrennet arrangeres for første gang. Rennet er ei stor idrettssatsing den dag i dag, som ett av Nordkalottens eldste turrenn på ski. Fra startområdet i det aller første Hattrennet – som en ser var det den gangen intervallstart. Foto tilh. Hattfjeldal IL 1940 – 1945 Krigstid. 5 år som berører Hattfjelldal i stor grad. Svær tysk baseaktivitet med bygging av hus og anlegg, større flyplass m.m. En mengde tyske soldater og etablering av fangeleir setter sitt markante