DOCSLIB.ORG

Elveliste, Alfabetisk Sortert

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elveliste, Alfabetisk Sortert - ELVELISTE, ALFABETISK SORTERT - HM-notat 12/95 Vassdragsregisteret NVE 138 2,6 123 055 047 Kartene viser vassdragsområdene i tre utsnitt rundt byene Bergen, Trondheim og Troms0. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Hydrologisk avdeling DOKUMENTTYPE; HM-notat 12/95 Tittel: Tilgj.het: Elveliste, alfabetisk sortert Åpen Stikkord/emneord: Dato: REGINE, vassdragsregisteret I . oktober 1995 Ansvarlig: Adm.enhet: Arve M. Tvede HM Uvt" -) Saksbehandler: Adm.enhet: Sign : Harald Høifødt HM rk Dokumentet sendes til: Avdelingene og seksjonene i NVE, regionkontorene, fylkesmannens miljøvernavdeling. - Elveliste, alfabetisk sortert INNHOLD 1 Innledning 2 Hva lista inneholder. 3 Hva er nytt i forhold til publikasjon V22. 4 Hvordan finne mer informasjon om elvene. 5 Definisjoner. 1 Innledning Denne lista er en komplett utskrift av elvenavn fra REGINE. Den tilsvarer i hovedtrekk de grønne sidene i publikasjon V22 'Nedbørfelt i vassdragsregisteret'. Vi vil utgi en ny komplett versjon av 'V22' i løpet av 1996. 2 Hva lista inneholder: Lista inneholder 5474 navn på elvene som det finnes informasjon om i Vassdragsregisteret. Dette er alle større elver, men også mindre elver som har forekommet i NVEs saksbehandling. Navnene er hentet fra Statens Kartverks 1:50000-kart. Dessuten har hver elv sitt vassdragsnummer. Lista er alfabetisk sortert på elvenavn. PS: Vassdragsnumre som slutter på 'Z' er hele nedbørfelt. 3 Hva er nytt i forhold til lista i V22?: Publikasjon V22 'Nedbørfelt i Vassdragsregisteret' (1989) er fortsatt aktuell. Den kan nyttes til å finne informasjon om nedbørfelt i Norge. *** Nye poster: I 1995 har det foregått en massiv registrering og nydigitalisering av nedbørfeltgrenser. Flere hundre nye felt har kommet med, og fått sitt unike vassdragsnummer uten A endre på tidligere registrerte elvers vassdragsnummre. *** Lokal elv: I V22 var bare hele nedbørfelt tatt med. Nå er også det som i Vassdragsregisteret kalles lokal elv (se definisjon)tatt med. 4 Hvordan finne mer informasjon om elvene: V22: Den nevnte publikasjonen V22 kan fåes kjøpt hos NVE, Vassdragsregisteret. Den inneholder noen opplysninger om nedbørfelt; areal, kommunetilhørighet, kartblad. Her finnes også koplingen mellom NVEs tidligere og nye vassdragsnummer. Kartboka (V24,1990): Inneholder 62 kartbilag som viser vassdragene og deres felt. Databasen Vassdragsregisteret (VR): Dette er en EDB-basert info-kilde som inneholder VassdragsreGisterets kjerneregister REGINE, samt lesetilgang til deler av NVEs data: bl.a. data om innsjø, foss, bre, kraftverk, magasin og referanser til fotografier. NVEs ansatte har mulighet til å lese VR. Dessuten har de fleste fylker en regional versjon av denne. 5 Definisloner: Elvenavn: Navn på hele nedbørfelt samt navn på lokal elv. Lokal elv: Navn på bare en del av .0 hovedelvestrengen til et nedbørfelt. Vassdragsnummeret slutter ikke på 'Z'. I figuren har vi et nedbørfelt med tenkt .B vassdragsnummer 001.Z og navnet Vatnelva. Dersom øvre del (C) heter Øvreelva vil det i lista se slik ut: Vatnelva 001.Z 001.A øvreelva 001.0 Dersom også midtre delen av elva (B) heter Øvreelva vil lista se slik ut: Vatnelva 001.Z øvreelva 001.B-001.0 Nedbørfelt: er den delen av et landareal hvor vannet drenerer til et gitt punkt. Glommas felt drenerer til et utløpspunkt på kysten ved Fredrikstad. I vår terminologi opererer vi også med sidenedbørfelt; Renas felt drenerer til et utløpspunkt Glomma. Merk at disse enhetene (hele nedbørfelt) har et vassdragsnummer som slutter med 'Z'. REGINE: Kjerneregisteret i Vassdragsregisteret som definerer vassdragsnummerinndelingen, og inneholder geografisk informasjon. Kort fortalt er inndelingssystemet denne: Nummeret består av tre siffer, punktum og en alfanumerisk del. De tre første sifrene kalles vassdragsområde. Det finnes 262 slike; se forsida av denne publikasjonen. Vassdragsområdet deles i nedbørfelt ('Z' i siste posisjon), og kystfelt ('O' i siste posisjon). Kystfeltet (f.eks. 001.0) deles langs kysten med sifre (f.eks. 001.1, 001.2, 001.3). 001.0 omfatter sålede både 001.1, 001.2, 001.3 og alle underliggende enheter i hierarkiet. Nedbørfeltet inndeles opp elvene med bokstaver (f.eks. 001.A, 001.B, 001.C). 001.Z omfatter således både 001.A, 001.B, 001.0 og alle underliggende enheter i hierarkiet. For en komplett beskrivelse av inndelingssystemet henvises til Vassdragsregisterets brukerhåndbok. Vassdragsnummer: Det hierarkiske hydrologiske og arealbaserte nummersystemet som NVE og andre nytter til bl.a. stedfesting og kartframstillinger, 1 ASKDALSELVA 084.11Z ASKERELVA 009.1Z 112.D11AZ ABBUJAKKA 209.4Z ASKJELLSAA 096.33Z ABMELASJAKKA 206.1AZ ASPVIKELVA ASSUOR'GI 234.JIZ ADAMSELVVASSDRAGET 229.Z ATNA 002.LZ ADDANJAKKA 229.A-229.01 023.Z ADDJETJAKKA 212.J1Z AUDNA ADNEJAKKA 223.H6Z AUGGA 002.DDBZ AUGLANDSBEKKEN 024.15Z AGLEELVA 140.88Z AULIVASSDRAGET 014.Z AGNAA 002.F6Z 002.M8Z AGAA 002.H3AZ AUMA AUMA 002.N3Z AI'BMEJAKKA 234.HCZ AUNEBEKKEN 133.42Z AI'LEGASJAKKA 225.A6Z AUNELVA 138.12Z AI'TEJAKKA 212.HDB1Z AUNELVA 308.2EAZ AK'KANASJAKKA 234.GEZ 002.DHCZ AKERSELVA 006.A AURA AURDALSELVA 038.50 AKKARFIEL'BMA 234.GBCBZ AUREBEKKEN 002.DFAAZ AKKEFIEL'BMA 212.L71Z AUREELVA 097.72Z AKKSJØELVA 012.EC8B 113.8Z AKSLANDSELVI 042.11Z AUREELVA AURELVA 157.3Z AL'DUJAKKA 205.G3-205.G5 AURETJØRNBEKKEN 127.E2Z AL'LJAVÆJJAKKA 234.B20 ALA 012.N2Z AURETJØRNELVA 140.511Z 072.Z ALDAJAKKA 241.3Z AURLANDSVASSDRAGET AURSTADELVA 094.5Z ALDALSELVA 055.51Z AURSUNDA 138.5Z ALDESJAKKA 196.AC3 AUSDALSANI 026.F1Z ALLEMANNSBEKKEN 019.212Z AUSLANDSBEKKEN 022.2BZ ALMA 139.BACZ AUSTADBEKKEN 024.2Z ALMDALSELVA 152.BAZ AUSTANBOTNELVI 074.BAZ ALMELIDALSELVI 064.A3Z AUSTBYGDAI 016.G51Z ALMOSELVA 149.33Z AUSTDØLA 051.1Z ALNA 006.2Z AUSTDØL0 048.DZ ALREKELVA 064.D5 AUSTEFJORDVASSDRAGET 094.4Z ALSAKERELVI 047.4Z AUSTERBOTNELVA 220.7Z ALTAVASSDRAGET 212.Z AUSTERBØELVA 069.5Z ALTAÆDNO 212.B5 AUSTERDALSELVA 171.8Z AMASVAKKEJOHKA 171.BZ AUSTERELVA 220.63Z AMDALSELVA 095.0 AMUNDDALSELVA 135.30 AUSTERELVA 238.4Z ANARJAKKA 234.H-234.L1 AUSTERELVA 138.A2Z AUSTERELVA 212.6BZ ANDELVA 002.DAZ AUSTERELVA 237.7Z ANDERSDALELVA 198.6Z AUSTERKROKELVA 166.BZ ANDFISKAGA 156.3Z 175.1Z ANDFJELLELVA 156.GAZ AUSTERVIKELVA AUSTEVOLLSELVI 056.20 ANDORELVA 196.CCZ AUSTGARDSAA 313.1B1Z ANDRA 128.EZ 068.62Z ANDSELVA 196.A5Z AUSTGULELVA 036.E3BZ ANDVIKELVI 067.1Z AUSTMANNABEKKEN ANGVIKELVA 109.1Z AUSTRE BJONELVA 012.EC2Z AUSTRE LÆGDEGROVI 071.ABA12Z ANJAJAKKA 196.DDA- 196.DDB AUSTRE PYTTEBAKKGROVI 070.5BA2Z ANJAVASSELVA 196.DDZ AUSTRE RAMSLIFJELLGROVI 070.5B1BZ ANNEJAKKA 240.Z AUSTRE RISFJORDELVA 236.3Z ANNESJAKKA 234.GBE1E AUSTRE STORBEKKEN 156.BB3Z ARENDALSVASSDRAGET 019.Z AUSTRE TVERRSONA 124.BA3Z ARILDSELVA 208.5Z AUSTRE YKSNEELVA 086.722Z AUSTREBEKKEN 020.C2Z ARNAELVA 061.2Z 064.ABZ ARNAFJORDVASSDRAGET 070.5Z AUSTREDALSELVI ARSETELVA 093.11Z AUSTREIMSELVA 079.72Z ARSTADAGA 161.AZ AUSTREIMSELVA 101.3Z ARVASSAGA (LANGVASSAA) 308.3Z AUSTREPOLLELVA 046.32Z 037.AAZ AS'TEJAKKA 234.FAZ AUSTRHEIMSELVA AS'TEJAKKA 234.GBBZ AUSTVASSAA 002,EB1Z AS'TUÆDNO 196.AE1 AUSTVIKELVA 153.61Z ASBJØRNSAI 103.BAZ AUSTØLA 025.DZ ASKASJAKKA 208.FAZ AUSTAA 002.G6Z AUSTANA 022.1C3Z E venavn og vass ragsnummer ra Vass ragsregisteret, NVE, okt-95 AUVERSVASSÅT 021.J3Z BEKK FRA EPTEVATNET 022.CA1Z AV'ZEJÅKKA 212.H2Z BEKK FRA ERSDALSVATNET 025.3C4BZ AV'ZEJÅKKA 196.AD6Z BEKK FRA ESPELANDSVATNA 024.B22Z AV'ZEJÅKKA 234.F5AZ BEKK FRA FAGERBAKKFJELLET 166.C1Z AV'ZEJÅKKA 220.5Z BEKK FRA FAGERSETMYRANE 012.P1DZ AVANDSBEKKEN 307.9Z BEKK FRA FARVATNET 021.1AZ AVDOLA 074.B1B1Z BEKK FRA FELTSTYKKTJERNA 018.62AZ AVLØP AVSTAJÅKKA 238.4Z BEKK FRA FINNADALSHEIA 035.A2BZ AVLØP BISMARVATN 015.R6AZ BEKK FRA FISKLANDSVATNET 024.CAZ AVVEJÅKKA 208.E4Z BEKK FRA FJETLANDSNUTEN VEST 036.E32Z BEKK FRA FJETLANDSNUTEN ØST BACCAVÆJÅKKA 246.A 036.F3Z BADAJÅKKA 209.A BEKK FRA FLOTTEHEI 035.C1Z BADAJÅKKA/BOTNELVA 209.5 BEKK FRA FOLEVATN 018.5122Z BADASJÅKKA 212.H2D BEKK FRA FOSSELANDSVATNET 023.A1AZ BADDARJÅKKA 209.8A BEKK FRA FOSSVATNET 023.F2Z BADDERELVA 209.8Z BEKK FRA FRØNESSJØEN 002.ADZ BAIKAJÅKKA 209.D3 BEKK FRA GAMLASKARDVATNET 036.A1AZ BAISJÅKKA 234.F5K BEKK FRA GARCCARABMA 220.8B7Z BAISJÅYKA 234.F1AZ BEKK FRA GAUKDALSVATNET 024.AFZ BAKKEBEKKEN (SOVERK) 001.221Z BEKK FRA GEITEVATNET 012.CFBE1Z BAKKILJÅKKA 234.GA4Z BEKK FRA GEITSKINNTJERNET 012.P1AZ BAL'SEFIEL'BMA 212.M1 BEKK FRA GILLSVATNET 021.123Z BALGESJÅKKA 224.AAZ BEKK FRA GLAMSLANDSVATNET 020.221Z BALGESJÅKKA 212.L2Z BEKK FRA GRASDALEN 035.4B45 BALLANJÅKKA 209.025 BEKK FRA GRISVATNET 002.CEA6Z BALLESVIKELVA 195.51Z BEKK FRA GRØNAHEII 033.ABAZ BALLEVÆJJÅKKA 246.C-246.E1 BEKK FRA GUORRALADDO 234.5D5Z BALLSTADELVA 180.34Z BEKK FRA GURITJERN 031.AB212Z BALSFJORDELVA 204.AZ BEKK FRA GÅD'DECARRO 206.BSZ BALSNESELVA 133.4Z BEKK FRA HALLETJØRNI 012.CFC2AAZ BALVASSELVA 164.0 DEKK FRA HAMARTJØRNSTØLEN BAR'DEVUONJÅKKA 243.5Z 012.CFB11Z BAREUVASSDRAGET 019.12Z BEKK FRA HARÅSTJØRNI 019.H11Z BARDALSELVA 153.6Z BEKK FRA HAUGESTØLEN 012.CFB11AZ BARDUELVA 196.AZ BEKK FRA HEIAVATNA 035.AAZ BARGÅSJÅKKA 228.AAZ BEKK FRA HELGELANDSBUKKEN 159.8141Z BARSTADELVA 139.1Z BEKK FRA HELLEBREKK 035.A2AAZ BARSTADELVA 095.45 BEKK FRA HELSINGVATNET 012.JDZ BARTASJÅKKA 212.ECZ EEKK FRA HESTHEIA 036.B5A11Z BAS'TINJAKKA 213.0 BEKK FRA HISDAL9FJETTET NORD BASAVZEJÅKKA 234.5BZ 021.GA21AZ BASEJÅKKA 212.FATZ BEKK FRA HOLMETJØNNET 022.A415 BASTINJÅKKA 223.C3Z BEKK FRA HOLMTJERNET 156.2B4Z BATNFJORDSELVA 108.3Z BEKK FRA HOMESTADVATNET 023.Al2Z BAUGEVATNVASSDRAGET 303.3Z BEKK FRA HOMSVATNET 024.B1CZ BAVNJAJÅKKA 211.8A BEKK FRA HÆGELANDSVATNET 022.1C1Z BAVTAJÅKKA 234.00Z BEKK FRA HÅGENVATNET 022.1B5AAZ BEGNA 012.H-012.K BEKK
Load more

Recommended publications
  • Nordfjella Villreinområde
    Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 956 Gundersen, V., Olsson, T., Strand, O., Mackay, M., Panzacchi, M. & B.van Moorter. 2013. Nordfjella villreinområde – konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv - NINA Rapport 956.
    [Show full text]
  • Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
    FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER.
    [Show full text]
  • Vilkårsrevisjon for Holsreguleringen I Hol Og Ål Kommuner
    Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 20.01.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: 201005907-14 2016/9112 Kjetil Lønborg Jensen, Vemund Jaren Høringsuttalelse - Vilkårsrevisjon for Holsreguleringen i Hol og Ål kommuner Holsreguleringen har gjennom magasinene Strandavatnet og Stolsvatnet sperret viktige trekkveger og gitt store negative konsekvenser for villreinbestandens tilgang på beiteområder i den østlige delen av Nordfjella villreinområde. I revisjonsdokumentet for Holsreguleringen konkluderes det imidlertid med at utbyggingen ikke har gitt noen uventet skade på villrein. Regional plan for Nordfjella er heller ikke lagt til grunn i saken. Stolsvatnet og nærområdene til Strandavatnet ligger innenfor planens grenser for nasjonalt villreinområde, der hensynet til villrein skal ha høgeste prioritet. Etter Miljødirektoratets vurdering er det svært viktig at effektene av vassdragsreguleringer og mulige avbøtende tiltak vurderes under ett for hele Nordfjella villreinområde. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres en tilleggsutredning som kan bidra til en slik samlet vurdering og prioritering, og at dette gjennomføres før det fastsettes reviderte vilkår for Holsreguleringen. Holsvassdraget ble vurdert i NVE-rapport 49/2013, og plassert i kategori 1.1 – høy prioritet, noe som innebærer at vassdraget har stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. Aktuelle avbøtende tiltak mht. minstevannføringer og magasinrestriksjoner anses som viktige i denne forbindelse, mht. å redusere eksisterende skader og ulemper for vannmiljø, landskap og friluftsliv. Vi viser til høring av revisjonsdokument for Holsreguleringen, jf. NVEs høringsbrev 06.09.16. Etter avtale med NVE har Miljødirektoratet fått utsatt fristen til å avgi uttalelse i saken til 20.01.17.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Rapport 2019-01
    Rapport 2019-01 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport nr: 2019-01 Forfatter : Morten Halvorsen Antall sider: 28 Forsidefoto: Nedre Doarro til venstre, Rundvatn til høyre Sammendrag: Ti innsjøer i Sulitjelmavassdraget ble undersøkt 7-15. august 2018, etter en lengre varmeperiode. Temperaturene var derfor litt over det optimale for ørreten i noen sjøer, og det reduserer fangstbarheten. I det store Balvatnet (39 km2), var det likevel bare 6.8 oC, noe som gjør dette bassenget ugunstig for ørreten, og vi fanget hovedsakelig små fisk. Med tempera- turer under 7oC vil veksten om sommeren være svært liten, og vinterdødeligheten stor. Dette kan være en årsak til at det er så lite stor fisk i innsjøen. Den utsatte ørreten i både Balvatnet, Øvre og Nedre Doarro kommer fra Balvasselva, og her var det ca 16 oC. Dette gjør at settefisken flyttes til et miljø som er svært ulikt det de er tilpasset, spesielt gjelder dette Balvatnet. I Balvatn var ca 60 % av ørretene merka (utsatt). I Øvre Doarro fikk vi også god gjenfangst av merka fisk (63 %), mens dette ikke var tilfelle i Nedre Doarro (20 %). Utsettinger er dermed ikke så viktig for bestanden i Nedre Doarro. Rundvatnet har ikke noe stort potensiale som kilde til settefisk. Risevatnet, som ligger nedenfor N. Doarro, ser ut til å ha god rekruttering, og en bra bestand. Coarvi, som ligger rett under demningen til Balvatnet, har også god rekruttering, så heller ikke her har settefiskuttaket fra Balvasselva noen negativ betydning for bestanden.
    [Show full text]
  • AREALREGNSKAP for NORGE Arealstatistikk for Buskerud
    Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand Her skal det inn et bildet som passer til dokumentet. Størrelse på bildet må være 19 cm bredt og 15,4 cm høyt, og har oppløsning fra 220 til 300 ppi. Velg her i word- Sett inn - Bilde – Fra fil og finn bildet. Eventuelt bearbeid bildet i word så det dekker akkurat dette gule feltet. Det skal ikke være noen ramme på bildet Nummer på dokumentet setter Karin Westereng eller Sissel Tollefsen inn. Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand ISBN 978-82-311-0088-1 Omslagsfoto: Krøderen mot sørøst fra Noresund. Fotograf: John Y. Larsson, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 i Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 ii Forord Arbeidet med en ny nasjonal arealstatistikk og et Arealregnskap for Norge ble startet som et samarbeid mellom Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2004. I 2006 ble NIJOS slått sammen med Skogforsk til Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap). NIJOS oppgaver, deriblant arbeidet med den nasjonale arealstatistikken, videreføres av det nye instituttet. Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 49 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Buskerud. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.
    [Show full text]
  • Artikkelindeks for Fauskeboka 1980-2004
    ARTIKKELINDEKS FOR FAUSKEBOKA 1980-2004 Forfatterindeks FORFATTER TITTEL EMNE ÅR Andersen, Ola Minner fra frigjøringsvåren Minner 1995 Andersen, Unni Fauske Blandakor 50 år Musikk 1998 Andreassen og Øines 22. mai 1940 Krigshistorie 1991 Arntzen, Hauk Plante- og dyrelivet i Fauske Flora/fauna 1982 Bakkegård, Sonja K. Petters erindringer Minner 2004 Bakken, Kjell Bygdekraftverket i Vatnbygda Kraftverk 1990 Bartnes, Lornts Fauskemann og toppolitiker Biografi 1993 Bartnes, Lornts Fauskeværing i US styrker i 2. v.krig. Krigshistorie 1994 Bartnes, Lornts Finske flyktninger og Finlandshjelp Krigshistorie 1990/1 Bartnes, Lornts Flyktning og soldat i Sverige. Krigshistorie 1989 Bartnes, Lornts Forhandlingene om overenskomst 1907 Politikk 1997 Bartnes, Lornts Frigjøringsvåren Minner 1995 Bartnes, Lornts Håkon Utheim, grunnlegger -. Biografi 1986 Bartnes, Lornts Litt om gamle elvemøller i Fauske Gårdsdrift 1986 Bartnes, Lornts På nøytralitetsvakt 1940 Krigshistorie 1990/1 Bartnes, Lornts Stortingsrepresentanter fra bl a Fauske. Politikk 1990 Bartnes, Lornts Stortingsrepresentanter fra Nordland Politikk 1990 Bartnes, Lornts To fauskeværinger i Sverige, Finnmark.. Krigshistorie 1992 Bartnes, Unni Prolog år 2000 Dikt 1999 Berg, Gunnar Da telegraf og telefon kom... Samferdsel 1992 Berg, Gunnar En tallrik Jordbru- klan i Canada Migrasjon 2004 Berg, Gunnar Fauskeeide-veiens lange tilblivelseshist Politikk 1989 Berg, Gunnar Minneord om Harald Solbakk Minneord 1983 Berg, Gunnar Postforbindelsen til Indre Salten Samferdsel 1997 Berg, Gunnar Quindens gangklæder
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2001.88 (Rein 2001)
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.068 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mineral- og masseforekomster - konsekvensutredning i Junkerdal/Balvatn Forfatter: Oppdragsgiver: Jan Sverre Sandstad Fylkesmannen i Nordland Fylke: Kommune: Nordland Saltdal og Fauske Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Saltdal og Sulitjelma Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 21 Pris: Kartbilag: 2 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 25.06.2002 2725.00 Sammendrag: Muligheten for økonomisk utnyttbare mineralressurser innenfor utredningsområdet for 'Bruks- og verneplan for Junkerdal/Balvatn' er beskrevet. I tre områder, Kong Oscar sonen, Balddoaivi-synformen og Skaitidalen, er konsekvensen av vern mot mulig utnyttelse av mineralressurser vurdert nærmere, samt at avbøtende tiltak gjennom justering av vernegrensen i forhold til utredningsområdet er foreslått. I tillegg er det gitt kommentarer på mindre justeringer av grensen. I Kong Oscar sonen er det gull som har størst økonomisk interesse, med eventuelle bidrag fra andre metaller som kobber, bly og sink. Hele sonen bør undersøkes grundig for å bestemme det økonomiske potensialet. I Balddoaivi-synformen finnes trolig store mengder kobber og andre metaller som ikke er økonomisk utnyttbare med dagens gruveteknologi. Under verneplanarbeidet bør det tas hensyn til en mulig utvinning av disse ressursene med alternativ teknologi i framtida. Skifer i Skaitidalen er av god kvalitet og bør kartlegges nærmere. Det er ikke gjort forsøk på å gi noen tall verken på produksjonsverdi eller antall arbeidsplasser. Malmressursene vil være av nasjonal interesse hvis de lar seg utnytte økonomisk, mens skiferen i Skaiti kan ha både lokal og regional betydning.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I 10 Regulerte Innsjøer
    Rapport 2019-01 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport nr: 2019-01 Forfatter : Morten Halvorsen Antall sider: 28 Forsidefoto: Nedre Doarro til venstre, Rundvatn til høyre Sammendrag: Ti innsjøer i Sulitjelmavassdraget ble undersøkt 7-15. august 2018, etter en lengre varmeperiode. Temperaturene var derfor litt over det optimale for ørreten i noen sjøer, og det reduserer fangstbarheten. I det store Balvatnet (39 km2), var det likevel bare 6.8 oC, noe som gjør dette bassenget ugunstig for ørreten, og vi fanget hovedsakelig små fisk. Med tempera- turer under 7oC vil veksten om sommeren være svært liten, og vinterdødeligheten stor. Dette kan være en årsak til at det er så lite stor fisk i innsjøen. Den utsatte ørreten i både Balvatnet, Øvre og Nedre Doarro kommer fra Balvasselva, og her var det ca 16 oC. Dette gjør at settefisken flyttes til et miljø som er svært ulikt det de er tilpasset, spesielt gjelder dette Balvatnet. I Balvatn var ca 60 % av ørretene merka (utsatt). I Øvre Doarro fikk vi også god gjenfangst av merka fisk (63 %), mens dette ikke var tilfelle i Nedre Doarro (20 %). Utsettinger er dermed ikke så viktig for bestanden i Nedre Doarro. Rundvatnet har ikke noe stort potensiale som kilde til settefisk. Risevatnet, som ligger nedenfor N. Doarro, ser ut til å ha god rekruttering, og en bra bestand. Coarvi, som ligger rett under demningen til Balvatnet, har også god rekruttering, så heller ikke her har settefiskuttaket fra Balvasselva noen negativ betydning for bestanden.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]