ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav til: BYGNING OG TEKNISKE ANLEGG
3.utgave Revisjonsdato: 06.06.2019
Forord
Dette dokumentet inngår i dokumentserien «Retningslinjer og krav» satt av Etat for bygg og eiendom (EBE), Bergen kommune. Formålet med dokumentserien er å sikre gode løsninger for energibruk, miljøkvaliteter, drift og vedlikehold i bygg som EBE skal forvalte. Dokumentserien inneholder retningslinjer og krav satt til:
• Bygning og tekniske anlegg • Automatisering og SD-anlegg (bygningsdel 56) • DAK-manual • FDV-dokumentasjon • Merkemanual • Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav Dokumentet «Bygning og tekniske anlegg» legger føringer for og stiller krav til bygning og tekniske anlegg, utover forskriftskrav, og bygger på erfaringer fra drifts- og vedlikeholdsmiljøet i Etat for bygg og eiendom (EBE) og Oslo kommune sin «Standard kravspesifikasjon» (2015). Ved større byggeprosjekter må dokumentserien sees i sammenheng med rom- og funksjonskrav stilt fra den respektive fagbyrådsavdeling. Bergen kommune har satt seg overordnede mål for å redusere kommunens miljø- og klimapåvirkning hvor hensynet til en grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens virksomhet og planlegging. Føringer i dokumentet "Klima- og Miljøplan" for Bergen kommune må derfor vektlegges i alle byggeprosjekter.
Bergen kommune ønsker å være en pådriver for innovasjon og bærekraftig utvikling og oppfordrer til innovative tekniske løsninger og byggemåter som kan ha en utvidet samfunnsnyttig verdi. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer av dokumentserien. Tilbakemeldinger merkes "Merknader til retningslinjer og krav til bygning og tekniske anlegg" og kan sendes til: [email protected].
Bergen 02.10.17
Bjørn Ove Lid Direktør EBE
1 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Innhold
Forord ...... 1 1 Overordnete krav ...... 9 10 Generelt ...... 9 11 Planer og dokumentasjon ...... 10 12 Generelle kav til bygning ...... 13 13 Materialer og produkter ...... 14 14 Energi ...... 15 15 Eksisterende avtaler ...... 16 16 «Rent bygg-prinsipp» ...... 16 2 Bygning ...... 17 20 Generelt ...... 17 200 Tilpasninger...... 17 201 Generelle tekniske krav ...... 17 21 Grunn og fundamenter ...... 20 211 Klargjøring av tomt ...... 20 216 Direkte fundamentering ...... 20 217 Drenering ...... 20 22 Bæresystemer ...... 21 220 Generelt...... 21 222 Søyler ...... 22 223 Bjelker ...... 22 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner ...... 22 23 Yttervegger ...... 22 230 Generelt...... 22 233 Glassfasader ...... 23 234 Vinduer, dører, porter ...... 23 235 Utvendig kledning og overflate ...... 29 236 Innvendig overflate ...... 31 237 Solavskjerming ...... 31
2 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
238 Utstyr for komplettering ...... 32 24 Innervegger ...... 32 240 Generelt...... 32 241 Bærende innervegger ...... 33 242 Ikke-bærende innervegger ...... 33 243 Glassfelt, skoler og barnehager ...... 33 244 Vinduer, dører, foldevegger ...... 33 245 Skjørt ...... 35 246 Kledning og overflate ...... 35 25 Dekker ...... 36 250 Generelt...... 36 251 Frittbærende dekker ...... 37 252 Gulv på grunn ...... 37 253 Oppforet gulv, påstøp ...... 37 255 Gulvoverflate ...... 38 256 Faste himlinger og overflatebehandling ...... 42 257 Systemhimlinger ...... 43 26 Yttertak ...... 43 261 Primærkonstruksjoner ...... 43 262 Taktekning ...... 44 263 Glasstak, overlys, takluker ...... 44 265 Gesimser, takrenner og nedløp ...... 45 268 Utstyr og kompletteringer ...... 45 27 Fast inventar ...... 46 273 Kjøkkeninnredning ...... 46 275 Skap og reoler ...... 46 277 Skilt og tavler ...... 46 28 Trapper, balkonger m.m...... 46 280 Generelt...... 46 281 Innvendige trapper ...... 47 282 Utvendige trapper ...... 47 3 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
284 Balkonger og verandaer ...... 47 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere ...... 47 3 VVS-installasjoner ...... 48 30 Generelt ...... 48 31 Sanitær ...... 52 311 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner ...... 52 312 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner ...... 53 314 Armaturer for sanitærinstallasjoner ...... 54 315 Utstyr for sanitærinstallasjoner ...... 55 316 Isolasjon av sanitærinstallasjoner ...... 57 32 Varme ...... 57 320 Generelt...... 57 321 Bunnledninger for varmeinstallasjoner ...... 58 322 Ledningsnett for varmeinstallasjoner ...... 58 324 Armaturer for varmeinstallasjoner ...... 58 325 Utstyr for varmeinstallasjoner ...... 59 326 Isolasjon av varmeinstallasjoner ...... 63 33 Brannslokking...... 63 331 Installasjon for manuell brannslokking ved vann ...... 63 332 Installasjon for brannslokking med sprinkler ...... 65 333 Installasjon for brannslokking med vanntåke ...... 66 34 Gass og trykkluft ...... 66 345 Installasjon til trykkluft for virksomhet i ferdig bygg ...... 66 35 Prosesskjøling ...... 66 350 Generelt...... 66 351 Kjøleromsystemer ...... 67 352 Fryseromsystemer...... 67 353 Kjølesystemer for virksomhet ...... 67 36 Luftbehandling ...... 67 360 Generelt...... 67 361 Kanalnett i grunnen for luftbehandling ...... 68 4 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
362 Kanalnett for luftbehandling ...... 68 364 Utstyr for luftfordeling ...... 71 365 Utstyr for luftbehandling ...... 72 366 Isolasjon av installasjon for luftbehandling ...... 75 37 Komfortkjøling ...... 76 4 Elkraft ...... 77 40 Generelt ...... 77 41 Basisinstallasjoner for elkraft ...... 77 411 Systemer for kabelføring ...... 77 412 Systemer for jording ...... 78 414 Systemer for elkraftuttak ...... 78 42 Høyspent forsyning ...... 79 421 Fordelingssystemer ...... 79 422 Nettstasjoner ...... 79 43 Lavspent forsyning ...... 79 430 Generelt...... 79 431 System for elkraftinntak...... 80 432 Systemer for hovedfordeling ...... 80 433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk ...... 80 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner ...... 81 435 Elkraftfordeling til virksomhet ...... 81 44 Lys ...... 82 442 Belysningsutstyr ...... 82 443 Nødlysutstyr ...... 83 45 El-varme ...... 85 452 Varmeovner ...... 85 453 Varmeelementer for innebygging ...... 85 5 Tele- og automatisering ...... 86 50 Generelt ...... 86 51 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering ...... 86 511 Systemer for kabelføring ...... 86 5 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
514 Inntakskabler for teleanlegg ...... 86 515 Telefordelinger ...... 86 52 Integrert kommunikasjon ...... 87 521 Kabling for IKT ...... 87 54 Alarm- og signalsystemer ...... 87 542 Brannalarm ...... 87 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm ...... 90 544 Pasientsignal ...... 90 545 Uranlegg og tidsregistrering, skole ...... 91 55 Lyd og bilde ...... 91 554 Lyddistribusjonsanlegg ...... 91 555 Lydanlegg ...... 92 556 Bilde og AV-systemer ...... 92 56 Automatisering ...... 92 6 Andre installasjoner ...... 93 62 Person- og varetransport ...... 93 621 Heiser ...... 93 624 Løftebord ...... 95 627 Fasade- og takvask ...... 95 64 Sceneteknisk utstyr ...... 95 64.1 Generelt...... 95 65 Avfall og støvsuging ...... 95 651 Utstyr for oppsamling og behandling av avfall ...... 95 652 Sentralstøvsuger ...... 96 7 Utendørs ...... 97 70 Generelt ...... 97 71 Bearbeidet terreng ...... 98 710 Generelt...... 98 711 Grovplanert terreng ...... 98 712 Drenering ...... 99 713 Forsterket grunn ...... 99 6 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
714 Grøfter og groper for tekniske installasjoner ...... 99 72 Utendørs konstruksjoner ...... 100 720 Generelt...... 100 721 Støttemurer og andre murer ...... 100 722 Trapper og ramper i terreng ...... 101 723 Frittstående skjermtak, leskur mv...... 101 725 Gjerder, porter og bommer ...... 101 726 Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner ...... 102 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner ...... 102 729 Andre utendørs konstruksjoner: Tribuner og amfier ...... 102 73 Utendørs røranlegg ...... 102 730 Generelt...... 102 731 Utendørs VA ...... 103 732 Utendørs varme ...... 103 733 Utendørs brannslokking ...... 104 74 Utendørs elkraft ...... 104 740 Generelt...... 104 742 Utendørs høyspent forsyning ...... 104 743 Utendørs lavspent forsyning ...... 104 744 Utendørs lys ...... 105 745 Utendørs elvarme ...... 106 75 Utendørs tele og automatisering ...... 107 753 Utendørs telefoni og personsøking ...... 107 76 Veger og plasser ...... 107 760 Generelt...... 107 761 Veger ...... 108 762 Plasser ...... 108 77 Parker og hage ...... 110 771 Gressarealer ...... 111 772 Beplantning ...... 111 773 Utstyr ...... 112 7 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Vedlegg ...... 116
Endringer fra utgave 2/2017 ❖ Kapittel 1
Fått noen nye delkapitler, som kommer fra kapittel 2 og 3.
❖ Kapittel 11.9
Punktet om kanalnett og ventilasjonsaggregat er endret.
❖ Kapittel 3 VVS-installasjoner
Store endringer og anses for å være helt nytt.
❖ Kapittel 360.5 Radon
Små justeringer i teksten.
8 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
1 Overordnete krav
10 Generelt
10.1 Om dokumentet Dette dokumentet er basert på 1NS 3451:2009 Bygningsdelstabell sin inndeling.
For enklere å finne frem til relevante Norske standarder er disse samlet med navn og nummer nederst på hver side (Standard Norge, u.d.). Det er til enhver tid siste standard som legges til grunn.
I teksten forøvrig er der henvist til ulike byggdetaljblad fra byggforskserien (SINTEF, 2017), normer og forskrifter. Bruk av denne anviseren forutsetter tilgang til disse. Øvrige kilder, veiledere etc. er samlet i kapittel 8. Alle involverte aktører plikter å sette seg inn i kapittel 1 (Overordnede krav) og delkapittel 20 (Bygninger, Generelt), i tillegg til delkapitler som angår sitt fag. Ansvarlige for gjennomføringen forventes å kjenne til alle deler av denne anviseren og resten av dokumentserien. Der det er spesielle eller ulike krav til bestemte formålsbygg (skoler, barnehage, sykehjem osv.) er disse skilt ut. Avsnitt i kursiv tekst som fremkommer i enkelte av punktene er å forstå som merknad til hovedteksten.
10.2 Gyldighet Hvis det er motstrid mellom tekst og krav gitt i dette dokumentet og øvrige dokumenter som er forfattet til samme tid og som er på samme "nivå", er det det strengeste kravsett som gjelder. Ved motstrid mot forskrift og lovverk går forskrift og lov foran med mindre kravet og teksten er en innskjerping i forhold til forskriftskrav. Motstrid der det kan være uklare skillelinjer, løses utover dette gjennom vanlig kontekstuell fortolkning, eventuelt gjennom fortolkning i vid forstand og fraviksbehandles. Språklige tvetydigheter og uklarheter ved vage vendinger som "mulighet for", "potensiale for", "gunstig for" benyttes ikke ved fortolkninger og ved fraviksbehandling.
Det er svært ønskelig med tilbakemeldinger på uoverensstemmelser av denne typen.
1 NS 3451:2009 Bygningsdelstabell 9 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
11 Planer og dokumentasjon
11.1 Graveinstruks Ved graving i eller ved det kommunale veinettet, skal veileder «Arbeid og graving kommunal veg- og gategrunn» (Bergen kommune, 2015) følges.
11.2 Plan for sikkerhet og soneinndeling Planer for sikkerhet og sonedeling av bygget skal utarbeides. Planene skal ivareta person- og verdisikkerhet. Skal synliggjøre omfang av overvåkning og alarmering samt soneinndeling med adgangsbegrensning, elektronisk og manuell.
11.3 Belysningsplan Det skal utarbeides en belysningsplan med angivelse av lux. Lysberegninger av typiske rom for det aktuelle bygget skal utføres og fremlegges, samt dokumenteres.
Hvem som skal ha ansvaret for en slik plan og når hvilke deler av den skal utarbeides vil variere avhengig av kontraktstrategi og hvor langt man har kommet i prosjektet før det legges ut i markedet. Kravet må derfor vurderes og presiseres i det enkelte prosjekt.
11.4 Møbleringsplan Det skal utarbeides en møbleringsplan som viser hvordan de ulike arealene tenkes innredet. Søyler og andre faste bygningsinstallasjoner skal fremkomme. Møbleringsplan skal ta hensyn til forhold som dagslys og rømningsveier, varme, ventilasjon, trekk osv.
Hvem som skal ha ansvaret for en slik plan og når hvilke deler av den skal utarbeides vil variere, avhengig av kontraktstrategi og hvor langt man har kommet i prosjektet før det legges ut i markedet.
11.5 Utomhusplan Utomhusplanen skal også vise plassering av sluk og retning for avrenning av overvann og deponering av snø.
Hvem som skal ha ansvaret for en slik plan og når hvilke deler av den skal utarbeides vil variere, avhengig av kontraktstrategi og hvor langt man har kommet i prosjektet før det legges ut i markedet. Kravet må derfor vurderes og presiseres i det enkelte prosjekt.
11.6 FDV-dokumentasjon Det skal leveres fullstendig FDV-dokumentasjon i henhold til oppdragsgivers spesifikasjon: FDV-dokumentasjon.
11.7 Opplæringsplan, driftsplan og vedlikeholdsplan Alle prosjekter skal levere opplærings-, drifts- og vedlikeholdsplan. Kravene til disse er beskrevet i dokumentet «Retningslinjer og krav: FDV-dokumentasjon».
10 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
11.8 Idriftsetting og prøvedrift For idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner skal 2NS 6450, legges til grunn.
Det skal utarbeides en fremdriftsplan med milepæler og en kravspesifikasjon med angivelse av testkriterier som leverandører skal oppfylle i løpet av byggeprosjektet. Tidspunkter for de ulike aktiviteter og milepæler som tester, idriftsettelse, prøvedrift og overtakelse må være fastsatt i fremdriftsplanen tilpasset den enkelte entreprise og detaljert beskrevet i den enkelte kontrakt. Før oppstart av igangkjøringsfasen skal leverandøren dokumentere at all installasjon er ferdigstilt mekanisk uten mangler og feil. I installsjonsfasen skal det vurderes om det i tillegg til egenkontroll på utført arbeid også skal foretas mottakskontroll på utstyr som kan være viktig for anleggenes funksjon. Med mottakskontroll forstås at utstyr skal kontrolleres for feil og mangler og at leveransen er i overensstemmelse med tekniske krav gitt i beskrivelse. Før oppstart av idriftsettingsfasen skal leverandøren dokumentere at krav til anleggenes funksjon og ytelse er oppfylt. Testing og innregulering skal skje system for system i igangkjøringsfasen. Videre skal en opplæringsplan foreligge sammen med all nødvendig FDV for at opplæring som er nødvendig før innflytting, kan gjennomføres. For nærmere angivelse vises det til krav til FDV-dokumentasjon.
Nødvendig opplæring, funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjennomføres i idriftsettingsfasen. Opplæringen må ha et omfang og faglig nivå som er tilpasset byggets og anleggenes kompleksitet og skal omhandle alle installasjoner samt tverrfaglighet mellom leveransene. Testprogram for avtalte tester skal være fremsendt i god tid forut og senest 14 dager før testing starter. Idriftsettingsfasen skal være avsluttet og dokumentert uten feil og mangler før innflytting og prøvedrift kan finne sted.
2 NS 6450:2016 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner 11 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
11.9 Miljøoppfølgingsplan Prosjekter over 250 kvm skal ha et miljøprogram. Det skal utarbeides og følges en miljøoppfølgingsplan basert på miljøprogrammet delt opp i områdene klima og energi, materialer, avfall, grunnforhold, transport og økologi. Avhengig av gjennomføringsmodell vil ansvar for å utarbeide/ferdigstille Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan kunne variere mellom kommunen og leverandøren. Hvordan dette skal håndteres må detaljeres i det enkelte prosjekt.
11.10 Klimagassregnskap Det skal utarbeides klimagassregnskap for bygget. Materialer med lave utslippsverdier skal tilstrebes. For de 10 største klimagasspostene/materialene i det enkelte prosjekt må det begrunnes hvorfor det ikke kan velges alternative materialer og hvilke tiltak som er gjort for å redusere utslippene. Det skal overleveres nødvendig dokumentasjon fra relevante faser for å kunne utarbeide klimagassregnskap. 13.4 EPD (environmental product declaration). Krav til dokumentasjon til entreprenøren vil variere avhengig av kontraktsstrategi. Hvem som skal fremskaffe og sette sammen dokumentasjonen må detaljeres i det enkelte prosjekt, avhengig av hvem som har ansvar for hvilke faser i prosjektet.
11.11 Brutto-/nettofaktor Det skal beregnes og begrunnes brutto-/nettofaktor for prosjektet.
Bruttoareal er areal av måleverdige deler begrenset av ytterveggs utside.
Nettoareal omfatter alle programmerte rom (f.eks. klasserom, kontorer, pasientrom, arbeidsrom, toalettrom, støtterom og lagerrom), men ikke korridorer og andre interne trafikkareal eller teknisk serviceareal, ei heller "mørke arealer" i kjeller og på loft. Forhold som gjør at brutto-/nettofaktor øker skal beskrives. Faktoren skal søkes å holdes så lav som mulig. Behovet for en slik beregning fra leverandøren vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av kontraktstrategi og hvor langt man har kommet i prosjektet før det legges ut i markedet.
12 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
12 Generelle kav til bygning
12.1 Reservekapasitet Følgende minimumskrav stilles til reserveplass/reservekapasitet for tekniske installasjoner:
• 20 % reservekapasitet for ettertrekking gjennom branncellebegrensende og bærende konstruksjoner (vegger og dekker) • Ventilasjonssjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av kanaler for spesialventilasjon • Kanalnett og ventilasjonsaggregater dimensjoneres med overkapasitet for å gi rom for fremtidige endringer. Nødvendig overkapasitet vurderes for hvert ventilasjonsanlegg. • Rørsjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av rørinstallasjoner • Elektrosjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av kabler • Elektrotavler med 30 % reservekapasitet og reserveplass for fremtidig montasje av utstyr • Horisontale føringsveier med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av utstyr (kabelkanaler, kabelbroer mm.) Tekniske installasjoner skal plasseres slik at fremtidig fjerning og oppsetting av innervegger kan foregå med små inngrep. Reservekapasiteten/-plassen skal plasseres slik at det er mulig å nyttiggjøre seg den i fremtiden, for eksempel skal hjørner unngås. Det skal vurderes om reservekapasitet som angitt er tilstrekkelig, basert på planlagt og fremtidig bruk av bygget i henhold til avdekket behov i konseptvalgutredningen. Krav til reservekapasitet tilpasses behovet.
12.2 Passivhusstandard Alle nye bygg som bygges i Bergen kommunes regi skal ha minst passivhusnivå som definert i 3NS 3701.
12.3 Tilpasningsdyktighet Bygget skal planlegges med nødvendig fleksibilitet, generalitet og elastisitet for å ta hensyn til fremtidig bruk og eventuell utvidelse.
Omfanget av dette kravet må spesifiseres nærmere i prosjektet, ut fra en vurdering av sannsynlighet for annen bruk av bygget, reguleringsmessig handlingsrom for å utvide bygget osv. Krav til fleksibilitet, elastisitet og generalitet må avklares i konseptvalgutredningen.
3 NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger 13 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
12.4 Akustikk Lydkrav er gitt i den enhver tid gjeldende utgaven av 4NS 8175. Lydklasse C legges til grunn. Ved bygging av musikkrom skal Norsk Musikkråds normer og anbefalinger (Norsk musikkråd, Musikkens studieforbund, 2017) følges så langt det lar seg gjøre.
13 Materialer og produkter
13.1 Livssykluskostnader, LCC Det skal utføres LCC-analyser ved alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Beregning av livssykluskostnader (LCC) er en viktig forutsetning for å gjøre gode anskaffelser i et bygge- og vedlikeholdsprosjekt. LCC-beregninger danner grunnlaget for senere forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommen eller anlegget.
Prosjekt skal i samarbeid med Bergen kommune sin interne LCC-rådgiver utarbeide LCC-beregninger på følgende tidspunkt:
Ved følgende faser:
• Konseptvalgutredninger • Skisseprosjektet, dersom det er større konseptuelle valg fra konseptvalgutredninger og der det ikke er foretatt beregninger tidligere • Forprosjekt • Ferdig bygget/overlevering • Ved behov for alternativsvurderinger av ulike løsninger • Ved ønske om å avvike fra opprinnelig byggeprogram eller funksjonsønsker Beregningene skal utføres i henhold til 5NS 3454. Prosjekt bistår LCC-rådgiver med alt grunnlagsmateriell for at slik beregning skal kunne utføres.
13.2 Materialegenskaper Det skal benyttes lavemitterende materialer (klasse 2) i henhold til 6NS-EN 15251 på 80 % av materialene innenfor dampsperren.
Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert (FSC, u.d.) eller PEFC-sertifisert (PEFC, u.d.) skog. Tømmer fra regnskog skal ikke benyttes, uansett sertifiseringsordning (jf. Byrådssak 1293/08).
4 NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper 5 NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk-Prinsipper og klassifikasjon 6 NS-EN 15251:2007+NA:2014 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk 14 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
13.3 Farlige stoffer Produkter som inneholder stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste (Miljødirektoratet, u.d.) og kandidatliste (Miljødirektoratet, u.d.) (REACH) skal ikke benyttes. Produkter skal ha komplette sikkerhetsdatablad på norsk, svensk, dansk eller engelsk som kan forevises oppdragsgiver på forespørsel.
Substitusjonsvurderinger kan gjøres og skal evt. godkjennes av oppdragsgiver i en fravikssøknad.
13.4 EPD Det skal innhentes minimum 2 EPD (environmental product declaration) på minst 10 forskjellige bygningsprodukter i ulike produktgrupper brukt i stort omfang for vurdering av hvilke produkter som skal benyttes.
13.5 Gjenvinning av avfall fra byggeplass Minimum 85 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak som har krav om avfallsplan i henhold til byggteknisk forskrift skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet er ikke omfattet.
14 Energi
14.1 Energiberegninger Energiberegninger inkl. energibudsjett iht. TEK §14-2(5) skal leveres som en del av FDV- dokumentasjonen, samt sendes på e-post til [email protected]. Energibudsjettet skal beregnes med faktiske forventede romtemperaturer.
Reelle oppnådde verdier for f.eks. lekkasjetall, SFP-faktor og gjenvinningsgrad for ventilasjon, skal benyttes i energiberegningene.
14.2 Energimerking Det skal beregnes og leveres energimerke iht. til «Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for bygninger) (Lovdata, 2010). Energimerking skal legges inn i ENOVA sin database, energimerking.no, som ekspert. Originalfiler for energiberegninger, eksempelvis *.smi, skal leveres som en del av FDV-dokumentasjonen, samt sendes på epost til [email protected].
15 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
14.3 Energiforsyning Nye bygg og totalrehabiliteringsprosjekter skal som hovedregel bygges med system for vannbåren varme til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann.
I prioritert rekkefølge skal energiforsyningen dekkes opp med følgende systemløsninger:
1. Bruk av overskuddsenergi fra kilder i bygget eller nærliggende bygg 2. Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme: tilknytning til fjernvarmenett. 3. Fornybar energi basert på væske/vann varmepumpe 4. Fornybar energi basert på luft/vann varmepumpe I tillegg skal fornybar energi (f.eks. solstrøm eller solvarme) og energilagring vurderes i kombinasjon med øvrige løsninger for hvert enkelt bygg.
Bygget skal ha energimålere iht. krav stilt i «Retningslinjer og krav: Automasjon og SD- anlegg».
14.4 Energimålere Bygget skal ha energimålere iht. anviser «Automatisering og SD-anlegg».
15 Eksisterende avtaler
Det enkelte prosjekt må i sitt arbeid koordinere prosjekterte løsninger opp mot eksisterende rammeavtaler som Bergen kommune har inngått for varer, tjenester og bygg og anlegg. Som eksempel på relevante rammeavtaler nevnes sykesignal, nettverksutstyr/elektronikk, basestasjoner til IP DECT, basestasjoner til WLAN osv. I de fleste tilfeller ivaretas behovet for service i garantitiden av allerede eksisterende rammeavtaler. Unntaksvis kan det være at prosjektets størrelse og kompleksitet er av en slik art at det blir nødvendig å innhente tilbud på serviceavtaler for spesielle bygningsdeler og utstyr som ikke er dekket av de avtaler kommunen har fra før. Omfang av nødvendig service, vedlikeholdsarbeid og tilgang til reservedeler skal klarlegges tidlig i prosjektet. Tilbud på slike avtaler skal synliggjøres i tilbudsgrunnlaget og prises som opsjon.
16 «Rent bygg-prinsipp»
Alle typer arbeider på og i våre bygninger skal følge «prinsipper for rent bygg».
Eksisterende bygningsdeler (f.eks. takmembran, gulv, inventar) skal nøye tildekkes slik at de beskyttes mot skader fra f.eks. skruer, avkapp, maling, tråkk etc.
16 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
2 Bygning
20 Generelt
200 Tilpasninger
200.1 Toleranser Toleranseklasse B i bruksareal i henhold til den enhver tid gjeldende utgave av 7NS 3420, skal legges til grunn for planhet (svanker og bulninger) og retning (helning og loddavvik). Underordnede rom klasse C.
200.2 Laster Ved rehabiliteringsprosjekter skal eksisterende konstruksjoner kontrolleres og evt. oppdimensjoneres iht. gjeldende krav for aktuelle laster. Gjøres hvis økonomisk forsvarlig – eventuelt ved pålegg fra Plan- og bygningsetaten.
201 Generelle tekniske krav
201.1 Skilting og merking Bygget skal være godt skiltet både utvendig og innvendig i tråd med krav til universell utforming og lovpålagt skilting, samt skilting i forhold til beredskap. Det henvises til gjeldende 8NS 3041. Innvendig skilting står også omtalt i Bergen kommune sin «Merkemanual», sammen med retningslinjer og krav for merking av anlegg, komponenter og utstyr. For øvrig henvises til Bergen kommune sin profilmanual (Bergen kommune, 2016). Skilt skal blant annet følge kommunens visuelle profil og må oppfylle retningslinjer gitt i profilmanualen.
7 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 8 NS 3041:2007 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer 17 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
201.2 Kabel og rørføringer Alle rørføringer og kabler skal forlegges skjult i vegger og dekker/himling med innfelte bokser, skjøtebokser skal unngås. Hovedføringsveier i korridor skal i all hovedsak benyttes.
Branntettinger hvor kabler går inn i eller gjennom branncellebegrensende konstruksjoner skal alle tettes med godkjent branntettemasse for den aktuelle konstruksjonen, dette gjelder også reservekapasitet, se 12.1 Reservekapasitet. Branntettinger skal dokumenteres på DWG-tegning og egen Excel-branntetteliste, og skal forevises og godkjennes av bestiller av oppdraget (eier) før disse overleveres som ferdig FDV-dokumentasjon. Produktdatablad av branntettemassen/-produkter som er benyttet skal leveres samtidig.
Branntettingen skal ikke utføres av mer enn ett firma som er godkjent for denne type arbeid.
201.3 Låssystemer Bygningene skal utstyres med helhetlig elektronisk system for adgangskontroll og innbruddsalarm med betjeningssystem som styres fra PC. Låssystemene skal være programmerbare for å kunne gi differensiert tilgang med sonedeling for bestemte arealer, personer og tidspunkter. Betjeningsenheter for adgangskontroll skal ha nødvendig belysning for enkel betjening. Hvilke arealer som skal ha adgangskontroll er angitt i krav til det enkelte areal. Se 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm. Alle adgangskontrollerte dører med kortleser skal ha separat nøkkel eller kun nøkkel nummer 10 i låssystemet og kun 3-5 nøkler. For elektrisk låste dører skal det monteres manuelle nødåpnere, med grønn Kacboks/rømningsboks og i noen tillfeller inkl. misbrukalarm. Alle tekniske rom skal ha låssystem 6BL1179, og kun de.
18 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Nummer Romfunksjon Beskrivelse Antall Tildeles BB-Safe
Styrer 1 Hovednøkkel Rektor X Administrerende
2 Bruksrom Ansatte/Lærere
Utleie/Vikar/ 3, 4, 5 … Utlån
10 Skallsikring Adgangskontroll 3-5 Rektor/Enhetsleder X
Hovedsystem A = Ikke brukt Styrer Tekniske rom B = Åsane/Arna 6BL1179 3 Rektor X (varmesentral, C = Fana/Ytrebygda ventilasjon, Administrerende patcheskap etc.) D = Laksevåg/Loddefjord
Styrer El.sentral/ BLH Rektor hovedtavlerom Enhetsleder
Underfordeling BLU elektro Tabell 1 Systemoppbygging for lås Teknisk personell skal ha: adgangskort, nøkkel nummer 1, IKKE nummer 10.
Nærmere oppbygging av nøkkelsystem, antall nivåer, antall nøkler etc. er avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet, og må avklares nærmere i det enkelte prosjekt sammen med nøkkelansvarlig i EBE som også skal ha rekvisisjonsrett.
For å sikre en god leveranse på lås og beslagsløsninger til dørmiljø, skal det utarbeides en ansvarsmatrise vedrørende prosjektering, levering og montering av utstyr til dørmiljø. Typisk ansvarsmatrise fremgår av vedlegg.
19 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
21 Grunn og fundamenter
211 Klargjøring av tomt
Dersom tiltaket berører nye fundamenter eller medfører endrede laster på eksisterende, skal grunnundersøkelser gjennomføres som grunnlag for fastsettelse av fundamenteringsmetode (totalsonderinger, vingeboringer og poretrykksmålinger). Poretrykksmålere skal stå gjennom hele byggeprosessen. Ved sprengning og spunting, skal vibrasjonsmålinger gjennomføres. Besiktigelsesrapport må utformes. Rapport overleveres prosjektet og legges ved FDV-dokumentasjonen. For nærmere angivelse vises det til krav til FDV-dokumentasjon. Videre skal det verifiseres at nærliggende konstruksjoner tåler vibrasjoner innenfor gjeldende forskriftskrav før arbeidene påbegynnes for å unngå unødvendige tvister ved skader.
Vurderes om det er nødvendig å stille kravet til entreprenør eller om man har gjort tilstrekkelige undersøkelser selv i forkant. Besiktigelsesrapport overleveres også sammen med FDV-dokumentasjonen. Det må på et tidlig tidspunkt avklares om bygget skal sprinkles. Velges sprinkler som brannteknisk tiltak i bygget, må det dokumenteres at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet for sprinkleranlegget, med separat vanntilførsel.
216 Direkte fundamentering
Tilbakefylling rundt fundamenter av alle typer skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad, serie 521.
217 Drenering
Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til relevant Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning/konstruksjon.
Dreneringsrør skal ha stakepunkt som skal være tilgjengelig med grenrør, som avsluttes ved terreng og med låsbar kumtopp.
20 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
22 Bæresystemer
220 Generelt
220.1 Betong Betongkonstruksjonene skal tilfredsstille eksponeringsklasse i henhold til gjeldende 9NS 3420 og 10NS-EN-1992-1-1. Krav i nasjonalt tillegg i standarden skal hensyntas fullt. Alle åpninger i vegger, samt søylehjørner hvor det kan forekomme kjøring med biler og lignende beskyttes med innstøpte vinkler eller fendervinkler. Alt innstøpningsgods skal være varmforsinket.
220.2 Stål Utførelse skal tilfredsstille kravene i gjeldende 11NS-EN-1090-2 og kontrolleres i henhold til 12NS-EN ISO 3834. Korrosjonsklasser bestemmes i henhold til 13NS-EN ISO 12944, del 1-8.
Overflatebehandling skal tilfredsstille holdbarhetsklasse H. Synlige stålkonstruksjoner skal ha malt overflate.
For konstruksjoner som kommer ferdig behandlet fra fabrikk, kreves det at alle rifter og sår utbedres og overmales slik at krav til korrosjonsbeskyttelse opprettholdes. Fabrikkbehandlede eksponerte materialer skal således skrus sammen og ikke sveises på stedet. Hvis sveiset, samme behandling som hos fabrikk. Dersom ikke annet er gitt, skal ett strøk maling være minimum 100 µm tykt. Sveisearbeid på byggeplassen skal reduseres til et minimum. Punktsveis skal ikke benyttes i permanente konstruksjoner. Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige, skal ha jevne overganger uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater slipes ned, slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling.
Stålkonstruksjoner skal ikke plasseres i kondenssoner i konstruksjonene.
9 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 10 NS-EN-1992-1-1 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner-Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger 11 NS-EN-1090-2:2008+A1:2011 Utførelse av stålkonstrukjoner og alumin iumskonstruksjoner – Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner 12 NS-EN ISO 3834 Kvalitetskrav for smeltesveising av metalliske materialer 13 NS-EN ISO 12944 Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer, del 1-8 21 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Dersom det benyttes hule stålrør som bærekonstruksjoner, skal disse i tillegg til brannbeskyttende maling, fylles med armert betong for å oppnå bedre stabilitet og bedre brannmotstand.
220.3 Tre Ved bruk av impregnert treverk er det ikke tillatt å bruke trykkimpregnert trevirke som inneholder krom eller arsen. Miljøvennlige impregneringsprodukter skal prioriteres.
Trekonstruksjoner skal brannimpregneres ved behov. Bruk av massivtre kan noen ganger være ønskelig av estetiske og miljømessige årsaker. Når massivtre benyttes, skal det tilstrebes at massivtre benyttes som bærende konstruksjon.
Limtredragere eksponert for vær og vind skal beskyttes/kles inn.
222 Søyler
Søyleføtter og bolter skal flukte med ferdig gulv. Ved synlige søyler i betong skal glatt forskaling benyttes. Ved firkantsøyler skal alle synlige søylehjørner avfases med trekantlekt (ca. 20 mm).
223 Bjelker
Ved synlige bjelker skal glatt forskaling benyttes. Alle synlige bjelkehjørner skal avfases med ca. 20 mm trekantlekt. Støpte T-bjelker utføres iht. relevante Byggforsk detaljblad.
225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Alle bærende konstruksjoner skal ha brannmotstand i henhold til brannkonsept. På stål- og trekonstruksjoner kan det benyttes brannhemmende maling, impregnering eller isolasjon, men dette må dokumenteres spesifikt, iht. brannkonsept.
23 Yttervegger
230 Generelt Alle yttervegger utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 523 og 542.
For beslag utsatt for nedbør henvises til Byggforsk detaljblad 520.415.
22 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
233 Glassfasader Glassfasader med vindus-/dørfelt skal ha brutte kuldebroer og være selvdrenerende. Glassfasader skal være tilgjengelig med lift utvendig. Ved innvendige glassfasader med takhøyde over to etasjer eller mer skal disse være tilgjengelige med lift. Glassfasader skal utføres i henhold til 14NS-EN 13830 for bygging av glassfasader.
Brannkrav i glassfasader må ivaretas med hensyn til brannsmitte i innvendig hjørne og vertikal brannsmitte mellom etasjer. Se brannkonsept og fasadetegninger for det enkelte prosjekt for mer informasjon. Hele glassfasader skal kun benyttes på mindre arealer som et arkitektonisk element, f.eks. inngangspartier, allrom og lignende.
Inneklimaberegninger som viser at rommene tilfredsstiller innklimakrav skal vedlegges FDV-dokumentasjonen.
234 Vinduer, dører, porter
234.1 Vindu, generelt Komplett vindu (glass med omramming/karm) skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll. Vinduer skal monteres i henhold til produsentens anvisning og Byggforsk detaljblad serie 523.7 og 533.
Vinduer i branncellebegrensende vegg må ha tilfredsstillende brannmotstand dersom rømning skjer forbi det aktuelle vindu i en annen branncelle (gjelder både for innvendige og utvendige vinduer).
Vinduer som skal benyttes som røykventilering av trapperom eller bygg generelt, skal være lett tilgjengelig for å kunne kontrolleres/vedlikeholdes. Disse bør være topphengslet unntaksvis sidehengslet og aldri bunnhengslet. For aluminiumsvindu skal avrenning være mot utside og ikke under.
Alle vinduer og dører skal utføres med vedlikeholdsfri overflate utvendig, fortrinnsvis overflate av brennlakkert aluminium eller som aluminiumsvindu med innvendig trebekledning. Det presiseres at det skal være lufting på baksiden av beslaget slik at råteskader ikke oppstår ved aluminiumsbeslåtte trevinduer.
14 NS-EN 13830:2015 Påhengsvegger - Produktstandard 23 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Vinduer/glassfasader mot sydøst, syd og sydvest skal ha lys- og varmeregulerende glass. Samlet krav til konstruksjon med glass:
Dagslysfaktor, LT: 75-60 % Solenergifaktor, g: 30-45 %
Krav til konstruksjon, det vil si vinduets egenskaper med hensyn til U-verdi/lyd/sol og lys, skal alltid verifiseres i prosjekter ved å utføre beregninger og om nødvendig endres slik at tilfredsstillende inneklima blir nådd.
Åpningsvinduer skal ha følgende funksjoner:
• primært være utadslående med toppsving. • innadslående vinduer skal vurderes for etasjer mot terrengnivå der utadslående vindu vil utgjøre risiko for kollisjon/ personskade. • kunne settes i sikker lufteposisjon • ha låsbar barnesikring • utvendig vindusvask skal kunne utføres fra innsiden Innadslående vinduer med vippe- og sidesvingsfunksjon (tre posisjonsvindu) skal åpnes/lukkes med minimum to "håndtak" og være treveis med vaktmestervrider/lås. Unntaket er rømningsvinduer som skal være godkjent i forhold til branntekniske krav og mål i teknisk forskrift. Rømningsvinduer må fremkomme på brannverntegninger/rømningsplaner.
Ved valg av vinduskvalitet skal det spesielt tas hensyn til de rådende vind- og værforhold på stedet.
234.2 Vinduer, barnehage og sykehjem For åpningsbare vinduer skal vindusglasset ikke være større enn 2,25 m2. Det skal alltid bygges minimum 300 mm knevegg/brystning under innside vindu.
234.3 Vinduer, skoler Vindusglasset skal ikke være større enn 2,5 m2 av hensyn til hærverk og utskifting av glass. Det skal tilstrebes mest mulig vinduer uten inndeling og sprosser.
Dersom det planlegges å benytte deler av objektet/bygget til eventuelt overnatting, må alle rømningsvinduer i underetasje og 1.etasje ha maksimal avstand på 1,5 meter fra underkant vindu ned til planert terreng og være godkjent som rømningsvindu.
Det skal alltid bygges minimum 300 mm knevegg/brystning under innside vindu i rehabiliteringsprosjekter og nybygg.
24 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
234.4 Dør i yttervegg, generelt Komplette dører skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK-Norsk dør- og vinduskontroll, 2012). Dører skal monteres i henhold til produsentens anvisning og relevante Byggforsk detaljblad. Det skal ikke benyttes skum ved montering.
Det skal være spikerslag for karm, kortleser, knapper etc., i minimum 200 mm bredde på begge sider av og over døren.
Dører skal ha dokumentert holdbarhet minimum klasse C4 iht. 15NS-EN 14600. Dører som brukes hyppig skal tilfredsstille klasse C5. Sig på dør skal ikke overstige +/- 5 mm.
Det skal benyttes forsterket karm og solide hengsler. Dører skal ha minimum ett hengsel mer enn fabrikantens godkjenning.
Alle hengslede slagdører skal ha dørlukkere med glideskinne og åpningsbrems – dørstopper.
Dører skal være klimatilpasset, robuste i bruk og innbruddsikre i henhold til kravene i 16NS-EN 1627, klasse 1. Dører skal være stål- eller aluminiumsutførelse med personsikkert glass (hhv. laminat). Glassfelt skal være 600-900 mm høyde over bakken. Profilene skal ha minimum bredde 100 mm. Alle dører skal ha 600-900 mm brystning med 400 mm høy sparkeplate på begge sider og med bredde som dørblad. Dører skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Ståldører leveres med rustfri terskel tilrettelagt for transport med vogn inkl. anslag. Dør skal ha en overfals som skal dekke utsparinger i karm forårsaket av låskass(-er) eller elektriske sluttstykker. Overfalsen skal dekke utsparinger + minimum 10 mm. Det skal primært monteres dørstoppere i skinne for dørlukker. Dørstoppere skal ikke monteres på gulv. Ved antikvariske hensyn som hindrer de oppgitte krav kan andre løsninger vurderes.
234.5 Dør i yttervegg, barnehage Dører skal ha klemsikring. Automatiske dører må utformes slik at de ikke er til fare for små barn (slag- og klemfare). Klemsikring på ytterdører skal fremlegges til godkjenning hos byggherre.
15 NS-EN 14600:2005 Dører og vinduer som kan åpnes, med brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper - Krav og klassifisering 16 NS-EN 1627:2011 Dører, vinduer, påhengsvegger, gitter og skodder - Innbruddssikkerhet - Krav og klassifisering 25 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
234.6 Dør i yttervegg, skole Alle ytterdører skal ha minimum ett hengsel mer enn fabrikantens godkjenning. Doble dører skal monteres med midtstolpe dersom ikke brannkonsept tilsier noe annet. Dette må ivaretas i brannprosjekteringen. Bredde på rømningsdør må minimum tilfredsstille forskriftskrav for lysåpning på 90 cm (M10) og 120 cm (M13) utifra risikoklasse for lokalet.
234.7 Entredør til boenhet, omsorgsboliger Dør skal minimum ett hengsel mer enn fabrikantens godkjenning, hvorav ett kan være fjærbelastet.
Nye dører skal ha en fabrikkmontert låskasse; FG-godkjent (godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd) sylinder med gjennomgående innfesting med Torxskruer eller tilsvarende og med fast knappvrider på innsiden. Det skal primært monteres dørstopper på vegg bestående av gummiknott, skrue og spikerslag. Kan monteres på fotlist. Der det er behov for dørpumpe skal det monteres dørpumpe med glideskinne.
Dersom dørholdemagnet skal monteres, skal denne monteres i skinne og være tilkoblet mot byggets brannalarmanlegget for å kunne slippe, slik at døren lukkes automatisk (eller tilsvarednde deteksjonsløsning). Det må leveres dørlukkere som skal klare å lukke døren, selv om døren har stått åpen over lengre tid (1-3 måneder) Dette funksjons-kravet må tydelig dokumenteres for å bli en godkjent løsning for eier.
234.8 Entredør til boenhet, sykehjem Dører skal minimum ett hengsel mer enn fabrikantens godkjenning, skal være selvlukkende med holdemagnet i glideskinne forriglet til brannalarm og med egen test/utløser-(knapp/bryter) plassert lett tilgjengelig ved dør. Det skal primært monteres dørstopper i glideskinne for dørlukker, unntaksvis på vegg bestående av gummiknott, skrue og spikerslag. Kan monteres på fotlist.
26 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
234.9 Terrassedør/Balkongdør Dører skal monteres i henhold til produsentens anvisning, gjeldende Byggforsk detaljblad og FG (Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd, u.d.). Det skal ikke benyttes skum ved montering. Dører må være utadslånde. Hev/senk slagdør skal ikke leveres. Dører på bakkeplan skal ha FG-godkjent lås med fast vrider på innsiden. For hengslede terrassedører gjelder kravene for hengsler, karm og innsetting for vanlige ytterdører, iht. Norsk dør- og vinduskontroll. Terrassedører leveres med luftesperre.
234.10 Hovedinnganger Hovedinngang (og elevinnganger for skole) skal utformes som sidehengslede dører for å ivareta sikker rømning, uten eventuelle ekstra kostnadskrevende vedlikeholdsutgifter som skyvedører vil gi. Dersom det unntaksvis velges skyvedører, må det dokumenteres at rømningssikkerheten ivaretas og på hvilken måte de aktuelle dørene kan/skal åpnes i forhold til rømning.
234.11 Utforming inngangsparti Inngangspartier skal utføres trinnfritt med vindfang. Vindfanget skal ha slitesterke, vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein, fliser, slipt betong eller terrasso med anbefalt overflatebehandling iht. produsentens anvisninger.
Utvendig skal følgende monteres:
• Tak i minimum hele dørens bredde og med minimum lengde på 2 m. • Brannkrav må tilfredsstilles ved utvendig takutbygg. Sklisikker fotskraperist utvendig foran inngangsdør med 2 m lengde og bredde tilsvarende døråpning. Legges over grube av betong, dybde ca. 0,15 m og med dykket avløp tilknyttet overvann system. Rist i varmgalvanisert stål og påmonterte børster. Fotskraperisten skal deles opp slik at den kan løftes opp for rengjøring. Innenfor ytterdør skal det tilrettelegges for fastmonterte renholdssoner eventuelt for legging av løse matter.
Det henvises til Bergen kommune sin «Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav». Hvilke inngangspartier som skal utføres i henhold til disse krav må spesifiseres i det enkelte prosjekt.
27 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
234.12 Låssystemer for dør i yttervegg Det skal fortrinnsvis benyttes adgangskontroll og elektriske sluttstykker med omvendt funksjon i alle ytterdører. Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst 10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på ”sikker” side. Alle rør skal leveres fra fabrikk med trekkbar trekketråd. I tredører skal låskassen være modul/evo-standard tilsvarende LK565.
Aluminiumsdører skal ha SIS-standard tilsvarende LK565, og ikke smalprofil. Alle elektriske sluttstykker skal tåle listetrykk.
For alle brannklassifiserte dører må levert lås og beslag være i henhold til dørens godkjenning.
Låseenhet i ytterdør skal være godkjent i klasse 2 i henhold til FG310:1. Der det monteres nødåpningsbryter skal disse ha sabotasjedeksel med sirene.
Dørene skal tilkobles callinganlegg og kortleser etter brukers behov. Rømningsdører som skal være låst på dagtid skal ha magnetlås eller elektrisk sluttstykke. Hakelås skal ikke benyttes på rømningsdører.
234.13 Beslag Dørbeslag skal være i rustfritt stål. Dørvridere skal ha nållager. Sylinder/dørvrider skal leveres med langskilt for å være robust. Det skal benyttes rustfrie skruer for innfesting av beslag som igjen skal være festet med skruesikring.
Det skal ikke brukes plast i åpningsmekanismer, vridere eller hengsler i vinduer, dører eller porter.
Ved bruk av vertikale bøylehåndtak på ytterdører skal diameter minimum være 30 mm i børstet, rustfritt stål.
234.14 Utforming rømningsveier Rømningsveier som kun benyttes til rømning, skal ha utvendig tak med tilstrekkelig bredde og dybde for å ivareta sikker rømning ved snøvær. Brannkrav tilfredsstilles ved utvendig takutbygg.
234.15 Fuging, tetting, glasslister Alle flater rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Bunnfyllingslist av ekspandert polyethylen med lukket cellestruktur monteres. Høyelastisk fugemasse skal brukes utvendig. Utvendig eksponert fugemasse skal være UV-bestandig og ha overdekningsbeslag. Glasslister skal monteres innvendig. Skum skal ikke benyttes. All branntetting av dørkarm/vegg skal utføres i henhold til monteringsanvisning fra leverandør. All branntetting skal dokumenteres. 28 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
234.16 Porter Porter utføres i aluminium eller pulverlakkert stål med isolert rulle- eller leddheiseport og motordrift. Fjærmekanisme skal ha forsterket fjær som tåler stor belastning.
Innfesting av porter, motor, releer etc. skal vibrasjonsisoleres. Porten skal ha låsbar gangdør ved siden av port.
Dersom porter skal benyttes ved rømning, røykventilering eller andre branntekniske formål, skal disse kobles mot brannalarmanlegget og ha egen batteribackup. Valg av løsning må være brannteknisk godkjent og dokumentert.
235 Utvendig kledning og overflate
235.1 Generelt Fasaden skal være av bestandige materialer, og det skal være få fasadefelt med ulike materialtyper av hensyn til vedlikeholdsintervall. Utformingen skal ta hensyn til rasjonelt renhold og vedlikehold.
Sokkel skal ha høyde minimum 0,40 meter over grunn. Følgende steder skal behandles med soppdreper:
• Betong-/pusseflater utendørs • Eksisterende malte treflater Totrinnstetting mot nedbør skal utføres. Totrinnstetting skal utføres slik at vindskjerm hindrer at vann treffer direkte på luftsperresjiktet. Luftsperresjiktet skal være så tett at det oppstår et trykkfall når vann eventuelt passerer regnskjermen. Vann og fokksnø som kan trenge inn i konstruksjonen, skal dreneres ut uten å forårsake skader. Kravene gjelder konstruksjon inkludert alle tilslutninger. Det skal tas spesielt hensyn til overganger mellom vegg og vindu, dører etc. Utvendig tetting og beslag, inkludert fuger, vind- og dampsperresjikt, skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås. For nærmere beskrivelse av totrinnstetting henvises til byggdetaljblad 542.003. Værutsatt fugemasse skal være beskyttet.
29 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
235.2 Fasade med tre Ved bruk av trekledninger skal disse være impregnert og ferdig beiset/malt fra fabrikk, samt inneha en luftet konstruksjon. Det skal påføres et dekkstrøk etter montasje. Avstand fra terreng skal minimum være 0,40 m. Kledningen skal være liggende og med hjørnebord som beskytter endeved. Der det er fravikbehandlet og godkjent bruk av stående panel må endeved skråkappes og mettes. Ved bruk av trefasade, skal fasaden detekteres med varmedetekterende kabel. Plasseringen skal gi rask og sikker branndeteksjon. Kabelen monteres diskret og beskyttes mot solpåvirkning og for øvrig iht. produsentens montasjeveiledning.
Aspirasjonsanlegg eller varmesøkende kamera kan også benyttes som et alternativt, men må vurderes som en helhet i prosjektet.
Musebånd skal brukes.
235.3 Fasade med teglforblending Fasade med teglforblending utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 542.301. Tegl skal være frostbestandig fasadestein. Det skal benyttes syrefast innfestningssystem og fugearmering. Mørtel skal ha minimum klasse B, og fuger skal legges slik at vann ikke kan legge seg i fugen.
Mellom teglforblending og bindingsverksvegg skal det ligge en murplate med tykkelse minimum 50 mm. Denne platen festes også med skiver til binderne slik at det blir et luftsjikt på minimum 30 mm mellom isolasjon og tegl.
Ved behandling av utvendig teglstensfasade benyttes diffusjonsåpen overflatebehandling.
235.4 Båndtekking Båndtekking kan tillates på utilgjengelige deler av fasaden. Båndtekking utføres iht. relevante Byggforsk detaljblad. Dersom båndtekking benyttes, skal fasadefelt båndtekkes med et materiale som skal være robust og vedlikeholdsvennlig, med stående stangfalser med usynlig innfesting til underlaget.
235.5 Synlig betong Ved behandling av utvendig synlig betong benyttes diffusjonsåpen overflatebehandling.
30 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
235.6 Utvendige beslag Alle beslag skal utføres i brennlakkert, varmforsinket stål. Fasadebeslag skal monteres i henhold til byggdetaljblad 520.415.
Der hvor folk ferdes skal alle skarpe og spisse hjørner/kanter avrundes ved knekking. Alle beslag skal utformes slik at prinsippet om varig totrinns tetting ivaretas. Beslag mot terreng, ved sokler, med videre, skal monteres med en avstand på minimum 9 mm til underliggende konstruksjon, slik at vannet kan dreneres ut. Beslagene skal ha systematisk oppdeling. Underlag til beslag skal være av utlektet vannfast kryssfiner i minimum 15 mm tykkelse. Alle beslag skal være av korrosjonsbestandig materiale.
236 Innvendig overflate Dersom synlig betong/mur på innsiden av yttervegg skal males, skal dette utføres med diffusjonsåpen maling. I teknisk rom skal det males med diffusjonsåpen maling til full dekk med hvitt pigment. Overflaten skal være enkel å rengjøre.
237 Solavskjerming
237.1 Solavskjerming, generelt Vinduer/glassfasader på fasader som er solutsatt innenfor normale driftstider, skal utstyres med utvendige zipscreens. Screens skal i hele sin lengde festes i vertikale styreskinner, i integrerte kasser og med elektrisk styring. Den utvendige solavskjermingen skal være av en solid type som tåler moderat mekanisk påkjenning herunder vind på minimum 15 m/s. Solavskjerming for vinduer på bakkeplan skal utføres med zipscreens. For rehabiliteringer som ikke omfattes av gjeldende TEK eller hvor det er begrensinger pga. vernehensyn kan andre løsninger vurderes. Eksempel er solreflekterende film på utsiden av ytterste glass. En må da vurdere solavskjermingseffekten opp mot dagslysbehovet og evt. supplere med innvendig solavskjerming i form av persienner, gardiner eller lignende i inventarprosjektet.
Der solavskjerming er ønsket benyttet i kombinasjon med en rømnings/fluktvei (dør eller vindu), må rømningsveien alltid fungere uavhengig av solavskjermingsløsning.
237.2 Solavskjerming, skole På skoler skal det ikke være værstasjon for automatisk styring av screens. For styring av screens skal det benyttes nøkkelbrytere i rom og soner. I tillegg skal screen kunne styres mot ur. For nøkkelbryter benyttes 1'er og 2'er nøkkel.
Det skal være impulsfunksjon på bryteren. I alle arealer hvor elever ferdes skal bryter plasseres ved kateter.
31 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
237.3 Solavskjerming, barnehage og sykehjem Utvendig plasseres en sentral værstasjon på et gunstig sted mht vindretninger, samt solfølere, minimum en pr. fasade. Automatisk styring pr. sone over værstasjon/solfølere med mulighet for manuell styring pr. rom. Det skal være impulsfunksjon på bryteren. For vindu/dør som er tilrettelagt og merket for rømning skal kassett for screen være påsatt selve vinduet/døren for ikke å forhindre eller forsinke rømning.
238 Utstyr for komplettering Utsatte transport- og kjørearealer skal beskyttes med fendere eller lignende.
24 Innervegger
240 Generelt Innervegger skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 524.
Alle brannklassifiserte innervegger skal branntettes i henhold til veggens brannkrav. Alle branntettinger skal dokumenteres både ved hjelp av ID-merking på tegning som skal samsvare med skjema og tettelister samt fysisk merking på bygget. Alle utstikkende hjørner i korridorer og spesielt utsatte områder, skal utføres med hjørnebeskyttelse i rustfritt stål minimum 75x75 mm skrudd med forsenkede skruer og limt i minimum 1,5 m høyde.
Foringer og gerikter for dører og vinduer skal være i massivt tre, være overflatebehandlet fra fabrikk og ikke ha utstikkende spikerhoder. Alle gjennomføringer tettes. For alle mur- og betongvegger skal svinn og kryp være avsluttet slik at riss og deformasjoner ikke ødelegger overflater og veggens funksjoner. Alle endeavslutninger på vegger/plater som avgir støv (gipsplater o.l.) skal forsegles f.eks. med tape/maling. Det skal være nødvendig forsterkning i vegger for radiatorer, toaletter, tekniske installasjoner (ting med særskilte laster). Alle vegger i rom for varig opphold som forberedes for fleksibelt oppheng, ref. funksjonelle krav til vegger, skal kles med minimum 12 mm OSB/3 og gips eller løsning med tilsvarende styrke.
Sval/kjølerom, for eksempel bårerom, skal utføres med vannfaste overflater/plater. Gips skal ikke benyttes.
Alle utvendige hjørner skal forsterkes med beslag. Innvendige hjørner, samt overganger mellom gipsplater, skal strimles med papir og sparkles for overmaling. Alle horisontale plateskjøter skal ha spikerslag. Hulrommene i lettvegger som skiller mellom oppholdsrom skal fylles med isolasjon.
32 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
På utsatte partier som inngangspartier, korridorer, elevgarderober osv. benyttes brystningsfelt som er slagfast, ripefast og vaskbart.
241 Bærende innervegger Betongvegger utføres med glatt forskaling. Alle synlige hjørner på vegger i betong skal avfases med trekantlekt. Betongvegger skal som minimum støvbindes. I underordnede rom, for eksempel lager, renholdsrom, og teknisk rom skal betongvegger som minimum være støvbundet med hvitt pigment til full dekk.
242 Ikke-bærende innervegger Lettklinkervegger utføres med puss på begge sider og i smyg som underlag for maling eller keramisk flis. Det skal ikke benyttes lettklinker med tykkelse mindre enn 150 mm.
243 Glassfelt, skoler og barnehager I glassdører og glassfelt i arealer benyttet av elever/barnehagebarn skal alt glass være herdet og laminert (minimum 6 mm), klasse F1/P2A ifølge 17NS 3510.
Ved brannkrav skal brannklassefisert glass benyttes iht. brannkonseptet for det aktuelle bygget.
244 Vinduer, dører, foldevegger
244.1 Dører Komplette dører skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og vinduskontroll (NDVK-Norsk dør- og vinduskontroll, 2012). Slagdørene skal leveres med minimum ett hengsel mer enn fabrikantens godkjenning i sidekarm. Dører skal monteres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad og i henhold til leverandørens monteringsanvisning.
Rømning skal IKKE foregå igjennom foldevegger, kun igjennom faste dørfelt med slagdører dersom ikke annet er tydelig beskrevet.
244.2 Klemsikring av dører, barnehage Dører skal ha klemsikring av type rullegardin eller gummilist.
17NS 3510:2015 Sikkerhetsruter i byggverk - Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksområder 33 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
244.3 Dørtyper Massive dører med 400 mm høy sparkeplate i rustfritt børstet stål, skal benyttes i arealer med mye trafikk, for eksempel mellom fellesarealer. Innvendige ståldører følger spesifikasjonen for stålytterdører. I våtrom skal det monteres dører av godkjent type for bruk i våtrom.
Øvrige dører skal være kompakte (formpressede) med høytrykkslaminat overflate. Dører til trapperom skal ha terskel.
Santærrom/stellerom skal ha glassflate (transparens) utforming.
244.4 Dørstoppere på innvendige dører Det skal monteres dørstoppere på vegg der dette er mulig, bestående av gummiknott (limes til festet der disse er todelt), skrue og spikerslag. Dørstoppere skal ikke monteres på gulv. Dørstopper kan festes på gulvlist der dette finnes. Det skal primært monteres dørstoppere i skinne for dørlukker og IKKE på vegg, når dørlukker er montert på dør.
244.5 Beslag på innvendige dører Dørbeslag skal være langskilt i rustfrittstål. Det skal ikke brukes plast i døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler. Dørvridere skal ha nållager og være U-formet. Det skal benyttes gjennomgående skruer på dørvridere.
244.6 Låssystem innvendige dører Alle dører utstyres med systemnøkkel tilpasset brukers behov. Det skal alltid monteres låsvrider i rømningsretningen dersom dør ikke er koblet på nattlås.
For dører i overgang mellom ulike soner og spesielt angitte rom i bygget, skal magnet og kortleser monteres. Det henvises for øvrig til kapittel 5. Sabotasjedeksel med alarm monteres på nødåpnere på utsatte områder, f.eks. på fellesarealer. Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst 10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på ”sikker” side. I tredører skal låskassen være modul/evo-standard lik LK565 eller tilsvarende. Aluminiumsdører skal ha SIS-standard lik LK565 eller tilsvarende, og ikke smalprofil. Alle elektriske sluttstykker skal tåle listetrykk.
Branndører i rømningsvei utføres med holdemagnet i dørskinne forriglet til brannalarmanlegget for å tilfredsstille krav om universell utforming. Dørene utstyres med dørpumpe og innvendig montert panikkbeslag (ved doble dører eller dør med sidefelt skal pumpe med koordinator monteres, og sidefelt skal ikke ha skåter –automatskåter kan aksepteres). Ved doble branndører eller dører med sidefelt skal kun en del i dørfeltet ha holdemagnet. Ved 2-fl dører skal gangfløy være med dørautomatikk iht. gjeldende forskrifter. Dørautomatikk skal utstyres med UPS, som skal sentraliseres. Elektrisk sluttstykke som brukes skal være branngodkjent (omvendt funksjon) og tåle listetrykk.
34 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Plasseringen av overnevnte UPS og elektriske sluttstykker må tydelig fremmkomme på FDV-tegning samt all informasjon om kabling, styring og merking av installasjon og kabling. Alle toalett og garderober skal ha systemsylinder på utsiden og knappevrider på innsiden. Man skal kunne se ledig-/opptattsignal.
244.7 Foldevegger Alle rømningsdører skal være slagdører dersom ikke annet er beskrevet. Foldevegger skal være åpningsbare i hele veggens utstrekning og tilpasset himlingshøyde. Fastfelt over himling skal gå helt opp til overliggende dekke og ivareta lyd- og brannkrav.
245 Skjørt Takskjørt skal ikke benyttes.
246 Kledning og overflate
246.1 Overflatebehandling, generelt Innvendige overflater på vegger skal generelt ha behandling til full dekk fra gulv til tak/himling.
Generelt :3 strøk Acrylmaling - glans 20, til full dekk.
Underordnede rom :2 strøk Acrylmaling - glans 20.
Våtrom :Vann- og fuktbestandig Acrylmaling - glans 20, med soppdrepende tilsetting.
Brystninger :3 strøk olje-/alkydmaling - glans 20, til full dekk.
Listverk/ utforinger :Generelt ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. For øvrig 3 strøk olje-/alkydmaling - glans 20, til full dekk.
Gipsvegger :Sparkles, strimles og males.
Betongvegger: Glatte vegger sandsparkles og males. For øvrig maling, minimum støvbinding.
Lettklinkervegger :Lettklinkerbetong skal seises og overflatebehandles (minimum støvbinding)
Pussede vegger :Vegger skal seises og overflatebehandles (minimum støvbinding)
Der det benyttes for eksempel brannhemmende lakk på kledning og overflater med brannkrav, skal overflatene pusses etterpå for å gi jevn overfalte.
35 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Alle farger skal godkjennes av byggherren. Det skal være farger i henhold til RAL- eller NCS-fargesystem.
Kledning og overflate med brannkrav skal behandles med brannhemmende maling/lakk i henhold til leverandørens beskrivelse.
246.2 Våtrom På vegger som utsettes for direkte vannpåkjenning fra bruk og/eller rengjøring er fliser preakseptert løsning. Ved bruk av fliser skal disse være glasserte, keramiske fra standard sortiment. Flisene skal tilfredsstille 18NS-EN 14411 Gruppe AI - våtpressede keramiske fliser, eller gruppe BI – tørrpressede fliser. På vegger med spesielt stor vannpåkjenning og rengjøring med sure vaskemidler, for eksempel i dusjrom, skal spesialfugemørtel for offentlige miljøer benyttes. Våtsoner skal behandles med egnet membran. Gipsplater skal ikke benyttes på vegger i våtrom.
246.3 Kjøkken, vaskerenner, vasker Over kjøkkenbenk, vaskerenner, vasker etc. skal det benyttes lett vaskbare, vannbestandige og slitesterke materialer som fliser (hvite, glatte fra standard sortiment), stålplater, glass eller lignende. Det skal være silikonavslutning mot benk/beslag og i hjørner.
25 Dekker
250 Generelt
250.1 Gulv Alle gulv skal utføres i henhold til produsentens anvisning og relevante Byggforsk detaljblad.
250.2 Gulv med sluk Krav til fall til sluk gjelder for rom eller deler av rom som må antas å bli utsatt for vann regelmessig. Fall skal utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad.
250.3 Fuktinnhold i betong Det skal tas hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg får tilstrekkelig uttørringstid. Dette er spesielt viktig for påstøp og ekstra tykke dekker.
18 NS-EN 14411:2016 Keramiske fliser - Definisjoner, klassifisering, egenskaper, evaluering av samsvar og merking 36 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
251 Frittbærende dekker Frittbærende dekker utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad.
252 Gulv på grunn
252.1 Gulv på grunn generelt Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 521. Det presiseres:
• Minimum tykkelse gulvstøp 100 mm • Isolasjon i gulv, polystyren eller steinull • Dampsperre legges som radonsperre
Lydgjennomgang via gulv skal vurderes. Gulvstøp og isolasjon i gulv skal splittes ved lydvegg.
Radonsperre/membran plasseres i henhold til bruksgruppe B eller C. Det henvises til Byggforsk detaljblad 520.706 for nybygg.
252.2 Radon Det skal legges radonsperre mot grunn ved nybygg. I tillegg til gulv mot grunn skal vegger mot terreng utføres med radonsperre. Det skal også foretas radonvurderinger ved rehabilitering. Disse skal dokumenteres.
Tiltak beskrives i henhold til Byggforsk detaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging og 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger.
Det må dokumenteres at masser til innvendige oppfyllinger ikke inneholder mengder med radongass utover byggeforskriftenes krav. Det henvises for øvrig til Prosedyrer for prøvetakning og analyse (Statens strålevern, u.d.). Denne dokumentasjonen leveres sammen med FDV-dokumentasjonen.
252.3 Heisgruber For heisgruber under grunnvannstand skal det vurderes mekanismer for varsling ved vanninntrenging. Dokumentasjon på vurdering skal overleveres byggherre for beslutning og skal også leveres som del av FDV-dokumentasjon.
Vurderes ut fra sannsynligheten for vanninntrenging i heisgruben i det enkelte prosjekt.
253 Oppforet gulv, påstøp
253.1 Oppforet gulv Underlag for belegg skal utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad. Det aksepteres ikke sprang i overkant belegg for gulvflater som flukter.
37 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
253.2 Gulv med sluk Støp og sparkel skal glattes i avslutning mot sluk, slik at ovekant sluk ligger lavere enn belegg og innvendige vegger i sluk (påstøp) skal være glattpusset slik at smuss ikke fester seg til kanten.
255 Gulvoverflate
255.1 Generelt Alle gulv skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 541.
Gulvbelegg skal ha kvalitet og slitestyrke tilpasset aktivitetene i de ulike rom.
Gulvbelegg skal være sklisikkert (klasse R9 eller R9A) i områder der det kan være sklifare, for eksempel dusjrom. Det skal generelt benyttes miljøvennlig og lavemitterende gulvbelegg, hellimt med vannløselige og løsningsmiddelfrie limtyper. Fuktighet i betong gulv skal kontrollmåles og dokumenteres før legging av belegg. Referer Byggforsk detaljblad 474.533. Sveiselisse og skjøter skal være langsgående, og ikke i gangbanen.
255.2 Ledelinjer og knotter i gulv Primært skal det benyttes etterlysende ledelinjer i rømningsveier, innfelt i gulvbelegg. Dette må planlegges nøye og før legging av gulvbelegg.
Det skal benyttes gulvbelegg med knotter foran trapper og vendepunkter som ledende for svaksynte.
38 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
255.3 Banebelegg på gulv Det kan benyttes linoleum eller vinyl. Primært skal det benyttes eftalat-/PVC-frie vinylbelegg. Det skal ikke benyttes gummibelegg. Linoleum aksepteres i rom som er uten vanntilførsel og hvor det ikke forekommer vannsøl eller hvor belegg ikke utsettes for fuktighet.
Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 541.304
• Minimum 2 mm gjennomfarget banebelegg • Belegget skal ikke ha høyere fyllstoffinnhold en 33 % • Belegget skal ikke ha DEHP-myknere • UV-herdet PUR-overflate, uten polishbehandling • Alle skjøter sveises, og sveisetråd skal stå eksponert uten etterbehandling • Belegget skal som minimum tilfredsstille 19NS-EN ISO 10581, slitasjegruppe P og bruksklasse 34-43 • Banebelegg føres 100 mm opp langs vegger • Banebelegg i våtrom og kjøkken føres 200 mm opp langs vegger og skal ha hulkil Gulvlister skal normalt ikke benyttes. Gulvbelegg føres opp som sokkel langs vegger, og avsluttes på innsiden av ytterste sjikt. Alle fuger i gulvstøp og fuger mellom gulvstøp og vegg skal fuges med egnet fugemasse.
Generelt skal fuges vanntett i overgang gulv til vegg, der hvor gulvbelegget ellers ikke medfører tetthet mot fukt.
255.4 Gulv med flis eller naturstein Alle fliser skal minimum tilfredsstille kravene i henhold til 20NS 3420 Del-N.
Det skal monteres 100 mm sokkelflis av samme materiale som gulvflis, også der det ikke er flis på vegg. Tilsvarende gjelder for betong, terrasso, stein etc.
Fuger skal utformes slik at de er mest mulig i plan med flisoverflaten. Fuger skal impregneres for best mulig egenskaper i forhold til renhold.
I områder med spesielt krevende renhold, skal epoxy-fuger vurderes. Leverandørens anvisninger skal følges.
19 NS-EN ISO 10581:2013 Halvharde gulvbelegg – Homogene gulvbelegg av polyvinylklorid - krav 20 NS 3420-N:2012 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del N: Mur- og flisarbeider 39 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
255.5 Fugefrie belegg Det kan benyttes epoxy-slurry-belegg eller tilsvarende. Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 541.314.
Belegget føres 100 mm opp langs vegger, utføres med hulkil.
255.6 Parkett I enkelte rom kan det legges treparkett. Type parkett skal på forhånd avtales med byggherre. Parkett skal primært ha lakket overflate. Om olje skal benyttes må en bruke hardvoksolje. Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 541.505.
I rom med parkett skal brukes gulvlist av heltre.
255.7 Materialkrav Vinyl- og linoleumsgulv skal leveres med overflatebeskyttelse iht. leverandørens drifts- og vedlikeholdsrutiner og tenkt bruk. Ved valg av vinyl skal denne være homogen.
255.8 Overganger Belegg: Sokkelbelegg skal være minimum 100 mm. Sokkelbelegget skal avsluttes på innsiden av ytterste veggsjikt. Valg av løsning for linoleumsoppbrett klareres med byggherren.
Flis: Det skal monteres minimum 100 mm sokkelflis av samme materiale som gulvflis også der det ikke er flis på vegg. Overgang veggflis og gulv-flis skal fuges med elastisk fugemasse med skråkant. Kappkant på flis skal være ned mot gulv. Tilsvarende gjelder for betong, terrasso, stein etc.
Andre overganger: Der gulv er malt, skal det være fuget overgang mellom gulv og vegg. Gulvlister skal ikke benyttes på annet enn parkett. Gulvlister skal være tett mot gulv, utføres i massivt tre. Spikerhoder skal ikke være utstikkende. Eik feielist ved behov. Ved materialoverganger i underlaget, samt i utvendige og innvendige hjørner skal det benyttes en varig elastisk fugemasse med tilpasset farge. Det skal fuges i overgang gulv til vegg der løsninger nevnt over ikke medfører tetthet mot fukt.
40 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
255.9 Våtrom i offentlige/felles arealer Generelt skal det benyttes 2 mm sklisikker homogen vinylbanebelegg på gulv i alle våtrom unntatt dusjrom. Belegg skal føres opp på støpt sokkel rundt rør- og strømføringer i gulv. På toaletter skal det dreneres ut på gulv ved en eventuell lekkasje fra sisterne. I dusjrom skal det legges sklisikre fliser (maks 100x100 mm). Alternativt kan helsveiset vinyl benyttes. I garderober skal det legges vinyl.
I garderober tilknyttet våtrom skal det legges vinyl på gulv med oppbrett der belegg føres minimum 100 mm opp på vegg, samt være sklisikkert R10.
Gulvbelegg i våtrom skal legges i henhold til Byggforsk detaljblad 541.805. For øvrig skal Våtromsnormen legges til grunn.
255.10 Kjøkken Ved belegg på kjøkken skal det legges under kjøkkenbenken og med minimum 100 mm oppbrett på alle vegger. Ved åpen løsning skal det minimum være oppbrett bak og på siden av kjøkkeninnredning.
255.11 Underordnede rom I underordnede rom, der ikke annet er gitt av funksjonelle krav, utføres gulvet som stålglattet påstøp/betong epoksymalt, med et ekstra strøk i tekniske rom etter at utstyr er montert.
Der gulvet er malt, skal det være fuget overgang mellom gulv og vegg. Ventilasjonsrom som ikke ligger i grunnetasjen skal ha vinylbelegg med oppbrett.
255.12 Inngangsparti Gulv ved hovedinngangspartier skal ha følgende utforming:
• Svært slitesterke, vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein, fliser, slipt betong eller terrasso. • Innenfor ytterdør skal det tilrettelegges for fastmonterte renholdssoner eventuelt for legging av løse matter.
Det henvises til «Renholdsfaglige krav ved nybygg og rehabilitering».
255.13 Undervisningsrom, kommunikasjonsareal og personalrom Det benyttes banebelegg av vinyl i klasserom/undervisningsrom. I øvrige rom og soner uten risiko for fuktbelastning kan benyttes linoleum.
41 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
255.14 Gymnastikksal, idrettshall o.l. Det benyttes parkett eller annet sportsgulv. Valg av løsning avklares med byggeier på forhånd. Det henvises til veileder for prosjektering og bygging av idrettshaller utgitt av Kulturdepartementet.
255.15 Pasientrom Det benyttes banebelegg av vinyl.
256 Faste himlinger og overflatebehandling
256.1 Generelt Innvendige himlinger skal utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad. Himlingene skal være av type som tåler støt. Himlingene skal ikke avgi fibre ved slitasje. Taklister skal ikke benyttes, kun der historisk utforming (stil) tilsier bruk av slike. Det skal være fuget overgang til fast himling. For tekniske installasjoner skal det ilegges forsterkning slik at nedbøying av himling unngås. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og innvendig vindsug, samt tilleggslaster fra armatur, ventiler etc.
Åpne himlinger skal ikke benyttes med mindre det er fraviksbehandlet. Der hvor åpen himling tillates skal det tilrettelegges for enkelt renhold.
Himling i dusjrom/toaletter skal være fast. Himling i garderober skal utføres som fast himling i robust utførelse, som f.eks. trespile eller robust gips. Alle innvendige ikke-eksponerte flater i betong og mur skal støvbindes med et strøk hvit PVA-maling. I hulrom over fast himling må alle overflater tilfredsstille branntekniske krav. Teknisk utstyr som ventiler, sprinklerhoder, lysarmaturer, følere etc. skal plasseres symmetrisk i himlingene. Idrettshaller og gymsaler kan være uten nedsenket himling med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. De bygningsmessige og tekniske installasjonene må være robuste og slik at de tåler treff av baller. De må være utformet slik at baller eller annet benyttet utstyr ikke setter seg fast eller bli liggende. Hvis dette ikke kan tilfredsstilles må det monteres nett eller annen beskyttelse.
256.2 Utvendig himling Utvendige himlinger skal være av en type som er brannsikker, tåler støt, er værbestandige, samt enkle å rengjøre og etterbehandle. De skal være utformet slik at tekniske installasjoner er enkle å vedlikeholde.
42 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
256.3 Materialtyper Gipsplater skal ikke benyttes i rom hvor den relative luftfuktigheten vil ligge på over 80 %.
256.4 Tekniske føringsveier Alle tekniske føringsveier med nedsenket himling skal ha inspeksjonsmulighet. Inspeksjonsluker skal være låsbare.
257 Systemhimlinger
257.1 Generelt T-profilhimlinger med plater av mineralullfibre skal være kantforseglet fra fabrikk og alle kuttflater på byggeplass skal forsegles før montasje. Himlingssystemer skal tilfredsstille produktstandard 21NS-EN 13964 og være testet iht. NT Build 347 med resultat – «lav fiberavgivelse» (Nordtest).
Det skal benyttes himlingsplater med A-kant. Teknisk utstyr som ventiler, sprinklerhoder, lysarmaturer, følere etc. skal plasseres symmetrisk i himlingene.
257.2 Skole I elevarealer med himlingshøyde under 2,70 m skal fast himling vurderes. Ved systemhimling skal platene i T-profilhimlinger klipses.
26 Yttertak
261 Primærkonstruksjoner
261.1 Generelt Yttertak og tak over rom under terreng utføres i henhold til Byggforsk detaljblad gruppe 525. Prinsippene for takkonstruksjon skal følge byggdetaljblad 525.002. Ved takhøyde lavere enn 3 m over terreng skal det settes opp sikring som hindrer uønsket adkomst. Det skal være innvendig tilkomst til tak.
Adkomst til installasjoner på tak for service- og driftspersonell må tilrettelegges slik at skader og lekkasjer på tak unngås. Dette kan sikres ved egnede gangsoner, gangbaner, ramper ol. Personsikkerheten skal ivaretas
21 NS-EN 13964:2014 Nedsenkede himlinger - Krav og prøvingsmetoder 43 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
261.2 Takformer Tak skal være kaldluftet med minimum 15 graders helning, og ha utvendige nedløp. Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad A 525.101, 525.102, 525.106 og 525.107.
261.3 Flate tak Flate tak skal unngås. Flate tak defineres vanligvis som tak med fall mindre enn 6° (1:10). Dersom det, av arkitektoniske og/eller reguleringsmessige grunner, er nødvendig med flate tak kan det etter søknad/anmodning godkjennes som fravik.
For større takflater/flatt tak benyttes kompakte tak med innvendige nedløp. Kompakte tak skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 525.207. Løsningen for oppbygning av flatt tak skal beskrives detaljert som del av fraviksbehandling. Det skal være gangbaner på flate tak for å beskytte membranen. Parapet skal ha minimum 15 graders fall inn mot tak. Taksluk skal fortrinnvis plasseres nærmest mulig yttervegg. Se videre om tak i 312.2 Overvann.
Med mindre det benyttes godkjente fabrikk-fremstilte takelementer, skal kompakte tak ikke inneholde organisk materiale i isolasjonsjiktet utenfor dampsperren.
For rehabiliteringsprosjekter med eksisterende flate tak tillates dette videreført.
262 Taktekning Takbelegg/taktekking utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad gruppe 544. Båndtekking er ikke tillatt på flate tak eller på flate partier på taket.
Skråtak skal tekkes med takstein, papptekking eller folietekking.
Flate tak tekkes med papptekking eller folietekking. Dersom ettlags tekking benyttes, skal det forsterkes med ett ekstra lag ved renner og sluk.
I spesielle tilfeller kan benyttes tekking av metall (kobber, sink, aluminium). Båndtekking av homogent materiale kan benyttes med stående falser.
Entreprenøren skal gi Byggherren minimum 15 års produktgaranti på taktekkingen.
263 Glasstak, overlys, takluker
263.1 Glasstak Glasstak skal unngås. Dersom det er nødvendig med glasstak for å oppnå nødvendig krav til dagslys kan det godkjennes som fravik. Løsningen skal da beskrives detaljert som en del av fraviksbehandlingen.
Dersom det benyttes røykluker som en del av glasstaket, må røyklukene være lett tilgjengelig for vedlikehold, kontroll og utbedringer.
44 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
263.2 Overlys Overlys og takvinduer skal unngås. Dersom det er nødvendig med overlys eller takvinduer for å oppnå nødvendig krav til dagslys, kan det etter søknad godkjennes som fravik.
265 Gesimser, takrenner og nedløp Alle takbeslag, takrenner og nedløpsrør skal utføres i brennlakkert varmforsinket stål, eventuelt sink. Takrenner og nedløpsrør utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 525.921.
Beslag mot nedbør utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 520.415. Nederste 2,0 m av nedløp utføres i robust, bestandig materiale (ikke plast) som forankres forsvarlig til vegg, og påmonteres avviserbøyle der det er fare for påkjørsel. Lynavleder må monteres i forbindelse med takrennenedløp.
For gesimser skal fasadematerialet føres opp til topp av gesimsoppkant. På innsiden monteres vannfast kryssfiner som underlag for oppkant av taktekking som føres over topp til utside gesimskant. Gesims skal ha høyde minimum 150 mm, og minimum 15 graders fall inn mot tak. Gesimsbeslag skal utføres med doble stående stangfalser og skjult innfesting.
268 Utstyr og kompletteringer
268.1 Snøfanger Snøfangere skal monteres på alle skråtak. Fanger skal dekkes med netting. Snøfangere dimensjoneres, utføres og festes i henhold til Byggforsk detaljblad 525.931.
Materiale skal være av varmforsinket stål.
268.2 Taksluk Taksluk tilpasses den valgte taktekning. Det skal bygges overløp. Dersom sluket i en sone går tett, skal vann føres til nærliggende sone med sluk. Alle sluk skal være minimum 5 tommer med rist som skrus fast, og utføres med varme og sensor for slukvakt som føres til byggets SD-anlegg. Krav til størrelse på sluk gjelder ikke hvis det benyttes UV-sluk. Overløp skal plasseres lavere enn parapetkant, overvannsløpet skal kunne sees fra bakkenivå. Taksluk utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad.
268.3 Sikring på tak På tak skal nødvendig utstyr/festesystem for fast sikring monteres for inspeksjon og vedlikeholdsarbeider.
45 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
27 Fast inventar
273 Kjøkkeninnredning Benkeplate skal være minimum fukt-, varme og ripebestandig høytrykkslaminat med rett kant og endrelaminering ferdig tilpasset fra fabrikk. Laminaten skal gå minimum 10 mm under platen. Det skal ikke monteres hvite benkeplater. Ved benkeskap under oppvaskkum skal hull rundt avløpsrør tettes. Kjøkkeninnredningen skal festes til vegg og gå til tak. Eventuelt benyttes foring mellom overkant skap og himling. Kjøkkeninnredning leveres med solide og selvlukkende hengsler, skuffer i stål med demping, stillbare ben og løse sokler for inspeksjon og underlimt vask i benkeplate.
Skrogene skal leveres ferdig montert, det vil si tappet og limt på fabrikk. Leveres med RAL-farge. Skapdører skal være høytrykkslaminat med hardvedkanter og solide håndtak. Der det monteres kombidamper skal denne plasseres på eget stålunderstell og ikke integreres i kjøkkeninnredning. Avløp/sluk for kombidamper skal plasseres i umiddelbar nærhet til utstyret og være lett tilgjengelig for ettersyn.
275 Skap og reoler Montering på yttervegg skal unngås hvis mulig for å hindre svertesopp. Ved montasje på yttervegg må klaring/lufting ivaretas.
Skap skal være vegghengte og skal fortrinnsvis gå til tak. Eventuelt skal det fores i overkant skap til himling, eller foring med skrå overkant. Dette av hensyn til renhold.
Høyskap og benkeskap må enten ha sokkel eller ben med høyde minimum 150 mm. Skap og reoler i rømningsvei skal være av ubrennbart materiale, og være fastmontert mot vegg der dette er mulig.
277 Skilt og tavler Der det er bruksbegrensninger på antall personer per rom, skal dette skiltes i det enkelte areal. Typisk er gymnastikksaler hvor persontall kan øke betydelig ved ulike typer arrangement.
28 Trapper, balkonger m.m.
280 Generelt Trapper utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 532.
46 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
281 Innvendige trapper Innvendige hovedtrapper utføres i betong med rette løp, tette trinn, hvileplan, vaskekant, sklisikring og 100 mm sokkel. Betong er valgt på grunn av støydempende effekt, mens tette opptrinn letter rengjøringen. Rekkverk skal føres lenger enn trapp, både ovenfor og nedenfor trappen og festes på utsiden av trinnet.
Bitrapper utføres primært i betong med banebelegg med trappeneser samt 100 mm vaskekant. Andre materialer kan benyttes dersom det ikke er fare for støy og støv.
Det skal være kontrastfarge ytterst på trinn, av hensyn til universell utforming.
282 Utvendige trapper Utvendige trapper utføres i betong i inngangspartier og galvanisert gittertrapp (strekkmetall) i separate rømningsveier.
Det skal være kontrastfarge ytterst på trinn, av hensyn til universell utforming.
284 Balkonger og verandaer Balkonger utføres med betong med sklisikker overflate.
287 Andre rekkverk, håndlister og fendere Rekkverk skal ha høyde minimum 1200 mm.
Trapperekkverk skal ha håndløpere i 2 høyder. Utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 536.112 og TEK.
47 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
3 VVS-installasjoner
30 Generelt
Ved prosjektering og utførelse av de VVS-tekniske installasjonene gjelder retningslinjene gitt i Prenøk-serien, Ventøk-serien, og Varmenormen (Skarland press, 2017), i tillegg til det som er definert i denne kravspesifikasjonen. Dette kapittelet må også ses i sammenheng med «Retningslinjer og krav - Automatisering og SD-anlegg», som inneholder en rekke krav som er relevante for VVS-installasjoner.
For merking av VVS-installasjoner og levering av sluttdokumentasjon henvises til Merkemanual og krav til FDV-dokumentasjon.
Det skal benyttes utstyr som er robust.
30.1 Tetthetsprøving av kanalnett Entreprenør skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet, skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. Prøvene skal utføres i henhold til 22NS 3420 Del V. Måleprotokoll fra tetthetsprøving/trykkprøving skal leveres.
30.2 Innregulering av ventilasjonsanlegg Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad. Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0 til +10 % i forhold til beregnet verdi, inkludert målefeil. Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkludert målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert, skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Måleprotokoll fra innregulering leveres.
Valg av brannteknisk løsning og detaljløsninger (brann) ved ventilasjonsanlegget må dokumenteres. Dette må også fremkomme på tegninger for oversikt over løsninger som er valgt. De branntekniske løsninger skal testes, dokumenteres og være funnet i orden før overlevering (fullskalatest for løsning som er valgt).
Dersom ventilasjonsanlegget iht. brannkonseptet skal fungere ved et branntilløp, må anlegget også kunne fungere ved et strømbrudd i den tid dette er nødvendig (viser til brannkonsept – 30 / 60 / 90 minutter).
22 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del V: Ventilasjonsinstallasjoner 48 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
30.1 Rør og rørledning Rørledninger skal ikke legges gjennom rom for kraftteknikk eller tele/data, som for eksempel hovedtavle, underfordelinger, rom for telefonsentral, datamaskinrom, IT-rom o.l., samt arkiv. Alle synlige rørgjennomføringer skal ha dekkskiver, også inni skap.
Rørledning for brannslanger skal i hovedsak føres i eget rørnett uten reduksjonsventil (utenom bruksnettet i bygget) for enhver tid å sikre tilstrekkelig vanntilførsel. Vanntilførsel for brannslanger skal være godt merket ved hovedinntak.
30.2 Vannkvalitet og renhet i lukkede rørsystemer Både nye og rehabiliterte lukkede rørsystemer skal ha vannbehandling for å unngå luft, korrosjon, avleiringer og mikrobiologisk forurensning i anleggene. For lavtemperaturanlegg må også mikrobiologisk vekst holdes i sjakk. Dersom en eller flere av vannbehandlingsmetodene mangler i et eksisterende anlegg, bør anlegget oppgraderes.
Sirkulasjonsvannet må oppfylle følgende kriterier: 1. pH: mellom 9 og 10,5
2. Fe: < 0,1 mg/l (filtrert metode) 3. Cu: < 0,1 mg/l (filtrert metode)
4. Turbiditeten (partikkelinnhold) < 4 FNU 5. Kimtall: < 1000 CFU/ml (analyse er nødvendig ved alle lavtemperaturanlegg, samt ved andre anlegg hvor mikrobiologisk vekst mistenkes)
Dette skal dokumenteres etter tre måneders drift, og ved endt prøvedrift. Krav til prøvetaking og analyser er gitt under Vannanalyser. Dersom prøvedriftsperioden er mer enn ett år, skal vannkvaliteten kontrolleres årlig iht. krav under Vannanalyser.
I. Utlufting Anlegget skal utstyres med vakuumutlufter for fjerning av luft. Systemet skal installeres på delstrøm og skal kunne etterfylles med vann automatisk. Påfyllingsanlegget skal være tilknyttet SD-anlegget for alarm og avlesning av påfylt vannvolum. Systemet skal plasseres lett tilgjengelig for service og vedlikehold.
II. Korrosjonssikring En av følgende løsninger for korrosjonssikring skal benyttes:
• Tilsetning av korrosjonsinhibitor • Offeranode • Oksygenfjerning
49 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
III. Filtrering Det skal installeres et filtersystem på delstrøm, som kan fjerne korrosjonsprodukter (hovedsakelig magnetitt) og smuss med en filtreringsgrad mellom 5-10 µm. Anlegget skal kontinuerlig filtreres. En av følgende løsninger bør benyttes:
• Posefilter med magnetstav • Patronfilter med magnetstav • Sandfilter i kombinasjon med magnetstav
IV. Service og kontroll Alle vannbehandlingsanlegg skal ha serviceavtale. Kontroll og service skal gjennomføres årlig. Besøket skal gjøres i løpet av driftssesongen, fortrinnsvis i januar. Besøket bør gjøres med lokalt driftspersonell til stede for å sikre best mulig informasjonsoverføring.
Alle komponenter i vannbehandlingsprogrammet, inkl. utluftingssystem, korrosjonssikring og filtersystem skal kontrolleres og gjennomgå service.
Kontroll skal inkludere nødvendig funksjonstesting iht. leverandørens spesifikasjoner og vannanalyser iht. beskrivelsen under. Service skal omfatte alt nødvendig vedlikehold iht. leverandørens spesifikasjoner og skal sikre stabil og sikker drift frem til neste årlige kontroll/service.
V. Vannanalyser Vannanalyser skal gi grunnlag for å vurdere om vannbehandlingsprogrammet fungerer og gir en tilfredsstillende beskyttelse mot luft, korrosjon, sedimentering og ev. problematikk knyttet til mikrobiologisk vekst.
Metode for vannprøvetaking:
• Vannprøven skal tas fra teknisk rom, fra en av de tilgjengelige stengeventiler. • Tapp i 10 sekunder før vannprøve tas. • Vannprøven skal tas i en flaske for kjemiske vannanalyser fra leverandør/laboratorium. • Ev. vannprøve for kimtall (generell bakterievekst) må tas av egen flaske egnet for mikrobiologiske vannprøver, levert fra leverandør/laboratorium. Følg laboratoriets anvisning for prøvetaking. • Vannanalyser må utføres av et akkreditert laboratorium.
Vannprøver er ferskvare og må leveres laboratorium innen de tidsfrister som gis av laboratoriet, for å oppnå akkrediterte analyser.
50 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
En rapport skal leveres oppdragsgiver elektronisk etter alle kontroll- og servicebesøk. Rapporten skal minimum inneholde følgende:
• Gjennomførte kontrollpunkter • Resultater og tolkning/forklaring av vannanalyser • Gjennomført service/vedlikehold • Funn av avvik og reparasjonsbehov, inkludert liste over anbefalte tiltak. • Resultat av vannanalyser i form av en rapport fra et akkreditert laboratorium • Tolkning av analyseresultatene, vurdering av årsaken til eventuelle avvik og forslag til tiltak for lukking av avvik
Mal for servicerapport skal være en del av FDV-dokumentasjonen.
30.3 Tetthetsprøving av rørnett Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves/trykkprøves i henhold til 23NS 3420 Del U, gjeldende 24NS-EN 1610 og 25NS-EN 805, samt VA/Miljøblad nr. 25. For varmeanlegg gjennomføres tetthetsprøvingen etter anvisninger i Varmenormen. Måleprotokoll fra trykkprøving leveres.
30.4 Innregulering av væskemengder i rørnett Det skal være måleuttak i anlegget som muliggjør enkel etterkontroll av vannmengder alle deler av anlegget. Innreguleringsprotokoll leveres som del av FDV-dokumentasjonen, i forkant av integrerte tester.
Driftstrykk på pumper ved dimensjonerende forhold skal dokumenteres i innreguleringsprotokollen. Toleransekravet er ±10 % i forhold til prosjektert vannmengde, inkludert målefeil. Ventiler skal låses etter innregulering.
23 NS 3420:2012 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del U: Rørinstallasjoner 24 NS-EN 1610:2015 Utførelse og prøving av avløpsledninger 25 NS-EN 805:2000 Vannforsyning - Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger 51 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
30.5 Pumper Alle pumper som leveres, skal minimum tilfredsstille Energiklasse A. Alle pumper skal være regulerbare.
Sirkulasjonspumper (over 5kW) skal utføres med tørre, helkapslede motorer. Hovedpumper for varme- og kjølekurs skal leveres med 2 pumper i parallell (på hvert sitt rør). Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling, slik at driftstiden for pumpene blir lik. Det skal være automatisk omkobling ved driftsfeil på en av pumpene. Pumper for varmekurser skal mosjonskjøres utenfor fyringssesong. Dette gjelder også andre pumper som er kritiske for normal drift av bygget, som f.eks. svømmebasseng.
30.6 Sluttkontroll Det skal foretas separat og integrert igangkjøring, innregulering og funksjonskontroll av alle VVS- og automatikksystemer.•
Entreprenøren skal dokumentere at alle komponenter og utstyr fungerer som forutsatt i henhold til ytelseskrav og funksjonsbeskrivelser gjennom egenkontroll, systemtester og integrerte systemtester. Gjennomførte tester og kontroller av funksjoner dokumenteres med utfylte sjekklister og testprotokoller.
Testprotokoller og dokumentasjon av alle innstilte verdier skal inngå som del av FDVdokumentasjon.
31 Sanitær
Alle installasjoner skal utføres i henhold til «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp» (Kommunenes Sentralforbund, 2008) og stedlige bestemmelser «Sanitærreglement for Bergen kommune» (Bergen kommune, VA, u.d.) gjelder. Byggebransjens Våtromsnorm fra Byggforsk legges til grunn.
311 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner
311.1 Generelt Ved totalrehabilitering og tilbygg (tilknyttet infrastrukturen til gamle bygg), samt sanitærtiltak, skal avløpsrør og overvann (bunnledninger) kontrolleres for mangler fram til påkobling til det offentlige nettet. Rørinspeksjonen skal utføres ved bruk av TV-inspeksjonskamera og dokumenteres. I forkant av støping skal bunnledninger kontrolleres og dokumenteres med bilder og egenkontrollskjema. I etterkant skal alle bunnledninger filmes på nytt. Dokumentasjonen skal være en del av overlevert sluttdokumentasjon for bygget.
52 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
311.2 Vanninnlegg Sentral for vanninnlegg plasseres i teknisk rom. Vanninntak utstyres i henhold til Bergen kommunes gjeldende "Norm for vannmålerinstallasjoner" og avklares med VA-etaten. Vanninntaket skal kommunisere med SD-anlegg som beskrevet i «Automatisering og SD-anlegg».
For eventuelt sprinkleranlegg legges eget vanninnlegg. Brannslanger skal ha egen vanntilførsel som er godt merket ved hovedinntak.
312 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner
312.1 Spillvann Alt spillvann føres i selvfallsledninger til offentlig spillvannsnett. Spillvannsledninger skal utføres i rør av type MA eller med tilsvarende kvaliteter som tilfredstiller brann- og lydkrav. Rørføring for kondensvannavløp lagt på gulv i tekniske rom må beskyttes i gangsoner med overdekning av galvanisert stålprofil.
312.2 Overvann Alle tak- og terrasseflater skal forsynes med overvannssluk.
Tak- og terrasseflater skal løses med overløp, slik at det ikke kan oppstå vannskader selv om sluk og avløp tettes igjen. Alle takflater skal ha min. 2 taksluk. Dersom de klimatiske forhold tilsier det, kan takslukene utføres frostfritt med varme og automatikk-styring for å hindre isdannelse rundt slukene. Styringen skal være slik at energiforbruk blir lavest mulig. Innvendige overvannsledninger/taknedløp over gulv skal være utført i metall som MA-rør eller rustfrie stålrør.
312.3 Kaldt og varmt forbruksvann Skjulte rørføringer for tappevann skal utføres basert på SINTEF teknisk godkjente rør-i- rør-systemer. Der hvor det legges åpent anlegg, skal det benyttes stive rør. Ledningsføring for varmt tappevann skal utformes som sirkulasjonsledning istedenfor selvregulerende varmekabel slik at temperatur på varmt tappevann skal til enhver tid holdes på + 50 °C ± 5 °C etter en første maksimal tappetid på 10 sekunder. Enhver tappeinnretning innomhus skal ha en avløpsordning.
Blindender med stillestående vann skal ikke forekomme.
I bygg med svært lavt tappevannsbehov og store avstander mellom tappestedene, kan desentraliserte løsninger vurderes. Det skal ikke være synlige rør i rom og soner der brukere oppholder seg.
Alle koblinger i et røranlegg skal være tilgjengelig for inspeksjon. Vannforbruk i dusjanlegg skal begrenses ved å benytte tidsstyring eller bevegelsessensor.
53 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
312.4 Legionella Anlegget skal løses slik at risiko for utvikling av legionella minimeres, og slik at legionelladesinfisering kan gjennomføres effektivt. Anbefalinger gitt i Folkehelseinstituttets veileder for forebygging av legionellasmitte skal følges. Det er viktig at det benyttes et rørsystem med koplinger og rørdeler som beholder fullt strømningstverrsnitt og at blindender med stillestående vann unngås. Av hensyn til energiforbruk og drift skal det legges til rette for legionelladesinfisering som ikke krever hettvannsspyling eller manuell desinfisering av sanitærutstyr.
312.5 Pumpekummer Pumpekummer utstyres med doble pumper og med eget styreskap. Den ene pumpen skal alltid være back up for den andre. Pumpene alterneres. Nivåvipper starter og stanser pumpene. Pumper og nivåvippe skal kommunisere med sd-anlegg som beskrevet i «Automatisering og SD-anlegg»
Pumpekummer for spillvann skal fortrinnsvis plasseres utenfor bygg og ha god tilkomst for drift og vedlikehold.
314 Armaturer for sanitærinstallasjoner
314.1 Generelt Det skal benyttes (dempede) mykstengende armaturer, slik at trykkslag ikke oppstår. Avstand fra samlestokk til tappepunkt for utstyr skal ikke være mer enn 10 m.
Alle armaturer skal leveres med skoldesperre.
314.2 Avstengningsventiler På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler. Kuleventil med gir benyttes fra DN25. Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler. På rør større enn 40 mm skal stengeventiler ikke være hurtiglukkende.
Utstyr skal kunne avstenges og skiftes ut ved fullt vanntrykk på anlegget.
314.3 Vannmengde- / temperaturmåler Det monteres termometer (avleses manuelt) og temperaturfølere på kaldt- og varmtvannsside av berederanlegg for oversikt i forbindelse med legionella.
Se for øvrig krav gitt i Retningslinjer og krav: «Automatisering og SD-anlegg».
54 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
315 Utstyr for sanitærinstallasjoner
315.1 Generelt Det skal leveres hvite standardprodukter med mindre annet er spesifisert. Blandebatterier leveres med keramiske skiver.
Sanitærutstyr i områder hvor elever kan oppholde seg skal være hærverksikkert, både når det gjelder utførelse og forankring i gulv/vegg.
315.2 Gulvsluk Gulvsluk skal utføres i stål eller støpejern. Plast aksepteres i renholdsrom og teknisk rom der brann- og lydkrav er ivaretatt.
Slukene skal ha luktsperre eller sikres vanntilførsel for ikke å tørke ut, og skal ha utagbar vannlås. I rom med flytende gulv benyttes todelt sluk som bryter vibrasjonene. I kjøkken hvor det er definert krav til sluk i funksjonelle krav benyttes spesialsluk i rustfritt stål med oppløftbar silrist.
315.3 Varmtvannsbereder Det skal være avtappingsmulighet på bereder for å kunne tappe den helt ned.
Ved tilknytning til tappevannssystemet til varmeanlegget, skal elkjel ikke kunne levere varme til tappevannssytemet.
Dersom bygget tilknyttes fjernvarmeanlegg, benyttes varmeveksler i stedet for bereder.
315.4 Fettutskiller Fettutskiller skal ha spyleledning for varmt og kaldt vann. Fra fettutskiller føres tømmeledning (sugeledning) til fasade eller støttemur med kjøreadkomst. Fettutskiller skal gi varsel i SD-anlegg ved behov for tømming.
Det henvises til Bergen kommune, VA-etatens «Veileder til lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i Bergen kommune» (Bergen kommune, VA- etaten, 2013).
315.5 Drikkestasjoner Røropplegg skal utføres med samme krav til kvalitet som for forbruksvann for øvrig. Lekkasjesikring må ivaretas.
55 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
315.6 Servant/vaskerenner i fellesarealer Vann skal tidsbegrenses til 10 sekunder. Berøringsfrie armaturer skal ha automatisk avstengning etter en gitt tid ved blokkering av sensor. Armaturene skal leveres for tilkopling til strøm og ikke med batterier. Ved spenningsbortfall skal armaturene stenge. I rehabiliteringsprosjekter kan batteri aksepteres dersom det er uforholdsmessig dyrt å legge frem strøm. Vaskerenner skal utføres i rustfritt stål. Servanter og vaskerenner skal tåle en punktbelastning på 150 kg i ytterkant.
315.7 Dusjanlegg Det leveres sentral termostatstyring av dusj. Tid for spyling/dusjing skal kunne stilles inn, maks vannforbruk 12 l/min. Dusjen skal leveres innfelt i et panel som fungerer som deksel for rørføringer opp til taket. Dusjhode skal være av en type som gir minimum med vanntåke/aerosol. I dusjanlegg eller i umiddelbar nærhet, skal det være tilkoblingsmuligheter med hurtigkobling for rengjøring med skumsprøyte.
315.8 Toaletter, skolebygninger Toaletter skal være veggmonterte med mulighet for å justere spylevolumet. Toaletter skal ha bæreevne på 400 kg. Armstøtter på HC-toaletter skal ha støtteanordning i vegg eller innbygningsramme.
315.9 Toaletter, barnehager og sykehjem Toaletter skal være veggmonterte med innebygd sisterne med trykknapp kun for 1/1 spyling.
Høyde på HC-toaletter reguleres med seteforhøyer. Armstøtter skal ha støtteanordning i vegg eller innbygningsramme.
Toaletter skal ha bæreevne på 400 kg.
315.10 Urinal Urinal skal ikke benyttes.
315.11 Utvendige slangekraner Det medtas utvendige slangekraner i frostsikker utførelse for utvendig vanning og spyling på alle utenomhus-arealer. Avstand mellom uttak på fasaden skal være maks 40 m. Tilførselsdimensjon til slangekran skal være minimum 28 mm for vann til utvendig vedlikehold. For mindre bygg tilpasses dimensjonen til øvrig røropplegg. Innvendig avstengingsventil må medtas.
315.12 Utstyr i teknisk rom Tekniske rom skal utstyres med rustfrie utslagsvasker, bøtterist (med plass til 10 l), blandebatterier, slangekraner m/spyleslange og slangeholder.
56 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
316 Isolasjon av sanitærinstallasjoner Forbruksledninger for kaldt og varmt vann isoleres. Rørledninger for overvann, takvann samt vannledning i teknisk sentral, isoleres med minimum 13 mm neoprencellegummi. Rør for varmt forbruksvann isoleres med minimum 20 mm mineralull. Isolasjonstykkelsene skal beregnes basert på rørdimensjoner og temperaturer, og isolasjonstykkelsen av kalde rør må ta hensyn til stedlige forhold for også å unngå kondens Samtlige ledninger, ventiler, koplinger, flenser og utstyr for kaldt forbruksvann, skal isoleres med diffusjonstett isolasjon. Større komponenter som ventiler, pumper, varmevekslere osv. skal overisoleres for å redusere varmetapet til omgivelsene.
32 Varme
320 Generelt Ved tilkobling av flere bygg på eksisterende varmeanlegg forutsettes fordeling ved bruk av undersentral på hvert bygg. I undersentralen fordeles kurser til varme, ventilasjon og tappevann.
320.1 Regulering og dimensjonering Varmeanlegget skal være mengderegulert. Turtemperaturen skal reguleres etter behovet i bygget, f.eks. ved utetemperaturkompensering.
Varmeanlegget skal være behovsstyrt med romstyring. Hver sone skal ha motorstyrt ventil som styres av romregulator.
Anlegget skal seksjoneres i hensiktsmessige størrelser for å redusere energitap og lekkasje.
Ventilasjon, varme og eventuell kjøling skal sekvensstyres på romnivå. Varmeanlegget skal ha dimensjonerende tur- og returtemperatur tilpasset energiforsyningen til bygget og valgt oppvarmingssystem. Dimensjonerende temperaturer skal sikre tilstrekkelige vannmengder for god regulerbarhet.
320.2 Blanding av vann/glykol, samt oppfylling Frostsikring av varmegjenvinningskurser og gatevarmeanlegg skal gjøres med en ferdigblanding av glykol og vann tilpasset aktuelle anleggstemperaturer. Det skal benyttes glykol beregnet for industrielle kjøle- og varmeanlegg. Anlegget skal, i energisentral og ved påfyllingspunkt, tydelig merkes med påfylt glykoltype, fabrikat og mengde. Frostsikrede kretser skal leveres med blandekar og pumpe for påfylling av vann/glykol. Påfyllingskar skal være lufttett.
57 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
321 Bunnledninger for varmeinstallasjoner Det skal være avstengningsventiler på innsiden der rørene passerer vegg. Ved større installasjoner og mellom bygg kan det være forgrening ute i bakken. Denne skal foretas i kum og det skal være avstengningsventiler på alle avgreninger og hovedrør. Det legges preisolerte varmerør med signalledning mot lekkasje.
322 Ledningsnett for varmeinstallasjoner Alle rørføringerer i oppholdsarealer skal framføres skjult. Horisontale føringer mellom to radiatorer i samme rom kan tillates.
324 Armaturer for varmeinstallasjoner
324.1 Generelt Anlegget skal ha tilstrekkelige lufteanordninger iht. krav i Varmenormen.
Inspeksjonsluker 300x300 mm skal monteres, og gi direkte adkomst til armaturer. Overganger må utformes slik at pumpestørrelse og trykktap reduseres. På rørdimensjoner større enn DN32 skal det lages koniske overganger ved montering av armaturer med mindre dimensjon enn rørledningen.
324.2 Følerlommer Følerlommer for regulerings- og overvåkningsutstyr skal tilpasses følerlengde/-dimensjon, strømningsforhold etc.
324.3 Manometre Pumper utstyres med manometer for avlesing av differansetrykk. Manometrene skal være glyserinfylte med hus med diameter minimum 100 mm og nøyaktighet klasse 1.0 eller bedre. Det skal være avstengningsventil til manometrene. Det skal også monteres manometre over varmevekslere, filter, og andre større enkeltkomponenter med større trykkfall.
324.4 Termometre Det skal monteres termometre ved følgende utstyr og anleggsdeler:
• Tur- og returledning på alle varmekurser • På alle 4 sider ved shuntgrupper og tilsvarende • Tur- og returledning for beredere, brønnpark, varme/kjølebatterier, vekslere, eventuelle kjeler med videre. Termometre skal ha måleområdet tilpasset temperaturer i varmeanlegget. Måleunøyaktighet maksimum ± 0,5 K. Termometre skal plasseres slik at de er enkle å lese av. Termometre skal være montert i lommer i rørnett.
58 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
324.5 Kompensatorer Kompensatorer skal benyttes ved utstyr hvor det er fare for at vibrasjoner fra utstyret kan forplante seg i rørnettet, og i rørnettet der lengdeutvidelser ikke kan avledes naturlig i retningsendringer eller ekspansjonssløyfer.
324.6 Strupeventiler og reguleringsventiler Anlegget skal utstyres med nødvendig antall innreguleringsventiler slik at enkel og riktig innregulering av anlegget kan foretas. Reguleringsventiler skal være utstyrt med måleuttak, men ikke ved radiatorer. Det skal være kort avstand mellom reguleringsventiler og varmebatterier.
324.7 Stengeventiler Varmeanlegget skal ha nødvendig antall avstengningsventiler og avtapningspunkter slik at det kan drives vedlikehold/reparasjon på deler av anlegget uten at hele anlegget må settes ut av drift.
Det skal installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler:
• Før og etter alt utstyr (pumper, batterier, kjeler, beredere, radiatorer, varmevekslere, shuntgrupper, filtere etc.) • Avgrening til alle opplegg og vertikale føringer • Horisontale hovedavgreninger i hver etasje • Fylleledninger • Avtappingsledninger Det benyttes spjeldventiler med gjengede boltehull «full lugs»-ventiler for alle ventiler med dim. DN 65 og større. Kuleventiler for dim. DN 50 og mindre.
325 Utstyr for varmeinstallasjoner
325.1 Energimåler Det skal monteres energimålere i anlegget som beskrevet i Retningslinjer og krav «Automatisering og SD-anlegg».
325.2 Luft- og partikkelutskillere Anlegget skal ha luftutskiller og vannbehandling iht. 30.2 Vannkvalitet og renhet i lukkede rørsystemer.
59 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
325.3 Ekspansjonsanordninger Det skal installeres et komplett, lukket ekspansjonskar i alle lukkede anlegg. Det skal monteres serviceventil på ekspansjonsledningen ved anslutningen til karet, slik at man har mulighet for avtapping på karsiden. Det skal monteres utlufter på toppen av ekspansjonsledningen. Ledningene til sluk skal avsluttes over sluket, slik at vann som renner ut fra sikkerhetsventilen lett kan oppdages. Ekspansjonsledningen skal utstyres med manometer, og karet skal være tydelig merket med riktig fortrykk.
325.4 Radiator Radiator skal være vegghengt og festet slik at den tåler 100 kg i ekstra vekt i tillegg til egen vekt. Det skal benyttes vandalsikre radiatorfester. Radiator monteres med underkant 150 mm over gulv og bakside 50 mm fra vegg av hensyn til rengjøring. Det benyttes renholdsvennlige og plane radiatorer.
Alle radiatorer utstyres/leveres med radiatorventil med forinnstilling og stengeventiler. Det benyttes felles reguleringsventil for alle radiatorer på samme fasade i rommet. Reguleringsventil plasseres slik at fare for hærverk minimeres.
325.5 Radiator, rehabiliteringsprosjekt Radiatoren skal ta kulderas og skal ha en bredde som minimum dekker hele vinduets bredde.
325.6 Gulvvarme Der gulvvarme legges, skal det gjøres i henhold til produsentens anvisninger. Soneinndeling av gulvet skal være vurdert med tanke på senere rominndeling og bruk. Gulvvarmekurser skal utformes slik at det ikke medfører oppvarming av rom uten varmebehov. Det skal være maksimumsbegrensning på turvannstemperaturen slik at overflatetemperaturen på gulvet ikke blir for høy. Rør skal leveres i diffusjonstett utførelse. Ved nedstøping av rør skal disse plasseres så høyt som mulig og ha maksimum 30 mm overdekning. Fordelerskap skal være låsbare og vannskadesikre med komplett kursmerking.
325.7 Elektrokjeler Hvis elektrokjeler brukes i kombinasjon med alternative energikilder skal disse kunne dekke hele byggets varmebehov (effektbehov). Elektrokjeler skal kunne reguleres i tilstrekkelig antall trinn for å oppnå energiøkonomisk samkjøring med grunnlastkilden(e) og kunne motta og avgi signal for pådrag, effektbegrensning og start/stopp.
60 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
325.8 Varmevekslere Varmevekslere skal dimensjoneres for faktiske driftstemperaturer og flow, og maksimalt trykkfall på 30 kPa på varm og kald side.
Varmevekslere mellom energibrønner/tørrkjølere og isvannskretser skal dimensjoneres med en maksimal LMTD (Logarithmic Mean Temperature Difference) på 1,5 K. Varmevekslere mellom sekundær og primærside i varmeanlegg hvor primærsiden forsynes av en varmepumpe, skal dimensjoneres med en maksimal LMTD på 2 K. For andre typer vekslere er kravet maksimal LMTD på 5 K.
325.9 Varmepumpe Leveransen skal tilfredsstille følgende standarder og normer:
• NS-EN 378 • Norsk Kulde- og Varmepumpenorm • Varmenormen
Det skal benyttes naturlige kuldemedier. Det skal fortrinnsvis ikke benyttes luft-vann- varmepumper.
Som minimum gjelder:
• Væske-vann varmepumper skal oppnå en årsvarmefaktor (SCOP/SPF) på minimum 3, inkludert sirkulasjonspumper i tilknytning til varmepumpa og brønnkrets/annen varmeopptakskilde, og en energidekningsgrad på minimum 85% av byggets varmebehov ut fra reelt energibudsjett (se Feil! Fant ikke referansekilden.), inkludert tappevann. • Luft-vann varmepumper skal oppnå en årsvarmefaktor(SCOP/SPF) på minimum 2,2 inkludert avriming og sirkulasjonspumper i tilknytning til varmepumpa og evt. tørrkjølerkrets, og en energidekningsgrad på minimum 75 % av byggets varmebehov ut fra reelt energibudsjett (se Feil! Fant ikke referansekilden.), ikke medregnet tappevann. • Luft-vann-varmepumper skal ha lamellavstand på fordamper på minimum 6 mm, og skal være utformet for varmepumpedrift i norsk klima. Fortrinnsvis skal varmepumpen leveres med en ute- og en innedel, slik at all elektronikk er plassert innendørs. • Varmepumper skal plasseres slik at driftspersonale enkelt kan komme til for daglig inspeksjon og service.
Varmepumpeanlegget skal prosjekteres og spesifiseres slik at kravene over oppnås.
61 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
I spesifiseringen av varmepumpa skal det minimum stilles krav til:
• COP ved definerte temperaturer over fordamper og kondensator, ved full last og angitte dellastgrader. • Type dellastregulering. Dellastregulering og tilgjengelig vannvolum skal sikre jevn og stabil drift, og at kompressorprodusentens anbefalinger om gang- og hviletid overholdes. Kompressoren skal ha høy virkningsgrad ved både full last og dellast. • Vannmengde, trykkfallskrav og temperaturdifferanse over kondensator og fordamper • Væske-vann varmepumper skal kunne levere varme ved dimensjonerende turtemperatur i anlegget. • Varmepumpa skal motta kalkulert utekompensert setpunkt fra SD-anlegget, og gå på 100 % kapasitet før spisslast leverer varme. • Det skal installeres et tilstrekkelig antall termiske og elektriske energimålere slik at COP, effektdekningsgrad, SCOP og energidekningsgrad kan måles. COP og effektdekningsgraden for varmepumpa skal presenteres i SD-anlegget, samt aktuell avgitt varmeeffekt fra varmepumpe og spisslast. • Dersom bygget har kjølebehov, skal tilgjengelig frikjøling benyttes. Ved behov skal væske-vann-varmepumper kunne benyttes som kjølemaskin. • I bygg med stort tappevannsbehov, skal det vurderes egen varmepumpe for tappevannsoppvarming. Alle varmepumper skal ha serviceavtale som ivaretar nødvendig kontroll og vedlikehold i reklamasjonstiden. Kostnad for serviceavtale skal være inkludert i tilbudspris, og skal inkludere eventuell utskifting av slitedeler og andre kostnader til materiell.
325.10 Energibrønner For større brønnparker (>2000 brønnmeter) skal det gjennomføres termisk responstest.
For alle brønnparker skal temperaturutvikling gjennom anleggets levetid simuleres og dokumenteres. Simuleringene skal være basert på mest mulig reelle beregninger for energi- og effektbelastning mot brønnpark. Varmebehovet skal som hovedregel være dimensjonerende. Brønnpumpe skal leveres med frekvensstyring, og skal stoppe når det ikke er behov for at brønnvæsken sirkulerer. Ved valg av etanol som brønnvæske, skal korrosjonsinhibitor benyttes.
Horisontale rørstrekk i brønnkretsen skal legges i grøfter med minimum 60 cm dybde, og med omfylling som sikrer at rørene ikke påvirkes av telehiv, setninger, etc. På alle brønntopper skal det benyttes egnet beskyttelse. Det skal installeres manuelle lufteventiler på høyeste punkt i brønnkretsen og i samlekummer, med mulighet for påfylling. Automatiske lufteventiler kan kun benyttes i igangkjøringsfase. Anlegget leveres ferdig luftet og trykktestet.
62 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Anlegget skal tydelig merkes med type brønnvæske, fabrikat og mengde i energisentral og ved påfyllingspunkt. Påfyllingskar skal være lufttett.
Samlekummer/-stokker skal bestykkes med stenge- og strupeventiler på hhv. tur og retur til/fra hver brønn. Samlekummer skal være tette mot inntrengning av grunnvann eller overflatevann. Alle pakninger, ventiltettinger, rør, komponenter etc. skal være tilpasset valgt brønnvæske.
326 Isolasjon av varmeinstallasjoner Isolasjon av varmeinstallasjoner utføres iht. 26NS 12828, klasse 4 eller bedre. Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegget skal isoleres for å forebygge varmetap.
I tekniske rom, eller der isolasjonen er synlig, skal isolasjonen mantles med plastmantel. I områder hvor rørføringen er skjult skal det benyttes rørskåler med aluminiumsfolie. Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres. Utstyr og rør skal ha nødvendig vibrasjonsisolasjon, slik at støy/vibrasjoner ikke forplantes gjennom rør, kanaler og bygningskonstruksjoner. Rør som er utsatt for mekanisk påkjenning mantles med aluminiumplate, evt. stålplate, avhengig av nødvendig styrke. For isolering av annet utstyr, som ventiler, pumpehus og filtre, skal det brukes avtagbare, sydde isoleringskapper. Isolasjon skal utføres slik at indre miljø ikke belastes (emisjoner, fiber etc.).
Isoleringen utføres i henhold til produsentens anvisninger. Synlige horisontale koblingsrør isoleres ikke.
33 Brannslokking
331 Installasjon for manuell brannslokking ved vann Brannslanger skal primært benyttes, sekundært supplert med håndapparater. Alle brannslangeskapene skal monteres iht. monteringsanvisning og skal felles inn i vegg om mulig. Ved innfelling i branncellebegrensende vegg må brannslangeskap tilfredsstille brannkrav for vegg, inklusiv branntetting. Dette må være dokumentert på en oversiktlig digital liste i tillegg til merking i brannslangeskapet.
26 NS 12828:2012+A1:2014 Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer 63 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Slangeuttrekk skal måles slik at strålerøret fysisk når hjørner i alle arealer uavhengig av kastelengder. Dersom håndapparat skal monteres skal det primært benyttes skumapparater. For øvrige arealer og bygg skal det benyttes håndapparater med C02, (eks. i rom med kjemikalier, brennbare væsker, elektriske anlegg og kjøkken). Ved bygg hvor det benyttes eller tenkt benyttet bruk av frityr, skal egnet håndslukkerapparat for frityr benyttes eller frityrslukkeanlegg. Det skal medtas nødvendig antall brannslangeskap med formstabil slange med sentrisk vanntilførsel med slangelengder i henhold til myndighetskrav. Brannslokkingsutstyret skal plasseres lett tilgjengelig, og alle brannposter skal være tydelig merket med ensartede «plog»-skilt som skrues fast mekanisk (etterlysende skilt).
De etterlysende skilt skal ha kvalitet og monteres iht. 27NS 3926.
Ved bruk av tilførsel til brannskap fra fordeler skal avstengning være på brannpost, ikke ved fordeler.
Tilførsel til brannslangepost fra fordelerskap skal være uten avstengningsventil i fordelerskapet, kun i brannslangepost.
Slangeuttrekk skal måles slik at strålerøret fysisk når inn til alle arealer innenfor sitt dekningsområde, uavhengig av vannets kastelengde.
Alle brannposter skal være kontrollert og funksjonstestet før bygget tas i bruk (inkl. trykktesting av brannslanger). Det skal foreligge dokumentasjon og oversikt over alle brannposter i bygget, inkl. alle stengekraner.
Dokumentasjonen skal foreligge digitalt ved et oversiktlig kontrollskjema (Skjema EBE) og iht. «as built» brannverntegninger for bygget.
27 NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging, utforming og kontroll 64 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
332 Installasjon for brannslokking med sprinkler
332.1 Generelt 28NS-EN 12845 skal benyttes. Anlegget skal dekke alle arealer i bygning i henhold til brannkonsept. I fjernarkiv, hovedfordeling elkraft og hovedfordeling IKT skal alternativt slokkeanlegg benyttes. I rom hvor det kan forventes temperaturendringer i den daglige drift må det tilpasses til rett sprinklerhode/utløserampull som takler temperaturendringer som normalt kan forekomme. Eksempel i rom med bruk av keramikkovn. Alle komponenter og utstyr skal være FG-godkjent
Prosjekterende og utførende skal være FG-godkjent. Det skal gjennomføres tredjepartskontroll av anlegget, hvor sprinkleranlegget som helhet med FDV-dokumentasjon av anlegget vurderes. Opplæring av teknisk personell skal være gjennomført før idriftsettelse av anlegget.
332.2 Ledningsnett, sprinkleranlegg Røranlegget skal hydraulisk beregnes, og beregningene dokumenteres.
Kapasiteter og eventuelle behov for trykkøkingsinstallasjoner skal avklares. Avløpsrør for test og kapasitetsmåling av sprinkleranlegget må ha tilstrekkelig kapasitet til utførelse av slik test og kontroll iht. prosjektering. Sprinkleranlegget skal ha eget vanninnlegg.
Alle rør skal være sikret mot korrosjon. Det skal legges rustfritt på vannverksiden av sprinklerventil. Pressfittings skal ikke benyttes. Alle ledninger legges med fall mot nedtappingsventiler.
332.3 Sprinklerhoder I arealer uten himling skal hoder monteres høyest mulig mot dekke. I arealer med himling skal sprinklerhoder ha dekkskive slik at skive og himlingsplate kan demonteres uten at selve hodet må demonteres. På utsatte områder må sprinklerhoder beskyttes med gitter. Bruk av Concealed kan være hensiktsmessig i rom med himling under 2700 mm.
28 NS-EN 12845:2015 Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold 65 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
332.4 Sprinklersentral Alarmering til brannalarmsentral skal skje ved bruk av to stk. pressostater og alarmpanel i sprinklerrom/pumperom (ref. 29NS 12845) som er overvåket av brannalarmsentral. Alle stengeventiler med alarmfunksjon for vann skal tilkobles brannalarmsentral og lokal automatikk.
Det skal installeres trykkfallsforsinkelse på anlegget.
333 Installasjon for brannslokking med vanntåke Gjeldende utgave av FG-veiledningen for vanntåkesystemer (Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd, u.d.) skal følges.
34 Gass og trykkluft
345 Installasjon til trykkluft for virksomhet i ferdig bygg Det benyttes luftkjølte kompressorer, med kjøletørke. Støykrav skal ivaretas. Varmen fra kompressorene må fjernes på en måte som ikke belaster innemiljøet med uønsket varme.
For undervisningsrom hvor det benyttes trykkluft skal det vurderes å bruke mindre trykkluftkompressorer lokalt plassert, ikke større sentrale trykkluftanlegg.
35 Prosesskjøling
350 Generelt Det skal leveres komplette kuldetekniske løsninger som dimensjoneres for en høy kuldeteknisk effektfaktor. Naturlige kuldemedier er foretrukket og skal vurderes.
Alle rør i rørstrekk mellom kondenseringsaggregat og fordamper, skal isoleres med cellegummislanger med tykkelse minimum 13 mm for kjøleanlegg og 19 mm for fryseanlegg. Se Prenøk 5.14. Isolasjonstykkelsene vil øke ved større rørdimensjoner, og isolasjonstykkelsen må ta hensyn til stedlige forhold for også å unngå kondens/isdannelse Isolasjonen hellimes i skjøtene med spesiallim tilpasset valgt isolasjonstype. Røropphenget skal være av typen isoklammer, og må være beregnet for sammenføyning med valgt neoprencellegummi-materiale og tilhørende spesiallim. Det skal leveres diffusjonstette gjennomføringer for kuldemedie- og dreneringsrør, eventuelle luftventiler og sprinklerrør, samt elektriske kabler.
Kondensvann føres til avløp.
29 NS 12845:2015 Faste brannslokkesystemer – Automatiske sprinklersystemer – Dimensjonering, installering og vedlikehold 66 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
351 Kjøleromsystemer For kjølerom medregnes komplett kjøleanlegg. Kjøleromtemperatur 4 °C ± 1 °C. Temperatur skal måles og sammen med feilalarm overføres SD-anlegget. Kapasiteten dimensjoneres i henhold til mengden innførte varer pr. døgn, størrelse på rom og dørbruk.
Samlet kuldemediefylling skal være maksimalt 5 GWP-tonn. Gjenvinning av kondensatorvarmen skal vurderes iht. 14.3 Energiforsyning.
352 Fryseromsystemer For fryserom på kjøkken, medregnes komplett fryseanlegg. Fryseromtemperatur skal være lavere enn eller lik -18 °C, og skal kunne leses av i rommet. Temperatur skal måles og sammen med feilalarm overføres SD-anlegget. Kapasiteten dimensjoneres i henhold til mengden innførte varer pr. døgn, størrelse på rom og dørbruk. Samlet kuldemediefylling skal være maksimalt 5 GWP-tonn. Gjenvinning av kondensatorvarmen skal vurderes iht. 14.3 Energiforsyning.
353 Kjølesystemer for virksomhet Behovet for kjøling skal beregnes. Ved behov for lokal kjøling benyttes lokalt isvannsanlegg der dette finnes og der det er formålstjenlig å benytte dette. Alternativt monteres egen kjøleenhet. Maksimal romtemperatur i serverrom skal være 25 °C. Varsel til SD-anlegg ved for høy romtemperatur. Der det er hensiktsmessig skal kondensatorvarmen gjenvinnes. Samlet kuldemediefylling skal være maksimalt 5 GWP-tonn.
Hoved IKT-rom skal ha redundant kjøleforsyning. Byvann kan kun benyttes som nødkjøling.
36 Luftbehandling
360 Generelt
360.1 Ventilasjonsprinsipp Det skal benyttes behovsstyrt ventilasjon. Ventilasjonsanlegg skal være balanserte og levere til- og fraluftsmengder iht. luftmengdetabell som skal utarbeides i prosjekt. Omluft skal ikke brukes. Ventilasjonssystemene skal bygges opp slik at soner med ulike brukstider og formål får separate systemer. F.eks. skal områder som brukes både dag og kveld kunne driftes separat fra områder som kun har drift på dagtid.
Kanalanlegget skal legges opp slik at det er mulig å foreta pålitelige luftmengdemålinger under innregulering og funksjonskontroll.
En rekke relevante krav ligger i dokumentet «Automatisering og SD-anlegg».
67 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
360.2 SFP (Specific Fan Power) Det skal benyttes utstyr som ivaretar energieffektiv viftedrift. SFP for hvert enkelt ventilasjonsanlegg skal beregnes og dokumenteres ved største og minste anleggsbelastning i henhold til Byggforskserien 552.324, tabell 343. Krav til SFP skal etterprøves og dokumenteres. Dokumentasjon skal også leveres som del av FDV- leveransen. SFP ved maksimale luftmengder skal ikke overstige 2,0 kW/m3/s.
360.3 Støy Alle tekniske installasjoner for luftbehandling som gir vibrasjoner, skal festes med vibrasjonsdempende oppheng. Aggregat skal vibrasjonsisoleres fra bærende konstruksjoner.
360.4 Tilluftstemperatur Tilluftstemperatur skal være utetemperaturkompensert.
360.5 Radon Bygning for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen overstiger 100 Bq/m3. Bygning tilrettelegges med radonventilasjon ved bruk av radonbrønn eller perforerte rør i grunnen eventuelt ved en kombinasjon av begge deler. Avtrekksrør over grunnen skal merkes med et godt synlig merke og utformes slik at avtrekksluften ikke trekker inn i huset eller gir høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs. Radonvifter leveres for tilkobling til SD-anlegg.
Tiltak beskrives i henhold til Byggforsk detaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging.
Ved rehabilitering av bygg med der radonkonsentrasjonen overstiger 100 Bq/m³, skal tiltak iht. 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger (SINTEF, 2017) utføres.
Radonkonsentrasjon i bygning måles og inngår som en del av bygningens FDV-dokumentasjon. Målingene utføres i henhold til måleprosedyre for radon i skoler og barnehager utgitt (Statens strålevern, 2015).
361 Kanalnett i grunnen for luftbehandling Der kanalen kommer inn i bygget skal den avsluttes med flens i vegg eller gulv. Det er ikke tillat med synlige plastkanaler inne i bygget.
362 Kanalnett for luftbehandling
362.1 Generelt Kanalanlegg skal primært bygges opp av sirkulære eller rektangulære, prefabrikkerte kanaler og komponenter med gummitettelister i sammenkoblingspunkter. Kanaler utføres
68 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
i henhold til Feil! Bokmerke er ikke definert.NS 3420-del V, 30NS-EN 1505, 31NS-EN 1506 og 32NS-EN 1507.
Kanaler skal fortrinnsvis ikke legges utvendig på tak. Dersom kanaler bygges på tak skal de bygges inn, isoleres og hærverkssikres.
362.2 Tetthet Alle kanaler, kammer, deler, aggregater etc. skal ha tetthet i henhold til 33NS 3420 tetthetsklasse B.
362.3 Skjøtemetoder Bruk av fleksible forbindelser skal ikke forekomme.
For sirkulære kanaler med dimensjoner opp til diameter på 200 mm skal avgreninger utføres med T-stykker, ikke påstikk. For større dimensjoner kan påstikk benyttes når forskjell mellom hovedkanal og avgrening er minst 3 størrelser. Ellers brukes T-stykke. Dersom påstikk benyttes utover dette kan byggeier kreve arbeidet omgjort uten ekstra kostnad. Kanalskjøter for firkantkanaler skal utføres med geidskinne, geidstang og pakning. Hjørner skal påmonteres hjørneprofiler. Pakning skal være aldringsbestandig. Kanaltilknytning til kammer skal alltid utføres med avrundet innløp/utløp. Påstikk med rett kant blir ikke akseptert.
362.4 Fester og oppheng Kanalopphenget skal være galvanisert og i henhold til Byggforskserien 550.401 og 520.346 og NS3420. Kanalopphengets styrke skal dokumenteres. Patentbånd godkjennes ikke.
30 NS-EN 1505 Ventilasjon i bygninger - Ventilasjonskanaler og kanaldeler av metall med rektangulært tverrsnitt - Dimensjoner 31 NS-EN 1506 Ventilasjon i bygninger - Ventilasjonskanaler og kanaldeler av metall med sirkulært tverrsnitt - Dimensjoner 32 NS-EN 1507 Ventilasjon i bygninger - Rektangulære ventilasjonskanaler av metall - Krav til styrke og tetthet 33 NS 3420:2012 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 69 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
362.5 Renseluker/inspeksjonsluker Rense-/ inspeksjonsluker skal monteres ved komponenter og utstyr (som målepunktet i VAV- og CAV spjeld) for å muliggjøre rengjøring av anlegget. Inspeksjons- /renseluker skal ikke forstyrre luftstrømningen i forbindelse med målepunkter. Lukene skal utføres med samme krav til tetthet og isolasjon som kanalnettet forøvrig. Låsbare inspeksjonsluker monteres i forbindelse med åpne kanalnett som er utsatt for hærverk.
362.6 Luftinntak For å oppnå best mulig kvalitet på den friskluften som tilføres bygningen, må luftinntaket plasseres på den siden av bygget hvor luften har lavest temperatur, fortrinnsvis mot nord, og vendt vekk fra gate, parkeringsplass eller andre forurensningskilder.
Luftinntak skal plasseres minimum 3 m over bakkenivå, og for øvrig slik at det ikke lett kan bli utsatt for hærverk/sabotasje. Lufthastighet over inntaksristen skal dokumenteres ved flere målinger over ristens areal. Maksimal lufthastighet i hele profilet skal være mindre enn 1,5 m/s. Gjennomsnittsbetraktninger aksepteres ikke. Rist med syklonfunksjon må tilpasses anbefalt hastighet for dokumentert funksjon.
Luftinntaket skal ha lys innvendig og dør slik at en lett kan komme til å inspisere og holde rent mellom inntaksrist og selve aggregatet. Luftinntakskamre skal være vanntette i bunnen, og ha fastmontert drenering i lavpunkt med brutt avløp til sluk eller tilkoblet overvannsledning. Risten skal ha en utforming som effektivt stopper vann og snø, og med minimal risiko for påfrysing.
Behov for varmekabel skal vurderes. Evt. varmekabel skal styres energieffektivt.
I forbindelse med plassering av friskluftinntak og avkast henvises for øvrig til Byggforsk detaljblad 552.360 Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning.
362.7 Rektangulære kanaler Rektangulære kanaler skal utformes i henhold til NS-EN 1505. Maksimalt tillatte bredde- høyde forhold er 3:1.
70 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
362.8 Spjeld Det skal installeres et behovsstyrt ventilasjonsanlegg med trykkuavhengige DCV (VAV og CAV) spjeld, med tilbakemelding til SD-anlegget av aktuell luftmengde, pådrag og spjeldvinkel. Dersom DCV-spjeldet måler luftmengde vha. målestaver, skal spjeld leveres med minimum 2 stk. målestaver.
DCV-spjeld skal monteres med minimum 5xDiameter rettstrekk før målepunkt. Innreguleringsspjeld skal være låsbare og av typen Iris eller tilsvarende.
Alle spjeld skal være lett tilgjengelige for tilsyn og service. Alle motorstyrte spjeld, innreguleringsspjeld og brannspjeld skal tydelig visuelt indikere åpen/lukket posisjon Brannspjeld skal ikke utføres med smeltesikring. Motorstyrte brannspjeld tilknyttes egen sentral med reset og varsling ved lukket spjeld. Alle spjeld skal være lett tilgjengelige for tilsyn og service. Motorstyrte spjeld, innjusteringsspjeld og brannspjeld skal tydelig indikere åpen/lukket posisjon. Spjeld over himling merkes fysisk og i tillegg på himlingsplate.
364 Utstyr for luftfordeling
364.1 Generelt Det skal benyttes omrøringsventilasjon. I større rom med god takhøyde som auditorier, forsamlingslokaler, lesesaler, gymnastikksaler og lignende kan fortrengningsventilasjon benyttes. Ved kombinasjon av omrøringsventilasjon og frotrengningsventilasjons i samme system, skal behov for ettervarmebatterier vurderes. Sekundære rom som WC, renholdsrom, lager etc. ventileres med overstrømningsluft fra omkringliggende rom og utstyres med avtrekksventiler. Lufttilstrømningen skjer med spalter over/under dør eller ved overstrømningsventiler i dør/vegg. Luftretning skal alltid være fra ren til uren sone.
364.2 Tillufts- og avtrekksventiler Alle ventiler leveres i standard hvit utførelse, med mindre annet er spesifisert. Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne kontrollmåles, låses og demonteres for rengjøring.
364.3 Ventiler for fortrengningsventilasjon Ved bruk av fortrengningsventilasjon skal det primært benyttes ventiler for innfelling i vegg.
Eventuelle trykkutjevningsmatter skal enkelt kunne skiftes ut.
71 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
364.4 Lydfeller Lydabsorberende elementer i lydfeller skal ikke avgi fiber i luftstrømmen. Lydfellene skal ha kapsling av forsinket stål, og lydfeller plassert før ventilasjonsaggregat (inntak) skal være fuktsikre. Lydfellene skal være tilgjengelige for inspeksjon og rensing.
Dimensjonering og plassering av lydfeller skal dokumenteres med lydberegninger.
364.5 Kontrollventiler Kontrollventiler skal leveres med ramme og pakning og skal kunne låses.
364.6 Avtrekkshette Avtrekkshette over komfyr skal være uten vifte. Avtrekkshetter for skolekjøkken skal startes og stoppes med en felles lokal bryter med timer-funksjon Avtrekkshetter utføres i rustfritt stål med profiler og undertak i samme materiale. Hetten skal leveres komplett med fettfilter (enkelt demonterbart og kan vaskes i oppvaskmaskin) og lysarmatur.
Dimensjoner på hette må tilpasses komfyr- og oppvaskmaskinleveransen og regulering tilpasses ventilasjonsanlegg.
Hettens montasjehøyde, utforming, plassering langs vegg eller over kjøkkenøy må samsvare med luftmengdebehov og produsentens anbefalinger for å få en tilfredsstillende oppfanging av damp og os fra stekeflate. Det skal leveres renholdsvennlige løsninger uten horisontale flater.
364.7 Avtrekkshetter i storkjøkken I storkjøkken/produksjonskjøkken skal alle avtrekkshetter leveres med belysningsarmaturer minimum IP-67, samt utstyres med styreluft (tilluft).
365 Utstyr for luftbehandling
365.1 Aggregat Det skal fortrinnsvis benyttes prefabrikkerte ventilasjonsaggregater uttestet på fabrikk. Aggregater styres, reguleres og overvåkes av ekstern automatikk i VVS-tavler.
Aggregater skal være Eurovent-sertifiserte.
Se kravspesifikasjon i «Automatisering og SD-anlegg». Bruk av integrert automatikk kan unntaksvis aksepteres der ventilasjonsaggregatet er mindre (opp til 5 000 m3/h) og betjener enkeltstående mindre bygg uten flere ventilasjonsanlegg.
72 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Gjennomgående skal ventilasjonsaggregatene ha en størrelse som tilsvarer luftmengder mindre enn 20 000 m3/h. Dersom forholdene for inn- og uttransport tillater det, aksepteres anlegg opptil 30 000 m3/h. Aggregater skal tilfredsstille krav gitt i 34NS3420 og 35NS-EN 1886.
I tillegg skal følgende krav tilfredsstilles:
• Mekanisk styrke i aggregatkapsling, Klasse 1A • Tetthet i kapslingen, Klasse A L2? • Tetthet i filterinnfestingen k < 1 % • Aggregatkapslingens varmeisolering, U-verdi Klasse T3 • Aggregatkapslingens varmeisolering, kuldebroer Klasse TB3 • Kapslingen skal være oppbygd med galvanisert inner- og yttermantel med mellomliggende mineralullisolasjon eller tilsvarende. ▪ Aggregater monteres på bunnramme i galvanisert stål, høyde 150 mm over gulv. ▪ Aggregater skal ha direktedrevne kammervifter • Nødvendige vibrasjonsdempere skal monteres slik at vibrasjonene ikke forplanter seg til omgivelsene/konstruksjonene. Ventilasjonsaggregater skal vibrasjonsisoleres til 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. Det skal installeres instrumenter for måling av hovedluftmengde i hvert anlegg (både tilluft og avtrekk). Røykdeteksjon etter tilluftsviften skal stanse aggregatet og gi signal til SD-anlegget.
365.2 Inspeksjonsdører Samtlige bevegelige funksjonsdeler skal ha inspeksjonsdører. Alle inspeksjonsdører skal være utført med solid sidehengsling og inspeksjonsvindu. Lukke- og låsesystemene skal være justerbare for å oppnå maksimal tetting. Aggregatdelene skal ha innvendig LED- belysning med ferdig lagt kabel frem til koplingsboks/bryter på utsiden av aggregatet.
365.3 Vifter Det skal benyttes motorer med permanente magneter, type EC-motorer eller PM-motor. Vifteturtall skal kunne reguleres trinnløst.
34 NS 3420:2012 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 35 NS-EN 1886:2007 Ventilasjon i bygninger - Luftbehandlingsaggregater - Mekanisk ytelse 73 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
365.4 Varmegjenvinner Roterende varmegjenvinnere skal utføres med vifteplassering og renblåsningsektor iht. Byggforskblad 552.340. De ulike typene gjenvinnere skal minimum ha følgende gjenvinningsgrad: - Roterende ≥ 80 %
- Plate, kryss ≥70 % - Batteri ≥70 %
Valg av type gjenvinnere skal begrunnes.
365.5 Filter Aggregatfilter skal være av kassettype med engangsmedium, lang filterpose. Monteres flere filtre i samme ramme skal tetningslist benyttes mellom kassettene. På tilluftside skal det monteres filterkvalitet minimum ePM1 60% iht. ISO 16890 og tilpasset luftkvaliteten ved inntaket.
3 Ligger årsmiddelkonsentrasjonen for NO2 i området over 40 µg/m (grenseverdi trygg luft), skal det benyttes ePM1 60 % i kombinasjonsfilter med aktivt kull. For avtrekksside monteres filter minimum av kvalitet ePM1 50 %.
365.6 Spjeld Aggregatet skal ha automatisk virkende stengespjeld (m/fjærtilbaketrekk) mot uteluft som stenger når anlegget ikke er i drift. Spjeld utføres i galvanisert stål, med motgående spjeldblad. Inntaks og avkastspjeld skal ha minimum tetthetsklasse 3.
365.7 Batterier Aggregatene skal ha batterier for vannbåren varme og kjøling. Om kjølebatteri ikke inngår i leveransen skal aggregat leveres med avsatt plass for fremtidig ettermontasje av batteri med dryppanne. Før og mellom batterier skal det være blinddeler for montering av de beskrevne temperatur- og trykkfølere. Blinddeler skal ha inspeksjonsluke.
365.8 Shuntkoblinger Shuntkoblinger monteres ved aggregat. Shuntarrangement monteres slik at det ikke kommer i konflikt med inspeksjon og vedlikehold.
365.9 Termometer og manometer Det skal monteres termometre, som kan avleses i teknisk rom, før og etter utstyr i aggregatet der det kan skje en temperaturforandring. Hvert aggregat utstyres med trykktapsindikering for filter på hhv. tillufts- og avtrekksside ved hjelp av en mekanisk trykkmåler eller manometer.
74 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
366 Isolasjon av installasjon for luftbehandling
366.1 Generelt Kanaler utføres med isolasjon slik at utvendig eller innvendig kondensdannelse ikke forekommer.
Maksimalt tillatt temperaturheving/-senkning av luften fra aggregat til ventil er ± 1 °C. Ved underkjølt luft skal tilluftskanaler isoleres utvendig med steinull lamellmatte festet i armert aluminiumsfolie. Inntakskanaler og avkastkanaler skal alltid isoleres utvendig med neoprencellegummi. Frittliggende mineralullisolasjon tillates ikke og krav til forsegling gjelder alle deler av anlegget. Kanaler skal ikke isoleres innvendig. Unntatt er avkastkanaler for eventuell lyddemping.
366.2 Utførelse Isolasjonen skal festes med spesiallim, plastskruer og sperreskiver (rektangulære kanaler) eller bindtråd (runde kanaler). Alle skjøter skal dekkes med strimler av aluminiumsfolie. Avslutninger skal utføres med beslag. Rundt inspeksjonsluker skal isolasjon avsluttes med plateprofiler eller tilsvarende.
366.3 Brannisolering Ved brannisolering sys skjøtene med forsinket jerntråd med stinglengde 50-100 mm. Alternativt kan det benyttes kramper som festes med spesialtang. Ved montasje av vertikale kanaler skal hver tredje matte festes slik at den er bærende.
Brannisolering av firkantkanaler utføres med brannplater kledd med aluminiumsfolie. Platene festes til kanalene med galvaniserte klips som poppes til kanalene med avstand ca. 300-350 mm. På undersiden av horisontale kanaler festes én klips på midten av platen. På vertikale kanaler benyttes klips i 2 høyder. Brannisolasjon med hull i mantel tillates ikke.
75 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
37 Komfortkjøling
Det skal gjøres simulering av inneklima for å vurdere hvorvidt det er nødvendig med kjøling eller ikke. Forutsetninger for simulering er samtidighet, kjøling, gasser, temperatur og internlaster.
Solavskjerming og passive tiltak skal prioriteres fremfor mekanisk kjøling. Eventuelt kjølebehov dekkes i størst mulig grad av tilgjengelig frikjøling. Dersom bygget har varmepumpe, skal kald side av varmepumpesystemet kunne benyttes til kjøling. Isvannskretser skal ha turtemperatur på minimum 12 °C.
Eventuelt kjølebehov skal dekkes mest mulig lokalt. Ved kjøling av ventilasjonsluft må behovet for ulike temperatursoner vurderes.
Ved større kjølebehov skal varmeoverskuddet vurderes gjenvunnet i eller nær bygget. Dersom det benyttes separat kjølemaskin, skal leveransen følge kravene i:
- NS-EN 378 - Norsk Kulde- og Varmepumpenorm Naturlige kuldemedier skal benyttes. Det skal dokumenteres at forskrift om håndtering av farlig stoff er fulgt ved bruk av brennbare eller giftige kuldemedier.
76 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
4 Elkraft
40 Generelt
Relevante NEK-standarder skal følges.
Ved valg av utstyr og plassering av kabler skal det gjøres vurderinger med tanke på magnetisk stråling. All magnetisk stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, jf. Strålevernforskriften (Lovdata, 2017) Det skal benyttes skjult anlegg. Åpent anlegg kan benyttes i tekniske rom.
Elektroteknisk sentralutstyr skal være moduloppbygget.
Alle anlegg skal planlegges med mulighet for utvidelse.
For merking av elkraft installasjoner og levering av sluttdokumentasjon henvises det til «Merkemanual» og krav til «FDV-dokumentasjon», i dokumentserien.
40.1 Krav til nettverk Dette kravet gjelder kun ved nybygg og nyinstallasjon.
Det henvises til Bergen kommune sine «Retningslinjer for IKT-infrastruktur i bygg» (Bergen kommune, 2014) og kapittel 50 i dette dokumentet.
41 Basisinstallasjoner for elkraft
411 Systemer for kabelføring
411.1 Generelt Det skal være tilgang for inspeksjon, montasje og vedlikehold til hele føringsveien. Kabler skal legges iht. beregninger, for eksempel FEB-dok eller Nettdok. Kabler skal ikke festes til ventilasjonskanaler/røranlegg eller lignende.
411.2 Fellesføring Svakstrømskabler skal primært legges på egne føringsveier, men det aksepteres felles føringsveier fra korridorstrekk og til brystningskanal, forutsatt at kablene legges fysisk atskilt og i henhold til produsentens anvisninger. Det skal være skille mellom kraft- og teletekniske føringer, slik at interferens ikke oppstår.
Dette skal utføres etter 36NEK-EN50173/37NEK-EN50174.
36 NEK EN 50173 Informasjonsteknologi - Felles kablingssystemer 37 NEK EN 50174 Informasjonsteknologi - Installasjon av kabling 77 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
411.3 Bæresystemet Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal inkludere nødvendige braketter og innfestingsdetaljer og være sammenhengende gjennom hele anlegget, med standardiserte svinger, bend og justeringsenheter.
Bæresystemer skal være utjevningsjordet og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang etc.
Hvor det etableres bygningsmessige sjakter for fremføring av stigekabler til underfordeling skal det leveres nødvendige stiger og kabelbroer for klamring av kabler.
411.4 Kabelbroer Kabelbroer skal være utformet i aluminium eller korrosjonsbeskyttet stål og ha vegg- og hele takfester, standard svinger, kryss etc., slik at kablene kan legges uten å tres. Det skal etableres kabelbroer i alle hovedføringsveier og korridorer etc. Det skal benyttes prefabrikkerte montasjeplater hvor det monteres utstyr på kabelbroer. Kabelbroer avsluttes 0,2 m fra vegg av hensyn til branntetting og kontroll.
412 Systemer for jording Hovedjordingspunkt etableres i hovedtavlerommet på egne jordskinner. Kontinuerlig jordfeilovervåking for hver stigekabel etableres, og skal være forberedt for tilknytning til SD-anlegg. På alle kabelbroer skal det legges en sammenhengende utjevnings jordledning som tilkobles.
414 Systemer for elkraftuttak
414.1 Veggkanaler Det skal benyttes veggkanaler i aluminium, med adskilte rom for sterkstrøm og tele/data. Prefabrikkerte lydstaver, veggmansjetter, skjøter, hjørner og vinkler skal benyttes. Kanal i standard hvit farge benyttes. Kabelkanalene skal ikke gå gjennom skilleveggene.
414.2 Nedføringsstaver Nedføringsstaver skal kun benyttes på kontorer av hensyn til vandalisme.
414.3 Gulvbokser Gulvbokser skal ha robust utførelse, tåle våtvasking og være tilpasset de omgivelsene de er plassert i.
Eventuell bruk av gulvbokser skal avklares i det enkelte prosjekt.
78 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
414.4 Ladestasjoner for elbiler Det etableres 16 A basisladepunkt med type 2 mode 3-kontakter som standard. Der det er behov og mulig kan det etableres noen 32 A fleksiladepunkt. Det velges kun ladepunkt for uttak av 3,6 kW montert på vegg, mens kablingen skal tåle et effektuttak på 6,6 kW slik at fremtidig økning av effektuttak er dekket.
Ladepunktene skal kun være tilgjengelig for kommunens tjenestebiler. Ladepunktene skal leveres med RFID-kortleser.
Antall ladepunkt som skal etableres:
• Skole, sykehjem og administrasjonsbygg 2 stk ladepunkt • Barnehage 1 stk ladepunkt • Øvrige kommunale formålsbygg Avklares i prosjekt
42 Høyspent forsyning
421 Fordelingssystemer Spenningssystem 400 V TN-S legges til grunn for nye installasjoner. I områder med spenningssystem 400 V skal dette legges til grunn for nye installasjoner.
I områder med 230 V spenningssystem skal dette bibeholdes.
422 Nettstasjoner Nettstasjon forutsettes bygget som utvendig frittstående nettstasjon plassert i tilstrekkelig avstand til oppholdsarealer ute og inne. Retningslinjer fra nettleverandør skal følges.
43 Lavspent forsyning
430 Generelt
430.1 Lavspentforsyning, vern Alle vern skal være allpolig kombi jordfeilautomat, bortsett fra systemer som krever sikker funksjon. Kombiautomater skal ha garanti for toleranse av minimum 80 % av merkeutkoblingsstrømmen ved jordfeil. Systemer som krever sikker funksjon, skal hindres fra utilsiktet utkobling.
Systemer som krever sikker funksjon vil bli definert i forprosjektet. Et system hvor det er kritisk at det er i drift er definert som et system som krever sikker funksjon.
430.2 Reservekraft/nødstrøm Alle nye sykehjem skal bygges slik at de er forberedt og tilrettelagt for mottak av reservekraft/nødstrøm fra mobile nødstrømsaggregat.
Behovet for prioriterte kurser skal avklares i det enkelte prosjekt.
79 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
431 System for elkraftinntak Alle kabler, gruber og rørinntak skal sikres mot radoninntrengning. Tettingen skal være mulig å åpne opp for trekking av nye kabler. Dette gjelder for alle inntak/tavler.
432 Systemer for hovedfordeling
432.1 Hovedfordeling Fordelingen skal leveres forberedt for fritt valg av energileverandør, inkludert levering av databasert måle- og overvåkingsutstyr for tilkobling til kommunens EOS-system. Det installeres en måler for hver energibærer. Det henvises til 14.4 Energimålere Bygget skal ha energimålere iht. anviser «Automatisering og SD-anlegg».. Er varmeproduksjonen basert på strøm skal egen strømmåler installeres for dette. Betjeningsbrytere, signallamper og instrumenter skal monteres i tavlefront.
Det skal i hver enhet være montert:
• lys • 1 stk. 3-fas stikkontakt 16 A • 1 stk. 1-fas stikkontakt 16 A
Stigeledningsskjema skal monteres fast på innsiden av dør til enhet. Selektivitet skal dokumenteres i samsvar med omforente krav i aktuelle prosjekt.
Alle stigere som har en måletrafo og som er merket i systemskjema utstyres med nettanalysator med måling av momentanverdier for strøm i hver fase inklusive N-leder, spenning mellom faser og mellom hver fase og N-leder, effektforbruk, reaktivt effektforbruk og akkumulert energiforbruk. Måleverdiene skal kunne utveksles med overordnet SD-anlegg (fjernavlesning). I dør til fordelingen/tavlerommet skal det monteres BKK sitt låssystem, med 3 stk. nøkler.
432.2 Stigekabler Fra hovedtavlen benyttes det skjermete kabler som stigeledninger ut til underfordelinger. Kravet om maksimal brannbelastning i gjeldene TEK må tilfredsstilles når stigerne føres i rømningsveier.
433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk
433.1 Generelt Som hovedbrytere benyttes låsbare lastbrytere uten vern. Jordfeilvarsler for komplett installasjon monteres i alle fordelinger. Fordelinger skal være for usakkyndig betjening. Fordelingene leveres med BKK-låssystem, med 3 stk. nøkler.
80 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
433.2 Underfordelinger Alle utgående hovedstrømkabler til og med 16 mm², og alle styre- og signalkabler inn til eller ut fra fordelingen, skal tilkobles via rekkeklemmer.
Det skal i hver enhet være montert:
• lys • 1 stk. 3-fas stikkontakt 16 A • 1 stk. 1-fas stikkontakt 16 A
Kursfortegnelse skal monteres beskyttet på vegg. Alle fordelinger merkes på utsiden av dør med fordelingsnummer.
I hver underfordeling skal det monteres låsbare lastbrytere uten vern slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen.
433.3 Kursopplegg for lys og stikk Tilførsel til svakstrømsanlegg og automatiseringsanlegg utføres med separate kurser pr. anlegg. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. Krav til styring av belysning i de enkelte arealer utarbeides i prosjekt.
Kursene skal leveres for 16 A og med 16 A doble stikk med mindre annet er spesifisert. Over/ved himling over smartboard skal det være en 4-veis 2/16 A stikk +j som skal gjøres strømløs ved utløst brannalarm. Kravet om maks brannbelastning i gjeldene TEK må tilfredsstilles når kursene føres i rømningsveier.
434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
434.1 Underfordelinger Se krav til Underfordelinger i 433.2 Underfordelinger.
434.2 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Kabel monteres beskyttet og fagmessig med godkjente nipler for benyttet kabel og miljø som komponenten står i.
Nød-/ledesystem skal ha egne separate kurser og være tydelig merket for kontroll og vedlikehold.
I alle felles/offentlige arealer skal det minimum være 1 stikk pr. 10 meter.
435 Elkraftfordeling til virksomhet
435.1 Generelt I prosjekt utarbeides funksjonelle krav til de enkelte arealer i bygget for installasjoner som må planlegges for.
81 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
435.2 Underfordelinger Se krav til underfordelinger i 433.2 Underfordelinger.
435.3 Kursopplegg for virksomhet Tilførsel til innbruddsalarm, adgangskontrollanlegg, porttelefon, basestasjoner, ITV-anlegg og lignende utføres med separate kurser pr. anlegg.
44 Lys
442 Belysningsutstyr
442.1 Generelt I alle rom, fordelinger for sterk og svakstrøm, sjakter med adkomst og i aggregater etc. skal det installeres lys.
Rom som skal ha lysdemping skal ha demping ned til 10 %.
442.2 Lysstyring Det leveres lysstyring basert på tilstedeværelse og konstantlys. Videre medtas det dagslysstyring av armaturer, arealer mot fasade (i lyse arealer). Det skal medtas nødvendig antall følere på romnivå for oppdeling av dagslysstyringen. Alle armaturer i soner med dagslys leveres med dimming og styres via bevegelse og daglys. Videre skal armaturene dimmes til konstantlys fra første dag slik at man reduserer ”overbelysning” som er lagt inn i form av vedlikeholdsfaktor.
Lyset skal styres slik at det kun er lys hvor det er registrert tilstedeværelse. Ved inngangsdøren til undervisningsrom skal det monteres en lysbryter som må aktiveres før lyset i rommet tennes. Lyset skal automatisk slukkes etter innstilt tid.
I korridorarealer/fellesarealer skal aktivert sone og de tilliggende soner aktiveres. Ved aktivert detektor med bevegelse tennes min 3 soner, sonens omfang defineres nærmere på et senere tidspunkt. Bevegelsesdetektorer skal ha justerbar tid på 1-30 minutter fra siste bevegelse er registrert for lys slukkes. Alle armaturer styres individuelt via bus-systemet med separate adresser, dimming skal være digital med type DALI eller tilsvarende. Som sentral overstyring benyttes lokal automatikk på bus-anlegget som skal kunne avstille eller tenne alle definerte soner.
I adkomstarealer styres lyset med dagslysstyring og lokale bevegelsessensorer. På møterom og undervisningsrom monteres i tillegg til bevegelsesdetektor, betjeningstablå for manuell betjening av lysfunksjoner, som av/på, dimming, og minimum 3 scenarier og integreres med AV-installasjoner. Det medregnes sentralt plassert lux-følere for styring av utvendig belysning.
82 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
442.3 Valg av armatur I arealer for felles bruk skal det benyttes innfelt armatur eller påveggmontasje av hensyn til renhold og inneklima. I kontorer og arbeidsrom for ansatte kan det være nedhengt lys. Ved bruk av pendelarmaturer må opp- og nedlys tilpasses opphengshøyde. Av hensyn til drift og vedlikehold skal antall ulike typer belysningsarmaturer begrenses til et minimum.
442.4 Valg av lyskilde I fellesarealer benyttes lyskilder med lang levetid, minst 30 000 timer.
Ved bruk av LED-belysning gjelder følgende:
• Fargetemperatur: 3000 K • Levetid lyskilde: L70/B10 • Levetid: Min 50 000 t, på hele armaturet • Fargegjengivelse innendørs: Ra indeks bør være ≥ 80 < 90 • Fargegjengivelse utendørs: Ra Indeks min 70 • Fargetoleranse skal være slik at kvaliteten er jevn fra LED til LED. • Beskyttet krets • Avskjerming foran dioder • Min 72 lm/W
Ved bruk av lyskilder hvor armaturet må skiftes når lyskilden må byttes ut, skal dette følges av en egen LCC-beregning for vurdering fra oppdragsgiver. Krav til LED-belysning er et generelt krav, det må gjennomgås i det enkelte prosjekt og vurderes om dette er adekvate krav. Økte krav må begrunnes med LCC-betraktninger.
443 Nødlysutstyr Det skal enten benyttes etterlysende ledesystem eller et desentralisert nødlysanlegg i nybygg og rehabilitering av bygg.
For å avklare hvilket system som skal nyttes må det utføres en risikoanalyse. Systemet må tilfredsstille TEK (Direktoratet for byggkvalitet, 2017) og arbeidsplassforskriften (Arbeids- og sosialdepartementet, 2011). Etterlysende ledesystem skal prosjekteres og monteres i henhold til siste versjon av 38NS 3926 med komponenter med luminansverdier L=10 mcd/m2 etter 60 min og komponenter som er fulladet (> 85 %).
Ledelinjene skal sveises i belegg eller monteres i profil ved gulv etter veiledning fra leverandør.
Dette skal dokumenteres med plantegning som klart viser hvor det er montert.
38 NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 83 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Det skal også markeres hvor det er foretatt lysmålinger på ladelys og utladingsmålinger på ledelinjen. Verdiene skal dokumenteres og følge FDVU-dokumentasjonen.
Ledelinjer for nødlys skal kombineres med ledelinjer for svaksynte der det er mulig (universell utforming).
Nødvendig system for styring av belysningsanlegget for å ivareta opplading av det visuelle ledesystemet skal ivaretas. Anlegget skal dokumenteres i henhold til 38NS 3926. Ved et desentralisert adresserbart nødlysanlegg skal det være med min. 10 års garantert levetid på batteriene i henhold til siste versjon av 39NS-EN 1838, 40NEK-EN 50172. Det må da etableres system som lar seg overvåke via nettbaserte løsninger (data/SD).
Anlegget skal installeres etter «Lyskulturs» gjeldene krav i publikasjon 7 (Lyskultur, u.d.).
Det skal prosjekteres og leveres et desentralisert adresserbart nødlysanlegg i henhold til gjeldende 38NS 3926. Nød-/ledelysanlegg skal ivareta bruken av arealene og personsikkerheten i bygget med kombinerte systemer. Markeringslys og ledelys skal leveres med LED-teknologi, ref. krav til levetid for LED-belysning i 442. Ved utløst brannalarm skal all nødbelysning tennes 100 %. Anlegget skal ha overføring av feilalarm til lokal automatikk. Nødlysarmaturene SKAL forsynes fra lokal kurs.
Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde (lett å komme til). Det skal fortrinnsvis velges armaturer av stål som lar seg åpne på en enkel måte. Utskiftbare batterier skal være tilkoblet med løsbare koblinger og skal være mulig å skifte uten bruk av varme eller pressverktøy. Det kan enten installeres et sentralisert (eventuelt med flere sentraler) adresserbart eller trådløst system med visualisering av alarm og feilindikering, samt rapportering, hvor «Lyskulturs» gjeldene krav i publikasjon 7 er ivaretatt.
Ledelysene skal primært være egne selvstendige ledelysarmaturer, men kan med særegne behov være integrert i den normale belysning (med unntak av tekniske rom). Det drøftes med byggherre/eier i forkant av valg av løsning. Markeringslys og ledelys skal leveres med LED-teknologi for maksimal levetid.
Det skal leveres markeringslys av høy kvalitet og med en utførelse som i størst mulig grad harmonerer med miljøet.
Panikkbelysning skal monteres i de arealer der dette er påkrevd, herav store arealer med mange personer og areal/bruksområder med særskilt farlig redskap/utstyr i bruk (sløydrom, naturfagrom, store tekniske rom etc.)
39 NS-EN 1838:2013 Anvendt belysning - Nødbelysning 40 NEK EN 50172 Nødlyssystemer for rømningsveier 84 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Det skal foreligge FDV-dokumentasjon for ledesystemene før bygget tas i bruk, samt at teknisk personell er satt inn i både bruk, håndtering, vedlikehold og feilsøking ved anlegget. Det skal foreligge en oversikt/dokumentasjon over alle installasjoner for ledesystemet. Herav både sentralanlegg, batterier og armaturer, samt etterlysende skilt hvor dette er plassert. Før bruk skal det foreligge en rapport av ledesystemet i henhold til krav fra byggherre/eier. Rapporten skal gi en oversikt over ledesystemets oppbygging og installasjon/deler, samt en oversikt over ledesystemets montering herav armaturnummer, fordeling, kurs, fabrikat, type (ML/LL/MS), romplassering, test av utstyr, og kommentar til de enkelte armaturer. Dette skal benyttes videre i driftsfasen for egenkontroller og årskontroller.
45 El-varme
452 Varmeovner Dersom elektriske varmeovner benyttes etter godkjent fravik stilles følgende krav til varmeovnene:
• renholdsvennlige (rengjøring foran og bak) og tette • ha lav overflatetemperatur på berøringsflaten, under 60 C • være oljefylte ovner
Ovnene skal ha elektronisk regulator og overtemperatur utløser. Hvis varmeovnen styres av lokal automatikk skal ovnen leveres uten elektronisk regulator/termostat og tilpasset en behovsstyrt soneorientert løsning med sentralisert styring.
453 Varmeelementer for innebygging Hvilke arealer som skal ha gulvvarme utarbeides i det enkelte prosjekt. Elektronisk regulator plasseres i fordeling. Gulv- og romføler plasseres i det enkelte rom.
Som elektrisk gulvvarme skal det brukes 2-lederkabel. Løsningen skal sikre at gulv ikke overopphetes. Romføler plasseres i henhold til produsentens anvisninger. Hvis det etableres frostutsatte nedløpsrør, takrenner, sluk etc. skal disse ha selvregulerende varmekabler med mulig overstyring via automatikk.
85 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
5 Tele- og automatisering
50 Generelt
For kabling til svakstrømsanlegg skal Bergen kommune sine «Retningslinjer for IKT-infrastruktur i bygg» (Bergen kommune, 2014) følges. Anleggene skal bygges opp i moduler som skal være best mulig med tanke på driftssikkerhet og økonomi, både ved installasjon og løpende drift. Definisjoner: HF - Hovedfordeler, BF - Byggfordeler, EF - Etasjefordeler.
Topologiskjema for det enkelte anlegg skal tegnes basert på stigningsskjema som viser fiberkabling over bygningenes HF, BF, EF-struktur. Forslag til løsning skal fremlegges for byggherren for godkjenning. I dør til SV.PL (svakstrømsfordeling) skal det monteres BKK sitt låssystem, med 3 stk. nøkler. Ved ombygging, tilbygg og påbygg, skal gamle datanett knyttes sammen med nytt slik at kvalitet og sikkerhet blir ivaretatt.
51 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering
511 Systemer for kabelføring Adskilt kablingssystem for informasjonsteknologi installeres i bygninger for å dekke behov for kabling for alle typer IKT-utstyr, primært for tele- og datakommunikasjon, men også for byggautomasjon, signalanlegg etc. Kabler legges iht. produsentens anvisning.
514 Inntakskabler for teleanlegg Inntakskabel fra offentlig nett skal termineres i et grensesnittskap i hovedfordeler.
515 Telefordelinger Aktuelt sentralutstyr skal plasseres i hovedfordeler, for eksempel:
• brannalarmsentral (ikke betjeningsenhet) • innbruddsalarmsentral (ikke betjeningsenhet) • adgangskontrollsentral (ikke betjeningsenhet) • alarmpresentasjonssystem (ikke betjeningsenhet) • lokal byggautomatiseringssentral • sentral for overføring av alarmer fra heis og brann • ITV-anlegg • talevarslingssentral • uranlegg
86 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
52 Integrert kommunikasjon
521 Kabling for IKT Dette skal utføres etter 41NEK-EN50173/42NEK-EN50174 og Bergen kommune sin egen «Retningslinjer for IKT-infrastruktur i bygg» (Bergen kommune, 2014).
54 Alarm- og signalsystemer
Brann- og heisalarmer skal gå over GSM-nettet og over IP-nett.
542 Brannalarm
542.1 Generelt Brannalarmanlegget skal ses i sammenheng med det dokumentert siste oppdaterte brannkonseptet for bygget og de øvrige brannsikringstiltak. Det skal leveres et komplett adresserbart brannalarmanlegg for hele bygget i henhold til 43NS 3960. Brannvarslingsanlegget skal være fulldekkende – Kategori 2 anlegg. Aspirasjonsdetektor/-anlegg skal benyttes i lokaler med stor takhøyde og i lokaler hvor det er vanskelig å komme til med vedlikehold/kontroll av utstyret til brannalarmanlegget. Eks. idrettshaller, gymsaler, aulaer med stor takhøyde, trapperom med vanskelig tilgang til detektor.
Anlegget skal være moduloppbygget og kompatibelt med eksisterende systemer. Anlegget skal deles opp slik at man kan ha varsling i soner og bare reelt fareområde varsles.
Alarm varsles med akustisk signal med lyddekning i hele bygget og det skal varsles optisk i ekstra støyende arealer iht. brannkonseptet, gjeldende TEK (Direktoratet for byggkvalitet, 2017) og 43NS 3960. Akustisk varsling (ca. 10 % av detektorene) skal suppleres med røde blinklys (optisk varsling) i alle arealer unntatt støttearealer.
Det skal leveres et anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer uønskede alarmer. Rom hvor uønskede alarmer kan være en utfordring i daglig drift skal vurderes spesielt ved prosjektering av brannalarmanlegget. Eks. rom med fare for damp, varme og variabel atmosfære som kan medvirke til uønskede hendelser. Alle meldere over himling og i sjakter skal merkes parrallellamper med skilt under himling og utenfor sjakt, merking utføres i samsvar med krav til merking.
41 NEK EN 50173 Informasjonsteknologi - Felles kablingssystemer
42 NEK EN 50174 Informasjonsteknologi - Installasjon av kabling
43 NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold 87 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Brannmannspanel plasseres ved hovedangrepsvei/-inngang. Alarmplan ved brannsentral/betjeningspanel skal inneholde detektoradresser. Viser til EBE sin DAK-manual for beskrivelse av krav og innhold til dokumentasjon. Nødvendig utstyr for GSM-overføring eller annen trådløs alarmoverføring til brannvesen og eventuelt foretak skal leveres, valg av utstyr avklares med foretakets til enhver tid gjeldende rammeavtaleleverandør av alarmoverføring. Det skal være mulig å overføre varsling om feil, forvarsel og brann til annen vaktsentral eller bemannet telefon. Nøkkelsafe for å sikre tilgang til bygget ved utløst brannvarsling monteres innfelt i fasaden ved hovedangrepsvei.
Manuelle meldere skal ha sabotasjedeksel. I resepsjon/forkontor/personalbase skal det plasseres en manuell melder som varsler "Generalalarm." Toaletter skal alltid ha detektorer.
Behov for kompatibilitet med eventuelle eksisterende systemer, og behov for sirene på sabotasjedeksel avklares og spesifiseres i det enkelte prosjekt.
Brannvarslingsanlegget på større bygg skal i tillegg tilknyttes et grafisk PC-basert alarmpresentasjonssystem. Fra presentasjonssystemet skal det som minimum være følgende funksjoner:
• Brannalarm • Forvarsel • Feilalarm • Avstilling klokker / summere • Avstilling alarm • Utkopling av enkelt detektorer • Kopling av detektorer innenfor deteksjonssone • Utkopling av hele detektorsløyfer • Utkopling av klokker • Utkopling av funksjoner (overføringer, holdemagneter, adgangskontroll og øvrige forriglinger) • Avlesning av status alarmnivå på detektornivå • Aksjonsmelding i forbindelse med alle betjeninger • Historikk (Brannalarm, feil, utkoplinger etc.)
FDV-dokumentasjon av brannalarmanlegg skal foreligge før bygget tas i bruk. Brannverntegninger, alarmplaner, detektorlister og øvrig dokumentasjon i brannskap ved brannsentralen skal være på plass i henhold til EBE sin DAK-manual. All alarmorganisering i brannalarmsentral skal være skriftlig dokumentert for bruk i driftsfasen.
Fullskalatest av brannalarmanlegget, alle styringer og øvrig brannalarmorganisering skal gjennomføres i god tid før bygget tas i bruk. All dokumentasjon fra fullskalatester med testlister og oversikt over alle forriglinger fra brannalarmanlegget skal overføres til
88 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
driftsfasen. Dokumentasjonen skal også inneholde beskrivelse av funksjon for slik forrigling.
Brannalarmanlegget skal gjennomgås med teknisk personell for bygget og brukeransvarlige i god tid før bygget skal tas i bruk. Opplæring for bruk og vedlikehold/egenkontroll skal dokumenteres.
542.2 Sykehjem Det stilles krav til alarmorganisering – et samspill mellom branndeteksjon, alarmverifisering, alarmering internt og eksternt. Alarmorganisering tas opp i det enkelte prosjekt med huseier og brukeransvarlig, for best mulig tilpasning til daglig drift og sikkerhet for øvrig i henhold til lovkrav.
• Detektert alarm skal meldes internt til ansvarlig personell, enten via vaktrompanel, sykesignalanlegg, interntelefoni e.l. • Etter at en alarm er verifisert av personell, eller ved bruk av manuell brannmelder, eller etter utløpt tidsforsinkelse, gis stor alarm på huset. • Stor alarm gis akustisk slik at det høres av ansatte i hele bygget, samt optisk varsling i fellesområder (korridorer og stuer). • Stor alarm varsles automatisk til brannvesenet ved krav om direkte varsling.
542.3 Skole Anlegget skal kunne betjenes fra resepsjon/forkontor og fra eventuelt bemannet vaktrom i bygget. Nødvendig antall betjeningspaneler med fullstendig funksjon for overvåking, registrering av alarmer, avstilling av klokker = varslingsorgan etc. skal leveres for å ivareta ovennevnte funksjon til betjening i resepsjon, forkontor og vaktrom.
542.4 Brannalarm, skole og barnehage Som varslingsorganer benyttes høyttalere/talevarslingsanlegg, godt hørbare i alle rom og utendørs oppholdsområde for elever.
Optisk varsling skal suppleres med røde blinklys i fellesarealer og i undervisningsrom. Skoler skal ha talevarslingsanlegg med høyttalere for å sikre rask informasjon og varsling ved nødvendighet. Talevarslingsanlegg prosjekteres etter 44NS3961:2016 og skal ses i sammenheng med bestemmelser om talevarslingsanlegg nedfelt i 45NS 3960.
Talevarslingsanlegget skal kunne dekke hele bygget.
44 NS 3961:2016 Talevarslingsanlegg – Prosjektering, installasjon, idriftsettelse, drift og vedlikehold 45 NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold 89 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
542.5 Brannalarmsentral I brannalarmsentralens display skal kun romtekst, teknisk romnummer, etasje og detektornummer vises. Ved større bygg skal også bygg/fløy vises. Fliknummer skal IKKE vises i display. Det er viktig å merke seg og sørge for at programmering av brannalarmens display samsvarer med alarmplan og detektorliste.
543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm
543.1 Adgangskontroll og innbruddsalarm Bygget skal ha adgangskontrollanlegg og innbruddsalarmanlegg i henhold til FGs regelverk (Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd, u.d.). Anlegg skal kunne administreres fra flere lokasjoner og kunne sammenkobles med et grafisk alarmpresentasjonssystem, ha automatisk backup og kunne deles inn i minimum 3 soner. Nødvendig utstyr og medier for produksjon av berøringsfri tilgang skal leveres.
Adgangskontrollanlegget må starte automatisk etter at det har vært ute av drift. Ved alle utgangsdører og rømningsdører skal det monteres manuelle nødåpnere som forrigles til innbruddsalarmanlegget. Manuelle nødåpnere skal frigjøre natt- og daglås. Manuelle nødåpnere skal monteres med sabotasjedeksel med sirene. Alle adgangskontrollerte dører i en sone skal kunne settes i låst/ulåst stilling ved behov.
Alle betjeningsenheter og dørlåser skal ha tilstrekkelig UPS-nødstrøm.
Ansvarsfordeling avklares med gjeldende foretak.
543.2 Nattlås, skole Ytterdører og porter utføres med manuell nattlås.
543.3 Nattlås, barnehage Ytterdører utføres med automatisk nattlås som gir feilmelding per SMS ved manglende låsing og innbruddsalarm dersom panikkbeslag benyttes.
544 Pasientsignal Krav utarbeides i prosjekt.
90 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
545 Uranlegg og tidsregistrering, skole Sentral for sentraluranlegg plasseres i hovedfordelingsrom.
Alle ur skal ha automatisk rettsstilling etter strømstans. Det skal være mulighet for flere utganger, antall utganger skal vurderes på bakgrunn av behov for forskjellige ringetider og soneinndeling.
Uranlegget skal automatisk stilles for sommer- og vintertid. Uranlegget skal kunne programmeres med 5 min nøyaktighet over et helt år.
Automatisk lørdags- og søndagsutkobling av signal. Urene skal tilfredsstille krav i 46NS 8175.
55 Lyd og bilde
554 Lyddistribusjonsanlegg I skoler og barnehager skal det av beredskapsmessige hensyn etableres en intercomløsning for 2-veis varsling i tilfelle en kritisk situasjon skulle oppstå på skolen eller i barnehagen. Anlegget skal være trådbundet og dekke hele barnehagen eller skolen inklusive skolegård. Varslingsanlegget styres fra minst en enhet plassert på rektors kontor og/eller på et egnet sted i administrasjonen. Følgende funksjonskrav stilles:
• varsling til hele skolen • varsling til grupper • varsling til ett og ett rom • varsling til alle unntatt ett rom • 2-veis kommunikasjon • brukervennlighet Intercom terminaler plasseres i aller rom hvor elever og/eller ansatte oppholder seg over lengre tid. Foruten klasserom, grupperom, kontorer og arbeidsrom gjelder det også gymsal og garderober til gymsal, kantine, bibliotek, auditorium, minglerom og skolens uteområder. På skoler med spesielle linjevalg vil det også gjelde øvingsrom, sløydsal, skolekjøkken osv. Kablingsbehovet for intercom til den type rom som er nevnt ovenfor skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av bygget. Intercomanlegget benytter samme type kabling som datanettverket. Det vurderes i hvert enkelt prosjekt hvordan løsningen kan integreres med eller fungere sammen med telefonløsning, brannvarslingsanlegg, lydanlegg, skoleklokke ol, og evt. prosesskrav til leveransen.
I andre bygg må det vurderes i hvert tilfelle.
46 NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper 91 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
555 Lydanlegg
555.1 Tilrettelegging for hørselshemmede på skoler Det skal installeres teleslyngeanlegg basert på halsslynger. Dvs. at lærer og elev skal kunne utstyres med nødvendig mobilt utstyr. AV-utstyr og lydanlegg montert i skolearealene skal tilrettelegges slik at halsslyngen kan tilkobles ved IR, FM, blåtann etc. Teleslyngeanlegget skal settes opp i auditorium, forsamlingsrom og ett klasserom per trinn. Skoler som skal være særskilt tilrettelagt for hørselshemmede skal utstyres med teleslynger i henhold til definert behov i det enkelte prosjekt.
I andre bygg må det avklares i hvert enkelt tilfelle.
556 Bilde og AV-systemer Det skal leveres et komplett AV-system i allrom/auditorium. AV-systemet må dimensjoneres for størrelsen på forsamlingslokalet, i samråd med leietaker.
Utstyret skal være integrert og forsterkerutstyr etc. skal være integrert i vandalsikkert låsbart skap festet i gulvet, med plass til løst AV-utstyr. Dersom rommet kan deles opp med systemvegger, må AV-anlegget kunne deles opp tilsvarende. Det aksepteres at det benyttes manuell vender for denne funksjon.
Hvilke rom som skal forberedes for interaktiv tavle/projektor utrededes i prosjekt. Det skal etableres 50 mm rør fra uttak på AV-vegg til over himling. I tak må det etableres stikk for videoprojektor. Stikk for projektor og stikk ved AV-vegg for lydanlegg må ha separate kurser som gjøres strømløse ved brannalarm. Det skal også gjøres byggetekniske forberedelser med underlag for festing slik at projektoren kan monteres uten store inngrep i struktur, ventilasjonsanlegg, himling etc. Det skal monteres styringspanel på vegg i tilknytning til AV-skapet og ved talerstol eller tilsvarende.
56 Automatisering
For kapittel 56 henvises til egen prosjekteringsveileder for automatisering og SD-anlegg.
92 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
6 Andre installasjoner
62 Person- og varetransport
621 Heiser
621.1 Generelt Alle nybygde heissjakter skal utformes slik at en båreheis med kupedybde 2,1 m kan monteres. Heisen skal oppfylle krav til tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede (47NS-EN 81-70).
Hastigheten skal være 1,0 m/s opp til 7 etasjer og 1,6 m/s over 7 etasjer.
Det leveres omsluttende karm eller hel front, løsning avklares med tiltakshaver. Døråpner og dørlukkerknapper i heiskupé.
Tale for heisalarm, for angivelse av etasje og annen informasjon integreres i høyttaler i kupètablå. Det skal være taktil merking av alle heistablå.
Betjeningspanel i heisstol skal være forberedt for kortleser. Lydsignal integreres i trykknapper.
Heldekkende fotocelle med mulighet for også å kunne registrere bevegelser i en sone foran døren for å unngå påkjørsel.
Det skal være utvendig etasjeviser integrert i tablå i alle etasjer utenfor heiser. For gruppeheiser leveres etasjeviser over dører.
Utstyr for GSM-overføring og toveis kommunikasjon. Utstyr for alarmoverføring og toveis talekommunikasjon i henhold til 48NS-EN 81-28 med mulighet for overføring til 110-sentralen.
Teknisk feil skal gi alarm til automatiseringsanlegget/SD-anlegget, eller til annet angitt mottakssted. Alternativt skal det forberedes for slik overføring. Feilmeldinger skal kunne sendes til mottaker internt i bygget, til byggeier og til 110-sentralen. Nøyaktige mottakspunkter avklares i det enkelte prosjekt. Valg av utstyr avklares med foretakets til enhver tid gjeldende rammeavtaleleverandør av alarmoverføring.
47 NS-EN 81-70:2003+A1:2004 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser - Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive personer med funksjonsnedsettelser 48 NS-EN 81-28:2003 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Heiser for transport av personer og varer - Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser 93 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Fullkollektiv styring med frekvensregulering. Frekvensregulering av heismaskin.
Heisen skal automatisk gå til utgangsetasje (etasje med rømningsvei til det fri) når brannalarm blir utløst, og skal bli stående der til brannalarmanlegget er tilbakestilt.
Heisen skal automatisk gå tilbake til normaldrift etter at brannvarslingsanlegget er "tilbakestilt til normalfunksjon". Heisen skal automatisk gå til nærmeste etasje ved nettutfall.
Heisen skal automatisk gå tilbake til normaldrift etter strømbrudd. Det skal ikke være behov for innkorting av wirer eller belter.
Automatiske dører skal leveres frekvenseregulerte av god kvalitet og dørtrinser skal ha kulelager og diameter minimum 50 mm.
Heissjakt skal dekke alle brannkrav. Eks. til detektering, ventilering, branncelleinndeling etc.
Hvorvidt teknisk feil skal gi alarm til automatiseringsanlegget/SD-anlegget, eller til annet angitt mottakssted, eller om det kun skal forberedes for slik overføring avklares i det enkelte prosjekt. Krav til midlere ventetid beregnes i hvert enkelt prosjekt og kravet presiseres.
621.2 Heismaskin Heismaskinene skal være dimensjonert slik at de normalt maksimalt belastes 80 %. Skrueheis skal ikke benyttes.
621.3 Dimensjoner Heis med kupestørrelse 1,1 x 2,1 m (båreheis) må være sentralt plassert og betjene alle etasjer i bygget. Høyde døråpning skal minimum være 2,0 m. Lasteevnen må minimum være 1.000 kg/13 personer (krav for båreheis). Kortleser for adgangskontroll skal monteres på utsiden av heis i hver etasje.
621.4 Utforming Alle heiser skal utformes i henhold til gjeldene TEK (Direktoratet for byggkvalitet, 2017) uavhengig av etasjeantall og heisantall.
621.5 Heisdører Heisdørene skal være teleskopåpnende. Trykknappene/tablåene skal være vandalsikre. Det skal være 2-knapps fullkollektiv styring for heiser over 6 stopp, og for heiser i gruppe. Dørblader leveres i rustfritt stål med ståltykkelse minimum 1,5 mm. Heisdører skal forberedes for oppkobling mot SD-anlegg. Akustisk signal fra heiskupè ved betjent alarmknapp. Det skal ikke monteres hydrauliske heiser.
94 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
624 Løftebord Dersom løftebord skal benyttes skal maksimum løftehøyde være 1 etasje.
627 Fasade- og takvask Det skal tilrettelegges for å benytte lift ved fasadevask. Ved vanskelig tilkomst og bygg over 4 etasjer vurderes utvendig gondol for fasadevask.
64 Sceneteknisk utstyr
64.1 Generelt Behovet for sceneteknisk utstyr må tilpasses hvert prosjekt.
64.2 Belysningsanlegg for scener Alt utstyr skal monteres forskriftsmessig og det skal leveres samsvarserklæring for utførelse. Det bør vurderes mekanisk heving og senkning av lysskinne avhengig av høyde under tak.
Det skal være tilrettelagt for styring av lys fra kontrollpanel for sceneutstyr.
64.3 Scenetepper og inndekninger Det skal monteres oppheng for sceneteppe. Alt utstyr skal monteres forskriftsmessig og det skal leveres samsvarserklæring for utførelse
Sceneteppet skal styres elektrisk fra kontrollpanel for sceneutstyr.
Det skal monteres oppheng og styring for blendingsgardiner (der solavskjerming ikke dekker behovet) som skal styres elektrisk fra kontrollpanel for sceneutstyr.
65 Avfall og støvsuging
651 Utstyr for oppsamling og behandling av avfall Det skal legges til rette for kildesortering i virksomheten.
Det skal være avfallsstasjoner plassert hensiktsmessig rundt i bygget, med aktuell kildesortering.
95 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Sentrale avfallsbeholdere skal plasseres i avfallsrom med lett tilgang for renovasjonsbil. Rommet skal være låsbart, skadedyrsikkert og utstyrt med avtrekksvifte. Rommet skal ha vann og avløp, slik at det kan spyles rent. Overflater må tåle høytrykksvask. Avfallsbeholdere er normalt rullecontainere, 400 eller 600 liter, som trilles ut ved avhenting av renovasjonsbil. Avfallsrommet skal ha leddheiseport. Fraksjoner for kildesortering i avfallsrom:
• restavfall • papp/papir • plast • EE-bur (elektronisk avfall) • farlig avfall • matavfall • glass/metall
Installering av komprimator for restavfall og/eller papir skal vurderes. Avfallsrom med kildesortert matavfall skal ha eget kjølerom.
Mulige alternative løsninger, eksempelvis nedgravde avfallsbrønner/beholdere/containere med nedkastsøyler, kan vurderes om det ligger til rette for det. Alle mulige alternativer skal være vedlikeholds- og brukervennlige løsninger. Velges utendørs løsninger med nedkastsøyler, nedgravde containere etc., skal løsningen være tilrettelagt for hensiktsmessig bruk for renholdspersonell ved regn, snø og frost.
652 Sentralstøvsuger Det skal ikke installeres sentralstøvsuger.
96 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
7 Utendørs
70 Generelt
Utendørsarealer skal være universelt utformet og følge 49NS 11001 og 50NS 11005.
Ved prosjektering av teknisk infrastruktur skal plasseringen av kummer og tanker (rør, ledninger, kabler, trekkerør etc.) skje på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med viktige elementer i uteområdet eller nedbygging av verneverdig natur, f.eks. biologisk mangfold.
Prosjekteringen av utearealet må også ta hensyn til eventuell vannproblematikk, i forhold til drenering.
Utomhusanlegg skal prosjekteres av landskapsarkitekter MNLA eller personer med tilsvarende kompetanse. Erfaringsbasert plantekunnskap er påkrevet. Ved prydplanting velges arter med god dekkevne og hurtig etablering. Det skal være tatt høyde for at plantevernmidler ikke kan brukes i barns lekemiljø og at manuell ugrasbekjempelse er tidkrevende. Skråninger med fall over 1:3 bør løses med terrengmurer eller plantes til med busker og lignende. Løsninger som gir enkelt vedlikehold skal tilstrebes, det vil si grasslått bør kunne gjøres med gressklipper. Trimmerslått bør begrenses mest mulig. Det skal stilles krav til at anleggsgartnere skal utføre de deler av anlegget som naturlig hører inn under hans arbeidsområde. Støpte trapper og murer etc. kan med fordel medtas under grunn- og betongarbeid.
Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, både innenfor og utenfor skoletid. Skolens uteområder vil ofte være en del av nærmiljøets aktivitetstilbud, både med hensyn til sport, lek og forskjellige arrangementer. Uteanlegget med møblering og utstyr skal være tilgjengelig og brukbart for alle. Den komplekse bruken vil sette krav til funksjonell utforming samtidig som helheten må ivaretas på en god måte. Innenfor det areal en har til rådighet så må arealet ha en planløsning og størrelse til at en kan utføre aktuelle aktiviteter.
49 NS 11001:2009 Universell utforming av byggverk 50 NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger 97 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
71 Bearbeidet terreng
710 Generelt Ved bonitering med tungt utstyr skal hensyn til bevaring av vegetasjon vurderes spesielt, og lettere boniteringsmetode beskrives om nødvendig.
Terrengbehandling skal utføres på en slik måte at terrenget kan driftes med tungt utstyr/maskiner (f.eks. kranbil eller lift). Bratte skråninger, brå overganger og smale passasjer skal unngås. Fyllingsskråninger rundes av i topp og bunn og gis et flatere parti i overgang til andre konstruksjoner.
Eksisterende terreng og vegetasjon bevares så langt som mulig.
Ved graving i trærs rotsone skal røtter til trær og busker som skal bevares, kappes eller skjæres av. Røtter skal ikke rives av med maskinredskap. Røtter som avdekkes skal beskyttes med jord eller torv mot uttørking. Eventuell nødvendig rotbeskjæring skal utføres av fagpersoner innen trepleiefaget. Graving i trærs rotsone bør unngås så langt som mulig. Er det likevel påkrevet, skal en sertifisert trepleier (ETW) skriftlig vurdere skadepotensialet med hensyn til treets helse og sikkerhet. Graving med andre redskap enn gravemaskin må vurderes.
Busker og trær som skal bevares skal merkes i god tid før oppstart av arbeider. Stammen til trær som skal bevares skal besiktes mot mekaniske skader.
Masser, bygningsmateriale mm skal ikke lagres i kronens dryppsone. Her skal det heller ikke være trafikk av biler eller maskiner. Dryppsone bør inngjerdes.
Fjellskjæringen bores og sprenges slik at fjellet blir stående uten skjemmende sår.
711 Grovplanert terreng Det henvises til relevante Byggforsk detaljblad.
98 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
712 Drenering Terrenget skal ha fall bort fra byggeliv, min 1:50.
Det skal prosjekteres tilstrekkelig antall sluk. Uteområdene bør utformes i størst mulig grad etter prinsipper om lokal overvannshåndtering, i henhold til Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune (Bergen kommune, 2005) og Byggforsk detaljblad 514.114.
• Støttemurer skal dreneres i henhold til Byggforsk detaljblad 517.342 og 517.341. • Terrenget skal arronderes for naturlig avrenning. • Dersom det planlegges åpne vannrenner skal disse være grunne og ikke hindre ferdsel. • Det skal ikke være stillestående vann. • Overvannsplan for alle faste/harde flater skal utarbeides med koter og fallretninger. • Dreneringsplan for terreng utarbeides.
Bruksarealet skal oppbygges med drenerende masser og godt dimensjonert avløp for overflate- og drensvann. Løsningen skal dokumenteres, vist på teknisk utomhusplan.
Overvann skal håndteres lokalt innenfor tiltakets grenser og skal ikke påføre tredjepart/naboeiendommer ulemper eller endringer som følge av avrenning fra overflater innenfor tiltaket. Det skal ikke på noe sted forekomme oppsamling av vann, for eksempel ved bygning eller på utearealer som hindrer alminnelig bruk.
713 Forsterket grunn Det skal tilstrebes en terrengforming som ikke medfører behov for forsterket grunn.
Det henvises for øvrig til relevante Byggforsk detaljblad. Alle planeringsarbeider skal planlegges med sikte på å unngå erosjonsskader.
714 Grøfter og groper for tekniske installasjoner Grøfter skal prosjekteres slik at disse ikke kommer i konflikt med uteområdene, eller med fundamenter for bygninger og konstruksjoner.
99 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
72 Utendørs konstruksjoner
720 Generelt Fundamenter for lekeutstyr o.l. skal utføres i armert betong. Overkant av fundamenter for lekeutstyr skal ligge min. 30 cm under bakkenivå.
Betongkonstruksjoner på terreng skal isoleres/dreneres mot telehiv. Utvendig rekkverk skal beskrives med minimum varmgalvanisert utførelse.
Plassering av konstruksjoner må tilpasses slik at det blir minst mulig inngrep i rotsone på trær som skal bevares.
Alle utendørs konstruksjoner og installasjoner skal ha de egenskaper, funksjonaliteter og robusthet som er nødvendig for å imøtekomme krav til minimum vedlikehold, være tilrettelagt for god og enkel tilkomst, ikke være utformet slik at installasjonen utgjør en sikkerhetsrisiko for bruker og at hensynet til mulig hærverk og utilsiktet bruk er ivaretatt.
721 Støttemurer og andre murer Alle støttemurer og andre konstruksjoner skal vurderes samlet i tilknytning til bygg eller helhetlig i forhold til planering av tomt.
Som hovedregel skal terrenget, der det er nødvendig, behandles med fyllingsskråninger. Trimmerslått er tidkrevende og konstruksjoner/skråninger skal så langt som mulig utformes slik at dette kan unngås. Der det er påkrevet, anlegges forstøtningsmur.
Støttemurer kan utføres som gravitasjonsmur/maskinmurt tørrmur, fortrinnsvis i naturstein (vedlikeholdsfritt), eller plasstøpt betong. Stablestein av betong skal ikke benyttes.
Form og synlige flater avtales med arkitekt.
100 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
722 Trapper og ramper i terreng Utvendige trapper og ramper skal, som hovedregel, unngås. Terrengtilpasning foretrekkes, jamfør universell utforming. Fortrinnsvis bør det benyttes ramper og stier. At det er muligheter for tilkomst med maskiner skal være tatt hensyn til. Der utvendige trapper må anlegges, skal disse ikke beskrives som tretrapp.
Håndlister i to rader på alle trapper, både inne og ute. Betongkvalitet minimum B25. Inntrinn betongtrapper skal ha ru overflate, ”kostet” eller lignende. Betongtrapper og murer skal ha avfasede kanter.
Opptrinn maksimum 15 cm og inntrinn minimum 30 cm. Trinnene skal ha fall utover slik at vannansamling unngås
Ramper skal ikke overstige stigning på 1:12 Universell utformingsprinsipper må overholdes.
Ramper og rekkverk skal for øvrig utføres i henhold til relevante Byggforsk detaljblad. Rekkverk på ramper skal være robuste og utføres i vedlikeholdsfritt materiale.
723 Frittstående skjermtak, leskur mv. Slike konstruksjoner skal ha materialvalg tilpasset bygget og avtalt med arkitekt.
725 Gjerder, porter og bommer
725.1 Gjerder generelt Gjerder skal utføres som flettverksgjerde.
Portstolper skal ha solid forankring og sammenkobles under bakken. Gjerder i henhold til krav i regelverk skal følge terrenget slik at det ikke oppstår store åpninger i underkant, maks 9 cm.
725.2 Gjerder, Skoler og barnehage Gjerder skal ha stolper av 50 mm T-jern galvanisert, og med 1” rør oppe og nede som den plastbelagte gjerdenettingen blir sydd på. Ikke lenger enn 1,5 m mellom stolpene. Flatsiden av T-en på gjerder vendes inn. Høyde: min 1,2 m.
Porter i barnehage skal ha barnesikker låseanordning.
Kjøreport medtas for vedlikehold utomhus og dimensjoneres med tanke på tilkomst med lastebil.
725.3 Bommer Behov for bommer vurderes i forhold til nærliggende trafikk og andre forhold som er av betydning for barnas sikkerhet samt forhindre utilsiktet parkering.
101 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
726 Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Konstruksjoner som blir skjult under terrenget skal beskrives innmålt og koordinatfestet før overdekking.
727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner Åpne overvannsrenner, rister og kumlokk skal fortrinnsvis plasseres utenfor gangsoner. Der dette ikke er mulig, skal rister og kumlokk legges i plan med overflatedekke og ha en utforming som hindrer at hjul setter seg fast, og som ikke hindrer ferdsel og fremkommelighet. Kumlokk skal være tette, ha lokk med pinnesikre spetthull og tilfredsstille 51NS-EN 124. Kumlokk og rammer skal ha d = 650. Ristlokk unngås, men om det er nødvendig skal de plasseres lengst vekk fra oppholdsområde. Lokk i vei/gangvei skal være kjøresterkt.
Sandfangkummer utstyres med slukrist. I terreng kan hjelpesluk ha kuppelrist.
Konstruksjoner som blir skjult under terrenget skal beskrives innmålt og koordinatfestet før overdekking.
729 Andre utendørs konstruksjoner: Tribuner og amfier For utendørs amfi er det krav til 0,6 m inntrinn og 0,4 m opptrinn. Amfiet skal bestå av vedlikeholdsfritt materiale, eksempelvis granitt.
73 Utendørs røranlegg
730 Generelt Utendørs VA-anlegg utføres i overensstemmelse med VA-norm for Bergen kommune (Bergen kommune, u.d.).
51 NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder 102 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
731 Utendørs VA Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygninger. Vann- og avløpsetaten (VA) sine retningslinjer for overvannshåndtering skal følges (Bergen kommune, 2005).
Det henvises for øvrig til Byggforsk detaljblad 514.114. Bruk av fordrøyning som prinsipp er foretrukket løsning. Overvannet ledes til et magasin/basseng eller et vegetasjonsfelt hvor vannet holdes tilbake før det tilføres grunnen, avløpsnettet eller en lokal resipient.
Overvannskum må ikke ligge nærmere enn 15 m fra sandbasseng. Dersom fordrøyningsmagasin skal etableres, utformes det primært som steinfylling. Det skal etableres sandfangskum med diameter på minimum 1,2 m i forkant av fordrøyningsmagasinet for å redusere vedlikehold og igjenfylling av steinfylling. Der det benyttes rørmagasin, basseng eller plastkassetter skal det etableres muligheter for inspeksjon og spyling/rengjøring.
Utvendige taknedløp som skal føres til grunnen for infiltrasjon eller til fordrøyning, føres via sandfangskum med dykket utløp.
Alle utendørs vann- og avløpsinstallasjoner med kummer og rørledninger, skal måles inn og koordinatfestes. Sandfangsdybde skal være minimum 0,7 m. Kummen skal ha innvendig diameter minimum 1 000 mm. Der hvor taknedløp føres ut over terreng skal terrenget forsterkes for å unngå utgraving.
Taknedløp skal ikke ledes ut på veier og plasser. Sandfangskum og infiltrasjonskum skal være separate kummer.
For barnehager skal det etableres utvendig spyleanordning med tilhørende avløp ved alle innganger til grovgarderobe.
For rengjøring av plasser, veier, vanning av grøntanlegg med videre, skal det være frostfri vannutkaster med nøkkel, montert på bygning. Det skal benyttes vannutkaster som er selvdrenerende med tilbakeslagsventil. Tilførselsledning for vannutkastere skal minimum være nominelt 25 mm. Det skal være en utekran per 40 m fasadelengde.
732 Utendørs varme Konstruksjoner skal utføres slik at vannbårent avisingsanlegg ikke er nødvendig. Dersom det likevel er nødvendig, skal det avtales spesielt med oppdragsgiver. Slike anlegg skal utføres med automatikk for styring og regulering og tilkobles SD-anlegget.
103 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
733 Utendørs brannslokking Myndighetenes/brannrådgivers krav til brannvern (kummer, hydranter, sprinkling etc.) må klarlegges på et tidlig stadium i prosjekteringen. Bergen brannvesen sin veileder "Tilrettelegging for innsats/Brannredningsarealer og atkomstveier" (Bergen kommune, 2016) benyttes for tilrettelegging for en så rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats som mulig. For å oppnå dette må både atkomstveier og brannredningsarealer være tilrettelagt og dimensjonert for brannvesenets behov.
74 Utendørs elkraft
740 Generelt Alt utvendig kabelanlegg skal utføres som røranlegg i grøft. Kabler, trekkerør og installasjoner som blir skjult under terrenget skal beskrives innmålt og koordinatfestet før overdekking.
742 Utendørs høyspent forsyning Prosjekterende plikter å ivareta samordning av prosjektering (plassering av trafo og kabler til trafo) som utføres av energileverandøren med de øvrige aktører i prosjektet.
743 Utendørs lavspent forsyning
743.1 Generelt Alt utvendig kabelanlegg skal fortrinnsvis utføres som røranlegg i grøft. Antall reserverør med trekketråd og tilhørende trekkekummer skal vurderes og utføres i nødvendig omfang.
Det skal opparbeides et komplett anlegg for EL og tele/data tilknyttet til offentlig nett.
743.2 Utvendige stikkontakter Utvendige stikkontakter skal leveres med lokk og lås. Utvendige stikkontakter monteres ved utvendige spyleuttak. Kursfremlegget utstyres med innvendig bryter.
743.3 Ladestasjoner for elbiler I kapittel 414 er ladestasjoner/ladepunkt for elbiler beskrevet.
Der det ikke er mulig å montere ladepunkt på vegg som beskrevet i kapittel 414, monteres disse på søyle utendørs.
104 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
744 Utendørs lys
744.1 Generelt I utgangspunktet skal følgende utvendige arealer ha belysning:
• Interne veier • Parkeringsplasser • Over inngangspartier som hovedinnganger og bi-innganger og eventuelle porter • Takoverbygg • Langs fasadene • Alle inn- og nedkjøringer • Park og ute oppholdsarealer • Utvendig miljøbelysning • Ballbaner og idrettsanlegg (vurderes individuelt)
Behovet for utvendig belysning skal allikevel vurderes fra prosjekt til prosjekt.
744.2 Belysningstyper Veier og plasser skal gis tilstrekkelig belysning for trygg ferdsel. Utstyr skal være vandalsikkert og skal styres av fototranducer/SD-anlegget.
Lysfundamentene for utvendige master skal være solide og bør plassstøpes eller det benyttes ferdigfundamenter som støpes fast i bunn. Fundamenter skal støpes i flukt med fast dekke/overflate.
Mastehøyder ca. 3,5 - 4,5 m.
"Varmt lys" foretrekkes. Belysningsanlegget utformes for å kunne ivareta tilgjengelighet, sikkerhet og muligheten for overvåkning av uteområdet. Av hensyn til hærverk, trafikk, lek etc. skal markbelysning unngås på skoler og barnehager. Belysningen skal tilpasses belysningen av tilstøtende arealer og ikke være rettet direkte mot vindu. Denne skal heller ikke være blendende for synshemmede/svaksynte. Belysningsarmaturene skal ha en utførelse som gjør vedlikehold, lyskildeskift og renhold lett å utføre.
Det benyttes LED-lyskilder for utendørsbelysning med fargetemperatur på cirka 4 000 K i henhold til relevant Lyskulturpublikasjon (Lyskultur, u.d.).
Det skal utarbeides en belysningsplan med angivelse av lux.
105 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
744.3 Lysstyring Utebelysningen skal styres av fototranducer/SD-anlegget. Det skal brukes bevegelsesdetektor for armaturer som lyser opp i områder nærmere enn 10 m fra bygning, skur og parkeringsplass. Bevegelsesdetektor skal overstyre alle bryterfunksjoner for utelys som en del av overvåkningen av uteområdet utenom åpningstid.
745 Utendørs elvarme Konstruksjoner skal fortrinnsvis utføres slik at avisingsanlegg ikke er nødvendig. Elektriske anlegg for snøsmelting/avising kan medtas, om nødvendig, etter særskilt godkjent fravik:
• Foran de mest trafikkerte dører og porter, blant annet av hensyn til redusert renholdsbehov og fastfrysing. • I betongtrapper som fører til innganger. • I bratte deler av trafikkerte arealer. • I massive ramper for bevegelseshemmede. • Takrenne nedløp.
Når utendørs snøsmelte-anlegg anlegges, skal det tas hensyn til universell utforming. Automatikk/ styring.
Det forutsettes at snøsmelte-anlegget utføres med automatikk for styring med temperatur- og fuktighetsdetektor i øvre overflatebelegg. Anlegget skal styres etter værprognoser fra et meteorologisk institutt. Følgende utstyr for snøsmelte-anlegg skal monteres lokalt i styreskap ute på anlegget:
• Retningsbestemt jordfeilvarsler. • Solid State-relé for styring av varmeelementene • Undersentral med digitale og analoge I/O for overvåking og styring. • Alarm med jordfeilvern utløst
Hvis det etableres frostutsatte nedløpsrør, takrenner, taksluk, generelle sluk, etc. skal disse ha varmekabler som styres av elektroniske maks/min termostat og tilkobles SD-anlegget. Varmeanleggene skal inngå i en prioriteringsliste og skal kunne automatisk kobles ut av maksimalvokteranlegget.
106 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
75 Utendørs tele og automatisering
753 Utendørs telefoni og personsøking I spesielle tilfeller skal det monteres utendørs telefoni og personsøking. Telefoni og personsøking og skal være med kamera og monitor. Det presiseres at det skal benyttes IP-basert grensesnitt og web-kamera. Utvendig plassert utstyr skal være hærverkssikret og med spesialinnfesting.
Behovet avklares i det enkelte prosjekt.
76 Veger og plasser
760 Generelt Ved valg av dekker skal egnethet i forhold til bruk og vedlikehold vurderes.
Utvendige veier og plasser skal dimensjoneres etter "Vegnormalene" (Statens vegvesen, 2014), relevante Byggforsk detaljblad samt Bergen kommunes egen «Veileder: arbeid og graving i kommunal veg- og gategrunn» (Bergen kommune, 2015). Bergen brannvesen sin veileder «Tilrettelegging for innsats/Brannredningsarealer og atkomstveier» (Bergen kommune, 2016) benyttes for tilrettelegging for en så rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats som mulig. For å oppnå dette må både atkomstveier og brannredningsarealer være tilrettelagt og dimensjonert for brannvesenets behov.
Det skal være fastdekke inn mot inngangsparti, på skoleplasser, gangveier, adkomstveier og parkeringsplasser. Som kantstein nyttes primært betong plasstøpt med maskin. Alternativt nyttes granitt satt i betong, eller betongstein av godkjent kvalitet. Det skal ikke nyttes limt kantstein.
Belegg nær innganger skal tåle høytrykksspyling. Gangveier skal ikke legges så nær bygning at takras eller snø fra takrydding faller ned på veien. Gressarealer skal ikke avsluttes mot grus, jord etc. Gressareal skal alltid begrenses av tette materialer som asfalt, betong, kantstein eller lignende. Alle kjøreveier, parkeringsplasser og øvrige plasser skal ha fast dekke som kan tåle vanlige arbeidsmaskiner utstyrt med kjettinger.
Bruk av forskjellige materialer og farger i underlaget kan virke som ledelinjer og gjøre det lettere å orientere seg. Alle inngangspartier skal være terskelfrie.
Det skal legges til rette for snødeponering på tomten.
107 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
761 Veger Gang- og biltrafikk skal holdes mest mulig atskilt. Kjørevei for parkering, avstiging, varelevering og søppeltømming skal forsøkes skjermet fra gangsoner og elevenes oppholdsplasser. Det skal være opparbeidede gangveier som mest mulig bør følge naturlige ferdselslinjer og på enkel måte forbinde de ulike avdelingene/sonene i anlegget. På vinterstid skal alle gangveiene og bruksområdene lett kunne ryddes for snø med maskinelt utstyr. Kummer med vannuttak skal lett kunne ryddes for snø for å sikre enkel tilgang for brannvesen ved eventuell brann. Belegg skal ha en bæreevne og overflateegenskaper slik at:
• Det gir fast og jevnt dekke slik at hjul, etc. ikke synker ned. • Nivåforskjeller skal ikke overstige 20 mm. • God friksjon/glidefasthet skal ivaretas i våt og tørr tilstand. • Åpne fugebredder i de valgte dekketyper skal ikke være mer enn 10 mm. Hovedinnganger skal skjermes for bilkjøring som i prinsippet skal stanse ved felles parkeringsplass.
762 Plasser
762.1 Generelt Plasser skal ha overflate tilpasset sin bruk med hensyn til sikkerhet og slitasje.
Alle jordskråninger avgrenses med kantstein eller tilsvarende for å hindre vann å transportere løsmasser inn på veier og plasser
Inngjerding av ballbaner skal vurderes basert på omkringliggende forhold. Det skal være ballfangergjerde der terrenget heller bort fra banen og hvor det er naturlig å beskytte mennesker/installasjoner/bygg. Idrettsservice må kontaktes i det enkelte forhold.
Eksempelvis må der være ballfangergjerde mellom ballbane og:
• parkeringsplass • lekeområde • vei, sykkelveg og fortau • hellende terreng bort fra banen • bygg med vinduer Når det gjelder høyde og kvalitet på ballfangergjerde, skal Idrettservice kontaktes. Tykkelse på stolper, feste av stolper (tverrstag og støttestag), tykkelse på netting, innbinding, tykkelse på plasttrekk på nettingen osv. Skoleplasser skal ha asfaltert dekke med asfalt ca. 100 kg/m2 Agb11 og med fall til sandfang på minimum 1:50.
108 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
762.2 Lomme for av-/påstigning Kantstein, pullerter eller tilsvarende skal benyttes ved adskillelse av kjørevei fra lomme for av/påstigning. Belysningspullerter skal ikke benyttes.
Det skal opparbeides en lomme, direkte tilknyttet gangvei, med muligheter for av- og påstigning fra kjøretøy. Lommen skal være dimensjonert for minibuss for HC-transport eller større buss.
762.3 Lekeområder Forankring i bakken skal ikke være av trevirke og stolper skal kunne skiftes uten å grave opp underlaget. Fallunderlaget skal rammes inn. Fallunderlaget skal være drenerende. Dokumentasjon på hvilken støtdempende kvalitet materialet har kreves. Lekeapparater skal ikke plasseres nærmere enn 2 m fra interne veier og plasser/områder som er planlagt brøytet om vinteren.
762.4 Sandkasser Sandkasse skal ha nødvendig oppbygging for å hindre gjennomtrenging av vegetasjon og at sand filtreres vekk.
Avstand fra sandbasseng til inngangsparti må være slik at et minimum av sand bringes inn i bygning via barns klær og sko. Utforming av sandbasseng må være slik at sand ikke spres utover sandbassengets avgrensing, f.eks. anbefales nedsenket sandbasseng. Sandbasseng skal ha tilkomst med lastebil for sandpåfylling.
Sluk bør ikke ligge for nært sandbasseng for ikke stadig å bli fylt med sand.
Sluk nært sandbasseng utformes slik at sand ikke føres unødig til sluk.
Sandkasser skal ikke ha funksjon som fallsikring.
762.5 Parkeringsplasser Parkeringsplasser skal plasseres atskilt fra ferdselsområder. Antall og utforming av parkeringsplasser for bil, elbil, bevegelseshemmede og sykkelparkering skal være i henhold til den enhver tid gjeldende Parkeringsnorm i Bergen kommune (Bergen kommune, u.d.). En plan for hvordan barn kan hentes og bringes i forbindelse med barnehager og parker utarbeides. Alle kommunale bygg, skal tilrettelegges med trygg sykkelparkering, fortrinnsvis under tak. Det skal vurderes fra prosjekt til prosjekt om det skal etableres tak eller skjerming for sykkelparkering.
109 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
77 Parker og hage
770.1 Generelt Det bør avsettes så store områder til grøntareal at uteanleggene blir frodige og oppdelt i rom av forskjellig størrelse. Grøntarealene gis en form og en plassering som ikke er i konflikt med naturlige gangsoner i anlegget. Ved opparbeiding av utearealer der det kan forventes stor slitasje, skal det vurderes slitasjehindrende tiltak som opphøyde bed, ekstra gangstier, god drenasje og midlertidig inngjerding av nyplantinger.
• Det skal leveres ren vekstjord som ikke inneholder ugress eller andre farlige substanser. • Tilføring av sand i jord skal alltid vurderes av anleggsgartner. • Jordplanering på sprengstein utføres med tykkelse minimum 40 cm. • Myrjord skal ikke brukes på utearealet i barnehager og skoler. • Vekstjordlag legges ut med tykkelse på min. 15 cm for gressareal, min. 40 cm for buskfelt og min. 70 cm for trær. • I plantefelt skal vekstjordlaget ikke inneholde stein større enn 50 mm eller så mye finpartikler at vann har vanskelig for å trenge gjennom jorden. Tiltak rundt bygget for enklere vedlikehold og for å unngå skader på yttervegg/tak:
• Min. 50 cm betongheller/stripe av hardt underlag mellom bygning og gressplen/jord. • Busker plantes med min. avstand 1,5 m fra yttervegg (forenkler vedlikehold av yttervegg). • Større trær plantes med min. avstand 8 m fra yttervegg (unngår vokst inn i yttervegg/drenering).
770.2 Stedlige masser Anleggsgartner skal godkjenne stedlige masser som er lagt i depot for etterbruk. Det skal undersøkes om det er uønskede arter som er på Artsdatabanken før massene godkjennes til gjenbruk. Stedlige masser som inneholder Parkslirekne (Fallopa japonica) skal leveres på godkjente deponier og behandles som spesial avfall. Instrukser for bekjempelse skal følges (Fagus, 2010).
770.3 Lekeareal, Skole og barnehage Utvendig lekeareal skal godkjennes av Etat for helsetjenester, ved Helsevernenheten.
For å forhindre jordforurensning i jord til barnehager og lekeplasser, skal Krav til jordleverandør (Bergen kommune, 2008) følges. Dokumentasjon på jordanalyser skal være en del av FDV-dokumentasjonen.
110 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
771 Gressarealer Gressplen må ikke anlegges nærmere en 0,5 m fra bygningen.
Bruksplen skal tåle hard slitasje, og vekstjordlaget skal overholde kravene i 52NS 3420 del K (gressdekke). Ved overlevering skal gressdekningen være 100 % og gresset skal være nyslått etter minimum 2 slåtter.
772 Beplantning
772.1 Generelt Planter må ikke være giftig eller skadelig for brukere på annen måte.
Busker bør ha god "dekkevne" og være uten mye torner eller giftige bær. Ved overlevering skal plantene være friske og i god vekst. Jorden skal være fri for rotugress. Planter skal være i henhold til klasse I i 53NS 4400. Størrelse 30-40 cm eller 3 - 4 greiner for planter som blir høyere enn 1 m og 25-30 cm for småvokste planter. Plantene skal som hovedregel leveres som klumpplanter.
Plantene i det enkelte buskfelt skal settes så tett at plantene vokser sammen. Allé-trær skal ha størrelse på min. 10-12 cm i stammeomkrets og høyde 3-3,5 m.
Vegetasjon som er nålefellende bør ikke plasseres for nær byggets innganger. Trær skal beskyttes mot skade av maskiner o.l. Beskyttelsen skal dekke det område hvor det er fare for skade. Den skal festes forsvarlig uten å trenge inn i treet. For beskyttelse mot trafikk med anleggsmaskiner og lagring av lettere materialer, skal det legges ut et 0,2 m tykt gruslag oppå rotsonen der det forventes kjøring over denne. Oppå gruslaget legges trykkutjevnende plater.
Det bør ikke plantes større blomster, busker, trær o.l. inntil fasader da dette hindrer tilkomst for stillas.
772.2 Skoler Det skal benyttes robust og aggressiv vegetasjon som tåler tung slitasje. Det bør unngås planteslag med pollen som kan medføre allergiske reaksjoner hos barn.
772.3 Barnehager Som for skoler.
Innslag av bærbusker og frukttrær er ønskelig.
52 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del K: Anleggsgartnerarbeider 53 NS 4400:2000 Planteskolevarer - Generelle regler for sortering, bunting og merking 111 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
772.4 Sykehjem Det kan med fordel nyttes planter som folk flest "gjenkjenner". Innslag av bærbusker og frukttrær er ønskelig.
Beplantingens uttrykk sett fra "vindusplass" til alle årstider skal prioriteres. Det skal legges spesiell vekt på beplantning som stimulerer de ulike sansene (sansehager): hørsel, lukt, syn, følelse.
773 Utstyr
773.1 Generelt Alt utstyr skal være hærverkssikkert, festes til grunnen og være vedlikeholdsfrie.
Sittebenker, bord, blomsterkasser og annet utstyr Benker og bord i kraftig, vedlikeholdsfri utførelse plasseres i rimelig omfang. Behovet og omfang skal avklares i prosjekt. Benker og andre utemøbler skal ha en utforming, vekt eller innfesting som hindrer utilsiktet fjerning av utstyret. Det skal være tatt hensyn til universell utforming.
773.2 Flaggstang Det skal være en flaggstang per skole. Det skal være en flaggstang per sykehjem.
Flaggstang skal være frittstående og plasseres slik at den kan legges ned. Leveres komplett med flagg og line.
773.3 Utvendige søppelbøtter Det skal være utvendige søppelbøtter. Plassering og antall skal vurderes.
773.4 Utebod Dersom det er behov for låsbar utebod, plasseres denne fortrinnsvis i bygningskroppen.
773.5 Utsmykking Utendørs kunstnerisk utsmykking kan bli aktuelt i noen tilfeller.
112 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
773.6 Lekeplassutstyr En forutsetning for at eier av lekeplass og lekeplassutstyr kan ivareta sitt ansvar er at planlegger/utbygger har valgt riktige kravspesifikasjoner som grunnlag for utformingen, og at det er mulig å etablere gode rutiner for internkontroll og vedlikeholdsarbeid. I prosjekteringsfasen konsulteres eier og Barnas Byrom for gjennomgang av prosjektert løsning før godkjenning. Det henvises for øvrig til 54NS-EN 1176, 55NS-EN 1177, samt relevante byggdetaljblad.
54 NS-EN 1176 Lekeplassutstyr og underlag – Del 1-7 55 NS-EN 1177:2008 Støtdempende lekeplassunderlag - Bestemmelse av kritisk fallhøyde
113 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Kildehenvisning
Arbeids- og sosialdepartementet. (2011). Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/arbeidsplassforskriften Bergen kommune. (2005, Februar). Retningslinjer for overvannshåndtering. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00010/Retningslinjer_for_o_107 79a.pdf
Bergen kommune. (2008). Krav til jordleverandør. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for- helsetjenester/9110/article-70415
Bergen kommune. (2014, oktober). Retningslinjer for infrastruktur for IKT i kommunale bygg. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/basic30/dldoclink.asp?docid=BKDOK-2012- 00326
Bergen kommune. (2015, Januar). Veileder: Arbeid og graving kommunal veg- og gategrunn. Hentet fra http://www.tjenestekatalog.no/vis/70006056/Veileder_Arbeid+og+graving+kommunal+ve g-+og+gategrunn.pdf
Bergen kommune. (2016). Norm for vannmålerinstallasjoner. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/vannog- avlopsetaten/9084/article-10953
Bergen kommune. (2016). Profilmanual, versjon 2.00. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00261/Profilmanual_Bergen_261 518a.pdf
Bergen kommune. (2016). Veiledning- tilrettelegging for innsats. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen- brannvesen/1847/article-13505
Bergen kommune. (u.d.). Parkeringsnorm. Hentet fra http://www.tjenestekatalog.no/vis/981734/Parkerinsvedtekter_etc.pdf
Bergen kommune. (u.d.). VA-norm. Hentet fra http://va-norm.no/bergen/
Bergen kommune, VA. (u.d.). Sanitærreglement/sanitærbestemmelser for Bergen kommune. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/vannog- avlopsetaten/9082/9083/article-11423
Bergen kommune, VA-etaten. (2013, Mai). Veileder til lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i Bergen kommune. Hentet fra https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/vannog- avlopsetaten/9084/article-10954
Direktoratet for byggkvalitet. (2017). Byggteknisk forskrift (TEK17). Hentet fra https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/
Fagus. (2010). Bekjempelse av parkslirekne. Hentet fra http://fagus.no/publikasjoner/2010/bekjempelse-av-parkslirekne
114 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Folkehelseinstituttet. (2015). Veiledninger og råd for å forebygge legionellasmitte. Hentet fra https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/legionella/veiledninger-og-rad-for-a- forebygge/
Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd. (u.d.). FG-skadeteknikk. Hentet fra http://www.fgsikring.no/
FSC. (u.d.). FSC. Hentet fra https://ic.fsc.org/en
Kommunenes Sentralforbund. (2008). Tekniske bestemmelser (Vann og avløp). Hentet fra https://nettbutikk.kommuneforlaget.no/en/products/9788244611510__Standard- abonnementsvilkaar-for-vann-og-avloep.aspx
Lovdata. (2010, Januar 1). Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for bygninger). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1665
Lovdata. (2017, September). Forskrift om strålevern og bruk av stråling. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1659
Lyskultur. (u.d.). Lyskulturs publikasjoner. Hentet fra https://www.lyskultur.no/publikasjoner.342096.no.html
Miljødirektoratet. (u.d.). Prioritetslisten. Hentet fra http://www.miljostatus.no/Prioritetslisten
Miljødirektoratet. (u.d.). REACH kandidatliste. Hentet fra http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og- verktoy/Database/Kjemikalier/Kandidatlista-i-REACH/
NDVK-Norsk dør- og vinduskontroll. (2012, Mai). Krav til vinduer og ytterdører; regler for tildeling av merkerett. Hentet fra http://ndvk.no/media/1052/ndvk-krav-til-vinduer-og-doerer- 2012.pdf
Nordtest. (u.d.). Ceiling boards, mineral fibres; Emission (NT BUILD 347). Hentet fra http://nordtest.info/index.php/methods/item/ceiling-boards-mineral-fibres-emission-nt- build-347.html
Norsk musikkråd, Musikkens studieforbund. (2017). Lokaler til musikkformål: Norsk musikkråds normer og anbefalinger. Hentet fra http://www.musikklokaler.no/sfiles/5/38/09/66/5/file/nmr_akustikknorm- musikklokaler_rev2017.pdf
PEFC. (u.d.). PEFC Norge. Hentet fra http://www.pefcnorge.org/
SINTEF. (2017). Byggforskserien. Hentet fra https://www.byggforsk.no/
Skarland press. (2017). Kompetansebiblioteket. Hentet fra http://www.kompetansebiblioteket.no/
Standard Norge. (u.d.). Norsk Standard. Hentet fra http://www.standard.no/
Statens strålevern. (2015). Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager. Hentet fra http://www.nrpa.no/temaartikler/89993/radon-i-skoler-og-barnehager
Statens strålevern. (u.d.). Radon fra pukk -grenseverdier og prøvetaking. Hentet fra http://www.ngu.no/sites/default/files/radonfrapukk.pdf
Statens vegvesen. (2014). Håndbøker etter hovedtema. Hentet fra https://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/handboker-etter-hovedtema
115 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
Vedlegg
1. Ansvarsmatrise Lås
116 Revisjonsdato: 06.06.2019 3.utgave
ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav: AUTOMASJON OG SD-ANLEGG
Revisjonsdato: 18.02.2019 Utgave 2
Forord
Dette dokumentet inngår i dokumentserien «Retningslinjer og krav» satt av Etat for bygg og eiendom (EBE), Bergen kommune. Formålet med dokumentserien er å sikre gode løsninger for energibruk, miljøkvaliteter, drift og vedlikehold i bygg som EBE skal forvalte.
Dokumentserien inneholder retningslinjer og krav satt til:
• Bygning og tekniske anlegg • Automatisering og SD-anlegg (bygningsdel 56) • DAK-manual • FDV-dokumentasjon • Merkemanual • Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav
Dokumentet «Automasjon og SD-anlegg» legger føringer for og stiller krav til det som er kapittel 56 i bygningsdeltabellen, automatisering og SD-anlegg.
Ved større byggeprosjekter må dokumentserien sees i sammenheng med rom- og funksjonskrav stilt fra den respektive fagbyrådsavdeling.
Bergen kommune har satt seg overordnede mål for å redusere kommunens miljø- og klimapåvirkning hvor hensynet til en grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens virksomhet og planlegging. Føringer i dokumentet "Klima- og Miljøplan" for Bergen kommune må derfor vektlegges i alle byggeprosjekter.
Bergen kommune ønsker å være en pådriver for innovasjon og bærekraftig utvikling og oppfordrer til innovative tekniske løsninger og byggemåter som kan ha en utvidet samfunnsnyttig verdi.
Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer av dokumentserien. Tilbakemeldinger merkes "Merknader til retningslinjer og krav til bygning og tekniske anlegg" og kan sendes til: [email protected].
Bergen 18.02.19
Bjørn Ove Lid
Direktør EBE
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 2
Endringer i anviseren for «Automasjon og SD-anlegg» fra forrige 1.utgave:
❖ Endringene i dokumentet er omfattende og det er å anse som et nytt dokument.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 3
Innhold
1 Om dokumentet/Omfang ...... 7 1.1 Generelt ...... 7 2 Leveranseomfang og definisjoner ...... 8 2.1 Normer og forskrifter ...... 8 2.2 Forkortelser ...... 8 3 Generelle retningslinjer for automasjon og SD-anlegg ...... 9 3.1 Informasjon til prosjekt, rådgivende og prosjekterende ingeniører ...... 9 3.2 Nye anlegg ...... 9 3.3 Service på eksisterende anlegg ...... 9 4 Grensesnitt ...... 10 4.1 Kommunikasjon ...... 10 4.1.1 Toppsystem ...... 10 4.1.2 Datasjø ...... 10 4.1.3 BACnet ...... 10 4.2 Infrastruktur ...... 10 4.3 Betjening...... 11 4.3.1 WEB-server ...... 11 4.3.2 Krav til pc som brukes til web-server ...... 11 4.3.3 Krav til programvare for betjening ...... 12 4.4 Kommunikasjon ...... 12 4.4.1 Kommunikasjon mellom komponenter ...... 12 4.4.2 Kommunikasjon mellom systemer ...... 13 4.5 Merking og adressering ...... 13 4.5.1 Navngiving av nettverkskomponenter ...... 13 4.5.2 Navngiving av tag og verdier ...... 13 4.5.3 Fysisk merking ...... 13 5 Funksjonalitet ...... 14 5.1 Skjermbilder ...... 14 5.1.1 Brukergrupper ...... 14 5.1.2 Generelle krav ...... 14 5.1.3 Historikk, logging og grafer...... 15 5.1.4 Systembilder ...... 15 5.1.5 Oversiktsbilder og romstyring ...... 16 5.1.6 Alarmer ...... 16
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 4
5.2 Programmering og spesialfunksjoner ...... 16 5.2.1 Forriglinger ...... 16 5.2.2 Overstyring ...... 16 5.2.3 Varmepumper og elkjel ...... 16 5.2.4 Optimal start og stopp av oppvarming ...... 16 5.2.5 Effektregulering ...... 17 5.2.6 Ventilasjonsanlegg ...... 17 5.2.7 CO2-alarm ...... 17 5.3 Kalendere ...... 17 5.3.1 Generelt ...... 17 5.3.2 Systemer som skal ha kalenderstyring ...... 18 5.4 Historikk og logging ...... 18 5.4.1 Generelt ...... 18 5.4.2 Hendelseslogger som skal være ferdig oppsatt ved overlevering...... 18 5.4.3 Trendlogger som skal være ferdig oppsatt ved overlevering ...... 18 5.5 Tilleggsfunksjoner ...... 19 5.5.1 Infoskjermer ...... 19 5.5.2 EOS...... 19 6 Krav til maskinvare og komponenter ...... 20 6.1 Generelle krav ...... 20 6.2 Krav til undersentraler ...... 20 6.2.1 Strømbrudd og kommunikasjonsfeil ...... 20 6.2.2 Tekniske krav ...... 20 6.3 IoT og trådløst utstyr ...... 21 6.4 Øvrig utstyr ...... 21 6.4.1 Givere ...... 21 6.4.2 Utstyr som skal gi tilbakemelding til SD-anlegget ...... 21 6.4.3 Tilkobling til kommunale vannmålere ...... 22 6.4.4 Regulering ...... 22 6.4.5 Romkontrollere ...... 22 6.4.6 Frekvensomformere ...... 22 7 Instrumentering og måling ...... 23 7.1 Målenøyaktighet ...... 23 7.2 Instrumentering generelt ...... 24 7.3 Effekt- og energimålinger ...... 24
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 5
7.3.1 Målerlogger skal vise: ...... 24 7.3.2 Termiske energimålere skal vise: ...... 24 7.3.3 Effektmålere skal vise ...... 24 7.3.4 Andre målinger ...... 24 8 Spesielle rom og systemer ...... 25 8.1 Idrettsanlegg ...... 25 8.2 Solskjerming ...... 25 9 Prosedyrer og tekniske oppsett ...... 26 9.1 Koble SD-anlegg til teknisk nett ...... 26 9.2 Sending av mail fra SD-anlegg ...... 26 10 Dokumentasjon av automasjon og SD-anlegg...... 27 10.1 Brukermanual ...... 27 10.2 Dokumenter ...... 27 10.3 Driftsinstruks ...... 27 11 Opplæring ...... 28
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 6
1 Om dokumentet/Omfang
1.1 Generelt Denne kravspesifikasjon beskriver funksjonskrav for SD-anlegg for nybygg og ved større oppgraderinger av bygg for Bergen kommune.
Anviseren skal gjelde for alle som prosjekterer og leverer byggautomasjonsanlegg for Bergen kommune ved Etat for Bygg og Eiendom og Etat for utbygging.
Alle teknikere / ingeniører som utfører arbeid på Bergen kommune sine SD-anlegg, skal gjøre seg kjent med dette dokumentet.
Dokumentet med eventuelle tilhørende maler o.l. er utgivers eiendom og skal kun benyttes i prosjekter i regi av oppdragsgiver, Etat for bygg og eiendom (EBE).
Dersom det er motstrid mellom tekst og krav gitt i dette dokumentet og øvrige dokumenter som er forfattet til samme tid og som er på samme "nivå", er det det strengeste kravsett som gjelder.
Ved motstrid mot forskrift og lovverk går forskrift og lov foran med mindre kravet og teksten er en innskjerping i forhold til forskriftskrav.
Det tas forbehold om at dette dokumentet kan inneholde feil og mangler. Eventuelle feil og mangler skal meldes inn så raskt som mulig.
Avvik fra kravene i denne anviseren må godkjennes skriftlig, før prosjektstart.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 7
2 Leveranseomfang og definisjoner
2.1 Normer og forskrifter Anlegget skal leveres i samsvar med, på kontraktstidspunktet siste versjon av aktuelle lover, normer og forskrifter, inkludert:
• FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg • FSE - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg • NEK 400 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner • NEK 439 - Tavlenormen • NS 6450 - Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner • NEK 700 - Informasjonsteknologi • NEK 144 - Grafiske symboler for el- og ekom-dokumentasjon
2.2 Forkortelser BK Bergen kommune
EBE Etat for bygg og eiendom
EFU Etat for utbygging
BF Byggforvalter
ESD Enøk og SD-gruppen hos EBE
SDL SD-leverandør
ITB Ansvarlig for koordinering av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner
TFM Tverrfaglig Merkesystem
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 8
3 Generelle retningslinjer for automasjon og SD-anlegg
3.1 Informasjon til prosjekt, rådgivende og prosjekterende ingeniører • Kravene i dette dokumentet er BK sine tillegg til funksjonsbeskrivelse for automasjon i prosjektene, og SKAL følges. • Kravene er utformet for å unngå gjentagende feil fra tidligere leveranser, sikre god prosjektflyt med mindre behov for oppfølging, for å sikre standardisering og forenkle arbeidet til de som jobber med SD-anlegg, både sporadisk og fulltid. I tillegg legges det til rette for enkel og standardisert datautveksling med andre systemer. • ESD er fagansvarlig for dette dokumentet og SD-anleggene • Feil og endringsforslag sendes til [email protected] • ESD kan kontaktes på [email protected]
3.2 Nye anlegg • ALLE nye SD-anlegg skal følge denne prosjektanviseren, også på midlertidige bygg uansett størrelse. Dette er for å sikre effektiv drift av byggene og standardisering av leveranse, alarmer og brukerkontroll samt enkel integrasjon mot andre systemer.
3.3 Service på eksisterende anlegg • Alle teknikere / ingeniører som utfører arbeid på BK sine SD-anlegg, skal gjøre seg kjent med dette dokumentet. • All service på SD-anlegg skal dokumenteres med servicerapport. Rapporten skal inneholde: o Arbeidsomfang o Hvilken type komponent som har gitt feil og eventuell årsak. o Tidsbruk o Ordrenummer • Ved gjentakende feil, eller defekt utstyr som følge av alder, skal BF/ESD kontaktes for å kunne vurdere behov for en større oppgradering av anlegget. Når levetiden til en komponent er over, er det sannsynlig at det samme gjelder for resten av anlegget, og vi kan derfor kan påregne ytterligere kostnader i tiden framover. • Alt nytt utstyr som installeres, selv i forbindelse med små utvidelser skal oppfylle kravene i dette dokumentet. • Alle nye tag skal følge retningslinjene for navngiving som er angitt i denne anviseren. • Det skal tas backup før og etter endringer i SD-anlegget. Backup skal lagres hos leverandør og på lokal SD-server, og skal alltid være tilgjengelig for kommunen. • Oppgradering av programvare og utbytting av undersentraler for å oppnå kompatibilitet med programvare skal forhåndsgodkjennes av ESD. • Det kan være ønskelig å ta vare på utstyr som byttes ut, dersom dette har en betydelig verdi. For eksempel kan fungerende undersentraler brukes som reservedeler på eldre anlegg.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 9
4 Grensesnitt
4.1 Kommunikasjon
4.1.1 Toppsystem Kommunen vurderer å anskaffe et toppsystem for tekniske systemer. Leverandør og type system er ennå ikke avklart, og nye eller oppgraderte SD-anlegg skal derfor designes slik at de er klare for integrasjon i det nye systemet. Det vil si at alle tag i systemet skal være tilgjengelige for lesing og overstyring fra toppsystemet, og det skal standardiseres på BACnet objekter.
4.1.2 Datasjø Bergen Kommune har etablert en felles datasjø som skal hente inn og analysere teknisk data fra bygg i kommunen. All informasjon i SD-anlegget skal derfor kunne hentes av datasjøen gjennom et standard API (JSON, REST etc.) for datautveksling. Samtidig er det viktig å følge TFM i alle deler av systemet, for å forenkle databehandling i datasjøen. Fungerende grensesnitt for datautveksling er en del av leveransen, og SD-leverandør skal sette dette opp i samarbeid med kommunen.
4.1.3 BACnet • BACnet IP skal være kommunikasjonsprotokoll på automasjonsnivå. • Utstyr som er tilkoblet på automasjonsnivå skal støtte BACnet B-BC • BACnet utstyr skal ha BTL sertifisering.
4.2 Infrastruktur • SD-anlegget skal tilkobles kommunens tekniske nett gjennom ett nettverkspunkt. • Det opprettes et eget isolert SD-hjelpeVlan (vlan2050) for tilkobling av ventilasjonsanlegg, undersentraler, kontrollere og PLS på BK sine switcher. SD-anlegget sin server kobles til begge disse nettene, og er eneste forbindelse mellom dem. SD-anlegget ender da opp med kun en IP- adresse ut mot teknisk nett. Se «Figur 2 – Nettverkstopologi» • SD-anlegget må ikke sende whois-forespørsler eller annen «støy» ut på teknisk nett, da dette kan skape problemer for resten av nettverket.
BK switch BK switch BK switch BK switch
SD-hjelpeVlan (vlan2050)
Automasjonsnivå SD-Hovedsentral SD-Undersentral SD-Undersentral Bacnet IP
Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg Klient-PC Varmepumpe Varmepumpe Datasjø Lysstyring Lysstyring SD-toppsystem Romkontrollere Romkontrollere
Feltnivå KNX / Modbus / Mbus / Bacnet Figur 1 - Nettverkstopologi Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 10
4.3 Betjening Bergen Kommune har egen en web-portal som linker til SD-anleggene. All betjening av systemene skjer gjennom denne portalen.
4.3.1 WEB-server • SD-anlegget skal ha egen, lokal web-server med brukergrensesnitt basert på HTML versjon 5 eller nyere. • Alle lisenser på serveren skal ha ubegrenset levetid. • SDL skal levere komplett pc med web-server. • Systemet skal støtte minimum 10 samtidige brukere.
4.3.2 Krav til pc som brukes til web-server • Maskinen skal plasseres innelåst i teknisk rom eller egnet skap og stå fysisk beskyttet. • Maskinen skal ikke ha brannmur aktivert • Ved restart av maskinen skal det ikke være behov for å skrive inn brukernavn/passord for at SD-anlegget skal starte opp. Webserver og andre programmer skal starte opp automatisk, og SD-anlegget med alle funksjoner skal så være tilgjengelig over nettverket. • Det skal være mulig å fjernstyre maskinen via Remote Desktop. • Maskinen skal ha separat integrert disk for automatisk backup. • IP adresse skal mottas automatisk. • Maskinnavn for server skal være «SD_
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 11
4.3.3 Krav til programvare for betjening • Man skal nå web-grensesnittet ved kun å skrive inn systemets IP-adresse i standard nettleser. Det skal ikke være nødvendig å skrive portnummer. • Alle funksjoner i tilbudt system skal være ferdig utviklet og utprøvd på kontraktstidspunktet. Det aksepteres ikke at funksjonalitet ikke kan leveres pga. at man venter på patch eller ny programversjon fra produsenten. Dette gjelder også kompatibilitet for nettlesere. • Det skal ikke være mulig å stenge ned SD-anlegget uten å være logget inn som sysadmin. • Alle tidsverdier skal bruke 24 timers klokke. Det skal være mulig å stille systemklokken manuelt. • Anlegget skal fungere kun tilkoblet kommunens tekniske nett. Det skal ikke være nødvendig å koble seg opp mot portaler, skyløsninger, Citrix eller internett forøvrig for å få tilgang til funksjoner som er beskrevet i denne anviseren. • Det blir ikke godtatt at noen som helst programvare ut over standard nettleser er nødvendig for å betjene SD-anlegget over nettverket. Det vil blant annet si at behov for følgende programvare IKKE blir akseptert: o Java plugin o Citrix o Launcher-programmer o Remote Desktop o Skyløsninger / webportal • I utgangspunktet skal ikke SD-anleggene tilknyttes portaler / skyløsninger. SDL har likevel anledning til å presentere dette som en valgfri opsjon til hovedleveransen. Det presiseres at dette ikke kan være en erstatning for funksjonalitet som er beskrevet i dette dokumentet. BF skal aktivt tegne eventuelt abonnement på løsningen før det kan påløpe kostnader. • Det skal være full kompatibilitet med siste versjon av følgende nettlesere på leveransetidspunktet: o Google Chrome o Microsoft Edge (Sjekk spesielt at Niagara-systemer fungerer fullt ut i Edge. Edge er standard nettleser i kommunen, og mange bruker kun denne.) • ESD skal inviteres til å gjennomgå skjermbilder og oppsett i systemet så tidlig som mulig. Formålet er å sjekke at leverandøren er i stand til å levere tilbudt løsning og bli enige om øvrig design av systemet. Dette er ikke en test av fysisk installasjon, og man trenger for eksempel ikke vise korrekte live-verdier fra anlegget. Det er selve designet av skjermbilder som skal godkjennes.
4.4 Kommunikasjon
4.4.1 Kommunikasjon mellom komponenter • Undersentraler i nye systemer skal kommunisere på BACnet IP. Utvidelser kan bruke eksisterende bus løsning dersom dette er hensiktsmessig. • Kommunikasjon mellom undersentraler og feltutstyr skal være på standardiserte åpne protokoller som BACnet, modbus, M-bus, W-M-bus, KNX eller DALI. • Alt feltutstyr skal være tilgjengelig som BACnet objekter
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 12
4.4.2 Kommunikasjon mellom systemer • All data skal være tilgjengelig, og ha standardisert grensesnitt mot eksterne systemer på teknisk nett. • Alarmer skal kunne overføres, kvitteres og nullstilles av eksternt system. Det må leveres dokumentasjon på hvilket API som er tilgjengelig. • Kommunikasjon med datasjø skal være tilgjengelig gjennom standardisert API. Det skal leveres full dokumentasjon på verdiene som overføres, sånn at dataene kan behandles av personer uten kjennskap til SD-anlegg. Det vil for eksempel si utfyllende beskrivelser av tag.
4.5 Merking og adressering
4.5.1 Navngiving av nettverkskomponenter • Server / hovedsentral skal ha nettverksnavn «SD_
4.5.2 Navngiving av tag og verdier • Alle tag og verdier skal ha et globalt TFM-basert navn innenfor Bergen Kommune. Det vil si at eiendom / bygg id 4 siffer (Statsbygg definerer 3) må være med, og kommer i tillegg til system- merkingen i TFM. Dette er for å kunne identifisere tag i analyser og rapporter på tvers av bygg. • Merking i SD-anlegget skal samsvare med fysisk merking av komponenter. Men tag og loggfiler skal alltid navngis med byggnummer, selv om dette ikke er med på fysisk merking. • Øvrig navngiving av interne tag og dataverdier i SD-anlegget skal følge samme globale TFM- baserte merking som resten av bygget.
4.5.3 Fysisk merking • Alle komponenter ute i anlegget skal merkes med graverte skilt med sort tekst på hvit bunn. Skiltene skal festet med strips på kabel til komponenten ved komponenten, sånn at komponenten kan skiftes ut. Merkelapper, plastlapper, plasttape eller lignende med klebestoff vil ikke bli godtatt. Komponenter skal merkes med benevnelse og komponentnummer i henhold til anleggets kodesystem. • Merking av komponenter utenfor betjeningshøyde skal så sant det er mulig være synlig og lesbar fra gulvnivå. • Dersom komponenter ligger skjult over himling, skal det i tillegg merkes under himlingen. • Alle komponenter på alle leverte systemer skal merkes. Dette gjelder også intern merking av utstyr på ferdigbygde pakker.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 13
5 Funksjonalitet
5.1 Skjermbilder Når man designer skjermbilder, er det viktig å tenke på at de som skal betjene systemet har varierende teknisk bakgrunn og kompetanse. Tenk derfor på at designet skal være intuitivt og enkelt å forstå, og flytt eventuelt avansert funksjonalitet egne skjermbilder.
5.1.1 Brukergrupper • Følgende skal brukes som mal for brukertilganger. Dersom dette er vanskelig å gjennomføre, skal det gjøres en så god tilpasning som mulig. Kontakt ESD for avklaringer. • Tilgang med begrensing til kalender på romnivå er et absolutt krav.
• Kalender for tekniske anlegg legges under tilgangsgruppe teknisk system.
Lese Skrive
- -
Skrive
Lese
Skrive
Lese
- -
Lese Skrive
- -
- -
Lese Kvittere
- -
alender alender alender
Romk Romk Plantegninger Plantegninger system Teknisk system Teknisk innstillinger Avanserte innstillinger Avanserte brukerlogg Lese bruker redigere Opprette/ Alarm Alarm Kalender x x x
Lese x x x x
Drift x x x x x x x x x x
Vakt x x x x x x x
Avansert x x x x x x x x x x x
Administrator x x x x x x x x x x x x
5.1.2 Generelle krav • Skjermbilder skal oppfattes som moderne og ha et ryddig design. • Grafikken skal være basert på HTML5 eller nyere. Grafikken skal ligge direkte i nettleseren. Det vil si at man ikke kan lage en fjernstyring av annen programvare / virtuell server etc. basert på andre systemer som «streames» til nettleseren gjennom et HTML5 grensesnitt. • Det skal, ved betjening via en moderne kontor-pc, være en generell oppfatning av god flyt uten hakking eller forsinkelser i grafikken. • Grensesnittet skal være logisk oppbygd, og ha fokus på at ofte brukte funksjoner kan betjenes med færrest mulig klikk. • Overdreven fargebruk, animasjoner og andre forstyrrende elementer skal unngås. • Systembilder skal tegnes som prosessbilder med grafiske symboler, ikke grafikk som etterligner det fysiske utseende. • Grafikken skal være ryddig, sammenhengende og uten overlappende elementer. Systemet blir ikke akseptert før alle «bugs» i grafikken er ordnet.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 14
• Det skal være enkelt å se hvilke verdier som hører til hvilken komponent. • Dynamiske punkter i skjermbilder skal oppdateres fortløpende, uten å måtte trykke «refresh». • Dynamiske verdier skal presenteres som «real-time» • Grafiske elementer skal automatisk skaleres og menyer tilpasses skjermstørrelse. Det skal være mulig å zoome i alle systembilder uavhengig av menyelementene. Det skal ikke forekomme pikselering ved zooming av bilder. Tekstelementer skal ha ren og lesbar grafikk uansett størrelse. • Alle tagnavn i skjermbildene skal lenke til tilhørende informasjon for taget. • Alle systembilder skal ha link til dokument med funksjonsbeskrivelse og prosjekteringsgrunnlag. Funksjonsbeskrivelsen skal inneholde tekniske vurderinger rundt settpunkter og regulering, samt min / maks verdier og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre systemer. • Skjermbildene skal være «som bygget», og samsvare med tegninger og funksjonsbeskrivelse. • Alle skjermbilder skal ha notatfunksjon. • Systemet skal også ha en sentral notatfunksjon for å notere ned driftsinformasjon. Disse notatene skal ha egen hendelseslogg. • SDL tillates å sette inn logo på startsiden til SD-anlegget. Ut over det skal det ikke forekomme firmalogo på noen skjermbilder.
5.1.3 Historikk, logging og grafer • Grafer skal være todimensjonale, uten forstyrrende grafikk og effekter • Når man beveger musen i grafbildet, skal verdier vises for posisjonen til muspekeren • Alle øyeblikkverdier skal linke til trendbilder. • Alle tag skal kunne legges til en graf direkte fra systembildet, og det skal være mulig å hente inn alle tag i systemet fra en samlet, hierarkisk oversikt.
5.1.4 Systembilder • Det brukes kortversjon av tagnavn (eks. RT401) når systemnavnet er angitt på skjermen. • For komponenter og systemer med egen strøm eller energimåler, skal effekten vises i systembildet. • Større tekniske komponenter som vifter, pumper og elkjeler skal merkes med oppgitt effekt. • For ventilasjonsanlegg, skal skjermbildet oppgi dekningsområde (for eksempel «Ventilasjon 1.etg bygg A) og luftkapasitet. • Virkningsgrad for varmepumper og varmevekslere skal vises i systembildet. • COP nåverdi, COP de siste 7 dager og årlig COP [januar-desember] skal i tallform vises i systembildet. • SFP (Spesific Fan Power kW/m3/s) nåverdi skal være i systembilde for ventilasjon med logg for månedlig gjennomsnitt • Utekompenseringskurve skal ha minimum 4 knekkpunkter. • Utstyr med egen nettside, skal ha link til denne fra systembildet.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 15
5.1.5 Oversiktsbilder og romstyring • Det skal laget en planskisse som med skraverte farger viser dekningsområdet til de forskjellige ventilasjonssystemene. Det skraverte området skal linke til systemet. • For temperatur skal målt verdi, gjeldende settpunkt, antall grader manuell overstyring og pådrag vises i alle rom
• For CO2 skal målt settpunkt, verdi og pådrag for spjeld vises i alle rom • Driftsmodus (komfort / natt / ferie…) skal vises for alle rom • Alle settpunkt og pådrag skal kunne overstyres samlet og individuelt, med tidsbegrensing. • Hvert rom skal ha et ikon som skifter farge ettersom temperatur er over eller under gjeldende settpunkt. • Hvert planbilde skal ha en funksjon som endrer settpunkt for alle rom samtidig. Funksjonen
skal inkludere komfort, nattsenking og feriemodus for temperatur og CO2.
5.1.6 Alarmer • SD-anlegget skal ha en liste over alle tilkoblede alarmer med status. Denne skal ha filter og sorteringsfunksjon. • ALLE alarmtekster skal ha inneholde TFM merking, og ha beskrivende tekst som er forståelig for en som ikke kjenner bygget. Alarmliste med beskrivelser skal være med i FDV dokumentasjonen. • Alarmer skal ha 3 nivåer: o 1. prioritet. (Kritiske alarmer som kan føre til skade på personer / materiell og overføres til vaktsentral utenfor arbeidstid) o 2. Prioritet. (Driftsstans / feil som ikke fører til umiddelbar materiell skade) o 3. Prioritet. (Vedlikehold / slitasje / filter – feil som ikke umiddelbart påvirker drift eller krever tilsyn)
5.2 Programmering og spesialfunksjoner
5.2.1 Forriglinger • Det skal legges inn sikkerhetsfunksjoner som forhindrer trykk og temperaturer som kan skade systemet eller føre til at det driftes ineffektivt og generelt sikre at man ikke kan avvike fra
driftsinstrukser. Dette gjelder for eksempel begrensing Tmax for rørsystemer, sikre optimal drift av varmepumpe ved å begrense antall start / stopp, kjøring av pumper mot stengte ventiler etc. • SDL skal kontakte ITB for å få oversikt over hvilke funksjoner som skal legges inn.
5.2.2 Overstyring • Alle spjeld og ventiler skal kunne overstyres individuelt og for hele systemet, og ha manuell tidsbegrensing. • Pumper og varmekilder i energisentral skal kunne slås av automatisk ved angitt utetemperatur.
5.2.3 Varmepumper og elkjel • Alle regulerende settpunkt for VP skal settes i SD-anlegget. • El-kjel skal ikke kunne starte før varmepumpe i drift / uten feil går med 100%. • Start av el-kjel skal kunne tidsforsinkes i forhold til varmepumpe.
5.2.4 Optimal start og stopp av oppvarming • Systemet skal automatisk beregne oppvarmingstid for rom, basert på historiske verdier, og starte kalenderstyrt oppvarming deretter.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 16
• Tilsvarende skal oppvarmingen stanse før brukstiden er over, sånn at temperaturen begynner å synke med inntil 1 grad. • Beregnet aksellerasjonstid skal kunne resettes og det skal være mulig å lese av historiske verdier. Gjeldende akselerasjonstid skal vises i skjermbildet. • Oppvarming skal ikke kunne starte før kl. 00:00. Rom som trenger så lang akselerasjonstid at de må begynne ved midnatt, skal gi alarm.
5.2.5 Effektregulering • Systemet skal ha effektstyring, hvor elektriske og vannbårne laster skal kunne kobles ut i perioder. Maks timeeffekt skal settes automatisk men ha mulighet for manuell justering på avansert brukernivå. • Funksjonen skal begrense maksimalt strømforbruk innenfor en enkelttime i løpet av en måned. Høyeste timeforbruk i en måned dikterer effektledd i nettleie. • Startpunkt for maks effektuttak skal kunne settes for hver enkelt måned. • Det skal være en oversikt som viser hvor mye effekt og hvilke laster som til enhver tid er koblet ut.
5.2.6 Ventilasjonsanlegg • Alle temperaturregulerende settpunkt i ventilasjonssystemene skal styres fra SD-anlegget. • Innregulerte settpunkt skal bare kunne justeres når man er logget inn som avansert bruker. • Ved overskredet angitt gjennomsnittlig avtrekkstemperatur i driftstiden skal ventilasjonsanlegget kunne kjøres gjennom natten for å kjøle bygget (frikjøling). • Reguleringsprinsipp (utekompensert tilluft / avtrekksregulering / konstant tilluftstemperatur) skal kunne velges i SD-anlegget og ha tids / kalenderfunksjon. Gjeldende reguleringsprinsipp skal vises i systembildet. • Systembildet skal vise hvilken sensor som styrer tilluftstemperatur • Behovsstyrt ventilasjon skal ha spjeldvinkeloptimalisering (ikke trykkstyrt)
5.2.7 CO2-alarm • Det skal gis alarm dersom CO2-føler i et rom ikke er under 500 ppm (justerbar) i løpet av 24 timer.
5.3 Kalendere
5.3.1 Generelt • Det skal være flere globale feriekalendere. Disse skal deles opp sånn at man for eksempel kan sette forskjellige ferietider på klasserom og SFO. • Hvert rom skal ha egen temperaturinnstilling for nattsenking og ferie. • Det skal være mulig å legge in spesialdager for hvert rom som overstyrer ferieinnstilling. • Systemet skal ha mulighet til å importere kalendere fra .ical format, for eksempel skoleruter.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 17
5.3.2 Systemer som skal ha kalenderstyring • Ventilasjonsanlegg • Romoppvarming • Belysning utendørs og i idrettshaller. • Kjølefunksjoner • Ringeanlegg på skoler • Snøsmelting / varmekabler ute • Andre systemer dersom hensiktsmessig.
5.4 Historikk og logging
5.4.1 Generelt • Logger skal skrives i standard lesbart format, fortrinnsvis .csv. Filnavn skal være tagnavn ihht. TFM, og skal inneholde byggnummer, 4 siffer. • Det skal være mulig å sette opp logging av alle verdier i systemet. Server og undersentral skal ha tilstrekkelig kapasitet til logging av alle verdier i 10 år og dette skal være inkludert i programvarelisensen. • Systemet skal kunne vise minimum 10 valgfrie trender i samme vindu. • Det skal være mulig å lagre egne trendoppsett med utvalgte verdier. • Trender og hendelser skal kunne vises i samme loggvindu. • Operatør skal kunne stille loggintervall på alle verdier.
5.4.2 Hendelseslogger som skal være ferdig oppsatt ved overlevering • Alle innlogginger • Alle endringer utført av bruker • Endringer utført automatisk av eksternt system (for eksempel endring av kalendere) • Alle alarmer med tidspunkt for aktivering, visning, kvittering og deaktivering • Kommentarer lagt inn av bruker (for å vise brukermeldte hendelser i forhold til trendlogger).
5.4.3 Trendlogger som skal være ferdig oppsatt ved overlevering • Rom: Skalverdi, erverdi og pådrag for temperatur og luft. • Varme og ventilasjon: Alle verdier som vises i systembildet: Pådrag, erverdi, skalverdi, virkningsgrad, manuelle overstyringer. Alle sensorer tilknyttet systemet • All energiproduksjon • Alle strøm- og energimålere
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 18
5.5 Tilleggsfunksjoner
5.5.1 Infoskjermer • Det skal være mulig å opprette infosider i HTML format, som kan leses av Bergen Kommunes infoskjermer på intranettet. • Infoskjermene skal kunne vise live data av energiforbruk og produksjon, og grafikk som viser fordelingen av energiforbruket på bygget og enkel EOS visning.
5.5.2 EOS Bergen Kommune bruker e:save som leverandør av energioppfølgingssystem. SD-anlegget skal likevel ha grunnleggende EOS funksjonalitet for visning av målere.
• Visning av akkumulert forbruk for målere og energiblokker filtrert på time, måned og år. • Akkumulert forbruk gjennom året sammenlignet med tidligere år.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 19
6 Krav til maskinvare og komponenter Hensikten med disse kravene er å sikre at utstyret som leveres er av god kvalitet, og at vi sikrer rask tilgang på reservedeler. Vi skal også sikre fri konkurranse ved framtidige oppgraderinger av et anlegg.
6.1 Generelle krav • Utstyr som benyttes skal være av anerkjent fabrikat, og være beregnet på industriell bruk. • Det skal ikke brukes utstyr som er planlagt utfaset av produsent eller importør. Reservedeler til levert utstyr skal være tilgjengelig i minimum 10 år. • Alt utstyr skal være CE godkjent og ha nødvendige sertifiseringer. • Etter strømbrudd skal hele systemet automatisk starte opp på ny og gå tilbake til normal drift uten manuell innblanding. • Data mellomlagret på undersentraler skal automatisk lastes opp til hovedsentral, og videre til datasjø når systemet er oppe og går igjen.
6.2 Krav til undersentraler
6.2.1 Strømbrudd og kommunikasjonsfeil • Etter strømbrudd skal hele systemet automatisk starte opp på ny og gå tilbake til normal drift uten manuell innblanding. • Undersentraler skal være helt autonome, og fungere selv om kommunikasjonen til hovedsentralen faller bort. • Undersentraler skal ha kapasitet til å mellomlagre aktiverte logger i minimum 7 dager dersom kommunikasjon med hovedsentral bortfaller. Data mellomlagret på undersentraler skal automatisk lastes opp til hovedsentral, og videre til datasjø når systemet er oppe og går igjen.
6.2.2 Tekniske krav • I et nytt prosjekt skal alle undersentraler være av samme fabrikat. Ved større utvidelse av eldre anlegg benyttes fortrinnsvis eksisterende fabrikat dersom produktet oppfyller kravene i dette dokumentet. Ved mindre utvidelser brukes hensiktsmessig utstyr. • Alle utganger skal kunne overstyres lokalt og fra toppsystem. • Undersentraler og tilhørende IO-moduler skal plasseres i skap med enkel tilkomst for vedlikehold og service • Undersentraler skal ha minimum 20% ledig kapasitet for tilkobling av fysisk I/O • Undersentralene bør være modulært oppbygd. Dersom faste moduler benyttes skal antall og type (analog/digital) I/O pr. modul oppgis. • All kommunikasjon skal foregå via åpne, standardiserte kommunikasjonsgrensesnitt. • Regulatorer for sonekontroll kan plasseres ute i anlegget for å unngå mange og lange kabler. • Oppgradering av programvare og programmering av undersentraler skal kunne skje via lokalt nettverk. • Sikkerhetskopiering av programvare og innstillinger skal kunne utføres via nettverk. • Levert system inkludert program på undersentraler er Bergen Kommunes eiendom. Kommunen skal fritt kunne velge leverandør for å gjøre endringer eller utvidelser i levert program.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 20
6.3 IoT og trådløst utstyr • Forventet batteritid på nye produkter er vanskelig å verifisere, og skal derfor antas å være 70% av det som oppgis fra leverandør. Batteridrevet utstyr skal ikke brukes dersom batteriet har antatt levetid under ett år, og all bruk av batteridrevet utstyr skal avklares med ESD på forhånd. • Alle batteridrevne sensorer skal gi alarm for lavt batterinivå. Denne alarmen skal kunne videreføres til SD-anlegget. • Gateway / hub for trådløst utstyr kan kobles til internett via BK sitt kablede nettverk. Men det må påregnes at IoT-utstyr som er avhengig av å kommunisere direkte med nettportaler, av sikkerhetsgrunner vil bli isolert fra teknisk nett. Utstyr som brukes til regulering skal kommunisere direkte med SD-anlegget, vil dermed ikke kobles til internett. • Det er ikke mulig å benytte kommunens Wifi for tilkobling av trådløst utstyr. • Det skal, med unntak av spesielt avtalte pilotprosjekter, kun benyttes utstyr som er beregnet på profesjonell bruk og som har ferdig utviklet API for kommunikasjon med datasjø / SD- anlegg. Oppsett og betjening skal være tilgjengelig via nettside og ikke utelukkende mobilapp. • All data fra trådløst utstyr skal være tilgjengelig og lagres lokalt hos BK, og ikke kun i leverandørens nettsky. For utstyr som skal brukes til regulering, eller er en vesentlig del av SD- anlegget, er dette et absolutt krav. • Sentral / hub for trådløse systemer som Zwave elle Zigbee skal fortrinnsvis kommunisere fra hub til SD-anlegg via standardiserte, åpne protokoller. Dersom dette ikke er mulig, skal løsningen forhåndsgodkjennes. Det legges ved full dokumentasjon av API som brukes. • Trådløst utstyr skal ikke skape radiostøy som forstyrrer andre tekniske systemer i området. • BK kan kreve dokumentasjon på stråling fra enkeltkomponenter og total strålingsmengde fra systemet.
6.4 Øvrig utstyr
6.4.1 Givere • Dersom målingens nøyaktighet er avhengig av kabellengde skal justering utføres i undersentral eller regulator. Etter ev. justering for kabellengde skal giverne ikke ha behov for etterjustering. • CO2 givere skal ha selvkalibreringsfunksjon • Angitte krav til målenøyaktighet er å forstå i undersentral eller regulator og ikke ute ved giver. • Givere montert i klasserom og korridorer med tilgang for elever skal være av «vandalsikker» utførelse. • Giver for lys og temperatur utendørs skal plasseres på skyggesiden av bygget, på vandalsikkert sted.
6.4.2 Utstyr som skal gi tilbakemelding til SD-anlegget • Sikkerhetsbryter ved utkobling for utstyr som har fjernstyrt start. • Utløste sikringer, jordfeilbrytere og motorvern • Feil på nødlys med FM-sender
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 21
6.4.3 Tilkobling til kommunale vannmålere • Eksisterende vannmålere av type Sensus 620 skal skifte ut gammel pulskontakt, og det påmonteres Sensus PulseRF radiosender som kommuniserer via W-Mbus. • Nye vannmålere leveres med Sensus iPERL som kommuniserer via W-Mbus • SD-anlegget skal hente inn signalet fra måleren.
6.4.4 Regulering • Temperaturregulering skal ha PI funksjon for nøyaktig regulering.
6.4.5 Romkontrollere • Romkontrollere skal ha tre forskjellige settpunkt (dag / natt / ferie), alle skal kunne styres og tidsstyres fra SD-anlegget.
6.4.6 Frekvensomformere • Systemer med frekvensomformere skal alltid følge EMC direktivet. • Erfaringsmessig er det mange montører som ikke kjenner godt nok til hvordan valg av komponenter, kabling og montering utføres. Det er derfor spesielt viktig at prosjektet følger opp følgende: o Kabler mellom frekvensomformer og motor skal være skjermet o Skjerm i kabelen avsluttes korrekt i EMC-nippel, PE-jord avsluttes på skinne / egnet klemme. Skjerm må ikke legges i «grisehale» o Alt utstyr på kabelstrekket skal være EMC-godkjent, inkludert sikkerhetsbytere o Hele strekningen av ledninger med frekvensstyring skal være innkapslet i skjerm eller gods (Faradays-bur). o Skjerm på signalkabler skal jordes i tilførsel og isoleres i felt. o Utjevningsjord og komponentjord i tavler har tilstrekkelig tverrsnitt og kontaktflate. Sjekk teknisk manual for frekvensstyrte komponenter. Skal være sjekkpunkt på sluttkontroll for automasjonstavler, og minstekrav til tverrsnitt skal føres inn. o Montasjeveiledning for kraftkomponenter i tavle må følges. Dette inkluderer lufteavstand til andre komponenter. Skal være sjekkpunkt på sluttkontroll for automasjonstavler.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 22
7 Instrumentering og måling
7.1 Målenøyaktighet Målenøyaktigheten oppgitt i tabellen under gjelder for den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi inn til toppsystem. Det vil si at hvis temperaturen er 10 °C på giver, så gir regulator den samme verdien fra buss til toppsystem uten å måtte gjøre omregninger.
Utstyr Måleområde Målenøyaktighet
Temperatur -30-50 °C ± 0,5 °C 50-130 °C ± 1 °C
CO2 0-2000 ppm ± 50 ppm
CO 0-100 ppm ± 10 ppm
Relativ fuktighet 10-90 % RF ± 2 % RF
Abs. fuktighet 0-20 g/kg ± 0,2 g/kg
Entalpi 0-100 KJ/kg ± 1 KJ/kg
Trykk 0-1 bar ± 0,01 bar 0-10 bar ± 0,1 bar 0-30 bar ± 0,2 bar 10-60 bar ± 0,5 bar
Trykkdifferanse 0-20 Pa ± 0,5 Pa 0-100 Pa ± 2 Pa 0-500 Pa ± 5 Pa 0-3000 Pa ± 10 Pa
Hastighet 0,5-2,0 m/s ± 0,2 m/s 2-10 m/s ± 0,5 m/s
Oljemengder 0-80 l/h ± 1 % 0-200 l/h ± 1 %
Røykgassmålinger 0-600 °C ± 3 %
Strømningsmålinger 0-5 m/s ± 2 % 1-10 m/s ± 2 % 2-20 m/s ± 2 %
Vannmengdemåler ± 1 %
Energimåler ± 5 %
Strømtransformatorer Is = 0-5 A ± 1 %
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 23
7.2 Instrumentering generelt • Alle komponenter som gjør en endring i en prosess skal ha giver før og etter endringen. • Alle regulerende komponenter og prosesser i tillegg til filtervakter skal instrumenteres med analoge signaler. (f.eks. filtervakt; ikke kun «Rent» eller «Skittent», men skala slik at utviklingen på differansetrykk kan følges), og reguleringssekvenser skal være modulerende (f.eks. pådrag i en varmeregulering skal regulere i prosent og ikke av/på).
7.3 Effekt- og energimålinger
7.3.1 Målerlogger skal vise: • Effekt i sanntid med maks 60 sek oppløsning • Akkumulert forbruk for hver energimåler i valgfri periode
7.3.2 Termiske energimålere skal vise: • Tur- og returtemperatur / Δt • Vannmengde • Alle verdier skal være i sanntid med maks 60 sek oppløsning • Det skal være avlesing av BKK sin fjernvarmemåler. SD-anlegget skal styre turtemperatur ut fra BKK sin fjernvarmeveksler. Turtemperaturen skal være utekompensert.
7.3.3 Effektmålere skal vise • Produsert energi delt opp i: o Varme o Strøm • Vannbåren varme samlet og delt opp i: o Romoppvarming o Snøsmelting og øvrig forbruk o Basseng o Tappevannsoppvarming o Ventilasjonsvarme • Elektrisk forbruk samlet og delt opp i: o Belysning inne o Belysning ute o Tappevannsoppvarming (VVB) o Romoppvarming o Ventilasjonsvarme o Vifter på ventilasjonsaggregat og pumper >= 1kW o Varmepumpe o El-kjel o Snøsmelting o Øvrig forbruk innendørs o Eksternt forbruk, som elbil-ladere og annet utendørs forbruk o Basseng
7.3.4 Andre målinger • Akkumulert forbruk knyttet til basseng (fjernvarme og strøm). BKK sin strømmåler skal tilknyttes gjennom HAN porten. • Gassforbruk og andre energikilder.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 24
8 Spesielle rom og systemer
8.1 Idrettsanlegg • Idrettsanlegg med led-flombelysning skal, i tillegg til kalenderstyring, ha manuell bryter som er koblet til SD-anlegget for å kunne slå på belysning i en justerbar periode. Hensikten er å begrense energibruk og lysforurensing når anleggene ikke er i bruk, men samtidig gi alle anledning til å bruke anlegget utenom oppsatte treningstider. Dette gjelder kun for belysning som tennes umiddelbart, og må altså ikke brukes for pærer som har oppstartstid. • Bryteren skal plasseres lett tilgjengelig på anlegget, og ha merking som er synlig på avstand. • Belysning på store baner bør kunne deles opp i flere soner
8.2 Solskjerming • Solavskjerming skal ha lokal overstyring • I rom uten tilstedeværelse skal solskjermingen åpne for å benytte solenergien til oppvarming. Dersom temperaturen i rommet er over settpunkt for komfort, skal solskjermingen stenges for å bidra til kjøling.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 25
9 Prosedyrer og tekniske oppsett
9.1 Koble SD-anlegg til teknisk nett Kontakt BK Helpdesk:
• Tlf: 55 56 99 99 • E-post: [email protected]
9.2 Sending av mail fra SD-anlegg • SMTP server: utpost.bergen.kommune.no (ip:193.161.175.28) • Avsender er nettverksnavn på hovedsentral @bergen.kommune.no
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 26
10 Dokumentasjon av automasjon og SD-anlegg
10.1 Brukermanual Brukermanual skal være tilgjengelig fra SD-anlegget, og skal inneholde:
• Bruk og oppsett av grafer, logger og tilpassede skjermbilder • All funksjonalitet og bruk av kalenderstyringer inkludert spesialdager, globale ferieinnstillinger etc. • Vanlig funksjonalitet i SD-anlegget, som setting av verdier og overstyringer, nattsenkinger etc. • Endring av settpunkt • Brukerbehandling. Innstillinger for forskjellige brukernivåer. • Feilsøking • Driftsrutiner som gjøres fra SD-anlegget. For eksempel legionellaspyling, funksjonstest av brannspjeld etc.
10.2 Dokumenter All dokumentasjon skal leveres samlet og digitalt. Tegninger skal i tillegg leveres i papirform og plasseres i godt merket ringperm ute på anlegget.
• Systemtegninger. SDL og systemansvarlig skal signere på at disse er «som bygget», og samsvarer med skjermbilder. • Skjema med alle tilkoblede systemer og plassering av utstyr • Tavletegninger samt oversikt over all I/O i systemet • Kvittert dokumentasjon for IO test med målte verdier. • Kvittert dokumentasjon for utført funksjonstest pr system. • Kvittert dokumentasjon for utført funksjonstest pr rom • Kvittert dokumentasjon for utført funksjonstest, samhandling mellom systemer. • Samsvarserklæring og sluttkontroll for utført arbeid, leverte tavler og utstyrspakker. • Kalibreringssertifikater, intervall for ny kalibrering og informasjon om sensorer med begrenset
levetid (for eksempel CO2). • Innreguleringsprotokoll for ventilasjon og vannvarme • Produsentens brukermanual på programmerbart / konfigurerbart utstyr • Oversikt over IP-adresser og nettverksnavn på lokalt SD-nett (wlan og statiske adresser på teknisk nett). • Materialliste med tag, produktnummer og produsent. • Komplett alarmliste med beskrivelse av hver enkelt alarm • Alle funksjonsbeskrivelser med benyttede settpunkt ved overlevering • Passord for alle systemer inkludert tredjeparts utstyr som ventilasjonsanlegg etc.
10.3 Driftsinstruks Det skal leveres drifts- og vedlikeholdsinstruks for alle tekniske systemer. ITB avklarer hvem som har ansvaret for å skrive denne for hvert enkelt system. SDL må derfor forvente å kunne bli pålagt å levere driftsinstruks for systemer som styres gjennom SD-anlegget.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 27
11 Opplæring
• SD-leverandør skal lage en opplæringsplan. Det skal settes rikelig med tid til opplæring. Det skal være minimum to gjennomganger ã 4 timer. • SD-anlegget skal være ferdigstilt og uten feil og mangler under opplæringen. Dersom anlegget inneholder feil, skal ny opplæring bekostes av entreprenør. • SD-leverandøren skal lede opplæringen, og de som har prosjektert VVS-anlegg skal delta. SD- leverandør og prosjekterende skal møte forberedt, og gjennomføre koordinert opplæring. • Byggforvalter, vedlikeholdstekniker, driftskoordinator og Enøk/SD-gruppen ved EBE skal inviteres. • FDV-dokumentasjon, inkludert brukermanual og opplæringsplan skal være levert og godkjent av EBE før opplæringen kan gjennomføres. De som skal delta på opplæringen setter seg inn i dokumentene i forkant, og kommer med innspill til planen. • Det skal føres protokoll over hva opplæringen inneholder, benyttet programvareversjon og hvem som har deltatt. Alle deltakere skal signere. Protokollen legges inn som en del av byggets FDV-dokumentasjon, og oversikt over opplært personell oppdateres i SD-anlegget. • Opplæringen skal gjennomgå følgende punkter: Det skal også legges inn en manual til anlegget, hvor alle punkter i opplæringen er beskrevet. o Sette temperaturer, inkludert nattsenking og ferie / fridager. Både individuelle rom og samlet. o Alle kalenderfunksjoner o Alle innstillinger og funksjonalitet rundt brukere og brukergrupper o Virkemåte for varmeanlegg. Korrekte temperaturinnstillinger og hvorfor de settes som de gjør. Optimale driftsinnstillinger for varmepumpe. o Drift av ventilasjonsanlegg fra SD-anlegget o Gjennomgang av når systemet bruker varmepumpe / fjernvarme / solvarme / el-kjel / energibrønner. o Gjennomgang av hvilke innstillinger som kun skal endres av spesielt autorisert personell. o Gjennomgang av andre systemer som kommuniserer med SD-anlegget. Hvordan disse styres fra SD-anlegg, og hva som må gjøres manuelt. o Hva skjer ved brann. Skal ventilasjon stenge / kjøre, brannluker etc. o Driftsrutiner som gjøres fra SD-anlegget. For eksempel legionellaspyling, funksjonstest av brannspjeld etc. o Alarmbehandling. Oppsett av epost ved alarm. Sette alarmgrenser og tidsforsinkelse. o Notatfunksjoner o Restart av SD-anlegg ved feil. o Bruk av logg og rapporter, inkludert sette logging manuelt o Bruk av EOS funksjon i SD-anlegget. o Hvordan opprette og overføre bilder til infoskjerm o Navigering i skjermbilder o Eventuell annen funksjonalitet i SD-anlegget. Spesielt viktig med gjennomgang av spesialtilpassede løsninger for hvert enkelt anlegg.
Revisjonsdato: 18.02.2019 2. utgave 28
ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav:
DRIFTS- OG RENHOLDSTEKNISKE
FUNKSJONSKRAV 2017
Utgave 1/2017 Forord
Dette dokumentet inngår i dokumentserien «Retningslinjer og krav» satt av Etat for bygg og eiendom (EBE), Bergen kommune. Formålet med dokumentserien er å sikre gode løsninger for energibruk, miljøkvaliteter, drift og vedlikehold i bygg som EBE skal forvalte.
Dokumentserien inneholder retningslinjer og krav satt til:
• Bygning og tekniske anlegg • Automatisering og SD-anlegg (bygningsdel 56)
• DAK-manual • FDV-dokumentasjon
• Merkemanual • Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav
Dokumentet «Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav» legger føringer for og stiller rom- og funksjonskrav i et drifts- og renholdsperspektiv, herunder overflaters beskaffenhet. Innholdet bygger på erfaringer fra drifts- og vedlikeholdsmiljøet i Etat for bygg og eiendom (EBE), samt renholdsfaglig forum sammen med omegnskommunene til Bergen kommune. Hensikten er å sikre og tilrettelegge for moderne og effektivt renhold. Kapittelinndelingen er delt inn etter romtyper generelt og deretter bygningstyper. Ved større byggeprosjekter må dokumentserien sees i sammenheng med rom- og funksjonskrav stilt fra den respektive fagbyrådsavdeling. Bergen kommune har satt seg overordnede mål for å redusere kommunens miljø- og klimapåvirkning hvor hensynet til en grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens virksomhet og planlegging. Føringer i dokumentet "Klima- og Miljøplan" for Bergen kommune må derfor vektlegges i alle byggeprosjekter. Bergen kommune ønsker å være en pådriver for innovasjon og bærekraftig utvikling og oppfordrer til innovative tekniske løsninger og byggemåter som kan ha en utvidet samfunnsnyttig verdi.
Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer av dokumentserien. Tilbakemeldinger merkes "Merknader til retningslinjer og krav til bygning og tekniske anlegg" og kan sendes til: [email protected].
Bergen 02.10.17
Bjørn Ove Lid
Direktør EBE
1
DEL A: DRIFTSTEKNISKE FUNKSJONSKRAV ...... 4
1 DRIFTSFAGLIGE ROMFUNKSJONSKRAV ...... 4 1.1 Driftskontor ...... 4 1.2 Verksted drift ...... 4 1.3 Lager Drift ...... 4 DEL B: RENHOLDSTEKNISKE FUNKSJONSKRAV ...... 5
2 GENERELL DEL (RENHOLD) ...... 5 2.1 Fellesareal ...... 5 2.1.1 Inngangsparti ...... 5 2.1.2 Garderober ...... 6 2.1.3 Trapper ...... 6 2.1.4 Våtrom ...... 6 2.2 Renholdssentral ...... 9 2.3 Renholdsrom ...... 11 2.3.1 Teknisk utstyr, ventilasjon, strømuttak, ledninger etc...... 12 2.3.2 Trafikkområder, korridorer ...... 12 2.4 Gulv ...... 12 2.5 Vegg ...... 13 2.6 Dør ...... 13 2.7 Inventar ...... 13 2.8 Spesialrom ...... 13 2.9 Vinduer ...... 13 2.10 Himling ...... 14 3 BARNEHAGE ...... 15 3.1 Fellesareal ...... 15 3.1.1 Inngangsparti ...... 15 3.2 Renholdsentral ...... 15 3.3 Renholdsrom ...... 15 3.4 Gulv ...... 15 3.5 Vegg ...... 15 3.6 Dør ...... 15 3.7 Inventar ...... 16 3.8 Spesialrom ...... 16 3.9 Vinduer ...... 16 3.10 Himling ...... 16 4 SKOLE ...... 17 4.1 Fellesareal ...... 17 4.1.1 Inngangsparti ...... 17 4.2 Renholdsentral ...... 17 4.3 Renholdsrom ...... 17 4.4 Gulv ...... 17 4.5 Vegg ...... 17 4.6 Dør ...... 17 4.7 Inventar ...... 18 4.8 Spesialrom ...... 19 4.8.1 Skolekjøkken ...... 19 4.8.2 Sløyd ...... 19 4.8.3 Formingsrom ...... 20 4.8.4 Keramikk ...... 20
2
4.8.5 Naturfag ...... 21 4.8.6 Bibliotek ...... 21 4.8.7 Lærerarbeidsrom ...... 21 4.9 Vinduer ...... 21 4.10 Himling ...... 21 5 IDRETTSBYGG - SKOLE ...... 22 5.1 Fellesareal ...... 22 5.1.1 Inngangsparti ...... 22 5.2 Renholdsentral ...... 22 5.3 Renholdsrom ...... 22 5.4 Gulv ...... 22 5.5 Vegg ...... 23 5.6 Dør ...... 23 5.7 Inventar ...... 23 5.8 Spesialrom ...... 23 5.8.1 Apparatrom ...... 23 5.8.2 Scene ...... 23 5.8.3 Stolrekker under scenen (stollager) ...... 24 5.8.4 Tribune ...... 24 5.9 Vinduer ...... 24 5.10 Himling ...... 24 6 ADMINISTRASJONSBYGG ...... 25 6.1 Fellesareal ...... 25 6.1.1 Inngangsparti ...... 25 6.2 Renholdsentral ...... 25 6.3 Renholdsrom ...... 25 6.4 Gulv ...... 25 6.5 Vegg ...... 25 6.6 Dør ...... 25 6.7 Inventar ...... 26 6.8 Spesialrom ...... 26 6.9 Vinduer ...... 26 6.10 Himling ...... 26 7 INSTITUSJON ...... 27 7.1 Fellesareal ...... 27 7.1.1 Inngangsparti ...... 27 7.2 Renholdsentral ...... 27 7.3 Renholdsrom ...... 27 7.4 Gulv ...... 27 7.5 Vegg ...... 28 7.6 Dør ...... 28 7.7 Inventar ...... 28 7.8 Spesialrom ...... 28 7.9 Vinduer ...... 28 7.10 Himling ...... 28 8 KILDER UTOVER EGET MATERIELL ...... 29 VEDLEGG ...... 29
3
DEL A: D E E A
1 DRIFTSFAGLIGE ROMFUNKSJONSKRAV
Avhengig av bygningsfunksjon og størrelse på byggeprosjekt (typisk > 2 000m 2) skal det vurderes avsatt nødvendig areal for teknisk driftspersonale for at deres arbeidsfunksjon skal bli ivaretatt. Areal som må vurderes er: • Kontorarbeidsplass
• Lager • Verksted eller kombinasjoner av dette, evt. som integrert del av andre tekniske areal. Lager og verksted kan være samlokalisert, men der det er vurdert å være nødvendig med kontor, skal dette være et eget rom. Arealene bør lokaliseres på bakkeplan og vurderes med god kommunikasjonsvei for vareleveranser/ tilkomst.
Arealet skal ha følgende funksjoner:
1.1 Driftskontor
• Kontoret skal være av en størrelse på min. 10m² og ha dagslys. • Disponeres av driftspersonell/byggeier til arbeid med teknisk styring, kontroll og drift av bygget. • Skal være plass for styring av SD-anlegg (styringspanel for tekniske anlegg)
• Skal være plass til arkiv for bygg-dokumentasjon, nøkkelskap og arbeidsplass PC. • Ved enheter der det er pålagt med tilsynsvakter skal dette rommet ikke benyttes av denne funksjonen.
1.2 Lager Drift
• Størrelsen på lageret skal være min. 20m 2. Vurderes videre ut ifra behov, byggets totalareal og kompleksitet. Lager kan samlokaliseres med verkstedsfunksjonen.
• Lageret skal ha direkte adkomst ut på bakkeplan • Terskelfrie dører
• Ha lagringsplass for nødvendig driftsmessig verktøy utstyr og nødvendig rekvisita • Være egnet til oppbevaring av redskap og utstyr til uteareal/grønt/lekeplass etc.
1.3 Verksted drift
• Størrelsen på verksted vurderes ut ifra nødvendighet. Størrelsen på verksted skal dog være min. 10m 2. Vurderes videre ut ifra byggets totalareal og kompleksitet. • Det må ha tilgang på 3-faset strøm
• Det må være tilgang til vann, det monteres rustfri kum. • Rommet må ha en arbeidsbenk og hyllesystemer • Skap til tørking av arbeidsklær og yttertøy
4
DEL B: E LD E E A
2 GENERELL DEL (RENHOLD)
De fleste byggene har felles Renholdstekniske funksjonskrav . Disse generelle kravene er samlet i dette kapittelet (kapittel 2) og gjelder dermed alle bygg.
Alle spørsmål vedrørende Renholdstekniske funksjonskrav (Del B ), kan rettes til: Renholdsfaglig rådgiver i Bergen kommune Marit Vik tlf. 480 45 335 eller pr. e-post: [email protected]
2.1 Fellesareal
Med fellesareal menes oppholdsrom og trafikksoner som korridorer, garderober, trapper, hovedinngang etc.
Dette er arealer med stor slitasje og valg av materialer er spesielt viktig. Ved valg av materialer og innredninger må det tas spesielt hensyn til renhold og vedlikehold. Renholds- og vedlikeholdsvennlige materialer som PVC-frie vinylbelegg med PUR, frostsikre fliser etc.
2.1.1 Inngangsparti
• Det er ønskelig med overbygget inngangsparti.
• Rist og matter bør samlet ha en lengde som tilsvarer 4-5 steg • Inngangspartiet må ha et gulvmateriale som tåler fukt
• Valg av farge på materialet er også viktig. Helt lyse og helt mørke farger frarådes. I inngangspartiet må det monteres gode matteløsninger. Det anbefales sone-inndelt matteløsning, med utvendig avskrapningsrist på sandfangskum. Se fig.1 under. Et godt alternativ med tanke på matteløsninger er å montere Renholdssoner i inngangspartiene for å fange opp smuss og fuktighet i en enhet. Dokumenterte tester viser at denne matten har et opptak av mer enn 80 % av smuss og fukt som ellers trekkes inn i bygget.
Soneinndelt matteløsning kan se slik ut:
5
Alternativt kan sone 2 og 3 slås sammen med en matte som har god evne til å samle både sand og vann.
2.1.2 Garderober
• Garderober må være tilstrekkelig dimensjonert. Trange garderober gjør renholdet vanskelig • Der det benyttes arbeidstøy må det etableres lager for rent tøy og levering av skittent tøy i forbindelse med garderobene • Garderobeskap skal ha skrå topp, og monteres opp fra gulv med avstand fra skapbunn til gulv på ca. 25-30 cm
2.1.3 Trapper
• Trapper må ha tette opptrinn
• Gelenderfestet skal monteres på utsiden av trinnet (se tegning) • Sklisikring eller UU-markør må være vaskbar
2.1.4 Våtrom
Kjøkken
Kjøkken er å betrakte som våtrom. Det må derfor benyttes overflater på gulv, vegg og i inventar som tåler å bli utsatt for vannsøl. Det anbefales å benytte fugefrie gulv med bruk av høykvalitets Vinylbelegg med Pur overflate.
6
Toaletter
• Det anbefales fuge-fri overflate i området rundt toalettet (vegger og gulv), for at urinsøl ikke skal trekke ned i fugemassen.
• Vegger i toalettrom anbefales å være i et slett og vannbestandig materiale slik at det er lett å fjerne søl.
• Brukes fliser må fugene rundt toalettskålen fuges med Epoksy • Vegghengte toaletter anbefales av hygieniske årsaker
• På toaletter må det være montert vannuttak med hurtigkobling for bruk av skum- sprøyte eller spyleslange.
• På toalettanlegg med flere toalett må det monteres sluk i gulv, med fall til sluket • Avløsprist må ikke ha små hull
• Vaskeservanten monteres 5-7 cm ut fra vegg • Det monteres spruteplate på vegg bak vaskeservanten. Må monteres fra undersiden av servanten og ca.40 cm over vasken • Dispensere for papir, håndsåpe og papiravfall skal monteres på vegg og ha en slett overflate. En kan også benytte trådkurver montert på vegg for papiravfall
Kilde: 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold – Byggforskserien. (SINTEF)
Dispensere:
Type dispensere må avklares med hensyn til gjeldene rammeavtaler for disse.
Dispensere er iht. rammeavtalen kostnadsfrie i innkjøp og montering.
Avfallsbeholdere monteres kostnadsfritt. Disse kjøpes til anbudspris.
Montering av dispensere utenfor rammeavtale vil gi unødvendige økte driftskostnader.
Spørsmål vedr dispensere etc. kan rettes til Renholds-faglig rådgiver i Bergen kommune: Marit Vik mobil 48045335 eller e-post: [email protected] .
7
Dusjer
• Sluk skal være på laveste punkt i rommet. • Rist over sluk må ikke ha små hull
• Benyttes fliser på vegg eller gulv, må fugene fylles godt opp, slik at ikke unødvendig mye skitt kan samle seg i fugene
• Det må monteres vannuttak med mulighet for påkobling med hurtigkobling • Dusjhodene skal være avtakbare for renhold ( Legionella-forebyggende )
8
2.2 Renholdssentral
Renholdssentralen er selve renholdsfunksjonens «hjerte». Her oppbevares maskinelt og manuelt renholdsutstyr, renholdskjemi og annen rekvisita. I tillegg rengjøres alt utstyr her etter bruk, det er derfor viktig at det er plass til denne funksjonen.
Det er utarbeidet en tabell som sier noe om dimensjonering og antall renholdsrom og sentraler i ulike typer bygg. Den er utarbeidet av Norges byggforskningsinstitutt og gir en god oversikt.
Dimensjonering av renholdssentraler/renholdsrom:
Kilde: 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold – Byggforskserien (SINTEF)
Forbruk Tilsvarer kapasiteten til mopper pr. Kapasitets- maskiner på renholder behov rammeavtale pr Antall m² pr. dag moppevasker 01.10.17 <1500 20 4 7 1501-3000 40 8 9 3001-4500 60 12 12
4501-6000 80 16 15 6001-7500 100 20 20 7501-9000 120 24 26 140 28 30
Det skal velges høyt-sentrifugerende, frittstående moppevaskemaskiner. Lavt- sentrifugerende maskiner må boltes fast i underlaget og er ikke ønskelig å bruke. Moppevaskere skal kjøpes via rammeavtale BK til enhver tid har inngått. Dette på grunn av pris og gjeldende vedlikholds- og serviceavtaler på maskinene.
9
En renholdssentral skal inneholde følgende:
• Renholds-sentralens størrelse avhenger av byggets totale gulvareal (se tabell) • Plass til renholds-vogner
• Oppstillingsplass for gulvrenholdsmaskiner med strømuttak (10 Amp.) for ladning • Det må være plass til kjøleskap for oppbevaring av rene mopper.
• Dyp vaskekum med avrenningsplass og mulighet for å skylle av diverse utstyr. • Sluk med gulvrist (1,8 x 0,5 m).
• God ventilasjon for utlufting av fuktighet og batterigasser. • Moppevaskemaskin med lokasse.
• Oppbevaringsplass for rengjøringsmaskiner m/strømuttak for ladning av maskiner.
• Stikkontakt til moppevaskmaskin, 3-faset, (7-18 kW) • Gulv med fall til sluk
• Hyller til oppbevaring av materiell. • Dype metallhyller for oppbevaring av tørkepapir og rengjøringsmidler (40 cm) • Det må være veggplass til oppheng av moppestativer og div. maskin-pads.
• Det må være tilstrekkelig plass til oppbevaring av annet renholds-rekvisita, utstyr og maskiner
• Vaskebenk for rengjøring og avrenning av mopper, kluter og pads • Svingbart blandebatteri (200mm langt) for varmt og kaldt vann, må plasseres ca.1,5 m over gulvrist • Vannuttak med hurtigkobling
• Dørene må ha min 90 cm bredde, være utadslående og være uten terskel Eksempel på renholdssentral i en bygning med gulvareal 1000 – 5000 m²:
Kilde: 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold – Byggforskserien (SINTEF)
10
2.3 Renholdsrom
Et renholdsrom er et mindre rom for oppbevaring av renholdsrekvisita og der det er tømme og tappemuligheter. Disse rommene vil være som et depot for mer effektiv utførelse av renholdet.
Renholdsrom må inneholde: • Utslagsvask med nedfelbar rist
• Blandebatteri med hurtigkobling • Vaskebenk for rengjøring av og avrenning av rekvisita • Sluk med avløpsrist i gulvet for tømming av rengjøringsmaskiner
• Oppheng for langskaftet utstyr på vegg • Hyller so plasseres fra ca. 1m fra gulvlist og opp (plass til renholdsvogn under hyller) • Det understrekes at varmtvannsberedere, tekniske inspeksjonsluker etc. ikke skal plasseres på renholds-rom. • Dette rommet skal kun benyttes av renholdspersonalet
Renholdsrom skal inneholde: • blandebatteri med varmt og kaldt vann
• oppbevaringsplass/ladeplass for renholdsmaskiner • oppbevaringshyller monteres fra ca. 100 cm fra gulv og oppover
• utslags-kum med mulighet for avskylling av renholds-utstyr
Kilde: 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold – Byggforsk-serien (SINTEF)
11
2.3.1 Teknisk utstyr, ventilasjon, strømuttak, ledninger etc.
• Strømuttak i kabelskinne på vegg • Spesielt i skolebygg må det dimensjoneres med tilstrekkelige uttak • Kabelkorger monteres for å unngå «kabelspagetti» som samler mye støv
• Stikkontakter i korridor plasseres en for hver 7-10 meter • Stikkontakter med mulighet for bruk av utstyr som trenger 16 Amp
• Belysning innfelt i himling anbefales • Belysning hengende ned fra himling må unngås, samler mye støv
• Ventilasjonsrør må kasses inn med inspeksjonsluker eventuelt legges over himling
2.3.2 Trafikkområder, korridorer
Dette er byggets ferdselsårer som skal sørge for lett adkomst i bygget og evakuering av bygget i en nødsituasjon. Dette er med andre ord et område av bygget der det er viktig at det ikke møbleres slik at det hindrer fremkommeligheten. I enn korridor må frittstående søyler eller utspring unngås. For å bevare hjørner og veggflater monteres hjørnebeslag og fenderlister på vegg. Det monteres stikkontakter for hver 7-10 meter.
2.4 Gulv
Bruk av riktig gulvmateriale er av stor betydning for byggets livs-sykluskostnader. Det anbefales å bruke høykvalitets vinylbelegg med PUR overflate, da dette gir lavest LCC. Vinylbelegget må ha følgende egenskaper:
• Høykvalitet vinyl m/Pur overflate • Vinylbelegg i sliteklasse 34, slitegruppe P.
• Max fyllstoff - % 33. Belegget legges i hulkil. • I garderober kan det med fordel være sluk i gulvet
• Underlaget må være jevnt • Fargevalg med ikke helt lyse eller helt mørke farger
Det kan benyttes andre materialer enn vinyl som f. eks. keramisk flis, naturstein, slipt betong etc.
12
2.5 Vegg
Vegger må generelt ha så slett overflate som mulig. Dette for at smuss og skitt ikke så lett får feste seg til overflaten, og det er mulig å rengjøre flaten uten å skade den. Andre viktige innspill vedrørende vegger:
• Det anbefales rette flater, unngå «kriker og kroker» • Trepanel må overflatebehandles slik at en får en slett overflate
• Liggende panel med åpning mellom hvert panel skal ikke benyttes • Maling på vegg må ikke ha lavere glanstall enn gl.tall 20 • Betongflater må støvbindes og overlatebehandles
2.6 Dør
For å kunne minimere og forenkle behovet for vedlikehold og renhold av dører skal disse punktene følges:
• Foldedører må unngås • Dørstoppere skal monteres på vegg, ikke gulv
• Det anbefales bruk av dørpumper på dørene • Dørstokk benyttes i minst mulig omfang
• Dørene må ha glatte renholdsvennlige overflater • Glassfelt bør begrenses til øvre del av døren
2.7 Inventar
Beskrives under hvert enkelt formålsbygg.
2.8 Spesialrom
Beskrives under hvert enkelt formålsbygg.
2.9 Vinduer
• Vinduer må ikke monteres lavere enn 50 cm opp fra gulv • Vinduer må kunne åpnes og lukkes, og vendes inn i rommet
• Skyvevinduer må ikke benyttes • Unngå fastmonterte vinduer. Dette fordyrer rengjøring av vinduene, da en må leie inn lift eller stillas ved rengjøring for å komme til. • Unngå vinduer ned mot bakkeplan. Vinduer ned på dette nivået vil samle mye skitt ved sprut fra bakken og lignende.
• Lys og temperaturregulerende glass anbefales i solvendte rom. • Unngå vinduer i høyder over 3 meter. (f. eks. gavlvinduer etc.)
13
2.10 Himling
Himling fyller mange ulike funksjoner.
De skal ha: • Akustiske og branntekniske egenskaper
• Være lette å montere/demontere • Kunne skjule tekniske kabler etc.
Himlingsplater må være godt festet slik at det er mulig å fjerne støv og flekker fra platene.
Det er viktig å presisere at åpne himlinger frarådes på det sterkeste. Store mengder støv samler seg rundt kabler og ventilasjonskanaler og gir en betydelig økt renholdskostnad. Fast himling er å anbefale.
14
3 BARNEHAGE
Valg av materialer og utforming av bygget er viktige faktorer for å kunne utføre et godt og effektivt renhold i en barnehage. Materialene må ha en overflate som er slett, sik at ikke smuss og fuktighet får mulighet til å feste seg eller trenge inn i materialet. Barna tilbringer mye tid med lek på gulvet, det må derfor være enkelt å rengjøre flatene.
3.1 Fellesareal
Det skal være en grovgarderobe tilknyttet inngangspartiet. Grovgarderoben må ha sluk i gulvet og spylemuligheter.
Se ellers Generell del.
3.1.1 Inngangsparti
I inngangspartiet må det monteres gode matteløsninger. Det anbefales sone-inndelt matteløsning med god evne til å samle sand og vann. I tillegg skal det utvendig være en avskrapningsrist på sandfangskum. Det er ønskelig med overbygget inngangsparti. Et godt alternativ med tanke på matteløsninger er å montere Renholdssoner i inngangspartiene.
3.2 Renholdsentral
Ikke aktuelt.
3.3 Renholdsrom
I en barnehage vil det normalt sett være tilstrekkelig med et sentralt beliggende renholdsrom. Renholdsrommet utformes som beskrevet i Generell del.
3.4 Gulv
Se Generell del.
3.5 Vegg
Vegger i garderoben er svært utsatt for sprut og søl fra sko og støvler i tillegg til smuss og fuktighet fra vått og skittent regntøy. Det anbefales derfor bruk av et vannbestandig materiale som gjør det mulig å fjerne skomerker og smuss og som ikke tar skade av fuktigheten.
3.6 Dør
Se Generell del.
15
3.7 Inventar
I tillegg til krav i Generell del , gjelder:
Møblering (skap, reoler og hyller) Møblering av barnehage må være med tanke på at møbler lett skal kunne løftes opp fra gulv eller trekkes frem i forbindelse med rengjøring. • Høyskap og vitrineskap skal festes i vegg. Skap skal stå på sokkel ikke lave ben, da dette skaper støvdeponier det er vanskelig å fjerne • Høyskap opp til tak, eventuelt ha skråstilt toppflate • Materialet må være hardt og slett(f.eks. bjørkefiner) slik at det er lett å fjerne støv • Unngå bruk av åpne hyller
• Store lesebinger bør unngås Garderober
• Garderobeløsninger som har slette overflater • Ubehandlete treoverflater må ikke forekomme
• I garderober må skohyller og benker monteres opp fra gulvet. • Avstand til gulv min. 15-20 cm. Det anbefales bruk av støvleknagger for å kunne holde orden i garderoben Servanter, vaskerenner
• På vegg bak alle servanter og vaskerenner må det monteres skvetteplate i et slett og vannbestandig materiale
• Vaskerenner i stål må ha avrundede hjørner Kontor
• Det monteres kabelkorger for kabler fra pc, telefon etc. • PC monteres opp fra gulv
3.8 Spesialrom
Spesialrom i barnehager kan f. eks. være vannlekerom. I denne type rom må en påse at alle flater tåler vannsøl over tid. Vinduskarmer må overflate behandles med vannavstøtende produkter.
3.9 Vinduer
Se Generell del.
3.10 Himling
Se generell del.
16
4 SKOLE
Valg av materialer og utforming av bygget er viktige faktorer for å kunne utføre et godt og effektivt renhold i et skolebygg. Materialene må ha en hard overflate som tåler belastningen den røffe bruken av bygget gir. Samtidig må overflatene være slette, sik at ikke smuss og fuktighet får mulighet til å feste seg eller trenge inn i materialet.
4.1 Fellesareal
Se Generell del.
4.1.1 Inngangsparti
Se Generell del .
4.2 Renholdsentral
Utforming av renholdssentral er beskrevet i Generell del .
4.3 Renholdsrom
I hver etasje må det plasseres et renholds-rom for hver 500 - 1000 m². Dette rommet skal betjene renholderen for tømming og tapping av vann til renholdsmaskin, fungere som fjernlager for papir og håndsåpe og oppbevare forbruksmateriell slik at en ikke bruker tid på å gå til renholdssentralen for å hente dette. Utforming av renholdsrom er beskrevet i Generell del.
4.4 Gulv
Se Generell del .
4.5 Vegg
I tillegg til kravene i Generell del er det følgende spesielle krav for skoler: • Vegger i elevgarderober er svært utsatt for spark og sprut fra sko og støvler i tillegg til smuss og fuktighet fra vått og skittent regntøy. Det anbefales derfor at i hvert fall den nedre del av veggen kles med et slett vannbestandig materiale som gjør det mulig å fjerne sko-merker og smuss.
• Vegger i toalettrom anbefales å være i et slett og vannbestandig materiale slik at det er lett å fjerne søl av bl.a urin, og hindre at dette går ned i materialet. Det anbefales fuge-fri overflate i området rundt toalettet.
4.6 Dør
Se Generell del .
17
4.7 Inventar
Skap, reoler og hyller:
• Høy skap opp til tak, eventuelt ha skråstilt toppflate. Materialet må være hardt og slett (f.eks. bjørkefiner) slik at det er lett å fjerne støv.
• Unngå bruk av åpne hyller. Pulter, kateter, PC-bord
• Pultene må være lette å flytte på og må kunne stables. Materialet må være hardt og slett slik at det er lett å rengjøre flatene. • Pultene må ha fire bein, med et bein i hvert hjørne av pulten
• PC-bord langs vegg, må vurderes byttet ut med vegghengte bord/hylle. Velges bord må en vurdere bord med låsbare hjul.
Stoler • Stolene må være lette å flytte på, kunne stables og kunne festes på pulten
• Utformingen må være enkel og slett, uten furer eller riller som samler skitt. • Rør-ben uten knotter må ikke benyttes. NB! Enkelte produsenter har stoler med skarpe plastknotter på stolbena som pga. utformingen gnager seg ned i belegget. (Noen modeller i katalog Kinarps og Krogsæther, på bakgrunn av nevnte problem må disse ikke brukes). Servanter, vaskerenner
• På vegg bak alle servanter og vaskerenner må det monteres skvetteplate i et slett og vannbestandig materiale.
• Vaskerenner i stål må ha avrundede hjørner Elevgarderober
• Elevgarderober må ha en tilstrekkelig størrelse og være utformet slik at det er lett å holde orden i garderoben • Det må være tilstrekkelig med knagger, slik at det er mulig å rengjøre garderoben selv om det henger igjen klær • Bruk av lukkede elevskap anbefales.
• Det må beregnes god plass til evt. Tørkeskap, slukkeutstyr for brann etc. • Velges garderobeseksjoner anbefales det å bruke trådkurvhyller fremfor tette hyller i tre. En kombinasjon av trådkurvhyller, stålknagger med en sittebenk i bjørkefinèr vil være en god garderobeløsning. Disse garderobeseksjonene må være høydejusterbare. • Garderobeløsningene må være vegghengte, med fri gulvflate under slik at en kan komme til med maskinelt renholdsutstyr.
18
4.8 Spesialrom
4.8.1 Skolekjøkken
• Kjøleskap må plasseres slik at det er mulig å trekke frem for rengjøring bak og under kjøleskapet • Komfyrene må enkelt kunne trekkes frem for renhold
• Kjøkkenventilator må ha en glatt lakkert overflate. Børstet stål må ikke brukes. Viften må være uten utstående skjøter eller metalfliker
• Skapdører og skuffefronter må ha en hard og glatt overflate slik at smuss og vann-flekker ikke så lett fester seg på overflaten. Overflaten må være lett å renholde • Benkeflatene må være solide og tåle søl med vann, olje, syre og såpe uten å få skjemmende flekker • Tilstrekkelig skapplass tiltenkt rommets aktivitet. Harde og glatte overflater på skap. Skapene kan med fordel gå helt opp i himlingsplatene.
4.8.2 Sløyd
• Det anbefales brukt lukkede skap for oppbevaring av verktøy og lagring av elevarbeider. Skapene bør ha god hylledybde • Det må være tilstrekkelig skap-kapasitet slik at en forhindrer lagring utenfor skapene
• Møblering av sløydsalen må ikke begrense tilgang til vinduene i rommet • Sløydsalen må ha spesialventilasjon i form av mobilt avsug, eller faste punktavsug for hver aktivitet som produserer støv eller annen forurensing i luften • Overflatebehandling må være i eget tilstøtende rom, med benkplass i egnet materiale, eget avtrekk og eget skap til lagring av aktuelt forbruksmateriale
19
4.8.3 Formingsrom
• Arbeidsbord til søm eller tegning må ha solide harde og glatte overflater. Bør kunne stables, flyttes, settes sammen til større enheter. • Lager i tilknytning til formingsrom med høye skap og hyller for symaskiner, stoff, tegneark og annet utstyr for formingsaktiviteter. • Høye skap til lagring av elevarbeid, helst helt til tak for å unngå at skaptoppen blir lagringsplass for ukurante objekter.. • Arbeidsbord til søm eller tegning må ha solide harde og glatte overflater. Bør kunne stables, flyttes, settes sammen til større enheter. • Lager i tilknytning til formingsrom med høye skap og hyller for symaskiner, stoff, tegneark og annet utstyr for formingsaktiviteter. • Høye skap til lagring av elevarbeid, helst helt til tak for å unngå at skaptoppen blir lagringsplass for ukurante objekter.
4.8.4 Keramikk
• Sentralstøvsuger bør monteres i keramikkrommet med tilstrekkelig mange uttak til å rekke over hele rommet. • Arbeidsbord må ha en solid hard og glatt overflate. Bør kunne stables, flyttes, og kunne settes sammen til større enheter. • Høye skap til lagring av elevarbeider må gå helt opp i himling
• Keramikkovnen må stå i eget rom med eget avtrekk • Rommet må være i nær tilknytning til arbeidsrommet
• Det bør vurderes å legge fliser i keramikkrommet • Det bør monteres sluk i gulv m/muligheter for spyling • Monteres det arbeidsbord, må ev. hyller være montert slik at det er tilkomst for renhold
20
4.8.5 Naturfag
• Vaskerenne må ha god sprutskjerming • Avtrekkskap • Høye skap til utstyr, skap helt opp til himling
• I auditorium skal stoler festes opptrinn, ikke på gulvflaten • Møbelstoff i helt lyse farger som hvitt, lime, sitrongul etc. bør unngås da disse fort blir stygge
4.8.6 Bibliotek
• Det anbefales bruk av hyllereoler på hjul, med fast topp i hardt og glatt materiale for enkel og effektiv renhold • Benyttes faste hyller, må disse enten stå på sokkel, eller ha god klaring fra gulv slik at det er mulig å rengjøre og vedlikeholde gulvflaten under.
4.8.7 Lærerarbeidsrom
• Form og areal på rommet må være tilpasset antall brukere
• Rommet må møbleres uten å blokkere tilkomst til vinduene • Unngå åpne hyller - bruk sjalusiskap i et materiale med hard og slett overflate.
• Ev. harddisker må monteres oppunder bordplaten
4.9 Vinduer
Se Generell del .
4.10 Himling
Se Generell del.
21
5 IDRETTSBYGG - SKOLE
Med idrettsbygg menes her:
• Svømmehall • Idrettshall
• Gymsal • Apparatrom
• Scene
5.1 Fellesareal
Se Generell del .
5.1.1 Inngangsparti
Se Generell del.
5.2 Renholdsentral
Se Generell del.
5.3 Renholdsrom
I tillegg til kravene i Generell del , gjelder punktene under for idrettshaller:
• Det må være et tilgjengelig renholdsrom som kan benyttes av ulike brukere av idrettshallen, slik at det kan hentes ut lett renholdsutstyr.
• Dette rommet skal ikke være renholdssentralen som kun skal betjenes av renholdsfaglig personale.
5.4 Gulv
I tillegg til krav i Generell del , gjelder:
• I idrettshall legges sportsparkett eller annet sportsbelegg • Vedlikeholdes i tråd med produsentens FDV-anbefalinger
• Terskel må være tilpasset universell utforming
22
5.5 Vegg
I tillegg til krav i Generell del, gjelder:
• Vegger i dusjanlegg anbefales utført i baderomsplater/-panel med slett overflate eller keramisk flis, med glatt overflate.
• Brukes våtromsplater må disse kunne påmonteres speil, knagger og dispensere • Vegger i gymsal anbefales f.eks. Bjørkelaminat med glatte flater
• Ubehandlet liggende furupanel frarådes brukt fordi dette er svært tidkrevende (- dermed kostbart) å rengjøre. • Ribbevegg monteres med min. 20 cm avstand ned til gulvlist
• Vegger i toalettrom anbefales å være i et slett og vannbestandig materiale slik at det er lett å fjerne søl av bl.a. urin, og hindre at dette går ned i materialet. Det anbefales fugefri overflate i området rundt toalettet.
5.6 Dør
Se Generell del.
5.7 Inventar
Lysarmatur:
• Må være av våtromskvalitet, og være innfelt i himlingen • Må være vanskelige å knuse
• Må være enkle å skifte lysrør-/pærer Benkene:
• Skal ha en slett overflate slik at smuss og søl ikke fester seg og gjør renhold enkelt. (Ikke tidkrevende).
• Det må være lett tilkomst for renhold også under benkene
5.8 Spesialrom
5.8.1 Apparatrom
• I apparatrom må det være system for plassering av alle objekt, og traller og utstyrskasser må være på hjul
• Terskelfri overgang til gymsalen
5.8.2 Scene
• Gulv og vegger må være i samme materiale som selve salen
• Sceneteppe frarådes, da dette er må leveres til renseri for å få rengjort. Det er tungt å ta ned og henge opp.
23
5.8.3 Stolrekker under scenen (stollager)
• Det må ikke forekomme bruk av utildekket mineralull under scenen. • Bunnen under stolrekketrallene må være kledd, slik at det er mulig å fjerne støv fra rommet under scenen.
5.8.4 Tribune
• Benkeradene må være kledd med gulvbelegg.
• Det anbefales å feste stolrekken på opptrinnet • Der det er montert skillevegg, må denne gå til tak.
5.9 Vinduer
I tillegg til Generelle krav , gjelder:
• Unngå dype vinduskarmer. Det er vanskelig å fjerne støv fra karm høyt oppe, karmen må derfor ha glatt overflate og være uten ekstra listverk som gir unødvendige støvflater. • Tekstilgardiner frarådes benyttet. Bør byttes ut med lameller om det er behov for gardiner.
5.10 Himling
Se Generell del.
24
6 ADMINISTRASJONSBYGG
Kontorarealer kan være utformet på mange vis. Kontorarealer kan være inndelt i cellekontor, eller det kan være åpne kontorlandskap. Uavhengig av utforming av kontormiljø vil det være behov som går igjen. Samtidig vil de ulike utformingene bidra til ulike utfordringer med tanke på renholdet. Vi ønsker her å redusere disse utfordringene til et minimum.
6.1 Fellesareal
• Det bør være rekvisittlager i hver etasje • Det må planlegges gode kopirom med plass til
o Kopimaskin o Makuleringsmaskin o Plass til gjennomsyn av utskrevet materiale
o Lagring av papir o Beholder for papiravfall
Se ellers Generell del .
6.1.1 Inngangsparti
Se Generell del.
6.2 Renholdsentral
Se Generell del.
6.3 Renholdsrom
Se Generell del.
6.4 Gulv
• Vedlikeholdes i tråd med produsentens FDV-anbefalinger
• Terskel må være tilpasset universell utforming Se for øvrig Generell del.
6.5 Vegg
Se Generell del.
6.6 Dør
Se Generell del.
25
6.7 Inventar
• Lysarmatur: Må være innfelt i himlingen
• Må være vanskelige å knuse • Må være enkle å skifte lysrør-/pærer
• Overflatene skal ha en slett overflate slik at smuss og søl ikke fester seg og gjør renhold enkelt. (Ikke tidkrevende).
• Det må være lett tilkomst for renhold også under kontorpulter
6.8 Spesialrom
Ikke aktuelt.
6.9 Vinduer
I tillegg til krav i Generell del , gjelder: • Unngå dype vinduskarmer. Det er vanskelig å fjerne støv fra karm høyt oppe, karmen må derfor ha glatt overflate og være uten ekstra listverk som gir unødvendige støvflater.
• Tekstilgardiner frarådes benyttet. Bør byttes ut med lameller om det er behov for gardiner.
6.10 Himling
Se Generell del.
26
7 INSTITUSJON
Med institusjoner menes her;
• Helsesenter • Sykehjem
• Poliklinikk • Behandlingsrom
• Pasientrom • Bo- og servicesenter
• Omsorgsboliger I denne type bygg er det særlig fokus på hygiene og smitteforebyggende tiltak. For å kunne opprettholde en god renholdskaltet er det viktig med mest mulig slette flater, der smuss ikke får festet seg, og er lette å rengjøre. Det er derfor avgjørende at valg av materialer gjenspeiler dette.
7.1 Fellesareal
• I avdelingskjøkken/spiserom må gulvmaterialet tåle vannsøl. • Rekkverk i korridor må ha en slett flate som lett kan vedlikeholdes og rengjøres.
• Det må planlegges gode kopirom med plass til: o Kopimaskin
o Makuleringsmaskin o Plass til gjennomsyn av utskrevet materiale
o Lagring av papir o Beholder for papiravfall
Se ellers Generell del .
7.1.1 Inngangsparti
Se Generell del.
7.2 Renholdsentral
Se Generell del.
7.3 Renholdsrom
Se Generell del.
7.4 Gulv
I tillegg til krav i Generell del , gjelder: • Vedlikeholdes i tråd med produsentens FDV-anbefalinger
• Terskel må være tilpasset universell utforming
27
7.5 Vegg
Se Generell del.
7.6 Dør
Se Generell del.
7.7 Inventar
I tillegg til krav i Generell del , gjelder: Lysarmatur:
• Må være innfelt i himlingen • Må være vanskelige å knuse
• Må være enkle å skifte lysrør-/pærer • Overflatene skal ha en slett overflate slik at smuss og søl ikke fester seg og gjør renhold enkelt. (Ikke tidkrevende).
• Det må være lett tilkomst for renhold også under kontorpulter
7.8 Spesialrom
I tillegg til krav i Generell del , gjelder:
Pasientrom: • Unngå brystningspanel
• Det må være fenderlist i høyde med sengen for å beskytte veggen mot slag og støt
• Det må monteres 16 Ampere stikkontakt i bryterhøyde • Dispenser for hånd-desinfeksjon må ha en påmontert oppsamler for drypp fra dispenser om man benytter spritbasert desinfeksjonsmiddel
7.9 Vinduer
Se Generell del.
7.10 Himling
Se Generell del.
28
8 Kilder utover eget materiell
SINTEF. (u.d.). Byggforskserien . Hentet fra https://www.byggforsk.no/
Vedlegg.
Nr. 1 Jif matte-systemer , se www.Lilleborg.no for nærmere informasjon. Nr. 2. Renholds-soner, se www.N3zone.no for nærmere informasjon.
Nr. 3. FEF Renøk-gruppens rapport nr. 15, utgitt mai 2006. FEF Renøk-gruppens rapport nr. 16, utgitt mai 2007.
29
ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav: FDV-DOKUMENTASJON 2017
Utgave 1/2017 Forord
Dette dokumentet inngår i dokumentserien «Retningslinjer og krav» satt av Etat for bygg og eiendom (EBE), Bergen kommune. Formålet med dokumentserien er å sikre gode løsninger for energibruk, miljøkvaliteter, drift og vedlikehold i bygg som EBE skal forvalte.
Dokumentserien inneholder retningslinjer og krav satt til:
Bygning og tekniske anlegg Automatisering og SD-anlegg (bygningsdel 56) DAK-manual FDV-dokumentasjon Merkemanual Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav
Dokumentet «FDV-dokumentasjon» legger føringer for og stiller krav til leveransen av FDV-dokumentasjon i prosjekt uavhengig om det er rehabilitering eller nybygg. Alle som har leveranseansvar i prosjektet skal sikre lik utforming på all FDV-dokumentasjon uavhengig av entreprenør og leverandør. Dette er nødvendig for kostnadseffektiv drift og vedlikehold av bygningene, samt ivaretakelse av garantimessige forpliktelser for byggeier.
Ved større byggeprosjekter må dokumentserien sees i sammenheng med rom- og funksjonskrav stilt fra den respektive fagbyrådsavdeling.
Bergen kommune har satt seg overordnede mål for å redusere kommunens miljø- og klimapåvirkning hvor hensynet til en grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens virksomhet og planlegging. Føringer i dokumentet "Klima- og Miljøplan" for Bergen kommune må derfor vektlegges i alle byggeprosjekter.
Bergen kommune ønsker å være en pådriver for innovasjon og bærekraftig utvikling og oppfordrer til innovative tekniske løsninger og byggemåter som kan ha en utvidet samfunnsnyttig verdi.
Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer av dokumentserien. Tilbakemeldinger merkes "Merknader til retningslinjer og krav til bygning og tekniske anlegg" og kan sendes til: [email protected].
Bergen 02.10.17
Bjørn Ove Lid Direktør EBE
1
Innhold Forord ...... 0 1 Innledning ...... 3 2 FDV leveransekrav ...... 3 2.1 Prosjektplan og fremdrift ...... 4 2.2 Entreprenørens fremdriftsplan ...... 4 2.3 Ansvar ...... 5 2.4 Overordnede leveranse krav til dokumentasjonen ...... 5 2.4.1 Generelle leveransekrav ...... 5 2.4.2 Sporbarhet ...... 5 2.4.3 Filformater ...... 6 2.4.4 Merkesystem ...... 6 2.4.5 Serviceavtaler: ...... 6 2.4.6 Filnavn/navnestandard:...... 6 2.4.7 Egenkontroll ...... 7 2.4.8 Elektronisk leveranse ...... 7 2.4.9 Bruk av elektroniske maler og skjemaer ...... 7 2.5 Krav til branndokumentasjon ...... 7 2.5.1 Branntegninger ...... 8 2.5.2 Alarmplan ...... 8 2.5.3 Rømningsplan ...... 8 2.6 FDV leveransekrav elektronisk og papir ...... 8 2.6.1 Elektronisk leveranse ...... 9 2.6.2 Papirleveranse ...... 9 2.7 Orienteringsplaner: ...... 9 2.8 Opplæring og opplæringsplan ...... 10 2.9 Drifts- og vedlikeholdsplaner ...... 10 2.10 Renholdsplan ...... 10 Henvisninger ...... 11 Vedlegg ...... 11
2
1 Innledning
Dokumentet beskriver krav til leveranse av FDV-dokumentasjon i byggeprosjekter for Bergen kommune. I tillegg må øvrige kravspesifikasjoner legges til grunn for å komplettere leveransen. Det henvises spesielt til DAK- manualen hvor føringer for utarbeidelse og levering av tegninger er beskrevet.
Det er tre grunnleggende prinsipper som skal følges for FDV-dokumentasjon: 1. Kun det som fysisk er levert bygget skal dokumenteres. 2. Et FDV-dokument skal dokumenteres med en fil. 3. FDV-dokumentets filnavn må følge navnestandard og være selvforklarende. Filer skal ikke være passordbeskyttet.
2 FDV leveransekrav
Når en bygning tas i bruk skal det foreligge FDV-dokumentasjon som gir tilstrekkelig informasjon for å kunne drifte bygningen med tekniske installasjoner optimalt. Slik dokumentasjon vil også være nødvendig for å kunne gjøre tilpasninger på grunn av endringer i bruken som kan oppstå over tid.
Ved ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig og strukturert dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDV-dokumentasjon).
For å forbedre rutinene for avslutning av byggeprosessen og sikre grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av et bygg, stilles det krav til FDV slik det blant annet fremgår av:
Plan og bygningsloven § 21- 10 andre ledd. TEK 10 Kap. 4 SAK 10 §5-5 og §8-2 Byggherreforskriften §12
Krav til innlevering av sluttdokumentasjon skal fremgå av konkurranse- grunnlaget.
Ansvarlig søker ved FDV-ansvarlig og fagrådgiver skal kontrollere og kvittere ut at all FDV dokumentasjon er i henhold til avtalt leveranseomfang i prosjekt.
Ansvarlig søker ved FDV-ansvarlig skal påse at nødvendig dokumentasjon foreligger, og at denne er bygget opp etter kravspesifikasjonen/gjeldende avtale. Avhengig av entrepriseform og kontraheringsform kan dokumentasjon utarbeides av ett eller flere foretak. Det enkelte foretak/fagrådgiver er ansvarlig for å kvalitetssikre at kravene til dokumentasjonen blir ivaretatt.
FDV-ansvarlig i prosjekt skal påse at denne dokumentasjon er samordnet i en samlet leveranse og overlevert byggherre i henhold til det avtalte FDV omfang. Leveranseomfanget skal fremgå av sjekkliste som er vedlagt dette dokumentet.
3
Mangelfull FDV-dokumentasjon regnes som vesentlig mangel og endelig sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før FDV dokumentasjonen er levert i sin endelige form og godkjent av byggherre.
Ovennevnte krav til FDV-dokumentasjon skal leveres når: • Tiltaket er søknadspliktig etter Plan- og Bygningsloven. • Tiltaket påvirker HMS-arbeidet i bygget, herunder spesielt brann- og arbeidsmiljølovens bestemmelser. • Tiltaket har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) for fremtidige arbeider, jfr. Byggherreforskriftens §12. • Tiltaket har vesentlig betydning for drift og vedlikehold. Med vesentlig betydning menes når tiltaket: - påvirker en hel etasje. - i areal utgjør mer enn 100 m2. (Innvendig/ utvendig) - omhandler utskifting av 5 eller flere enheter med samme funksjon. - omhandler sentrale komponenter i byggets infrastruktur som f.eks ventilasjonsaggregat, elektrokjel, underfordelingsskap, SD-anlegg etc.
Vi gjør oppmerksom på at Bergen kommune kan stille krav utover dette.
2.1 Prosjektplan og fremdrift Omforent byggeprosjektplan skal inneholde innsamling og levering av FDV dokumentasjon. FDV leveransen skal oppdateres i takt med prosjektet. Dette for å kunne håndtere risiko som f.eks. forsinkelser, konkurser med mer etter vanlige varslingsprosedyrer.
Innsamling av FDV dokumentasjonen skal starte så tidlig som mulig, for å få en løpende oppbygging gjennom hele prosjektet. Dette er mest hensiktsmessig i prosjekter som går over lengre tid, der leverandører og entreprenører ikke følger prosjektet hele veien. Ved eventuelt bytte av entreprenør skal oppdatert FDV dokumentasjon være tilgjengelig. Spesielt i prosjekter med faser og delovertagelser skal oppdatert FDV dokumentasjon overleveres når avtalen avsluttes.
2.2 Entreprenørens fremdriftsplan I entreprenørens fremdriftsplan skal det gjøres en kontroll av egne aktiviteter for gjennomføring/innhenting av FDV dokumentasjon.
Følgende punkter skal kontrolleres: Lest og forstått FDV leveransekrav med maler og skjemaer. FDV ansvarlig er godkjent. FDV leveranseomfang er godkjent. Ved behov dokumentere entreprenørens kontrollplan og prosedyre for egenkontroll av FDV dokumentasjon. Milepeler og delleveranser for oppdatert FDV dokumentasjon gjennom hele prosjektet, byggetrinn/fase. Oversendelse av delleveranse til byggherren for kontroll og godkjenning. Godkjent opplæringsplan. Overlevering av komplett FDV dokumentasjon for kontroll hos …... Sluttleveranse ”Som bygget”.
4
2.3 Ansvar Entreprenøren skal oppnevne en FDV-ansvarlig for prosjektet som har den nødvendig kompetanse hvor dokumentasjon kan etterspørres.
FDV-ansvarlig skal drive prosessen med koordinering og sammenstilling av FDV dokumentasjonen.
Entreprenøren/FDV-ansvarlig skal sørge for at eventuelle underleverandører blir gjort kjent med, og følger kravene i denne spesifikasjonen. Entreprenør er ansvarlig for alle FDV leveranser fra sine underentreprenører og leverandører utføres i henhold til krav fra kravspesifikasjonen og byggherren. Hvis annet skal det søkes fravik.
Byggherrens krav til FDV leveransen fremgår av dette dokumentet. I prosjekt skal det være avklart hvem det er hos byggherren som har ansvar for å svare på ytterligere spørsmål etter behov.
2.4 Overordnede leveranse krav til dokumentasjonen Kapittelet nedenfor inneholder informasjon om overordnede krav til FDV leveransen. FDV leveransen og omfanget skal på forhånd være definert ved utfylt sjekkliste som fremgår av vedlegg nr. 1.
2.4.1 Generelle leveransekrav 1. Overlevert FDV dokumentasjon skal kun inneholde informasjon og beskrivelser av faktisk levert bygg/anlegg. Det vil si at kun dokumentasjon som har relevans for leveransen skal medtas. 2. All dokumentasjon skal være på norsk, svensk eller dansk hvis ikke annet avtales spesielt. Teknisk dokumentasjon på engelsk kan unntaksvis godtas etter nærmere avklaring/avtale. Brukerdokumentasjon, veiledninger, prosedyrer for betjening og lignende skal allikevel være på norsk. 3. Opphavsrett til dokumentasjonen skal være avklart, og hvis ikke annet er avtalt skal denne tilhøre byggherren. 4. Materiale/programmer og lignende som er gjenstand for opphavsrett må overleveres kostnadsfritt for byggherre hvis ikke annet er avtalt. 5. Leveranse av dokumentasjonen kan deles inn i faser, men den skal slutt kontrolleres samlet for hvert prosjekt. 6. All dokumentasjon skal leveres elektronisk. Eventuelle unntak fra dette kun etter avtale med Bergen kommune 7. Alle bygg skal ha komplett FDV mappe. Dette fordi det kan være forskjellige brukere av byggene. For eksempel hvis et prosjekt har barnehage og skole skal det være en komplett mappe for hvert bygg. 8. Før endelig overlevering av FDV skal byggherren kontrollere og godkjenne leveransen. 9. Bygge på NS 3456 FDV-dokumentasjon.
2.4.2 Sporbarhet 1. FDV dokumentasjonen skal være sporbar, fra eksempel dokument til tegning. Lett å finne frem i og ha gode forståelige navn på dokumentene. Det henvises til kapittel 2.4.3 og 2.4.6 for nærmere detaljer om filformater og filbenevnelser.
5
2.4.3 Filformater 1. FDV-dokumentasjonen skal leveres i godkjente, editerbare filformater som Word, Excel og lignende standardformater, som er nødvendig for å holde dokumentasjonen ajour. Filer i formatene PDF, JPG, TIFF etc. aksepteres for den del av dokumentasjonen som anses å være statisk, som for eksempel produktdatablad. 2. Innholdet i dokumentfiler skal være søkbart. 3. For tegninger: Filformat og oppbygging, se DAK manual.
2.4.4 Merkesystem 1. Hvis ikke annet er angitt skal koding og merking baseres på Statsbygg sitt Tverrfaglige Merkesystem (TFM). Detaljnivå og nærmere angivelser må avklares med byggherren. Egnet datainnsamlingsverktøy for FDV som støtter TFM må brukes. Verktøyet må ha eksportmulighet som sikrer at TFM og aktuelle metadata ikke går tapt. For merking av bygg og anlegg henvises til manual for merkesystem. 2. Alle komponenter som merkes fysisk i bygget – skal kunne søkes opp i datagrunnlaget for leveransen 3. Bygningsdelstabellen, NS3451:2009 legges til grunn for angivelse av bygningsdeler.
2.4.5 Serviceavtaler: 1. Inngåtte serviceavtaler for de aktuelle bygningsdelene/systemene skal legges ved FDV leveransen. Inngåtte serviceavtaler samles i eget dokument i tabellform sortert etter bygningsdelstabellen/ anleggstype, leverandørnavn, frekvens, utløpsdato, årskostnad, henvisning til leveransebeskrivelse/ kontrakt og eventuelt merknader. 2. Tilbud på serviceavtaler for de aktuelle bygningsdelene/systemene skal legges ved FDV leveransen. Tilbudte serviceavtaler samles i eget dokument i tabellform sortert etter bygningsdelstabellen/ anleggstype, leverandørnavn, frekvens, utløpsdato, årskostnad, henvisning til leveransebeskrivelse og eventuelt merknader.
2.4.6 Filnavn/navnestandard: 1. Egen standard for navnsetting av filer skal benyttes og følge byggeiers navnestandard. Dette gjelder alle dokumenter unntatt tegninger, se DAK- manual. Se tabell for eksempel på navnestandard. 2. Filnavn skal være på tresifret nivå. 3. Filnavnet skal alltid starte på bygningsdelsnummeret og ”-”, dette gjør det enkelt å sortere. For generelle og overordnede dokumenter som ikke kan knyttes opp mot en bestemt bygningsdel, system eller komponent benyttes nummeret 100. 4. Filnavnet må holdes så kort som mulig og helst ikke overskride 30 tegn. 5. Bygningsdelsteksten fjernes helt hvis fritekstfeltet er beskrivende og selvforklarende nok, men bygningsdelsnummer må alltid stå først. NB: husk bindestrek uten opphold/mellomrom.
6
Tabell eksempel navnestandard Bygningsdel Bygningsdeltekst Fritekst Dokument Eksempel - type 235- Utvendig kledning FDV .pdf 235- og overflate heltrekledning FDV_heltrekled av lerk ning_av_lerk.pd 257- Systemhimlinger FDV Glava .pdf 257f - Venus A FDV_Glava_Ve nus_A.pdf 315- Utstyr for sanitær- Produktdata .pdf 315- installasjoner Ifø Sign toalett produktdata_Ifø_Sign 6875 _toalett_6875.pdf
442- Belysningsutstyr Produktark .pdf 442- Glamox C95-P produktark_Glamox_ C95225916 C95- P_C95225916.pdf
2.4.7 Egenkontroll 1. Leverandørene/entreprenørene skal foreta egenkontroll av det faglige innholdet i dokumentasjonen og sikre at denne er i samsvar med det som faktisk er levert i prosjektet. 2. Egenkontroll på at leveransen er i henhold til denne kravspesifikasjonen. 3. Egenkontrollen skal kunne dokumenteres. 4. Egen sjekkliste for kontroll av tegningsleveransen. 5. Egen liste for kontroll av FDV leveransen.
2.4.8 Elektronisk leveranse 1. FDV dokumentene skal leveres elektronisk etter oppsettet i denne manualen. 2. FDV dokumentene skal om mulig koples til komponenter (en eller flere) der det er relevant. 3. Komponentene må merkes med om de er type eller forekomst: Dersom det er type – må antall angis Dersom det er forekomst – angi fysisk lokalisering.
2.4.9 Bruk av elektroniske maler og skjemaer Maler og skjemaer benyttes etter nærmere avtale med Bergen kommune i det enkelte prosjekt. Det henvises til vedlegg hvor aktuelle skjema og maler er listet opp.
2.5 Krav til branndokumentasjon All branndokumentasjon skal leveres i henhold til "Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.juni 2002 nr. 20" og den til enhver tid gjeldende "Forskrift om brannforebygging". Overordnet branndokumentasjon så som branntekniske notater og beregninger, korrespondanse med myndigheter, kontroller med mer, skal være en del av FDV dokumentasjonen og leveres elektronisk i egen dedikert mappe. Dokumentasjon av produkter som har branntekniske egenskaper inngår som en del av FDV for respektiv bygningsdel.
7
2.5.1 Branntegninger Generelt er kravet til branntegningene at de skal:
Utarbeides for alle plan i bygget og minst et snitt Vise alle brannklassifiserte vegger, dører, vinduer etc. Vise rømningsveiene Vise brannslokkingsutstyr, slokkeanlegg, røykventilasjon etc.
I DAK manualen stilles det krav til levering av ulike typer branntegninger. Hvilken type branntegninger som skal utarbeides i de ulike faser fremgår av matrise i kapittel 9.1 i DAK-manual. Det skal blant annet leveres branntekniske plantegninger, dokumentasjonsplan, av hver etasje som viser alle branntekniske bygningsdeler og installasjoner.
Branntegninger og all annen branndokumentasjon skal inngå i samlet FDV.
2.5.2 Alarmplan I tillegg til å inngå i samlet FDV skal det leveres alarmplaner som lamineres i A3 format påført logisk fliknummer. Laminerte alarmplaner skal sammen med laminerte A4 detektorlister settes i dokumentasjonsskap ved brannalarmsentralen. Dokumentasjonsskap utleveres av EBE. Nærmere detaljer om dette fremkommer i DAK-manual.
2.5.3 Rømningsplan I tillegg til å inngå i samlet FDV skal det leveres rømningsplaner utarbeidet i A3 format som settes i egen ramme. Rammen blir utlevert av EBE. Monteres retningsorientert på hensiktsmessig sted i bygget.
2.6 FDV leveransekrav elektronisk og papir I større prosjekter hvor det benyttes WEB hotell skal egnet datainnsamlingsverktøy for FDV som støtter TFM brukes. Verktøyet må ha eksportmulighet (excel) som sikrer at TFM og aktuelle metadata ikke går tapt. I prosjekter hvor det ikke benyttes datainnsamlingsverktøy skal importskjema for FDV dokumentasjon fylles ut og vedlegges FDV leveransen. Det vises til vedlegg nr. 2. All dokumentasjon leveres samlet til slutt på minnepinne etter kontroll og godkjenning hos FDV ansvarlig/rådgiver.
8
2.6.1 Elektronisk leveranse All dokumentasjon skal leveres elektronisk i søkbart og editerbart PDF format tilrettelagt slik at sider kan slettes og legges til av autorisert person hos byggherren. Strukturen i det digitale formatet må følge en logisk og tabellarisk oppbygging:
Bygg-/ prosjektnavn, fagområde i henhold ti bygningsdeltabell, entreprenør og årstall Filbenevnelser må i størst mulig grad være korte og konsise (selvforklarende). Filene må være editerbare og ikke passordbeskyttet. Det skal kontrolleres at dokumentasjonen leveres elektronisk i en struktur som korresponderer med interne FDV/datasystemer. FDV leveransen kan om ønskelig legges inn i egen definert mappestruktur etter avtale med Bergen kommune. Det skal synliggjøres i dokumentnavnene slik at 3 deling etter NS 3456 kan gjennomføres. For brukere: bruksanvisninger for daglig bruk med mer. For driftspersonell: veiledninger, driftsinstrukser med mer. Øvrige dokumenter: prosjekterings underlag, detaljer, datablader med mer.
Tegninger "som bygget" skal leveres elektronisk i henhold til DAK manual. Leveres i DWG format i tillegg til PDF fagtegninger. I prosjekter hvor BIM anvendes skal "som bygget" BIM-modell leveres.
2.6.2 Papirleveranse Det forutsettes kun elektronisk leveranse av FDV dokumentasjonen. Eventuell FDV leveranse på papir skal avklares med Bergen kommune.
Vitale installasjoner som fordrer at det foreligger nødvendig papirdokumentasjon på anlegget må allikevel leveres i tillegg til elektronisk dokumentasjon. Eksempel på dette er serviceprotokoller, brukermanual på brannalarmanlegg ol.
2.7 Orienteringsplaner: I tekniske rom for VVS fagene skal det utarbeides systemskjema med symbolforklaring som henges opp i lesbart format, minimum A3. For installasjoner med gass eller væske under trykk skal det i tillegg utarbeides egen avstengningsguide. Avstengningsguide kan inngå i plansjen for systemskjema, alternativt henges opp i lesbart format, minimum A4.
Orienterende tegninger/skjema/plansjer for tekniske rom leveres laminert og montert i respektive tekniske rom.
Tegningsleveranse skal følge DAK manualen og ikke fravikes da dette kan gjøre import videre inn i tegningssystemet vanskelig.
9
2.8 Opplæring og opplæringsplan For å sikre god og riktig bruk av bygget skal entreprenøren foreta opplæring av personell. Dette kan være vaktmester, drifts- og vedlikeholds personell, forvaltere og andre brukere av bygget.
Det skal utarbeides forslag til drifts- og opplæringsplan. Det vil si en samleoversikt/ matrise inneholdende kortfattet beskrivelse av nødvendige intervallbundne drifts- og tilsynsoppgaver med angivelse av frekvens, henvisning/ link til aktuell FDV-dokumentasjon og instrukser, kontrollansvar (f.eks. renholder, bruker, servicefirma, teknisk driftspersonell) og om opplæring vil bli gitt for den aktuelle oppgave. Herunder frist for opplæring med utkvittering når opplæring har funnet sted. Matrisen bygges opp etter NS3456:2010 Tillegg B og leveres i Excelformat.
Forslag til drifts- og opplæringsplan skal forelegges byggherren for godkjenning.
Opplæringsprotokoll skal signeres av byggherre.
Opplæringsplanen skal koordineres for alle fag og systemer.
Opplæringsplanen skal inneholde en beskrivelse av opplæringsprogrammet, agenda for kurs, hvem som bør delta, krav til kompetanse, etc.
FDV dokumentasjonen skal benyttes som grunnlagsdokumentasjon og det skal legges vekt på bruk og forståelse av denne.
Opplæringen skal gi en generell innføring i FDV dokumentasjonen og opplæring i bruk av denne.
Opplæringen skal inkludere drift og vedlikehold av anlegg fordelt på riktige mottakere. Det skal legges stor vekt på feilsøking og bruk av nød prosedyrer.
2.9 Drifts- og vedlikeholdsplaner Alle prosjekter skal levere drift- og vedlikeholdsplan. Planen må på en oversiktlig måte blant annet vise behovet for periodisk vedlikehold. Se mal vedlegg 5 og 6.
2.10 Renholdsplan Alle prosjekter skal levere renholdsplan for prosjektet.
10
Henvisninger Bygningsdelstabellen NS3451:2009. https://www.standard.no/
Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. NS 3456:2010. https://www.standard.no/
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.juni 2002 nr. 20 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-14-20
Forskrift om brannforebygging. https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/
Vedlegg - Listen har hyperlenke til dokumentene
1. Sjekkliste for FDV dokumentasjon. 2. FDV importskjema 3. Kontrollark brannslanger og håndslukkere 4. Mal for systembeskrivelse av bygningsdeler (EFU) 5. Mal for driftsplan 6. Mal for vedlikeholdsplan med fotoserie
11
ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav: MERKEMANUAL
2017
Utgave 1/2017
Forord
Dette dokumentet inngår i dokumentserien «Retningslinjer og krav» satt av Etat for bygg og eiendom (EBE), Bergen kommune. Formålet med dokumentserien er å sikre gode løsninger for energibruk, mil- jøkvaliteter, drift og vedlikehold i bygg som EBE skal forvalte. Dokumentserien inneholder retningslinjer og krav satt til: • Bygning og tekniske anlegg • Automatisering og SD-anlegg (bygningsdel 56) • DAK-manual • FDV-dokumentasjon • Merkemanual • Drifts- og renholdstekniske funksjonskrav Dokumentet «Merkemanual» legger føringer for og stiller krav til leveransen av merkesystemet i det enkelte prosjekt, uavhengig av om det er rehabilitering eller nybygg. Merkesystemet bygger på Statsbygg sitt tverr- faglige merkesystem (TFM).
Alle som har leveranseansvar i prosjektet skal sikre lik utforming på all merking uavhengig av entreprenør og leverandør.
Ved større byggeprosjekter må dokumentserien sees i sammenheng med rom- og funksjonskrav stilt fra den respektive fagbyrådsavdeling.
Bergen kommune har satt seg overordnede mål for å redusere kommunens miljø- og klimapåvirkning hvor hensynet til en grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens virksomhet og planlegging. Føringer i dokumentet "Klima- og Miljøplan" for Bergen kommune må derfor vektlegges i alle byggeprosjekter.
Bergen kommune ønsker å være en pådriver for innovasjon og bærekraftig utvikling og oppfordrer til inno- vative tekniske løsninger og byggemåter som kan ha en utvidet samfunnsnyttig verdi.
Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer av dokumentserien. Tilbakemeldinger merkes "Merknader til retningslinjer og krav til bygning og tekniske anlegg" og kan sendes til: standardkrav- [email protected].
Bergen 02.10.17
Bjørn Ove Lid Direktør EBE
1
Forord ...... 1 1 Bruk av merkemanualen ...... 3 2 Generelt ...... 3 2.1 Leverandørenes ansvar ...... 3 2.2 Grense mellom ny og eksisterende merking ...... 4 3 Hovedprinsipp for merking ...... 4 3.1 Lokalitet 1 Eiendom (nnnn) ...... 4 3.2 Lokalitet 2 Bygg (AA) ...... 4 3.3 Systemtype (NNN) ...... 4 3.4 Systemnummer (nnn) ...... 5 3.5 Produkttype (BB) ...... 5 3.6 Produktnummer ...... 5 3.7 Eksempel på merkestreng ...... 5 4 Fysisk merking ...... 6 4.1 Materialvalg og montasje ...... 6 4.2 Utforming av skilt og tape ...... 7 4.3 Standarder for merking...... 7 5 Merking bygning ...... 8 5.1 Generelt ...... 8 5.2 Romnummerering ...... 8 5.3 Fysisk merking av dører ...... 8 5.4 Fysisk merking i adkomstveier ...... 9 6 Merking VVS ...... 10 6.1 Generelt ...... 10 6.2 Fysisk merking av VVS installasjoner ...... 10 6.3 Merking av kanaler ...... 12 6.4 Merking av rør og utstyr ...... 13 7 Merking elkraftinstallasjoner ...... 15 7.1 Generelt ...... 15 7.2 Fordelinger (432, 433, 434, 435) ...... 15 7.3 Stigekabler ...... 15 7.4 Kursmerking for elektro ...... 16 7.5 Fysisk merking av kabler ...... 17 7.6 Nødlys ...... 19 8 Tele, sikkerhet og automatisering ...... 20 8.1 IKT ...... 20 8.2 Brann ...... 22 8.3 Adgangskontroll ...... 23 8.4 Automatisering ...... 23 Henvisninger ...... 25
2
1 Bruk av merkemanualen
Manualen retter seg mot alle som har leveranseansvar i prosjektet og vil sikre lik utforming på merking av alle bygningsmessige og tekniske leveranser, uavhengig av entreprenør og leverandør. Dette er nødvendig da merking benyttes i en rekke av kommunens datasystemer. Disse datasystemene kan være SD-anlegg, FDV-system, internkontrollsystem, regnskapssys- tem etc. Videre er korrekt og ensartet merking av stor betydning for forvaltning og drift av bygningsmassen.
Dette merkesystemet tar utgangspunkt i Statsbyggs egen prosjekteringsanviser PA0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM), men er tilpasset kommunens krav, ønsker og behov. Stats- byggs tverrfaglige merkesystem bygger igjen på NS 3451.
2 Generelt
All merking skal være basert på Tverrfaglig Merkesystem (TFM). Komplett beskrivelse av det- te systemet er tilgjengelig på www.statsbygg.no og det vises til dette materialet for utfyllende opplysninger.
Fysisk merking i bygningen(e) vil normalt kun omfatte systemgruppe 3 – 7. Det er spesielt viktig at alle produkter som inngår i systemer merkes, og at det blir fullstendig samsvar mel- lom merkingen i bygningen(e).
Alle komponenter som har kontroll-, styrings- og reguleringsfunksjoner skal være merket slik at de lett kan følges fra tegninger og tabeller og videre til fysisk plassering i bygget. Alle komponenter av denne typen er unike.
Generelt skal det benyttes skilt/merketape godkjent av byggherren til merking i byg- ningen(e). Det stilles krav til god holdbarhet og lesbarhet. Plassering av skilt/merketape på produktene skal skje i samråd med byggherren. Det presiseres at det skal merkes både på tegningene og i bygningen. Der utstyret som skal merkes er plassert over himling, skal det også merkes under himling.
2.1 Leverandørenes ansvar
Før igangsettelse av prosjektet skal leverandøren sette seg inn i merkesystemet, og gjen- nomgå dette med Bergen kommune for å avklare eventuelle misforståelser.
Eventuelle avvik skal fraviksbehandles.
Leverandør skal sette seg inn i krav til fysisk merking, og forelegge Bergen kommune eksempler på fysisk merking, type, dimensjon og utførelse, for godkjenning før installasjon.
For utstyr og komponenter som eventuelt ikke er omtalt i dette dokumentet, skal leveran- dør/rådgiver på forhånd avklare med Bergen kommune hvordan dette skal nummereres og merkes.
3
2.2 Grense mellom ny og eksisterende merking
I prosjekter der det fra før eksisterer fysisk merking av komponenter og utstyr på bygget skal det i det nye prosjektet avklares med Bergen kommune på hvilken måte merking skal gjen- nomføres.
3 Hovedprinsipp for merking
Hovedelementet i merkesystemet består av merkestrengen som skal ha følgende struktur:
Lokalisering System Produkt
Identifikasjonssystemet består altså av 3 elementer med tilhørende identifikatorer.
Informasjonsmengden i hovedstrukturen vil i enkelte tilfeller ikke være tilstrekkelig for de enkelte fag eller i de ulike faser i et prosjekt. For å gi supplerende informasjon om lokalise- ring/system/produkt, kan det benyttes et tillegg til hovedstrukturen. All tilleggsinformasjon angis med informasjon i parentes med identifikator foran.
Lokalitet 1 – Lokalitet 2 – Systemtype – Systemnr. – Produkttype – Produktnr.
Forklaring for de ulike betegnelsene er gitt nedenfor.
3.1 Lokalitet 1 Eiendom (nnnn)
Dette er et unikt Eiendomsnummer (4 siffer) som fastsettes av Bergen kommune.
3.2 Lokalitet 2 Bygg (AA)
Dette er den aktuelle bygningens nummer. Hvis det er flere bygninger på eiendommen, nummereres disse normalt kronologisk ut fra byggeår. Dvs. den først bygde bygningen på eiendommen får nr. 01, den neste 02 osv. På eksisterende eiendommer kan det være at stør- re ombygginger eller fløyer blir nummerert pga. stor forskjell i alder og/eller byggeskikk.
3.3 Systemtype (NNN)
Dette er tre siffer som angir hvilken bygningsdel/teknisk system produktet inngår i, det hen- vises til NS 3451. Dette kan for eksempel dreie seg om ventilasjonsanlegget, varmeanlegget eller sprinkleranlegget. De tre sifrene hentes fra systemtabell i TMF-systemet utgitt av Statsbygg.
4
3.4 Systemnummer (nnn)
En bygning kan ha flere system av samme art, f.eks tre separate ventilasjonsanlegg. Ventila- sjonsanleggene nummereres da med 001, 002, og 003. Systemnummeret angir hvilket av disse tre systemene produktet inngår i. Hvis en bygning bare har ett ventilasjonsanlegg, blir tallet alltid 001.
3.5 Produkttype (BB)
Dette er en bokstavkode som betegner hvilket produkt det dreier seg om. For eksempel om det er en temperaturføler i ventilasjonsanlegget, lysarmatur eller annet utstyr. Bokstavkoden skal alltid bestå av to bokstaver. Det minnes om at et produkt er en funksjonell enhet og kan bestå av flere komponenter. Bokstavkoden hentes fra systemtabell i TMF- systemet utgitt av Statsbygg (www.statsbygg.no).
Alle produkter som har kontroll, styring og reguleringsfunksjoner skal ha unik merking for å kunne sikre rett betjening og funksjon. Produkter som ikke trenger å angis som unike, angis som typeunike. Her tilføres en T bak produktet, for eksempel QS010T.
3.6 Produktnummer
Et system kan ha flere produkter av samme type, f.eks har forannevnte ventilasjonsanlegg flere temperaturfølere. De nummereres da med 001, 002 osv. Produktnummeret angir altså hvilket unikt produkt av samme typen i samme system det dreier seg om. For øvrig henvises til TFM-systemet.
3.7 Eksempel på merkestreng
Eksempel på merking av en temperaturgiver for tilluft i et ventilasjonsanlegg på en skole:
Lokalitet 1 Lokalitet 2 System type System nr Produkt- Produkt nr type Skolebygg Første/eldste Luftbehandlings- Temperatur- bygning system giver +2601 01 =360 001 -RT 401
Merkestrengen som skal være på temperaturgiveren skal da se ut som følger:
+260101 =360.001 -RT401
Bruksmerking
Når det gjelder merking av stikkontakter, lysarmaturer og tilsvarende, skal slike produkter merkes med henvisning til underfordeling nr. og aktuell kurs (ikke med hele merkestreng angitt foran).
Merkingen av en stikkontakt som tilhører kurs nr 017 i underfordeling 433.001 på for eksem- pel en skole blir da som følger: =433.001-XF017 alternativ benyttes komponentkode UE, uttak el, etterfølgende av kurs nr.: =433.001-UE017 Det skal også leveres produktinformasjon med FDV, selv om det har en bruksmerking i byg- get. Fysisk merking på bygget kan begrenses til systemtype, systemnummer og produkttype: =360.001 -RT401
5
4 Fysisk merking
Dette avsnittet omfatter tiltakshavers/byggherrens krav til merking og installasjon i ALLE anlegg. Avsnittet beskriver videre rutiner og verktøy som skal benyttes for å ivareta merkingen innenfor alle ulike fagområder på ferdig anlegg.
ALLE endringer eller nye forslag om merking og installasjon skal godkjennes av til- takshaver, FØR de settes i verk.
Synlige komponenter som har identisk funksjon skal ikke merkes fysisk, for ek- sempel vegger, vinduer, gulvbelegg, lysarmaturer, tilluftsventiler, sprinklerhoder, toaletter og servanter for å nevne typiske installasjoner.
Øvrige komponenter, rør, kanaler og kabler skal merkes fysisk. I den fysiske mer- kingen kan eiendomsnummer utelates mens resten av merkestrengen skal frem- komme:
+AA=NNN.nnn-BBnnn
For noen komponenter skal symbol for komponenten også inkluderes på fysisk merking.
4.1 Materialvalg og montasje
Reglene omfatter merking av tekniske installasjoner i bygg for å lette drift, tilsyn, vedlike- hold og videreutvikling av installasjonene (FDV) samt installasjon.
Merking skal utføres med materialer med samme tekniske levetid og samme motstandsdyk- tighet mot miljøet på montasjestedet, som den tekniske installasjon som skal merkes.
Farger, tekst og symboler på merkeskilt og -tape skal motstå slitasje fra vanlig renhold og bruk, og merke/skilt og tape skal festes på en slik måte at de ikke løs- ner eller blir revet av ved skole i drift. Merkingen skal være godt synlig.
Det skilles mellom merking i bruksrom/kontorer og «industri» (tekniske rom, våt- rom, søppelrom, basseng, verksteder, utomhus, osv). • I ”industri/tekniske rom” skal all merking utføres med merkeskilt (flersjikts- plast/metall) som skrues, stripses, limes eller poppes på objektet, eller henges på objektet med tynn wire eller S-krok med øye, festet med strips. • I "bruksareal/undervisningsrom/kontorer" skal det benyttes varig merking som er tilpasset formålet. Ved bruk av tape, skal denne være av industriell kvalitet.
Både skilt og tape skal benytte lim med industriell styrke.
Skiltene forsynes med hull i hjørnene og pop-nagles (fast merking). Skruer tillates kun der skiltene skal festes på vegg. For instrumenter o.l. hvor det er vanskelig med fast merking kan dette utføre ved hjelp av ”tynn wire” som henges på /ved instrumentet. Dette gjør det lettere å bytte ut et instrument/anleggsdel og bibeholder eksisterende merking. En kan også for eksempel feste merkeskilt på vegg over anleggsdelen.
6
4.2 Utforming av skilt og tape
Fysisk merking skal være lett synlig fra normal posisjon for tilsyn og betjening. Som grunnlag for utforming gjelder følgende: Det skal benyttes norsk språk og tegnsett. Markedsføringslogo som firma/produktnavn skal ikke benyttes. Tegnhøyde og standardmål for skilt skal leveres i henhold til tabell. For merketape benyttes fet skrift med høyde min. 4 mm.
Skiltstørrelser i standardmål (mindre skilt aksepteres IKKE):
1. Type 1A (merkeskilt for IKT) Minimum skriftstørrelse 4 mm og fet skrift. 2. Type 1B (mindre komponenter 90x20mm m/symbol f.eks. stenge-/strupeventiler, filter, 80x20mm uten symbol luftutskiller, sikkerhetsventiler, Minimum skriftstørrelse 4 mm og fet pumper osv.) skrift.
3. Type 2 (større komponenter) 120 x 60 mm (eventuelt 50 mm for 3 linjer) med skrifttype 7 og 9 mm
4. Type 2E (elektriske fordelinger) 120 x 60 mm (eventuelt 50 mm for 3 linjer) 5. Type 3 (hovedkomponenter 150 x 80 mm med skrifthøyde 7 og 9 /system) mm 6. Type 4 (kanaler og rørføringer) Merkes med merketape og pil i far- ger iht. standard, skrifthøyde 7 mm og 9 mm
7. Merkes med plasthylser, påstripsede Type 5 (kabler) kabelmerkeskilt eller krympestrøm-
8. Type 6 (dører) Prosjektspesifikt
9. Type 7 (himlingsspiler og Merkes med skiltstørrelse tilpasset inspeksjonsluker) montasjested, med minimum skrift- størrelse 4 mm og fet skrift
Merking med tape kan benyttes på spesielle komponenter som på grunn av sin stør- relse og/eller plassering er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt. Dette kan gjelde for eksempel stikkontakter, datauttak og lignende.
Merking med tape skal godkjennes av tiltakshaver før utførelse.
Det skal brukes flerlags merketape med trykk av god kvalitet (f. eks type Dymo). Tapens bredde skal være minimum 12 mm og skriftstørrelse minimum 4 mm og med fet skrift. Alle avvik på skiltutforming skal fraviksbehandles.
4.3 Standarder for merking. For merking er det flere gjeldene standarder og anvisningene i disse skal følges. Aktuelle standarder er gjengitt under henvisninger til slutt i dokumentet.
7
5 Merking bygning
5.1 Generelt
Innen dette fagområdet, det refereres til bygningsdelstabellen NS 3451 tabell 2 Bygning, er det få produkter som i utgangspunktet skal merkes fysisk. Teknisk utstyr som for eksempel karuselldører, røykluker og adkomstsystemer på fasader skal allikevel merkes. Alle rom skal merkes da rommerking er vesentlig for lokalisering av tekniske installasjoner. Dette skal utføres entydig og i henhold til EBE sin DAK-manual og fremkomme klart for alle rom. Dørene til det aktuelle rommet skal derfor merkes og nummereringen skal stemme overens med utstyr montert i eller som betjener rommet.
5.2 Romnummerering
Det henvises til EBE sin DAK-manual kapittel 6. Ingen rom skal benevnes som 0, for eksempel 023 fordi ingen etasjer skal per definisjon hete 0, eller K00 i en kjelleretasje fordi romnummer da skal starte med K01.
5.3 Fysisk merking av dører
Føringer for fysisk merking av teknisk rom nummerering Fysisk merking av teknisk rom nummerering skal følge arkitektens rom nummerering som skal være basert på EBE sin DAK-manual og for øvrig følge: NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger-Betegnelsessystemer-Del 2: Romnavn og nummer. NS-EN ISO 4157-3 Byggetegninger-Betegnelsessystemer-Del 3: Romidentifikatorer.
Tekniske romnummer skal plasseres fortrinnsvis 50 mm fra topp av dørkarm på utvendig lå- seside hengsleside for hovedadkomst til rommet. Skiltingen plasseres normalt på «korridorside» og på mellomdører og dører i hovedkommu- nikasjonsveier merkes normalt begge sider av dørblad. Enderom merkes normalt ikke.
Skiltutforming: Det skal benyttes hvit merketape høyde 25 mm med god vedheft til aktuelt underlag Teksthøyde: 15 mm (lesbar) Tekstfont: ARIAL på hvit bakgrunn med svart tekst.
Følgende type rom skal i tillegg til merking angitt i avsnitt over, merkes tydelig med følgende tekst på døren:
• Energisentral/varmesentral • Maskinrom • Ventilasjonsrom • Sprinklersentral • Underfordeling • Hovedfordeling • Avfallsrom • Rengjøringssentral • Tavlerom
8
5.4 Fysisk merking i adkomstveier
I tilfeller der det blir aktuelt skal det også skiltes / merkes innvendig i bygg i adkomstveier med tydelig angivelse av hvor man finner det aktuelle utstyr i bygning.
9
6 Merking VVS
6.1 Generelt
Innen dette fagområdet, det refereres til bygningsdelstabellen NS 3451 tabell 3 VVS installa- sjoner, er det flere produkter som skal merkes fysisk.
Alle VVS-komponenter som er en del av romreguleringen skal merkes som 563 i henhold til prosjekteringsanviser for Automatikk og SD-anlegg.
I prosjekter hvor det forekommer spesielle anlegg skal det avklares med Bergen kommune på hvilken måte disse skal merkes.
Innenfor samme eiendomsnummer skal systemløpenummer være løpende fra 001, uavhengig av byggnummer.
+[nnnn]01=NNN.001-BBnnn +[nnnn]01=NNN.002-BBnnn
+[nnnn]02=NNN.003-BBnnn +[nnnn]02=NNN.004-BBnnn
Eksempel: Hvis det er installert ett ventilasjonsaggregat i bygg 1 og ett i bygg 2, vil aggregatet i bygg 2 få følgende merkestreng:
+02=360.002
For komponentløpenummer gjelder følgende:
001 – 399 Komponenter generelt 401 – 499 Komponenter i tur eller tilluft 501 – 599 Komponenter i retur eller avtrekk 601 – 699 Komponenter plassert slik at de representerer rommet 901 – 999 Komponenter plassert slik at de representerer utendørs tilstand (f.eks. uteluft)
Ved merking av sammensatte komponenter merkes disse som én komponent, der hovedfunk- sjonen til den sammensatte komponenten bestemmer komponentkoden. For eksempel skal VAV-spjeld med motor merkes som Strømningsregulator-VAV (SQ). Merk at alle hovedkomponenter på ventilasjonsaggregatene (vifte, filter, gjenvinner etc.) skal merkes separat.
6.2 Fysisk merking av VVS installasjoner
Komponenter i 300-serien skal merkes fysisk med følgende informasjon:
+AA=NNN.nnn-BBnnn
Eksempler:
+01=320.001-RT401 Turtemperaturføler nr 1 på samlestokk Hovedvarmekurs i bygning 1
+02=360.004-RT401 Inntakstemperaturføler i ventilasjonsaggregat 4, som ligger i bygning 2
10
Der rør- og ventilasjonskomponent (f.eks. ventil, spjeld, osv.) blir skjult bak himling, ad- komstluke eller lignende skal det i tillegg til merking på komponenten (ventil,spjeld ect.) også monteres et skilt som viser hva som er skjult over himling eller bak luke.
Ventilasjonsaggregater skal merkes fysisk med skilt type 3 og gi følgende informasjon:
+AA=NNN.nnn Luftmengde: XX m3/h Betjeningsområde: xx
Øvrige objekter/komponenter skal merkes fysisk med følgende informasjon:
+AA=NNN.nnn-BBnnn
Aggregatets øvrige hovedkomponenter angis med symbol på utsiden av luker.
11
6.3 Merking av kanaler
Kanaler skal merkes med brede selvklebende merker.
Kanaler skal merkes ved aggregatet, samt inn og ut av sjakter i alle etasjer. Ved lengre ka- nalstrekk, eller flere kanaler ført gjennom brannskille, skal merkingen suppleres.
Hvert kanalmerke skal gi opplysninger om innhold eller funksjon, strømningsretning, systemtilhørighet, betjeningsområde og aktuelt symbol.
Merking av kanaler skal tilfredsstille kravene i: • NS 5575 Med hensyn til fargemerking • NS 8340 For symboler på skilt for kanalutstyr
Det skal benyttes norsk tegnsett ved merkingen. Kanalmerkinger skal utføres ved utstyr, spjeld, avgreninger og gjennomføringer i tak og vegg. Ved lange overføringer skal kanalen merkes for hver 15-20 meter.
Skjult kanalutstyr merkes som for ventil.
Kanalmerking skal merkes med følgende informasjon: • Kanalens funksjon og strømningsretning (linje 1) • ID-nummer (systemnummer) (linje 2) • Betjening eller annen systeminformasjon (linje 3)
TILLUFT
+02=360.001-KK001
Ventilasjonskanal
Kanalutstyr (for eksempel spjeld) skal merkes med følgende informasjon: • Kanalens funksjon i klartekst (linje 1) • ID-nummer (Systemnummer) (linje 2) • Symbol (linje 3)
STENGESPJELD
+02=360.001-SS001
(symbol)
12
6.4 Merking av rør og utstyr
Rørledninger skal merkes med selvklebende merker eller merketape som legges rundt hele røret med overlapp.
Merkemåte tilpasses den romtype utstyret er installert i (industri-/kontormiljø). Alle rør skal merkes med fargemerking i henhold til gjeldende Norsk standard for fargekode.
Merkene skal gi informasjon om medium i røret, strømningsretning (indikeres med pil) og systemnummer.
Det skal minimum merkes ved alle avgreninger til/fra etasjer og ut/inn av tekniske rom. Ved lengre rørstrekk, eller flere rør ført gjennom brannskille, skal merkingen suppleres.
Rør skal merkes med følgende informasjon: • Innhold i røret (medium og strømningsretning) (linje 1) • Betjening eller annen systeminformasjon (linje 2) • ID-nummer (systemnummer) (linje 3)
Ventiler skal merkes med følgende informasjon: • Ventilens funksjon i klartekst (linje 1) • IDSTENGEVENTIL-nummer (systemnummer) (linje 2) • Symbol (linje 3) +02=320.001-SM001
(symbol)
13
Eksempel på merking av ventil. SV er komponentkode for strupeventil.
Eksempel på merking av et fordelerskap for varmt og kaldt vann. Komponentkoden OR be- nyttes for rørfordeler. Det er to stengeventiler i skapet, komponentkode SM.
Eksempel på merking av en motor for kompres- sor. XM er komponentkode for elektromotor.
Kompressor er merket med komponentkode JK og løpenummeret er 001. Kompressor er en del av systemet 350.011.
14
7 Merking elkraftinstallasjoner
7.1 Generelt
Merking skal gjennomføres i henhold til gjeldende standarder og normer. Innenfor samme eiendomsnummer skal systemløpenummer være løpende fra 001, uavhengig av byggnummer.
+[nnnn]01=NNN.001-BBnnn +[nnnn]01=NNN.002-BBnnn
+[nnnn]02=NNN.003-BBnnn +[nnnn]02=NNN.004-BBnnn
Eksempel: Hvis bygg 1 har en underfordeling og bygg 2 har en underfordeling skal underfordelingen i bygg 2 merkes med følgende merkestreng:
+02=433.002
7.2 Fordelinger (432, 433, 434, 435)
Alle tavler, skap, stativ skal merkes med følgende: - Tekstbeskrivelse - Merkestrengen - Merkespenning - Type nett
7.3 Stigekabler
Utgående kabler fra fordelingene skal ha løpenummer som korresponderer med nummeret på den kurssikringen de er tilkoblet.
Kabler internt i bygning merkes ikke med eiendomsnummer eller byggnummer. Der kabel forlater bygning, til utvendige anlegg eller til annen bygning, skal byggnummer medtas.
Når stigeren går via flere fordelinger benyttes samme kabelnummer.
15
Hvor en eksisterende kabel forsterkes med ny parallell kabel, skal eksisterende kabel merkes om slik at løpenr. ender med karakter 001, 002 osv. Kabel med løpenr. som ender med bok- stav, viser at denne er parallellkoblet med en eller flere kabler fra samme vern.
7.4 Kursmerking for elektro
Merkingen skal gjenspeile lasttype og det benyttes følgende nummerering:
Generelle kurser 001 - 099 (inntakskabel, stigere/effektbrytere, overspenningsvern, styrestrøm..) 100 - 299 Belysningskurser og kurser for stikkontakter 300 - 499 Varmekurser 500 - 999 Tekniske kurser
Alt som er tilkoblet etter et vern, skal ha samme kursnummer som vernet. Hensikten med dette er at man får samme kursnummer på vern, kabel, stikk, brytere, lysarmaturer osv. i hele strengen etter vernet.
Samtlige kurskabler (-KWnnn eller -KXnnn) skal ha et nummer som refererer til nummer på kurssikring (–XFnnn) de er tilkoblet, og alle kabler skal ha en identifikasjon som er unik for kabelen.
Utgående kabelanlegg fra en 434-fordeling er del av systemet frem til tilkoblingsklemmer på utstyr, koblingshus på pumper/vifter etc. Sikkerhetsbrytere på kurskabler for motordrift tillig- ger samme system som fordeling/kabelanlegg.
Innstilte verdier for effektbrytere og motorvern skal angis på merkeskilt ved kursavgangen.
Tiltrekkingsmoment: Alle klemmer/koblingstykker skal merkes med tiltrekkingsmoment.
16
7.5 Fysisk merking av kabler
For merking av IKT-kabler henvises til kapittel 8.
Det skal være transparent plast på yttersiden av teksten på merkeskiltet som beskytter mot at teksten kan slites bort.
Kabelmerket skal være festet til kabelen med en strips i hver ende. Evt. kan det benyttes transparent krympehylse. Strips skal være tilpasset ytre påkjenninger (UV-stabil der det er behov).
Hvor kabler skal merkes:
• Ved fordelinger • På hver side av brannskiller (ca. 30 cm fra skillet) • Hver avgrening • Tilførselskabel til koplingsboks (ikke utgående kabler) • I grøft i bakken for hver 15. meter (må bruke spesielt egnede kabelmerker)
For kursoppdeling (flere nivå) kan det være aktuelt med ekstra løpenummer. For eksempel når en sikringskurs forsyner flere kabler (styrekurs), eller kurser som forsynes over gruppe- bryter (backupvern). Da skal siste siffer i ekstra løpenummer benyttes for kabler som forgre- nes fra sikring.
Eksemplel – forgrening fra sikring -XF001.010 vil da hete:
• -KW001.011 • -KW001.012 • -KW001.013
Merking av stikkontakter (-XFnnn). For kurser som er tilkoblet flere stikkontakter skal stikk- kontaktene merkes med samme identifikasjonskode eks: –XF512. I andre tilfeller kan det være nødvendig å gi slike produkt unik nummerering ved å benytte ekstra løpenummer.
Er det behov for å skille stikkontakter på samme kurs kan dette gjøres som følger: • -XF001.001 (stikkontakt nr 1 på kursavgang 001) • -XF001.002 (stikkontakt nr 2 på kursavgang 001)
Eksempel på merking av stikk. Stikk er tilkoblet kurs 202 fra elkraftfordeling (system) 433.210. Alternativ merking av stikk er: =433.210- XF202. XF er komponentkoden for sikring for kurs 202.
17
Eksempel på merking av kabel. I dette tilfelle to lavspenningskabler, 50 til 1000 V, fra fordeling 443.112, (nødlys).
Eksempel på merking av kabel. I dette tilfelle flere lavspenningskabler fra fordeling 434.212 elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner. KX er komponentkode for lavspenningskabel <50 V, SD-system, signalkabel.
18
7.6 Nødlys
Nødlys (lede- og markeringslys) merkes for dokumentasjon i forbindelse med pålagt periodisk vedlikehold.
Merking skal gjøres slik at det entydig kommer fra hvilken sentral, modul, kurs og adresse- nummer den konkrete nødlysarmaturen tilhører:
Eksempel på merking av hovedsentralen for nødlys. I henhold til bygningsdelstabellen er bygningsdelsnummer 443 Nødlysutstyr benyt- tet.
19
Eksempel på merking av en undersentral i systemet for nødlys.
8 Tele, sikkerhet og automatisering
8.1 IKT
IKT-kabling bygges opp som strukturert felles kablingssystem. Merkesystemet skal ivaretas fra og med inntakskabel, stamnett, stigenett, utjevningsforbindelse og spredenett. I tillegg skal nettverksutstyr merkes i henhold til denne veiledningen. Alle kabinett, nettverksutstyr, kabler, kontakter, koblingsfelt, pluggfelt, vegguttak og termine- ringer skal være entydig og varig merket.
Generelle krav tavler og kapslinger:
• I tavler skal det ikke merkes på komponentene. Fortrinnsvis skal det benyttes merkes- kinner. Alternativt kan skiltene settes på montasjeplate ved komponenten.
Kabler:
• Inntakskabel for fibernett merkes av fiberleverandør i henhold til krav frå Bergen kommune. • Innendørskabler og utendørskabler som går mellom bygg, merkes med hvor kabelen kommer fra (rom, uttak). • Spredenett kablene merkes i begge ender (ved fordeling og ved sluttpunkt) med nøy- aktig stedsangivelse hvor kabelen kommer fra. • Kabel beholder nummerering ved overgang fra utvendig til innvendig kabeltype i skjø- teboks. • Stigekabeler merkes på begge sider av skjøtebokser og gjennomføringer/brannskiller. • Stigekabeler skal merkes i alle kabelbrønner og under alle inspeksjonsluker i kulverter og lignende.
Merkestrengen:
+AA(nnn)=NNN.nnn-BBnnn
=NNN viser til 521 som angivelse av felles kabling for IKT:
For IKT komponentkode benyttes 3 siffer i løpenummer:
-BBnnn
Stamnett/Stigenett:
20
Stam- og stigekabler merkes fra HF til EF.
Eksempel:
Hvis HF er plassert i rom 108 skal kabel til EF merkes på følgende måte:
+01(108)=521.001-KY001 der KY er komponentkoden for optisk kabel og 108 angir HFs romnummer.
Spredenett:
Komponentkoden skal ha løpende nummerering der første port i panel i første EF/HF starter med 001.
Eksempler på fysisk merking:
TP-kabling: +01(308)=521.004-KX303 (Spredenettkabel i bygg 1 (Romnummer EF-rom 308), i EF 4, løpende nummerering 303) Fiberkabling: +02(112)=521.002-KY441 (Fiber stigenettkabel i bygg 2 (Romnummer EF-rom 112), i EF 2, løpende nummerering 441)
Punkt:
IKT punktmerking skal følge samme løpenummer som kabel.
NB! Løpenummer er fortløpende dvs. 303, 304 osv, ikke 101/201, 101A/101B eller 101T/101D.
21
8.2 Brann
Merking av detektorpunkter/sokler og manuelle meldere skal gjennomføres for å lette fremtidig bruk og vedlikehold av brannalarmanlegget. Alt utstyr i brannalarmanlegget skal merkes.
Komponenter/detektor for brannalarm merkes med lokalisering, systemnummer og systemlø- penummer som indikerer brannsentral, og komponentkode med komponentløpenummer som indikerer sløyfe- og detektornummer.
Merkestrengen blir følgende:
+01=542.001-BBnn.nnn
Merking av brannsløyfe (kabel): +01=542.001-KX001
Merking av detektor nummer 70 på sløyfe 71.
Er det montert detektor over himling skal det i tillegg til fysisk merking av detektor også merkes på himlingssystemet.
Brannspjeld/brannspjeldsentral:
For merking av brannspjeld og brannspjeldsentral finnes det ikke en særskilt systemnummer, men de fleste benytter systemnummer for luftbehandling siden brannspjeldene står i ventila- sjonskanaler. Det er valgt å benytte systemkode =360.101 for første brannspjeldsentral og så fortløpende nummerering.
Eksempel: +01=360.101–SZ001 (brannspjeld nr 1 tilknyttet brannspjeldsentral nr 1 i bygg 1) +01=360.102–SZ003 (brannspjeld nr 3 tilknyttet brannspjeldsentral nr 2 i bygg 1)
22
8.3 Adgangskontroll
Eksempel på merking av kortleser. Bygningsdelsnummer 543 er i henhold til bygnings- delstabellen. Løpenummer er 001 og systemet blir 543.001. Kortleser nummer 038 merkes med RK som er komponentkode.
8.4 Automatisering
Systemløpenummeret for system 563 er romnummer, 2 eller 3 siffer i henhold til føringer gitt i DAK manual. Romnummeret skal vise til det rommet som komponenten betjener.
Eksempel: =563.102 hvor 102 er romnummeret.
Komponentmerking:
Ved bruk av nettverk åpner det for at komponenter vil kunne håndtere to eller flere funksjoner som temperatur, CO , fukt, vipper (brytere), PIR (bevegelses- /tilstedeværelsedetektor), konstantlys, akustikk, Fancoil viftehastighet, osv. ₂ Slike flerfunksjonelle komponenter skal merkes med kombinasjon av komponentkodene som måles.
RT/RY6xx – kombinasjonsføler temperatur og CO2 Eksempel:
+01=563.201-RT/RY601
23
Eksempler på merking:
En aktuator/motor for ventil på eksempelvis en radiator i rom 201. Ventilen står i turledning.
Merking av romtermostat.
Merking av VAV-strømningsregulator plassert på tilluft i rom 102.
24
Henvisninger
Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM) http://www.statsbygg.no/
NS 3451:2009 Bygningsdelstabellen https://www.standard.no/
NS 811Merking av gassflasker for industrielle gasser https://www.standard.no/
NS 813 Rørsystemer - Fargemerking for angivelse av innhald https://www.standard.no/
NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser https://www.standard.no/
NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer https://www.standard.no/
NS 3451 Bygningsdelstabellen https://www.standard.no/
NS 4051 Merkebestemmelser m.v. for slanger og ledningsuttak for medisinske gasser https://www.standard.no/
NS-ISO 3864-1:2011 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter del 1. NS-ISO 3864-3:2012 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter del 3. NS-ISO 3864-4:2011 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter del 4. https://www.standard.no/
NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger-Betegnelsessystemer-Del 2: Romnavn og nummer. NS-EN ISO 4157-3 Byggetegninger-Betegnelsessystemer-Del 3: Romidentifikatorer. https://www.standard.no/
NS 5575 Ventilasjonskanaler – Fargemerking https://www.standard.no/
NS 8340 Byggetegninger, Installasjoner, Tegnesymboler for vann-, varme-, sanitær- og ven- tilasjonsanlegg https://www.standard.no/
NS-EN 19 Industriventiler - Merking av metalliske ventiler https://www.standard.no/
NEK-400:2014 Elektriske lavspenningsinstallasjoner https://www.standard.no/
NEK-700:2016 Informasjonsteknologi https://www.standard.no/
25
Utgave 2.2 Revisjonsdato: 21.05.2019
ETAT FOR BYGG
OG EIENDOM
Retningslinjer og krav: DAK-MANUAL
Forord
I følge NS 8353:2008 er en DAK-manual:
«et dokument som beskriver hvordan utforming og utveksling av DAK-tegninger skal foregå i et prosjekt, og som inneholder organisering av tegninger, krav til tegningsutførelse, betegnelsessystemer, krav til DAK-filer og utveksling av disse i prosjekteringsprosessen» (NS 8353:2008, pkt. 3.1.4).
Hensikten med denne DAK-manualen er at alt arbeid som gjøres tilknyttet DAK blir standardisert og entydig, og at det blir tilrettelagt for et mer produktivt DAK-samarbeid. Manualen søker også å tilrettelegge for best mulig tegningsutveksling på tvers av forskjellige DAK-systemer.
DAK-tegninger skal inngå i Etat for bygg og eiendom (EBE) sitt FDV-system og digitale tegningsarkiv. Digitale tegninger vil bli benyttet for oppfølging, kontroll av prosjekterings- og byggefasen, samt renovering, ombygging og drift i forvaltningsfasen.
Manualen inneholder regler og krav for bruk i DAK og ved DAK-utveksling i prosjekter, på vegne av Etat for bygg og eiendom (EBE) og Etat for utbygging (EFU). Alle aktører som utarbeider DAK-tegninger for disse, skal oppfylle og følge denne.
DAK-manualen vil være et levende dokument og vi mottar gjerne tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. Tilbakemeldinger merkes «Merknader til DAK-manual» og kan sendes til EBE sine DAK-ansvarlige:
• Kari Michelsen: [email protected]
• Unn Bartz-Johannessen: [email protected]
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 1
Endringer DAK-manual fra utgave 2.1 (gyldig 06.12.2018-21.05.2019)
❖ Kapittel 3.3 Tydeliggjort at DAK-ansvarlig hos EBE skal være med på oppstartsmøte ❖ Kapittel 3.3.2 Noe omformulering på utvekslingsformat. Fjernet krav om hvordan aktørene utveksler filer seg imellom. ❖ Kapittel 3.4 Omformulert utvekslingsfiler i første avsnitt.. ❖ Kapittel 4.2 Informasjonslister utgår. ❖ Kapittel 4.4 Punktet er endret. ❖ Kapittel 5.7 Teksthøyde er spesifisert, henvisning til standard fjernet. ❖ Kapittel 7.1 Endret og spisset formuleringer. Endringer DAK-manual fra utgave 2.0 (gyldig 04.12.2018-06.12.2018)
❖ Kapittel 2.2.2, 3.3.1 og 7.1 Programvare er spesifisert til å måtte være fullversjon for at brann-applikasjonen skal fungere. ------
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 2
Innholdsfortegnelse
1 Omfang 4 2 Normative referanser, forkortelser og definisjoner 5 2.1 Normative referanser ...... 5 2.2 Definisjoner ...... 6 2.3 Forkortelser ...... 7 DEL 1: DAK-Manual 8 DEL 2: BK Brann 36
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 3
1 Omfang DAK-manualen med eventuelle tilhørende maler o.l. er utgivers eiendom og skal kun benyttes i prosjekter i regi av oppdragsgiver, Etat for bygg og eiendom (EBE). EBE har eiendomsrett til tegningsfiler og BK Brann applikasjonen.
DAK-manualen er basert på og følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008. Det forutsettes at brukere av denne manualen har kjennskap og tilgang til denne standarden og diverse andre standarder tilknyttet teknisk tegning (se kapittel 2).
EBE har noen egne standardkrav, som skiller seg fra standarden. Ved eventuell motstrid mellom EBE sin DAK-manual og NS 8353:2008 går DAK-manualen foran.
EBE anvender i dag AutoCAD i f.m. vedlikehold av tegningsarkiv, med en egenutviklet brannapplikasjon (BK Brann). For de tilfeller manualen henviser til eller eksemplifiserer typiske AutoCAD benevnelser og kommandoer, skal tilsvarende kommandoer benyttes i andre tegneprogrammer.
Manualens spesifikke regler er bl.a. gitt for at resultatfiler skal kunne anvendes og hentes inn i EBE sitt FDV-system; BK Bygg (Portico Estate).
EBE ønsker på sikt å tilnærme seg BIM-applikasjoner og oppfordrer derfor de prosjekterende så langt det lar seg gjøre, og innenfor EBE sine krav, om at slikt verktøy benyttes i f.m. prosjekt.
Det tas forbehold om at DAK-manualen kan inneholde feil og mangler. Eventuelle feil og mangler skal meldes inn så raskt som mulig.
Avvik fra kravene må godkjennes skriftlig, før prosjektstart.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 4
2 Normative referanser, forkortelser og definisjoner
2.1 Normative referanser Følgende refererte dokumenter er nødvendige for å kunne anvende denne manualen. For daterte referanser gjelder bare utgaven som er nevnt, for udaterte skal siste gjeldende versjon benyttes.
NS 8353:2008 Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer
NS 8309 Byggetegninger – Tegningslister
NS 3451 Bygningsdelstabell
PA 0802 Tverrfaglig merkesystem, Statsbygg
NS 8351 Byggetegninger, Datamaskinassistert konstruksjon (DAK), Lagdeling
NS 3925: 2013 Brannvern, Rømningsplaner
NS 8303 Byggetegninger, Projeksjonsmetoder og Rettvinklet parallellprojeksjon
Standardene under er det ikke direkte henvisninger til i teksten, men de danner grunnlaget for krav i denne manualen og DAK-tegning generelt. Det forventes at de som tegner for Bergen Kommune skal ha kjennskap til og følge disse.
NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger
NS-ISO 6790:1986 Utstyr for brannvern og brannbekjempelse - Tegningssymboler for brannplaner – Utforming
NS 8301:1983 Byggetegninger - Tekst
NKI-forlaget: «Grunnleggende tegneteknikk» av Tor M. Hauge
NKI-forlaget: «Byggetegning for tekniske tegnere!» av Rolf-Erik Magnussen
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 5
2.2 Definisjoner I denne manualen gjelder følgende definisjoner.
2.2.1 Ansvarlig DAK-koordinator Hovedansvar for all organisering og arbeid ifm. DAK-tegning i et prosjekt.
2.2.2 BK Brann Egenutviklet LISP-rutine/applikasjon i AutoCAD for utarbeidelse av branndokumentasjonstegninger; detektorlister, diverse utstyrslister, samt arealberegninger. Denne applikasjonen krever fullversjon uansett programvare.
2.2.3 BK Bygg Bergen kommune sitt FDV-system, også benevnt som Portico Estate.
2.2.4 DAK-ansvarlig hos EBE DAK-tegnere hos Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune.
2.2.5 DAK-koordinator Navngitt representant for hvert enkelt fagfelt med tegningsproduksjon i et prosjekt.
2.2.6 Layout Grafisk plassering av geometri i forhold til ramme og tittelfelt.
2.2.7 Originalen Er iht. utførende disiplin, As Built i papirformat og som digital fil.
2.2.8 Plottefil Fil generert fra tegningsfilen i DWF-formatet.
2.2.9 Prototype Oppstartfil med relevante innstillinger. Kun én pr. fagretning.
2.2.10 Referansefiler Tegninger som kobles til aktuell tegning for å unngå reproduksjon av allerede utarbeidet underlag.
2.2.11 Tegningsfil Utgjør den digitale tegningen som blir plottet.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 6
2.3 Forkortelser I denne manualen er følgende forkortelser benyttet:
ARK Arkitekt/Arkitektfaget
BIM Bygningsinformasjonsmodell (-ering), (Building Information Model (-ling))
DIM Målsetting i AutoCAD
DWF AutoCAD komprimert kommunikasjonsfil (Design Web Format)
DWG AutoCAD tegnefil
EBE Etat for bygg og eiendom (Bergen Kommune)
EFU Etat for utbygging (Bergen Kommune)
FDV Forvaltning, Drift og Vedlikehold
JPG Komprimert bilde filformat (Joint Photographic Expert Group)
PDF Lesefil
PL Prosjektleder
PLT Utskriftsfil
RIB Rådgivende ingeniør bygg
RIBr Rådgivende ingeniør Brann
RIE Rådgivende ingeniør elektro
RIV Rådgivende ingeniør VVS
TFM Tverrfaglig merkesystem, Statsbygg, PA0802
TIFF Bildeformat (Tagged Image File Format)
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 7
DEL 1 DAK-manual
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 8
Innholdsfortegnelse DEL 1 3 ORGANISERING 12 3.1 Aktører, firma og kontaktpersoner ...... 12 3.2 DAK-koordinering ...... 13 3.3 Annen programvare ...... 14 3.4 Resultatfil og utvekslingsformat ...... 15 4 ORGANISERING AV TEGNINGER 16 4.1 Tegningslister ...... 16 4.2 Informasjonsliste for tegningsfiler ...... 16 4.3 Tegningsarkiv ...... 16 4.4 Katalogstruktur og dokumenthåndteringssystem ...... 16 4.5 Tegningsnummer og filnavn ...... 16 5 KRAV TIL TEGNINGSUTFØRELSE 18 5.1 Rammer og format ...... 18 5.2 Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark ...... 18 5.3 Generelle tegneregler ...... 18 5.4 Linjetyper og – tykkelser ...... 21 5.5 Projeksjoner ...... 21 5.6 Snitt og fasader ...... 21 5.7 Skrifttyper ...... 22 5.8 Skravur ...... 22 5.9 Målsetting ...... 22 5.10 Revidering ...... 22 5.11 Holdområder ...... 22 5.12 Forenklet tegnemåte for symboler i tegning ...... 22 5.13 Riving og ombygging ...... 22 5.14 Farger ...... 22 5.15 Tegnemåter for modullinjer ...... 23 5.16 Målestokk ...... 23 5.17 Henvisninger ...... 23 5.18 Skjema og montasjetegninger ...... 23 5.19 Internasjonal terminologi for teknisk tegning ...... 23 Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 9
6 BETEGNELSESSYSTEMER OG MERKING I TEGNING 24 6.1 Generelt ...... 24 6.2 Betegnelsessystemer for bygninger og bygningsdeler ...... 24 6.3 Betegnelsessystemer for romnavn og – nummer ...... 24 6.4 Betegnelsessystemer for romidentifikatorer ...... 28 6.5 Betegnelsessystemer for romfunksjonsnummer ...... 28 6.6 Betegnelsessystemer for produkter ...... 28 6.7 Informasjonsbærende symboler ...... 28 6.8 Dørnummerering ...... 28 7 KRAV TIL DAK-FILER SOM SKAL OVERFØRES MELLOM AKTØRER I PROSJEKTET 29 7.1 Krav til programvare og filformat ...... 29 7.2 Konvertering fra 3D til 2D ved overføring ...... 29 7.3 Lengdeenheter ...... 29 7.4 Koordinatsystemer for kart- og kartplankoordinater ...... 29 7.5 Byggets lokale koordinatsystem ...... 30 7.6 Plottesett ...... 30 7.7 Lagdeling ...... 30 7.8 Representasjon i DAK-filer av linjetykkelse, linjetype og farge ...... 30 7.9 Skalering av modellfiler og layout i tegningsfiler ...... 30 7.10 Overføring av modellfiler ...... 30 7.11 Referanser til eksterne filer ...... 30 8 PROSJEKTERINGSPROSESSEN OG UTVEKSLING AV DAK-FILER 31 8.1 DAK-koordinator og håndtering av problemer ...... 31 8.2 Oppstartsmøte for DAK-koordinering ...... 31 8.3 Tidlig testing av filutveksling ...... 31 8.4 Prosedyrer ved overføring av DAK-filer ...... 31 8.5 Prosedyrer ved innsetting av byggetegning i kartutsnitt ...... 31 8.6 Utsendelse av resultatfiler for plotting og distribusjon ...... 31 8.7 Overtagelse av tegningsarkiv ved ferdigstillelse ...... 32 8.8 Aktivitetsbeskrivelse ...... 32 8.9 Liste over forklarende vedlegg til tegninger ...... 32
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 10
8.10 Kontroll og godkjenning ...... 33 VEDLEGG DAK-MANUAL 33 A. Tekniske fagtegninger – Typer ...... 34
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 11
3 Organisering
3.1 Aktører, firma og kontaktpersoner Alle aktører plikter å sette seg inn i og følge de retningslinjer som fremkommer i denne DAK- manualen. Aktørene er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter og behov til Prosjektleder (PL).
Relevante aktører for bruk av denne DAK-manualen er presentert i dette kapittelet.
3.1.1 DAK-ansvarlig hos EBE Dette er EBE sine egne DAK-tegnere. De samarbeider med byggforvalter i prosjekter og har hovedansvar for alt som involverer DAK-tegning hos EBE.
Har ansvar for:
• revisjon av denne manualen
• bistå med nødvendig support til RIBr, som etter hovedregelen skal anvende Bergen kommune sin tilleggsapplikasjon til AutoCAD: «BK Brann»
• godkjenne alle tegninger
3.1.2 Prosjektleder hos EFU (Bergen Kommune) Prosjektlederen (PL) er tilknyttet Etat for utbygging (EFU) og har til oppgave å organisere byggeprosjekter på vegne av Bergen kommune. PL vil være kontaktpersonen for leverandørene mot Bergen Kommune.
Prosjektlederen skal:
• Påse at DAK-manualen med vedlegg er gjort kjent blant relevante aktører i prosjektet
• sørge for at avvik fra dette dokumentet er forhåndsavklart med EBE
• påklage evt. feil overfor leverandør
• motta en samlet digital overlevering av «som-bygget»-tegninger, inkludert branndokumentasjonstegninger. Leveres videre til byggforvalter, evt. FDV-rådgiver hos EBE, ikke via WEB-hotell. Se for øvrig FDV-manual kapittel 2.6.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 12
3.1.3 Leverandører Med leverandører forstås arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører og øvrige eksterne aktører som underkonsulenter og/eller underentreprenører. Alle involverte aktører plikter å videreformidle innholdet i dette dokumentet til evt. underentreprenører eller underkonsulenter.
I det enkelte prosjekt skal det utnevnes:
• Ansvarlig DAK-koordinator
• DAK-koordinatorer
Se kapittel 3.2 DAK-koordinering for nærmere detaljer.
3.2 DAK-koordinering Ifølge NS 8353:2008 skal det i hvert prosjekt avholdes minst ett oppstartsmøte før utveksling av DAK-filer starter.
Før dette møtet skal det utnevnes én Ansvarlig DAK-koordinator.
DAK-ansvarlig hos EBE skal være med på oppstartsmøtet. Romnummerering skal være et av hovedtemaene.
Se 8.2.
3.2.1 Ansvarlig DAK-koordinator I hvert prosjekt skal det utnevnes en Ansvarlig DAK-koordinator, med hovedansvar for all organisering og alt arbeid i forbindelse med DAK-tegningene.
Ansvarlig DAK-koordinator har ansvar for å:
• gjennomgå EBE sin DAK-manual, fylle ut og levere Vedlegg 1 Utfylling av prosjektinformasjon og Vedlegg 2 Sjekkliste ved overlevering av tegninger i oppstartsmøte for DAK-koordinering. Link til vedleggene. • Sørge for at teknisk romnummerering på arkitekttegningene og romplaner er godkjent av DAK-ansvarlig hos EBE før videre prosjektering. • avholde DAK-koordineringsmøter • sørge for samhandling mellom DAK-koordinatorene • sørge for at prototypetegninger/malfiler etableres sammen med DAK-koordinatorene, herunder pkt. 8.3. (Egen malfil utleveres for BK Brann). • samhandle med aktuelle leverandører i ombyggingsprosjekter hvor eksisterende, tekniske romnummer blir endret eller supplert, for å oppnå samstemmighet og enhetlig benevnelse på de ulike systemene som anvender disse. Eksempelvis elektrokurser, programmering av brannalarmanlegg, SD-anlegg mv. • sørge for innsamling av «som-bygget»-tegninger fra DAK-koordinatorene og levere dette samlet til byggforvalter hos EBE.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 13
3.2.2 DAK-koordinator I hvert prosjekt skal det utnevnes navngitte DAK-koordinatorer for det enkelte foretak som har tegningsproduksjon. Disse skal representere og håndtere det DAK-tekniske for sitt fag.
DAK-koordinatoren har ansvar for:
• påse at kravene i prosjektets DAK-manual blir fulgt opp • delta på nødvendige avklaringsmøter i f.m. DAK-koordinering • ved eventuelle problemer, sørge for å finne løsninger i tråd med prosjektets DAK- manual, i fellesskap med de andre koordinatorene og eventuelt avklare med DAK- ansvarlig hos EBE • til enhver tid å holde seg oppdatert om endringer • levere «som-bygget»-tegninger samlet til ansvarlig DAK-koordinator
3.3 Annen programvare
3.3.1 Branntekniske tegninger I prosjekter som vedrører branntekniske forhold skal EBE sin brannapplikasjon, «BK Brann» for AutoCAD, brukes. Denne applikasjonen krever fullversjon uansett programvare. Malfiler/templates finnes i Vedlegg B Installasjon av BK Brann. Passord utleveres av DAK-ansvarlig hos EBE.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 14
3.3.2 BIM EBE ser det som en fordel dersom de involverte parter bruker BIM-metodikk/-applikasjoner.
Under prosjekteringen og ved overlevering «som bygget» skal utvekslingsformatet mot EBE være originalformat (f.eks. RVT) og IFC.
Applikasjonene må også kunne bli eksportert til DWG iht. Bergen Kommune sin DAK-manual.
Fagapplikasjonen skal være objekt-basert og støtte ISO-standarden ISO/PAS 16793 (IFC 2.x) eller senere versjoner av IFC standarden (IFC 2x2, 2x3, osv.).
Generelle modelleringskrav ved bruk av BIM program
Følgende krav gjelder generelt for bygningsinformasjonsmodelleringen:
1) Modellen skal ha en logisk oppbygging med naturlige koblinger. Eksempel: Toppvegg mot underkant av dekke
2) Navngiving av objekter skal beskrive objektets oppbygging og der det er relevant, størrelse. Eksempel: Vindu: Fast 12x16M
3) Void/negative former skal bare forekomme som en del av massestudier, eller som en del av (henger fast i) en annen synlig komponent.
3.4 Resultatfil og utvekslingsformat Formatet for redigerbare utvekslingsfiler (DWG) må avklares og kobles mot EBE sin versjon av AutoCAD.
For ikke-redigerbare utvekslingsfiler (utveksling av modellfiler), henvises det til kapittel 7.1.
Resultatfiler er plottede tegningsfiler i et ikke-redigerbart format, f.eks. PDF, PLT, DWF, Tiff, JPG e.l.
Formatet til både utvekslingsfiler og resultatfiler avklares på oppstartsmøtet.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 15
4 Organisering av tegninger
4.1 Tegningslister Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Tegningslister skal utarbeides av den enkelte aktør og følge alle tegningsleveranser. Listene skal kun inneholde tekst som kan gjenfinnes i tegningens tittelfelt.
Oppbygging og innhold skal minst være i overensstemmelse med NS 8309.
4.2 Informasjonsliste for tegningsfiler Utgår.
4.3 Tegningsarkiv Prosedyren er iht. NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Det er den enkelte aktørs ansvar å ta nødvendige sikkerhetskopier av tegninger m.m. under prosjektets gjennomføring. Rutinene for denne sikkerhetskopieringen skal være av et slikt omfang at fremdriften ikke forsinkes pga. data-havari, brann, innbrudd etc.
4.4 Katalogstruktur og dokumenthåndteringssystem Det settes ikke krav til felles katalogstruktur.
Tegningsfiler og X-REF skal være koblet sammen ved overlevering til EBE, uten eksterne referanser.
4.5 Tegningsnummer og filnavn Prosjektet skal ha felles oppbygging og struktur av tegningsnummer og filnavn, med mindre annet er avtalt i oppstartsmøtet, vedlegg 1.
Ved overlevering skal pkt. 4.5.1 og 4.5.2 følges.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 16
4.5.1 Tegningsnummer Bygges opp på følgende måte:
Eksempel: 21060103
Der:
2106 = Eiendomsnummer
01 = Byggnummer, oppgis av EBE
03 = Etasje, eller f.eks. K1 (Kjeller 1), U1 (Underetasje 1), L1 (Loft 1), TA (Tak), M3 (Messanin innskutt i 3. etg.). For øvrig iht. NS 8309.
4.5.2 Filnavn DAK-filens navn er likt tegningsnummer.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 17
5 Krav til tegningsutførelse
5.1 Rammer og format Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format, A4, A3, A2 eller A1, ved overlevering av sluttdokumentasjonen, «som-bygget». Under prosjektering brukes det formatet som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang.
Prosjektet bruker felles rammer (malfiler/Templates) for branntegninger. Denne utleveres ved prosjektstart (Del 2 i denne manualen) og DAK-ansvarlig hos EBE utøver support ved behov.
5.2 Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark Det skal brukes felles figurfelt, tekstfelt og tittelfelt.
EBE har utarbeidet en egen ramme og tittelfelt som skal brukes på alle tegninger i prosjektet. Dette blir utdelt før tegning igangsettes. Tittelfeltet må aldri eksploderes eller løses opp. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med nordpil. Her skal det også markeres hvilket område den aktuelle tegningen gjelder for, samt snitt.
I tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Utfylling av tittelfeltet vedr. kontroll er avhengig av prosjektets kompleksitet, størrelse og myndighetspålagt kontroll. Kontrollformer kan være egenkontroll, sidemannskontroll, overordnet kontroll og/eller uavhengig kontroll.
På plantegningene påføres omriss av hele bygningskroppen, selv om aktuell etasje ikke dekker hele komplekset. Byggomriss over snittflate stiples og byggomriss under snittflate vises med heltrukken linje.
5.3 Generelle tegneregler Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
- En tegning pr. etasje. Alle etasjer tegnes i samme koordinat.
- Alle objekter skal tegnes og ha sine egenskaper i BYLAYER
- Lag 0: skal ikke brukes (gjelder også ved eksplodering)
- Purge: når tegningene leveres EBE, skal en ha utført kommandoen «purge», og lagret.
- Symboler: skal ikke eksploderes, og de skal kunne editeres. Symboler skal forekomme som blokker.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 18
- Én linje er kun én linje. En linje skal være udelt og sammenhengende.
- OSNAP (F3) skal anvendes.
a) RIKTIG! Der to konturlinjer møtes i et hjørne, skal dette være skarpt; det vil si at linjenes fulle tykkelse dekker hverandre. Bruk Osnap!
b) FEIL! Strekene skal ikke krysse hverandre. Bruk Osnap!
c) FEIL! Strekene skal møte hverandre. Bruk Osnap!
- Vinkler:
a) ORTHO (F8) skal brukes ved konstruksjon av ALLE linjer ved 0, 90, 180 og 270 grader.
b) Skal det brukes andre vinkler, skal antall grader påføres slik:
Figur 1 Målsetting vinkler - Rotering av tekst:
Plassering av tekst er valgfri, men retningen må være som vist i Figur 2.
Figur 2 Krav til tekst
- Tilslutning vegger: Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 19
a) To vegger av samme materiale:
b) To vegger av forskjellig materiale:
Innsetting av dører:
Veggen som ligger på 20-BYGNING skal avsluttes tett og fullstendig inntil døråpningen.
Døren som ligger på 243-I-DOR skal ha tilsvarende avslutning mot vegg.
Figur 3 Innsetting av dører
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 20
- Polylinjer:
Alle rom med omsluttende vegger og dører skal ha lukket polylinje langs innervegg som vist på Figur 4.
Figur 4 Lukket polylinje for rom med omsluttende vegger 5.4 Linjetyper og – tykkelser Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Ved anvendelse av BK Brann-modulen vil linjetyper og -tykkelser automatisk konverteres til eget oppsett.
5.5 Projeksjoner Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
RIB plan – og armeringstegninger skal alltid tegnes i speilprojeksjon dersom intet annet er avtalt.
5.6 Snitt og fasader Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 21
5.7 Skrifttyper Teksthøyde skal i utgangspunktet være 300 mm. Teksthøyde kan tilpasses ved små rom, konflikt med annen informasjon osv., men lesbarhet på angitt print-format skal sikres.
All tekst skal skrives på norsk og i fonten «RomanS».
Kompabilitet (forenlighet) mellom programvarene skal undersøkes og avklares.
5.8 Skravur Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Skravur skal ligge på eget lag, kun beregnet for skravur.
5.9 Målsetting Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
All målsetting skal være presis og utføres ved bruk av kommando tilsvarende «målsetting» i DIM, ikke som enkeltstående linjer og tekst.
Plasseres på eget lag (84-Maal), navngitt etter NS 3451 og, om nødvendig, ha tilleggskoder i lagnavnet.
Målsettingen skal fungere i AutoCADs «DIM»-kommando. For å målsette skal det brukes «Osnap» når en peker ut målsettingens begrensninger. Målsettingene skal fungere slik at de følger endringer i bygget, slik «DIM» gjør i AutoCAD.
5.10 Revidering Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.11 Holdområder Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.12 Forenklet tegnemåte for symboler i tegning Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.13 Riving og ombygging Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.14 Farger Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Alle objekter skal tegnes med farge og linjetykkelse i BYLAYER.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 22
Unngå bruk av lyse farger som gir dårlig kontrast ved utskrift eller ved bruk av hvit skjermbakgrunn.
5.15 Tegnemåter for modullinjer Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Hvis ikke annet er nevnt har ARK ansvar for definisjon, vedlikehold og distribusjon av modullinjer til de andre partene/aktørene i prosjektet.
5.16 Målestokk Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Alle tegninger skal tegnes i SAMME målestokk, dvs. i målestokken 1:1.
5.17 Henvisninger Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.18 Skjema og montasjetegninger Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
5.19 Internasjonal terminologi for teknisk tegning Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 23
6 Betegnelsessystemer og merking i tegning 6.1 Generelt Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Om ikke annet er angitt skal koding baseres på Statsbygg sitt Tverrfaglige Merkesystem (TFM).
Detaljnivå må avklares nærmere med DAK-ansvarlig hos EBE.
6.2 Betegnelsessystemer for bygninger og bygningsdeler Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008
6.3 Betegnelsessystemer for romnavn og – nummer Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg: • Teknisk romnummer skal angis på et eget lag (83-Tekst). • Det skal kun være ETT teknisk romnummer i hvert rom, uansett størrelse. Et rom er et areal som er omsluttet av vegger og dører. Foldevegger og -dører regnes som romavgrensende (se blå skravur og svart nummer på Figur 5). Har en behov for å markere deler av rommet, kan det gjøres med tekster (Figur 5). Har en i prosjekteringsprosessen behov for eventuelt tilleggs nummerering må dette føres på eget lag (se rødt nummer Figur 5). Dette laget skal fjernes når en leverer «As- Built»-tegningene til EBE drift. • Dersom rommet er stort og består av flere soner skal sonene benevnes med funksjon. • Små rom som kott, sjakter og EL-skap med dører, skal ha teknisk romnummer. • Teknisk romnummer skal alltid samsvare med nummerering i brannalarmsentral, kursfortegnelse, SD-anlegg og evt. annet teknisk utstyr/dokumentasjon som anvender teknisk romnummerering. • På eksisterende bygg skal nye rom nummereres etter påfølgende siste nummer i gammel tallrekke, om mulig. • Brukerne av bygget kan sette opp eget BRUKSNAVN OG -NUMMER. Det vil si at brukerne, uavhengig av den tekniske romnummereringen, enten i prosjekteringsfasen eller etter at bygget er tatt i bruk, angir et brukervennlig romnavn/-nummer. F.eks. KLASSEROM 2, KLASSEROM 3, osv. Men den tekniske romnummereringen skal ikke fjernes. • Tekniske romnummer skal nummereres med 3- til 6-sifret nummerserie som starter med rom nr. « 01» i hver etasje, fra der man naturlig vil komme inn i bygget. Ingen rom skal ha romnummer « 0». Se Tabell 1. • I bygg med flere fløyer, skal Fløy (A, B, C osv.) benevnes før etasje, slik at teknisk romnummer eksempelvis blir på formen C403, C403a. Neste rom regnes fra venstre og «med klokken». Generelt skal nummerering utføres iht. vedlagte prinsippskisse for teknisk romnummerering, Figur 6. Heissjakter har bare ett nummer, Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 24
som fastsettes ut ifra nederste etasje.
Figur 5 Kun ett teknisk romnummer pr. rom
Romnr Romnr Ingen rom starter starter Etasje skal benevnes med (her: med (her: som «0»: 3-sifret): 4-sifret): Loft L01 L001 L00 4. etasje 401 4001 400 3. etasje 301 3001 300 2. etasje 201 2001 200 1. etasje 101 1001 100 1Underetasje U01 U001 U00 2Kjeller K01 K001 K00 Tabell 1 Utgangspunkt for romnummerering
1 Underetasje: etasje som er helt eller delvis over grunnen, og med vinduer 2 Kjeller: under grunnen, uten vinduer Disse betegnelsene må noen ganger vurderes ut ifra bruken.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 25
Dersom det er flere kjellere, under- og loftsetasjer, benevnes det slik:
Etasje Loft 2 L201 Loft 1 L101 3. etasje 301 2. etasje 201 1. etasje 101 Underetasje 1 U101 Underetasje 2 U202 Kjeller 1 K101 Kjeller 2 K201 Tabell 2 Utgangspunkt for romnummerering for bygg med flere kjellere, under- og loftsetasjer
Det vises forøvrig til Figur 6.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 26
Figur 6 Prinsippskisse for romnavn og – nummer
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 27
6.4 Betegnelsessystemer for romidentifikatorer Utgår.
6.5 Betegnelsessystemer for romfunksjonsnummer Utgår. Henviser til pkt. 6.3.
6.6 Betegnelsessystemer for produkter Alle tekniske komponenter som Elektro, VVS og Brann skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Navngiving av komponenter etc. på tegning skal følge TFM. Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner.
6.7 Informasjonsbærende symboler Alle symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Unntak er symboler for brann (Del 2). Disse symbolene inneholder attributter (tekstfelter) som skal fylles ut.
Komponentene tegnes inn der de fagmessig hører hjemme. Symboler settes inn som blokker på riktige lag iht. gjeldende lag for den enkelte disiplin.
Bruk av egne symboler skal bare forekomme dersom Norsk Standard eller denne manual ikke dekker behovet. Dette skal i tilfelle avklares med DAK-ansvarlig hos EBE, og symbolene skal bygges opp på samme måte som resterende.
6.8 Dørnummerering Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 28
7 Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktører i prosjektet
7.1 Krav til programvare og filformat EBE anvender i dag AutoCAD og Revit. Alle tegninger skal leveres elektronisk. I tillegg skal ett sett A1 «som bygget» fagtegninger, brettet og innsatt i A4-perm, leveres som en del av FDV-dokumentasjonen.
Alle tegninger som overleveres EBE skal være i 2D og DWG-filformat og i siste gjeldende versjon. Siste gjeldende versjon avklares med DAK-ansvarlig i EBE.
Originalfilen fra aktørens prosjekteringsverktøy skal overleveres «som-bygget» ved prosjektets slutt, sammen med FDV-dokumentasjonen. Dette omfatter også originalfiler for nødvendig tegningsarbeid og underlag tilknyttet prosjektet ved f.eks. en ombygging.
Det stilles ingen spesifikke krav til hvilken programvare som skal brukes, men programvaren må være fullversjon for at BK-Brann-applikasjonen skal fungere.
EBE ønsker at de mest hensiktsmessige og tilgjengelige verktøy benyttes i alle faser, av alle fagdisipliner. Ved tilbud til EBE skal det opplyses hvilket DAK-verktøy som benyttes.
Er det nødvendig å konvertere filen for å lage utvekslingsformatet, er det den som produserer utvekslingsfilen som er ansvarlig for at konverteringen utføres korrekt. Er der tvil om konverteringen blir riktig, skal filen testes hos DAK-ansvarlig hos EBE. Se også 7.2
Som angitt i NS 8353 skal origo alltid brukes som nullpunkt. Utvekslingsfilen skal alltid bruke det metriske system og enheten [mm] eller [m].
7.2 Konvertering fra 3D til 2D ved overføring Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
Dersom man benytter andre DAK-verktøy enn AutoCAD og Revit, skal konverteringen av tegningene utføres slik at dens «intelligens» ivaretas. Det vil si at informasjon som lagdeling, objekter, symboler, attributter etc. fungerer også etter konvertering.
Ved konvertering fra 3D til 2D, skal filer og rutiner testes og dokumenteres.
7.3 Lengdeenheter Henviser til anvisninger i denne manualen.
7.4 Koordinatsystemer for kart- og kartplankoordinater Henviser til anvisninger i denne manualen.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 29
7.5 Byggets lokale koordinatsystem Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008
7.6 Plotteoppsett Utgår.
Oppsettet i BK-Brann-applikasjonen skal følges.
7.7 Lagdeling Lagdeling i henhold til NS 8351 skal benyttes, med følgende tillegg:
På arkitekttegning opprettes egne areallag for:
• Nettoareal : «86-Polylinje», Tykkelse 0, Farge: RED (Lukket polylinje rom for rom) • Nettoareal : «86-Areal», Teksthøyde: 200, Farge: White (tekst) • Bruttoareal : «86-Brutto», Tykkelse: 0, Farge: RED (Lukket polylinje pr. etasje)
7.8 Representasjon i DAK-filer av linjetykkelse, linjetype og farge Henviser til anvisninger i denne manualen, med følgende tillegg:
Egenskaper for linje skal alltid følge lag (BYLAYER eller tilsvarende funksjon).
7.9 Skalering av modellfiler og layout i tegningsfiler Henviser til anvisninger i denne manualen, med følgende tillegg:
I overføringen av filer mellom aktørene skal det brukes modellfiler der alt tegnes i 1:1.
7.10 Overføring av modellfiler Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
7.11 Referanser til eksterne filer Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
«Som-bygget»-tegninger skal være komplette uten referansefiler.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 30
8 Prosjekteringsprosessen og utveksling av DAK-filer
8.1 DAK-koordinator og håndtering av problemer Det er DAK-koordinator for det enkelte foretak som er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til fastlagte rutiner. For øvrig som nevnt under kapittel 3.1 og kapittel 3.2.
Dersom det oppstår problemer, skal DAK-koordinatorene i fellesskap prøve å finne løsninger i tråd med prosjektets DAK-manual.
8.2 Oppstartsmøte for DAK-koordinering Det vises her til NS 8353:2008, pkt. 8.2, med krav om minst ett oppstartsmøte før utvekslingen av DAK-filer starter. Dette kapittel inngår delvis i kapittel 3.2.
På oppstartsmøtet skal prosjektleder, Ansvarlig DAK-koordinator og DAK-ansvarlig hos EBE være tilstede. Før møtet må Ansvarlig DAK-koordinator ha gått gjennom denne DAK-manual og vedlegg 1. I møtet skal vedlegg 1 fylles ut, samt sjekkliste (vedlegg 2) gjennomgås og fylles ut. Eventuelle uklarheter i tilknytning til denne manualen og behovet for ytterligere oppfølgingsmøter ved viktige koordineringsbeslutninger, skal avklares.
8.3 Tidlig testing av filutveksling Testing gjennomføres iht. NS 8353:2008. Ansvarlig for gjennomføringen er Ansvarlig DAK-koordinator. Se vedlegg 1.
8.4 Prosedyrer ved overføring av DAK-filer Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Disse avklares og dokumenteres i forbindelse med oppstartmøtet, vedlegg 1.
8.5 Prosedyrer ved innsetting av byggetegning i kartutsnitt Følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Disse avklares og dokumenteres i forbindelse med oppstartmøtet, vedlegg 1.
8.6 Utsendelse av resultatfiler for plotting og distribusjon Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
Det SKAL i tillegg leveres «Som-bygget»-tegninger i PDF-format. Øvrig distribusjon avklares og dokumenteres i forbindelse med oppstartmøtet, vedlegg 1.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 31
8.7 Overtagelse av tegningsarkiv ved ferdigstillelse Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008.
I forbindelse med overtagelsen, skal sjekklisten (vedlegg 2) som ble gjennomgått i oppstartsmøtet følges og signeres.
«Som-bygget»-brannkonsept skal samsvare med «som-bygget»-branntegninger.
Detektorlister skal samsvare med elektrotegninger og brannalarmsentral og hvordan denne er programmert. Disse skal også være kvalitetssikret på bygget før overlevering. Det skal kun anvendes tall og punktum i melder/detektornummer.
8.8 Aktivitetsbeskrivelse Det skal utarbeides tegningsleveranseplan i henhold til EBE sine krav. Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for EBE sin(-e) saksbehandlere i de ulike faser. Tegningsfil skal, dersom ikke annet er avtalt, være tilgjengelig i DWG-format ved følgende faser i ett prosjekt;
- fase 01 - Tidlig fase/utredning
- fase 02 - Overlevering av forprosjekt
- fase 03 - Detalj prosjekteringsfasen
- fase 04 - Produksjon
- fase 05 - Reklamasjon (garanti) – «som-bygget»
- fase 06 - Ombygg/brukertilpasning
Andre leverandørers referansefiler skal IKKE manipuleres på noe vis.
Avklares nærmere i oppstartsmøte DAK-koordinering.
8.9 Liste over forklarende vedlegg til tegninger Ikke relevant. Henviser til anvisninger i denne manualen.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 32
8.10 Kontroll og godkjenning Iht. de krav som er nedfelt i NS 8353:2008 med følgende tillegg:
EBE påberoper seg retten til å bruke 3 måneder på gjennomgang og kvalitetskontroll for å sikre at innkommet sluttdokumentasjon er iht. til DAK-manualens anvisninger.
Eventuelle feil og mangler i dokumentasjonen vil bli påpekt overfor leverandør, sammen med frist for oppretting (maks 3 mnd.). Selve opprettingen kan utføres av leverandøren selv, eller dersom denne ikke har kapasitet, utføres av 3. part valgt av EBE for leverandørs regning.
Det presiseres at et prosjekt ikke er å betrakte som ferdigstilt, før all relevant dokumentasjon er mottatt, kvalitetskontrollert og akseptert av EBE.
EBE forbeholder seg retten til å kunne foreta kontroll underveis.
Vedlegg DAK-manual Vedlegg A: Tekniske fagtegninger – Typer
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 33
A. Tekniske fagtegninger – Typer Listen er ikke fullstendig og må tilpasses hvert prosjekt. Aktuelle tegningstyper kan være:
ARK • Situasjonsplan • Planer • Hovedsnitt • Takplan • Fasade • Himlingsplan • Snitt • Detaljer • Riveplaner • Dør og vindu skjema
RIB • Grave- og sprengningsplan • Snitt • Fundamentplan • Gulv på grunn • Plantegninger (vegger, søyler i og dekke over) • Detaljer • Armeringstegninger (betong tegninger) • Bøyelister
RIBr • Branntegninger til prosjekt-, bygge- og driftsfase • HMS-tegning
RIE • Elkraft • Generelle anlegg • Høyspenning • Fordeling • Lys • Brannalarmanlegg • Nødlysanlegg • Tele og automatisering • Heisanlegg • Adgangskontroll anlegg (alarm/signal) • Enlinjeskjema og systemskjema
RIV • Røranlegg (planer, snitt) • Luftbehandlingsanlegg • Systemskjema • Sprinkleranlegg (planer, snitt) • Røykventilasjon
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 34
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 35
DEL 2 BK Brann
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 36
Innholdsfortegnelse DEL 2
9 KRAV TIL BRANNTEGNINGER 39 9.1 Krav til type branntegninger i de ulike fasene ...... 39 9.2 Krav til innhold i de ulike typer branntegninger ...... 40 9.3 BK Brann symbolplan ...... 41 10 MENYER 43 10.1 Nedtrekksmeny ...... 43 10.2 Tegnefunksjoner ...... 44 10.3 Brann funksjoner ...... 44 10.4 R-PLAN funksjoner ...... 44 10.5 A-PLAN funksjoner ...... 44 10.6 Planer ...... 44 11 TEGNINGER 45 11.1 Før produksjon av tegninger ...... 45 11.2 Oppstart av tegning ...... 45 11.3 Tegnefunksjoner ...... 47 11.4 Innsetting av symboler ...... 49 12 BRANNTEKNISKE FUNKSJONER 50 12.1 BrannCelle ...... 50 12.2 BrannVegg ...... 50 12.3 R-Vei ...... 51 12.4 R-Pil ...... 51 12.5 R-PLAN funksjoner ...... 52 12.6 Redigering av symbol ...... 53 13 BRANNDOKUMENTASJON PLANER 54 Sett inn planer ...... 54 14 PROSJEKTHÅNDTERING 56 Layout på tegning ...... 56 VEDLEGG BK BRANN 57 B. Installasjon av BK Brann ...... 58 C. BK Brann-meny: CUIX ...... 60
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 37
D. Konfigurere Lag På/ Av ...... 60 E. Ferdigstilte branntegninger ...... 63
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 38
9 Krav til branntegninger For å sikre god enhetlig kvalitet og effektivitet i utarbeidelsen av branntegninger skal Bergen kommune sin tilleggsapplikasjon i AutoCAD, «BK Brann», anvendes i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. BK Brann er Bergen Kommune sin LISP-rutine for utarbeidelse av branndokumentasjonstegninger, for å oppnå en standardisert løsning og layout til bruk på kommunale bygg.
Det er en forutsetning at branntegninger til enhver tid samsvarer med brannkonseptet.
Det er viktig å være klar over at BK Brann-modulen også inneholder arealberegningsprogram basert på polygonisering av hvert enkelt rom. Dette muliggjør automatisk utskrift av diverse nødvendige lister som f.eks. detektorliste og slukkeutstyrsliste.
9.1 Krav til type branntegninger i de ulike fasene Matrisen under angir krav til hvilke typer branntegninger som skal utarbeides i de ulike fasene.
Prosjekterings- Bygge- Drifts- Tegningstype Merknad fase fase fase Dokumentasjonsplan Inneholder all tegnemessig 1 X X X (D-plan) branndokumentasjon bortsett fra «*» 2 Snitt X X X 3 Situasjonsplan* X X Ikke i BK Brannmodul 4 HMS-tegning* X Ikke i BK Brannmodul Alarmplan (A-plan) Må samsvare med programmering av 5 X X X med detektorliste sentral Rømningsplan 6 X (R-plan) Sprinklerplan 7 (X) Ikke i BK Brannmodul (S-plan) Nødlysplan 8 (X) Ikke i BK Brannmodul (N-plan) Byggplan 9 X Ikke i BK Brannmodul (B-Plan) Arealplan 10 X Samme som N-plan med polygon (AR-plan) Tabell 3 Krav til typer branntegninger Til prosjekteringsfasen skal det utarbeides branntekniske-tegninger som anvist. Disse skal ajourholdes gjennom hele prosjektet og skal i sluttdokumentasjonen utgjøre de endelige branntegningene «som-bygget» og for øvrig samsvare med «som-bygget»-brannkonsept.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 39
9.2 Krav til innhold i de ulike typer branntegninger A. Dokumentasjonsplan (D-plan) Branntekniske plantegninger av hver etasje som skal vise alle branntekniske bygningsdeler og installasjoner jf. symbolplan i BK Brann som fremgår under punkt 9.3. BK Brann-modulen inneholder alt verktøy for utarbeidelse av nødvendige branntegninger. En del av symbolene inneholder attributter som f.eks. slokkeutstyr med informasjon om type, slangelengde, nummerering av detektorer, nødlys, teknisk romnummer osv. D-plan inneholder alle "ingrediensene" som muliggjør automatisk uttak av øvrige typer branntegninger og lister (f.eks. A-plan, R-plan osv.). B. Snitt-tegninger Seksjoneringsvegger/-dekker, branncellebegrensende vegger/dekker og brannvegger. C. Situasjonsplan (inngår ikke i BK Brann-modulen) Tegnes med avstandsmål, angrepsveier for brannvesen, brannkummer, brannhydranter, tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning), oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. D. HMS-tegning (inngår ikke i BK Brann-modulen) Det skal utarbeides egen tegning for ivaretakelse av sikkerheten i byggefasen og til oppslag på byggeplass, herunder utplassering av slukkeutstyr, rømningsveier og utplassering av førstehjelpsutstyr etc. E. Alarmplaner (A-plan) med detektorliste Lamineres i A3-format og påføres logisk fliknummer til dokumentasjonsskap ved brannalarmsentral, supplert med laminert A4 detektorliste. Dokumentasjonsskap fås utlevert av EBE sin DAK-ansvarlig. Det er viktig å merke seg og sørge for at programmeringen av brannalarmsentralens display samsvarer med A-plan og detektorliste. I brannalarmsentralens display skal kun romtekst, teknisk romnummer, etasje, og detektornummer vises. Ved større bygg skal også bygg/fløy vises. Fliknummer skal IKKE vises i display. F. Rømningsplaner (R-plan) Rømningsplanen skal utarbeides i A3-format, innsatt mellom to akrylplater som fås utlevert av DAK-ansvarlig hos EBE. Den skal monteres retningsorientert på hensiktsmessige steder i rømningsveien (ikke på dør) for orientering til publikum.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 40
9.3 BK Brann symbolplan
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 41
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 42
10 MENYER Systemet er basert på bruk av nedtrekksmeny (Pop-up) og Ribbon-meny.
10.1 Nedtrekksmeny
* Alle lag På alle lag i tegn. Ar Areal Areal lag på B Bygg-plan Bygg-plan lag på. D D-Plan D-Plan lag på. A A-PLAN A-PLAN lag på. S S-PLAN S-PLAN lag på. R R-PLAN R-PLAN lag på. N N-PLAN N-PLAN lag på. L L-PLAN L-PLAN lag på. Sv SV-PLAN SV-PLAN lag på. BR BER-PLAN BER-PLAN lag på. Ikt IKT-PLAN IKT-PLAN Lag på. Ny tegning Oppstart av NY tegning. Sjekk tegning Sjekk tegning iht.. oppsett Sett skala SKALA variabel angis TEGNEFUNKSJONER > Div. tegnefunksjoner SETT INN SYMBOL... Alle branndok. Symboler BK-LEADER Innsetting av Leader BRANN FUNKSJON > Div. Brann-funksjoner R-PLAN FUNKSJON > Div. funk. til R-PLAN. A-PLAN FUNKSJON > Div. funk. til A-PLAN. PROSJEKT > Div. funk. for prosjekt BK-ROMINFO attributt Innsetting av romnummer og beskrivelse BK-TEKST Skal brukes ved skriving av tekst SETT INN PLANER Setter inn A-O-S-plan EDIT ATTRIBUTT Editere attributt på ramme eller sym. LAG TEGNFORKLARING Gen. tegn. forkl. til D-PLAN Rapport > Lager rapp. over brannsymboler
BRUKERDOKUMENTASJON Tekst basert dokumentasjon Tabell 4 Nedtrekksmeny BK Brann
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 43
10.2 Tegnefunksjoner
VEGG Lager vegger VINDU Lager vindu TRAPP Lager trapp DØR Lager dør DOBBEL-DØR Lager dobbel dør BK-LOGO Setter inn BK logo MAAL-10m Setter inn 10m målestokk MAAL-20m Setter inn 20m målestokk
10.3 Brann funksjoner
BRANNCELLE Lager branncellevegg BRANNVEGG Lager brannvegg R-VEI Lager rømningsvei på R- Plan
R-PIL Lager pil til R-VEI.
10.4 R-PLAN funksjoner
Her Står Du symbol Setter inn HER STÅR DU symbolet Gjør deg kjent med Setter inn teksten «Gjør deg kjent med»
Rot R-PLAN Rotere bygget og symboler
10.5 A-PLAN funksjoner
N-PIL Setter inn NORD-pil
10.6 Planer
Sett inn planer
Sett inn SV-Plan
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 44
11 TEGNINGER
11.1 Før produksjon av tegninger Før produksjon av branntegninger må følgende lagdeling utføres:
• 20-BYGNING, BYLAYER: Vegger, Vinduer, Trapper, Sjakter, Søyler osv.
• 243-I-DOR, COLOR 8: Alle dører.
• 83-TEKST, BYLAYER, HØYDE min. 200mm: Rombenevnelse og romnummer.
Tekst tilpasses tegningen. Tekst skal være leselig og ikke skjult av symboler og annet.
• 84-MAAL, BYLAYER, HØYDE 200MM: Akser, snittlinjer og snitt tekst.
• 81-TITTEL, BYLAYER: Tittelfelt og ramme.
• 86-POLYLINJE, BYLAYER: tykkelse 0,0:
polylinje legges på innvendige vegger, for å kunne beregne areal.
• 86-AREAL, BYLAYER, HØYDE 200MM: Beregnet areal, innvendige vegger
(ikke centervegg).
Etter lagdelingen er ferdig, skal tegningene «PURGES».
11.2 Oppstart av tegning Velg funksjonen fra Nedtrekksmeny eller Ribbon-meny.
Her kommer du inn i en meny der du først må velge skala du skal tegne i. Det neste er at du må velge riktig arkstørrelse. Så må du gi inn en del informasjon om bygget. Denne informasjon kan eventuelt legges inn senere. Deretter er du klar til å begynne å tegne. Alle standardlag med farge er opprettet i tegning og blir benyttet i kommandoer/funksjoner i BK Brann-meny.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 45
Tegning opprettes med ramme og tittelfelt. Alle aktuelle lag blir opprettet med navn og farge ihht. standard oppsett (dvs. block ”Bk-Proto.dwg” blir satt inn og lag blir opprettet).
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 46
11.3 Tegnefunksjoner Følgende funksjoner skal brukes til å tegne bygget:
11.3.1 Dører Dør:
Det blir tegnet en dør som ser slik ut:
Her er 1. vegg den nederste.
Gi inn dørbredde <900>:
Trykk [RETURN] for å akseptere eller gi inn ny dørbredde.
Gi inn midtpunkt til dør på første vegg:
Velg midtpunkt til dør.
Velg andre veggen:
Velg tilhørende vegg til den første.
Skal døren gå andre veien (J/N):
Dersom døren slår feil vei så svarer du [J] ellers svarer du [N].
Merk at den veggen du velger først vil bli den veien som døren åpner seg.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 47
11.3.2 Dobbel-dør Det blir tegnet en dør som ser slik ut:
Her er 1. vegg den øverste.
Gi inn dørbredde <1800>:
Trykk [RETURN] for å akseptere eller gi inn ny dørbredde.
Gi inn midtpunkt til dør på første vegg:
Velg midtpunkt til dør.
Velg andre veggen:
Velg tilhørende vegg til den første.
Merk at den veggen du velger først vil bli den veien som døren åpner seg.
11.3.3 BK-logo Dette er logen til Bergen Kommune.
Den skal settes inn i nedre venstre hjørnet av tittelfeltet.
11.3.4 N-Pil Dette er Nord-pil som skal settes inn på tegningen for å orientere tegningen.
11.3.5 Maal-10m Viser hvor langt 10 meter er på tegningen.
Brukes hvis målestokk ved utplott er 1:100.
11.3.6 Maal-20m Viser hvor langt 20 meter er på tegningen.
Brukes hvis målestokk ved utplott er 1:200.
11.3.7 BK-tekst Dette er den funksjonen du skal bruke på all tekst som skal på bygget. Teksten blir sentrert og midtstilt, og plassert i laget «83-TEKST».
Grunnen til at denne teksten skal brukes er at dersom teksten skal roteres vil teksten komme på akkurat samme sted.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 48
11.4 Innsetting av symboler
Her kommer det opp en ICON-meny med alle aktuelle brannsymbol. Innsettingspunktet for brannsymbolene er midt i symbolet. Noen symboler har attributtet og flyttbar tekst tilknyttet seg.
Her er det viktig i merke seg at symbolene ikke blir skalert etter hvilken skala som er valgt.
Symbolene har full størrelse i skala 1:100. Dette er gjort på grunn av at rommene som symbolene skal stå i blir veldig små i skala 1:200.
Innhenting av symboler som ikke er i symbolbibliotek:
➢ Velg «insert» ➢ Browse ➢ BKB BRANNTEGNINGER ➢ BK-BRANN ➢ DWG; Merk ønsket symbol ➢ Open ➢ OK
«Block name»: Hvis nummeret skal følge symbolet kan dette settes inn nå. ➢ OK
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 49
12 BRANNTEKNISKE FUNKSJONER
12.1 BrannCelle
Denne funksjonen fyller en vegg slik at det blir en branncellevegg. Branncelleveggen er alltid 100 mm.
Velg LENGSTE brannCELLEvegg:
Velg først den lengste veggen som skal bli branncellevegg. Denne veggen definerer lengden. Så lang som denne veggen er, vil branncelleveggen bli.
Velg andre veggen:
Velg motsatt vegg.
For snitt-tegning benyttes samme symbol for BrannCelle-dekke, men husk å flytte markeringen til lag F25-B-DEKKE-CELLE.
12.2 BrannVegg Denne funksjonen fyller en vegg slik at det blir en brannvegg. Brannveggen er alltid 200 mm.
Velg LENGSTE brannvegg:
Velg først den lengste veggen som skal bli brannvegg. Denne veggen definerer lengden. Så lang som denne veggen er, vil brannveggen bli.
Velg andre veggen:
Velg motsatt vegg.
For snitt-tegning benyttes samme symbol for Brann-dekke, men husk å flytte markeringen til lag F-25-B-DEKKE-CELLE.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 50
➢ Pek a, så b i figur A, for å tegne B og C
➢ Pek c, så d for å få resultatet under figur
12.3 R-Vei Funksjon for å tegne rømningsvei. Rømningsveien er alltid 200 mm.
Innsettingspunkt til pil.
Dette er plasseringen til pilspissen.
Neste punkt:
Velg neste punkt for rømningsveien
Arc/Close......
Nå velger du et nytt punkt for rømningsveien eller avslutter med [RETURN].
12.4 R-Pil Funksjonen lager en pil i enden av rømningsveien.
Velg linje som skal ha pil:
Velg et punkt på linjen som er rømningsvei, så blir det laget en pil i enden.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 51
12.5 R-PLAN funksjoner
12.5.1 Her Står Du symbol Punkt for Her Står Du:
Denne funksjonen lager et punkt der det blå merket med HER STÅR DU skal være. Etter at du har valgt punktet, vil det ikke vise noe på tegningen, men det er der. Punktet er lagt inn som en usynlig blokk.
Flere posisjoner (Ny posisjon) kan velges, og verdi (Punkt1 attributt) angis.
Gi inn hvilket nummer som skal PLOTTES:
Ved å velge denne funksjonen vil hvert punkt du har valgt med foregående funksjon bli synlig og nummerert med PKT_0, PKT_1 osv.
Som svar på spørsmålet gir du inn hvilket nummer som du vil få frem punktet med HER STÅR DU (en blå runding).
Etter at du har plottet ut denne R-PLANEN sletter du symbolet vha. ERASE, og gjentar operasjonen til alle aktuelle R-PLANER er plottet ut.
12.5.2 Gjør Deg Kjent Med Plasser ut «Block» med følgende tekst:
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 52
12.5.3 Rot R-Plan Dette er en funksjon for å rotere bygg/tekst/symboler. Den skal brukes dersom R-PLAN’en må henge på en vegg slik at bygget må roteres for å bli orientert riktig.
Husk at etter at bygget er rotert er det sikreste å bruke UNDO. Da kommer du tilbake til akkurat den samme grafikken du hadde før du startet rotasjonen. En god regel er å lagre filen før du bruker denne funksjonen.
Velg nedre venstre hjørnet av objektene som skal roteres:
Bygg/tekst/symboler.
Velg motsatt hjørne:
Rotasjon til o-plan (90/270) <180>:
Det vanligste er å rotere 180 og da trykker du RETURN.
Er rotasjonen korrekt [J], eller forsøke en gang til [E]:
[J] dersom du er fornøyd, og [E] dersom du ønsker å prøve en gang til.
12.6 Redigering av symbol
12.6.1 Edit attributt Dette er for å editere teksten i rammen på et senere tidspunkt.
12.6.2 Lag tegnforklaring Denne funksjonen genererer tegnforklaring over alle symbolene som er brukt i D-PLAN. Dette er det siste som skal gjøres i brann dokumentasjon.
Innsettingspunkt, nedre venstre tittelhjørnet.
Figuren viser hva som menes med innsettingspunkt.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 53
13 BRANNDOKUMENTASJON PLANER
13.1 Sett inn planer Denne funksjonen setter inn A-PLAN (Alarm), R-PLAN (Rømning), N-PLAN (Nødlys) og S- PLAN (Sprinkler) som XREF referanser.
Før N-PLAN og S-PLAN settes inn kommer det et spørsmål om dette bygget skal ha N-PLAN (Nødlys) eller S-PLAN (Sprinkler).
- Brukes ikke, svar [CANCEL]
- Nedre venstre hjørnet:
• Velg nederste venstre hjørnet som innsettingspunkt for planene.
- Øvre høyre hjørnet (NB! Husk plass til symbol på siden):
• Husk at de forskjellige planene har symbolforklaringer på siden, så det må være plass til disse.
- Får nå følgende spørsmål skal besvares:
• Brannansvarlig leder : - Gi inn brannansvarlig leder (rektor eller styrer)
• Prosjektnavn : - Gi inn prosjektnavn.
• Plan/etg. Navn : - Gi inn plan/etg. navn.
For å veksle mellom de forskjellige planene er det laget funksjoner som slår av/på de aktuelle lagene.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 54
Følgende planer er mulig å lage eller vise:
Alle lag : Slår på alle lag som er i tegningen Bygg plan : Slår på lag til bygg plan. A-PLAN : Slår på alle lag til a-plan N-PLAN : Slår på alle lag til n-plan S-PLAN : Slår på alle lag til s-plan R-PLAN : Slår på alle lag til r-plan
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 55
14 PROSJEKTHÅNDTERING For å kunne lage bl.a. detektorlister, benyttes vedlagte Excel-fil. For å beregne eksakt areal pr. rom og rom, skal det legges et lukket polygon langs rommets innside-vegger og dører (jf. kapittel 5.3, Figur 4).
14.1 Layout på tegning For at layoutene skal kommer med på tegning må følgende gjennomføres:
➢ Være i paperspace (Layout), sette layer- F89-viewport - aktiv.
➢ Klikk på BK-BRANN RIBBON og velg SETTE INN PLANER
Menylinjen spør etter:
NEDRE VENSTRE HJØRNE, DRA VINDU OPP TIL ØVRE HØYRE HJØRNE. Marker utenfor viewporten.
Menylinjen spør etter hvem som er:
BRANNANSVARLIG LEDER, PROSJEKTNAVN og PLAN/ETASJENAVN:
SPRINKLERPLAN skal ikke være med, trykk [CANCEL].
Det samme med NØDLYSPLAN.
Nå har de riktige rammene kommet inn på tegningen. De kan redigeres og flyttes.
VIKTIG: Ikke flytt viewportvinduet, det er bare rammene som kan flyttes.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 56
Vedlegg BK Brann Vedlegg B: Installasjon av BK Brann Vedlegg C: BK Brann-meny: CUIX Vedlegg D: Konfigurere lag AV/PÅ Vedlegg E: Ferdigstilte branntegninger
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 57
B. Installasjon av BK Brann Filene for installering av BK Brann finner du her.
➢ Åpne mappen du lastet ned filen til ➢ Pakk mappen ut ved hjelp av et pakkeprogram (Winzip, 7-zip e.l.)
Applikasjonen er passordbeskyttet. Passord fås av DAK-ansvarlig hos EBE.
Åpne Options, velg Files-fanen
➢ Klikk på «Support File Search Path» og velg «Add»
- Legg inn
«\\filadm07\felles3\BBE-KF\BKB BRANNTEGNINGER\BK-brann\Misc»
Klikk på «enter»
- Velg «Add» en gang til og legg inn
«\\filadm07\felles3\BBE-KF\BKB BRANNTEGNINGER\BK-brann\Dwg»
Klikk på «enter»
- Velg «Add» en gang til og legg inn
«\\filadm07\felles3\BBE-KF\BKB BRANNTEGNINGER\Bk-brann\BMP»
Klikk på «Apply» og «OK».
➢ De tre stiene \\... «DWG», «MISC» og «BMP» skal ligge øverst på stien. Hvis ikke, klikk på «Move Up», flytt dem til ønsket sted.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 58
Nå er BK-brann lagt inn.
For å legge til BK-brann menyen gjør følgende:
I kommandovinduet skriver du «menuload» og klikker mellomromtasten
I dialogboksen som kommer frem velger du «Browse» og går til «S-FELLES-BBE»
Naviger til «BBE-KF» -> «BKB BRANNTEGNINGER» -> «BK-brann» -> «bkbrann»
Her velger du filen «»bkbrann» og klikker «Open»
Deretter klikker du på «Load» og menyen for BK-brann skal komme frem.
➢ Klikk på «Close» for å lukke dialogboksen.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 59
C. BK Brann-meny: CUIX ➢ Hvis problemer med å se bk-brann menyen o MENULOAD o UNLOAd og LOAD menyen på nytt (trenger ikke å slå av maskinen):
D. Konfigurere Lag På/ Av I filen ”bk-lagliste.txt” angis det farge på lag og hvilke lag som skal være på/av ved valg fra meny.
Tilknyttet lisp rutine =” bklagoppsett.lsp”, som leser tekstfil og setter på/av lag.
1: laget er PÅ
0: laget er AV
Tallrekkefølgen er basert på følgende kategorier:
Lag, Farge, D-Plan, A-Plan, S-Plan, R-Plan, N-Plan, L-Plan, SV-Plan, Beredskaps-Plan, B- Plan, Ar-Plan, IKT-Plan
- se Tabell 5 (under)
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 60
Eks.
20-BYGNING, 7,1,1,1,1,1,1,1,1,1,1,1
- dvs. alle lag er PÅ
243-I-DOR, 8,1,1,0,1,1,1,1,1,1,1,1
- dvs. laget har farge 8 og laget S-Plan settes ikke PÅ
Gjøres det endring i lagstrukturen må også dette gjenspeiles/endres i tegningene:
…\Misc\BK-PROTO .dwg
…\Misc\ BK-TEMPLATE.dwg
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 61
D- A- S- R- N- L- SV- Beredskaps- B- Ar- IKT- LAYER Col3 Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan plan Plan Plan Plan 20-BYGNING 7 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 243-I-DOR 8 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 81-TITTEL 7 1 1 1 1 83-TEKST 7 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 83-TEKST-DIV 7 1 1 1 1 1 1 1 84-MAAL 7 1 1 1 1 1 1 85-SYMBOL 7 1 85-LOGO 7 1 1 1 1 1 86-POLYLINJE 7 1 86-AREAL 1 1 86-LEIEPL 7 1 39-VVS 7 1 1 1 1 1 84-DIVERSE 7 1 1 1 1 1 49-BEREDSKAP 7 1 86-ASBEST 7 1 1 86-RADON 7 1 1 86-LEGIONELLA 7 1 86-BASSENG 7 1 F20-UTGANG 3 1 1 1 1 1 F21-UTGANG 3 1 1 F22-FORSAMLING 5 1 1 1 F24-B-VEGG-CELLE-DOR 1 1 1 1 1 F25-B-DEKKE-CELLE 1 1 1 1 F332-SPRINKLER 1 1 1 1 F338-BRANN-VANN 1 1 F339-HANDSLUKK 1 1 1 1 1 1 1 F339-HANDSLUKK-BR.SL 1 1 1 1 1 1 1 F34-BRANNFARLIG-VARE 2 1 1 1 F36-VENT-UTSTYR 1 1 1 F368-VENT-STYR 1 1 1 1 F369-BRANN-LUKE 1 1 1 1 F42-TRAFO 2 1 1 1 1 F44-NODLYS-LEDELYS 1 1 1 F5420-B-ALARM-DK 1 1 1 F5421-B-ALARM-O 1 1 1 1 1 1 F5422-B-ALARM-DORER 1 1 1 F5423-BRANN-HEIS 1 1 1 1 F83-BRANN-TEKST 7 1 1 F89-D-PLAN 7 1 F89-A-PLAN 7 1 F89-O-PLAN 7 1 F89-R-PLAN 7 1 F89-N-PLAN 7 1 F89-S-PLAN 7 1 F89-VIEWPORT 7 F89-L-PLAN 7 1 F89-SV-PLAN 7 1 T50-IKT 3 1 T89-IKT-PLAN 7 1 Tabell 5 Oversikt over farge og hvor lag skal være AV/PÅ
3 Col: farge iht. Standard AutoCAD fargeoppsett
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 62
➢ E. Ferdigstilte branntegninger
1) Alarmplaner (A-planer) Størrelse A3, lamineres og påføres fliknummer. Eget dokumentasjonsskap utleveres av EBE.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 63
2) Branndokumentasjonsskap Branndokumentasjonsskap skal leveres etter EBE sin mal. Skapet utleveres av DAK- ansvarlige hos EBE.
Liggende A3. Med Bergen kommune sin logo (se bilde). Mål: 360X500X700mm
GAMMEL NØKKELTYPE (UTGÅR)
NY LÅS
Innvendig:
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 64
3) Rømningsplaner (R-plan) Akrylplater (340 mm x 460 mm, 2 mm tykk à 6 hull) til innramming, utleveres av DAK- ansvarlige hos EBE. PS! Husk å ta av den blå beskyttelsesplasten.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 65
4) Dokumentasjonsplan (D-plan)
5) Detektorliste
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.2 66
Vedlegg 1: Utfylling av prosjektinformasjon
1 Prosjektinformasjon Prosjektnummer: D0530 / I0540 Dato: 28.05.2019
Prosjektnavn: Landåssvingen 15 / Garderobebygg v/Baunebanen
Byggherre: Etat for utbygging
Adresse Landåssvingen 15 Postnummer 5096 Poststed Bergen
2 Avklaringer i oppstartsmøte (3.2 og 8.2) Henvisninger til kapittel i DAK-manual og NS 8353:2008 i parantes.
i. Ansvarlig DAK-koordinator (3.2.1) Firma Multiconsult Norge AS
Fag BIM-koordinator
Kontaktperson
Telefon
E-post
ii. Format filutveksling (3.3.2 og 3.4) Viktig for EBE at dette er avklart og følges underveis. a) Utvekslingsformat for redigerbare DAK-filer i prosjektet er (dwg og originalformat): Revit-filer b) Format for ikke-redigerbare resultatfiler i prosjektet er (pdf, ifc): Ifc-filer ( Bygningsnummer 2608 01 - LS15 bygg) (Bygn.nr. 2608 02 Garderobebygg )
iii. Tegningsnummer og filnavn (4.5)
Prosjektet følger felles oppbygging og struktur av tegningsnummer og filnavn, se kapittel 4.5.1 og 4.5.2 i DAK-manual
Det settes ikke krav til en felles oppbygging og bruk av tegningsnummer og filnavn. (Må begrunnes – kun i veldig spesielle tilfeller)
Begrunnelse for fravik av felles oppbygging:
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.0
i. Detaljnivå koding (6.1) Detaljnivå på koding basert på TFM, er avklart med DAK-ansvarlig hos EBE
Kommentar: Det vises til FDV-manual til EBE
i. Programvare og filformat ved overføringer i prosjektet (7.1) Liste over filformat i prosjektet RVT – 2019 Programvare/DAK-verktøy ved modellering RVT (BIM koord. sjekker med fag) Versjonsnummer av programvare 2 eller 2.1 (BIM-koord sjekker)
i. Testing av filutveksling (7.1, 7.2 og 8.3)
Gjennomgått og avklart når og hvordan testing av filutveksling skal gjennomføres
Kontroll på at konvertering (3D → 2D) blir utført riktig
Kommentar: BIM-koordinator lager en rutine for dette. BK benytter Solibri som innsynsmodell.
ii. Prosedyre ved overføring av DAK-filer (8.4) a)
Hvem skal sende hvilke DAK-filer til hvem? Fagmodellansvarlige Utveksles hver mandag før prosjekteringsmøte kl Når skal DAK-filer utveksles? 11.00 Hvordan skal DAK-filer utveksles? IT-base benyttes Skal det utveksles prosjektfiler til andre enn Nei – kun ifc til byggherren prosjektgruppen?
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.0
b)
legge inn revisjonsinformasjon før utsendelse BIM-koord fyller ut !!
fjerning av unødvendig informasjon i DAK-filer før utsendelse
format for komprimering og pakking av filer
maksimal størrelse på filer som kan overføres med e-post
digital signering av filer eller e-post
godkjenning/kontroll av DAK-tegning før sending av oppdateringer eller revisjoner
virusskanning av utgående og inngående e-post
iii. Innsetting i kartutsnitt (8.5)
Prosedyren er iht. NS 8353:2008
Annen prosedyre, dokumenteres i eget vedlegg
iv. Distribusjon av resultatfiler (8.6)
Ingen spesielle krav stilles, følger de krav som er nedfelt i NS 8353:2008, pkt. 8.6.
Det er laget egen mal for distribusjonsliste
v. Aktivitetsbeskrivelse (8.8)
Hver aktør som leverer tegninger skal utarbeide tegningsleveranseplan som skal godkjennes av:
Det skal utarbeides felles tegningsleveranseplan iht. liste i DAK-manual (kapittel 8.8) 3 Avvik fra krav Eventuelle avvik fra Bergen kommune sin DAK-manual og/eller standardene det er henvist til i denne, skal avklares og godkjennes skriftlig i kommentarfeltet under eller som eget vedlegg.
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.0
Vedlegg 2: Sjekkliste ved overlevering av tegninger
Ikke Utført/Levert Leveres Kapittel Beskrivelse relevant Dato og signatur 4.1 Tegningslister 5.14 Vedlegg symbolsk fargebruk Dokumentasjon av 6.2 betegnelsessystemer og betegnelseskoder Alle tegninger i 2D og DWG-
3.3.2 filformat, siste gjeldende versjon 3.4 Originalfil «som-bygget» 7.1 Ikke-redigerbare «som bygget»
(krever ifc og pdf e.l.) Ett sett A1 «som bygget» 7.1 fagtegninger, brettet og innsatt i A4-perm 7.7 Liste med lagtabeller Egen prosedyre for innsetting i 8.5 kartutsnitt 8.6 Egen mal for distribusjonsliste Plottede og elektroniske tegninger 8.7 (NS)
8.7 FDV-dokumentasjon (NS)
Nødvendige filer for 8.7 brukertilpassede elementer (NS) Kontrollert samsvar og 8.7 kvalitetssikret detektorlister og branntegninger jf. Kap. 8.7 Tegningsleveranseplan 8.8 (iht. kap. 8.8 og avklaring i vedlegg 2)
Revisjonsdato: 21.05.2019 Utgave 2.0