Fylkesdelsplan for Inngrepsfrie

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fylkesdelsplan for Inngrepsfrie Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Møre og Romsdal Fylkeskommune Framsidefoto: Utsikt frå Slogen over Langesæterdalen. Foto Gunnar Wangen. Baksidefoto: Frå Molladalen, Sunnmørsalpane. Foto Gunnar Wangen. Andre foto: Lars Kringstad, Møre og Romsdal fylkeskommune. Kart: Karta er produsert av Møre og Romsdal fylkeskommune med bakgrunnsdata frå Direktoratet for naturforvaltning 1998. EKH trykk as Molde Innleiing Arbeidet med fylkesdelplan for inngrepsfrie natur- område har sitt utspring i Fylkesplanen for Møre og Romsdal 1997 - 2000, der det vart vedteke at ein skal: “Utarbeide ein fylkesdelplan over gjenverande urørte naturområde i fylket. Planen skal fremme grunnlag for ei heilskapleg forvaltning av desse areala, gjennom for- valtningsretningsliner som sikrar at regionale og nasjo- nale omsyn blir betre tekne vare på enn i dag.” Bakgrunnen for fylkesplanens fokusering på dette var m.a. den dokumentasjon som vart offentleggjort i samband med Naturvernåret i 1995, som gjennom kartfestingar synleggjorde den sterke reduksjonen av urørt natur både i vårt fylke og i Norge generelt. Statens kartverk (ved GRID-senteret i Arendal) la i 1994 fram eit situasjonskart som viser at dei vill- marksprega områda (som ligg meir enn 5 km frå inngrep) på landsbasis var blitt redusert frå 48% til Fig. 1 Villmarksprega område i Norge. 22% i perioden 1900 til 1992. Resultata av kartleg- (Definert som område med meir enn fem kilometer frå ginga viser at større inngrepsfrie område no mang- tyngre tekniske inngrep). lar totalt i det sør-norske låglandet, men også fjell- Kjelde: Brun, M, NOU-1986 nr. 13/GRID-Arendal områda ber sterkt preg av fragmentering (fig. 1 og 1992/94. fig. 2). 1900 1940 1980 1992 3 Omdisponering og oppdeling av naturområde ut- gjer i dag eit alvorleg trugsmål mot det biologiske mangfaldet. Samstundes har dei inngrepsfrie natur- områda stor verdi for m.a. friluftsliv, reiseliv, land- skapsoppleving og forskning. Under FN-konferansen i Rio de Janeiro i 1992 vart det semje om ein konvensjon om biologisk mang- fald. I tillegg vart det vedtatt ei oppfordring til alle verdas lokalsamfunn om å utarbeide ein eigen handlingsplan for det 21. Århundret; Lokal Agenda 21. Gjennom Lokal Agenda 21 er det særleg peika på kommunane sitt ansvar for å identifisere satsings- område som kan bidra til ei berekraftig utvikling. Eit viktig grep i LA21-satsinga er å auke presisjonsni- vået i arealforvaltninga med særleg vekt på det bio- logiske mangfaldet. Kommunane har eit eksklusivt ansvar for fysisk planlegging innanfor rammene av ei berekraftig utvikling. Dette fylkesplanarbeidet har tatt utgangspunkt i re- gistreringar og digitalt kartmateriale som er utar- beidd av Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk. Desse gir oss status for kva vi har igjen av inngrepsfrie område i fylket, gjennom soneringar med ulike avstander frå tyngre tekniske inngrep. Kor mykje vi har att av natur som ikkje er rørt av tyng- Parallelt med denne planen er det også starta opp re tekniske inngrep kan vere ein viktig målestokk for eit arbeid med ein fylkesdelplan for strand- og kyst- korleis Norge ivaretar sitt ansvar for å ta vare på det sona i Møre og Romsdal. Her vil ein m.a. fokusere biologiske mangfald. Her frå området rundt Nedre nærare på forvaltninga av inngrepsfrie strand- Myrholtvatnet, Bøverdalen i Surnadal kommune. område. 4 Innhald Innleiing .............................................................................................................. 3 Innhald ................................................................................................................ 5 Mål og rammer for planlegginga.......................................................................... 6 Samandrag .......................................................................................................... 7 Del 1. VEDTAKSDEL .......................................................................................... 9 Regionale mål og retningsliner for forvaltning av dei inngrepsfrie naturområda i Møre og Romsdal.......................................................................... 11 Oversikt over prioriterte inngrepsfrie naturområde ........................................ 13 Del 2. FORKLARANDE DEL 1. Metodikk og kartlegging ................................................................................ 17 1.1. Landsomfattande kartlegging .................................................................. 17 1.2. Inngrepskarta - eit standardisert bilde av inngrepsfrie område ............ 17 1.3. Manglar med metoden ............................................................................ 18 1.4. Politikk, verkty og indikatorar .................................................................. 19 2. Kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde?.................................................... 20 2.1. Nasjonale og internasjonale forpliktingar.................................................. 20 2.2. Nasjonalarven .......................................................................................... 20 2.3. Oppsplitting av areal - økologiske prosessar.............................................. 20 2.4. Forskning ................................................................................................ 23 2.5. Landskap.................................................................................................. 23 2.6. Friluftsliv .................................................................................................. 23 2.7. Reiseliv .................................................................................................... 24 3. Viktige sektorar i arealforvaltninga .................................................................. 25 3.1. Resultat frå kartlegginga .......................................................................... 25 3.2. Skogbruk.................................................................................................. 27 3.3. Kraftutbygging ........................................................................................ 29 4. Forvaltning av dei inngrepsfrie områda - lovverket .......................................... 32 4.1. Plan- og bygningslova.............................................................................. 32 4.2. Skoglova og andre landbrukspolitiske verkemiddel .................................. 33 4.3. Naturvernlova .......................................................................................... 36 4.4. Energilova, vassdragslova og vassdrags-reguleringslova ............................ 37 4.5. Tilhøvet til kommunal planlegging .......................................................... 37 Vedlegg 1. Sjekkliste for kommunal saksbehandling .............................................. 39 Vedlegg 2. Biologisk mangfald.............................................................................. 40 Vedlegg 3. Nasjonale og regionale mål for arealpolitikken, med særleg vekt på biologisk mangfald og inngrepsfrie naturområde .......................... 41 Litteratur.............................................................................................................. 42 Lovverk ................................................................................................................ 44 Kart: 1. Inngrepsfrie område i Møre og Romsdal pr. 1994. 2. Forslag til 18 prioriterte inngrepsfrie naturområde. 3. Kraftutbygging. 5 uttalar seg og eventuelt fremjer motsegn til Mål og rammer for kommunale planforslag m.v. planlegginga Mål for planarbeidet Hovudmålsettinga: Organisering Fylkesutvalet er som fylkesplanutval politisk ansvar- Leggje grunnlag for ei heilskapeleg forvaltning av dei leg for planarbeidet. inngrepsfrie naturområda i fylket, slik at biologisk Prosjektgruppa har vore samansett av representantar mangfald kan oppretthaldast og urørt natur kan frå fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesmannens opplevast av komande generasjonar. miljøvernavdeling og fylkeskommunens nærings- og miljøavdeling. Fylkesutvalet vedtok i sak U-187/97 at ein gjennom planarbeidet skal: Møre og Romsdal fylkeskommune, ved nærings- og miljøavdelinga, har hatt sekretariatsansvaret for ar- 1. utarbeide mål og retningsliner for forvaltning av dei beidet. inngrepsfrie områda. Retningslinene skal danne grunnlag for den lokale og regionale arealplan- Planarbeidet er finansiert av Møre og Romsdal fyl- legginga i dei inngrepsfrie områda og ved be- keskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. handling av enkeltsaker i desse områda. Høyringsprosess 2. gje auka kunnskap om verdien av inngrepsfrie na- Fylkesdelplanen er utarbeidd med heimel i plan- og turområde gjennom å ta vare på større areal for bygningslova § 19-1, og behandlinga har skjedd i biologisk produksjon, og om verknader av inn- samsvar med § 19-4. grep i eller i nærleiken av inngrepsfrie område. Oppstart av planarbeidet vart vedtatt av fylkesutva- 3. synleggjere omfanget av inngrep som er gjort i dei let i sak U-187/97, og kunngjort i avisene 22.12.97. enkelte kommunane, gjennom utarbeiding av Kommunar, statlege og fylkeskommunale fagetatar kommunevise inngrepskart/inngrepsstatistikk ba- og organisasjonar som saka vedkjem vart varsla om sert på data frå DN og Statens kartverk. dette i brev av 23.02.98. Planutkastet vart lagt ut til ei brei offentleg høyring hausten -99. Planutkastet, saman med innkomne merknader, dannar grunnla- get for det endelege plandokumentet. Plandokumentets rettsverknad Ein fylkesdelplan er grovmaska og skal avgrense seg til retningsliner og vere ei referanseramme for kom- munane si
Recommended publications
  • Nordfjella Villreinområde
    Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 956 Gundersen, V., Olsson, T., Strand, O., Mackay, M., Panzacchi, M. & B.van Moorter. 2013. Nordfjella villreinområde – konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv - NINA Rapport 956.
    [Show full text]
  • Vilkårsrevisjon for Holsreguleringen I Hol Og Ål Kommuner
    Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 20.01.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: 201005907-14 2016/9112 Kjetil Lønborg Jensen, Vemund Jaren Høringsuttalelse - Vilkårsrevisjon for Holsreguleringen i Hol og Ål kommuner Holsreguleringen har gjennom magasinene Strandavatnet og Stolsvatnet sperret viktige trekkveger og gitt store negative konsekvenser for villreinbestandens tilgang på beiteområder i den østlige delen av Nordfjella villreinområde. I revisjonsdokumentet for Holsreguleringen konkluderes det imidlertid med at utbyggingen ikke har gitt noen uventet skade på villrein. Regional plan for Nordfjella er heller ikke lagt til grunn i saken. Stolsvatnet og nærområdene til Strandavatnet ligger innenfor planens grenser for nasjonalt villreinområde, der hensynet til villrein skal ha høgeste prioritet. Etter Miljødirektoratets vurdering er det svært viktig at effektene av vassdragsreguleringer og mulige avbøtende tiltak vurderes under ett for hele Nordfjella villreinområde. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres en tilleggsutredning som kan bidra til en slik samlet vurdering og prioritering, og at dette gjennomføres før det fastsettes reviderte vilkår for Holsreguleringen. Holsvassdraget ble vurdert i NVE-rapport 49/2013, og plassert i kategori 1.1 – høy prioritet, noe som innebærer at vassdraget har stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. Aktuelle avbøtende tiltak mht. minstevannføringer og magasinrestriksjoner anses som viktige i denne forbindelse, mht. å redusere eksisterende skader og ulemper for vannmiljø, landskap og friluftsliv. Vi viser til høring av revisjonsdokument for Holsreguleringen, jf. NVEs høringsbrev 06.09.16. Etter avtale med NVE har Miljødirektoratet fått utsatt fristen til å avgi uttalelse i saken til 20.01.17.
    [Show full text]
  • AREALREGNSKAP for NORGE Arealstatistikk for Buskerud
    Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand Her skal det inn et bildet som passer til dokumentet. Størrelse på bildet må være 19 cm bredt og 15,4 cm høyt, og har oppløsning fra 220 til 300 ppi. Velg her i word- Sett inn - Bilde – Fra fil og finn bildet. Eventuelt bearbeid bildet i word så det dekker akkurat dette gule feltet. Det skal ikke være noen ramme på bildet Nummer på dokumentet setter Karin Westereng eller Sissel Tollefsen inn. Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand ISBN 978-82-311-0088-1 Omslagsfoto: Krøderen mot sørøst fra Noresund. Fotograf: John Y. Larsson, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 i Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 ii Forord Arbeidet med en ny nasjonal arealstatistikk og et Arealregnskap for Norge ble startet som et samarbeid mellom Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2004. I 2006 ble NIJOS slått sammen med Skogforsk til Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap). NIJOS oppgaver, deriblant arbeidet med den nasjonale arealstatistikken, videreføres av det nye instituttet. Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 49 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Buskerud. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Nordfjella Med Raudafjell 2014 – 2025
    Buskerud Hordaland Sogn og Fjordane fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune Regional plan for Nordfjella med Raudafjell 2014 – 2025 Planen omfatter areal i kommunene: - Hol, Ål og Hemsedal i Buskerud - Voss og Ulvik i Hordaland - Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane Styringsgruppa for Regional plan for Nordfjella - 6. januar 2014 Vedtatt av fylkestinget i Buskerud, i Hordaland og i Sogn og Fjordane 11./12. juni 2014 1 7. Handlingsplan 50 Innhold 8. Konsekvensutredning 53 Innhold side 1 8.1 Lovverkets rammer 53 8.2 Virkninger for samfunn og miljø 53 Forord 2 8.3 Virkning av planavgrensning 57 Sammendrag 3 8.4 Virkninger i enkeltområder 58 8.5 Vurdering etter naturmangfoldloven 63 1. Rammer for prosjektet 6 1.1 Nasjonale føringer 6 1.2 Regional organisering og gjennomføring 7 Vedlegg 1. Faglige rapporter 65 2. Mål for planarbeidet 11 Vedlegg 2: Retningslinjer til plankartet 67 3. Om lokalsamfunn, natur og kultur 11 3.1 Lokalsamfunnene 11 3.2 Areal og landskap 13 3.3 Villrein 16 3.4 Annet naturmangfold 23 3.5 Kulturhistorie 24 3.6 Utmarksnæringer 27 3.7 Turisme og friluftsliv 29 3.8 Motorisert ferdsel i utmark 33 3.9 Energi 34 3.10 Annen infrastruktur 34 4. Planprosess 37 5. Konkurrerende arealbruk 39 6. Planbeskrivelse 42 6.1 Planområdets avgrensning 42 6.2 Hovedtrekk i planen 42 6.3 Retningslinjer 46 Forsidefoto: Magne Ove Furuseth og Ellen Korvald Foto i rapporten: Ellen Korvald der annet ikke er angitt. 1 Regional plan for Nordfjella. Styringsgruppas forslag til plan - 06.01.2014. Vedtatt av fylkestingene 11. og 12. juni 2014.
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Sjeldne Fugler I Buskerud 2016
    Buskskvetten 33 (2017) NOF avd. Buskerud Sjeldne fugler i Buskerud 2016 Rapport fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Buskerud av Steinar Stueflotten Året 2016 ble et bra år hva gjelder funn av sjeldne fugler i Buskerud. Det ble registrert to nye arter for fylket: stellerand og ørkensteinskvett. I tillegg ble bl.a. følgende sjeldne arter observert: amerikakrikkand, toppskarv, steppehauk, fjellmyrløper, polarjo, grønlandsmåke, rovterne, lappugle, svartstrupe, elvesanger, gulbrynsanger og svartkråke. Saksbehandling Denne rapporten er basert på 1158 registrerte funn av 119 arter, 2 underarter og 2 hybrider fra rapporteringsåret 2016. Dette er 28 % flere registreringer og 10 flere arter (9 %) enn i 2015. Det er også 8 % flere registreringer enn i rekordåret 2014, men med en art mindre enn i 2014. Rapporten inneholder i tillegg en etterrapportering fra 2013 og en fra 2015. LRSK har i forbindelse med denne rapporten ferdigbehandlet 85 godkjenningssaker (flere av disse sakene gjelder de samme funnene). Dette er 2 flere saker (2,4 %) enn i 2015. Ingen av disse sakene er blitt underkjent, men 5 mulige observasjoner av hhv. steppehauk, tundrasnipe, rødnebbterne, polarsisik og båndkorsnebb ble ikke godkjent pga. manglende rapport med beskrivelse til LRSK. Det er oversendt 7 saker til NSKF for godkjenning av funn av rustand (1), rovterne (3), ørkensteinskvett (2) og hvithodespurv (1). Funnet av rustand er godkjent i kategori E (art som ansees som rømling). De andre funnene er ikke ferdigbehandlet av NSKF ennå, men funnene av rovterne og ørkensteinskvett er tatt med i denne rapporten da de er godt fotodokumenterte og dermed ingen tvil om arten. Ørkensteinskvett er for øvrig ny art for Buskerud.
    [Show full text]
  • Retningslinjer for Kultiveringsaktivitet for Ferskvannsfisk I Buskerud
    Retningslinjer for kultiveringsaktivitet for ferskvannsfisk i Buskerud Retningslinjer for kultiveringsaktivitet for ferskvannsfisk i Buskerud Forord Kultivering og utsetting av ørret har lange tradisjoner. Hensikten var opprinnelig å øke utbytte av fiske både i forhold til fritidsfiske og næring. I de senere år har fokus blitt mer retta mot biotopforbedring for bedre gyte og oppvekstforholdene. For å få en mer enhetlig praksis, ble det i 1996 utarbeida en kultiveringsplan for Buskerud. Her ble fylket ble delt inn i kultiveringssoner med utgangspunkt i en vassdragsvis tilnærming. Basert på endra forvaltningsfokus og retningslinjer for kultivering, har det de senere år meldt seg et behov for å oppdatere kultiveringsplanen. I Miljødirektoratets forventning til fylkesmennene er derfor oppdatering av kultiveringsplaner satt opp som prioritert oppgave. Rapporten sammenstiller prinsippene for kultivering av ferskvannsfisk i Buskerud, sett i lys av gjeldende retningslinjer og lovverk. Forvaltning av høstbar innlandsfisk ble fra 1. januar 2010 delegert fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen. Ansvaret for anadrom laksefisk, ikke høstbar innlandsfisk, storørret, ål, kreps, kalking og fiske i regulerte vassdrag ligger fortsatt hos Fylkesmannen. Med bakgrunn i denne myndighetsdelingen har oppdatering av kultiveringsplanen for Buskerud skjedd som et samarbeid mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Kultiveringsplanen er utarbeidet av Erik Garnås (FMBU) og Morten Eken (BFK), samt tatt bildene i rapporten. Kartframstillingene er laget av Ada Klausen (FMBU). Drammen 31.12.2017 Gunhild Dalaker Tuseth Kristian Thowsen Avdelingsdirektør Utviklingssjef Fylkesmannen i Buskerud Buskerud fylkeskommune Forsidebilde: Biotopforbedring i Djupa i Nore og Uvdal / prøvetaking av ørret fra prøvefiske / gjenfangst av utsatt fisk i kalkingslokalitet i Sigdal, bakgrunn: ørretrogn fra klekkeri Garnås, E.& Eken, M. 2017. Retningslinjer for kultiveringsaktivitet for ferskvannsfisk i Buskerud.
    [Show full text]
  • ÅDT, Andel Lange Køyretøy ÅDT Fv I Sogn Og Fjordane
    Leirvågen vågen Sola- hornet 650 Middags- Svarthammaren Skirådalskollen Flø Ramstad- tinden tinden Ørastolen haugen R Brandal vågen Dyrkorn Hesten Høgtangan Runde undafjorden SULA 61 Fauske Benkene Sjøbol- Odden HERØY varden Sandegga Fossa- Sandgrov- Raudbekkje- Sykkylvs- tinden Raudhøa Tua Sulesund fjorden Auskjeret Skar- fjellet eggen kollen Sulafjorden Rømerhornet Stor- fjellet HAREID Varden Storelva Ikornnes Aure Storheims- fjellet Krøshøa Reppdals- Remøy Bruåbottmillo Kvalsvik Sykkylven hornet Ådalstinden Dønttinden tangan Gråhøin Hareid 63 Aura Høg- 61 Blindheim SYKKYLVEN Taskedals- Bjorstad- Rauma Kleneggen Volsund Ulstein Hundeidvik 650 Salhøa tunga Barstadvik Stordal tinden fjellet Skjellbreia Auskjeret Svartfjellet Storkollen KvalsundFosnavåg Hjørungavåg Høvelkampen Leine Ulsteinvik Melshornet Skopp- 60 Høgstolen Storfjellet Veslfjellet Litlskrymten 654 Lang- E136 Børa Grønliskars- E39 hornet Rems- Brei- Verma Storskrymten Jolgrø- STORDAL tinden Myklebust Seljebotts- fjellet fjellet Kaldbott- fjella hornet Røelva Valldøla Grovå- Salhøa Eggesbø Nordre Masdal- Blåtinden Stor- tinden Brønnhøa Geitåhøi Straumgjerde Fjellsætra Alstad- 63 Kaldhøa kampen Eggekollan Vartdal Klovekinn tinden breen Aursjøhøi Skulan Sundgota hornet Dravlaus- 63 fjellet Aursjøen Herøyfjorden 61 n Sunnavinds- Urfjellet Verma Røyrhøa Stokksund e Moltustranda rd Varde- H nyken o Vartdal Jønshornet j nipa Litlehornet fj Middags- ø Roalds- Stranda 654 s hornet l r Blåbre- Vasstinden Hattan Tjørvåg a E39 hornet Ytre-Standal u Drugshøi 653 d Grøthornet hornet
    [Show full text]
  • Nettverk for Basisovervåking I Inn- Sjøer Og Elver I Norge I Hht. Vann- Forskriften
    520 Nettverk for basisovervåking i inn- sjøer og elver i Norge i hht. Vann- forskriften Forslag Ann Kristin Schartau Anne Lyche Solheim Gunnar Halvorsen Tore Høgaasen Markus Lindholm Birger Skjelbred Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine
    [Show full text]