Oppsummering Av Innspel Etter Første Gongs Høyring.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Oppsummering Av Innspel Etter Første Gongs Høyring.Pdf Oppsummering av merknader etter første gongs høyring. Kommuneplanen 2018- 2030 Merknad frå Merknad RÅDMANNES TILRÅDING NVE Dei viser til at omsynsoner må merkast betre og visast i Dette vil bli innarbeidd. teiknforklaringa på plankartet. Verdien av kantsona langs vassdrag må knytast til føresegn § 1-16.3 for å vise leveområde 1 for planter og dyr. Det må lagast ei greiare kopling mellom KU og områdenummer i plankartet. Skarg Kraftverk må leggast inn som «andre typar bygningar og anlegg» og til alle desse føremåla må det knytast føresegner. Aust-Agder Motsegn: Område BFT 10 ,område for turist og fritidsføremål på Område BFT 10 vert tatt ut av planen. Fylkeskommune Nos. Motsegn: Område BFR 24 og BFR 25, tidlegare område 65. Saka om referanseområde for kulturminne går vidare til Fylkesutvalget oppmodar Bykle kommune til å vurdere Riksantikvaren. Området vert lagt inn som bandlagt i mulegheiten for nye løyper som er i konflikt med påvente av avklaring frå RA. villreininteressene gjennom fellesprosjektet "«Adaptiv Løyper som er i konflikt med villreinareal i Heieplanen (5,7,9) 2 løypeforvalting». vert overført til «Adaptiv løypeforvalting nr.2» Kryssing av Otra og Riksveg 9(08), må bli liggande i arealkartet. Føresegner og arealkart som gjeld Heieplanen vert oppdatert. Villreinnemnda Dei er i mot utbyggingsområde BFT 10, på Nos. for Saknar ei vurdering av samla belastning ved nye hytteområde. BFT 10 vert tatt ut av planen. Setesdalsområdet Vinterløypene 01,05,07,08,09 bør ikkje etablerast. KU på samla belastning vert gjennomført Løype 01 Støyldalen Hoslemoskardet vert ikkje med vidare 3 Sloarosløypa er dei prinsipielt imot. på grunn av rasfare. Løypene 05,07,09 vert overført til «Adaptiv løypeforvalting nr.2» Løype 08 samanbinding ved Fjellstoga ynskjer BK å ta med vidare. Sloarosløypa vert oppkøyrd etter same prinsipp som dei «adaptive løypene». Dette må inn i føresegnene. Fylkesmannen Dei trekker motsegna til «Reguleringsplan for Midtregionen» om maksimalt 465 hytterettar. Motsegn: Område BFT 10 vert tatt ut av planen. 4 *Område BFT 10 ,område for turist og fritidsføremål på Nos. *Vinterløypene 05,07,09 må ikkje etablerast. Her har dei Løyper som er i konflikt med villreinareal i Heieplanen vert etterspurt betre KU knytta til desse overført til «Adaptiv løypeforvalting nr.2» *Manglande føresegner knytta til sti- og løypeplanen BK lager føresegner til sti- og løypeplan. Her må det inn føresegner til Nos, Sloaros og Auvervasseggi. Fylkesmannen forventer KU på samla belastning for heile arealdelen. Ein samla KU må lagast før vedtak av planen. Føresegner til Heieplanen skal inn som retningsliner. Dette vert i møtekome Hovdegrend AS Dei er i mot område B4, bustadformål. Planfagleg vurderingar er ein treng sentrumsnære tomter til Hovdehytta AS Dei ynskjer ikkje alt dette arealet omregulert til bustadformål. bustader. Her er også greitt egna til tilrettelagde bustader i Hovden Har kome langt i planlegging av område slik det er regulert i dag. eit område utan helling. I eit langt perspektiv må vi ha Hytteservice AS arealreservar, særleg til fast busetting. Dette er eit av dei få områda som har kort veg til skule, barnehage og sentrum. 5 Dette bør ligge i planen som bustadføremål. Nabo- Dei er i mot hyttefelt ved Byklestøylane camping, BFR 4. Området kan vere aktuelt som berekraftig bygging og som grunneigarar i vidare utvikling av Byklestøylane Camping. Her er ikkje Mosdøl og tilrettelagt infraktruktur (kommunal VA) så dette må løysast Gjerden gjennom lokalt anlegg. 6 Dette vert tilrådd som byggeområde for hytter. Ressursgruppe for BK må prioritere løyper meir og undergangane ved Fjellstoga og Noko av dette vert imøtekome gjennom løype-delen av hyttevel, Bjørn Ørnefjellkrysset må realiserast. Det må lagast fleire sykkeløyper planen og føresegner til denne. Erik Aastveit og plasserast ut fleire gapahuker. 7 Rhett Tønnesen Ønskjer utvikling på Lislefjødd, både fortetting av Fjellbø og nye Ligg i omsynsone villrein, trekksone og leveområde. byggeområde på vestsida. 8 Har lagt med eigen villreinrapport Vert ikkje tilrådd tatt inn Tek planen til vitande Vinje kommune 9 Fjellgardane skule Dei er i mot utbygging på «grusbanen» ved Badeland, på grunn av Området kan vere viktig som byggeområde for å understøtte ved Stig Ertzeid auka trafikk og meir utrygg skuleveg. tilgrensane verksemder, badeland eller skigymnas. Trafikkavvikling må løysast gjennom detaljplan. 10 Dei bruker Hegni mykje og vil ikkje at det skal byggast ned. Hegni er innfallsporten til Hovden og mykje brukt fritidsområde. Rådmannen tilrår å ta bort BFR 23 og erstatte det med offentlege føremål. BFT 4 kan vere aktuelt som ei tomt for hotelletablering. Agder Energi Dei er eigar av 2/842 ved utløpsosen av Hartevatn der det i dag Det ligg innafor fleire omsynsoner og faresoner. står ei damvokterbrakke. Kjøp eller makebyte av eigedom kjem opp som eiga sak. Dei kan tenke seg å stille eigedomen til disposisjon mot å få eit 11 tilsvarande areal att ein anna stad. Yngve Breivegen Han ynskjer at Røyrtjønn hytta vert lagt inn som LNF spreidd Rådmannen tilrår at området vert liggande som vanleg LNF. 12 Han tilbakeviser vurderingane gjort i KU Direktoratet for Aktive massetak bør leggast inn i planen som område for Dette vert lagt inn. Mineralforvaltning råstoffutvinning slik at vidare drift ikkje utløyser krav om dispensasjon frå kommuneplanen. Planomtalen viser ikkje ressurssituasjonen for 13 mineralførekomster Føresegn må endrast §1-3.2 Hald pva Uleberg Meiner at Bygdeutviklingssona må utbyggast på Hovden Aust Det vert supplerande KU for BFR 26. Styringsgruppa ser ikkje AS Påpeker feil i KU grunnlag for å utgreie området dei ynskjer å oppretthalde 14 som eit viktig utfartsområde av omsyn til friluftsliv. Området er feil avgrensa i KU Dette er retta opp i KU og på kart. Repstad AS 15 Geir Anders Breive NYTT: ønskjer regulert inn hytteområde på 3/21 Berdalen Dette område kjem i konflikt med kulturlandskap og urskog. 16 Ca 3 dekar kan leggast inn som spreidd LNF-fritid. Har innspel på teig H 15 på Hovden Aust, fortetting Må inn i ein ny overordna plan. Per Løland 17 Hoslemo hyttevel Det skal berre fortettast med 10 hytter (ikkje 17) Ok 18 Hovden Golfklubb Ynskjer at området til utviding av golfklubbeb aust for Otra blir Området er ikkje foreslått endra til hyttebygging. 19 halde slik det er og ikkje omregulert til hytter SVR Går mot BFT 10 på Nos KU for samla belastning må gjerast BFT 10 vert teke ut av planen, av omsyn til villrein. Det må gjerast vurdering av verknad av eks løyper. Det vert laga ei samla KU for samla belastning på samfunn Sloaros bør avgrensast til påska. og miljø. Ynskjer utkikkspunkt på Hovdenuten. Det vert laga retningsliner/føresegner for løyper som er i 20 Føresegner om stenging må inn i løypeplanen. konflikt med villrein. Herunder føresegner om stenging. Merete Egeland Dei ynskjer å bevare Hegni som friluftsområde slik det er i dag. Den del av Hegni som er brannstasjon og tidlegare Barnas turlag reinseanlegg må ha offentleg føremål i kommuneplan. Hovden DNT sør Resten må vurderast politisk. 21 Maren Østvold Hegni må ikkje omregulerast. Det må heller regulerast tilbake BFT Stussli Vel 5, til LNF slik det var. BFT 6 , «grusbanen» må ikkje omregulerast. På Hovden Aust må turstiar takast vare på. Den del av Hegni som er brannstasjon og tidlegare Tursti frå Stussli til Hartevassnuten må inn i løypeplanen reinseanlegg må ha offentleg føremål i kommuneplan. 22 Tursti på Hegni må inn i sti og løypeplanen Resten må vurderast politisk. For Hovden Aust skal det lagast overordna plan. Camilla Nygård Hegni må ikkje omregulerast. Det må vere friluftsområde. Den del av Hegni som er brannstasjon og tidlegare BFT 6 , «grusbanen» må ikkje omregulerast. reinseanlegg må ha offentleg føremål i kommuneplan. På Hovden Aust må turstiar takast vare på. Fortetting må skje i alt Resten må vurderast politisk. 23 bebygde område Tursti frå Stussli til Hartevassnuten må inn i løypeplanen For Hovden Aust skal det lagast overordna plan. Preben Strand Granebu bør byggast ut med 40 einingar på ca 80 m2 Dette er eit av dei viktigaste områda for varme senger på Muleg 70:30 fordeling på 30 % varme senger. Hovden, med nærleik til skisenter og sentrum. Bør derfor 24 vere til fritid og turistformål. AS Sætersdalen NYTT: omregulering av delar av Fjellgarden Hovden slik at «Barnas Kan leggast inn som LNF spreidd næringsbebyggelse. 25 Dyrepark» kan realiserast .
Recommended publications
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Planlagt Turistutbygging I Bykle - Hovdenområdet Mulige Konsekvenser for Villrein
    NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes NINA Oppdragsmelding 757 NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes nina oppdragsmelding 757 NINAs publikasjoner Jordhøy, P., Strand, O., Nellemann, Ch. & Vistnes, I. 2002. Planlagt turistutbygging b Bykle - Hovedområdet. Mulige konse- NINA utgir følgende faste publikasjoner: kvenser for villrein. NINA Oppdragsmelding 757: 41pp. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- Trondheim, Mai 2002 moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et ISSN 0805-469X supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materia- ISBN 82-426-1340-0 lets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Oppdragsmelding Area management Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I til- legg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- Rettighetshaver ©: meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- Copyright NINA, Norsk institutt for naturforskning feranseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangivelse Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- Redaksjon: ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle Kjetil Bevanger problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Design og layout omslag: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Hagemo
    SEPTEMBER 2018 BYKLE KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAGEMO ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gt. 6 4612 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no SEPTEMBER 2018 BYKLE KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HAGEMO PROSJEKTNR. A051868 VERSJON 1 DATO 26.09.18 UTARBEIDET ENBA/VCNO/ELFN/JNRE/MSFO PLANBESKRIVELSE 3 DETALJREGULERING HAGEMO INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og innspill 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplan 7 3.2 Overordnede planer 8 3.3 Statlige føringer 8 3.4 Reguleringsplaner 9 4 Beskrivelse av dagens situasjon 10 4.1 Beliggenhet og avgrensning 10 4.2 Eierforhold 12 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 15 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Rasutredning 18 4.7 Flom 20 4.8 Kulturminner og kulturmiljø 22 4.9 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 23 4.10 Trafikkforhold 23 4.11 Støy 24 4.12 Offentlige funksjoner 24 4.13 Barns interesser og sosial infrastruktur 24 4.14 Vann og avløp/ teknisk infrastruktur 25 5 Beskrivelse av planforslaget 27 5.1 Mål for planarbeidet 27 5.2 Trafikk 28 5.3 Fortetningstomter 28 5.4 Grønnstruktur og sammenhengende skiløyper 28 5.5 Gjennomgang av arealformål 28 5.6 Arealtabell 29 5.7 Sikringssoner 30 5.8 Faresoner 30 5.9 Soner med angitte særlige hensyn 30 5.10 Bestemmelsesområder 30 5.11 Bebyggelse og anlegg 30 5.12 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 30 5.13 Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift 31 PLANBESKRIVELSE 4 DETALJREGULERING HAGEMO 5.14 Bruk og vern av sjø og
    [Show full text]
  • Inventering Av Verneverdig Barskog I Agder
    306 Inventering av verneverdig barskog i Agder Bjørn Moe NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Inventeringav verneverdig barskogi Agder Bjørn Moe NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 306 NINAs publikasjoner Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Agder. - NINA Oppdrags- NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: melding 306: 1-99. NINA Forskningsrapport Ås, desember 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISSN 0802-4103 den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISBN 82-426-0516-5 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Forvaltningsområde: målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Vern av naturområder Conservation of areas NINA Utredning Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- 0 Copyright: skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Stiftelsen NINA Norsk institutt for naturforskning av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs egen forskningsaktivitet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten " eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Reda ksjon: NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Lars Erikstad tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- NINA, Oslo sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner).
    [Show full text]
  • On Cairngorm Alpine Blue Sow-Thistle
    Alpine blue sow-thistle on Cairngorm Why CNP and SW Norway should get to know each other much better Duncan Halley Norwegian Institute for Nature Research [email protected] SW Norway: Definition Area SW Norway as defined on map 33318km2 (Highland Region, Western Isles, non-Highland region part of CNP) 31597km2) • Alpine blue sow-thistle Cicerbita alpina is critically endangered in Britain. It is confined to four rock ledges in the extreme SE of CNP (Angus glens & Lochnagar). A fifth patch went extinct in 1977. • The plants are highly impoverished genetically and those on each ledge may be clones • They very rarely produce any seeds, and those are usually deformed • Management publications on the species in Britain correctly identify that it is highly palatable to grazing animals, and this is the major factor in its rarity • But they also include statements like: “As the species has a continental distribution, this would suggest optimum conditions of hot summers and cold winters.” “In western Norway, Cicerbita alpina seems to avoid the extreme oceanic areas and tends to be found in the more continental inner fjord areas. It avoids the west coast; like many boreal species, it tolerates or even needs high summer temperatures, occurs in areas of cold winters and tends to be absent from areas with mild winters” “As a consistent feature of its European habitats, winter snow cover protects plants from winter frosts and provides additional moisture in early summer” • Leading to the first of the ‘key factors’ identified as “limiting the current and future distribution of C. alpina” as being: “C.
    [Show full text]
  • Berdalen ** Referanse: Blindheim, T
    Berdalen ** Referanse: Blindheim, T. 2020. Naturverdier for lokalitet Berdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2019. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=7626) Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2019 Kommune: Bykle Inventør: TBL H.o.h.: 670-1210 moh Vegetasjonsone: mellomboreal 30% (ca 3740daa) nordboreal 55% (ca 6860daa) alpin 5% (ca 620daa) Areal: 12474 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Berdalen er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet, som sammenfaller helt med tilbudt område, er en forholdsvis kort og åpen vestvendt sidedal til Setesdalens øvre deler. Dalen ligger 15 km sør for Hovden i Bykle kommune, Agder. Dalen strekker seg fra mellomboreal sone 670 meter over havet ved Otra og østover opp til lavalpin sone hvor det høyeste punktet er variasjon. Området har fattig berggrunn og en blanding av forholdsvis dype og grunne løsmasseforekomster. Lav og middels bonitet dominerer der hvor det er skog. Vegetasjonen er forholdsvis variert, men de aller rikeste typene av vegetasjon mangler i området. Det er en del variasjon i vegetasjon knyttet både til fastmarksskog og våtmark i form av ulike myrtyper, elve- og av Berdøla. Dominerende treslag under 850 moh. er furu, mens bjørka gradvis tar over over dette. Det er også mye bjørk Hele Berdalen er tydelig preget av tidligere hogst og tidligere kulturmarksbruk. På tross av denne aktiviteten har Berdalen ovreveiende gammel furuskog på det meste av arealet. Skogen er mest påvirket i lavereliggende deler, mens andelen gamle trær, gadd og læger øker innomver i dalen og opp mot fjellet.
    [Show full text]
  • Heiplanen (PDF)
    Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2.
    [Show full text]
  • Høring Av Retningslinjer Og Rutiner for Prøveprosjekt «Adaptiv Løypeforvaltning» I Bykle Kommune
    WSP Norge AS Vestre Strandgate 27-29 4611 Kristiansand 15.10.18 Dette brevet sendes på vegne av: Agder botaniske forening, Aust-Agder Turistforening, DNT Sør, Naturvernforbundet i Agder, Norges jeger- og fiskerforbund Aust-Agder, Norges jeger- og fiskerforbund Vest-Agder, Norsk zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Skogselskapet i Agder _______________________________________________________________________________________________ Høring av retningslinjer og rutiner for prøveprosjekt «Adaptiv løypeforvaltning» i Bykle kommune Vi er gjort kjent med at det nå er en begrenset høring på retningslinjer og rutiner for prøveprosjektet «Adaptiv løypeforvaltning». På bakgrunn av vårt interessefelt som er naturmangfold og friluftsliv, vil vi komme med følgende innspill til rapporten; Generelt om rapporten Målsettingen med dette prosjektet er «å benytte kunnskap om folk og villrein sin bruk av områdene, å legge til for utvikling av løypenettet for langrenn i Bykle kommune, uten at dette skal medføre mer belastning på villreinen». Det er utarbeidet en rapport som beskriver prøveprosjektet og som inneholder analyser og forslag til nye traseer. I prøveprosjektet ønsker man å utfordre villreinens arealbruk med nye traseer for å hente inn erfaring og avdekke konsekvenser for villreinen. Selv om dette er planlagt for en kortere tidsperiode over tre år, mener vi dette vil være å utsette en sårbar art for unødig belastning vinterstid. Heiplanen sier at det på Austheia kan tillates skiløyper i Nasjonalt villreinområde etter avklaring i forhold til villreininteressene (s.18). Samtidig sier den under «Ferdsel» på s.17 at lokalisering av nye ferdselsårer skal skje ut fra hensyn til villreinens arealbruk. Når man nå åpner for vinterløyper i områder man vet fungerer som vinterbeite for villreinen, og når man ikke vet hvilke konsekvenser det vil få, så er det i strid med Heiplanens delmål om å sikre leveområdene for Europas sørligste villreinstamme.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan-Midtregionen- Føresegn.Pdf
    ______________________________________________________________________________________________________________________ 1 KOMMUNEDELPLAN FOR MIDTREGIONEN BYKLE KOMMUNE _____________________________________________________________________________________________________________ Kommunedelplan for midtregionen ______________________________________________________________________________________________________________________ 2 INNHALD 1. MÅL……………………………………………………………………………………………………………..3 2. PLANOMRÅDET………………………………………………………………………………………………7 3. PLANARBEIDET………………………………………………………………………………………………8 4. KARTLEGGINGAR OG PLANFØRESETNADER……...……………………………………………..…11 5. FØRESEGNER………………………………………………………………………………………………19 _____________________________________________________________________________________________________________ Kommunedelplan for midtregionen ______________________________________________________________________________________________________________________ 3 1. MÅL • Bygdeutvikling Overordna rammer og retningslinjer for kommunedelplan for midtregionen finn ein i ”Kommuneplan for Bykle 1995 – 2004”, ”Hyttepolitisk plan” frå 1996 og ”Masterplan for Hovden som reisemål” frå 2002. Overordna mål for samfunnsutviklinga i Bykle kommune, er å vidareutvikla eit livskraftig lokalsamfunn ved å satse på reiseliv og reisemålsutvikling. Intensjonen med kommunedelplanen er bygdeutvikling knytt til hyttebygging. Masterplan for Hovden som reisemål, seier mykje om korleis midtregionen kan spela saman med Hovden for ei positiv reisemålsutvikling. Det er
    [Show full text]
  • Kulturminneplan 2016-2019
    Kulturminneplan 2016-2019 Hopper vi bukk over kulturminna våre, eller ser vi verdien av dei på lang sikt ? Vedtaksdato. 16.02.2017 Vår ref. 15/450 Innhald Del 1. Bakgrunn og plantype ................................................................................................. 2 1.1.FØREORD .................................................................................................................... 2 1.2 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ................................................................................... 2 1.3 PLANTYPE OG AVGRENSING ......................................................................................... 2 1.4 DEFINISJONAR ............................................................................................................. 3 1.5.PLANPERIODE .............................................................................................................. 5 1.6 VISJON OG MÅL ............................................................................................................ 5 Del 2 Oversikt over kulturminna ............................................................................................ 6 2.1 Historia til Bykle ........................................................................................................... 6 2.2 Fornminne ................................................................................................................... 6 2.3 Landbruk og kulturlandskap ......................................................................................... 7 2.4 Bygningar
    [Show full text]
  • Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
    Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]