Atlantic Salmon Fishways: the Norwegian Experiences

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Atlantic Salmon Fishways: the Norwegian Experiences INNSENDTE ARTIKLER Atlantic salmon fishways: The Norwegian experiences Av Hans-Petter Fjeldstad, Knut Alfredsen og Torbjørn Forseth Hans-Petter Fjeldstad (Corresponding author: [email protected]) Department of Hydraulic and Environmental Engineering. Norwegian University of Science and Technology, NO-7491 Trondheim, Norway. Knut Alfredsen Department of Hydraulic and Environmental Engineering. Norwegian University of Science and Technology, NO-7491 Trondheim, Norway. Torbjørn Forseth Norwegian Institute for Nature Research. NO-7047 Trondheim, Norway. Sammendrag Tilstanden til alle de 344 norske fisketrappene for bedre funksjon enn trapper ved naturlige hindre. atlantisk laks ble undersøkt, som en kombinert Dette indikerer at trapper med tilstrekkelig tilsyn, studie basert på den norske Fisketrappdatabasen og trapper som administreres av vassdragsregu- og tilleggsopplysninger fra fylkesmennene, samt lanter, gjennomgående vedlikeholdes bedre enn inspeksjon av 89 utvalgte trappeanlegg for ytter- andre trapper. Den viktigste årsaken til at lakse- ligere informasjon om utforming og funksjon. trapper ikke fungerte var fysiske skader på trap- Denne inspeksjonen indikerte at nærmere 70 % pen og manglende vedlikehold. Studien viser at av trappene fungerte godt og at laksetrapper har den norske tradisjonen med kulptrapper antas å åpnet ca. 2000 km nye anadrome elvestrekninger. være godt egnet for voksen laks, og at godt vedlike- Norske laksetrapper består i hovedsak av støpte hold og tilsyn av laksetrapper er et viktig forvalt- kulptrapper i betong, samt en del kulptrapper ningstiltak for framtidig bevaring av mange sprengt i fjell, begge typer med overløpsåpning. norske laksestammer. Studien viste at typisk vannføring i laksetrappene var mindre enn 0,5 m3s-1, men samtidig var også Summary vannføringen i elva liten ved trappelokalitetene. The status of all 344 Norwegian Atlantic salmon I 70 % av tilfellene var årlig middelvannføring i fishways were explored, combining an existing elva ved laksetrappen mindre enn 20 m3s-1. Det national inventory with collection of additional ble ikke funnet noen sammenheng mellom lakse- information from local river authorities and on- trappenes funksjon og trappens lengde eller site inspections of 89 selected sites to provide høyde. Tvert imot viste studien at noen av Euro- more detailed information on design and func- pas største fisketrapper finnes blant godt funge- tionality. Inspections of 89 fishways indicated that rende norske laksetrapper, og at laksen vandrer nearly 70 % were fully functional and that the gjennom mørke tunneler over flere hundre fishways potentially have opened approximately meters strekning. Middelvannføring i elva var 2000 km of anadromous river reaches. With few større ved godt fungerende trapper enn ved lakse- exceptions, Norwegian fishways are pool and weir trapper med dårlig effektivitet. I tillegg hadde type ladders with surface notches, mostly in con- laksetrapper ved menneskeskapte hindringer crete but also a number blasted in rock. Fishway VANN I 02 2013 191 INNSENDTE ARTIKLER discharge was generally smaller than 0.5 m3s-1, recent inventory of the originally 450 self-repro- but at the same time mean annual river flow was ducing Atlantic salmon populations in Norway, small, and smaller than 20 m3s-1 at 70 % of the 344 45 have gone extinct, 32 are threatened with the fishway sites. No relation was found between extinction, 49 are classified as vulnerable and 65 fishway height or length and fishway function. as reduced (Hansen et al. 2007). Contrarily, some of the highest and most sophis- The anadromous life cycle of the Atlantic ticated constructions in Europe are among the salmon implies a particular vulnerability to functional Norwegian fishways, and the salmon anthropogenic threats as it involves migration ascend through long tunnel reaches in complete across several habitats and large areas. The darkness. River flow was larger at sites with func- upstream migration in rivers is the foundation t ional fishways than sites with dysfunctional fish- for the abundance of salmon, both ecologically ways, and fishways at man-made obstacles had and for human recreation and economic output. better function than fishways passing natural During the upstream migration, the salmon may waterfalls. These findings indicate that fishways encounter obstacles and barriers that delay or with sufficient supervision and fishways maintai- block the migration routes (Mills 1989). Con- ned by hydropower companies receive more structions of impassable dams are among the attention than those at other sites. The most most important reasons for the loss of popula- important reasons for fishway dysfunction were tions across the entire species distribution (John- physical damage and lack of maintenance. The sen et al. 2011). Based on the recognition of the study shows that the tradition and development critical need for river connectivity (Knaepkens of pool and weir ladders is considered to be well et al. 2007), fishways for Atlantic salmon is topic suited for adult salmon under Norwegian condi- of increased scientific interest, and occupies tions, and that maintenance of the fishways is an seve ral professional societies, including engi- important management assignment in future neers, ecologists and biologists (Katopodis 1992, conservation of many salmon populations. 2005; Gowans et al. 2003; Larinier 1998; Key words: Salmo salar, migration barrier, Thorstad et al. 2008). fishways, upstream migration, fishway efficiency. Construction of fish passage facilities is widely used to mitigate migration barriers (Kato- Introduction podis 2005). The first documented fish passes in The Atlantic salmon has fascinated humans for the 18th century (Landmark 1884), were simple thousands of years and is one of the most prized constructions and likely used as a measure to and exploited species worldwide (Aas et al. 2011). increase population size and fishing opportuni- Historically, Atlantic salmon was distributed in ties. Since then, anthropogenic impacts and more than 2600 watersheds on both sides of the industrial development have fragmented river North Atlantic (WWF 2001), but now popula- systems in the majority of large rivers around the tions are declining within the whole distribution world (Nilsson et al. 2005) and parallel to this range and numerous anthropogenic impacts con- development a large number of fish passes of tribute to this trend (ICES 2011). Nearly 90 % of various technical designs have been constructed the known, healthy populations are now found in (Clay 1995). Despite the Atlantic salmon’s four countries (Norway, Iceland, Ireland and impressive capability of leaping waterfalls, the Scotland) while 85 % of the populations in the migration success through man-made fish passes other countries are categorised as critical, vulner- is often small or involves significant delays able or endangered (WWF 2001). Based on the (Rivinoja et al. 2001). The reason for this is number of distinct populations and total occur- obvio usly complex and depends on a set of rence, Norway presently represents the core area parameters, both general and site specific. for the Atlantic salmon but also here, negative Adult Atlantic salmon appear to display a trends are highly noticeable. According to a high degree of local homing within the river 192 VANN I 02 2013 INNSENDTE ARTIKLER (Harden Jones 1968; Stasko et al. 1973). Conse- different physical aspects must be considered in quently, full recruitment of new production each different case, such as entrance design, areas only by construction of fish passes may water discharges in the fish pass and in the river, take decades (Berg 1964, 1966), explaining why and adaption to local dynamics including floods, initial fish pass migration can be deceptively ice jamming and sediment exposure. limited. The conditions in the opened reaches, Construction of fishways for Atlantic salmon such as availability of spawning and rearing has long traditions in Norway. The first one was habitats and presence of competitors or preda- opened in 1872 and is still in use. Since then, tors, will confine the expansion progress of the approximately 500 fishways have been built, upstream salmon population and subsequently mostly for Atlantic salmon migration (Grande the migration motivation to these new areas. The 2010) including a variety of designs, from minor ability of swimming and leaping is strongly riprap and blasting works to comprehensive dependent on water temperature and cold water combinations of concrete towers and rock tun- can delay migration past waterfalls or fish passes nels, the tallest nearly 50 meters high (Mathis- significantly (Bell 1973). Local hydraulic condi- fossen waterfall, 46.5 m). However, considering tions around a migration obstacle depend on the large number of technical solutions world- discharge and fish passing often takes place in wide (e.g. Denil, lifts, Borland and vertical slots), certain discharge windows (Jensen et al. 1986; Norwegian fishways are almost exclusively pool Rivinoja et al. 2001). Water quality, turbidity, and weir type ladders with surface notches. Also, cloud cover, atmospheric pressure and air tem- they are designed for relatively small discharges perature are additional factors that can influence (0.2-0.5 m3s-1) and with a 0.5 meters drop bet- migration, and these variables are often related ween each pool. Partly, this is a result of a tradi- to river discharge (Banks 1969). Intrinsic factors, tion and not scientific
Recommended publications
  • Wahlenbergia 1 Distribution
    Wahlenbergia 1 Distribution: University of Umeå, Department of Ecological Botany, S-901 87 UMEÂ, SWEDEN Åke Strid Wood-inhabiting Fungi of Alder Forests in North-Central Scandinavia. I. Aphyllophorales (Basidiomycetes). Taxonomy, Ecology and Distri­ bution. Akademisk avhandling som med tillstånd av rektorsämbetet vid Umeå universitet för avläggande av filosofie doktorsexamen framlägges till offentlig granskning vid Avdelningen för ekologisk botanik, Botanik, Fysiologi, Hufo, sem.-rum B, tisdagen den 27 maj 1975, kl. 10. Abstract Wood-inhabiting fungi were collected on different trees in 99 loca-' lities of alder woods, dominated by Alnus incana or occasionally A. glutinosa, in N-C Sweden and C Norway. Most of the localities are situated near the east coast of Sweden where the prevailing land elevation creates conditions suitable for colonization by alder. The remaining localities are mainly found in the inland parts of Sweden and Norway, along streams, in ravines etc. The investigated localities are briefly described as to their general vegetation, and a regional survey of the alder forests is given. The number of collections of Aphyllophorales amounts to approxi­ mately 5,000, comprising 286 species. The following new combinations are proposed: Hypoohnicium polonense (Bres.) Strid, H. pruinosum (Bres.) Strid, Phlebia lindtneri (Pil.) Parm. and Sistotrema hete- roncmum (John Erikss.) Strid. Seven species are collected as new to Scandinavia, viz., Botryobasidium aure urn3 Ceratobasidium stridiit Hyphoderma orphanellum, Hyphodontiella multiseptata, Hypoohnicium pruinosum> Phlebia lindtneri and Tubuliorinis effugiens, and approxi­ mately 85 additional species are reported for the first time from the investigation area. Six specimens of Cortioiaoeae have remained undetermined but are included in the species list.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • VEFSNA REGIONALPARK» Mosjøen Den 03.11.17
    «VEFSNA REGIONALPARK» Mosjøen den 03.11.17 FAKTA: • Elva Vefsna binder de tre kommunene sammen • Areal: 6.600 km2 (Større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen) Av dette er 1.700 km2 vernet etter naturvernloven (25%) • Folketall: 16.200 innbyggere (10.000 i Mosjøen) • Infrastruktur: E6, Rv73 (Sverige), Rv76 (Brønnøysund), NSB- Nordlandsbanen, Mosjøen Lufthavn • Grane og Hattfjelldal er Nordlands to eneste innlandskommuner av 44 totalt Veileder for turister Helgeland Turistforening 1903 • Det er kun den halve Sandhed, at Nordland – og dermed ogsaa Helgeland – er et Kystdistrikt, et Land ved Havet. Det er i lige Grad et Inlandsdistrikt med store, brede Dale, med mægtige, vandrige Elve, med vældige Fosser, og det er et Inlandsdistrikt, der eier mange Forudsætninger for rig Udvikling. Men da fortjener dette Strøg med de store Muligheder og den henrivende Natur ogsaa at blive mer kjendt. Norske Parker definerer park slik: En dynamisk, langsiktig (10 år)og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. Regionalpark IVARETAKING UTVIKLING LANGSIKTIG SAMARBEID Park en utviklingsmodell • Park en utprøvd modell for utvikling av lokalsamfunn med basis i natur og kultur, i Europa. • Europarc er en fellesorganisasjon for parker i Europa, se www.europarc.org • Parker i Norge er organisert i Norske parker, der vi er parkkandidat. • Park-et kjent begrep i mange land Norske Parker- i Norge idag • En selvbestemt status, godkjenning gjennom Norske parker • Norske parker jobber for å få en nasjonalt annerkjennt, offisiell status og en viss statlig grunnfinansiering • En samarbeidsplattform styrt fra lokalt/regionalt hold • Lokalsamfunnet bestemmer selv om de ønsker å være en park • Ikke vernepark: Formål å ivareta og videreutvikle .
    [Show full text]
  • Oppvandring Av Laks I Vefsna
    59 Oppvandring av laks i Vefsna Virkninger av ”Muligheter Helgeland” Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Torbjørn Forseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Oppvandring av laks i Vefsna Virkninger av ”Muligheter Helgeland” Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Torbjørn Forseth NINA Rapport 59 Jensen, A.J., Johnsen, B.O. & Forseth, T. 2005. Oppvandring av laks i Vefsna. Virkninger av ”Muligheter Helgeland”. - NINA Rap- port 59. 58 pp. Trondheim, juni 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1595-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Elektronisk rapport REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Bjelland, Laudal, Oyslebo Og
    1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop VISITASFOREDRAG BJELLAND-, LAUDAL-, ØYSLEBØ- OG ÅSERAL SOKN 7.-12. MAI 2014. INNLEDNING Kjære menigheter i Bjelland-, Laudal-, Øyslebø- og Åseral sokn. Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus Jeg starter med å takke. Det er jo ikke lenge siden jeg var på besøk hos dere som prost. Derfor var dere ikke ukjente for meg da vi startet forberedelsene til visitasen. Men visitas er likevel noe annet. Den gir et dypere og bredere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Takk for at dere ærlig har delt med meg gleder og vanskeligheter. Forrige visitas var i Åseral i 2004 og i Bjelland, Laudal og Øyslebø i 2003. Siden den gang har kirken fått nytt visitasreglement som blant annet slår visitasenhetene sammen til større enheter, og som sier at biskopen mer skal høre de lokalt ansatte enn å preke selv. Jeg ser at det er forskjell mellom de forskjellige soknene, men også mye likt. Overalt har jeg møtt menigheter som tro mot kallet fra Gud og med kjærlighet til menneskene rundt seg, bygger menighet. Min bønn er at visitasen blir til inspirasjon i deres videre arbeid. FORBEREDELSE En visitas er ikke bare det som skjer disse dagene. I forkant skriver sokneprest sammen med råd og kirkeverge en visitasmelding. En slik melding er en beskrivelse og en vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese disse meldingene.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna 1128 Årsrapport 2014
    Reetablering av laks i Vefsna 1128 Årsrapport 2014 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2014 Espen Holthe Arne J. Jensen Marius Berg Gunnbjørn Bremset Jan Gunnar Jensås Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1128 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås. 2015. Reetablering av laks i Vefsna. Årsrapport 2014.
    [Show full text]
  • Mandalsvassdraget
    Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Borekerner Fra Laudal Kirke I Norge
    Dendrokronologisk undersøgelse af borekerner fra Laudal kirke, Marnadal kommune, Vest-Agder Fylke, Norge NNU Rapport 65 - 2016 Hanne Marie Larsen AD 1382 1400 1450 1500 1550 1600 1650 1700 1750 1800 1822 Eg 10 N3380029 1 10 N3380059 1 Fyr 10 N3380019 1 10 N3380049 1 Dendrokronologisk Laboratorium Miljøarkæologi og Materialeforskning Bevaring og Naturvidenskab Nationalmuseet NNU Rapport 65 - 2016 Dendrokronologisk undersøgelse af borekerner fra Laudal kirke i Norge Dendrokronologisk objekt: Borekerner fra hus Fylke: Vest-Agder Kommune nr.: Marnadal Gnr./Bnr.: 43/44 Koordinater: 58.24701668 / 7.504475 Dendrokronologisk undersøgelse Træart: Quercus sp. (eg) og Pinus sylvestris (fyr) Formål: Datering og grundkurveopbygning Indsender: Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Fylke og Vest-Agder Museum Prøvetagning: Niels Bonde og Christoffer Christensen Undersøgt af Hanne Marie Larsen NNU j.nr. A9430, oktober 2016 Publicering: Med mindre andet er aftalt, kan resultatet frit anvendes med henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for hjælp og yderligere oplysninger ([email protected]). Rapporten kan downloades fra hjemmesiden www.nnu.dk under Dendrokronologi, Rapporter. Datering af borekerner fra Laudal kirke Den dendrokronologiske undersøgelse er foretaget på baggrund af 5 borekerner, hvoraf 3 borekerner kommer fra eg (Quercus sp.) og 2 borekerner fra fyr (Pinus sylvestris). Alle borekerner er udtaget fra Laudal kirke i Marnadal i Norge. Prøve 3 består af to delprøver, som er benævnt henholdsvis N3380038 og N3380039. Ingen af prøverne indeholder marv. Splinten er bevaret på N3380038 (eg), mens splint og muligvis også bark er bevaret på N3380019 (fyr). Antallet af årring spænder over 16 til 205 år. På baggrund af grundkurver fra Norge og intern krydsdatering er 4 ud af 5 prøver dateret.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Einar Leknes
    CV Einar Leknes March 2020 NORCE, Departement of Social Sciences Curriculum vitae Einar Leknes *ROLE IN THE PROJECT Project manager ☐ Project partner ☐ *PERSONAL INFORMATION *Family name, First name: Leknes, Einar *Date of birth: 22.11.1956 *Sex: Male *Nationality: Norwegian *EDUCATION PhD: Disputation date: 10.11.1999. Thesis: Management by objectives, rule compliance and negotiations Decision-theoretical perspectives on the public handling of the interests of the fisheries, the environment and regional authorities connected to the approval of plans for development and operation of petroleum fields and pipelines during the period 1985 – 1997. Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway 1975-1981 Master: Civil Engineer Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway *CURRENT AND PREVIOUS POSITIONS 2018 Research Leader; Research Group: Climate, Environment, Sustainability NORCE Norwegian Research Centre, Department of Social Sciences 2013-2018 Senior Vice President, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS): 2006-2013 Research Director, Several research groups, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS) 2000-2005 Head of Research, Department of Social Sciences RF Rogaland Research: 1997-2000 Staff Engineer, HSE, Environmental Impact Assessment, Statoil ASA 1990-1997 Senior Research Scientist, Department of Social Sciences RF Rogaland Research 1986-1990 Consultant,
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna Nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 12 - 2019 Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen Sluttrapport Innhold Innhold ........................................................................................................................ 2 Sammendrag ................................................................................................................. 4 Forord ......................................................................................................................... 6 1. Innledning ........................................................................................................... 7 2. Områdebeskrivelse ................................................................................................. 9 3. Metode og materiale .............................................................................................. 11 3.1 Utsettingsmaterialet .............................................................................................. 11 3.2 Bademerking av øyerogn ......................................................................................... 11 3.3 Utsetting av fiskemateriale ...................................................................................... 11 3.4 Innsamling av ungfisk ............................................................................................. 12 3.5 Innsamling av voksenfisk ......................................................................................... 15 3.6 Otolitt- og skjellanalyser
    [Show full text]
  • Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts
    water Article Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts Marcell Szabo-Meszaros 1,*,† , Ana T. Silva 2,† , Kim M. Bærum 3, Henrik Baktoft 4, Knut Alfredsen 1 , Richard D. Hedger 2, Finn Økland 2, Karl Ø. Gjelland 5, Hans-Petter Fjeldstad 6,‡, Olle Calles 7 and Torbjørn Forseth 2 1 Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology, S. P. Andersens 5, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] 2 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Høgskoleringen 9, 7043 Trondheim, Norway; [email protected] (A.T.S.); [email protected] (R.D.H.); fi[email protected] (F.Ø.); [email protected] (T.F.) 3 Norwegian Institute of Nature Research (NINA), Fakkelgården, 2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 4 National Institute of Aquatic Resources, Technical University of Denmark, 8600 Silkeborg, Denmark; [email protected] 5 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Hjalmar Johansens gate 14, 9007 Tromsø, Norway; [email protected] 6 SINTEF Energy Research, Sem Sælandsvei 11, 7048 Trondheim, Norway; [email protected] 7 River Ecology and Management Research Group RivEM, Department of Environmental and Life Sciences, Karlstad University, 651 88 Karlstad, Sweden; [email protected] * Correspondence: [email protected] † Contributed equally to this work and are considered to be co-first authors. Citation: Szabo-Meszaros, M.; Silva, ‡ Deceased in March 2020. A.T.; Bærum, K.M.; Baktoft, H.; Alfredsen, K.; Hedger, R.D.; Økland, Abstract: Fish swimming performance is strongly influenced by flow hydrodynamics, but little is F.; Gjelland, K.Ø.; Fjeldstad, H.-P.; known about the relation between fine-scale fish movements and hydrodynamics based on in-situ Calles, O.; et al.
    [Show full text]