Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Møre og Romsdal Fylkeskommune Framsidefoto: Utsikt frå Slogen over Langesæterdalen. Foto Gunnar Wangen. Baksidefoto: Frå Molladalen, Sunnmørsalpane. Foto Gunnar Wangen. Andre foto: Lars Kringstad, Møre og Romsdal fylkeskommune. Kart: Karta er produsert av Møre og Romsdal fylkeskommune med bakgrunnsdata frå Direktoratet for naturforvaltning 1998. EKH trykk as Molde Innleiing Arbeidet med fylkesdelplan for inngrepsfrie natur- område har sitt utspring i Fylkesplanen for Møre og Romsdal 1997 - 2000, der det vart vedteke at ein skal: “Utarbeide ein fylkesdelplan over gjenverande urørte naturområde i fylket. Planen skal fremme grunnlag for ei heilskapleg forvaltning av desse areala, gjennom for- valtningsretningsliner som sikrar at regionale og nasjo- nale omsyn blir betre tekne vare på enn i dag.” Bakgrunnen for fylkesplanens fokusering på dette var m.a. den dokumentasjon som vart offentleggjort i samband med Naturvernåret i 1995, som gjennom kartfestingar synleggjorde den sterke reduksjonen av urørt natur både i vårt fylke og i Norge generelt. Statens kartverk (ved GRID-senteret i Arendal) la i 1994 fram eit situasjonskart som viser at dei vill- marksprega områda (som ligg meir enn 5 km frå inngrep) på landsbasis var blitt redusert frå 48% til Fig. 1 Villmarksprega område i Norge. 22% i perioden 1900 til 1992. Resultata av kartleg- (Definert som område med meir enn fem kilometer frå ginga viser at større inngrepsfrie område no mang- tyngre tekniske inngrep). lar totalt i det sør-norske låglandet, men også fjell- Kjelde: Brun, M, NOU-1986 nr. 13/GRID-Arendal områda ber sterkt preg av fragmentering (fig. 1 og 1992/94. fig. 2). 1900 1940 1980 1992 3 Omdisponering og oppdeling av naturområde ut- gjer i dag eit alvorleg trugsmål mot det biologiske mangfaldet. Samstundes har dei inngrepsfrie natur- områda stor verdi for m.a. friluftsliv, reiseliv, land- skapsoppleving og forskning. Under FN-konferansen i Rio de Janeiro i 1992 vart det semje om ein konvensjon om biologisk mang- fald. I tillegg vart det vedtatt ei oppfordring til alle verdas lokalsamfunn om å utarbeide ein eigen handlingsplan for det 21. Århundret; Lokal Agenda 21. Gjennom Lokal Agenda 21 er det særleg peika på kommunane sitt ansvar for å identifisere satsings- område som kan bidra til ei berekraftig utvikling. Eit viktig grep i LA21-satsinga er å auke presisjonsni- vået i arealforvaltninga med særleg vekt på det bio- logiske mangfaldet. Kommunane har eit eksklusivt ansvar for fysisk planlegging innanfor rammene av ei berekraftig utvikling. Dette fylkesplanarbeidet har tatt utgangspunkt i re- gistreringar og digitalt kartmateriale som er utar- beidd av Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk. Desse gir oss status for kva vi har igjen av inngrepsfrie område i fylket, gjennom soneringar med ulike avstander frå tyngre tekniske inngrep. Kor mykje vi har att av natur som ikkje er rørt av tyng- Parallelt med denne planen er det også starta opp re tekniske inngrep kan vere ein viktig målestokk for eit arbeid med ein fylkesdelplan for strand- og kyst- korleis Norge ivaretar sitt ansvar for å ta vare på det sona i Møre og Romsdal. Her vil ein m.a. fokusere biologiske mangfald. Her frå området rundt Nedre nærare på forvaltninga av inngrepsfrie strand- Myrholtvatnet, Bøverdalen i Surnadal kommune. område. 4 Innhald Innleiing .............................................................................................................. 3 Innhald ................................................................................................................ 5 Mål og rammer for planlegginga.......................................................................... 6 Samandrag .......................................................................................................... 7 Del 1. VEDTAKSDEL .......................................................................................... 9 Regionale mål og retningsliner for forvaltning av dei inngrepsfrie naturområda i Møre og Romsdal.......................................................................... 11 Oversikt over prioriterte inngrepsfrie naturområde ........................................ 13 Del 2. FORKLARANDE DEL 1. Metodikk og kartlegging ................................................................................ 17 1.1. Landsomfattande kartlegging .................................................................. 17 1.2. Inngrepskarta - eit standardisert bilde av inngrepsfrie område ............ 17 1.3. Manglar med metoden ............................................................................ 18 1.4. Politikk, verkty og indikatorar .................................................................. 19 2. Kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde?.................................................... 20 2.1. Nasjonale og internasjonale forpliktingar.................................................. 20 2.2. Nasjonalarven .......................................................................................... 20 2.3. Oppsplitting av areal - økologiske prosessar.............................................. 20 2.4. Forskning ................................................................................................ 23 2.5. Landskap.................................................................................................. 23 2.6. Friluftsliv .................................................................................................. 23 2.7. Reiseliv .................................................................................................... 24 3. Viktige sektorar i arealforvaltninga .................................................................. 25 3.1. Resultat frå kartlegginga .......................................................................... 25 3.2. Skogbruk.................................................................................................. 27 3.3. Kraftutbygging ........................................................................................ 29 4. Forvaltning av dei inngrepsfrie områda - lovverket .......................................... 32 4.1. Plan- og bygningslova.............................................................................. 32 4.2. Skoglova og andre landbrukspolitiske verkemiddel .................................. 33 4.3. Naturvernlova .......................................................................................... 36 4.4. Energilova, vassdragslova og vassdrags-reguleringslova ............................ 37 4.5. Tilhøvet til kommunal planlegging .......................................................... 37 Vedlegg 1. Sjekkliste for kommunal saksbehandling .............................................. 39 Vedlegg 2. Biologisk mangfald.............................................................................. 40 Vedlegg 3. Nasjonale og regionale mål for arealpolitikken, med særleg vekt på biologisk mangfald og inngrepsfrie naturområde .......................... 41 Litteratur.............................................................................................................. 42 Lovverk ................................................................................................................ 44 Kart: 1. Inngrepsfrie område i Møre og Romsdal pr. 1994. 2. Forslag til 18 prioriterte inngrepsfrie naturområde. 3. Kraftutbygging. 5 uttalar seg og eventuelt fremjer motsegn til Mål og rammer for kommunale planforslag m.v. planlegginga Mål for planarbeidet Hovudmålsettinga: Organisering Fylkesutvalet er som fylkesplanutval politisk ansvar- Leggje grunnlag for ei heilskapeleg forvaltning av dei leg for planarbeidet. inngrepsfrie naturområda i fylket, slik at biologisk Prosjektgruppa har vore samansett av representantar mangfald kan oppretthaldast og urørt natur kan frå fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesmannens opplevast av komande generasjonar. miljøvernavdeling og fylkeskommunens nærings- og miljøavdeling. Fylkesutvalet vedtok i sak U-187/97 at ein gjennom planarbeidet skal: Møre og Romsdal fylkeskommune, ved nærings- og miljøavdelinga, har hatt sekretariatsansvaret for ar- 1. utarbeide mål og retningsliner for forvaltning av dei beidet. inngrepsfrie områda. Retningslinene skal danne grunnlag for den lokale og regionale arealplan- Planarbeidet er finansiert av Møre og Romsdal fyl- legginga i dei inngrepsfrie områda og ved be- keskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. handling av enkeltsaker i desse områda. Høyringsprosess 2. gje auka kunnskap om verdien av inngrepsfrie na- Fylkesdelplanen er utarbeidd med heimel i plan- og turområde gjennom å ta vare på større areal for bygningslova § 19-1, og behandlinga har skjedd i biologisk produksjon, og om verknader av inn- samsvar med § 19-4. grep i eller i nærleiken av inngrepsfrie område. Oppstart av planarbeidet vart vedtatt av fylkesutva- 3. synleggjere omfanget av inngrep som er gjort i dei let i sak U-187/97, og kunngjort i avisene 22.12.97. enkelte kommunane, gjennom utarbeiding av Kommunar, statlege og fylkeskommunale fagetatar kommunevise inngrepskart/inngrepsstatistikk ba- og organisasjonar som saka vedkjem vart varsla om sert på data frå DN og Statens kartverk. dette i brev av 23.02.98. Planutkastet vart lagt ut til ei brei offentleg høyring hausten -99. Planutkastet, saman med innkomne merknader, dannar grunnla- get for det endelege plandokumentet. Plandokumentets rettsverknad Ein fylkesdelplan er grovmaska og skal avgrense seg til retningsliner og vere ei referanseramme for kom- munane si