Prokofiev Sonatas
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
PROKOFIEV SONATAS ELISE BÅTNES VIOLIN HÅVARD GIMSE PIANO MUSIKK FRA med fiolinisten Paweł Kochanski, som også åpner opp den kjente instrumentalklangen, som skjer det en utjevning i tempoforholdet mellom hadde bidratt i sluttfasen av Prokofjevs første om musikken søker utrygg grunn. satsene, ved at ingen av satsene egentlig er EN UROLIG TID fiolinkonsert. markant hurtig. I dette verket kommer Prokofjev Andre sats er en hakkete og insisterende som ballettkomponist tydeligere fram. Musikken Det finnes en pragmatisme i Sergej Prokofjevs Det vokale underlaget for melodiene kan høres i diskusjon som ligger tett opp til en klassisk er dansende, men fortsatt rapsodisk. Det lyriske musikk. Kanskje var den nødvendig for å hvordan de korte frasene rolig og trinnvis bygger sonatesatsform. Spørsmål og svar kastes fram og temaet har en hurtigere ettersetning som bygges overleve som kunstner i samfunnet som formet store, sekvenserte bueformer. Oppbygningene har tilbake mellom fiolin og klaver. Den innledende ut og blir mer dramatisk før et tema nummer to ham som musiker – i alle fall åpner den for å mange hvilepunkter og stiger langsomt i intensitet debatten munner ut i et mer syngende og transponeres rundt i flere harmoniske landskap. manøvrere mellom mange musikalske formater. og inderlighet. Ofte kulminerer de i ytterregister durpreget sidetema som panorerer ut i nye En leken midtdel minner om en barnesang. Da han ble tatt opp ved konservatoriet i St. i en dynamisk utladning som får følge av en tonale landskap hver gang melodien runder et Scherzoens tredelte takt er andpusten med Petersburg tidlig i tenårene, hadde han allerede mer tilbakeholdt avsluttende hale. I den andre hjørne. Under fortettes musikken nesten maskinelt morsomme, raske løp og vendinger. Initiativet flere mindre klaververk på samvittigheten satsen får fiolinen åpne i en akkompagnerende i klaveret, før diskusjonen vender tilbake mot kastes fram og tilbake mellom klaver og fiolin, og vekslet mellom å skrive frittstående rolle med brutte akkorder. I den hierarkiløse slutten, der den lyriske melodien alternerer med og i noen av vendingene er det mulig å høre karakterstykker, vokalmusikk og klassiske former. harmonikken dreies kjente vendinger plutselig aksentuerte dobbeltgrep og satsen toner ut i tre at de er tenkt for en blåser og ikke for bue. I Senere skulle repertoaret utvides både med i en ny retning eller åpnes med et forstørret tunge akkorder i klaver. andanten går klaveret inn i en mer tradisjonell opera, ballett og symfonier. intervall. Uten store fakter etablerer Prokofjev et akkompagnerende rolle og fiolinen får lede an. harmonisk flytende landskap som på en gang Den dynamisk mer neddempede tredje sats Satsen renner mer eller mindre ut i ingenting, før Kanskje handler det også mer om musikalsk er balansert og dramatisk. Som helhet har Fem åpner med figurer i fiolin som flytter ned i den avsluttende allegroen vender insisterende lynne enn om politikk. Prokofjev tok eksamen melodier et ettertenksomt, dvelende preg, kanskje klaveret før fiolinen fortsetter med en lyrisk tilbake i et parti der alle toner betones før det både som komponist og som konsertpianist, og med unntak av den fjerde melodien, der en mer melodi som klaveret igjen ofte dobler. De store hele slutter rungende bestemt. når man hører ham spille sin egen klavermusikk, satirisk og dansende Prokofjev kommer til syne. sprangene i denne kan i prinsippet bringe oss er det tydelig at han etterstreber en klang i hvor som helst. Så tar klaveret over initiativet På en måte kan Prokofjevs harmoniske landskap instrumentet som er like jevn og likestilt som Midt på 1930-tallet gjorde verdenssituasjonen med ornamenterte, buede motiver mens fiolinen oppleves som mer hjemmehørende i de fem den frie tonaliteten han utforsker. En lignende at Prokofjevs oppdrag i USA og Europa ble assosierer videre og igjen plukker opp den lyriske melodienes friere rekkeform enn i sonatenes likestilling av instrumentenes roller utvikler seg færre, og i 1936 flyttet komponisten tilbake til melodien. Mot slutten tørkes svake partier i fiolin retoriske dialog. Begge fiolinsonatene er preget over tid i arbeidet hans og preger både den Sovjetunionen. Her skrev han parallelt en opera, fullstendig ut i lette, hviskende løp. av en assosiativ musikalsk logikk der et tema første og den andre fiolinsonaten. en ballett, to fiolinsonater og propagandamusikk kan forlates like raskt som det er introdusert, for regimet. Den første fiolinsonaten op. 80 Fjerdesatsen åpner med insisterende buetremoli og i den grad noe får etablere seg, svinser det Samtidig har denne altomfattende utjevningen ble påbegynt kort etter at han hadde vendt og et syngende tema der fiolin og klaver følger effektivt fram og tilbake mellom to instrumenter alltid en understrøm av uro, som først og fremst hjem, men ikke sluttført før etter den andre, i hverandre. Etter en tørrere og lettere pizzicatodel og mange harmoniske plan. Samtidig er det noe kommer til uttrykk i harmonikkens mange og 1946. Den er tilegnet David Ojstrakh, en annen blir musikken stadig tettere og mer intens; fiolin interessant i å insistere på sonatesatsformens plutselige vendinger. fiolinist som Prokofjev samarbeidet nært med. og klaver bytter på å føre og akkompagnere retoriske struktur i et harmonisk landskap der alt Denne sonaten har ingen andre verk som før et fortellende sidetema tar over. Mot slutten er mulig. At musikken til enhver tid kan vende Også i instrumentasjon hender det at Prokofjev forelegg. Derimot skal den være inspirert av en kaster fiolinen seg ut i lange løp som minner om seg i nye retninger, kan oppleves ubesluttsomt skifter mening. Denne innspillingen inneholder fiolinsonate av Händel. Den firesatsige formen slutten av første sats og som Prokofjev ville ha til og tvilende, men kan også tenkes som ekstremt to verk som først er skrevet for ett instrument (hurtig-langsom-hurtig-langsom) kan minne å klinge «som vind på en gravlund», ifølge David lydhørt og lekent. og siden oversatt til et annet. Prokofjevs om barokkens kirkesonater. Også de mange Ojstrakh som urframførte sonaten. andre fiolinsonate ble opprinnelig skrevet åpne intervallene i klaver og oktavdoblingene — HILD BORCHGREVINK for fløyte, og Fem melodier var opprinnelig mellom klaver og fiolin kan tenkes som Sonate nr. 2, op. 94a åpner smektende, lyrisk ordløse vokaliser, skrevet til den ukrainske händelske ekko. Men Prokofjevs sonate åpner og avklaret i dur og framstår i det hele tatt sopranen Nina Koshetz i 1920, noen år etter mer dramatisk, i mørke, løsrevne triller som lettere til sinns. Prokofjev skrev visstnok denne at revolusjonen i Russland sendte Prokofjev munner ut i et ubesluttsomt hovedtema, delvis musikken etter at hans første ekteskap var til USA i eksil. Koshetz sang også en ledende unisont med klaveret. Melodien låter plaget, og avsluttet og han hadde møtt sin framtidige nye rolle i Prokofjevs opera Kjærligheten til de tre under stabber tangentene med korte skritt. Den kone. Sonaten er skrevet for fløyte i 1942 og appelsiner da den hadde premiere i Chicago i sammensatte taktarten (3+4) bidrar til utjevning instrumentert for fiolin året etter, på oppfordring 1921. På oppfordring instrumenterte Prokofjev i tidsdimensjonen. Sidetemaets lange løp skaper fra David Oistrakh. Denne sonaten har også fire vokalisene for fiolin i 1925, i samarbeid en nervøs letthet, og brutte pizzicato akkorder deler, (langsom-hurtig-langsom-hurtig), og her PROKOFIEV SONATAS 2 violinist Paul Kochanski, who also had contrib- dimension. The long runs of the secondary theme at the request of David Oistrakh. It also has four MUSIC FROM uted to the final segment of Prokofiev’s first violin create a nervous ease, and broken pizzicato sections (slow-fast-slow-fast), and without a really concerto. chords open up the idiomatic sound of the instru- fast movement there is greater balance of tempo. A TROUBLED TIME ment, as if the music seeks uncertain terrain. In this work, Prokofiev emerges more clearly as The vocal foundation for the melodies can be a ballet composer. The music is dancing, yet still There is a pragmatism in Sergei Prokofiev’s mu- heard in the manner in which the short phrases The second movement is a rather jarred and insis- rhapsodic. The lyrical theme with its faster-tempo sic. It may have been needed to survive as an steadily and gradually build into large, sequenced tent discussion close to the classical sonata form, consequent phrase develops and becomes more artist in the society that shaped him as a musi- arched forms. The passages contain many pauses with question and answer cast back and forth dramatic until a second theme moves across cian — in any case, it enabled him to manoeuvre as they slowly increase in intensity and fervor. between violin and piano. The preliminary debate a number of harmonic landscapes. A playful between many musical formats. When he was Often they culminate in the upper register in a leads into a more expressive, major-mode second middle section calls to mind a children’s song. The admitted to the conservatory in St. Petersburg dynamic release followed by a more restrained theme that pans new tonal landscapes each time scherzo’s three-quarter time is breathtaking with its in his early teenage years, Prokofiev had some final comment. In the second movement, the violin the melody rounds a corner. Underpinning this is entertaining, rapid runs and phrases. The musical shorter piano works to his credit and alternated opens in an accompanying role with arpeggiated an almost mechanical concentration of the mu- initiative alternates back and forth between piano between writing isolated character pieces, vo- chords. In the non-hierarchical harmonic order, sic in the piano part, until the recapitulation, in and violin, and in some of the phrases it is possible cal music and classical forms. Later, he would familiar phrases suddenly take a new direction or which the lyrical melody alternates with accentu- to hear that they were written for a wind instru- broaden his repertoire to include opera, ballet open with a larger interval.