DOCSLIB.ORG

Katalog Over Nivellerte Elver Med Korreksjoner Og Tillegg 1981

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Katalog Over Nivellerte Elver Med Korreksjoner Og Tillegg 1981 Katalog over nivellerte elver med korreksjoner og tillegg 1981 NORGES VASSDRAGS· OG ELEKTRISITETSVESEN Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen Alfabetisk fortegnelse over NIVELLERTE EL VER 1981 med korreksjoner for NGO's nye høyder av 1954 og tillegg UTARBEIDET VED AVDELING FOR VASSKRAFfUNDERSØKELSER INNHOLD Forkortelser . .. .. .. .. 7 Tabell I Alfabetisk fortegnelse over nyere vassdrags- nivellementer . .. .. .. 9 Tabell Ia Korreksjoner for nivellementer med varierende avvik fra NGO's høyder.................................................................... 29 Tabell lb Nye opplysninger om fastmerker, flommerker m.m.................................................................................................... 60 Tabell II Eldre vassdragsnivellementer 121 Grøndahl & Son Trykkeri. Oslo FORORD Heftet inneholder følgende tabeller over nivellementer, ordnet alfabetisk etter elvenavn: Tabell I -- Nyere vassdragsnivellementer. L.nr. 1--590. Denne tabell omfatter nivellementer som vil være trykt innen utgangen av 1981. Disse nivellementer er utført med en nøyaktighet som skulle tilfredsstille rimelige krav til arbeider av denne art. Det maksimale tillatte avvik ved fram- og tilbakeni- vellement mellom to punkter har tidligere vært 15 · Vs mm der s er avstanden mellom punktene i km. Fra 1970 er dette endret til 10 · Vs mm. Som fastmerker er brukt jernbolter med bokstaven V innstøpt i hodet. Fastmer- kenummeret fins ofte hugd i fjell eller malt med rødt. Nivellementene er grafisk framstilt og trykt på plansjer. En plansje omfatter i alminnelighet en elvestrekning på 25 km. Plansjene inneholder lengdeprofil, fastmerkeskisser og fortegnelse over topografiske karter som er brukt. Nedborfel- tenes areal er tegnet inn som egen kurve. Der avviket fra NGO's nye høyder av 1954 er konstant langs hele elva, er korreksjonen for omregning tatt med i Tabell I. Når avviket varierer, er dette ført opp i Tabell Ia. De trykte plansjene er å få ved henvendelse til Avdeling for vasskraftunderso- kelser, NVE, Middelthunsgt. 29, Oslo 3. Tlf. 46 98 00. Pris kr. 10,- pr. stk. Tabell Ia - Korreksjoner for nivellementer med varierende avvik fra NGO's høyder. NVE's nivellementer er vanligvis knyttet til NGO's presisjonsnivellementer, og NVE's høyder bygger på NGO's høyder. For Sør-Norge refererte NGO's høyder seg tidligere til middelvannstanden i havet ved Oslo, bestemt av to fulle års (1888 og 1892-93) observasjoner av vannstanden her. I Nord-Norge var NGO's null- punkt valgt lik middelvannstanden i havet ved Narvik i tiden 1905-1910. I årenes løp er NGO's høyder revidert som en følge av nye nivellementer og utjevninger. I 1953 hadde NGO utført presisjonsnivellement langs de viktigste kommunikasjonslinjer i Sør-Norge, og det ble foretatt en endelig utjevning av høydene. PA grunn av landhevningen ble det valgt et nytt nullpunkt for Sør-Norge, Normal Null (NN) 1954, som omtrent svarer til havets middelvannstand langs kysten i 1952. For Nord-Norge ble det i 1957 valgt et nytt nullpunkt, Nordnorsk Null (NNN), som svarer til midlere vannstand i havet ved Evenskjer og Narvik, målt i omtrentlige 10-års perioder like etter 1945. NGO har foretatt et presisjonsnivellement på strekningen: Trondheim - Mo- sjøen - Fauske Narvik. Den siste delen av dette nivellementet ble utført i begynnelsen av 1970-årene og gjaldt strekningen: Fauske - Narvik. En fikk da en sammenknytning mellom NGO's nivellementsnett for Sør-Norge og NGO's nivellementsnett for Nord-Norge. Avviket mellom Normal Null 1954 for Sør- Norge og Nordnorsk Null 1957 var 24 mm. Dette avviket ble utjevnet mellom FORKORTELSER damkr. damkrone el.verk elektrisitetsverk Fl.m. flommerke FM fastmerke g.pl. generalplan H høyde h.br. høyre bredd (sett i strømretningen) H.reg.h. Høyeste reguleringshøyde (tidl. betegnelse) HRV høyeste regulerte vannstand hv. høyvann KMVM vannmerkets kontrollmerke kr.verk kraftverk L.reg.h. laveste reguleringshøyde (tidl. betegnelse) LRV laveste regulerte vannstand Iv. lavvann mv. middelvann ndf. nedenfor nedstrøms nedenfor, på nedre side NGO Norges geografiske oppmåling NN Normal Null NNN Nordnorsk Null NSB Norges statsbaner NVE Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen oppstrøms ovenfor, på øvre side Ov. overvann ovf. ovenfor red.vst redusert (utjevnet) vannstand Uv. undervann v.br. venstre bredd (sett i strømretningen) VM vannmerke (avløpsstasjon, vannstandsstasjon) VMO vannmerkets nullpunkt vst. vannstand vv Vassdragsvesenet (tidligere forkortelse) o-bolt rundjernbolt (uten hode) TABELL I ALFABETISK FORTEGNELSEOVER NYERE VASSDRAGSNIVELLEMENTER (Trykte, grafiske plansjer. L.nr. 1--590.) Vass- Korr. imm drags- for omregn. Navnet på elva: Bielv til: Utgitt år nivell. til NGO's L.nr. g.pl. av 1954 Ala Begna 148 1923 + 198 Almdalselva)2 Herringelva (Fusta) 381 1932 Altaelva?) 159--160 1923 Andelva Vorma 211 1924 + 140 Andfiskga?? (Helgeland) 420 1938 - 24 Andselva Målselva 418 1938 + 160 Askerelva 590 1981 0 Atna?? Glåma 72- 73 1921 + 356 Auma, nordre Glåma 65 1921 + 392 Auma, sore? Glåma 65 1921 + 430 Aura?) Otta (Glåma) 120 1923 + 287 Aura Eira 490491 1956 0 Aurdola) Urula (Sperillen) 299--300 1927 Aurlandselvi (Sogn) 333-334 1929 0 Austdøla (Osa) 544 1968 0 Austdolani?? Kvina 512 1962 34 Austerkrokelva Tørrfjordelva (Sørfolla) 434 1940 8 Austgardåa Brodbolelva 200 1924 + 333 Austrepollelva (Mauranger) 516 1962 30 Austrumdalsan?? Bjerkreimselvi 482 1953 + 183 Bakkeelva med Ragn- hildrødelva Farriselva 387 1934 + 161 Balmielva med Bal- vasselva Sjønståelva (Sulitjelma) 557 1970 0 Barduelva ?» Målselva 415418 1938 Begna?) Dramselva 150--154 1923 Korreksjoner, se tabell I a. 2 Nye opplysninger, se tabell I b. - 10 - Vass- Korr. imm drags- for omregn. Utgitt år Navnet på elva: Bielv til: nivell. til NGO's L.nr. g.pl. av 1954 Beiarelva (Salten) 580-581 1978 0 Benda? Gausa (Gudbrands- dalslågen) 96 1923 + 136 Berdøla Veig 539 1967 0 Bergåa Ljøra (Trysil) 195 1923 + 1356 Biggejohka Kautokeinoelva 458 1950 + 292 Billing2a" (Eidskog kommune) 201 1924 Bitu Totak (Tokke) 359 1931 + 154 Bjerka (Hemnes kommune) 495 1956 0 Bjerkreimselvi med Maudalsni2 (Egersund) 480-481 1953 Bjoneelva, vestre Sperillen (Dramselva) 578 1977 0 Bjoreio Eio (Eidfjord) 326--3527 1929 Bjuråga Røssåga 379 1932 + 583 Bjollaga" Rana 234--255 1925 Bjørnaråni Otra 348 1930 + 97 Blakkåga Røvassåga (Rana) 541 1969 0 Bleikvasselva?? Røssåga 379 1932 + 583 Bleskjestadelva med Holmavasselva?) Suldalslågen 414 1937 Bogvatnet Blakkåga (Rana) 541 1969 0 Bolvikelva Herreelva (Bamle) 405 1935 + 143 Bondhuselva med Krokaelva (Mauranger) 553 1970 0 Bondol?) Finndola (Fyreselvi) 392 1934 + 115 Bongna (N.-- T.)? 276--277 1926 0 Bora Flothytelvi (Vinje) 358 19351 + 148 Borsojavri, indre Kåfjordelva (Lyngen) 530 1968 + 42 Bor5ojohka Kåfjordelva (Lyngen 530 1968 + 42 Borstad%i med Trela? Nisserelva 475 1952 + 137 Bossvassåni med Bratteliani? Otra 349 1930 Brattabøelvi Jondalselvi (Hard.) 532 1965 0 Brattlandselva?) Suldalslågen 410 1937 Breimselva (Gloppen- elva)? 244 1925 + 3 Brunka Glåma 79 1923 + 222 Brodbolelva?) (Kongsvinger kom.) 199 1924 Bulu Surna 519 1963 0 Buaa (Eidskog kommune) 204 1924 Belva?) Nordsjø (Skienselva) 373-374 1932 ) Korreksjoner, se tabell I a. 2) Nye opplysninger, se tabell I b. - 11 - Vass- Korr. imm drags- for omregn. Utgitt år Navnet på elva: Bielv til: nivell. til NGO's L.nr. g.pl. av 1954 Bonselva (Mjerma)?) Haldenvassdraget 250 1925 Borja" Vrangselva (Eidskog) 205 1924 Borka?? Gausa (Gudbrands- dalslågen) 95 1923 + 136 Bovri)?) Otta 123-124 1923 Cabardasjohka Kautokeinoelva 457 1948 + 348 Dale&i,nedre' Fyreselvi 391 1934 Daleåi, øvre med Songe- dalsåi og Bjorai Daleåi, nedre (Fyreselvi) 473 1952 + 114 Dalselva Etna 321 1928 + 182 Dalselva (Helgeland) 419 1938 Dalåi med Frolandsåi Tokke 488 1956 + 154 Digeelva" Tovdalselva 471 1951 Digeråi Tinne (Skienselva) 472 1952 + 174 Divielva? Målselva 561 1970 0 Djupa Numedalslågen 209 1924 + 477 Dokka? Etna 318-319 1928 + 182 Dramselva (eldre niv.)?) 44- 45 1923 Dramselva?) 444--445 1950 Drevja Ljora (Trysil) 194--195 1923 + 1198 Driva (Sunndal)?) 226--2350 1925 Dyrdøla Storelva (Norddalsfj.) 483 1955 0 Dyrgja Hemsil 138 1922 + 222 Dyrkollsæterelvi Nyvla (Lærdalselvi) 284 1927 + 200 Eibyelva Altaelva 459 1950 + 26 Eidselva 2»»» Nordsjø (Skienselva) 339---340 1930 Eikefetelva? (Osterfjorden) 536 1966 0 70 1921 480 Einunna?? Folla (Glåma) + 537-538 1966 57 Eio (Eidfjord)" 326 1929 Eira (Eresfjord)" 477 1952 Eiter3ga?? Vefsna 257 1926 + 152 .Eksingedalselvi(Ekso) 450451 1947 0 Elgsvasselva" Vefsna 260 1926 Elgtjornbekken Hesja (Gaula, S.- T.) 442 1942 Elta? Trysilelva 189 1923 + 308 ) Korreksjoner, se tabell I a. Nye opplysninger, se tabell I b. » Til vassdragsnivell. I.nr. 358, 359 og 540 horer et bilag. - 12- Vass- Korr. i mm drags- for omregn. Navnet på elva: Bielv til: Utgitt år nivell. til NGO's L.nr. g.pl. av 1954 Elvegardselva med (Skjomen) { 156-157 1922 Sorelva (Skjoma)?) 542 1976 Ena med Storena? Osa, søre (Rena) 76 1923 + 336 Engelsåna Skjeggedalsna 471 1951 + 94 Engera?) Trysilelva 187 19235 Erdalselvi (Ullensvang) 534 1967 0 Espa Vinstra 108 1923 + 227 Etna?) Randsfjorden 315-317 1928 Falkomelva med Mo- elva og 0kterelva? Skienselva 390 1934 + 157 Farriselva?) 388 1934 Faråni med Fisstølsåni Otra 346 1930 + 98 Feigumelvi (Luster) 538 1966 0 Festa?) Driva (Sunndal) 230 1925 + 533 Figgjo» 393 1935 Finna Otta 125 1925 + 269 Finndola med Revne?? Daleåi, nedre (Fyreselvi) 391-392 1934 + 115 Fiplingdalselva, store - se Store Fiplingdalselva Fjelldokka Dokka 320 1928 + 182 Flakstadelva? Mjøsa 92 1923 + 150 Flatdola Vallaråi (Bøelva) 375 1932 Flena Trysilelva
Load more

Recommended publications
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Nidelva Og Gjøv I Åmli , Aust-Agder
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NIDELVA OG GJØV I ÅMLI , AUST-AGDER SIGURD KJETIL BJØRTUFT FORORD I forbindelse med det planlagte Åmli kraftverk ble Laborato- rium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt av Aust-Agder Kraftverk om å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i Nidelva og GjØv. Naturforvaltningskandidat Sigurd Kjetil BjØrtuft ble engasjert for å arbeide med denne undersØkelsen. Han har stått ansvarlig for gjennomfØringen av hele undersØkelsen etter opplegg fra undertegnede. Feltarbeidet er utført i periodene 6.-11.juni, 24.-27.juni, 10.-14.juli og 7.-12.august, 1978. Foruten BjØrtuft har Harry Johansen, Jan-Olav Styrvold, Jørgen Brabrand og Finn Smedstad vært med på feltarbeidet. Vannanalysene er utfØrt av Eva Brorson, Avd. Limnologi, Institutt for marinbiologi og limnologi, Universitetet i Oslo. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og for- Øvrig konsultert i forbindelse med undersøkelsen. Oslo, 25.oktober, 1978. Svein Jakob Saltveit. INNHOLD SAMMENDRAG ............................ 3 INNLEDNING ............................ 5 OMRÅDEBESKRIVELSE ..................... 5 METODER ... .. ......................... 7 RESULTATER ............................ 12 Kjemiske målinger .................. 12 PrØvefisket ........................ 13 Ørret .............................. 14 Abbor .............................. 25 Ernæring ........................... 29 Gyteforhold ........................ 38 Parasitter ......................... 39 Sportsfiske 41 KOMMENTARER ........................... 42 LITTERATUR ...........................
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]
  • Suldalslågen Etter Regulering Er Midlere Vannføring Redusert Til Ca
    tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m3/s. Suldalslågen Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 50 m3/s. Vannføringa i Suldalslågen bestemmes av vannføringa i en del uregulerte delfelter og av et manøvreringsreglement for vann- Koordinator: Steinar Sandøy slipp fra Suldalsvatnet til Suldalslågen. Storparten av nedbørfeltet til Blåsjømagasinet består av gneis 1 Innledning og granitt. Det samme gjør de fleste uregulerte sidefeltene til Suldalslågen. Området mellom Blåsjø og Suldalsvatn inneholder større innslag av lett forvitterlige pelittiske bergarter, mest svart Områdebeskrivelse og grå fylitt. Vassdragsnr./fylke: 036.Z, Rogaland Suldalsvatnet Kommune: Suldal Areal, nedbørfelt: 1466 km2 (uregulert), restfelt Suldalslågen 135 km2. Stråpaåna Spesifikk avrenning: Suldalsosen 3 Middelvannføring: 50 m /s Stråpa Regulering: Omfattende regulering Hoftun (Ulla-Førre og Røldal- Suldal kraft). Kalket siden: 1998. Lunde Lakseførende strekning: 22 km (hele Suldalslågen). Lindum Tjøstheimsåna Kalkingsstrategi Steinsåna Bakgrunn for kalking: Gjennom Blåsjømagasinet blir Suldalsvassdraget tilført mer surt Steinsøy vann enn før regulering. Manøvreringsreglementet for Ritland Suldalslågen gjør i tillegg at side- Mosåna vassdragene betyr mer for vann- Ritlandsvatnet kvaliteten slik at Suldalslågen er blitt Kvæstad mer utsatt for forsuringsepisoder. Laksebestanden i Suldalslågen ble sterkt redusert først på 1990-tallet. Det ble da satt i gang kalking av sure Førland sideelver fordi forsuring ble antatt å N være en av flere negative faktorer. 3 km Foss Biologisk mål: Sikre god nok vannkvalitet for laks i Fossåna Suldalslågen. Vannkvalitetsmål: De kalkede sideelven skal holde følgende pH-verdier når de renner Grov inn i Suldalslågen: pH 6,2 fra 15. Brommeland Juvet februar til 31. mars, pH 6,4 fra 1. april til 31 mai, pH 6,0 fra 1.
    [Show full text]
  • SIMPLE ESTIMATION of POTENTIAL FLOOD CONTROL CONTRIBUTION from HYDROPOWER Bendik Hansen SINTEF Energy Research 27/05/2020 Background
    SIMPLE ESTIMATION OF POTENTIAL FLOOD CONTROL CONTRIBUTION FROM HYDROPOWER Bendik Hansen SINTEF Energy Research 27/05/2020 Background • Part of ongoing work on extending Environmental Design in the research center Hydrocen • Describe hydropower reservoirs' ability to mitigate flood for a point downstream • Both one single reservoir in a larger system and the system as a whole • Intended for systems with multiple reservoirs • Based on readily available data • Reservoir capacity • Drawdown capacity • Typical reservoir filling throughout the year • Yearly runoff • Curves for the relationship between degree of regulation and flood dampening* Flood dampening potential of Example of output individual reservoir in the system 1/5 1/7 1/9 Gravdalsvatnet None None None Fivlemyrane None None None Illvatnet Low Low None Middalsvatnet None None None Breiddalsvatnet Low None None Svartdalsvatnet None None None Namslausvatnet None None None Øvre Grønevatnet None None None Nedre Grønevatnet None None None Storevatnet Low Low None Skålavatnet Low None Low Øvre Hervavatnet None None None Prestensteinsvatnet Moderate Moderate None Total flood dampening potential 1/5 1/7 1/9 Flood peak reduction 0.34 0.25 0.50 Classification Major High Major METHOD Method (1) For each reservoir in the system: 1. Gather data (typical filling, capacity, drawdown capacity, yearly runoff) 2. Find typical available reservoir capacity for the relevant days of the year 3. Calculate available capacity assuming 7 and 3 days of drawdown (spring/autumn, Norway) 4. Calculate available degree of regulation when flood typically arrives 5. Use flood dampening curves to find local and total flood dampening from each reservoir • The reservoir's contribution towards the total is dependent on the area/runoff of the total catchment it covers Method (2) 6.
    [Show full text]
  • Regionalt Tiltaksprogram
    Vannområde Kommune Kommune 2 Vannforekomst Vannforekomst navn Påvirkning Økologisk kSMVF Viktige bruker- Tiltaksgruppe Tiltak Effekt av tiltak Kostnad Kostnad drift Nåverdi Levetid Kostnads- ID tilstand (ja/ nei) interesser (tallfestet) investering (årlig kost) effektivitet Undersøkelser Effekt av tiltak (beskrivende) (tallfestet) Fysiske inngrep Elv Flå 012-2806-R Vesleåni Småkraftverk Moderat Nei Antageligvis ikke på fysisk ingrep. Bratt Gol Ål 012-2005-R Hallingdalselva Ål- Gol Med minstevannføring, 2,5 m3/s vinter Moderat Ja Uste-Nes. Ål vil ha som høyest prioritert og 10 m3/s sommer. I tillegg er det krav med økt minstevannføring ut fra betydelige flommer på strekningen i vår- Oppsjøen, tilstrekkelig vann for at høst perioden. Det er i tillegg resipienten skal fungere - avhengig av flomsikringstiltak av ulike karakter langs Reiseliv, fiske, Årlige vannprøver på 7 steder . Overvåkning har om utslippsvannet fra renseanlegget elven. bading pågått siden 1999. kan gå i tunnelen eller ikke. Vurdering av eksisterende terskler på strekningern for å optimalisere disse Gol 012-2235-R Hemsil Eikredammen - Rorbru Uten minstevannføring, men frivillig Dårlig Ja Fiske, reiseliv E-CO har frivillig påslipp av vann og påslipp av E-CO. Lite vann om vinteren, terskler. Miljøbasert vannføring kjøving Hemsil 3. Fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Standardvilkår. Tappegrense Sluttrapport. Se for øvrig konsesjonssøknaden for Hemsil 3. Gol 012-1357-R Hemsil Robru - Gol Uten minstevannføring, men frivillig Dårlig Ja Fiske Bekkekløftkartlegging 2008. Konsesjonssøknaden for Hemsil 3 Forsterke den positive effekten av påslipp av E-CO. Vann kommer inn fra tidligere biotoptiltak. Vola, Gjuva og andre og gir økt KU rapportene knyttet til Hemsil 3 vannføirng. Lite vann om vinteren, konsesjonssøknaden kjøving Gol 012-85-R Rusteåni nedre Uten minstevannføring Dårlig Ja Bekkekløftkartlegging 2008 Hemsil 1 revisjonen Hemsedal 012-1447-R Dyrgja nedre Tunellinntak, uten minstevannføring.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturinngrep: Sluttrapport
    Kartlegging av naturinngrep Sluttrapport – revidert utgave Notatnr SAMBA/10/2020 Forfattere Øivind Due Trier, Arnt-Børre Salberg Dato 8. april 2020 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører oppdragsforskning for bedrifter og det offentlige i det norske og internasjonale markedet. NR ble etablert i 1952 og har kontorer i Kristen Nygaards hus ved Universitetet i Oslo. NR er et av Europas største miljøer innen anvendt statistisk- matematisk modellering og har et senter for forskningsdrevet innovasjon, Big Insight, med finansiering fra Norges forskningsråd, bedrifter og offentlige partnere. Innen statistikk jobbes det med et bredt spekter av problemstillinger, for eksempel finansiell risiko, jordobservasjon, estimering av fiskebestander, helse og beskrivelse av geologien i petroleumsreservoarer. NR er ledende i Norge innen utvalgte deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen IKT-området har NR innsatsområdene e-inkludering, informasjonssikkerhet og smarte informasjonssystemer. NRs visjon er forskningsresultater som brukes og synes. Tittel Kartlegging av naturinngrep Forfattere Øivind Due Trier, Arnt-Børre Salberg Dato 8. april 2020 År 2020 Publikasjonsnummer SAMBA/10/2020 Sammendrag Norsk Regnesentral (NR) har på oppdrag for Miljødirektoratet utviklet en metode for automatisert deteksjon av naturinngrep med Sentinel-2 satellittbilder. Metoden er basert på det dype nevrale nettverket U-Net. Metoden er trent opp på anleggsveier i vindkraftutbyggingsområder. På et testområde som ikke var med på opptreningen, fant metoden alle de fire vindkraftutbyggingsområdene. Innenfor disse fant metoden i gjennomsnitt 96% av anleggsveienes forløp. 4% ble ikke detektert, og framsto som korte gap, altså utelatte deler av veienes forløp. Samtidig var andelen falske deteksjoner bare 2%. Buffersoner rundt senterlinjer for anleggsveiene i vindkraftutbyggingsområdene ble brukt til å estimere et oppdatert kart over inngrepsfri natur for testområdet.
    [Show full text]
  • Damsikkerhet I Et Helhetlig Perspektiv.Pdf
    DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016 Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn ...................................................................................................... 1 2. Endrede krav ................................................................................................ 2 2.1. Generelt .................................................................................................. 2 2.1.1. Omklassifisering ............................................................................................2 2.1.2. Nye flomberegninger .....................................................................................2 2.1.3. Senking av magasin ......................................................................................3 2.1.4. Jordskjelv ......................................................................................................3 2.1.5. Instrumentering ..............................................................................................4 2.1.6. Hydrauliske beregninger ................................................................................4 2.2. Fyllingsdammer ....................................................................................... 4 2.2.1. Utglidning ......................................................................................................4
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Kalkingsplan for Odda Kommune 1995
    Kalkingsplan for Odda kommune 1995 Steinar Kålås Annie Elisabeth Bjørklund & Geir Helge Johnsen Rapport nr. 201. mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Odda kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient. Steinar Kålås Cand.scient. Annie E. Bjørklund Dr.philos. Geir H. Johnsen OPPDRAGSGIVER: Odda kommune, ved miljøvernleder Rolf Bøen, 5750 Odda OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Høsten 1994 1994 - 1996 30.mai 1996 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 201 42 ISBN 82-7658-112-9 RAPPORT SAMMENDRAG: Vannkvaliteten i de sentrale og sørvestlige områdene i Odda kommune er moderat sur, mens kun et lite område i sørvest har sterkt og stabilt sur vannkvalitet. I de østre og nordre delene av kommunen er forholdene bra. I Odda er det meldt om mange reduserte og også om en del tapte fiskebestander, og disse finnes hovedsakelig i de nevnte områder med marginale vannkvaliteter.Det er derfor valgt ut en del nye kalkingsobjekter i Odda. Det er Ekkjånavassdraget, som renner til Røldalsvatnet, Reinsnos- vassdraget og Hildalsvassdraget sentralt i kommunen og Buervassdraget vest for Sandvinvatnet. De tre siste renner til Storelven og Sandvinvatnet, og vil dermed gi positiv effekt også for Opo-vassdraget. Opo er ikke foreslått kalket selv om den er prioritert høyt på nasjonale kalkingslister, fordi denne elven i dag ikke synes å være sur og fiskebestandene derfor ikke er skadd eller truet av forsuring. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Odda kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Odda kommune.
    [Show full text]
  • Om Utvidelse Av Ustekveikja Kraftverk
    FORHÅNDSMELDING OM UTVIDELSE AV USTEKVEIKJA KRAFTVERK USTEKVEIKJA KRAFTVERK DA SEPTEMBER 2016 Ustekveikja Kraftverk DA Melding om utvidelse Ustekveikja kraftverk Forsidebilder Øverst: Bilde fra Tungevatn med infrastruktur slik det ser ut i dag. Foto: Multiconsult. Nederst: Visualisering av Tungevatnet med foreslått ny HRV og planlagt sanering av infrastruktur. Utarbeidet av Multiconsult. Side 2 Ustekveikja Kraftverk DA Melding om utvidelse Ustekveikja kraftverk INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING ................................................................................................................................ 5 2 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVERE .................................................................................... 6 2.1 Ustekveikja kraftverk DA ............................................................................................................... 6 2.2 Hol kommune ................................................................................................................................ 6 2.3 EB Kraftproduksjon AS .................................................................................................................. 6 2.4 Ustekveikja Energi AS ................................................................................................................... 6 3 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ................................................................................................ 7 3.1 Økt produksjon .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • RAPPOR T Vannkraftkonsesjoner Som Kan Revideres Innen 2022
    Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering 49 2013 RAPPORT 2 Rapport nr. 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Redaktør: Jan Sørensen (NVE). Miljødirektoratet: Jo Halvard Halleraker, Martine Bjørnhaug, Roy Malvin Langåker, Odd Kristian Selboe. Forfattere: NVE: Jan Sørensen, Eilif Brodtkorb, Ingrid Haug, Jakob Fjellanger. Trykk: NVEs hustrykkeri. Opplag: Forsidefoto: Rune Stubrud, NVE Sammendrag: Denne utredningen er en nasjonal gjennomgang av ca. 395 vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Konsesjonene er fordelt på 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt (revisjonsobjekter). Formålet med revisjon er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene. Prosjektet er gjennomført av NVE og Miljødirektoratet på oppdrag fra OED og MD. Basert på gitte forutsetninger og utviklet metodikk i prosjektet, foreslår direktoratene at 50 vassdrag gis høy prioritet ved revisjon. Videre foreslås 53 vassdrag gitt lavere prioritet, mens 84 vassdrag foreslås ikke prioritert. I de fleste prioriterte vassdragene er hensynet til fisk og fiske særlig vektlagt. For øvrig er hensynet til landskap og friluftsliv og ivaretakelse av viktig naturmangfold lagt til grunn i mange av vassdragene. Samlet krafttap ved slipp av Q95 minstevannføring i de prioriterte vassdragene er anslått til 2,3-3,6 TWh/år, tilsvarende ca. 1,8-2,8 % av midlere årsproduksjon. Krafttapet varierer svært mye
    [Show full text]