Hvor Går Mediene? Hva Kan Gjøres? 1
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 1 Sven Egil Omdal (red.) Anders Bjartnes Paul Bjerke Ragnhild K. Olsen Journalistikk og demokrati Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 2 Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 3 Sven Egil Omdal (red.) Anders Bjartnes Paul Bjerke Ragnhild K. Olsen Journalistikk og demokrati Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 4 Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 5 Innholdsfortegnelse Forord 5 Sammendrag 7 1 Digitaliseringens dilemmaer 11 Av Sven Egil Omdal 2 Hva er journalistisk kvalitet? 49 Av Raghild K. Olsen 3 Kvalitetsjournalistikk er ikke plattformnøytral 63 Av Paul Bjerke 4 En kort duell om kvalitet 87 Av Paul Bjerke og Anders Bjartnes 5 Journalistikkens nye blindsoner 95 Av Anders Bjartnes og Sven Egil Omdal 6 Det politiske ansvar, stiftelsenes muligheter og NRKs oppgaver 111 Av Anders Bjartnes og Sven Egil Omdal 7 Utfordringer 133 English summary 153 Litteraturliste 159 6 Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 7 Forord Den digitale medierevolusjonen er kommet. Resultatet er ikke et uttrykk for bestemte Og vi står bare ved begynnelsen av den. Også oppfatninger i Fritt Ord, og er heller ikke basert på i Norge har utviklingen resultert i noen få store enighet mellom forfatterne. Hver tekst står for den mediekonserner. Deres selvforståelse, ambisjoner enkelte forfatters regning. og strategier er viktige for det lille norske Medieforskerne Robert G. Picard og Rasmus språksamfunnets fremgang. Globale teknologi- Kleis Nielsen fra Reuters Institute for the Study of og medieselskaper tar grep inn mot det norske Journalism i Oxford og Jens Barland ved Høgskolen markedet og intensiverer konkurransesituasjonen. i Gjøvik (Medieledelse og innovasjon) har Digitaliseringen har skapt et utvidet kommentert deler av manuskriptet. Ingen av dem aktivitetsrom, med potensialer både for nye står ansvarlig for det endelige innholdet. teknologiske og finansielle aktører og for aktører med basis i journalistikk, tradisjonell 28. april 2013 avis- og tidsskriftvirksomhet, organisasjoner og kulturinstitusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. Erik Rudeng Dette er en situasjon som kaller på initiativ og Daglig leder, Fritt Ord handling, men også på oppdatert kunnskap, kritiske perspektiver og meningsbrytning. Som et lite bidrag til materialene for et slikt ordskifte nedsatte Fritt Ord høsten 2012 en arbeidsgruppe for å skrive personlig formede artikler i bokform. Gruppen har bestått av Sven Egil Omdal (redaktør av rapporten), Anders Bjartnes, Paul Bjerke og Ragnhild Kristine Olsen. Kvalitetsjournalistikkens nye vilkår og mediestrukturenes mulige politiske konsekvenser har stått i sentrum for overveielsene. Denne boken foreligger også som nettutgave, www.fritt-ord.no/journalistikk_og_demokrati/ 8 Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 9 Sammendrag Krise, sier Antonio Gramsci, er den tilstand som og til europeiske nasjoner som likner Norge på inntreffer når det gamle dør før det nye kan bli dette feltet. Vi beskriver hvordan et langvarig fall i født. Det er i denne usikre situasjon – krisens avisenes opplag har skutt fart med framveksten av mellomrom – at journalistikken for øyeblikket bredbånd og mobile enheter som smarttelefoner befinner seg. Dagspressen, hvor størsteparten av og lesebrett. Vi viser også hvordan den pakken den originale kvalitetsjournalistikken produseres, som en avis har vært, hvor kvalitetsjournalistikken er rammet av minst tre tunge strukturelle endringer bare har utgjort en del av det samlete tilbudet, samtidig, og de forsterker hverandre. brytes opp i sine enkelte bestanddeler. Og vi viser konsekvensene av at de inntektsstrømmene som Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra hittil har finansiert journalistikken, nå tar andre Stiftelsen Fritt Ord. Hensikten har vært å beskrive veier, enten det er til Google og Facebook, eller hvordan disse tunge endringene reduserer det til Schibsteds internasjonale selskap for digitale journalistiske feltet. Det blir færre journalister, annonser. og de som er igjen, får mindre tid til å arbeide i dybden. Konsekvensen er at det oppstår store Utvalgets arbeid har i tid falt sammen med blindsoner. På viktige samfunnsområder får ikke innføringen av betalingsmurer for norske nettaviser. borgerne den informasjon de trenger for å kunne Ulike modeller blir utprøvd, alle i håp om at de foreta opplyste valg. skal erstatte noe av de inntektene som går tapt for papirutgaven, uten å bremse veksten i digital Fordi det først og fremst er pressens kommersielle lesing. Ingen vet ennå om noen av modellene vil modeller som rakner, er det i hovedsak de være varige løsninger, eller om de er kortsiktige privateide mediene som rammes. Offentlig strategier fra en bransje som ikke vet hva den ellers finansierte medier har hittil vært skjermet, selv om skal gjøre, mens den venter på at det nye skal også de påvirkes av den stadig hardere kampen fødes. om oppmerksomheten. Rapportens hovedtema er derfor hva andre aktører – offentlige myndigheter, Journalistikken endres med de nye stiftelser og sivile samfunn – kan gjøre for å styrke rammebetingelsene. Artiklene distribueres på produksjonen av kvalitetsjournalistikk når det nye måter, redaksjonene organiseres annerledes kommersielle markedet trekker seg sammen. enn før, arbeidsmarkedet forandres radikalt, og ny teknologi trenger inn i fagets kjerne. Rapporten Premissene for debatten blir lagt i kapittel 1, som er søker å beskrive de viktigste av disse endringene. et forsøk på å gi en bred beskrivelse av situasjonen I mange diskusjoner om pressens rolle brukes for norsk presse våren 2013. For å forstå endringene begrepet kvalitetsjournalistikk som om det er i norske aviser har det vært nødvendig å se utover entydig og allment akseptert. Slik er det ikke. landegrensene, først og fremst til våre naboland Kvalitetsbegrepet er komplisert og kontroversielt. 10 Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Journalistikk som oppleves som krenkende eller interesseorganisasjoner. Bare på ett felt peker banal, kan likevel oppfylle fagets kvalitetsnormer. kurven over Norges samhandling med EU nedover: I tre kapitler drøfter vi selve kvalitetsbegrepet. Er Det blir stadig færre journalister som dekker det journalistisk kvalitet det samme sett fra fagets, som på mange vis er vårt øverste forvaltningsnivå. eiernes eller publikums perspektiv? Nei, mener Fra høsten 2013 vil det bare være én korrespondent Ragnhild K. Olsen. Har papiravisen særegne som har som hovedoppgave å dekke Norges kvaliteter som nettet ikke kan formidle? Ja, mener forhold til EU fra Brussel, og heller ikke denne Paul Bjerke. Kvalitet er ikke plattformnøytralt, stillingen er trygg. skriver han, og argumenterer for at papiravisen Mens bevilgninger på noen hundre millioner kan derfor bør beskyttes spesielt. utløse heftige nasjonale debatter, er utbyggingen Kapittel 5 beskriver fire områder som etter utvalgets av Aasta Hansteen-feltet vest for Bodø en marginal mening er, eller er i ferd med å bli, blindsoner i sak i norske medier, til tross for at prosjektet norsk journalistikk. De store regionavisene legger har en foreløpig ramme på 60 milliarder kroner. ned lokalkontorene og trekker seg inn til storbyene. Ymeplattformen, som til slutt ble skrotet uten Regionavisene blir i større grad lokalaviser, noen gang å ha blitt tatt i bruk, kostet norske samtidig som regionaliseringen tiltar både i skattebetalere 7-12 milliarder – uten at det ble noen offentlig og privat sektor. De geografiske områdene stor debatt av den grunn. som faller ut av de tidligere regionavisenes Norsk presses dekning av olje- og gassindustrien dekning, risikerer å bli marginalisert i den står ikke i noe rimelig forhold til denne industriens offentlige debatt, samtidig som innbyggerne mister betydning for norsk økonomi, og heller ikke for informasjon og perspektiv som de små lokalavisene dens betydning for et av vår tids viktigste spørsmål: ikke gir. Dette skjer samtidig med at også den Avveiningen mellom energiforbruk og klima. helt nære journalistikken kommer under press. Forskyvninger i denne balansen kan få dramatiske Både lokaljournalistikken og regionjournalistikken utslag, for vår økonomi så vel som for våre fysiske svekkes samtidig. levekår. Norge er, ifølge Europautredningens leder, et Et fjerde eksempel på et underdekket område er ”gjennomeuropeisert” land. Om lag hver tredje forvaltningen av norske arbeidstakeres private lov inneholder EU-rett. Alle de 17 departementene pensjonsinnskudd. Milliarder av kroner forvaltes og 429 kommunene arbeider daglig med EU- på våre vegne, og hvor godt de forvaltes vil være tilpasning. Norges største utenriksstasjon ligger avgjørende for pensjonenes størrelse når den 30 meter fra EU-kommisjonens hovedkvarter. 75 tid kommer. Men det skjer ingen systematisk prosent av all norsk utenrikshandel skjer med de journalistisk overvåking av området. Hele det andre landene i EU/EØS-området. Norsk næringsliv journalistiske feltet er i ubalanse. Endringene er er tungt representert i Brussel, det samme er norske dramatiske, og de skjer raskt. Selv om utslagene ennå er ulike for de ulike delene av mediebransjen, Journalistikk og demokrati - Hvor går mediene? Hva kan gjøres? 11 er det ikke tvil om at den samlete journalistiske