Norsk Hydro AS Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser
Fagtema fisk - reguleringsmagasiner
Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon:J04 Dato: 2020-05-15
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Oppdragsgiver: Norsk Hydro AS Oppdragsgivers kontaktperson: Stein Øvstebø Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Oline Kleppe Fagansvarlig: Kjetil Sandem (feltarbeid, rapportering) Andre nøkkelpersoner: Lars Bendixby (feltarbeid, fagkontroll), Atle Rustadbakken, Tobias Karlson og Joar Gusevik (feltarbeid), Trond Stabell (diettanalyser), Henning Pavels (aldersanalyser, LFI)
J04 2020-05-15 For bruk K.Sandem L.Bendixby O.Kleppe J03 2020-05-06 For bruk K. Sandem L. Bendixby O. Kleppe B02 2020-03-20 Endelig versjon til gjennomlesing K. Sandem L. Bendixby O. Kleppe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 2 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Sammendrag
Gjeldende konsesjoner for vassdragsreguleringene i Røldal – Suldal området utløper ved utgangen av 2022. Myndighetene kan åpne for gjennomgang av miljøvilkårene i konsesjonene gjennom en revisjonssak. I forkant av de eventuelt forestående prosessene har Hydro, i samarbeid med Ullensvang og Suldal kommuner, besluttet å gjennomføre en kartlegging av relevante miljø- og brukerinteresser knyttet til influensområdet for reguleringene.
Norconsult har gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de reguleringsmagasiner og tilløpselver til Suldalsvatnet som omfattes av Røldal-Suldal- reguleringen. Denne fagrapporten omhandler fisk i aktuelle reguleringsmagasiner.
Fiskebestandene i totalt 17 reguleringsmagasiner er kartlagt gjennom feltarbeid utført i 2017 (Uni Miljø), 2018 (Uni Miljø) og 2019 (Norconsult). I enkelte magasiner er det også undersøkt rekruttering i aktuelle tilløpsbekker.
I de fleste undersøkte magasiner med utsettingspålegg er det relativt tette bestander med aure. I flere magasiner har auren i tillegg relativt beskjeden veksthastighet. Det foreslås derfor å redusere utsettingene i de fleste av magasinene som omfattes i denne undersøkelsen (tabell 1). Der det er vurdert som hensiktsmessig med biotoptiltak for å styrke naturlig rekruttering, bør dette prioriteres.
Effekter av endring i utsettingsregime og/eller gjennomføring av biotoptiltak bør evalueres ved hjelp av fiskebiologiske undersøkelser tre til seks år etter at nye tiltak er iverksatt.
Aurebestandene som er omfattet av utredningen er i stor grad utsatt fisk. Det er ikke kjente forekomster av storaurebestander i magasinene. Den økologiske verdien av de aktuelle fiskebestandene vurderes derfor som liten. Tiltak, eksempelvis vurdering av utsettingspålegg, er derfor i større grad knyttet opp mot rekreasjonsmessige verdier, enn rent biologiske verdier. Tiltak som kan medføre økt selvrekruttering har en positiv økologisk gevinst.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 3 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 1. Oppsummering av dagens utsettingspålegg, bestandstetthet, forslag til omfang på videre utsettinger og andre tiltak i 17 magasiner som er påvirket av Røldal-Suldal- reguleringen.
Magasin Dagens Bestandstetthet Forslag årlig Øvrige tiltak utsettingsregime utsettingsregime Hydro Finnabuvatnet 3750 Middels-høy 3000 Nei Vestre Middyrvatn 0 (øvrig utsetting) Lav 0 Nei Østre Middyrvatn 0 Ingen 0 Nei Valldalsvatnet 3000 Høy 2000 Biotoptiltak i tilløpsbekk, men usikker virkning Sandvatnet 700-900 Middels-høy 0-250, avhengig av Fjerning av kulvert samt resultater av tiltak biotoptiltak i tilløpsbekk Holmavatnet 1800 Middels-høy 350 (biotoptiltak bør Ikke omfattet av denne vurderes) rapporten, men biotoptiltak aktuelt i tilløpsbekk(er) Isvatnet 150 Middels-lav 150 Nei Votna 3000 Middels-høy 1800 Ikke omfattet av denne rapporten Vasstølsvatnet 1800 Høy 900 Ikke omfattet av denne rapporten Røldalsvatnet 0 Svært høy 0 Slipp av noe vann i naturlig elv (økologisk) Nupstjørn 0 Svært lav 0 Ikke omfattet av denne rapporten, men biotoptiltak trolig mulig i tilløpsbekk Kaldevatn 0 (øvrig utsetting) Høy 0 Ikke omfattet av denne rapporten Djupetjørn 0 Ingen 0 Nei Midtre 0 Ingen 0 Nei Grubbedalstjørn Indre 0 Ingen 0 Nei Grubbedalstjørn Salttjørna 75 Middels-høy 15 Nei Havrevatn 200 Middels-høy 0 Ikke omfattet av denne rapporten, men biotoptiltak aktuelt i tilløpsbekk
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 4 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Innhold
1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn og hensikt 6 1.2 Dagens regulering 7 1.3 Fiskeutsettinger 10 2 Metode 12 2.1 Innhold og avgrensing 12 2.2 Feltarbeid og eksisterende kunnskapsgrunnlag 12 2.3 Prøvegarnfiske 13 2.4 Elektrofiske og beskrivelser av bekker 15 2.5 Dagens situasjon og verdivurdering 15 2.6 Avbøtende tiltak og kost-nytte vurderinger 16 3 Resultater og vurderinger 18 3.1 Finnabuvatnet 18 3.2 Vestre Middyrvatnet 24 3.3 Østre Middyrvatnet 29 3.4 Valldalsvatnet 31 3.5 Sandvatnet 36 3.6 Holmavatnet 42 3.7 Isvatnet 45 3.8 Votna 51 3.9 Vasstølvatnet 54 3.10 Røldalsvatnet 57 3.11 Nupstjørn 63 3.12 Kaldevatnet 68 3.13 Djupetjørn 73 3.14 Midtre Grubbedalstjørn 75 3.15 Indre Grubbedalstjørn 77 3.16 Salttjørna 78 3.17 Havrevatn 82 4 Avbøtende tiltak og kost-nytte vurderinger 84 5 Referanser 87
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 5 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
1 Innledning
1.1 Bakgrunn og hensikt Gjeldende konsesjoner for vassdragsreguleringene i Røldal – Suldal området utløper ved utgangen av 2022. Hydro Energi AS (heretter Hydro) er majoritetseier og operatør av anleggene. I forbindelse med at konsesjonene utløper er det ventet endringer i eierstrukturen av vassdragsanleggene som medfører at konsesjonene kan omgjøres til tidsubegrensede konsesjoner. Som en følge av dette kan myndighetene gi revisjonsadgang for konsesjonene, og dermed mulighet for en gjennomgang av miljøvilkårene i konsesjonene gjennom en revisjonssak.
I forkant av de eventuelt forestående prosessene har Hydro, i samarbeid med Ullensvang og Suldal kommuner, besluttet å gjennomføre en kartlegging av relevante miljø- og brukerinteresser knyttet til influensområdet for reguleringene. Kartleggingene har som mål å gjøre en vurdering av dagens verdier knyttet til de ulike fagtemaene, peke på forhold ved reguleringene innenfor hvert fagtema der det er forbedringspotensial, samt å foreslå og vurdere aktuelle avbøtende tiltak. Fagrapport for kulturminner omtaler verdier og ikke effekter eller avbøtende tiltak. Det er utarbeidet en fagrapport for hvert fagtema. Følgende fagtema er utredet:
• Fisk • Villrein • Kulturminner (kartlegging av verdier) • Landskap, friluftsliv og reiseliv
Hvilke temaer som er utredet, og krav til omfang for hvert enkelt fagtema er fastsatt i et utredningsprogram. Utredningsprogrammet er utarbeidet av Hydro i samarbeid med Ullensvang og Suldal kommuner og er mellom annet basert på innspill fra lokale organisasjoner og ressurspersoner etter en lokal prosess. I forbindelse med oppstarten av arbeidet ble det avholdt åpent møte og underveis har det vært dialog med ulike brukerinteresser.
Forslag til avbøtende tiltak og eventuelle endringer i konsesjonsvilkårene tar utgangspunkt i OEDs Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer med hensyn på hva som kan revideres og når det er aktuelt med vilkår som kan redusere kraftproduksjonen (minstevannføringer og magasinrestriksjoner).
OEDs retningslinjer oppgir at det i en revisjonsprosess kan stilles krav om tiltak for å avbøte skader og ulemper knyttet til følgende:
• Magasinfylling- og tapping med følgende begrensninger: o Minstevannføring dersom: ▪ Vassdraget ligger sentralt i områder av stor verdi for friluftsliv og landskapsopplevelse ▪ Vassdraget er av stor verdi for fisk og fiske, eller har et stort potensial for dette fagområdet ▪ Vassdraget er viktig for utvalgte naturtyper eller prioriterte arter etter naturmangfoldloven ▪ Vassdraget er viktig for andre truede eller nært truede arter eller naturtyper, eller arter eller naturtyper som Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på. ▪ Vassdraget er viktig for truede naturtyper og naturtyper etter DNs håndbok 13 og 15 o Magasinrestriksjoner dersom: ▪ Magasinet ligger sentralt i viktige områder for friluftsliv og landskapsopplevelse
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 6 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
▪ Magasinet har utfordringer knyttet til erosjonsproblematikk som følge av manøvreringsregimet ▪ Manøvreringen av magasinet medfører raske og uheldige vannstandsendringer på elvestrekninger av stor verdi for fisk og fiske nedstrøms kraftstasjonsutløp • Vannføring (og vannføringsvariasjoner) • Vanntemperatur og vannkvalitet (valg av kilde for vannslipp) • Hyppige endringer i vannstand og vannføringer • Vandringshinder for fisk • Naturmiljø (fisk, fugl, biologisk mangfold, friluftsliv, landskap mv.) • Andre forhold som veier, ferdsel, merking, kulturminnet etc.) • Endring i vilkår om fiskeutsetting • Opprydding av tipper etc.
I følge de samme retningslinjene kan følgende punkter ikke endres:
• Konsesjonen i seg selv gjennom følgende: o overføringer kan ikke tas ut o reguleringsgrenser (HRV og LRV) kan ikke endres o anlegget kan ikke nedlegges • Restriksjoner som umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen (HRV og LRV) • Konsesjonens varighet • Privatrettslige forhold • Økonomisk krav
Fagrapportene vil danne grunnlag for Hydros (og eventuelt nye eieres) videre arbeid med kommende myndighetsprosesser og en eventuell revisjon av miljøvilkårene.
Denne fagrapporten omhandler fagtema fisk i reguleringsmagasiner.
1.2 Dagens regulering Hydros kraftverk i Røldal og Suldal fikk første konsesjon i 1962, og ble bygget for å kunne forsyne Hydros aluminiumsverk på Karmøy og Husnes med elektrisk kraft.
Nedbørfeltet til Røldal – Suldal reguleringen dekker 790 km2. Reguleringen omfatter 17 reguleringsmagasiner, 19 bekkeinntak og ni kraftverk i Røldal- og Suldalsvassdragene ned til Suldalsvatnet (se Figur 1-1). Kraftverkene ligger i Ullensvang og Suldal kommuner i hhv. Vestland og Rogaland fylker. Deler av reguleringsmagasinet Holmevatn ligger også i Vinje og Bykle kommuner.
De fleste vannveiene består av tunneler i fjell, mens det for Vasstøl og Midtlæger kraftverk er nedgravd rørgate.
Kraftverkene har en samlet installert effekt på knappe 630 MW, og en samlet produksjon på ca. 3 265 GWh/år (3,2 TWh/år). Dette utgjør 2,2 % av all produksjon av elektrisk kraft i Norge (pr. januar 2018), og tilsvarer forbruket til 190 000 husstander. En oversikt over hoveddataene for kraftverkene er vist i Tabell 1-1. Kartfesting av reguleringsmagasin, inntak og kraftverk er vist i Figur 1-1 og en prinsippskisse over hvordan anleggene henger sammen, inkludert høyde på ulike magasin og kraftverk er vist i Figur 1-2. Reguleringsgrenser for magasinene er vist i Tabell 1-2 med henvisning til nummerering på kart i Figur 1-1.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 7 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 1-1 Hoveddata for kraftverkene i Røldal – Suldal reguleringen.
Kraftverk Antall aggregat Effekt, MW Gj.snittlig Idriftssatt årsproduksjon Suldal I 2 185 1110 1965 Røldal 2 170 928 1966 Novle 1 50 210 1967 Kvanndal 1 45 191 1967 Suldal II 2 150 742 1967/1971 Svandalsflona 1 20 38 1977 Middyr 1 1,3 5 1981 Vasstøl 1 4,9 26 2012 Midtlæger 1 3,2 15 2016 Totalt 12 628,4 3265
Tabell 1-2 Oversikt over magasin med LRV, HRV og høyde på regulering.
Magasin nr. Magasinnavn LRV – HRV Reguleringshøyde (Figur 1-1) M o.h. m 1 Finnabuvatn 893 – 908 15 2 Vestre Middyrvatn 1190 – 1217,5 27,5 3 Østre Middyrvatn 1190 – 1230,5 40,5 4 Valldalsvatn 675 – 745 70 5 Sandvatn 924 – 950 26 6 Holmevatn 1048 – 1058 12 7 Isvatn 1285 – 1295 10 8 Votna 975 – 1020 45 9 Vasstølvatn 732,5 – 753 20,5 10 Røldalsvatn 363 – 380 17 11 Nupstjørn 1282 – 1302 17 12 Kaldevatn 1183 – 1205 22 13 Djupetjørn 1146,4 – 1167,2 20,8 14 Midtre Grubbedalstjørn 1045 - 1070 20,5 15 Indre Grubbedalstjørn 1045 – 1078,8 33,8 16 Tjørn 1183 1182,5 - 1183 0,5 17 Kvanndalsfoss 620 - 630 10
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 8 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 1-1 Oversikt over eksisterende kraftverk, vannveier, inntak og reguleringsmagasin. Navn på magasin og kraftverk ihht. NVE Atlas.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 9 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 1-2 Prinsippskisse av Røldal – Suldal anleggene i vertikalplanet.
1.3 Fiskeutsettinger De seneste 14 årene er det blitt satt ut fisk i ni av de totalt 17 magasinene som inngår i denne rapporten (tabell 3). I 2010 ble det satt ut et noe lavere antall enn pålagt utsetting grunnet underproduksjon av settefisk fra anlegget. I 2018 ble det ikke satt ut fisk i noen magasiner grunnet fiskedød på anlegget (Ukvitne, 2019).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 10 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 3. Oversikt over utsettinger av ensomrig aure i regi av Hydro for de magasiner som omfattes av denne rapporten.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Finnabuvatnet 4875 5250 3750 3750 3750 3750 2800 0 3750 3750 0 3225 3750 3750 0 Vestre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Middyrvatnet Østre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Middyrvatnet Valldalsvatnet 6000 5000 5000 5000 5000 5000 3750 3000 5000 3000 3000 3000 3000 3000 0 Sandvatnet 1170 1260 900 900 900 900 400 900 900 800 800 700 700 0 0 Holmavatnet 2350 2520 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 0 0 1800 1800 0 Isvatnet 225 150 150 150 150 150 0 150 150 150 0 0 150 150 0 Votna 3000 3000 3000 3000 3000 3000 2250 1500 3000 3000 3000 3000 3000 3000 0 Vasstølvatnet 2340 2520 1800 1800 1800 1800 1350 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 0 Røldalsvatnet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nupstjørn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kaldevatn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Djupetjørn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Midtre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grubbedalstjørn Indre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grubbedalstjørn Salttjørna 115 75 75 75 75 75 0 75 75 75 75 75 75 75 0 Havrevatn 300 200 200 200 200 200 150 0 200 200 200 200 200 200 0
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 11 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2 Metode
2.1 Innhold og avgrensing I det følgende står kravene til utredningen for fisk i vannforekomstene som fastsatt av Hydro etter innspill fra Odda og Suldal kommuner, og som er relevant for reguleringsmagasinene:
Fisk i vannforekomstene
Reguleringsmagasin Utredningsprogrammet skal bidra til å fremskaffe kunnskap om dagens tilstand for fiskebestandene i reguleringsmagasinene innenfor reguleringsområdet, i alt 17 reguleringsmagasin (se vedlegg), med utgangspunkt i mulighet for selvrekruttering av ørret. Særlig fokus bør ligge på de 9 magasinene hvor det foreligger utsettingspålegg som krever oppfølging da det er potensiale for å gjøre mer skade enn nytte med utsettinger som ikke er tilpasset behovet.
Alle allerede utførte og relevante studier skal omtales og tas hensyn til i utredningen, og vil etter Hydros syn innebære at utredningsprogrammet ikke skal omfatte alle reguleringsmagasin. Blant annet har vi fått utført fiskeundersøkelser i en rekke reguleringsvann de siste årene, og enkelte utredninger planlegges også utført i 2018. Vi antar at disse utredningene vil gi en tilstrekkelig kunnskap for å vurdere tilstand i disse reguleringsvannene. De reguleringsmagasinene som det er utført undersøkelser de siste årene er Finnabuvatnet, Sandvatn, Valldalsvatnet og Votna. I 2018 planlegges fiskeundersøkelser i 3 reguleringsmagasin; Holmavatnet, Havrevatn og Vasstølsvatnet.
Innenfor utredningsprogrammet som nå skal startes opp foreslås det at 10 reguleringsmagasin skal inngå; Røldalsvatnet, Isvatnet, Kaldevatn, Djupetjørn, Midtre Grubbedalstjørn, Indre Grubbedalstjørn, Salttjørna, Nupstjørn, Vestre Middyrvatn og Østre Middyrvatn. Utredningene skal baseres på fiskefaglige vurderinger og prøvefiske mv.
I reguleringsmagasin hvor det foregår utsettinger, bør tilslag vurderes. Diettsammensetning og aldersstruktur er relevante tema i tillegg til vurderinger knyttet til tilvekst og kondisjon. Ulike tiltak bør vurderes dersom det er relevant, for eksempel utbedring av gytebekker, fjerning av vandringshinder og fiskeutsetting.
For magasiner med utsettingspålegg foreslås at det gjennomføres en vurdering av behov for revidering av dagens utsettingsprogram. I tillegg foreslås utført en grov vurdering av muligheten for naturlig reproduksjonsmulighet for fiskebestandene i de magasinene hvor det i dag er eller har vært pålegg om utsetting av fisk og som har vesentlige brukerinteresser knyttet til seg samt er svært lett tilgjengelig, og hvor slike undersøkelser ikke er gjennomført. Dette gjelder Finnabuvatnet, Valldalsvatnet, Sandvatnet, Røldalsvatnet og Isvatnet.
2.2 Feltarbeid og eksisterende kunnskapsgrunnlag Vurderingene i denne rapporten er basert på eget feltarbeid der eksisterende kunnskapsgrunnlag har vært mangelfull, og benyttelse av eksisterende informasjon for de magasiner hvor det er foretatt fiskebiologiske undersøkelser de seneste år. Eksisterende informasjon dreier seg her i første rekke om fiskebiologiske undersøkelser utført av Uni Research Miljø LFI i 2017 (Lehmann & Velle, 2018) og 2018 (Lehmann & Velle, 2018b). I det følgende gis en kort oppsummering av hvilke utredninger som er benyttet for vurderingene i rapporten:
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 12 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
1) Finnabuvatnet • Prøvegarnfiske: 2017 (Lehmann & Velle, 2018) • Undersøkelser naturlig rekruttering: 2019 (eget feltarbeid) 2) Vestre Middyrvatnet • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 3) Østre Middyrvatnet • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 4) Valldalsvatnet • Prøvegarnfiske: 2017 (Lehmann & Velle, 2018) • Undersøkelser naturlig rekruttering: 2019 (eget feltarbeid) 5) Sandvatnet • Prøvegarnfiske: 2017 (Lehmann & Velle, 2018) • Undersøkelser naturlig rekruttering: 2019 (eget feltarbeid) 6) Holmavatnet • Prøvegarnfiske: 2018 (Lehmann & Velle, 2018b) 7) Isvatnet • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) • Undersøkelser naturlig rekruttering: 2019 (eget feltarbeid) 8) Votnavatn • Prøvegarnfiske: 2017 (Lehmann & Velle, 2018) 9) Vasstølvatn • Prøvegarnfiske: 2018 (Lehmann & Velle, 2018b) 10) Røldalsvatnet • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) • Undersøkelser naturlig rekruttering: 2019 (eget feltarbeid) 11) Nupstjørn • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 12) Kaldevatn • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 13) Djupetjørn • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 14) Midtre Grubbedalstjørn • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 15) Indre Grubbedalstjørn • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 16) Salttjørna • Prøvegarnfiske: 2019 (eget feltarbeid) 17) Havrevatn • Prøvegarnfiske: 2018 (Lehmann & Velle, 2018b)
2.3 Prøvegarnfiske Garnfisket ble gjennomført i august 2019 med bunngarn av typen nordiske oversiktsgarn. Dette er fleromfarsgarn bestående av 12 seksjoner med følgende maskevidder; 5‐6,25‐8‐10‐12,5‐15,5‐19,5‐24‐29‐ 35‐43 og 55 mm. Hvert garn er 1,5*30 meter og har et samlet areal på 45 m2. Garnene ble satt enkeltvis fra land. Lokasjon for garnplasseringene er vist på kart i avsnittene for hvert enkelt magasin.
Prøvegarnfisket i 2019 omfattet Vestre Middyrvatn, Østre Middyrvatn, Isvatnet, Røldalsvatnet, Nupstjørn, Kaldevatn, Djupetjørn, Midtre Grubbedalstjørn, Indre Grubbedalstjørn og Salttjørna.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 13 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Prøvetaking og bearbeiding av data Fisken ble dissekert i felt etter at garnene var trukket. Fiskens kondisjonsfaktor (k-faktor) er beregnet etter Fultons formel: 100 ∗ 푣푒푘푡 (푔) 퐾 = 푙푒푛푔푑푒 (푐푚)3
Fiskens kondisjon er deretter beskrevet etter følgende inndeling:
K-Faktor 0,85 0,90 0,95 1,0-1,10 1,10-1,20 >1,20 Beskrivelse Svært mager Mager fisk Middels God Meget god Svært feit fisk fisk kondisjon kondisjon kondisjon
Vurdering av bestandstetthet Vurdering av bestandstetthet er gjort på bakgrunn av gjennomsnittsfangsten pr. bunngarn pr. natt (bunngarnnatt), uttrykt som en indeks for bestandstetthet. Det er lagt til grunn at fisket er utført over en natt på 12 timer i beregningene. Fangst pr bunngarnnatt (FB) er beregnet ved å dividere total fangst på antall bunngarn i strandsonen. Fangst pr. bunngarnnatt er så omregnet til fangst pr. 100 m2 bunngarnareal pr. natt (FA) ved forholdet: 퐹퐴 = 퐹퐵/45*100.
Ifølge Lehmann, et al. (2004) var gjennomsnittet fra 27 lokaliteter som ble garnfisket i Fiskeressursprosjektet i Hordaland i 2001, på 4,9 fisk og i 2002 var den 4,6 i 25 lokaliteter. Rådgivende Biologer angir tilsvarende tall for 136 innsjøer på Vestlandet til å være på 3,4 fisk (Hellen, Kålås, & Sægrov, 2002). Ut fra dette kan det regnes at 3-5 fisk pr. bunngarnnatt, eller ca. 10 fisk pr. 100 m2 bunngarnareal, gir en indikasjon på gjennomsnittlig / middels bestandstetthet (Lehmann & Wiers, 2004). Basert på denne vurderingen er det bestemt bestandstetthet for hvert enkelt av de 17 magasinene. I de magasiner der det foreligger flerårige undersøkelser er bestandstetthet og kvalitetselementer til bestanden sammenlignet med tidligere undersøkelser.
Vekstforhold Empiriske vekstkurver er benyttet for å estimere den årlige tilveksten til auren i magasinene. Dette innebærer at man finner gjennomsnittslengden til hver årsklasse som er representert i fangstene. Typisk er det få individer i de eldre årsklassene, slik at datagrunnlaget for slike årsklasser blir noe tynt.
For å vurdere aurens vekstforhold benyttes i tillegg gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunnfisk som indikator. Det er en god sammenheng mellom denne gjennomsnittsstørrelsen og aurens maksimale oppnåelige størrelse i en bestand. Størrelse på kjønnsmodne hunner i norske aurebestander varierer fra 17 cm i svært småvokste bestander til ca. 70 cm i de mest storvokste bestandene. Følgende tredelte skala er benyttet (Ugedal, Forseth, & Hesthagen, 2005):
• Småvokst bestand: gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner < 25 cm • Bestand med fisk av middels størrelse: gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunnfisk 25-35 cm. • Storvokst bestand: gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunnfisk > 35 cm
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 14 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Diett og aldersanalyser Aldersanalyse
Skjell og otolitter ble samlet inn fra all fisk for bestemmelse av alder ved hjelp av skjellradiene og identifisering av vintersoner. Alder for hver fisk er sammenholdt med lengde på fangsttidspunktet for bestemmelse av empirisk vekst. Det er ikke utført tilbakeberegning av vekst.
Mageprøver
Mageinnholdet av et utvalg av fisk i hver innsjø ble samlet i en beholder og tilsatt etanol. Alt mageinnhold ble pirket ut, blandet og delt i to, fire eller åtte deler, avhengig av den totale mengden materiale. Hver del ble så undersøkt og telt opp i lupe. Hvis mer enn 50 individer av et takson ble funnet i en delprøve, ble totalantallet estimert ved å dividere antall registrerte individer med andelen av mageinnholdet som var gjennomsøkt. Lengden på inntil ti individer av hvert takson ble målt i lupe. Tørrvekten av de ulike dyrene i mageprøvene ble beregnet ved å benytte kjente lengde-vekt regresjoner. For plankton ble regresjonene i (Bottrell, et al., 1976) benyttet, mens de publisert i (Breistein & Nøst, 1997) ble benyttet for de øvrige dyrene. Siden plankton brytes raskere ned enn andre dyr, vil andelen plankton utgjøre et minimumsestimat. Mest sannsynlig er derfor betydningen av denne gruppen underestimert i beregningene.
2.4 Elektrofiske og beskrivelser av bekker Det er gjort en vurdering av muligheten for naturlig reproduksjon for fiskebestandene i enkelte magasiner. Utvelgelsen av hvilke magasiner som skulle undersøkes ble utført av Hydro Energi der kriteriene var magasiner der det er pålegg om utsetting av fisk og som har vesentlige brukerinteresser, er relativt lett tilgjengelig og der det ikke tidligere er gjennomført tilsvarende vurderinger. Følgende fem innsjøer ble dekket av disse kriteriene:
• Finnabuvatnet • Valldalsvatnet • Sandvatnet • Røldalsvatnet • Isvatnet
Det er gjennomført elektrofiske og oversiktsbonitering i aktuelle tilløpsbekker til overnevnte magasiner for å undersøke naturlig rekruttering og eventuelle forslag til biotopforbedrende tiltak.
Det er gjennomført et oversiktsfiske på utvalgte lokaliteter i innløpsbekker for å undersøke forekomst av årsyngel og eldre ungfisk, der tettheten av ungfisk er skjønnsmessig vurdert. All fisk ble fanget og lengdemålt før de ble satt tilbake på fangststedet. Det ble gjort en vurdering av hver bekk med hensyn på vandringsforhold ved ulike magasinvannstander, gyte- oppvekst- og overvintringshabitat og vannføring. Det er også skjønnsmessig vurdert hvorvidt det er sannsynlig at bekkene tørker inn i perioder (vinter og sommer). Det er videre gjort en vurdering av muligheter og eventuell nytteverdi av å gjennomføre biotopforbedrende tiltak i de respektive bekkene.
2.5 Dagens situasjon og verdivurdering Aurebestandene som er omfattet av denne utredningen er i stor grad genetisk påvirket av utsatt fisk. Det er ikke kjente forekomster av storaurebestander i magasinene. Den økologiske verdien av de aktuelle
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 15 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
fiskebestandene vurderes derfor som liten basert på anvendt metodikk for verdivurdering (Statens vegvesen, 2018) (NVE, 2013). Skisserte tiltak, eksempelvis vurdering av utsettingspålegg, er derfor i større grad knyttet opp mot de rekreasjonsmessige verdiene som attraktive bestander for stang- og garnfiske, enn de rent biologiske verdiene. Tiltak som kan medføre økt selvrekruttering har en positiv økologisk gevinst, uten at verdivurderingen av den grad endres ved benyttelse av standard konsekvensutredningsmetodikk.
2.6 Avbøtende tiltak og kost-nytte vurderinger Aktuelle avbøtende tiltak er plassert i matrise (figur 3) for å sammenligne forventet nytte-effekt av foreslåtte tiltak mot forventede kostnader tiltaket medfører. Kriteriesettet for grov vurdering av kostnad og forventet virkning er vist i tabell 4.
Tabell 4. Kriterier for vurdering av kostnader og virkninger i kost-nytte vurderingene.
Kategori Kriterie Kostnad Liten kostnad Mindre arealinngrep og arronderinger som medfører moderate engangskostnader Middels kostnad Slipp av minstevannføring, mindre magasinrestriksjoner, tiltak som krever store og kostnadskrevende ombygginger Stor kostnad Magasinrestriksjoner, høyere krav til minstevannføring Virkning Noe positiv Tiltak som har noe positive virkninger for fisk, herunder økologiske eller rekreasjonsmessige forhold Positiv Tiltak som har positiv virkning for fisk, herunder økologiske eller i vesentlig grad rekreasjonsmessige forhold. Stor positiv Tiltak som har stor positiv virkning for økologisk viktige fiskebestander, herunder stasjonære storaurebestander og/eller anadrom fisk.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 16 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 3. Aksediagram for vurdering av kost-nytte effekt av avbøtende tiltak.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 17 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3 Resultater og vurderinger
3.1 Finnabuvatnet Finnabuvatnet er regulert mellom kote 893 og 908, med en reguleringshøyde på 15 meter. Innsjøareal ved HRV er 2,59 km2.
Nedtapping av magasinet varierer mellom år, men starter typisk rundt oktober, før det fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen på senvåren (figur 4). Finnabuvatnet er vanligvis fylt helt opp i juni-juli. Vannstand ved gyting om høsten ser ut til å være vanligvis mellom kote 904-908.
908 2009 906 2010
904 2011 2012 902 2013 2014 900 2015 2016 898 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 896 2018 HRV 894 LRV
892
jul jul jul
okt jan jun okt okt jan jan jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep sep sep nov nov nov des des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 4. Magasinfyllingskurve for Finnabuvatnet i perioden 2009-2018.
Metode I Finnabuvatnet ble det fisket med åtte bunngarn 16. – 17. august 2017 (Lehmann & Velle, 2018). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Det ble gjort et kvalitativt elektrofiske i tre innløpsbekker til magasinet 16. august 2019 (bekk 1-3 i figur 6) med potensial for fisk. Øvrige bekker som renner inn i magasinet ble vurdert til å ikke ha potensial, da de enten er for bratte eller for små. Vannstanden lå ca. 1 m under HRV på tidspunktet, og vannføringen i bekkene var «middels-høy».
Resultater
3.1.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 56 aure, noe som gir en gjennomsnittfangst på 7,0 fisk per garnnatt eller 15,6 fisk/100m2 garnareal (Lehmann & Velle, 2018). Garnfangsten antyder at Finnabuvatnet har en middels-høy tetthet av
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 18 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
aure, og tettheten var høyere enn hva som ble påvist i 2003 og 2011 (tabell 5). De 56 fangede aurene var i lengdeintervallet 10-35 cm.
Tabell 5. Tetthet av aure i garnfangster i Finnabuvatnet, samt fiskekvalitetsdata (gjennomsnittsvekt, kondisjonsfaktor og, rød + lys rød kjøttfarge.
Årstall Tetthet (fangst/100m2) Vekt (g) K-faktor Andel rød+lys rød (%) 2003 10,2 152 1,02 68 2011 14,2 101 1,05 73 2017 15,6 136 1,16 54
3.1.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Andel utsatt fisk i fangstene er ikke rapportert, og disse dataene foreligger heller ikke i form av rådata (Lehmann pers. medd.). Det ble like fullt fanget fisk med alder 3+ og 6+, som indikerer at det forekommer naturlig rekruttering da det ikke er satt ut fisk i denne aldersklassen (se tabell 6). Det forekommer derfor noe naturlig rekruttering i Finnabuvatnet, uten at omfanget av dette var kjent.
Tabell 6. Utsettinger i Finnabuvatnet i regi av Hydro de seneste 14 år.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Finnabuvatnet 4875 5250 3750 3750 3750 3750 2800 0 3750 3750 0 3225 3750 3750 0
3.1.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Kondisjonen på auren var god, med en gjennomsnittlig k-faktor på 1,16. K-faktor var høyere i 2017 enn hva som er registrert i tidligere undersøkelser, selv om auren har vært av god kvalitet i samtlige undersøkelser (tabell 5).
Veksten på auren i magasinet var på ca. 4,5 cm per år frem til alder 5+, noe som betegnes som middels veksthastighet. Det ble ikke rapportert om vekststagnasjon/avflatning i vekstkurvene for de årsklassene som ble funnet, selv om den empiriske vekstkurven viser klart avtakende vekst fra fem til 10 års alder.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 19 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 5. Empirisk vekst for garnfanget aure i Finnabuvatnet 2017. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018).
14 av 30 hofisk var kjønnsmodne, og laveste alder ved kjønnsmodning var generelt 4+ med unntak av en hofisk på 3+. Det er i rapporten ikke oppgitt gjennomsnittsstørrelser for kjønnsmoden hofisk, men ser man på fangstdataene samt aldersfordelingen er det naturlig å anslå at denne lå på om lag 25 cm eller noe i overkant av dette. Basert på lengde ved kjønnsmodning kan dermed auren i Finnabuvatnet karakteriseres som en noe småvokst bestand.
Rød, lys rød og hvit kjøttfarge ble funnet hos hhv. 16, 38 og 46% av individene.
3.1.2.4 Diettanalyse og parasitter Det henvises her til separat rapport som omfatter fiskeundersøkelsene i Finnabuvatnet (Lehmann & Velle, 2018).
3.1.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder I foregående undersøkelse er det beskrevet at det ikke er registrert typiske gytebekker for aure i Finnabuvatnet. Funn av naturlig rekruttert aure i garnfangsten fra 2017 kan tyde på at det kanskje forekommer gyting i selve magasinet, ved bekkemunningene i strandsonen og i tilknytning til bekketraseene som går ned i reguleringssonen.
Tre innløpsbekker som er antatt å kunne ha årsikker vannføring ble undersøkt høsten 2019 (figur 6).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 20 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 6. Tre innløpsbekker til Finnabuvatnet ble undersøkt med el-fiskeapparat, 19. august 2019 uten fangst.
Bekk 1: Det ble el-fisket ca. 20 meter av bekken opp til en bratt foss, samt ca. 60 m2 av strandsonen i magasinet uten at det ble registrert fisk. Bekken er tilgjengelig for fisk ca. 30 meter oppstrøms på den undersøkte magasinvannstanden, men forholdene er marginale for rekruttering av fisk og substratet i bekken er dessuten ustabilt. Det vurderes ikke som aktuelt å gjøre tiltak for å bedre rekrutteringen i bekken.
Figur 7. Bekk 1 er tilgjengelig ca. 30 meter oppstrøms på den undersøkte magasinvannstanden, men forholdene for fisk er marginale.
Bekk 2: Dette er en fin bekk, med variert substrat som er egnet for både gyting og oppvekst. Det ble el-fisket ca. 50 meter strekning uten at det ble registrert fisk. Det lå mye sand og grus i de nedre partiene, noe som
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 21 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
antyder at bunnsubstratet er ustabilt, og vaskes ut ved flommer. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å gjøre tiltak i bekken.
Figur 8. Bekk 2 ser tilsynelatende fin ut, men det ble ikke registrert fisk.
Bekk 3: Dette er en relativt stor innløpsbekk som renner inn i østenden av vannet. Nederst er det en serie med mindre fosser som vanskeliggjør oppvandring. Det ble el-fisket et godt stykke oppover uten at det ble registrert fisk. Bekken domineres av stein og fast fjell og har i liten grad egnede forhold for rekruttering.
Figur 9. Bekk 3 ble undersøkt uten fangst.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 22 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Vurderinger Tettheten av aure ser ut til å ha økt siden 2003 selv om utsettingene er noe redusert. Dette kan skyldes redusert fiske fra lokale garnfiskere, økt overlevelse av utsatt fisk og/eller økt naturlig rekruttering. Konklusjonen fra forrige undersøkelse var at «til tross for noe høyere bestandstetthet enn tidligere, framstår bestanden som ikke som overtallig, da auren fortsatt har god kvalitet».
På bakgrunn av at bestandstettheten vurderes som middels til høy med en noe avtakende vekst for eldre individer, samt det faktum at det ikke ble fanget fisk > 35 cm og antatt relativt lav gjennomsnittslengde for kjønnsmoden hofisk, bør i alle fall ikke utsettingene øke fra dagens situasjon. Selv om det i to år i senere tid ikke er satt ut fisk er tettheten estimert til høyere enn tilfellet i tidligere gjennomførte undersøkelser. Det foreslås derfor et utsettingsregime på om lag 3000 fisk årlig, for å mulig kunne oppnå økt tilvekst for den eldre fisken og derav økt gjennomsnittsstørrelse. Dersom formålet er størst mulig biomasse (mest mulig kg fisk per arealenhet) kan dagens utsettingspålegg opprettholdes. I motsatt fall, dersom det ønskes en relativt tynn bestand av storvokst aure, bør utsettingene reduseres ytterligere.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 23 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.2 Vestre Middyrvatnet Vestre Middyrvatnet er regulert mellom kote 1190 og 1217,5, med en reguleringshøyde på 27,5 meter (figur 10). Innsjøareal ved HRV er 0,45 km2.
Tidspunkt for nedtapping og oppfylling av magasinet varierer relativt stort mellom år (figur 11). I løpet av mai og juni fylles magasinet opp og er vanligvis nært HRV i løpet av første halvdel av august.
Figur 10. Vestre Middyrvatn.
1219
2009 1214 2010 2011 1209 2012 2013 2014 1204 2015 2016 1199 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018
1194 HRV LRV
1189
jul jul jul
okt okt okt
jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep sep sep nov nov nov des des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 11. Magasinfyllingskurve for Vestre Middyrvatn i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 24 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Vestre Middyrvatn ble det fisket med syv bunngarn 15. – 16. august 2019 (figur 12). Garnene ble satt enkeltvis fra land. Det er ikke utført øvrige fiskeundersøkelser i magasinet i nyere tid.
Figur 12. Garnplassering i Østre og Vestre Middyrvatnet, høsten 2019.
Resultater
3.2.2.1 Fangst Det ble fanget totalt ni aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 1,3 fisk per garnnatt eller 2,9 aure/100m2 garnareal. Garnfangstene indikerer at Vestre Middyrvatn har en tynn bestand av aure. Lengde på fisken varierte fra 28-41 cm (figur 13).
2
n=9
1 Antall
0
Lengde (cm)
Figur 13. Lengdefordeling til den garnfangede auren i Vestre Middyrvatnet, høsten 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 25 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.2.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det er ikke satt ut fisk i Vestre Middyrvatn i regi av Hydro. Imidlertid hadde hele åtte av ni individer i garnfangsten klipt fettfinne, og basert på aldersanalyser er det vurdert at samtlige ni individer er utsatt. Hydro er ikke kjent med hvem som har satt ut aure i magasinet.
3.2.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Det ble registrert fem årsklasser, fra 5+ til 9+ (2010-2014-årgangen) (figur 14).
Gjennomsnittlig k-faktor for de ni individene var 1,0, som tilsier fisk i god kondisjon.
Årlig gjennomsnittlig tilvekst er 3 cm, noe som må betraktes som relativt beskjedent. Årlig tilvekst var derimot 4,5-6,5 cm for tre av fire årsklasser, som tilsvarer moderat til god vekst. (figur 15). Det bemerkes her at det ble fanget få individer for hver årsklasse, slik at datagrunnlaget for vurdering av tilvekst er tynt og for hver årsklasse kun basert på 1-2 individer. Gjennomsnittsvekten til den garnfiska auren var 435 gram.
All garnfanget hofisk var kjønnsmoden. Gjennomsnittslengden var 36 cm og tilsvarer således en storvokst bestand, men dette kan ikke tillegges særskilt vekt da det ikke ble fanget mindre individer/yngre årsklasser.
3
n=9
2 Antall 1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ≥10 Alder (år +)
Figur 14. Aldersfordeling hos garnfanget aure i Vestre Middyrvatnet høsten 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 26 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
45 40 35
SD) 30 ± 25 20 15
Lengde Lengde (cm 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Alder ( år +)
Figur 15. Empirisk tilvekst til garnfanget aure i Vestre Middyrvatnet, august 2019. Svært få individer i fangsten tilsier at dataene må tolkes med forsiktighet.
3.2.2.4 Diettanalyse og parasitter Mageprøvene bestod utelukkende av fjærmygg. Imidlertid hadde hoveddelen av den garnfangede auren rød kjøttfarge, og all fisk var enten rød eller lys rød i kjøttet (figur 16). Dette tilsier at krepsdyr også inngår i dietten, men det er uvisst hvilke typer krepsdyr som er til stede i magasinet.
Graden av parasittisme var liten, da det kun ble observert noen få parasitter på ett enkelt individ.
Figur 16. Kjøttfarge hos garnfanget aure i Vestre Middyrvatnet, høsten 2019.
3.2.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Basert på at all den garnfangede auren er utsatt tyder dette på at det ikke er noen selvreproduserende aurebestand i magasinet. Dette støttes av at hovedinnløpet fra østre Middyrvatnet er stengt med dam, og det ikke er øvrige tilløpsbekker av nevneverdig størrelse.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 27 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Vurderinger Hydro har ikke satt ut aure i magasinet, og det er derfor usikkert hvor mye fisk som er satt de senere år. Magasinet har en tynn bestand, noe som indikerer at det er satt ut et relativt beskjedent antall fisk. Det ble ikke påvist aure yngre enn 5+, og det er usikkert om det har foregått utsettinger etter 2014 (forutsatt utsetting av ensomrig fisk). Da Hydro ikke er pålagt utsettinger av aure i magasinet vurderes ikke dette nærmere.
Det er ingen egnete lokaliteter der det er aktuelt med biotoptiltak for å styrke en eventuell naturlig produksjon.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 28 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.3 Østre Middyrvatnet Østre Midyrvatnet er regulert mellom kote 1190 og 1230,5, med en reguleringshøyde på 40,5 meter (figur 17). Innsjøareal ved HRV er 0,87 km2.
Nedtapping av magasinet starter typisk i begynnelsen av november, før det fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i mai-juni. Østre Middyrvatnet er vanligvis fylt helt opp i august til oktober.
Figur 17. Østre Middyrvatn.
1229 200 9 1224 201 0 1219 201 1 201 1214 2 201 3 1209 201 4 201 1204 5 201
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 6 1199 201 7 201 1194 8
1189
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
des sep sep sep nov nov nov des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 18. Magasinfyllingskurve for Østre Middyrvatn i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 29 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Østre Middyrvatn ble det fisket med åtte bunngarn 15. – 16. august 2019 (figur 12). Samtlige garn ble satt enkeltvis fra land. På grunn av relativt sterk vind ble samtlige garn satt på vestre side av magasinet.
Resultater
3.3.2.1 Fangst Det ble ikke fanget aure i Østre Middyrvatn.
3.3.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det er ikke satt ut aure i Østre Middyrvatn i regi av Hydro. Det kan derimot ikke utelukkes at det ikke er satt fisk i magasinet da dette er tilfellet med Vestre Middyrvatn.
3.3.2.3 Bekker, gyte- og oppvekstområder Det er ikke utført undersøkelse av gyteforholdene i Østre Middyrvatnet, men på bakgrunn av fravær av fangst i prøvegarnfisket antas det at det ikke finnes en selvrekrutterende bestand av aure i magasinet.
Vurderinger Da det ikke er kjent at det er satt ut fisk i magasinet, samt at det ikke ble påvist fisk i prøvefisket, betraktes Østre Middyrvatnet som fisketomt. Det anbefales derfor ikke å påbegynne utsetting.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 30 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.4 Valldalsvatnet Valldalsvatnet er regulert mellom kote 675 og 745, med en reguleringshøyde på 70 meter. Innsjøareal ved HRV er 7,36 km2.
Nedtapping av magasinet starter i oktober/november, før det raskt fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i mai og juni. Vannstanden varierer noe mellom år gjennom sensommeren og høsten, og ved gyting ligger vannstanden på ca. kote 730-744.
744 2009 734 2010 2011 724 2012 2013 714 2014 2015 704 2016 2017 694
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 HRV 684 LRV
674
jul jul jul
okt okt okt
jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
des sep sep sep nov nov nov des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 19. Magasinfyllingskurve for Valldalsvatnet i perioden 2009-2018.
Metode I Valldalsvatnet ble det fisket med 16 bunngarn i perioden 15. – 16. august 2017 (Lehmann & Velle, 2018). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.4.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 133 aure, noe som gir en gjennomsnittfangst på 8,3 fisk per garnnatt eller 18,5 fisk/100 m2 garnareal (Lehmann & Velle, 2018). Garnfangsten antyder at magasinet har en høy tetthet av aure, og omtrent på samme nivå som tidligere utførte undersøkelser (tabell 7). De 133 aurene var i lengdeintervallet 7-33 cm.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 31 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 7. Tetthet av aure i garnfangster i Valldalsvatnet, samt fiskekvalitetsdata (gjennomsnittsvekt, kondisjonsfaktor og, rød + lys rød kjøttfarge.
Årstall Tetthet (fangst/100m2) Vekt (g) K-faktor Andel rød+lys rød (%) 2003 15,6 94 0,92 28 2011 20,6 69 1,04 47 2017 18,5 104 1,11 40
3.4.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes årlig ut ensomrig aure i Valldalsvatnet, og antallet har de siste 14 årene variert fra 3000-6000 individer (tabell 8). Andel utsatt fisk i fangstene er ikke rapportert, og disse dataene foreligger heller ikke i form av rådata (Lehmann pers. medd.). Det ble registrert ni årsklasser (fra årsklasse 2008 til 2016), men det er altså ikke kjent hvorvidt det forekom utsatt fisk i fangsten. Til tross for reduksjon i antall utsatt fisk de siste åtte årene indikerer prøvefisket at fisketettheten ikke har blitt nevneverdig redusert. Lehmann og Velle (2018) antyder at dette kan indikere at det forekommer en del naturlig rekruttering i magasinet. Denne antakelsen styrkes også over at garnfangstene viste en sterk 4+ årsklasse (2013-årgangen).
Tabell 8. Utsettinger i Valldalsmagasinet i regi av Hydro de seneste 14 år.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Valldalsvatnet 6000 5000 5000 5000 5000 5000 3750 3000 5000 3000 3000 3000 3000 3000 0
3.4.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Årlig tilvekst er beregnet til ca. 4,5 cm frem til og med alder 5+, for så å avta noe (figur 20). Veksthastigheten kan således regnes som middels, og er på lik linje med det som ble registrert i 2003 og 2011.
Figur 20. Empirisk vekst for garnfanget aure i Valldalsvatnet 2017. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018).
Kondisjonen på auren var god (k-faktor 1,11), og noe høyere enn det som ble registrert i 2003 og 2011.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 32 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
19 av 48 hofisk var kjønnsmodne. Det er i rapporten fra 2018 ikke oppgitt gjennomsnittlig lengde for kjønnsmoden hofisk, men basert på lengdefordelingen i garnfangsten er det nærliggende å tro at denne ikke er over 25 cm. I så fall kan auren i Valldalsvatnet karakteriseres som en småvokst bestand.
3.4.2.4 Diettanalyse og parasitter Det henvises her til separat rapport som omfatter fiskeundersøkelsene i Finnabuvatnet (Lehmann & Velle, 2018).
3.4.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder I tidligere fiskebiologiske utredninger er det beskrevet at bekkene og elvene rundt Valldalsvatnet har korte og bratte innløpspartier som vanskeliggjør oppvandring. Det er således beskrevet at det ikke er tilgjengelige gytebekker, og at en eventuell gyting sannsynligvis forekommer som innsjøgyting/ved elveos.
Aktuelle innløpsbekker ble befart høsten 2019. Flere av disse hadde betydelig vannføring under feltarbeidet, men med svært stor fallgradient og vandringshindre tilnærmet umiddelbart oppstrøms utløpet til magasinet (figur 21). Flere fall videre oppstrøms ble observert ved samtlige, slik at fisk vil ha svært små arealer tilgjengelig selv om magasinvannstand opp mot HRV gjør det mulig å forsere de første fossene. Munningsområdene til overnevnte bekker var dype og umulig å elektrofiske.
Figur 21. De fleste undersøkte tilløpselver til Valldalsvatnet har svært stort fall som vanskeliggjør fiskeoppvandring. Ved fullt magasin kan muligens de nederste vandringshindrene være forserbare, men ved samtlige elver kommer nye absolutte vandringshindre rett oppstrøms. T.v: innløpselv nord. I midten: Kvesso. T.h: Innløpsbekk vest.
Det ble registrert én bekk (Tverrelva) som gytefisk fra magasinet har tilgang til, i alle fall på vannstanden under feltarbeidet som ble estimert til ca. 8-10 meter under HRV (figur 23). Basert på magasinfyllingskurvene er bekken tilgjengelig for oppvandrende gytefisk de fleste år. Denne bekken er beliggende på vestre side, omtrent midt på magasinet (figur 22). Bekken utløper gjennom en bratt canyon, og det kunne ikke sees åpenbare vandringshindre i reguleringssonen. Fisk kan potensielt vandre en strekning på 200-250 meter opp til kulvert der bekken går under veien. De nederste 150 meterne (ca. 400 m2) ble avfisket uten fangst. Selv om det er relativt begrenset med gytearealer i bekken skulle man forventet forekomst av aureunger.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 33 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 22. Undersøkte innløpsbekker/elver til Valldalsvatnet, høsten 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 34 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 23. Tverrelva er den eneste befarte bekken som aure har mulighet til å vandre opp i fra Valldalsvatnet. Det ble ikke registrert fisk i bekken under elfiske høsten 2019. Det ble ikke registrert vandringshindre i bekken før kulvert der bekken krysser veien.
Vurderinger Auren i magasinet fremstår som relativt småvokst, men av god kvalitet. Det er ikke kjent hvor stor andel av totalbestanden naturlig rekruttert aure utgjør i Valldalsvatnet.
Til tross for reduksjon i antall utsatt fisk de siste åtte årene indikerer prøvefisket at fisketettheten ikke har blitt nevneverdig redusert, og at tettheten fortsatt betegnes som høy. Det anbefales derfor at utsettingene kan reduseres ytterligere noe, fra 3000 til 2000 fisk årlig.
Det kan forsøkes å tilføre gytegrus i Tverrelva. Imidlertid er det usikkert om tiltaket vil ha effekt, da det ikke ble registrert aureunger i bekken til tross for et omfattende el-fiske.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 35 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.5 Sandvatnet Sandvatnet er regulert mellom kote 924 og 950, med en reguleringshøyde på 26 meter. Innsjøareal ved HRV er 3,43 km2.
Det varierer mellom år hvor mye magasinet blir fylt opp, men typisk oppnås en vannstand på eller nær HRV en gang gjennom sommeren før nedtappingen starter på senhøst – vinter og pågår gjennom våren (figur 24). Oppfyllingen foregår som regel fra mai.
948 2009 2010 943 2011 2012 2013 938 2014 2015 2016 933 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 928 HRV LRV
923
jul jul jul
okt jan jun okt okt jan jan jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep sep sep nov nov nov des des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 24. Magasinfyllingskurve for Sandvatnet i perioden 2009-2018.
Metode I Sandvatnet ble det fisket med åtte bunngarn 16. – 17. august 2017 (Lehmann & Velle, 2018). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.5.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 47 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 5,9 fisk per garnnatt eller 13,1 aure/100 m2 garnareal (tabell 9). Dette indikerer en litt over middels tett bestand av aure. De 47 aurene var i lengdeintervallet 12-30 cm.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 36 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 9. Tetthet av aure i garnfangster i Sandvatnet, samt fiskekvalitetsdata (gjennomsnittsvekt, kondisjonsfaktor og, rød + lys rød kjøttfarge.
Årstall Tetthet (fangst/100m2) Vekt (g) K-faktor Andel rød+lys rød (%) 2011 16,9 92 1,03 59 2017 13,1 91 1,08 40
3.5.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Fiskeutsettingene i Sandvatnet har blitt noe redusert i løpet av de siste 15 årene, fra i overkant av 1000 fisk årlig på starten av 2000-tallet til 700-800 fisk de seneste årene (tabell 10).
Andel utsatt fisk i fangsten er ikke rapportert, og disse dataene foreligger heller ikke i form av rådata (Lehmann pers. medd.).
Tabell 10. Utsettinger i Sandvatnet i regi av Hydro de seneste 15 år.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sandvatnet 1170 1260 900 900 900 900 400 900 900 800 800 700 700 0 0
3.5.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Årlig tilvekst på auren lå på ca. 4-5 cm frem til alder 5+, som kan regnes som middels veksthastighet. Etter denne alderen synes veksten å avta sterkt (figur 25).
Figur 25. Empirisk vekst for garnfanget aure i Sandvatnet 2017. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018).
Kvaliteten på auren var god, med en gjennomsnittlig k-faktor på 1,08.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 37 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.5.2.4 Diettanalyse og parasitter Diettprøvene fra 2017 viste at linsekreps er et viktig næringsdyr for auren i Sandvatnet. Skjoldkreps ble påvist i dietten i 2003, men dette ble ikke registrert i 2017. For øvrige detaljer henvises det til Lehmann og Velle (2018).
3.5.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder I 2017 ble det el-fisket i bekken som renner inn fra øst i den sørligste viken i magasinet. Det ble avfisket en distanse på ca. 200 meter (300-400 m2), og det ble fanget fem aure. Ingen av disse var under 10 cm, og det var derfor usikkert om bekken benyttes som gyteareal. Den beskjedne fangsten tilsa uansett at bekken ikke er en viktig lokalitet for naturlig rekruttering, og at det er tenkelig at gyting foregår i selve magasinet (eksempelvis ved bekkemunninger og i traseene som går ned gjennom reguleringssonen).
Potensielle gytebekker ble sjekket på nytt høsten 2019 (figur 26, figur 27 og figur 28). Det ble registrert ungfisk i to bekker i den sørlige viken, samt utløpsosen til bekken som renner fra Holmavatnet.
Figur 26. Tilløpsbekker til Sandvatnet som ble undersøkt mtp naturlig rekruttering.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 38 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 27. Tilløpsbekker i Sandvatnets sørlige del som ble elektrofisket høsten 2019.
Figur 28. Utløpet til bekken fra Holmvatnet, i Sandvatnets nordlige del, ble elektrofisket høsten 2019. Tilgjengelig bekkestrekning ligger under HRV.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 39 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Stasjon 1: Flere små løp i reguleringssonen. Det ble her undersøkt en strekning på om lag 50 m2 uten at det ble registrert fisk. Når magasinet er opp mot HRV er undersøkt strekning del av magasinets strandsone.
Stasjon 2-3: Liten bekk med svært beskjeden vannføring, på undersøkelsestidspunktet antatt 30-50 l/s. En strekning på 50 meter ble undersøkt, og det ble her fanget 15 årsyngel. Fisk har mulighet til å vandre omtrent opp til anleggsveien. Det ble el-fisket i en liten kulp rett nedstrøms veien (stasjon 3), og det ble også påvist fisk i dette området (én 0+ og én eldre ungfisk).
Stasjon 4: Svært liten bekk, noen titalls meter ble undersøkt uten fangst.
Stasjon 5: 30 meter av bekken ved stasjon 6 ble avfisket. Det ble her fanget 9 årsyngel og to eldre ungfisk (antatt 1+). Auren kan vandre om lag 140 meter opp til kulvert der en gammel anleggsvei krysser bekken. Fisk har i dag ikke mulighet til å vandre gjennom kulverten. Oppstrøms kulverten har bekken potensielt gode produksjonsarealer opp til et lite tjern.
Bekken fra Holmavatnet renner ut i Sandvatnet i flere mindre løp. Et område på 20 meter ble her undersøkt (stasjon 6), og det ble fanget 20 årsyngel. Dette var et interessant funn, siden arealet ligger nedenfor HRV. På fullt magasin vil altså denne bekkestrekningen være del av magasinet. Det er uvisst hvordan dette påvirker eggoverlevelse, men undersøkelsen viser at slike områder kan ha en vesentlig betydning for den naturlige rekrutteringen.
Tabell 11. Oppsummering av elektrofiskeresultater fra tilløpsbekker til Sandvatnet, høsten 2019.
Stasjon Avfisket areal (m2) Antall 0+ Antall eldre 1 50 0 0 2 50 15 0 4 40 0 0 5 60 9 2 6 (innløpsbekk fra 60 20 0 Holmavatnet)
Vurderinger Ved å fjerne røret i tilløpsbekken med antatt størst vannføring, kan produksjonsarealene økes betraktelig da røret i dag fungerer som absolutt vandringshinder (figur 29). I dag kan auren vandre om lag 140 meter opp i bekken, mens fjerning av kulverten vil medføre at auren kan ta i bruk ytterligere 600 meter. Alternativt må vannstanden umiddelbart nedstrøms kulverten heves med om lag 50 cm. Dette kan gjøres ved å bygge opp en steinterskel i bekken slik at det dannes en kulp. Det er uvisst hvilken funksjon den gamle anleggsveien som krysser bekken har i dag. Dersom veien ikke lenger har noen funksjon anbefales å fjerne kulverten uten videre tiltak. Røret kan evt. byttes ut med et rør med større dimensjon som legges lavere, slik at vannstandsspranget elimineres. Tiltaket bør planlegges i samråd med fiskefaglig kompetanse.
Utbedring av fiskevandringstiltaket nevnt ovenfor bør sees i sammenheng med utlegging av gytegrus på egna områder i bekken. Ved gjennomføring av biotoptiltak foreslås en vesentlig reduksjon i fiskeutsettingene, fra dagens utsetting på 700-900 aure årlig ned til ca. 250 fisk. Dersom det på sikt viser seg at biotoptiltak har betydelig positiv effekt på selvrekruttering bør utsettingene oppheves.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 40 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 29. Kulvert under en eldre grusvei setter en effektiv stopper for oppvandrende aure. Utbedring/fjerning av kulvert vil gi gytefisk fra Sandvatnet tilgang til flere hundre meter bekkestrekning.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 41 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.6 Holmavatnet Holmavatnet er regulert mellom kote 1048 og 1058, med en reguleringshøyde på 10 meter. Innsjøareal ved HRV er 10,82 km2.
Nedtapping av magasinet starter i november-januar, før det fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i periode mai-juli (figur 30). Holmavatnet oppnår vannstand på eller nær HRV gjennom sensommer/høst.
1059
2009 1057 2010 2011 1055 2012 2013
1053 2014 2015 2016 1051 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 1049 HRV LRV
1047
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep sep sep nov nov nov des des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 30. Magasinfyllingskurve for Holmavatnet i perioden 2009-2018.
Metode I Holmavatnet ble det fisket med 12 bunngarn i perioden 7. – 8. august 2018 (Lehmann & Velle, 2018b). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.6.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 67 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 5,6 fisk per garnnatt eller 12,4 fisk/100 m2 garnareal. Garnfangsten antyder at Holmavatnet har en noe over middels tett bestand av aure. De 67 aurene var i lengdeintervallet 12-39 cm.
3.6.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk I Holmavatnet settes det vanligvis ut 1800 ensomrig aure årlig, med unntak av 2014 og 2015 da det ikke ble satt fisk (tabell 12). I 2018 ble det, likeledes for samtlige andre vassdrag som omfattes av denne utredningen, ikke satt ut fisk pga sykdom på settefiskanlegget.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 42 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Majoriteten av den yngste fisken som ble fanget (1+ og 2+) hadde klipt fettfinne under prøvefisket i 2018. Yngre, naturlig rekruttert aure kan derimot stå i elv/bekk og således sørge for at disse blir underestimert i garnfangster.
Det ble ikke satt ut fisk i Holmavatnet i 2014 og 2015, men ni fisk i garnfangsten var av disse årsklassene og således naturlig rekruttert. Av fisk med alder 5+ (2013-årgangen), hadde kun to av 15 individer klipt fettfinne. Dette viser at bidraget fra naturlig rekruttering til bestanden i alle fall for denne årsklassen var betydelig (Lehmann & Velle, 2018b).
Tabell 12. Utsettinger av ensomrig aure i Holmavatnet i regi av Hydro siden de seneste 15 årene.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Holmavatnet 2350 2520 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 0 0 1800 1800 0
3.6.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Veksten hos auren lå på ca. 4 cm per år, noe som kan betegnes som middels til litt under middels veksthastighet (figur 31).
Figur 31. Empirisk vekst for garnfanget aure i Holmavatnet 2018. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018b).
Kvaliteten på auren var god, med en gjennomsnittlig k-faktor på 1,12. Bare 28 % av den garnfangede auren hadde lys rød eller rød kjøttfarge, og det var en endring fra hvit til lys rød/rød kjøttfarge ved 25 cm lengde. Dette illustrerer at det foregår et diettskifte mot mer krepsdyrbasert kost for den større fisken i magasinet.
Bare syv av 52 undersøkte fisk var kjønnsmodne, og av disse var det kun én hofisk. Gjennomsnittlig lengde for den kjønnsmodne auren var 26 cm, og basert på denne parameteren kan aurebestanden i Holmvatnet karakteriseres som en bestand av fisk med middels størrelse.
3.6.2.4 Diettanalyse og parasitter Både linsekreps og skjoldkreps ble funnet i mageprøvene i 2018. For øvrig henvises det til separat rapport som omhandler fiskeundersøkelsene i Holmavatnet (Lehmann & Velle, 2018b).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 43 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.6.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder I rapporten fra (Lehmann & Velle, 2018b) opplyses det om at den største og viktigste innløpselva til magasinet kommer ned i den nordøstlige enden fra Langevatn. Under elektrofiske i 2018 ble det kun registrert to aure, men det opplyses likevel om at elva trolig er en viktig gytebekk. Dette forklares med at auren kan vandre om lag 300 meter opp i elva, samt at lokal grunneier har opplyst om at det regelmessig observeres ungfisk langs hele den tilgjengelige elvestrekningen.
Av ortofoto ser det ut til at flere tilløpsbekker i den østre delen av magasinet også kan være aktuelle som gytebekker (i alle fall ved fullt eller tilnærmet fullt magasin), men det er ikke kjent om det er foretatt undersøkelser i disse bekkene.
I uttalelse fra berørte grunneiere ved Holmavatnet påpekes det at gytemulighetene i magasinet er gode, og spesielt ved Vivik.
Vurderinger Vekstberegningene viser ingen klar vekststagnasjon til auren i Holmavatnet. Bestandstettheten synes imidlertid å være relativt høy, samt at tidligere undersøkelser tyder på at det foregår en betydelig naturlig rekruttering i magasinet.
Grunneiere ved Holmavatnet har i uttalelse til Hydro gitt uttrykk for at det er for stor tetthet av aure i Holmvatnet, og at det er ønske om et mer fleksibelt utsettingsregime.
49 av totalt 67 aure ble aldersanalysert, altså 73% av fangsten. Av disse var antall villfisk hhv. 0 av 3 ind. 1+, 1 av 6 ind. 2+, 1 av 1 ind. 3+, 8 av 8 ind. 4+ og 12 av 14 ind. 5+. Årgang 5+ ble det satt fisk i magasinet, altså er 85% av individene fra årgang når det ble satt fisk naturlig rekruttert. Benyttes denne prosenten også for de eldre årgangene (der settefisken ikke er finneklipt og ikke vurdert som hhv. vill eller utsatt fisk i tidligere rapport fra Lehmann et al. (2018b)), gir dette en estimert fangst på 14 naturlig rekruttert aure i alder 6+ til 10+. Totalt gir dette en estimert fangst på 36 naturlig rekruttert fisk av den aldersbestemte fisken. Da kun 73 % av fangsten ble aldersanalysert kan man forvente at den totale garnfangsten bestod av 36+23% = 44 naturlig rekruttert aure. Dette gir videre en fangst på 3,7 naturlig rekruttert fisk per garnnatt eller 8,2 ind/100m2 garnareal. Dette tilsvarer en litt under middels tett bestand av aure. Denne beregningen forutsetter imidlertid at det antallsvise forholdet mellom utsatt og naturlig rekruttert fisk i årsklasse 5+ også er representativt for den eldre auren på undersøkelsestidspunktet.
På bakgrunn av prøvefisket og lokale opplysninger foreslås det en reduksjon i utsettingene. Et aktuelt utsettingspålegg kan være utsetting av 1000 sommergammel yngel hvert tredje år, eller 350 fisk årlig i en periode. Utsettingen bør spres over store deler av magasinets strandsone. Et eventuelt nytt utsettingsregime bør følges opp med nytt prøvefiske om noen år for å undersøke effektene og evaluere utsettingene.
Dersom enkle biotoptiltak kan utføres for å styrke den naturlige rekrutteringen kan dette med fordel utføres som erstatning for fiskeutsettingen. Det var ikke mandat i denne utredningen å utføre en undersøkelse av rekrutteringsforholdene i Holmavatnet, slik at vurderinger av konkrete tiltak og eventuelle forventede effekter av disse ikke inngår som del av rapporten. Det anbefales derfor å se nærmere på eventuelle biotoptiltak. Dersom det viser seg at biotoptiltak kan gjennomføres for å øke naturlig rekruttering anbefales det å stanse utsettinger før senere undersøkelser eventuelt skulle tilsi noe annet.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 44 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.7 Isvatnet Isvatnet er regulert mellom kote 1285 og 1295, med en reguleringshøyde på 10 meter (figur 32). Innsjøareal ved HRV er 1,79 km2.
Nedtapping av magasinet starter i desember - januar, før det fylles opp igjen i perioden april-august. Isvatnet er vanligvis fylt helt opp i løpet av september.
Figur 32. Isvatnet, sett fra vest mot øst.
1296
2009 1294 2010 2011 1292 2012 2013 1290 2014 2015 2016 1288 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 1286 HRV LRV
1284
jul jul jul
okt okt okt
jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
des sep sep sep nov nov nov des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 33. Magasinfyllingskurve for Isvatnet i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 45 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Isvatnet ble det fisket med ni bunngarn 13. – 14. august 2019. Garnene ble satt enkeltvis fra land, og garnplasseringen er vist i figur 34. Det ble identifisert tre bekker som hadde en viss vannføring. Disse ble undersøkt med el-fiskeapparat for å påvise eventuell rekruttering (1-3 i kartet).
Figur 34. Kart over Isvatnet som viser lokasjon for ungfiskundersøkelser (blå markering) samt garnplasseringer (svart markering), høsten 2019.
Resultater
3.7.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 33 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 3,7 fisk per garnnatt eller 8,2 fisk/100 m2 garnareal. Garnfangsten antyder at Isvatnet har en noe under middels bestandstetthet. De 33 aurene var i lengdeintervallet 20-49 cm (figur 35).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 46 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
5 n=33
4
3
Antall 2
1
0
Lengde (cm) Figur 35. Lengdefordeling til 33 garnfangede aure i Isvatnet, høsten 2019.
3.7.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk I Isvatnet settes en begrensa mengde ensomrig aure, hovedsakelig 150 ensomrig fisk med unntak av enkelte år som det ikke er satt fisk.
Av de 33 aurene hadde 12 individer klipt fettfinne. Aldersanalysene viser derimot at all den garnfangede fisken var utsatt fisk.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Isvatnet 225 150 150 150 150 150 0 150 150 150 0 0 150 150 0
3.7.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Det ble registrert 11 årsklasser, fra 2017-årgangen (2+) til 2003-årgangen (16+) (figur 36). De mest tallrike årsklassene var 3+ (2016), 6+ (2013) og 13+ (2006). Generelt må garnfangsten sies å være preget av en stor andel gammel fisk. Gjennomsnittsvekten var 530 gram, hvilket er den høyeste vekten som er registrert i magasinene som behandles i denne rapporten. Fem av aurene var over 1 kg, hvorav den største, en 11 år gammel hannfisk, veide 1143 gram.
Gjennomsnittlig k-faktor for den garnfangede auren var 1,2. Dette tilsvarer fisk av meget god kondisjon.
Tilvekstskurven baseres enkelte år på svært få individer, slik at den empiriske vekstberegningen blir upresis (figur 37). Veksten synes å være noe under middels de første årene, men uten påfølgende vekststagnasjon. Imidlertid hadde enkelte individer vekstagnasjon etter ca. åtte års alder. Årlig tilvekst i de eldre årsklassene varierer imidlertid stort, trolig på grunn av få fisk i datagrunnlaget. Generelt tolkes resultatene dithen at auren i Isvatnet vokser relativt sakte, men uten klar vekststagnasjon slik at gamle individer oppnår en anselig størrelse.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 47 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Gjennomsnittlig størrelse på den kjønnsmodne hofisken var 39 cm, noe som indikerer en storvokst aurebestand.
8
7
6
5 n=33
4 Antall 3
2
1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Alder (år +)
Figur 36. Aldersfordeling til garnfisket aure i Isvatnet, august 2019.
Empiriskt tilvekst
60
50
40
SD) ±
30
20 Lengde Lengde (cm
10
0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Alder (år +)
Figur 37. Empirisk vekst for garnfanget aure i Isvatnet, 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 48 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.7.2.4 Diettanalyse og parasitter Mageprøver fra de undersøkte aurene viste en diett bestående av vårfluer, steinfluer, fjærmygg og Daphnia, der over halvparten av biomassen var vårfluelarver (Apatania sp.). Det ble ikke funnet krepsdyr i mageprøvene. Like fullt var en stor andel av fisken lys rød/rød i kjøttet (79%) (figur 38). Det er derfor grunn til å tro at større krepsdyr (eksempelvis skjoldkreps) inngår som del av dietten, og trolig er en viktig næringskilde gitt at aurebestanden er relativt storvokst og i god kondisjon.
Majoriteten av auren hadde parasitter (88 %), men graden av parasittisme var gjennomsnittlig relativt liten. 4 individer ble vurdert å ha høy grad av parasittisme.
Figur 38. Kjøttfarge hos garnfanget aure i Isvatnet, august 2019.
3.7.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Det ble ikke registrert fisk i noen av de tre bekkene som ble undersøkt med el-apparat. Bekkene er uten verdi for rekruttering av aure. De hadde svært lav vannføring da de ble undersøkt, og går mest sannsynlig tørre om vinteren. Det er ikke potensial for å gjøre tiltak for å øke rekrutteringen.
Figur 39. Bekk 1 renner over berg og har ingen verdi for fisk.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 49 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 40. Bekk 2 har ingen funksjon for fisk.
Figur 41. Bekk 3 har svært lav vannføring og munner ut i flere svært små løp.
Vurderinger Aurebestanden i Isvatnet er trolig ikke selvreproduserende, og er således avhengig av utsettinger. Det ble ikke påvist aure i noen av de undersøkte tilløpsbekkene, noe som forklares med at disse har lav vannføring, uegnet substrat og trolig fryser til vinterstid. Isvatnet ligger høyt og er trolig begrenset av at vanntemperaturen er for lav for vekst og overlevelse hos ungfisk.
Da bestanden i magasinet er noe under middels tett samtidig som kondisjonen er svært god, kan trolig avkastningen økes ved å øke tettheten i magasinet. Da årlig tilvekst ikke er spesielt høy, kan økt tetthet imidlertid sørge for en ytterligere vekststagnasjon. Det anbefales derfor å opprettholde dagens utsettingsregime på om lag 150 individer.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 50 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.8 Votna Votna er regulert mellom kote 975 og 1020, med en reguleringshøyde på 45 meter. Innsjøareal ved HRV er 4,7 km2.
Nedtapping av magasinet starter på senhøsten, og magasinet er typisk nedtappet i løpet av april (figur 42). Magasinet fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i mai. Votna er vanligvis fylt helt eller delvis opp i løpet av september.
1019
1014 2009 2010 1009 2011
1004 2012 2013 999 2014 2015 994 2016 989 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 984 HRV 979 LRV
974
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep sep sep nov nov nov des des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 42. Magasinfyllingskurve for Votna i perioden 2009-2018.
Metode I Votna ble det fisket med åtte bunngarn 17. – 18. august 2017 (Lehmann & Velle, 2018). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.8.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 45 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 5,6 fisk per garnnatt eller 12,5 fisk/100 m2 garnareal (Lehmann & Velle, 2018) (tabell 13). Garnfangsten antyder at bestanden er litt over middels tett, noe som er omtrent tilsvarende som i 2011. De 45 aurene var i lengdeintervallet 10-33 cm.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 51 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 13. Tetthet av aure i garnfangster i Votna, samt fiskekvalitetsdata (gjennomsnittsvekt, kondisjonsfaktor og, rød + lys rød kjøttfarge.
Årstall Tetthet (fangst/100m2) Vekt (g) K-faktor Andel rød+lys rød (%) 2003 17,3 87 0,89 39 2011 12,0 64 1,09 37 2017 12,5 96 1,10 35
3.8.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk I Votna er det de senere år satt 3000 fisk årlig (tabell 14). Før 2004 var utsettingspålegget 9000 en-somrig aure (Lehmann & Velle, 2018). Andel utsatt fisk i fangsten er ikke rapportert, og disse dataene foreligger heller ikke i form av rådata (Lehmann pers. medd.).
Tabell 14. Utsettinger i Votna i regi av Hydro de seneste 15 år.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Votna 3000 3000 3000 3000 3000 3000 2250 1500 3000 3000 3000 3000 3000 3000 0
3.8.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Årlig tilvekst på auren i magasinet var i gjennomsnitt ca. 3,5 cm frem til alder 7+, med noe bedre vekst de første tre til fire årene (figur 43). Dette vurderes som noe under middels veksthastighet.
Figur 43. Empirisk vekst for garnfanget aure i Votna 2017. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018).
Både gjennomsnittsvekten og kondisjonen var bedre i 2017 enn i tidligere undersøkelser. Gjennomsnittlig k- faktor ble i 2017 beregnet til 1,1, og 35% av auren var lys rød eller rød i kjøttet. Gjennomsnittsvekten var 96 gram.
8 av 18 hofisk var kjønnsmodne, men det er ikke oppgitt gjennomsnittsstørrelser for den kjønnsmodne fisken.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 52 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.8.2.4 Diettanalyse og parasitter Det henvises her til separat rapport som omfatter fiskeundersøkelsene i Votna (Lehmann & Velle, 2018).
3.8.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Det er beskrevet i tidligere utredninger at det ikke er funnet egna gytebekker i tilknytning til magasinet.
Vurderinger Årlig tilvekst på auren er relativt dårlig, og fisken fremstår av lengdefordelingskurven som småvokst. Like fullt er kvaliteten på fisken god og langt bedre enn hva som ble funnet når utsettingspålegget var høyere enn de senere år.
Da bestanden fortsatt karakteriseres som noe over middels tett, samt med beskjeden vekst og størrelse, anbefales det å redusere ytterligere noe på utsettingene. Eksempelvis kan det forsøkes å redusere de årlige utsettingene til 1500-2000 ensomrig aure, alternativt at man dropper å sette ut fisk hvert annet år. Ved en endring i utsettingspålegg er det viktig å gjennomføre oppfølgende undersøkelser etter noe tid, der andel utsatt fisk inngår som del av undersøkelsesopplegget. Det er imidlertid utfordrende å komme med et konkret tall, da bestandsstrukturen i forhold til villfisk mot utsatt fisk ikke er kjent.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 53 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.9 Vasstølvatnet Vasstølvatnet er regulert mellom kote 732,5 og 753, med en reguleringshøyde på 20,5 meter. Innsjøareal ved HRV er 0,77 km2.
Vannstanden i magasinet fluktuerer gjennom året som følge av flere mindre nedtappinger (figur 44). Hovednedtapping av magasinet starter typisk i januar, men det er til dels store forskjeller mellom år. Magasinet fylles opp igjen i mai-juni, men vannstand på HRV inntreffer kun i om lag halvparten av årene og kun i korte perioder.
751,5 2009 2010 2011 746,5 2012 2013 2014 741,5 2015 2016 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 736,5 HRV LRV
731,5
jul jul jul
okt okt okt
jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep des sep sep nov nov nov des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 44. Magasinfyllingskurve for Vasstølvatnet i perioden 2009-2018.
Metode I Vasstølsvatnet ble det fisket med åtte bunngarn 8- 9- august 2018 (Lehmann & Velle, 2018b). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.9.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 70 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 8,8 fisk per garnnatt eller 19,4 fisk/100 m2 garnareal. Fangsten indikerer en tett bestand av aure. De 70 aurene var i lengdeintervallet 10-31 cm.
3.9.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes årlig ut 1800 ensomrig aure i Vasstølsvatnet (tabell 15).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 54 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
I garnfangsten var 36 av 70 aure fettfinneklipt. Det bemerkes her at utsatt fisk med alder > 5+ ikke er finneklippet. Av 54 fisk som ble analysert for alder var 11 individer eldre enn 5+. Det ble funnet aure med intakt fettfinne i alder fra 3+, noe som tilsier at det forekommer naturlig rekruttering i magasinet.
Tabell 15. Oversikt over utsettinger i Vasstølsvatnet i regi av Hydro, i perioden 2010-2018.
Magasin 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Vasstølvatnet 1350 1800 1800 1800 1800 1800 1800 1800 0
3.9.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Veksten hos auren lå på i overkant av 5 cm per år for de tre yngste årsklassene, men avtok fra alder 4+ (Lehmann & Velle, 2018b). De yngre årsklassene viste dermed en middels veksthastighet, med en noe lavere vekst videre.
Figur 45. Empirisk vekst for garnfanget aure i Vasstølsvatnet 2018. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018b).
Kondisjonen på fisken var god, med en gjennomsnittlig k-faktor på 1,11. Imidlertid var den større fisken av dårligere kvalitet enn den mindre fisken.
Gjennomsnittlig lengde for kjønnsmoden hofisk var 24,8 cm, noe som indikerer en bestand av relativt småvokst fisk.
Rød/lys rød kjøttfarge ble funnet hos 42 % av den undersøkte auren.
3.9.2.4 Diettanalyse og parasitter Det henvises her til separat rapport som omhandler fiskeundersøkelsene i Vasstølsvatnet (Lehmann & Velle, 2018b).
3.9.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder (Lehmann & Velle, 2018b) fant ingen typiske gytebekker for aure. Magasinet har flere tilløpsbekker, men disse har mye fall, grovt bunnsubstrat og høy vannhastighet. Gyting skjer muligens i selve magasinet, eksempelvis i bekkemunninger eller bekketraseer gjennom reguleringssonen.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 55 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Vurderinger Bestandstettheten er høy, gjennomsnittsvekten er lav og årlig tilvekst i de eldre årsklassene er begrenset. I tillegg er den større auren i magasinet magrere enn den yngre fisken. Dessuten er størrelsen på utsettingene store i forhold til innsjøarealet. Basert på resultater fra prøvegarnfisket foreslås en betydelig reduksjon i utsettingspålegget i magasinet. Fravær av større krepsdyr både i Vasstølsvatnet og i Finnabuvatnet rett oppstrøms indikerer at blant annet skjoldkreps ikke finnes i magasinet. Det kan derfor ikke forventes at auren vil kunne bli vesentlig større av vekst selv med redusert næringskonkurranse.
Det foreslås å halvere utsettingene av ensomrig aure, dvs. årlig utsetting av om lag 900 fisk. Det bør gjennomføres nytt prøvefiske om 5-6 år for å vurdere effekten av endret utsettingsregime.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 56 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.10 Røldalsvatnet Røldalsvatnet er regulert mellom kote 363 og 380, med en reguleringshøyde på 17 meter (figur 46). Innsjøareal ved HRV er 7,39 km2.
Nedtapping og oppfylling av magasinet varierer stort mellom år, og det er kun sporadisk at vannstanden faller helt ned mot LRV før det fylles oppfyllingen starter i mai (figur 47). Røldalsvatnet er vanligvis fylt helt opp i løpet av månedsskiftet juni/juli.
Figur 46. Røldalsvatnet, sett fra nordøst.
380
378 2009 2010 376 2011 2012 374 2013 372 2014 2015 370 2016 368 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 366 HRV 364 LRV
362
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep sep sep nov nov nov des des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 47. Magasinfyllingskurve for Røldalsvatnet i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 57 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Røldalsvatnet ble det fisket med 14 bunngarn 12. – 13. august 2019 (figur 48). Syv garn ble satt i den nordlige delen av magasinet, mens de resterende syv garnene ble sett i sørlig del av magasinet.
Innløpselven ved Røldal (Storelva) ble undersøkt ved tre ulike lokaliteter, da det ble vurdert at denne bidrar vesentlig til den naturlige rekrutteringen i magasinet. I tillegg ble en mindre tilløpsbekk i sør undersøkt.
Figur 48. Kart over garnplassering og elektrofiskestasjoner i Røldalsvatnet, høsten 2019.
Resultater
3.10.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 156 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 11,1 fisk per garnnatt eller 24,8 fisk/100 m2 garnareal. Garnfangsten antyder at Røldalsvatnet har en svært tett bestand av aure. De 156 aurene var i lengdeintervallet 8,4-40 cm, med en gjennomsnittslengde på 19 cm (figur 49).
I 2003 ble det utført tilsvarende prøvegarnfiske der det ble fanget 74 aure på 10 bunngarn, noe som tilsvarer 7,4 fisk per bunngarnnatt eller 16,4 fisk/100 m2 garnareal (Lehmann & Wiers, 2004b).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 58 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
18
16
14 n=156 12
10
Antall 8
6
4
2
0
Lengde (cm) Figur 49. Lengdefordeling til den garnfangede auren i Røldalsvatnet, august 2019.
3.10.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det blir ikke satt ut fisk i regi av Hydro i Røldalsvatnet, og det ble ikke fanget fettfinneklipt fisk. Bestanden i magasinet vurderes således som 100% selvreproduserende.
3.10.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Av 52 aurer som ble aldersbestemt ble det registrert 13 årsklasser, hvorav den eldste fisken var en 20 år gammel hannfisk (figur 50). Dette var også den største fisken av de 156 aurene som ble fanget (613 gram). De yngre generasjonene var de mest tallrike, og det ble generelt fanget få fisk med alder ≥ 10+.
Gjennomsnittlig k-faktor var 0,9, som tilsvarer mager fisk.
Årlig tilvekst synes å være moderat de første fem årene (gjennomsnittlig årlig tilvekst 4 cm fra 1+ til 5+), før tilveksten reduseres betraktelig (figur 51). Fra alder 5+ er gjennomsnittlig årlig tilvekst om lag 1 cm.
Omtrent det samme vekstmønsteret ble funnet ved forrige undersøkelser fra 2003 (Lehmann & Wiers, 2004b). Undersøkelsene viste en vekst på i underkant av 4 cm per år frem til seks års alder, mens den eldre fisken viste tegn til vekststagnasjon. Den største fangede auren var da 29 cm, men de aller fleste individene var under 22 cm lange.
Gjennomsnittlig lengde for den kjønnsmoden hofisken var 26,4 cm, noe som indikerer en bestand med fisk av middels til liten størrelse.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 59 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
12
10
8
6 Antall
4
2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 >20 Alder (år +)
Figur 50. Aldersfordeling for 52 undersøkte aurer i Røldalsvatnet, høsten 2019.
45,0 40,0 35,0
SD) 30,0 ± 25,0 20,0 15,0
Lengde Lengde (cm 10,0 5,0 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Alder (år +)
Figur 51. Lengde ved alder (empirisk tilvekst) for 52 aldersanalyserte aurer i Røldalsvatnet 2019.
3.10.2.4 Diettanalyse og parasitter Dietten til auren i Røldalsvatnet var varierende, men linsekreps synes å være et viktig byttedyr i magasinet. Spesielt var dette gjeldende for den mindre auren (fisk ≤ 30 cm), der arten utgjorde 72 % av den totale biomassen i mageprøvene. For den større auren bestod maur av over 50 % av biomassen i prøvene. Det ble
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 60 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
ellers registrert veps, tovinger, snegl, fjærmygg, biller og vannedderkopp i små antall. Planktongruppen Cyclopoida var antallsmessig stort forekommende i den mindre auren, men målt i prosentvis biomasse utgjorde denne kun 1,2 %.
Som en kuriosa kan det nevnes at det i magen på den største auren ble funnet rester av to fugler (figur 52). Disse er ikke inkludert i biomasseavregningen over.
Om lag en tredjedel av auren hadde lys rød eller rød kjøttfarge (figur 53).
78 % av den garnfanga auren var fri for parasitter, og graden av parasittisme for den parasitterte fisken var gjennomgående lav.
Figur 52. Auren kan være en glupsk rovfisk, noe dette individet fra Røldalsvatnet med to fugler i magen er et godt eksempel på.
Figur 53. Kjøttfarge hos garnfanget aure i Røldalsvatnet, høsten 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 61 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.10.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Innløpselva ved Røldal er den eneste større tilløpselva til Røldalsvatnet og har betydelige tilgjengelige arealer. Hovedløpet har relativt lav fallgradient og er generelt relativt godt egna oppvekststhabitat over en strekning på ca 1 km fra terskel ved flomkanal og opp til der fallgradienten øker og elva blir stri. Tre stasjoner ble undersøkt med el-fiske, og tetthetene varierte fra middels til høye (tabell 16). Spesielt ved én stasjon ble det registrert svært tett bestand av 0+ aure (22 ind/18m2). Dette gir en estimert tetthet på 164 0+/100 m2 ved en fangbarhet på 0,5.
Terskelen oppstrøms flomløpet er ikke tilpasset oppstrøms fiskevandring, og på enkelte vannføringer kan denne utgjøre et betydelig vandringshinder. Det antas like fullt at terskelen ikke utgjør noen fullstendig vandringshinder.
I tillegg til Storelva ble også en mindre tilløpsbekk i sør undersøkt. Det ble her kun fanget én aure på 100 m2. Det er flere slike bekker som renner ut i magasinet, men fellesnevneren er relativt beskjeden størrelse samt at de er bratte. Det vurderes at disse har et relativt beskjedent bidrag til rekrutteringen til magasinet sammenlignet med innløpselva ved Røldal.
Det er tidligere dokumentert at det forekommer innsjøgyting i Røldalsvatnet (Brabrand, Koestler, & Borgstrøm, 2002). Det er uvisst hvor stor andel av auren i magasinet som stammer fra hhv innsjøgyting og gyting i innløpselva.
Tabell 16. Resultater fra el-fiske i innløpselv ved Røldal (tre stasjoner) og innløpsbekk i sør.
Stasjon Avfisket areal (m2) Antall 0+ Antall eldre Innløpselv Røldal 45 5 2 (flomkanal) Innløpselv Røldal 18 22 0 Innløpselv Røldal 40 6 3 Innløpselv sør 100 0 1
Vurderinger Røldalsvatnet har en svært tett bestand av småvokst aure, og må karakteriseres som overbefolket. Tilsvarende undersøkelser i 2003 viste en over middels tett bestand, men altså tettheter under det som ble påvist i 2019. Det vurderes følgelig at det heller ikke i fremtiden skal settes ut fisk i magasinet.
Nedre del av Storelva er sterkt påvirket av menneskelige inngrep, og tiltak for å styrke naturlig rekruttering (og estetiske forhold) kunne vært fornuftig dersom aurebestanden i dag hadde vært avhengig av utsettinger. Eksempelvis kan terskelen i øvre del av flomløpet med relativt enkle justeringer blitt betydelig bedre egnet for fiskevandring.
Det er imidlertid ikke ønskelig med økt rekruttering til magasinet vurdert fra et avkastningsperspektiv, dersom målet er fisk med god kondisjon og størrelse. Tiltak for å forbedre gytemulighetene i Storelva for oppvandrende aure fra Røldalsvatnet vil kunne gi uheldige virkninger i form av ytterligere bestandsøking.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 62 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.11 Nupstjørn Nupstjørn er regulert mellom kote 1282 og 1302, med en reguleringshøyde på 20 meter (figur 54). Innsjøareal ved HRV er 0,67 km2.
Nedtapping av magasinet starter vanligvis i november/desember, før det fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i mai/juni (figur 55). Nupstjørn er vanligvis fylt helt opp i løpet av juli.
Figur 54. Nupstjørn.
1301 2009 2010 2011 1296 2012 2013 2014 1291 2015 2016 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 1286 2018 HRV LRV
1281
jul jul jul
okt okt okt
jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
mai mai mai
sep sep sep nov nov nov des des des
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 55. Magasinfyllingskurver for Nupstjørn i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 63 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Nupstjørn ble det fisket med ni bunngarn 14. – 15. august 2019 (figur 56).
Figur 56. Kart over garnplassering i Nupstjørn, august 2019.
Resultater
3.11.2.1 Fangst Det ble fanget totalt to aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 0,22 fisk per garnnatt eller 0,5 fisk/100 m2 garnareal. Garnfangsten antyder at Nupstjørn har en svært tynn bestand av aure. De to aurene var hhv. 46 og 48 cm lange, med gjennomsnittsvekt på drøyt 1,1 kg (figur 57).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 64 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2
n=2
1 Antall
0
1 3 5 7 9
35 49 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 37 39 41 43 45 47 >50 Lengde (cm)
Figur 57. Lengdefordeling til den garnfangede auren i Nupstjørn, august 2019.
3.11.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes ikke ut fisk i Nupstjørn i regi av Hydro. Begge de to fangede aurene hadde intakt fettfinne, og er vurdert å ha vilt opphav.
3.11.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse De to aurene var hhv. 11 og 13 år gamle (figur 58). Datagrunnlaget er for lite til å vurdere tilveksten til auren i magasinet, men begge aurene var relativt gamle og hadde god kondisjon (figur 59). Gjennomsnittlig k-faktor på de to aurene var 1,1, som tilsier fisk av god kvalitet.
2
n=2
1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15
Figur 58- Aldersfordeling til garnfanget aure i Nupstjørn, høsten 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 65 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
50 45 40
SD) 35 ± 30 25 20 15
10 Lengde Lengde (cm 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Alder (år +)
Figur 59. Empirisk tilvekst til garnfanget aure i Nupstjørn, august 2019. Svært få individer i fangsten medfører at veksten ikke kan beregnes på bakgrunn av den empiriske kurven.
3.11.2.4 Diettanalyse og parasitter I mageprøvene av de to aurene bestod 66% av biomassen av vårfluelarver (Apatania sp). Ellers ble det funnet fjærmygg, biller (Dytiscidae), Daphnia og vannedderkopp i prøvene. Begge fiskene var røde i kjøttet. Det ble ikke funnet krepsdyr i mageprøvene, men krepsdyr inngår i dietten til auren i magasinet grunnet fargen på fiskekjøttet.
Av de to aurene var én fisk parasittert i liten grad, mens den andre auren var fri for synlige parasitter.
3.11.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Ungfiskundersøkelser i Nupstjørn omfattes ikke av denne utredningen. Det er imidlertid en større innløpsbekk som fremstod som potensielt egnet som gyte- og oppvekstbekk i magasinets østre ende, men med mulig vandringshinder dersom ikke magasinet er ved/nær HRV. Garnfiskeresultatene tilsier at det sannsynligvis forekommer naturlig rekruttering, men trolig i svært begrenset omfang og sannsynligvis ikke årvisst grunnet den lave tettheten.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 66 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Vurderinger Naturlig rekruttert aure forekommer i lav tetthet i magasinet. Det er ikke satt ut fisk i magasinet (i regi av Hydro), og det vurderes som lite hensiktsmessig å påbegynne utsettinger. Det er uvisst om det forekommer regelmessig ungfiskproduksjon i omtalte tilløpsbekk og om eventuell mangel på viktige funksjonsområder i bekken kan være flaskehals for den begrensede rekrutteringen til magasinet. Undersøkelsen omfatter imidlertid ikke nærmere fiskebiologiske undersøkelser av bekken eller vurderinger av om biotoptiltak kan øke den naturlige aureproduksjonen. Det kan være aktuelt å gjennomføre et enkelt elektrofiske i innløpsbekken for å påvise evt. rekruttering, kombinert med at det gjøres en vurdering av habitatforholdene i bekken.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 67 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.12 Kaldevatnet Kaldevatnet er regulert mellom kote 1183 og 1205, med en reguleringshøyde på 22 meter (figur 60). Innsjøareal ved HRV er 2,76 km2.
Nedtapping av magasinet varierer mellom år, men inntreffer senhøst-vinter (figur 61). Fyllingen foregår gjennom mai og juni, men det er ikke uvanlig at vannstanden er flere meter under HRV før nedtappingen på nytt begynner.
Figur 60. Kaldevatn. Foto tatt fra sydenden, ved dammen.
1207
2009 1202 2010 2011 2012 1197 2013 2014 2015 1192 2016 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 1187 HRV LRV
1182
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep sep sep nov nov nov des des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 61. Magasinfyllingskurve for Kaldevatn, i perioden 2009-2018.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 68 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Metode I Kaldevatn ble det fisket med 12 bunngarn 15. – 16. august 2019 (figur 62). Samtlige garn ble satt enkeltvis fra land.
Figur 62. Garnplassering i Kaldevatnet, august 2019.
Resultater
3.12.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 128 aure, som gir en gjennomsnittsfangst på 10,7 fisk per bunngarnnatt eller 23,8 aure/100 m2 garnareal. Dette indikerer at Kaldevatn har en tett bestand av aure. De 128 fangede aurene var i lengdeintervallet 17-51 cm (figur 63).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 69 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
18 16 14 12 10 n=128
Antall 8 6 4 2
0
1 3 5 7 9
11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 >52 Lengde (cm)
Figur 63. Lengdefordeling til den garnfangede auren i Kaldevatn, august 2019.
3.12.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes ikke ut fisk i Kaldevatnet i regi av Hydro. Like fullt ble det registrert et stort antall fettfinneklipt fisk i garnfangsten. Disse stammer trolig fra en utsetting av 1500 yngel i 2016 i regi av det lokale grunneier/fiskerlaget (Ukvitne, 2019).
Av 128 garnfanget aure var 110 aure finneklipt. Fire aure skilte seg vesentlig ut som større fisk, og samtlige av disse hadde intakt fettfinne. Av 46 aldersundersøkt aure mellom 17-28 cm ble samtlige av disse bestemt til å være 3+ settefisk, selv om enkelte hadde intakt fettfinne. Dette kan skje ved utilstrekkelig klipping av alle individer. Siden all aldersbestemt aure innenfor denne lengdegruppen ble bestemt til å være utsatt fisk, er det grunn til å tro at all den garnfangede auren mellom 17 og 28 cm stammer fra utsettingene i 2016. Disse fiskene utgjør i så fall nærmere 97 % av totalfangsten.
3.12.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Av 50 fisk som ble aldersbestemt ble det observert fire årsklasser. 46 individer var 3+ (2016-årgang), mens de fire resterende individene var fra 7+ til 16+ (figur 64).
Da det i all hovedsak kun ble aldersanalysert aure fra én årsklasse er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig til å vurdere årlig tilvekst. Basert på de få eldre individene i materialet synes det ikke å være en klar vekststagnasjon, og kvaliteten på den eldre fisken var samtidig god (gj.snittlig k-faktor 1,025 for aure > 3+).
Gjennomsnittlig k-faktor for all garnfanget aure var 1,1, som tilsier fisk av god kondisjon.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 70 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
50 45 40 35 30 25
Antall 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Alder (år +)
Figur 64. Aldersfordeling for 50 undersøkte aure i Kaldevatn, høsten 2019.
60
50 SD)
± 40
30
20
Lengde Lengde (cm 10
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Alder (år +)
Figur 65. Lengde ved alder (empirisk tilvekst) for 50 aldersanalyserte aure i Kaldevatn 2019.
3.12.2.4 Diettanalyse og parasitter I mageprøvene bestod over 70% av den totale biomassen av vårfluen Apatania sp. Det ble ellers registrert mygg, knott, fjærmygg, linsekreps, Daphnia og mindre planktonarter i tillegg til flere landinsekter som biller og veps.
Av den garnfangede auren var 34 % av fisken rød eller lys rød i kjøttet (figur 66). De fire aurene som var eldre enn 3+ var alle røde i kjøttet.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 71 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 66. Kjøttfarge hos garnfanget aure i Kaldevatnet, august 2019.
Auren i Kaldevatnet hadde svært liten grad av parasittisme, da kun 4 % av den garnfangede auren hadde synlige parasitter og i tillegg var lite parasittert.
3.12.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Undersøkelsen omfatter ikke kartlegging av eventuelle gytebekker. Garnfiskeresultatene viser et det er en svært beskjeden naturlig rekruttering i Kaldevatnet, da det kun ble fanget fire villfisk på 12 garnnetter.
Vurderinger Kaldevatnet hadde i 2019 en tett bestand av aure, som nesten utelukkende har sitt opphav i utsettinger. Hydro har ikke satt ut aure i Kaldevatn. Uavhengig av hvem som skal være ansvarlig for en eventuell utsetting er aurebestanden i magasinet avhengig av utsettinger for å opprettholde en viss tetthet. Imidlertid bør antall utsatt aure holdes langt under det som var tilfellet i 2016, da denne utsettingen alene medfører en totalbestand som vurderes som tett. Da Hydro Energi ikke er pålagt utsettinger i magasiner er det ikke vurdert nærmere hvilket omfang av utsettinger som vil være det mest fornuftige.
Tilstedeværelse av villfisk indikerer at muligheter for biotoptiltak for å øke naturlig rekruttering bør undersøkes før fastsetting av et eventuelt utsettingspålegg.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 72 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.13 Djupetjørn Djupetjørn er regulert mellom kote 1146,4 og 1167,2, med en reguleringshøyde på 20,8 meter (figur 67). Innsjøareal ved HRV er 0,59 km2.
Nedtapping av magasinet starter i november-januar, før det fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i april-juni (figur 68). Djupetjørn er vanligvis fylt helt opp i løpet av utgangen av juli, og forblir på HRV gjennom høsten.
Figur 67. Djupetjørn.
1165 2009 2010 2011 1160 2012 2013 2014
1155 2015 2016 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 1150 HRV LRV
1145
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep sep sep nov nov nov des des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 68. Magasinfyllingskurve for Djupetjørn i perioden 2009-2018.
Metode I Djupetjørn ble det fisket med ni bunngarn 14. – 15. august 2019 (figur 67). Samtlige garn ble satt enkeltvis fra land. Magasinet var tilnærmet fullt under prøvefisket.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 73 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 69. Garnplasseringer i Djupetjørn, august 2019.
Resultater
3.13.2.1 Fangst Det ble ikke fanget fisk i Djupetjørn. Trolig er innsjøen fisketom.
3.13.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes ikke ut aure i Djupetjørn.
Vurderinger Djupetjørn er trolig en naturlig fisketom innsjø. Det anses som lite hensiktsmessig å endre på dagens praksis med å ikke sette ut aure i innsjøen.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 74 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.14 Midtre Grubbedalstjørn Midtre Grubbedalstjørn er regulert mellom kote 1045 og 1070, med en reguleringshøyde på 25 meter (figur 70). Innsjøareal ved HRV er 0,18 km2.
Nedtapping av magasinet varierer mellom år, og inntreffer vanligvis i perioden januar-mars (figur 71). Magasinet fylles opp igjen i forbindelse med snøsmeltingen i mai, men når kun sporadisk HRV. Sommervannstanden fluktuerer typisk mellom kote 1064 og 1068.
Figur 70. Indre (t.v.) og Midtre (t.h.) Grubbedalstjørna, en vakker augustdag i 2019.
1069 2009 2010 1064 2011 2012 2013 1059 2014 2015 1054 2016 2017
Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 1049 HRV LRV
1044
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep sep sep nov nov nov des des des mai mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 71. Magasinfyllingskurve for Midtre Grubbedalstjørn i perioden 2009-2018.
Metode Det ble utført prøvefiske i Midtre Grubbedalstjørn 13. – 14. august 2019 med syv bunngarn (figur 72). Samtlige garn ble satt enkeltvis fra land. Ved begynnelsen av fisket var vannstanden om lag to meter under HRV. I løpet av morgenen den 14. august ble luka ved nordre del av magasinet åpnet, og
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 75 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
magasinvannstanden steg med i underkant av én meter. Dette hadde ingen innvirkning på en eventuell garnfangst.
Figur 72. Garnplassering i Midtre og Indre Grubbedalstjørna, august 2019.
Resultater
3.14.2.1 Fangst Det ble ikke fanget fisk under prøvefisket. Trolig er innsjøen fisketom. Denne antakelsen styrkes av at det heller ikke ble registrert fisk i innsjøene oppstrøms i samme vassdrag (Indre Grubbedalstjørn og Djupetjørn)..
3.14.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes ikke ut aure i Midtre Grubbedalstjørn.
Vurderinger Midtre Grubbedalstjørn er trolig en naturlig fisketom innsjø. Det anses som lite hensiktsmessig å endre på dagens praksis med å ikke sette ut aure i innsjøen.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 76 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.15 Indre Grubbedalstjørn Indre Grubbedalstjørna er regulert mellom kote 1045 og 1078,8, med en reguleringshøyde på 33,8 meter. Innsjøareal ved HRV er 0,27 km2.
Nedtapping av magasinet varierer i stor grad mellom år og inntreffer i perioden november-mars (figur 73). Magasinet fylles opp i april-mai, og vannstanden ligger på eller nær HRV gjennom sommeren og høsten.
1079
2009 1074 2010 2011 1069 2012 2013 1064 2014 2015 1059 2016 2017 1054 Magasinvanstand Magasinvanstand (moh) 2018 HRV 1049 LRV
1044
jul jul jul
okt okt okt jan jan jan jun jun jun
feb feb feb
apr apr apr
sep mai sep sep nov nov nov des des des mai mai
aug aug aug
mar mar Måned
Figur 73. Magasinfyllingskurve for Indre Grubbedalstjørn i perioden 2009-2018.
Metode Det ble utført prøvefiske i Midtre Grubbedalstjørn 13. – 14. august 2019 med åtte bunngarn (figur 72). Samtlige garn ble satt enkeltvis fra land. Magasinet lå tilnærmet på HRV under feltarbeidet.
Resultater
3.15.2.1 Fangst Det ble ikke fanget fisk under prøvefisket. Trolig er innsjøen fisketom. Denne antakelsen styrkes av at det heller ikke ble registrert fisk i Djupetjørn, som er beliggende noe oppstrøms i samme vassdrag.
3.15.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk Det settes ikke ut aure i Indre Grubbedalstjørna.
Vurderinger Indre Grubbedalstjørn er trolig en naturlig fisketom innsjø. Det anses som lite hensiktsmessig å endre på dagens praksis med å ikke sette ut aure i innsjøen.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 77 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.16 Salttjørna Salttjørna er regulert mellom kote 967,5 og 967,96, med en reguleringshøyde på 0,5 meter (figur 74). Innsjøareal ved HRV er 0,09 km2.
Figur 74. Salttjørna.
Metode I Salttjørna ble det fisket med fem bunngarn 16. – 17. august 2019 (figur 75). Innsjøen er liten og smal, og derfor ble det ikke satt flere garn. Garnene ble satt enkeltvis fra land på innsjøens sørside.
Figur 75. Kart over garnplassering i Salttjørna, august 2019.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 78 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Resultater
3.16.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 25 aure, som gir en gjennomsnittsfangst på 5 fisk per bunngarnnatt eller 11,1 aure/100 m2 garnareal. Dette indikerer at Salttjørna har en litt over middels tett bestand av aure. De 25 fangede aurene var i lengdeintervallet 16-31 cm (figur 76).
5
4
3
Antall 2 n=25
1
0
Lengde (cm)
Figur 76. Lengdefordeling til garnfanget aure i Salttjørna, august 2019.
3.16.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk I Salttjørna settes det med få unntak ut 75 ensomrig aure i regi av Hydro (tabell 17).
I garnfangsten hadde 17 av 25 aure intakt fettfinne. Basert på vekstanalyser synes imidlertid all den garnfangede fisken å være utsatt fisk.
Tabell 17. Utsetting av ensomrig aure i Salttjørna i regi av Hydro, for perioden 2004-2018.
Magasin 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Salttjørna 115 75 75 75 75 75 0 75 75 75 75 75 75 75 0
3.16.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Av de 25 garnfangede aurene ble det registrert 10 årsklasser. De yngste individene var 2+, mens den eldste ørreten var hele 20 år gammel (figur 77). Gjennomsnittlig k-faktor på den garnfangede auren var 1,0, som indikerer fisk av normal kondisjon.
Veksten til auren i Salttjørna synes å være i gjennomsnitt 1-2 cm per år, og med klar vekststagnasjon for de eldre individene (figur 78). Årlig tilvekst må således karakteriseres som svært dårlig. Det kan her nevnes at auren på 20 år kun veide 150 gram.
Gjennomsnittlig lengde på den kjønnsmodne hofisken var 25,8 cm. Dette indikerer en bestand av relativt småvokst aure.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 79 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
7
6
5
4
Antall 3 N=25 2
1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Alder
Figur 77. Aldersfordeling til den garnfangede auren i Salttjørna, august 2019.
35
30
25
SD) SD) ± 20
15
10 Lengde Lengde (cm 5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Alder (år +)
Figur 78. Lengde ved alder (empirisk tilvekst) for 25 garnfangede aure i Salttjørna, august 2019.
3.16.2.4 Diettanalyse og parasitter Linsekreps (Euycercus lamellatus) dominerte i mageprøvene, og målt i tørrvekt utgjorde dette 90 % av biomassen. Foruten linsekreps bestod dietten på prøvetidspunktet av vårfluen Polycentropus flavomaculus og svært små mengder med myggpupper, mudderfluer, fjærmygg, tovinger (lv) og vannloppen Polyphemus pediculus. Om lag halvparten av fangsten hadde middels eller høy grad av synlige parasitter.
Om lag 3/4 av den garnfangede auren var hvit i kjøttet (figur 79).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 80 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 79. Kjøttfarge hos garnfanget aure i Salttjørna, høsten 2019.
3.16.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Det er kun utløpsbekken som forbinder Salttjørna med Sandvatnet som fremstod som mulig for gyting ved tidspunktet for garnfisket. Det er imidlertid usikkert om denne bekken har årsikker vannføring. Garnfangstende indikerer at det ikke foregår gyting i magasinet, og at bekken mellom de to magasinene således er uegna som gytebekk.
Vurderinger Basert på at magasinet i dag har en noe over middels tett bestand av småfallen ørret med til dels svært dårlig vekst, foreslås en vesentlig reduksjon i årlig utsetting. Forslag til nytt utsettingsregime er derfor 15 fisk årlig eller 30 fisk annenhvert år.
Det anses ikke som relevant med øvrige tiltak i magasinet.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 81 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
3.17 Havrevatn Havrevatnet er uregulert, men innløpselva fra Salttjørna er tørrlagt som følge av dam. Innsjøareal er 0,1 km2.
Metode I Havrevatn ble det garnfisket med fem bunngarn den 7. – 8. august 2018 (Lehmann & Velle, 2018b). I det følgende presenteres hovedfunnene fra denne undersøkelsen.
Resultater
3.17.2.1 Fangst Det ble fanget totalt 30 aure, noe som gir en gjennomsnittsfangst på 6 fisk per garnnatt eller 13,3 fisk/100 m2 garnareal (Lehmann & Velle, 2018b). Fangsten indikerer at bestanden er noe over middels tett. De 30 fangede aurene var i lengdeintervallet 9-27 cm.
3.17.2.2 Utsettinger og andel fettfinneklipt fisk I Havrevatnet er det de senere år satt 200 fisk årlig (tabell 18).
I garnfangsten fra 2018 var 11 av 30 aure fettfinneklipt. Det ble ikke funnet finneklippet fisk i alder 1+ og 2+, men det ble fanget åtte individer i disse årsklassene med intakte fettfinner. Dette tilsier at det forekommer naturlig rekruttering i magasinet. Ellers var 11 av 18 individer i alderen 3+ til 5+ finneklippet.
Tabell 18. Oversikt over utsettinger i Havrevatn i regi av Hydro siden 2010.
Magasin 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Havrevatn 150 0 200 200 200 200 200 200 0
3.17.2.3 Kjønnsmodning, vekst og aldersanalyse Veksten på auren i innsjøen var på ca. 4,5-5 cm per år frem til fem års alder, med en redusert vekst etter dette. Veksthastigheten frem til 5+ er dermed relativt høy, men med påfølgende vekstagnasjon selv om få fangede fisk i de eldre årsklassene gir en noe større usikkerhet i disse vurderingene.
Figur 80. Empirisk vekst for garnfanget aure i Havrevatnet 2018. Figur hentet fra (Lehmann & Velle, 2018b).
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 82 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Kondisjonen på fisken var meget god, med en gjennomsnittlig k-faktor på 1,15.
Gjennomsnittlig lengde for kjønnsmoden hofisk ble beregnet til 24 cm, noe som tilsvarer en relativt småvokst bestand.
Gjennomsnittsvekten til den garnfangede auren var 92 gram.
3.17.2.4 Diettanalyse og parasitter Det henvises her til separat rapport som omfatter fiskeundersøkelsene i Havrevatn (Lehmann & Velle, 2018b).
3.17.2.5 Bekker, gyte- og oppvekstområder Én tilløpsbekk ble undersøkt med elfiske i 2018 (Lehmann & Velle, 2018b). Det ble fanget én årsyngel, samt observert enda et individ. Vannføringen i bekken er sterkt redusert pga overføring fra Salttjørna til Sandvatnet, og det er vesentlige tørrleggingseffekter i bekken. Det antydes i rapporten at vannføringen i bekken trolig bare er noen få l/s i tørre perioder. Auren kan vandre om lag 300 meter i bekken.
Vurderinger Bestanden er noe over middels tett og bærer preg av å være småvokst. Til tross for god kondisjon kan det trolig være fordelaktig å redusere tettheten av aure i magasinet noe. Tidligere prøvefiske indikerer også at en stor andel av bestanden er naturlig rekruttert.
Det foreslås derfor å avvente nye utsettinger av fisk i magasinet, for å se om en noe lavere bestandstetthet kan øke årlig tilvekst på naturlig rekruttert aure. Det foreslås å gjennomføre nytt prøvefiske om 4-5 år for ny evaluering av bestanden.
Det kan med relativt enkle midler gjennomføres biotoptiltak i tilløpsbekk med påvist rekruttering. Aktuelle tiltak vil være å sentrere minstevannføring for å sikre årsikkert vanndekke, samt tilrettelegge for gyte- og oppvekstarealer i disse delene av bekketverrsnittet.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 83 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
4 Avbøtende tiltak og kost-nytte vurderinger Foreslåtte avbøtende tiltak for å styrke naturlig reproduksjon i magasiner der dette er vurdert er gitt i tabell 19. Tiltakene som er beskrevet vil kunne ha god effekt i de respektive magasiner, men den økologiske verdien av aurebestandene er liten (se kapittel 2.5) og derfor er virkningen begrenset til «noe positiv». Tiltakene er videre plassert i matrise for å vurdere kost-nytte-effekt (figur 81).
Avbøtende tiltak inkludert kost-nytte- vurdering inkluderer ikke forslag til utsettingspålegg. Dette er vist separat i tabell 20.
Effekter av endring i utsettingsregime og/eller gjennomføring av biotoptiltak bør evalueres ved hjelp av fiskebiologiske undersøkelser tre til seks år etter at nye tiltak er iverksatt.
Tabell 19. Foreslåtte tiltak med vurdering av kostnader og nytte.
Tiltaksnr. Tiltak Kostnad Virkning 1 Sandvatnet Liten Noe positiv Fjerne vandringshinder ved Sandvatnet 2 Sandvatnet Liten Noe positiv Utlegging gytegrus bekk Sandvatnet 3 Valldalsvatnet Liten Noe positiv (usikker) Utlegging gytegrus Tverrelva 4 Røldalsvatnet Liten-middels Noe positiv* Reetablere vannføring i naturlig elveløp Storelva 5 Røldalsvatnet Liten Noe positiv* Forbedre vandringsmuligheter ved terskel i flomløp 6 Holmavatnet Liten Noe positiv** Biotoptiltak i gytebekker (ikke kartlagt) 7 Nupstjørn Liten Mulig noe positiv*** Biotoptiltak i gytebekk (ikke kartlagt) 8 Havrevatn Liten Mulig noe positiv*** Biotoptiltak i gytebekk (ikke kartlagt) *Positiv økologisk virkning ved forbedring av vandringsmuligheter/konnektivitet, men kan svekke rekreasjonsvirkning med ytterligere tett og småfallen aurebestand
**Antatt positiv virkning basert på kjent rekruttering og studering av ortofoto, undersøkelse av rekruttering og vurdering av tiltak ikke omfattet av denne rapporten
***Basert på inntrykk fra feltarbeid/tidligere utredning, undersøkelse av rekruttering og vurdering av tiltak ikke omfattet av denne rapporten
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 84 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Figur 81. Kost-nytte-matrise for avbøtende tiltak i vurderte reguleringsmagasiner. Endringer i utsettingspålegg er ikke inkludert i denne matrisen.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 85 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
Tabell 20. Forslag til utsettingsregime basert på fiskebiologiske undersøkelser utført i 2017-2019.
Magasin Dagens Forslag årlig utsettingsregime utsettingsregime Hydro Finnabuvatnet 3750 3000 Vestre Middyrvatn 0 (øvrig utsetting) 0 Østre Middyrvatn 0 0 Valldalsvatnet 3000 2000 Sandvatnet 700-900 0-250, avhengig av resultater av tiltak Holmavatnet 1800 350 (biotoptiltak bør vurderes som erstatning) Isvatnet 150 150 Votna 3000 1800 Vasstølsvatnet 1800 900 Røldalsvatnet 0 0 Nupstjørn 0 0 Kaldevatn 0 (øvrig utsetting) 0 Djupetjørn 0 0 Midtre 0 0 Grubbedalstjørn Indre 0 0 Grubbedalstjørn Salttjørna 75 15 Havrevatn 200 0
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 86 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx
Røldal - Suldal reguleringen Kartlegging Miljø- og brukerinteresser Oppdragsnr.: 5186773 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
5 Referanser Bottrell, H., Dunken, A., Gliwicz, Z., Grygierek, E., Herzig, A., Hillbricht-Ilokova, A., . . . Wergeland, T. (1976). A review of some problems in zooplankton production studies. s.l.: Norw. J. Zool. 24: 419-546.
Brabrand, Å., Koestler, A., & Borgstrøm, R. (2002). Lake spawning of brown trout related to groundwater influx. J. Fish. Biol. (2002) 60: 751-763.
Breistein, J., & Nøst, T. (1997). Standardisering av måle- og biomasseberegningsmetoder for dyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann. s.l.: NINA Oppdragsmelding 480.
Hellen, B., Kålås, H., & Sægrov, H. (2002). Fiskeundersøkingar i åtte innsjøer i forbindelse med bygging av nye Bjølvo Kraftverk. Rådgivende Biologer AS.
Lehmann pers. medd., G. (u.d.).
Lehmann, G. B., & Wiers, T. (2004). Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavd.
Lehmann, G. B., & Wiers, T. (2004b). Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 12/2004.
Lehmann, G., & Velle, G. (2018). Fiskeundersøkelser i reguleringsmagasin i Røldal og Suldal, august 2017. Uni Research Miljø LFI.
Lehmann, G., & Velle, G. (2018b). Fiskeundersøkelser i reguleringsmagasin i Suldal, august 2018. Uni Research Miljø LFI.
NVE. (2013). Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Rapport nr. 49/2013. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Statens vegvesen. (2018). Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712. Statens vegvesen.
Ugedal, F., Forseth, T., & Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakteriseringen av aurebestander. NINA Rapport 73.
Ukvitne, P. (2019). Hydro Energi AS .Personlig meddelse.
x:\nor\oppdrag\ulsteinvik\518\67\5186773\5 arbeidsdokumenter\52 fisk\rapport\fagrapport fisk 2020-05-15 | Side 87 av 87 reguleringsmagasiner\endelig rappport\røldal-suldal reguleringen_fisk reguleringsmagasiner_j4.docx