DOCSLIB.ORG

Arkeologiske Befaringer I Forbindelse Med Omlegging Av E6 I Balsfjord Og Storfjord Kommuner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arkeologiske Befaringer I Forbindelse Med Omlegging Av E6 I Balsfjord Og Storfjord Kommuner Arkeologiske befaringer i forbindelse med omlegging av E6 i Balsfjord og Storfjord kommuner Kommunedelplan Nordkjosbotn- Storfjord grense og tiltak Nordkjosbotn-Jernberg i Balsfjord kommune, samt reguleringsplan Balsfjord grense-Hatteng i Storfjord kommune Ingvild Larsen og Camilla Olofsson Forsidesbilde: Tulle-Perstein. Naturstein som fungerer som grensestein. Steinen har fått sitt navn etter en reindriftssamisk tenåring som satt på steinen og dro i sitt toradige trekkspeil. Flyttingene til Skaidi opphørte i 1938 eller 1939. Foto: Ingvild Larsen 2 Innhold 1. Bakgrunn.............................................................................................................................................. 5 2. Balsfjord kommune ............................................................................................................................. 6 2.1 Nordkjosbotn-Jernberg .................................................................................................................. 6 2.2 Nordkjosbotn-Heimly .................................................................................................................... 6 2.3 Skáidi ............................................................................................................................................. 6 1. Våningshus og fjøs (178375) ....................................................................................................... 6 2. Hustufter (178376) ...................................................................................................................... 7 3. ”Tulle-Per-stein” (178358) ........................................................................................................... 7 4. Høylåvetuft og sommerfjøstuft (178377) .................................................................................... 7 5. Kjølegrop (178378) ...................................................................................................................... 8 6. Kjølegrop (178380) ...................................................................................................................... 9 7. Sommerfjøstuft (178373) ............................................................................................................ 9 8. Ildsted, trolig fra teltboplass (178371) ........................................................................................ 9 9. Gammetuft (178370) ................................................................................................................. 10 10. Gammetuft (178367) ............................................................................................................... 10 11. Gammetuft (178369) ............................................................................................................... 10 Informantopplysning om huldresagn ............................................................................................ 10 Konklusjoner vedrørende Skáidi.................................................................................................... 11 2.4 Heggeli ........................................................................................................................................ 11 1. Reingjerdan, stedsnavn på kart (175480).................................................................................. 11 2. Informantopplysning om reingjerde (175479) .......................................................................... 11 3. Informantopplysning om teltboplass (178039) ......................................................................... 11 4. Gammetuft (175478) ................................................................................................................. 12 5. Ildsted fra lavvu / teltboplass (175481) ..................................................................................... 13 6. Hustuft (175483) ....................................................................................................................... 13 7. Fjøstuft (175482) ....................................................................................................................... 14 3 8. Jorde med løsfunn av krittpipehode (175484) .......................................................................... 14 Informantopplysning om skatt ...................................................................................................... 14 Konklusjoner vedrørende Heggeli ................................................................................................. 15 Videre saksbehandling av kulturminnene på Heggeli ................................................................... 16 2.5 Bjørnbåsen-Trangen .................................................................................................................... 18 2.6 Øvergård ...................................................................................................................................... 18 3. Storfjord kommune ............................................................................................................................ 21 3.1 Kommunegrensen-Oteren ........................................................................................................... 21 3.2 Oteren .......................................................................................................................................... 22 Referanser ............................................................................................................................................. 24 Vedlegg 1. Rapport over dateringsresultat ........................................................................................... 25 4 1. Bakgrunn I mars 2011 varslet Statens vegvesen oppstart av reguleringsplan for omlegging av E6 mellom Nordkjosbotn i Balsfjord kommune og Hatteng i Storfjord kommune samt utbedring langs E6/E8 i Nordkjosbotn, en 1800 meter lang strekning i retning mot Tromsø til Jernberg. Reguleringsplanen var i tråd med vedtatte kommunedelplaner i Balsfjord og Storfjord kommuner. I Balsfjord tok reguleringsplanen utgangspunkt i vedtatt alternativ 2. Etter innspill fra Fylkesmannen og NVE ble det krevd supplerende konsekvensanalyser for veglinja. Sametinget varslet befaring i april 2011 som ble påbegynt samme år. Befaringen ble gjennomført etter henvendelse fra en privatperson om at alternativ 2 ville komme i direkte konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner på Skáidi. Da både Fylkesmannen og NVE varslet innsigelser til reguleringsplan etter alternativ 2, vedtok kommunen i september 2011 att kommunedelplanen fra 2007 skulle oppheves og ny prosess startes opp med kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense. Kommunen anbefalte at den nye traseen skulle følge alternativ 2, men i tilfredsstillende avstand fra Nordkjosvassdraget. Etter ytterligere innspill framkom at alternativ 3 var mest egnet å gå videre med. Derfor ble varsel om oppstart og høring av planprogram til endret kommunedelplan etter alternativ 3 lagt ut i mai 2012. Planen ble lagt ut på høring høsten 2012 og vedtatt i mars 2013. Vi gjennomførte en rekke befaringer i 2012 og 2013. Resultatet legges fram i foreliggende rapport. I november 2012 ble reguleringsplanen E8 Nordkjosbotn-Jernberg lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Sametinget hadde etter befaring ingen merknader til planen. I januar 2014 ble forslag til endring av kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Endringsforslaget bygger på tidligere kommunedelplan og omfatter en heva veglinje i området fra Bjørnbåsen til Trangen. Alternativ 3A er ellers identisk med alternativ 3. Videre ble alle tidligere alternativer (1, 2, 3, 4, 5 og 7) lagt ut på ny høring. Årsaken til dette var at vegvesenet ønsket at alle alternativ skulle behandles i kommunestyret for å ha større fleksibilitet med henhold til valg av trasé. I forhold til befart alternativ 3A ba vi om at kjente kulturminner ble merket på plankartet. De øvrige alternativene er ikke å anse som tilstrekkelig undersøkt i henhold til KML § 9. I Storfjord kommune foretok Sametinget en rekke befaringer langs traséen som vist i kommunedelplanen i 2012. Vi ga en foreløpig uttalelse 16.10.2012. Vegvesenet oversendte 21.02.2013 et nytt alternativ da traséen i kommunedelplanen var i konflikt med naturverdier og kulturminner. Sametinget uttalte 27.02.2013 at det nye forslaget, som stort sett følger dagens vei ved kommunegrensen, er positivt i forhold til kjente kulturminner. Dersom det likevel skulle bli aktuelt å gå videre med førstnevnte trasé i kommunedelplanen, hvor E6 flyttes lengre mot øst, må det gjennomføres en detaljvurdering og eventuell dispensasjonsprosess for å finne gode løsninger. 5 2. Balsfjord kommune 2.1 Nordkjosbotn-Jernberg Vi har foretatt en overfladisk befaring av strekningen Nordkjosbotn-Jernberg uten at det ble registrert automatisk fredete kulturminner. Området består av oppdyrket innmark. Der er heller ingen tidligere kjente kulturminner. 2.2 Nordkjosbotn-Heimly Området er delvis befart tidligere i forbindelse med reguleringsplan Nordkjosbotn Sør. Den resterende strekningen ble befart 3. juni 2012. Området er kupert og bevokst med spredt bjørkeskog. Langs denne strekningen ble ikke automatisk fredete kulturminner. 2.3 Skáidi Vi har registrert en rekke kulturminner på Skaídi. Kulturminnene er fra reindriftssamisk sommerboplass, samt ikke-samisk gårdsbosetning og seter. Et viktig næringsgrunnlag for gårdsbosetningen var laksfiske i elva. Da gårdsbosetningen ble flytett
Load more

Recommended publications
  • I Balsfjord Kommune
    Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere.
    [Show full text]
  • Saami Religion
    Edited by Tore Ahlbäck Saami Religion SCRIPTA INSTITUTI DONNERIANI ABOENSIS XII SAAMI RELIGION Based on Papers read at the Symposium on Saami Religion held at Åbo, Finland, on the 16th-18th of August 1984 Edited by TORE AHLBÄCK Distributed by ALMQVIST & WIKSELL INTERNATIONAL, STOCKHOLM/SWEDEN Saami Religion Saami Religion BASED ON PAPERS READ AT THE SYMPOSIUM ON SAAMI RELIGION HELD AT ÅBO, FINLAND, ON THE 16TH-18TH OF AUGUST 1984 Edited by TORE AHLBÄCK PUBLISHED BY THE DONNER INSTITUTE FOR RESEARCH IN ÅBO/FINLANDRELIGIOUS AND CULTURAL HISTORY DISTRIBUTED BY ALMQVIST & WIKSELL INTERNATIONAL STOCKHOLM/SWEDEN ISBN 91-22-00863-2 Printed in Sweden by Almqvist & Wiksell Tryckeri, Uppsala 1987 Reproduction from a painting by Carl Gunne, 1968 To Professor Carl-Martin Edsman on the occasion of his seventififth birthday 26 July 1986 Contents Editorial note 9 CARL-MARTIN EDSMAN Opening Address at the Symposium on Saami religion arranged by the Donner Institute 16-18 August 1984 13 ROLF KJELLSTRÖM On the continuity of old Saami religion 24 PHEBE FJELLSTRÖM Cultural- and traditional-ecological perspectives in Saami religion 34 OLAVI KORHONEN Einige Termini der lappischen Mythologie im sprachgeographischen Licht 46 INGER ZACHRISSON Sjiele sacrifices, Odin treasures and Saami graves? 61 OLOF PETTERSSON t Old Nordic and Christian elements in Saami ideas about the realm of the dead 69 SIV NORLANDER-UNSGAARD On time-reckoning in old Saami culture 81 ØRNULV VORREN Sacrificial sites, types and function 94 ÅKE HULTKRANTZ On beliefs in non-shamanic guardian spirits among the Saamis 110 JUHA Y. PENTIKÄINEN The Saami shamanic drum in Rome 124 BO LÖNNQVIST Schamanentrachten in Sibirien 150 BO LUNDMARK Rijkuo-Maja and Silbo-Gåmmoe - towards the question of female shamanism in the Saami area 158 CARL F.
    [Show full text]
  • 492 P PD Riet
    492 P PD riet Kommunedelsplan E6 Nord.kjosbotn- Storfjord grense, Balsfjord kommune; konsekvenser for dyre- og fuglelivet Stein Ø. Nilsen Karl-Birger Strann NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning KommunedelsplanE6Nordkjosbotn- Storfjordgrense, Balsfjord kommune; konsekvenserfor dyre- og fuglelivet SteinØ. Nilsen Karl-BirgerStrann rungaveltaNIKU, 2,N -7488Tronontifi NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 492 Nilsen, S.Ø. & Strann, K-B., 1997 Kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense, Balsfjord kommune; NINA•NIKUs publikasjoner konsekvenserfor dyre- og fuglelivet - NINA Oppdragsmelding 492: 1-11 NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Tromsø, desember 1997 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISBN 82-4260837-7 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter Forvaltningsområde: utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Naturinngrep nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Management area: gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Major land use change Opplag: Normalt 300-500 RettighetshaverØ: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Redaksjon: Kjell Einar Erikstad Temahefter NINA NIKU, Tromsø Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i NINA•NIKU, Tromsø samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks.
    [Show full text]
  • Instructions for Formatting Your Manuscript
    An extraordinary avalanche winter in Troms, Norway Special avalanche conditions – and the Tromdalen avalanche disaster. Ragnar Glomseth1,2, Tor André Skjelbakken1, Knut Fredriksen2,3 1Tromsø Red Cross Avalanche Rescue Team, Jonas Lies gt 31, 9009 Tromsø 2Anaestehsia and Critical Care Research Group, UiT The Arctic University of Norway, 9037 Tromsø, 3Division of Emergency Medical Services, University Hospital of North Norway, 9038 Tromsø. KEYWORDS: Avalanche, rescue, accident ABSTRACT This winter (12/13) was one of the most challenging ever for the regional avalanche rescue team in Tromsø, Norway, with (per 26 April) a total of 17 avalanche callouts and major incidents and several minor incidents. Six people died in four fatal avalanches. At least four other were caught without being buried in the snow. Two of the survivors used inflatable avalanche backpacks. In addition several highways and regional roads were frequently closed, often for long periods of time because of avalanches or avalanche danger. One road was closed for seven days before the ten meter deep avalanche debris could be cleared. The most significant and challenging event was the avalanche in Tromdalen, Senja, South of Tromsø on 26 March. Three snowmobilers were killed in the accident, and due to avalanche danger in an obvious terrain trap at the scene of the accident, the rescue operation had to be postponed for ten days. When rescue finally was safe it involved 300 rescuers from the police, volunteers, military and private organisations. The remaining avalanche danger on scene had to be cleared by use of Daisy Bell and military explosives. Debris was removed using two pisten bully and one excavator.
    [Show full text]
  • Hunters, Herders and Hearths: Interpreting New Results from Hearth Row Sites in Pasvik, Arctic Norway
    Hunters, herders and hearths: interpreting new results from hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway Sven-Donald Hedman¹, Bjørnar Olsen² & Maria Vretemark³ ¹ UiT - The Arctic University of Norway, Centre for Sami studies, 9037 Tromsø, Norway (Corresponding author: [email protected]). ² UiT - The Arctic University of Norway, Department of archaeology and social anthropology, 9037 Tromsø, Norway. ³ Västergötlands museum, Box 253, 53223 Skara, Sweden. Abstract: The transition from hunting to reindeer herding has been a central topic in a number of archaeological works. Recently conducted archaeological investigations of two interior hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway, have yielded new results that add significantly to the discussion. The sites are dated within the period 1000-1300 AD, and are unique within this corpus due to their rich bone assemblages. Among the species represented, reindeer is predominant (87 %), with fish (especially whitefish and pike) as the second most frequent category. Even sheep bones are present, and represent the earliest indisputable domesticate from any Sami habitation site. A peculiar feature is the repeated spatial pattern in bone refuse disposal, showing a systematic and almost identical clustering at the two sites. Combining analysis of bone assemblages, artefacts and archaeological features, the paper discusses changes in settle- ment pattern, reindeer economies, and the organization of domestic space. Key words: heart rows; Sami archaeology; reindeer; sheep; hunting; herding; bones; zoo-archaeology. Rangifer, 35, (1), 2015: 1-24 Introduction During the Viking Age and Early Medieval were highly interregional and thus indicate that Period (c. 800 – 1300 AD) some remarkable shared practices and common material features changes took place among the Sami hunting spread rapidly over a vast territory.
    [Show full text]
  • Riddu Riddu, Joik Or Rock-N-Roll ?
    Riddu Riddu, joik or rock-n-roll ? A study of Riddu Riddu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revialization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø April 2008 Riddu Riđđu, joik or rock-n-roll? A study of Riddu Riđđu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revitalization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø Norway April 2008 To Alexandre Descomps and our baby II Acknowledgements This master thesis is a result of the contribution of different individuals and organisations. First, I am grateful to the University of Tromsø that opened my path to an international academic milieu by admitting me to the Indigenous Master Programme where I met my classmates from all over the world, Saami professors with personal experience in the indigenous self-determination movement, and other researchers on indigenous issues. Moreover, the Centre for Sámi Studies played an active role in my educational process, by organising seminars (at Skibotn) and conferences (the Forum for Development Cooperation with Indigenous Studies), trips to Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Alta) and to Kåfjord (Manndalen) and finally, funding my research project. My gratitude goes as well to the Norwegian State Educational Loan Fund (Lånekassen) and the Centre for Environment and Development (SEMUT) for their financial support that made this research possible. My greatest gratitude and thanks go to my supervisor Bjørn Bjerkli, Associate Professor at the Department of Social Anthropology at the Tromsø University, who devoted a great deal of his time reading and commenting on my work.
    [Show full text]
  • PLANPROGRAM Reguleringsplan Med Konsekvensutreiing for Vedtatt Vegtrasè E6 Balsfjord Grense – Hatteng
    Planprogram, reguleringsplan E6 Balsfjord grense - Hatteng PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutreiing for vedtatt vegtrasè E6 Balsfjord grense – Hatteng 1 Planprogram, reguleringsplan E6 Balsfjord grense - Hatteng Forord Forslag til planprogram for supplerande konsekvensanalyse er utarbeidd med bakgrunn i føreståande arbeid med reguleringsplan for E6 mellom Balsfjord grense til Hatteng i Storfjord kommune. Ein reguleringsplan vil bestå av eit arealplankart med tilhøyrande bestemmelsar. Kart og bestemmelsar er juridisk bindande. Formålet med reguleringsplan er å fastsetta i detalj korleis arealet innanfor planavgrensninga skal utnyttast eller vernast. Reguleringsplanen skal avklara detaljar om plassering og utforming av veganlegg som er vedtatt i kommunedelplanen. Omlegging av E6 mellom Nordkjosbotn i Balsfjord kommune og Hatteng i Storfjord kommune er prioritert i Nasjonal transportplan for 2010-2019. Planprogrammet er eit verkty for å styrke tidleg medverknad og gode planprosessar og vil liggja til grunn for utarbeiding av planforslag. Det er planmyndigheiten som bestemmer innhaldet av planprogrammet. Arbeidet med planprogrammet vil vere ein viktig arena for å avklara planbehov og viktige problemstillingar i planarbeidet. Ettersom gjeldande kommunedelplan ikkje tilfredsstiller dagens krav til konsekvensutreiing, vil reguleringsplanen behandlast etter forskrift om konsekvensutreiing for vedtatt alternativ. Konsekvensanalysen vil avgrensa seg til tema etter innspel frå Storfjord kommune, Fylkesmannen sin miljøvernavdeling, Norges
    [Show full text]
  • Innst. 460 S (2016–2017)
    Innst. 460 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 33 (2016–2017) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2018–2029 Beriktiget Innst. 460 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 33 (2016–2017) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2018–2029 Beriktiget Innhold Side 1. Sammendrag..................................................................................................................................... 5 1.2 Innledning........................................................................................................................ 11 2. Generelle merknader ....................................................................................................................... 11 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.............................................. 13 2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet ........................................................................ 17 2.4 Senterpartiets opplegg for NTP....................................................................................... 29 3. Grunnlaget for meldingen............................................................................................................... 33 3.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2023 ......................................................... 33 3.1.1 Oppfølging av økonomisk ramme for perioden 2014–2017.......................................................................................................
    [Show full text]
  • 9788293090199.Pdf
    History Nothern lights above Store Vaggastinden (left) and Nordausttinden (right) on the east side of North Lyngen. Photo: Klaus Kranebitter THE LYNGEN ALPS © 2013 Fri Flyt AS Layout: Dennis Magnus-Andresen Coverphoto: Print: Ednas Print Maps are reproduced with permission from Statens Kartverk 712064-1679 by Nordeca AS Friflyt AS Postboks 4767 Nydalen postkontor Oslo, Norway Phone: (+47) 22 04 46 00 Web: www.friflyt.no ISBN: 978-82-93090-19-9 Contents CONTENTS NORTH LYNGEN, SECTOR 2 Foreword 8 Preface 10 The Jægervasstindane and Logistics 24 Lenangstindane massif 68 History 32 1. Store Jægervasstinden 1543 70 2. Nordre Jægervasstinden 1235 72 3. Lille Jægervasstinden >1400 73 NORTH LYNGEN, 4. Trolltinden 1426 77 SECTOR 1 5. Blåvannveggen 78 6. Trolltindfoten 78 The Storgalten and Stortinden range 42 7. Forholttinden >1360 80 1. Russelvfjellet 818 43 8. Gárjelgáisi (Stortinden) 1512 82 2. Storgalten 1219 44 9. Tvillingtinden 1437 84 3. Kalddalstinden 1000 46 10. Store Lenangstinden 1625 86 4. Store Peppartinden 1254 47 11. Tafeltinden 1395 90 5. Storurdtinden 1221 48 12. Store Struptinden 1575 92 6. Tverrbakktinden 1392 49 13. Struptindan 1152 and 1053 93 7. Hattetinden 1316 50 14. Store Koppangstinden 1224 94 8. Stortinden 1240 (Nordausttinden 1156) 51 15. Goalborri 950 95 Eastern Couloirs 52 The Isskardtindane massif 96 The Kvasstindfjellet and 16. Trollvasstinden 1440 98 Vaggastindane massif 54 17. Brevasstindane 102 9. Kvasstinden 1011 54 18. Sofiatinden 1222 103 10. Kvasstindfjellet 1094 (Ruthtind) 54 19. 1237 104 11. Stetinden 920 56 20. Sultinden 1083 105 12. Bjørndalstinden 913 57 21. Tverrelvdalstinden 1070 106 13. The Vaggas Traverse 57 22.
    [Show full text]
  • Decolonization, Indigenous Internationalism, and the World Council of Indigenous Peoples
    Decolonization, Indigenous Internationalism, and the World Council of Indigenous Peoples by Jonathan Crossen A thesis presented to the University of Waterloo in fulfillment of the thesis requirement for the degree of Doctor of Philosophy in History Waterloo, Ontario, Canada, 2014 ©Jonathan Crossen 2014 AUTHOR'S DECLARATION I hereby declare that I am the sole author of this thesis. This is a true copy of the thesis, including any required final revisions, as accepted by my examiners. I understand that my thesis may be made electronically available to the public. ii Abstract This dissertation investigates the history of the World Council of Indigenous Peoples (WCIP) and the broader movement of Indigenous internationalism. It argues that Indigenous internationalists were inspired by the process of decolonization, and used its logic to establish a new political identity. The foundation of the WCIP helped create a network of Indigenous peoples that expressed international solidarity between historically unconnected communities. The international efforts of Indigenous activists were encouraged both by personal experiences of international travel and post-secondary education, and by the general growth of international non-governmental organizations during the late twentieth century. The growing importance of international non-governmental organizations helped the WCIP secure funding from international developmental aid agencies, a factor which pushed the organization to increase its focus on apolitical economic development relative to the anti-colonial objectives which inspired its foundation. This dissertation examines how Indigenous international organizations became embroiled in the Cold War conflict in Latin America, and the difficulties this situation posed for both the WCIP and the International Indian Treaty Council.
    [Show full text]
  • Two Defence Lines from the 20Th Century in Norway: the Ambiguity of a Military Landscape ±
    Two defence lines from the 20th century in Norway: the ambiguity of a military landscape Roberta Luciani 1 and Anders Hesjedal 2 1 Norwegian Defence Estates Agency (NDEA) National Fortifications Heritage Oslo, Norway: [email protected] 2 Troms County Council Tromsø, Norway: [email protected] INTRODUCTION Northern Norway, especially the Lyngen area, became strategically and militarily important during the second half of the 20th century. The military use of the area has created a landscape of many opposing values. The physical remains from World War II occupation, the Cold War period and traces of fifty years of military exercises by NATO forces, play an important role in the ongoing listing process to safeguard this military landscape as a cultural habitat. How much landscape is enough ? How much needs to be protected in order to maintain its representativeness? A single large area or several small parts, sturdy physical remains## and vulnerable traces? # Elements of the Frøy line The Lyngen line Sørfjorden # Skibotn # ## # 1. # # # ## ## Storfjorden The Lyngen defence line was built in 1944 by the German occupation forces ## Camouflaged shelters from World War II are blending into the terrain, # and consists of hundreds of shelters # # # ## ### # # ## ## blurring the boundary between nature and human artifacts ### # # #### ## ####### ## # # ## INTERPRETATION Skibotndalen MILITARY LANDSCAPE AS #### # ### ## A CONFLICT LANDSCAPE The conflict landscape of Lyngen can be ##### # ### Storfjord interpreted in different ways. This leads to a # # # ## Conflict landscapes are not limited to battle ## # # # # #### ## # controversial debate between the emotional ### # zones or front lines, but include landscapes # Kitdalen # ## # ##### ### ## # ## # # # ### ### approach of the local authorities requiring a ## ##### # that have been changed due to wars located far # ### # Nordkjosbotn # #### complete protection including the immaterial ## # away.
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Møte I Nord-Troms Regionråd Da
    PROTOKOLL FRA MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr 1-2020 STED: Scandic hotell Alta TIDSPUNKT: 29. januar 2020 kl 1730 DELTAKERE: Ordførere: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Hilde Nyvoll, Nordreisa Geir Varvik, Storfjord Sekretariat/adm: Berit Fjellberg, daglig leder Forfall: Bernt Lyngstad, Kåfjord Merknad til innkalling: ingen Merknad til saksliste: • I tillegg til utsendte saksliste var det enighet om å ta opp noen orienteringssaker REFERATSAKER: • Fra Samferdselsdepartementet: «Etterslep på vedlikehald i fiskerihamnene» • Fra Tromsø-områdets regionråd: «Uttalelse om årets Statsbudsjett» Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd tar referatsakene til etterretning. Vedtak: forslag til vedtak enst vedtatt. VEDTAKSSAKER: Sak 01/20 Godkjenning av referat fra møte 26.11.19 Saksdokumenter: • Protokoll fra møte i regionrådet 26. november 2019 Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf. 77 77 05 86, Org. nr. 979 470 452 E-post: [email protected] www.nordtromsportalen.no Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd godkjenner protokollen fra regionrådsmøte 26. november. Vedtak: forslag til vedtak enst vedtatt. Sak 02/20 Nasjonal transportplan 2022-2033 Saksdokumenter: • Høringsbrev fra Troms og Finnmark fylkeskommune • Felles innspill fra Troms og Finnmark fylkeskommune mai 2019 - hovedutfordringer på transportområdet • Tidligere høringsuttalelse fra Nord-Troms Regionråd til NTP av 09.05.16 Forslag til vedtak med mindre justering foretatt i møtet: Nord-Troms Regionråd vedtar følgende innspill med prioriteringer til NTP 2022- 2033: Tiltak Rangering av tiltak Begrunnelse for tiltak Riksveg (store tiltak) 1 E6 Olderdalen – Langslett. Det må 1 Strekningen er viktig både bevilges oppstartsmidler i første periode lokalt, regionalt og nasjonalt. av NTP Den er en viktig næringsvei i regionen, med økning i næringstransporter.
    [Show full text]