HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 25 – 2014 Leder HAVØRNA Nytt hekkeatlasprosjekt! I år er det 20 år siden boka Norsk Fugle- med på dekningen av de forskjellige atlas (Gjershaug mfl. 1994) kom ut, og da rutene, og hvor det mangler registreringer. nr. 25 er det veldig bra at NOF igjen har startet Mer informasjon finner dere på: http:// et nytt hekkeatlas! Fuglebestandene er i www.birdlife.no/organisasjonen/ stadige endringer, noen arter går frem både nyheter/?id=1335. Styret for NOF avd. Nordland: i antall og utbredelse, mens andre arter går tilsvarende tilbake. Datainnsamlingen vil Det er nok ikke realistisk at vi skal greie å Leder: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] denne gangen gå via Artsobservasjoner. kartlegge alle rutene i Nordland i løpet av Nestleder: Magnhild J. Johansen, Furulia 4, 8050 Tverlandet no/fugler. Det er allerede lagt inn mange de neste tre årene, men vi kan alle gjøre tlf. 986 21 857, e-post [email protected] hekkefunn i databasen, men med et en jobb for at det skal oppnås best mulig Kasserer: Eskil Furuheim, Hammerveien 21, 8626 Mo i Rana. målrettet prosjekt vil fuglefolk kanskje dekningsgrad! I det minste bør vi greie tlf.: 906 18 201, e-post: [email protected] bli enda mer motiverte til å registrere å dekke en større del av fylket enn det Styremedl.: Dagfinn Kolberg, Stakmyrveien 10, 8160 Glomfjord hekkefunn? Prosjektperioden er satt til som ble oppnådd i det forrige hekkeatlas- tlf. 954 21 585, e-post: [email protected] 2013-2017 så vi har allerede lagt bak oss prosjektet og i Norsk VinterfuglAtlas Martin Eggen, Sandnesveien 40, 8340 Ramberg to av de fem årene prosjektet skal vare. (Svorkmo-Lundberg mfl. 2006). Det tlf.: 905 65 108, e-post: [email protected] Men det er slett ikke for sent å legge inn er vanskelig å lese ut nøyaktig prosent funn fra de to siste årene heller. Kanskje dekning i de to prosjektene, men det som Lokallagsadresser: man har notater som man kan gå gjennom fremgår av dekningskartene er at det Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 og legge inn, eller man husker at det er flere hvite felter i fjellområder og da Bodø hekket en svarthvit fluesnapper i kassen spesielt i grenseområdene mot Sverige. e-post: [email protected] ved hytta og at det var en engstelig heilo Her skulle det i tillegg være muligheter Lofoten Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 som varslet den dagen man tok en topptur for mange spennende funn, noe som Leknes i finværet sist sommer? kan være en motivasjon i seg selv? I e-post: [email protected] tillegg til de kjente hekkeartene våre i Nesna og omegn Knut Samson Alne, Bjørkvegen 11, 8700 Ambisjonene for datainnsamlingen er Nordland, som jo også er spennende og Nesna denne gangen større enn sist, da man varierte, kan det være muligheter for å e-post: [email protected] tar sikte på å registrere i kvadratiske finne arter som myrhauk, fjellmyrløper, Rana Per Ole Syvertsen, NOF Rana, pb.1301, 8602 5x5 km atlasruter, mot 10x10 km som kvartbekkasin, slagugle, lappugle, Mo i Rana e-post: per.ole.syvertsen@ var kartleggingsenheten i det forrige hortulan, vierspurv og flere andre. Det helgelandmuseum.no Sør-Salten Kjetil Larsen, Ørntuva 8, 8178 Halsa prosjektet. Det vil si at det er fire ganger ville jo være en fin belønning for en e-post: [email protected] så mange ruter å inventere nå. Dette innsats i disse strøkene! Ellers så er jo Vesterålen Iris Berg, Sjøveien 15, 8430 Myre medfører også at det blir viktigere med dvergmåke, skogdue, vintererle, duetrost, e-post: [email protected] korrekt plassering av sikre hekkefunn, og spettmeis, kaie og kjernebiter arter som at det er viktig at observasjoner blir lagt er på fremmarsj i fylket vårt, og som vi inn med hekkekategorier under Aktivitet trenger en oppdatert status for. Det ser ut Redaktører for Havørna nr. 25: (de 21 kategoriene over delestreken til at dekningen har vært bedre på kysten når man legger inn observasjoner). Det i de andre prosjektene, men det er rikelig John Stenersen, Per Ole Syvertsen, kommer en egen Atlasmodul i systemet. med små øyer og holmer som ikke ble Forside: Gråspett i fiskehjell, Henningsvær. Foto: John Stenersen Der kan man forhåpentligvis selv følge besøkt under tidligere kartlegginger - så 3 også her er det en jobb å gjøre! Og det er finnes faktisk ingen gode estimater for Fugleobservasjoner for 70 år siden i Rødøy kanskje i kyststrøkene vi vil få vårt første antall par haveller som hekker i fylket, så hekkefunn av lappfiskand? Og hva skjer det er enda en grunn til å komme seg til av Øystein Birkelund med arter som vipe, storspove, tyrkerdue fjells og gjerne til grensestrøkene de neste og sanglerke – holder disse stand? somrene! Den lokale fuglefaunaen er hele tiden i tiden, og hvilke endringer som har skjedd utvikling; både når det gjelder bestands- siden da. NOFs atlasprosjekter har vært viktige av Nesna 8. desember 2014. størrelse og artssammensetning. Norsk flere grunner. Ikke bare representerer de Atle Ivar Olsen Ornitologisk Forening har i vel 30 år Etter det jeg har forstått var Alsing Einvoll en stor innsamling av kvalitetsdata over Leder NOF Nordland foretatt systematiske registreringer på handelsreisende, og i tre korte perioder fuglebestandene våre, men det har også Nord-Helgeland og i Salten. Observasjon- dette året var han på vandring i søndre del vært prosjekter som har samlet NOF ved Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. er gjort før 1980 er helt tilfeldige, og av Gildeskål (Storvik – Grimstad), hele å være en felles aktivitet der alle kan bidra & Byrkjeland, S. (red.). 1994. Norsk Fugle- bygger gjerne på folks hukommelse, noe Meløy, søndre del av Rødøy og nordre med viktig informasjon! atlas. Norsk Ornitologisk Forening, som er lite å forholde seg til som grunn- del av Lurøy (Aldersundet). Også på disse Klæbu. 552 s. lagsmateriale for vurdering av utvikling turene har han notert ned det han så av Helt til slutt vil jeg minne om at havelle innen fuglefaunaen. fugler. er årets fugl i 2015. Kanskje en art man Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., kan ha spesielt fokus på? Man ser mest til Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, Det var derfor med stor overraskelse og Artsnavn dem om vinteren og under trekket, men S. (red.). 2006. Norsk VinterfuglAtlas. glede jeg mottok spørsmål fra Trond Einvolls kjennskap til de forskjellige arten hekker også i fylket. Hvor utbredt Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse Aakvik om jeg ville låne ei notatbok om fugleartene er forbausende stor. Felthånd- den er og hvor mange par bestanden og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk lokale fugleobservasjoner gjort under bøker var på den tiden helt uvanlig, og teller vet vi imidlertid veldig lite om. Det Forening, Trondheim. 496 s. siste verdenskrig. Dette var sjelden vare, norske sådanne eksisterte nok ikke i det og jeg var naturligvis svært spent på hva hele tatt. Hva han har brukt av litteratur er disse notatene ville fortelle. vanskelig å si noe sikkert om. Han kan ha hatt Robert Colletts Norges fugle (1921, i Alsing Einvoll, som bodde i Våga i tre bind), et verk som ble avsluttet og utgitt Rødøy, hadde i perioden 1. oktober etter Colletts død av nordlendingen Ørjan 1943 til 30. september 1944 hver dag Olsen. Mange av artsnavnene Einvoll notert ned hva han hadde observert av benyttet stemmer med dette verket, men fugler, hvor han hadde observert disse ikke alle. Han har ikke brukt dialektnavn. og hvor mange individer han hadde sett/hørt av de forskjellige artene. I de Her følger noen eksempler på anvendte tilfellene han hadde kommet over reir, artsnavn fra 1940-tallet og de offisielle er det notert antall egg eller unger. Til navnene i dag: og med på julaften og 1. juledag har Fjello - heilo han vært ute og fått noen observasjoner. Strandryl - sandlo Han har vært på utallige turer i utmarka Sangfluesnapper - svarthvit fluesnapper rundt hjemmet sitt og innimellom på Steinsmekk - steinskvett noen lengre turer. De observasjonene jeg Bergfink - bjørkefink har tatt med i oppsummeringen, er fra Isand - havelle Tjongsfjordhalvøya helt nord i Rødøy Barmeis - svartmeis kommune. Hans nedtegnelser er av stor Dalrype - lirype verdi ettersom de gir en klar pekepinn på Sorttrost - svarttrost Årets fugl 2015: havelle. Foto: John Stenersen hvilke fuglearter som var vanlig på den Engpiplerke - heipiplerke 4 5 Oppsummering og drøfting av Spredningen sørover startet rundt 1970, hekkesteder. Merkelig. observasjonene og er i dag et vanlig syn, spesielt på Alsing Einvoll registrerte 72 forskjellige trekk. Tidligere var det kun på trekket en Fossekall. Denne burde også ha åpenbart arter i løpet av den nevnte perioden (se tilfeldigvis kunne se disse store fuglene. seg i de mange små bekkene som var tabell). Dette vil nok være omtrent det å finne i Einvolls verden. Den var ikke samme som i dag, kanskje noen færre Brunnakke/krikkand. Disse to andeartene tallrik på 1940-tallet, men 0 registreringer fordi både utstyr og fuglekunnskap har er vanlig og til dels tallrik hos oss i dag. er likevel uventet. forbedret seg betydelig. Hadde Einvoll sett noen av disse, ville han helt sikkert ha artsbestemt dem – lett Jernspurv/hagesanger. Begge disse Noen arter som er vanlige i dag, manglet kjennelige fra f.eks. stokkand. krever frodig undervegetasjon, noe som helt eller forekom svært sparsomt på var uvanlig å finne på den tiden med høyt 1940-tallet, mens andre som kun finnes Grågås. Denne arten er i sterk vekst nå, beitetrykk fra husdyr. fåtallig i dag, virker å ha vært vanlig. men ble hardt beskattet under krigen, ikke Selv om sammenligningsgrunnlaget er minst av tyskerne.