Årsmelding Annual Report

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding Annual Report 10 ÅRSMELDING 20 ANNUAL REPORT NORSK POLARINSTITUTT . NORWEGIAN POLAR INSTITUTE 1 Innhold/Contents side/page Forord årsmeldinga 2010/Preface to the 2010 Annual Report 3 Mandat, organisasjon og finansiering 4 Administrasjon og personale 5 Markeringer og hendelser 5 Forskning, miljøforvaltning, kart og logistikk 7 Nye nettsteder 12 Sekretariater/organer 13 Artikler/Articles 14 Sjøfuglene og den nye rødlista/Seabirds and the new Red List 14 Antarktislogistikk/Logistics in Antarctica 16 Klimaendringer i norsk Arktis – konsekvenser for livet i nord/Climate change in the Norwegian 18 Arctic – consequences for life in the North Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Update of the 20 management plan for the Barents Sea and the sea areas off the Lofoten Islands Snø, vann, is og permafrost i Arktis (SWIPA)/The Sea ice component of SWIPA 22 Annual Report 2010 24 Publikasjoner 2010/Publications 2010 31 Norsk Polarinstitutt forkortes flere steder til NP i årsmeldingen./Please note that Norwegian Polar Institute is abbreviated to NPI in the Annual Report and that all captions are in English as well as Norwegian. Redaktører/Editors: Elin Vinje Jenssen, Gunn Sissel Jaklin Design: Jan Roald Trykk/Print: Lundblad Media AS ISBN: 978-82-7666-285-6 Foto omslag/Cover Photo: Hallvard Strøm, Tor Ivan Karlsen, Kim Holmén. Ismåke, hvalross, isbjørn og dyreplankton/Ivory gull, walrus, polar bear and zooplankton. 2 Framsenteret/Fram Centre. Foto/Photo: H. M. Markusson Forord årsmeldinga 2010 Årsmeldinga for 2010 avspeiler at Norsk Polarinstitutt nok en gang har hatt et svært aktivt år, med mange viktige oppgaver og leveranser til det norske og internasjonale samfunnet. Innsatsviljen blant de ansatte har vært stor, staben har vokst, det er gjennomført en rekke viktige ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, og instituttet har fått en sentral rolle i det nye Framsenteret for klima og miljøforskning. Norsk Polarinstitutt har ledet Faglig forum for Barentshavet – Lofoten, som la fram det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen i disse havområdene. En rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner leverte bidrag til rapporten som ble overlevert miljøvernminister Erik Solheim 15. april. Det var stor politisk interesse og medieinteresse knyttet til saken. Dette var imidlertid dagen da deler av luftrommet i Norge ble stengt av askeskyer fra vulkanutbruddet på Island. «Overrekkelsen» skjedde derfor på en vellykket videokonferanse mellom Tromsø og Oslo, med over hundre frammøtte fra media the Environment Erik Solheim 15 April. The issue was of great og interesseorganisasjoner – et nytt bevis på at en ved political interest and attracted much media coverage. But this hjelp av teknologi kan få til mye og samtidig spare miljøet. was also the day when the airspace over parts of Norway was Forvaltningsplanen behandles av Stortinget i 2011. closed owing to the cloud of ash spewing from a volcano in Iceland. The report was therefore “handed over” via a successful NorACIA er den norske oppfølgingen av den tidligere video link between Tromsø and Oslo, watched by over a sirkumpolare prosessen Arctic Climate Impact Assessment hundred spectators from media and special interest groups (ACIA) og har vært ledet av Norsk Polarinstitutt. Sluttrapporten – new proof that technology can achieve many things while for NorACIA – «Klimaendringer i norsk Arktis» ble overlevert leaving a small environmental footprint. The Management Plan miljøvernministeren 11. mai. Den oppsummerer dagens will be discussed by Stortinget in 2011. kunnskapsstatus om klimautviklingen i norsk Arktis, effektene av klimaendringene, de samfunnsmessige konsekvensene NorACIA is the Norwegian continuation of the circumpolar og behovet for å tilpasse seg et forventet framtidig klima. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), and has been led Arbeidet og rapporten er derfor et viktig bidrag til fremtidig by the Norwegian Polar Institute. NorACIA’s summary report samfunnsutvikling i et endret klima. “Climate change in the Norwegian Arctic – consequences for life in the High North” was delivered to the Minister of the I juni var det tid for å oppsummere de første resultater Environment 11 May. It summarises current knowledge about etter Det internasjonale polaråret 2007-2008. Oslo Science climate developments in the Norwegian Arctic, the effects of Conference samlet 2300 forskere, studenter, formidlere og climate change, the implications for human society, and the need beslutningstakere fra inn- og utland. Norsk Polarinstitutt to adapt to expected future climate conditions. The work and the gjennomførte store prosjekter og ekspedisjoner i polaråret. Den report are therefore important contributions to guide society’s ekstra finansieringen fra Regjeringen via Norges Forskningsråd future adaptations in the face of an altered climate. ga verdifull uttelling i form av viktig forskning til nytte for samfunnet. Polaråret ga dessuten et løft både når det gjaldt In June it was time to summarise the first results after the oppmerksomhet og kunnskap rundt polar- og klimaforskning i International Polar Year 2007-2008. The Oslo Science Conference befolkningen. attracted 2300 researchers, students, media people and decision- makers from Norway and abroad. The Norwegian Polar Framsenteret i Tromsø ble åpnet av statsminister Jens Institute accomplished several major projects and expeditions Stoltenberg 29. september, med tre statsråder til stede. Senteret during the Polar Year. The extra funding provided by the representerer en av hovedbyggesteinene i Regjeringens Government and the Research Council of Norway gave ample nordområdesatsing. Framsenteret erstatter det gamle return in the form of important research that will benefit society. Polarmiljøsenteret og består av 20 samarbeidende institusjoner, The Polar Year also inspired the general public to greater hvor Norsk Polarinstitutt er blant de største. Den faglige profilen interest in and knowledge about polar and climate research. i Framsenteret er definert gjennom fem «flaggskip». Norsk Polarinstitutt deltar i alle fem flaggskipene, leder flaggskipet On 29 September, Fram – High North Research Centre for «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk» og er nestleder Climate and the Environment (Fram Centre) was inaugurated i «Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann». by Prime Minister Jens Stoltenberg, accompanied by three Forventningene til at dette arbeidet skal skape tverrfaglig other Ministers. The Fram Centre represents a key building kunnskap til nytte for forskning, forvaltning og næringsliv block in the Government’s strategy for the High North. Fram er store. Det er gledelig for Norsk Polarinstitutt å være en replaces the old Polar Environmental Centre and is comprised sentral del av et slikt samarbeid som står svært sentralt i norsk of twenty collaborating institutions, with the Norwegian nordområdesatsing. Polar Institute being one of the largest. The Centre’s expertise is clearly delineated in its five “Flagship” programmes. The Norwegian Polar Institute is participating in all five Preface to the 2010 Annual Report Flagships; the Institute leads the Flagship “Sea Ice in the Arctic, This Annual Report for 2010 reflects that the Norwegian technology and agreements” and is second in command of Polar Institute has had yet another busy year, handling many the Flagship “Ocean acidification and ecosystems effects in important tasks and commissions for the Norwegian and Northern waters”. There are great expectations that this work international communities. Our employees have worked with will generate multidisciplinary knowledge that will benefit great dedication, our staff has grown, a series of important research, management and private enterprise. The Norwegian Arctic and Antarctic expeditions have been completed, and the Polar Institute is pleased to be a central component of this Institute has assumed a central role in the new Fram Research collaborative venture, which is so pivotal to Norway’s High Centre for Climate and the Environment. North Strategy. The Norwegian Polar Institute headed the Expert Forum for the Barents Sea – Lofoten, which compiled the scientific information used to update the management plan for these sea regions. Many institutions involved in research and management contributed to the report that was delivered to the Minister of Jan-Gunnar Winther 3 Mandat, organisasjon og finansiering Norsk Polarinstitutt driver naturvitenskapelig forskning, kartlegging og miljøovervåkning, og er faglig og strategisk rådgiver for staten i polar- spørsmål. I norsk del av Antarktis har instituttet forvaltningsmyndighet. Det betyr at alle som planlegger aktivitet her, skal kontakte Norsk Polarinstitutt på forhånd. Klima, miljøgifter, biologisk mangfold og geologisk og topografisk kartlegging er viktige arbeidsfelt. Det samme er overvåkning av natur- miljøet i polarområdene, samarbeid med Russland og sirkumpolart samarbeid i Arktis og Antarktis. Feltarbeid og datainnsamling har alltid vært viktig for Polarinstituttet, gjennom for eksempel undersøkelser av isbjørn ved Svalbard, iskjerneboringer i Arktis og Antarktis og målinger av havistykkelse i Polhavet. Instituttet utstyrer og organiserer store ekspedisjoner, og er eier av forskningsskipet R/V «Lance». Organisasjonsplan Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet. Departementet gir rammer og oppdrag for virksomheten. Organisasjonen har vokst de senere år som en følge av regjeringens strategiske satsning på nordområdene.
Recommended publications
  • ISFLAKET Polarmagasin Frå Ishavsmuseet
    ISFLAKET Polarmagasin frå Ishavsmuseet. Nr. 4– 2012 14. årgang kr. 50,- Leiar: opplevde mykje på turen, men til målet kom dei ikkje. Det er Gunnar Ellingsen – bygdebokredaktør i Ørsta – som har skrive artikkelen. Vi trur svært få polarinteresserte 50 år sidan Kings kjenner til Wellman-ekspedisjonen frå før. Gunnar Ellingsen har sendt oss endå ein svært Bay-ulykka interessant artikkel, nemleg om sunnmørske stadnamn på Svalbard. Hadde du høyrt om Den 5. november 1962 Åmdalen ved Ny-Ålesund, eller Brandallaguna miste 21 gruvearbeidarar livet i ein på sørsida av Kongsfjorden? Les artikkelen og gasseksplosjon djupt inne i fjellet i Ny få heile historia servert. Ålesund. Berre ti av dei døde vart henta ut av ulykkesgruva. Det hadde vore store ulykker I spalten Frå bokhylla skriv Arnljot Grimstad med mange omkomne i same gruva, tidlegare; om boka Den gløymde pioneren, skriven av Jan i 1948, 1952 og 1953. Med denne siste Oskar Walsøe Det er ei bok om polarpioneren katastofen hadde 64 gruvearbeidarar mist livet Carsten Borchgrevink, den første som der på halvtanna tiår. Dette vart slutten på overvintra på Sørpol-landet; 1898-1900. gruvedrifta i Ny-Ålesund. Per Johnson har skrive om sin første vinter som På 50-års dagen for tragedien var det ei fangstmann på Edgeøya, i lag med Odd Lønø. offisiell minnemarkering i Ny-Ålesund. Til Han skreiv dagbok på ekspedisjonen og krydrar stades var pårørande, kong Harald, framstillinga med utdrag derifrå. Johnson stortingspresidenten, representantar frå skildrar det jamne, daglege gode fangst- regjeringa og 28 av dei som arbeidde i mannslivet. Men det manglar ikkje på gruvebyen ulykkesåret.
    [Show full text]
  • Winning Coal at 78° North : Mining, Contingency and the Chaîne Opératoire in Old Longyear City
    Michigan Technological University Digital Commons @ Michigan Tech Dissertations, Master's Theses and Master's Dissertations, Master's Theses and Master's Reports - Open Reports 2009 Winning coal at 78° North : mining, contingency and the Chaîne Opératoire in old Longyear City Seth C. DePasqual Michigan Technological University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.mtu.edu/etds Part of the Archaeological Anthropology Commons Copyright 2009 Seth C. DePasqual Recommended Citation DePasqual, Seth C., "Winning coal at 78° North : mining, contingency and the Chaîne Opératoire in old Longyear City", Master's Thesis, Michigan Technological University, 2009. https://doi.org/10.37099/mtu.dc.etds/308 Follow this and additional works at: https://digitalcommons.mtu.edu/etds Part of the Archaeological Anthropology Commons Winning Coal at 78˚ North: Mining, Contingency and the Chaîne Opératoire in Old Longyear City By Seth C. DePasqual A THESIS Submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF SCIENCE IN INDUSTRIAL ARCHAEOLOGY MICHIGAN TECHNOLOGICAL UNIVERSITY 2009 This thesis, “Winning Coal at 78˚ North: Mining, Contingency and the Chaîne Opératoire in Old Longyear City” is hereby approved in partial fulfillment of the requirements for the Degree of MASTER OF SCIENCE IN INDUSTRIAL ARCHAEOLOGY. DEPARTMENT: Social Sciences Signatures: Thesis Advisor: ________________________________ Dr. Patrick E. Martin Department Chair: ______________________________ Dr. Patrick E. Martin Date: ______________________________ Acknowledgements This thesis would not have been possible without the encouraging words and guidance of my advisor Patrick Martin. His unremitting support saw me through a number of matters both academic and personal. I’d like to thank Carol MacLennan, who fostered my attention to socialized aspects of the Arctic Coal Company mining system and those related to the environment.
    [Show full text]
  • Nordaust-Svalbard Og Søraust- Svalbard Naturreservater
    554 Nordaust-Svalbard og Søraust- Svalbard naturreservater Kunnskapsstatus for flora og vegetasjon Marianne Evju Stefan Blumentrath Dagmar Hagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • Prioriterte Kulturminner Og Kulturmiljøer Pa Svalbard
    KATALOG PRIORITERTE KULTURMINNER OG KULTURMILJØER PA SVALBARD Versjon 1.1 (2013) Irene Skauen Sandodden Sysselmannen på Svalbard Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard, versjon 1.1 Side 1 Telefon 79 02 43 00 Internett Adresse Telefaks 79 02 11 66 www.sysselmannen.no Sysselmannen på Svalbard, E-post [email protected] Pb. 633, 9171 Longyearbyen ISBN: Tilgjengelighet Internett: www.sysselmannen.no Opplag: Trykkes ikke, kun digitalt Utgiver Årstall: 2013 Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelingen Sider: 220 Forfattere Irene Skauen Sandodden. Tekt er hentet fra ulike kilder. Per Kyrre Reymert, Tora Hultgreen, Marit Anne Hauan og Thor Bjørn Arlov har skrevet artikler om de ulike fasene i Svalbard historie (kapittel 2). Deltakende institusjoner Sysselmannen på Svalbard Tittel Title Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard. Versjon Catalogue of the cultural heritage sites with high priority in Svalbard. 1.1 (2013). Version 1.1 (2013). Referanse Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard. Versjon 1.1 (2013). Tilgjengelig på Internett: www.sysselmannen.no. Sammendrag Katalogen gir et kort innblikk i historien til Svalbard og representative kulturminner. Videre beskrives de om lag 100 prioriterte kulturminnene og kulturmiljøene som er valgt ut i Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023. Katalogen er utarbeidet som et vedlegg til kulturminneplanen, men kan revideres ved behov. Emneord norsk Keywords English - Kulturminner og kulturmiljø - Cultural heritage (monuments and cultural
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]
  • Spitsbergen Nordaustlandet Polhavet Barentshavet
    5°0'0"E 10°0'0"E 15°0'0"E 20°0'0"E 25°0'0"E 30°0'0"E 35°0'0"E 81°0'0"N Polhavet Prins Oscars Land Orvin Land Vesle Tavleøya Gustav V Land Nordaustlandet Karl XII-øya Phippsøya Sjuøyane Gustav Adolf Land 80°0'0"N Martensøya Parryøya Kvitøyjøkulen Waldenøya Foynøya Nordkappsundet Kvitøya Repøyane Castrénøyane 434 433 ZorgdragerfjordenDuvefjorden Snøtoppen Nordenskiöldbukta Scoresbyøya Wrighttoppen Brennevinsfjorden 432 Laponiahalvøya Damflya Lågøya Storøya Kvitøyrenna Storøysundet Botniahalvøya Sabinebukta Orvin Land 437 Rijpfjorden Prins Lady Franklinfjorden Maudbreen Oscars Franklinsundet Worsleybreen Sverdrupisen 80°0'0"N Land Andrée Land Rijpbreen Albert I Land Norskebanken Ny-Friesland Storsteinhalvøya Olav V Land Franklinbreane James I Land Oscar II Land 401 Hinlopenrenna Haakon VII Land Gustav V Moffen Celsiusberget Murchisonfjorden Land Rijpdalen Søre Russøya Vestfonna Harald V Land Mosselhalvøya Austfonna Sorgfjorden 436 Heclahuken Gotiahalvøya Nordaustlandet Harald V Land Fuglesongen Oxfordhalvøya Breibogen Bragebreen Etonbreen IdunfjelletWahlenbergfjorden 435 Amsterdamøya Reinsdyrflya 427 Raudfjorden Balberget Hartogbukta Danskøya Vasahalvøya Smeerenburgfjorden Valhallfonna 79°0'0"N Ben Nevis 428 Woodfjorden Reuschhalvøya Palanderbukta Gustav Adolf Liefdefjorden Magdalenefjorden Åsgardfonna Albert I Glitnefonna Roosfjella Wijdefjorden Land 430 431 Hoelhalvøya Scaniahalvøya Land Bockfjorden Lomfjorden Hinlopenstretet Vibehøgdene Lomfjordhalvøya Svartstupa Monacobreen 429 Seidfjellet Svartknausflya Bråsvellbreen 402 Lomfjella Vibebukta
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Nazewnictwo Geograficzne Ś Wiata
    NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE Ś WIATA Zeszyt 12 Ś WIATA 12. Europa – Cz WIATA 12. Europa Europa Część II ęść II IISBNSBN 9978-83-254-0825-178-83-254-0825-1 GŁÓWWNYNY UURZRZĄD GGEODEZJIEODEZJI I KKARTOGRAFIIARTOGRAFII OOkladka.inddkladka.indd 226767 66/10/10/10/10 110:13:170:13:17 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław Pietrow (Dania, Finlandia, Islandia, Norwegia, Szwecja), Agnieszka Pietrzak (Hiszpania, Malta, Portugalia, Włochy), Maksymilian Skotnicki (Francja), Maciej Zych (Andora, Francja, Gibraltar, Guernsey, Holandia, Jan Mayen, Jersey, Liechtenstein, Luksemburg,
    [Show full text]
  • D:\0-Naswietlarnia Magda\Anna\10-Karcz Nowy.Vp
    Przegl¹d Geologiczny, vol. 57, nr 10, 2009 Œrodowisko sedymentacji i wczesna diageneza czarnych ³upków ogniwa Passhatten (œrodkowy trias, Spitsbergen, Svalbard) na podstawie analizy geochemicznej Przemys³aw Karcz1 Sedimentary environment and early diagenesis of the Passhatten Member black shales (Middle Triassic, Spitsbergen, Svalbard) in the light of geochemical analysis. Prz. Geol., 57: 918–926. Abstract.Geochemical analysis of the 50 samples of the Middle Triassic black shales (organic carbon-rich siltstones) has been carried out. The black shale samples (up to 4.92 % TOC) have been collected in the stratotype profile of the Bravaisberget Formation, west Spitsbergen. In the examined profile, the black shales occur exclu- sively in the Passhatten Member (the lower and middle interval of the Bravaisberget Formation). Black shale sam- ples have been analyzed in respect to degree of pyritization (DOP), isotopic composition of pyrite sulphur (d34S) and organic carbon content (TOC). The main goal of the research was to examine a degree of oxygenation and dynamics of a sea-bottom environment. DOP values from lower section of the Passhatten Member show wide varia- tion, ranging from 0.29 to 0.92. In upper section of the member, the obtained DOP values show narrower range of variations, from 0.77 to 0.98. Wide variations of DOP were caused by temporary coexistence of oxic and anoxic bottom currents. In turn, narrow DOP varia- tions indicate predominance of stratified water and anoxic bottom currents. DOP/d34S and DOP/TOC ratios imply that syngenetic and early diagenetic pyrite precipitation during accumulation of the lower section of the Passhatten Member was controlled by availability of organic carbon and reactive iron, whereas accumulation of the member’s upper section was controlled exclusively by availability of reactive iron.
    [Show full text]
  • Industrial Heritage in the Arctic: Research and Training in Svalbard, August 2004
    Industrial Heritage in the Arctic: Research and Training in Svalbard, August 2004 Final Report January 2006 Industrial Heritage in the Arctic: Research and Training in Svalbard, August 2004 Table of Contents Preface iii Chapter One Introduction and Background 1 Dag Avango and Patrick Martin Chapter Two Implementation 8 Patrick Martin Chapter Three Methods and Techniques 11 Patrick Martin and Edward Tennant Chapter Four Results 18 Old Longyear City 18 Patrick Martin, Larry Mishkar Advent City 33 Ian West and Miles Oglethorpe Sassen Bay 51 Dag Avango and Gustav Rosness Coles Bay 57 Dag Avango and Gustav Rosness Bruce City 64 Dag Avango Chapter Five Analysis of Process 73 Susan R. Martin Chapter Six Conclusions 79 Appendices A Swedish Tercentenary Fund Proposal 80 B NSF SGER Proposal 87 C Stormbringer maps of Coles Bay area 90 Svalbard Report ii Preface The disciplined study of Industrial Heritage in Polar environments has received scant attention in the past. Through a series of chance encounters, followed by careful planning, a group of archaeologists and historians created an opportunity to explore and document well-preserved remnants of industrial activity on the archipelago of Svalbard during August 2004. A purposefully-international consortium of scholars and students from six nations gathered to study and record the remains of coal-mining sites dating from the first decades of the twentieth century. This collaboration not only crossed national boundaries, but generational boundaries, as well, since it included an explicit component of teaching the methods and perspectives of industrial archaeology to a rising generation of scholars. This report describes the process and the products of the International Field Course in Arctic Industrial Heritage.
    [Show full text]
  • SVALBARD-BATHYMETRY.Pdf
    0Ê 30Ê 10Ê 20Ê m SVALBARD Nansen Basin TOPOGRAPHY AND BATHYMETRY 0 Compilation made by ZBIGNIEW PERSKI Geological Visualization Laboratory at Chair of Fundamental Geology -20 Faculty of Earth Sciences UNIVERSITY OF SILESIA Bedzinska 60, 41-200 Sosnowiec POLAND -50 [email protected] -100 DATA SOURCES BATHYMETRY: Ermak Plateau Litke Trough -150 International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean (IBCAO). The goal of this initiative is to develop a digital data base that contains all available bathymetric data north of 64 degrees -200 North, for use by mapmakers, researchers, and others whose work requires a detailed and acurate knowledge of the depth and the shape of the Arctic seabed. Initiated in 1997, this undertaking has so far engaged the volunteer efforts of investigators who are affiliated with -250 eleven institutions in eight countries: Canada, Denmark, Germany, Iceland, Norway, Russia, Quest Channel Quest B Sweden, and the USA. The activity has also been endorsed and/or supported financially by Lena Trough -300 the Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC), the International Arctic Science 80Ê Kvitùyra Committee (IASC), the International Hydrographic Organization (IHO), the US Office of Naval 80Ê A Research (ONR), and the US National Geophysical Data Center (NGDC). Baie Nordenskiold -400 T http://www.ngdc.noaa.gov/mgg/bathymetry/arctic/arctic.html Hinlopenrenna H AWI Bathymetric Charts of the Fram Strait (AWI BCFS). Based on data from R/V Polarstern multibeam sonar surveys between 1984 and 1997 we produced a high resolution bathymetry Spitsbergen Trough* -500 Y of the central Fram Strait. The area insonified covers approx. 36,500 km2 between 78oN - 80 o o o Norske Bank N and 0 E - 7.5 E.
    [Show full text]
  • Norsk Polarinstitutt 0 Arbok 1987
    NORSK POLARINSTITUTT 0 ARBOK 1987 The Annual Report of the Norwegian Polar Research Institute NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1988 ISBN 82-90307-51-9 Printed June 1988 Contents Annual Report of the Norwegian Polar Research Institute ............................. " ......................... 5 The past year ....... .. ..... ........ ..... ........ ... ...... .. .... ....... ......... .. ...... .. ..... ..... .... ...... ... ....... ..... ..... .. 7 Field activities in 1987 ........................................................................................................... 9 Section reports...................................................................................................................... 10 Polar events ............................................................................................................................... 23 Published in 1987 ................................................................•..................................................... 30 Institute staff............................................................................................................................. 32 Published by the Institute staff............................................................................................. 35 Meetings, courses and teaching............................................................................................ 38 Accounts for 1987...................................................................................................................... 40 Grants and financial assistance
    [Show full text]