Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde

M¿re og Romsdal Fylkeskommune Framsidefoto: Utsikt frå Slogen over Langesæterdalen. Foto Gunnar Wangen.

Baksidefoto: Frå Molladalen, Sunnmørsalpane. Foto Gunnar Wangen.

Andre foto: Lars Kringstad, Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kart: Karta er produsert av Møre og Romsdal fylkeskommune med bakgrunnsdata frå Direktoratet for naturforvaltning 1998.

EKH trykk as Molde Innleiing Arbeidet med fylkesdelplan for inngrepsfrie natur- område har sitt utspring i Fylkesplanen for Møre og Romsdal 1997 - 2000, der det vart vedteke at ein skal:

“Utarbeide ein fylkesdelplan over gjenverande urørte naturområde i fylket. Planen skal fremme grunnlag for ei heilskapleg forvaltning av desse areala, gjennom for- valtningsretningsliner som sikrar at regionale og nasjo- nale omsyn blir betre tekne vare på enn i dag.”

Bakgrunnen for fylkesplanens fokusering på dette var m.a. den dokumentasjon som vart offentleggjort i samband med Naturvernåret i 1995, som gjennom kartfestingar synleggjorde den sterke reduksjonen av urørt natur både i vårt fylke og i Norge generelt. Statens kartverk (ved GRID-senteret i Arendal) la i 1994 fram eit situasjonskart som viser at dei vill- marksprega områda (som ligg meir enn 5 km frå inngrep) på landsbasis var blitt redusert frå 48% til Fig. 1 Villmarksprega område i Norge. 22% i perioden 1900 til 1992. Resultata av kartleg- (Definert som område med meir enn fem kilometer frå ginga viser at større inngrepsfrie område no mang- tyngre tekniske inngrep). lar totalt i det sør-norske låglandet, men også fjell- Kjelde: Brun, M, NOU-1986 nr. 13/GRID-Arendal områda ber sterkt preg av fragmentering (fig. 1 og 1992/94. fig. 2).

1900 1940 1980 1992

3 Omdisponering og oppdeling av naturområde ut- gjer i dag eit alvorleg trugsmål mot det biologiske mangfaldet. Samstundes har dei inngrepsfrie natur- områda stor verdi for m.a. friluftsliv, reiseliv, land- skapsoppleving og forskning.

Under FN-konferansen i Rio de Janeiro i 1992 vart det semje om ein konvensjon om biologisk mang- fald. I tillegg vart det vedtatt ei oppfordring til alle verdas lokalsamfunn om å utarbeide ein eigen handlingsplan for det 21. Århundret; Lokal Agenda 21. Gjennom Lokal Agenda 21 er det særleg peika på kommunane sitt ansvar for å identifisere satsings- område som kan bidra til ei berekraftig utvikling.

Eit viktig grep i LA21-satsinga er å auke presisjonsni- vået i arealforvaltninga med særleg vekt på det bio- logiske mangfaldet. Kommunane har eit eksklusivt ansvar for fysisk planlegging innanfor rammene av ei berekraftig utvikling.

Dette fylkesplanarbeidet har tatt utgangspunkt i re- gistreringar og digitalt kartmateriale som er utar- beidd av Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk. Desse gir oss status for kva vi har igjen av inngrepsfrie område i fylket, gjennom soneringar med ulike avstander frå tyngre tekniske inngrep.

Kor mykje vi har att av natur som ikkje er rørt av tyng- Parallelt med denne planen er det også starta opp re tekniske inngrep kan vere ein viktig målestokk for eit arbeid med ein fylkesdelplan for strand- og kyst- korleis Norge ivaretar sitt ansvar for å ta vare på det sona i Møre og Romsdal. Her vil ein m.a. fokusere biologiske mangfald. Her frå området rundt Nedre nærare på forvaltninga av inngrepsfrie strand- Myrholtvatnet, Bøverdalen i Surnadal kommune. område.

4 Innhald Innleiing ...... 3 Innhald ...... 5

Mål og rammer for planlegginga...... 6

Samandrag ...... 7

Del 1. VEDTAKSDEL ...... 9 Regionale mål og retningsliner for forvaltning av dei inngrepsfrie naturområda i Møre og Romsdal...... 11

Oversikt over prioriterte inngrepsfrie naturområde ...... 13

Del 2. FORKLARANDE DEL 1. Metodikk og kartlegging ...... 17 1.1. Landsomfattande kartlegging ...... 17 1.2. Inngrepskarta - eit standardisert bilde av inngrepsfrie område ...... 17 1.3. Manglar med metoden ...... 18 1.4. Politikk, verkty og indikatorar ...... 19

2. Kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde?...... 20 2.1. Nasjonale og internasjonale forpliktingar...... 20 2.2. Nasjonalarven ...... 20 2.3. Oppsplitting av areal - økologiske prosessar...... 20 2.4. Forskning ...... 23 2.5. Landskap...... 23 2.6. Friluftsliv ...... 23 2.7. Reiseliv ...... 24

3. Viktige sektorar i arealforvaltninga ...... 25 3.1. Resultat frå kartlegginga ...... 25 3.2. Skogbruk...... 27 3.3. Kraftutbygging ...... 29

4. Forvaltning av dei inngrepsfrie områda - lovverket ...... 32 4.1. Plan- og bygningslova...... 32 4.2. Skoglova og andre landbrukspolitiske verkemiddel ...... 33 4.3. Naturvernlova ...... 36 4.4. Energilova, vassdragslova og vassdrags-reguleringslova ...... 37 4.5. Tilhøvet til kommunal planlegging ...... 37

Vedlegg 1. Sjekkliste for kommunal saksbehandling ...... 39 Vedlegg 2. Biologisk mangfald...... 40 Vedlegg 3. Nasjonale og regionale mål for arealpolitikken, med særleg vekt på biologisk mangfald og inngrepsfrie naturområde ...... 41

Litteratur...... 42

Lovverk ...... 44

Kart: 1. Inngrepsfrie område i Møre og Romsdal pr. 1994. 2. Forslag til 18 prioriterte inngrepsfrie naturområde. 3. Kraftutbygging. 5 uttalar seg og eventuelt fremjer motsegn til Mål og rammer for kommunale planforslag m.v. planlegginga Mål for planarbeidet

Hovudmålsettinga: Organisering Fylkesutvalet er som fylkesplanutval politisk ansvar- Leggje grunnlag for ei heilskapeleg forvaltning av dei leg for planarbeidet. inngrepsfrie naturområda i fylket, slik at biologisk Prosjektgruppa har vore samansett av representantar mangfald kan oppretthaldast og urørt natur kan frå fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesmannens opplevast av komande generasjonar. miljøvernavdeling og fylkeskommunens nærings- og miljøavdeling. Fylkesutvalet vedtok i sak U-187/97 at ein gjennom planarbeidet skal: Møre og Romsdal fylkeskommune, ved nærings- og miljøavdelinga, har hatt sekretariatsansvaret for ar- 1. utarbeide mål og retningsliner for forvaltning av dei beidet. inngrepsfrie områda. Retningslinene skal danne grunnlag for den lokale og regionale arealplan- Planarbeidet er finansiert av Møre og Romsdal fyl- legginga i dei inngrepsfrie områda og ved be- keskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. handling av enkeltsaker i desse områda.

Høyringsprosess 2. gje auka kunnskap om verdien av inngrepsfrie na- Fylkesdelplanen er utarbeidd med heimel i plan- og turområde gjennom å ta vare på større areal for bygningslova § 19-1, og behandlinga har skjedd i biologisk produksjon, og om verknader av inn- samsvar med § 19-4. grep i eller i nærleiken av inngrepsfrie område.

Oppstart av planarbeidet vart vedtatt av fylkesutva- 3. synleggjere omfanget av inngrep som er gjort i dei let i sak U-187/97, og kunngjort i avisene 22.12.97. enkelte kommunane, gjennom utarbeiding av Kommunar, statlege og fylkeskommunale fagetatar kommunevise inngrepskart/inngrepsstatistikk ba- og organisasjonar som saka vedkjem vart varsla om sert på data frå DN og Statens kartverk. dette i brev av 23.02.98. Planutkastet vart lagt ut til ei brei offentleg høyring hausten -99. Planutkastet, saman med innkomne merknader, dannar grunnla- get for det endelege plandokumentet.

Plandokumentets rettsverknad Ein fylkesdelplan er grovmaska og skal avgrense seg til retningsliner og vere ei referanseramme for kom- munane si planlegging, utan å kome med direkte pålegg eller vere juridisk bindande.

Etter plan- og bygningslova § 19-6 skal fylkesplanen (og fylkesdelplanar) leggast til grunn for fylkeskom- munal verksemd og vere retningsgjevande for kom- munal og statleg planlegging.

Dette betyr: • at fylkesdelplanen blir følgd opp når statlege til- tak skal gjennomførast innanfor den enkelte kommune sine område

• at fylkesdelplanen er grunnlaget når fylkeskom- munen rettleiar kommunane i planspørsmål

• at fylkesdelplanen vil bli lagt til grunn når fylkes- kommunen og den regionale statsforvaltninga 6 masjon om samfunnsutviklinga. Ei utvikling som på Samandrag ein eller annan måte vil få konsekvensar for økosy- stema. Dette gir oss vidare informasjon og kunn- Planen er delt i ein vedtaksdel og ein forklarande del skap til å kunne styre i ei anna retning om det er øn- som gir fagleg bakgrunn for planarbeidet. skjeleg.

I. VEDTAKSDELEN Inngrepsfrie naturområde i Møre og Romsdal - Denne inneheld regionale mål og retningsliner utvikling og trugsmål for forvaltninga av dei inngrepsfrie naturområda i Den teknologiske utviklinga med utbygging og res- Møre og Romsdal. Det er vidare utarbeidd kriteri- sursutnytting har ført til at inngrepsfri natur blir eit um for identifisering og prioritering av nokre av stadig knappare gode. dei viktigaste inngrepsfrie områda i fylket. Desse er vist på kart (kartvedlegg nr. 2) og oppsum- Driftsformene blir endra og utmarksareala blir i au- mert i tabell (s.13 og 16). kande utstrekning tatt i bruk til ulike utbyggingsfor- mål. Sjølv om vi i Møre og Romsdal synest å ha ein god tilgang på urørt natur skjer det daglege natur- II. FORKLARANDE DEL inngrep som kvar for seg kan verke små, men som får ein urovekkande sumverknad. Berre omlag 5 % av Definisjon av inngrepsfrie naturområde fylket har i dag villmarkspreget i behald (her definert som område >5 km frå tyngre tekniske inngrep). På Alle område som ligg meir enn 1 km frå tyngre landsbasis er den tilsvarande delen 12%, medan det tekniske inngrep. Tyngre tekniske inngrep omfat- var heile 48% i år 1900. tar m.a. kraftliner, (>33kV), ulike vegtypar, regu- lerte vassdrag, magasin m.m. Dei siste restane av villmarksområde i Møre og Romsdal finn vi i høgfjellet mot fylkesgrensa mot Oppland og Sør-Trøndelag. Dei fleste av desse om- Inngrepsfrie naturområde er vidare delt inn i soner råda ligg innanfor verna eller planlagt verna område basert på avstand til næraste inngrep: etter naturvernlova.

Villmarksprega område: Dei fleste kommunane i fylket har likevel framleis att >5 km frå tyngre tekniske inngrep større eller mindre areal med inngrepsfrie område. Inngrepsfri sone 1: Også hovuddelen av desse areala er fjell- og lågpro- mellom 3 og 5 km frå tyngre tekniske inngrep duktive område. Inngrepsfri sone 2: mellom 1 og 3 km frå tyngre tekniske inngrep Kartlegginga syner at det særleg er inngrep knytt til jord- og skogbruk, vasskraftproduksjon og kraftover- føring som har ført til reduksjon i dei inngrepsfrie Kartlegging av inngrepsfrie naturområde naturområda. Vegnettet blir stadig tettare, med ei - indikator på ei samfunnsutvikling sterk utbygging av skogsbilvegar og traktorvegar. Direktoratet for naturforvaltning starta for nokre år Dette er ei av dei viktigaste årsakene til fragmente- sidan ei kartlegging av inngrepsfrie område i Norge. ringa av inngrepsfrie natur- og skogsområde her Førsteutgåva av desse karta lå ferdig 1.1.94. Ved som i dei fleste andre fylke. hjelp av datateknisk analyseverkty, vil det kvart 4. år bli laga nasjonale kart, fylkeskart og kommunekart Skogbruk som viser kva område som ligg meir enn 1, 3 og 5 I Møre og Romsdal har vi idag over 700 km skogs- km frå tyngre tekniske inngrep. bilvegar og 2900 km traktorvegar. I følge Metodikken som er brukt i dette prosjektet er etter- Fylkesmannen vart det i 1998 bygt tilsaman 44 km prøvbar, og resultata kan følgjast over tid utan bruk skogsvegar (6 km skogsbilvegar og 38 km traktorve- av subjektive kriterium. Det er likevel viktig å vere gar). For å kunne utnytte det produktive skogarealet klar over at kartproduktet gir eit standardisert bilde i fylket i åra framover er behovet for nye skogsbilve- av omfang og lokalisering av inngrepsfrie areal etter gar ansått til 800-900 km. I tillegg kjem nye traktor- denne definisjonen. vegar og utbetring av eksisterande vegar. Det er i desse tala ikkje tatt omsyn til moglege restriksjonar Tala og sonene på karta seier ikkje direkte noko om på vegbygging i område med spesielle miljøkvalite- dei biologiske konsekvensane av ein oppsplitta na- tar. tur, men endring i sonene over tid gir viktig infor- 7 Dei villmarksprega (> 5 km frå tyngre tekniske inn- Regjering og Storting har peika på at dei resterande grep) områda finn ein for det meste i indre strok, lo- inngrepsfrie naturområda må forvaltast som ein vik- kalisert til kommunane Stranda, Norddal, Rauma, tig del av vår nasjonale arv og identitet, der sektora- Nesset, Sunndal, Surnadal og Rindal. Ein kan ikkje ne og kommunane så langt som mogleg må unngå sjå at det er særleg grad av konflikt mellom skogbru- inngrep i naturområde som er tilnærma fri for tek- ket og ønskje om å halde dei villmarksprega områda niske inngrep (kfr. m.a. St. meld.nr. 29 (1996-97) urørt i framtida, fordi desse områda i hovudsak ligg Regional planlegging og arealpolitikk). Særleg er vill- over skoggrensa. marksprega område ein viktig ressurs som Norge er nesten åleine om i eit tett befolka og urbanisert Lokalt kan inngrepsfri sone 1 og 2 omfatte skogareal Europa. av næringsmessig verdi, der konfliktpotensialet kan vere noko større. Her trengs imidlertid ei nærare Økosystemet kartlegging for betre å kunne synleggjere eventuelle Det biologiske mangfaldet er truga på mange måtar konfliktområde. Dette kan t.d. gjerast gjennom som t.d. forureining, overutnytting, introduksjon av oversiktsplanlegginga i skogbruket, der m.a. skogsa- nye artar og global oppvarming. Norge har slutta realas verdi som lokale- og regionale natur-, frilufts- seg til FN-konvensjonane om biologisk mangfald og og rekreasjonsområde skal vurderast opp mot områ- Lokal Agenda 21. Sentralt i desse ligg utfordringane das betydning i næringssamanheng. om å ta vare på dei inngrepsfrie naturområda, som ein viktig del av forvaltninga av det biologiske Kraftutbygging mangfaldet. Utbyggingsepoken for norsk vasskraft er nok defini- tivt forbi. Det finst likevel 16 vassdrag i Møre og Etterkvart er merksemda fagleg sett blitt retta meir Romsdal der det er opna for konsesjonsbehandling mot samanhengen mellom dei oppdelte områda og for kraftutbygging (Samla Plan for vassdrag, kategori at måten naturområda blir splitta på kan vere av ve- I). I 9 av desse vassdraga kan utbygging føre til kon- sentleg betydning. Ein reduksjon i utstrekninga av fliktar med dei inngrepsfrie områda. Tilsvarande vil dei attverande områda med opprinnelege naturty- tiltak i 9 av dei 12 prosjekta i Samla Plan kategori II par, og større avstand mellom slike område, vil (reserveprosjekt der det enno ikkje er tatt stand- sannsynlegvis føre til at artar forsvinn frå desse om- punkt til om det skal opnast for konsesjons-behand- råda. Sidan attverande inngrepsfrie område gir eit ling) kunne føre til ytterlegare reduksjon av dei inn- godt bilde av korleis Norge ivaretar sitt ansvar i for- grepsfrie areala i fylket. hold til forvaltninga av det biologiske mangfoldet, vil forvaltninga av slike område by på store utfor- Vidare synest nye overføringsliner frå m.a. dringar. Tjeldbergodden - Trollheim kome i konflikt med både villmarksprega og inngrepsfrie område. Nasjonalarven Inngrepsfrie naturområde blir sett på som sjølve På Smøla har ein nokre av dei få gjenverande inn- grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på “naturleg grepsfrie låglandsområda i fylket. natur”, særleg med tanke på dei komande genera- Vindkraftutbygging kan kome til å redusere desse yt- sjonar. Naturgrunnlaget, som ein del av nasjonalar- terligare. ven, har ein eigenverdi som er nær knytta til kultur og livskvalitet i kommunane og i fylket. Kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde? Naturen er ein nasjonal arv som er grunnlag for Forskning menneska si verksemd, helse, trivsel og identitet. Store inngrepsfrie naturområde er viktige i undervis- Ingen einskild generasjon har rett til å forbruke den- ningssamanheng, og er også sentrale for biologisk ne naturarven. og økologisk forskning, særleg som referanseområ- de. Omfanget av menneskelege inngrep i naturen er ofte nytta som eit mål på korleis vi tek vare på den- Landskap ne naturarven. Vi har forplikta oss internasjonalt Samanhengen mellom estetiske kvalitetar og økolo- gjennom konvensjonar til å ivareta økosystema, og gisk mangfald er sentralt i landskapsforvaltninga. vi er avhengig av intakte økosystem i vår produk- Villmark utan synlege spor av menneskeleg aktivitet sjon. Inngrepsfrie naturområde har stor verdi mel- er den ytterste forma for urørte landskap. Dette er lom anna som leveområde for dyr og planter, for re- ofte storslagne område med ein særleg opplevings- kreasjon og reiseliv, i overvaking av forureining og i verdi. undervisningssamanheng og forskning. 8 DEL 1. VEDTAKSDEL

Ved vurdering av aktuelle inngrep i inngrepsfrie na- Prioriterte inngrepsfrie naturområde turområde, bør landskapet sin visuelle toleevne vur- Fylkesdelplanen tar utgangspunkt i Direktoratet for derast. Med dette meiner ein landskapet sin evne til naturforvaltnings registreringar over inngrepsfrie na- å tole inngrep uten å endre karakter. Dess større turområde i fylket. Gjennom planarbeidet har ein sjanse det er for at eit teknisk inngrep skal synast i valt å setje fokus på dei viktigaste av desse områda. eit landskap, di lågare er den visuelle toleevnen. Eit Det er derfor utarbeidd eit sett av kriterium for iden- fjellandskap eller ei bratt dalside kan vere døme på tifisering og prioritering av dei viktigaste inngreps- sårbare område der inngrep lett kan bryte den land- frie områda i fylket (jfr. pkt. 3 i forslag til regionale skapsmessige heilskapen. mål og retningsliner).

Friluftsliv Ved å nytte desse kriteria er det foreslått 18 område Inngrepsfrie naturområde av ein viss storleik er ein som ut frå regionale og nasjonale omsyn bør gjevast naudsynt føresetnad for å drive viktige tradisjonelle særleg merksemd når det gjeld skjerming mot inn- friluftslivsaktivitetar. Naturoppleving er vidare eit grep. godt nok argument i seg sjølv for å ta vare på slike område. Forholdet til andre planar Fleire av dei inngrepsfrie områda som blir prioritert i Reiseliv denne planen er eller kan bli verna etter anna lov- Natur er vårt viktigaste salsargument. Utan flott og verk. Dette gjeld særleg villmarksområda i indre storslagen natur ville nok få turistar kome til landet. strok av fylket (prioriterte område nr. 1-8). I følge NORTRA er naturopplevingar Norges turist- Vern etter Naturvernlova vil i regelen legge sterkare magnet nummer ein. Turistane er i stor grad storby- restriksjonar på eit areal enn ein fylkesdelplan. menneske som kjem for å få nærkontakt med natu- Røynslene syner imidlertid at vernearbeidet er svært ren og oppleve dei få områda med intakt og urørt tidkrevjande og for dei forskjellige områda har ver- natur i Europa, - gjerne i kombinasjon med vakre neprosessane kome svært ulikt tidsmessig. Det vil i kulturlandskap. alle høve gå år før desse er endeleg avklart.

Ein må likevel vere klar over at utviklinga av turis- Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde vil i mel- men kan vere sjølvøydeleggande dersom den fører lomtida gi retningsliner for arealbruken i desse om- til så mykje trafikk og inngrep at den reduserer at- råda. Dersom det syner seg at fylkesdelplanen blir traksjonsverdien. Reiselivsnæringa, som i stor grad følgt opp i den kommunale arealplanlegginga, bør er basert på desse naturverdiane, bør vere bevisst på dette også ha innverknad på om eller i kva grad det dette og samarbeide nært med styresmaktene om er naudsynt å utarbeide verneplanar for desse områ- forvaltninga av dei inngrepsfrie naturområda. da etter Naturvernlova.

Vi har som nemnt tatt med Trollheimen landskaps- vernområde mellom dei 18 priorieterte områda. Her vil vernereglane for Trollheimen LV vere dei juri- disk bindande og området treng strengt tatt ikkje vere med. Vidare er det også i gang ein parallell prosess med ein fylkesdelplan og ein verneplan for Dovrefjellområdet. Fylkesdelplanen foreslår at fire delområde bør vernast etter Naturvernlova, medan verneplanprosessen etter Naturvernlova enno ikkje er ferdig.

Det er ikkje vår meining at vi treng fleire sett areal- planar for dei same fjellområda. Når vi likevel har tatt med desse areala er det mest for å få ei heil- skapleg oversikt over dei viktigaste inngrepsfrie om- råda i fylket, der plan- og bygningslova gjennom fylkesdelplanen legg visse føringar for arealbruken. I dei tilfelle staten går inn med sitt sektorlovverk og pålegg strengare restriksjonar vil desse sjølvsagt vere dei gjeldande. 9 Ingen verneplan Kommunane har eit særskilt ansvar Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde skal ikkje Naturinngrep kan ha verknader langt ut over kom- vere nokon verneplan. Samstundes ønskjer ein gene- mune- og fylkesgrensene. Forvaltninga av desse res- relt å skjerpe aktsemda mot inngrep i slike område. sursane må derfor bli sett i eit overordna og langsik- Desse områda bør i praksis få ein styrka planstatus tig perspektiv. I den enkelte kommune kan det vere gjennom den kommunale arealplanlegginga. vanskeleg å sjå samanhengen mellom lokale tiltak og dei samla regionale og nasjonale verknadene. For inngrepsfrie område som ikkje blir verna etter Karta over inngrepsfrie naturområde er meint å ty- anna lovverk, vil det ikkje gjennom denne planen deleggjere desse samanhengane. Ein må samstun- kunne fastsetjast eintydige rammer for kva som skal des vere klar over at kartproduktet gir eit standardi- kunne tillatast og ikkje. Hovudintensjonen er at inn- sert bilde av omfang og lokalisering av areal som et- grep i slike område evt. først kan skje etter grundige og ter denne definisjonen er inngrepsfrie. I praksis betyr opne planprosessar, og ikkje ved enkel dispensasjons- dette at grensene må oppfattast som rettesnorer i behandling og isolerte sektortiltak. arbeidet med å ta vare på dei inngrepsfrie områda. Først og fremst er siktemålet å skjerme områda mot Omsøkte tiltak i desse områda må derfor også vur- tyngre inngrep som t.d. offentlege vegar, landbruks- derast ut frå dei lokale geografiske forholda. vegar, anleggsvegar, større kraftliner, magasin, kana- lar o.s.v. (Enkeltbygningar blir i denne samanheng Lokal Agenda 21 ikkje rekna som inngrep). Kommunane har eit særskilt ansvar i eigenskap av utøvande planstyresmakt. Det kommunale nivået Retningslinene er meint å vere eit verkty for forvalt- har derfor hovudansvaret for å ta vare på dei inn- ninga av dei inngrepsfrie områda. Målet er at ein grepsfrie naturområda og gjennomføre ein berekraf- gjennom å fokusere på desse naturområda og styrke tig arealpolitikk som sikrar det biologiske mangfal- den overordna arealplanlegginga, i større grad kan det. Skal dei internasjonale og nasjonale forplikting- avvege konfliktar om korleis desse områda skal for- ane ha nokon verdi, må handling skje lokalt. Dette valtast. Dette gjeld særleg i forholdet mellom: fokuset på lokalsamfunna er i tråd med intensjonane om Lokal Agenda 21, der FN-konferansen i Rio • næringsverksemd/utbygging av infrastruktur som vendte seg til alle verdas lokalsamfunn ut frå erkjen- grunnlag for busetnad og sysselsetting ninga om at globale miljøproblem er summen av lo- og kale avgjerdsler. • ivaretaking av det biologiske mangfald/naturar- ven og menneska sine ønske om oppleving av Med bakgrunn i dette ønsker ein gjennom fylkesdel- natur, friluftsliv m.m. planen å skape ei større bevisstgjering av verdiane av dei inngrepsfrie områda, med ei oppfordring til Medan det i enkelte område er naturleg å utøve ein kommunane og regionale styresmakter om å fokuse- forvaltingspraksis som nærmar seg vern (t.d. i dei få re sterkare på dette i planarbeid og enkeltsaksbe- villmarksområda), kan det i andre tilfelle vere rett å handling. prioritere særleg samfunnsnyttige inngrep, herunder søke den løysing som medfører minst inngrep i om- Den konkrete utfordringa i forhold til desse områda rådet (t.d. ved val av ein linetrasé) - eller få utført vil variere frå kommune til kommune. I tillegg til ret- inngrepet på avbøtande eller reversible måtar. ningslinene er det i vedlegg 1 vist forslag til sjekkliste til hjelp i den kommunale behandlinga av søknader Konfliktgraden som ligg i det å skulle skjerme dei om tiltak i inngrepsfrie naturområde. prioriterte områda i samsvar med retningslinene kan ut frå vår kjennskap til områda neppe karakteriserast som særleg dramatisk, m.a. fordi hovuddelen av desse areala ligg over skoggrensa og produktiv mark. Likevel finst det område der konfliktar kan gjere seg gjeldande, som t.d. sone 7 på Smøla der det i praksis vil måtte skje ei avklaring om evt. opp- dyrking gjennom pågåande verneplanprosess. Som før nemnt kan det også lokalt i randområda av no- kre av dei prioriterte sonene vere skogareal av næ- ringsmessig betydning. Det er usikkert kor stort det- te konfliktpotensialet er og det trengs ei nærare kart- legging for å synleggjere dette. 10 Regionale mål og retningsliner for forvaltning av inngrepsfrie naturområde i Møre og Romsdal

På møte 11.04.00 gjorde Møre og Romsdal fylkesting i sak T-11/00 (U-71/00 A) følgjande

v e d t a k:

I Fylkestinget vedtek fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde i Møre og Romsdal med tilrådde endringar, og sluttar seg dermed til følgjande mål- og retningsliner:

1. Gjennom i størst mogleg grad å oppretthalde inngrepsfrie område ønskjer ein i Møre og Romsdal å verne om det biologiske mangfaldet og sikre komande generasjonar både deira rett til å oppleve urørt natur og til sjølve å kunne ta avgjerd om forvalting av desse områda. a. Møre og Romsdal fylkeskommune vil stø opp om FN-konvensjonane om biologisk mangfald og Lokal Agenda 21, der verdien av inngrepsfri natur står sentralt. Fylkeskommunen legg vekt på at inngrepsfrie naturområde, herunder område med villmarkspreg, er ein del av vår nasjonale arv - og ein ressurs som vårt land nesten er åleine om i eit urbanisert Europa. b. Det er av avgjerande verdi å bremse den aukande oppstykkinga av naturområda vi har sett dei siste 30-40 åra, dersom tilstrekkeleg med inngrepsfrie område skal skjermast for framtida. c. I tillegg til sikring av dei store inngrepsfrie fjellområda i indre delar av fylket gjennom overordna verne- og fylkesplanlegging, er det viktig at også øvrige inngrepsfrie område og randsoner av ein viss storleik blir underlagt overordna og langsiktige vurderingar og retningsliner. Dette må i vesentleg grad følgjast opp gjennom lokalt engasjement og gjennom auka vekt på kommunal oversiktsplanlegging.

2. Større inngrepsfrie naturområde skal forvaltast på ein heilskapleg og planmessig måte, slik at ikkje bit-for-bit inngrep over tid gjer det umogleg å oppretthalde tilstrekkeleg med inngrepsfri natur i fylket. a. Kommunal arealplanlegging. Strategi for forvalting av dei inngrepsfrie områda må nedfellast i kommuneplanane gjennom ein prosess på tvers av forvaltingsnivåa, der sektorane møtast til konkret målavklaring og samordning av arealbruken.

Der inngrepsfrie område strekkjer seg over fleire kommunar, eller der tiltak i ein kommune vil ha konsekvensar for inngrepssituasjonen i ein annan kommune, må kommunane gjennom samordna kommuneplanar og enkeltsaksbehandling forvalte areala under felles ansvar. Slik samordning bør også skje over fylkesgrensene der det er naturleg. Fylkesdelplanen bør nyttast som eit referansedokument for lokale enkeltavgjerder som vedkjem desse områda. b. Samfunnssektorane sitt ansvar. Dei einskilde samfunnssektorane har eit særskilt ansvar for å skjerme dei inngrepsfrie områda, også dei områda som ikkje blir verna etter særlov. Staten har i utgangspunktet eit særleg ansvar for å føre ein samla politikk som ivaretek dei inngrepsfrie naturområda.

* Innan landbruket bør dette særleg ivaretakast gjennom oversikts-planlegginga i landbruket, med m.a. overordna planar for utbygging av landbruksvegar. Der hensynet til det estetiske, flora, fauna og grunneigarane sine interesser blir ivaretekne. Dette bør samordnast med og innarbeidast i kommuneplanane.

* Innanfor energiforvaltinga må det ved vurdering av vasskraftprosjekt i kategori II i Samla Plan, samt nye prosjekt, leggjast vekt på å unngå at nye overføringsliner og vassdragsinngrep fører til nemneverdig reduksjon i større inngrepsfrie område - og då spesielt villmarks-områda.

* Etablering av reiselivsbedrifter og an-legg for reiseliv bør unngåast i alle inngrepsfrie område. c. Konsekvensutgreiing (KU). Dersom tiltak av stor samfunns-interesse vil føre til endring av inn-grepsfrie soner, er det viktig at dette skjer gjennom overordna plan-legging slik at konsekvensane og evt. alternative løysingar og av-bøtande tiltak blir forsvarleg utgreidd.

I samband med behandling av inngrep i prioriterte inngrepsfrie om-råde (jf. pkt. 3) bør fylkeskommunen vurdere om også tiltak av noko mindre omfang, enn det som obligatorisk kjem inn under krav om KU, skal tilrådast underlagt KU-behandling. Vidare bør det vurderast om fylkeskommunen bør tre inn som ansvarleg myndigheit for tiltak der fleire kommunar blir berørte.

3. Ved identifisering og prioritering av inn-grepsfrie område bør det leggjast særleg vekt på følgjande kriterium:

A. Store samanhengjande inngrepsfrie område (villmarksområde og inn-grepsfri sone 1). B. Ubrotne korridorar frå fjord til fjell og samanhengjande inngrepsfrie strandstrekningar. C. Verna vassdrag og andre vassdrag utan inngrep. D. Område av verdi for biologisk mangfald (t.d. nøkkelbiotopar, konti-nuitetsskog, sjeldne og kravfulle vegetasjonstypar), verneområde og tilliggjande buffersoner. E. Rekreasjonsområde nær større befolkingskonsentrasjonar. F. Regionale og nasjonale friluftslivsområde.

Inngrepsfrie område som nemnt ovanfor i kombinasjon med nasjonalt prioriterte kulturlandskapsområde (jf. nasjonal registrering) vil ha sær-leg betydning når det gjeld samla landskapsbilete og opplevingsverdi. Sør-Smøla-området og indre Storfjord/ Geirangerfjorden utpeikar seg mellom fleire slike nasjonalt viktige kombinasjonsområde.

4. Kart datert 1.9.99. og tilhøyrande kartvedlegg viser grovt sett dei inn-grepsfrie områda i fylket som ut frå regionale og nasjonale omsyn bør gjevast særleg prioritet når det gjeld skjerming mot inngrep.

II Fylkestinget legg til grunn at fleire av dei innkomne merknadene blir vurdert nærare ved rullering av planen, jfr. pkt. 3 i saksinnstillinga.

III Fylkesplanen for inngrepsfrie naturområde i Møre og Romsdal blir forvalta i henhald til eksisterande lovverk.

Prioriterte inngrepsfrie naturområde JFR. KARTVEDLEGG NR. 2 MERKNADER (Hovudkjelde: Naturatlas. NR. OMRÅDE KOMMUNE Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997) 1 Trollheimen og Rindal, Sunndal, Stort sammenhengende dal- og fjellområde. Store Innerdalen Surnadal (samt botaniske verdiar. Rikt og mangfaldig dyreliv. landskapsvernområde. Oppdal Rennebu Nasjonalt friluftslivsområde. Verna etter naturvern- og Meldal i Sør- lova. Trøndelag)

2a-d Foreslått verna i Sunndal, Nesset, Grensene viser fire delområde. Foreslått nasjonal- Fylkesdelplan for Rauma (samt Lesja park/landskapsvernområde i fylkesdelplan for Dovrefjellområdet. og Dovre(Oppland) Dovrefjellområdet. Reinens utbreiing er sentralt kri- Vedtatt av Fylkestinget og Oppdal (Sør- terie for avgrensing. Parallet blir det arbeidd med i juli -99. (Også priori- Trøndelag)) vern etter naturvernlova med noko utvida grenser tert i St.meld. nr. 62 (sjå område 3 og 4). (1991-92). Nasjonalt friluftslivsområde. Nasjonalparkmeldinga)

3 Fjellområdet Vike- Nesset, Sunndal Inngrepsfri sone 1 og 2. Markert fjellandskap. Brandstad-Kanndalen. Regionalt friluftslivsområde. Inngår i Fylkesmannens forslag til verneplan for Dovrefjellområdet. 4 Fjellområda nord for Rauma, Nesset Inngrepsfri sone 1 og 2. Markert fjellandskap. Isfjorden Regionalt/nasjonalt friluftslivsområde, del av nasjo- nalt turløypenett. Inngår i Fylkesmannens forslag til verneplan for Dovrefjellområdet.

5 Arbeidsgrense for ver- Norddal og Stort samanhengande fjellområde mellom Tafjord, neplan Reinheimen na- Rauma. (samt Valldal og Romsdalen. Eit av dei største urørte natur- sjonalpark/landskaps- Lesja, Skjåk, Lom områda i Sør-Norge. Området er særleg verdfullt for vernområde og Vågå i den livskraftige villreinstamma. (St.meld. nr. 62 (1991- Oppland) Nasjonalt friluftlivsområde. 92). Nasjonalparkmeldinga)

6 Sør-Smøla - Breidsvaet Smøla Inngrepsfri sone 1 og 2. Større øy- og skjergardsom- råde på sørvestsida av Smøla. Sentral del i eit nasjo- nalt verneverdig kulturlandskap. Internasjonalt viktig område for sjø- og våtmarksfugl. Regionalt frilufts- livsområde. Området er inkludert i «Prosjekt verne- plan for Smøla» som er under arbeid.

7 Smøla Smøla Inngrepsfri sone 2. Større inngrepsfritt låglandsom- råde (10 - 40 m.o.h.). Terrenget er småkupert med lite relieff. Vegetasjonen vekslar mellom tørr til fuktig kystlynghei og større myrkompleks. Fuglvågvassdraget nord i området er varig verna. Fleire av myrkompleksa er av internasjonal/nasjonal og nasjonal/regional verneverdi (Røkmyrane i vest, Toppmyrane i nord og Kjysvassmyra i aust). Viktige hekkelokalitetar for ei rekkje våtmarksfugl. Området er inkludert i «Prosjekt verneplan for Smøla» som er under arbeid. Mogleg konflikt med ønskje om opp- dyrking av ein del av myrområda. 13 MERKNADER (Hovudkjelde: Naturatlas. NR. OMRÅDE KOMMUNE Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997)

8 Geiranger-Herdal Norddal og Større fjord og alpint fjellområde som inkluderer (St.meld. nr. 62 Stranda. Herdalen i aust og Sunnylvsfjorden i vest og (1991-92). Over fylkesgrensa Geirangerfjorden i sør. Inngrepsfri sone 1 og 2, samt Nasjonalparkmeldinga) til Sogn og eit mindre villmarksområde på austsida av Fjordane i sør. Sunnylvsfjorden. Eit av våre mest særprega fjord- og fjellandskap, og mellom dei viktigaste turistatt- raksjonane i landet. Også registrert som kulturland- skap av nasjonal verdi. Det er vidare registrert geologiske verneverdiar i området, og både Norddalsvassdraget og Geirangervassdraget er verna vassdrag. Foreslått verna som landskapsvernområde i Nasjonalparkmeldinga. Området rundt Geirangerfjorden er også nominert til UNESCOs World Heritage List for natur- og kulturområde, som eit av verdas viktigaste fjord- og kulturlandskap.

9 Fjellområdet Aure (og Hemne i Inngrepsfri sone 1 og 2. Området ligg i hovudsak Vinjefjorden- Sør-Trøndelag) over skoggrensa på vår side av fylkesgrensa. Storklakken Lengre inngrepsfri strekning (sone 2) langs Vinjefjorden. Regionalt friluftsområde. Gjelavassdraget er varig verna. Moglege konfliktar: kraftlinetrase gjennom området (Tjeldbergodden- Trollheim) og vasskraftprosjekt Bjøringen (Samla Plan kategori II).

10 Fjellområdet mellom Rindal (Hemne og Inngrepsfri sone 1 og 2. Hovudsakleg snaufjell (opp Lomunddalen- Orkdal i Sør- til ca. 1000 m.o.h.), men også større myrområde og Kårøydalen og Trøndelag) skogkledte dalar/lier i randområda. Øvst i Fossdalen Søvassdalen ligg eit bakkemyrområde av regional verneverdi. Deler av dette ligg innanfor inngrepsfri sone 2. Regionalt friluftsområde. Sentral innfallsport til om- rådet er Fossdalen og Jolia.

11 Fjellområda mellom Halsa og Surnadal Inngrepsfri sone 1 og 2. Fjellområda Blåfjellet- Halsa og Surnadal Engdal på Halsasida og Belafjellet-Vassdalen på Surnadalsida. Eit variert og kupert fjellandskap. Noko skog rundt Reinslivatnet og i liene i randområ- da. Det er registrert sårbare viltinteresser av nasjonal verdi i området. Regionalt utfartsområde både sommar og vinter. Med gjennomføring av Fjordruta til KNT vil området bli knytt til det nasjonale løype- nettet. Engli, Reinsli og Engdalen er dei viktigste til- komstområda frå Halsa. Sollislettet i Surnadal kan re- knast som hovudtilkomsten om vinteren. Sandåvassdraget i Halsa er i Samla Plan opna for konsesjonsbehandling (kategori I). Ei utbygging her vil gripe inn i både inngrepsfri sone 1 og 2.

14 MERKNADER (Hovudkjelde: Naturatlas. NR. OMRÅDE KOMMUNE Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997)

12 Fjellområda mellom Norddal, Rauma, Inngrepsfri sone 1 og 2: hovudsakleg mellom 500 - Stordalen-Tresfjorden- Stordal, Vestnes, 1700 m o.h. Sentralt fjellområde mellom Romsdalen Innfjorden og Ørskog og Sunnmøre. Eit av dei største inngrepsfrie områda Valldalen. utanom dei foreslåtte verneområda. Heng saman med Reinheimen i søraust. Stordalsvassdraget er verna vassdrag. Regionalt friluftslivsområde.

13 Fjellområdet mellom Rauma og Vestnes Inngrepsfri sone 1 og 2; hovudsakleg mellom 600 - Måndalen og 1200 m o.h. Registrerte kvartærgeologiske interes- Tresfjorden ser av nasjonal verdi i Svartvasstindområdet. Regionalt friluftslivsområde

14 Fjellområda sentralt i Stordal, Stranda Markerte fjord- og fjellandskap med lengre inn- Storfjorden og Sykkylven grepsfrie strekningar på begge sider langs Storfjorden.

14a Stordal-Stranda Inngrepsfri sone 1 og 2. På austsida av Storfjorden, Stordalsholmen- avgrensa av Stordalen/Røysetdalen i aust. Sentralt i Jolgrøhornet området ligg fjellmassivet rundt Jolgrøhornet (1253 m o.h.). Utgangspunkt for turar i variert terreng. Området har fleire kulturminne med m.a. fjellgardar på Øvsteholmen og i Djupdalen. Furuskogen i Djupdalen er uvanleg rik på særs kravfulle plantear- tar. Stordalsholmen er ein gamal handelsstad.

14b Stordal-Sykkylven Inngrepsfri sone 2. Fjord- og fjellandskap med høg- Fjellområdet der opptil ca. 900 m o.h. Nedre del av fjellplatået Ramstaddalen- er skogkledt. Viktig viltområde. I den austvendte lia Storfjorden mellom Korsadalen og Skjortneset er hassel og gråor dominerande treslag. Særleg rundt Korsadalen er det eit attraktivt turområde både sommar og vinter. Fleire fjellgardar av kulturhistorisk interesse. Mest kjent er Ytste Skotet. Viktige tilkomstar er frå fjor- den og frå Nysæter- og Årsetsetra i Sykkylven.

15 Sunnmørsalpane Fjellområda på begge sider av Hjørundfjorden. Særprega alpint landskap.

15a Ørsta Eit av dei større områda med inngrepsfri sone 2. Ørsta-alpane Svært variert og oppreve fjellparti mellom Ørsta og Hjørundfjorden. Forutan eit lite parti øvst i Ytre Standalen ligg det meste av området over skog- grensa. Inn mot området går fleire skogkledte dalar. Mykje nytta turområde, knytt til det nasjonale turl- øypenettet. Mange klatreruter. Molladalen, verna gjennom reguleringsplan, er eit sentralt fjellsports- område for Sunnmøre.

15 MERKNADER (Hovudkjelde: Naturatlas. NR. OMRÅDE KOMMUNE Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997)

15b Ørsta og Stranda Inngrepsfri sone 1 og 2. Fjord og alpint fjellområde. Fjellområda rundt in- Sentralt i området ligg Storfjorden, med lengre inn- dre deler av grepsfrie strekningar (sone 1 og 2) frå fjord til fjell Hjørundfjorden på begge sider. Er avgrensa av Norangsdalen i aust. (Storfjorden) og Registrert edellauvskogsområde av regional verdi på Langedalen Stålbergneset. Friluftsmessig er særleg Kvamsetdalen mykje nytta med imponerande tindar på kvar side, samt fjellsportsområdet rundt Jakta (1588 m o.h.) mellom Norangsdalen og Hjørundfjorden. Nedslagsfelt for verna vassdrag; Bondalsvassdraget.

15c Stranda, Inngrepsfri sone 1 og 2. (Er knytt saman med områ- Sentrale fjellområde Sykkylven og de 15b av Norangsdalen. Norangsdalen er registrert mellom Ørsta som eit nasjonalt viktig kulturlandskapsområde og Hjørundfjorden og ein av våre sentrale turistvegar). Fjord og alpint fjell- Sunnylvs-fjorden nord område (opp til ca. 1500 m o.h.). Inngrepsfrie for Norangsdalen strandstrekningar langs Hjørundfjorden. Markerte landskapstrekk; fjord-fjell og bre. Friluftsområde av nasjonal verdi, der Slogen er det mest kjente målet. Nasjonalt turløypenett. Foreslått barlind-reservat av nasjonal verdi (Barlindreset), med det største og mest intakte barlindområdet i fylket. Registrert mo- renelandskap av regional verdi. Norangsvassdraget er verna vassdrag.

16 Fjellområdet sør for Volda ( og Eid i Inngrepsfri sone 1 og 2. Sterkt kupert fjellområde, Austefjorden Sogn og Fjordane) mest av alt over skoggrensa. Fleire brear og mange fiskevatn. Tradisjonelt viktig hjorteområde og mykje småvilt. Regionalt friluftsområde (Søre Sunnmøre og Nordfjordsregionen) med innfallsport m.a. frå Høydal og Grøndalsvatnet. Grenser til område i Eid kommune (S&Fj.).

17 Sulafjellet Sula Inngrepsfri sone 1 (lita sone ytst mot Trælbodneset) og sone 2. Fjellplatå, lier og strand. Hovudsakleg over skoggrensa. Inngrepsfrie strandstrekningar både langs Heissafjorden og Sulafjorden. Regionalt utfartsområde (Ålesundsregionen). Sulavarden (776 m o.h.) er eit godt utsiktspunkt og hadde ein sentral plass i det gamle vardevarslingssystemet langs kys- ten, med utsikt frå Stad til Hustadvika. Også fine turruter langs sjøen. 18 Skorpa-Nerlandsøya Herøy Inngrepsfri sone 1 og 2, med strandstrekningar i sone 1. To øyar med store verneinteresser m.o.t. fugl, botanikk og dyreliv. Øyane er brattlendte, med graskledde rasmarker og stup. Villgeitstamme på Skorpa. Nerlandsøya vil bli vurdert i verneplan for sjøfugl (Muleneset), botaniske verneinteresser og er omtala i den nasjonale registreringa av verdifulle kulturlandskap. Vestsida av Nerlandsøya er mykje brukt til friluftsliv om sommaren. 16 DEL 2. FORKLARANDE DEL

1.2. INNGREPSKARTA - EIT STANDARDISERT BIL- 1. Metodikk og DE AV INNGREPSFRIE OMRÅDE Det er viktig å vere klar over at kartproduktet gir eit standardisert bilde (flateprojisert) av omfang og lo- kartlegging kalisering av areal som etter denne definisjonen er inngrepsfrie. Karta fortel likevel korleis tekniske inn- grep “et” seg inn i naturen frå alle kantar. Dette vil i 1.1. LANDSOMFATTANDE KARTLEGGING varierande grad ha innverknad på det biologiske Det europeiske naturvernåret 1995 hadde som tema mangfaldet. bevaring av natur utanfor dei verna områda. Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomførte Det er også viktig å presisere at det biologiske i samband med dette ei kartlegging av inngrepsfrie mangfaldet også er utsett for andre trugsmål både i naturområde i Norge pr. 1.1. 1994. Gjennom digita- og utanfor dei inngrepsfrie områda som t.d. radio- le fylkes- og kommunekart er omfanget av inngrep aktivt nedfall, sur nedbør (nasjonalt, lite i vårt fylke dokumentert, gjennom soner med ulik avstand til til no), ubalanse i nærings- og artssamansetjing, og tyngre tekniske inngrep. For å følgje utviklinga over miljøkriminalitet. Slike effektar blir ikkje fanga opp av tid vil det kvart 4 år bli laga tilsvarande oversikter. kartlegginga av dei inngrepsfrie områda. For å følge og konkretisere ei utvikling innan eit saksområde, kan det vere nyttig å måle endringar Oppdelinga i avstandssoner er gjort gjennom ei teo- ved hjelp av slike indikatorar. retisk kartlegging av avstand frå tyngre tekniske inn- grep. Den konkrete vurderinga av tiltak i desse om- Kommunane får manuskarta til gjennomsyn for opp- råda må derfor også sjåast i forhold til geografisk retting av evt. feil før dei blir trykte. Kart fram til beliggenhet, brukargrupper og ulike natur- og land- 1.01.94 er utsendt og kart for perioden 1994-98 er skapstyper. under utarbeiding. Effekten av tyngre tekniske inngrep vil variere etter ulike typar natur og landskap. Naturkvalitetar som Inngrepsfrie naturområde: Alle område som ligg ligg nær opp til tekniske inngrep kan ofte vere dei meir enn 1 km frå tyngre tekniske inngrep. som er sterkast truga av øydelegging. På den an- dre sida kan område med kvalifisert villmark (av- stand > 5 km) vere sårbare m.o.t. truga viltartar. Inngrepsfrie naturområde er vidare delt inn i soner Tekniske inngrep i eit landskap med kupert terreng, basert på avstand til næraste inngrep: slik vi ofte finn det i Møre og Romsdal, vil kunne på- verke mindre areal enn tilsvarande inngrep i eit ope Villmarksprega område: >5 km frå tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: mellom 3 og 5 km frå tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: Fjellområda nord for Isfjorden. mellom 1 og 3 km frå tyngre tekniske inngrep Frå Vasstindane mot Klauva og Kyrkjetaket. (Prioritert område nr. 4. Rauma og Nesset kommunar)

Tyngre tekniske inngrep er definert slik: • offentlege vegar og jernbaneliner (unntatt tun- nelar) • skogsbilvegar • traktorvegar, landbruksvegar, anleggs- og sæ- tervegar over 50m lengde • gamle ferdselsvegar som no er opprusta for bruk av traktor og terrenggåande køyrety • godkjente barmarksløyper (Finnmark) • kraftliner med spenning på 33 kv eller meir • magasin (dvs. heile vasskonturen ved høgste regulerte vasstand), regulerte elver og bekkar • kraftstasjonar, røyrgater, kanalar, forbygnings- verk og flomverk

17 landskap. Dette gjeld særleg for dei indre dal- og beidet med å ta vare på dei inngrepsfrie områda fjordstroka med stort relieff. sjølv må vurdere og eventuelt tilpasse inngrepssone- ne ut frå dei lokale geografiske forholda. Vidare kan avstandssonene på t.d. 1-2 km ha store forskjellar i kvalitativ verdi om dei ligg i kyst-, midt- Ein annan grunn for å ikkje å utvikle ein eigen meto- eller fjellregionen i fylket. Ved kysten og ved tettsta- dikk er at Direktoratet for naturforvaltning vil følgje der kan område som ligg i kort avstand frå tyngre opp kartlegginga med rulleringar kvart 4. år. tekniske inngrep ha stor verdi som frilufts- og nær- turområde med naturopplevingar. Eit inngrep her Slik tyngre tekniske inngrep er definert, kan det også kan ha større negativ konsekvens enn eit tilsvarande vere vesentlege inngrep som ikkje kjem fram av re- inngrep i eit fjellområde der det er tilgang på større gistreringane. Mindre telefon- og straumliner er ik- inngrepsfrie areal. kje med, sjølv om desse representerer t.d. kollisjons- fåre for fugl. Heller ikkje enkeltståande hytter eller 1.3. MANGLAR VED METODEN mindre hyttefelt gjev utslag på inngrepskarta. Kartlegginga av tyngre tekniske inngrep er som tid- Erfaring viser imidlertid at til vanleg er hyttefelt av ei legare nemnt ei flateprojisering som ikkje tar omsyn viss storleik knytt til bilveg, og det lokale/regionale til dei vertikale variasjonane i landskapet. høgspentnettet er ofte bygd i område der det frå før er vegar. Vi har likevel funne det for omfattande å justere dei definerte inngrepssonene ut frå lokale topografiske I definisjon av tyngre tekniske inngrep er alle vegty- forhold. Det betyr at kommunane i det praktiske ar- par med. Slik sett er det ikkje skilt mellom ein mo-

Fjellområda mellom Halsa og Surnadal. Frå Hardbakkan på grensa mellom dei to kommunane, med utsikt nordover mot Botnavatnet i Halsa kommune. (Prioritert område nr. 11). 18 torveg og til dømes ein traktorveg som kanskje ber- re blir nytta ein gang i året eller sjeldnare. Når samtlege vegtypar likevel er sentrale på karta og i den nasjonale arealstatistikken, kan ein sjå dette på bakgrunn av at ein veg, uansett type og standard, til vanleg inneber både menneskeleg ferdsel og en- dring av naturen i tilgrensande område. Bilvegar er jamnt over den største lokaliseringsfaktoren for alle utbyggingsformål, og ein traktorveg, i til dømes sko- gen, inneber til vanleg hogst i tilgrensande skogs- område.

1.4. POLITIKK, VERKTY OG INDIKATORAR Kart over inngrepsfrie naturområde må i første rekke vurderast som eit verkty for å følge opp politiske mål om forvaltning av areal. Slike kart kan seie ein god Sulafjellet sett frå Sulafjorden (Storfjorden). del om samfunnsutviklinga i høve til forbruk av na- (Prioritert område nr. 18). tur, og vil mellom anna kunne nyttast som innspel til kommunal oversiktsplanlegging etter plan- og byg- ningslova eller ved oversiktsplanlegging etter regel- verket for landbruket.

Fig. 2 Fylkesvis oversikt over gjenverande inngrepsfrie natur- område. Status pr. 1. januar 1994. (DN-rapport 1995-6)

prosent av totalt areal

19 sipp for ein heilskapleg arealpolitikk. Meldinga kon- 2. Kvifor ta vare på kluderer med at det er naudsynt å ta vare på areal for biologisk produksjon, samtidig som det blir sikra tilstrekkeleg areal for effektive utbyggingstiltak. I inngrepsfrie natur- meldinga er det vidare sagt at store samanhengande intakte naturområde i framtida må sikrast, og at det område? er av vesentleg betydning at lokale og regionale sty- remakter innarbeider omsynet til nasjonale miljømål i si planlegging. 2.1. NASJONALE OG INTERNASJONALE FORPLIK- TINGAR I tillegg til biologisk mangfald vil andre aktuelle stik- kord for større merksemd mot inngrepsfri natur vere “Inngrepsfrie naturområder- og spesielt områder vårt ansvar for nasjonalarven, forskning, landskap og med villmarkspreg - må forvaltes som en viktig del av friluftsliv. vår nasjonale arv. Villmarkspregede områder er en viktig ressurs som Norge er nesten alene om i et tett 2.2. NASJONALARVEN befolket og urbanisert Europa. Siden gjenværende Inngrepsfrie naturområde blir sett på som sjølve inngrepsfrie områder gir et godt bilde av hvordan grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på naturen, Norge ivaretar sitt ansvar i forhold til forvaltningen særleg med tanke på dei komande generasjonar. av det biologiske mangfoldet, vil forvaltningen av sli- Denne fylkesdelplanen må sjåast i eit slikt perspek- ke områder by på store utfordringer.” tiv, og er såleis også ei oppfølging av Rio-konven- St. meld. nr. 29 (1996-97). “Regional planlegging sjonen om biologisk mangfald og Lokal Agenda og arealpolitikk”. 21 både på regionalt og kommunalt nivå.

Norge har slutta seg til FN-konvensjonane om bio- Mange oppfattar inngrepsfrie naturområde som ein logisk mangfald og Lokal Agenda 21. Sentralt i nasjonal naturarv. Borfall av slike område vil for desse ligg utfordringane om å ta vare på dei inn- mange derfor få svært negative konsekvensar, kan- grepsfrie naturområda, som ein viktig del av for- skje særleg i forhold til friluftslivet. Naturgrunnlaget, valtninga av det biologiske mangfaldet. som ein del av nasjonalarven, har ein eigenverdi som er nær knytta til kultur og livskvalitet i kommu- nane og i fylket. I omgrepet arv, ligg både ein verdi Samanstillinga av viktige politiske føringar om urørt og ein plikt til å ta vare på mangfaldet av artar og na- natur (vedlegg 3) viser at korkje regjeringa eller turtypar. Når ein kommune til dømes mistar ei Stortinget har framheva nokon hovudgrunn for be- blomstereng i kulturlandskapet, eit elvedelta eller eit varing av inngrepsfrie naturområde. Dette kan ein større urørt naturområde, kan dette ha som konse- sjå på bakgrunn av at det både samfunnsmessig og kvens at ein del av kommunen sin identitet og fortid naturfagleg sett gjeld eit svært komplekst område. kjem bort. Vi har imidlertid eit internasjonalt avtaleverk, som Norge har vore ein sentral pådrivar av, og som om- 2.3. OPPSPLITTING AV AREAL - ØKOLOGISKE handlar ivaretaking av biologisk mangfald. Sentralt i PROSESSAR denne utfordringa ligg verdien av inngrepsfri natur. Konvensjonen om biologisk mangfald (Rio 1992) slår Øydelegging og oppdeling av leveområda er eit fast at naturens mangfald best kan ivaretakast gjen- av dei viktigaste trugsmåla mot det biologiske nom å ta vare på miljøet der plantene og dyra lever. mangfaldet i vår tid. Samanhengen mellom både I definisjonen av biologisk mangfald inngår dei ulike små og store leveområde er viktig. Korridorar mel- naturtypane. Bevaring av mangfaldet blir derfor eit lom forskjellige leveområde kan hindre isolasjon. spørsmål om arealdisponering. Gjennom avtalen for- Ein bør derfor unngå barrierar mellom områda. pliktar nasjonane seg til å kartlegge naturens varia- Store område og store system er betre enn små sjon (biomangfald) innanfor eigne landegrenser, og område og små system. Samla inngrep er som re- deretter bruke denne informasjonen til å lage nasjo- gel betre enn spreidde inngrep. nale handlingsplanar for å ta vare på det biologiske mangfaldet. «Øyar» i landskapet Etter miljøtilstandsrapporten for Norge er oppsplit- St. meld. nr. 31 (1992-93) Den regionale planlegging- ting og øydelegging av naturområde blant dei fak- en og arealpolitikken gir ei oversikt over mål og prin- torar som sterkast utarmar det biologiske mangfal- 20 det i landet. Møre og Romsdal er neppe noko unn- tane som er mest sårbare for oppsplittinga av natur- tak i ein slik samanheng. Totalt blir det rekna med at grunnlaget. 45 artar til no er utrydda i landet. For å stanse den- ne negative utviklinga er det naudsynt med kunn- Toleransegrenser skap. Eit ledd i dette arbeidet er m.a. utarbeiding av Oppdelinga av naturgrunnlaget kan koplast til tole- såkalle «raudlister» (lister over truga og sårbare artar ransegrenser. Ein art kan gjerne tole ein god del opp- i Norge). Sjå nærare i vedlegg 2 om biologisk mang- splitting av leveområde sitt utan nemneverdige kon- fald og raudlister. sekvensar. Men dersom oppsplittinga overskrid ei viss grense, kan dramatiske endringar skje i løpet av Viktige mål er såleis å oppretthalde størst mogleg sa- kort tid. Isolerte leveområde for ein art er alltid meir manhengande naturområde og sikre biologisk sam- sårbare enn samanhengande område. band mellom forskjellige mindre delområde. Vegetasjonssoner - korridorar Aktivitetar som skogbruk, veg- og kraftutbygging Vi må i tillegg ta utgangspunkt i at naturen ikkje er kan føre til at tidlegare større leveområde for ein art statisk, men kan kjenneteiknast av dynamiske pro- blir splitta opp og isolert i fleire mindre «øyar» i sessar. I naturen er det ut frå ulike årsaker såleis be- landskapet. hov for eit samanhengane transportsystem mellom leveområda for dei einskilde artane. Aktuelle døme Ein kan slik sett sjå for seg eit større landskap,- eit kan vere trekkorridorar. mosaikkmønster av meir eller mindre avgrensa areal av forskjellig form og storleik. I dette landskapet vil Det er viktig at artane får høve til å tilpasse seg en- situasjonen vere at artane lever gruppevis i forskjelli- dringane i miljøet gjennom genetisk utveksling. ge delområde. Ein kan tenke seg at dei lever på små Samanhengande grøntnettsystem er derfor viktig for og store «øyar» som ligg i eit meir eller mindre ube- ei genetisk utveksling mellom leveområda for ein bueleg hav av inngrep og/eller andre uegna område art. Dess meir pressa eit økosystem eller ein art er, for arten. I dei tilfelle der avstanden mellom desse dess viktigare er det å sikre genetisk utveksling mel- «øyane» ikkje overskrid den maksimale spreiingsav- lom dei forskjellige leveområda («øyane»). Slik sett standen til individa for aktuell art, kan vi likevel sjå kan dei biologiske tilpassingane få høve til å virke. for oss at vi har ein einskapleg populasjon/bestand Aktuelle døme på biologiske korridorar kan vere sa- med mellom anna genetisk utveksling mellom «øya- manhengande vegetasjonssonar langs vassdrag, sa- ne». manhengande naturskogområde eller grøntdrag i byane (fig. 3). Ein kan vidare tenke seg at nokre av desse «øyane» Det er elles viktig å ta omsyn til at ein ikkje kan ta er betre egna for ein bestemt art enn andre «øyar», vare på dei einskilde artane, utan i eit naturleg sam- og at ein god øy for arten vil produsere eit overskot spel med både levande og ikkje levande omgjevna- av individ. Dette overskotet av individ vil søke ut til der. Slik sett kan i tillegg til storleiken av eit område andre leveområde slik at dei meir marginale «øyane» også forma på eit oppsplitta landskap ha innverknad likevel kan oppretthalde sin funksjon. Slike under- på dei biologiske prosessane. skotsområde for arten kan vere så marginale at dei vil døy ut om dei ikkje får tilført individ frå eit godt Ved oppsplitting av skog i t.d. fleire smale delområ- område. Slik sett vert sjansen for at ein art kan fin- de, vil ein større del av skogen fungere som ein kant nast i eit område ikkje berre bestemt av leveområdet mellom gjenverande skog og andre naturtypar som sin kvalitet, men også av avstanden til overskotsom- hogstflater og ungskog. Dette fører til auke i såkalla rådet og samanknyttinga til andre delområde. Eit kanteffektar som m.a. vindpåverknad og solinnstrå- inngrep i eit robust område, treng såleis ikkje umi- ling. Dette kan igjen føre til uttørking av t.d. lavar- delbart ha direkte konsekvensar for dette området. tar som er avhengige av fuktige stabile naturmiljø Konsekvensane vil ein kanskje i første omgang mer- over lang tid. Vindpåverknad er registrert opp til ke i underskotsområda som er avhengige av tilførsel 200 m frå hogstflatekanten og inn i tilgrensande frå overskotsområdet. skogsområde. Ein motsatt kanteffekt er auka kon- sentrasjon av artar som har sine leveområde i skog- Livssituasjonen for ein art blir bestemt av avstanden kanten eller på hogstflata. Når talet på smågnagarar mellom dei forskjellige delområda, i kva grad areala aukar på hogstflater med mykje gras, stig konsentra- mellom delområda er framkomelege, samt av eigen- sjonen av rovdyr og åtseletarar (t.d. rev og kråke) i skapane til dei forskjellige artane og deira arealkrav. kantområdet mot gamalskogen. Dette vil igjen auke Ein billeart vil til dømes ha eit langt mindre arealkrav presset på aktuelle byttedyr inne i skogen. Det er enn storfuglen i eit skogsområde eller villreinen i eit registrert slike negative konsekvensar for m.a. skogs- fjellområde. Det vil ofte vere dei arealkrevjande ar- fugl. 21 Figur 3. samanhengande naturområde som er ut- Viser økologiske arealprinsipp. (Frå DN- gangspunktet. Kunnskapen om dette tema- handbok 6, 1994. Planlegging av grønt- et kan også nyttast ved planlegging og for- struktur). Ved omtale av konsekvensane av valtning av meir by-/tettstadsnære område. ein oppsplitta natur er det til vanleg større

22 2.4. FORSKNING Etter kvart som det blir mindre att av slike område, vil dei få forsterka verdi som sjeldne landskapstypar. Store inngrepsfrie naturområde er viktig for biolo- gisk og økologisk forskning og undervisning Ved vurdering av aktuelle inngrep i inngrepsfrie na- turområde, bør landskapet sin visuelle toleevne vur- derast. Med dette meiner ein landskapet sin evne til Ved overvaking av verknadene av langtransporterte å tole inngrep uten å endre karakter. Dess større forureiningar og av klimaendringar, vil det mellom sjanse det er for at eit teknisk inngrep skal synast i anna vere av avgjerande verdi at det vert sikra større eit landskap, di lågare er den visuelle toleevnen. Eit inngrepsfrie naturområde som referanseområde. fjellandskap eller ei bratt dalside kan vere døme på Slike område ligg til vanleg slik til at påverknaden frå sårbare område der inngrep lett kan bryte den land- lokale og regionale forureiningskjelder blir så små at skapsmessige heilskapen. ein kan overvake dei langsiktige endringane i natur- miljøet. 2.6. FRILUFTSLIV

Urørte naturområde er vidare viktige med tanke på Naturoppleving - kan vere eit godt nok argument forskning ved tap av artar og bestandar, økologisk i seg sjølv for å ivareta inngrepsfrie naturområde. kunnskap, identifikasjon av nøkkelartar og deira rolle i økosystema, samt auka kunnskaper om mindre Inngrepsfrie naturområde av ein viss storleik er ein kjente plante- og dyregrupper. Dette er kunnskap vi naudsynt føresetnad for å drive viktige tradisjonel- kan nytte i framtida. le friluftslivsaktivitetar.

2.5. LANDSKAP Friluftsliv utgjer ein viktig del av vår nasjonale identi- tet og kulturarv og er nær knytta til natur- og land- Samanhengen mellom estetiske kvalitetar og øko- skapsverdiar. Friluftslivet sin tradisjon kan kjenne- logisk mangfald er sentralt i landskapsforvaltninga. teiknast ved naturvenleg ferdsel og omsynsfull bruk Villmark utan synlege spor av menneskeleg på- av naturgrunnlaget,- og der målet er gode natur- verknad er den ytterste forma for urørte landskap. opplevingar. Grøne opparbeidde «lungar» i nærmil- Dette er ofte storslagne område med ein særleg jøa er viktige, men også naturområde mest mogleg opplevingsverdi. frie for menneskeskapte inngrep er attraktive.

Etter dei siste endringane i plan- og bygningslova, Ei større spørreundersøking for nokre år sidan viste ga Stortinget klare signal om at omsynet til land- at dei tre viktigaste grunnane for folk sin motivasjon skap- og estetiske verdiar må vektleggast sterkare i for å gå på tur var: samfunsplanlegginga. I Møre og Romsdal er ei eiga • Oppleve natur der det er fred og ro. faggruppe i gang med utarbeiding av regionalt til- • Kome ut i frisk natur, vekk frå støy og forureining. passa rettleiingsmateriale. • Kome bort frå mas og stress.

Samanhengen mellom estetiske kvalitetar og økolo- Inngrepsfrie naturområde av ein viss storleik er så- gisk mangfald blir rekna som viktige i landskapsfor- leis ein naudsynt føresetnad for å drive viktige tradi- valtninga. Eit variert samanhengande naturmiljø sjonelle friluftslivsaktivitetar. I tillegg er berre det å med til dømes vassdrag, fleiraldra skog, veksling vite at slike område eksisterar og er tilgjengelege med opne myrdrag m.v. kan i biologisk samanheng ein verdi og ein kvalitet i seg sjølv. Det er vidare ein karakteriserast som eit stabilt og mangfaldig økosy- klar samanheng mellom storleiken på eit naturom- stem. Landskapsfagleg sett vil dei same naturele- råde og høvet til å dekke behovet for å kunne føle menta karakterisere området ved uttrykk som heil- fridom ute i naturen. skap, kontinuitet og variasjon. Kjennskap til naturen og korleis ein ferdast i den, er Inngrepsfri natur er såleis eit viktig kriterium i land- den type folkelærdom som ikkje berre kan skrivast skapsfagleg samanheng. Naturområde med denne ned. Dette er tradisjons- og kulturavhengig kunn- kvaliteten kan representere sentrale økologiske ver- skap som berre kan haldast levande i same grad diar, men dei har også eit opplevingspotensiale som som vår natur blir heldt levande. Dersom fjellområ- ikkje kan dekkast andre stader. da i framtida mistar si tiltrekningskraft på grunn av for omfattande inngrep, kan dette få konsekvensar Inngrepsfrie område kan ofte definerast som stor- for denne kunnskapen. Røynslene tyder på at det slagne, og får såleis ein spesiell opplevingsverdi. som regel blir færre fotvandrarar der det rennande 23 vatnet blir erstatta av kraftgater, steintippar og riks- Vi har i dei siste åra sett ein klar trend mot naturba- vegar som et seg innover vidda. Naturgleda blir sert reiseliv. Omgrep som «grøn turisme», «øko-tu- som regel svekka når landskapet mistar sitt preg av risme» , «alternativ turisme», «villmarksturisme» og å vere urørt. «berekraftig turisme» har dukka opp. «Grøn turis- me» heng nært saman med «berekraftig utvikling». 2.7. REISELIV «Grøn turisme» blir ofte sett på som motpol til mas- seturisme. Med masseturisme reknar ein stort vo- Natur er eit av reiselivets viktigaste salsargument. lum, ofte ukontrollert og stor slitasje, medan «grøn Utan flott og storslagen natur ville få turistar kome turisme» i svært liten grad gir negative effektar. til landet. Naturopplevingar er Norges turistmag- Dette er ein svært forenkla røyndom. Masseturisme net nummer ein. Turistane kjem for å få nærkon- treng ikkje vere ukontrollert og planlaus, og «grøn takt med naturen og oppleve eit av dei få områda turisme» treng ikkje vere omsynsfull, kontrollert og med inntakt og urørt natur i Europa. planlagt. Slitasje på naturen har vist seg ikkje vere proporsjonal berre med talet på besøkande, men er “Vandre langs majestetiske fjorder eller på vide fjell- også avhengig av kva for naturtype ferdsla foregår i. vidder, sykle i dype daler og gjennom vennlig, åpent Derfor kan det i enkelte tilfelle vere betre å styre tu- landskap, padle i stille skogsvann og i rolige elver, riststraumane inn på avgrensa område, enn å spreie nyte naturen fra hesteryggen - eller kjenne adrenali- dei over større areal. net bruse på veg ned en foss eller på kanten av et stup.” Nortra profilerar Norge som eit grønt land og viser oss kva for produkt det er vi vil selge. Utviklinga av Slik profilerar og markedsfører Nortra (Nor Travel turismen kan vere sjølvøydeleggande dersom den Marketing) Norge som ein «grøn» destinasjon og på fører til så mykje trafikk og inngrep at den reduserer den måten framstiller dei Norge som eit eksotisk rei- attraksjonsverdien. Reiselivsnæringa, som i stor grad semål. Nortras marknadsgransking om kvifor turista- er basert på desse naturverdiane, bør vere bevisst på ne kjem til Norge syner følgjande motiv: dette og samarbeide nært med styresmaktene om forvaltninga av dei inngrepsfrie naturområda. ˙ Landskapets venleik ˙ Fjordane ˙ Urørt natur ˙ Ingen masseturisme ˙ Ro og fred

I reiselivssamanheng blir Norge framstilt som eit «grønt» ferieland. Med «grønt» i tydinga at Norge har frisk luft, reint vatn, store grøne område, fjordar, fiske og det som har med naturbasert reiseliv å gje- re. Oppfatninga generelt er at Norge er eit av dei få land som framleis kan vise fram store naturområde som i liten grad er øydelagt av menneskelege inn- grep.

At Norge framstår som eit grønt reisemål med reint vatn og lite forureining, blir på ein måte ein måle- stokk på reinheit for turistane. Det aukande miljø- medvitet blant folk gjer av den grunn at dei søkjer nettopp til slike plassar, der ein kan oppleve rein na- tur.

Naturbasert turisme blir rekna for å vere eit av marknadsegmenta som har størst vekstpotensiale. Norge har to særtrekk som gjer oss attraktive som reisemål. Det eine er naturen og det andre er alle- mannsretten. Allemannsretten blei lovfesta i 1957 og bygger på mange hundre års tradisjon. Den tillet Sør-Smøla. Breidsvaet. Smøla kommune. enkel bruk, utan slitasje på naturen. (Prioritert område nr. 7). 24 Kartlegginga for perioden 1988-94 viser at på lands- 3. Viktige sektorar i basis er bortfallet av villmarksprega naturområde størst i N-Trøndelag, Nordland og Finnmark. I pro- sent er det Vest-Agder, følgt av fylka Nordland, Sogn arealforvaltninga og Fjordane og Buskerud som har det største tapet. Sjølv om Møre og Romsdal ikkje toppar denne lista, viser likevel utviklinga at vi ligg over landsgjennom- 3.1. RESULTAT FRÅ KARTLEGGINGA snittet i tap av inngrepsfrie naturområde i denne pe- Det største bidraget til bortfall av inngrepsfrie na- rioden (tabell 1 og 2). turområde i Møre og Romsdal kjem frå sektorane jord- og skogbruk (særleg vegbygging), vasskraft- produksjon og kraftoverføring.

Tabell 1. Inngrepsfrie naturområde (INON) i Norge, (>1 km frå tyngre tekniske inngrep) Status januar 1994 og bortfall i perioden 1988-94, i km2 og prosent. (DN.www.naturforvaltning.no/INON/statistikk.html)

25 Tabell 2. Arealstatistikk over inngrepsfrie INON (Inngrepsfrie naturområde i Norge). naturområde i Møre og Romsdal. Bortfall av Samleomgrep for alle naturområde med >1 km av- inngrepsfrie areal i perioden 1988 - 1994. stand frå tyngre tekniske inngrep. Villmarksprega område er areal som ligg > 5km frå Kommunevis fordeling. tyngre tekniske inngrep. (DN.www.naturforvaltning.no/INON/statistikk.html)

Kommune Tot.areal Villmarks- Bortfall av INON pr. Bortfall av INON i perioden 2 km prega område villmarksprega 1.1.1994 1988-94 pr. 1.1.94, område i perioden (km2) (km2) 1988-94 2 km2 %km% Molde 363 0,00 - 38,18 1,16 3,0% Kr.sund 22 0,42 - 0,57 0 0,0% Ålesund 98 0,00 - 1,99 0,21 10,6% Vanylven 341 0,00 - 93,23 9,45 10,1% Sande 139 0,00 - 16,31 0,36 2,2% Herøy 120 0,10 - 27,63 0,28 1,0% Ulstein 97 0,14 - 11,75 0,11 0,9% Hareid 83 0,00 - 8,64 2,05 23,7% Volda 551 0,00 - 172,79 17,15 9,9% Ørsta 808 0,00 - 339,75 8,94 2,6% Ørskog 130 0,00 - 31,76 2,66 8,4% Norddal 946 51,22 - 577,99 1,41 0,2% Stranda 869 15,16 - 525,89 7,07 1,3% Stordal 248 0,00 - 144,27 2,61 1,8% Sykkylven 339 0,00 - 113,00 8,41 7,4% Skodje 120 0,00 - 4,88 0,51 10,5% Sula 59 0,00 - 16,87 0,25 1,5% Giske 40 0,05 - 2,09 0 0,0% Haram 261 0,00 - 30,68 0,38 1,2% Vestnes 355 0,00 - 93,00 21,56 23,2% Rauma 1507 124,91 - 795,46 3,90 0,5% Nesset 1048 21,43 - 550,07 7,45 1,4% Midsund 95 0,00 - 14,22 3,27 23,0% Sandøy 21 0,06 - 2,62 0 0,0% Aukra 59 0,17 - 2,20 0,07 3,2% Fræna 369 0,00 - 34,46 2,71 7,9% Eide 152 0,00 - 14,73 1,98 13,4% Averøy 174 0,00 - 5,97 0,70 11,7% Frei 65 0,00 - 1,95 0 0,0% Gjemnes 384 0,00 - 61,25 4,14 6,8% Tingvoll 337 0,00 - 41,32 11,45 27,7% Sunndal 1716 308,24 2,20 0,7 1112,83 20,37 1,8% Surnadal 1367 122,43 2,02 0,2 659,28 26,65 4,0% Rindal 643 69,72 - 353,70 7,93 2,2% Aure 503 0,00 - 130,95 10,34 7,9% Halsa 302 0,00 - 71,16 18,54 26,1% Tustna 140 0,00 - 17,49 0,91 5,2% Smøla 275 3,38 - 78,23 0,10 0,1% SUM FYLKET 15148 717,43 4,22 0,6 6199,13 205.07 3,3%

Det finst snart ikkje att villmarksprega område i Sør- elle landskapsvernområdet Geiranger-Herdalen, den Norge. Det er særleg dei siste 30-40 åra denne ut- sentrale delen av ein framtidig Reinheimen nasjonal- viklinga har akselerert. Berre omlag 5 % av fylket har park, 3 område innanfor framlegget til ein verneplan i dag villmarkspreget i behald (her definert som for Dovrefjellområdet og den sentrale delen av område >5 km frå tyngre tekniske inngrep). På Trollheimen landskapsvernområde. landsbasis er den tilsvarande delen 12%, medan det var heile 48% i år 1900. Dei fleste kommunane i fylket har likevel framleis att større eller mindre areal med inngrepsfrie område Dei siste restane av villmarksområde i Møre og (1-5 km frå tyngre tekniske inngrep). For fylket Romsdal finn vi i høgfjellet mot fylkesgrensa mot gjeld dette omlag 40% av det totale arealet. Også Oppland og Sør-Trøndelag. Det er 6 slike område i hovuddelen av desse areala er fjell- og lågproduktive fylket (kartvedlegg): Den vestlege delen av det aktu- område. 26 Kartlegginga syner at det særleg er samfunnsektora- Behovet for nye skogsvegar i Møre og Romsdal ne jord- og skogbruk, vasskraftproduksjon og krafto- I Møre og Romsdal har vi idag ca. 716 km skogs- verføring som har bidratt til størst reduksjon i dei bilvegar og 2903 km traktorvegar. I følge inngrepsfrie naturområda. Vegnettet blir stadig tet- Fylkesmannen vart det i 1998 bygt tilsaman 44 tare, med ei sterk utbygging av skogsbilvegar og km skogsvegar (6 km bilvegar og 38 km traktorve- traktorvegar. Dette er ei av dei viktigaste årsakene gar). I tillegg vart eindel km skogsbilvegar om- til fragmenteringa av inngrepsfrie natur- og skogs- bygt. For 1999 reknar ein med omlag same ut- område her som i dei fleste andre fylke. Fjellsider byggingstakt. med ubrote samband mellom fjord og fjell er blitt sjeldne, og bygging av vegar langs fjordarmar, som til no har vore inngrepsfrie, reduserer ytterlegare ta- Frå landbrukshald er det framtidige behovet for nye let på slike inngrepsfrie område. Det er summen av skogsbilvegar rekna til å vere det doble av dagens. dei mange mindre inngrepa som gir dei store reduk- sjonane i dei urørte naturområda. Det er omlag 2811 km2 produktivt skogareal i fylket (næringsmessig nyttbart). Dette utgjer omlag 60 % Vegbygging inneber i seg sjølv eit terrenginngrep. av samla skogsareal. Fylkesmannen har tidlegare an- Desse inngrepa vil variere etter val av vegstandard. slått at 20 % av det produktive skogarealet ikkje er Vegen legg vidare grunnlag for anna verksemd, som drivverdig på grunn av lang drift, vanskeleg terreng kan ha minst like uheldige konsekvensar som sjølve og elles låg produksjon. vegbygginga, - det vere seg hogst, hyttebygging el- ler andre arealkrevjande aktivitetar, i tillegg til anna Ei tverretatleg gruppe nedsett av Landbruks- menneskeleg ferdsel som kan uroa dyrelivet. departementet har vurdert nærings-, miljø- og sam- (Hogst, enkelthytter og andre mindre tiltak er imid- funnsmessige sider ved bygging av skogsvegar. lertid ikkje definert som inngrep i registreringsmeto- Rapporten (1998) frå gruppa har med vurderingar dikken til DN.) av behovet for vidare vegutbygging i dei ulike fylke. For Møre og Romsdal konkluderer gruppa med at det må byggast ytterlegare 800-900 km skogsbilvegar 3.2. SKOGBRUK ut frå noverande teknologi ved skogsdrift, i tillegg til I oversikta frå Direktoratet for naturforvaltning er eksisterande skogsvegar. Dette vil representere ei bygging av vegar i samband med skogbruket ein av dei dobling i forhold til dagens nivå. Vegnettet vil då viktigaste årsakene til fragmenteringa av inngrepsfrie koma opp i bortimot same tettleik som i skogstrøka. natur- og skogsområde. Det er i desse tala teke omsyn til at vel 20 % av pro- duktivt skogareal ikkje er økonomisk drivbart, men Landbrukets eigen delplan for sikring av biologisk ikkje til moglege restriksjonar på vegbygging i områ- mangfald viser at det i Norge sidan 1925 er bygt ca. de med spesielle miljøkvalitetar. Vegutbygginga 45000 km permanente skogsbilvegar og ca. 50000 gjeld både heilt nye bilvegar med nye terrenginn- km traktorvegar. I delplanen heiter det vidare: grep og opprusting av traktorvegar til bilveg, som ikkje fører til nye terrenginngrep etter DN sin defini- “Det er fortsatt store skogsarealer som ut fra skog- sjon. Gruppa har ikkje konkretisert tal for bygging av bruksmessige vurderinger ikke har tilfredstillende traktorvegar der det ikkje er lønsemd å bygga bil- vegdekning. Dette gjelder særlig i skogreisningstrø- veg. Vegutbygging vil skje både i veglaust terreng kene og i områder med vanskelig terreng. Ut fra og supplering av eksisterande vegnett. dette regner departementet med en byggeaktivitet de nærmeste 10 til 15 årene på omlag dagens nivå. I tillegg vil det være behov for ombygging av gamle veger som i dag ikke tilfredstiller kravene til effektiv transport”. Prosjekt “Levende Skog” (samarbeidsprosjekt mel- lom næringa og styresmaktene på sentralt nivå) vi- ser til at det på: landsbasis knapt finst produktive skogareal som ligg meir enn 5 km frå tyngre tekniske inngrep. Også i inngrepssone 1 (3-5 km) vil det sann- synlegvis vere relativt små produktive skogareal. Bygging av skogsvegar kan imidlertid gi ein reduksjon i Frå den «Trondhjemske Postvei» mellom Stranda og Hellesylt. det villmarksprega arealet i fjellbjørkeskog og snaufjell, Utsyn over Synnylvsfjorden og fjellområda mellom Oaldsbygda sjølv om vegen ikkje rører ved dette arealet. og Lundanes. (Prioritert område nr. 8. Geiranger-Herdal) 27 Over: Ei av dei viktigaste årsakene til oppdelinga av dei inngrepsfrie na- tur- og skogsområda er utbygging av ulike vegtypar.

Under: Bilete syner eks. på køyreskadar. Det kan ofte ta lang tid å få slike til å gro, - særleg i høgfjellsområda.

28 3.3. KRAFTUTBYGGING sterkt preg på landskapet, og forandringar i elvelø- pet kan ofte føre til at heile karakteren til landskapet Vasskraftutbygging kan påverke inngrepsfrie na- blir endra. Kraftleidningar, vegar, hytter, hus og an- turområde gjennom endring av grunnvasstand og dre bygningar og anlegg er med på å endre særpre- lokalklima, tørrlegging av elvestrekningar og våt- get til omgjevnadene. mark, og splitte opp areal gjennom kraftliner, an- leggsvegar massedeponi o.l. - Grunnvatn og klima. Utapping av magasina kan føre til senking av grunnvasstanden i området rundt. Dette kan gi tørrare forhold for plantelivet og ein ri- Møre og Romsdal er i dag ca. 51 % av all nyttbar sikerer lavare produksjon og endringar i artsutvalet. vasskraft utbygt og 31% er varig verna. Det blir Oppdemming kan også verke inn på lokalklimaet; produsert 6348 GWh vasskraft i fylket (1995), - dvs. t.d. gjennom seinare islegging/ isløysing og oppstu- omlag 5 % av vasskraftproduksjonen i landet. Det er ving av kaldluft oppover vassdraget. bygt ut totalt 20000 km kraftliner/kablar. - Kraftliner. Bygging av overføringsleidningar fører til Den store utbyggingsepoka for norsk vasskraft er nok oppsplitting av areal. Vidare kan bygging av kraftli- definitivt forbi. Likevel er og vil forsatt vasskraft vere ner føre til stor slitasje på terrenget når material- vår viktigaste energikjelde. Moglegheita for å bygge transporten skjer på sommarstid. Dette har visse sta- ut meir utan å skade verdfull vassdragsnatur er av- der ført til erosjonsskader, med djupe vegetasjons- grensa, sjølv om det framleis kan vere rom for min- lause sår i hjulspora. Spesielt i fjellet kan det ta lang dre og skånsomme utbyggingsprosjekt, og oppgra- tid før dette gror til. dering av eksisterande anlegg. Regjeringa har derfor - Anleggsvegar kan føre til like store konfliktar som signalisert ei rullering av Samla Plan, som saman sjølve reguleringsinngrepet. I tillegg til sjølve inn- med verneplanane for vassdrag skal vere dei sentrale grepet kan også ferdsla som vegen medfører vere eit styringsverkty for forvaltninga av vassdraga også i problem. Menneskeleg aktivitet er negativt for ei tida som kjem. rekkje dyreartar, som dermed held seg unna. Dette er særleg dokumentert for villrein, men også sårbare Energiforsyninga har hatt ei nøkkelrolle i den struk- og truga artar som jerv, (bjørn, ulv), jaktfalk, vandre- turelle utviklinga det norske samfunnet har gått falk og kongeørn som er avhengig av uforstyrra om- gjennom dei siste 100 åra. Parallelt med den tekno- råde. Problemet er særleg alvorleg der anleggsve- logiske utviklinga har landskapet gjennomgått store gen rører ved område som er viktige for næringssøk endringar. Ikkje minst har vasskraftregulering sett sitt og ungeproduksjon. I store kraftutbyggingar kan an- preg på omgjevnadene. Etter kvart som teknologi- leggsverksmda vare i opptil 10-15 år. Vidare blir dei en utvikla seg, særleg i mellomkrigsåra, vart ein i fleste anleggsvegane heldt opne for ålmenn ferdsle stand til å anlegge meir avsidesliggande regulerings- også etter anleggsperioden. magasin. Kraftutbygginga fikk dermed prege natur- område som tidlegare hadde vore lite rørt av men- Samla Plan for vasskraftutbygging neskeleg teknologi. Ein gjennomgang av vasskraftprosjekta i Samla Plan Vasskraft vart ein av nøkkelfaktorane i vekstpolitikken kategori 1 (prosjekt som er opna for konsesjonsbe- etter 2. verdskrig. Nye tekniske framskritt gjorde det handling) syner at fleire av desse vil røre ved dei inn- mogleg å sprenge lange tunnelstrekningar og der- grepsfrie naturområda (sone 1 og 2, men ikkje med med overføre store vassmengder, t.d. etter “takren- villmarksområda i Møre og Romsdal) (tabell 3). neprinsippet”. Desse anlegga fekk konsekvensar for Dette gjeld også for prosjekt i kategori 2. Dette er landskapet. Større område enn tidlegare vart omfat- reserveprosjekt, der det ikkje er tatt endeleg stand- ta av utbygging; t.d. ved tørrlagte elvestrekningar punkt til om vassdraget skal opnast for konsesjons- og bekkefar, anleggsvegar og store reguleringsma- behandling eller om dei skal vurderast som uaktuelle gasin. På den andre sida vart det også vanlegare å for kraftutbygging). legge større kraftverk og tunnelsjakter i fjell, slik at bygningar og røyrgater sjeldnare vart å finne som Kraftlinenettet - potensielle nye prosjekt synlege landskapselement. I følge informasjon frå kraftsystemplanleggar (Istad Sjølv om epoka for vasskraftutbygging i hovudsak er Kraftnett) er det under planlegging 6 -7 nye linepro- over, skjer det framleis ei utbygging/oppgradering sjekt større enn 33 kV. Det er imidlertid usikkert om av linenettet. Utbygging av større industriområde fleire av desse vil bli gjennomført. Uansett vil dei som t.d. Tjeldbergodden har m.a. ført til bygging fleste av desse ikkje kome i konflikt med dei regis- av kraftliner gjennom tidlegare inngrepsfrie område. trerte inngrepsfrie områda. Unntaket er dei foreslåt- te traseane for ny kraftline mellom Tjeldbergodden Miljøverknader rundt vassdraget: og Trollheim, som i ulik grad vil røre ved inngreps- - Landskapsmessig påverknader. Elvar og innsjøar set frie område sone 1 og 2 i Aure kommune. 29 Kraftutbygging med kraftgater og tilhøyrande vegar legg beslag på landskapsrommet og blir av mange opplevd som eit av dei mest skjem- mande inngrep i norsk natur.

Vassdragsregulering fører ofte til store og markerte tekniske inngrep. Fyllingsdam ved Follsjøen mellom Rindal og Surnadal kommunar. 30 Samla Plan for vasskraftutbygging Kraftlinenettet - potensielle nye prosjekt Ein gjennomgang av vasskraftprosjekta i Samla Plan I følge informasjon frå kraftsystemplanleggar (Istad kategori 1 (prosjekt som er opna for konsesjonsbe- Kraftnett) er det under planlegging 6 -7 nye linepro- handling) syner at fleire av desse vil røre ved dei inn- sjekt større enn 33 kV. Det er imidlertid usikkert om grepsfrie naturområda (sone 1 og 2, men ikkje med fleire av desse vil bli gjennomført. Uansett vil dei villmarksområda i Møre og Romsdal) (tabell 3). fleste av desse ikkje kome i konflikt med dei regis- Dette gjeld også for prosjekt i kategori 2. Dette er trerte inngrepsfrie områda. Unntaket er dei foreslåt- reserveprosjekt, der det ikkje er tatt endeleg stand- te traseane for ny kraftline mellom Tjeldbergodden punkt til om vassdraget skal opnast for konsesjons- og Trollheim, som i ulik grad vil røre ved inngreps- behandling eller om dei skal vurderast som uaktuelle frie område sone 1 og 2 i Aure kommune. for kraftutbygging).

Tabell 3. Prosjekt i Samla Plan - kategori 1.

Kommune Prosjekt Medfører Medfører Merknader endring i endring i inngrepsfri inngrepsfri sone 1 sone 2 Halsa Sandå ja ja Halsa Svendsli nei nei Sunndal Småvoll ja ja Aktuelt magasin ligg i Sør-Trøndelag Sunndal Aura IInei nei Sunndal Reinsvatn T nei nei Rauma Glutra ja ja Rauma Innfjordelva nei nei Under bygging Rauma Isa ja ja Stordal Dyrkorn nei nei Stranda Storfossen nei nei Stranda Stadheim VC nei nei Stranda Korsbrekke ja ja Sykkylven Framsetra nei nei Volda Botnaelv nei ja Vanylven Videild nei ja Det aktuelle området er definert som urørt, men etter opplysningar i Samla Plan- rapporten har Myrkjevatnet tidlegare vore regulert noko. Vanylven Sørdalen nei ja Små endringar i sone 2.

Tabell 4. Prosjekt i Samla Plan - kategori 2.

Kommune Prosjekt Medfører Medfører Merknader endring i endring i inngrepsfri inngrepsfri sone 1 sone 2 Aure Bjøringen ja ja Surnadal Svorka nei nei Sunndal Reinsvatn ja ja Nesset Meisal nei nei Rauma Herjevatn ja ja Rauma Måna ja ja Norddal Eidsvatn ja ja Får også konsekvensar for «villmarksområde» Skodje Stettevik nei nei Volda Austefjord ja ja Volda Tungelv ja ja Vanylven Åmæla ja nei Vanylven Tennelv ja nei

I hovudsak vil inngrepa dreie seg om etablering av magasin og reduksjon/bortfall av vassføring på enkelte strek- ningar.

31 Fylkesdelplanen er ikkje juridisk bindande, men vil 4. Forvaltning av dei bli lagt til grunn når fylkeskommunen og den regio- nale statsforvaltninga uttalar seg til kommunale are- inngrepsfrie områda - alplanar. Kommuneplan lovverket St.meld. nr. 29 (1996-97) Om den regionale planleg- gingen og arealpolitikken slår fast at kommunepla- Plan- og bygningslova, Naturvernlova Jordlova og nens arealdel er den viktigaste reiskapen for styring Skogbrukslova er viktige lover i arealforvaltninga i av arealbruken. Miljøomsyn, herunder omsynet til Norge. Også Energilova (konsesjonsbehandling) og biologisk mangfald og inngrepsfrie naturområde, Vassdragslova kan vere sentrale. må derfor innarbeidast som ein sentral premiss i are- alforvaltninga, styrt gjennom kommuneplanens are- Offentlege styresmakter kan med bakgrunn i lovverk aldel som er juridisk bindande. og internasjonale avtalar gjennomføre ulike typar verne- og forvaltningsvedtak. Kommunale og regio- Kommunen bør skaffe seg oversikt over dei inn- nale styresmakter har ansvaret for den lokale/regio- grepsfrie naturområda og dei viktigaste biotopane nale arealplanlegginga. Vidare ligg det eit stort for- som ikkje er bandlagt etter Naturvernlova. Viktige valtningsansvar på den enkelte grunneigar. område kan t.d. sikrast anten gjennom regulerings- plan (PBL § 25), alternativt bandleggast i kommune- 4.1. PLAN- OG BYGNINGSLOVA (PBL) planen (4 år), for å følge opp med regulering. Inngrepsfrie naturområde kan sikrast gjennom bruk Kommunen kan vidare inngå avtalar med grunnei- av plan- og bygningslova m.a. ved: garar om å avstå frå inngrep. Område kan sikrast • rikspolitiske retningsliner (§ 17-1) passivt, dvs. at kommunen søker å styre utanom • statleg regulering (§ 18) inngrepsfrie område/nøkkelbiotopane når utbyg- • retningsliner gjennom fylkesdelplanar for areal- gingar/naturinngrep må skje. bruk (§ 19-1) • LNF-område i kommuneplanen (§ 20-4) Ofte vil mesteparten av dei inngrepsfrie naturområ- • Regulering til spesialområde (§ 25) da vere vist som landbruks-, natur- og friluftsområde • Konsekvensutgreiingar (§ 33-2) (LNF-område) i kommuneplanen (tabell 5). Innanfor desse områda er all verksemd utanom Plan- og bygningslova gir grunnlag for vedtak både landbruk, naturvern og friluftsliv i utgangspunktet når det gjeld bruk og vern av ressursar (§ 2 Formål). forbode. Med “landbruk” reknast all tradisjonell ak- tivitet knytt til landbruket. Plan- og bygningslova gir heimel for arealplanleg- ging på riks-, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Vegar der tilknytting til hytter eller reiselivsverksemd Lova regulerer også ulike byggetiltak, og stiller krav inngår som ein sentral del av vegformålet, er ikkje til søknad og tekniske forhold ved bygge- og an- landbruksveg og skal derfor behandlast etter PBL. leggsarbeid. I LNF-områda er det særlovene som regulerer tiltak i Forbod mot bygge- og anleggstiltak landbruket. Bygging av landbruksvegar gjeld stort For å sikre nasjonale eller regionale interesser, kan sett i område som i kommuneplansamanheng er det etter §17-1 også innførast tidsavgrensa forbod lagt ut til LNF-område. Tiltaket er lovmessig sett mot bygge- og anleggstiltak innan bestemte geo- ikkje å sjå på som ei omdisponering av areal etter- grafiske område inntil 10 år, med høve til å forlenge som arealet fortsatt skal brukast i landbruket. med inntil 5 år om gongen. Bygging av landbruksvegar er unntatt kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningslova. Fylkesplan Som tidlegare nemnt skal fylkeskommunane utarbei- Arealbruksformålet LNF kan ikkje splittast opp i un- de fylkesplan etter § 19 for å samordne statleg, fyl- derformåla landbruk-, natur eller friluftsliv. Dette gjer keskommunal og kommunal verksemd. I Møre og at LNF ikkje alltid er like hensiktsmessig å bruke der- Romsdal er det tidlegare utarbeidd ein fylkesdelplan som ein ønskjer å prioritere eit av formåla framfor for elveoslandskap, og det vert arbeidd med ein fyl- dei andre. Regjeringa har nedsett eit planlovutval kesdelplan for å sikre villreinområda i som m.a. vil vurdere denne problemstillinga nærare. Dovrefjellområdet, samt ein fylkesdelplan for strand- og kystsona. 32 Reguleringsplan 4.2. SKOGLOVA OG ANDRE LANDBRUKS- Reguleringsplanar etter § 25 er også juridisk bindan- POLITISKE VERKEMIDDEL de. Dei er meir detaljerte enn kommune- og kom- munedelplanar og set av m.a. byggeområde, land- Kommunen er både landbruks- og miljøvernstyre- bruksområde, trafikkområde, fareområde og spesial- smakt. Kommunens rolle blir derfor å omsetje og område. Til det siste høyrer friluftsområde, mindre formidle vidare måla innanfor landbruks- og miljø- naturvernområde, steinbrudd og massetak m. fl. vernpolitikken. Dette gjennom å bruke dei til- gjengelege verkemidla slik at miljøverdiar blir tatt Fylkeskommunen og statlege fagstyresmakter har vare på, samstundes som at ein gjer eit berekraftig rett og plikt til å samarbeide med kommunane om skogbruk mogleg. I forhold til forvaltning av dei kommune- og reguleringsplanlegging. Dersom pla- inngrepsfrie naturområda bør merksemda særleg nen likevel kjem i konflikt med regionale og nasjona- rettast mot at: le verdiar, kan m.a. fylkeskommunen, fylkesmannen • all vegbygging skal ha utgangspunkt i eit godt og evt. andre regionale fagstyremakter fremje mot- planlagt vegnett segn til planen. Dersom det ikkje blir semje gjen- • det skal utarbeidast oversiktsplanar for landbru- nom mekling, vil Miljøverndepartementet avgjere ket. Desse skal knyttast opp mot kommune- saka. planarbeidet. • hovudplan for veg skal vere eit viktig element i Konsekvensutgreiingar (KU) oversiktsplanarbeidet for å utvikle eit optimalt Plan- og bygningslovas føresegner om konsekven- og rasjonelt vegnettverk for skogbruket, der sutgreiingar (§ 33-2) gjeld for bygging av vegar også omsynet til m.a. landskapsbilde og biolo- lengre enn 15 km, samt kraftleidningar >132 kV/ gisk mangfald er ivaretatt. lengre enn 20 km. • bygging av skogsvegar er søknadspliktig og skal skje etter dei krav til miljø, heilskapsløy- I følgje KU-forskriften skal også tiltak (som framgår singar og informasjon som er sett i vegforskrifta av eit eige Vedlegg II*) meldast og konsekvensut- • tilskot til vegbygging skal berre gjevast der det greiast dersom tiltaket er foreslått lokalisert i er tatt tilstrekkeleg omsyn til friluftsliv og na- • område mindre enn 3 km frå inngrepsfri sone 1, turmiljø eller • mindre enn 5 km frå villmarksprega område Overordna mål for skogbruket («slik det fremgår av kartmateriale utarbeidet et- I St. meld. nr. 17. (1998-99) Skogmeldinga ter rapporten om Inngrepsfrie naturområder i (“Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsekto- Norge DN rapport 1995:6»). ren”) peikar regjeringa på at “skogpolitikken skal sti- mulere til en ansvarsfull og aktiv utnytting av sko- (* KU-forskriftene § 4 pkt. 2. Kriterier for krav om gressursene og støtte opp under arbeidet med å få konsekvensutredning for vedlegg II-tiltak. Områder til en mer bærekraftig utvikling». I tråd med St.prp. og objekter omfattet av nasjonale planer for vern). nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling, er den overord- na oppgåva for skogpolitikken å leggje tilhøva til ret- Dispensasjon te for lønsam bruk av skogressursane på kort og Dersom det føreligg særlege grunnar kan kommunen lang sikt, samstundes som ein tar vare på og utviklar gje dispensasjon etter § 7 frå føresegner i lova eller miljøverdiane i skogen vidare. planar etter denne. Saka skal leggast fram for inter- essentar og fagstyresmakter før vedtak blir gjort. Etter strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal (frå 1997) skal skog- og utmarksressursane utviklast Plan- og bygningslova kan gi eit effektivt vern mot til å vere ein viktig ressurs på bygdene, som gjer det alle typar utbygging utanom landbruket, dersom mogleg å halde oppe levedyktige gardsbruk og akti- kommunane bruker dei moglegheiter for styring ve bygdesamfunn. Miljøverdiane skal takast vare på som lova gir. Dermed er PBL også ei svært viktig lov og utviklast, og skog og utmark skal vere attraktive for å sikre landbrukets produksjonsgrunnlag. område for ulike friluftsaktivitetar. Etter strategipla- Erfaringane viser at kommunanes praktisering av nen skal hogsten aukast til ein har nådd tilnærma lova er forskjellig. Medan nokre seier konsekvent nei balanse mellom nyttbar tilvekst og uttak. I komande til dispensasjonar frå planen, er andre svært liberale. 10-årsperiode er målet å auke årleg hogst for sal til Det må vere ein føresetnad at større utbyggingstil- 300.000 m3 eller 10 % auke pr år. På lang sikt vil tak knytt til kraftutbygging, vegbygging, telemaster ein kunne auke hogsten ytterlegare til opp mot 1 osv. skal behandlast av kommunane etter PBL. Også mill m3 pr år ved full utnytting av ressursane. her har det vore varierande praksis. 33 Oversiktsplanlegging i skogbruket den delen av skogarealet som er eigna for aktivt I St.meld. nr. 17 (1998-99) “Skogmeldinga” peikar skogbruk. Regjeringa på at: “For å imøtekomme skognæring- • På uproduktiv skogsmark, i fjellbjørkeskogen og ens behov for en tilfredsstillende infrastruktur, er det på den ikkje økonomisk drivverdige del av skoga- nødvendig med en videre utbygging og modernise- realet er det eit mål å ikkje bygge nye skogsbilve- ring av skogsveinettet i Norge. Det faktiske omfang gar. av fremtidig skogsveibygging må avklares gjennom • På areal som inneheld spesielle miljøkvalitetar skal utarbeiding av hovedplaner for skogsveinettet i de en- vegbygging underleggast eit auka restriksjonsni- kelte kommuner. Skogsveibygging representerer na- vå, og det skal foretakast ei reell avveging mel- turinngrep som kan være miljømessig uheldige. Det lom næringsinteressene og miljøinteressene i det må derfor klarlegges hvilke deler av skogarealet som enkelte tilfelle. har slike miljøkvaliteter at det er nødvendig å føre en Veggruppa viser særleg til følgjande område med restriktiv linje knyttet til ny veibygging. Tilrådingen spesielle miljøkvalitetar: etter departementets gjennomgang av saksfeltet er • Villmarksprega område særlig varsomhet og økte restriksjoner på veibygging • Inngrepsfrie sone 1 og 2 der de planlagte veiene vil berøre områder med for- • Varig verna vassdrag mell miljøstatus, områder uten tekniske inngrep, 100- Det blir vidare lagt til grunn at omsynet til biologisk meters-beltet langs varig vernede vassdrag, truete mangfald, kulturminne, opplevingskvalitatar og arter og naturtyper, nøkkelbiotoper, kulturminner, urørte naturverdiar er ein utfordring for skogbruket kulturmiljø og bynære friluftslivsområder.” uansett tiltak og uansett geografisk område. Som ei oppfølging av tilrådingane i St.prp. nr. 8 Ein hovudplan for skogsvegar vil vere eit godt verk- (1992-93), har strategiplan for utvikling av skogbru- emiddel med tanke på å kunne utforme eit optimalt ket i Møre og Romsdal tatt som mål at kommunane vegnett i den enkelte kommune. Enkelttiltak i skog- skal utarbeide oversiktsplanar for skogbruket. bruket må vurderast i høve til landskapsbilde og kul- Gjennom oversiktsplanane skal det leggast til rette turlandskap over eit større område. Skogareal som for ei sterkare næringsmessig utnytting av skogres- på grunn av vanskeleg terreng, lite verdfull skog o.l. sursane, samstundes som det blir tatt omsyn til bio- ikkje vil vil bli dreve i framtida, skal skiljast ut. logisk mangfald og aktivitetar som friluftsliv, turisme, jakt og fiske. Bygging av skogsvegar er relativt detaljert styrt gjen- nom Landbruksdepartementet sine verkemidlar. Oversiktsplanane bør i størst mogleg grad knyttast opp Desse er landbruksvegforskrifta og vegnormalar, mot kommuneplanarbeidet i den enkelte kommune. rettleiingsmateriell og tilskotts- og skogavgiftsord- Det vil også vere nyttig i saksbehandling og vurdering ninga. av enkeltsaker knytt til vegbygging, dyrking og tilskott- saker. Vegforskrifta (Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksvegar) Arealinndeling og planlegging - skogsvegar Etter forskrift om planlegging og godkjenning av ve- Ein føresetnad for eit økonomisk skogbruk er vidare gar for landbruksformål» av 1.januar 1997 (med hei- utbygging av eit rasjonelt skogsvegnett. I kommu- mel i Skoglova og Jordlova) skal omsyn knytt til na- nane sin oversiktsplan for skogbruket har utarbei- turmiljø, landskap, kulturminne og friluftsliv skjer- ding av hovudplan for skogsvegnettet ein sentral past i høve til tidlegare forskrift. Det skal leggast vekt plass. Hovudplanen skal m.a. omfatte kartfesting og på landbruksfaglege heilskapsløysingar. Kommunane klassifisering av eksisterande vegnett og planlegging og fylkesmannen skal ved aktiv bruk av forskrifta ha og kartfesting av viktige vegar som må byggast i kontroll med og kunna styre vegutbygginga i land- framtida. bruket. Hovudplanen vil gjera det mogleg med ei samla vur- Forskrifta gjeld for bygging og ombygging av bil- og dering av vegutbygginga og vil vere eit godt verke- traktorvegar i landbruket. Etter forskrifta skal det sø- middel for utbygging av eit optimalt vegnett i den kast til kommunen om løyve før bygging startar. I einskilde kommune. søknaden (fastsett skjema) skal det gjevast opply- singar om vegen sitt dekningsområde, vegklasse, I ein rapport frå Landbruksdepartementet (Nærings-, berekning av økonomisk gevinst, kva for miljøverdiar miljø- og samfunnsmessige sider ved skogbrukets som finst i området m.m. Søknaden skal opplyse vegbygging; 1998) skisserar den oppnemnde ar- om vegen rører villmarksprega område, samt inn- beidsgruppa (veggruppa) følgjande hovudprinsipp grepsfrie område 3-5 km eller 1-3 km frå tyngre tek- for vegbygging i skogbruket: niske inngrep. • Framtidig bygging av skogsbilvegar skal styrast til Fylkesmannen skal ha til høyring alle bilvegar og alle 34 vegar som rører ved verna vassdrag, villmarksprega prioriterast til utbygging av hovudvegnettet. område eller andre område med spesiell miljøstatus Etter forskriften skal vegtrase og vegline innpassast i til høyring. Kulturminnestyresmakten (fylkeskommu- vegplan for området der det under planlegginga nen) skal ha alle vegsøknadar til høyring. skal takast omsyn til friluftsliv og naturmiljø. Det skal ikkje gjevast tilskot til vegar i område med spesielle Kommunen avgjer søknaden og kan sette vilkår for miljøverdiar dersom vegbygging gjer at desse verdi- lineføring, teknisk utforming og miljømessig tilpas- ane taper seg. sing av vegen. For skogsvegar kan kommunen også Innanor ramma for tilskot kan det også gjevast til- sette vilkår for skogsdrifta på avgrensa areal for å skot til felles vegløysingar for skog, jord og utmarks- ivareta dokumenterte miljøverdiar. næringar. Det skal leggast vekt på å finne heilskapsløysingar for skog, jord og andre interesser vegen kan tene Vernskoggrensene (Skoglova § 33) uavhengig av eigedomsgrensene. Vidare skal det Vernskog skal tene som vern mot skred, ras o.l. eller leggast vekt på konsekvensane bygging og bruk av til særleg vern for annan skog, dyrka jord eller boset- vegen vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminne ting. Det same gjeld skog opp mot fjellet eller ut og friluftsliv. mot havet som har så vanskeleg foryngingsforhold Forskrifta gir høve til å nekte godkjenning av heile eller så låg vokster at den kan øydeleggast ved mis- eller delar av vegen dersom det finst andre og betre handling elller feilaktig hogst. Skogoppsynet i kom- løysingar for området. munen skal gjera framlegg til korleis vernskoggren- Ved handsaminga og avgjerd skal kommunen bygge sene skal gå. Fylkeslandbruksstyret gjer endeleg ved- på at dei ressursane vegen skal tene skal kunne ut- tak om vernskoggrensene. nyttast på ein rasjonell og rekningssvarande måte. Etter lova skal hogst i vernskogen meldast på føre- Kommunen skal fortløpande sende alle avgjerder til hand til kommunen for å sikre at det vert tatt omsyn fylkesmannen til orientering. til klimaverknadar m.m. Vernskogen ligg som regel Forskrift om tilskot til bygging av skogsvegar marginalt til i landskapet opp mot fjellet eller ut mot Tilskot til bygging av skogsvegar blir gitt for å fremje sjøen, og skogsdrift i desse områda skjer i lite om- aktivitet og stimulere til utbygging av eit miljøtilpas- fang. Ein er sikra mot uheldig utnytting av vernsko- sa vegnett. Tilskot skal gjevast under vilkår av eit gen ved meldeplikta for hogst og ved plikta til å visst hogstkvantum over ein 8-årsperiode. Midla skal søka om løyve for å bygga landbruksveg.

Fjellområdet mellom Lomunddalen-Kårøydalen og Søvassdalen. Her frå Sæterfjellet (Fossdalen) i Rindal kommune. (Prioritert område nr. 10). 35 Dei fleste kommunar i Møre og Romsdal har nå ved- Tilsvarande kan det etter §§ 5 og 6 leggast ut areal tatt vernskoggrenser og reglar for stell av vernsko- til landskapsvernområde, og etter §§ 8-10 som na- gen. turreservat med tilhøyrande reglar for bruk og skjøt- sel. Andre tiltak i landbruket All nydyrking skal no etter forskrift ha godkjenning Landskapsvernområde er ei mild form for vern av frå kommunen før arbeidet vert starta, og godkjen- landskapet sin art og karakter, og blir helst brukt i ninga skal bygge på m.a. miljømessige vurderingar kulturpåverka område. Det er tre landskapsvernom- av konsekvensane av tiltaket. rådet i fylket i dag; Trollheimen, Innerdalen og Med dei økonomiske tilhøve i jordbruket ein no har Veøya. Det er vidare framlegg om tre nye land- og med stor tilgang på leiejord er det lite nydyrking skapsvernområde (jfr. St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny i Møre og Romsdal. landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge). 4.3. Naturvernlova Naturreservat kan brukast om meir urørte område Staten kan sikre inngrepsfrie naturområde gjen- eller spesielle naturtypar. Dette er ei streng form for nom vern etter Naturvernlova; som vern, og blir vanlegvis brukt på mindre areal enn na- • nasjonalpark sjonalparkar og landskapsvernområde. I fylket er • landskapsvernområde det i dag 71 lokalitetar (våtmarks- og myrreservat, • naturreservat samt fugle- og dyrelivsfredingar). Det er vidare un- der arbeid verneplanar for edellauvskog, barskog, Det er Kongen som kan legge ut større tilnærma barlind/kristorn og havstrand. urørte, eigenarta eller vakre naturområde som nasjo- nalpark etter §§ 3 og 4. Dette skal vere statens Vern og vegbygging grunn eller andre område som ligg inntil og blir ver- Areal som er verna eller foreslått verna etter na i lag med dette. Det er i dag ingen nasjonalpar- Naturvernlova har eigne reglar for vegbygging, an- kar i fylket, men større område i Reinheimen og ten det er forbod mot slike tiltak eller avgrensing et- Sunndalsfjella (utviding av Dovrefjellområdet) er fo- ter fastsette reglar. reslått verna.

Frå Nerlandsøya med Skorpa i bakgrunnen. Herøy kommune. (Prioritert område nr. 19). 36 4.4. ENERGILOVA, VASSDRAGSLOVA OG 4.5. TILHØVET TIL KOMMUNAL PLANLEGGING VASSDRAGSREGULERINGSLOVA. Tabell 5. viser ei grov oversikt over kommunepla- nens arealdel i dei enkelte kommunane, sett opp Energilova mot dei registrerte inngrepssonene. Hovudtrekka er Etablering av nye anlegg for produksjon og og over- at desse områda er vist som LNF-område. I nokre føring av elektrisk kraft krev konsesjon etter energilo- kommunar er det i inngrepsfri sone 2 opna for va. Nye anlegg for distribusjon opp til og med 22 kV spredt hytteutbygging («kan»-område). Vi finn også kan imidlertid byggast av distribusjonsverk innanfor kommunar der det er lagt inn mindre byggeområ- ramma av ein generell områdekonsesjon. Ein konse- de, som regel knytt til hytte- eller seterområde i sjon gitt til eit konkret anlegg er ein statleg arealplan denne sona. Desse vil i liten grad påverke dei inn- som fastset bruk av eit bestemt areal til definerte grepsfrie områda, så lenge det ikkje føreset bygging energiformål. NVE er konsesjonsmynde. av tilkomstvegar eller andre tyngre tekniske inngrep. Vidare finn vi eksempel på område som er bandlagt Plan- og bygningslovas planføresegner gjeld for til kraftutbygging eller regulert til massetak . elektriske anlegg. Ved etablering av nye energian- legg må kommunen avgjere om det, i tillegg til kon- I ein oversiktsplanprosess, anten det gjeld etter plan- sesjonsbehandlinga, skal utarbeidast reguleringsplan og bygningslova eller landbruks-/skogbrukslovene, og/eller kommunedelplan. vil eit sentralt utgangspunkt vere ei systematisk identifisering og prioritering av dei forskjellige plan- Etablering av nye energianlegg krev alltid både kon- faktorane. Når det gjeld identifisering og priorite- sesjon etter energilova og avklaring mot plan- og ring av inngrepsfrie naturområde i den enkelte kom- bygningslova. Det siste kan gjerast ved å konstatere mune bør det leggast særleg vekt på følgjande samsvar med plan, gi dispensasjon frå plan, eller en- punkt.. dre/utarbeide ny plan. • Større samanhengande område med høg land- Vassdragslova skaps- og opplevingskvalitet I medhald av vassdragslova §§ 104 og 105 skal ein • Inngrepsfrie samanhengande strandområde ha løyve for å iverksette vassdragstiltak som kan (100m-beltet) medføre skade eller ulempe for ålmenne interesser. • Ubrotne korridorar frå fjord til fjell. Som ålmenne interesser reknast m.a. naturvern, fri- • Inngrepsfrie dalar i låglandet. Slike område er et- luftsliv, kulturvern og fiskeinteresser. Vassdragslovas terkvart sjeldne. T.d. Skålvassdalen i Aure kom- verkeområde omfattar elver og bekkar, innsjøar og mune og Skorgedalen i Ørsta kommune. vatnsamlingar. • Verna vassdrag eller andre vassdrag utan inn- Det er NVE, etter råd frå fylkesmannen, som avgjer grep. om eit tiltak er konsesjonspliktig. Planar etter plan- • Biologisk mangfald: og bygningslova som kan medføre inngrep i vass- * nøkkelbiotopar drag erstattar ikkje behandling etter vassdragslova. * område med kontinuitetsskog (“gamalskog”) Det same gjeld dispensasjonssaker. * sjeldne og kravfulle vegetasjonstypar (t.d.lågurtskog, høgstaudeskog, gråor-heggeskog Vassdragsreguleringslova og edellavskog). Vassdragsreguleringslova gjeld regulering av vass- • Vidare kan det i eit langsiktig perspektiv vere ak- draget ved å etablere magasin for utjamning av tuelt å vurdere tiltak som går på redusere eller vassføringa på årsbasis for å fremje industrielle for- fjerne gamle inngrep, der desse ikkje lenger har mål, først og framst kraftproduksjon. Overføring av nokon funksjon (t.d. kraftliner som ikkje lenger er vatn innan eit vassdrag eller mellom vassdrag for å i bruk). auke vassføringa, kjem også inn under denne lova. Inngrepsfrie naturområde er ein avgrensa ressurs Etter lovas § 3 er det naudsynt med konsesjon for re- som kommunane må ta stilling til i ein planprosess guleringsmagasin. Reguleringar som ikkje omfattast eller ved behandling av enkeltsaker. Den konkrete av konsesjonsplikt etter vassdragsreguleringslova, utfordringa i forhold til desse områda vil variere frå skal vurderast med omsyn til konsesjon etter vass- kommune til kommune. Til hjelp i den kommunale dragslova. behandlinga av søknader om tiltak i inngrepsfrie na- turområde, er det i vedlegg 1 vist forslag til ei sjekk- Løyve etter vassdragsreguleringslova blir gitt av re- liste for slike saker. gjeringa, etter innstilling til Olje- og energideparte- mentet frå NVE.

37 Tabell 5. Inngrepsfrie område/kommuneplanens arealdel

Kommune Vedtak i Viste arealbruksformål i kommuneplanen samanheldt med registrerte inngrepsfrie natur- komm.st. område. Villmark Inngrepsfri Inngrepsfri sone 2 sone 1 Aukra (kystsona) 07.10.98 LNF Aure 19.09.91 LNF LNF/LNF-(kan): små hytteområde ved Vikafjellet Averøy 10.02.92 LNF Eide 15.03.90 LNF/LNF-(kan): fjella Mælen, Sandnestind og fjellrekka mot Fræna. Frei 30.06.98 LNF Fræna 05.06.89 LNF/Byggeområde hytter på Hustadmyrene. (Sør for Gulvvatnet). Giske 06.05.97 LNF Gjemnes 29.10.91 LNF LNF (kan): hytter v/Bakkvatnet og nord for Heggemslia Byggeområde hytter (H1) ved Øyevatnet og Langvatnet (Langvassdalen) Halsa 26.11.98 LNF LNF LNF-(kan): B11 og B15 Haram manglar Hareid 15.07.90 LNF Herøy 27.03.98 LNF LNF Kristiansund 09.12.97 LNF (rundt Grip) - Midsund 10.11.97 LNF Molde 27.10.88 LNF Nesset 20.04.93 LNF LNF LNF Byggeområde: 2 mindre område på vestsida av Eikesdalsvatnet (Hoem og Hoemsetra, eksist.bebyggelse). 2 hytteområde ved Mosvatnet (Rødalsetra) og eit mindre ved vestenden av Raudsandvatnet. Norddal 19.12.95 LNF LNF LNF Massetak i Raudbergsvika (inkl. veg) Rauma 23.05.95 LNF LNF LNF Byggeområde: Eks. regplanar for hytter v/Månvatnet, Måsvatnet, Selseterdalen og Kavlisetra Rindal 26.06.97 LNF LNF LNF Byggeområde: Større hytteområde (V) (mot Nordmarka) og (S) (mot Meldals grense) Sande 21.12.94 LNF Sandøy manglar Skodje 12.09.89 LNF LNF Smøla 02.09.93 LNF LNF Stordal 16.10.95 LNF LNF Byggeområde: 2 små seterstøler (S) ved Skottet. Krav til bebyggelsesplan. Stranda 25.11.92 LNF LNF LNF (kraftutbygging Båndlagt til kraftutbygging: Vatnedalsvatnet. Konflikt med Vatnedals- både sone 1 og 2. (Bandlegging utgått?) vatnet) LNF-(kan): seterområde på Liabygdsida. Sula 07.10.99 LNF Byggeområde: Deler av hytteområde nord for Moldversvatnet. Sunndal 30.08.89 LNF LNF LNF Bandlagt verne- område Surnadal 07.06.90 Bandlagt verne- LNF LNF område Bandlagt verne- LNF-(kan): deler av B14 (vest for Skjennå) område nordaustre del av B2 (nord for Åssgard) deler av B3 (nord for Bøverdalen) Sykkylven 03.07.89 LNF LNF Tingvoll 18.12.97 LNF LNF Tustna 17.12.90 LNF Byggeområde turisme: nokre av øyane nord i Hammersundet (nord for Gautøya) Ulstein 02.07.92 LNF Vanylven 27.09.94 LNF Byggeområde hytter v/Bjørdalsvatnet og ved sørenden av Strandavatnet (Støylsvatnet) Vestnes 26.05.94 LNF LNF Volda 31.05.90 LNF LNF Byggeområde (seter): 17-Langevassetra, 21-Aurstadsetra og 22-Årsetsetra, 34-Sunndalsetra. Ørskog 27.06.91 LNF LNF Ørsta 20.06.91 LNF Byggeområde: (60)-Skorgestøylen (godkjent reg.plan). Deler av byggeområde (38) (hytte?) Ålesund LNF Vedlegg 1.

SJEKKLISTE FOR BEHANDLING AV TILTAK I INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE. TIL HJELP I DEN KOMMUNALE SAKSBEHANDLINGA.

1. VURDERING Ja Nei

• Ligg tiltaket innanfor dei inngrepsfrie sonene slik som vist på tilsendt kart for kommunen?

• Vil tiltaket føre til at omfanget av den inngrepsfrie sona blir redusert?

• Blir det ut over dette tatt “hol” på nye naturområde?

• Er det tatt omsyn til samlokalisering/arealøkonomisering?

• Er tiltaket i samsvar med arealdelen til kommuneplanen eller evt. oversiktsplan for landbruket?

• Er tiltaket av ein slik storleik at det kjem inn under krav om konsekvensutgreiing

• Ligg tiltaket innanfor nedbørsfeltet til verna vassdrag (jfr. Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag)?

• Kjem tiltaket i konflikt med andre bandlagte område (verneområde, nedbørsfelt for drikkevassforsyning o.l.)?

Er følgjande vurdert? • Alternative løysingar for aktuelt utbyggingsbehov?

• Omsynet til landskapskarakteren?

• Omsynet til biologiske konsekvensar? (nøkkelbiotopar, spreiingskorridorar, rekrutteringsområde)

• Omsynet til naturopplevinga knytt til allmenne friluftsinteresser i området?

• Omsynet til naturoppleving og reiseliv?

2. INNHENTING AV FRÅSEGNER

• Blir saka sendt aktuelle styresmakter til uttale?

- Fylkeskommunen

- Fylkesmannen

- Andre statlege instansar

- Lokale nemder/utval med ansvar for natur- /kultur- og friluftssaker

- Landbruksmynde

- Nabokommunen dersom tiltaket virkar inn på felles urørt område

- Andre

• Er det ved oversending av søknaden lagt ved gode kart og evt. skisser/fotografi o.l.?

39 Vedlegg 2. fører til at omlag 2 artar naturleg døyr ut kvart år. I eit utviklingsperspektiv er det såleis naturleg at nye BIOLOGISK MANGFALD artar blir utvikla, medan andre døyr ut. Utfordringane i dag er at endringane likevel skjer i et Uttrykket biologisk mangfald omfattar heile varia- slikt tempo,- mellom anna ved faretrugande utryd- sjonsbreidda av livsutfalding i naturen. Norge har ding av forskjellige livsformer og øydelegging av vik- forplikta seg til å identifisere trugsmåla mot det bio- tige leveområde, slik at tilpassingsmekanismane ikkje logiske mangfaldet, og å sette inn tiltak for å motvir- får høve til fungere på ein god måte. ke ei negativ utvikling. (FN-konvensjonen (Rio) om biologisk mangfald). I 1993 slo Nordisk Ingen kan i dag seie kor mykje av det biologiske Mininsterråd fast at øydelegging av leveområde er det mangfaldet som kan reduserast utan at det får alvor- største direkte trugsmålet mot biologisk mangfald i lege konsekvensar for menneska sine livsvilkår. Det Norden. vi likevel sikkert kan seie er at utrydding av artar er ein irreversibel prosess, og at mennesket på lang sikt er Kvifor ta vare på biologisk mangfald totalt avhengig av intakte naturlege økosystem. Det er tre hovudårsaker til at vi skal ta det biologiske mangfaldet med oss inn i framtida: Truga artar - «raudlister» • økologiske argument som går ut på at alle Ei raudliste er ei liste over artar som i ulik grad blir livsformar har funksjonar i naturen vurdert å vere truga av forandringar på levestaden • nytte argument som peikar på at artar kan som følgje av menneskeleg aktivitet. Raudlistene kome til praktisk nytte for mennesket konkretiserar aktuelle artar, og dermed indirekte kva • etiske argument som tillegg alle livsformer, naturtypar som det er viktig å fokusere på for å kun- samt økosystem, ein eigenverdi ne ta vare på det biologiske mangfaldet. I Møre og Romsdal er dette temaet best systematisert i ein rap- Tap av biologisk mangfald port frå fylkesmannen som gjeld truga, sjeldne og Hovudårsaka til tap av biologisk mangfald er men- sårbare plantar, sopp og lav. Det kjem fram at sjølv nesklege inngrep og utarming av naturressursar,- om mange av raudlisteartane sin økologi og sårbar- spesielt i form av øydelegging av leveområde, opp- heit er utilstrekkeleg kjent, tyder det på at moderne deling av leveområde og endra driftsformar i til dø- driftsmåtar i jord- og skogbruk er dei viktigaste av mes landbruket. Andre viktige menneskeskapte fak- dei menneskekontrollerte faktorane som har påverk- torar er dessutan forureining, introduksjon av fra- nad på desse artsgruppene i Møre og Romsdal (fig.). mande organismar, og ringverknadene av at andre artar forsvinn. Antall rødlistearter som påvirkes I Norge er det registrert omlag 25 000 arter (ikkje medrekna mikroorganismar og algar), men berre ca. 100 10 000 artar er så godt kartlagt at ein sikkert kan 88 seie noko om utbreiing og status, men det vert re- 80 kna med at vi har ansvar for omlag 33 000 artar. (Størstedelen er insekt). Dette viser vesentlege 61 60 kunnskapsmanglar, men gir samtidig ei god grunn- 52 gjeving for bruk av «føre var» prinsippet i forskjellige samfunnsaktivitetar. 40

Naturen har alltid vore i endring 19 I arbeidet for å ta vare på artsmangfaldet, må ein ta 20 omsyn til at naturen alltid har vore i endring. Norsk 9 7 natur var bokstaveleg på bar bakke etter siste istid. 0 Innvandringa av planter og dyr starta for 10-15.000 Omlegging Hogst av Treslag- Utbygging, Samling Gr¿fting av jordbruket gammel skifte bergverk myr/ år sidan og pågår framleis. Samtidig med at nokre skog våtmark artar har kome, har andre forsvunne pga. endra livs- vilkår. Menneskas inngrep i naturen har akselrert Oversikt over antall rødlistearter som blir negativt påverka av spreiing av artar sterkt, m.a. gjennom opparbeiding ulike faktorar i Møre og Romsdal. Oversikta er grov og hefta av kulturlandskapet og husdyrhaldet. med usikkerheit. (Kjelde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport 3/98.) Alle artar har ei avgrensa levetid på jorda, noko som 40 Mangfaldet i Møre og Romsdal temark er eit av trugsmåla mot det biologiske mang- I Møre og Romsdal finn ein møtestaden mellom ein faldet i kulturlandskapet. Det same gjeld attgroing rekke naturtypar. Flatlandet på delar av kysten er av av forskjellige eldre typar kulturlandskap. det mest utprega strandflatelandskapet i landet. Her finn ein plantar som knapt toler kuldegrader og som anten finst lenger sør eller lenger vest. På dei høg- Vedlegg 3. ste fjelltoppane veks plantar som elles høyrer heime i nord eller aust, og langs dei inste fjordane finn ein NASJONALE OG REGIONALE MÅL rekke forekomstar med varmekjær vegetasjon. FOR AREALPOLITIKKEN, MED SÆR- Ser vi på dyrelivet, særleg fuglane, vil vi på same LEG VEKT PÅ BIOLOGISK MANGFALD måten stå overfor denne uvanlege blandinga av yt- OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE. terpunkt. Fuglefjell og havfugl på øyane ut mot ha- vet og innlandsfugl og skogsfuglar i dalane mot • St.meld. nr. 13 (1992-93). Om FN-konferansen om aust. Typisk innan både zoologien og botanikken er miljø og utvikling i Rio de Janeiro. at sørlege artar har si nordgrense i Møre og Romsdal Med m.a. Rio-erklæringa, klimakonvensjonen, bio- og nordlege artar har si sørgrense i fylket. Møre og diversitetskonvensjonen, skogprinsippa og Agenda Romsdal kan karakterisast som eit fylke med uvanleg 21 stor variasjon og spennvidde. - Konvensjonen om biologisk mangfald med gjen- nomslag for føre-var prinsippet. Viktige skogsområde omfattar både bevaring og berekraftig bruk av Omlag halvparten av dei truga artane i Norge er ressursane, med utgangspunkt i nasjonale strate- knytt til skog og skogsområde. Mange av desse arta- giar og handlingsplanar for forvaltning av biolo- ne er sjeldne og truga pga. spesielle krav til levesta- gisk mangfald. Det blir m.a. fokuser spesielt på ei den. Eit viktig krav for mange er kontinuitet i skogs- berekraftig utvikling av fjellområda. miljøet. Det inneber at tilgangen på gamal og urørt - Skogprinsippa om berekraftig skogforvaltning. skog er ein viktig avgrensande faktor for mange ar- - Gjennom Agenda 21 blir all verdas lokalsam- tar. funn og kommunar oppfordra om å utvikle lokale planar og tiltak for ei berekraftig utvikling På sikt kan det bli vanskeleg å sikre det biologiske mangfaldet i skogen dersom utviklinga held fram • St. meld. nr. 31 (1992-93) Den regionale planleg- utan sikring av større samanhengande skogsområde gingen og arealpolitikken utan vegar, tilstrekkeleg store område med kontinui- Mål og prinsipp for ein heilskapleg arealpolitikk. tetsskog, nøkkelbiotopar og høgproduktive låg- Den nasjonale og regionale utviklinga skal vere landsområde med skog. Dei viktigaste skogs-/vege- berekraftig. Ressursar som ikkje er fornybare kan tasjonstypane i ei slik samanheng i fylket er lågurt- berre takast i bruk etter at konsekvensar for miljø, skog (mellom anna kystfuruskog på frodig skogs- naturresursar og samfunn er vurdert. Det er mark), høgstaudeskog, gråor-heggeskog og edel- naudsynt å ta vare på areal for biologisk produk- lauvskog. sjon, samtidig som det blir sikra tilstrekkelg areal for effektive utbyggingstiltak. Store samanheng- Strandsone og vassdragsnaturen ande intakte naturområde i framtida må sikrast, Ein må vidare vere særleg merksam på utbygging og at det er av vesentleg betydning at lokale og og oppstykking som rammer artsmangfaldet langs regionale styremakter innarbeider omsynet til na- strand- og fjordsonene, samt vassdragsnaturen. sjonale miljømål i si planlegging. Meldinga pei- kar vidare på at skogsareal utan veg og hogst er Kulturlandskapet allereie ein ressurs som det er knappleik på i Hovudtyngda av kulturlandskapet ligg utanfor dei Norge. registrerte inngrepsfrie områda. Gamalt kulturland- skap rundt t.d. setergrendar o.l. kan likevel vere med • Miljøverndepartementet. Rundskriv T-1/94. innanfor desse områda. Kulturlandskapet med m.a. Nasjonale mål for fylkes- og kommuneplanleg- sine slåtteenger og utmarksbeite er mellom dei ri- ginga, og opplegget for fylkesplanlegginga 1996- kaste biologiske områda vi kjenner. Det er knytt store 99. utfordringar til landbruket til overgangen frå tidlega- Følgjande hovudprinsipp skal liggje til grunn for re tradisjonelle driftsformar som slått, rydding og arealpolitikken: beite til monokulturell og meir intensiv drift. - arealøkonomisering Gjødsling av tidlegare lite gjødsla slåtteenger og bei- - samle og minimalisere naturinngrep 41 - tilpassing av ny utbygging til omgjevnadane forstyrra. Fleirtalet er og samd i at det er av av- - fleirbruk av område gjerande verdi å bremse ei slik oppstykking og - samlokalisering øydelegging av leveområda. - tilpassing/omstrukturering av transportsystemet Det er viktig at lokale og regionale styremakter • St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en innarbeider omsynet til nasjonale miljømål om bærekraftig utvikling biologisk mangfald, slik at Norge også i framtida I tråd med forpliktinga i konvensonen om biolo- kan behalde større urørte naturområde. gisk mangfald er m.a. målet å sikre eit representa- tivt utval av alle naturtypar, samt dei større saman- • St.prp. nr. 56 (1992-93) Om samtykke til ratifika- hengande urørte naturområda. Regjeringa legg sjon av konvensjonen om biologisk mangfold av opp til følgjande strategiar for å sikre det biolo- 22.mai 1992. giske mangfaldet: Arealressursar og biologiske ressursar skal nyttast 1. Ytterlegare tap av biologisk mangfald skal av- og forvaltast slik at det biologiske mangfaldet blir grensast ved å rette fokus mot årsakene til tapet. oppretthaldt både på kort og lang sikt. 2. Bruk av biologisk mangfald skal vere økologisk berekraftig. • St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling 3. Truga og sårbart biologisk mangfald skal vernast Landbrukets viktigaste miljøutfordringar er knytt og om mogleg restautrerast. til: Den nære samanhengen mellom bevaring av det - forsvarleg forvaltning av arealressursane biologiske mangfaldet på land og arealforvalt- - bevaring av økologiske funksjonar og truga ar- ninga, inneber at denne oppgåva først og framst tar og økosystem må ha sin basis i kommunane. Det vil m.a. vere - bevaring og vidareutvikling av kulturlandskap viktig at de nasjonale måla for bevaring av biolo- og opplevingsverdiar gisk mangfald blir lagt til grunn for kommune- - redusert erosjon og næringstap til vatn og luft planane. - ivaretaking av kulturminne og friluftsverdiar Det blir særleg lagt vekt på på at den enkelte sek- Regjeringa understrekar at omsynet til miljøet er tor og kommunane så langt som mogleg må ein grunnleggjande premiss for utvikling av eit unngå ytterlegare inngrep i dei gjenverande, sa- berekraftig landbruk der krava til økonomi og manhengande urørte naturområda og andre effektivitet blir vegd i forhold til ressursgrunnla- verdfulle naturtypar. get og miljøverdiar. Landbruksdrifta vil ikkje vere berekraftig på lang sikt utan tilstrekkeleg tilpas- • Strategiplan for utvikling av skogbruket i Møre og sing til naturgrunnlaget. Miljøomsyna i landbru- Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 1998. ket omfattar både jord- og skogbruk. Dei kost- Miljø: Utmarksressursane skal forvaltast etter nadseffektive tiltaka må prioriterast. prinsippa om berekraftig utvikling. Ein høgt prio- ritert del av det berekraftige skogbruket er å ta • St.meld. nr 29 (1996-97) Regional planlegging og vare på biologiske mangfald. Ein del skogområ- arealpolitikk de er enno relativt urørte. Desse områda kan re- Inngrepsfrie naturområde- og spesielt område presentere viktige verdiar som bør takast vare på. med villmarkspreg - må forvaltast som ein viktig Det er ut frå miljøomsyn eit ynskje om å sikre eit del av vår nasjonale arv. Villmarksprega område nettverk av slike område. Samstundes kan områ- er ein ressurs som Norge er nesten åleine om i da innehalde mykje verdfull skog. Det er ei utfor- Europa. Sidan gjenverande inngrepsfrie område dring å finne fram til ei avgrensing av slike områ- gir eit godt bilde av korleis Norge ivaretar sitt an- de som er tilfredstillande, sovel som for næring svar i forhold til forvaltninga av det biologiske som for miljø og friluftsliv. mangfaldet, vil forvaltninga av slike område by på store utfordringar. LITTERATUR • Innst. S. nr. 219 (1996.97) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om regional planlegging og arealpo- • Bjordal, Håvard. Naturforvaltar. Inngrepsfrie om- litikk. råde og biologisk mangfald. Innlegg i NAFO-Nytt Fleirtalet er samd i at det viktigaste trugsmålet nr. 4. 1998. mot biologisk mangfald i Norge er summen av • Direktoratet for naturforvaltning (DN). Stadig dei mange menneskelege inngrepa som påver- mindre inngrepsfrie naturområder. Faktaark nr. 4. kar, reduserer og splittar opp areala. Dermed blir 1996. leveområda for mange former for liv øydelagt og • DN-rapport 1995-6. Inngrepsfrie naturområ- 42 der i Norge. Registrert med bakgrunn i av vegbygging. Rapport fra en arbeidsgruppe opp- stand fra tyngre tekniske inngrep. nevnt av Landbruksdepartementet. • DN/SFT. Miljøtilstanden i Norge 1996. MILJØVERNDEPARTEMENTET: • DN-håndbok 12-1997. Naturforvaltning i kom • Miljøverndepartementet, T-603B, Vassdrag er munene - ei oppslagsbok. mer enn energi. • DN-håndbok 13-1999. Kartlegging av naturty- • Miljøverndepartementet 1994. Nasjonale mål per. Verdisetting av biologisk mangfold. for fylkes- og kommuneplanleggingen, og opp- • Skauge, Ola. Avd. dir i DN. Inngrepsfrie natur legget av fylkesplanleggingen 1996-99 (T-1/94). områder i Norge. Innlegg i NAFO-Nytt nr. 8. Rundskriv frå Miljøverndepartementet: 1998. • T-3/90 Konsekvensutredninger. Ikraftsetting av • Fylkesdelplan Dovrefjellområdet. Fagrapport plan- og landbruk (1997). Møre og Romsdal, Oppland, • bygningslovens bestemmelser. Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommunar. • T-6/91 Retningslinjer om sentral behandling av • Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. fylkesdelplaner. Rapport nr. 2 - 1993. Urørte naturområder i Aust- • T-4/92 Kulturminnevern og planlegging etter Agder. plan- og • Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskom- • bygningsloven. mune. Biologisk mangfald i Buskerud (1997). • T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. areal- og Miljøtilstanden i Møre og Romsdal. Rapport nr. 6, • transportplanlegging. 1996. • T-1/94 Nasjonale mål for fylkes- og kommune- • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 1998. plan- legginga, og Strategiplan for utvikling av skogbruket i Møre • opplegget for fylkesplanlegginga 1996-99. og Romsdal • T-4/95 Retningsliner for bruk av motsegn i plan- • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 1998. Villrein, saker etter plan- og inngrep og forstyrringar i Ottadalen villreinområ- • bygningslova. de. • T-1/96 Motorferdsel i utmark. • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Planter, sopp Rettleiarar frå Miljøverndepartementet: og lav. Rapport 3/98. • T-603B Vassdrag er mer enn energi • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Biologiske un- • T-937 Tenke globalt - handle lokalt. dersøkingar i kulturlandskapet i Møre og • T-981 Friluftslova - Kva lova tillet og forbyr. Romsdal 1992-98. Samlerapport. • T-1057 Retningsliner for planlegging av riks- og • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesvegar etter fylkeskommune: Biologisk mangfold i Sør- • plan- og bygningslova. Trøndelag. 1995. • T-1078 Rikspolitiske retningsliner for verna vass- • Hågvar, Sigmund (prof. NLH). Det glemte miljø- drag. problemet. Kronikk i Dagbladet 11.06.98. • T-1127 Rettleiar. Kommuneplanens arealdel. LANDBRUKSDEPARTEMENTET: • T-1128 Rettleiar. Reguleringsplaner og bebyggel- • Landbruksdepartementet. (1991). Veileder for sesplaner. skogsvegbygging med miljøhensyn. • Møre og Romsdal fylkeskommune/Fylkesmannen • Landbruksdepartementet (1994). Handlingsplan i Møre og Romsdal. 100m-beltet langs sjøen. for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk Strandsoneforvaltning. Rettleiar. 1996. mangfold. • Naturvårdsverket. Rapport 3986. Mål för natur- • Landbruksdepartementet og Det norske vården. Red.: Tor-Björn Larsson. Skogselskap (1995). Skogbruk i kyststrøk. • Norges Naturvernforbund. La naturen gå i arv. Miljøhensyn og oversiktsplanlegging. Veileder for bevaring av biologisk mangfold i • Landbruksdepartementet. Rundskriv M-56/94. kommunene. 1995. Skogbrukets sektoransvar for miljøverdier i skog. • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). • Landbruksdepartementet. Rundskriv M-2/97. Ny Veileder. Arealplanlegging i tilknytning til vass- forskrift om planlegging og godkjenning av veier drag og energianlegg. Høyringsutkast, mars for landbruksformål. 1999. • Levende Skog, nr. 2/98. Standarder for et bære- • Nærings- og energidepartementet. “Verneplan kraftig skogbruk. Prosjekt for bærekraftig skog- og Samla Plan som styringsverktøy”. Tale ved bruk i Norge. statsråd Marit Arnstad på SNRs vassdrags- og • Landbruksdepartementet (1998). Nærings-, mil- energiseminar, Oslo 24.04.1998. jø- og samfunnsmessige sider ved skogbrukets • Norges Forskningsråd. Konsensusrapport om 43 forvaltning av biologisk mangfold i Norge, mai • St.meld. nr. 35 (1996-97). Om rovviltforvaltning. 1996. • St.meld. nr. 17 (1998-99). Verdiskaping og miljø • NORTRA. Markedsundersøkelse. 1998. - muligheter i skogsektoren. (Skogmeldinga) • Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Faunapassasjer. MISA 98/05. • Statistisk sentralbyrå. Elektrisitetsstatistikk 1995. LOVVERK C 407. • Fjellova av 6 juni 1975 nr. 31. • Økoforsk utredning 1986:7. • Friluftslova av 28. juni 1957 nr. 16. Vassdragsreguleringer og landskap. • Kulturminnelova av 9. juni 1978 nr. 50. • Westgård, Anne. Diplomoppgave. Reiseliv.1995. • Lov om jordbruk av 12. mai 1995. Høgskolen i Lillehammer. • Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992, nr. 47. NOU og Stortingsmeldingar • Lov om motorisert ferdsel i utmark av 10. juni • NOU 1986:13. Ny landsplan for nasjonalparker. 1977 nr. 82. • NOU 1989:10. Flersidig skogbruk. • Lov om skogbruk og skogvern av 12. mai 1995 • St.meld. nr. 68 (1980-81). Vern av Norsk natur. nr. 23. • St.meld. nr. 40 (1986-87). Om friluftsliv. • Lov om utnytting av rettar og lunnende mm. i • St.meld. nr. 46 (1988-89). Miljø og utvikling. stats- allmenningane • St.meld. nr. 34 (1990-91). Om miljøvern i kom- (fjellova) av 6. juni 1975 nr. 31. munene. • Lov om vassdragene av 15. mars 1940 nr. 3. • St.meld. nr. 60 (1991-92). Om samlet plan for • Lov om vassdragsreguleringer av 14. desember vassdrag. 1917 nr. 17. • St.meld. nr. 27 (1991-92). Om forvaltning av • Lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38. bjørn, jerv, ulv og • Naturvernlova av 18. juni 1970 nr. 63. gaupe (Rovviltmeldingen). • Plan- og bygningslova av 14. juni 1985 nr. 77. • St.meld. nr. 62 (1991-92). Ny Landsplan for na- sjonalparker og andre større verneområder i Norge. • St.meld. nr. 13 (1992-93). Om FN-konferansen om miljø og utvikling, i Rio de Janeiro. • St.meld. nr. 31 (1992-93). Den regionale plan- leggingen og arealpolitikken. Fjellområdet mellom Måndalen og Tresfjorden. Her frå • St.meld. nr. 29 (1996-97). Regional planlegging Daugstadsetra i Vestnes Kommune, med utsyn mot Trolltinden og arealpolitikk. og Svartvasstinden. (Prioritert område nr. 13).

44