DOCSLIB.ORG

Evaluering Av Omsetningsordningen for Melkekvoter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Evaluering Av Omsetningsordningen for Melkekvoter Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter (foto: Oskar Puschmann) Rapport fra partsammensatt arbeidsgruppe Mars 2007 Innholdsfortegnelse 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning..................................................................................... 3 1.2 Nærmere om mandatet ..................................................................................................... 3 1.2.1 Bakgrunn for mandatet.............................................................................................. 3 1.2.2 Mandatet.................................................................................................................... 4 1.2.3 Sentrale landbrukspolitiske mål ................................................................................ 5 1.2.4. Mål med kvoteordningen for melk og omsetning av melkekvoter .......................... 7 1.2.5 Problemstillinger knyttet til mandatet....................................................................... 8 1.3 Tidligere utredninger........................................................................................................ 9 2 Kvoteordningen for melk.................................................................................................... 10 2.1 Om statistikken............................................................................................................... 10 2.2 Utvikling og status i kumelkproduksjonen..................................................................... 11 2.3 Strukturutvikling ............................................................................................................ 18 2.3.1 Strukturutvikling i landbruket ................................................................................. 18 2.3.2 Strukturutvikling i melkeproduksjonen................................................................... 19 3 Historisk gjennomgang av omsetningsordningen for kumelkkvoter ............................. 23 3.1 Omsetningsrunden i 1997............................................................................................... 24 3.2 Omsetningsrunden i 1998............................................................................................... 28 3.3 Omsetningsrunden i 1999............................................................................................... 30 3.4 Omsetningsrundene i 2000............................................................................................. 32 3.5 Omsetningsrunden i 2001............................................................................................... 34 3.6 Omsetningsrunden i 2002............................................................................................... 36 3.7 Omsetningsrunden i 2003............................................................................................... 38 3.8 Omsetningsrunden i 2004............................................................................................... 41 3.9 Omsetningsrunden i 2005............................................................................................... 43 3.10 Omsetningsrunden i 2006............................................................................................. 45 3.11 Oppsummert................................................................................................................. 48 3.11.1 Salg av kvote på landsbasis................................................................................... 48 3.11.2 Salg av kvote i fylker ............................................................................................ 50 3.11.3 Kjøp av statlig omsatt kvote.................................................................................. 52 3.11.4 Privat omsetning av kvoter.................................................................................... 54 3.11.5 Hvem selger kvoten?............................................................................................. 58 3.11.6 Faktorer som påvirker salg av kvote ..................................................................... 61 3.11.7 Kvoteselgere og søknad om produksjonstilskudd – ku og geit............................. 63 3.12 Noen konklusjoner ....................................................................................................... 67 3.12.1 Merknader fra medlemmene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag............................ 69 4 Casestudier........................................................................................................................... 70 4.1 Vest-Agder ..................................................................................................................... 71 4.1.1 Generelt ................................................................................................................... 72 4.1.2 Produksjonsmiljø og gjennomsnittskvote ............................................................... 78 4.1.3 Kommuneklasser..................................................................................................... 81 4.2 Oppland .......................................................................................................................... 83 4.2.1 Generelt ................................................................................................................... 83 4.2.2 Produksjonsmiljø og gjennomsnittskvote ............................................................... 90 4.2.3 Kommuneklasser..................................................................................................... 92 4.3 Sogn og Fjordane ........................................................................................................... 95 1 4.3.1 Generelt ................................................................................................................... 96 4.3.2 Produksjonsmiljø og gjennomsnittskvote ............................................................. 102 4.3.3 Kommuneklasser................................................................................................... 104 4.4 Troms ........................................................................................................................... 106 4.4.1 Generelt ................................................................................................................. 107 4.4.2 Produksjonsmiljø og gjennomsnittskvote ............................................................. 112 4.4.3 Kommuneklasser................................................................................................... 115 4.5 Hele landet.................................................................................................................... 117 4.5.1 Kommuneklasser................................................................................................... 117 4.5.2 Produksjonsmiljø....................................................................................................... 119 4.6 Noen konklusjoner ....................................................................................................... 119 5.0 Samfunnsøkonomiske og næringsøkonomiske konsekvenser av omsetning av melkekvoter........................................................................................................................... 123 5.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger av omsettbare kvoter ............................................ 123 5.2 Næringsøkonomiske konsekvenser av omsettbare kvoter ........................................... 126 5.2.1 Oppkjøp av kvote som produksjonsregulerende virkemiddel............................... 126 5.2.2 Omfordeling av kvoter for å effektivisere produksjonen, uten behov for reduksjon i produksjonsvolumet ....................................................................................................... 127 6.0 Arbeidsgruppens vurdering av omsetningsordningen................................................ 132 6.1 Merknader fra medlemmene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag............................... 137 7.0 Konklusjon...................................................................................................................... 139 Referanser............................................................................................................................. 140 Vedlegg 1 Geit....................................................................................................................... 141 Vedlegg 2 Analyse av foretaksøkonomiske og samfunnsøkonomiske sider ved omsetning av kvoter, rapport NILF...................................................................................................... 162 Vedlegg 3 Forskrift om kvoteordningen for melk............................................................. 200 Vedlegg 4 Statistikk samdrifter pr. 31.12.2006 ................................................................. 211 Vedlegg 5 Strukturtabeller salg av melkekvote 1997-2006 .............................................. 213 Vedlegg 6 Kjøp og salg av kvoter i prosent 1997-2006 ..................................................... 230 Vedlegg 7 Privat kjøp av kvote 2003-2006......................................................................... 232 Vedlegg 8 Soner for distriktstilskott for mjølk.................................................................. 233 2 1 Innledning I St.prp. nr. 68 om Jordbruksoppgjøret 2006 – endringer i statsbudsjettet 2006, Vedlegg 1 Jordbruksforhandlingene
Load more

Recommended publications
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Lierne Kommune - Det Gode Vertskap
    Lierne kommune - Det gode vertskap Kommuneplanens arealdel – 2017-2025 Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret 13.2.2018 Stadfestet av Kommunal og moderniseringsministeren, 5.8.2019, med tillegg side 39 - Kvelifjellet Lierne kommune 2 Det gode vertskap Innhold 1 Innledning ................................................................................................................................ 4 1.1 Generelt ............................................................................................................................ 4 1.2 Oppgaver og hensyn i planleggingen ............................................................................... 4 1.3 Rettslig status ................................................................................................................... 5 1.4 Forholdet til eldre reguleringsplaner ................................................................................ 5 1.5 Nasjonale føringer ............................................................................................................ 5 1.6 Regionale føringer ............................................................................................................ 6 1.7 Medvirkning ..................................................................................................................... 6 2 Status - Utviklingstrekk ........................................................................................................... 7 2.1 Befolkning .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Småmuslinger I Norske Vann Og Vassdrag - Lokaliteter Og Miljøforhold
    e SMÅMUSLINGER I NORSKE VANN OG VASSDRAG - LOKALITETER OG MILJØFORHOLD KAREN ANNA ØKLAND OG J.G.J. KUIPER Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske -(LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. INNHOLD FORORD S. ABSTRACT 5 1. INNLEDNING ................................................................................................... 6 2. MATERIALE AV SMÅMUSLINGER .................................................... 7 2.1. Innledning 2.2. Museumsmateriale 2.3. Eget materiale 2.4. Materiale innsamlet av enkeltpersoner og arbeids grupper / institusjoner / prosjekter 2.5. Publiserte artsfunn 3. BIDRAGSYTERE AV UPUBLISERT MATERIALE ............................ 12 3.1. Museer 3.2. Arbeids_g_ruØer, institusjoner og 1rosjekter 3.3. Personer 4. KOMMENTARER OG FORKORTELSER ............................................. 14 5. LITTERATUR .............................................................................................17 6. OVERSIKT OVER LOKALITETER MED SMÅMUSLINGER.......... 20 6.1. Pisidium amnicum (Miiller) 6.2. Pisidium casertanum (Poli) 6.3. Pisidium conventus Clessin 6.4. Pisidium henslowanum (Sheppard) 6.5. Pisidium hibernicum Westerlund 6.6. Pisidium hinzi Kuiper 6.7. Pisidium lilljebor ii Clessin 6.8. Pisidium milium Held 6.9. Pisidium moitessierianum Paladilhe 6.10. Pisidium nitidum Jenyns 6.11. Pisidium obtusale (Lamarck) 6.12. Pidisium personatum Malm 6.13. Pisidium pseudosphaerium Schlesch 6.14. Pisidium pulchellum Jenyns 6.15. Pisidium subtruncatum Malm 6.16. Pisidium su pi num Schmidt 6.17. Pisidium waldeni Kuiper 6.18. Sphaerium lacustre (Mi.iller) 6.19. Sphaerium corneum (L.) 6.20. Sphaerium nitidum Clessin. FORORD Indikatororganismer er i de senere år stadig mer blitt verdsatt i overvåking av naturmiljøer. Akutte forurensningsepisoder kan analyseres ved bruk av egnete arter. Arter som forsvinner - eller dukker opp - kan også gi nøkkelkunnskaper om endringer i naturen over lengre tid. Forutsetningen er da at man kjenner artenes krav til miljøet og at man har kunnskaper om fore-komster fra tidligere tider.
    [Show full text]
  • FISKE I SØRLI Sørlikortet Er En Sammenslutning Av Statlige Og Private Med Ca
    Sørli er ei vakker fjellbygd, som ligger langs Fiskevegen i kommunen Lierne nordSØRLI i Trøndelag fylke. Bygda består av et titalls spredte grender og har ca 700 innbyggere. Før 1964 var Sørli en egen kommune. Nå er de gamle kommunene Sørli og Nordli slått sammen til en kommune: Lierne. Lierne har i noen sammenhenger blir kalt «Lille Alaska». SØRLI KORTET FISKE I SØRLI Sørlikortet er en sammenslutning av statlige og private Med ca. 1.000 fiskevatn på ett fiskekort, er det vanske- fiskerettsinnehavere i Sørli som tilbyr sportsfiske til lig å få plass for all ønskelig informasjon om alle vatna allmennheten gjennom et felles fiskekort. Når du løser på en brosjyre. Det beste rådet vi kan gi deg er å spørre Sørli kortet kan du sportfiske hvor som helst i Sørli, våre lokalkjente kortselgere om råd og tips. Vi ønsker unntatt i noen få vatn og elvestrekninger som er unntatt likevel å komme med noen hovedtrekk når det gjelder fra kortet. De vatna og elvestrekningene som er unntatt fiske i Sørli. Sørlikortet er merket med skravur på kartet. Mer detaljerte fiskeregler finner du på fiskekortet. - Sportsfiske iSørli Ørretfiske Andre fiskearter Ørret finnes i alle vatn, elver og bekker med fisk i. De I Stuguvatnet og Rørsjøen finnes sik. Det selges et ekstra største ørretene blir som oftest tatt i de store innsjøene i garnkort for sik i Stuguvatnet. Lake finnes i alle de store Sørli’s dalbotn. Fjellvatna i Sørli er imidlertid også kjent innsjøene i Sørli: Lenglingen, Ulen, Rengen, samt i for sitt gode fiske. I fjellet kan Blåfjellvatna og fjellvatna fjellvatna Lakavatnet, lngeltjønna, Akselvatna, m.fl.
    [Show full text]
  • PDF-Versjon 28
    NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1024 Forskrift for bruk av motor- og luftfartøy på vann og vassdrag, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Lierne kommunestyre 22. juni 2017 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). § 1. Formål Formålet med forskriften er å regulere ferdselen med motorfartøy sett i et samfunnsmessig helhetssyn og med sikte på å verne om naturmiljø og fremme trivselen. § 2. Aktsomhet Den enkeltes ansvar og plikter: - uansett forskriftenes bestemmelser om maksimal hastighet, er det en forutsetning at den enkelte båtfører ferdes med stor aktsomhet - det må særlig vises hensyn til annen aktivitet på sjøen og i nærheten av land og til fiske, vilt og fugleliv - i flere av kommunens sjøer drives et utstrakt fiske der det er viktig at passerende båter viker for utlagte fiskegarn - brukere av motorfartøy på Tunnsjøen og Limingen (grenser til Røyrvik kommune), samt Rengen og Kingen (grenser til Krokom kommun, Sverige) plikter selv å gjøre seg kjent med bestemmelsene som gjelder i disse kommunene - gjøre seg kjent med bestemmelser/regler for bruk av motorfartøy i verneområder. § 3. Virkeområde Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer/vann som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger og på innsjøer/vann mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av farbart vassdrag. Ved offentlige badeplasser og friområder merket med merkebøyer er ferdsel med motorfartøy forbudt innenfor merkebøyene.
    [Show full text]
  • 2017 Program Festspillene I Bergen
    BERGEN 24. MAI — 07. JUNI 2017 2017 PROGRAM FESTSPILLENE SE MER PÅ WWW.FIB.NO I BERGEN FORORD FESTSPILLENE I BERGEN 003 2017 Hvem er vi? I en tid med store globale endringer og utfor- en kunstnerisk romslighet og åpenhet, slik at dringer blir spørsmålet om hvem vi er eller hvem publikum kan få møte noe nytt og annerledes vi ønsker å være brennende aktuelt. I møtet med som vi kanskje ennå ikke har ord for. det fremmede og de fremmede blir vi konfron- tert med nye verdensbilder og nye identiteter, Festspillene 2017 har identitet som overgri- som noen ganger kan virke provoserende, andre pende tema. Vi inviterer publikum til en oppda- ganger givende. gelsesferd på tvers av kunstartene i vårt store program. Du vil finne et mangfold av komplekse På kunstens område møter vi kraftfulle forsøk identiteter hos utøvende og skapende kunst- på å fremstille forskjeller og mangfold som en nere, som kontinuerlig er på vei mot et annet berikelse. Alle medvirker de til erkjennelsen av sted. Møt dem på reisen. Kanskje møter du da at det annerledes og ukjente godt kan være også deg selv. normalt og både nødvendig, nyskapende og Sorry, jeg hadde inspirerende. Velkommen! En av kunstens egenskaper er nettopp å skape en fellesskapsfølelse på tvers av alle ulikheter. glemt at du la ut for Gjennom kunsten kan vi være sammen på en måte som bygger bro mellom mennesker fra forskjellige regioner og sosiale klasser, med Festspill-billettene. forskjellig språk, religion og kultur. Sang og musikk, litteratur og teater kan bidra til frihet og til opplevelsen av at identitet ikke er en beskyt- Vippser deg nå! telse, men en åpning mot De andre.
    [Show full text]
  • Ngunr 136 Holmsen.Pdf
    >>«M«UMWM«M»IMM«!«MU,,M>W>H»TU>U>I. U»«M»«M«M»»»1«»1!1NMF''WMMM!! ril '' 'I I^r. 136 RANA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV GUNNAR HOLMSEN MED 11 TEKSTFIGURER, 7 PI OG ENGLISH » OSLO 1932 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO, Innholdsfortegnelse. Side Beliggenhet 5 Den geologiske kartlegging 6 Litteratur 7 Landskapsform 9 Berggrunnen 23 De lagdelte bergarter 25 Glimmerskiferavdelingen 26 Krystallinsk kalksten 30 Gneis 35 Kvartsitt 38 Eruptive bergarter 39 Granitt 39 Gabbro og skifrig hornblendebergart 45 Olivinsten og serpentin 49 Malmforekomster og skjerp 51 Jernmalmforekomster 51 Svovelkisforekomster 53 Sink- og blyforekomster 56 Molybdenforekomster 58 Nyttige stenarter og mineraler 59 Morener og bregrus 60 Havavleiringer 66 Lerfall 68 Strandlinjer 71 Faunaen i havavleiringene 72 Elveavleiringer over den øverste havstand 77 Bredemte sjøer 79 Breelvenes slamføring 81 Breenes forandringer 82 Underjordiske vannløp og kalkstensgrotter 86 English Summary 93 Beliggenhet. "Landgeneralkartetog syd støter detRanatil grenserde tidligerei østutgittetil Sverige.geologiskeI nord,generalvest karter Salta, Træna og Hatfjelldal. Kartbladet omfatter landet mellem 66° og 67 c n. br., og mellem 2° 30' østlig lengde fra Oslo meridian til riksgrensen. Innenfor dets ramme ligger hele Mo herred samt deler av Vefsn, Korgen, Leirfjord, Hemnes berget, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Skjer stad og Saltdal herreder. I det nordvestre hjørne når kartet helt til havet, idet det omfatter Kunna og Støttvær. Mange fjorder strekker sig fra vest inn i kartomraciet, således nordfrå Glåmfjord, Skarsfjord, Tjongsfjord, Melfjord, Sjona og Rana. Av større øer kan kun nevnes Meløy og Åmøy. Fra fjordregionen går der inn i landet store daler som Dunderlandsdalen, der i hele sin lengde ligger innenfor kart området, samt betydelige deler av Beiardalen, Saltdalen og Røsåens dal.
    [Show full text]
  • Lierne Kommune - Det Gode Vertskap
    Lierne kommune - Det gode vertskap Kommuneplanens arealdel – 2017-2025 Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret 13.2.2018 Bestemmelse 5.6 bokstav d) har ikke rettsvirkning (side 35). Tiltakene 10/6, Sandnes (side 60) og 22/3, Kvelifjellet (side 62) har i plankartet ikke rettsvirkning. Lierne kommune 2 Det gode vertskap Innhold 1 Innledning ................................................................................................................................ 4 1.1 Generelt ............................................................................................................................ 4 1.2 Oppgaver og hensyn i planleggingen ............................................................................... 4 1.3 Rettslig status ................................................................................................................... 5 1.4 Forholdet til eldre reguleringsplaner ................................................................................ 5 1.5 Nasjonale føringer ............................................................................................................ 5 1.6 Regionale føringer ............................................................................................................ 6 1.7 Medvirkning ..................................................................................................................... 6 2 Status - Utviklingstrekk ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • MILJØVERNAVDELINGEN Radioaktivitet I Ferskvannsfisk I Nord
    FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 2 - 1987 Radioaktivitet i ferskvannsfisk i Nord -Trøndelag i 1986 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet l. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforva ltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 145 7701 Steinkjer Tlf. 077/64400 lSSN 0800 - 3~32 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN RAD lOA K T I V I TET 1 F E R S K V ANN S FIS K 1 NOR D - TRØ N DEL A G I 1 9 8 6 AV ANTON RIKSTAD KJELL AURSTAD STlJR LA HYNNE OG ODD SIL SET RAPPORT NR 2 - 1987 STEINKJER, FEBRUAR 1987 FORORD I løpet av 1986 ble det samlet inn ca 50 0 prøver av ferskvannsfisk i Nord-Trønclelag for m5!ing av radioaktivitet. Dette materialet er n~ bearbeidet og kartfestet. Arbeidet er utført i samarbeid med Kjøtt- og næringsmiddelkontrollene i Namdal, InrIherred og Sørinnherred.
    [Show full text]