Booklet Notes: Halvor K

Eyvind Alnæs Piano Concerto & Symphony Håvard Gimse, piano Oslo Philharmonic Orchestra Eivind Aadland, conductor Eyvind Alnæs Har Eyvind Alnæs’ time som orkesterkomponist endelig kom- Has Eyvind Alnæs’ hour as an orchestral composer finally ar- Brahms som de høyeste mestre. Det var en form gryende Within conservative musical circles the symphony, elevated to met? For sin egen tid var han mest kjent som romansekompo- rived? In his lifetime he was known mostly as a composer of komponister var forventet å kjempe med i løpet av studieti- sublimity by Beethoven and Brahms, was considered the high- nist, som organist og kordirigent i Oslo, og for sitt utrettelige romances, as organist and choir director in Kristiania (Oslo) den, og mange komponister skrev sin første (og i noen tilfel- est of musical genres. It was a form budding composers were organisasjonsarbeid for komponisters vel. For ettertiden er and for his indefatigable work for the benefit of composers. ler eneste) symfoni under opphold ved tyske konservatorier. expected to grapple with as a rite of passage, and many Nor- han hovedsakelig kjent gjennom et fåtall sanger, og som en Today he is primarily remembered for a few of his songs, and Dette hadde vært tilfellet for Grieg, Svendsen og Sinding. wegian composers wrote their first (and for some only) sym- av de siste romantiske komponistene av den gamle skolen i as one of the last old-school romantic composers in the Nor- Holter hadde derimot bare fullført sin første symfoni året et- phony during their stays at German conservatories. This was den norske tradisjonen. wegian tradition. ter han kom tilbake til Norge. Alnæs fikk framført en symfo- the case for Grieg, Svendsen and Sinding. Holter, however, had nisk enkeltsats under studiene, men skulle vente i to år etter only finished his the year after returning to Norway. Alnæs had Alnæs (1872-1932) hadde opphavet sitt i en musikalsk familie Hailing from a musical family originally from the Ålesund studiene, til 1897, før han lot blekket på sin første symfoni, a single symphonic movement performed during his studies, i Ålesund-traktene, men vokste opp i Fredrikstad, der faren region on the western coast of Norway, Alnæs (1872-1932) c-mollsymfonien, tørke. but would only create a finished work two years after his stud- var overlærer. Musikktalentet hans ble åpenbart i ung alder, grew up in Fredrikstad near the Swedish border in the south ies, finally drying the ink off his symphony in c minor in 1897. og han begynte formelle musikkstudier i 1888. Læreren hans of the country, where his father worked as a schoolmaster. Øyeblikket kunne knapt ha vært mer velvalgt. Nå hadde det i harmoni, kontrapunkt og komposisjon var Iver Holter (1850- His musical talent became evident at an early age, and he tidligere noe avmålte publikummet i Tyskland fått økende sans The moment chosen could hardly have been more opportune. 1941). Sin unge alder til tross var Holter allerede i ferd med å began studying music in 1888. His teacher in harmony, coun- for Griegs verker, og Christan Sinding hadde skapt en liten By this time initially lukewarm German audiences had warmed etablere seg som en institusjon i norsk musikkliv: Han hadde terpoint and composition was Iver Holter (1850-1941). Despite sensasjon med klaververket Frühlingsrauschen (Vårbrus), som up greatly to Grieg’s works, and Christian Sinding had caused tatt over Griegs stilling som dirigent for Musikselskabet Har- his young age, Holter was already becoming an institution in en tid var regnet for et av verdens mest spilte pianostykker. something of a sensation in the piano piece Frühlingsrauschen monien i Bergen i 1882, før han i 1886 flyttet for å dirigere Mu- Norwegian musical life: He had taken over Grieg’s position Aldri, hverken før eller siden, var et internasjonalt publikum så (Rustle of Spring), for some time counted among the most sikkforeningen i Kristiania, en stilling han til slutt holdt i 25 år. as the conductor of Musikselskabet Harmonien in Bergen in bevisst på norsk musikk. played piano pieces in the world. Never was an international Holter været tidlig Alnæs’ ekstraordinære gaver, og begynte 1882, and in 1886 he moved on to become conductor of the audience as attuned to Norwegian music. å gi ham privat tilleggsopplæring i komposisjon. Musical Society in Kristiania (Musikkforeningen i Kristiania), a Symfonien er skrevet i en typisk senromantisk stil, og mens position he was to hold for 25 years. Holter quickly perceived det her og der er tegn på at det er et elevarbeid, er det The symphony is in a typical late romantic style, and while Da Alnæs endte studiene med Holter i 1892, holdt han en Alnæs’ extraordinary gifts, and began to give him private tu- også mye som peker både mot hva Alnæs kom til å base- there are signs of it being a student work, there is also much konsert med egne tidlige verker for klaver, som sikret ham ition in composition. re karrieren sin på, og hva han kunne ha oppnådd om han that points both to what Alnæs was to base his career on, and ros fra selveste Edvard Grieg. I Alnæs så Grieg «... et så hadde viet seg til orkesterkomposisjon. Formelt holder før- what might have been, had he gone in an orchestral direction. avgjort Talent, og hovedsagelig for een alvorlig Retning i When Alnæs ended his studies with Holter in 1892 he held stesatsen seg nær hva man forventet i symfonien på den Formally, the first movement stays close to the symphonic Kunsten, at jeg ikke betænker mig på at spå ham en smuk a concert featuring his early piano works, which earned him tiden. Helt fra begynnelsen får satsen derimot en spesiell form one expected at the time. From the very beginning the Fremtid ...». Griegs støtte hjalp Alnæs å sikre seg et stipend the approbation of Edvard Grieg himself. In Alnæs Grieg farge fra den mørke, sensuelle kromatikken i førstetemaet, som work is given a particular colour, however, by the dark, sensual som ga ham mulighet til å studere ved Mendelssohn-konser- saw “[such] a definite talent, and mainly in a serious direc- gjennomsyrer satsens to første minutter, og farger alt som chromaticism of the first theme, which permeates the move- vatoriet i Leipzig, som så mange nordmenn før ham hadde tion in the art, [that] I do not think twice in predicting him kommer deretter. Dette viser at Alnæs visste hvordan man ment’s first two minutes and casts its shadow over everything gjort. a grand future…”. Grieg’s endorsement helped secure Alnæs brukte en liten idé til å lage store strukturer, som var symfo- thereafter. This shows clearly that Alnæs knew how to use a scholarship that enabled him to study at the Mendelssohn nikomponistens viktigste egenskap. Temaet er paret med et small ideas to create large structures, which had long been Under oppholdet i Leipzig studerte Alnæs komposisjon med Conservatory in Leipzig, as so many Norwegians before him behagelig, skandinaviskklingende andretema, som viser fram considered one of the symphonist’s most important skills. This den ærverdige Carl Reinecke (1824-1910). Reinecke hadde had done. evnene hans som melodiker, en gave han viser ytterligere fram theme is paired with a pleasant, Scandinavian-sounding sec- selv studert under Mendelssohn, Schumann og Liszt i Leipzig i andresatsen. Her er samspillet mellom klarinetter, fagotter og ond theme that highlights his gifts as a lyricist, a gift further i ungdomsårene, og var en av skikkelsene som ga konserva- During his stay in Leipzig, Alnæs studied composition with the horn i åpningen særlig karakteristisk, og viser både en føl- showcased in the second movement. Here, the opening inter- toriet dets ry som en bastion for musikalsk konservatisme. Her venerable Carl Reinecke (1824-1910). Reinecke had himself somhet for klangfarge og en kjærlighet for blåseinstrumenter. play between clarinets, bassoons and horns is especially char- kom han til å fortsette løpet som ble lagt for ham av Holter, studied under Mendelssohn, Schumann and Liszt in Leipzig in Tredjesatsen er en scherzo som begynner som en skjev dans, acteristic, showing both a sensitivity to orchestral timbre and som avskydde det han opplevde som utskeielser i avantgar- his youth, and was one of the figures that helped give the con- men eltes til en musikalsk potpurri, der komponisten må ha a love for wind instruments. The third movement is a scherzo, demusikken rundt hundreårsskiftet til fordel for en romantikk servatory its reputation as a bastion of musical conservatism. gledet seg stort over å blande materiale av svært ulik karakter. which begins as an off-beat dance, but turns into something med klassiske avtrykk. Here he would have been sure to continue on the trajectory Sistesatsen begynner som en moll-marsj på leting etter faste of a musical potpourri, where the composer must have de- established by Holter, which eschewed the perceived excesses musikalske holdepunkter, og ender med en grandios finale i lighted in juxtaposing material of very different character. The Innenfor konservative musikksirkler var symfonien regnet of fin-de-siècle extravagance in favour of classically inflected dur. Alt i alt kan verket betegnes som et høyst prisverdig før- final movement begins as a minor-key march searching for its som den mest aktverdige musikkgenren, med Beethoven og romanticism. steforsøk, som er fullverdig for sin egen del, men også lover at musical foundation, and ends with a suitably grand finale in større ting skal komme. the major. All things considered the work may be considered Innen to år var omme, hadde symfonien blitt framført i både a highly commendable first effort, worthwhile for its own sake, viser skaperkraft og sans for skriving for orkesterkomposisjon. characteristic trait is perhaps stylistic mixture, both between Oslo og Leipzig, sammen med et sett orkestervariasjoner over but also promising greater things to come.

Load more