Nils Henrik Asheim Hornflowers Nynorsk Messingkvintett
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nils Henrik Asheim Hornflowers Linnaea borealis Linnaea NyNorsk Messingkvintett Nils Henrik Asheim stykkene med oksymoroniske titler, som legger merke til de enkelte ‘syngende’ underveis i hans arbeide. Mange kon- Hornflowers Burning Ice, Singing Stones og Scream byggesteinene. Lytteren oppdager sal- temporære kunstnere er opptatt av Soft, og inviterer dermed lytteren til mematerialet på ny. Om verket skriver naturmangfold, økologisk nedbrytning å reflektere over meningsbrytninger og Asheim selv: «Jeg forestiller meg at og menneskenes rolle i klimakrisen, usannsynlige sammensetninger. Messing- ytterpunktene av lydspekteret på den og man kan knapt skildre landskap og I vår tid vil poeten Keats’ kjente instrumentene får okkupere og utfor- ene siden er urørbare katedralstei- natur uten at assosiasjoner til denne dictum «skjønnhet er sannhet, sann- ske rom vi vanligvis ikke hører dem ner og på den andre siden lyden av store tragedien vekkes hos publikum. het skjønnhet» kanskje høres som en innta – avkledde og lekende — og deres kolliderende biler, krøllet jern. Det Asheims tilnærming synes nærmest tapt drøm, men i Nils Henrik Asheims åpenbare naturlige plass og tilhørig- bygde og det ødelagte.» Det er nettopp religiøs i den oppmerksomhet han samling Hornflowers finnes remedier het i disse konstruksjonene er både avstanden mellom byggesteinene, fugene gir til hver enkelt blomst og dens for nåtidige ører. Asheim er ikke en forundrende og befriende. Det er nett- og skjøtene, som gir hver enkelt stein egenart. Musikerne leser opp de uni- skjønnhetstilbedende estetiker på opp i overraskelsene, i kontrastene, form og mening i helheten. verselle latinske botaniske navnene, samme måte som Keats, men gjennom i avstanden mellom byggesteinene og i som for å definere og opphøye de små poetiske komposisjoner undersøker han fugematerien som holder dem sammen at Singing Stones ble uroppført 18. no- blomstene som hellige skapninger. oppfatninger av hva som er vakkert. denne musikkens egenart og taktilitet vember 2017 i Bragernes kirke. Verket Selve verktittelen refererer til en avdekkes. Slik skaper Asheim en egen var bestilt av NyNorsk Messingkvin- ikke-eksisterende vekst, Hornflowers. I dag fremstår skjønnhet og sannhet musikalsk lyrikk hvor skjønnheten og tett, med støtte fra Norsk kulturråd. Det er nærliggende å lese den som et nærmest som motsetninger – sannhe- sannheten avdekkes gjennom motsetnin- pek mot horninstrumentene og blåserne ter strides om og går i oppløsning, ger og usannsynligheter. Tittelverket Hornflowers (2019) er en som verket er skrevet for, men det mens virkeligheten kan fremstå som slags musikalsk skissebok i botanikk, oppdiktede navnet har også en mytolo- alt annet enn skjønn. Også verkene på Singing Stones (2017) er sammensatt med 22 episoder som hver har fått navn giserende effekt. Man får tenke over denne utgivelsen, fremført av NyNorsk av fragmenter hentet fra Stephane fra blomster i den norske fjellflo- de arter som ikke finnes og de som Messingkvintett, er fulle av motset- Mahus (d. 1541) femstemmige versjon av raen. Asheim beskriver at han søkte kanskje snart ikke lenger vil finnes, ninger. Sankede fragmenter, klanger, Lutherkoralen Ein feste Burg ist unser «en skjør, florlett klang – det mot- det skjøre og skjønne mangfold. De mønstre, ord og dikotomier brukes som Gott. Mellom messing og orgel deles og satte av den massive lyden vi gjerne drømmeaktige episodene i verket gjen- byggesteiner, frigjort fra opprinnelig brytes det harmoniske materialet, som forbinder med messingensemblet», og speiler dette. Deler av stykket spil- kontekst og spent sammen i overras- en disseksjon av et velkjent klang- han lot en blomsterallegori og minner les med øvingssordin slik at uvante kende og kraftfulle konstellasjoner. landskap. I denne brytningen blir om vekster fra fjellturer i Valdres og spekter av messingens tonefarger Asheim har også navngitt flere av materialet tydeligere, slik at man Jotunheimen være med på å forme verket bringes frem. Lyden av pust, stemmer og mekanikk tydeliggjøres slik at en med ulike kraftfulle spenninger. Man telen indikerer, oppfattes ikke verkets og tidvis nærmest unheimlich, eller kommer nærmere musikkens opphav og aner en slags sirkulær melodi som ‘skrik’ som et dynamisk klimaks, men ‘uhyggelig’, når Griegs egne elementer disse instrumentene, som vi er så vant beveger seg uavhengig av underlaget. snarere som en uforløst innadvendt el- passerer som musikalske gjenferd gjen- til å høre i høytklingende toner fra Forløsning kommer i form av pauser og ler implosiv monolog. nom klangsløret. På slutten av stykket orkestrenes bakre rekker. Endelig kom- stillhet i sakte partier hvor lytte- fremkalles ‘det griegske ledemotiv’, mer deres egne elegante skjørhet og rens ører får tid til å bli fortro- Scream Soft ble skrevet for Øyvind det lille tre-toners-temaet kjent fra mangfold frem. lig med den skjærende eller dirrende Grong og Ivar Atle Fjordheim. De to flere av Griegs komposisjoner. Men her harmonikken. uroppførte stykket på Tou Scene under spilles det i naturtone-versjon, av Hornflowers ble bestilt av NyNorsk NuMusic-festivalen 20. september 2002. hornet, og minner lytteren om Griegs Messingkvintett, med støtte fra Norsk Burning Ice ble bestilt av Arctic Brass Denne unike kunstfabrikken i det ned- høsting og bruk av folketoner. Hvor kulturråd, og verket ble uroppført på og uroppført i anledning av at Asheim lagte Tou bryggeri i Stavanger var da Grieg romantiserte folkemusikken og Bergen Kirkeautunnale / Brasswind- var festspillkomponist ved Festspillene i sin aller første utviklingsfase. dens relasjon til naturen ved å løfte festivalen, i Johanneskirken, 28. i Nord-Norge 19. juni 1999. den til et nærmest allegorisk nivå, se p te m b er 2019. Griegs Akkord, opprinnelig skrevet i henter Asheim på denne måten musikken Med verket Scream Soft for tuba og anledning Grieg-jubileet i 1993, tar tilbake til naturen. Uforenligheten i tittelen Burning Ice slagverk undersøker Asheim tinglighet utgangspunkt i en frase fra Solveigs kommer lydlig til uttrykk som struktu- og menneskelig tilstedeværelse. Tubaen Sang, fra Edvard Griegs musikk til Griegs Akkord ble bestilt av Kristian- relle og harmoniske spenninger. Asheim personifiseres, og gjennom ulike tek- Peer Gynt. Asheim beskriver at han lot sand Kammermusikkfestival og uroppført beskriver grunnideen med stykket som nikker som snakking og synging inn i seg inspirere av den karakteristiske der 30. juni 1993. En grundig omarbei- «forestillingen om bevegelsen i det instrumentet oppstår en hybrid – halvt fallende harmonikken i to perioder det versjon ble uroppført ved åpningen frosne». Man kan se for seg mes- menneskestemme og halvt instrument. på 3 og 4 takter. Dette bruker han av Grieg-jubileet 2007 i Tromsø. singinstrumentene som en isblokk av Tubaisten bruker også en loop station til å skape et klangaggregat for 12 krystaller eller mønster og med indre og flere elektroniske effekter for å messingblåsere og harpe, hvor 18 ak- Nina Nielsen spenninger – én harmonisk blokk, eller forlenge og utvide komplekse klan- korder passerer forbi, og ny harmonikk akkord, som skifter, tone for tone, ger, såkalte multiphonics, som skapes oppstår når de overlapper hverandre. i sakte bevegelse. Slagverket er en i møtet mellom stemme og tubatone. Bevegelsene i klangen skjer i ulike friere bevegelse som virker på ‘isen’ Slagverket danner en slags kulisse el- tempi på forskjellige nivåer, slik at før det etterhvert smelter sammen med ler et landskap som innrammer tubaens nye klanger og melodier dannes under- messingharmonikken i lagvise mønstre sentrale og utforskende rolle. Som tit- veis. Effekten er vakker, dramatisk mjodurt filipendula Nils Henrik Asheim Ice, Singing Stones, and Scream Soft, that one notices the individual “sing- of plants seen on mountain hikes in Hornflowers and by this invites the listener to ing” building blocks. The listener re- Valdres and Jotunheimen help shape the reflect upon differences of opinion discovers the hymn material. About the piece during his process. Many contem- and improbable compilations. The brass work, Asheim writes, “I imagine that porary artists are concerned with bio- In our time, the poet Keats’ famous instruments occupy and explore spaces the extremes of the sound spectrum, on diversity, ecological degradation, and adage “beauty is truth, truth beauty” we do not normally hear them occupy one hand are the untouchable cathedral humanity’s role in the climate crisis, might sound like a lost dream, but — undressed and playful — and their stones and on the other, the cacophony and one can hardly portray landscapes Nils Henrik Asheim’s collection Horn- obvious natural place and inclusion in of colliding cars, twisted iron. The and nature without conjuring up as- flowers, reimagines this relationship these constructions is both astonish- erected and the destroyed.” It is pre- sociations of this great tragedy. and brings hope to contemporary ears. ing and liberating. It is precisely cisely the distance between the build- Asheim’s approach seems almost devo- Asheim is not a beauty-worshipping in the surprises, in the contrasts, ing blocks, the grout, and the joints tional in the attention he gives to esthetician in the same way as Keats, in the distance between the building that gives each and every stone shape each flower and its uniqueness. The but he examines the idea of beauty blocks and the grout that holds them and meaning in its completeness. musicians recite the universal Latin through poetic compositions. together, that the uniqueness