Planinitiativ

Tippetue Arkitekter AS vil på vegne av Wicknegården Invest AS anmode om varsling av oppstart av planarbeid for Aquapark. Det er gjennomført et oppstartsmøte 04.07.2019. Planinitiativet er revidert etter oppstartsmøtet, og utarbeidet etter kommunes mal for planinitiativ med referanse til § 1 i Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (FOR-2017-12-08- 1950) med virkning fra 01.01.2018. I plansaken foreligger det et prinsippvedtak fra møte i KMBY 08.11.2018 med følgende ordlyd: «Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 12-8, 2. ledd, tillates det å arbeide videre med privat planinitiativ.»

Forslag til plannavn , Gnr. 107, Bnr. 452 m.fl., Espeland Aquapark Bydel, gnr./bnr. Ytrebygda, Gnr. 107 bnr. 452 Eiendommer / Gnr. 107, bnr. 452, 2, 7, 546. planavgrensning Forslagstiller/hjemmelshaver Wicknegården Invest AS Plankonsulent Tippetue Arkitekter AS Arkitekt Tippetue Arkitekter AS

1

1. Hovedinnholdet i planinitiativet

1.1. BAKGRUNNEN FOR PLANINITIATIVET

Planinitiativet fremmes med bakgrunn i at dagens næringsdrift og aktivitet på g/bnr 107/452 heretter Tomten ønskes videreført med mulighet for utvidelse, og fremmes på vegne av tiltakshaver og grunneier Wicknegården Invest AS. Per i dag er driften basert på en tillatelse til en midlertidig konstruksjon, som er søkt utvidet i påvente av planarbeidet. Saksnr. 302/18). Det er ønskelig å formalisere rammene for videre drift av Espeland Aquapark gjennom en prosess etter plan- og bygningslovens kap. 12-3, Detaljregulering. Dagens aktører på tomten er to ledende selskaper innen marin-relaterte tjenester og entreprenørskap, henholdsvis Sematek AS og Akvasafe AS. Sematek AS er et uavhengig test- og inspeksjonsselskap som henvender seg hovedsakelig mot sjø- og landbasert oppdrettsnæring, og kan blant mye annet gjennomføre strekkprøving for å identifisere bruddstyrke, avdekke materialet sin flytegrense, strekkfasthet og forlengelse, gjennomføre tilstandskontroller av oppdrettsanlegg med videre. Akvasafe AS utfører alle akkrediterte tekniske inspeksjon- og sertifiseringstjenester av sjøbaserte oppdrettsanlegg i tillegg til en rekke ingeniør- og konsulenttjenester relatert til blant annet undervannsteknologi, bølgeberegninger, hydrodynamiske analyser, installasjonsanalyse (av fleksible rørledninger / kabler og forankring). Selskapene jobber aktivt mot å redusere risiko for rømning av fisk, og også innen sekundær økonomi med fokus på gjenbruk av plastringene i utdaterte oppdrettsmærder. Ytterligere informasjon finnes på de respektive nettsidene https://www.sematek.no/ og https://www.akvasafe.no/. Aktørene ønsker å fortsette sin virksomhet på Tomten da den har en ideell lokasjon med nærhet til sjø, nærhet til kommunal kai på g/bnr 107/25 samt også nærhet til og muligheter for synergieffekter gjennom samarbeid med fagmiljøet på UIBs marinbiologiske stasjon (MBS) også lokalisert på g/bnr 107/7. Den store visjonen er å sette Bergen med omland på kartet som en spydspiss i bransjens utvikling gjennom å ta del i bransjens pågående og forventet vekst. Intensjonen er at Espeland Aquapark vil oppnå dette gjennom sentral og regional lokasjon langs kysten i nærheten av kunder, gjennom god forankring i et klyngemiljø med tverrfaglig kunnskap og gjennom samarbeid med forskningsstasjonen samt med utgangspunkt i et godt markeds- og kundefokus. I plansaken foreligger det også et prinsippvedtak fra møte i KMBY 08.11.2018 med følgende ordlyd: «Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 12-8, 2. ledd, tillates det å arbeide videre med privat planinitiativ for Ytrebygda Gnr. 107 Bnr. 452 Mynteviken Aquapark/ Espelandsveien 228.» I begrunnelsen fremkommer det at KMBY er positiv til at det igangsattes planarbeid for å regulere gnr. 107 bnr. 452 til kontor/lager/tjenesteyting, og at formålet med reguleringen er å legge til rette for Mynteviken Aquapark [nå Espeland Aquapark] med bygg og fasiliteter for kompetansemiljø innen havbruksnæringen. Videre vises det til kommuneplanens samfunnsdel for Bergen 2030 (s. 30); «Bergen skal aktivt bidra til at regionen utvikler seg gjennom samarbeid, kompetansekraft, tilrettelegging for næringsutvikling og nødvendig utbygging av infrastruktur.» Fra 2017 foreligger en uttale fra Sjømat Norge datert 4. desember som støtter de samme intensjonene og visjonen, som er vist til i kommuneplanens samfunnsdel. Sitat: «Som del av satsingen på å utvikle havbruks - næringen har det vært en målsetning både for næringen og myndigheter å legge til rette for nærings- og kompetanseklynger. Bergen og bergensområdet utgjør en slik klynge. Å utvikle kompetanse innen anleggs- og produktsertifisering, slik at oppdrettsanlegg er rømningssikre og forsvarlig utformet, er viktig for å kunne sikre en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.»

Med bakgrunn i tilbakemelding etter oppstartsmøtet er navnet nå endret fra Mynteviken Aquapark til Espeland Aquapark.

2

1.2. OVERSIKT OVER TIDLIGERE SAKSGANG

2004: det gis rammetillatelse til bygging av et 8 etasjers leilighetsbygg og et kontorbygg i 4 etasjer. 2008: Næringsbygg på 4 etg. disponert av Marin Biologisk Stasjon (UiB) ble revet for å starte arbeid iht. rammetillatelse fra 2004. Leilighetsbygget og kontorbygg ble ikke realisert. 2016: Det søkes om etablering av lagerbygg på tomten. Søknaden avslås med bakgrunn i estetikk og krav til reguleringsplan. 2018: Søknad om oppføring av midlertidig rubbhall. Søknaden ble innvilget, og rubbhallen er etablert. 2018 (februar): Det sendes en begjæring til KMBY om prinsippvedtak i reguleringssaken. 2018 (mars): Planinitiativet stoppes da lokaliteten ikke vurderes egnet for kontorformål. 2018 (nov): KMBY behandler prinsippsaken i positiv favør. Figur 1 Bygget som er gitt 2020 (jan): Revidert planinitiativ der kontorformål utgår. rammetillatelse til i 2004.

1.3. FORESLÅTT FORMÅL

Tomten for planlagt bebyggelse på g/bnr 107/452 ønskes regulert til næring/tjenesteyting, eventuelt en kombinasjon mellom næring / tjenesteyting (1824) og kontor/lager (1825). Dette må detaljeres nærmere som del av planprosessen. Den vestlige delen av eiendommen som i overordnet plan (KDP BLÅE) inngår i LNFR-området vil i all hovedsak videreføres som Landbruksformål (LL, 5110), eventuelt grønnstruktur (G) eller annet uteoppholdsareal (BAU) dersom det viser seg å være hensiktsmessig. Det kan komme behov for mindre grensejusteringer mellom formålsgrensene, og ev. tilpasninger til dagens bruk. Øvrige formål gjelder renovasjon, veg og parkering.

1.4. ENKLE IDÉSKISSER

Til oppstartsmøtet ble det sendt inn en ideskisse som vist i figur 2, og som med referanse til trafikkanalysen er omtalt som «Full utbygging» og som inkluderer eksisterende rubbhall samt to bygg bestående av to deler hver. Denne ideskissen ligger til grunn for videre planarbeid og videre bearbeidelse av konseptet. Her er flere hensyn som må belyses og vurderes før konseptet kan tegnes ut, og det presiseres med dette at ideskissen derfor er foreløpig og at volum, form og uttrykk vil utredes videre etter varsling av planarbeid.

Figur 2 Ideskisse "full utbygging" sendt inn til oppstartsmøte avholdt 04.07.2019. Konseptet er foreløpig både mht. volum, form og uttrykk, og vil bearbeides i videre planprosess.

3

Det kan også nevnes at det i reguleringsplanen vil legges opp til en trinnvis utbygging. I trafikkanalysen er det gitt en oversikt over mulige byggetrinn frem mot et scenario med full utbygging som vist i ideskissen. Denne gjengis nedenfor. Denne oversikten viser også omtrentlig forhold mellom kontor og annen aktivitet.

Figur 3 Utbyggingstrinn 1 - 3 med tilsammen ca. 4500 kvm nybygg. Kilde: Trafikk- og mobilitetsanalyse (Hopen, 2019)

Materialitet Den fremtidige bebyggelsen skal fungere materialitetsmessig med omkringliggende bebyggelse og eksisterende næringskultur. Fasadene inn mot plassen / parkeringsarealet er tenkt utformet med et noe mer industrielt uttrykk enn de fasadene som henvender seg til omliggende bebyggelse og miljø med mykere materialitet.

2. Planområdet – dagens situasjon

2.1. FORSLAG TIL PLANAVGRENSNING

Forslag til planområdet fremkommer i fig. 4 og omfatter g/bnr 107/452, samt privat veg fra Espelandsvegen 228 frem til fv. 1578. Det er tatt med noe areal på fv. 1578 i forbindelse med krysset dersom der skulle bli behov for tiltak. Samlet areal for det planområdet som foreslås varslet er 14324,3 kvm. Selve tiltaket planlegges på vestlig del av g/bnr 107/452. Privat tilførselsveg er tatt med i planområdet etter innspill fra Bergen kommune, og med bakgrunn i at det kan være behov for utbedringer. Forslagsstiller er delvis grunneier for tilførselsvei og har vegrett. Endelig planavgrensning fastsettes som del av planarbeidet.

4

Figur 4 Varselkart: Forslag til planområde som vil varsles

5

2.2. OMRÅDEBESKRIVELSE

Eksisterende bygningsmasse På tomten står det en midlertidig rubbhall. Denne ble godkjent oppført i 2018, og ønskes videreført. Tillatelsen utløper 22. mars 2020. Den er søkt videre midlertidig godkjent. Frem til 2008 stod der et næringsbygg på 4 etasjer som Marin Biologisk Stasjon (UIB) disponerte. Bygget fungerte som hovedbygg med blant annet kontor, administrasjon og akvarier. Næringsbygget ble revet som følge av at det i 2004 ble godkjent et kontor/ leilighetsbygg på tomten. Se fig. 1. Dette er ikke blitt realisert.

Strøkskarakter Nærområdet har et tydelig grønt preg og består hovedsakelig av boligbebyggelse, og da hovedsakelig eneboliger som er dels spredt. Her er flere naustmiljø og kaianlegg langs kysten / strandlinjen. Naboeiendommen mot vest er næringseiendom. Området vest for Tomten utgjør Wichneanlegget med den kjente Wichneborgen øverst på høyden. Bygg med rødt kryss over eksisterer ikke, men inntil 2008 stod det et næringsbygg på 4 etasjer der.

Eksisterende rubbhall

Figur 5 Tomten med omland. G/bnr 10//452 med hvitt omriss. Bygg med rødt kryss eksisterer ikke. Rubbhall ca. midi hvitt omriss. Wichneanlegget angitt omtrentlig med blått omriss.

Landskap / blågrønne strukturer Landskapet her er kupert og omgitt av et østvestgående flatere dalsøkk. Området har et grønt preg og er dels skogkledd. Her er areal med oppdyrket jord, og relativt store bebygde eiendommer med opparbeidete hager. Veien fra fv 5178 til Tomten er smal og følger terrenget. Strandsonen er preget av bebyggelse i form av naust, kaier og naustmiljøer med avgrensede områder uten bebyggelse. Hele området henvender seg mot sjøen, og strandsonen vitner om aktiv bruk av sjø og sjørelatert aktiviteter. Iht. kulturminneunderlag for KDP BLÅE er her verdifulle naustmiljø, kulturlandskap og kulturmiljø.

6

Figur 7 Terreng og landskap. Utklipp fra høydedata t.v. Utklipp fra AR50 t.h.

Figur 6 Landskap / høydeprofil. Tomten er markert med sirkel. Øverst: snitt øst-vest. Nederst: snitt sørvest- nordøst til venstre og sør-nord til høyre.

7

Eksisterende kartlegginger av området Som del av planarbeidet er det utarbeidet en trafikk- og mobilitetsanalyse datert 18. oktober 2019. Analysen er utarbeidet av siv. ing. Helge Hopen, og vedlagt varslings-/oppstartsmateriellet. Trafikkdata for overordnet veinett finnes forøvrig i Nasjonal vegdatabase (www.vegvesen.no/vegkart). På fv. 1578 er ÅDT lik 400. I forbindelse med utarbeidelse av KDP BLÅE; Ytrebygda. Gnr. 107. Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland er det u107/tarbeidet følgende rapporter: Biologisk kartlegging med fokus på naturtypen lavurt - eikeskog (NNI-Rapport 373), kartlegging av naturtyper og vilt utført av Miljøfaglig Utredning AS rapport 2011-39 samt kulturminnegrunnlag for KDP BLÅE utført av Byantikvaren, Bergen kommune i 2011. Det er utover dette ikke kjent at det foreligger andre registreringer.

3. Forholdet til overordnede planer og retningslinjer

3.1. KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG SAMFUNNSDEL

Tomten og planområdet er del av hvit sone i kommuneplanens arealdel, og reguleres i KDP BLÅE. I overordnet plan (KDP BLÅE) er Tomten regulert til eksisterende boligbebyggelse (felt B1) med følgende hensynssoner; rød støysone (flystøy) og hensynssone landskap (H550). I tillegg er bestemmelsespunkt 23.3 relevant for Tomten da bestemmelsens siste setning stadfester at arealformålet på g/bnr 107/7 «kan gjennom reguleringsplan vurderes utvidet mot øst på ubebygget areal innenfor boligbebyggelse B1.» Dette medfører at det kan vurderes annet formål på Tomten enn boligformål da g/bnr 107/7 er regulert til offentlig eller privat tjenesteyting, «tjenesteyting» med sosikode 1160. Tomten omfattes av bestemmelsesområde #1, som omtales i § 38.1 og er en meldepliktsone for AVINOR. Maksimale byggehøyder skal ikke være i konflikt med høyderestreksjoner i masterplanen for Bergen lufthavn Flesland for perioden 2014 – 2021. Sonen har også byggerestriksjoner for bruk av farlige eller villedende laserlys. Restriksjonene skal innarbeides i de enkelte detaljreguleringsplanene.

Figur 8 Kartutsnitt fra KDÅ BLÅE uten og med hensynssoner. Tomten er markert med hvitt omriss.

8

3.2. REGULERINGSPLANER I NÆROMRÅDET

Verken tomten eller naboeiendommene er regulert. Det finnes vedtatte reguleringsplaner i tilknytning til fv 5178 markert med grønt i fig. 10 og 11, og en igangsatt reguleringsplan markert med oransje korridor sørøst for Tomten, også markert i fig. 10 og 11.

Nærmeste vedtatte reguleringsplan er Ytrebygda. Del av Gnr Tomten 107, Espeland, Vegregulering, planID 47500000 vedtatt i 1978 og Ytrebygda. Gnr107 bnr 141, 537 m.fl., Espehaugen planID 63190000, vedtatt 2017. Begge disse ligger i tilknytning til fylkesveg fv 5178. Mot sørøst er det satt i gang planarbeid med Ytrebygda. Hjellestad-Milde-Espeland. Regulering M/KU for fastlandssamband for Lerøy og Bjelkarøy, Parsell Bjelkarøy (Sund) Ytrebygda (Bergen), planID. Figur 9 Vedtatte planer markert med grønn skravur. Igangsatt planarbeid angitt med oransje korridor. Kilde: bergenkart.no

Figur 10 Eldre reguleringsplan vedtatt i 1978, planID 47500000 t.v. Reguleringsplan vedtatt 2017, planid. 63190000 t.h. Igangsett planarbeid angitt med gul korridor lengst til høyre, planid. 61220000.

3.3. VURDERING AV PLANINITIATIVET OPP MOT FØRINGER GITT I OVERORDNENDE PLANER OG RETNINGSLINJER HVA ANGÅR BYGGEHØYDER, UTEOPPHOLDSAREAL MED MER.

Tomten er regulert til eksisterende boligformål felt B1 i KDP BLÅE og inngår i rød flystøysone, som iht. § 19.1 i bestemmelsene medfører at nye boenheter ikke er tillat. Iht. bestemmelsen § 23.3 åpnes et for at det gjennom reguleringsplan kan vurderes om arealformålet på g/bnr 107/7 kan «utvides mot øst på ubebygget areal innenfor boligbebyggelse B1.» Dette medfører at g/bnr 107/452 kan ha et annet formål enn boligformål og at det gjennom denne planprosess tas høyde for å gjøre en slik vurdering.

Siste setning i bestemmelsespunkt 23.3 stadfester at byggehøyde, byggegrenser og utnyttelsesgrad fastsettes gjennom detaljregulering. Det vil i den forbindelse ses til stedet, hensynssoner, forskningsstasjonen, tidligere bebyggelse på tomten og omliggende terreng og kvaliteter.

4. Stedsanalyse Det er utarbeidet en stedsanalyse iht. Bergen kommunes veileder for innledende stedsanalyser. Se eget dokument.

9

5. Virkninger av planinitiativet

5.1. LANDSKAP, OMGIVELSER OG STRØKSKARAKTER

Tomten bærer i dag preg av å være midlertidig, og vil ikke kunne bygges ut iht. Tomtens formål i KDP BLÅE. Gjennom realisasjon av en reguleringsplan vil Tomten opparbeides på en attraktiv og mer innbydende måte som vil være positivt for omgivelsene og stedet. De nye byggene vil endre dagens situasjon, men vil forholde seg til nærområdets landskap og strøkskarakter på en god måte som ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for landskap, strøkskarakter eller omgivelser. Det vil utredes og vurderes som del videre planprosess. Tilkomstvegen er en privat smal veg. Det er utarbeidet en trafikk- og mobilitetsanalyse som redegjør for både vegstandard, trafikksikkerhet og Figur 11 Forskningsstasjonens hovedkontor revet i 2008 eventuelle tiltak. I analysen er det gjort en alternativ med bakgrunn i godkjent byggesøknad på nærings- og vurdering av dagens situasjon med rubbhall vs. full leilighetsbygg. utbygging med 4726 kvm BRA samt for et mellomsjikt benevnt byggetrinn 1 på vel 2200 kvm BRA. Konsekvensene av de ulike alternativene fremkommer i trafikk- og mobilitetsanalysens kap. 8 og gjengis nedenfor. Gitt dagens standard vil eventuelle tiltak langs denne veien være til fordel for nærområdet, dets beboere og besøkende. Dette gitt att det ikke påføres hjemmelshavere andre vesentlige ulemper når tiltak gjennomføres. Tilkomstvegen må sees nærmere på som del av planprosessen og i dialog med vegeierne og tilgrensende eiendommer.

Figur 12 Dagens situasjon.

Byggetrinn 0, fremkommelighet Alternativet innebærer ingen endringer i trafikkmengde og mobilitet i forhold til dagens situasjon. Det anbefales likevel å vurdere noen enkle tiltak for å bedre trafikksikkerheten som er karakterisert som problematisk i dagens situasjon på enkelte av delstrekninger.

10

Byggetrinn 1, fremkommelighet og trafikksikkerhet Sitat fra trafikkanalysen kap.8.2.2 og 8.2.3: Tilførselsvegen har i dag enkel standard og fungerer som enfeltsvei med møteplasser. Begrensninger i antall møteplasser kan av og til medføre noe forsinkelser ved passering av 2 biler, men dette er å regne som helt marginale hindringer for fremkommeligheten. Trafikkøkningen av byggetrinn 1 er beregnet til ca. 40 - 50 ÅDT og vil ikke medføre endringer i fremkommelighet sammenlignet med dagens situasjon. Byggetrinn 1 vil medføre en økning i eksponering av biltrafikk og myke trafikanter langs tilførselsvegen. Dette vil forsterke problemstillingene med trafikksikkerhet og trygghetsfølelse som er redegjort for i kap. 4.4.2 og utløse behov for tiltak, se kap. 8. Etter gjennomføring av foreslåtte tiltak i tilknytning til byggetrinn 1 vurderes trafikksikkerheten å være akseptabel.

Full utbygging, fremkommelighet og trafikksikkerhet Sitat fra trafikkanalysen kap.8.3.2 og 8.3.3: Tilførselsvegen har i dag enkel standard og fungerer som enfeltsvei med møteplasser. Begrensninger i antall møteplasser kan av og til medføre noe forsinkelser ved passering av 2 biler, men dette er å regne som helt marginale hindringer for fremkommeligheten. Trafikkøkningen ved full utbygging er beregnet til ca. 110 ÅDT og vil ikke medføre vesentlige endringer i fremkommelighet sammenlignet med dagens situasjon. Framtidig trafikkmengde er beregnet til ca. 210 ÅDT. I vegnormalene (Håndbok N100) er det lagt til grunn at adkomstveger kan fungere med enfelts vei så lenge ÅDT er under ca. 300. Med en beregnet ÅDT på 210 kjt/døgn, kan makstimebelastningen grovt regnes til 20-30 kjt./time. Kapasiteten for en enfelts vei kan i teorien være opp mot 400 kjøretøy pr. time med høy standard og tilstrekkelig med møteplasser. Kapasiteten etter utbedring vil i dette tilfelle kunne ha en kapasitet på anslagsvis 200-300 kjt/time, dvs. ca. 10 ganger mer enn beregnet framtidig makstimebelastning. Full utbygging medfører en stor endring i eksponering av både biltrafikk og myke trafikanter langs tilførselsvegen sammenlignet med i dag. Dette vil forsterke problemstillingene med trafikksikkerhet og trygghetsfølelse som er redegjort for i kap. 4.4.2 og utløse behov for tiltak, se kap. 8. Anbefalte tiltak i tilknytning til byggetrinn 1 vil løse utfordringene med trafikksikkerhet på den private delen av Espelandsvegen. Trafikkøkningen ved full utbygging tilsier at man også bør vurdere tiltak på fylkesveien mot Espehaugen, herunder eventuelle rekkefølgekrav knyttet til utbedringstiltakene i reguleringsplan for Espehaugen.

Forslag til avbøtende tiltak for full utbygging er veiutvidelser, møteplasser og sammenhengende fortau langs veistrekke som vist med gult i fig. 13. I tillegg anbefales det en vurdering av rekkefølgekrav knyttet til utbedring langs fv. 5718 Espelandsvegen. Se trafikkanalysen for mer detaljert informasjon.

Figur 13 Strekning med anbefalte tiltak ref. Trafikkanalysen. Kilde: Siv. Ing. Helge Hopen.

11

5.2. FJERNVIRKNING

Ny bebyggelse vil være synlig fra sjø, menpå grunn av terrenget og vegetasjonen rundt antas fjernveirkningen å være relativt begrenset. Temaet må sees nærmere på senere i planprosessen når konseptet skal videreutvikles / bearbeides. Terrengsnitt fra ulike vinkler rundt eiendommen er vist i fig. 8.

Figur 14 Tomten (hvitt omriss) med omliggende og mer fjerntliggende areal. På grunn av vegetasjon og kupert terreng antas fjernvirkning av prosjektet å være akseptabel.

Nærvirkningen for tilgrensende eiendommer vil være mer betydelig. Form, materialvalg og uttrykk vil derfor være et viktig fokusområde. Eiendommen vil etter tiltak fremstå på en estetisk mer tiltalende måte. Både det arealet som bebygges og det arealet som er grønt. Både fjern- og nærvirkning vil bli vurdert og dokumentert i mer detalj som del av utredningsprosessen etter at planarbeidets oppstart er varslet.

5.3. ØKT TRAFIKK OG STØY

Området er påvirket av flystøy og omfattes av rødt støynivå. Dette forblir uendret. Forventet trafikkøkning vil kun generere marginalt mer støy. En full utbygging er beregnet til å generere en trafikkøkning på ca. 110 ÅDT. En utbygging etter byggetrinn 1 vil generere en økning på ca. 40 ÅDT. Dagens ÅDT er ca. 100.

5.4. NATURMANGFOLD

Tomten eller nærområdet har ingen arter av nasjonal forvaltningsinteresse. I luftlinje 500 meter mot øst er en utvalgt naturtype «Hule eiker.» Rett øst for Tomten er en viktig naturtype «Espegrend sumpskog.» Sjøarealet er registrert som marin naturtype «Større kamskjellforekomster.»

12

Figur 15 Kartutklipp med registrete naturtyper i området. Tomten med blått omriss. Kilde: naturbase.no

Nærområdet har en relativt lang liste med validerte funn og registreringer i artskart. Blant annet bergirisk (NT), gresshoppesanger (NT), sivspurv (NT), gulspurv (NT), vannrikse (VU), tyrkerdue (NT), hønsehauk (NT), makrellterne (EN), fiskemåke (NT), lomvi (CR), ærfugl (NT), svartand (NT), sjøorre (VU), havelle (NT) og bergand (VU). Søket er avgrenset til 1980 og fremover, og til området som fremkommer i fig. nedenfor.

Figur 16 Utklipp fra artskart med avgrensning av søkeområde.

5.5. FRILUFTSLIV

Tomten grenser til et større LNF-område med turmuligheter, ref. bergenskart.no. Rett ved Tomten er en gruset planert flate som benyttes til parkering av turgåere. Selve Tomten har ikke verdi for friluftsliv. Ny bebyggelse på Tomten vil ikke påvirke omliggende areal som benyttes i tursammenheng eller for friluftsliv, men bebyggelsen vil være synlig fra nærliggende veger og eiendommer. LNFR-arealet øst for Tomten er relativt tett vegetert, som medfører at planlagt bebyggelse i liten vil være synlig. Planlagt bebyggelse avgrenses til den del av tomten som har byggeformål i KPA BLÅE, og vil i liten grad påvirke områdets verdi for friluftsliv. En realisasjon av planen vil bidra til forskjønning og opprydning av tomten, og en oppgradering og tilrettelegging av eksisterende turstier som vil være positivt for friluftslivet.

13

5.6. KULTURVERDIER

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner på Tomten eller i umiddelbar nærhet, ei heller er det registrert bygninger fra før 1900 (SEFRAK). Tiltaket vil ikke få konsekvenser for kulturverdier.

Figur 17 Registrerte kulturminner i området. Tomten med blått omriss.

5.7. BARN OG UNGES INTERESSER

Planlagt tiltak vil i liten grad påvirke barn og unges bruk av området, men en eventuell utbedring av privat tilførselsvei vil øke trafikksikkerheten, som vil være et positivt bidrag til områdets gående og syklende inkludert barn og unge. Det er ikke gjennomført barnetråkkregistrering i området.

5.8. ANDRE AKTUELLE KONSEKVENSER AV TILTAKET

En videre satsing på Espeland Aquapark vil kunne bidra til å realisere forslagsstillers visjon samt bidra til å styrke Bergen sin posisjon i næringen. Prosjektet vil også kunne generere flere arbeidsplasser i regionen, og bidra til å styrke bransjen i Bergensområdet. Espeland Aquapark vil også være en helt sentral bidragsyter mht. å gjøre oppdrettsanleggene og tilhørende næring mer miljøvennlig og slik sett bærekraftig. Selskapene som skal inn i Espeland Aquapark jobber aktivt mot å redusere risiko for rømning av fisk og også innen sekunder økonomi med fokus på gjenbruk av plastringene i utdaterte oppdrættsmerder blant annet. Det er fra forslagsstillers side et ønske om at Espeland Aquapark skal være et prosjekt som fremmer grønne og robuste løsninger. Hvordan vil utredes og detaljeres i videre planprosess, men det vil ikke legges opp til bruk av sjøvann til nedkjøling. Innenfor ovennevnte næringsområder og generelt innen akvakultur og fiskeoppdrett er det et sterkt norsk marked, og det forventes videre vekst både nasjonalt og internasjonalt. Bergen har med dette prosjektet en god mulighet til å bli ledende i denne utviklingen og en viktig bidragsyter til akvakultur- og fiskeoppdrettsnæringen.

6. Medvirkning I forbindelse med planoppstart vil berørte offentlige organer og andre interessenter bli varslet. Konkret kan nevnes Bergen kommune ved plan- og bygningsetaten samt etater og avdelinger innenfor miljø og byutvikling, helse og omsorg, brannvesen, barnehage, skole og idrett, Byantikvaren, Byarkitekten, VA-etaten, Samferdselsetaten og etat for landbruk. Av offentlige instanser kan nevnes Fylkesmannen,

14

fylkeskommune, NVE, Statens vegvesen, Skyss, BIR, BKK Nett A/S og Telenor Servicesenter for nettutbygging. Videre varsles interessenter som velforeninger, skoler og barnehager i området, ulike miljøvernorganisasjoner og andre råd og forbund som eldrerådet, Norges Handikapforbund, Syklistenes landsforbund og LUKS. Berørte naboer og bedrifter vil også bli varslet ved planoppstart. Medvirkning sikres gjennom kunngjøring / varsel om planoppstart samt offentlig høring. Det vil med bakgrunn i innkomne merknader vurderes om det er behov for egne møter med berørte naboer, grunneiere og andre fagmyndigheter.

7. Samfunnssikkerhet og risiko Iht. formelle krav for planarbeid etter plan- og bygningsloven skal det gjennomføres en ROS-analysen, som vil identifisere og redegjøre for aktuelle samfunnssikkerhets- og risikotema. Det er p.t. utført en trafikkanalyse som vurderer trafikksikkerhet på privat tilkomstvei. Det må gjøres en tilleggs vurdering for den ideskisse som nå foreligger da denne har et mindre omfang enn tidligere volum.

8. Konsekvensutredning Planinitiativet vurderes til å ikke omfattes av Forskrift om konsekvensvurdering da det ikke omfattes av tiltak opplistet i vedlegg I, og følgelig derfor ikke § 6b). Planinitiativet omfattes heller ikke av § 9 da kriterier gitt i § 10 ikke er aktuelle for planinitiativet. Det presiseres at Tomten har bygge- og anleggsformål (boligbebyggelse B1) i KDP BLÅE, og at siste setning i § 23.3 åpner for at arealformålet tilhørende g/bnr 107/7 i en planprosess kan vurderes «utvidet mot øst på ubebygget areal innenfor boligbebyggelse B1.»

15