DOCSLIB.ORG

Kommuneplan for Sola 2019-2035 Planbeskrivelse Av Arealdelen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommuneplan for Sola 2019-2035 Planbeskrivelse Av Arealdelen Kommuneplan for Sola 2019-2035 Planbeskrivelse av arealdelen Sola kommunestyre 07.02.2015, sak 04/2019 Sola kommunestyre 12.12.2019, sak 72/2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 15.05.2020 Innhold INNHOLD ............................................................................................................................ 2 0. AREALSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2019 - 2035 ...................................................... 4 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 2008 §11-7 NR.1) ........................................................ 6 1.1 BOLIGBEBYGGELSE ......................................................................................................... 6 1.1.1 Grannes/Røyneberg/Joa/Skadberg/Bærheim/Sola sentrum ........................................ 6 1.1.2 Områdene sør for flyplassen (Sørabygda) ................................................................ 7 1.1.3 Jåsund/Tananger/Tjora/Utsola/Kirkesola .................................................................. 7 1.2 FRITIDSBEBYGGELSE ....................................................................................................... 8 1.3 SENTRUMSFORMÅL ......................................................................................................... 9 1.3.1 Kommune- og lokalsenter ...................................................................................... 9 1.3.2 Sola sentrum (kommunesenter) ............................................................................. 9 1.3.3 Tananger (lokalsenter) .......................................................................................... 9 1.4 FORRETNINGER ........................................................................................................... 10 1.5 OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING ............................................................................. 10 1.5.1 Universitetsområdet på Ullandhaug ....................................................................... 10 1.5.2 Areal til barnehager – skoler – levekår .................................................................... 11 1.6 FRITIDS- OG TURISTFORMÅL ............................................................................................ 11 1.7 RÅSTOFFUTVINNING ...................................................................................................... 11 1.8 NÆRINGSBEBYGGELSE ................................................................................................... 11 1.8.1 Risavika............................................................................................................. 12 1.8.2 Forus – felles plangrep for Forusområdet ............................................................... 12 1.8.3 Stavanger Lufthavn, Sola ..................................................................................... 12 1.8.4 Øvrige næringsområder ....................................................................................... 12 1.9 IDRETTSANLEGG .......................................................................................................... 13 1.10 ANNEN TYPE NÆRMERE ANGITT BEBYGGELSE OG ANLEGG ........................................................... 13 1.11 UTEOPPHOLDSAREAL ..................................................................................................... 14 1.12 KOMBINERT BEBYGGELSE OG ANLEGGSFORMÅL ....................................................................... 14 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL2008 § 11-7 NR.2) .......... 14 2.0 TRAFIKKSIKKERHET .......................................................................................................... 14 2.1 VEI ............................................................................................................................ 14 2.2 LUFTHAVN .................................................................................................................... 15 2.3 HAVN .......................................................................................................................... 16 2.3.1 Risavika havn........................................................................................................ 16 2.3.2 Fiskerihavn ........................................................................................................... 16 2.3.3 Småbåthavn ......................................................................................................... 16 2.4 HOVEDNETT FOR SYKKEL .................................................................................................... 17 2.5 KOLLEKTIVNETT .............................................................................................................. 17 2.6 PARKERINGSPLASSER ....................................................................................................... 18 2.7 TRASÉER FOR TEKNISK INFRASTRUKTUR .................................................................................. 19 3 GRØNNSTRUKTUR (PBL2008 §11-7 NR. 3).................................................................. 19 4 FORSVARET (PBL2008 §11-7 NR. 3) ........................................................................... 19 5 LNF OMRÅDER (PBL 2008 §11-7 NR. 5) ...................................................................... 20 5.1 LANDBRUKET ................................................................................................................. 20 5.2 NATURRESSURSER OG BIOLOGISK MANGFOLD ........................................................................... 20 5.3 RETNINGSLINJER I LNF-OMRÅDENE ....................................................................................... 22 5.3.1 Bolighus på landbrukseiendommer........................................................................... 22 5.3.2 Fradelinger i LNF-området ...................................................................................... 22 5.3.3 Bruksrasjonalisering i LNF-områdene ....................................................................... 23 5.3.4 Omdisponering av arealer ....................................................................................... 23 5.3.5 Omdisponering av driftsbygninger ........................................................................... 23 5.3.6 Deponiområder ..................................................................................................... 24 Ansvar for hverandre Årsrapport 2018 | Sola kommune | side 2/30 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG,MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 2008 §11-7 NR.6) ..................................................................................................................... 25 6.1 VANNDIREKTIVET ............................................................................................................ 25 7 HENSYNSSONER (PBL 2008 §11-8 TREDJE LEDD) ....................................................... 26 8. AREALREGNSKAP ........................................................................................................ 28 Ansvar for hverandre Årsrapport 2018 | Sola kommune | side 3/30 0. Arealstrategi for kommuneplan 2019 - 2035 Plan- og bygningslovens § 11-5 sier at kommunen kommunestyret 12. desember 2019, og vedtak skal ha en arealdel som viser sammenhengen fattet av Kommunal- og mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. moderniseringsdepartementet 15. mai 2020. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene Denne planbeskrivelsen følger systematisk i arealdisponeringen og rammer og betingelser for inndelingen i Plan- og bygningslovens §11-7 hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i Arealformål i kommuneplanens arealdel. verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og Arealstrategien for kommuneplan 2019 – planbeskrivelse som viser hvordan nasjonale mål, 2035 ble godkjent ved utarbeidelsen av retningslinjer og overordnede planer for arealbruk planstrategien, og er gjengitt i sin helhet i er ivaretatt. samfunnsdelen til kommuneplanen. Plankartet viser hovedformål og hensynssoner for Arealdelen av kommuneplanen revideres og rulleres bruk og vern av arealer. på ordinært vis. Kommunen kan, etter vurdering av eget behov, Det er utarbeidet en overordnet strategi for detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller arealutvikling i Sola kommune. deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og Planlegging av arealbruk og transportsystem skal bestemmelser. fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv Kommuneplanens arealdel er bindende for nye trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. utvikle bærekraftige og kompakte tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke fremme helse, miljø og livskvalitet. I henhold til påklages. klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdet skal bestå av Kommuneplanen er, i tillegg til arealplanbeskrivelse kollektivtransport, sykkel og gange. datert 04.06.2018, vedlagt konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse for nye arealinnspill. Kommunen skal bygge ned minst mulig landbruks-, Helhetlig ROS (HROS) ble fremmet som egen sak i natur- og friluftsområder (LNF-områder), og september 2018. arealøkonomisere på eksisterende frigitte områder, slik at LNF-områdene blir minst mulig berørt. Arealregnskap for arealomdisponeringene som kommunestyret vedtok i møte 07. februar 2019 ligger til slutt i dette dokumentet.
Load more

Recommended publications
  • Sola Kommune Ansvar for Hverandre
    Sola kommune Ansvar for hverandre Kommuneplan 2015-2026 Sola kommune Høringsutgave 9 Ansvar for hverandre 1 Ansvar for hverandre FORORD Kommuneplan for Sola er i store trekk en revisjon av kommuneplan for perioden 2011 - 2022. Kommuneplanen viser visjon, hovedmål og satsingsområder som gir retning for utvikling av Sola-samfunnet. Den skal være en felles plattform for Sola kommune som organisasjon, andre offentlige myndigheter, næringsliv, lag og foreninger og ikke minst den enkelte innbygger. Sentralt i planen står fokus på å videreutvikle Sola-samfunnet i en bærekraftig retning. En slik utvikling krever samarbeid og handling. Sola kommune viderefører kommuneplanen gjennom handlings- og økonomiplan som viser kommunens konkrete tiltak. Den enkelte samfunnsaktør – innbyggere, næringsliv, organisasjoner – inviteres til å være bidragsytere til at Sola skal bli en kommune med et aktivt engasjement for visjonen “Ansvar for hverandre”. Kommuneplanen gjelder fram mot 2026. Imidlertid inneholder planen valg og føringer som får konsekvenser ut over planperioden. Kommuneplandokumentet og arealkartet er korrigert i samsvar med kommuneplanutvalgets planvedtak 30. september 2014. Vi håper kommuneplanen skal bli et aktivt plandokument, og inviterer til samarbeid for utvikling av Sola- samfunnet. Sola, …….. 2 Ansvar for hverandre Innhold FORORD _________________________________________________________________ 2 Innhold ___________________________________________________________________ 3 1. INNLEDNING __________________________________________________________
    [Show full text]
  • Pilegrimskart for Rogaland Røldal: I Middelalderen Norges Mest Søkte Pilegrimsmål, Etter Nidaros
    Pilegrimskart for Rogaland Røldal: I middelalderen Norges mest søkte pilegrimsmål, etter Nidaros. Undergjørende krusifiks. Nå arrangeres årlige pilegrimsstevner. Mål for Å legge ut på pilegrimsvandring er enkelt. Langs de pilegrimsstier som er etablert, for eksempel langs Jærkysten vandringer fra flere retninger. eller Stavanger Turistforenings hverdagstur nr. 52 i Stavanger, kan du når som helst gå alene eller sammen med familie og venner. Dessuten er enhver lokal kirke et helligsted, et pilegrimsmål. Ved å la en eller flere kirker bli turmål, kan du lage egne pilegrimsvandringer og tradisjoner. Se mer om dette på den andre siden av brosjyren. Stadig flere menigheter i Den norske kirke arrangerer kortere eller lengre pilegrimsvandringer, gjerne i nærmiljøet. Suldalsskaret Følg med i menighetsbladene, på menighetenes hjemmesider Pilegrimsvandring fra Ølensvåg Sauda til Kyrkjestaden, den gamle Bjoa kyrkjevegen i Ølen. Nesflaten Udland Saudasjøen Mokleiv. Vandringer m. m. Samarbeider med Utstein Pilegrimsgard www.mokleiv.no Skåtre Pilegrimsvandring fra Pilegrimsvandring fra Ølen Hylsskaret Bukkøy til Olavskirken på Vikebygd til Skjold. Vikebygd Sandeid Avaldsnes. Hver Olsok Skåre menighet arr. Hylen organisert vandring fra Olavsseglet Toskatjønn til Olavskirken. Vår Frelsers kirke Førre Aksdal Suldal Vikedal Imsland Gard, steinkors Skjold Udland Erord Nedstrand Erord Nedstrand Skåre Rossabø Røvær Vats Sand TorvastadVår Frelser Jelsa Jelsa Norheim Haugesund Marvik Skjolda- Rossabø Aksdal Pilegrimsreise med buss, båt og Førre straumen til
    [Show full text]
  • Kommuneplan for Sola 2019-2035 Planbeskrivelse Av Arealdelen
    Kommuneplan for Sola 2019-2035 Planbeskrivelse av arealdelen Sola kommunestyre 07.02.2019, sak 04/2019 Innhold 0. AREALSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2019 - 2035 ...................................................... 4 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 2008 §11-7 NR.1) ........................................................ 6 1.1 BOLIGBEBYGGELSE ......................................................................................................... 6 1.1.1 Grannes/Røyneberg/Joa/Skadberg/Bærheim/Sola sentrum ........................................ 6 1.1.2 Områdene sør for flyplassen (Sørabygda) ................................................................ 7 1.1.3 Jåsund/Tananger/Tjora/Utsola/Kirkesola .................................................................. 7 1.2 FRITIDSBEBYGGELSE ....................................................................................................... 8 1.3 SENTRUMSFORMÅL ......................................................................................................... 9 1.3.1 Kommune- og lokalsenter ...................................................................................... 9 1.3.2 Sola sentrum (kommunesenter) ............................................................................. 9 1.3.3 Tananger (lokalsenter) .......................................................................................... 9 1.4 FORRETNINGER ........................................................................................................... 10 1.5 OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING ............................................................................
    [Show full text]
  • Svendsen Et Al 2015.Pdf
    Quaternary Science Reviews 107 (2015) 231e242 Contents lists available at ScienceDirect Quaternary Science Reviews journal homepage: www.elsevier.com/locate/quascirev Early break-up of the Norwegian Channel Ice Stream during the Last Glacial Maximum * John Inge Svendsen a, , Jason P. Briner b, Jan Mangerud a, Nicolas E. Young c a Department of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, Postbox 7803, N-5020 Bergen, Norway b Department of Geology, University at Buffalo, Buffalo, NY 14260, USA c Lamont-Doherty Earth Observatory, Columbia University, Palisades, NY, USA article info abstract Article history: We present 18 new cosmogenic 10Be exposure ages that constrain the breakup time of the Norwegian Received 11 June 2014 Channel Ice Stream (NCIS) and the initial retreat of the Scandinavian Ice Sheet from the Southwest coast Received in revised form of Norway following the Last Glacial Maximum (LGM). Seven samples from glacially transported erratics 31 October 2014 on the island Utsira, located in the path of the NCIS about 400 km up-flow from the LGM ice front Accepted 3 November 2014 position, yielded an average 10Be age of 22.0 ± 2.0 ka. The distribution of the ages is skewed with the 4 Available online youngest all within the range 20.2e20.8 ka. We place most confidence on this cluster of ages to constrain the timing of ice sheet retreat as we suspect the 3 oldest ages have some inheritance from a previous ice Keywords: Norwegian Channel Ice Stream free period. Three additional ages from the adjacent island Karmøy provided an average age of ± 10 Scandinavian Ice Sheet 20.9 0.7 ka, further supporting the new timing of retreat for the NCIS.
    [Show full text]
  • Deglaciation of Boknafjorden, South-Western Norway
    JOURNAL OF QUATERNARY SCIENCE (2017) 32(1) 80–90 ISSN 0267-8179. DOI: 10.1002/jqs.2925 Deglaciation of Boknafjorden, south-western Norway DALE J. GUMP,1 JASON P. BRINER,1* JAN MANGERUD2 and JOHN INGE SVENDSEN2 1Department of Geology, University at Buffalo, 126 Cooke Hall, Buffalo, NY 14260, USA 2Department of Earth Science, University of Bergen, PO 7803, N-5020, Norway, and Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway Received 29 June 2016; Revised 28 October 2016; Accepted 7 November 2016 ABSTRACT: We present 30 10Be ages from glacial erratic boulders to constrain the deglaciation of the Scandinavian Ice Sheet in the Boknafjorden region, south-western Norway. The southern part of the island Karmøy, located at the mouth of this fjord system, became free of glacier ice before 16 ka, probably because of the sudden break up of the Norwegian Channel Ice Stream at 20–18 ka. The ice sheet margin then stabilized at the fjord mouth until a second retreat phase commenced at or slightly before 16 ka. A calving bay developed in Boknafjorden after 16 ka, and in the course of the next millennium the ice front retreated to the inner fjord branches. In contrast, a major outlet glacier that filled the Hardangerfjorden farther to the north did not start to retreat from the fjord mouth until after 15 ka, probably in response to the Bølling warming. Thus, not only did Boknafjorden experience major retreat before Bølling warmth, but there was a variable response of south-western fjord glaciers in Norway consistent with prior observations of non-climatic forcing of marine-terminating outlet glaciers.
    [Show full text]
  • Selvaag Bolig Asa
    PROSPECTUS NOT FOR GENERAL DISTRIBUTION IN THE UNITED STATES SELVAAG BOLIG ASA NOK 500 million to NOK 800 million initial public offering Indicative Price Range from NOK 25 to NOK 32 per Offer Share Listing of the Company’s Shares on Oslo Børs This prospectus (the “Prospectus”) has been prepared in connection with the initial public offering of new ordinary shares, each with a par value of NOK 2.00 (the “Offer Shares” and, together with any Additional Shares (as defined below) and the existing shares issued by the Company, the “Shares”), in Selvaag Bolig ASA (the “Company” or “Selvaag Bolig”) and the listing of the Shares on Oslo Børs (“Oslo Børs”). The global offering (the “Offering”) in an amount of NOK 500 million to NOK 800 million, with an over-allotment option of an additional 10%, through the issuance of up to 34,093,398 Offer Shares (including any Shares issued pursuant to the Greenshoe Option, as defined in Section 5.10) comprises (i) an institutional offering (a) to investors in Norway, (b) to investors outside Norway and the United States subject to applicable exemptions from local prospectus and other filing requirements, and (c) in the United States, to “qualified institutional buyers” “QIBs”( ) as defined in, and in reliance on, Rule 144A “Rule( 144A”) under the United States Securities Act of 1933, as amended (the “Securities Act”); subject to a lower limit per application of NOK 1,000,000 (the “Institutional Offering”), (ii) a retail offering to the public in Norway subject to a lower limit per application of NOK 10,500 and an upper limit per application of NOK 999,999 for each investor (the “Retail Offering”), and (iii) an employee offering, in which the Company’s Eligible Employees, as defined in Section 5.7.1, are offered to apply for Offer Shares subject to a lower limit per application of NOK 10,500 and an upper limit per application of NOK 100,000 for each Eligible Employee, and with a discount of 20% of the final offer price per Offer Share (the “Offer Price”) (the “Employee Offering”).
    [Show full text]
  • Handlingsplan Mot Støy I Storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola Og Randaberg 2013-2018 Tiltak Mot Støy Fra Veg-, Jernbane-, Fly- Og Havnetrafikk
    Handlingsplan mot støy i storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 2013-2018 Tiltak mot støy fra veg-, jernbane-, fly- og havnetrafikk Juni 2013 Forord Støy er definert som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. I forurensningsforskriften er det krav om at byområder med over 100 000 innbyggere skal foreta strategisk støykartlegging av utendørs støyforhold, og skal følge opp med handlingsplan for å utbedre støyplagene innen 30. juni 2013. For storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner ble det i 2012 gjennomført strategisk støykartlegging for vegtrafikkstøy, jernbane-, fly- og havnestøy, der de mest støyutsatte områdene ble avdekket. Handlingsplanen er utarbeidet av Stavanger kommune i samarbeid med Randaberg og Sola kommune, og Statens vegvesen, Jernbaneverket og Stavangerregionen Havn IKS, som er anleggseiere av de største støykildene. Anleggseiere og kommunene har også utarbeidet egne handlingsplaner. Avinor har varslet at de leverer sin handlingsplan direkte til Fylkesmannen. Sandnes kommune er forsinket og leverer etter avtale med Fylkesmannen. Avinor og Sandnes kommunes plan er derfor ikke innarbeidet i denne planen. Internt i Stavanger kommune har fagmiljø i virksomhetene Kultur- og byutvikling, Bymiljø- og utbygging og Oppvekst- og levekår deltatt i arbeidet. Handlingsplanen følges opp av den enkelte eier av støykilden. Transportplanavdelingen, 17.06.2013 Hildegunn Hausken Elisabeth Kastellet transportplansjef saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes
    [Show full text]
  • The Emergence of Coercive Societies in Northwestern Scandinavia During the Late Neolithic–Early Bronze Age
    Open Archaeology 2020; 6: 19–37 Original Study Knut Ivar Austvoll* The Emergence of Coercive Societies in Northwestern Scandinavia During the Late Neolithic–Early Bronze Age https://doi.org/10.1515/opar-2020-0100 Received May 29, 2019; accepted February 21, 2020 Abstract: This paper discusses how coastal societies in northwestern Scandinavia were able to rise in power by strategically utilizing the natural ecology and landscape in which they were situated. From two case studies (the Norwegian regions of Lista and Tananger), it is shown that it was possible to control the flow of goods up and down the coast at certain bottlenecks but that this also created an unstable society in which conflict between neighboring groups occurred often. More specifically the paper outlines an organizational strategy that may be applicable cross-culturally. Keywords: political economy, socio-political organization, interregional communication, northwestern Scandinavia, coercive strategy 1 Introduction The turn to the Late Neolithic (c. 2350 BCE) brought with it major changes along the coast of northwestern Scandinavia, evident by a homogenous material culture, but also through a new kind of social organization (e.g. Prescott, 2012a, 2014). This transformation is generally credited a new and direct sea route from Jutland in South Scandinavia across the Skagerrak strait (Østmo, 2005). With this new crossing, societies where able to access new technology in larger quantities. Seen first with the spread of Jutish flint daggers, followed later by a steady income of metal, and new architectonic constructions, expressed both through the many longhouses but also in the form of hundreds of monumental burial mounds (e.g.
    [Show full text]
  • 1 the History of the Norvegr 2000 BC–1000 AD
    Einar Østmo 1 The History of the Norvegr 2000 BC–1000 AD When written in Chinese the word crisis is composed of two characters. One represents danger, and the other represents opportunity. John F. Kennedy, Indianapolis, April 12, 1959 Stretching for more than 2000 kilometres, Norway’s rugged coast has always posed a challenge to seafarers. Distribution of Late Neolithic artefacts imported from South Scandinavia indicates that coastal navigation became commonplace from approximately 2400 BC. Certain place- names of islands and promontories can probably be dated to the Bronze Age, indicating that the western sea-route must have been established during this period, when vessels were still pro- pelled by paddling and aristocratic societies flourished. By the early Iron Age, rowing had taken over from paddling, allowing for bigger and faster ships. Nor(ð)vegr may have been established as the name of the sea-route at this time, when again aristocratic societies existed in the region. In the Viking Age, northern ships were equipped with sails, permitting voyages across the Atlantic. By then, Norway had become the name of the country, which eventually was united as one kingdom. Thus, the development of the name can be seen as running parallel to three main stages of shipbuilding and to three stages of aristocratic splendour in Scandinavia: the Bronze Age, the early Iron Age, and the Viking Age. Norway, encompassing the western part of the Scandinavian Peninsula, is a land of extremes and natural dynamism hardly equalled anywhere in Europe. Above all, the coast can be singled out as the country’s most striking feature.
    [Show full text]
  • Restoration and Management Plan of Tananger Coastal Heathland
    Master’s Thesis 2016 60 ECTS Department of Plant Sciences (IPV) Restoration and management plan of Tananger coastal heathland Marta Bosque Fajardo General Ecology 1 Contents Abstract ......................................................................................................................................... 5 Acknowledgements ....................................................................................................................... 7 1. PAST: Cause and effect .............................................................................................................. 8 1.1 Coastal heathlands ............................................................................................................ 10 1.2 Norwegian coastal heathland creation ............................................................................. 10 1.3 Traditional management of Norwegian heathlands ......................................................... 12 1.4 Heathland vegetation composition ................................................................................... 16 1.5 The decline of heathlands ................................................................................................. 16 1.6 Threats to the heathlands ................................................................................................. 17 1.7 Legal framework for coastal heathlands in Norway ......................................................... 20 1.8 Goals of the thesis ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Jeg Samler På Kirker I Rogaland Og Har Nå Besøkt ……
    Jeg samler på kirker i Rogaland og har nå besøkt ……. av dem. Navn……………………………………………………………… Adresse………………………………………………………... Alder ......... Skjemaet kan sendes til Stavanger bispedømmekontor, Lagårdsveien 44, 4010 Stavanger, når du har samlet 25, 50 og 100 kirker, så kommer det nok en overraskelse i posten. Kirker i Stavanger bispedømme Kirke År Kommune Prosti Dato for besøk Egersund kirke 1607 Eigersund Dalane Sokndal kirke 1803 Sokndal Dalane Lund kirke 1812 Lund Dalane Helleland kirke 1832 Eigersund Dalane Bjerkreim kyrkje 1835 Bjerkreim Dalane Ivesdal kapell 1876 Bjerkreim Dalane Åna-Sira kirke 1888 Sokndal Dalane Heskestad kyrkje 1904 Lund Dalane Bakkebø kirke 1960 Eigersund Dalane Eigerøy kirke 1998 Eigersund Dalane Utsira kirke 1785 Utsira Haugaland Bokn kyrkje 1847 Bokn Haugaland Tysvær kyrkje 1852 Tysvær Haugaland Vats kyrkje 1855 Vindafjord Haugaland Skåre kirke 1858 Haugesund Haugaland Imsland kyrkje 1861 Vindafjord Haugaland Nedstrand kyrkje 1868 Tysvær Haugaland Ølen kyrkje 1874 Vindafjord Haugaland Vikedal kyrkje 1881 Vindafjord Haugaland Røvær bedehuskapell 1892 Haugesund Haugaland Førre kyrkje 1893 Tysvær Haugaland Bjoa kyrkje 1895 Vindafjord Haugaland Vår Frelsers kirke 1901 Haugesund Haugaland Sandeid 1904 Vindafjord Haugaland Skjoldastraumen 1910 Tysvær Haugaland kyrkje Vikebygd kyrkje 1937 Vindafjord Haugaland Rossabø kirke 1972 Haugesund Haugaland Aksdal kyrkje 1995 Tysvær Haugaland Skjold kyrkje 1999 Vindafjord Haugaland Udland kirke 2002 Haugesund Haugaland Ogna kyrkje 1250 Hå Jæren Orre gamle kyrkje 1250 Klepp Jæren
    [Show full text]
  • Annual Summary 2019 I Cooperate with Our Teams to Develop New Technology and Balance a Key Player on the the Need with Our No
    Norway Business Unit Annual Summary 2019 I cooperate with our teams to develop new technology and balance A key player on the the need with our no. 1 priority Health, safety and environment – nobody gets hurt. Making a Norwegian continental shelf difference in ConocoPhillips makes – our number 1 pr iority me energized In the spring of 2020, everyone faced unprecedented conditions and uncertainties, including the oil and gas industry. However, - Birgit Vignes colleagues quickly adapted to new ways of the work to improve, clarify and simplify Director Wells Solutions working to continue business activities despite work processes and procedures. all challenges. Operational integrity is safeguarded through Development management and inclusion of procedures, ConocoPhillips has a long and proud history in training and communications. Norway. Our aspiration is industry leadership in Life saving rules asset performance, innovation, culture and environmental responsibility. ConocoPhillips’ Life saving rules significantly contributed to improve HSE Safety is our most important value. Nobody getting hurt is our number results in 2019. The rules define how the one priority. 40 years have passed since the tragedy on the Alexander company expects its activities to be L. Kielland rig on 27 March 1980. Learning from history to prevent major performed. Every rule is followed by a set of accidents is vital in our future operations. My commitment is to support minimum requirements and verifications, our work under the banner 'Never another major accident', introduced used in the planning and execution phases by the Petroleum Safety Authority (PSA) as a main focus area for 2020. of a task. This creates transparent and proactive leadership, as well as improved While our safety performance remains robust, we also focus on communications about safety, expectations environmental challenges.
    [Show full text]