DOCSLIB.ORG

Havørna 2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Havørna 2014 HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 25 – 2014 Leder HAVØRNA Nytt hekkeatlasprosjekt! I år er det 20 år siden boka Norsk Fugle- med på dekningen av de forskjellige atlas (Gjershaug mfl. 1994) kom ut, og da rutene, og hvor det mangler registreringer. nr. 25 er det veldig bra at NOF igjen har startet Mer informasjon finner dere på: http:// et nytt hekkeatlas! Fuglebestandene er i www.birdlife.no/organisasjonen/ stadige endringer, noen arter går frem både nyheter/?id=1335. Styret for NOF avd. Nordland: i antall og utbredelse, mens andre arter går tilsvarende tilbake. Datainnsamlingen vil Det er nok ikke realistisk at vi skal greie å Leder: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] denne gangen gå via Artsobservasjoner. kartlegge alle rutene i Nordland i løpet av Nestleder: Magnhild J. Johansen, Furulia 4, 8050 Tverlandet no/fugler. Det er allerede lagt inn mange de neste tre årene, men vi kan alle gjøre tlf. 986 21 857, e-post [email protected] hekkefunn i databasen, men med et en jobb for at det skal oppnås best mulig Kasserer: Eskil Furuheim, Hammerveien 21, 8626 Mo i Rana. målrettet prosjekt vil fuglefolk kanskje dekningsgrad! I det minste bør vi greie tlf.: 906 18 201, e-post: [email protected] bli enda mer motiverte til å registrere å dekke en større del av fylket enn det Styremedl.: Dagfinn Kolberg, Stakmyrveien 10, 8160 Glomfjord hekkefunn? Prosjektperioden er satt til som ble oppnådd i det forrige hekkeatlas- tlf. 954 21 585, e-post: [email protected] 2013-2017 så vi har allerede lagt bak oss prosjektet og i Norsk VinterfuglAtlas Martin Eggen, Sandnesveien 40, 8340 Ramberg to av de fem årene prosjektet skal vare. (Svorkmo-Lundberg mfl. 2006). Det tlf.: 905 65 108, e-post: [email protected] Men det er slett ikke for sent å legge inn er vanskelig å lese ut nøyaktig prosent funn fra de to siste årene heller. Kanskje dekning i de to prosjektene, men det som Lokallagsadresser: man har notater som man kan gå gjennom fremgår av dekningskartene er at det Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 og legge inn, eller man husker at det er flere hvite felter i fjellområder og da Bodø hekket en svarthvit fluesnapper i kassen spesielt i grenseområdene mot Sverige. e-post: [email protected] ved hytta og at det var en engstelig heilo Her skulle det i tillegg være muligheter Lofoten Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 som varslet den dagen man tok en topptur for mange spennende funn, noe som Leknes i finværet sist sommer? kan være en motivasjon i seg selv? I e-post: [email protected] tillegg til de kjente hekkeartene våre i Nesna og omegn Knut Samson Alne, Bjørkvegen 11, 8700 Ambisjonene for datainnsamlingen er Nordland, som jo også er spennende og Nesna denne gangen større enn sist, da man varierte, kan det være muligheter for å e-post: [email protected] tar sikte på å registrere i kvadratiske finne arter som myrhauk, fjellmyrløper, Rana Per Ole Syvertsen, NOF Rana, pb.1301, 8602 5x5 km atlasruter, mot 10x10 km som kvartbekkasin, slagugle, lappugle, Mo i Rana e-post: per.ole.syvertsen@ var kartleggingsenheten i det forrige hortulan, vierspurv og flere andre. Det helgelandmuseum.no Sør-Salten Kjetil Larsen, Ørntuva 8, 8178 Halsa prosjektet. Det vil si at det er fire ganger ville jo være en fin belønning for en e-post: [email protected] så mange ruter å inventere nå. Dette innsats i disse strøkene! Ellers så er jo Vesterålen Iris Berg, Sjøveien 15, 8430 Myre medfører også at det blir viktigere med dvergmåke, skogdue, vintererle, duetrost, e-post: [email protected] korrekt plassering av sikre hekkefunn, og spettmeis, kaie og kjernebiter arter som at det er viktig at observasjoner blir lagt er på fremmarsj i fylket vårt, og som vi inn med hekkekategorier under Aktivitet trenger en oppdatert status for. Det ser ut Redaktører for Havørna nr. 25: (de 21 kategoriene over delestreken til at dekningen har vært bedre på kysten når man legger inn observasjoner). Det i de andre prosjektene, men det er rikelig John Stenersen, Per Ole Syvertsen, kommer en egen Atlasmodul i systemet. med små øyer og holmer som ikke ble Forside: Gråspett i fiskehjell, Henningsvær. Foto: John Stenersen Der kan man forhåpentligvis selv følge besøkt under tidligere kartlegginger - så 3 også her er det en jobb å gjøre! Og det er finnes faktisk ingen gode estimater for Fugleobservasjoner for 70 år siden i Rødøy kanskje i kyststrøkene vi vil få vårt første antall par haveller som hekker i fylket, så hekkefunn av lappfiskand? Og hva skjer det er enda en grunn til å komme seg til av Øystein Birkelund med arter som vipe, storspove, tyrkerdue fjells og gjerne til grensestrøkene de neste og sanglerke – holder disse stand? somrene! Den lokale fuglefaunaen er hele tiden i tiden, og hvilke endringer som har skjedd utvikling; både når det gjelder bestands- siden da. NOFs atlasprosjekter har vært viktige av Nesna 8. desember 2014. størrelse og artssammensetning. Norsk flere grunner. Ikke bare representerer de Atle Ivar Olsen Ornitologisk Forening har i vel 30 år Etter det jeg har forstått var Alsing Einvoll en stor innsamling av kvalitetsdata over Leder NOF Nordland foretatt systematiske registreringer på handelsreisende, og i tre korte perioder fuglebestandene våre, men det har også Nord-Helgeland og i Salten. Observasjon- dette året var han på vandring i søndre del vært prosjekter som har samlet NOF ved Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. er gjort før 1980 er helt tilfeldige, og av Gildeskål (Storvik – Grimstad), hele å være en felles aktivitet der alle kan bidra & Byrkjeland, S. (red.). 1994. Norsk Fugle- bygger gjerne på folks hukommelse, noe Meløy, søndre del av Rødøy og nordre med viktig informasjon! atlas. Norsk Ornitologisk Forening, som er lite å forholde seg til som grunn- del av Lurøy (Aldersundet). Også på disse Klæbu. 552 s. lagsmateriale for vurdering av utvikling turene har han notert ned det han så av Helt til slutt vil jeg minne om at havelle innen fuglefaunaen. fugler. er årets fugl i 2015. Kanskje en art man Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., kan ha spesielt fokus på? Man ser mest til Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, Det var derfor med stor overraskelse og Artsnavn dem om vinteren og under trekket, men S. (red.). 2006. Norsk VinterfuglAtlas. glede jeg mottok spørsmål fra Trond Einvolls kjennskap til de forskjellige arten hekker også i fylket. Hvor utbredt Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse Aakvik om jeg ville låne ei notatbok om fugleartene er forbausende stor. Felthånd- den er og hvor mange par bestanden og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk lokale fugleobservasjoner gjort under bøker var på den tiden helt uvanlig, og teller vet vi imidlertid veldig lite om. Det Forening, Trondheim. 496 s. siste verdenskrig. Dette var sjelden vare, norske sådanne eksisterte nok ikke i det og jeg var naturligvis svært spent på hva hele tatt. Hva han har brukt av litteratur er disse notatene ville fortelle. vanskelig å si noe sikkert om. Han kan ha hatt Robert Colletts Norges fugle (1921, i Alsing Einvoll, som bodde i Våga i tre bind), et verk som ble avsluttet og utgitt Rødøy, hadde i perioden 1. oktober etter Colletts død av nordlendingen Ørjan 1943 til 30. september 1944 hver dag Olsen. Mange av artsnavnene Einvoll notert ned hva han hadde observert av benyttet stemmer med dette verket, men fugler, hvor han hadde observert disse ikke alle. Han har ikke brukt dialektnavn. og hvor mange individer han hadde sett/hørt av de forskjellige artene. I de Her følger noen eksempler på anvendte tilfellene han hadde kommet over reir, artsnavn fra 1940-tallet og de offisielle er det notert antall egg eller unger. Til navnene i dag: og med på julaften og 1. juledag har Fjello - heilo han vært ute og fått noen observasjoner. Strandryl - sandlo Han har vært på utallige turer i utmarka Sangfluesnapper - svarthvit fluesnapper rundt hjemmet sitt og innimellom på Steinsmekk - steinskvett noen lengre turer. De observasjonene jeg Bergfink - bjørkefink har tatt med i oppsummeringen, er fra Isand - havelle Tjongsfjordhalvøya helt nord i Rødøy Barmeis - svartmeis kommune. Hans nedtegnelser er av stor Dalrype - lirype verdi ettersom de gir en klar pekepinn på Sorttrost - svarttrost Årets fugl 2015: havelle. Foto: John Stenersen hvilke fuglearter som var vanlig på den Engpiplerke - heipiplerke 4 5 Oppsummering og drøfting av Spredningen sørover startet rundt 1970, hekkesteder. Merkelig. observasjonene og er i dag et vanlig syn, spesielt på Alsing Einvoll registrerte 72 forskjellige trekk. Tidligere var det kun på trekket en Fossekall. Denne burde også ha åpenbart arter i løpet av den nevnte perioden (se tilfeldigvis kunne se disse store fuglene. seg i de mange små bekkene som var tabell). Dette vil nok være omtrent det å finne i Einvolls verden. Den var ikke samme som i dag, kanskje noen færre Brunnakke/krikkand. Disse to andeartene tallrik på 1940-tallet, men 0 registreringer fordi både utstyr og fuglekunnskap har er vanlig og til dels tallrik hos oss i dag. er likevel uventet. forbedret seg betydelig. Hadde Einvoll sett noen av disse, ville han helt sikkert ha artsbestemt dem – lett Jernspurv/hagesanger. Begge disse Noen arter som er vanlige i dag, manglet kjennelige fra f.eks. stokkand. krever frodig undervegetasjon, noe som helt eller forekom svært sparsomt på var uvanlig å finne på den tiden med høyt 1940-tallet, mens andre som kun finnes Grågås. Denne arten er i sterk vekst nå, beitetrykk fra husdyr. fåtallig i dag, virker å ha vært vanlig. men ble hardt beskattet under krigen, ikke Selv om sammenligningsgrunnlaget er minst av tyskerne.
Load more

Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • Krav Om Vilkårsrevisjon
    KRAV OM VILKÅRSREVISJON AV KONSESJONSVILKÅRENE FOR RØSSÅGAREGULERINGEN - BAKGRUNN FOR FELLES KRAV FRA HATTFJELLDAL, GRANE OG HEMNES KOMMUNER: For å få koordinert arbeidet m.h.t. til hvilke tiltak som bør prioriteres ved en revisjon av konsesjonsvilkårene for Røssågareguleringen, ble det på fellesmøte i Korgen 14. september 2004 besluttet å nedsette en felles arbeidsgruppe mellom kommunene. Arbeidsgruppen består av folk med særlig kompetanse på plansaker og kommunenes oppgaver i miljøsammenheng og representanter for grunneier- og de allmenne interessene. Lokale referansegrupper kunne opprettes etter behov. Medlemmer av arbeidsgruppen: Odd Dale, rådmann Hattfjelldal kommune Stian Skjærvik, ass. rådmann Hattfjelldal kommune Arnstein Ingebrigtsen, FSK-medlem Hattfjelldal kommune Asgeir Sørdal, Varntresk grendelag Hattfjelldal Arne Martin Husby Nærings-/ skogbrukssjef Grane kommune Håkon Økland, Enhetsleder LPB Hemnes kommune Aage Mastervik, Skogbrukssjef, Hemnes kommune Jonny Tustervatn, Bleikvassli og omegn gr.eierlag, Hemnes Frode Solbakken, Røssåga elveeierlag/ allmennheten Hemnes Leder: Håkon Økland Arbeidsgruppas mandat: Gruppas mandat er å fremskaffe, tilrettelegge og presentere et mest mulig utfyllende grunnlag for et revisjonskrav. Reguleringen av Bleikvatnet,overføringene fra Vefsnavassdraget i 1960 og Bjerka kraftverk (Leirelva) inkluderes i kravet da mindre tilleggsreguleringer kan inngå. Reguleringen av Leirelva tilhører ikke Røssågareguleringen, men biologisk og hydrologisk hører de sammen. Arbeidsgruppen har registrert nedenstående miljøfaktorer og momenter som tilsier behov for revisjon av konsesjonsvilkårene vedrørende Røssågautbyggingen. Det understrekes at de krav og tiltak som er nevnt ikke er ment å være uttømmende, men de illustrerer de endringsbehov som på det nåværende tidspunkt og med de nåværende ressurser er avdekket: Bruken av områdene Allmennhetens bruk av området er en helt annen i dag enn for 50 år siden.
    [Show full text]
  • Sam Isk Skogsarbeidergard
    Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På
    268 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINA Rapport 268 Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Angående Høring På Konsesjonssøknader for Utbygging Av Ti Småkraftverk I Hemnes Kommune
    Hemnes Turistforening Postboks 2 8646 KORGEN Korgen, den 1. mai 2013 NVE Oslo Deres ref NVE 201201177-6, 201200155-8, 201003608-6, 201002513-10, 201002510-10, 200805518-22,200902713- 12, 200900403-7, 201203205-7, 201207181-8 Angående høring på konsesjonssøknader for utbygging av ti småkraftverk i Hemnes Kommune. Hemnes Turistforening vil med dette gi innspill til høring angående konsesjonssøknader for utbygging av småkraftverk i Hemnes Kommune. Det er invitert til høring angående ti konsesjonssøknader, og Hemnes Turistforening har kommentarer/innvendinger til tre av disse. I tillegg til å se de ti søknadene i sammenheng mener Hemnes Turistforening at det også er både naturlig og nødvendig å se disse ti i sammenheng med så vel allerede utførte og pågående inngrep i naturen i kommunen. Vi tenker da spesielt på vannkraftutbygging, men også f eks veier og gruveaktivitet. Generelt har Hemnes Kommune en høy utnyttelsesgrad av vannkraftressurser. Gjennom Bjerka- Plura og Røssåga er store vann og vassdrag bygd ut. Disse omfatter f eks vannene Røssvatnet, Bleikvatnet, Stormyrbassenget, Gressvatnet, Kjensvatnet, Målvatnet. Både store vassdrag som Røssåga og mindre som f eks Bjerkaelva og vassdragene fra Gressvatnet og ned mot Målvatnet, Mørkbekken og Leirelva. Felles for disse er at de er forholdsvis radikale med stor reguleringshøyde og tørrlegging av vassdrag. For tida foregår det i tillegg en rekke utbygginger av mindre vassdrag. Noen av disse gir en betydelig forringelse av naturopplevelsen. Tre eksempler på fossefall med betydelig verdi som nå i stor grad legges i rør er Reinåga, Tverråga og Leirelva. Dette er bare eksempler – det er mange mindre utførte anlegg eller anlegg under bygging i kommunen.
    [Show full text]
  • Fiskeregler for Innlandsfiske På Helgeland
    Fiskeregler for innlandsfiske på Helgeland Gjelder fra 1. januar 2020 Gjelder fra 1. januar 2020 NB: Vi ber om at alle som skal fiske etter innlandsfisk i Svenningdalselva oppstrøms Storforsen gir tilbakemelding til Statskog (tlf:74 21 30 00) ved eventuell fangst/observasjon av laks/sjøørret. Nedstrøms Storforsen må eget laksefiskekort utløses for fiske. Tilsvarende må også eget laksefiskekort utløses for fiske i Auster-Vefsna, Susna opp til Mikkeljordfossen og Unkra opp til utløpet av Unkervatnet. Generell informasjon Statskog region Helgeland forvalter fisket på Statskogs eiendommer på Helgeland. Dette omfatter kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Hemnes, Rana og Rødøy. Disse fiskereglene gjelder kun på Statskogs eiendommer i nevnte kommuner. Med innlandsfiske menes her fritidsfiske i vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret og sjørøye. I vann og elver der disse artene er til stede (anadrome vassdrag) er det normalt etablert egne kortordninger. Det betyr at man må løse fiskekort spesielt for dette vassdraget/deler av vassdraget, også om man bare vil fiske etter de tradisjonelle innlandsfiskeartene. Med stang og håndsnøre menes pilkestang ved isfiske og vanlig fiskestang. Med line menes faststående redskap med mer enn tre angler. Med oter forstås også oterlignende redskap som f.eks ”fluedrag” med mer enn 2 flueoppheng. Statskogs fiskekort kan kjøpes på www.inatur.no, på SMS, hos Friluftstorget tlf. 74 21 30 00, samt hos våre lokale kortselgere. Statskogs Norgeskort Statskogs Norgeskort gjelder fiske med stang eller håndsnøre etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på Statskogs eiendommer, unntatt statsallmenning i Sør-Norge. Årskortet gjelder fra 1. januar til 31.desember. Familiekort Familier kan løse kort under ett.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fiske I Vassdrag Hvor Det Går Laks, Sjøørret Og Sjørøye, Og Om Fiske Utenfor Elvemunningene, Nordland
    FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor de... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/d... FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland DATO: FOR-2010-04-14-593 KATEGORI: FV (Fiskeri/fangst/havbruk) AVD/DIR: PUBLISERT: II 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE: 2010-04-14 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-2008-02-15-178 GJELDER FOR: Nordland LOV-2009-06-19-100-§15 , LOV-2009-06-19-100-§16 , LOV-1992-05-15-47-§15 , LOV-1992-05-15-47-§33 , HJEMMEL: LOV-1992-05-15-47-§34 , LOV-1992-05-15-47-§40 , FOR-2003-06-20-736-§2 , FOR-1992-11-27-864 , FOR-2009-06-26-851-§2 , FOR-2003-02-25-256-§2 SYS-KODE: BG08, D02, BG14i, D02 NÆRINGSKODE: 9129, 1301, 1302 KUNNGJORT: 29.04.2010 kl. 14.30 RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om fiske i vassdrag, Nordland For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf /lf-20100414-0593.html INNHOLD Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland Kapittel 1. Bestemmelser for fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret og sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre etter anadrome laksefisk og innlandsfisk tillates § 2. Midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer § 3. Krav om desinfeksjon av utstyr § 4. Isfiske § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre § 6. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk § 7.
    [Show full text]