Vårens Kurs Ernst & Young Tilbyr En Rekke Kurs Over Hele Landet Innenfor Regnskap, Økonomi Og ﬁnans, Skatt Og Avgift

Nr. 6 — 11. februar 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 A-POSTABONNEMENT Crypto Adapter Sikrer alle dine USB- lagringsmedier

www.hiddn.no/ca

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Kjell Inge Røkke er på personaljakt. Slik skal han finne flere tusen nye ingeniører til å gjennomføre omleggingen av Aker Solutions. Trenger flere tusen nye ingeniører Side 26

Den smarte Biskop Kvarmes måten å lønne ledelses ﬁlosoﬁ ledere på Kommunene satser Side 20 Side 34 på Facebook Side 12–14

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Vårens kurs Ernst & Young tilbyr en rekke kurs over hele landet innenfor regnskap, økonomi og ﬁnans, skatt og avgift. Meld deg på gjennom våre nettsider: www.ey.no/kurs.

Revisjon | Skatt og avgift | Transaksjoner | Rådgivning 2 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected]

Maktkamp og intimitetstyranni FOTO: KFR Når Inger Lise Hansen klager over at hun ble kvalm av å være nestleder i KrF, så bør den tanke streife henne at det ikke bare er alle andre som tar feil og ikke forstår hvordan det bør være.

en samtale med Trude Teige på TV 2 onsdag tømte Inger Lise Hansen hele bøtta av opp- Isamlet frustrasjon og skuffelse etter at hun ble vraket som nestleder i KrF. Hun sier ikke selv at hun er blitt utsatt for mobbing, underfor- stått av Dagfinn Høybråten. En del oppfatter det slik. Hun forteller at hun ble kvalm av å være nestleder, at hun etter hvert mistet lysten til å gå på jobben og at hun føler seg usynliggjort og utestengt. Da er det møter i stortingsgruppa hun snakker om. Dagfinn Høybråten mener dette er et forum for stortingsgruppa. Hun mener at hun som nestleder burde fått være med. Inger Lise Hansen ble en «feilansettelse». Både hun selv, Dagfinn Høybråten og hennes støttespillere må ta sin del av ansvaret. Høybrå- ten er grunnleggende uenig i mye av det Inger Lise Hansen står for. Han vil ikke at hennes syn skal vinne fram i partiet. Han er overbevist om at det vil bære galt av sted. Inger Lise Hansen kjører på. Hun sier det hun mener, internt og Alle har sett Inger Lise Hansen, men hun hevder at Dagfinn Høybråten var opptatt av å overse henne såpass at eksternt. Hun forstår ikke at når en blir nest- hun ble kvalm av det. leder, så begrenser en sin egen mulighet for å kjøre fram egne meninger i tide og utide. Da handler om makt og allianser. Her er det mange som KrF-leder, men han er en drivende dyktig representerer man partiprogrammet. Da gjelder som får vondt i magen. Thorbjørn Jagland ble politiker med gode lederegenskaper. Men for det å kunne fremstå som del av en samlet, lagt inn på sykehus fordi han ikke tålte striden Inger Lise Hansen ble Høybråten aldri en god ikke en sprikende ledelse. Nyanser, ja om han eller Jens Stoltenberg skulle bli par- leder. De kom på kollisjonskurs fra første stund. vel. Enkelte utspill, ja vel. Men ikke slik tileder. Og hva kan ikke folk fortelle om Lars Høybråten ville ha en annen. Og han ville i alle Inger Lise Hansen holdt på. Partiets Sponheim? Det er en kø av Frp-politikere som fall ikke ha en frispiller som Hansen. tillitsvalgte har gitt klar beskjed. De kunne fortelle sjokkerende historier om Carl I. vil ikke ha en nestleder som opptrer Hagens lederstil. Mange i KrF har friskt i minne Frimodighet slik hun har gjort. striden mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Inger Lise Hansen inviterer oss inn i sin egen Bondevik. I Høyre har de tradisjon for å utsette intimitetssfære når hun skal ta sitt oppgjør med Partikulturen feil partiledere for harde angrep, men ikke nå når et parti som har skuffet og frustrert henne. Inti- Istedenfor å ta ansvar selv, gyver hun Erna Solberg er blitt en suksess. Hadde Hansen mitetstyranner kjennetegnes ved at de gjør sine løs på alle andre i partiet. Partikultu- vært nestleder under Gro Harlem Brundtland, følelser og opplevelser til den hele og fulle sann- ren er under pari. De andre er feige som hadde hun blitt sendt hjem het, som et sannhetsvitne ikke står fram med det de mener. Det er med beskjed om å lese for hvordan det egentlig er. ikke nok takhøyde. Hun blir ikke sett. Hun «Tillitsmannen». Siv Jensen «Er det noe Inger Lise TV 2s politiske redaktør, får ikke nok støtte. Hun fremstiller seg selv brukte en gang uttrykket Stein Kåre Kristiansen, slu- om en kurrende due og Dagfinn Høybråten «min nestleder» om Per Hansen ikke har vært, ker rått det han hører, som som en brølende løve, klar til å glefse etter Sandberg. Det skulle tatt om han har fått den reneste dem som ikke er på linje. seg ut om Høybråten hadde så er det usynlig» åpenbaring av Inger Lise Er det noe Inger Lise Hansen ikke har brukt et slikt uttrykk om Hansen. Det er Dagfinn vært, så er det usynlig. Hun har da vitterlig Hansen. Høybråtens lederstil som fått boltre seg som nestleder. Utad har i alle Det er ikke enkelt for en mann av Dagfinn har ført til velgerflukt for KrF, mener han. fall Dagfinn Høybråten behandlet henne Høybråtens støpning, med rykte på seg for å Dette blir for enkelt. KrFs problem er først og med silkehansker. være både mørkemann og autoritær, å være leder fremst grunnleggende politisk uenighet. Derfor Inger Lise Hansen får selvsagt sympati ved for en kvinne som er halvparten så gammel som er det krevende å lede KrF. Knut Arild Hareide å fremstå med sine vonde følelser og appell ham, som har mediene på sin side, som opptrer har en mykere, mer konsensussøkende lederstil om at vi må ha takhøyde og være hyggelige med en fascinerende selvsikkerhet og fremstår enn Høybråten. Han burde ha gode forutsetnin- mot hverandre. Hvem kan være uenig i det? I som om hun var en gave fra oven til det hardt ger for å forene de dype motsetningene som pre- politikken er det ikke alltid slik. Der pågår en plagede partiet. ger KrF. Men det er ikke så enkelt at den beste beinhard kamp om saker og posisjoner. Der Høybråten må tåle kritikk for en trang og medisin alltid er å lytte mest og lengst mulig og brukes det hersketeknikker hver enste dag. Det kontrollerende lederstil. Han har ikke lykkes skjære igjennom minst og seinest mulig.

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Les ﬂere ledere på www.dagensledelse.no.

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR (KST): personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- Terje Aurdal ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste REDAKTØR: som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Magne Lerø UTGIVER: Ukeavisen Ledelse er uavhengig Ad Fontes Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 3

Midlertidig før fast jobb Istedenfor å ri prinsipper bør regjeringen lytte plassen og fleksibel arbeidstid. Det er veldig lett å stilling på arbeidsmarkedet, sier arbeidsminister skjønne at bedriftene ikke orker å ta kostnaden med å Hanne Bjurstrøm i en pressemelding. til trygdede og funksjonshemmede og gi dem bygge en heis for en rullestolbruker, når alle de andre Det er større grunn å lytte til Peter Andre kandidatene har begge beina i behold. Parret med Jensen enn Hanne Bjurstrøm. Hun tar feil. Mid- muligheten til å prøve seg midlertidig i arbeidslivet. stillingsvern som gjør det umulig å bli kvitt krøplin- lertidige ansettelser vil føre til at flere får prøve gen blir risikoen for stor – og en annen blir valgt. seg i arbeidslivet. Staten sier det rett ut i begrun- taten har et traineeprogram for funk- Denne risikoen er det enkelt å gjøre noe med. nelsen for sin egen traineeordning. sjonshemmede hvor de kan få prøve seg i Innfør midlertidige ansettelser for alle med en eller HSH ønsker å få LO med på et samarbeid om å Sarbeidslivet i et og et halvt år. Målet er at de annen trygd, og la arbeidstakeren beholde retten til senke tersklene for å få flere inn i arbeidslivet. En skal kunne bli fast ansatt. Hvorfor kunne de ikke uføreytelser dersom han eller hun likevel ikke funge- undersøkelse Respons Analyse har utført for HSH, ha blitt det med en gang? Begrunnelsen er at rer i arbeidslivet. Den eneste måten funksjonshem- viser at hele 33 prosent av bedriftene som bruker arbeidsgiver først vil prøve ut hvordan det funge- mede kan overbevise arbeidsgi- midlertidige ansette har gitt rer. Staten konstaterer enkelt og greit at terskelen vere om at de duger er ved å vise disse fast jobb innen to år. Men for å ansette funksjonshemmende er høyere om det i praksis.(sitat slutt) «Den eneste måten LO sier nei. Prinsippene gjelder. en må gå rett på fast ansettelse istedenfor å gå Det er nok slik det henger Alle skal være fast ansatt. veien om et midlertidig opplegg. sammen. Vi må gå enda funksjonshemmede Det er få argumenter mot å Peter Andre Jensen, en halvstudert røver lenger enn dette for å få flere kan overbevise åpne for at trygdede kan få prøve på 29 år som har hatt leddgikt hele livet, slik pre- trygdede ut i arbeid. En del seg i arbeidslivet i midlertidige senterer han seg på nettstedet www.giktbloggen. som er på trygd, er ikke i arbeids givere om at stillinger. Noe annet er det å no som han driver, skriver følgende om midlerti- stand til å jobbe like effektivt de duger er ved å innføre en generell ordning for dige ansettelser: som andre. Arbeidsgiver må midlertidige ansettelser. Dagens Det rigide stillingsvernet i det norske arbeidslivet få et fast årlig tilskudd for å vise det i praksis» regelverk bør mykes opp. En diskvalifiserer enhver som er litt merkelig, har litt ansette disse. måte å regulere tilgangen til sykdom, noen plager eller – for å ta den – en litt Det står i dag titusener midlertidige ansettelser på, er å annerledes hudfarge. Bedriftene har rett og slett ikke trygdede i kø for å få seg en jobb. Det haster med innføre en regel om at det ikke skal gjelde mer enn råd til å tenke utenfor boksen. Når lover og regler effektive tiltak som kan få de i arbeid istedenfor fem prosent av de ansatte, for eksempel. tilsier at det nærmest er umulig å kvitte seg med en å forbli passive trygdemottakere. Dagens forbud mot midlertidige ansettelser ansatt som ikke fungerer, så betyr det selvfølgelig at tar utgangspunktet i rettighetstenkningen til de bedriftene må treffe blink på første forsøk. Stillingsvernet som er i jobb. De som står uten arbeid, vil juble For oss funksjonshemmede slår dette dobbelt uhel- – Regjeringen ønsker ikke å svekke stillingsver- over å få muligheten for å jobbe i en midlertidig dig ut. Vi kommer farende inn i arbeidslivet med et net. Mer midlertidig ansettelse vil ikke styrke stilling. Måten å komme seg videre på er å være i helt sett av krav til individuell tilpasning av arbeids- arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne sin arbeid, ikke stå i kø.

Hvilke opplæringsbehov har din bedrift?

Lang erfaring i å utvikle og spesialtilpasse kurs for bedrifter gjør at vi kjenner dine utfordringer. Vi vet også hvordan vi kan løse dem.

Bedrifter har ulike behov for hva slags opplæring medarbeiderne trenger. At medarbeiderne har riktig kompetanse, betyr mye for din bedrifts suksess og utvikling. Personalets motivasjon og kunnskap er din viktigste ressurs. Vi gir din bedrift kompetansen den trenger ved å skreddersy kurs som er tilpasset dine medarbeideres behov.

• Har du økonomer som kunne hatt nytte av å bli bedre i Excel? • Har du medarbeidere som trenger å kunne kommunisere bedre på norsk? • Har du medarbeidere som har engelsk som arbeidsspråk, men som er usikre på om de bruker språket riktig? • Har du forretningsforbindelser der kommunikasjonen foregår på spansk, fransk eller portugisisk?

Gjennom grundige tester hjelper vi deg å kartlegge hvem av dine medarbeidere som har behov for opplæring, og hva de trenger opplæring i. Du bestemmer hvor og når opplæringen skal foregå.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale.

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838 4 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE IX P CAN LEDERE I FARTEN L/S Mye å vinne XX Ski-VM-sjef Åsne Havnelid har mye å tjene på et knirkefritt arrangement. FOTO: PONTUS LUNDAH Det vil nemlig innbringe henne en halv million kroner i bonus. Fra før har hun en årslønn på 1,1 million kroner. Detaljene om UND hva knirkefritt vil si, L holder styreleder Svein Aaser for seg selv, men han sier FOTO: ERIK BERG til VG at bonusen vil avhenge av en totalvurdering av arrangementet. Faktorer han vil se på er gjennomfø- ringen i forhold til planlegging, publi- kumstilfredshet, deltagernes tilfredshet og de økonomiske sidene ved arrangementet. Havnelid kan for øvrig heve lønn fra ski-VM ut hele 2011, fordi hun skal bidra med kompetanseoverføring. Korsvold blir pensjonist XX Åge Korsvold pensjonerer seg for å «omorganisere» livet sitt. Han IX

har i ni år styrt P Christen Sveaas’

investeringsselskap FOTO: SCAN Rickard Gustafson fikk milliontapet i 2010 som første jobb som ny administrerende direktør og konsernsjef i SAS. Kistefos. Mest kjent ble Korsvold da han som Store- brand-sjef ville slå sammen forsi- kringsselskapet og Den umulige medgiften Kreditkassen. or en uke siden tiltrådte Rickard Gus- Ingeniøren Navn i uken tafson som ny administrerende direk- Akkurat det med erstatninger burde være Hattestad blir IX Ftør og konsernsjef i SAS. Han har kjent stoff for Gustafson. Han er tidligere P overtatt et selskap som leverte blodrøde tall toppsjef i det internasjonale forsikrings- Rickard Gustafson (46) gründer i siste kvartal i fjor, og som samlet tapte tre selskapet Codan/Trygg-Hansa. Som så I■ Denne uken presenterte selskapet XX OL-mester FOTO: SCAN milliarder svenske kroner i 2010. Gustafson mange av de tidligere toppsjefene er han han nettopp har overtatt – SAS – et Stine Lise Hat- er likevel optimistisk for fremtiden: Gitt en svensk, fra Linköping. Av utdannelse er milliardtap for 2010. testad (kulekjø- fortsatt gjeninnhenting på hjemmemarke- han sivilingeniør fra Linköpings tekniske ring) har startet dene og at ingen uforutsette hendelser inn- høyskole, med fagfeltet industriøkonomi. nytt rådgivnings- treffer, finnes det nå gode forutsetninger Han har hatt mange ulike stillinger, de ingeniører og det nærmeste man kan være selskap, Pure CSR, for at SAS-konsernet skal kunne oppnå et siste årene i GE Capital-systemet i Stock- siviløkonom – uten å være det. som skal gi nor- positivt resultat før skatt for helåret 2011, holm, London og Connecticut, USA. Før ske bedrifter aråd skriver ledelsen i en rapport. Altså ikke med det var han i nesten ti år prosess- og stra- Medgiften om samfunnsansvar. Med seg har hun en gang, men etter hvert utover i 2011. tegikonsulent i Anderson Consulting i Ellers er aktørene i markedet avventende Unicef Norges generalsekretær Kjersti Stockholm. til hva han kan bidra med for å kle SAS til Fløgstad (48) og Signe Bunkholt Sæther Festtalen bryllup. Den borgerlige, svenske regjerin- (30), som er kommunikasjonsrådgiver i Det ser også eierne fram til. For i mange år Økonomen gen er den som hele tiden har ivret mest Finansdepartementet. har det vært meningen å pynte SAS til brud. Det var opprinnelig 96 kandidater til stil- for å selge selskapet. Selv næringsminister Det eneste resultatet av 70 års festtaler om lingen. Han ble håndplukket og hadde Trond Giske (Ap) har kunnet tenke seg salg samarbeid i Norden – SAS – skulle vekke ikke tenkt å skifte beite, sier SAS-styrele- som en mulighet. I Danmark ser de ingen Sjef for Elkem slik attrå at internasjonale flyselskap ville der Fritz Schur, som likevel ikke trengte problemer om noen vil kjøpe. Men først må beile til Stockholm for å forsøke å sikre seg å overtale ham. Schur sier også at det var selskapet opp å stå og kunne visse til posi- Bjølvefossen selskapet – selv om det kunne bli så som helt bevisst at det ikke var noen fra luft- tive resultater. Da må Gustafson levere hva XX Lars Arne Stalheim (36) ble ny så med medgiften. Det har gjort at eieren farten. For mange norske SAS-ansatte ytterst få har greid før ham: Å skaffe SAS en administrerende direktør i Elkem Bjølv- gjennom årene har kastet milliarder av kro- var ansettelsen av en ny svenske en ned- medgift. For et fremtidig salg av selskapet efossen fra 1. februar. ner inn i selskapet. Tross kapitalinnsprøy- tur, men for noen var det en trøst at det kommer han neppe utenom. Stalheim er utdannet sivilingeniør tninger har ikke selskapet fått luft under ikke var enda en økonom i toppsjefstolen. fra NTNU, har en MBA fra NHH og har vingene. Erstatningssaker og askeskyer har På bloggen Flyprat er det en som kaller BJØRN R. JENSEN vært teknologidirektør i støperidivisjo- også bidratt til det. slike ingeniører som Gustafson for excel- [email protected] nen i Elkem.

UKENS økonom

X■ Ikke ukens, forresten. Årets. Norge som traff best med sine prognoser lese prognosene deres hvert år i januar. Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom for norsk økonomi i ﬁnanskriseåret 2009. Svaret er sånn halvveis ja. Ifølge de som i First Securities, ﬁkk denne uken Sam- «Konkurransen» er en analyse hvor man kårer vinnerne i NM i økonomispådom, er funnsøkonomenes prognosepris for 2010. sammenligner hvordan prognosemiljøene det tre miljøer som gjør det bra jevnt over – Det er bra å fokusere på prognosear- treffer med sine anslag på ti makroøkono- – SEB, Statistisk Sentralbyrå og omtalte beidet. Det er en viktig del av det vi hol- miske størrelser. Blant disse er BNP-vekst, First. der på med, sier Andreassen til Dagens prisvekst, lønnsvekst, arbeidsledighet, På bunnen av listen over prognosema-

Næringsliv, men understreker samtidig renter og kronekurs. First vant bare én kere ligger Finansdepartementet. For så ECURITIES at det er stor usikkerhet og at det slett «gren», men tok sammenlagtseieren på å godt som alle størrelsene ligger Finansde- ikke er sikkert han vil gjøre det like bra et gjøre det jevnt godt over hele fjøla. partementets anslag lengst unna fasit. Så annet år. For oss dødelige avislesere blir så vet vi i alle fall at den vi skal tro minst på FOTO: FIRST S Andreassen og hans kollega Bjørn spørsmålet om vi kan stole på at de når det gjelder spådommer for pengene Roger Wilhelmsen i First Securities får samme miljøene gjetter like godt hver våre i 2011, er Sigbjørn Johnsen. prisen for å være det prognosemiljøet i gang, slik at vi kan få et reelt utbytte av å DHH 17.01.2011 16:13:12

FT - REGNSKAP OG LØNN FT - REGNSKAP AVGI REVISJON - RÅDGIVNING - SKATT OG SKATT REVISJON - RÅDGIVNING - BDO er stolt sponsor av de norske skigutta, og vi ser og skigutta, de norske er stolt sponsor av BDO til. gutta lykke Vi ønsker på hjemmebane. VM mot frem revisjons- tilbyr som kompetansehus et moderne er BDO og kontorer Vi har 600 ansatte og rådgivningstjenester. hele landet. over www.bdo.no BDO ØNSKER SKIGUTTA SKIGUTTA BDO ØNSKER SKI VM MED TIL LYKKE

Foto: NSF UkeavisenLedelse_2011_21januar.indd 1 6 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE De lærde FOTO: ALEXANDER HAGSTADIUS/BI strides om ledelse BI-rektor Tom omsorgspersoner for sine medar- tor Tom Colbjørnsens oppskrift på beidere. Det holder lenge at lede- godt lederskap får vanlige mennes- Colbjørnsen har ren oppfører seg som folk. ker til å levere vanlige, men ikke Motargumentene har ikke latt ekstraordinært gode resultater. med sine utspill om vente på seg. Hotelleier Petter Han mener at den autoritetsledel- mer styrende ledere Stordalen var tidlig ute med skyts sen Colbjørnsen beskriver ikke vil mot den «kondomledelsen» han fungere i en norsk kontekst der alle egget til lederdebatt. mente Colbjørnsen stod for. (Sitat bedrifter er kompetanseintensive. Stordalen: «Du trer dine egne opp- «Vi ønsker dyktige, selvgå- Reaksjonene har fatninger ned over hue på folk og ende, løsningsorienterte, stolte strømmet på, også dreper alt som er av bestøvning og fremtidsorienterte medarbei- rundt i en organisasjon».) dere som arbeider i team. De som fra hans egne BIs Øyvind Martinsen, før- er med i bussen, må være med en signiﬁkant sammenheng mel- lige velvære og følelser, herunder steamanuensis ved Institutt for på å avgjøre bussens retning om lom lederes samarbeidsorienterte trening og gode samlivsforhold på fagfolk på BI. organisasjon og ledelse, nøyde lederen skal lykkes med bedrif- adferd og avkastning på investert privaten. I debattens hete, kan det seg med en mer nedtonet språk- tens prosesser og struktur.», skri- kapital. Hun skriver at det er før- imidlertid være greit å merke seg AV ANITA MYKLEMYR bruk, men viste til at forskningen ver Olaisen, og avslutter innleg- ste gang denne sammenhengen at heller ikke Colbjørnsen heier på [email protected] er ganske entydig på at det er rela- get sitt med å si at tiden da ledere er påvist empirisk, og påpeker at den autoritære lederen. sjonsorientert, støttende og utvi- tok beslutninger alene eller kun i vi nå muligens kan snakke om en BI-rektoren skriver at ledere I-rektor Tom Colbjørnsen klende ledelse som fungerer. lederteamet, er forbi. norsk lederstil som gir resultater. må oppføre seg på måter som har sparket i gang opphe- Mai Vik er administrerende gir gode relasjoner til medarbei- Btet debatt om ledelse, først BI-professor reagerer direktør hos AFF ved Norges Han- Autoritet uten å derne, men mener altså at de kom- gjennom et innlegg på BIs egen Nå har også Johan Olaisen, pro- delshøyskole, en organisasjon som være autoritær mer langt bare med å vise vanlig årskonferanse hvor han sa at han fessor ved Institutt for ledelse og blant annet jobber med leder- og Går man tilbake til kronikken til folkeskikk. Medarbeidere bør ønsket ledere som bedriver mer organisasjon ved Handelshøysko- organisasjonsutvikling. Også hun Tom Colbjørnsen, så tar han til medvirke, men ikke bestemme, styring. Deretter med en kronikk len BI, skrevet et motinnlegg mot har kastet seg inn i ledelsesdebat- orde for tydelige ledere. Han er skriver han. Ledere trenger ifølge i Dagens Næringsliv der han tar til sin egen rektor på debattsidene til ten. Hun viser til at forskning gjort også skeptisk til de økende for- Tom Colbjørnsen autoritet, men orde for at ledere skal bestemme Dagens Næringsliv. av NHH-professor Bjarne Espedal ventningene om at ledere skal ta trenger ikke å være autoritære av og vise vei, ikke være tjenere og Johan Olaisen mener at BI-rek- og dr. oecon Olav Kvitastein viser ansvar for medarbeideres person- den grunn.

700 000 til hver ansatt Stavangerselskapet TT   T                Skagen Fondene kjører en raus bonuspolitikk 022102210221 overfor ansatte. Hver fulltidsansatt i Skagen Fondene vil få en bonus på Utfordrende,Utfordrende,Utfordrende, spennende, spennende, spennende, annerledes annerledes annerledes minst 700.000 kroner. Størst utbetaling får imidlertid de tre gründerne og to deleiere, som ifølge Finansa- EE E  HMS-HMS- HMS- visen vil motta 460 millioner kroner i utbytte og over- Kurset består av tre moduler med fleksibel gjennomføring: Vårt samarbeid med Norsk Industri innen HMS-opplæring skuddsutbetaling, inkludert har resultert i et kurs som skaper engasjement og refleksjon. •Nettbasert modul med eksamen. utbytteutbetaling til deres Hensikten er å gi den enkelte økt forståelse og kompetanse til •Hjemmeoppgave. felles eide selskap Statfonds. å håndtere HMS på egen arbeidsplass. Skagen Fondene hadde 139 •Samling over to dager. årsverk i fjor, og et årsresultat Det sentrale er at HMS fungerer aktivt i bedriften, og ikke bare på 384 millioner kroner. Året Det er kun samlingen som er datofast. De øvrige modulene er en perm til pynt ! tas når det passer deltagerne og deres virksomhet. før var resultatet 582 millioner. På samlingen blir det diskutert og reflektert over D    : – Vi har 30 til 70 prosent HMS-lovverket, og hvordan systematisk HMS-arbeid bidrar: 8/9 Bfebruar,: 5/68/9 aprilfebruar, og 6/75/6 juniapril og 6/7 juni lavere fastlønn enn tilsvarende selskap. Selv om inntil kontinuerlig forbedring i egen virksiomhet. Det blir lagt: 9/10S mai : 9/10 mai tektene halveres hvert femte vekt på erfaringsutveksling og beste praksis, for å oppnå: 17/18 en januar,O: 17/1822/23 januar,mars, 27/28 22/23 april mars, og 27/28 30/31 april mai og 30/31 mai år, kan vi dermed holde styrket HMS-kultur og et bedret arbeidsmiljø. staben inntakt og beholde kundebasen og servicegra- den mot kundene, sier admi- HMS-grunnkurset er et samarbeid mellom Norsk Industri ved Næringslivets Skole og Falck Nutec AS. Kurset tilfredsstiller kravene til 40-timers grunnleggende arbeidsmiljøopplæring i henhold til avtalen mellom nistrerende direktør Harald LO/ YS-NHO. Kurset består av to dager nettbasert undervisning, en hjemmeoppgave og en todagers samling Espedal til Finansavisen. Tel: 02201 [email protected] www.falcknutec.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 7

43 prosent av nåværende og tidligere lærlinger har svart at de har utført svart arbeid. Blant de som ikke har vært eller er læringer var det 27 prosent som svarte at de har arbeidet svart.

Svart arbeid smitter Det er en sammenheng har kjøpt svart arbeid, svart at de Svarte bransjer til høsten, sier skattedirektør Svein arbeid mot denne aldersgruppen, mellom kjøp av også har utført svart arbeid. Av – Mange lærlinger arbeider innen Kristensen, leder for SMSØ. sier skattedirektøren. de som ikke hadde kjøpt svart bransjer hvor svart arbeid er aksep- Av de som svarer at de har kjøpt svart arbeid og det arbeid var det bare 22 prosent tert. Likevel arbeider de svart i Tiltak svart, sier hele 73 prosent at de kjen- som hadde utført svart arbeid hovedsak for andre enn lærebe- – Mye tyder på ungdom som er ner andre som også gjør det. Til å arbeide svart. selv. I alt 15 prosent sier at de har driften sin. Ut fra tallene i under- i miljøer der svart arbeid ikke sammenligning er det kun 39 pro- et viser en fersk undersøkelse kjøpt svart. søkelsen synes det å være viktig og er uvanlig også arbeider svart. sent av de som ikke kjøper svart som blant 15 til 30-åringer om I undersøkelsen svarer 43 pro- riktig å satse videre mot akkurat Undersøkelsen viser at det er mer sier de har kjente som kjøper svart. Dderes holdninger til og erfa- sent av nåværende og tidligere lær- denne målgruppen. SMSØ har en dobbelt så sannsynlig at disse De som oppgir at de har kjøpt ringer med svart arbeid. Undersø- linger at de har utført svart arbeid. allerede satt i gang et pilotprosjekt kan tenkes å arbeide svart. For å svart arbeid, oppgir også i større kelsen er gjort av Perduco for Sam- Blant de som ikke har vært eller er i Østfold. Og etter en evaluering endre trenden må vi arbeide på grad enn andre at det er sannsyn- arbeid mot svart økonomi (SMSØ). læringer var det 27 prosent som og justering av tiltaket, legger vi ﬂere områder. Et viktig tiltak er lig at de vil kjøpe svart arbeid i I alt har 46 prosent av de som svarte at de har arbeidet svart. opp til landsomfattende utrulling å styrke det holdningsskapende løpet av det neste året. Yrker på fremmarsj Magasinets arbeidslivsekspert, Liz Ryan, har i artikkelen «Top ten careers for 2011» plukket ut ti karriereveier hun mener har lyse utsikter i 2011. Dette er de fem toppyrkene på Ryans smørbrødliste:

1. Massasje/massasjeterapeut Liz Ryan noterer seg at det amerikanske arbeidsdepartementet mener at dette er et felt i vekst. Dette fordi mange av baby-boomerne er i ferd med å bli eldre, samtidig som mennesker i alle aldre ser ut til å forbinde massasje med fysiske og mentale helsegevinster.

2. Trener Trener er et yrke som forventes å få et oppsving. Dette fordi stadig ﬂere arbeidsplasser og idrettsforeninger blir opptatt av fysisk aktivitet og kommer til å benytte seg av dem.

3. Oversetter I en global økonomi øker behovet for oversettere. Flerspråklige Sykmeldes for «slapphet» mennesker som forstår både business og språknyanser er etter- spurte, både når det gjelder direkte, muntlig oversettelse og for Befolkningen i Agder sykmeldes lengre enn andre oversettelse av dokumenter. steder i landet. Særlig for «slapphet». 4. Brukerstøtte IT jennomsnittlig fraværs- kiske lidelser, er høyest i Agder- meldinger. Egdene holder seg Etter hvert som teknologien fortsetter å utvikle seg og stadig ﬂere lengde ved diagnosen fylkene med 14 prosent. hjemme fra jobb mer enn én uke team jobber sammen på virtuell basis, øker behovet for IT-spesia- Gslapphet/tretthet er 71 dager – Vi ble overrasket over at det lengre enn landsgjennomsnittet, lister som kan tilby brukerstøtte. i Aust-Agder og 69 dager i Vest- er så store forskjeller mellom fyl- for de samme sykdommene. Agder. Landsgjennomsnittet er 55 kene, sier seniorrådgiver Nina – Man skulle tro at mennes- 5. Møteplanleggere dager, skriver Fædrelandsvennen. Lysø i Nav. ker med den samme diagnosen Profesjonelle folk som setter sammen og gjennomfører arrange- Agder-fylkene utmerker seg Hun har sammen med en ville ha relativt lik sykmelding menter innen alt fra utdanning og business til fritidsaktiviteter med en lang varighet på sykmel- arbeidsgruppe i etaten kartlagt uavhengig av hvor man bor, men klarer å få turister og andre til å bruke penger i byer og andre dingene, men antall sykmeldte er varigheten på sykmeldinger undersøkelsen viser at dette ikke lokalsamfunn. Dette er et område i vekst, konstaterer Bloomberg tilnærmet landsgjennomsnittet. i Norge. Begge Agder-fylkene er tilfelle, sier Lysø til Fædrelands- Businessweek. Andelen som sykmeldes for psy- utmerker seg med lange syk- vennen. (©NTB) 8 SISTE UKE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

F O T O : Helt sjef rundt 60 Saken: Sjefer på rundt 60 har stukket av med sentrale toppjobber i staten. Aktører: Statsråder og sjefer som Ingelin Killengreen (63), Øystein Olsen (59), Joakim Lystad (58). Perspektiv: Trygge ledere med lang erfaring verdsettes.

or en uke siden ble politidi- alternativ da han i oktober valgte skulle overvåke den fugleinfluen- rike og ultrakreative. rektør Ingelin Killengreen seg Øystein Olsen som sentral- saen man fryktet skulle invadere Under forrige IT-bølge skulle F(63) utnevnt til departe- banksjef. Olsen er 59 år gammel, landet på dette tidspunktet. Men lederne i næringslivet helst være mentsråd i Fornyings-, adminis- kom fra stillingen som adminis- slik kriseerfaring, inkludert erfa- under 40 og ikke over 45, men trasjons- og kirkedepartementet trerende direktør i Statistisk sen- ring med journalistenes nådeløse hodejeger Torbjørn Gjelstad i (FAD). Killengreen er i sluttfasen tralbyrå, blir av finansministeren blitzregn, er neppe noen ulempe Korn/Ferry opplever at næringsli- av sin nåværende utvidede åre- beskrevet som både som en god når man går inn i toppjobben i vet viser en økende aksept for høy- målsperiode som politidirektør, leder og som en kunnskapsrik NAV, en etat det har stormet mye ere lederalder. Erfaring verdsettes og sier til VG at hun hadde begynt økonom med bred innsikt. rundt de siste årene. og alder er ikke lenger en diskva- å tenke på fremtiden da stillingen En tredje nøkkelrolle i norsk lifiserende faktor, har han uttalt som departementsråd ble utlyst. offentlig sektor er sjefsjobben i Velger trygghet til Ukeavisen Ledelse. Spekulasjonene om hvorfor NAV, og arbeidsminister Hanne Nå skal det sies at slett ikke alle Hodejegeren lever for øvrig hun slutter som politidirektør, Bjurstrøm prioriterte på akku- nye toppsjefer i staten er rundt etter følgende leveregel når det skal vi la ligge her, men Kil- rat samme måte som Aasrud og 60. Christine Meyer, ny direk- kommer til lederrekruttering og lengreen fikk altså jobben som Johnsen da hun valgte ny sjef til tør i Konkurransetilsynet, er alder: Nedover på aldersskalaen departementsråd, og fornyings- denne toppjobben høsten 2010. eksempelvis bare 46. At erfarne er det et spørsmål om modenhet. minister Rigmor Aasrud er full av Hun gikk for erfaring. ledere etterspørres til toppjobber Oppover er det et spørsmål om lovord. Statsråden har proklamert Den nye NAV-sjefen, Joakim er imidlertid ikke en tilfeldighet, energi. Mannen Jens Stoltenberg at hun er glad for å ha fått en ny Lystad, er 58 år gammel, og i og det gjelder ikke bare i offentlig satte inn som finansminister departementsråd med så bred og begrunnelsen for hvorfor valget sektor. i 2009 snakker om store pen- solid ledererfaring, og beskriver falt på nettopp ham, fremhevet Når den internasjonale økono- sjonsreformerer og økonomisk Ingelin Killengreen som en mar- ministeren hans erfaring med mien skalv i grunnvollene og man stabilitet med stor trygghet og ro, kant, synlig og tydelig leder. krevende fusjonsprosesser og skulle omstille og kutte kostna- men har samtidig energi nok til omstillinger i kommunal og stat- der etter beste evne, var det lett å å synge rockelåter av full hals på Etterspør erfaring lig sektor. foretrekke en sjef som hadde vært fullsatte næringslivskonferanser. Det er ikke bare statsråd Aasrud Hun nevnte ikke at Lystad, som i krigen før. En leder man visste Sigbjørn Johnsen er en erfaren som har prioritert en erfaren leder sjef for Mattilsynet, i 2009 ledet en tålte trykket. Klokt eller uklokt, politiker og leder - 60 år gammel. til en toppjobb i staten i nyere tid. organisasjon som jobbet på spreng under omstillinger og i utrygge Finansminister Sigbjørn John- for å finne E.coli-bakterier som tider foretrekkes gjerne de trygge AV ANITA MYKLEMYR Politidirektør Ingelin Killengren (63) slutter som politidirektør for å gå inn i en ny lederstilling på høyt sen gikk også for et trygt og solid gjorde barn syke, samtidig som de og solide fremfor de unge, farge- [email protected] nivå som departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

– Måten jeg ble behandlet på kunne fått meg til å føle meg NØKKE LTA LL max Endringer fra liten, uviktig og ubetydelig. Men min 26.06.2010 10.02.2011 03.02.2011 ingen kan ta fra meg selvrespek- 2,69 ten, sier avtroppende nestleder i Rente 2,58 % 0,01 KrF Inger Lise Hansen til TV 2. 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,49 – Jeg ble sendt på gangen da 8,19 stortingsgruppen behandlet saker. Euro 7,91 kr 0,01 For meg ble det et sterkt signal om 7,76 6,47 at det jeg sto for ikke skulle presen- Dollar teres for stortingsgruppen. Jeg følte 5,73 5,77 kr 0,04 meg kneblet og bundet på hender 101,98 og føtter, sier Inge Lise Hansen. Olje 101,45 $ 0,53 KrF-leder Dagfinn Høybråten SPOT 73,03 kjenner seg ikke igjen i Hansens 446,22 Statsminister Jens Stolten- beskrivelser. Oslo Børs berg (Ap) fikk klar beskjed Oslo Benchmark Index 343,84 438,87 1,20 % av landsstyremøtet om at 2436,49 regjeringen nå må få på plass konsekvensutredningen av Europa Stigende priser FTSE Eurotop 100 2126,70 2436,49 0,54 % Lofoten og Vesterålen. Her Stoltenberg med ordfører i reddet Statoil 1322,48 Vågan, Hugo Bjørnstad. USA 1322,48 1,14 % XX Statoil-tallene for fjerde S&P 500 1048,98 kvartal viser at selskapets produksjon falt, men kon- Ap vil ha Nestlederens sernet ble reddet av stigende olje- og gasspriser. fat oljeekvivalenter (FOE) per utbytte på 4,0 kroner per aksje, oljeutredning oppgjør med Statoil hadde et driftsresultatet dag, sammenlignet med 2,057 også det langt høyere enn for- XX Statsminister Jens for fjerde kvartal i fjor på 42,8 mil- millioner FOE per dag i fjerde ventningen om et utbytte på 3,34 Stoltenberg (Ap) fikk klar lederen liarder kroner, mot 33,5 milliarder kvartal 2009. kroner aksjen. beskjed av landsstyremøtet om XX Avtroppende nestleder kroner i tilsvarende periode i fjor. Det gir drøyt 2,2 milliarder at regjeringen nå må få på plass i KrF, Inger Lise Hansen, tar et Driftsresultatet for 2010 var på kroner i utbytte til Staten, gjen- konsekvensutredningen av Lofo- kraftig oppgjør med partikultu- 137,2 milliarder kroner, sammen- Historisk godt nom Nærings- og handelsdepar- ten og Vesterålen. ren generelt – og med partileder lignet med 121,6 milliarder i 2009. tementets eierskap i banken. Striden om konsekvensutred- Dagfinn Høybråten spesielt. På – Statoil fortsetter å levere sterke resultat ning eller ikke for Lofoten og vei ut av norsk politikk og partile- økonomiske resultater og høy kon- XX Fjerde kvartal 2010 ble Vesterålen har kommet opp som delsen, levner nestlederen i Kriste- tantstrøm. Produksjonsvolumene historisk god for DnB Nor, som Vil forby følge av at Forvaltningsplanen lig Folkeparti partileder Dagfinn var imidlertid lavere enn forventet i fikk et resultat før skatt landet på for Barentshavet og Lofoten er Høybråten liten ære. I et lengre andre halvdel av 2010 på grunn av 5,59 milliarder kroner. døgnåpne under revidering. En konsekvens- intervju med TV 2s Trude Teige omfattende vedlikehold, spesielle «Det gode kvartalsresultatet utredning gjøres med sikte på å i programmet TRUDE/ onsdag driftsmessige forhold og reduserte skyldes godt arbeid, høyere inn- barnehager gi utvinningstillatelser for olje og kveld beskriver hun en fryktbasert produksjonstillatelser, sier Statoils tekter og lave nedskrivninger på XX Kristelig Folkeparti la gass. Det er beregnet at det finnes partikultur, med utstrakt bruk av konsernsjef Helge Lund. utlån», skriver selskapet i kvar- torsdag fram et forslag om å 3,4 milliarder tonn olje til en verdi hersketeknikker som utfrysing, Samlet egenproduksjon i talsrapporten sin. forby barnehager å ha åpent av 1300 milliarder kroner der. usynliggjøring og tilsidesettelse. fjerde kvartal var 1,945 millioner Samtidig foreslår banken et døgnet rundt. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 SISTE UKE 9

Av Aslak Bonde FOTO: POLITISK ANALYSE [email protected] Frihet og integrering For 20 år siden var «Frihet for enkeltmennesket» Norges mest potente politiske slagord. Nå er integreringspolitikken med på å bane vei for mer kollektivisme og statlig overstyring.

rbeiderpartiets integre- kriminerende. Det vil antagelig SV er, sammen med Høyre ringspolitiske utvalg ser være i strid med menneskeret- og Kristelig Folkeparti, antage- Aut til å samle store deler tighetskonvensjonen, dersom ligvis de partiene som kommer av det politiske miljø. Høyre og man tillater privatskoler for til å slite mest med å kombinere Fremskrittspartiet er fornøyd kristne, men ikke for muslimer. frihetstenkningen for den med at Arbeiderpartiet nå omfav- Skoleeksempelet er enkelt. enkelte med en streng integre- ner mange av deres tradisjonelle Mye vanskeligere blir det om ringspolitikk. Mange av SVs forslag. SV og Senterpartiet slår man går til klesplagg og søs- tillitsvalgte og velgere er enig seg til ro med at utvalget legger kenekteskap. Jonas Gahr Støre med Ap i svært mange politiske bort de mest kontroversielle pekte selv på dilemmaet denne saker, men de er sterkt kritiske forslagene og at Arbeiderpartiet uken: Hvis man skal forby til Aps partikultur. SVerne har så sterkt understreker fordelene niqab og burka, hva skal man en oppfatning av seg selv som og mulighetene den økende da gjøre med andre klesplagg antiautoritære, og de kan ikke innvandringen gir. som kan være tegn på usunn fordra Aps maktarroganse og Den brede enigheten dreier kroppsﬁksering. kollektivistiske tenkning. SV er seg nå om at det er viktig å stille for sterke offentlige fellesskap, krav til innvandrerne. De må men ikke for den type kollektiv godta at de lever i et samfunn «Enkeltmennesket som er styrt fra toppen. der blant annet ytringsfrihet og skal i litt mindre KrFs tradisjonelle misjon i likestilling er sentrale felles- norsk politikk var å sikre gode skapsideer. De må også ﬁnne grad enn før få rammevilkår og maksimal fri- seg i at storsamfunnet stiller het for kristensamfunnene, etter krav til deltagelse – spesielt på gjøre som han hvert ble dette forlenget også språkområdet: Vil de ikke lære eller hun vil» til å gjelde for familiene. Det seg norsk, får de ikke lov til å sier seg selv at det med et slikt være her. arvegods blir vanskelig å stille Pliktene skal balanseres med Statsministerens søster, som strenge statlige krav til muslim- rettigheter, og balansen mellom er nestsjef på Folkehelseinstitut- ske samfunn og familier uten at plikter og retter kommer det tet, trakk frem en parallell når man blir diskriminerende. helt sikkert til å bli heftig poli- det gjelder søskenekteskap. Der- Av Høyres historiske slagord Politidirektør Ingelin Killengren (63) slutter som politidirektør for å gå inn i en ny lederstilling på høyt tisk debatt om i tiden fremover. som vi skal forby det fordi det er det noen som passer godt for nivå som departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Poenget i denne teksten er å øker faren for syke barn, hvorfor den nye tid, blant annet «Frihet se de skjerpede pliktkravene forbyr vi da ikke alkohol for under ansvar», men partiet har i forhold til de siste tiårenes gravide. En kommentator i Dag- også vunnet valg på å «sette generelle individualisering. bladet trakk frem gamle mødre. grenser for politikk». Politi- Sitatet «Man skal ikke tro man er noe, Dersom vi går inn i en tid der Burde kvinner over 42 år forbys kerne skal gå minst mulig inn i det skal stilles større krav til å få barn? Risikoen er beviselig folks privatsfære. Hvordan skal men man skal ha troen på at innvandrere, må det for alle større enn for unge mødre. de klare det, samtidig som de man er best» andre partier enn Frp også stil- Så langt er det neppe skal være strenge? les strengere krav til den etnisk mange velgere som vil gå – i Professor Christer Karlsson, norske delen av befolkningen. hvert fall ikke hvis de er så Copenhagen Business School, Enkeltmennesket skal i litt min- frihetssøkende og individuelt til Mandag Morgen dre grad enn før få gjøre som orienterte som de sies å være. han eller hun vil. Begrepet «sies å være» er valgt Debatten om friskoler og fritt med omhu. Det er mulig at skolevalg er en god illustra- småbarnsforeldre reelt sett har sjon: For noen tiår siden hadde langt mindre valgfrihet enn ikke elevene krav på å komme slagordene tilsier. Og slagor- Ukens vinner Ukens taper inn på andre skoler enn den dene stammer fra 1980-tallet. XX Helge Brunstad gleder seg XX Fotballspilleren John som lå nærmest. Nå har den Det var da den første Høyre- over all PR-en statsråden Hanne Carew må bittert innse ukens politiske høyresiden i Oslo fått bølgen vokste seg sterk, blant Bjurstrøm skaf- nederlag. Han gjennomslag for prinsippet annet på en grunnleggende CANPIX fet stolen han taper ifølge S om fritt skolevalg, og høyre- kritikk av formynderstaten. Av produserer da Dagens Nærings- partiene argumenterer fortsatt alle oppløste reguleringer var

hun avskrev den FOTO: BRUNSTAD AS liv over ti milli- for et frislipp av privatskoler. fjerningen av åpningstidslovene som en utrendy oner kroner på Men hva skjer når Aps integre- og NRK-monopolet mest synlig. og sosialdemo- sine lån til Shop ringsutvalg foreslår en rett for Det var Frp som tok slagordet kratisk 70-talls In Holding, FOTO: GORM KALLESTAD / innvandrerbarn til i enkelte mot formynderstaten, mens stressless. Dette som skulle drive tilfeller å bytte skole? Da snak- Høyre valgte det mer positive: viste seg å gi et ekstra syv i salget utbygging av utvikling av han- ker Høyre-folkene om hvor «Frihet for enkeltmennesket». av stolen Delta, som er Brunstad delseiendommer, men som gikk vanskelig det er, for det er jo Arbeiderpartiet ﬁkk sin store døråpning til eksport. Brunstad konkurs i stedet, med en gjeld ingen ledige skoleplasser i Oslo. ideologiske renselse på lands- regner med å passere 100 000 på over 330 millioner kroner til Og når det gjelder privatskoler? møtet i 1987 da Einar Førde og solgte stoler i løpet av året. Storebrand Bank. Fremskrittspartiet sier rett Torbjørn Jagland åpnet opp for ut det mange velgere mener: valgfrihet på alle andre områder Privatskoler er bra for majori- enn helse, omsorg og skole. tetsbefolkningen, men dårlig Etter den tid kom Gro Harlem for innvandrergrupper som Brundtlands og Jens Stolten- kan bruke skolene til å etablere bergs markedsorientering av Navarsete parallellsamfunn. politikken, og til og med SV Problemet med det siste begynte å snakke om enkelt- TENPOSTEN/SCANPIX frikjent F standpunktet er at det er dis- menneskets frihet. XX Økokrim konkluderte med at alle fakturaene som ble sendt ut for V OLSEN /A : OLA

å skaffe Senterpartiet en million kro- OTO F Aslak Bonde er frittstående analytiker. ner i valgkampstøtte, var ulovlige, Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. men partileder Liv Signe Navarsete Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. ble personlig frikjent for skyld. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

TOM BOLSTAD Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd – SIGRUN VÅGENG KS UKEFORUM STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH

DENNE UKEN: I 2017 stenger FM-nettet i Norge. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved måten DAB-radioen blir innført på, skriver Per Morten Hoff. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected] DAB med tvang orge blir det første landet i verden som beslutter Nstenging av FM-nettet. DAB skal innføres med tvang. Den som ikke vil, den skal. 20 millioner radioer og duppeditter som inneholder en FM-radio vil ikke lenger virke etter 2017. Kul- turministeren sender regningen

til forbrukerne. FOTO:ROBERTS RADIO Det er en dristig avgjørelse kulturministeren har tatt i en tid hvor den teknologiske utviklingen er mer usikker enn noen gang. Stenges FM-nettet er det ingen vei tilbake. Paradoksalt I løpet av seks år skal nordmenn kjøpe 15 millioner nye radioer. En gavepakke til elektronikkbransjen, skriver Per Morten Hoff. nok kan faktisk NRK bli den store taperen i sin lange kamp for å få innføre digitalradio DAB-radioer, som altså ikke kan i Norge. Årsaken er at NRK ta inn den nye og bedre DAB+ risikerer å tape lyttere. NRK har standarden, skal fremtvinge brukt mange hundre millioner dobbeltdistribusjon, er mer enn trakt om distribusjon forut for kroner på å bygge et DAB-nett på merkelig. Særlig når det er helt et politisk vedtak. NRK har gjort «speck og egen risiko» og mye ok å skrote 20 millioner FM- dette fullt og helt på egen risiko. Norge slik man nå har satt krav kan tyde på at eieren, den norske radioer med tvang. Da må man spørre seg om det om i blant annet England. stat, har vurdert at det ikke er På pressekonferansen hvor var god bruk av det offentliges En annen merkverdighet noen vei tilbake. Markedet har så stortingsmeldingen ble presen- penger å tegne en svært lang er at når regnskapet skal gjø- innhold på disse enhetene kan- langt ikke ville adoptere DAB, og tert, ble det utbrodert hvor dårlig kontrakt. res opp over hvor mange som skje være den viktigste måten å da har tvang vært eneste utvei. forfatning FM-nettet er i. Fra faktisk lytter på DAB, så skal alle kunne nå nye og unge brukere NRK har vi i en årrekke hørt at Ingen konsekvensutredning distribusjonsformer telles med. på i de nærmeste årene. Dobbeldistribusjon mastene er i ferd med å ruste. Norkring var tidligere eid av Hvordan skal man skille mellom Men istedenfor å prioritere Men det er også mye positivt Merkelig nok er det i de samme NRK, bare for å nevne det. Nå smarttelefoner og enkle mobil- innhold bruker NRK sine penger med stortingsmeldingen om mastene man nå skal henge skal en gigantisk utbygging telefoner uten datamulighet, og på distribusjon. I Norge har digitalradio, og kulturministeren opp flere DAB-sendere. At man settes i gang. DAB-dekningen NRK-appen i iTunes skal altså kampen for å stenge FM vært skal ha ros for å ha presset frem samtidig skal sende DAB kan er dårlig i distriktene. I lys av en være med å legitimere DAB. Det ført av de store og dominerende DAB+ som preferert standard. ikke være annet enn en gest til ny, stor kontrakt ville det kanskje blir omtrent som å slå sammen radioaktørene og Elektronikk- NRK har tidligere totalt avvist NRK, for å redde deres ansikt. være grunnlag for en aldri så skrivemaskiner og PCer i samme bransjen. Aktører som har en DAB+. De har ønsket å tviholde Begrunnelsen er heller ikke liten reforhandling vedrørende statistikk fordi begge har tastatur. klar særinteresse og økonomiske på den gamle og utdaterte DAB- god. DAB skal DAB-distribusjon motiver for å få stengt FM. Lyt- standarden. At NRK nå ser ut til sendes parallelt frem til 2020? Gavepakke til terne har vært fornøyd med FM å snu er gledelig, men i utgangs- med DAB+ fordi «Istedenfor Tidligere var elektronikkbransjen og latt være å kjøpe DAB-radioer punktet hadde de nå heller ikke NRK har inngått dobbeltdistribu- IKT-Norge har hele tiden hatt til tross for enorme informa- noe valg. At Kulturdepartemen- en avtale om å prioritere sjon et nesten fokus på at NRK bør lage ver- sjons- og reklamekampanjer tet her har skåret igjennom og distribusjon med innhold bruker uoverkommelig dens beste norske innhold som i reklamefrie NRK. De store går for DAB+ sikrer også større Norkring frem til problem ifølge brukerne selv kan bestemme elektronikkbutikkene bør gå en mangfold i eteren og bedre lyd. 2020. Det står i NRK sine NRK. Men når, hvor og fra hvilken enhet lys fremtid i møte når vi i løpet Det stilles også strenge krav til stortingsmeldin- penger på tydeligvis ikke de ønsker å konsumere. For av seks år skal kjøpe 15 millioner utbygging og til at forbrukerne gen i kapittel 7 nå? Stortingsmel- første gang har man en situa- nye radioer. Ikke rart at cham- faktisk kjøper digitalradio. at siden man må distribusjon» dingens «missing sjon hvor alle med bredbånd, en pagnekorkene smalt da stor- Spørsmålet om hvordan NRK betale for DAB- link» er hvem ny smartphone, en PC koblet tingsmeldingen ble lagt fram. kan distribuere sine radiopro- distribusjon helt som skal ta kost- til internett eller nye enheter Det er betimelig å spørre om grammer på flest mulige tek- frem til 2020 kan man jo like naden med å gi 99.95 prosent som iPad, nå kan konsumere dette er det nye radiogavefondet, niske plattformer, synes jeg har gjerne distribuere både gammel dekning via digitalradio. Alt som radio og TV i høy kvalitet uten som i sin tid skulle sørge for at fått alt for lite plass i stortings- og ny DAB-standard. Når jeg står i meldingen om kostnader, å benytte annen infrastruktur dårlig stilte kunne søke om å meldingen. En merkverdighet leser dette, synes jeg virkelig at er at regionnettet blir dyrere enn enn internett. Det anslås at få en radio. Nå er det Elkjøp og er at man skal sende både DAB Riksrevisjonen skulle ta en titt antatt. Nettopp derfor var det at «tablets» alene vil utgjøre minst Expert med flere som får tidenes og DAB+. Dette er ingen god på NRK. Her har statsinstitusjo- IKT-Norge etterlyste en økono- en million enheter i Norge innen teknologiske gavepakke, mens beslutning. At knappe 300.000 nen inngått en kjempelang kon- misk konsekvensutredning i 2015. Da vil tilgjengliggjøring av forbrukerne får svi. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 11

Slik vil Røkke LIV & skaffe ﬂere tusen nye ingeniører LEDELSE Side 26 FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Kommunene satser på Facebook I■ Tredoblet bruk på ett år I■ Kommuniserer direkte med innbyggerne Bla om! I■ Flere oppfordres til å følge etter 12 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

«Det handler om at kommunen må skaffe seg møteplasser der hvor folk er å ﬁnne» Lars Gillund, kommunikasjonssjef

AV DAG HÅKON HELLEVIK legge ut faktisk kommer frem ser som åpner for kommentarer [email protected] til de påtenkte mottakerne, slår under kronikker og nyhetsmel- Meling fast. dinger. lere og flere er i ferd med – Når jeg snakker med kom- å forstå at Facebook er et Handler om helhet muner som vurderer å ta i bruk -Fverdifullt verktøy for å få Facebook og andre sosiale medier sosiale medier, er slike «troll» noe dialog med de innbyggerne som vil derfor kunne være viktige sup- av det de frykter mest. Ingen vil kommunene faktisk skal levere plement til de tradisjonelle kana- sette opp sider som blir et talerør tjenester til, sier Alf Tore Meling. lene, etter hans mening. for folk som beveger seg på eller Meling er forfatter, foredrags- Dette handler ikke om sosiale over streken for straffbare inju- holder og rådgiver med sosiale medier kontra andre medier, det rier. I praksis er imidlertid denne medier som fagfelt, og nærer en handler om å skape en kommu- frykten overdrevet, mener Meling. selverklært og dyp interesse for nikasjonsmessig helhet. Sosiale Han viser til at erfaringen viser det kommunale medier har en at det kommer svært få slike hat- Norge. I mars funksjon som meldinger hvis den kommunale 2010 gjorde han «28 prosent andre medier saksbehandlingen oppleves som en opptelling mangler, nem- juridisk og menneskelig ansten- over hvor mange av norske lig en svært lav dig, og preges av respekt for inn- kommuner som kommuner har terskel for dialog. byggerne. hadde opprettet Gjennom Face- – Usaklighetene springer for en offisiell side Facebook-side, book kommer du en stor del ut av frustrasjon når på Facebook. og 72 prosent tett innpå mange mennesker føler seg overkjørt Han kom til innbyggere som eller tilsidesatt, og hvis frustrasjo- 45, eller så vidt ikke. Mitt tips er ikke har et like nen uteblir, skjer det samme med over 10 prosent at de to verdiene nært forhold til de «trollene», sier Meling. av 430 kommu- øvrige kanalene Han peker på at de som sen- ner totalt. Da kommer til å bli som kommunen der meldinger gjennom Face- Det er morsomt å være på Facebook – men det er veldig nyttig også. Det mener i alle fall Facebook- og kommuneentusiast Alf Tore Meling. han gjorde den byttet rundt om bruker, og disse book dessuten må fremstå med samme jobben vil på en enkel navn. Den eneste måten å være i januar i år, var ikke så veldig måte kunne stille anonym på, er ved å opprette en antallet steget til spørsmål, svare falsk profil, og spørsmålet er hvor 120. lenge» tilbake og komme mange som gidder å gjøre det hvis – Det betyr med synspunkter den eneste hensikten er å slenge at 28 prosent av på en måte som negative meldinger om en kom- kommunene har en slik side, og de andre kanalene ikke inviterer muneadministrasjon. 72 prosent ikke. Mitt tips er at de til, poengterer Meling. to verdiene kommer til å bli byt- Han peker på at Facebook dess- Drukner ikke tet rundt om ikke så veldig lenge, uten er et svært effektivt mobilise- Heller ikke mengden saklige sier han. ringsverktøy. Det er blitt synlig i spørsmål og innspill burde en rekke samfunn hvor befolknin- skremme, mener Meling. Loven stiller krav gen har gjort opprør mot autori- – Hvis det helhetlige nivået på I motsetning til private bedrifter, tære styresett, men folkelig mobi- saksbehandling og informasjon er er kommuner og andre offentlige lisering behøver ikke ha et like godt, er det heller ikke slik at kom- virksomheter bundet opp av et dramatisk innhold hver gang. Du munen drukner i spørsmål via lovverk som langt på vei bestem- kan mobilisere til å styrte en pre- Facebook-sidene. De fleste men- mer hva som skal sies offentlig, sident, men også til juletretenning nesker stiller ikke spørsmål hvis de og hvordan. Det handler eksem- foran rådhuset, til mottakelse for føler at de allerede har fått svarene. pelvis om hvordan stillinger skal en lokal OL-vinner eller til debatt De som administrerer sidene sitter lyses ut, hvordan arrangementer omkring en ny reguleringsplan. snarere med en opplevelse av at de og andre tiltak skal bekjentgjøres – Dialog, i motsetning til en godt kunne tenke seg flere henven- og hvordan korrespondanse skal ensrettet informasjonsstrøm, er delser enn de faktisk får. arkiveres og gjøres tilgjengelig. helt sentralt for å kunne utvikle et I opptellingen legger Alt Tore – Til dette bruker kommunene lokalsamfunn til et virkelig felles- Meling stor vekt på at det bare er kanaler som spenner fra tradisjo- skap, sier Alt Tore Meling. offisielle kommunale Facebook- nelle avisannonser til offentlige sider som skal med i statistikken hjemmesider på nett. Ikke alt Troll kan temmes hans. fungerer like godt. Færre enn før Et forhold som gjør mange tilbake- leser avisannonsene, og hjemme- holdne med å invitere til dialog på sidene varierer veldig i kvalitet. nettet, er forekomsten av usaklig- Facebook er ingen drepende arbeids belastning, vi kunne godt Det at lovens krav oppfylles betyr heter og regulære hatmeldinger fått flere spørsmål og innspill enn ikke nødvendigvis at den informa- i en del debattfora. Dette er ikke vi faktisk gjør sier Lars Gillund sjonen loven påbyr kommunen å noe ukjent fenomen hos nettavi- i Kongsvinger kommune. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 13

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Flest i Oppland, færrest i Vestfold I■ 50 prosent av kommunene i Oppland og 40 prosent av kommunene i Vest-Agder er på Facebook, viser opptellingen til Alf Tore Meling. I den andre enden av skalaen ﬁnner vi Sogn og Fjordane med 12 prosent og Vestfold med bare 7. I■ – Hvis vi da ikke skal telle med Oslo, som er eget fylke og teller som null. Men også Oslo jobber nå med å sette opp en Facebook-side, sier Meling. I■ Da han gjorde undersøkelsen i den siste uken av januar, var det drøyt 56 000 som hadde klikket for at de «likte» de kommunale sidene. Ikke så mange kanskje, kampanjene for Maria Amelie og for et mastefritt Hardanger hadde begge rundt regnet det dobbelte. I■ Litt mer interessant er det kanskje å se hvor mange tilhengere de enkelte kommunene hadde. To kommuner pekte seg ut. Den ene var Utsira, Norges minste kommune, som faktisk hadde ﬁre ganger så mange Facebook- tilhengere som innbyggere. Den andre var Vågå, som var på ti-på-topplisten både på faktiske klikk og i forhold til innbyggertallet. Vågå hadde 1189 «tilhengere», noe som tilsvarte 32 prosent av befolkningen.

10 på topp i antall tilhengere 1 Sarpsborg 3104 (= 6 % av befolkningen) 2 Bærum 1973 (2 %) 3 Drammen 1606 (3 %) 4 Arendal 1577 (4 %) 5 Alta 1476 (8 %) 6 Haugesund 1221 (4 %) 7 Kragerø 1218 (11 %) 8 Vågå 1189 (32 %) 9 Vennesla 1175 (9 %) 10 Karmøy 1111 (3 %)

Ti på topp i prosent av innbyggertall 1 Utsira 400 (814 tilhengere) 2 Fyresdal 52 (715 tilhengere) 3 Herøy (Møre og R.) 48 (777 tilhengere) 4 Lom 46 (1110 tilhengere) 5 Berlevåg 45 (467 tilhengere) 6 Salangen 40 (873 tilhengere) 7 Loppa 38 (407 tilhengere) 8 Vågå 32 (1189 tilhengere) 9 Iveland 31 (397 tilhengere) 10 Hasvik 31 (298 tilhengere)

Det er morsomt å være på Facebook – men det er veldig nyttig også. Det mener i alle fall Facebook- og kommuneentusiast Alf Tore Meling. Kongsvinger setter standarden Øverst på listen over Alf – Det handler om at kommu- færre, innspill via Facebook. De Strategisk bruk nen må skaffe seg møteplasser menneskene du møter på denne – Hva tror du er grunnen til at dere Tore Melings eksempler der hvor folk er å finne. En offisiell siden er for øvrig ansatt som servi- blir fremhevet som en kommune som på norske kommuner som webside er vel og bra, men den fyl- cearbeidere. De svarer på mail for bruker Facebook på en god måte? bruker Facebook på en ler rett og slett ikke hele behovet, eksempel, og de tar imot besøk på – Det må være at vi lenge har slår Lars Gillund fast. kommunens servicetorg. Å svare sett strategisk på bruk av sosiale konstruktiv måte finner vi på en Facebook-henvendelse er medier, og at vi ikke har vært Kongsvinger. Spørsmål og svar ikke annerledes enn å svare på et redde for å prøve nye ting. Det Da Kongsvinger kommune star- spørsmål på telefon, og telefonhen- har gitt oss en bredere erfaring Småbyen inne i tet Facebook-siden, ble den sett vendelser er jo ikke akkurat noe enn mange andre. Nå jobber skauen ved sven- på som en nyhetskanal, men nå nytt for norske kommuner. vi for eksempel med hvordan skegrensen har blir den mer og mer en side for hver enkelt skole i kommunen da også benyttet spørsmål og svar. Det som møter Stor bredde skal utnytte sine muligheter. Vi sosiale medier deg når du slår den opp, er da også En kjapp visitt på Kongsvingers ønsker at våre skoler skal bruke aktivt i et par år, et halvt dusin navn og ansikter, en side viser en stor bredde i innlegg sosiale medier på en slik måte forteller kom- presentasjon av de menneskene og spørsmål. Kommunen fortel- at den kommunikasjonsmessige Lars Gillund munikasjonssjef som er ansatt for på å svare på ler eksempelvis at Barne- og ung- helheten blir best mulig, og det Lars Gillund. spørsmålene du måtte legge inn. domsetaten er i ferd med å flytte skjer ikke uten at kommunen har – Kommunen gjør mye mer Slik får brukerne et enda litt nær- kontorene sine og at det skal være et bevisst forhold til behovet for enn å ha en offisiell Facebook-side. mere forhold til det store, uforme- en Michael Jackson-kveld på en å jobbe frem gode løsninger, sier Vi har eksempelvis en egen side lige dyret som «kommunen» er av ungdomsskolene. Folk der ute Lars Gillund. på Facebook for ungdom, og vi for mange av oss. i byen kommer med meninger om har kommunale blogger for ulike – Må disse stakkarene jobbe seg hvordan sentrum bør planlegges, temaer. Vi har en blogg for innflyt- ihjel for å svare alle og kanskje legge og de lurer på når kommunen Saken fortsetter: tere til kommunen og en blogg for bort viktigere oppgaver som de ellers har tenkt å engasjere seg sterkere næringsetablerere og gründere, ville hatt tid til å utføre? i den lokale sykehussaken. – Må lage for å nevne et par eksempler. – Nei. Problemstillingen er sna- – Hva med de ufine trollene? – Hvorfor Facebook? rere hvordan vi kan få flere, ikke – De ser vi lite til. kjøreregler 14 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Facebook i kommunene –Arbeidsgiveren må lage kjøreregler FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Er det greit at den kom- – Selvsagt har arbeidstakerne et ansvar – både til å medvirke til munale sykepleieren at bedriftens regler kan bli fornuf- tige og til at de i neste omgang fak- er Facebook-venn tisk blir fulgt. Men det er arbeids- med pasientene hun giveren som må ta initiativet for å få kjørereglene utarbeidet, det går på hjemmebesøk kan ingen forvente at de enkelte ansatte skal gjøre. Dessuten må til, eller at læreren er arbeidsgiveren sørge for et samar- venn med elevene han beidsklima hvor nettoppførselen tolkes og diskuteres, for ingen har i klassen sin? regler kan lages så presise at de fanger opp absolutt alt. AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected] Sunn fornuft Hvordan disse interne reglene a, det bør være greit, men da skal se ut, vil i stor grad være må arbeidsgiveren ha sør- basert på sunn fornuft. De fleste Jget for at det finnes kjøre- av oss skjønner at det er andre regler for hva som er akseptabelt regler for hva vi kan si i en offent- Det er ingen vits i å forby Facebook på jobben. Derimot bør arbeidsgiverne lage kjøreregler slik at de ansatte vet hva og hva som ikke er det, sier Brit lig forsamling og hva vi kan si når som er greit og ugreit å snakke om på åpne nettsteder, sier Brit Stakston, Foto: Stakston. Hun er rådgiver i kom- vi står to sammen i heisen. Vi må munikasjonsbyrået JMW i Stock- «bare» venne oss til å bruke den hensyn til at ulike arbeidsgivere du ikke gå inn en offentlig dialog elt leker seg med. Da handler det holm, og med sosiale medier som samme fornuften også når vi stiller ulike krav til diskresjon. Er om pasientens pleiebehov. Det om arbeidsinnhold, motivasjon og spesiale. kommuniserer på internett. du ansatt i en privat bedrift, kan siste eksemplet har jeg tatt fra et holdninger, og ikke om Facebook – Har ikke arbeidstakeren også – Men tillegg til å følge vanlig du ikke blåse forretningshemme- konkret tilfelle i en svensk kom- eller ikke Facebook. det samme ansvaret? folkeskikk, vil reglene måtte ta ligheter, og er du sykepleier kan mune hvor pleieren fikk beskjed om å stryke pasienten som Face- Kommet for å bli book-venn, noe jeg mener er helt Brit Stakston snakker imidlertid unødvendig. Det bør tvert imot konsekvent om sosiale medier – stå hvis den hadde blitt gjen- Amatørmessig være en fordel at de to har en per- ikke om Facebook eller Twitter stand for en juridisk vurdering Og for det fjerde, påpeker sonlig dialog. Forutsetningen er eller noe annet spesifikt. Sparket fra i en svensk rett. For det andre Stakston, arbeidsgiveren hadde bare at pleieren vet hvor grensene – Om Facebook er stort i dag blir fikk bedriften massiv negativ aldri tatt initiativ til noen «kjø- går, og det må som sagt arbeids- det sikkert erstattet av noe annet oppmerksomhet gjennom reregler». Ingen hadde fått vite giveren bidra til. sosialt i morgen. Poenget er at de «galehuset» at saken ble slått stort opp i at bedriften mente at terskelen Å forby Facebook-bruk på sosiale mediene inviterer til ytrin- media, noe de som sparket I Sverige fikk en episode for å bli sagt opp burde ligge så arbeidsplassene er på alle mulige ger og dialog på en helt annen måte mannen neppe hadde regnet hos bilfabrikanten lavt som dette. måter et verdiløst tiltak, mener enn hva vi har vært vant til før. For med. Og for det tredje kom det Volvo en god del – Arbeidsplassene fylles nå Stakston. en bedrift som vil ha meninger om frem at det dreide seg om en av mennesker som ser på de – For det første kan folk ytre hvordan de ansatte oppfører seg, oppmerksomhet nylig. person som var dypt frustrert sosiale mediene som en helt seg hjemmefra eller hvor som er det uinteressant hva siden eller En ansatt som skrev at han fordi hans mor lå for døden og dagligdags måte å kommuni- helst ifra. For det andre kan de tjenesten heter, påpeker hun. gledet seg til å dra hjem etter han var blitt nektet å ta fri i en sere på. Det er amatørmessig sitte med telefonen sin under pul- – I stedet for å være redd for de «enda en dag på dette gale- situasjon hvor han følte at han av arbeidsgiverne å ikke ha et ten på jobben, så det å stenge en sosiale mediene bør arbeidsgiverne huset» endte opp med å få ikke fungerte på jobben under aktivt forhold til en slik sosial spesifikk nettside på kontormas- konsentrere seg om å skape et sparken. noen omstendighet. Mennes- omgangsform, mener Brit kinene har absolutt ingen prak- arbeidsklima som gjør at de ansatte – Her gjorde arbeidsgiveren kelige hensyn burde uansett Stakston. tisk funksjon. Og for det tredje, blir aktive ambassadører for sine veldig mye galt. For det første tilsagt at arbeidsgiveren burde Denne spesielle ytringen hvis folk bruker arbeidstiden på bedrifter. Da vil de sosiale mediene var selve «forseelsen» minimal, sett litt romslig på denne spesi- ble plukket opp fra vedkom- andre ting enn arbeid, har jobben bli steder hvor deres ansatte sprer og oppsigelsen ville aldri fått elle saken. mendes Facebook-side. et problem som handler om mer positive inntrykk i stedet for nega- enn den nettjenesten de eventu- tive, sier Brit Stakston.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Kåret Norges beste side NetCom lager Norges holdt i Colosseum Kino i Oslo. endrer seg raskt innenfor sosiale Det blir – kanskje – fulgt opp av medier. Så hva som er naturlig beste Facebook- noe tilsvarende neste år. å gjøre senere vet vi jo ikke før – Før vi bestemmer noe må vi senere. side. Det fikk vi vite gjøre en skikklig evaluering. Men Iqualify har som forretningsidé på Oslo Facebook vi opplevde også en forventning å lage møteplasser for utvalgte fagom at dette måtte bli en regelmes- områder. Event i forrige uke. sig begivenhet. Vi fikk 500 delta- – Det er naturlig for oss å tenke kere og er veldig godt fornøyde kommunikasjon, men ikke bare Event-arrangør var det nystartede med det, sier Nordskar. det. Derimot tenker vi spesifikt på selskapet Iqualify AS, hvor konfe- – Vil også kåringen av den beste smale fagområder. Arrangemen- ransier Nils Petter Nordskar er en norske Facebook-siden bli en årlig tet i Colosseum kunne eksem- av to eiere. Her ble også Alf Tore øvelse? pelvis handlet om sosiale medier Melings undersøkelse av norske – Kanskje. Virkeligheten er generelt, men vi valgte å fokusere Nils Petter Nordskar var en av arrangørene da Oslo Facebook Event trakk kommunes Facebook-aktivitet jo slik at opplevelsen av hva som spesifikt på Facebook, sier Nils 500 mennesker til Colosseum kino i Oslo. presentert. Arrangementet ble er nyttig og hva som er godt Petter Nordskar. Swift 4x4 Designperle med firehjulstrekk

SAFETYPACK ER INKLUDERT I PRISEN!

EXCLUSIVEPACK ER 5 års Norgesgaranti INKLUDERT I PRISEN! Swift 4x4 kr. 219.900,-

Kjempesuksessen Swift introduseres nå i en helt ny, større og svært velutstyrt utgave. Nye Swift er en designperle med ﬁ rehjulstrekk som setter helt nye standarder. Swift har meget gode kjøreegenskaper og fremkommelighet samt 5 stjerner i kollisjonstesten NCAP. Bilen lovprises av biljournalistene. Nye Swift har verdens laveste CO2 utslipp for en ﬁ rehjulstrekker - og det fra en bensinmotor med minimal lokal forurensing! Nye Swift 4x4 er som skapt for Norge! Velkommen til en prøvetur!

ExclusivePack • Auto. klimaanlegg • Kjørecomputer • 16” alu. felger m/185/55 R16 dekk • Nøkkelfri åpning • Start/stopp-knapp dashbord • Cruisecontroll m/styring fra rattbrytere CO2 • Mørke vinduer fra B stolpe • Skinnratt m/tilt og teleskopinnstilling • Varmeseter • Tektylbehandlet vinner SafetyPack Verdens laveste Co2 Som skapt for norske forhold! • ESP • 7 kollisjonsputer (inkl knebeskytter) • ABS med EBD • Pedalbeskyttelse • 5 stjerner i Euro NCAP utslipp for personbil 4 x 4! www.suzuki.no • Panikkbremse assistentfunksjon • Isoﬁ x barnesetefester • Skivebremser foran og bak

Veil. priser lev. Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp 128 g/km Drivstofforbruk 5,5 l /100km. UKEAVISEN LEDELSE NR. 4 – FREDAG 28. JANUAR 2011 – 14 LIV & LEDELSE Slanket produksjonen med Lean Fortsettelse fra forrige side: FOTO: ANITA MYKLEMYR Lean brer om seg Lean er en forbedringsfilo- – Folk fra stadig nye sofi som er mye brukt i tradi- typer virksomheter og sjonell produksjonsindustri. Nå registrerer Johannessen at folk bransjer kommer på fra avfallsselskaper, offshoresel- våre Lean-kurs, fortel- skaper, kommuner og luftfart kommer på kurs. På deltagerlis- ler Viggo Johannessen, tene har de også folk fra bygg og anlegg, sykehus, offentlige etater, gruppeleder for «Lean dagligvarebransjen, trossamfunn, og ledelse» hos Tekno- FoU-miljøer, bemanningsselska- per, treningssentre, bilverksteder, logisk Institutt. Rådgiverne Yngvar Olafsen (t.v) og Viggo Johannessen ved Teknologisk Institutt på Kongsberg konstaterer at Lean skipsverft og konsulentselskaper. er på vei inn i stadig flere bransjer. AV ANITA MYKLEMYR man kun fokuserer på verktøyene Overføringsverdi jobb? Er det mye uproduktiv ven- [email protected] duksjonsprosessen i en fabrikk, og ikke på etableringen av en for- Og tankesettet og metodene ting? Har medarbeiderne det de kan man gjennom metodikken bedringskultur. For å få til en god fra industrien er overførbare til trenger for å gjøre en god jobb lett De har Lean-kurs for bedrifter, gripe tak i papirer som har blitt prosess, må ledelsen etterspørre eksempelvis etater som bedriver tilgjengelig? Kan rutinene forbe- enkeltpersoner, ledere og med- liggende på ulike kontorer. resultater, sette av tid til dette og saksbehandling, mener Viggo dres? Det kan handle om at verk- arbeidere. De har Lean-skole og – Et eksempel på et enkelt til- prioritere endringsarbeidet. Et Johannessen. Det handler om å tøy merkes og har en fast plass. bedriver Lean-rådgivning ute i tak er en etat som sparte mye tid vanlig motargument fra ledere er gå igjennom og effektivisere pro- Eller kanskje om tiden det tar å virksomheter. Rådgivermiljøet bare ved å avtale neste møte mot at de ikke har tid, men bruker de sesser, samt om å kvitte seg med omstille en maskin fra ett produkt ved Teknologisk Institutt har holdt slutten av det pågående møtet iste- litt ekstra tid på dette i starten, vil sløsing. Istedenfor vareflyt kan det til et annet. på med virksomhetsutvikling i en denfor å skulle sende innkalling handle om flyt i saksbehandlings- det gi resultater. årrekke, og konstaterer at folk fra til brukeren på papir på et senere prosessen. Istedenfor å ta for seg Korte tavlemøter – Hva krever Lean av lederne? stadig nye bransjer og bedrifter tidspunkt, forteller Johannessen. – I Lean verdsettes en coac- varer er blitt liggende på vent i pro- For å få til kontinuerlig forbedring, kommer på kurs. hende lederstil og ledere som er er korte tavlemøter et mye brukt Mange verktøy til stede der verdiskapingen skjer. virkemiddel. Møtene avholdes stå- – Det er mange gamle metoder og Istedenfor å si hvordan problemer 16 LIV & LEDELSE De 5 S-ene i Lean NR. ende,6 – FREDAGvarer ofte i 10-15 11. minutterFEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE verktøy som kan brukes i Lean. skal løses, spør du medarbeiderne og gjennomføres gjerne en gang Det spesielle med filosofien er om hvordan de ville løst proble- Fem begreper i Lean beskriver en arbeidspraksis som i uken. Andre gjennomfører korte imidlertid helhetstenkningen met eller endret prosessen til det møter daglig. En Lean-ansvarlig fører til visuell kontroll og basis for forbedringsarbeid: og de to grunnpilarene «respekt bedre. Fabrikkdirektøren selv vil styrer møtene og alle i gruppen Skill nødvendige og ikke-nødvendige gjenstander, for mennesket» og «kontinuerlig vanligvis ikke ha god nok kjenn- I■ S o r t e r e : kan bidra med ideer til forbedrin- forbedringsarbeid». Lean omfat- skap til detaljene i produksjonen verktøy, informasjon, deler, materialer og papirer. Kast det som ger. Forslagene prioriteres. Tiltak ter for øvrig alt fra kompetanse- til å kjenne til alle forbedrings- ikke trengs. som er raske å gjennomføre med Sett opp alt det som er igjen på en oversikt- utvikling til arbeidsmiljø og pro- mulighetene. Det er de som har I■ S y s t e m a t si e r e : liten innsats, prioriteres høyt. I duksjonsprosesser. Til syvende og skoen på, medarbeiderne, som lig måte – et sted for alt og alt på sin plass. disse møtene gjennomgås også sist handler Lean om å bygge en kjenner dette best. Det er imidler- I■ S ø r g for renhold. statusen for handlingsplanen, og I■ S t a n d a r d si e r e : Lage retningslinjer for å holde området organi- bedriftskultur, sier Johannessen. tid viktig at ledelsen følger opp de I henhold til Lean-filosofien resultater av tidligere forslag. sert, systematisert og rent. Lage standardene visuelle og opplagte. – Hva kjennetegner bedrifter som forbedringsforslag som kommer. Kommunikasjon og skal prosess for prosess gås igjen- Får ikke medarbeiderne respons I■ S k a p e vaner og holde disiplin: ikke får til Lean-arbeid? nom. Kan vi jobbe smartere? opplæring for å sikre at alle følger 5S-standarden. Gjennomfør – Det typiske er at arbeidet ikke på forslag, går det ikke lenge før Lean: Nytt begrep,Er forholdene gammelt lagt til rette for at grep interessen faller. revisjon/målinger for å opprettholde disiplin.. Kilde: www.ti.no er forankret hos ledelsen, og at medarbeiderne kan gjøre en god

rofessor Kjell Arne Røvik

ved Universitetet i Tromsø FOTO: JOHNNY GIMMESTAD/SCANPIX Per intervjuet om lean-tanke- gangen i Ukeavisen Ledelse nr – Nytt begrep, gammelt grep Chaplin løp frem og tilbake for å nom måten ulike arbeidsoppgaver 4. (Se faksimile over. Red anm.) tiden forsker han på innføring holde følge med samlebåndet. kobles sammen på, sier professo- – Lean-begrepet er relativt av Lean i sykehus på oppdrag fra Kritikken mot den formen for Det virker som professoren har ren, som viser til at produktivi- Helse Nord. En av fordelene med stoppeklokkeledelse som Taylor- nytt, men selve grepet er tetseffektene av Lean dessuten er satt seg bedre inn i taylorisme Lean er ifølge professoren at det er isme og scientific managment gammelt. Det handler langt målbare. enn i lean. en langt mindre «luftig» metode representerer, er at alt skal måles på vei om rasjonalisering og enn mange andre ledelsesidéer Stoppeklokkeledelse og effektiviseres, og at dette av og Dette kommer veldig tydelig som kommer flyvende innover til skjer bekostning av enkeltmen- effektivisering slik vi så det – Hva er den største ulempen med oss. Lean er en metode som fak- neskets ve og vel. frem i beskrivelsen av medarbei- både på 50- og 60-tallet, Lean? tisk får konsekvenser. – I skandinavisk ledelse, deri- – Begrepet er forholdsvis nytt, derne som professor Kjell Arne sier Kjell Arne Røvik, pro- – Hvis en leder har vært på mot, forsøker vi å effektivisere men dette grepet er gammelt. kurs i eksempelvis emosjonell samtidig som vi tar vare på folk. Røvik blant annet omtaler som fessor i organisasjonsteori Lean handler om grunnleggende intelligens, mangfoldledelse eller Men Lean utfordrer de sosiale syste- effektivisering og er et ekko av klas- «Hvert menneske blir i større ved Universitetet i Tromsø. andre luftige ideer, kan de ta ide- mene. Hvert menneske blir i større siske, omdiskuterte metoder som ene med seg hjem og innbille seg grad en brikke i et spill. Det er utfor- grad en brikke i et spill.» – Dette sier noe om hvorfor en scientific management og Taylo- at de har tatt dem i bruk uten at drende å praktisere en metode som metode som Lean sirkulerer godt risme. Dette er Toyota-systemet, Lean baserer seg helt riktig dette nødvendigvis merkes i prak- Lean på en god måte, sier Røvik. i vår tid. Dagens arbeidsliv lig- og det handlet opprinnelig om å sis. Dét er langt vanskeligere med – Det er viktig å involvere de på erfaringer som er bygget ner på det vi hadde på 60-tallet. skru biler sammen raskest mulig Lean. Lean handler om praktiske ansatte i endringsprosessene, sær- opp over lang tid. Men i mot- Lean har fellestrekk med den stop- Også da var det et voldsomt press til best mulig kvalitet, sier Røvik, tiltak som får konsekvenser som lig i en skandinavisk arbeidsmiljø- peklokkeledelsen som vokste fram på arbeidsmarkedet, sier Røvik, og minner om den legendariske fil- setning til hva professor Kjell griper direkte inn i folks hverdag kontekst. ved samlebåndene på slutten av som har skrevet flere bøker om men Modern Times, der Charlie på bakkeplan, for eksempel gjen- 1800-tallet, konstaterer Kjell Arne ledelsestrender som komme. For Arne Røvik har fått med seg, er Røvik ved Universitetet i Tromsø. utgangspunktet for lean hva som gir verdi for kunden. For å tilby høy kundeverdi må vi ha god Faksimile fra Ukeavisen Ledelse nr 4 2011 kvalitet i alle ledd. For å nå dette målet må vi jobbe med ledelse arbeidet med kontinuerlig for- Lean er et sett av virkemidler og kultur. Alle medarbeiderne bedring – ikke i form av stoppe- som bidrar til å gjøre hverdagen INNLEGG involveres i et forbedringsar- klokke ledelse som Røvik henvi- mer tilfredsstillende for alle I■ Av Sveinung Lindaas, direktør og beid, hvor kompetanseheving ser til. I tillegg til oppfølging av medarbeiderne gjennom invol- leder for lean-arbeidet i Storebrand av medarbeiderne står sentralt. måltall i forbedringsarbeidet, er vering og økt kompetanse. En I■ E-post: [email protected] Resultatet er større fleksibilitet det helt avgjørende at det skapes modell som passer bedre i den og mindre spesialisering samt en arena der alle medarbeiderne skandinaviske arbeidsmiljøkon- mindre sårbar- blir involvert teksten, kjenner ikke jeg til. som hadde fokus på kvalitet og ser mer ut til å være en pro- het ved fravær, og bidrar med Professor Kjell Arne Rørvik kundeleveranser - i motsetning sessforbedringsgjennomgang arbeidstopper og «Det virker som forbedringsfor- viser til Toyota, som regnes til andre bilprodusenter, som basert på gamle prinsipper der skifte av med- slag. Denne gode som den virksomheten som hadde fokus på store samlebånd de har tatt i bruk navnet lean på arbeidere. Økt professoren har arenaen bidrar skapte lean. Ja, i Toyota hadde der alle bilene var like, inkludert programmet, uten å leve opp til forståelse for hele til en innovativ produksjonsarbeiderne en snor samme farge. Toyota skiftet hva lean er. verdikjeden er satt seg bedre utvikling av de kunne trekke i og stoppe hele strategi en gang på 90-tallet. I Storebrand har vi jobbet med også viktig. Ele- inn i taylorisme virksomheten. produksjonen. Alt ble tilrettelagt Da ble det viktigst å bli verdens lean i 5 år. Vi har gjennom ført menter som ikke Et annet viktig for at medarbeideren i produk- største bilprodusent. Fokuset på lean-prosjekter à tre måneder bidrar til å øke enn i lean» element i lean sjonen skulle ha en best mulig kundeverdi ble mindre tydelig. i alle avdelinger i hele kon- kundeverdien er en coachende tilrettelagt arbeids situasjon. Dersom professor Kjell Arne sernet – med gode resul tater. fjernes. lederstil der leder Da lean ble utviklet var Toyota Røvik primært bygger sin Vi kan vise til økt kvalitet, Et vanlig verktøy i lean er er til stede der verdiskapingen en liten bilprodusent som ikke kunnskap om lean på studier av redusert kunde behandlingstid, avdelingsvise tavlemøter. Opp- skjer. Lederen spør medarbei- hadde store volumer sammen- Helse Nord, lover ikke dette godt økt medarbeider tilfredshet og følging av måleparametre er derne hvordan de vil løse proble- lignet med konkurrentene. De for lean-arbeidet i Helse Nord. betydelig økt produktivitet etter å sentralt i tavlemøtene, men dette met fremfor å fortelle hva som ble konkurransedyktige ved å På meg virker ikke dette å være ha leanet de ulike delene av kon- gjøres som et viktig element i skal gjøres. skape en fleksibel produksjon lagt opp etter lean-metoden. Det sernet – både i Norge og Sverige.

INNLEGG I■ Av Kjell Arne Røvik, professor i organisasjonsteori ved Universitetet i Tromsø Svar fra Røvik I■ E-post: [email protected]

eg stusser over at Sveinung tenkningen i forskningslittera- Dette er særlig studert i bilin- Lindaas, lean-ansvarlig i turen ofte omtales som neo- dustrien i USA og England, som Et annet funn som går igjen er blant annet vist i en studie av JStorebrand, ikke har fått taylorisme. var først ute i ves- i mange studier, er at mens leanifisering av Saab i Sverige. med seg det åpenbare idémes- Men der er ten med massiv perioden med implementering Men derfor har vi også særlig sige slektskapet mellom dagens også andre fel- «Selv om implementering av lean preges av betydelig invol- gode forutsetninger for å lykkes lean-tenkning og tidligere tiders lesnevnere. Det av lean-prin- vering av de ansatte, så faller med lean i Skandinavia, all den taylorisme. Riktignok er dagens er for eksempel 60-tallets sippene i 1980 deltakelsen og innflytelsen raskt tid at et viktig suksesskriterium lean-prosjekter myket opp med liten tvil om at stoppe klokke- og 1990-årene. etterpå og med påfølgende økt for dette konseptet er at man ideer fra HR og japansk bedrifts- samtidens leani- Lean ble solgt arbeidspress og opplevelse av tap får til reell og ikke minst varig kulturtenkning. Og tayloristenes fisering – som effektivisering inn blant annet av kontroll over egen arbeids- innflytelse fra de ansatte – både retorikk var ikke særlig preget av taylorprinsippene og samtidens under slag ordet situasjon. På dette punktet er det under selve implementeringen snakk om kunder. Men felles- i gamle dager – i arbeid smartere, altså tydelig forskjell på (lean) og etterpå. Innlegget til Lindaas nevnerne er langt tydeligere; mange tilfeller flytanalyser er ikke hardere. prat og (lean)praksis. kan tyde på at vi er nokså enige sterkt fokus på produktivitetsfor- har vel dokumen- ulike begrep, Mange og Det er imidlertid viktig å på dette punktet. bedringer gjennom fjerning av terte gode effek- omfattende minne om at lean ikke er et Når det gjelder lean-prosjektet spill og systematisk reduksjon ter i forhold til så er de faktisk studier fra USA, fysisk objekt, men en idé som på Universitetssykehuset i Nord- av variasjon i arbeidsoperasjoner produktivitet og nokså sammen- Canada og Eng- kan få forskjellig utforming og Norge, kan jeg forsikre om at for mer effektiv frembringelse kundetilfredshet. land dokumen- innretting avhengig av hvor det det kjøres med pasientens beste av produkter med god kvali- Alt er dog slett fallende grep» terer imidlertid tas i bruk. Vi har også fors- som omdreiningspunkt og med tet. Derfor; selv om 60-tallets ikke rosenrødt: et mønster der kningsmessig belegg for å anta allerede dokumenterte effekter. stoppeklokkeeffektivisering og Det gjelder arbeidstempo at lean, når det oversettes til Det drives på tykk fagkompe- samtidens flytanalyser er ulike særlig leanifiseringens effekter og belastning på de ansatte i skandinavisk arbeidsliv, preges tanse om lean - som dog også begrep, så er de faktisk nokså på arbeidsbelastning, ansattes bilfabrikkene har økt signifi- mer av demokratiske verdier innbefatter å ha den nødvendige sammenfallende grep. Det er kontroll over sitt arbeide og opp- kant som følge av innføringen som aktiv involvering og med- kritiske distansen til konseptet også bakgrunnen for at lean- levelse av jobbtilfredshet. av lean. innflytelse fra de ansatte. Dette og å unngå å bli troende. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 17 Svenskenes 12 største ledelsesbragder Pippi Langstrømpe som ledelsesguru Skandinaviske ledere trenger rir på Lilla Gubben. Siden våger ikke gå langt for å finne gode hun å prøve selv, med Pippi inspirasjonskilder. De ligger trygt sittende bak seg. nemlig innbakt i Astrid Lind- I■ Tenk nytt, og utenfor bok- grens forfatterskap, poengterer sen: Ida er for liten til å se hele forfatterne bak rapporten om Katthult. Men Emil vet råd og Sverige største ledelsesbedrifter. heiser henne opp i flaggstan- «Management by Pippi» kan for gen. Astrid Lindgrens figurer eksempel oppsummeres slik: lar seg ikke passivt begrense av I■ Vær proaktiv, ta ledelsen: gitte omstendigheter, de finner Pippi, Emil, Karlsson på taket alltid en løsning. og Madicken – alle figurene er I■ Bygg team, og en kultur: ledere av natur. De ser mulig- Barna i Bakkebygrenda organi- heter, de våger å ta risiko, og serer sine leker slik at alle seks de inspirerer og motiverer sine – og lille Kerstin, selvfølgelig omgivelser til å delta i eventyret. – får brukt sin personlighet. De I■ Prioriter: «Det er en hver- kan erte hverandre, bråke og dagslig sak», sier Karlsson på konkurrere seg imellom, men taket når han avfeier små irrita- når det er behov for det – for Oppbyggingen av Volvo er en av Sverige største ledelsesbragder. sjonsmomenter som skitne tep- eksempel når Kerstin må passes per og ødelagte dampmaskiner. eller Lasse går igjennom isen – å utvikle et uhyre gjennomarbei- Og engstelige Lillebror innser står de alltid sammen og løser Svenskene har kåret sine 12 største det logistikksystem. lamslått men glad at det faktisk vanskelige oppgaver i fellesskap. I■ bragder innen ledelse. Konsensusledelse, En fellesnevner for de store er slik. Man må ikke forveksle Ta lærdom av motgang: Det skandinaviske foretakene er evnen store og små ting her i livet, da går ikke alltid som Emil har systemtenkning og sterk logistikk er noen til å arbeide i team på tvers av fag- prioriterer man feil. tenkt seg, men det later ikke til I■ av fellestrekkene ved suksesshistorier kompetanse, titler og hierarki. Vær tydelig – kommuniser å gå innpå ham. Han utnytter I andre land snakker man kun direkte: Klar tale er en selvfølge i stedet den tiden som kunne som Ikea, Tetra Pak, Volvo og H&M. med folk på samme nivå og helst for Lindgrens figurer, også når blitt opplevd som bortkastet. i samme arbeidsfunksjon som en det ikke er det for omgivelsene. Ventetiden i snekkerboden bru- selv, sier Christer Karlsson, som «Det var morsomt å leke, men ker han konstruktivt til å skjære ippi Langstrømpe, Emil ger handler blant mye annet om er professor i ledelse ved Copenha- en gang må det morsomme ta ut trefigurer. I■ i Lönneberget, Karlsson å være proaktiv, om å prioritere, ha gen Business SchoolEn del av opp- slutt», sier Pippi idet hun løfter Løs konflikter uten å skape Ppå taket og Jonatan Løve- tro på seg selv, tenke utradisjonelt, rinnelsen til den skandinaviske politimennene som har kom- fiender: Verdens sterkeste jente hjerte er viktige rollemodeller lære av feil, håndtere konflikter og ledelseskulturen kan man ifølge met for å ta henne med til et knuser aldri sine motstandere. for fremtidens ledere. Dette er et ta ansvar. Karlsson finne i Aksel Sandemo- barnehjem. Når hun har vist dem hvem I■ av de oppsiktsvekkende budska- ses jantelov. For selv om denne Tro på deg selv: «Jeg er en som bestemmer, setter hun for- pene som ble presentert i en ny Sosial visjon og jantelov loven i sitt vesen sikter på å holde passe tykk, gjennomklok mann siktig ned politimennene, den undersøkelse av danske Mandag Den nye ledelseskanonen er individet nede ved å understreke i min beste alder», sier lubne illsinte oksen eller Sterke Adolf Morgen om ledelse. Her figure- utarbeidet av fire svenske ledel- at «du skal ikke tro at du er noe», Karlsson på taket. «Den beste og gir dem en pepperkake, gull- rer Astrid Lindgren side om side seseksperter, og utgitt av danske har den ifølge forskerne hatt en alderen, når er det?» undres penger eller et vennlig ord. I■ med industrielle tungvektere som Mandag Morgen i samarbeid med positiv effekt på fellesskapet og Lillebror. «I mitt tilfelle – alle Etisk lederskap: Astrid Ikea, Tetra Pak og H&M som en Øresund-komiteen og Sydsvenska samarbeidskulturen i skandina- aldre», svarer Karlsson fornøyd. Lindgren gir oss også helter I■ av de viktigste bidragsyterne til Industri- och Handelskammaren. viske bedrifter. Den tolvte og siste Se og oppmuntre dine med- som risikerer livet for andre, ledelsesutviklingen siden annen Den forsøker å sirkle inn de felles- ledelsesbragden i den svenske arbeidere: Pippi er bevisst at som Jonatan i «Brødrene Løve- verdenskrig. trekk som til sammen kjenneteg- kanon handler nettopp om evnen Tommy og Annika er en smule hjerte» og Bosse i «Mio min Mange av grunnverdiene i det ner de største suksessene innen til å forene jantelov og stor suksess engstelige av seg og lar dem Mio». Det er nemlig noen ting gode lederskap beskrives treffende svensk ledelse. (se tekstboks). vokse gjennom å utfordre sin man bare må gjøre. og ubesværet i det fargerike per- Ikea og Tetra Pak hylles for å – Kombinasjonen av jantelov og frykt i sitt eget tempo. Annika Kilde: «De största svenska songalleriet i Astrid Lindgrens virkeliggjøre forretningskonsep- jakten på suksess handler nettopp får se på når Tommy første gang lederskapsbedrifterna» forfatterskap. Hennes fortellin- ter i stor skala, H&M for evnen til om det kollektive. Man skal ikke tro at man er noe, men man skal ha troen på at man er best, sier De største ledelses-bragdene Christen Karlsson.

I■ Virkeliggjøring av en stor visjon og forretningsidé: Ingeniørene Ikea og Tetra Pak. – En del av kulturen er at man skal I■ Oppbygging av en nettverksvirksomhet: Hennes & Mauritz. følge opp detaljene. Det er nettopp I■ Offentlig-privat samarbeid: Vattenfall/Assea, Flyvåpenet/SAAB. evnen til å kjenne og styre hele I■ Velferdssamfunnets fremvekst: Tage Elander og Gunnar Sträng. verdikjeden som skaper konkur- I■ Fra ikke-eksisterende til storeksport: Den svenske musikkindustri. ransefortrinnene, sier Anders I■ Industriell tankegang, som har gagnet Sverige: Wallenbergdynastiet. Dahlvig til Mandag Morgen. Han I■ Fra spin-off til verdensledende: Svensk bilindustri. var i ti år konsernsjef i Ikea. I■ Nyutvikling av en stagnerende region: Malmö. Han peker på at man i Sverige I■ Fra forskning til globalt produkt: Losec, mobiltelefoni. har nesten alltid gjort ingeniører I■ Globalisering i praksis: Gothia Cup. til bedriftsledere, snarere enn øko- I■ Et unikt perspektiv på lederskap: Astrid Lindgren. nomer. De har vært i stand til å I■ Forening av jantelov og suksess: Astrid Lindgren, Björn Borg, utvikle nye produkter og produk- Zlatan Ibrahimovitz, Ingvar Kamprad, Anna Anka… sjonssystemer, de har ikke bare vært forretningsfolk, sier Christer Kilde: «De största svenska lederskapsbedrifterna», Mandag Morgen 2010. Karlsson. Pippi Langstrømpe står for de holdningene som gir gode ledere. 18 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JUR ISTENE Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected] ADVOKATFIRMAET OM ARBEIDSRETT

For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstake- DUE LUND

ren har for tilsvarende MNA ANS arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

OSLO TRONDHEIM STAVANGER

Løsningsorienterte og verdiskapende råd Norges ledende advokater innen arbeidsliv

www.adeb.no

oppsigelser

vs Nedbemanning er alltid en belastning. Mange sluttpakker faktorer spiller inn – tid, innsats, konﬂ ikt, kostnader og medmenneskelighet. Vår erfaring er at det er mulig å balansere dem.

Overtids-godtgjørelse Løsninger fi nnes. Spørsmål: I min jobb har det aldri bestemmelse om arbeidstakers krav hvert noe problem å fylle arbeidsti- på overtidsgodtgjørelse først kommer mene i måneden (37,5 timer per uke, til anvendelse der arbeidstaker enten 150 timer per måned). Men i januar arbeider mer enn 9 timer i løpet av jobbet jeg bare 135 timer grunnet lite å 24 timer, og/eller mer enn 40 timer i gjøre. Mitt spørsmål er: Hvis jeg jobber løpet av 7 dager. overtid en dag, altså over 7,5 timer som Dersom det følger av din ansettelse- står oppgitt i min kontrakt som daglig savtale at avtalt arbeidstid er 7,5 timer arbeidstid, skal jeg da få overtidsbetalt per dag, men du allikevel arbeider ni selv om jeg ikke arbeider 150 timer i timer en dag, kalles det overskytende måneden grunnet mangel på arbeid? arbeidet «merarbeid». Slikt merarbeid Altså, skal jeg få betalt for de timene jeg gir altså ikke rett til overtidstillegg jobber over 7,5 timer per dag selv om etter arbeidsmiljøloven, men kan gjøre jeg for eksempel bare jobber 6 timer det etter din ansettelsesavtale eller neste dag? eventuelt tariffavtale. Dersom du eksempelvis arbeider 8 Svar: Da du ikke skriver noe om timer i løpet av en dag, selv om avtalt hvorvidt din ansettelsesavtale regu- arbeidstid etter din ansettelsesavtale lerer krav på overtidsgodtgjørelse, er 7,5 timer, gir dette deg altså ikke legger jeg til grunn at spørsmålet ikke krav på overtidsgodtgjørelse etter er omtalt i den. Det forutsettes at du arbeidsmiljøloven. Dersom du derimot ikke er bundet av noen tariffavtale som arbeider 10 timer én dag, vil du ha krav gir deg krav på overtidsgodtgjørelse på overtidsgodtgjørelse for én time. utover det som følger av arbeids- Det gjelder også dersom du likevel ikke miljøloven. En faller da tilbake på arbeider mer enn 40 timer i løpet av arbeidsmiljølovens regler om overtid, uken. herunder reglene om overtidsgodtgjø- For å finne ut om du har rett til, og relse, i lovens kapittel 10. eventuelt ut hvor mye, overtidsbeta- Arbeidsgivers plikt til å utbetale ling, må du derfor ta utgangspunkt i overtidsgodtgjørelse følger av arbeids- timelistene dine, slik at hver time over miljøloven § 10-6 (11). Det fremkom- ni timer per dag gir deg krav på over- mer der at det for overtidsarbeid skal tidsgodtgjørelse. Tilsvarende dersom betales et tillegg til den lønn arbeids- du ikke arbeider mer enn ni timer per takeren har for tilsvarende arbeid i dag, vil hver time over 40 timer i uken den alminnelige arbeidstiden. Dette gi deg en slik rett. tillegget skal utgjøre minst 40 prosent. Viktig er det også å merke seg at ver- Som overtidsarbeid etter arbeidsmiljø- ken overtidsarbeid eller arbeid utover loven regnes arbeid utover «alminne- avtalt arbeidstid (den arbeidstid som Et ledende arbeidsrettslig miljø lig arbeidstid», jf. arbeidsmiljøloven § følger av ansettelsesavtalen din) skal 10-6 (2). Den alminnelige arbeidstiden gjennomføres som en fast ordning. Kontakt advokat (H) Nicolay Skarning, er 9 timer i løpet av 24 timer og 40 Slikt arbeid skal bare finne sted der eller Arne Seemann Berg på tlf. 22 47 97 00 timer i løpet av 7 dager, jf. arbeidsmil- det forligger et særlig og tidsbegrenset jøloven § 10-4 (1). behov for det, jf. arbeidsmiljøloven Fr. Nansens pl. 4 (v/Rådhuset). Dette innebærer altså at lovens § 10-6 (2). www.kvale.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 19 Steget i gradene? 6 nyttige spørsmål du kan stille deg selv når du er på vei inn i en ny og mer ansvarsfull rolle.

Å stige i gradene er positivt, men når tiden for gratulasjoner er over, kommer hverdagen. Man kan fort bli stresset over alt det nye, men tar man noen grep og gjør seg opp noen tanker allerede under forberedelsen til den nye jobben, kan utfordringen bli lettere. Gill Corkindale, coach og skribent i London, lister i blogginnlegget «Don’t Let Promotion Anxiety Derail Your Career» hos Harvard Business Review opp en rekke spørsmål det kan være nyttig å ha ﬁnne svar på når man har steget i gradene.

Dette er noen av dem: Hvem er støttespillerne dine? Har du skaffet deg en sterk alliert, mentor eller coach du kan støtte 1deg på i de første månedene i ny rolle? Hva er planen din for de første 2månedene? Hva vil du prioritere i din nye rolle? Leser ikke all e-post Hva skal du oppnå den første uken, 3måneden eller kvartalet? Effektive ledere gjør ikke konsulent og forfatter av boken være å lese all e-posten som kom- Våga leda effektivt, understreker mer inn. Forstår du kulturen og «politikken» i organisasjonen? alt selv, og leser ikke en i et intervju i Ny Teknik at tydelige Hvis ikke, hvordan kan du lære deg å forstå og hvem kan gang all e-posten sin mål, delegering og å gi/få tilbake- Her er Trossings tips: 4guide deg? meldinger er viktige lederoppga- 1. Still spørsmål og prioriter. En effektiv leder er ikke et trekkdyr ver. Dette gjør at medarbeiderne 2. Løs konﬂikter og problemer. Hvor mye tid vil sette av til å skaffe deg et som går foran og drar med seg alle kan vokse, samtidig som mer 3. Lytt til andre. bedre perspektiv, herunder utvikle din egen sine medarbeidere. Han eller hun blir gjort. 4. Ha tydelige mål. 5strategi og visjon? bidrar imidlertid til å fjerne hind- Effektive ledere tør å delegere 5. Deleger ansvar og makt. ringer som står i veien for medar- gjennom å slippe kontroll, og 6. Respekter andres tid. Hvem vil gi deg ærlig og konstruktiv tilbakemelding beiderne, for eksempel ved å bidra Trossing gir i Ny Teknik åtte råd 7. Ikke les all e-post. om prestasjonene dine og hjelpe deg med å forstå til konﬂikt- og problemløsning. om hvordan man blir en effektiv 8. Mål og synliggjør 6hvordan andre oppfatter deg? Malin Trossing, organisasjons- leder. Ett av rådene er å våge å la resultatene dine.

Suksessprogrammet Coaching starter opp igjen 22. mars! Som coach spiller du en viktig rolle i medarbeidernes utvikling og suksess.

Lær andre til å vokse og utvikle seg selv!

Å utvikle medarbeidernes personlige og faglige Coaching er et lederprogram hvor du som coach lærer kompetanse. hva du bør gjøre og ikke gjøre for å hjelpe andre til Å styrke medarbeidernes evne til selvstendig suksess. Gjennom hele programmet problemløsning. tar vi utgangspunkt i deltakernes egen Benytt deg av denne muligheten, og bli en bedre arbeidshverdag, noe som sikrer at det daglige coach ! Meld deg på før 18. februar og oppnå arbeidet blir gjort mens man er i kurssalen. 25 % rabatt!

Kursleder er Mikael Hole, daglig leder i Mercuri International Norge. www.mercuri.no

Tlf: 23 39 63 00

For program og påmelding besøk oss på http://no.mercuri.net/lederutvikling-coaching

Mercuri International Norge A/S er et selskap med fokus på verdiskapende utvikling av salgs- og lederfunksjoner. Vi startet i Norge i 1967 og har virksomhet i 40 land. Vår misjon er "Taking sales to a higher level", noe som innebærer å utvikle våre kunders resultater. I tillegg ønsker vi å øke salgets anerkjennelse og betydning i samfunnet generelt. 20 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Biskop med PR-rådgiver

Biskop Ole Chr. Kvarme har ingen – Gelius valgte å si opp etter mange samtaler LEDERSPEILET oss i mellom. Personvernet gjør at jeg ikke vil planer om å nå sine sognebarn kommentere saken videre. Det var en tung sak, Ole Christian Kvarme (62) personalsaker er alltid det. gjennom Facebook eller Twitter. Men – Men kan en prest gi ut en bok som Sex i Bibelen? Utdanning: Cand.theol, – Jeg har lest den, og det er mye å si om den. han har ansatt egen PR-rådgiver. mellomfag i hebraisk, prest Jeg har naturligvis mange synspunkter på den, og – Jeg liker den lange samtalen Jobb: Biskop i Oslo bispedømme fra 2005 den utløste prosessen. Mer vil jeg ikke si. Yrkesbakgrunn: Biskop i Borg 1998-2005 Ikke homofile ansikt til ansikt, sier han. Misjonsprest i Den norske – Tror du dine ansatte er redd for deg? I motsetning Israelmisjon 1976-81 til ledere i vanlige verdslige virksomheter, kan du vise til at du gjør det i Guds navn? AV ELISABETH LUND Oppvekst: Trondheim Igjen tar det lang tid før han svarer. [email protected] Sivilstand: Gift med kriminolog Ingjerd – Det kan godt være, sier han så. Folk har Kvarme, to barn og ett barnebarn respekt for biskopen. Men jeg føler ingen frykt le Chr. Kvarme leder Norges største stats- mot meg. Jeg håper ikke jeg bruker Gud mot men- støttede kristne arbeidsplass, Oslo Bispe- Bor: Bispegården på Blindern i Oslo nesker. For meg handler ledelse om å gi folk rom. Odømme. Han er utnevnt av regjeringen i – Men ikke alle, du vil ikke gi rom til homofile. statsråd og vigslet til embete som biskop. Han må Du bidro sterkt til at en homofil prest i Bryn ikke ble følge embetsmannsloven og tjenesteinstruks for tilsatt. En avis skrev at du hadde bedt homofile om biskoper, men i motsetning til andre arbeidsplas- – Jeg begynner alltid med en samtale med å gå til psykolog. ser, er kirken unntatt fra bestemmelsen i arbeids- staben. Jeg snakker med hver enkelt, spør hva de For første gang er biskop Kvarme det man kan miljøloven om at homofile skal ansettes på lik linje verdsetter med Helgerud menighet, hvor vi står kalle på hugget. med heterofile. Tidligere gjaldt det også kvinner. nå og hva vi eventuelt skal gjøre for å øke oppslut- – Da jeg så Dagsavisens forside, ble jeg sint, jeg – Jeg ordinerer ikke homofile, samboende pre- ningen om kirken. har aldri sagt eller ment noe sånt. Jeg ba avisen om ster. Jeg tror jeg kan si at jeg er på god fot med homo- Kvarme er til stede fra morgen til kveld hele å korrigere det, men jeg så aldri noe på trykk. Når file kolleger, og jeg går inn for å vise dem all respekt. uka, og visitasen avsluttes med gudstjeneste søn- det er sagt, så mener jeg du er inne på et dypere, Kvarme var omdiskutert allerede da han ble dag og kirkekaffe etterpå, der han oppsummerer etisk spørsmål jeg har tenkt mye på. For meg blir nominert til biskop i Oslo for seks år siden. I mot- inntrykkene fra uka og kommer med innspill om det sånn at jeg må leve i spenningen mellom å gi setning til sin forgjenger, Gunnar Stålsett, ville veien videre. I instruksen hans står det at han skal alle homofile rom og å ta spørsmålet om hva som Kvarme holde seg til et vedtak kirken hadde gjort inspirere og mane til fornyelse. er en riktig samlivsform på alvor. Jeg forholder tidligere om at mennesker som levde i homofilt – Derfor er det godt å være utrustet med begeist- meg også til at det er Oslo bispedømmeråd som ekteskap ikke kunne ordineres til prestetjeneste. ringens nådegave. tilsetter alle prester. – Og det er du? Kvarme understreker at for han handler den I klosterruinene – Ja, jeg blir normalt glad når jeg møter andre grunnleggende samlivsformen om barn og ekte- Vi møter biskopen i den over hundre år gamle mennesker. skap og at man må verne om barna. Derfor aksep- Oslo bispegård (1883) i Gamlebyen i Oslo, oppført – Men hva gjør du dersom ikke dine undersåtter terer han ikke ekteskap mellom to av samme kjønn. i nygotisk stil, med ruinene av et gammelt kloster følger dine råd og dine innspill. Tvinger du sakene – Samtidig sier du at du vil fornye religionen. Det fra middelalderen i hagen, og med en gammel gjennom? gjelder altså ikke her? krypt fra klosteret i kjelleren. Selv om trafikken går – Jeg liker ikke å drive kontroll, samtidig er min – Jeg mener ikke det er riktig å gå foran her. tett på alle kanter av eiendommen, er det tilnærmet oppgave å søke å bevare enheten. Av og til må jeg Man kan ikke alltid bruke den allmenne utviklin- stille innenfor veggene. Ingen musikk, ingen som ta tøffe beslutninger, og som øverste sjef kan jeg gen som målestokk, det kan gå riktig ille. Og min løper frem og tilbake. gi bindende pålegg. Når jeg gjør det, viser jeg til rolle er å beholde enheten i kirken. Rett innenfor hovedinngangen, opp mot taket, at de skal føre til noe positivt. Det hender jeg må henger en over hundre år gammel forgylt Maria- skjære gjennom. Målet til en biskop skikkelse. Kraftige stearinlys lyser opp den kjente – Hva er målet ditt? jomfruen. Kontoret til Kvarme i annen etasje var Anmeldt for beføling Det tar lang tid før mannen foran meg kommer tidligere biskopens bolig, den er for lengst bygget Nylig kom en av Kvarmes sogneprester i søkelyset. med et svar. Så sier han at i den aktuelle situa- om, samtidig som vernekrav gjør at fargene på En kvinne politianmeldte presten for beføling, hun sjonen er det å gi barn og unge en trygg, kristen veggene i dyprødt må beholdes. ba om støtte til et rekreasjonsopphold, og bisko- identitet gjennom trosopplæringsreformen. Han Fra sitt tunge eiketres skrivebord leder Kvarme pen svarte med å gi kvinnen 10.000 kroner. Noen vil ha med bredden, og alle de 60 prosent i bispe- rundt 150 prester i menighetene i Oslo, Asker og tolket det som at kirken hadde betalt kvinnen for dømmet hans som er døpt. Så vil han dra menig- Bærum, samt et 60-talls prester i feltprestkorpset å holde kjeft, andre som at det var klønete gjort. hetene med for å få med flere, og her har han et og døvekirker. I tillegg kommer diakoner, kantorer, – På anmodning fra kvinnen var det min beslut- helt apparat å ta av. kirketjenere og andre funksjoner knyttet til driften ning å gi henne pengene hun ba om. Det viktigste Selv om statistikken viser at det stadig færre av de statlige kirketjenestene. for meg var å vise at kirken tar slike saker alvorlig. går i hans kirker etter at han tok over, mener han Og selvfølgelig de nærmere 500 000 men- Vi har i mange år arbeidet med overgrep i kirken arbeidet bærer frukter. Man kan ikke bare måle i neskene som i større eller mindre grad benytter og grenseoverskridende seksuell atferd. Er det noe forhold til om folk går til gudstjeneste på søndag. kirken. Og som det stadig blir færre av. vi er bevisste på, så er det at enkeltmennesket må stå i sentrum. Baby-sang Tenksom – Det forundrer meg at folk tror kirken bare bru- – Hva slags lederstil har du? Sex i Bibelen kes på søndager. Det foregår så mye annet enn Biskopen tar seg svært god tid før han svarer, ser I fjor høst ga daværende sokneprest Einar Gelius i gudstjenester der. ut på ettermiddagslyset over Ekebergåsen. Vålerenga menighet ut boka Sex i bibelen, noe som En aktivitet som virkelig har slått an, er Baby- – Jeg synes det er mer interessant å høre hva ikke uventet skapte bølger i kirkekretser og som sang. Da inviteres nybakte mødre og fedre til å ta andre synes om det. Men jeg skal prøve å svare. førte til at Gelius trakk seg fra stillingen sin. Lekka- med barnet sitt i kirken til en times sang. Ellers Det jeg legger vekt på er relasjoner. Jeg ønsker å sjer til pressen viste at Gelius hadde vært på teppet mener Kvarme nedgangen i kirkebesøk ikke er noe være nærværende, her og nå. hos sin sjef biskopen en rekke ganger over flere år. spesielt for hans bispedømme, samtidig som han For Kvarmes del betyr det at han tilbringer En gang fordi han ikke hadde utført sin prestetje- absolutt tar det som skjer på alvor. minst mulig tid bak lukkede dører på bispekon- neste fordi han var på fotballkamp, en annen gang toret. Han legger vekt på å være mest mulig ute fordi han reklamerte for Vålerenga fotballklubb som Til Groruddalen hos sine ansatte og i menighetene, og det gjør han prest, med sitater fra gravferdsliturgien i forhold til Over en fjerdedel av befolkningen i Oslo er innvan- systematisk gjennom ukelange visitaser. et konkurrerende fortballag. Og mye mer. drere, mange av dem muslimer. Oslo Bispegård – Her skar du altså gjennom. Det betyr at det fin- har flere moskeer i sin nærhet, store deler av bebo- Inspirerer alle nes en grense for hva prestene dine kan tillate seg? erne i området er innvandrere. Rundet halvparten Akkurat nå er det Helgerud kirke som står for tur, Kvarme tenker seg om igjen, før han velger en av de som kommer er også kristne, men tilknyttet Kvarme er på et ukelangt opphold i Bærum. forsiktig strategi. sekter eller grupper med sine helt egne tolkninger UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 21

FOTO: ELISABETH LUND

Biskop Ole Chr Kvarme sier han må leve i spenningen mellom å gi homofile rom og å ta den rette samlivsformen på alvor. av Bibelen. Mange av dem med en langt mindre er barn, mange har vært i Norge lenge. Jeg mener Egentlig har biskopen ikke så god tid. Han skal liberal tolkning enn Kvarmes. Samarbeidet med vi må ta noen nye grep, gjøre som en rekke andre på besøk i Groruddalen før han skal pakke og reise dem er viktig likevel, ikke minst for å beholde den EU-land. Jeg blir oppgitt over at humanitære regler på bispekonferanse i Roma sammen med flere kristne egenarten og styrke det kristne fellesska- ikke brukes her. katolske biskoper i Vatikanet. pet, mener Kvarme. – Da blir det kanskje flere sex-skandaler å diskutere? Biskopen sier det også er et mål for ham som en PR-rådgiver – Nei. Vi er opptatt av kirkens bidrag for fred og kristen leder å ha et godt forhold til mennesker med Da Kvarme tiltrådte som biskop i Borg, ble han arbeidet med bekjempelse av fattigdom. en annen tro. Hans innstilling er å ha mer kontakt overrasket over hvor lavt arbeidet med PR og med de forskjellige religiøse grupperingene. omdømmebygging var i kirken. I 2010, som biskop Orderud-besøk – Når jeg er på bispevisitas i Groruddalen, spør i Oslo, ble ønsket om en kommunikasjonsrådgi- Heller ikke privat er Kvarme opptatt av anonymi- jeg menighetene hvordan vi kan komme i bedre ver oppfylt. Han mener verden har forandret seg tet. Hans kone er kriminolog og har engasjert seg kontakt med innbyggerne. Det kan for eksempel radikalt på de årene han har vært biskop og at det sterkt i Orderud-drapene og dommen mot ekte- være snakk om å stille kirken til disposisjon for de i dag er forventet at man responderer raskt på det paret Orderud, som hun mener er dømt uskyl- som trenger lokaler. Vi må vise at vi respekterer som skjer utad. dige. Paret er blant dem som inviteres på middag hverandre, vennskap på tvers av tro. «Vi har et – Jeg skriver fortsatt prekenene mine selv, men hjemme hos biskopen. Ole Chr. Kvarme har en fortid i Midt-Østen. jeg lytter til alle mine rådgivere og kolleger og lar – Men det er min kones sak. Han var blant annet misjonsprest i Den norske ansvar for med inspirere. Men en kommunikasjonsrådgiver En god fotballkamp står langt oppe på bisko- Israelmisjon og bodde i Haifa og Jerusalem i med teft og fartstid fra flere medier og organisa- pens liste over fritidssysler. Han er vokst opp i Israel. Han mener selv at han hadde dyp respekt de papirløse sjoner er betryggende. Han følger med på det som Trondheim og Rosenborg er laget, som han sier. for palestinerne i området og som i all hovedsak innvand- skjer rundt oss. Han kan også ta hånd om alle Men han legger pragmatisk til at han gjerne også er muslimer, og at det er mulig å vise solidaritet henvendelser vi får. kan se en kamp med Vålerenga. med begge parter i konflikten. rerne» Kvarme sier han innser at verden har foran- Han er ellers veldig glad i musikk og skulle dret seg, blant annet foregår mye av folks liv og gjerne hatt tid til å synge i kor. Aller lengst fremme Fattige og asylanter kontakt med hverandre på nettet. Han har selv på ønskelisten over private sysler står imidlertid en Da Maria Amalie-saken verserte som verst, var ingen ambisjon om å kontakte mulige sognebarn liten fyr som heter Samuel. Det er barnebarnet – biskop Kvarme blant demonstrantene i første via Facebook, men overlater de sosiale mediene til det første – på fem måneder, som biskopen svært rekke. Han sa klart og tydelig fra at kirken sto bak sin kommunikasjonsrådgiver. gjerne passer. hennes ønske om å få bli i Norge, selv om hun ikke – Jeg har nok med min private epost, han tar – Jeg kan se ham i øynene i timesvis og føle det hadde papirene i orden seg av alt det der. lille mennesket som vokser. Kvarme sier han er opptatt av å følge Jesus som – Frister ikke de sosiale mediene deg? – Det skaper mye glede. en lederskikkelse. – Jeg fascineres av hurtigheten, samtidig som – Jesus satte fattige og barn i sentrum. Vi må jeg setter så stor pris på den langsomme, reflekte- Kloster spørre oss om vi gjør det i dag, om vi virkelig er rende samtalen. Min hverdag er så full av møter Kvarme leser også mye, særlig gammel, jødisk liten kirke for fattige og om hva slags samfunn vi vil og hendelser at jeg kjenner et stort behov for etter- teratur. Og en gang i året tar han seg tid til et besøk ha. Vi har et ansvar for de papirløse innvandrerne. tenksomheten. i kloster, enten til en liten jesuitterorden i Berlin – Det er flere tusen av dem i Norge. Vil du gi dem Selv tar han seg svært god tid før han svarer, eller et benediktinerkloster i Bayern. alle amnesti? og ser ofte ut av vinduet, på en himmel som etter – Som leder trenger jeg også å hente ny inspi- – Ingen av oss ønsker et rettsløst samfunn der hvert begynner å mørkne. Snart er det ikke lenger rasjon, det får jeg gjennom bønnefellesskapet vi alle bare kan komme. Men mange av asylsøkerne noen Ekebergås å se. har der. 22 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Vil, men får det ikke til

Norske toppsjefer at tre fjerdedeler av endringspro- sentral rolle, kan det virke som om sessene ikke er vellykket, sier før- ledelsen kjøper seg avlat. Studier er opptatt av at de steamanuensis Tom Rosendahl Flere endringer har vist at det kan gjøre proses- ansatte må tas med ved Handelshøyskolen BI. Burson-Marstellers undersøkelse viser at endringenes tidsalder sene vanskelig, da det nærmest på langt nær er over. 50 prosent av europeerne og 9 av 10 av de blir umulig å forankre endrings- i endringsprosesser, ■ Ikke fornøyd med egen norske bedriftslederne i undersøkelsen forventer minst like store strategien i organisasjonen, sier innsats: 85 prosent av bedriftene endringer i egen organisasjon de neste to årene som det de har Rosendahl. men de er på bunn i i de ti europeiske landene og 91 opplevd de siste fem. Det er særlig tre typer endringene som Et annet viktig hinder for vel- Europa når regnskapets prosent av de norske bedriftene forventes for årene 2011 og 2012: Organisatorisk restrukturering (27 lykket endring er at prosessene som deltok i undersøkelsen, har prosent), ny strategisk retning (22 prosent) og nedbemanning (20 ofte er for toppstyrt. time kommer, og gjennomgått store, strategiske prosent). – Modellene som benyttes og strukturelle organisasjons- dreier seg om enveiskommuni- omstruktureringen endringer i løpet av de siste fem kasjon fra toppen og nedover i evalueres, viser årene. Men svært få er fornøyd gulert samfunn som Norge, med Folk er i utgangspunktet skep- organisasjonen. En slik top-down- med egen innsats. sterke faglige rettigheter og gjen- tisk til endringer, uansett om de modell er sjelden vellykket, mener ny studie. ■ Viktig å ha med de ansatte, nomgående høye lønninger ville skal flytte kontoret over gata eller Rosendahl. Han mener bedrifter men…: At de ansatte involveres i stikke av med en høy score hva legge ned avdelinger. Involve- som ser seg nødt til å foreta store AV KNUT PETTER RØNNE, MAN- endringsprosessene ses på som gjelder å involvere de ansatte i ring er uansett viktig. Men altfor omorganiseringer de nærmeste DAG MORGEN særdeles viktig. Likevel viser det store endringsprosesser. Men slik mange ledere er ikke gode nok til årene, bør begrense konsulent- seg at få av bedriftene makter å er det absolutt ikke, viser under- å kommunisere med de ansatte i bruken og satse mer på en dialog ha en god kommunikasjon om søkelsen. tøffe tider. Og mange av dem tør med de ansatte. un tre prosent mener de prosessene med sine ansatte. En viktig årsak til denne usik- ikke stå oppreist i stormen, eller – Toveiskommunikasjon og lykkes med å involvere de Her er Norge klart dårligst i kerhet er manglende evne til å så skjønner de rett og slett ikke prosesser der grunnplanet og Kansatte. klassen. kommunisere med eller enga- viktigheten av at de ansatte må ikke minst mellomlederne deltar 85 prosent av Europas virksom- ■ Mer i vente: Alle bedriftene sjere medarbeiderne på en effek- høres, snakkes med og involve- og styrer prosessen, slår lettere rot heter har gjennomgått minst én ser for seg større endringspro- tiv måte. Mangel på en løpende res, mener Halsen, som påpeker i organisasjonen og fører dermed stor strategisk omstrukturering i sesser også i de kommende par kommunikasjon ser ut til å for- at den kanskje aller viktigste grup- oftere til at endringsprosessene løpet av de siste fem årene, viser årene. Det skaper utrygghet verre seg i perioder med endring, pen å involvere, er mellomlederne. blir vellykket, sier Tom Rosendahl. en studie blant 500 beslutnings- blant ansatte. Eksterne konsu- heter det i undersøkelsen. – De kan være både en propp takere innen HR og kommuni- lenter og ovenfra-og-ned-kom- 65 prosent av beslutningsta- og en viktig inspirator for sine kasjon i ledende virksomheter i munikasjon må vekk, mener kerne sier det er viktig å ha en folk. At administrerende direk- Europa som rådgivningsselskapet ekspert. plan for håndtering av endrin- tør står frem på allmøter og går Burson-Marsteller har fått gjen- gene og endringsledelse, men rundt og er synlig og tilgjengelig nomført (se tekstboks). Vil, men får det ikke til kun halvparten har faktisk en i bedriften, er viktig og bra. Men Studien viser også at trass i det slik plan. 74 prosent av de norske de fleste er vant til å forholde seg Årsak til endringen store omfanget av endringsproses- respondentene mener det er avgjø- til sin nærmeste sjef. Og det er Av de 91 prosentene norske bedrif- ser som allerede er gjennomført i rende med en god plan – kun 41 gjerne mellomlederne som får ter som hevder å ha gjennomgått selskapene, føler kun 23 prosent prosent sier de faktisk hadde lagt jobben med å sette endringene ut strukturelle og strategiske end- seg komfortable og trygge på sine en god plan i forkant. i livet og sørge for at de som blir ringer i organisasjonen, sier 61 egne evner til å lede en endrings- – Hvordan selskapene tilnær- igjen etter en nedbemanningspro- prosent at endringene bunner prosess. Enda færre (18 prosent) mer seg endring og sin egen sess fortsatt er engasjert i jobben. i finanskrisen, og at de er gjort føler at målene og endringsom- interne kommunikasjon har stor Derfor er det utrolig viktig at de er Tom Rosendahl ved Handels- i løpet av de siste to årene. Men fanget kommuniserer på en effek- innvirkning på hvordan de kom- sterkt involvert i enhver endrings- høyskolen BI. norske bedrifter har likevel i tiv måte. mer seg gjennom en endringsprosess, sier Wenche Halsen. mindre grad enn de europeiske Kun 3 prosent av de norske prosess. For å lykkes med en følt seg tvunget til nedbemanning bedriftene mener å ha taklet endringsprosess, må medarbei- Oppskriften for å lykkes Åtte råd for og endring som en direkte følge endringsprosessene på en meget derne være med, sier Wenche Bedriftene er selv klare på hva vellykket endring av krisen. Mens de europeiske god måte. Gjennomsnittet for alle Halsen som leder avdelingen for som skal til for å lykkes med bedriftene ser på nedbemanning de nordiske landene er 18 prosent. endringskommunikasjon i Bur- endring. For norske bedrifter er I Endring forutsetter erkjen- som den tredje viktigste årsaken (Se figur 2) son-Marsteller Norge. særlig kommunikasjon og invol- nelse av endringsbehov. Enten til endring, er nedbemanning på – Årsaken til at norske bedrif- De som får med seg folk, lyk- vering av de ansatte en viktig fak- en krise eller en løfterik visjon. sisteplass blant de fem viktigste ter mener de er så pass mye dårli- kes. Men skal du få med deg folk, tor, selv om de i ettertid mener de I Endringsledelse krever årsakene til endring for de nor- gere enn bedrifter i andre land til så må de skjønne hvorfor endrin- lykkes nokså dårlig. Den konkrete ledelsesendring. Behovet ske bedriftene i undersøkelsen å takle endringer, kan komme av gene skjer. Og da er det avgjørende handlingen de norske bedriftsle- for lederskap er ofte sterkt (se figur 1). at norske ledere ikke er like redde hvordan ledelsen kommuniserer derne trekker frem som mest forsømt. Halvparten av europeerne og for å innrømme feil. Det er også og forklarer hvorfor og hvordan avgjørende for å lykkes med en I Endring forutsetter bevisst- 90 prosent av de norske delta- en flatere struktur i Norge enn i for de ansatte. Der svikter mange endringsprosess, er «å engasjere het om retning og kommuni- kerne i undersøkelsen tror videre mange andre land, og de ansatte grovt, ifølge Halsen. de ansatte i prosessen». 52 prosent kasjon av retning. at endringene i egen virksomhet sier gjerne klart i fra når de mener – Ledelsen mener de involverer mener dette er kritisk avgjørende I Det må skapes oppslutning vil fortsette eller øke ytterligere i noe er feil, sier Tom Rosendahlved de ansatte hvis de har et allmøte i å lykkes med for å oppnå suksess. om ønsket retning. omfang de neste to årene. BI. Men gjennomgående er alt for kantina og legger ut hva som skal Likevel mener bare 6 prosent at I Endringsprosesser må mange endringsprosesser – i de skje på den interne web-en. Da de har lykkes med det i tidligere skapes og ledes. Endringens pris fleste land - lite vellykket, mener har liksom ledelsen «kommuni- endringsprosesser (se figur 3). I Endringsledelse er en per- Undersøkelsen er i tråd med hva han. sert». Men det de ansatte ofte sit- Den globale toppleder-under- sonlig oppgave og utfordring andre studier viser – at moderne ter igjen med, er powerpoint-folier søkelsen fra McKinsey i 2008 for lederen. virksomheter er i kontinuerlig Ansatte involveres ikke som ser ut som koblingsskjema viste også i klartekst hvor viktig I Strukturer og systemer i endring, noe som er nødvendig Man skulle tro at et gjennomre- for sterkstrøm. kommunikasjon og involvering av organisasjonen utgjør mektige for å henge med i den stadig ansatte er i endringsprosesser. En krefter. Men de er skapt og raskere utviklingen og den tøffe tydelig toppsjef og involvering av opprettholdt av mennesker, og internasjonale konkurransen. ansatte gjennom helle prosessen – kan forandres av mennesker. Men endringsrunddansen har sin Undersøkelsen fra planlegging og gjennomføring I Kunnskap og innsikt vil pris, og er veldig ofte ikke vellyk- Undersøkelsen ble gjennomført i perioden mai til juli i 2010 av til evaluering og oppfølging – er være til god hjelp. Til syvende ket. Konsulentselskapet McKinsey Penn Schoen & Berland Associates på vegne av Burson-Marsteller. helt avgjørende ifølge McKinsey. og sist kreves det artistiske gjennomførte i 2008 en global Den dekker Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tom Rosendahl ved BI er på ferdigheter (artistry) for å undersøkelse blant toppledere Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Sveits. linje med McKinsey, men ville få grep om og påvirke den som hadde gjennomført endrin- – 10 land og nærmere 500 respondenter innen toppledelse, HR- og muligens ikke brukt konsulenter sosiale (organisatoriske) ger i egen virksomhet, og kun en kommunikasjonsledelse er med i undersøkelsen. 32 norske topp- derfra til å styre endringsprosser. situasjonen. av tre svarte at prosessen var vel- ledere og HR-sjefer fra fire sektorer – service, offentlig, industri og De store konsulentselskapenes lykket. Andre studier viser enda detaljhandel – har deltatt i undersøkelsen. Fra de andre landene roller i slike prosesser blir ofte for Kilde: Universitetsforlaget styggere tall. har rundt 50 respondenter deltatt i. fremtredende mener han. 2006., Bjørn W. Hennstad og Øivind Revang. – Enkelte undersøkelser viser – Ved at konsulentene får en UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 23

Her trengs det andre boller Figur 1 De viktigste årsakene til endring i europeiske og norske virksomheter. Håndter I prosent

Europa: Endringerer i ledelsen 33 Implementering av ny misfornøyde kunder 34 teknologi og systemer Nedbemmaning 36 Slik håndterer du skuffede og rasende kunder på en god måte.

Ny strategisk retning 41 Forbered det Organisatorisk Kunder kan bli regelrett rasende hvis virksomheten 50 Hva er det som typisk skuffer kundene restrukturering din ikke håndterer klager og feil på profesjonelt vis. Andy Hanselman, entreprenør og spesialist i kon- 3dine? Finn fram til noen løsninger og sys- Norge: kurransestrategier og kundebehandling, påpeker temer du kan ha i bakhånd, og gi medarbeiderne Nedbemanning 28 imidlertid at et flertall av kundene vil handle med opplæring. Endring av spesifikke 28 deg igjen hvis du bare klarer å løse problemet deres forretningsområder Se etter det Nye forretningsmodeller på en tilfredsstillende måte. Hvis du ikke ønsker klager, finn feilene 28 visjoner og verdier I et innlegg hos Management Issues skriver han selv – før kundene gjør det. Dette kan Oppkjøp og 4 41 at han har lest at syv av ti vil gjøre handle med deg sammenslåinger gjøre at dere må håndtere flere feil, men jo lettere Organisatorisk igjen hvis du klarer å ordne opp i det de klager på. det er å klage til deg, jo mer kundefokusert er du 48 restrukturering Tallet stiger til ni av ti hvis du klarer å løse problemet sannsynligvis. på stedet. 0 10 20 30 40 50 Dette, kombinert med det faktum at det koster Håndter det mellom seks og ti ganger så mye å selge til en ny Se etter skuffelser, og håndter dem. «Organisatorisk restrukturering» er den vanligste, og noe vage, årsa- kunde som til en eksisterende en, forteller at det er 5Det er fornuftig bruk av tid. ken til endringer i virksomheter både i Norge og Europa ellers. Men viktig å kunne håndtere skuffede kunder. det er også forskjeller i hvorfor virksomheter velger endring. Hanselmans anbefalninger er som følger: KILDE: PENN SCHOEN & BERLAND ASSOCIATES Innse det At noe går galt betyr ikke at du mister 1kunder. Selskaper som innser at noe Vi vil, vi vil, men…. Figur 2 har gått galt kan klare å snu skuffelse til glede. Gjennom å innrømme problemet Svar på sentrale spørsmål om endringsprosesser i virksomhetene. kan du vise at du bryr deg, og det vil mange I prosent reagere positivt på.

Norge Rust deg for det Norden De beste virksomheter sørger for Bedriftene takler at medarbeiderne har kunnskaper endringer meget godt Alle 2 og myndighet nok til å håndtere misfor- nøyde kunder. En test er: Hvor mye penger får medarbeiderne dine bruke for å rydde opp i en feil uten å spørre

Bedriftene har klart ledelsen om «lov»? å involvere de ansatte på en god måte

Bedriftene hadde utarbeidet fullstendige planer for Utydelig som leder? endringsprosessene To vanlige hindre for tydelighet.

0 20 40 60 80 I en av artiklene i guiden «Så blir du tydlig som Du har vanskelig for å nå fram til medarbei- chef» skisserer det svenske magasinet Chef to derne dine. Alle bedriftene, både i Europa, Norden og i Norge, erkjenner at de grunner til at du kan framstå som en utydelig sjef. Du opplever selv at du er tydelig når du snakker, endringsprosessen de har gjennomgått, ikke har vært vellykket på men får bare tomme blikk eller ingen reaksjon avgjørende områder. Organisasjonen er utydelig. overhodet i retur. Dette kan henge sammen Kilde: Penn Schoen & Berland Associates Hvis du som mellomleder har en utydelig sjef med at medarbeiderne mer eller mindre bevisst eller ledelse er det vanskelig å være tydelig. Du kjører all informasjon gjennom sine egne filtre. er mellomleddet mellom ledelsens høytflyvende Disse filtrene er bygget opp gjennom tidligere strategier og den praktiske kunnskapen med- erfaringer og påvirkes også av det synet de Dette skal vi gjøre, og dette gjorde vi Figur 3 arbeiderne sitter inne med. Hvis det hele tiden måtte på verden. Som leder må du forstå slike Handlinger norske bedrifter ser på som viktigst for vellykket endring, kommer nye strategier eller strategiene glimrer filtre, men det gjelder å ikke la dem få stå i og andel som mener de enkelte handlingene var vellykket etter end- med sitt fravær, er det vanskelig - for ikke å si veien. Vær enda tydeligere. ring. I prosent umulig – å være tydelig.

Svært viktig Var vellykket

52 Engasjere de ansatte 6 Vil du ha makt? 42 Sette målbare mål 16

Kommunisere 35 Start i det små målsettingen 16 Folk som ønsker mer makt i den organisasjonen de jobber i, tenker vanligvis for stort.

26 Forklare strategien Det skriver Jeffrey Pfeiffer i Start opp et prosjekt som fører lite skinnende, men nødvendige 19 blogginnlegget «Build Your sammen folk som ikke har jobber i alle organisasjoner. Power Base from Small Begin- en relasjon, men som vil dra Gjennom å gjøre en av disse på 16 nings» hos Harvard Business fordeler av å kjenne hverandre. en god måte, kan viktige men- Evaluere resultatene 16 Review. Makt er imidlertid noe Du får sannsynligvis ros for din nesker bli takknemlige. som gjerne bygges opp over tid, rolle som brobygger, samtidig ■ Plasser deg selv i informa- gjennom de små tingene. som du blir kjent med flere sjonsstrømmen. Informasjon er Norske ledere vil gjerne engasjere ansatte og kommunisere mål og mennesker. makt. Finn deg en rolle i et sen- mening med endringsprosessene. Men evnene står ikke alltid i stil til Her er noen «makttips»: ■ Gå for dagligdagse, men tralt prosjekt hvor det tilflyter ambisjonene. ■ Innta en «meglerrrolle». viktige oppgaver. Det er mange deg informasjon. KILDE: PENN SCHOEN & BERLAND ASSOCIATES 24 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Velg rett kommunikasjonskanal: Snakk om endringer ansikt til ansikt Er det noe som virkelig berører ansatte, som kommunikasjonsmidler i slike prinsipper som legges til grunn fra sin nærmeste sjef. Innkallin- saker, men det gjøres. Man kan for å kommunisere organisasjons- ger til møter kan skje på nettet endringer og omstillinger i organisasjonen, så jo lure på hvor mange av de mis- endring, forteller han. eller sms. Dokumenter omkring lykkede endringsprosessene som Men rundt om i landet er det endringene kan ligge på nettet. ønsker de å snakke med nærmeste sjef ansikt finner sted, som skyldes kommu- mange gamle ledere som ikke Det kan skrives om det i interne til ansikt – ikke bli informert via nettet. nikasjonsproblemer av typen feil nødvendigvis sverger til hva nyere magasiner og så videre. Men hva valg av kanal, sier sosialpsykolog forskning har kommet fram til. endringene betyr for hver enkelt, og professor Pål Kraft ved Univer- det må tas ansikt til ansikt med AV BJØRN R. JENSEN vil ha rike kommunikasjonskana- sitetet i Oslo og professor II ved Lag et program vedkommende. Det betyr igjen at [email protected] ler i slike tilfeller: Det personlige Handelshøyskolen BI. At organisasjonen endrer seg er virksomheter som skal gjennom- møte. Det er ikke så opplagt for Der underviser han nye leder- greit nok. Det er hva omstillin- føre endringer, må lage et kom- For nettet, e-post og sms er såkalte alle ledere, som det kan høres ut. emner i dette. gene vil innebære for den enkelte, munikasjonsprogram eller en fattige kanaler som mangler både – Egentlig er det utrolig at – Vi jobber med endringskom- de ansatte interesserer seg for. kampanje som ivaretar alle disse interaksjon, lyd og bilde. Ansatte ledere kan benytte slike fattige munikasjon og hvilke moderne – De ansatte vil høre om dette hensynene, forklarer han. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 25

– Programmet eller kampan- somhetene foretar en revisjon av tes preferanser. Utgangspunktet er med sine varer og tjenester. Men som var selskapets stemme utad. jen må inneholde de elementene hvilke kanaler ledelsen benytter altså ikke hva vi har behov for å si, de gjør ikke den samme øvelsen Nå finnes det mange virksomhe- som dekker alle sider ved endrin- overfor sine ansatte. Det er det tro- men hva de ansatte har behov for internt, overfor sine egne ansatte. ter hvor nærmest alle ansatte er gene og omstillingene, og de bør lig ikke mange virksomheter som å høre – og hvor, fortsetter Kraft. Handlemåten gjelder også i orga- informasjonssjefer på sitt område. gå fra de fattige kanalene – som har foretatt. Det betyr at man på den måten nisasjoner. Ut fra dem spres enorme mengder for eksempel en elektronisk pool – Ofte er det slik at de som sitter kan skille stoffet og – Fortsatt er det de informasjon som skal sikre verdi- der dokumenter legges ut og kan og styrer kanalene – HR, ledelsen informasjonsinnhol- ledere som tror at det skaping og lønnsomhet. leses, via elek- eller kommu- det avhengig av hvil- «Jo større å sende et notat eller – Hvis de ansatte skal kunne troniske infotil- nikasjonsavde- ken kanal det skal en melding til de gjøre den jobben godt, og den rik- tak og e-post og «Utgangspunktet lingen – føler gå i. Ut fra dette kan endring, jo ansatte er det samme tige informasjonen skal bli formid- rundskriv – til at de har noe å kanaler bli lagt ned som at innholdet både let på riktig måte, så må de ansatte personlige møter bør ikke være si til de ansatte. og nye opprettet eller viktigere er er mottatt og forstått. være godt informert via sin egen med de ansatte. Så lager de ulike endret. kommuni- Men at en kanal er organisasjon. Da må kommunika- Dette vil hva ledelsen kanaler, som – Det er ikke van- opprettet og et bud- sjonskanalene være revidert slik at gjelde enten det har behov for magasin, profi- lig å snu kommunikasjonen» skap sendt ut, betyr de passer de ansatte og deres infor- er snakk om ler på Facebook kasjonspyramiden ikke at det er mottatt masjonsbehov, påpeker han. fysisk flytting å si, men hva og annet som på hodet på denne i andre enden. Virk- mellom etasjer de ansatte har de mener kan måten, men forskningen viser at somheten må tilpasse seg bru- Kompetanse viktig eller avdelinger, passe for anled- bruken av kanaler blant ansatte i kernes preferanser også internt, Dessuten er det meste av ledelse i helt nye miljøer behov for å høre» ningen. Men en organisasjon foregår på samme understreker Kraft. dag inspirasjons- og forhandlings- å flytte til, nye innen kanalre- måte som når de velger å bruke ledelse, minner professoren om. kolleger, nye visjonsforsknin- massemedia for øvrig, sier han. Eksterne kontakter Det har konsekvenser for måten arbeidsoppgaver eller annen bruk gen anbefaler man å snu det på Dessuten må ledelsen ta i betrakt- vi kommuniserer på. av kompetanse. Informasjon som hodet, forklarer han. Mottatt og forstått ning at alle ansatte i en organisa- – Det finnes nok noen ledere er unik for hver av de ansatte, er For i alle sammenhenger er det sjon i våre dager også kommu- som fortsatt kan slippe fra det med det viktig å få tatt opp med hver De ansatte avgjør brukerne som bestemmer hvilken niserer eksternt i arbeidstiden å instruere, men i de fleste situasjo- enkelt direkte, påpeker Kraft. – Du skal gå og snakke med de kanal de vil lytte til – unntatt på og som en del av jobben – mot ner må ledelsen forhandle seg fram Det vil bidra til å redusere usik- ansatte om hvilken informasjon arbeidsplassen. Der er bruken av kunder og leverandører, samar- til løsninger. Også i slike tilfeller vil kerhet i endringsprosesser – og de har behov for, hvilke kanaler kanalene bestemt av andre. Virk- beidspartnere og andre forbin- kommunikasjonskompetanse og usikkerhet er roten til alt ondt i en ønsker de at denne informasjonen somheten bruker ofte store res- delser. Den tiden er forbi da det rett valg av kommunikasjonskana- organisasjon, understreker han. skal gis i, og deretter skal kanal- surser på å finne ut hvilke kanaler bare var administrerende direktør ler være viktige for å kunne gjøre Kraft anbefaler samtidig at virk- strukturen skreddersys til de ansat- de skal satse på for nå kundene eller kommunikasjonsdirektøren den jobben, sier Pål Kraft.

Ansikt til ansikt-kommunikasjon og en skikkelig revisjon av kommunikasjonskanalene i virksomhetene må til om endringsprosesser skal lykkes, mener sosialpsykolog Pål Kraft.

Det store øyeblikket

Medaljen for lang og tro tjeneste er en unik og tradisjonsrik utmerkelse til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver.

Medaljen symboliserer at virksomheten setter pris på erfaring og stabilitet. Samtidig viser den at bedriften er en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø og gode vekstvilkår for arbeidstakeren.

Postboks 115, 2026 Skjetten • Tlf: 64 83 20 00 • [email protected] • www.norgesvel.no/medaljen 26 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Røkke trenger ﬂere tusen ingeniører

En av Kjell Inge Røkkes og 15 prosent årlig de nærmeste kompetanse vi har bruk for. Der- fem årene. For å takle den veksten for har vi utarbeidet rutiner som største utfordringer trenger selskapet flere tusen nye de enkelte avdelingene bruker for hoder. å rekruttere nye folk. Det gjelder fremover blir å få – Vi skal ha de beste ingeniø- både her i landet og i alle de lan- tak i nok folk. Aker rene. Hittil har vi greid å få tak i dene vi er i rundt i verden, sier de folkene vi trenger, men grun- hun. Solutions trenger net vekst kommer det til å bli en Aker Solutions har 23.000 fast stor utfordring å få tak i nok folk ansatte. Bare på hovedkontoret på flere tusen ingeniører med den riktige kompetansen, Fornebu utenfor Oslo arbeider for å gjennomføre sier HR-sjef i Aker Solutions, Berit det 2500 fra totalt 47 nasjoner. Bjerkåsholmen. Selv om de rekrutterer globalt, er omleggingen av 80-90 prosent av staben der fort- selskapet og for Kamp om de beste satt norske. Hennes store utfordring er å sørge I øyeblikket bygges det ut på videre vekst. for at nyutdannede ingeniører – Fornebu, og når nybygget står klart, og erfarne ingeniører – velger en skal enda flere huses der. Mange AV ELISABETH LUND ansettelse i Aker Solutions frem- av dem skal forberedes på et olje- [email protected] for hos et konkurrerende selskap eller gassprosjekt på norsk sokkel, når de skal se seg om etter jobb. mange til prosjekter andre steder Det Røkke-dominerte Aker Solu- Ikke minst er de ute etter kremen rundt i verden. Fortrinnsvis utstyr tions er i total omstrukturering, av studenter som sikter seg inn på til oljeinstallasjoner på dypt vann. og selskapet skal spisses mot flere en mastergrad innen ingeniørfag offshoreoppdrag på dypt vann. De ved NTNU i Trondheim. 361 ledige i dag stipulerer en vekst på mellom ni – Vi vet akkurat hva slags På hjemmesidene til Aker Solu- tions står det at det i dag er 361 ledige jobber i selskapet i Norge. «Vi tilbyr et godt og kreativt arbeidsmiljø i en teknologisk dre- vet organisasjon, med interessante

og utfordrende arbeidsoppgaver. S. Konkurransedyktig lønn», står det i stillingsbeskrivelsen der det søkes etter en ingeniør med noen års erfaring. FOTO: AKER SOLUTION De er ikke de eneste som er på jakt etter ingeniører, og de er ker rekrutteringsselskaper for å kampanjene. De kalles «Faces of ikke de eneste som vokser. Ifølge rekruttere folk, gjør Aker Solu- Aker Solutions», og er med rundt Teknas markedsundersøkelse for tions i all hovedsak jobben selv. under kampanjene. Tanken er at 2010 hadde åtte av ti nyutdannede Flere ganger i året arrangerer studentene lettere snakker med ingeniører jobb før de var ferdige Aker Solutions jobbmesser på noen som er noenlunde på sin med studiene. Det er stor manko universitetene og høyskolene som egen alder og som kan fortelle om på denne kompetansen, både har den kompetansen de trenger. hvordan det er i selskapet. innen det offentlige og i private På topp står NTNU, særlig sisteå- Studentene tilbys også som- selskaper. rsstudenter bevertes med øl og merjobb, og mange får tilbud tapas, som er mer populært enn om å skrive diplomoppgaven hos Saumfarer universitetene pizza. De har blant annet kontakt Røkke-bedriften. Da kan de let- – Hva gjør dere for at ingeniørene med den største studentforenin- tere sikte seg inn på en jobb der skal velge dere? gen i NTNU. etterpå, og selskapet vet akkurat – Vi prøver hele tiden å være Et tiltak som har blitt veldig hva de får. i forkant, og vi kjører ﬂere fel- populært, er å la noen unge i Aker HR-sjef Berit Bjerkåsholmen i Aker Solutions sier det er en stor utfordring les rekrutteringskampanjer, sier Solutions få opptre som selskapets Unge nøtteknekkere å få tak i kvaliﬁserte ingeniører. hun. Mens mange selskaper bru- ansikt utad under rekrutterings- Selskapet har også etablert et UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 27

forum de kaller «Unge nøtte- rundt 430.000 kroner. den erfaringen man får derfra Aker Solutions skal ansette flere knekkere», et initiativ fra unge – Selv om dere ikke tilbyr best og starter på et annet. Er man tusen nye ingeniører. Mangel på Ingeniørjakt ansatte, der de lager et nettverk lønn, velger mange dere. Hvorfor er interessert i jobb i utlandet, så er ingeniører kan bli en flaskehals for videre vekst, sier ledelsen. I■ - Aker Solutions spisser blant ansatte og dere så attraktive? det mange steder å velge i. Det virksomheten og satser på ny der toppsjefene – Vi oppleves er populært å skifte avdelinger. teknologi på dypt vann kommer og hol- som et spen- Vi er også kjent for å ha et godt Den typiske Aker Solutions- «Vi skal ha I■ - Selskapet planlegger en der innlegg om nende sted å arbeidsmiljø. ansatte er en høyt utdannet mann, årlig vekst på mellom ni og 15 offshoreselska- arbeide, særlig – Er Norge flinke nok til å gjerne en ingeniør med master- de beste prosent pet. fordi det er mulig utdanne nok ingeniører? grad. Gjennomsnittsalderen er I■ - De må ansette flere tusen Aker Solu- ingeniørene» å arbeide med – Slik denne bransjen vokser, rundt 40 år, men aldersspennet nye ingeniører for å makte tions er ifølge den mest spen- er det helt klart at det kommer går fra 20-årene til 70 år. Berit Bjerkåsholmen, veksten Bjerkåsholmen nende teknolo- til å bli en knapp ressurs. Derfor Gjennomtrekken i Norge er på HR-sjef i Aker Solutions I■ - Det pågår en intens jakt ikke lønnsle- gien og sammen rekrutterer vi også mye utenfor cirka seks prosent. Blant attraktive på ingeniører ved universite- dende, men er med andre med landets grenser. Det er ikke enkelt utlendinger står indere og malay- tene, og ifølge Tekna har åtte samtidig konkurransedyktig på solid erfaring på store prosjekter. å finne nok folk med den rette siere høyt i kurs. Ikke minst er de av ti studenter fått jobb før de lønn med en gjennomsnittslønn Man er gjerne med på et prosjekt erfaringen, og det kommer til å kjent for å ha svært gode høyskoler er ferdige for en nyutdannet ingeniør på i to til fire år, så tar man med seg bli vanskeligere, sier hun. og universiteter. 28 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Forskning og kunnskap om ledelse

ange er kritiske til dagens å vise at disse ideene passer til brukes i flere sammenheng. lederteori, og følgelig til oppgaven, eller er bevist. I en INNLEGG Men det kreves da mer av for- Mforskningen den er basert viktig konferanse i Cambridge I Av Tore Audun Høie. Han har arbeidet som konsulent i en skerne. Blant annet skal de sette på. Forskjellige forfattere har 2010 ble dogmet om det effek- årrekke og utgitt fem bøker om organisasjon og ledelse. opp og kvalitetssikre et eksperi- observert følgende om ledelses- tive marked erklært ugyldig. En I E-post: [email protected] ment, noe fysikere bruker mye forskning: stor OECD-undersøkelse viser at tid på. Andre inspirasjoner fra ■ Forskning på deloppgaver, de middelstore bedrifter klarer fysikken kan være at etablerte ikke på helhet seg best. Nordiske bedrifter kan dessuten den viktige diskusjo- 50 årene kreert ikke bare for- fakta revurderes, at guruer kan ■ Et nytt verdensbilde hvert i utgangspunktet ikke konkur- nen omkring metodevalg. bedringer, men helt nye fagom- ta feil, og at det finnes alternative annet år rere med storkonsernene, men vi I 2009 påviste en forsker råder. Noen av disse er sentrale forklaringsmodeller. ■ Forskning kun på produk- klarer oss bra. Faktisk bedre enn at norske ledere blir motivert i våre liv og tanker, for eksempel Bedre forskning hjelper ikke sjonssystemer, og hovedsake- dem i mange tilfelle. av annet enn penger. Flott, mobil kommunikasjon, mobil hvis man forsker på feil temaer. lig i to land På metodikkplan har man men motivasjon ble allerede databehandling, nanoteknologi, Service og kvalitet er stort sett ■ Manglende forskning på dessverre også problemer. Boken undersøkt av Herzberg (1959) moderne materialer (eksempel ignorert i ledelsesforskning, internasjonale problemstil- The Halo Effect (2007) påpe- og McGregor (1960). Disse var kompositter), alternativ energi og mens dagens organisasjoner leve- linger ker noen av fallgruvene, men ikke referanser i forsknings- romfart … Vi kan fortsette. rer nasjonale eller internasjonale ■ Manglende etterprøving, for dessverre ikke alle. Spørreunder- artikkelen. Dessverre er dette I samme periode har ledelses- serviceløsninger i samarbeide, eksempel dobbeltsjekk av søkelser blir iverksatt, uten å vise tilfellet ikke enestående. faget utviklet seg lite. Strategen og med store krav til kvalitet. resultater at metodikken er relevant til opp- Som kvalitetssjekk har man Gary Hamel sier at det beveger Etikk og samfunnsansvar blir nå ■ Manglende definisjoner, selv gaven, og med beskjeden kvali- peer review. Men et arbeidsnotat seg med sneglefart. En nordisk presset på våre handelshøykoler, av viktige begreper. tetssikring. Resultatet blir ofte fra Harvard 2009 viser at innen nyskaping er serviceledelse som det er merkelig. En god bedrift fremlagt med intern selvkritikk, fagområdet målstyring har har blitt internasjonal standard, baserer seg på et grunnlag av Det er vanskelig å se hvordan men uten å vise overordnet sam- fagfolk med høy status (pub- men faget undervises ikke på verdier og prinsipper, burde ikke man kan forske på komplekse menheng med suksesskriteria. lishing mastodonts) overstyrt norske handelshøyskoler, meg handelshøyskoler være pionerer? begreper uten at man vet hva de Penger er ofte et kriteria, uten redaksjonene og fått utgitt en bekjent. ISO 26000 er lansert. Legestudenter lærer etikk alle- innebærer, og hva ikke. Allerede diskusjon av alternativer, som rekke overoptimistiske artikler. Det er en verdensstandard for rede første året. Dette innebærer Aristoteles påviste dette. Han økologi eller et bedre samfunn. Arbeidsnotatet kan også kritise- samfunnsansvar som trolig vil at resten av utdannelsen har dette snakker om whatness , et litt Kvalitet er som regel fraværende res, blant annet mangler mål for endre premissene for ledelse, som en forutsetning. snodig uttrykk, men innebærer i overordnet diskusjon, særlig grupper, og for service/kvalitet/ men utviklingen kan ikke kal- Ingen norske handelshøy- at man skal forstå begrepenes kvalitet av produkter og service. økologi. Status for målstyring les forskning. I stedet er den et skoler hadde tilsluttet seg indre natur. Med andre ord, vite Mer generelt mangler kobling kan være et problem i Norge, godt eksempel på internasjonalt UN Principles of Responsible hva man snakker om. til vitenskapsteori, hvor man hvor særlig offentlig forvaltning samarbeide, 82 land stemte over Management Education da jeg Flere har observert tenden- har en rekke former for analyse. har innført målstyring, av og til siste utgave. sist sjekket. Dette initiativet vekt- ser til dogmatisk tenking, hvor Men ofte antar ledelsesfors- uten reservasjoner. Samtidig gir nettopp fysikken legger miljø, samfunnsansvar og ideer som markedet, størrelse, kningen (virker det som) at en Sammenlignet med faget mulighet for bedre forskning på bærekraft. Det ville være flott om konkurranse etc blir premisser beskrivelse er alt som behøves. fysikk kommer ledelses forsk ning ledelse. Visualisering, virtuelle dette blir et utgangspunkt for for videre diskusjon, men uten Kritiske spørsmål er utelatt, og dårlig ut. Fysikken har i de siste grupper, spillteknologi etc. kan norsk ledelsesforskning. Kan ledere stole på intuisjonen? r ledere som lytter til intui- bringe. En innkjøper i motebran- leser, det noen sier til oss eller det sjonen bedre beslutningsta- INNLEGG sjen som baserer sine innkjøp på vi ser på tv. Intuisjonen derimot, Ekere – eller bare litt naive? hva som solgte bra i fjor vil ikke kommuniserer som regel ganske «Folk mente vi var klin gærne I Av Siv.øk. Jan M. Lorentzen. Han er ekspert lykkes. Men det samme gjelder lavmelt og ofte litt diffust. Derfor som trodde at trønderne ville på intuitiv ledelse og har over 30 års erfaring med i større eller mindre grad i de er det et poeng å skape stillhet. fly til Praha ha, ha. Men det var intuitive prinsipper og teknikker. fleste bransjer, fordi mengden Spesielt i dagens samfunn er magefølelsen, vet du. Mage- E-post: [email protected] av informasjon blir stadig større, dette viktig, fordi det er så mye følelse og analyse.» forandringer skjer stadig raskere støy og så mange inntrykk. Noe Dette sier en av Norges aller og fremtiden blir stadig mer ulik så enkelt som å stenge døren, mest vellykkede ledere, adm. dir. og effektivt. Intuisjon er også intuisjon enn analyse når de skal fortiden: Utviklingen av internett, skru av lyden på telefonen og i Norwegian Bjørn Kjos, i et inter- langt mer enn bare en følelse i fatte strategiske beslutninger i politiske omveltninger og nylig lukke øynene noen minutter vju. Sammen med en lang rekke magen; de intuitive signalene nytt og ukjent terreng. finanskrisen og svineinfluensa – kan derfor være til stor hjelp. norske toppledere, bl.a. investor kan komme i form av følelser og for ikke å snakke om svingninger Meditasjon regnes av mange som og tidligere NHO-president Jens fornemmelser hvor som helst i Lønnsommeavgjørelser i oljeprisen! Alt dette bidrar til at den beste metoden for å styrke Ulltveit-Moe, Frp-formann Siv kroppen – som varme i hendene, Ray Krock trosset fornuft, det er ekstremt krevende å finne kontakten med intuisjonen – Jensen og hotelleier Petter Storda- et trykk i brystet eller en opp- analyser og logikk, men fulgte de riktige løsningene og å ta de du får bedre kontakt innover len bekrefter han at intuisjon er levelse av tyngde eller lettelse. sin intuisjon, da han kjøpte optimale beslutningene i dagens og oppfatter lettere de intuitive viktig i jobbsammenheng. Men Signalene kan også komme som virksomheten som skulle bli verden og vi trenger all den hjelp signalene. Du kan også skape er dette bare en form for lettvint indre bilder, ofte litt diffuse, eller hamburgerkjeden McDonalds av vi kan få. Det er nettopp under stillhet på andre måter når du har atferd, hvor ledere tar viktige som en opplevelse av å høre ord brødrene McDonald i 1960 for slike forhold at intuisjonen er anledning: Gå en tur i skogen, beslutninger basert på følelser i eller setninger. Noen opplever $2,7 mill – en uhørt høy sum på så verdifull. Tom Peters, kjent sitte på stranden, ligge i badeka- magen, uten å bry seg med fakta? intuisjonen som at det bare er den tiden. Det skulle imidlertid management guru og forfatter ret, stirre inn i peisbålet eller lytte Eller er det i realiteten uttalelser slik – som en uforklarlig visshet. vise seg å bli en av tidenes beste av en av tidenes beste bøker om til inspirerende musikk. fra ledere med forståelse for intui- investeringer. I de siste årene ledelse, In Search of Exellence, sjonens verdi og som har lært seg Forskning bekrefter har Apple blitt et lysende eksem- sier det slik: «Intuisjon er en Intuisjon pluss logikk hvordan de skal lytte til den, slik En undersøkelse blant over 3000 pel på hvordan et selskap som praktisk måte å ta vanskelige Å lytte til intuisjon betyr ikke at den bidrar til at de lykkes med ledere innen både privat og følger intuisjonen oppnår enorm beslutninger på. Jo mer utfor- å legger fornuften til side, men sin virksomhet? offentlig sektor viser at intuisjon suksess. Og selskapets leder drende tider, desto viktigere er å la intuisjonen supplere den blir mer utbredt ettersom man Steve Jobs oppfordrer andre til det for ledere å utvikle og stole på rasjonelle tanken. Hvis begge Intuisjon er informasjon beveger seg oppover i lederhi- å gjøre det samme. I en tale ved sin intuisjon.» harmonerer er alt ok. Men hvis Kunnskap og innsikt, uten hjelp erarkiet og at ledere på toppen det kjente Stanford Universitetet intuisjonen sier nei, ved tanken av logikk, refleksjon eller erfa- bruker intuisjon mest. En annen i USA appellerte han til studen- Intuisjon er naturlig på en avgjørelse som rent logisk ring, beskriver intuisjonen. Når undersøkelse viser at hele 62% tene om å ha mot til å følge ditt Alle kan ta i bruk og utvikle sine virker rett, kan det være grunn vi anvender intuisjonen utnytter av toppledere er mer tilbøyelige hjerte og din intuisjon! intuitive evner. Begynn med å til å besinne seg. I vår rasjonelt vi en større del av hjernen, og til å basere seg på intuisjon enn rette oppmerksomheten mot orienterte kultur kan det kreve får derved tilført ekstra informa- på databasert analyse, når de Erfaring viser deg selv. Thomas Edison, en av litt mot å følge intuisjonen, men sjon. Slik informasjon har vist tar forretningsmessige beslut- Når avgjørelser skal tas er ofte historiens største intuitive genier, gevinstpotensialet er stort: Løs- seg å være svært verdifull når det ninger. Og en undersøkelse noe av det første mange gjør å se sa det slik: «Jeg lytter innenfra.» ninger og beslutninger som bidrar gjelder å finne gode løsninger, gjennomført blant over hundre på historikken. Men i de fleste I de fleste sammenhenger er vi til vekst og lønnsomhet, og som forutane fremtidige hendelser og norske toppledere konkluderer tilfeller gir dette et dårlig grunn- vant til at informasjon vi mot- det er vanskelig å komme frem til ta treffsikre beslutninger – raskt med at de legger større vekt på lag for å vite hva fremtiden vil tar er klar og tydelig – teksten vi med analyse og logikk alene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 29 Nytt coachingkonsept til Norge: Ledere kurses i Meta-Coaching

– Mye av det som F O T O : kalles coaching, består av for mye føleri, og er dermed ikke effektivt, hevder dr. L. Michael Hall, mannen bak teorien om Meta-Coaching.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

temningen blant de 34 kursdeltagerne på Sjømannssko- Slen på Ekeberg i Oslo er god. I en drøy uke har de vært på sertifiseringskurs i det som kalles Meta- Coaching. Fra ni om morgenen til YR ni om kvelden har de vært her. M På ukedagene og i helgen. Rundt MYKLE halvparten av deltagerne er ledere. A Samtlige er fra før av utdannet og FOTO: ANIT sertifiserte NLP Coacher. 34 coacher og ledere har denne uken vært på sertifiseringskurs i coachingkonseptet Meta-Coaching. Dr. L. Michael Hall (midten) har utarbeidet teorien. Det finnes mange varianter av På bildet er han omkranset av kursdeltagere og kursassistenter, samt to av coachene fra den norske arrangøren CoachTeam - Erica Grunnevoll (til venstre coaching, men det er første gang for Michael Hall) og Lene Fjellheim (til høyre for Hall). det i undervises i retningen Meta- Coaching i Norge. Erica Grunne- hentet til Norge for å holde sertifi- være enige. Det finnes imidlertid voll, en av coachene hos den norske seringskurs i Meta-Coaching, dr. folk som misbruker NLP, manipu- 3 på kurs kursarrangøren CoachTeam, for- L. Michael Hall, har skrevet tall- lerer og bruker det feil, og det vil teller at det største skillet mellom rike bøker om coachingretningen jeg aldri forsvare. Virkelige coac- – Spørsmålene er viktige vanlig coaching og Meta-Coaching Nevrolingvistisk programmering her er ansvarlige, med høy etisk Laila Ryvænge, salgssjef i Telenor som blant er at man i Meta-Coaching jobber (NLP) og Meta-Coaching. I teori- standard, sier Hall, som selv ikke annet jobber med interncoaching, synes hun har med at folk blir seg mer bevisst ene om Meta-Coaching bygger han er i tvil om at metoden han turne- fått med seg nyttige verktøy fra kurset, som hun sine ubevisste tanker og fortolk- videre på blant annet NLP, og Hall rer verden rundt med, bidrar til at kan bruke på jobben. – Jeg har blant annet lært ninger. forteller at de til nå har utdannet mennesker utvikler seg. hvor viktig bruken av spørsmål er. Det er også rundt 1300 meta-coacher i 38 land Han viser til at de går systema- viktig å heve blikket. Ser du meningen og inten- Tolker situasjoner verden over. tisk til verks når de måler ferdig- sjonen som ligger bak ulike situasjoner, kan du få til store endringer. – Mye av den vanlige coachingen – Dette er en systematisk og hetene til kursdeltagerne, og Hall – Ulike syn på verden handler om forbedring av presta- helhetlig prosess hvor vi arbeider poengterer at dette ikke skjer gjen- Bjørn Smulders, partner i konsulentselskapet sjoner. Her handler det i større med egne og andres overbevisnin- nom det han kaller «føleri». Når «Din utvikling», sier at noe av det viktigste han grad om å finne den meningen vi ger og drivkrefter. I Meta-Coaching deltagerne får målt eksempelvis sitter igjen med, er vissheten om at man i stor tillegger situasjoner vi er i. Måten jobber vi med hvordan vi reflekte- lytteevnen sin, brytes denne ned grad konstruerer sin egen verden. – Når jeg vet jeg tolker ulike situasjoner på, betyr rer, fortolker og tenker om våre i konkrete variable som er hen- at det er dette som skjer, kan jeg lettere ta gode mye for måten jeg erfaringer. Mye tet fra beste praksis. Herunder valg. Jeg er også blitt meg mer bevisst at andre handler på, sier annen coaching graden av øyekontakt i samtalen, ikke konstruerer sin verden på samme måte som jeg. Å jobbe for å Erica Grunnevoll. «Vi jobber er for mye føleri, evnen til å stille virkningsfulle forstå andres verdensbilde, er noe jeg kommer til å ta med meg Hvis du har og er dermed spørsmål, evnen til å gi støtte og inn i coachingen. problemer med å med hvordan ikke effektivt, sier evnen til å takle stillhet. (Som snakke i et møte, vi reflekterer, Michael Hall, og igjen er brutt ned i nye under- – God trening er det ikke sikkert forteller om en punkter som måles.) Michael Astrid Holm, leder for HR-partnere i IF, fremhe- den beste løsnin- fortolker og modell i syv trinn Hall mener at Meta-Coaching er ver blant annet at det har vært nyttig å få prak- gen er å «fikse» tenker om våre som starter med en nyttig metode for ledere. Både i tisk trening i å coache andre/selv bli coachet måten du legger kommunikasjon selvcoaching og i ledelse av andre. med verktøy som kan bli implementert i orga- frem saker på. erfaringer» og dybdesamtaler – Ledere som velger en coac- nisasjonen i IF på et senere tidspunkt. – Når Dette kan ifølge der det ubevisste hende stil, er mer effektive enn du har selv har forsøkt metoden, gir det deg et Grunnevoll handle gjøres mer bevisst. de som satser på kommando og annet fundament som coach, sier hun. like mye om hvilken mening du De øvrige fem trinnene er end- kontroll. har tillagt situasjonen. Kanskje ring, implementering, systemer, tenker du at du ikke er like flink selvrealisering og tilrettelegging som de andre? Kanskje tillegger du av prosesser. selve situasjonen en god porsjon frykt som igjen gjør at du binder Måler ferdighetene For mer informasjon om deg? På hjemmesidene til norske kurset og påmelding, se – Hvis coaching bare handler «Nasjonalt informasjonssenter for Har du lederansvar? www. oilcomp.no om prestasjonsforbedring, kan det alternativ behandling» heter det DUG lederopplæring 1, Bergen 11. - 12. april 2011 Påmelding gjøres direkte i føre til skuffelse hvis prestasjonene at man ikke har noen vitenskaplig vårt online bookingsystem. uteblir. Det er ikke alltid nok å basert kunnskap om hvorvidt NLP Eventuelt send e-mail til tenke positivt og «fikse» ting med virker eller ikke. NLP utgjør noe Vår lederopplæring viser deg hvordan du kan: [email protected] teknikk. Det kan være nyttig å gå av grunnlaget for Meta-Coaching, eller ring kurstelefon dypere, og tenke igjennom måten men Michael Hall avviser kriti- • legge grunnlag for bedre valg og 950 22 6 22. du selv tolker situasjoner på. Når kerne, og viser til at det forskes mye prioriteringer du blir deg bevisst hvilken mening i NLP-miljøene. • unngå feil, og legge grunnlag for arbeid du tillegger ulike løsninger, blir – Men en del fagfolk med tra- etter beste praksis rammene annerledes, og du kan disjonell medisinsk bakgrunn er lettere endre adferd og få til mer kritiske til dette? • finne de rette folkene og gi dem riktig hensiktsmessige løsninger. – Noen innen dette feltet vil opplæring Mannen som CoachTeam har være uenige med oss, andre vil 30 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Vikarbruk i været Bekymret for overvåking på jobben Vikarbyråene blir stadig mer 21.900 årsverk. Bygg og anlegg, Arbeidsdepartementet er bekym- Fornyingsdepartementet, partene populære, og siste kvartal i fjor kontorarbeid og lager, transport ret for at norske arbeidere blir over- i arbeidslivet, Arbeidstilsynet og økte de med 15 prosent fra tilsva- brukte 43 prosent av de solgte våket for mye av arbeidsgiverne. Datatilsynet. rende periode året før. timene. Det var mellom 600 og Statssekretær Jan-Erik Støstad i Støstad håper de er ferdige med – Tallene for 2010 er positive, 800 bedrifter som leverte vikar- departementet sier til VG Nett at de kartleggingen til sommeren. Da vil de og i fjor ble det solgt flere timer tjenester i Norge i 2009. nå setter i gang kartlegging av kon- vurdere om de eventuelt vil gjøre noe enn i det gode året 2006, sier Bransjen er likevel ikke tilbake trolltiltak og overvåking i arbeidsli- med regelverket, om de vil komme fagsjef i NHO Service, Even til nivåene i 2007 og 2008. Det ble vet, blant annet på bakgrunn av en med bedre informasjon eller om de Hagelien til Aftenposten. solgt 8,3 prosent mer vikartjenes- bekymringsmelding fra LO i fjor. trenger å hente inn mer kunnskap. I fjor formidlet vikarselska- ter i 2010 enn i 2009, mens fjerde Departementet skal foreta – Vi ønsker å få vite om det pene arbeidskraft som tilsvarte kvartal økte det til 15 prosent. kartleggingen sammen med er regelverket det er noe galt

Sats på mellomlederne om du vil lykkes med å integrere organisasjons- kulturene etter oppkjøp eller fusjoner, sier for- Mellom- sker Helene Loe Colman. ledernes rolle ved fusjoner

Mellomlederne kan nisasjonsidentiteten påvirker med å drive dempende og mobi- integrasjonsprosessen, der virk- liserende handlinger i organisa- redusere negative somhetene kommer sammen og sjonene, sier Colman. kombinerer ressurser, strukturer, Dempende handlinger er virkninger og dessuten prosesser og kulturer, fortsetter handlinger som beskytter de bidra til gevinst man hun. ansatte i den oppkjøpte enheten Funnene hennes viser at opp- for forstyrrelser i integrasjons- ikke hadde regnet fattet trussel mot den oppkjøpte prosessen og gjør overgangen enhetens identitet kan føre til en fra den gamle til den nye orga- med ved fusjoner. stor grad av usikkerhet, konflikter nisasjonen lettere. Et eksempel og annen turbulens som kan gå er når ledere i det oppkjøpte sel- AV BJØRN R. JENSEN ut over den verdiskapingen opp- skapet omgår byråkratiet i den [email protected] kjøpet var tenkt å gi. Samtidig fusjonerte enheten ved å tillate kan trussel mot identiteten til at de ansatte kjøper seg en Nokia Det har tidligere Fafo-forsker det oppkjøpte selskapet mobili- framfor det merket det fusjonerte Helene Loe Colman forsket seg sere til handling som kan være selskapet har policy for. Selv om fram til med sin doktorgradsav- konstruktive i en integrasjons- dette kan tolkes som illojalitet handling om organisasjonsiden- prosess. Det er i integrerings- mot det oppkjøpende selskapet, titet og verdiskaping i fusjonerte prosessen at verdiene skal tas ut. kan disse handlingene være med selskaper på Handelshøyskolen på å hindre unødvendig frustra- BI. Integreringen sjon og dermed sikre business as Ofte er det vanskelig å beregne usual i den oppkjøpte enheten. Identitet og kultur hva som er skapt av verdier gjen- – Poenget er at mellomle- Hun har undersøkt fem oppkjøp nom oppkjøpet – i forhold til om derne må få rom og ressurser til i samme selskap, og hvordan virksomhetene hadde fortsatt for å bruke den kompetansen de har de oppkjøpte seg selv, men til å sikre at integreringen lykkes, organisasjo- mange opp- sier Colman. nens identitet kjøp når ikke påvirker inte- «Poenget er at de oppsatte Kan vise nye verdier greringspro- mellomlederne må målene. Men hun mener også den tur- sessen. Fun- Colman bulensen et oppkjøp eller fusjon nene la hun få rom og ressurser fastslår at inte- gjerne fører med seg, kan by på fram på Års- til å bruke den greringen vil fordeler. For trusselen mot egen konferansen lykkes bedre identitet og motstand mot opp- på BI. kompetansen de om den får kjøpet eller fusjonen kan utløse Integrert i en fart – Identitet har til å sikre ta nødvendig mobiliserende handlinger, som og kultur i en tid og at orga- bidrar til å linke aktiviteter og – Vi gikk inn i integreringsprosessen med organisasjon at integreringen nisasjone- prosesser på tvers av de ulike det klare budskapet til medarbeiderne at er to sider av lykkes» nes ledere og organisasjonene og gi en verdi- samme sak. ansatt får rom skaping som ikke var forventet. vi skal bringe med oss Tandbergs mange Kultur dreier for å arbeide Colman fant mest av ikke-forven- seg om felles seg sammen tet verdiskaping i forskningen styrker inn i Cisco, forteller selskapets verdier, holdninger, være- og mot en organisasjon, i stedet for sin, og det skjedde der hvor de to kulturambassadør Annicken Rød. handlemåter – hvordan vi gjør at en bestemt struktur påtvinges kulturene møttes i praksis. ting. Organisasjonsidentitet sier en av organisasjonene. Hennes – Det kan være nye måter å AV BJØRN R. JENSEN rådet å la slike prosesser ta noe tid. noe om hvem vi er som organi- råd er at integreringsprosessen samarbeide på, ny teknologi og [email protected] – Selskap i Cisco-systemet som sasjon. Det vil si hva det er som legges til linjen. produkter, nye prosesser eller hadde fått holde på sin identitet i er sentrale og distinkte karakte- aktiviteter. Uansett er integre- Videokonferanseselskapet Tand- tre-fire år viste seg vanskeligere ristika ved organisasjonen, sier Mellomledernes rolle ring av oppkjøp og fusjoner vel- berg, har 1700 ansatte over hele og vanskeligere å integrere. Hos Colman. – Mellomlederne har en nøk- dig komplekse prosesser, og det verden, og ble kjøpt opp av ame- oss gikk vi i gang fra dag én. Plan- kelrolle i dette arbeidet. Det er er ikke nødvendigvis slik at man rikanske Cisco Systems, med over leggingen begynte egentlig før Usikkerhet og konflikt de som kjenner menneskene og lærer av tidligere erfaringer, sier 70 000 ansatte, i fjor. Integrasjo- oppkjøpet var avsluttet. Og vi gikk – Spørsmålet er hvordan orga- oppgavene best. De kan bidra Helene Loe Colman. nen startet straks. Vanligvis er inn i integreringsprosessen med UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 LIV & LEDELSE 31 med, eller om det er en ukultur i arbeidslivet. – Mobbeofre er hårsåre Støstad nevner blant annet Mobbing på arbeidsplassen er en myte, mener ser siden 1984, og selv om han ikke benekter at mob- saken i Nord-Norge hvor en søppel- arbeidslivspsykolog Jan Atle Andersen. bing kan forekomme, mener han det er en sjeldenhet. bilsjåfør fikk sparken av arbeidsgive- – Jeg pleier å si at en av hundre er slemme. Det – Min erfaring er at mobbing på arbeidsplassen ren sin, Avfallsservice, etter GPS- er ikke det store problemet. Problemet er at 99 av er en myte. Etter over 25 år i bransjen er det utrolig overvåking, som en aktuell sak. 100 personer ikke har lært å ta vare på seg selv, sier sjeldent jeg har sett psykopatiske ledere som skjeller – Det generelle inntrykket er at psykolog Jan Atle Andersen til bt.no. Ord har bare ut sine ansatte. Derimot har jeg sett ganske mange det blir mer overvåking i arbeidsli- den makt som mottakeren gir dem, mener han. ansatte som har rottet seg sammen og skreket til vet. Men vi kan ikke basere oss på – Vi er blitt fostret opp til å tro at ord kan såre. sine sjefer, hevder Andersen. enkelteksempler. Vi må få kvalifi- Vi må lære at ord ikke er farlige. De kan ikke såre, – Problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. serte fagfolk til å gjøre vurderin- knuse, stikke eller drepe, sier Andersen. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er ger, sier han. (©NTB) Han har jobbet med å løse konflikter på arbeidsplas- nok om noen føler seg mobbet, sier Andersen til bt.no. ENSEN . J R LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN Fem råd Helene Loe Colman har fem praktiske råd for å lykkes med å få fram det beste fra ulike organisasjonskulturer når virksomheter kjøpes opp eller fusjonerer.

1 Integrering Oppkjøpte enheter med sterk organisasjonsidentitet bør integreres forsiktig. Det vil si at man ikke skal være redd for at organisasjonen viderefører sin kultur en tid etter oppkjø- pet eller fusjonen. Er man for rask, risikerer man å ødelegge strategisk kunnskap og kompetanse.

2 Identitet Utvikling av felles identitet og kultur kan med andre ord gjerne skje gradvis ved å la oppkjøpte enheter får bevare en type kontinuitet i integrasjonsprosessen. Opplevelsen av autonomi er dessuten viktig for å sikre at de ansatte føler tilhørighet til organisasjonen.

3 Tid For virksomheter som driver mye med oppkjøp, er det viktig at de lar det gå litt tid mellom dem, slik at den nye organisasjonen er integrert før neste kommer til. Det er viktig å evaluere erfaringene fra integreringen i det foregående oppkjøpet før organisasjonen går på en ny.

4 Linje Legg integrasjonen til linjen. Integrasjon av mennesker og oppgaver er to sider av samme sak. Det er ledelsen på linjen – mellomledere, vanligvis – som kjenner både menneskene og oppgavene best. De må få rom til å bruke den kompetansen til å sikre at integreringen lykkes.

5 Ledelse Fokuser på lederne i den oppkjøpte enheten. De har kunnskap om hvilke ressurser som ﬁnnes i den oppkjøpte enheten, og vet hvordan disse kan overføres til oppkjøperen. I tillegg kan de fungere som en buffer mot forstyrrelser fra integrasjonen og sikre at driften går som vanlig.

budskapet at vi skal bringe med fokus på dette velkommen. oss Tandbergs mange styrker inn – Vi har brakt terminologien i Cisco, at endring er noe vi alle Bedriftens sjel inn i deler av Cisco, har ansvar for, og at vi sammen igjen, sier Rød. med våre nye kollegaer i Cisco vil Bedriftens sjel erhva man virkelig ﬁnne de beste løsningene. Etter ett tror på og står for og hvordan dette år kan vi si at Ciscos oppkjøp av påvirker organisasjonen handler. Tandberg har hatt minst like stor Endringene her har ikke vært så påvirkning på deler av Cisco, som store, men Rød innrømmer at motsatt. For eksempel var kulturen ansatte var redde for at mye av det i Tandberg svært visjons- og verdi- som hadde gjort det godt å jobbe i dreven – slik Ciscos hadde vært tid- Tandberg kunne bli tatt fra dem. ligere, men som hadde forsvunnet For eksempel bedriftskantine, som mer og mer med alle oppkjøpene Cisco-systemet i utgangspunktet Flere lederverktøy ENSEN

gjennom mange år, sier Rød. ikke tilbød, men som de likevel . J R fikk beholde. finner du på Bli en medspiller – Det er bedre å glede seg over Hun forteller at mange i Cisco sier hva man kan oppnå ved et oppkjøp FOTO: BJØRN ukeavisenledelse.no de hadde glemt hvordan det var å enn å sørge over hva man forlater. Gled deg over det du kan oppnå, i stedet for å sørge over det du forla- motiveres gjennom visjoner og Å bli en medspiller i stedet for et ter, er rådet fra Ciscos kulturambas- verdier, og at de ønsket Tandbergs offer, sier Annicken Rød. sadør Annicken Rød. 32 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE De fleste grupper vil på et eller annet tidspunkt ha behov for dialoger, der man tålmodig lytter til det andre sier og ikke sier, utdyper og støtter både innhold og prosess, skriver Paul O. Olson.

Paul O. Olson er Olson er psykolog, rådgiver og styreleder i Valmu. E-post: [email protected] Dialoger som lederverktøy

FOTO: DREAMSTIME or cirka ti år siden oppdaget jeg hvor van- person som risikerer å bli stående alene i kritiske skelig det er å observere seg selv når du er situasjoner. Dimensjonene har for øvrig interes- Fmidt oppi en serie gruppeprosesser som sante paralleller i andre deler av psykologien. du selv er en del av. Vi var en prosjektgruppe, vi Vår gruppe ble også hindret av for lite formell utfordret hverandre og var rimelig systematiske struktur, et vanlig problem som også Solstrand- i det vi holdt på. At våre teorier var forskjellige programmet hadde for noen år siden. I terapi- førte til forskjellige tolkninger som først var grupper er mangelen på struktur til stor hjelp spennende, men så går man jo litt lei og da kom- for å få frem problemer, men arbeidsgrupper mer den latente konflikten gradvis frem. trenger et minimum av ledelse og struktur for å fungere effektivt. Ved å bruke dialog behøver Gruppedynamikk vi ingen rollespill eller relasjonsøvelser for å Det kan synes paradoksalt, men det må storme komme i gang – det blir unødvendig å bygge litt først om samarbeidet skal bli godt nok. Vi tårn eller klatre i fjellvegger. hadde eksperimentert både med psykodrama I de rette hender er dialog gull f.eks. 20 og gestaltmetodikk, men opplevde så en periode minutters refleksjon rundt målsettinger og med dårlig fremdrift inntil det slo meg at vi visjon i et styremøte. Dialog er nødvendig i faktisk var for snille med hverandre! Psykoterapi konfliktløsning. Dialoger er uunnværlige i har ellers ikke noe på en arbeidsplass å gjøre for lærende organisasjoner. I matrise-organisasjoner det kreves en viss avstand og trygghet i omgivel- er dialog nødvendig for å sikre at ting ikke fal- sene, men vår gruppe ønsket å eksperimentere. ler mellom stolene og at folk jobber mot felles Arbeidsplasser skal få lov til å være en fasade mål. I tverr-kulturell kommunikasjon er dialog (Foulkes) – man har ingen rett til å trenge bak nødvendig og i vinn-vinn forhandlinger har det medarbeidernes fasader. trolig vært god dialog. Prosesser i gruppe foregår på flere plan samtidig – såkalt parallelle prosesser – og det Emosjonell intelligens skal mye erfaring til å tolke disse prosessene i en I en artikkel fra Harvard nylig ble ledere delt inn gruppe med normale mennesker. Interessant nok Det kan synes paradok- Følelser til hjelp og hindring i givers og takers, og det er naturligvis givers som gjelder dette problemet i liten grad dialogme- salt, men det må storme Biologisk er våre følelser et sett med termometre. får mest igjen. Dialog er et verktøy for givers. litt først om samarbeidet toden, der hovedsaken isteden er å respektfullt skal bli godt nok, skriver Vi knytter følelser og tanker sammen, slik at det På executive MBA-utdanninger snakkes det nå i lytte, støtte og snakke rettfrem. Med litt trening Paul O. Olsen. oppstår positive eller negative holdninger. I dette økende grad om autentiske ledere, slike som det kan en i gruppen fungere som fasilitator. Røt- lar vi oss sterkt påvirke av gruppens meninger går an å snakke med og som interesserer seg for tene går tilbake til Hellas, men moderne dia- og vi merker fort hvor pendelen svinger. Bindin- det du har å si. Veien til autentisk ledelse, sier logteknikk er videreutviklet bl.a. på MIT i USA gene mellom objekter og holdninger blir sterke man på INSEAD og Harvard og IMD, går via å og Oxford University av kjenninger som Peter eller svake ettersom hvor viktig det er for oss, kjenne seg selv som leder og person. Senge, Ed Schein, William Isaacs, David Bohm, og vi forsøker å innordne slik at vi får en helhet Emosjonell intelligens blir utviklet gjennom Patrick de Maré og flere andre. Dette er ting vi vi kan tro på. Gjenkjennelse og gruppepress er dialoger når de ledes av dertil egnede coacher vet fungerer. svært bestemmende. Reklame manipulerer for eller psykologer. Emosjonell intelligens betyr Vi konkluderte fak- eksempel ved å binde nye ting eller tjenester til at man gjennom å kjenne seg selv bedre, vil tisk at de fleste grup- «Det er gjennom respekt noe vi allerede forbinder med positive følelser. forstå andre bedre. Potensialet for empati ligger per på et eller annet Psykopater er andre mestre i å trigge oss, men i speilnevroner som vi blir født med og utvikles tidspunkt vil ha behov og nysgjerrighet, ikke de gjør det uten empati. fra tidlig barndom gjennom samspill og læring, for dialoger, der man diskusjoner og konkurranser Forskning viser hvor lett det er å kortslutte og den emosjonelt intelligente leder fanger opp tålmodig lytter til det om vi blir ivrige eller føler oss angrepet. det som skjer, både det som blir sagt (verbalt, andre sier og ikke sier, om oppmerksomhet, at man Forenklet kan vi si at hjernen lager skjemaer non-verbalt) og det som ikke blir sagt, hvem som utdyper og støtter både finner ut hvordan verden ser – tankemønstre – som blir mer eller mindre snakker og hvorfor, og hvem som ikke snakker innhold og prosess. automatiske. De hjelper oss eller hindrer oss, og og hvorfor. Jeg tror man må forut for andre mennesker» de dypeste skjemaene er ikke-verbale og handler Å jobbe med de følelser og uenigheter som søke det i praksis for å om hvordan vi ble møtt med vår nysgjerrighet og finnes under overflaten i et topplederteam eller forstå. Det nærmeste behov for trygghet. Som ledere handler det mye styre oppleves kanskje som skummelt og det er vi kommer som eksempel er sosialt samvær med om å lytte og ikke reagere for fort på det andre dessverre noen eksempler på at det har medført noen som virkelig interesserer oss. Da spør vi, sier eller går inn i forsvar for våre egne ideer. problemer. Kanskje er det en grunn til at det er graver og ønsker å være sikre på at den andre få coacher som behersker dette nivået. forstår det vi sier. Vi kjenner alle hvor godt det Hvem bruker dialog er å bli hørt, å få snakke ferdig, å bli forstått – og Man har hatt dialog i stor skala i internasjonale Coachende lederstil hvordan dette gjør oss mer interessert i å høre på organisasjoner som Verdensbanken og FN; i I situasjonsbestemt ledelse er coaching én av fire hva andre har å by på. Det er gjennom respekt VISA, General Electric og Shell for å nevne noen lederstiler. Dialog er så nær coachende lederstil og nysgjerrighet, ikke diskusjoner og konkur- få. Dialoger passer svært godt i organisasjons- som det er mulig å komme – mer nærgående ranser om oppmerksomhet, at man finner ut utvikling. I en mye brukt modell, Competing teknikker blir fort klissent eller man overskri- hvordan verden ser ut for andre mennesker. Values Framework (CVF), har man funnet fire der noen grenser for privatlivet eller sin egen Det viste seg å være vanskeligere enn vi sett av verdier som i kombinasjon er bestem- kompetanse. trodde å holde et slikt fokus og vi ramle ofte ut i mende for lederskap, strategier og verktøy. Å Jeg har ingen rett til å vite alt om folk jeg diskusjoner. Etter hvert kom vi inn i rytmen og reflektere rundt en slik modell er svært velegnet leder, og jeg verken ønsker eller behøver det. Det oppdaget hvorfor det fungerer, bl.a. at når andre for dialoger. vi trenger er verktøy slik at vi kan forstå hveran- virkelig lytter, så reduseres behovet for å forsvare Et eksempel. Styrer og ledergrupper som jeg dre gjennom respekt, tillit og felles utforsking. våre ideer. Derfor er dialoger velegnet for arbeid har evaluert eller coachet har ofte vært tunge på Og ti år senere står jeg fortsatt ved at dialog nok i prosjekter og matriser, men også velegnet for kontroll og fremdrift (control og competition). De er det beste og enkleste verktøyet for å utvikle raske gruppeprosesser. Selve dialogen kan føles to andre dimensjonene, samarbeid og kreati- grupper – og i forhold til autentisk ledelse? Ja, langsom, men man får igjen for anstrengelsene vitet (collaboration og creation), har ofte vært dialog er autentisk ledelse i bøtter og spann! siden. tilsvarende svakt representert – kanskje bare én

34 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Globale investeringer i fornybar energi Fornybar energi 2010 – Milliarder USD XX Investeringer i fornybar Sol Annet 47,1 energi har økt kraftig de siste Vind Biomasse årene. Grafene viser de globale 38,1 NÆRINGSLIV investeringene i 2010 (4 kvar- 34,5 34,2 taler) fordelt på ulike energibæ- rere, målt i milliarder amerikanske dollar. Vi ser at det ble investert for 47,1 milliarder dollar i fjerde & NYSKAPING kvartal i fjor. Vindkraft trekker til seg mest penger. KILDE: BLOOMBERG NEW ENERGY FINANCE ENERGY NEW KILDE: BLOOMBERG Smartere leder lønninger Det finnes bedre beskjedent nivå – og så samfun- lønn de som ikke gjør det. Det lignet. ger derfor også et klart insentiv for alternativer enn tradi- – Med vårt utgangspunkt vis- lederne i å få leiet inn konsulenter ste vi at opsjoner som en del av til å få laget lønnspakken sin, sier sjonelle opsjoner for å avlønningen av ledere kanskje Belsom. sikre at ledere styrer ikke var den beste ordningen for eierne. Nå har vi sett på om det Må ta med nedsiden selskapet optimalt. kanskje ikke heller var lønnsomt Men sterke styrer – det vil si de for ansatte og samfunnet – spe- med store innslag av kompetante AV BJØRN R. JENSEN sielt sistnevnte, sier Belsom, og og uavhengige styremedlemmer [email protected] legger til at det ikke er en veldig – har en tendens til å gi lønnspak- gal tolkning av funnene å antyde ker til lederne som synes å fungere et mener førsteamanuensis at opsjonslønn er det bare lederne bedre. Det virker som om klarer å Einar Belsom ved Høysko- som tjener på. ta vekk en del av de store ulempene Dlen i Oslo, avdeling for sam- – Det er i hvert fall helt klart at med rene opsjonspakker – det at funnsfag. Han har sammen med ledere har klare insentiver til å få det like gjerne kan være utenforstå- førsteamanuensis Fred Strønen opsjoner, sier Belsom. ende forhold som gir kursoppgang skrevet kapitelet Eierstyring via og gevinst, enn hva lederne faktisk opsjonslønn i den nye bokenLedelse Gevinst for lederne gjør selv, påpeker Belsom. og styring på Fagbokforlaget. Bel- – Dette fordi det gir dem en vesent- Det kan for eksempel være la som har doktorgrad i industriell lig sjanse for gevinst – uansett om opsjonsgevinsten avhenge mer av økonomi fra NTNU. Strønen har det skyldes at de selv har gjort en hvordan et selskap gjør det i mar- doktorgrad i strategi og organisa- god innsats eller kedet sammen- sjon fra Copenhagen Business at det er utenfor- lignet med andre, School. liggende krefter «Opsjoner med tilsvarende sel- – Vi hadde lenge interessert oss som har sikret lotterieffekt er skap. Eller at det for belønningssystemer, og hadde gevinstøkningen, gis uomsettelige skrevet en artikkel om opsjoner som bevegelser i uten legitimitet» aksjer – som ut fra et eierperspektiv. Vi fant ut markedet, flaks riktignok kan at det kunne være interessant å ta med prisutvik- innløses etter diskusjonen om eierstyring via lingen på produkter eller hva det lang tid og på visse vilkår, men opsjonslønn opp på et samfunns- kan være, fortsetter han. hvor lederen hele tiden også er messig nivå, forklarer Belsom I tillegg viser forskningen at eksponert for nedsiden. Vanlige lederne selv i stor grad legger opsjonsprogrammer har ikke slike Mest tap for eierne premissene for egen lønnspakke egenskaper. Også aksjer som kan Førsteamanuensis Einar Belsom forteller hvordan styrer kan skru sammen insentiver som er bedre avspeiler ledelsens dyktighet til å nå virksomhets mål. Det er fire nivåer i deres forskning – ofte via bruk av konsulenter til trekkes tilbake hvis lederen begår omkring opsjonslønn i boken: å konstruere dem. uheldige handlinger kan være en ster, men som førte selskapene dårligste insentivet – eventuelt Eierne og lederne – de som i – Det har vi observert. De sel- belønningsform. mot konkurs. det beste av alle de dårlige. størst grad har opsjonsavtaler. skapene som bruker det som kal- De ansatte – som også kan delta i les compensation consultants har en Redde for å ta risiko Vanskelige veivalg Mulig å manipulere slike ordninger, om enn på et mer tendens til å gi lederne sine mer Likevel ser tradisjonelle opsjoner Sammenhengen mellom aksje- – Om det gis belønning til lede- ut til å være det styrene foretrekker. kurs og innløsningsprisen på ren ut fra faktorer som overskudd, – Mange ledere kan bli for opsjonene gir også et innblikk i salgsøkning eller den type ting, redde til å ta risiko. Det vil si at de opsjonens mangelfullhet som sty- så er også slike forhold mulig å vil kunne unnlate å sette i gang ringsredskap: manipulere. De kan også være Tid for opsjoner igjen prosjekter som kan forventes å ha – Hvis det har gått bra i mar- gale insentiver i forhold til hvilke lønnsomhet en gang i fremtiden kedet en stund, og aksjeverdien investeringer som gjøres – som at Med gode tider øker ord- kningen for at ledere har mulig- – og som eierne egentlig ønsker ligger langt over det lederen har det ikke gjøres langsiktige inves- ninger med opsjonslønn. het til å forme sitt eget insentiv- gjennomført. Opsjoner stimulerer rett til å kjøpe aksjen for, da blir teringer da de gir lite overskudd system ut fra hvilke dimensjoner på den ene siden til økt risikota- det å eie en opsjon nesten som på kort sikt. Alle ordningene har Etter et par kriseår er norsk de forventer at utviklingen vil king, men er på den andre siden å eie en aksje. Det vil virke i ulemper ved seg, slik at opsjoner økonomi i oppgang igjen. være gunstig. Men det er viktig veldig vanskelig å dosere, påpeker motsatt retning. Lederen vil bli tilsynelatende kan se fristende ut, at lederne ikke bare ser oppsiden Belsom, og legger til at dette kan unngå å ta risiko, for ikke å skade sier Belsom. Belsom tror derfor at slike pak- på sine bonusprogram. Det må gjøre det fristende å omgå lover og aksjekursen. Dermed er det klart Et eksempel han trekker fram ker nå vil bli vanligere. Men det bli et større samsvar mellom reguleringer: at det er veldig vanskelig å lage på at opsjoner ikke lønner seg for kan være noe for styrene å vur- eiernes interesser, og ledernes. Da de store bankene i USA opsjonspakker som faktisk kan andre enn lederne, er terminerin- dere andre innhold i ledernes Opsjonsprogrammer der lotte- gikk over ende i finanskrisen, stimulere noe i retning av en gen av opsjonene i Hydro. lønnspakker. rieffekten er den dominerende kom det fram at ledelsen hadde optimal grad av risikotaking, – Det som drev Hydro-kursen – Det er opplagt mer attrak- – slik typiske opsjonsprogram- omgått reguleringer som skulle sier Belsom. fram til de store utbetalingene – tivt å ha slike program som leder mer er – må i hvert fall unngås. begrense den finansielle risikoen Men siden det er så vanskelig og den store debatten i offentlig- dersom det forventes at verdiene De er ikke legitime lenger, sier og gjort risikable grep som hadde å lage effektive insentiver, kan det heten – var prisstigning på gjødsel øker. Det er også belegg i fors- førsteamanuensis Einar Belsom. gitt dem enorme opsjonsgevin- være at opsjonslønn ikke er det og olje, sistnevnte et område hvor UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 35 Folks «Er du enig eller uenig i disse forslagene?» Kjøp av FoU-kostnader i næringslivet KILDE: MANDAG MORGEN/YOUGOV 2009 – Millioner kroner Satse bredt på holdning flere fornybarkilder FoU- 285 1678 fra andre foretak fra andre foretak Satse på offshore vind til energi- tjenester i eget konsern i Norge Fortgang i CO2-rensing i Norge av gasskraft XX Næringslivet satsing Bygge vindparker over hele landet brukte 5,6 milliarder kro- XX Det norske folk Utnytte gass også ner til kjøp av forsknings- vil satse bredt på flere før rensing og utviklingstjenester 1484 Flere ordinære 2160 fra forsknings- fornybarkilde. Derimot vannkraftverk i 2009. 38,5 prosent av Enig fra utlandet institutter og Utvikle kjernekraft er Kari og Ola skeptiske Uenig dette (2,1 mrd.) kjøpte høgskoler i Norge til å utvikle kjernekraft. i Norge bedriftene fra utlandet. 0 % 80 % KILDE: SSB

FOTO: BJØRN R. JENSEN Wikileaksfrykt Lekkasjene til Wikileaks skaper lekkasjefrykt i bedriftene.

AV OLAV ANDERS ØVREBØ Anbefalinger [email protected] WikiLeaks lever på kanten av stu- Tiltak mot pet økonomisk og rettslig, men Wiki-lekkasje et mener et ekspertpanel en eventuell kollaps vil med stor I Fare for lekkasje av digi- som nyhetsbrevet Mandag sikkerhet bare føre til at et lig- tal informasjon gjør at både DMorgen har bedt lage en nende prosjekt tar over. Sannsyn- offentlige og private virk- informasjonsstrategi etter Wiki- ligvis vil det komme flere nett- somheter vil bli mer bevisst Leaks. steder for varsling og lekkasjer, faren for lekkasjer, mener Panelet består av Bjarne med ulik profil. OpenLeaks, ledet Mandag Morgens panel. Håkon Hanssen, Paul Chaffey, av en avhopper fra WikiLeaks, er Hans Geelmuyden, BI-amanu- allerede under planlegging. Kilde: Mandag Morgen ensisen Espen Andersen, Eirik En måte å reagere på dette Newth, Christian-Marius Stry- «trusselbildet» på, er å redusere ken (Unio) og Rune Mørck Wer- antall personer som har tilgang Kommuniser offensivt, ikke over- geland (Fino-Lapsis). til sensitiv informasjon. Fire av lat talerstolen til andre, sier han. Faren for lekkasjer av intern de syv i Mandag Morgens panel Seks av syv i panelet mener informasjon motvirkes best ved mener at dette er et av tiltakene medarbeidere bør få større fri- mer, men kontrollert, åpenhet og virksomheter vil sette i verk. het til å bruke sosiale medier som offentlighet, mener panelet. Men Rådgiver Rune Mørck Wer- kommunikasjonskanal. Men det er betydelig tvil om ledere vil geland foreslår å engasjere med- flere ser for seg at virksomheter følge rådet. arbeidere i åpne samtaler, a la vil velge en differensiert stra- – Ikke frykt åpenheten. Det er «etisk ettermiddag», med case- tegi, der bred deltakelse i sosiale den innstendige oppfordringen diskusjoner. På den måten kan medier kobles med bedre kontroll fra denne ekspertgruppen. forståelsen av konsekvensene av med sensitiv intern informasjon. spredning av intern informasjon Strategi tre klarere fram. Ny definisjon av «sensitiv»? Panelet mener at mer informa- En annen reaksjon er å sørge En mulig konsekvens av Wiki- sjon om virksomheten bør gjø- for at mindre intern informasjon Leaks er at grensene mellom hva res offentlig tilgjengelig. Særlig finnes i digital form. Det blir mer som bør holdes skjult og hva som offentlig sektor hemmeligholder muntlig informasjon, og mer kan åpnes men trekkes på ny. I så mer informasjon enn nødvendig. møter med færre papirer, tror fall kan en tenke seg en skarpere, På den andre siden bør ressur- Mørck Wergeland – som spøker mer avgrenset definisjon av hva ser brukes på ansvarliggjøring av med at skrivemaskinen vil hentes slags informasjon som er nød- medarbeidere. Mye kan oppnås ut fra museet igjen. Et stort fler- vendig å holde unna offentlig- ved å forklare konsekvenser av tall i panelet tror at virksomheter heten – og mer offentlighet om lekkasjer og drøfte informasjons- vil skjerpe den tekniske kontrol- selve grunnlaget for beslutninger sikkerhet internt. len med intern informasjon, for om hemmelighold. Hensyn som Mandag Morgen har supplert eksempel ved mer bruk av kryp- kan begrunne hemmelighold og Førsteamanuensis Einar Belsom forteller hvordan styrer kan skru sammen insentiver som er bedre avspeiler ledelsens dyktighet til å nå virksomhets mål. ekspertenes svar med egen gjen- tering. konfidensialitet er nasjonal sik- nomgang av den internasjonale Hans Geelmuyden i Geelmuy- kerhet og personvern. Hydro som en liten aktør ikke grunn av opsjonsavlønning for debatten etter WikiLeaks, og ana- den.Kiese mener at bedriftsin- – Man må jo ta høyde for at hadde noe å si på prisdannelsen lederne, vil det likevel bli feil å lysen har disse hovedpunktene: tern informasjon er kjent av det kan skje to ting samtidig: Den på markedet, forklarer han. kutte alle insentiver til ledelsen ■ Tilgangskontroll: Virksom- konkurrenter og marked oftere generelle trenden går i retning av utover lønn. Den som kan kon- heter vil spre sensitiv informa- enn bedriftsledere liker å tro. Det at man frigir mer og innser at mer Mindre bedrifter struere gode insentivsystem, vil sjon på færre hender. generelle rådet om å våge mer gjennomsiktighet er det normale. I media er det gjerne opsjonsavta- kunne skape merverdi for flere ■ Differensiert strategi: En åpenhet har vært gyldig lenge, og Men at man samtidig strekker seg lene til lederne i store, gjerne halv- enn lederne. offensiv åpenhetslinje går godt er ikke blitt mindre riktig etter langt for at ting som må beskyttes statlige, selskaper som slås opp, sammen med større bevissthet WikiLeaks, mener Geelmuyden. av hensyn til personvern, perso- men opsjoner benyttes også i min- Offentlig sektor om lekkasjefaren. – Mitt råd har vært det samme nalforhold eller hensyn til brukere dre selskap, som i innovasjonssel- Både selskap, ansatte og samfun- ■ Åpenhetens grenser: Ny i 20 år. Forbered dere på åpenhet blir beskyttet bedre enn i dag, sier skapene, og der har styret et ekstra net vil kunne få en gevinst hvis bevissthet om problematiske og sett dere i stand til å agere slik administrerende direktør i Abelia styringsproblem, ifølge forskerne. også eierne virksomheter i offent- sider ved ubegrenset åpenhet. at alt dere gjør tåler dagens lys. Paul Chaffey. – De som sitter på innovasjo- lig sektor tok dette inn over seg, nen vet veldig mye bedre enn for eksempel kundene til NSB Disse inngår i Mandag Morgens ekspertpanel omgivelsene hva innovasjonen eller pasienter i helsekø. Ekspertpanelet om informasjonsstrategi etter WikiLeaks: har av reell verdi og potensial. De – I det offentlige er virksom investerer i slike selskap vil somme insentiver et fundamen- være veldig opptatt av at de som talt problem. Offentlige selskap sitter i ledelsen ikke skal få penger er ikke tøffe nok til å lage gode med mindre de leverer. Trolig er insentivsystemer, og taper ofte i bruken av opsjoner, relativt sett, omdømme på det de leverer. Det sterkere i den typen selskap. Men er ingenting som sier at det offent- de er altså mye mindre synlige, lige må være dårligere enn private Bjarne Håkon Paul Chaffey, Christian-Mar ius Rune Mørck Hans Geelmuyden, Espen Andersen, Eirik Newth, legger Belsom til. til å lage gode insentiver for dem Hanssen, partner, administrerende Stryken, kommu- Wergeland, leder partner, Geel- førsteamanu- forfatter Men han mener at om eierne som jobber for dem. Jeg tror mer First House direktør, Abelia nikasjonssjef, Unio rådgivningssel- muyden.Kiese ensis, BI står i fare for å miste verdier på det er en vane, sier Belsom. skapet Fino-Lapis 36 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JUR ISTENE NYTT FRA EU Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Tre EU-eksperter i NHO forklarer og Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge. Av advokat Johan Henrik Vister i FØYEN Advokatfirma DA. E-post: [email protected] Navn Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for OM FORRETNINGSJUSS avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Denne uken: Espen Søilen, direktør for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Skatt på fast eiendom – har du Epost: [email protected] fått med deg alle variantene? Enklere å etablere er bestemt at også disse skal følge den Mens det pågår en debatt nye verdsettelsesmetoden for fastset- om formueskatt generelt telse av ligningsverdi som for bolig utenfor næring. tjenesteproduksjon i EU skjer det stadige endringer I■Det finnes også «sikkerhetsven- i beskatningen av fast tiler» – grunnlaget skal uansett ikke det ligge all nødvendig informasjon om kunne være mer enn 30–60 prosent EUs indre marked skal gjøre etablering og drift av en bedrift, nød- eiendom spesielt. Nå har av markedspris – satsen avhenger av det enklere for bedrifter å vendige søknadsskjemaer og mulighet til type eiendom – men du må selv kreve å få svar på spørsmål. Og all informasjon vi fått relativt mange endring! drive virksomhet på tvers skal være tilgjengelig på flere språk, mini- varianter. Både skattytere I■For de fleste fritidseiendommer av landegrensene. Et av mum engelsk i tillegg til det nasjonale som man bruker selv (utenfor næring), språket. og skattemyndigheter skal benyttes fortsatt de «gamle» lignings- tiltakene er å etablere såkalte Ett år etter at tjenestedirektivet skulle verdier + årlige økninger (10 prosent vært innført har BUSINESSEUROPE, få mye å passe på fremover. osv.). Men det er ikke bruken som Points of Single Contact. som NHO er medlem av, undersøkt Her kommer en kortfattet er avgjørende. Det er eiendommens hvordan det står til på dette området. Det statusrapport. «særtrekk/karakter». Bolig brukt som ar du ikke hørt om Point of Single viser seg at 22 land har en fungerende fritidseiendom vil således kunne bli Contact? Da er du nok ikke alene. førstegenerasjons-PSC på plass. Informa- Først formueskatt: formuesbeskattet som bolig. HDisse kontaktpunktene skal være et sjonen som ligger ute, er tilfredsstillende, I■Eiendom i børsnoterte selskap vil I■For fritidseiendom som inngår i nyttig verktøy for alle som ønsker å etab- men dekker sjelden alle tjenestesektorer. inngå i børskursen som er grunnlaget næring, skal vi fra 2010 benytte utlei- lere tjenestevirksomhet i EØS-området. Blant annet mangler det ofte informasjon for ligningsformuen og eventuelt for- emetode som for næringseiendommer Utgangspunktet for innføring av om skatt, merverdiavgift, og HMS-regler. muesskatt til personlige aksjonærer. – det vil si en annen løsning enn for Tjeneste direktivet i 2009 var en erkjen- Det er heller ikke alltid tilgjengelig infor- I■For utleid næringseiendom som boligeiendommer i næring. nelse av at tjenesteproduksjon nå utgjør masjon på flere språk, som er et viktig ikke inngår i børsnotert selskap, fikk vi I■For våningshus på gårdsbruk og 70 prosent av verdiskapingen i EU, og krav til ordningen. I tillegg er det sjelden nye regler fra 2008 om verdsettelse på skogeiendommer gjelder andre regler. andelen arbeidsplasser i tjenestenærin- mulig å gjennomføre alle prosedyrene på grunnlag av kapitalisert utleieverdi – I■ For eiendommer i utlandet gjelder noe gene er tilsvarende. Dessuten er hele 9 nettet, noe som er hele poenget med PSC. «utleiemetode». Gjelder fortsatt. avvikende regler – både næring og bolig. av 10 nye arbeidsplasser som etableres, Men den kanskje største utfordringen er I■For ikke utleid næringseiendom i tjeneste sektoren. På den andre siden at bedriftene i for liten grad kjenner til hadde vi ulike typer regler i 2008 og Så eiendomsskatt: er handel med tjenester over landegren- ordningen. 2009, mens vi fra inntektståret 2010 I■Helt uavhengig av eventuell formu- sene mye lavere enn varehandelen, noe fikk en ny verdsettelsesregel basert på esskatt kan vi få kommunal eiendoms- som blant annet skyldes at nasjonale Altinn i Norge antatt markedsverdi basert på differen- skatt. Eiendomsskatt må man betale regu leringer gjør handel med tjenester Norge er ikke dårligst i klassen, men hel- sierte leier ut i fra beliggenhet, areal og selv om formuen er liten eller negativ. vanskelig. ler ikke best. Hos oss er det Altinn som type eiendom. Også aksjeselskaper må betale eien- Det ligger derfor et stort potensial for fungerer som Point of Single Contact. I■ Bygg og anlegg under oppføring skal domsskatt. økt verdiskaping gjennom å legge til rette Mange land har altså fortsatt en lang formuebeskattes på grunnlag av en I■ Eiendomskatt avhenger av hvilken for handel av tjenester. Beregninger viste vei å gå. Fra EU-kommisjonen påpekes forholdsmessig andel av anslått for- kommune eiendommen ligger i. Her kan at dersom regelverket ble riktig imple- det at det må arbeides videre med å bedre muesverdi for ferdig – men ikke utleid kommunene selv bestemme. Fra 2011 mentert i alle land, kunne den verdi- tilgjengeligheten, øke bruker vennlig- næringseiendom. Her har vi nå fått egen kan de også velge å beskatte næringseie- skapingen øke med mellom 0,6 og 1,5 heten og ikke minst øke kjennskapen til forskrift og en uttalelse fra FIN 18.1.11. ndom lokalt. Det kan bli mange ulikheter prosent. Dette er det Tjenestedirektivet, portalen gjennom målrettet informasjon I■For boligeiendom som ikke inngår i fra kommune til kommune. som ble innført i 2009, skal bidra til. til bedriftene. en næring/virksomhet, opprettholdes I■ Eiendomsskattens grunnlag: Objek- For å videreutvikle tjenestene på Point of et system med ligningsverdier – sam- tiv omsetningsverdi (taksering m.v) – et Ukjent ordning Single Contact er det nødvendig at tjenesten tidig som disse er blitt endret fra 2010 annet system enn det som benyttes for Et av hovedelementene for å gjøre det brukes og at feil og mangler rapporteres. gjennom ny verdsettelsesmetode. fastsettelse av formue. enklere å etablere tjenesteproduksjon Alle som ønsker å etablere virksomhet i det I■Boligeiendom i næring (fem leilighe- I■Satser for eiendomsskatt: Før- over landegrensene er opprettelsen av europeiske tjenestemarkedet, bør derfor all- ter eller mer osv.) skulle frem til 2009 ste gang 2 promille, maks økning 2 Points of Single Contact (PSC). PSC skal tid gå veien om Points of Single Contact! lignes om næringseiendommer (det promille årlig, samlet maks 7 promille være det eneste kontaktpunktet bedrifter På http://ec.europa.eu/internal_market/ vil si utleiemetode), mens det fra 2010 per år. som ønsker å etablere tjenestevirksom- eu-go/index_en.htm finnes lenker til alle het, behøver å forholde seg til. Her skal de nasjonale kontaktpunktene. Grunnlagene for skatt på fast eiendom

Eiendom i Formueskattegrunnlag – Formuesskattegrunnlag – Eiendoms- Norge Ikke børsnotert AS/ASA Ansvarlige selskap og personlige skattegrunnlag 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2010 2011 Utleid Utleieme tode 10 % Utleieme tode Omset- nærings- ningsverdi eiendom x promille Ikke utleid 76% 0 % Ny verdset- 60 % Ny verdset- nærings - (10+60) telse telse eiendom Bolig- Utleid i næring: Ny lignings- Utleid i Ny lignings- Omsetningsverdi eiendom utleiemetode verdier næring: verdi x promille Ellers: 10 % – også i utleiemetode – også i næring Ellers: 10 % næring Fritids- Utleid i næring: utleiemetode eiendom Ellers: 10 % Mange har spørsmål om grunnlagene for skatt på fast eiendom. Her har vi tatt med de mest sentrale de siste år; Altinn er Norges Point of Single Contact for etablering av tjenestevirksomhet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 37 BDOs forenklingsskole – del 1

ange av våre større kunder er godt i Økonomi gang eller allerede ferdig med årsopp- Mgjøret for 2010. Men for majoriteten Eksperter ved revisjons- gjenstår det mye før man setter strek over huset BDO skriver 2010. De siste månedene har forenkling vært i fokus – og da i særlig grad forenkling månedlig om økonomi, for småbedriftene i Norge. Vi har ved en rekke anledninger uttalt at det er prisverdig ledelse og andre med forenklingstiltak – det trengs, men på saker som er viktig for samme tid har vi bemerket at det fortsatt er en god vei å gå. Regeljungelen man må for- nystartede bedrifter. holde seg til, er det fortsatt ikke tatt tilstrek- kelig tak i. Vi vil frem mot sommeren dele de erfaringer vi løpende gjør oss – særlig med hensyn til potensielle snubletråder.

Fjernleverbare tjenester Vi skal i dag ta for oss avgiftsmessig behand- Det gjelder å holde tunga rett i munnen når en kjøper tjenester fra utenlandske selskaper. ling ved kjøp av fjernleverbare tjenester, det Trond-Morten vil si tjenester som leveres over landegren- Nullsumspill – altså er det et nullsumspill. Dette vil ikke Lindberg sene. Her er det erfaringsmessig lett å gå i Varer som importeres fortolles inn – og gjelde for næringsdrivende som har forholds- fella. eksportvarer må dokumenteres med salgs- messig fradrag for inngående avgift, eller Metoden for å innberette slike kjøp kalles dokument, tolldeklarasjon og attest for å næringsdrivende hvor virksomheten er unn- snudd avregning, eller «reverse charge». tilfredsstille kravene for avgiftsfritak. tatt avgift. For disse vil innberetning av en Definisjonen av en fjernleverbar tjeneste For tjenester er det annerledes. For at fjernleverbar tjeneste medføre en faktisk økt kan oppfattes å være kompleks. Merverdi- avgiftspliktige tjenester skal kunne rappor- kostnad. Også næringsdrivende som ikke har avgifts loven § 1–3 definerer dette som teres korrekt til avgiftsmyndighetene, må plikt til å registrere seg i merverdiavgiftsregis- «tjenester der utførelsen eller leveringen mottakeren av tjenestene innberette dette på teret, skal beregne og betale merverdiavgift etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan den ordinære omsetningsoppgaven – som ved kjøp av fjernleverbare tjenester når disse Kristian knyttes til et bestemt fysisk sted». Litt enkelt utgående avgift. Her er det flere som snubler. overstiger 2000 kroner per termin. Skibenes kan en si at en fjernleverbar tjeneste er en Dette skyldes trolig først og fremst at det tjeneste hvor selskapet som leverer tjenesten, er vanskelig å forstå konseptet ved at man Søk råd ikke har driftssted i Norge og ikke anses skal innberette en tjeneste man mottar, som På omsetningsoppgaven fra Skatteetaten avgifts messig hjemmehørende i Norge. omsetning på omsetningsoppgaven. skal kjøp av fjernleverbare tjenester spesi- Det spiller ingen rolle om det utenlandske For en næringsdrivende som er avgiftsplik- fiseres på egne linjer under omsetning selskapet stiller med personell i Norge, eller tig, vil ikke den beregnede merverdi avgiften (post 7). Fradraget for inngående avgift om tjenesten kan leveres over internett. Det på en fjernleverbar tjeneste medføre en økt behandles som vanlig. som er en grunnleggende forutsetning, er at kostnad. Dette skyldes at den avgiftspliktige Feil rapportering på omsetningsoppgaven det utenlandske selskapet ikke er merverdi- vil oppnå fullt fradrag for den inn gående kan medføre forsinkelsesrenter og tilleggs- avgift registrert i her i landet, og dermed ikke avgiften. Den fjernleverbare tjenesten skal avgift. plikter å beregne og betale utgående avgift innberettes både som avgiftspliktig omset- Noe for deg? Er du usikker, kan det være på de tjenestene de leverer. ning og fradragsberettiget driftskostnad nyttig å kontakte en ekspert.

LISENSIERT TIL: Dmitrij Medvedev Russlands rolle José Manuel Barroso Europas agenda S.B. Yudhoyono Islam og vesten VERDEN I 2010 I VERDEN Jacob Zuma Øyne på Afrika Elton Musk En ny romalder kr. 69 SPESIALUTGAVE AV GRÜNDER ØKONOMISK RAPPORT ØKONOMISK AVSPESIALUTGAVE GRÜNDER

Etter nanskrisen SATSER HARDT VERDENØKONOMISK 49. årgang Reiten & Co. bruker 200 nye mill på Basefarm 48

UTROLIG I 2010RAP PORT FORKORTING AV BUDSJETT- PROSESSEN 80 STEIN ERIK NYE BANKTJENESTER: HAGEN SKAL BLI Finanskrisen satte fart på skapertrangen TOG- 44 KONGE

I KINA 8

47 Japan ISSN 1890-26421890-2642 38 – DET 36 34 0 1 32 Kina SMARTESTE

12 10 JEG HAR 7 7 9 771890 264001 RETURUKE 07 GJORT IDÉTRIGGEREN Bjørn Kjos og tre av FREDRIK HÄRÉN verdens fremste vekstskapere om grep som ga businessen rakettfart 60 7 ELEVENS

Nr. 5/2010 kr. 65 05

9 771501 940102 RETURUKE 41 38 NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE – Elkjøp beholdt miljøgebyr Elretur mener Elkjøp lurte i en sak der elektrokjeden krever Elkjøp vedkjenner å ha beholdt SAMFUNN, kundene da de tok 80 millioner kro- å få tilbakebetalt et forskudd på til de gamle gebyrene i perioden, men ner for mye i miljøgebyr gjennom sammen 40 millioner etter å ha gått forklarer praksisen med knallhard halvannet år. Mellom oktober 2005 over til en annen returordning. konkurranse der aktørene ble tvun- og mars 2007 tok Elkjøp et miljø- Elretur har svart med å anklage get til å holde «psykologiske priser». gebyr som var vesentlig høyere enn Elkjøp og datterselskapet Lefdal for – Vi beriket oss ikke. Vi beholdt ETIKK & de reelle kostnadene for innhenting, å ha overfakturert én million kunder gebyrene for å dekke opp for det opp- destruksjon og resirkulering av pro- for til sammen 80 millioner kroner i arbeidede tapet forhandlerne hadde dukter, ifølge Dagens Næringsliv. miljøgebyr, mens de andre aktørene på grunn av de psykologiske prisene, Elkjøp og returselskapet Elretur i ordningen reduserte miljøgeby- sier miljødirektør Helge Aamotsbak- KULTUR møtes i disse dager i Oslo tingrett rene med 25 prosent. ken i Elkjøp Nordic. (©NTB)

Vil fjerne alle ventelistene

– Vi kan operere organiserer driften på en annen samme uke, opereres i løpet av to måte. Aleris Helse: uker, og blir liggende omtrent like – Hadde vi fått lov, kunne vi lenge som på et offentlig sykehus. 20 menisker på en I■ Norges største private hel- bidratt betydelig mer med å bygge – Men jeg vil understreke at seforetak, med en omsetning i dag. Og mens de tar ned alle ventelistene ved norske alle pasienter, enten de er offentlig Norge i 2010 på 339 millioner sykehus, sier hun mens hun viser eller privat finansiert, får samme to ryggoperasjoner .kroner og et driftsresultat oss rundt i de godt brukte lokalene behandling der kvaliteten står i på 26,5 mill.kr. Det har 250 på Ullevål sykehus, i det som tidligere var Røde Kors fokus. Det er et viktig prinsipp ansatte og sykehusdrift i fem klinikk på Frogner i Oslo. for oss. norske byer. så tar vi fire her. Her opereres rundt 8000 pasi- I■ Aleris A/S driver også enter i løpet av et år, og her er det Legens mobilnummer stort innen barnevern, hjem- AV ELISABETH LUND aldri snakk om korridorpasienter. – Men hva er det som gjør dere mer mehjelp/hjemmesykepleie og Her gjøres mange typer operasjo- effektive enn det offentlige? [email protected] psykiatri i Norge. ner, som for eksempel kne- og hof- – All virksomheten fokuseres I■ Aleris-konsernet ble eta- Det sier administrerende direktør teoperasjoner, galle– og brokkope- rundt pasientforløpet, det strøm- blert i 2005, og er i dag ett Grethe Aasved i det private helse- rasjoner, ansiktsløftninger, andre linjeformes fra han eller hun rin- av Nordens ledende private foretaket Aleris Helse. Hun leder plastiske operasjoner og fedmeope- ger oss og til etter behandlingen. helse- og omsorgsforetak med en organisasjon med rundt 250 rasjoner. Det sistnevnte i sterk vekst. Mine erfaringer fra det offentlige virksomhet i Norge, Sverige ansatte, håndterer drøyt 80 leger – Dette gjelder folk med syke- helsevesenet er at det ikke går like og Danmark. som driver på selvstendig basis, og lig overvekt, og de må vente inntil strømlinjeformet der. kan rose seg av at Aleris har blitt åtte år i det offentlige systemet. Da I praksis betyr det at pasienten Norges desidert største private velger mange heller å betale seg hos Aleris får den samme legen helseforetak, med sykehusdrift i ut av køen og komme til oss, sier kan tilby. fra første konsultasjon og til etter fire norske byer og med et stadig hun. De opererer i dag mer enn – Hadde det offentlige gitt oss behandling. Det er den samme bredere behandlingstilbud. en tredel av alle de fedmeoperasjo- en større kvote med pasienter, legen som da opererer, som fore- – Årsaken er først og fremst en nene som gjøres i Norge, og kan kunne vi redusert den til null, tar visittene og som man kan strømlinjeformet organisasjon, vise til gode resultater. sier hun. henvende seg til etterpå. Mens med pasienten i sentrum, sier Kvotesystemet innebærer at man hører historier om pasien- hun og understreker at kvalitet og To pasientgrupper et visst antall operasjoner legges ter som møter 20–30 leger i løpet behandlingsresultater er det de Når det gjelder betaling for opera- ut på anbud, og at de som vinner av en behandling på et offentlig lever av. Det føres løpende statis- sjonene, har Aleris to kategorier. anbudet, må spre operasjonene sykehus, mener Aleris-sjefen at tikk av behand- Den ene grup- likt utover året. Selv om de får det er mulig å skrelle det ned lingsresultater og pen er offentlig 100 hofteoperasjoner, kan de ikke betydelig og at målet er én lege, pasienttilfreds- «Hadde det finansiert. De operere mer enn for eksempel ti i slik de gjør det. het, og tallene er kommer etter løpet av en måned. Alle pasientene som opereres kontinuerlig, blant annet ved at alle meget gode. offentlige gitt henvisning fra får ved utskrivning med seg infor- pasienter får brev etter fire uker og – Og som sam- sin fastlege og Pengesterke først masjonsskriv med mobilnum- deretter etter et år med en rekke tidig gir en lønn- oss en større velger seg til et Den andre kategorien pasienter meret til sin kirurg når de reiser spørsmål om de er fornøyd, sier som drift? kvote med av sykehusene er de som enten betaler for opera- hjem. Dersom den nyopererte hun. Er de ikke det, blir klagene – Ja, absolutt. til Aleris gjen- sjonen selv eller gjennom en hel- pasienten lurer på noe, er det bare umiddelbart fulgt opp. pasienter, kunne nom ordningen seforsikring. Prisen for en privat å ringe legen sin. Legen er forplik- Aasved sier at praksisen fører Ventelister vi redusert om fritt sykehus- finansiert hofteoperasjon ligger tet til å svare på alle henvendelser til store besparelser. Ved at legen bare tull valg. Fordi Aleris rundt 95.000 kroner, en menisk fra sine pasienter. som kjenner pasientbildet kan Aasved har lang [ventetiden] til er tildelt en viss cirka 15.000 kroner. Ifølge Aasved var det skepsis svare direkte spares mye tid ved erfaring fra det null» kvote pasienter De som har råd til det, får en blant operasjonslegene i starten poliklinikken og ikke minst på offentlige hel- innen hvert fag- operasjon nærmest på dagen. til å skulle gi ut sine private mobil- å sette over pasienter hit og dit sevesenet, som område må pasi- Det gjelder rundt halvparten av numre til pasientene. når de ringer og lurer på ting. Og lege i det offent- entene påregne alle pasientene deres, og det er en – Men denne skepsisen ble endelig er det en stor fordel for lige i 12 år. Hun har mange syns- noe ventetid, men ventetiden hos gruppe som vokser, til tross for raskt gjort til skamme. Det viser pasienten, som slipper å forklare punkter på hvordan det offent- Aleris er som oftest betydelig at det koster flesk. Da står legene seg blant annet at pasientene ikke historien på nytt hele tiden. lige helsevesenet kan drives mer kortere enn om de hadde valgt et klare, og alt legges opp til en ras- misbruker muligheten, men det effektivt og billigere med minst offentlig sykehus. kest mulig behandling. gir stor grad av trygghet for pasi- Billigere like god kvalitet. Det er fullt mulig Det er for eksempel seks ukers Man ringer for eksempel en enten. Legene jobber som selvsten- Hun mener også noe av forklarin- å kvitte seg med både ventelister ventetid på en hofteoperasjon, mandag og bestiller operasjon, dig næringsdrivende og får betalt gen ligger i at de bruker leger med og korridorpasienter, dersom man langt mindre enn det offentlige får time til utredning i løpet av per pasient. Alt de gjør evalueres stor erfaring fra hvert sitt område. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 39 Under snittet på innovasjon Norge kommer på 17. plass Det er imidlertid en stor nedgang Danmark, Finland, Tyskland og av totalt 35 europeiske land i fra i fjor og dårlige resultater Sverige er fortsatt «innovation undersøkelsen «Innovation Union sammenliknet med andre land leaders» i Europa. Gunn Ovesen, Scoreboard 2010» som måler innenfor bedrifters konkurranse- administrerende direktør i Inno- landenes innovasjonsevne. Norge evne og innovasjonsinnsats. vasjon Norge, er ikke fornøyd. har rykket opp en plass fra i fjor. Av de fire gruppene lan- – Selv om vi scorer bedre i Det er en positiv utvikling dene er delt opp i, er Norge år enn i fjor, er dette ikke godt innenfor utdanning og forskning, under gjennomsnitt og havner nok. Det som bekymrer meg, at hvor Norge scorer godt sam- blant «moderate performers» vi ikke lykkes i å omsette dette menliknet med mange andre sammen med blant annet til innovasjon i næringslivet, sier land, som sørger for opprykket. Spania, Portugal og Hellas. Ovesen i en pressemelding. Gunn Ovesen

FOTO: ØYVIND ENGAN, VG/SCANPIX FOTO: INNOVASJON NORGE

FOTO: ELISABETH LUND

Resepsjonist Marianne Nordli og Ann Mari Sletta tar seg tid til en prat med adm.dir Grethe Aasved, mens pasientene venter på tur. Her går det raskt.

For eksempel kan en lege foreta inn med det de har på hjertet. Sam- kontinuerlig tiltaksplaner, der det landsomfattende virksomhet og tror veksten blir størst der, fordi 20 meniskoperasjoner på en dag – tidig er hun opptatt av at prosesser bestemmes hvem som er ansvar- med avtaler med alle de offentlige det alltid vil være kapasitetsutfor- en ukomplisert operasjon tar cirka går gjennom linjeledelsen. lig for hva, og der samtlige grup- helseregionene i landet. dringer i det offentlige. Jeg håper 15 minutter. Det er ifølge sjefen Rett under seg har hun en peledere møtes. For å avhjelpe de manglende myndighetene vil øke kvotene til langt fra uforsvarlig, de kan sine landsdekkende ledergruppe på Avdelingene holder personal- offentlige helsetilbudene legges de private og ta i bruk innova- ting og oppnår gode resultater. ni som samles en gang i måne- møte en gang i måneden, og det er en viss del av behandlingene ut sjonskraften som ligger i de pri- Det viktigste parameteret for en den. Den har faste rutiner, gjen- etablert et legeforum som samles på offentlig anbud. vate sykehusene. kirurg er hvor mange operasjoner nomgår økonomiske resultater, to ganger i året. – Vi har vunnet de fleste anbu- – Men dere slipper alle de kjedlige vedkommende har utført. kvalitetsrapporter og tar opp – Dette er strukturen vår, og dene vi har konkurrert om. Vi har pasientgruppene? – Med vår organisering gjør vi strategiske spørsmål. Fokus er det innebærer ikke så mange ikke de laveste prisene, men satser – Det er de regionale helsefore- mange av operasjonene til halv på alt fra forbedringstiltak til møter. For meg betyr det at jeg på kvalitet. Det får vi igjen for, sier takene som bestemmer hva vi skal pris av hva det koster ved et offent- spørsmål om det er nye områder har den oversikt jeg trenger og kan hun. gjøre for dem. Vi skulle gjerne ta lig sykehus. Anbudsrundene er de kan gå inn i. ha fokus på de vesentligste områ- – Hva er strategien for å bli fatt i tilbud til kronikere, psyki- tøffe, konkurransen er hard, og De har også et lederforum for dene, der kvalitet står sentralt. størst? atri etc., men foreløpig har vi ikke det gjør også at vi fokuserer på 25 ledere og mellomledere som – Den er å legge seg tettest opp vunnet frem. alle kostnader. samles fire ganger i året og som Størst til de tilbudene det offentlige gir – Mitt store ønske er at vi kan Som leder er Aasved opptatt av har all fokus på kvaliteten på det Mens behandlingskøene ved de med våre tilbud, fokusere på de samarbeide mer med det offent- at det er korte linjer fra henne som de gjør. De er ISO-sertifisert og offentlige sykehusene holder seg store helseutfordringene. Ved å lige, både om pasientbehandling sjef og til den enkelte medarbeider. er nøye på at dette fungerer som lange, vokser de private helsefor- etablere kompetanse og bygge opp og forskning, innovasjonsoverfø- Hun kjører også en åpen stil, med et kvalitetssystem. Avvik behand- etakene i landet. Aleris Helse har tilbud der det offentlige trenger ring og måter å organisere helse- kontordøra åpen så alle kan komme les systematisk og det utarbeides blitt det desidert største, med en oss, kan vi bistå det offentlige. Vi tjenester på, sier hun. 40 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Esben Hoff [email protected] SPILLEROM Helgeland Sparebank er en selvstendig regional sparebank med en forvaltningskapital på 20 mrd kroner. Vi er den største banken på Helgeland, og med 16 kontorer i 14 kommuner dekker vi hele regionen. Dette gir varierte og spennende arbeidsplasser for 200 ansatte. Banken er en inkluderende arbeidslivsbedrift med høy trivsel blant sine ansatte. Vi kan tilby et attraktivt arbeidsmiljø, spennende arbeidsoppgaver og en Kulturmaktens plass der dyktige mennesker utvikler seg og har det trivelig. tilstander Norsk Kulturråd i samarbeid med Fritt ord SALGSLEDER I MOSJØEN og Norges forskningsråd skal nå få makten Vi har 8 rådgivere i Personmarkedet i Mosjøen som trenger en ny leder. Dette er en engasjert og faglig dyktig gjeng som i hovedsak jobber med rådgivning i forhold til lån i kultur-Norge kartlagt. Det er på tide. og kreditt, salg av skade- og personforsikring og salg av forskjellige typer spareprodukter.

motsetning til Dagbladets at smaksdommere med mye Vi ønsker oss en drivende, dyktig salgsleder med stor evne til å inspirere. Du må kunne nesten komisk overfladiske symbolsk innflytelse befant seg bidra til å skape gode salgsresultater gjennom bevisst oppfølging og god veiledning. maktkåring for tid tilbake, på topp i kulturfeltets makthie- Det å lytte både til markedet og dine medarbeidere er også viktige egenskaper. I Bankens lederkrav; resultater og kundefokus, nærhet, tydelighet og handlekraft, må hvor kulturmakt åpenbart var rarki. Bordieu refererte en annen kunne etterleves og utøves i praksis og være en del av din lederstil. proporsjonal med kjendisstatus, franskmann, den store litterat Stillingen rapporterer til banksjef for region sør. har norsk Kulturråd nå lansert et Marcel Proust, som sa at «Jo mer stort tungt forskningsprosjekt. egalitært et samfunn blir, desto Helgeland Sparebank innehar en meget sterk markedsposisjon i Mosjøen, og vi ønsker Med fire millioner i potten skal viktigere blir også mekanismene for fortsatt å tilby våre kunder gode opplevelser i sin kontakt med banken. Derfor er personlig prosjektet nå ut på anbud, og her symbolsk utskilling av folk». Ifølge engasjement og det å bry seg om kundene et sentralt element i utøvelsen av lederskapet. vil diverse høyskoler og univer- dette resonnementet skulle det Vi ønsker oss en person med følgende kvalifikasjoner: siteter stå i kø. Ikke fordi fire kulturelle makt-Norge være • Relevant økonomisk høyskoleutdanning millioner kroner er all verden, overmodent for å bli kartlagt. • Praksis fra og kjennskap til salg, service og finansområdet men fordi prosjektet vil få masse Bordieu var også mannen bak • Utadvendt, omgjengelig, entusiastisk og tillitskapende oppmerksomhet, skape mye begreper som symbolsk og sosial • Interesse og engasjement for medarbeideren og lokalmiljøet støy og slik prestisje. For også kapital. Det siste er kulturlivet • Gode leder-, samarbeids- og kommunikasjonsevner innenfor kulturforskning er det breddfullt av. Symbolsk makt er • Målrettet, selvstendig og pålitelig nå langt flere aktører på banen. ofte, men ikke alltid, mer eller • Vilje til å stå på når det gjelder Ved de tidligere offisielle makt- mindre skjult; man må skjønne Dette er noe av det vi kan tilby: kåringene i Norge, henholdsvis signalene og ha et trenet blikk • Utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i 1972-1981 og 1998 – 2003, var for å knekke koden. • Mulighet til å påvirke egen personlig utvikling kulturfeltet ikke nevnt. Samtidig er kulturfeltet på • Konkurransedyktige lønnsbetingelser Det er mange, inklusive vei frem i Det offentlige Norge. • Gode pensjons- og forsikringsordninger magasinet Kultmag, som lenge Magasinet Stat og styring kåret både har etterspurt mer kunn- nylig Norges 50 mektigste Henvendelser og søknadsfrist: skap om feltet (som Norsk byråkrater i offentlig sektor. Her • Dag Hugo Heimstad mobil 90827569 eller på e-post: [email protected] - 2011 MARKEDSAVDELINGEN SPAREBANK, HELGELAND Kulturråd langt på vei innfridde finnes tre personer fra kulturfel- • Søknaden sendes til personalavdelingen ved: [email protected] • Søknadsfrist 16. februar 2011 med den utmerkede rapporten tet: Den allmektige avdelingsdi- Lokalt kulturliv i endring som rektøren i Kulturdepartementet, kom i fjor), og kartlegging av Stein Sægrov, kommer på 46 www.hsb.no BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING makt, noe altså Kulturrådet nå (48 i fjor), Riksantikvar Jørn - DER DU HØRER HJEMME erkjenner. Samtidig påpekes Holme er nr. 40 (49 i fjor) mens det at dette forskningsprosjektet prosjektdirektør Magne Velure krever særlig aktsomhet, fordi i Kulturavdelingen i Kulturde- Kulturrådet selv er en betyde- partementet havner høyest på 35 lig maktfaktor. Derfor utlyses plass. Det er for så vidt interes- prosjektet av Norges Forsknings- sant nok, men det mest interes- Statens kartverk Sjø har ansvaret for å måle opp norskekysten råd og det skal gjennomføres av sante er kommentaren fra Velure inkludert polare farvann, og å utarbeide og oppdatere sjøkart og eksterne forskere. Når habilitet selv etter at han ble konfrontert beskrivelser over disse farvannene. fortsatt er et fremmedord i store med at han var en makt person: Virksomheten omfatter også undersøkelser av tidevann og deler av kulturlivet, ligger veien «Jeg har ingenting på denne strøm og utgivelse av tidevannstabeller. Statens kartverk Sjø åpen for kameraderi og kollegi- lista å gjøre. Statsbygg er ansvar- har operatøransvaret for det internasjonale elektroniske sjøkart- alitet – særlig der penger forde- lig for fremdriften og ekspe- senteret Primar. STATENS KARTVERK les. Det kan gi sentrale utvalgs- disjonssjefen har ansvaret for SJØ medlemmer mye hegemonisk økonomien». Velure makt og de blir smaksdommere. er prosjektdirektør Men det finnes mange andre for det nye nasjo- aktverdige grunner for å under- nalmuseet til 4,5 søke og, vil jeg mene, rangere milliarder kroner og maktpersoner i kulturfeltet. var medarkitekt Leder av Datafangstseksjonen Det siste skal nok IKKE denne bak Norges- rapporten imøtekomme; det er historiens til Søknadsfrist 20.02.11 for bladfyker som oss. Makten i nå største, kulturlivet er tidvis godt skjult, mest og de færreste liker å ha makt omfat- Statens kartverk Sjø søker leder til Datafangstseksjonen vår. for makt er negativt. Men med tende og Seksjonen tar imot og prosesserer store mengder dybdedata en voldsom oppgradering av brutale som blir samlet inn av våre egne og eksterne sjømålingsfartøy. kulturfeltet de senere årene kultur- Seksjonen har også ansvaret for tidevannstabeller og nettsiden gjennom Kulturløftet, Kulturlov reform; vannstand.no. og betydelig mer penger, er det Museums- Datafangstseksjonen er bemannet med 30 årsverk, og den er åpenbart at noen har mer makt reformen. organisert i fire grupper som har følgende hovedoppgaver er enn andre. Det skal Sjømåling, Dataprosessering, Teknologi og Oseanografi. En sektor med mer økono- bli spen- Seksjonslederens oppgave vil være å lede og videreutvikle misk makt, blir også «viktigere» nende å følge seksjonens medarbeidere og styre seksjonens virksomhet mot for de som bestemmer. Den maktarbeidet avtalte mål og resultater, i samarbeid med organisasjonens øvrige franske sosiologen og forskeren fremover. fagmiljøer. Pierre Bordieu, mannen bak det klassiske begrepet kulturell Kontakt: kapital, kartla gjennom sin Ole B. Kvamme Produksjonsdirektør tlf 971 00 306 forskning hvordan makten og maktutøvelsen i Det kulturelle For mer informasjon og for å søke på stillingen www.sjokart.no feltet artet seg. Her påviste han

Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag. Les mer om kultur: www.kultmag.no UKEAVISEN LEDELSEOSLO –POLITIDISTRI NR. 6 – FREDAGKT 11. FEBRUAR 2011 STILLINGSANNONSER 41 OSLO POLITIDISTRIKT

OSLO POLITIDISTRIKT Spennende stillinger iSpennende Politidirektoratet stillinger i PolitidirektoratetOSLO POLITIDISTRIKT Spennende stillinger Aftenposten Politidirektoratet - en del av den sentrale politiledelsen - er et forvaltnings- Teknisk Ukeblad iorganPolitidirektoratet Politidirektoratet under Justisdepartementet, - en del av den sentrale og har politiledelsenansvar for å lede - er oget forvaltnings-utvikle norsk Spennendepoliti.organ Direktoratetunder Justisdepartementet, ligger stillinger sentralt i Oslo,og har har ansvar 140 ansattefor å lede og og er utvikleet kompetanse- norsk 80x107 M22B isenterPolitidirektoratetpoliti. Politidirektoratet Direktoratet for hele politi- - enligger ogdel lensmannsetaten. sentraltav den sentrale i Oslo, har politiledelsen 140 ansatte - erog et er forvaltnings- et kompetanse- Farger organsenter underfor hele Justisdepartementet, politi- og lensmannsetaten. og har ansvar for å lede og utvikle norsk - politi.I Politidirektoratet Direktoratet ligger er sentralt følgende i Oslo, stillinger har 140 ledig:ansatte og er et kompetanse- I Politidirektoratet er følgende stillinger ledig: - - 1senterPolitidirektoratet fast for stilling hele politi- som - en og delavdelingsdirektør lensmannsetaten. av den sentrale politiledelsen for juridisk - eravdeling et forvaltnings- - 538 ASK 1organ fast under stilling Justisdepartementet, som avdelingsdirektør og har ansvar for juridisk for å lede avdeling og utvikle norsk I1 Politidirektoratet fast stilling som avdelingsdirektør er følgende stillinger for analyseavdelingledig: - 1politi. fast Direktoratet stilling som ligger seksjonssjefavdelingsdirektør sentralt i Oslo, for har seksjon for140 analyseavdeling ansatte for etatsledelse og er et kompetanse- - 1senter fast for stilling hele politi- som og seksjonssjefavdelingsdirektør lensmannsetaten. for seksjon for juridisk for etatsledelse avdeling Eiendomsforvaltningen 1 korr MH Ved en feiltakelse ble titlene avdelingsleder satt opp på to av I1 Politidirektoratet fast stilling som avdelingsdirektør er følgende stillinger for analyseavdelingledig: - 1Vedstillingene fast en stilling feiltakelse (juridisk som seksjonssjefble og titleneanalyse) avdelingsleder forpublisert seksjon i Aftenposten for satt etatsledelse opp på 27.1. to av - - leder FDV-avdeling 1Riktigstillingene fast tittelstilling (juridisk på som disse avdelingsdirektør og skal analyse) være avdelingsdirektørpublisert for juridisk i Aftenposten avdeling. 27.1. 1VedRiktig fast en tittelstilling feiltakelse på som disse avdelingsdirektørble skal titlene være avdelingsleder avdelingsdirektør for analyseavdeling satt .opp på to av Leder av nyopprettet fdv-avdeling (forvaltning, drift og 1Forstillingene fast fullstendig stilling (juridisk som utlysning seksjonssjef og analyse) og elektronisk forpublisert seksjon søknad, i Aftenposten for etatsledelse 27.1. vedlikeholdsavdeling) ForseRiktig www.politijobb.no fullstendig tittel på utlysning disse underskal og være elektroniskPolitidirektoratet. avdelingsdirektør søknad, . seVed www.politijobb.no en feiltakelse ble under titlene Politidirektoratet. avdelingsleder satt opp på to av Søknadsfrist 20. februar 2011. IKTForstillingene DriftIKT fullstendig Drifter Bergen er Bergen(juridisk kommunes utlysning kommunes ogdriftsleverandør analyse)driftsleverandør og elektronisk for publisert IT-løsninger for IT-løsninger søknad, til i alle Aftenposten til kommunalealle kommunale 27.1.

Søknadsfrist 20. februar 2011. © Aftenposten 2011 enheterseRiktig enheterwww.politijobb.no og tittel elevene og elevene på i grunnskolen. disse i grunnskolen. underskal Hovedoppgaven Hovedoppgavenvære Politidirektoratet. avdelingsdirektør er drift er ogdrift ved oglikehold ved likehold av. all av IKT- all IKT-

infrastruktur,infrastruktur, samt samt tjenester tjenester knyttet knyttet til feilmeldinger, til feilmeldinger, brukerstøtte brukerstøtte og bestillinger. og bestillinger. © Aftenposten 2011 ForSøknadsfrist fullstendig 20. utlysning februar og 2011. elektronisk søknad, IKTse www.politijobb.noDriftIKT Driftsøker: søker: under Politidirektoratet. © Aftenposten 2011 Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på RÅDGIVER/RÅDGIVER/ SPESIALKONSULENT SPESIALKONSULENT IKT IKT www.asker.kommune.no, ledige stillinger. Serverkonsulent/saksbehandlerSøknadsfristServerkonsulent/saksbehandler og applikasjonsdrift og applikasjonsdrift 20. februar 2011. FINN-kode:FINN-kode: 26499907 26499907 FInn-kode:FInn-kode: 21731214 21731214 aDmInISTraSjonaDmInISTraSjon © Aftenposten 2011 Søknadsfrist for begge stillinger: 1. mars 2011. SENIORKONSULENTSENIORKONSULENT IKT IKT Serverrådgiver/spesialkonsulentServerrådgiver/spesialkonsulent og applikasjonsdrift og applikasjonsdrift FINN-kode:FINN-kode: 26500263 26500263 Personer med minioritetsbakgrunn oppfordres til å søke VIrKSomHeTSarKITeKTurVIrKSomHeTSarKITeKTur FInn-kode:FInn-kode: 21727196 21727196 SENIORKONSULENTSENIORKONSULENT stillingen. PC/seniorkonsulenter KlientdriftPC/seniorkonsulenter Klientdrift FINN-kode:FINN-kode: 26500416 26500416 pc ogpc KlIenTDrIFTog KlIenTDrIFTFInn-kode:FInn-kode: 21730858 21730858 ASKER | MULIGHETENES KOMMUNE IKTRÅDGIVER/ DriftRÅDGIVER/ er Bergen SPESIALRÅDGIVER kommunes SPESIALRÅDGIVER driftsleverandør IKT for IKT IT-løsninger til alle kommunale enheterOperativOperativ og ledelse elevene ledelse i grunnskolen. Hovedoppgaven er driftFINN-kode: ogFINN-kode: vedlikehold 26502329 26502329 av all IKT- infrastruktur,operativtoperativt samt tjenester knyttetsikkerhetsansvarlig sikkerhetsansvarlig til feilmeldinger, brukerstøtte og bestillinger. SENIORKONSULENTInFormaSjonSTeKnologISENIORKONSULENTInFormaSjonSTeKnologI ØKONOMI ØKONOMI OG OGPERSONAL PERSONALFInn-kode:FInn-kode: 21731051 21731051 OperativIKT DriftOperativ ledelsesøker: ledelse FINN-kode:FINN-kode: 26502480 26502480 RÅDGIVER/FAGLIDrådgiver/spesialrådgiverFAGLIDrådgiver/spesialrådgiver LEDER LEDER SPESIALKONSULENT ØKONOMI ØKONOMI OG OGPERSONAL PERSONAL IKT ServerAdministrasjonkonsulent/saksbehandleroperaTIVAdministrasjonoperaTIV og applikasjonsdrift leDelSe leDelSe (IT) (IT) FInn-kode: FInn-kode:FINN-kode: 21746622FINN-kode: 21746622 2649990726591640 26591640 aDmInISTraSjon FInn-kode: 21731214 Ved Handelshøyskolen BI er det ledig stilling som SENIORKONSULENTVi harVi et har spennende et spennende og godt og godtmiljøIKT miljømed medkvalifiserte kvalifiserte og motiverteog motiverte medarbeidere. medarbeidere. Vi legger Vi legger Servervektrådgiver/spesialkonsulent vektpå ogvidereutvikling på applikasjonsdrift videreutvikling og forbedringer. og forbedringer. For denFor riktigeden riktige FINN-kode:søker, søker, er det er 26500263 store det store muligheter muligheter for for personligpersonlig og faglig og faglig utvikling. utvikling. VIrKSomHeTSarKITeKTur FInn-kode: 21727196 SENIORKONSULENT PC/Vi tilbyr KlientdriftVi tilbyr gode gode lønns- lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsvilkår i et hektisk i et hektisk miljø. miljø. FINN-kode:For mer For informasjonmer 26500416 informasjon om IKT om Drift, IKT Drift, Direktør BI Stavanger seseniorkonsulenter vårese våresider sider på www.bergen.kommune.no. på www.bergen.kommune.no. RÅDGIVER/pc og KlIenTDrIFT SPESIALRÅDGIVERFInn-kode: 21730858 IKT Operativ ledelse FINN-kode: 26502329 Seoperativt fullstendigSe fullstendig utlysningstekst utlysningstekst sikkerhetsansvarlig på: på: SENIORKONSULENTInFormaSjonSTeKnologI ØKONOMI OG PERSONALFInn-kode: 21731051 www.bergen.kommune.no/jobbOperativwww.bergen.kommune.no/jobb ledelse FINN-kode: 26502480 For full utlysningstekst, HarFAGLIDrådgiver/spesialrådgiver Hardu spørsmål du LEDER spørsmål eller ØKONOMI eller mangler mangler tilgang OG tilgang PERSONAL til Internett, til Internett, se ledige stillinger på www.bi.no kanAdministrasjonoperaTIV kandu ringe du ringeleDelSe oss påoss tlf: på (IT)05556 tlf: 05556 FInn-kode:FINN-kode: 21746622 26591640

Søknadsfrist:Vi harSøknadsfrist: et spennende 03.05.201028.02.2011 og 03.05.201028.02.2011 godt miljø med kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Vi legger vekt på videreutvikling og forbedringer. For den riktige søker, er det store muligheter for personlig og faglig utvikling.

Vi tilbyr gode lønns- og arbeidsvilkår i et hektisk miljø. For mer informasjon om IKT Drift, TINEse våreskal sidervære påen www.bergen.kommune.no.ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med hovedfokus på meieri. TINE har i dag en komplett verdikjede som sikrer merkevarekvalitet på råvarer, produkter og leveranser. Vi skal styrke TINEs konkurransekraft ved å fortsette vår dedikerte satsing på innovasjon og merkevarebygging Jobber for fremtiden for å gi sunne og gode matopplevelser til forbrukerne. Se fullstendig utlysningstekst på: www.bergen.kommune.no/jobb

I deHar nærmeste du spørsmål årene ellerskal TINEmangler investere tilgang kraftig til Internett, i utvikling av våre medarbeidere, for å sikre strategisk viktig kompetanse for å nå Administrerende direktør TINEskan mål. du ringeI 2010 oss vedtok på tlf: TINE 05556 både ny konsernstrategi og ny HR-strategi. TINE Personal og kompetanse vil ta fatt på mange viktige kompetanseutviklingstiltak som oppfølging av disse. Vi søker etter: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF (MON) er et kommu- 28.02.2011 nalt foretak og fungerer bl.a. som Vefsn kommunes næringsetat. Søknadsfrist: 03.05.2010 Selskapet skal bl.a. ivareta det løpende tiltaksarbeid, drive aktiv næringsutvikling, gi etableringsbistand og råd overfor nye og Prosjektleder HR-system (toårig engasjement) eksisterende bedrifter. Selskapet skal være samarbeidspartner og kontaktledd mellom næringslivet og kommunen. Vi ser etter en kollega som er forretningsorientert, helhetstenkende, som skaper og griper muligheter, evner å tenke nytt, og som Stillingen som administrerende direktør for MON KF er relasjonsbygger. er ledig. Arbeidssted: Oslo Atrium. Søknadsfrist: 21. februar 2011. Vi søker etter en: • Samfunnsengasjert strategisk leder som skal lede For fullstendig utlysning, se www.tine.no/stillinger. Vi ber om elektroniske søknader. næringsutviklingsarbeidet i kommunen i nært samarbeid med det private næringsliv. • Som har høyere utdanning og erfaring fra næringslivet og/eller offentlig virksomhet med spesiell fokus på næringsutvikling • Som har kjennskap til offentlig forvaltning og de politiske prosesser • Som søker utfordrende og interessante arbeidsoppgaver innen næringsutvikling www.tine.no Utfyllende informasjon om stillingen og virksomheten finnes på våre hjemmesider; www.vefsn.kommune.no TINE Gruppa er en av Norges største næringsmiddelbedrifter og leverandør av kjente merkevarer som blant annet TineMelk, Norvegia, Jarlsberg, Biola, eller www.mon.no Go’morgen, YT, Litago og Piano. TINE eies av 15 000 melkebønder i samvirke, og vår forretningsidé er å foredle rene og naturlige råvarer til god og sunn mat. Det skal vi gjøre i nært samspill mellom natur, landbruk, forbrukere og handel. TINE har 44 meierier over hele landet i tillegg til ﬂere norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, som bl.a. Diplom-Is, FellesJuice, Wernersson Ost i Sverige og Norseland Inc. i USA. TINE Gruppa har ca 5700 ansatte og en Vefsn omsetning på ca 19 milliarder kroner. kommune TINE SA Dronning Eufemias gate 6 | Pb. 25 | 0051 Oslo | Telefon 03080 42 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen ﬁnner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim SØVN LØSHET FUGL OPPNÅR FYLLIK AMPERE HVA SKJER? KLINKET TIMER FUGLE Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events DEL NAVN P.S.

OPP SLAGS Når kvalitet gjelder i opplæring, VERKET rådgiving og prosjektledelse LOV TEKKE Prosjekt Forum BRUD KAU DET SJONER www.prosjektforum.no MASSÉR TULL TETTE MIDDEL MØRK MARK FOR HØYNING 22 Gratis lunsjseminar POST FEBRUAR Gratis lunsjmøte om vår leder- og KONTOR coachutdanning mot Executive Coach 14–16 Praktisk prosjektledelse CoachTeam as på Sjømannsskolen se www.prosjektforum.no eller ring www.coachteam.no – tlf 4000 4500 SYKD. VOND Arnstein Moe, 975 43 235 TEST LEGGE GUD SEG FOR 24 Testdagen 2011 HVILE VINTEREN 14–17 NLP Practitioner – Selvledelse, Faglig løft for testbrukere og kjøpere av kommunikasjon og coaching tester innen rekruttering og kompetanse- OVER SKRAP Modul 2: Målsetting, språk og forståelse utvikling. www.bi.no/testdagen CoachTeam as på Sjømannsskolen URO GRISE www.coachteam.no – tlf 4000 4500 HUS 25–26 Coaching-Skolen – Oslo FORUTSE Utdannelse i Inspirerende Coaching™ LJÅ PARTI 15 Temadag: Prestasjonsledelse Oppstart 1. samling – sertifi sert SKAFTET Prestasjonsledelse innebærer en UNDER Ringom-Instituttet AS RETTE MÅL rekke utfordringer for både ledere og www.ringom.no–telefon 406 02 100 medarbeidere og fallgruvene er mange. DYRET www.bi.no/prestasjonsledelse 26–27 Mental trening og PMV™ – Kristiansand PLAGG PLANTE Kurs i prestasjonsforbedringer DEL SKOLE FORK. Målgruppe: Ledere, trenere og utøvere. FRANSK STENG FLYPLASS Ringom-Instituttet AS TO MARS www.ringom.no–telefon 406 02 100 DUKKE FROSK NAVN 1 Prosjektledelse (15 studiepoeng) 30 Flerprosjektledelse (15 studiepoeng) Fredrikstad. I samarbeid med Høgskolen LAMME i Østfold. Se www.prosjektforum.no eller Ålesund. I samarbeid med Høgskolen STEIK ring Arild Stavne, 957 35 315 i Ålesund. Se www.prosjektforum.no eller ring Synnøve Roald, 936 34 790 NABOER AV KJEMPE 4–5 Coaching-Skolen – Trondheim TREDE Utdannelse i Inspirerende Coaching™ SKIPS TETT DEL Oppstart 1. samling – sertifi sert STED Ringom-Instituttet AS APRIL TYDE TEGNE www.ringom.no–telefon 406 02 100 FILM 4–5 På randen av ledelse FIGUR MÅL Et introduksjonsseminar for første- MØBELET Endringsledelse 7–10 gangsledere – en leders selvforståelse, FØR Hvordan mennesker og organisasjoner rolleforståelse og lederplattform. MIDDAG kan mestre forandringer. www. bi.no/forstegangsledelse UTHUS CoachTeam as på Sjømannsskolen AMORIN www.coachteam.no – tlf 4000 4500 FARGE 5–6 Flyttbare innretninger – sikkerhet og VEKST kompetanse 2011 Konferansen vil 8–9 Moderne prosjektarbeid og smidige også i 2011 gjennom føres i Bergen, et metoder Prosjektarbeid under av nervesentrene for oljevirksomhet. kontinuerlige omstillinger. Scandic www. bi.no/fl yttbareinnretninger Jørn Støylen © 2010 Hotel KNA Oslo, www.tekna.no 6–8 The 32nd International Bunker Conference 8–9 Risiko og sikkerhet i IKT-systemer In-depth presentations of papers on Tekna ønsker velkommen til nasjonal the international bunker industry. Puslespill-større-enn-sudoku sikkerhetskonferanse i Ingeniørens Hus. Copenhagen. www.bi.no/ibc www.tekna.no 8 Executive Coach: Mentoring og feedback 14–17 NLP Practitioner – Selvledelse, Modul 4 trinn 4 kommunikasjon og coaching CoachTeam as på Gml Sjømannsskolen, Modul 3 uke 11: 14.03-17.03 2011 www.coachteam.no – tlf 40004500 Gjennomføring, motivasjon og ledelse CoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no – tlf 4000 4500 11–14 NLP Practitioner – Selvledelse, kommunikasjon og coaching Modul 4: Forankring, videre vei og feiring. 1 5 – 1 7 Key Elements of Shipping CoachTeam as på Sjømanns skolen. Tre dager kurs på Nanyang www.coachteam.no – tlf 4000 4500 Technological University i Singapore, et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI og NTU. www.bi.no/elements 12 BI Marketing Summit 2011 «Markedsføring i en digital verden». Ny forskning, faglig innsikt og gode 22 Emosjonell kommunikasjon – Risør praktiske case innen markedsføring. Kommunikasjon som bedrer relasjoner Oslo. www.bi.no/marketingsummit til medarbeidere. Ringom-Instituttet AS www.ringom.no–telefon 406 02 100

PRESTASJONSFORBEDRINGER Løsning: «MER ENN TANKEKRAFT» Hver rad, kolonne og irregulære boks skal Årsavtaler en-til-en for ledere og annet nøkkelpersonell. inneholde tallene 1 til 6 kun én gang. www.ringom.no Bruk større-enn-tegnene til å utlede hvilke tall som må stå hvor. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 11. FEBRUAR 2011 43 KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Forum for Kultur og Næringsliv kunst som betyr www.ukeavisenledelse.no noe for folk på jobben. Denne gang fra De Norske Bokklubbene. Kontaktinformasjon REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon: 22 31 03 40 Faks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] ADRESSE: Utgiver: Ad Fontes Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Pris: kr 1848 per år (44 utg.) Trykkeri: Nr1Trykk AS ANSVARLIG REDAKTØR OG ADM. DIREKTØR (KST): Terje Aurdal 22 31 02 40 — [email protected] REDAKTØR: Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected] DESKSJEF: Per Chr. Dæhlin 22 31 02 45 — [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] OPPLAG: Stian Almli Salgssjef — 22 31 02 70 — [email protected] Mona Røkke Salgssjef — 22 31 02 72 — [email protected] JOURNALISTER: – Killi Olsen har klart å fange inn undergangs- Anita Myklemyr stemningen i Thomas Manns novelle Døden 22 31 02 19 — [email protected] i Venedig på en fabelaktig måte, sier Torhild Viken, redaktør i De Norske Bokklubbene. Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 — [email protected] Dag Håkon Hellevik Mesterlig utført 22 31 02 14 — [email protected] Elisabeth Lund Torhild Viken, redaktør i De Denne parallellen mellom koleraepidemien – Disse bildene er spesielle for meg 22 31 02 37 — [email protected] som henger som en trussel over byen, og fordi jeg var så tett på prosessen. Jeg og Ragnhild Andersen norske Bokklubbene, ble stum Aschenbachs egen vei ut i intetheten. Og Killi Olsen reiste faktisk til Venezia på et 22 31 02 43 — [email protected] dette såre, smertefulle begjæret han føler tekstseminar før han begynte på arbeidet. Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer da hun første gang fikk se Kjell overfor den unge gutten Tadzio. Du gjen- Det var sein vinter eller tidlig vår, og vi van- 22 31 02 39 — [email protected] Aslak Bonde — Politisk analyse Erik Killi Olsens tolkninger av finner alt sammen i bildene. dret rundt i de trange smugene og nærmest [email protected] Killi Olsens illustrasjoner er en del av levde i teksten. Det var en stor opplevelse, Thomas Manns Døden i Venedig. Bokklubbenes mestermøte-serie. I dette forteller hun med entusiasme. ANNONSER: prosjektet, som strekker seg helt tilbake til Av Killi Olsens 25 bilder i Døden i Vene- Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 illi Olsen hadde arbeidet i nesten ett 1967, har noen av Norges fremste kunst- dig-serien, har Bokklubbene kjøpt inn fire. E-post: [email protected] Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse år med å illustrere Thomas Manns nere fått i oppdrag å illustrere kjente litte- De henger nå i det største møterommet i 22 31 02 18 — 92 44 58 46 Kberømte novelle Døden i Venedig da rære verk. Håkon Bleken, Ørnulf Opdahl, Bokklubbenes lokaler i Nydalen i Oslo. [email protected] Viken fikk komme på besøk i hans atelier. Håkon Gullvåg, Håvard Vikhagen og The- – Noe av det spesielle med Killi Olsen Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse Bildeserien på i alt 25 bilder var da nesten rese Nortvedt er blant billedkunstnerne på som kunstner er motet til å gå inn i stor 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ferdig. Bokklubbenes skryteliste. smerte. Han tør å gå inn i de innerste rom- Ellen Hellerud — Salgskonsulent 22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected] – Jeg pleier ikke å bli stum, men det ble Torhild Viken har hatt det kunstneriske mene og klarer å uttrykke sitrende smerte. Arne Bergsli — Prosjektleder nett jeg da. Stum og andektig. Det var en helt ansvaret for mestermøte-serien, og selv om Samtidig er han så ømhjertet i sin framstil- 22 31 02 17 — [email protected] spesiell opplevelse, forteller Viken. hun er stolt av alle mestermøtene, betyr ling av mennesket. Å ha hans bilder her, er Anders Hartmark — Salgskonsulent – Han har klart å fange inn undergangs- Killi Olsens bilder noe spesielt for redak- noe vi setter stor pris på i hverdagen, sier 22 31 02 32 — [email protected] stemningen i boken på en fabelaktig måte. tøren. Viken. Lars Sæterhagen Rotegård — Salgskonsulent 22 31 02 31 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. 970 07 168 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets og nyhetsbildet generelt. kunder fra det elektroniske arkivet. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har på e-post mandag – lørdag medlemmer fra press e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Meld deg på her: nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefon / faks: 22 31 02 10 / 15 Telefon / faks: 22 31 03 40 / 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] IX IX P P FOTO: LISE ÅSERUD/SCAN FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCAN

UKENS LOVBRUDD Jonas Gahr Støre vil forby dette lille pikante stykke politisk ekteskap mellom søskenbarn. Skulle argumentasjon ansikt til ansikt med Antallet kriminelle innvandrere øker stadig, og sannsynligheten for arbeidsledighet blant norske politifolk har aldri vært lavere. noe slikt bli vedtatt i Stortinget, må en monark som er resultat av nett- loven effektueres av regjeringen, opp denne formen for avl gjennom som jo er ansatt for å gjøre som opptil flere slektsledd. For den norske Stortinget sier. kongefamilien står ikke på noe punkt Og regjeringen, det er jo Kongen tilbake for alle de pakistanske drosje- i statsråd. Hver fredag sitter regje- sjåførfamiliene som er grunnlaget for Lønnsomme helbredelser ringen på Slottet og forteller Kongen den forskningen som har ført til at hva den skal vedta, slik at Kongen forslaget i det hele tatt fremmes. Og Stavanger Aftenblad å teste det de hadde lært i sunt slik at de blir 100 år. Hvis skal kunne få anledning til å late som den fremste blant forskerne er, av alle skriver at etter en konferanse i praksis. noen vil ta unna med å tilby om han har bestemt det selv. mulige mennesker hadde vi nær sagt, Stavanger, ble konfirmanter og Noen har reagert. Det helbredelser for hine og hitt, Men vi lurer litt på om Kongen statsministerens egen søster Camilla. andre ungdommer sendt ut er det selvsagt ikke noen er det bare å ta imot. Billigere egentlig har lyst til å bestemme Hva omtalte Kong Harald angår, i byen for å helbrede tilfeldig grunn til. Det er jo lange køer blir det også. Hvis helbredel- akkurat dette. For da hans far Olav så fremstår han imidlertid som en forbipasserende. De hadde for operasjoner ved mange sesbudsjettet blir vellykket, skulle gifte seg, valgte han sin kusine jordnær og fornuftig fyr uten synlige fått undervisning i helbreding sykehus og det er ventetid hos kan en i revidert budsjett til Märtha av Sverige. Og Olavs far Haa- preg av genetiske skader. Kanskje ved bønn og håndspåleggelse legene. Verre skal det bli når Helse Vest legge inn de første kon giftet med sin kusine han også – ligger forklaringen i det biograf Tor i kirken. De ble sendt ut for alle følger rådene om å leve innsparingene. nærmere bestemt prinsesse Maud. Boman Larsen har antydet, nemlig Begrunnelsen for å forby søsken- at Olavs far ikke var den blivende barnekteskap er at det kan føre til kong Haakon i det hele tatt, men genetiske skader på barna. Vi lurer på familiens britiske livlege? hvordan statsminister Jens Stolten- Vi tror det. For litt flaks går det jo På tide med fjerteforbud berg kommer til å fremføre akkurat an å ha, om man så er Konge. «Enhver person som for- av atmosfæren kan da ingen derver atmosfæren på ethvert være imot. sted, slik at det blir skadelig for Den form for fordervelse UKENS ROTTE offentligheten – og generelt for det er snakk om i Malawi, skal – Plutselig sto jeg der med dette rotteliket i hånden, personer som opprettholder visst først og fremst være god, sier teatersjefen ved Den nasjonale Scene i Bergen, Bjarte seg i eller har ting fore i nabo- gammeldags promping. Jus- Hjelmeland, til VG. Det er tre andre teatersjefer som også lag, eller langs en offentlig vei tisminister George Chaponda har opplevd å få et rottelik i posten. Teater sjefer som må – er skyldig i en forseelse». Det sier han er lei av at folk slipper være leder for særdeles ustabile og nær takende skue- er myndighetene i Malawi som tarmgassene sine ut både her spillere, har visst nok å plages med om de ikke RKE IX AND U vil vedta en slik lov. En slik lov og der. Han vil ha folk på do for P også må ta seg av døde rotter. Døde rotter må da kunne være kjekk og ha å fise. Med lov skal landet byg- virker brutalt. Send heller levende mus om LL IRIK HE E også her til lands. Forderving ges og fisen nedkjempes. FOTO: SCAN en absolutt må sende noe. FOTO:

infotjenester.no

Curlingledelse eller kondomledelse? Effektiv hverdagsledelse gir rom for både involvering og styring Vi har løsninger som lar deg utføre praktisk Slik at du får tid og rom til å utøve den hverdagsledelse enklere, raskere og riktigere. type lederskap DU mener er den beste.

Effektiv hverdagsledelse Personalhåndbøker - lederhåndbøker - juridiske oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - kurs