Innsamlingsplan for Nordlandsmuseet 2021 - 2025

www.nordlandsmuseet.no

1 Innsamlingsplan for Nordlandsmuseet 2021 - 2025

Denne planen er utarbeidet av Nordlandsmuseets samlingsteam og andre ansatte. Samlingsteamet består av: Tove Mette Mæland (koordinator), Morten Steffensen, Erika Søfting, Arne Andre Solvang og Ida Beate Otterlei, samt tidligere medlem Oscar Berg.

Alle foto er fotografert av Nordlandsmuseets ansatte, deriblant museumsfotograf Ernst Furuhatt. Historiske foto er hentet fra Nordlandsmuseets fotosamling.

Layout: Ida Beate Otterlei

© Nordlandsmuseet, 2020 Innhold

Del 1 Del 2 Del 3 Avdelingenes samlingsplaner

1 Plan for samlingsutvikling og s. 9 4 Syv innsamlingsområder s. 16 6 Avdeling Jektefart s. 42 9 Avdeling Midt s. 58 innsamling 4.1 Gjenstander s. 16 6.1 Jektefartsmuseet s. 43 9.1 Beiarn bygdetun s. 59 1.1 Museets retningslinjer for s. 10 4.2 Foto s. 18 6.2 Kjerringøy handelssted s. 45 9.2 Saltdal bygdetun og s. 60 innsamling 4.3 Film og lyd s. 20 6.3 Løp gård s. 47 Gullbakkgården 4.4 Privatarkiv s. 22 9.3 Blodveimuseet s. 62 2 Nordlandsmuseets samlinger s. 11 4.5 Levende samlinger s. 24 7 Avdeling Nord s. 48 9.4 Fauske bygdetun s. 63 2.1 Eierskap til samlingene s. 11 4.6 Bygninger og faste s. 25 7.1 Hamsunsenteret s. 49 9.5 Sulitjelma gruvemuseum og s. 65 2.2 Lokalisering av samlingene s. 11 installasjoner besøksgruve 7.2 Knut Hamsuns barndomshjem s. 50 2.3 Dokumentasjon av samlingene s. 12 4.7 Bøker s. 27 9.6 Husmannsplassen Kjelvik s. 67 7.3 Hamarøy bygdetun s. 51 2.4 Digitale verktøy s. 12 9.7 Steigen bygdetun og s. 69 7.4 Hamsund skole s. 52 Skagested skole 5 Overordnede prioriteringer for s. 28 3 Innsamling s. 13 innsamling 9.8 Batterie Dietl s. 71 8 Avdeling Sør s. 53 3.1 Samlingsteam s. 13 5.1 Handel-, kyst og fiskerikultur s. 28 8.1 Bymuseet i Bodø s. 54 3.2 Prinsipper for vurdering av s. 14 5.2 Bodø bys historie s. 30 8.2 Gildeskål kirkested s. 55 henvendelser 5.3 Industrihistorien i Salten s. 32 8.3 Ørnes handelssted og Meløy s. 56 3.3 Utadrettet kommunikasjon om s. 14 5.4 Krigshistorie med vekt på s. 33 bygdemuseum innsamling krigsfangenes historie 5.5 Det samiske Salten s. 34 5.6 Litteraturarven etter Knut s. 36 Hamsun 5.7 Immateriell kulturarv og s. 37 kirkemusikkultur 5.8 Tekstilarven i Salten s. 39 Del 1 Vekkerklokke på Husmannsplassen Kjelvik.

1 Plan for samlingsutvikling og innsamling

Nordlandsmuseets samling skal bygges opp og sammenheng med prioriteringer innen forskning forvaltes på en god og målrettet måte. Den skal og formidling. representere våre satsingsområder i dag, men også være en god kulturhistorisk samlingsbase for fremtiden. Samlingen skal være en aktiv verdi Samlingsutviklingspolitikk: i museet, og grunnlag for museets formidling og • Nordlandsmuseets samlingsutvikling skal forskning. Museets arbeid med samlingene skal ha et fremtidsperspektiv og samlingene skal sikre god forvaltning, og ha fokus på fornying og utvikle seg målrettet i henhold til en konkret utvikling. samlingsutviklingsplan. Prioriteringer i museets samlinger kan endre seg over tid, og For Nordlandsmuseet vil det være viktig at planer må revideres slik at de hele tiden er samlingen og samlingsarbeidet er bærekraftig. aktuelle for samlingen. Det betyr at vi skal ha en samling som vi kan sikre forsvarlig, forvalte økonomisk, og dokumentere og • Et helhetlig dokumentasjonsarbeid skal stå formidle på en faglig god måte. sentralt i samlingsutviklingen, på alle nivå og alle områder. I Stortingsmelding nr. 49 Framtidas museum omfattes kulturhistoriske museums sprik mellom • Nordlandsmuseet skal ha en bærekraftig reell tilvekst og tilvekst i henhold til planer. samling. Dette betyr at økonomi og fysiske Anbefalingen er slik: «I en situasjon der det ikke rammer og ressurser må ligge til grunn i er mulig å samle på alt, er det viktig at museene samlingsforvaltningen - både for å bevare foretar bevisste prioriteringer og valg og at det er eksisterende objekter og for å innlemme nye et samarbeid mellom museene slik at vi får best objekter i samlingene. mulig resultat av den samlede innsatsen.»1 • Samlingsutviklingen i museet skal være preget For å sikre en god samlingsforvaltning vil av åpenhet, både internt og eksternt. Det vil en helhetlig oversikt over samlingen være være nødvendig å ha åpne prosesser når det nødvendig, sammen med en helhetlig plan gjelder å prioritere i museumssamlinger, og for samlingsutvikling. Prioriteringer og spesielt i forhold til deaksesjon og kassasjon. satsingsområder skal være tydelig definert, Åpenhet skal være et virkende prinsipp i og samlingsforvaltningen må også sees i museet. 8 1 Stortingsmelding nr. 49 Framtidas museum kap 4.1.1 9 1.1 Museets retningslinjer for innsamling

• Nordlandsmuseet skal ha en restriktiv Tiltak innsamlingspolitikk, som skal være faglig • Implementere samlingsteamet som en operativ begrunnet og fundamentert i museets plan for enhet. samlingsutvikling. • Alle ansatte skal få en innføring i rutiner og • Nordlandsmuseet skal kun vurdere inntak av krav for å ta inn objekter til vurdering. nyervervelser/innlån til samlingen dersom de kan sikres og forvaltes på en god måte. • Utarbeide rutiner og maler for henvendelser som ønsker vurdering av objekter. • Innsamling skal i størst mulig grad foregå gjennom mottak av gaver.

• Nordlandsmuseet bør unngå å ta imot gaver som har forpliktelser eller noen form for Fra fellesmagasinet i Valnesfjord. klausuler knyttet til seg.

• Deponi må i størst mulig grad unngås, men kan ikke kategorisk avvises da dette i sjeldne tilfeller kan være eneste mulighet til å vise 2 Nordlandsmuseets samlinger viktige eller kostbare gjenstander.

• Nye tilskudd til samlingen skal alltid Nordlandsmuseet er et konsolidert museum, driftsansvaret, mens eierskapet er beholdt. Noen begrunnes gjennom faglige vurderinger, og ut med titalls museumsanlegg i ni kommuner. Det unntak finnes, og et viktig punkt er at nyervervelser fra hvilke prioriteringer som er satt i plan for er fortsatt usikkerhet knyttet til omfanget av til samlingen, etter konsolideringen, vil tilfalle samlingsutviklingen for hver enkelt samling, samlingen, da vi fortsatt opplever å finne objekt vi Nordlandsmuseets eierskap, dersom ikke annet er og/eller museumsanlegg. tidligere ikke har vært klar over. Denne oversikten oppgitt. baserer seg på en kartlegging som ble gjennomført • Objekter som ikke er aksesjonsførte, eller i perioden 2018-2020. registrerte, skal vurderes på lik linje, og 2.2 Lokalisering av samlingene etter samme retningslinjer som nye objekter Samling Totalt ca. Primus Etterslep som blir tatt inn til vurdering for mottak. Museets samlinger er i dag spredt på museets Det skal også stilles samme strenge krav til Bygg 134 134 0 mange anlegg i ni ulike kommuner, og museets dokumentasjon. ulike anlegg er i dag fordelt på fire ulike avdelinger: Gjenstander 39389 28930 10459 Foto 275733 113903 161830 Avdeling Jektefart Jektefartsmuseet Lyd (antall) 49 1 48 Løp gård Film (antall) 146 0 146 Kjerringøy handelssted Bodøsjøen friluftsmuseum Arkiv (hm) 172,65 27 145,65 Bøker (antall) 4675 4675 Avdeling Sør Bymuseet i Bodø Gildeskål kirkested Meløy bygdemuseum 2.1 Eierskap til samlingene Ørnes handelssted

Nordlandsmuseet er en driftsorganisasjon, og Avdeling Midt har i hovedsak ikke eiendomsrett til museets Beiarn bygdetun samling. Nordlandsmuseet har inngått avtaler med Gullbakkgården de ni forskjellige kommunene i Salten, Nordland Saltdal bygdetun Renhold av båter på Jektefartsmuseet. fylkeskommune, og enkelte andre private lag, Blodveimuseet foreninger og stiftelser, der museet har påtatt seg Fauske bygdetun 10 11 Sulitjelma gruvemuseum Sulitjelma besøksgruve 2.3 Dokumentasjon av samlingene Stemland skole Ved innsamling til samlingene står Husmannsplassen Kjelvik dokumentasjonsarbeidet sentralt. I Steigen bygdetun innsamlingsarbeid skal også informasjon om Batterie Dietl objektets proveniens, juridiske forhold og personer, Skagestad skole eierskap, produksjon, historikk, bruk og annen beskrivelse sikres. Dokumentasjonen sikres, lagres Avdeling Nord digitalt og kobles til objektene ved hjelp av digitale Hamsunsenteret verktøy. Hamsuns barndomshjem Hamarøy bygdetun Hamsund skole 2.4 Digitale verktøy Museet har også en leieavtale på ca. 1000 m2 fordelt på 4 bygg som blir brukt som fellesmagasin/ I forvaltning av våre samlinger bruker vi ulike Samlingsteamet utfører registreringsarbeid ved Knut Hamsuns barndomshjem høsten 2020. fjernlager. Denne leieavtalen går ut 01.11.2024, og digitale verktøy. For privatarkiv bruker vi ASTA, det er nå satt i gang arbeid med å se på mulighet for boksamling bruker vi Tidemann, og for annen for nytt fellesmagasin. samling bruker vi Primus. Når det gjelder lyd, film og annen immateriell kulturarv, er det Primus som Arbeid med museets samlinger styres av er tiltenkt verktøy, men her har vi ikke kommet i museets overordnede samlingsplan, som bygger gang enda, og vi har en vei å gå. på Spectrum 4.0. Samlingene administreres 3 Innsamling lokalt av avdelingenes samlingsansvarlige, og av Museet har også en digital løsning for henvendelser Nordlandsmuseets samlingsteam. om mulige gaver/tilbud til samlingene på Tiltak for henvendelser museets hjemmeside. Dette sikrer nødvendig 3.1 Samlingsteam dokumentasjon, og lagres digitalt. • Materiale som vurderes til inntak, skal vurderes Nordlandsmuseet har et samlingsteam med av samlingsteamet. faglig ansvar for prioriteringer og vurderinger når det gjelder innsamling. Samlingsteamet består • Alle ansatte kan motta henvendelser av en person fra hver avdeling med kompetanse om materiale som vurderes for inntak, innen samlingsforvaltning, i tillegg til en henvendelsene videreformidles til samlingsansvarlig med overordnet ansvar, som samlingsteamet. leder samlingsteamet. Avdelingsleder utnevner hvem som skal være medlem i teamet fra sin • Kanalisere så mange henvendelser som mulig avdeling, og direktør utpeker leder for teamet. via våre hjemmesider. Samlingsteamet må ha god kjennskap til • Ansatte som mottar henvendelser, kan vedlegge overordnet samlingsforvaltningsplan, og andre egne vurderinger. aktuelle planer og avtaler som kan være aktuelle i avgjørelser om inntak og avhending osv. Det skal foreligge oversikt over hvem som er medlemmer av teamet, og hvordan det er organisert. Ved behov kan personer med spesialkompetanse trekkes inn i teamet.

Henvendelser med tilbud om objekt til museets samling skjer fortrinnsvis via museets hjemmeside, der informasjon om og foto av objekt sendes inn Renhold av skinnvest i samlingen. digitalt. Samlingsteamet møtes og behandler henvendelsene hver annen måned.

12 13 3.2 Prinsipper for vurdering av 3.3 Utadrettet kommunikasjon om henvendelser innsamling

Museene våre har tradisjonelt sett drevet med Nordlandsmuseet har en lang vei å gå når det passiv innsamling. Ved etableringen av museene gjelder å opplyse vårt publikum om museets har en gjerne hatt fokus på kvantitet fremfor innsamlingspolitikk. Det har tidligere vært svært kvalitet, og museet har vært positiv til det meste lite utadrettet kommunikasjon om hvilke objekter som er blitt tilbydd av objekt til samlingene. det er aktuelt for museet å ta inn i samlingen. Som tidligere nevnt, er det nå opprettet et skjema Aktiv innsamling er der museene planmessig på våre hjemmesider der publikum kan legge og aktivt går ut for å anskaffe utvalgte objekt til inn bilder og informasjon om objekt de vil donere museets samling. Slik Nordlandsmuseets samling til museet. Samlingsteamet vil være ansvarlig er i dag, vil vi ha noen prinsipper når det gjelder for hvilken informasjon som legges under innsamling generelt: samlingssidene våre på nett. Del 2 • Som hovedprinsipp vil Nordlandsmuseet føre en • Innsamlingsplanen og annen relevant restriktiv innsamlingspraksis. informasjon om innsamling skal ligge tilgjengelig på våre hjemmesider. • Objekt som tas inn skal være i tråd med museets innsamlingsplan og/eller supplere • Det skal være lett å finne informasjon om våre eksisterende samlinger. hvordan publikum kan donere gjenstander til museet. De ansatte i museet skal også ha • Alle museumsanlegg skal utarbeide en oversikt kunnskap om dette, slik at informasjonen kan over eksisterende samlinger, og vurdere hvor videreformidles ved henvendelser fra publikum. det er behov for komplementering. Samtidig skal det også utarbeides planer for aktiv • Ved prosjekter eller spesifikke innsamling dersom det er aktuelt. innsamlingstiltak kan også sosiale medier brukes for å etterlyse objekter. Dette skal alltid • Kulturhistorisk verdi på objektet må vurderes. avklares med samlingsteamet på forhånd. Her er det viktig å være spesifikk på hvilke objekter • Det må vurderes om vi allerede har flere like som ønskes inn i samlingen. objekter i museets samling.

• Det må vurderes om objektet trenger konservering og/eller spesiell oppbevaring.

• Museets muligheter til å forvalte objektet på en god måte må også vurderes.

• Museet kan ha en aktiv innsamlingspraksis dersom det er i henhold til museets utviklingsplaner, forskningsprosjekt eller andre typer prosjekt og/eller planer.

• Ved aksept får Nordlandsmuseet full, ubegrenset og rettslig rådighet over objektet/ objektene.

• Nordlandsmuseet tar kun imot gaver fra juridisk eier, eller fra personer med myndighet fra juridisk eier.

• Som hovedregel tar museet ikke imot gaver der tilbyder påberoper forbehold (klausul). 14 15 Vi har også utfordringer når det gjelder Kortsiktige mål oppbevaring og bevaring, slik at dette også • Museet skal prioritere samlingsarbeidet, og må være et viktig vurderingskriterium å ta skal ha et samlingsteam med ansvar for inntak. med i museets videre innsamlingsarbeid. Når det gjelder innsamling av nye gjenstander til • Museet skal ha et aktivt og operativt samlingene, vil det være viktig at disse enten er en samlingsteam, og det skal settes av nok komplementering av eksisterende samling, eller at ressurser til samlingsarbeid. det er gjenstander knyttet til våre satsingsområder. • Museet skal ha oversikt over hva gjenstandssamlingen består av, og skal også Langsiktige mål kunne si noe om oppbevaringsforhold, i tillegg • Museets samling skal være relevant og en til type og volum for gjenstandssamling. ressurs for museet og samfunnet rundt oss. • Museet skal utarbeide utviklingsplaner for de • Samlingen skal gi et bredt bilde og representere ulike anleggene, som skal være grunnlag for historien til ulike samfunnsgrupper, næringsliv anleggenes prioriteringer i samlingsarbeidet og Skål i samling ved Fauske Bygdetun. og kulturer. i innsamling.

• Museets samlinger skal oppbevares og bevares etter museumsfaglige standarder. Tiltak • Prioritere samlingsarbeid.

4 Syv innsamlingsområder Tiltak • Få på plass en detaljert samlingsoversikt. • Få gjort en bestandsanalyse over våre samlinger, i dialog med de andre museene i • Innhenting av etterslep. 4.1 Gjenstander fylket. • Aksesjonsmodulen skal tas i bruk. • Arbeide for etablering av nytt fellesmagasin og Nordlandsmuseets gjenstandssamling som helhet Dette medfører at vi må stille nye spørsmål ved konserveringsenhet. • Utarbeide innsamlingsplaner knyttet til er stor og allsidig. Som et konsolidert museum er den eksisterende samlingen. Hvilke kriterier lå de ulike museumsanleggene og museets samlingen sammensatt av innsamlet materiale til grunn for å ta inn det enkelte materialet? De satsingsområder. fra det som en gang var ulike museumsenheter. I eksisterende samlingene må vurderes på nytt, både hovedsak er det kulturhistorisk materiale, men vi for å avdekke mangler i samlinger, men også for finner også naturhistorisk materiale. å vurdere samlingers relevans i forhold til profil, satsingsområder og kulturhistorisk verdi med På den ene siden er det store ulikheter i måten fokus på fremtiden. samlingene har blitt oppbygd og forvaltet, samtidig som mange av samlingene også har Slik museets samlinger fremstår i dag, kan store likhetstrekk. Ulikhetene kan blant annet hoveddelen på en eller annen måte knyttes til den forklares med ulike prioriteringer i drift, ulik grad nordnorske fiskerbondekulturen i perioden 1850- av profesjonalitet, kompetanse, bruk av frivillig 1950. I tillegg har vi noen særskilte samlinger arbeid og ulike systemer og rutiner, men også knyttet til f.eks. industrihistorie, handelshistorie, lokal særegenhet og beliggenhet. Likhetene kan Hamsuns forfatterskap og krigshistorie. forklares med at samlinger er bygget opp lokalt i typisk homogene småsamfunn, fra samme Museet har gitt tilgang til primusregistrering av tidsperiode, og med samme mål. et knippe eksterne samlinger gjennom vår lisens. Det er viktig at museet har en avklart holdning Gjenstandene som museet skal forvalte for til disse samlingene, og at det ikke danner seg fremtiden bør representere og gi et bilde av en forventning om at samlingene kan overdras samfunnet gjennom tiden. Det betyr at samlingene til museet dersom ildsjelene som forvalter bør representere ulike samfunnsgrupper, ulikt dem skulle ønske det. Akkumulering av private næringsliv, ulike samfunnskulturer og strømninger tematiske eller lokale samlinger er ikke en aktivitet Gjenstander på Hamsunsenteret. gjennom tiden. Lokal, regional og nasjonal Nordlandsmuseet står for, og er ikke regulert av vår kulturhistorisk verdi må også legges til grunn for innsamlingsplan. våre vurderinger.

16 17 Kortsiktige mål • Evaluere og forbedre dagens oppbevaringsforhold.

• Alle samlinger skal ha et serieregister som sikrer lett gjenfinning og riktig katalogisering.

• Vekt på enkel gjenfinning i Primus gjennom felles retningslinjer for registreringsarbeid.

Tiltak • Kartlegging av oppbevaringslokasjoner i museet.

• Fortsette systematisk arbeid med digitalisering Foto i utstilling på Løp gård. og registrering av foto.

• Gjennomføre en analyse av gjenfinningsprosedyrer i Primus og hvilke krav 4.2 Foto som må settes til registrering.

Nordlandsmuseet har i alt ca. 275.733 bilder fordelt • Sikre alt fotografisk originalmateriale en på samlinger i alle kommuner unntatt Beiarn. oppbevaring som ivaretar anerkjente faglige krav til klima og gjenfinning. Noen større samlinger etter aktive yrkesfotografer ruver, det gjelder Kanstadsamlingen, • Bedre prioritet av ressursbruken innen Kvantolandsamlingen, Skaugvoldsamlingen, fotofeltet. samt samlinger etter Bodø-fotografene Kristian Helgesen, Mortensen m.fl. Hovedtyngden av Tiltak disse samlingene er portretter, men det er også • Arbeide for ny spesialisert magasinløsning for bygningsmiljøer, fartøyer og landskapsbilder museets fotosamling. representert. • Systematisk innhenting av metadata. Ellers er samlingene preget av geografisk dokumentasjon innen de enkelte kommuner, • Fotosamling i forbindelse med prosjekter industrisamfunn (Sulitjelma, Glomfjord), innen dokumentasjon, forskning og formidling bygningsmiljøer og bysamfunn. Lokalsamlingene prioriteres. Dokumentasjon av samisk kultur er i det hele allsidig kulturhistorisk dokumentasjon. skal vektlegges.

Nordlandsmuseets fotosamling har stort sett • Rene portrettsamlinger, spesielt med knappe middels gode oppbevaringsforhold, og en betydelig opplysninger, prioriteres ikke. Det samme del av fotosamlingen er digitalisert og registrert. gjelder rene landskapsbilder.

• Etablere gode gjenfinningsprosedyrer, både for Langsiktige mål hver enkelt serie og for søking i Primus. • Sikre metadata. Foto i samlingen etter Lyder Kvantoland. Bildet viser rutebilen Røsvik - Fauske i 1959. • Så langt som mulig knytte fotoinnsamling og aksesjon til museets forsknings-, dokumentasjons- og formidlingsprosjekter (og tema).

18 19 Langsiktige mål Kortsiktige mål • Alt originalt lokalhistorisk materiale skal • Få på plass deponeringsavtale med oppbevares hos Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket.

• Alt lyd- og filmmateriale skal være registrert. • Det mest sårbare film -og lydmaterialet skal være sikret. • Alt lokalhistorisk lyd- og filmmateriale skal være digitalisert. • Det skal være sikret nok digital lagringsplass lokalt.

Tiltak • Oversende film- og lydmateriale til Nasjonalbiblioteket fortløpende. Tiltak • Utarbeide retningslinjer og standarder for Lydenheter i Nordlandsmuseets samling. • Arbeide systematisk med registrering av lyd og registrering av lyd og film. film. • Starte opp med prioritering registrering, • Ha rutine og prosedyre for håndtering og oppsamling av materiale. registrering av nyervervet materiale. 4.3 Film og lyd • Videresende materiale til Nasjonalbiblioteket for digitalisering og oppbevaring.

Museet har flere spennende og viktige samlinger Til film- og lydmateriale har vi større utfordringer knyttet til lyd og film. Det er dokumentarisk knyttet til dårlige oppbevaringsforhold og materiale knyttet til historiske hendelser, manglende mulighet for avspilling og digitalisering. opptak fra TV og radio, eldre intervjuer Vi må også arbeide med å få tilfredsstillende gjennomført lokalt, masseprodusert musikk- og registreringer av materiale. lydmateriale, læringsmidler knyttet til opplæring og nyere egenprodusert dokumentasjons- og Nordlandsmuseet ønsker å inngå avtale med intervjumateriale. Museet har også anskaffet seg Nasjonalbiblioteket for digitalisering og deponering en del digitale kopier av historisk radiomateriale og av originalt film- og lydmateriale. dokumentasjonsfilmer. Kulturdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket i Materialet har i stor grad lokalhistorisk fokus. oppgave å kartlegge alt som finnes av audiovisuelt Noen av våre lyd- og filmsamlinger er også direkte kulturhistorisk materiale i arkiv, museer, bibliotek knyttet til våre satsingsområder. For eksempel og private samlinger i Norge, og utforme en filmmateriale fra industrien i Sulitjelma, intervjuer nasjonal plan for digitalisering og bevaring av dette. knyttet til krigshistorie, fiskerihistorie og intervjuer 21 knyttet til lokalt næringsliv. Arbeidet med digitalisering og oppbevaring Lyd og film kommer i mange ulike formater, der hos Nasjonalbiblioteket vil ikke koste vi i dag mangler muligheter og utstyr til å kunne Nordlandsmuseet noe, men kostnader til frakt, avspille dette. Eksempler på format kan være og eventuelt lagringsmedia for kopi må dekkes av skiver til polyfon, kassetter, lydbånd, 8mm film og Nordlandsmuseet. Umatic kassetter. Det nyeste materialet er i dag digitalt anskaffet og oppbevart på egen server. 2 https://www.nb.no/artikler/nasjonalbiblioteket-skal-sikre- audiovisuell-kulturarv-i-norge/

20 21 Langsiktige mål Kortsiktige mål • Samle inn privatarkiv i forhold til avdelingenes • Fortsette arbeidet med å gjennomføre strategiske mål i perioden. overføring av arkiver til AiN. Arkivsamlingene på Fauske og Sørfold står for tur de kommende • Samle inn relevant privatarkiv til større årene. utstillings-, dokumentasjons- og forskningsprosjekt i museet. • Oppfordre publikum til å avlevere privatarkiver til AiN eller Nordlandsmuseet for bevaring. Vi • Satsing på innsamling av arkiv fra urfolk, både har god kontakt med publikum gjennom vår person-, nærings- og organisasjonsarkiver. virksomhet i kommunene i Salten, og kan bidra til at publikum blir oppmerksomme på verdien • Særlig fokus på innsamling av privatarkiver av å bevare private arkiver. Arkiv i Nordland fra Salten fra etterkrigstiden frem til i dag. har så langt vært svært åpen for inntak av Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland har privatarkiver, særlig dersom de er i tråd pekt ut områder som bør fokuseres på, og med innsamlingsplanen i Bevaringsplan for innsamlingen vår gjøres i tråd med dette. privatarkiv i Nordland fra 2017. Arkivmateriale fra Kjerringøy handelssted. • Øke bestanden av privatarkiv fra Nord-Salten spesielt, og for øvrig i henhold til Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland. 4.4 Privatarkiv Tiltak • Gjennomgå alle arkiver i Fauske og Sørfold og Nordlandsmuseet eier og forvalter en arkivsamling på arkivfeltet kom opp som en mulig god gå i dialog med eksterne eiere om overføring av som omfatter 170 arkiv på totalt 155 hyllemeter løsning på museets utfordringer i forhold til arkivmaterialet. med henholdsvis 55 i Bodø, 108 på Fauske og 7 arkivforvaltningen. i Sørfold. Av disse er 76 organisasjonsarkiv, 46 • Lage prioriteringslister for arkiver i eget eie på bedriftsarkiv og 25 personarkiv. Nordlandsmuseet har vedtatt en ny arkivpolitikk Fauske og iverksette avlevering til deponi eller etter bestandsanalyseprosjektet i 2017. Den slår donasjon. Museet har ikke lesesal eller gjesteplass ved noen fast at Nordlandsmuseet ønsker å samarbeide av arkivsamlingene. Vi har heller ikke arkivar tett med AiN om forvaltning og formidling av sine • Ferdigstille avlevering fra samlingen i Bodø. som kan forvalte og låne ut eller gi opplysninger arkiver. Nordlandsmuseet og Arkiv i Nordland har om våre arkiver til interesserte forskere og annet inngått en samhandlingsavtale som innebærer at • Gå ut med informasjon i lokalaviser om at vi er publikum. Arkivene er ordnet og har kataloger, museet delvis donerer og delvis deponerer store på leting etter private arkiver for bevaring og be men disse er ikke tilgjengelige på nett gjennom deler av sine arkivsamlinger hos AiN. For arkiver publikum ta kontakt. for eksempel arkivportalen, foruten arkivet etter Nordlandsmuseet forvalter, men ikke eier, vil vi Ankerske Marmorforetning. Arkivene våre er i liten oppfordre eier til å overføre arkivene til AiN eller • Fastsette egne prioriterte områder for ønskede grad registrert i Asta. overdra eierskap til Nordlandsmuseet. For arkivene privatarkiv for hver kommune. Nordlandsmuseet eier er arbeidet i gang. I 2017 forelå en Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland. Planen ble til i samarbeid mellom I arkivsamlingen i Bodø er det gjort en prioritering Arkiv i Nordland, Nordlandsmuseet, Helgeland av hvilke arkiver vi donerer til AiN og hvilke vi vil Museum og Museum Nord i 2016-2017, og deponere. Overføringen av det fysiske materialet er består av bestandsanalyse, samfunnsanalyser og nesten ferdigstilt. innsamlingsplan for privatarkiver i Nordland som helhet og for hver enkelt region spesielt. Arbeidet Deponerte arkiver betaler Nordlandsmuseet en med Bevaringsplanen bidro til å avdekke viktige årlig leie for. Eierskapet beholdes av museet for mangler i bestanden av privatarkiver i regionen, og arkiver som er relevante i forhold til våre samlinger danner et godt grunnlag for videre innsamling og og satsingsområder. Prioriteringen gjøres ut fra bevaring av arkiv-arven. museets strategi, samlingsplan, innsamlingsplan og formidlingsplan. Fra arkivet etter Knut Hamsun. Samarbeidet med planen bidro også til et nytt fokus på arkivarbeidet for Nordlandsmuseets del. Et tett samarbeid med Arkiv i Nordland 22 23 Hagen på Steigen bygdetun. Laftet vegg på Fauske bygdetun.

4.5 Levende samlinger 4.6 Bygninger og faste installasjoner

Med levende samlinger forstår vi samlinger av Langsiktige mål I denne sammenhengen er bygninger og faste 3. Mange bygg tilflyttet, og noen har opprinnelig levende planter, ville eller kulturplanter, hager og • Utvikle vår forvaltning og formidling av levende installasjoner objekter som inngår i museets plassering kulturlandskap. I forbindelse med konsolideringen samlinger. Få gjort en fullstendig registrering samling, og som anses å ha kulturhistorisk verdi. av Norske museer kom en ny bevissthet rundt av levende samlinger. Dette i motsetning til bygg og faste installasjoner 4. Alle bygg er tilflyttet levende samlinger inn i museumsnettverket. som er i museets forvaltning som tekniske Tiltak bygg, eller bygg som er blitt bygget som et Det vi ser i dag, er at med etablering av bygdetun Enkelte av de konsoliderte museene eier og • Komplementerende innsamling av levende museumsbygg. Det er likevel ikke helt enkelt å og flytting av bygg, mistet disse byggene sin forvalter botaniske hager eller andre samlinger samlinger til Kjerringøy handelssted og Steigen tegne et tydelig skille her, da også museumsbygg opprinnelige kontekst, og da også en del av sin av levende materiale, og med konsolideringen bygdetun. som ble bygget for dette formålet, over tid har opprinnelige kulturhistoriske verdi. Samtidig ser vi økte bevisstheten rundt slike samlinger i resten fått en stor formidlings- og kulturhistorisk verdi, også at der bygdetun har blitt etablert på allerede av nettverket. Det er egne museumsnettverk for • Registrering av hagehistorie ved Løp gård, som og dermed kan vurderes som en del av museets eksisterende gårder, har en samtidig også gjort botaniske hager og for kulturlandskap. Et enhetlig vi vet har hatt en renessansehage som i dag bygningssamling. store endringer på den opprinnelige gården, slik at system for registrering av levende samlinger ble ikke er synlig, og ved Steigen bygdetun. disse byggene også har fått endret sin kontekst. etterlyst gjennom nettverket, og arbeidet startet På 70- og 80-tallet ble det på ulike steder, av ulike opp i 2011. • Komplettere registrering av levende samlinger institusjoner og personer, gjennomført et stort I 2018 ble Nordlandsmuseets prosjekt “Prioritering for alle anlegg med slik samling. arbeid med innsamling av bygg. Dette var gjerne av bygningssamlingen” sluttført. Som en del av Status for museets samlinger i regi av frivillige. Etablering av bygdetun var i prosjektet ble det utarbeidet en rapport vedrørende Nordlandsmuseet har levende samlinger tiden. I den forbindelse ble bygg innlemmet i de byggenes kulturhistoriske verdi, relevans for ved anleggene Steigen bygdetun, Kjerringøy Kortsiktige mål ulike museenes samlinger, tatt ned og flyttet til et museet og tekniske tilstand. Dette betyr at vi har handelssted, Løp gård og Ørnes handelssted. I • Videreutvikle samlingene på enkelte anlegg. bygdetun/friluftsmuseum. Noen anlegg ble etablert et godt grunnlag og en god analyse på denne delen tillegg forvalter vi deler av kulturlandskap ved flere Forbedre forvaltningen av levende samlinger i på tomme, frie tomter, mens andre var gårdsanlegg av bygningssamlingen. Alle bygg er registrert i anlegg, som for eksempel ved husmannsplassen Nordlandsmuseet som helhet. med noen opprinnelige bygg, der det ble tilført Primus, og det er gjennomført tilstandsvurderinger. Kjelvik, Hamsuns barndomshjem, Gildeskål nye bygg. Andre steder har vi større samlinger der kirkested og Kjerringøy handelssted. Tiltak bygningsmassen er opprinnelig, uten at nye bygg er Tematisk ser vi at størstedelen av museets • Utvikle forvaltningsplaner for hage og landskap tilført. bygningssamlinger kan knyttes til nordnorsk fiske-, Vi har ingen botanisk hage, og heller ingen for alle anlegg med levende samlinger. kyst- og handelskultur fra perioden 1800-1900. Det botaniker i museet. Hagene er historiske hager Her kan vi sette opp 4 kategorier: betyr at vi har en større andel av bygg fra samme med til dels svært lang historie. Dagens materiale • Skilte de levende samlingene der det mangler. 1. Ingen bygg er tilflyttet og byggene er fredet tidsperiode og av samme type og/eller funksjon. i hagene er en blanding av historisk levende Siden det også er samme region, ser vi også store samlinger, særlig svært gamle trær og busker, og • Registrere de levende samlingene på Kjerringøy 2. Ingen bygg er tilflyttet likheter byggeteknisk. nyere levende samlinger med historisk vinkling. handelssted, Løp gård og Steigen bygdetun. 24 25 Den kulturhistoriske verdien av denne type bygg Kortsiktige mål øker der vi har et fredningstiltak i tillegg. Kjerringøy • Å få en bygningssamling som vi klarer å sikre handelssted, Ørnes handelssted, Husmannsplassen og bevare med de ressursene vi har. Kjelvik som et samisk kulturminne og Hamsuns barndomshjem er fredede bygningssamlinger som • Sikre og bevare bygg i sine opprinnelige miljøer. blir høyt prioritert i vår samling. Tiltak Museet har også andre typer bygg og installasjoner • Starte med arbeidet med faktisk prioritering i i samlingen. Eksempler på dette er bygg fra bygningssamlingen. andre verdenskrig (Batterie Dietl, brakker fra 2. verdenskrig) og industribygg (Grunnstullen og • Ikke ta inn nye bygg i samlingen, uten at kraftstasjonen i Sulitjelma). Hamsunsenteret dette er av særskilte grunner og i avtale med er også et bygg i en egen kategori. Dette bygget kommune, stat eller fylke. er et arkitektonisk signalbygg, som er bygget som et museumsbygg, men samtidig har høy formidlingsverdi for museet. Dette er alle bygg som tematisk dekker andre kulturhistoriske temaer. Førsteutgaver i utstilling på Hamsunsenteret.

Videre er bygg kostnadskrevende og utfordrende med tanke på vedlikehold. Det må derfor være viktig at vi har økonomiske muskler til å kunne ta vare på det vi allerede har, og at vi bør være 4.7 Bøker kritiske til å innlemme nye bygg i samlingen. Innen bygningssamling har vi et etterslep i forhold til det å komme opp på et godt vedlikeholdsnivå, men mye Nordlandsmuseet har en betydelig boksamling Kortsiktige mål godt arbeid er allerede gjort. spredt på lokale samlinger, knyttet til anleggene. • Sikre at samlingene er forsvarlig oppbevart.

Bøkene kan grovt deles i tre kategorier: Objekter Tiltak Langsiktige mål som inngår som gjenstander i museumsmiljøer/ • Skaffe oss avdelingsvis oversikt • Alle bygg i museets samling skal være på innredninger, fagbibliotek og håndboksamlinger over samlingene, og kvalitetssikre tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. og bøker av spesiell antikvarisk eller historisk lagringsforholdene. verdi. Boksamlingene representerer en faktisk • Bygningssamlingen skal gjenspeile regionens verdi, og gir grunnlag for fagutvikling og • Akkvisisjon vurderes ut fra formidlingsbehov og historie, samfunn og kultur. forskningsvirksomhet i museet. Boksamlingene samlingsutvikling av den enkelte samling. bør gjennomgås, og det bør foretas registrering og • Museet skal ha gode ressurser knyttet til kassasjon. bygningsvern. Langsiktige mål Tiltak • Skaffe oss oversikt over museets totale • Fortsatt systematisk arbeid med vedlikehold og boksamling, og tilgjengeliggjøre den for internt istandsetting. bruk.

• Prioritere særegne bygg, bygningsmiljøer og Tiltak bygg som er fredet. • Gjennomgang av alle samlinger.

• Se på muligheter for avhending av bygg med lav • Kassasjon. kulturhistorisk verdi, liten relevans for museet og lav teknisk tilstand. • Merking og registrering i bokbase.

26 27 nordlandsbåter, har man bygd og brukt spissbåter, handelsstedet. joller, ferje/lektere, elvebåter, straumbåt, motoråttringer og –firringer, sjark og skøyter, Arkiv: slupp, jakt, jekt og galeas, og skip og båter bygd Kjerringøy-arkivet, UNESCO-listet arkiv. Store deler spesielt for sine formål i industrien, som livbåter på av Nordland Fylkesmuseums arkiv. Arkiv etter dampskip, og så videre. Nordland Fiskeriselskap. Diverse privatarkiver knyttet til fiske, sjøfart og handel. I museenes samlinger i Nordland fins et bredt utvalg båter av flere slag. For museene er dette Levende samlinger: en gjenstandskategori som krever mye. Båter Hagen på Kjerringøy handelssted, Løp gård og er plasskrevende, og de har særskilte behov for Ørnes handelssted. oppstøtting i bevaringen, da de er bygd for å være Bygninger og faste installasjoner: Kjerringøy på vann. handelssted med 15 fredede bygg. Bodøsjøen friluftsmuseum. Deler av Saltdal bygdetun og For å få til en fornuftig forvaltning av båter i Fauske bygdetun. Nordland, har Nordlandsmuseet sett behov for Flaskefor fra Steigen. Nå i utstilling på Jektefartsmuseet. og tatt initiativ til en kartlegging av den totale bestand av båter i museumssamlinger i Nordland. Strategi for innsamling Bestandsanalysen vil kunne fungere som et nyttig redskap for museene i vurdering av inntak og for Gjenstander: prioritering i egne samlinger. Komplementering. Egen bestandsoversikt og innsamlingsplan for båter under utvikling. 5 Overordnede prioriteringer for innsamling Målet med videre innsamling av båter til Nordlandsmuseets samlinger vil være å Foto: komplettere samlingen vi har med spesielle eldre Komplementering. 5.1 Handel- kyst- og fiskerikultur båttyper vi ikke har bevart i dag, og eventuelt supplere med nyere båttyper som for eksempel Film og lyd: Nordland er et fylke som tradisjonelt i stor grad etableringen av de nordnorske handelsstedene. en lokalt bygget tresjark fra 1900-tallet. Disse Komplementering. har livnært seg på fiskeri. Fiske og handel med Handelsstedene og deres matadorer ble svært målene vil nødvendigvis kunne bli justert etter at fiskevarer, fiskeforedling og industri og frakt av fisk viktige knutepunkter og trengte seg inn mellom bestandsanalysen er ferdig, og man har avdekket Arkiv: er betydelige næringer i regionens historie. Denne byborgeren og fiskerbonden. Handelsstedene hvilke typer som fins bevart i de andre museene i Komplementering. delen av historien formidles av museet spesielt ble viktige økonomiske sentra og fikk stor regionen. gjennom Jektefartsmuseet og friluftsmuseet i betydning også for utviklingen av postvesenet, Levende samlinger: Bodøsjøen og av Kjerringøy handelssted. Men telegrafvesenet, kystrutetrafikken og bankvesenet i Pågående utvikling og registrering i hagen på fiskerbondens kultur er i sin essens Nordlands landsdelen. Nåværende samlinger Kjerringøy videreføres kulturhistorie, og dette formidles på mange bygdetun og bygdemuseer, også i vårt museum. Båter i Nordland Gjenstander: Bygninger og faste installasjoner: Nordland er et utpreget kystfylke, og i det gamle Samlinger fra tidligere Nordland Fiskerimuseum Ingen planer om aktiv innsamling. Se egen plan I det gamle samfunnet, fra senmiddelalderen til fiskerbondesamfunnet brukte alle båt. Båten var og Nordland Fylkesmuseum. Samlingen ved for friluftsmuseet i Bodøsjøen. Vurdere etablering 1800-tallet, var fiskerbondeøkonomi den mest arbeidsredskapet under sesong- og kystfiske, den Kjerringøy handelssted. Diverse deler av samlinger av egen båthall i forbindelse med bygging av nytt utbredte næringsveien i Nordland, spesielt i var fremkomstmidlet mellom bygder og til kirke, i hele Nordlandsmuseet. En betydelig båtsamling magasin for Nordlandsmuseet. kystnære strøk. Nordlands handel var i samme den var fremkomstmiddel for folk og dyr til og fra av nordlandsbåter og andre båter knyttet til periode sterkt fokusert mot handel med fiskevarer, utmarksressurser i øyene og den skysset folk over fiskerihistorie. først og fremst tørrfisk og tran, etter hvert også vann og elv. Båten var rett og slett en essensiell del klippfisk og sild. Eksporthandelen med tørrfisk av dagliglivet til alt folk i fylket. Foto: og tran gikk hovedsakelig gjennom Bergen. Betydelige samlinger foto, blant annet Helgesen- Da klippfisk og sild ble viktigere, kom også I dag har båtbruken hos folk i Nordland en helt arkivet og Kanstad-samlingen. Kristiansund og Ålesund på banen, og man startet annen karakter, selv om båt og kystliv fremdeles med direkte eksport fra Nordland. spiller en viktig rolle i livet til mange. Film og lyd: Noe filmarkiv fra NRK, blant annet Bondefisker fra Før 1770-tallet var det så å si ikke tillatt å drive Nordlandsbåten er en fellesbetegnelse for de Skjerstad og filmmateriale fra Lofotfisket ca. 1930. lokal handel i Nordland. All handel gikk enten klinkbygde tradisjonsbåtene i vårt område. Intervjuer av fiskere, skippere osv. tatt av Eivind gjennom byborgere fra Trondheim og Bergen Nordlandsbåtens utbredelse strekker seg fra Nord- Torsvik i arbeidet med bokverket om Nordlands som reiste nordover om sommeren, eller i Trøndelag til Finnmark, og i hele dette området fiskerihistorie (Ut mot hav og I storm og stilla). byene gjennom jektefarten. Fra 1770-årene kom har den like og gjenkjennelige trekk. I tillegg til Intervjuer fra Kjerringøy med tidligere ansatte på 28 29 Strategi for innsamling

Gjenstander: Komplementering. Aktiv innsamling av gjenstander knyttet til byens identitet, som gjenstander knyttet til Bodø-Glimt, diverse industri som klippfisktørkeriet og Nordlandsbryggeriet.

Foto: Komplementering.

Film og lyd: Intervjuer.

Arkiv: Komplementering eller videreformidling til AiN. Bymodell av Bodø utstilt på Bymuseet. Levende samlinger, bygninger og faste installasjoner: Ingen planer om innsamling. 5.2 Bodø bys historie

Bodø er Nordlands største by, og Nord-Norges Nåværende samlinger andre største by. Fylkeshovedstaden har en urban historie som formidles gjennom utstillinger i Gjenstander: Bymuseet i Bodø. Byhistoriske samlinger knyttet til småindustri, håndverk, næringsliv, foreningsliv og krigshistorie. I 1816 fikk Bodø bystatus og ble Nordlands første by. Byens befolkning og bebyggelse var svært liten Foto: i 1816, men med sildefiskeriene 50 år senere fikk Stor samling knyttet til byens tidlige fotografer, byen økende befolkning og betydning. Det utviklet diverse private samlinger, og nyere samling seg en allsidig industri i kommunen, særlig innen av samtidsdokumentasjonssamling skapt av fiskerisektoren. På grunn av gunstige tørkeforhold museumsfotograf Ernst Furuhatt. ble Salten ledende innen klippfiskproduksjonen i landsdelen mot slutten av 1800-tallet. Film og lyd: En del lydopptak om blant annet barndom i Bodø, Bodø er i dag Nordlands administrasjons- og mye krigshistorisk. og kommunikasjonssenter. Byen er også regionens handelssenter, og har universitet og Arkiv: to videregående skoler. Bodø har fra midten av Diverse arkiver fra byens foreninger, idrettslag, 1900-tallet hatt en kraftig befolkningsvekst. Bodø private forretningsarkiver og andre privatarkiv. Noe har et rikt idretts- og kulturliv, både amatør og arkiv etter embetsmenn, blant annet knyttet til profesjonelt. Byen har helt siden den fikk bystatus Bodø-saken og lensmannsgården Løkkegården på hatt militær tilstedeværelse og vært strategisk Hernes. viktig, og har flere ganger vært i begivenhetenes sentrum sikkerhetspolitisk. Bygninger og faste installasjoner: Museumsbygningen Nordlandsmuseet, et av landsdelens første museumsbygninger. Løp gård, tidligere embetsmannsgård. Fra utstillingen “Byen vårres” i Bymuseet.

30 31 Nivelleringskikkerter i Sulitjelma gruvemuseum. Krigsfangearbeid fra Sørfold.

5.3 Industrihistorien i Salten 5.4 Krigshistorie med vekt på krigsfangenes historie

Samling innenfor dette temaet finnes på følgende Arkiv: Samling innenfor dette temaet finnes på følgende Film og lyd: anlegg: Sulitjelma gruvemuseum / Besøksgruva Arkivfragmenter etter Sulitjelma Gruver, et anlegg: Blodveimuseet, Batterie Dietl, Fauske Filmklipp fra bl.a. svensk Røde kors, og i mindre grad Fauske bygdetun, Sørfold, større arkiv etter Ankerske Marmorforretning. bygdetun, Sørfold, Ørnes handelssted, Gildeskål og intervjumateriale finnes i Nordlandsmuseets arkiv. Saltdal bygdetun, Ørnes handelssted, Gildeskål Kopisamling av dokumenter i Riksarkivet om Bymuseet i Bodø. bygdesamling og Bymuseet i Bodø. Oterstrand molybdengruver i Gildeskål. Arkiv: Under den tyske okkupasjonen var det i Salten Brev, dokumenter, tegninger. Industrialisering er et prioritert område for Bygninger og faste installasjoner: en stor utbygging av jernbane og vei, i tillegg innsamling, der Sulitjelmas industrihistorie er Grunnstullen i Sulitjelma, besøksgruva og til flere kystfort. Dette arbeidet ble utført av Bygninger og faste installasjoner: sentralt i museets satsingsområde. Samtidig vet kraftstasjonen. I tillegg bruker vi den gamle bl.a. en mengde sovjetiske krigsfanger og Kystfortet Batterie Dietl, og to brakker som er vi at det i hele vår region er et typisk trekk med smeltehytta i Sulitjelma og kvernsteinsbruddet østeuropeiske tvangsarbeidere som arbeidet under gjenbrukt som museumslokale: Blodveimuseet og industrielle hjørnestensbedrifter. Derfor vil det fra i Saltdal i formidling, men disse inngår ikke i umenneskelige forhold. Objekter knyttet til denne Rødbrakka på Fauske bygdetun. museets side være en strategi å kunne vurdere museets samling. virksomheten er for Nordlandsmuseet et prioritert aktivt arbeid med innsamling knyttet til lokale område for innsamling. hjørnestensbedrifter, dersom muligheten skulle by Strategi for innsamling seg for en større samling. Strategi for innsamling Nåværende samlinger Gjenstander: Gjenstander: Tilbydd lokalt materiale tas inn. Nåværende samlinger Komplementering. Gjenstander: Gjenstander relatert til fangeliv, bl.a. en mengde Foto: Gjenstander: Foto: fangearbeider, tysk materiell, gjenstander tilknyttet Tilbydd lokalt materiale tas inn. Stor og omfattende samling knyttet til Sulitjelmas Komplementering. sivilt liv under okkupasjonen. industrihistorie. Film og lyd: Film og lyd: Foto: Tilbydd lokalt materiale tas inn. Aktiv innsamling av Foto: Komplementering, intervjuer. Fotografier med lokal tilknytning finnes i intervjuer fra tidsvitner. Stor samling knyttet til Sulitjelma Gruver, mindre Nordlandsmuseets fotosamling. Her kan fotosamling knyttet til Ankerske Marmorforretning. Arkiv: nevnes fotosamling etter den tyske soldaten Arkiv: Historiske foto og dokumentasjonsfoto om Komplementering eller videreformidling til AiN. Johannes Martin Hennig med motiver fra bl.a. Tilbydd lokalt privatarkiv tas inn. Laksådalen/Oterstrand molybdengruver. jernbanebygging, krigsfangeleirer og kontakt med Levende samlinger, bygninger og faste lokalbefolkningen. Ellers finnes autentiske bilder Levende samlinger, bygninger og faste Film og lyd: installasjoner: og egendokumentasjon for Nordarnøy kystfort i installasjoner: Intervjuer og dokumentarer på film og radioopptak. Ingen planer om innsamling. Gildeskål. Ingen planer om innsamling. 32 33 Ofte kan det være vanskelig å skille samiske Strategi for innsamling gjenstander ut fra typisk norske, da levemåten i Salten ofte forekom seg lik for begge de etniske Gjenstander: gruppene. Selv om det er få gjenstander som er Komplementering av gjenstander med tilknytning registrert med klassifiseringen OU 563 etniske til Husmannsplassen Kjelvik. Ellers tas tilbydd skiller, må en regne med at langt flere gjenstander lokalt materiale inn. i museets samling har samisk bakgrunn. Foto: Tilbydd lokalt materiale tas inn. Nåværende samlinger Lyd og film: Gjenstander: Intervjuer er aktuelt å gjennomføre. En stor gjenstandssamling knyttet til Husmannsplassen Kjelvik. Ellers en liten samling Arkiv: redskaper knyttet til jakt, reindrift, andre redskaper, Tilbydd lokalt privatarkiv tas inn. Aktiv innsamling drakt og samisk håndverk/kunsthåndverk (duodji). av korrespondanse knyttet til Kjelvik. Grindvev på Husmannsplassen Kjelvik. Foto: Levende samlinger, bygninger og faste Foto av samer og samisk levemåte. Nyere tids installasjoner: dokumentasjonsfoto av samiske bygg, offerplasser, Ingen planer om innsamling. 5.5 Det samiske Salten utstillinger osv. Film og lyd: Lydarkiv fra Kobbelv-registreringene med Samling innenfor dette temaet finnes på følgende formidling av fortidig og nåtidig samisk intervjuer fra Kobbvatnområdet. anlegg: Husmannsplassen Kjelvik, Bymuseet kulturhistorie i lule- og pitesamisk område, i Bodø, Saltdal bygdetun, Gildeskål kirkested, forskningsaktiviteter og kunnskapsproduksjon Arkiv: Fauske bygdetun, Beiarn bygdetun, Kjerringøy innen utvalgte samfunnsområder. Árran er Arkivet etter fotografen og folkeminnesamleren handelssted. en del av Sametingets Siidaer (det samiske Lyder Kvantoland inneholder innsamlet samisk museumsnettverket). materiale, bl.a. folkeminner, intervju, fortellinger Salten kan deles inn i lulesamisk område (mest og nedtegnelser av gammel overførbar kunnskap. konsentrert om Hamarøy og Sørfold) og pitesamisk • Duoddara Ráfe, Pitesamisk senter som holder Intervjuer i forbindelse med Husmannsplassen område (Beiarn, Saltdal, Meløy og Gildeskål, til i Beiarn kommune: En samisk institusjon Kjelvik. og deler av Bodø og Fauske). Den samiske som har som formål å bevare og utvikle befolkningen i Salten har gjennom historien hatt pitesamisk språk, kultur og identitet innenfor Bygninger og faste installasjoner: nær kontakt med den etnisk norske befolkningen de pitesamiske områdene i Norge. Duoddara Husmannsplassen Kjelvik, der alle bygg, med gjennom bl.a. handel. Det fantes både bofaste og Ráfe er et uavhengig initiativ. unntak av et tilført kvernhus, er fredede samiske nomadiske samer med tilhold i Salten. kulturminner. En nyere gamme i Bodøsjøen Árran Lulesamisk senter har ansvar for innsamling friluftsmuseum. På 1800-tallet ble det fra nasjonalt hold utført en av kulturhistorisk materiale både i lule- og omfattende fornorsking av den samiske kulturen. pitesamisk område. Det vil i fremtiden være viktig Diskriminering og stigmatisering førte også til at å samkjøre Nordlandsmuseets innsamlingsarbeid den samiske kulturen ble undertrykt. Dette har ført med Árrans, og sikre at regionens samiske til at det språklige, religiøse og kulturhistoriske kulturarv bevares på best mulig måte. Selv om samiske materialet er begrenset i omfang. Både Duoddara Ráfe ikke bedriver aktiv innsamling, objekter direkte knyttet til samisk levemåte og vil det likevel være nyttig med et samarbeid også objekter knyttet til fornorskingsprosessen og her. I tillegg har Saltstraumen museum, som ikke ettervirkningene av den er viktige satsingsområder er en del av stiftelsen Nordlandsmuseet, en del for innsamling i Nordlandsmuseet. samiske objekter i samlingen. Vi ønsker også her et samarbeid. Samisk krage på Bymuseet i Bodø. I Salten fins det to andre forvaltere av den samiske kulturarven: Samiske objekter i samlingen kan være følgende type: Objekter tidligere eid av personer med samisk • Árran Lulesamisk senter på Drag i Tysfjord: bakgrunn eller objekter som dokumenterer samer Innsamling/dokumentasjon, vern og eller samisk levemåte. 34 35 Knut Hamsun. Maskeverksted i forbindelse med Jul-Andersdagen 30. november på Beiarn bygdetun.

5.6 Litteraturarven etter Knut Hamsun 5.7 Immateriell kulturarv og kirkemusikkultur

Hamsunsenteret skal formidle arven etter Knut Strategi for innsamling Kulturrådet definerer immateriell kulturarv som folketro, overtro og lokale tradisjoner. Senteret Hamsun, gjennom et bredt spekter av aktiviteter. «levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap vil ta utgangspunkt i museets samlinger. I tillegg Originale dokumenter, som brevmateriale og Vurdere inntak av materiale og gjenstander som som blir overført mellom folk»31. I 2003 utarbeidet planlegges det et arbeid med å samle inn materiale andre dokumenter, samt førsteutgaver, og utgaver kan ha verdi og relevans for Hamsunsenterets UNESCO en konvensjon om vern av immateriell knyttet til lokal kirkemusikk. Dette i forbindelse med en spesiell eierhistorikk, utgjør en verdi i formidling og utstillingsarbeid. kulturarv. I Norge er det Kulturrådet som har med planlagt nytt museum på Gildeskål kirkested. utstillingssammenheng, og kan være aktuelle fått et særskilt ansvar for å implementere denne. gjenstander for Hamsunsenterets egen samling. Håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og Nordlandsmuseet skal ha kompetanse, rutiner Det samme gjelder gjenstander knyttet til Hamsuns muntlige fortellinger er eksempler på immateriell og systemer for innsamling, registrering og liv og virke på Hamarøy. kulturarv. Minoriteter og urfolks levende arkivering av immateriell kulturarv. Museet skal tradisjoner og tradisjonelle kunnskap er en viktig kontinuerlig jobbe med innsamling og bevaring av Nåværende samlinger del av den immaterielle kulturarven. immateriell kulturarv, og immateriell kulturarv skal være en viktig del av ulike samlingsprosjekter. Gjenstander: Immateriell kulturarv har fått større og større Nordlandsmuseet skal arbeide aktivt for å få en Gjenstandssamling tilknyttet Hamsuns liv, bl.a. oppmerksomhet både nasjonalt og ikke minst synlig profil med hensyn til samling og formidling Hamsuns Buick fra 1933. internasjonalt, der en ser at mye av den av immateriell kulturarv. immaterielle kulturarven står i fare for å gå tapt. Arkiv: Vi står nå foran et generasjonsskille hvor vi ser Brev og andre dokumenter. at mye av det som i dag er i museets gjenstands- Nåværende samlinger samlinger er ukjent for den yngre generasjonen, Boksamling: både når det kommer til historien rundt og den Gjenstander: Førsteutgaver og til dels sjeldne Hamsunrelaterte tradisjonelle bruken av gjenstandene. Vi har Nordlandsmuseet har en omfattende utgivelser. dessuten en rikholdig immateriell kulturarv i vår gjenstandssamling, der flere objekter kan knyttes region innenfor fortellinger, musikk, tro, folketro, til immateriell kulturarv, spesielt når det kommer Kunst: overtro og lokale tradisjoner som vi har et ansvar til overførbar kunnskap. Tematisk kunst. for og et ønske om å bevare. Foto: Bygninger og faste installasjoner: Nordlandsmuseet planlegger å utvikle et senter Museet har mange foto som kan knyttes til Knut Hamsuns barndomshjem. Fredet gårdsanlegg. for immateriell kulturarv. Dette senterets immateriell kulturarv. hovedoppgaver vil være å bevare og formidle vårt distrikts rikholdige immaterielle kulturarv innenfor Lyd og film: fortellinger, musikk, håndverk, det samiske, tro, Nordlandsmuseet har samlet inn en del film- 3 https://www.kulturradet.no/immateriell-kulturarv 36 37 og lydopptak med intervjuer som omhandler Lyd og film: immateriell kulturarv. Museet har folkemusikk fra Tilbydd lokalt materiale tas inn. Aktiv innsamling av Salten i lydarkiv i Bodø. det som kan knyttes til lokal kirkemusikk, og lokale sagn, eventyr, overtro og tradisjoner. Arkiv: Her kan det nevnes arkivet etter fotograf og Arkiv: folkeminnesamleren Lyder Kvantoland. Tilbydd lokalt privatarkiv tas inn. Aktiv innsamling av arkivmateriale knyttet til lokal kirkemusikk, og Bygninger og faste installasjoner: lokale sagn, eventyr, overtro og tradisjoner. Alle kulturhistoriske bygg i samlingen vitner om fortidens overførbare kunnskap når det gjelder Levende samlinger, bygninger og faste materialkunnskap, konstruksjon og så videre. installasjoner: Ingen planer om innsamling.

Strategi for innsamling

Strikkeplagg på Husmannsplassen Kjelvik. Gjenstander: Objekt som kan nyttes til eller brukes i formidling av immateriell kulturarv vil kunne være aktuelt å ta inn etter vurdering.

Foto: 5.8 Tekstilarven i Salten Tilbydd lokalt materiale tas inn. Samling knyttet til tekstilarv finnes på stort var ikke stor utenfor de store sentra, og folk sett alle anlegg. De som har større (registrerte) hadde stadig kunnskapen med å produsere egne draktsamlinger er følgende: Fauske bygdetun, klær. Under og etter okkupasjonen ble de fleste Kjerringøy handelssted, Beiarn bygdetun, Meløy og konfeksjonsfabrikker midlertidig nedlagt, og det var Bymuseet i Bodø. rasjoneringstider. Klær ble hjemmeprodusert, og gjenbruk av materialer ble normen – eksempler er Samlinger knyttet til tekstilarv kan grovt sett deles klær sydd av fallskjermsilke og melsekker. inn i tre kategorier: Siden den gang har det vært en gradvis nedgang 1. Drakt og tilbehør til drakt. av hjemmeproduksjon, grunnet fallende priser for ferdigproduserte klær og en stadig 2. Bruks- og interiørtekstiler (inkl. skinnfell). skiftende mote. Innsamlingsprosjektet har ført til at tekstilsamlingen også inkluderer 3. Redskaper for fremstilling og bearbeiding en del draktmateriale fra etter 1940. (eks. vever, strikkemaskiner, nåler, mønster Innsamlingsprosjektet er ikke avsluttet. osv.) Skinnfell og skinnfelltrykk er et av museets Hoveddelen av draktsamlingen ved spesielle satsingsområder. Her har vi aktivt Nordlandsmuseet er klær og tilbehør med arbeidet med å dokumentere og kartlegge datering mellom 1850 og1940. I 2020 ble det, ved fellmakere, feller og felltrykkmønstre Fauske bygdetun, startet et innsamlingsarbeid og arbeidet med å knytte disse sammen. av drakt med datering 1940 til i dag. Fokuset var Skinnfellmakerkunsten, som også innebærer på hjemmeproduserte og bearbeidede tekstiler skinnfelltrykk, har lange solide tradisjoner i vår (reparasjon, omsøm). region, og er et tema som også egner seg fint i formidlingssammenheng, både i praktisk og visuell Overførbar kunnskap. Barn lærer å veve ved Bodøsjøen friluftsmuseum. Tidsrommet fra 1940 til i dag rommer store form. Samlinger til dette er gjerne materiale som endringer når det gjelder klesproduksjon og lett kan forgå dersom det ikke sikres og bevares, konsum. Ved hjelp av ny teknologi kunne en og derfor er det viktig at en nå går aktivt ut, slik at masseprodusere klær i forskjellige størrelser materialet blir dokumentert og sikret før det er for som folk kunne kjøpe ferdig på butikk. Likevel var sent. det dyrt å kjøpe ferdigproduserte klær, tilgangen 38 39 Nåværende samlinger Strategi for innsamling

Gjenstander: Gjenstander: 1. Drakt og tilbehør til drakt: Hoveddelen av 1. Drakt og tilbehør til drakt: Tilbydd lokalt samlingen er klær og tilbehør med datering materiale tas inn. Komplementering av mellom 1850 og 1940. Samlingen inkluderer eksisterende samling. Aktiv innsamling av også flere bunader, uniformer, fangedrakter osv. hjemmeprodusert drakt fremstilt etter 1940.

2. Bruks- og interiørtekstiler: En stor del av 2. Bruks- og interiørtekstiler: Tilbydd lokalt samlingen er en nokså tilfeldig blanding av materiale tas inn. Aktiv innsamling av åklær og brukstekstiler som duker, sengetekstiler, skinnfeller med trykk. pyntehåndklær, gardiner osv. Spesifikt kan det nevnes en stor samling vevde åklær, en 3. Redskaper for fremstilling og bearbeiding: Avdelingenes samlingsplaner del båtryer og skinnfeller med trykk. Når Komplementering av eksisterende samling. det gjelder skinnfeller og skinnfelltrykk, er Aktiv innsamling av trykkblokker brukt til Del 3 det påbegynt et kartleggingsarbeid over de skinnfelltrykk. forskjellige skinnfellmakerne i Salten. Foto: 3. Redskaper for fremstilling og bearbeiding: Tilbydd lokalt materiale tas inn. Aktiv En mengde redskaper fra det gamle innsamling av foto knyttet til drakt, konfeksjon, fiskerbondesamfunnet, bl.a. ca. 100 vever, hjemmeproduksjon. symaskiner og rokker (i tillegg mye uregistrert). Av særskilt verdi er en stor samling Film og lyd: trykkblokker til skinnfelltrykk. Tilbydd lokalt materiale tas inn. Intervjuer er planlagt. Foto: Fotografier med lokal tilknytning, foto med motiv Arkiv: av hjemmeproduksjon av tekstiler og foto som viser Tilbydd lokalt privatarkiv knyttet til samtidens moter. hjemmeproduksjon, lokale syersker/skreddere og skinnfellmakere tas inn. Film og lyd: Intervjumateriale. Levende samlinger, bygninger og faste installasjoner: Arkiv: Ingen planer om innsamling. Svært lite, noe privatarkiv knyttet til lokale syersker og noen få mønster.

Levende samlinger, bygninger og faste installasjoner: Ingen samling med direkte tilknytning til tema.

En bestandsanalyse skal foretas for å kartlegge hele Nordlandsmuseets tekstilsamling. Dette vil gi oss en bedre oversikt over mangler i eksisterende samling.

40 41 Fra utstillingen i Jektefartsmuseet.

6 Avdeling Jektefart 6.1 Jektefartsmuseet

Museumssignatur: NM Satsingsområder for innsamling: Skal endres til JNM • Jektefart, handel og industri Består av Kjerringøy handelssted, Jektefartsmuseet, Eier: Stiftelsen Bodø museum • Undertema: Kvinnehistorie Bodøsjøen friluftsmuseum og Løp gård. og Stiftelsen Nordlandsmuseet • Undertema: Samisk historie Vern: Ingen Fellestema her er jektefart, handel og kystkultur.

Kort historikk vil omregistreres eller nyregistreres med denne signaturen fremover. Jektefartsmuseet i Bodø er et nytt nasjonalt maritimt museum, åpnet i 2019. Foto: Fotosamling som er en del av Nordlandsmuseets samlinger i Bymuseets magasin. Samlingsbeskrivelse Film og lyd: Gjenstander: • Filmsamling som er en del av Samlingene til Jektefartsmuseet er den delen av Nordlandsmuseets samlinger i Bymuseets Nordlandsmuseets samlinger som er knyttet til magasin. maritim historie, fiskerbondesamfunnet og kystens • Lydopptak av intervjuer med fiskere og kulturhistorie. Dette inkluderer gjenstandssamling styrmenn foretatt hovedsakelig av Torsvik. fra Nordland fiskerimuseums samlinger, og den • Lyd og bilde fra NRKs arkiver. maritime delen av Nordland Fylkesmuseums og • Dokumentasjon av håndverk og praksis knyttet Nordlandsmuseets samling. til båtbygging og tradisjonsbåtbruk. • Lydopptak av intervju med jektemannskap Elias Noe nyetablert egen samling knyttet til jekta Bredland. Anna Karolines historie. Jektefartsmuseet • Lydinnspillinger av tradisjonsmusikk, sagn, har fått egen registreringssignatur JNM, og eventyr og reiseberetninger, som er tilgjengelig gjenstandssamlingen knyttet til Jektefartsmuseet i Jektefartsmuseets utstillinger. 42 43 Noe er fysisk lagret på kassetter og lydbånd. Mye er kun eller i tillegg digitalt lagret. Varig forsvarlig digital og fysisk lagring av dette materialet er ikke avklart. Nasjonalbiblioteket aktuelt.

Arkiv: Arkiver i Nordlandsmuseets og tidligere Fiskerimuseets samlinger knyttet til jektefart, fiskeri og handel.

Levende samlinger: Ingen samlinger. Tidligere etablerte bed og dyrkningsteiger er ikke ivaretatt.

Bygninger og faste installasjoner: Friluftsmuseum med 13 bevarte kulturhistoriske bygninger. Byggene er alle flyttet til Bodøsjøen Interiør på Kjerringøy handelssted. og satt opp i perioden 1937-1995. Et nytt bygg, storbåtnaustet, er tilført i 2020. Naustet er ikke historisk. 6.2 Kjerringøy handelssted

Museumssignatur: NM Satsingsområder for innsamling: Skal endres til KNM • Objekter knyttet til gårdens historie og Eier: Stiftelsen Bodø museum personalhistorie Vern: Fredet • Materiale knyttet til Nord-Norsk fiskeri, fiskehandel og fraktefart

Kort historikk Samlingsbeskrivelse

Før handelssteds- og gjestgiverbevillingen kom Gjenstander: i gang med Johannes S. Bernhoft i 1775, hadde Over 90% av Kjerringøysamlingen er gjenstander Kjerringøy vært kirkested, tingsted, borgerleie, som fulgte med bygningssamlingen da den skipperleie og rettersted i lang tid. Gravhauger ble museum i 1959. De resterende prosentene fra jernalder og kirkegård fra middelalder ligger er noe maritim samling som er tilført senere, i umiddelbar nærhet. Handelsbedriften på hovedsakelig båter og en del maritimt utstyr fra Kjerringøy var i Erasmus B. K. Zahls tid en av de Vikan utenfor Bodø. Samlingen omfatter om lag mest betydningsfulle i landsdelen. 8000 gjenstander med sterk proveniens.

Kjerringøy handelssted er et viktig Foto: bygningskulturminne, og er det helhetlig best Samlinger knyttet til avdelingen befinner seg i Fra utstillingen i Jektefartsmuseet. bevarte anlegg av denne typen i Nord-Norge. Nordlandsmuseets billedsamling i Bymuseets Helheten av bygningsmiljø og samling bidrar sterkt magasin. til handelsstedets kulturminneverdi. Samlingen og anlegget er et tilnærmet komplett nordnorsk Film og lyd: handelssted, med 15 bygninger, 23 hm arkiv, og Samlinger knyttet til avdelingen befinner seg i over 8000 gjenstander som i stor del fulgte husene Nordlandsmuseets billedsamling i Bymuseets ved overdragelsen til Nordland fylkesmuseum i magasin. Intervjumateriale tilknyttet Kjerringøy 1959. handelssted befinner seg i eget magasin. 44 45 Materialet er digitalisert, men permanent forsvarlig Bygninger og faste installasjoner: fysisk og digital lagring mangler. Tenkt overført til 15 fredede autentiske bygninger, et kaianlegg og Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. ei stø. Bygningssamlingen på Kjerringøy er et av Nordlandsmuseets viktigste bygningskulturminner, Arkiv: og har nasjonal betydning som et unikt godt bevart Kjerringøyarkivet inneholder 23 hyllemeter nordnorsk handelssted. variert forretningsarkiv med UNESCO-status. Vil i løpet av 2021 flyttes til Arkiv i Nordlands depot ved Nord Universitet. Arkivet vil fortsatt eies av Nordlandsmuseet.

Levende samlinger: Kjerringøyhagen er en av Nordlandsmuseets levende samlinger. Trær, busker og hageplanter er historiske samlinger som i all hovedsak ble etablert på 1880-tallet. En nyere levende samling av historiske hageplanter fins i to bed i hagen. Interiør på Løp gård. Samlingen er under utvikling og skal registreres i løpet av de neste 3 årene. 6.3 Løp gård

Museumssignatur: NM Satsingsområder for innsamling: Skal endres til LNM • Gårdens historie Eier: Bodø kommune • Embetsmannshistorie Vern: Ingen • Personalhistorie søstrene Krogh-Hansen

Kort historikk Foto: En liten fotosamling befinner seg i Gravfunn fra 400-tallet røper at gården har Nordlandsmuseets fotomagasin i Bymuseet. røtter tilbake til eldre jernalder. Bruken av gården kan deles i en skipperalder (1567-1626), Arkiv: embetsmannsperiode (1651-1828) og eiertiden til Fragmentarisk. Noe arkiv knyttet til Løp fins Karel Hansen og hans etterkommere (1837-1970). i Nordlandsmuseets arkivsamling. Et annet Bodø kommune kjøpte eiendommen i 1983 og fragment fins i Arkiv i Nordlands samling. kulturkontoret igangsatte restaurering tre år etter. Nordlandsmuseet tok over driften av Løp gård i Levende samlinger: 2004. Hageanlegg som er delvis autentisk, delvis rekonstruert og delvis nyetablert. Løp har meget Samlingsbeskrivelse lang hagehistorie, gården hadde en av områdets få renessansehager på slutten av 1700-tallet / Gjenstander: begynnelsen av 1800-tallet. Samlingen består av gjenstander som fulgte med bygningssamlingen da den ble overdratt til Bygninger og faste installasjoner: Tapet i finstua på Kjerringøy handelssted. Bodø Kommune i 1983. Samlingen omfatter om Kun hovedbygning med sine to fløyer er bevart og lag 1400 gjenstander med sterk proveniens. Kun forvaltet av Nordlandsmuseet. Bodø Kommune eier 200 gjenstander er registrert, og ingenting er driftsbygning/låve som er i sterkt forfall. gjennomgått med tanke på tilstand mv. 46 47 Fra utstillingen på Hamsunsenteret.

7 Avdeling Nord 7.1 Hamsunsenteret

Museumssignatur: HAB Satsingsområder for innsamling: Eier: Nordland fylkeskommune • Knut Hamsuns liv og forfatterskap/ Avdeling Nord består av museumsanlegg og samlinger i Vern: Ingen litteraturformidling og tekstkultur Nordlandsmuseets forvaltning i Hamarøy Kommune, som Hamsunsenteret, Knut Hamsuns barndomshjem, Hamarøy bygdetun, og Hamsund skolemuseum.

Kort historikk Foto: Fotosamling som del av Hamarøy bygdetun. Hamsunsenteret åpnet 4. august 2009 i 3 uker, og ble åpnet for ordinær drift i juni 2010, som et Arkiv: nasjonalt senter for formidling av Knut Hamsuns liv Arkivstoff knyttet til Hamsunrelaterte tema. og forfatterskap. Lyd og film: Bygget er tegnet av den amerikanske arkitekten Lydopptak og filmer knyttet til dokumentasjon og Steven Holl, som en fortolkning av Hamsuns egen virksomhet. litterære verk. Samlingen består først og fremst av førsteutgaver og andre bøker. Bøker: Førsteutgaver og til dels sjeldne Hamsunrelaterte Samlingsbeskrivelse utgivelser.

Bygg: Steven Holls tårnbygg og forsamlingssal fra 2009.

Gjenstander: Et lite antall gjenstander, bl.a. Hamsuns Buick fra 1933.

48 49 Stua i Knut Hamsuns barndomshjem. Interiør i våningshuset på Hamarøy bygdetun.

7.2 Knut Hamsuns barndomshjem 7.3 Hamarøy bygdetun

Museumssignatur: HAB Satsingsområder for innsamling: Museumssignatur: HAB Satsingsområder for innsamling: Eier: Hamarøy museumslag • Knut Hamsuns liv og forfatterskap Eier: Hamarøy kommune og • Arena for kulturformidling, AIR/RIR Vern: Fredet Hamarøy museumslag • Nordnorsk kulturhistorie/handelssteder Vern: Ingen

Kort historikk Gjenstander: Kort historikk Gjenstander: Ca. 300. 3884 stk. Privat museum fra 1959, drevet av Knut Hamsuns Gjenstandssamling knyttet til gård og gårdsdrift, Handelssted med gårdsanlegg overtatt av Hamarøy Samlingene omfatter gjenstander med slektning Jenny Johnsen. Jenny drev museet til i samt innsamlede gjenstander med tilknytning til bygdetunslag i 1978, med formål museumsdrift. tilknytning til gården, samt sporadisk innsamlet 1993, da anlegget ble kjøpt av Hamarøy kommune Hamsuns tilknytning til gården. Etablert som halvoffentlig museum, og åpnet gjenstandsmateriale fra Hamarøy, med vekt på og overdratt til Hamarøy bygdetun, som forvaltet i 1981, og drevet av Hamarøy museumslag til fiskerbondesamfunnet. Båtsamling, med bl.a. anlegget fram til konsolideringen i 2004. Anlegget Foto: konsolideringen i 2004. Gårdsanlegg, med 8 åttring. har gjennomgått et større restaureringsarbeid, og Tilhører samlingen på Hamarøy bygdetun. bygninger. Formidling av kulturhistorie tilknyttet er i dag på vedlikeholdsnivå. Anlegget formidles fiskerbondesamfunnet og handelsvirksomhet. Foto: som en del av Hamsunsenteret. Arkiv: I dag mer vekt på støttefunksjoner knyttet til 1500 stk. Tilhører samlingen på Hamarøy bygdetun. Hamsunsenterets drift, med muligheter for Fotomateriale med vekt på Hamarøy. Samlingsbeskrivelse innkvartering og arena for arrangementer. Lyd og film: Antikvariat i butikkbygningen og kulturhistorisk Arkiv: Bygg: Tilhører samlingen på Hamarøy bygdetun. utstilling på låven. Ca. 19 hm. Gårdsarkiv og flere privatarkiv, flere lag- Gårdsanlegg med tre bygninger, bolighus, fjøs og og foreningsarkiv. eldhus. Våningshuset er fra 1860-tallet, og bygd Levende samlinger: Samlingsbeskrivelse på i flere etapper. Fjøs og eldhus er fra like etter Hageanlegg. Lyd og film: forrige århundreskifte. Bygg: Lyd: ca. 120 min. Intervjuer. Bøker: Gårdsanlegg med handelsvirksomhet. I alt 8 35 stk. Boksamling som har vært på gården, med spesialiserte bygninger fra midt på 1800-tallet. Levende samlinger: utgangspunkt i museumsdriften fra 1959. Hageanlegg. 50 51 Hamsund skole.

7.4 Hamsund skole 8 Avdeling Sør

Museumssignatur: HAB Satsingsområder for innsamling: Eier: Hamarøy kommune • Skolehistorie Vern: Ingen Avdeling Sør består av Bymuseet i Bodø og våre samlinger og museumsanlegg i Gildeskål og Meløy.

Her har samlinger knyttet til Bodøs byhistorie,

Kort historikk Foto: modernisering og kirke og trosliv vokst frem som Tilhører Hamarøy bygdetun. satsingsområder. Ved etableringen av Hamarøy sentralskole, som ble bygd i 1966, ble en rekke mindre skoler lagt Arkiv: ned, og det ble besluttet å beholde Hamsund skole Tilhører Hamarøy bygdetun. som et skolemuseum. Bygget ble innlemmet under Hamarøy bygdetun, og det inneholder i dag en Lyd og film: samling av gjenstander og bøker fra flere skoler i Samling av lydopptak og film tilknyttet pedagogiske kommunen. Det er bygd opp et autentisk skolemiljø opplegg. fra mellomkrigstiden.

Samlingsbeskrivelse

Bygg: Skolehus fra 1906 – Hamsund skole.

Gjenstander: 300 stk. Bøker og skoleutstyr innsamlet fra Hamarøy.

52 53 Tørrakvariet i kjelleren på Bymuseet. Interiør i Gildeskål gamle kirke.

8.1 Bymuseet i Bodø 8.2 Gildeskål kirkested

Museumssignatur: NM Satsingsområder for innsamling: Museumssignatur: GBS Satsingsområder for innsamling: Skal endres til BNM • Byhistorie Eier: Gildeskål kommune • Kirkehistorie og trosliv Eier: Stiftelsen Bodø museum Vern: Ingen • Elias Blix Vern: Delvis fredet • Krigshistorie • Industrihistorie

Kort historikk Fylkesmuseum og Nordlandsmuseet, samt Kort historikk registrering av et par tusen av museets egne samlingene fra Kjerringøy handelssted og Løp gård. dokumentasjonsfoto fra perioden 1988-2020 før Museet ligger midt i Bodø og formidler by- og NM-samling er oppbevart på til sammen 7 ulike Gildeskål Bygdesamling ble etablert i 1988 og ble Gildeskålsamlingen er komplett registrert og lagt regionalhistorie. Museet het opprinnelig Nordland lokasjoner i dag. drevet som dugnadsmuseum til 2004. ut på nett. fiskerimuseum og ble grunnlagt i 1888 av Nordland fiskeriselskap. Frem til 1904 holdt museet til i leide Foto: Film og lyd: lokaler i Bodø, men kunne da i 1904 flytte inn i eget Betydelig fotosamling med signatur NM. Samlingsbeskrivelse 9 filmer, bl.a. fra olsokfeiringene på Gildeskål nybygg i nyklassisistisk stil. Museet var opprinnelig kirkested 1954-62. Lyd ca. 20-30 klipp et samtidsmuseum som fremmet moderne Film og lyd: Gjenstander: (lokalhistoriske tema). Delvis digitalisert. fiske og fisketilvirking. I 1936 ble foreningen Noe filmmateriale. En del lydopptak, blant annet 2196 stk. Nordlandsmuseet etablert og overtok da etter Thorsvik og Sæthers intervjumateriale. Gjenstandssamlingen omfatter fiskerbondekultur, Arkiv: hvert bygningen. Museet ble nå et kulturhistorisk sildefiske, og gjenstander fra mekanisk verksted 1 hm (bygdebokarkiv). museum med gjenstander, foto og arkiv fra hele Arkiv: (motorfabrikant) og lokalhistoriske tema for øvrig. fylket. Fiskerihistorie var prioritert, og først i 2001 Nordlandsmuseets arkiver, totalt 100 enkeltarkiver. Samlingene oppbevares på Gildeskål kirkested, i Bygninger og faste installasjoner: fikk det også preg av å være et bymuseum med Etter donasjon til AiN i 2020 har vi totalt 78 arkiver ulike rom på museumsanlegget. Forpakterbolig, Fjøsbygning og stall. Byggene står utstillingen «Byen vårres». i eget eie. Oppbevart i Bymuseets magasin eller på sin opprinnelige tomt. Fjøset er omdisponert deponert hos AiN. Foto: til bygdemuseum. Forpakterboligen er museets Samlingsbeskrivelse 9294 stk. publikumsmottak og kontor. Stallen nyttes som Bygninger og faste installasjoner: Innsamling og registrering av portretter avsluttes grovlager. Ingen tilflytting av bygninger. Nytt Gjenstander: Museumsbygningen i Prinsensgate 116. ut fra at det gjennom mange år har vært gjort et museumsbygg under planlegging. I tillegg Nord- Samlinger fra Nordland Fiskerimuseum, Nordland grundig arbeid på dette området. Det gjenstår Arnøy kystfort. 54 55 Dette bygget gikk over til å fungere som lærerbolig Nordlandsmuseet etter et kommunestyrevedtak fra da nyskolen ble tatt i bruk i 1923. Stenestua 2014. fungerte siden som kommunal bolig frem til den ble rehabilitert i 1985, og deretter tatt i bruk som Av særskilt interesse i samlingen: museumskontor, lager og kafe. • Teisten; Norges siste motoriserte åttring. • Trøye fra 1700-tallet, mulig 100 år eldre. I den nye skolens første etasje var det to klasserom, lærerrom og materialrom, og i etasjen over var det Foto: internat med to soverom, to matrom, et kjøkken og 4200 stk. Samling fra Widerøe og Christian Waatvik. pedellens private rom. Guttenes matrom kalles for «radiorommet», da rommet under 2. verdenskrig Levende samlinger: var lager for konfiskerte radioer. Kjelleren som i Hageanlegg ved Ørnes handelssted. dag huser museets gjenstandssamling, ble brukt til undervisning. Bygg: Ørnes handelssted: De gjenværende deler av et nordnorsk handelssted fra 1794. Fra utstillingen om operasjon muskedunder på Ørnes handelssted. Samlingsbeskrivelse Meløy bygdetun, Reipå: Et nordlandshus, en Gjenstander: internatskole og et uthus. ca. 4700. Gjenstander innkommet etter 2003 8.3 Ørnes handelssted og Meløy bygdemuseum er eid av Nordlandsmuseets. Teisten eies av Dalen, Reipå: Ei kornkvern i Dalen.

Museumssignatur: MYM Satsingsområder for innsamling: Eier: Meløy kommune • Perioden 1900-1946 • Moderniseringen av det norske samfunnet og han- Vern: Ørnes handselssted: Fredet delsstedseierens rolle i den nye tiden Meløy bygdemuseum: Ingen • Skolehistorie/internatliv og fiskerbondesamfunnet

Kort historikk ble derfor på 1930-tallet flyttet til den nybygde dampskipskaia like ved. Ørnes handelssted Ørnes Handelssted er et tidligere handelssted som fungerte så i hovedsak som privat bolig frem i dag er et museumsanlegg. Det ligger i nåværende til 1970-tallet, da området ble kjøpt av Meløy Ørnes sentrum i Meløy kommune. Handelsstedet kommune og omregulert til næringsareal. ble fredet i 1942. Anleggets historie går tilbake til 1794 da Elling Pedersen av slekten Benkestokk Meløy Bygdemuseum er plassert på Øde i Reipå. fikk privilegier til å drive gjestgiveri på Ørnes. I Både Stenestua og nyskolen har fungert som praksis fikk han også drive handel, og han bygslet internatskole. Nyskolen var i drift frem til 1972 og den gamle husmannsplassen til dette formålet. fungerte en stund som kommunens vegkontor. Stedet ble både arvet og solgt videre, men ofte var 16. november 1976 åpnet Meløy bygdemuseum med det nære slektninger eller inngiftede menn som utstillinger i alle tre etasjene i skolebygget fra 1922. overtok, navn er Ellingsen, Dass, Jentoft, Klæboe Bygdemuseet ble realisert etter en tyveårig innsats og Bernhoft. På 1800-tallet kombinerte de fleste av fra ei museumsnemnd og husmorlagene på Ørnes Gjenstander på Meløy bygdemuseum. disse handel og jektefart. og Reipå.

På slutten av 1920-tallet hadde Ørnes og Meløy Stenestua er et nordlandshus som trolig ble flyttet gjennomgått store samfunnsendringer. Fiske- og fra Namdalen til Reipå i 1876. Bygningen fungerte handelsflåten var i stor grad motorisert, handelen på Reipå som lærerbolig og ble også som områdets kom på flere hender og bilens inntog gjorde veien første fastskole. Stuen i første etasje ble brukt som til en viktig kommunikasjonsnerve. Handelen skolestue, mens deler av andre etasje var internat. 56 57 Trykkblokker til skinnfell i Gustav Moldjords samlinger på Beiarn bygdetun.

9 Avdeling Midt 9.1 Beiarn bygdetun

Museumssignatur: BE Satsingsområder for innsamling: Eier: Beiarn kommune • Gustav Moldjord Avdeling Midt består av Nordlandsmuseets samlinger og Vern: Ingen • Molistua og gården anlegg i Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen. • Skinnfellproduksjon og historie • Immateriell kulturarv

Hovedtemaet i denne avdelingens samlinger er det

nordnorske fiskerbondesamfunnet, 2. verdenskrig og Kort historikk Gjenstander: krigsfangenes liv og Sulitjelmas industrihistorie. I tillegg Ca. 2000. Beiarn bygdetun er plassert på Moldjord, og består • Samling etter Gustav Moldjord. har vi ett anlegg, Husmansplassen Kjelvik, som også av 12 ulike bygg som representerer 1800-tallets • Skinnfell: trykkblokker og skinnfeller. Beiarn. Bygdetunet er plassert på den gamle • Lokalhistorisk gjenstandssamling. berører samisk historie. Immateriell kulturarv er ett av prestegården. Utformingen av museet startet med • Kjøretøy A-Ford 1939(?)-modell. avdelingens nye satsingsområder, der det er startet opp Erling Vegusdal, en tidligere sogneprest i området, • Gjenstander tilhørende prestegården. som ønsket bevaring og utvikling av et bygdetun med et større innsamlingsarbeid. Tekstilsamlingen er allerede på 1950-tallet. Av særskilt interesse i gjenstandssamlingen: • Samling etter Gustav Moldjord. også hentet frem som et satsingsområde, med Fauske Det var ikke før i 1980, da Beiarn kommune kjøpte • Gjenstander relatert til skinnfell. bygdetun som nav. den gamle prestegården og småbyggene rundt, at spørsmålet om et bygdetun kom opp igjen. Beiarn Arkiv: kommune vedtok i 1984 at prestegården og de 20 Arkivfragmenter etter presten Erling Vegusdal. dekarene rundt skulle brukes til bygdetun. Bøker: Samlingsbeskrivelse Ca. 100.

Bygg: 14 bygg, alle plassert på Beiarn bygdetun. 3 av disse tilhører prestegården, og 11 er flyttet hit. 58 59 Småbruk og båtbygging var Saltdal til midt på Av særskilt interesse i gjenstandssamlingen: 1900-tallet. Samling knyttet til båtbyggertradisjoner.

I båtskjytta står en liten to-roms båt på beddingen. Arkiv: Kjølfjær og ett omfar bord er lagt, og redskapene er 7,8 hm. Plassert på kulturenheten. i nærheten. Fjøs og uthus inneholder redskaper og utstyr slik det ble forlatt. Bygg: Saltdal Bygdetun: 21 bygg Gullbakkgården: 4 bygg Samlingsbeskrivelse

Gjenstander: Ca. 5000. De fleste er registrert, og ca. halvparten er lagt inn i Primus.

Tematiske samlinger: Gjenstander på Gullbakkgården. • Fotostudio, tannlege og frisør. • Samling knyttet til Skippergården. • Kulturhistorisk samling knyttet til fiskerbondesamfunnet. • Skolesamling. 9.2 Saltdal bygdetun og Gullbakkgården • Samling knyttet til båtbygging.

Museumssignatur: SBT Satsingsområder for innsamling: Eier: Saltdal kommune • Kvernsteinshistorie Vern: Ingen • Båtbygging

Kort historikk i hovedsak fra andre steder i Saltdal. Samlingen er samlet inn med stor entusiasme. Saltdal bygdetun og Gullbakkgården er to anlegg En stor del av samlingen kan sies å være typisk og to samlinger med ulik proveniens og geografisk for nordnorsk fiskerbondekultur, men den har i plassering, men som har felles museumssignatur tillegg også et preg av lokal samfunnsvirksomhet og samme eier. og næringsliv, som skole, tannlege, frisør, fotograf og misjonsvirksomhet. Finstua i Skippergården, Saltdal Bygdetun: Kommunen begynte på med sitt vakre overklasseinteriør, gir også en annen tidlig 1970-tall å arbeide med ideen om å lage dimensjon til samlingen. et bygdetun. Dette var «i tiden» og i 1975 kom Saltdal kommune med i ei relativt attraktiv I tillegg er det etablert en liten tilskuddsordning for museumsetableringer. kvernsteinsutstilling, uten den store Etter en betydelig lokal innsats og statlige og gjenstandssamlingen, men der museet har fylkeskommunale tilskudd ble Saltdal bygdetun en aktiv formidling, i tillegg til omvisning, i etablert på Saltnes. I 1977 ble bygdetunet offisielt kvernsteinsbruddet i Saksenvika. Skinnfell på Saltdal bygdetun. åpnet. Gullbakkgården: Dette er en gård med 4 bygg, På området står det i dag 21 bygg av ulik størrelse, som står på sin opprinnelige plass der samlingen der det kun er nordlandshuset Skippergården og er komplett og autentisk slik det ble forlatt av et tilhørende stabbur, som står på sin opprinnelige Peder Gullbakk i 1975. Interiør og gjenstander i plass. De andre 19 byggene er flyttet til bygdetunet, våningshuset er omtrent urørt siden den gang. 60 61 Fra utstillingen på Blodveimuseet. Undertøy i utstilling på Fauske bygdetun.

9.3 Blodveimuseet 9.4 Fauske bygdetun

Museumssignatur: BLM Satsingsområder for innsamling: Museumssignatur: FA Satsingsområder for innsamling: Eier: Saltdal kommune/ • Krigshistorie Eier: Fauske kommune • Tekstil og skinnfell Statens vegvesen Vern: Ingen • Krigshistorie Vern: Ingen • “Helbrederen” Johannes Brateng • Lokal industrihistorie • Lokal telehistorie

Kort historikk 1942-1945. En stor del av samlingen er gjenstander Kort historikk Johannes Brateng, skinnfell og skinnfelltrykk, etter krigsfanger som var i området. vår store tekstilsamling, krigshistorisk materiell, Dette museet ble åpnet i 1995, 50 år etter I 1973 ble Fauske museumslag stiftet, og Fauske samlingen etter Fauske Sivilforsvar og samling krigsslutt. De mange fangeleirene i Saltdal, bygdetun ble etablert i Radioskogen. Fauske knyttet til industrihistorie. med krigsfanger i tusentall, i tillegg til tyske Samlingsbeskrivelse bygdetun er et typisk bygdetun, der alle bygg og militære, halvmilitære (Organisation Todt) og sivile gjenstander er samlet inn, og flyttet. Bakgrunnen Samlingsbeskrivelse arbeidere, satte sine spor på veldig mange vis. I Gjenstander: for etableringen er lokal entusiasme og stå-på- Blodveimuseet fortelles historien om krigsfangene Ca. 450. De fleste registrert. Krigshistorisk samling vilje, og da spesielt fra Håkon Utheim, som regnes Gjenstander: som bygde vei og jernbane i Nordland under (Sameie Saltdal Kommune og Norsk Vegmuseum) for å være bygdetunets grunnlegger. Ca. 7000. okkupasjonen. • Kulturhistoriske gjenstander fra Bygg: Basisen i samlingen er samlet inn av Håkon fiskerbondesamfunnet hovedsaklig fra 1800- Statens Vegvesen var sammen med Saltdal Tyskerbrakke + garasje (eid av Statens Vegvesen). Utheim, og er typiske objekter fra nordnorsk 1950. kommune den viktigste bidragsyteren til fiskerbondesamfunn, eller televerket. Siden • Tekstilsamling. opprettelsen av Blodveimuseeet. Ei såkalt etableringen av museet har det vært en aktiv • Teleteknisk samling. «tyskerbrakke» fra Dunderland, som Vegvesenet innsamling i den forstand at museet har tatt inn det • Krigshistorisk samling. hadde benyttet seg av i etterkrigstid, ble donert som folk ønsker å gi. Kvantitet var nok et mål i seg • Medisinsk samling og apotekersamling. til kommunen. Det samme ble en garasje bygd på selv. • Samling etter Sivilforsvaret med Krokstand i Dunderlandsdalen i 1941. Utstillinga beredskapssamling. inneholder lokale, nasjonale og internasjonale Med bakgrunn i historikk, variasjon, omfang eller • Samling etter “helbrederen” Johannes Brateng. elementer fra 1940 til 45 med hovedvekt på årene estetikk, har noen deler av samlingen en større interesse og relevans. Samling etter helbrederen 62 63 Arkiv: Foto: 104,6 hm. Arkiv ca 7,5 hm i Rødbrakka, og ca 96,5 Ca. 12500. Fotosamlinga eies av Fauske Kommune. hm arkivet på Finneid. Av særskilt interesse er • Widerøe (788). arkivet etter Ankerske og Kåre Enge. • Dimitri (24). • Postkortsamling (366). Bygg: • Kåre Enge (2631). 16 stk. Fauske Bygdetun 13 bygg, Stemland skole • Fauske og Sørfold HV (929). med uthus/utedo. Telebunker fra 2. verdenskrig. • Ankerske Marmorforetning (43). eier Stadssalg AS. • Nordland Framtid (1537). • Gerd og Johan Utheim (1552). Bøker: Ca. 1000 stk. Film og lyd: • 120 etter Johannes Brateng. Film: 354 min. Lyd: ca. 1000 min. • 150 i fagbibliotek. • FIlm: Hovedsak knyttet til gruvedrift i • 672 Diverse innsamlede bøker. Sulitjelma. Eier: Stiftelsen Sulitjelma Gruvemuseum Malmbiler, Fauskefilm. Sulitjelma besøksgruve. • Lyd: Intervjuer Håkon Utheim, Intervjuer av Informanter knyttet til Johannes Brateng, Fauske Meieri, åpning av sulitjelmabanen og Fauske Herredshus. 9.5 Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve

Museumssignatur: SG Satsingsområder for innsamling: Eier: Foreningen Sulitjelma • Sulitjelmas gruvehistorie gruvemuseum • Lokal geologi Vern: Ingen • Botanikk

Kort historikk av driften i gruvene, men hovedtrekket er at alt dette kan knyttes til Sulitjelmas industrihistorie. Sulitjelma Museum ble bygget som et museum, I kraftstasjonen er det oppbevart større og tyngre og ble åpnet i 1977. Museet ble organisert som en objekter. forening, med Sulitjelma Faglige Samorganisasjon, Norsk Arbeidslederforening og Sulitjelma Samlinger oppbevart i Sulitjelma besøksgruve: Gruber som deltakere. Museet består i tillegg av Ved avviklingen av «Stiftelsen Sulitjelma Sulitjelmas første kraftstasjon fra 1893. Ved siden Besøksgruve» (2012) overtok Nordlandsmuseet og av museet ligger ruinene av den gamle smeltehytta Foreningen Sulitjelma Gruvemuseum lokomotiver, fra 1898. Gruvemuseet har ingen eiendomsrett til vogner, alt av verktøy og «løsøre»,en uregistrert ruinen, men på grunn av beliggenheten blir den mindre malm/mineralsamling, en kompressor fra også en viktig del av museets formidling. 1890-tallet (gruvenes første), en heisvogn, og et lokomotiv (kjøpt fra «fiendtlig eiendom» etter siste Samlingene i museet og i kraftstasjonen: En stor krig). del av samlingen ved museet er fra Overstiger Aksel Johnsen, som fra 1940-årene og opp til Hjemmeproduserte tekstiler fra 1950-tallet. Samlet inn i 2020. 1970, tok vare på eldre gruveutstyr, og som ble overført til museet. I tillegg har vi Sulitjelma Aktiebolag og Sulitjelma Grubers bildesamling og mineralsamling. Det er også tatt inn en del andre objekter i samlingen, etter nedleggingen 64 65 Samlingsbeskrivelse Arkiv: • Kart og tegninger fra Sulitjelma Aktiebolag og Gjenstander: Sulitjelma Gruber (734 poster). Ca. 2000. • Fredrik Carlsons geologiske arbeider. • Div. utstyr, maskiner og verktøy til gruvedrift. • Transportutstyr. Bygg: • Smieutstyr. 6 bygg: Hovedbygning gruvemuseet, besøksgruva, • Mineralsamling. maskinhuset, slusehuset med rørgate, og • 3 lokomotiv, div. rullende materiell i gruva, samt kraftstasjonen. en kompressor fra 1890-tallet mm.

Foto: Ca. 2400. Fotografier fra gruvedrift, oppredningsverker og fra folkelivet i gruvesamfunnet.

Interiør på Husmannsplassen Kjelvik.

9.6 Husmannsplassen Kjelvik

Museumssignatur: SLH Satsingsområder for innsamling: Eier: Sørfold lokalhistorielag • Objekter med tilknytning til Kjelvik Vern: Automatisk fredet samisk • Samisk historie kulturminne • Fotografen Lyder Kvantoland • Lokal krigshistorie • Lokal industrihistorie

Kort historikk Samlingsbeskrivelse

Kjelvik er fra gammelt av et reinbeiteområde for Gjenstander: samer. Husmannsplassen Kjelvik ble bygd på Ca. 2000. midten av 1800-tallet av svenske flyttsamer som • Gjenstander tilhørende Kjelvik. da ble bofaste. De siste beboerne var fire søsken • Lokalhistorisk gjenstandssamling (ca. 900). som drev gården sammen. Den siste av dem døde • Gjenstander knyttet til lokal krigshistorie (noe i 1967, og husene gikk til Edmund Arntsen som eid av NM). var grunneier. I 1969 vedtok Sørfold kommune å få • Gjenstander etter fotografen Lyder Kvantoland Kalsitt i utstilling på Sulitjelma gruvemuseum. gården fredet. Da det ble bestemt at ny E6 skulle gå (27) (Eier: NM). like forbi Kjelvik, begynte Sørfold Lokalhistorielag å restaurere husmannsplassen. Foto: Ca. 15000. I 1986 var arbeidet ferdig og husmannsplassen • Samling etter Lyder Kvantoland (ca. 10k). åpnet for publikum. På grunn av mye besøk, kjøpte • Negativer etter den tyske presten J.M.Hennig lokalhistorielaget grunnen og husene av Arntsen. (ca. 400). Grunnen ble senere overført til Sørfold kommune. • Positivkopier avfotografert av Halvdan Haug (ca. På begynnelsen av 1990-tallet overtok Sørfold 4000). kommune driften av Kjelvik. Nordlandsmuseet • Positivkopier med motiv fra Kjelvik (ca. 100). (daværende Salten Museum) overtok driften i 2004.

66 67 Film og lyd: Arkiv: Ca. 30 timer. Ca. 7 hm. • Diverse lydopptak (ca. 2 t). • Diverse privatarkiv. • Intervju av eldre om krigsfangeleirene i Sørfold • Arkiv etter fotografen og folkeminnesamleren (ca. 12 t) (Eier: Sørfold kommune). Lyder Kvantoland. • Lydbånd som har tilhørt Lyder Kvantoland (Eier: NM). Bygg: • Nyere tids dokumentasjon av ungdomskultur på 6 bygg tilhørende Husmannsplassen Kjelvik. 1950-, 1980- og 2000-tallet utført i forbindelse med opprettelse av ungdomsmuseum på Straumen - på minidisk og cd-rom (Eier: NM).

Legekontoret på Steigen bygdetun.

9.7 Steigen bygdetun og Skagestad skole

Museumssignatur: SBT Satsingsområder for innsamling: Eier: Steigen kommune • Legetjenester 1880-1950-tallet Vern: Ingen • Den nordnorske fiskerbonde husholdningen

Kort historikk består i hovedsak av typiske hverdagsobjekter fra området fra perioden 1850-1950, og spesielt Steigen bygdetun ble grunnlagt på initiativ av fiskerbondesamfunnet, men også en del finere Steigen bondekvinnelag i 1977, i samarbeid med interiør, butikkmateriell og medisinsk utstyr. Steigen historielag. Målet var å skape et museum i kommunen som tar vare på den lokale kulturen, Skagestad skole fra 1881 er også en del av Steigen som samler på gjenstander fra fiskerbondekulturen bygdetun, men står på sin opprinnelige plass på og formidler dens historie til kommende Skagestad. Interiør og materiell har sin opprinnelse generasjoner. fra skolen, men noe er også tilført. Detalj av reparert kiste på Husmannsplassen Kjelvik. I 1979 ble den gamle doktorgården Breidablikk Samlingsbeskrivelse på Laskestad bestemt som museets hovedbygg. Doktorgården ble i 1877 bygd som bolig og kontor Gjenstander: for distriktslegen, og den var i bruk til samme Ca. 2500. formål helt til 1962. Steigen bygdetun ble offisielt • Gjenstander fra fiskerbondesamfunnet, særlig åpnet i 1985. fiskeredskaper, større landbruksredskaper og mye fra kjøkkenet, noe verktøy. Gjenstandssamlingen kom i stand gjennom en stor • Møbler og borgerlig interiør fra 1880-1900. innsamlingsaksjon, særlig på 1970- og 1980-tallet, • Medisinsk utstyr. i regi av Steigen bondekvinnelag og etter hvert • Butikkinnredning og varer. det oppstartede museumslaget. Samlingen • Smie med fullt inventar og verktøy. 68 69 • Skoleinventar og materiell. Bygg: • Tekstilsamling, særlig undertøy, fine broderier 6 bygg: Steigen bygdetun med 4 historiske bygg og og annen husflid. et nyere lager/utstillingsbygg, Skagestad skole.

Foto: Bøker: Ca. 300. Ca. 100. Lokalhistorisk fotosamling, mest fra første halvdel • Skoleboksamling fra Laskestad i skap. av 1900-tallet. • Medisinske bøker.

Arkiv: 2-3 esker, usiktet.

Levende samlinger: Hageanlegget på Steigen bygdetun.

Fra utstillingen på Batterie Dietl.

9.8 Batterie Dietl

Museumssignatur: SBT Satsingsområder for innsamling: Eier: Steigen kommune • Krigshistorie: tungbatteri i Vern: Ingen Atlanterhavsvollen, hverdagsliv under (Foreslått av NFK til Riksantikvaren som okkupasjonen, krigsfanger. krigsminne av nasjonal betydning)

Kort historikk malt, og nytt strømnett ble installert. 8. mai 1995 ble museet i Batterie Dietl offisielt åpnet i en av de Batterie Dietl er et tysk kystfort fra andre tre kanonbunkerne som tilhørte batteriet. verdenskrig, bygd for å forsvare Vestfjorden og innseilingen til Narvik. Etter kapitulasjonen Samlingene består av krigshistorisk materiell etter i 1945 overtok det norske forsvaret anlegget, tysk aktivitet og krigsfanger, i tillegg til objekter men besluttet etter hvert å bygge ned hele som kan knyttes til lokalt hverdagsliv under andre festningsanlegget og selge de store Adolfkanonene verdenskrig. Samlingen er kommet inn som et til skrapjernfirmaet Høvding. Først i 1961 var resultat av en aktiv innsamling for å etablere et Smørformer i utstilling på Steigen bygdetun. de siste restene av kanonene borte, bare de krigshistorisk museum. store bunkerne stod igjen og vitnet om det store festningsverket fra 2. verdenskrig. Her er også en liten, men interessant fotosamling fra festningsområdet under 2. verdenskrig, og Ønsket om å gjenskape en av bunkerne til mest også andre krigshistoriske bilder fra Steigen – det mulig opprinnelig utrustning, førte til kontakt med meste avfotografert fra innlånte bilder, samt noen museumsmiljøet på søsterbatteriet Trondenes få originalbilder. i Harstad. Norsk Forsvarsmuseum gikk med på langtidsdeponering av originalt utstyr mot at museet i Batterie Dietl ble gjort om til offentlig museum. Steigen kommune sørget for finansiering slik at det ble ryddet, rengjort, rustbehandlet og 70 71 Samlingsbeskrivelse Arkiv: Det er samlet inn arkivmaterial i kopi fra Gjenstander: Bundesarchiv, Riksarkivet mm., herunder også Ca. 200. fangekort over 535 sovjetiske krigsfanger som døde • Originalinnredning og verktøy (Eier: på Engeløya (eid av NM). Forsvarsmuseet). • Hverdagsgjenstander fra okkupasjonstiden. Bygg: • Wehrmachtmaterial, stort sett fra Steigen. 2 bygg: Kanonbunker og servicebygg (tidligere vegvesenbrakke). Foto: Ca. 300. Foto fra Steigen (særlig Bø festningsområde) under andre verdenskrig, det meste avfotografert fra innlånte bilder, utført av Bjørn Rydmark, noen få originalbilder.

Aggregater på Batterie Dietl.

72 73