Rekruttering Av Gruvearbeidere 1887
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
«ALLA SOM ICKE ARBETA BÖRA SVÄLTA» Arbeidere og ledelse Ved Sulitjelma Aktiebolag 1890 – 1907 Av Wenche Spjelkavik Redigert hovedfagsoppgave fra Universistetet i Bergen 1997 2 Forord Innledning: Problemstilling Kronologi Avgrensinger Kilder Metode og kildekritikk Litteratur Historikk Gruvenes geografiske beliggenhet Sulitjelma før gruvedriften Svensk interesse Gründer Nils Persson «Att härska är att förutse» Fri råderett på norsk grunn Gruvearbeidernes antall, fødested og alder 1887 - 1891 Antall ansatte Bedriftens egen registrering av gruvearbeidere vinteren 1890. Nær- og fjernflytting 1890. Gruvearbeidernes alder 1890. Konklusjon 1890 Folketellingen 1891, fødested gruvearbeidere. Konklusjon 1891 Strategier for rekruttering av gruvearbeidere Verveturne våren 1890 Nærområdets befolkning Verving av spesialiserte og erfarne arbeidere Svenske minerere – best og billigst Dødsulykker og nasjonalitet Kjedeflytting Rekruttering gjennom personlige nettverk Gruveslusk eller anleggsrallar? Svenske gruver som rekrutteringsområde En svensk arbeiderundersøkelse fra 1895 Norberg Gällivare Grängesberg Sala Bergslag Konklusjon Sulitjelmagruvene som arbeidsplass Lønn som virkemiddel og konfliktgrunnlag Ønske om billig drift og rask profitt En rimelig dagslønn Spørsmålet om 8-timers arbeidsdag Lønn som virkemiddel for rekruttering Direktør Corneliussens strategi Fokus på driftskostnadene Konflikten tilspisses Sulitjelmas første streik 3. desember 1894 Streikens forløp Arbeidsfolk forteller om streiken Avisene og streiken Gruveselskapets redegjørelse Helsingborgledelsens harde linje 2 3 Arbeiderorganisering og mottiltak Svenske gruvearbeidere bak første organiseringsforsøk Gruvearbeidernes organisasjonserfaring Hvorfor slo streiken feil? «Splitt og Hersk» Streikens etterdønninger og mottiltak Kontroll og disiplinering – politi og angiveri Angiveri Arbeidsreglement Symboler på makt Lønnspolitikk etter streiken Sulitjelma og Røros Lønnsnivå i Sulitjelma og tre svenske gruver Garantert minstelønn for svenske arbeidere Problemer med rekrutteringen Lederstrid om lønnssystem og brytningsmetoder Stridens kjerne Ledelsens interne strid Prof. Sjøgrens plan Mer arbeid for mindre lønn Akkord og lisitasjon Kritikken av lisitasjon og «borrmeterbeting» Dødsulykke og konflikt om sikkerheten i gruvene Direktør O. A. Corneliussens resignasjon Eksplosjonsulykken i Giken gruve Årsak til ulykken Wenstrøms gruvedrift i søkelyset Siktelse og rettsak Reaksjonene på ulykken og rettsaken Bakgrunnen for rettsaken Wenstrøms ansvarsbegrep Arbeiderne og stigernes omtale av Wenstrøm Den interne maktstrid avgjøres Direktør Wenstrøms driftsperiode 1896 – 1897 Sulitjelmas dårlige rykte Wenstrøms kampanje Rekruttering under en ny og stabil ledelse Ny gruveingeniør Ny direktør – nye forventninger Rekruttering 1897 – 1900 Endringer i den geografiske rekrutteringen fra 1891 til 1900 Knudsen-effekten Nye forsøk på fagorganisering Nye arbeiderforeninger stiftes Direktør Knudsens løsning Frk Uglands besøk Verkets innrømmelser og motstand Slavemerket 3 4 FORORD Jeg var den første student som fikk slippe inn i bedriftsarkivet etter Sulitjelma Aktiebolag, så sent som i 1992. Spenningen og forventningen var naturlig nok stor. Her lå kildene til historien om en gruvebedrift som startet i 1887 og ble drevet kontinuerlig frem til 1991. Arkivene var som forventet ei skattkiste som endelig hadde fått lokket opp på vidt gap. Overveldet av de store mengdene med arkivmateriale tok jeg noe famlende fatt på både mellomfag- og storfagsoppgave, med utgangspunkt i kildene her. Høsten 1996 ble kopibøkene fra Aktiebolagets første driftsår, rent tilfeldig tatt frem. Her åpenbarte det seg en fascinerende fortelling om hvordan gruveselskapet ble formet gjennom oppstartsfasen 1887 – 1900. Korrespondansen var fyldig for disse årene. All kommunikasjon mellom bedriftsledelsen nede i Helsingborg i Sverige og den lokale ledelse i Sulitjelma, ble ført med penn og papir. Selve anslaget til tema for min hovedoppgave i økonomisk historie, kom frem i en kopibok fra 1894. Her ble det fortalt om en streik blant flere hundre gruvearbeidere i Sulitjelma. Streik i Sulis i 1894! 13 år før møtet på Langvannsisen og den første fagorganisering? Jeg hadde aldri hørt eller lest noe om dette. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at denne streiken var omtalt av Kåre Odlaug (1949) og i Dag Skogheims artikkel i Ottar (1980). Som kilde hadde begge brukt en artikkel i «Socialdemokraten» 9. desember 1897.1 De to forfatterne fikk aldri tilgang til Sulitjelma Aktiebolags arkiver og kunne derfor ikke følge streiken og hendelsene dag for dag, slik jeg nå hadde tilgang til. Fordi Sulitjelma Aktiebolag var organisert med en lokal ledelse i Sulitjelma og en sentral ledelse i Helsingborg, ble diskusjoner og vurderinger av nær sagt alle forhold vedrørende bedrift og lokalsamfunn ført i brevs form. Så gikk da også brev og telegrammer som en stri strøm mellom de to ledelsene. Hva som ble omtalt og kommentert, hadde nesten ingen grenser. Alt fra meterologiske observasjoner, hvem som var på besøk ved gruvene, daglige gjøremål, driftsrapporter og til mer uformelt tankespinn ble utvekslet i diskusjoner ledelsen i mellom. Det ga en unik anledning til å følge oppbyggingen av et gruveselskap som jeg selv har hatt et spesielt forhold til. Som fjerde generasjon «Sulisværing» har jeg, som min mormors far, farfar, far og mor, også selv arbeidet ved gruveselskapet. Oldefar kom fra Bømlo og bestefar kom fra Ålesund, begge kom til Sulitjelma ca 1898. Bestefar Spjelkavik var med og murte opp den gamle smeltehytta i Fagerlid. Oldefar begynte i sjeidingen ved Furuhaugen gruve, og endte som skiftstiger på Jakobsbakken. Min far arbeidet i malmrikningen i 51 år, og jeg selv har hatt 16 års ansettelse ved bedriften, derav tre år under jord. Både arbeidsplassen og miljøet blant underjordsarbeidere var spesielt, i min korte tid i gruva. Men forholdene for gruvearbeiderne i bergverkets oppstartsfase, kan man i dag ikke forestille seg. Den gang var det total mangel på verneutstyr. Dårlig kvalitet på dynamitten resulterte i mange dødsulykker, for minererne måtte sprengningsarbeidet ha vært som å spille russisk rulett, daglig. Arbeidsbelysning fra tranlamper, mangel på ventilasjon, totalt fravær av teknisk utstyr og hjelpemidler, et ustabilt lønnssystem – vanskelige boforhold – manglende sosiale rettigheter, alt i seg selv sier mye om hvilke forhold menneskene det gjaldt måtte tåle. Slike forhold kan man forsøke å beskrive, men ikke til fulle forstå at folk tok til takke med. Det har derfor forundret mange at det skulle gå 20 år fra gruvedriften startet og til gruvefolket sluttet rekkene i en fagorganisasjon. Nettopp derfor vakte nyheten om streik i 1894 i så stor grad min nysgjerrighet. Historikeren Kåre Odlaug2 hevdet i sin hovedoppgave i 1949 at Sulitjelma som arbeidsplass «vel omtykt». Var det virkelig sant? Ut fra det kopibøkene fortalte om gruvedriften og gruveselskapets problemer med rekruttering av arbeidere, meldte det seg snart mange spørsmål. I første rekke ble det nødvendig å finne svar på hvem arbeiderne var og hvor kom de fra, de første åra. Hva fikk folk til å ta arbeid ved gruvene? Hva var arbeidernes syn på gruvearbeidet – hvordan reagerte de på manglende sikkerheten i gruvene og den lønna de ble butt? Kopibøkene og korrespondansen fra 1888 til 1900 ble lest side for side. Noen måneder etter streiken dukket på nytt en spesiell hendelse opp. Den 2. september 1895 skjedde en tragisk ulykke i Giken gruve. Kildene viste på en forbløffende måte hvordan streiken og ulykken hadde sammenheng med gruveledelsens strategier for å nå sine økonomiske mål. Den kapitalistiske økonomiens kynisme sto nedskrevet i kopibøkene, svart på hvitt. Forholdet mellom utenlandske eiere og lokal ledelse avslørte helt overraskende store og dyptgående konflikter. Ut fra alle disse inntrykk ble arbeidet med denne hovedoppgaven startet. Selve tittelen på oppgaven fikk jeg så å si servert på et fat av Sulitjelma Aktiebolags øverste leder, Nils Persson. Han formulerte den slik: Alla som icke arbeta böra svelta! I år er det 90 år siden arbeiderne i Sulitjelma møttes på Langvassisen i protest mot «slavemerket», og for å slutte seg sammen i en fagorganisasjon. Jeg tilegner denne oppgaven minnet om dem og det de sto for. Wenche Spjelkavik Mai 1997 (Oppgaven er revidert 2001 og opptrykk 2015 har mangler i fotnoter, pga programvarekrøll) 4 5 INNLEDNING Bergverksnæringen kom i stor grad til å stå for industrialiseringen av Nord-Norge. I 1890-åra opplevde landsdelen en oppgangstid for bergverkssektoren, og rundt 1900 arbeidet hele 51% av alle landets gruvearbeidere i Nord- Norge. Problemstilling Målet med denne oppgave er å gi et bilde av arbeidere, ledelse og ledelsesstrategier i en nordnorsk gruvebedrift gjennom de 10 første driftsår. Tidsperspektivet er kort, fra 1890 til 1900. Den teoretiske ramme for oppgaven har vært å vise hvordan bedriften ble bygget opp og drevet frem, samt hvordan den kapitalistiske produksjonsmåten ble organisert i betydning: - Hvordan foregikk rekrutteringen av gruvearbeidere? - Hvor kom gruvearbeiderne fra? - Hvilke krav til kvalifikasjoner stilte man til arbeidskrafta det første tiåret av gruvedrifta? - Hvilke styrings- og ledelsesstrategier ble tatt i bruk for å oppnå de økonomiske mål? - Hvordan reagerte arbeiderne på gruveselskapets ledelse og strategier for å oppnå økonomiske mål? - Hvordan var styring, ansvar og oppgaver fordelt i en bedrift med to ledelser? - Hvilke metoder ble tatt i bruk for å disiplinere arbeidskrafta, og for å etablere en stabil