Høsttur Til Bogstad Gård Lørdag 14

Høsttur til Bogstad gård Lørdag 14. september kl. 11.00 på Bogstad

Vinderen Historielag inviterer til høsttur til Bogstad gård. Temaet for turen er ”Peder Ankers Bogstad – forhistorien til 1814”.

Peder Anker var en av de fremste blant Christianias handelspatrisiat og overtok Bogstad i 1772. Han spilte her en hovedrolle sammen med sin svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg. Det kuliminerte med at Carl Johan kom til Bogstad og var hans gjest høsten 1814 og bad ham om å bli statsminister. Hva som foregikk på Bogstad på denne tiden – og Peder Ankers rolle, er det vi skal få høre om. Vi blir vist rundt av Bogstads egen dyktige guide.

På denne turen skal vi bli kjent med Bogstad og miljøet her før 1814. Så fortsetter vi på julemøtet med foredrag om Peder Anker og unionsoppløsningen ved historikeren Bård Frydenlund fra Universitetet i Oslo. Dette blir onsdag den 4. desember i Ris menighetshus.

Lørdag 14. september møter vi kl 11.00 i borggården på Bogstad. Etterpå, ca. kl 12.00, kan de som ønsker det, for egen regning, spise lunsj på gårdens spisested Grevinnen. Vi satser denne gang på privat transport og at flere kan kjøre sammen. Buss fra Røa mot Sørkedalen med stopp ved Bogstad gård avgår kl. 10.39.

Deltakelse på høstturen er gratis.

Påmelding: Seyna Sønnichsen, tlf. 22 14 57 83/mobil: 900 66 583 eller Bjørn Christophersen, tlf. 22 14 23 50/mobil: 938 99 474

1 Pioneren Sigurd Høyer

Tekst: Seyna Sønnichsen alt å dømme vellykket, i hvert fall er som nå heter Besserud. Anlegget ble i kuppelen fremdeles et velkjent lande- hvert fall gjort unna på to vintre og en Foto: Arkiv og Clemens Saers merke i hovedstaden. sommer, til en pris i underkant av 200 000 kroner. Det må utvilsomt ha vært litt av en Vi har skrevet om Holmenkollbanen triumf for 26-åringen da det høsten før, men vi gjør det gjerne igjen. 1896 ble klart at han, i samarbeid med 25 stående hopp Denne gang gjelder det entreprenør ingeniør Wilhelm Stenersen, kunne Men det var ikke bare arbeidsoppgaver Sigurd Høyer-Ellefsen, som bare 26 gå i gang med byggingen av Holmen- som fristet, i og med at Høyer også var år gammel fikk kontrakt på kollbanen fra Majorstuen til Besserud. litt av en skientusiast. Det var i disse byggingen av Holmenkollbanen. Det ble dobbeltspor fra Majorstuen årene at unge menn fra Kristiania for til Slemdal, og enkeltspor videre til alvor oppdaget gleden ved skiidrett den daværende Holmenkollen stasjon, Entreprenørfirmaet het i alle år AS Høyer-Ellefsen, men i 1910 søkte han om å få ta morens navn, som het Fredrikke Charlotte Høyer. Bare 26 år gammel fikk han denne viktige kon- trakten om å bygge Holmenkollbanen, og siden ble han, som det ofte er blitt sagt og skrevet, entreprenør med liv og sjel. Sigurd Høyer var bare 26 år gammel da han som ung ingeniør fikk i oppdrag å bygge Hol- Men før det tok Høyer eksamen som menkollbanen. bygningsingeniør ved Christiania tekniske skole i 1889, og reiste deretter Fra Majorstuen til til Den tekniske høyskolen i Charlot- Besserud tenburg, ved Berlin. Der gjorde han unna to års studier på ett år. Han var Etter hjemkomsten fra Berlin fortsatte utvilsomt en matematisk begavelse, han i første omgang sin utdannelse og hans tyske professor rådet ham til som teknisk assistent ved sin gamle å gå den vitenskapelige vei. Men en skole. Deretter arbeidet han en kort tilværelse som forsker fristet ikke den stund som ingeniør ved Statsbanenes unge nordmannen, som ville hjem til brokontor, før han i 1895 etablerte seg Norge for å ta fatt på større praktiske med eget kontor som konsulent og oppgaver. konstruktør. Det var i denne perioden han utførte de statiske beregningene Kong Oscar II på befaring av Holmenkollbanen vinteren 1898 - et par måneder før for alle jernkonstruksjoner i kuppelen den offisielle innvielsen fant sted. til Nationaltheatret. Resultat ble etter 2 3 og annet friluftsliv. Fra slutten av Tok patent på 1880-årene og frem mot århundre- skibinding skiftet var han en av hovedstadens Da Sigurd Høyer kom hjem fra studier Hoffselven - min elv fremste hoppere, og imponerte blant i Tyskland, tok han omkring 1890 ut annet med 25 stående hopp i Huseby- sitt første patent. Dette var karakteris- ovenfor bekkemøtet. Området her er bakken i løpet av en eneste søndags Tekst og foto: Hans Fr. Horn, tisk nok også verdens første skipatent, regulert til friområde, men tilhører formiddag. I årenes løp fikk han etter Hoffselvens venner en klemmeskrue til feste av spansk- Hoff gård. hvert en imponerende røret som den gangen ble brukt som Det er mange bekker i vår bydel, i premiesamling. Interessen for sport og eneste faste skibinding. Han var i det og med at vi har Nordmarka så tett friluftsliv beholdt han til sin siste dag, hele tatt en pioner på skibindingens innpå. Men hvor har de sitt egentlige Hoffselvens vei mot og det var først og fremst Nordmarka område. Han har blitt sammenlignet utspring og hvor møtes de på sin vei fjorden som lokket ham. Hans egen glede med selveste Fritz Huitfeldt. Den mot fjorden? Nedenfor kan du følge ved skisporten, og den omsorg han Drøye hundre meter lenger ned kom- kjente «Høyer-Ellefsen- strammer», bekkene som til slutt utgjør Hoffs- alltid følte for andre ga seg utslag i en mer man til Hoffsdammen. Dette er som han tok patent på i 1904, ble i elven. donasjon fra hans arvinger til Skifore- en kunstig dam som er helt gjengrodd flere tiår fremover brukt praktisk talt ningen. Ved et gavebrev ble « Sigurd i løpet av de seneste 25 år og ikke uforandret fra den opprinnelige model- Den egentlige Hoffselven starter der Høyers fond for ski til skolebarn» lenger fortjener betegnelsen «dam». len. tilførselsbekkene møtes, rett øst for opprettet i 1944-45. Men som følge av demningen får vi Hoff gård i Ullern bydel. en fin foss som bringer elven ned i en Sigurd Høyer var en meget Området her er relativt utilgjengelig ny ravine. Her finner vi rester etter en anerkjent industrimann. nede i en ravine med tett skog på alle gammel mølle. Han sto bak mange store kanter. Det gjør det vanskelig å få øye prosjekter i vårt langstrak- på den fine fossen, Dronningfossen, like Etter nye hundre meter skifter elven te land. Entreprenørfirmaet var blant annet sentralt under byggingen av Tyssedal kraftanlegg, som var i drift til 1989 og totalfredet i 2000. Det kan også nevnes at han som privatbolig fikk bygget Tuengen allé 2, som i dag er Kinas ambassade på Vinderen. Arkitekten var Arnstein Arneberg.

Jeg takker Nina Bjørne for all nyttig informasjon vedrørende hennes dyktige farfar Sigurd Høyer. Arnstein Arneberg tegnet i sin tid Tuengen allé 2, som Her mener artikkelforfatteren at det kunne ha vært hyggelig med en sti langs elven. privatbolig for familien Høyer.

4 5 karakter. Hittil har den boltret seg i bratte. Byggegrense på 20 meter fra Elven er rundt 1,7 km lang og ligger ken på gamle kart. Etter hvert blir relativt uberørt natur, men nå flyter den elven gis det stadig dispensasjon fra. i hele sin lengde i Ullern bydel. Fra Skådalsbekken grensebekk mellom fredelig mellom bredder som bærer E18 og til utløpet er den imidlertid Holmen gård på vestsiden og Grime- sterkt preg av menneskelige inngrep og Vel fremme ved begynnelsen av Hoffs- grenseelv mellom Frogner og Ullern lund på østsiden. til dels stygge utfyllinger. veien går elven for alvor i dekning bydeler. Fra nordsiden av Engebrets vei går den under Skøyen stasjon, Drammensveien I følge «Grøntplan for Oslo» (1991) er under en kulvert på rundt 60 meter. og Karenslyst allé, før den igjen duk- dalen mellom Skådalen og Midtstuen Denne er dessverre flat i bunnen noe ker opp på en kort strekning langs Tilførselsbekker «spesielt fremhevet som en geologisk som betyr at fisken ikke kan komme Hoffselvpromenaden (Glippen). Deret- Hoffelvens hovedkilder ligger i interessant canyon med botaniske opp forbi den. Kulverten ligger på ter går den videre under det nye lokket Marka. De to bekkene som til sam- verneverdier.» eiendommen Hovfaret 17, Møllhausen over E18 (Sjølystveien). men lager Hoffselven er Makrellbek- Når den går under Holmenkollbanen bygget, som nå administreres av Fram ken og Holmenbekken (øvre del heter og passerer Midtstuen ungdomsskole, Eiendom AS. De siste par hundre metere før den Skådalsbekken), den får også tilskudd kommer den inn i byggesonen. Deret- når Bestumkilen, har elven en trang fra Styggedalsbekken. ter passeres Svendstuen (tidligere sag- Nedenfor, der Slemdalsbekken (Tueng- tilværelse mellom båtopplagstomtene. Lenger nede får elven tilskudd fra to bruk bygget i 1867, nå barneskole) og bekken) munner ut i et rør nederst i Her er det for tiden knapt plass til bekker som er lagt i rør. så renner den gjennom private haver Konventveien, kommer elven inn på noe grønt. Langs elven lå her i gamle i en dyp kløft ned forbi Dagaliveien Skøyen gårds grunn. Elven går videre i dager eiendommene Sjølyst på høyre Skådalsbekken/Holmenbekken har det hvor det er en liten dam. Selv om dagen frem til Hoffsveien ved Skøyen bredd (Øvre Bestum) og Karenslyst største nedslagsfeltet. Den har to like- denne er menneskeskapt, kan det være stasjon, bortsett fra under trikketras- på venstre bredd (Søndre Skøyen). verdige kilder. Den vestlige grenen et naturlig sted å la bekken skifte éen. På denne strekningen er elvebred- Her er det brakkvann, da vannstanden starter like øst for Tryvannstårnet og navn til Holmenbekken, siden den dene mange steder fylt opp på en slik følger tidevannet. renner først østover og så nordover nå kommer inn i smulere farvann på måte at skråningene blir unaturlig mot Bomveien. På kart fra mellom- Holmen gårds område. På gamle kart krigstiden kalles denne strekningen for er navnet «Holmen Elv» vist ovenfor Jægerbekken. bekkemøtet med Styggedalsbekken i Den østlige grenen kommer fra myr- Holmenskogen. Mellom de to bekkene området i åsen mellom Bomveien og lå den gamle husmannsplassen Bjerke- Frøensvollmyrene og kommer ned haugen, nå Bjørnveien 73. til bomveien ved Mortenstua. De to bekkene møtes ved Bomveien ca. 200 Etter bekkemøtet går bekken under meter nord for den nedlagte hoppbak- Stasjonsveien. Her lå det tidligere et ken Hegghullet. oppforingsanlegg for ørretyngel. Så kommer vi til Holmendammen som Etter å ha passert flatene ved Frøens- den øverste isskjæringsdammen i vass- vollstråkka, har bekken laget en nokså draget, bygget rundt forrige hundre- trang og mørk dal, Skådalen. årsskifte. Nedover dalen får den tilskudd fra noen mindre bekker. De to største Nedenfor Holmenkollveien renner kommer fra Fuglemyra på østsiden bekken på nytt gjennom private hager (Vettakollen) og fra Nikulpmyrene frem til Ullernchausséen og Øvre Smestaddam (58 moh.). Denne ble re- Øvre Smestaddam, som vi gjerne kaller Smestaddammen, (nord for Frognerseteren) på vestsiden. habilitert for noen år siden og fremstår en sommerdag i år. Foto Ingeborg Wiese Denne siste kalles Børjeklevbek- 6 7 nå i innbydende omgivelser. Etter en videre i uveisomt terreng til bekke- sender nå mye av vannet ned i tunellen passert Hoffsveien i kulvert, møter den ny spennende ravine ved Smestad gård møtet. På kart fra mellomkrigstiden fra bunnen av det gamle Besserudtjer- Holmenbekken under Dronningfossen. kommer bekken ut i Bjørnebodammen blir denne lille dalen kalt Kudalen. net til det nye Midtstuetjernet. (Nedre Smestaddam), som er i ferd med å gro igjen, og deretter til Dron- Neste stopp på Styggedalsbekkens vei En viss minstevannsføring er det «Bortebekker» ningfossen, en bortgjemt perle som bør er det nye tjernet i bunnen av Midtstu- likevel der bekken renner nedover åsen «Bortebekker» eller «historiske bek- bringes mer frem i dagen. I bunnen av bakken, der det kommer tilførsel fra gjennom private hager til Lybekkveien. ker» kalles de bekker som i løpet av fossen møter den Makrellbekken og det gamle Besserudtjernet via en 600 Herfra er den lagt i rør under og forbi forrige århundre ble lagt i rør. Så sent danner Hoffselven. meter lang tunnel. Her brukes mye av det gamle Lybekk gartneri, som nå er som i 1920 viser et kart over Hoffselv- vannet vinterstid til å produsere snø villaområde, og kommer frem i dagen vassdraget at ingen av bekkene var til skianleggene. Videre på sin vei igjen langs Holmengrendas østside. lagt i rør, det var bare kulverter der Styggedalsbekken passerer bekken en gigantisk fylling Nedenfor Holmen stasjon møter vannet renner under veier og baner. Et Styggedalsbekken kommer fra Øvre- før den renner rolig ned til byggesonen den Hoffseterbekken og danner nå tilsvarende kart fra 1998 viser at lange setertjern, 477 moh. Den flyter åpent ved Midtstuen stasjon. grensen mellom gårdene Vestre Hol- strekninger er bortgjemt. Nedenfor et stykke før den gjemmer seg under men og Smestad. Bortsett fra ved omtales kort de fire viktigste av disse. tunellbanen og parkeringsplassen et Etter å ha passert Ankerveien kom- Arnebråtveien 16 renner bekken par hundre meter nedenfor Frogne- mer bekken ned i en dyp ravine som gjennom nokså uberørt natur på denne Slemdalsbekken er den lengste av steren restaurant og så kommer ut i den dessverre er nokså utilgjengelig. En strekningen. Her finnes «en verdi- dem, knapt 5 km lang. Den hadde sitt nye, kunstige dammen nær bunnen av boligblokk, Dagaliveien 31, er plassert full bestand av edelløvskog» i følge utspring i villastrøket mellom Melke– Sæterbakken. rett over bekken der det tidligere lå «Grøntplan for Oslo» (1991). veien og Gråkamveien og rant derfra en dam (Eckbodammen). Imidlertid ned mot Hemingbanen før den passerte Her skulle den så renne frisk og glad er det tilgang gjennom huset for å be- Bekken er lagt i rør under tunellbanen de to husmannsplassene på Slemdal. nedover den egentlige Styggedalen. undre ravinen. Nedenfor Dagaliveien ved Makrellbekken stasjon og renner Langs Risalléen og ned mot Lille- Imidlertid må den først passere under er ravinen hele 20 meter dyp. Her videre forbi husmannsplassen Gjete- Vinderen dannet den grensen mellom et par kjempefyllinger som har øde- skjemmes dalen av at naboene bruker bråten, der Persbråtenbekken kommer gårdene Ris og Grimelund. Herfra og lagt dalen ganske ettertrykkelig. Det den som fyllplass for hageavfall. Fra inn fra vest. Denne kommer fra plassen ned mot Tuengen gård (nå Tuengveien dreier seg om de to ni meter brede Løkkaskogen, der Løkka gartneri lå Persbråten som lå like øst for skolen 10) og videre under Hjørundkroken og langrennsløypene anlagt til Ski- VM i tidligere, renner den igjen i smulere med samme navn. Bekken blir nå lagt mot Borgen stasjon på Røabanen var 2011. farvann før den møter Holmenbekken i i rør under USAs nye ambassade. bekken grensen mellom Tuengen på Holmenskogen. Nedenfor Kolsåsbanen passerer bek- østsiden og Grimelund og Skøyen på Når disse er passert, kaster bekken seg ken husmannsplassen Allergodt (aldri vestsiden. I dette området er bekken i friske sprang nedover en spennende noe godt) og sletta til Kastellbakken lokalt også blitt kalt Tuengbekken. og trang dal, der den konkurrerer med Makrellbekken (Husebybakken) hvor det frem til 1891 terrengsykler som gjør de villeste Makrellbekken har sine kilder i de ble holdt hopprenn som forløper til Videre slynget bekken seg på det hopp. Etter å ha passert den nylig ned- store villatomtene i Thorleif Haugs Holmenkollrennene. området som nå er vestre del av Vestre lagte Akebakken mellom Holmenkol- vei. Deretter rant den tidligere ned Her langs parkdraget til Ullernchaus- gravlund og videre mellom Guldbergs len kapell og Korketrekkeren, møter i Besserud-tjernet (sletta under Hol- séen danner bekken grensen mellom vei og Skøyenveien, der den var grens- den en liten tilførselsbekk fra vest. menkollbakken). I forbindelse med gårdene Huseby og Smestad. Den har en mellom Søndre og Nordre Skøyen. Denne har sitt utspring på Voksenkol- Ski- VM i 2011 ble det bygget en ny fått sitt navn ikke fordi det går makrell I nærheten av Silkestrå forsvinner van- len og danner grensen mellom marka liten dam på oversiden av skytebanen der, men fordi den var grensebekk net ned i VEAS´ kloakktunell (Vest- og byggesonen nedover mot veikrysset og Kongeveien. Det nye skianlegget (Markskillebekk) mellom gårdene, noe fjorden avløpsselskap). Holmenkollveien/ Voksenkollveien og krever mye snøproduksjon, så man den jo ikke var alene om. Etter å ha Den gamle bekken fulgte bunnen av 8 9 grøntanlegget nedenfor Skøyen ter- grensen mellom Hoff og Øvre rasse hvoretter den rant ut i Hoffselven Bestum. Den munnet ut i Hoffselven Solheim, en perle i vis a vis Hovfaret 13 (OPAK-bygget). ved Skøyen stasjon. Her kan man finne utløpsrøret hvor det Slemdalsveien i dag renner svært lite vann. Både Hoffseterbekken og en navn- bakke i «splitten» mellom løs bekk som møter den lenger nede, Tekst: Bjørn Christophersen Frognerseter- og Sognsvannsbanen. startet i Kragskogen v/Olav Aukrusts Eieren heter Anne Lill Bjerke, og Grimelundsbekken vei. Rørene kommer ned til omtrent Foto: Clemens Saers hun har mye å fortelle om huset. Grimelundsbekken starter nær krysset der Orebakken bussholdeplass nå lig- mellom Tråkka og Holmenveien og går ger og fortsetter under grøntdraget på - Det ble kjøpt i 1893 av oldefaren Alle som tar «oppovertrikken», og i rør langs og under Dalsveien ned til østsiden av Landingsveien. Bekken min, som het Alf Ferdinand Bjerke. ser opp til høyre like forbi Frøen Ring 3. Den danner grensen mellom krysset Stasjonsveien ved den nedlagte Han døpte villaen for Solheim. Min stasjon, har sett det hvite Grimelund på østsiden og Holmen og bensinstasjonen i nr. 55 og kommer oldefar etablerte en bedrift ved Anker- sveits-erhuset. Det ligger på en Smestad på vestsiden. Bekken gikk så frem i dagen noen hundre meter ved torget og ble grosserer. Der produserte under den nye brannstasjonen som lig- Holmen stasjon før den møter Makrell- ger på tomten hvor det lå brannstasjon bekken. frem til 1954. Den danner grensen mellom Holmen I dag er bekken ført i rør i rett linje ned på østsiden og Hovseter og Huseby på til Smestaddammen, mens den gamle vestsiden. bekken, ifølge gamle kart, fortsatte ned forbi den nedlagte Heggeli stasjon på Røabanen. Her var den grensen Kilder: mellom gårdene Smestad og Skøyen. I dette området har denne lokalt blitt 1) Ellen Røsjø: «Oslo kommunes kalt Heggelibekken. Den gikk videre skogsdrift», (www.byarkivet.oslo.kom- nedover langs Bekkelikroken til Nedre mune.no), Silkestrå der den møtte Slemdalsbek- 2) Topografisk kart over Oslo Omegn, ken. sammensetning av blad III og IV, Norges geografiske Oppmåling 1928. 3) Knut Are Tvedt (red.): Oslo bylek- Husebybekken og sikon, 5. utgave. Hoffseterbekken 4) Statens kartverk: www.norgeskart. no Husebybekken kom fra Montebello og 5) Kart over Christiania med en rant ned i dalen der Gråbrødreveien kvadratmil av omegnen. DGO 1844. går og hvor den dannet grensen mel- En stor takk til Tom S. Vadholm som lom Huseby og Abbediengen. Videre har gjennomgått manuskriptet og gitt fulgte den St. Georgs vei der den var gode råd. grensebekk mellom Hoff og Abbedi- engen. Etter å ha krysset Lilleaker- banen gikk den under Harbitzalléen Solheim er godt tatt vare på av den nåværende eier Anne Lill Bjerke. fra Sigurd Iversens vei der den dannet

10 11 de først luer og hatter, og etter hvert gartnerarbeider Alfred Wickel. Bak også pelsvarer, forteller hun. huset ligger det fortsatt en liten låve der det den gangen var plass til hesten Dokka og en vogn. Folksomt i Slemdalsveien 30 - Mine oldeforeldre hadde stor selskap- Oldefaren bodde i huset sammen med lighet. Selv om dette er lenge siden, sin kone Amalie, fra Overhalden i skulle man likevel være forsiktig om Nord-Trøndelag og deres to sønner. I kvelden med å gå Slemdalsveien alene tillegg bodde også svigermoren Amalie mellom Majorstuen og huset. Veien var Berg i huset. I 1902 ble yngstedatteren uten belysning, og der Chateau Neuf Inger født. Men ikke nok med det: I nå ligger var det et lite skogholt med huset bodde det i tillegg 11 personer buskas. Der holdt det til det man den til! Det var ekteparet Karl og Hilda gangen kalte sigøynere. Men min olde- Gulbrandsen med sine sju barn. Han mor følte seg alltid trygg. Når noen var såkalt agent, som vil si at han drev banket på hos henne, ga hun noe til med eiendomsomsetning, mens hans alle, mat eller litt penger. Når hun kom kone i følge folketellingen av 1900 var alene i mørket i Slemdalsveien, kunne «styrer» i hovedhuset. I tillegg bodde man høre: «Det er bare fru Bjerke, la henne passere, ikke ta henne.» Hilda Hansen på eiendommen, og Det "hemmelige rommet". Rommet som ligger under kjøkkenet ble bl.a. brukt som gjorde «hvad der forefaller i huset» og skjulested for jøder på flukt under Den annen verdenskrig.

Hjalp jøder under Ferdinand Bjerke døde i 1931 og oldemoren like etter krigen i 1945. Sønnen krigen Alf Schytte Bjerke som hadde vokst Under krigen, i årene fra 1940-1945, opp der og som overtok eiendommen, ble annen etasje rekvirert til bolig for bodde ikke selv der som voksen. Etter nazister. Likevel hjalp Amalie Bjerke at oldemoren døde, flyttet sjåføren i jøder ved å tilby dekning i påvente av firmaet inn med hele sin familie. mulig transport til Sverige. - Det finnes et lite hemmelig rom i kjelleren hvor en flyktning kunne føle Tredje generasjon seg noenlunde trygg. Åpningen til overtar eiendommen rommet er skjult bak et syltetøyskap. For at flyktninger kunne komme til I 1951 fikk tredje generasjon Alf huset uten å bli oppdaget, plasserte Ferdinand (f. 1924) bygge ut loftet i oldemor blomster i vinduet etter et sidebygningen til leilighet for seg og visst system. Røde og hvite blomster sin kone Elsa da de giftet seg. Hans Bilde fra 1925 viser første eier Alf Ferdinand Bjerke foran huset med sitt ble flyttet om i vinduene for å signal- bror Finn flyttet etter hvert inn i annen barnebarn med samme navn, far til Anne Lill Bjerke. isere om «kysten var klar» eller ikke, etasje da han giftet seg. Alf fikk to barn sier Anne Lill Bjerke. og Finn tre. På 1960-tallet bodde det Hun forteller videre at oldefaren Alf mange mennesker i huset og hagen var 12 13 gammel skulptur av en katolsk geistlig, ble skilt ut derfra da stedet ble kjøpt kanskje en helgen. Men vi synes av familien i 1893, og fikk navnet kopien er meget vakkert og detaljrikt Solheim, forklarer hun. Bolighus som utført. lå under Store Frøen, hadde som regel navn som begynte på «Sol». Stedet ble tidligere kalt «Stampen» Huset før 1893 eller «Stampa». Det har sin forklaring Dagens eier vet ikke sikkert hvor gam- i at det hadde ligget en liten indus- melt huset er. Det eldste dokumentet tribedrift ved fossen. Det kan ha som er funnet til nå, er en branntakst vært en barkstampe som framstilte et fra 1858, da familien Køltzow bodde barkprodukt som egnet seg til garving der. Siden bodde landskapsfotograf av lær. Marthinius Skøyen her i en periode. Det er han som tok mange av de første bildene av Frognerseterbanen og også av Solheim. Huset er i typisk sveitserstil med utskjæringer i fasaden som ren «snekkerglede». Denne typen hus ble bygget i Norge fra rundt 1850 årene, og ble først populært i Kristiania og de Håndkolorert prospektkort fra ca. 1900 som viser Øvre Frøensdammen med villa nærmeste bygdene Solheim i bakgrunnen. omkring. Mange av våningshusene samlingssted for barna i nabolaget. ble viet under frukttrærne som fortsatt som fortsatt står på - Etter hvert overtok far hele huset og står i hagen. gårdene i de sentrale bodde der til han døde i 2006. Min østlandsbygdene, bror Alf Petter (f. 1955) bygde eget Foran huset står en hvit marmorskulp- ble gjerne oppført i hus i hagen på slutten av 1980-tallet. tur, lett synlig fra trikken. Man kunne sveitserstil med såkalt Jeg (f. 1953) overtok gamlehuset og tenke seg at den forestiller en eller snekkerglede. flyttet tilbake til mitt barndomshjem i annen kjent nordmann. Det er et fint - Alle de tre 2009, forteller Anne Lill Bjerke. detaljert mannsportrett. Han holder et Frønsgårdene var stort kors trykket mot brystet og holder kirke og klostergods i Eiendommen Solheim har alltid stått en liten bok i venstre hånd. Bak på katolsk tid, og ble der- sentralt i familien. Mange familiebe- skulpturen står det «Roma 1940». for statseiendom ved reformasjonen. givenheter har funnet sted i huset. - Vi vet ikke hvem skulpturen fore- Anne Lill Bjerke foran Solheim en De ble så solgt til private på 1600 vakker augustdag i 2013. Fjerde generasjon, som er Anne Lill stiller. Klær er fra tider langt tidligere tallet. Området der vårt hus ligger, lå Bjerke, feiret sitt bryllup der i 1977, og enn 1940. Det kan være en kopi av en under Store Frøen gård. Eiendommen 14 15 16 17 I forbindelse med de nye trikke- Ovenfor fossen ligger det ennå noen traseene, ble Frøensdammene tappet store, flate steiner som man tror ble Den store svindleren på Frøen ut. De ble opprinnelig demmet opp for benyttet som underlag ved stampe- at man skulle kunne skjære isblokker prosessen. Fossen kan man ennå se for salg til datidens isskap. Det lå en og høre med friskt fossebrøl hvis man Går vi tilbake 250 år, til 1763, er det stor isblokk nederst i skapet, omgitt av lener seg over gelenderet på sørsiden Tekst: Carl Huitfeldt en mann ved navn Ole Berner som er isolerende sagmugg. På hyllene over la av Slemdalsveien, ved nummer 30. eier av Lille Frøen. Det var en typisk man mat som trengte kjøling. Under vårløsningen og etter mye regn Akergård, og den lå langt ute på land- Den nåværende eieren av Slem- er den fortsatt et ganske flott syn. Gården Lille Frøen, som vi i dag et, utenfor Christianias bymark. Ole dalsveien 30 vil ta vare på huset slik at Bekken starter ved Sognsvann og får finner nederst i Slemdalsveien ved Berner hadde arvet gården etter sin far, det fortsatt kan være et samlingssted etter hvert mange tilløp før den når Frøen stasjon, har en lang garvermester Christan Berner, da han for familie og venner. dammene i Frognerparken. historie – og den er mer interessant døde i 1762, men han klarte ikke sitte For to år siden ble det holdt barnedåp enn man hittil har vært klar over. med den. I 1764 ble Lille Frøen lagt ut på Solheim. Det var syvende genera- Det er en av eierne på 1700-tallet vi for salg. Inn som eier kom justisråd og Syv generasjoner sjon i familien som har tilknytning til her skal fokusere på. Denne mannen overhoffrettsassessor Hans Juel (1702- Solheim, fra Anne Lills tippoldemor til har et ganske spesielt navn i Norges Slemdalsveien 30 lå tidligere idyllisk 1765), han var stor eiendomsbesitter, hennes barnebarn. historie. til ved nordenden av Øvre Frøens- trelasthandler og tilhørte Christianias - Hver 17. mai feirer vi dagen med patrisiat. dammen. Den gangen gikk Holmen- venner og familie i hagen. Da kommer kollbanen på østsiden av huset. også gamle barndomsvenner av oss, Traseen fulgte nåværende trase for som kan huske at de lekte her for 50 år Slemdalsveien fra Majorstuen og op- siden, smiler Anne Lill Bjerke. pover. Da Sognsvannsbanen ble anlagt fra 1933, ble Frognerseter- Bilde på forrige side viser et maleri linjen flyttet og lagt på vestsiden av Solheim malt av Chr. Christiansen av nummer 30. På den måten ble i 1894. Interessant er det rene norske «Solheim» liggende mellom den flagg som er malt inn fem år før man nye Sognsvannslinjen på østsiden i Norge fikk lov til å bruke det rene og Frognerseterlinjen på vestsiden. flagget.

I arbeidet med bladene mangler vi ofte gode bilder fra en svunnen tid. Mange av våre medlemmer sitter på skatter som har verdi for andre.

Har du eldre bilder, malerier eller annet fra Vestre Aker som kan være av interesse for flere enn din familie? Ta da kontakt med leder for Vinderen Historielag, Finn Holden, eller Clemens Saers så får vi scannet dem og brukt dem til passende artikler. Tlf Holden: 99 74 38 66 og Saers 90 79 75 87, så kommer vi hjem til deg og scanner dine bilder / malerier!

Gården Lille Frøen i tidligere tider.

18 19 Tilhørte landets elite Anker, som skulle være bobestyrer (Bernt Anker satt nærmest på alle sider Noen år senere, i 1776 fikk Jacob Juel av bordet!). Da det ble klart, også for også kjøpt Smestad gård (Nedre Sme- Anker, hvor alvorlig saken var, ble stad), en av de andre Akergårdene. Jacob Juel overført til Akershus. Herfra Men heller ikke her bosatte han seg. rømte han i september 1784 ved hjelp Juel var nå rykket opp i landets elite, av en utro vakt og falske nøkler, og dro som nær venn av Bernt Anker, Iver over til Sverige. Flukten var godt plan- Elieson og svoger til Peder Holter. lagt, og utvilsomt var det hans venner Han måtte bo inne i Christiania, og her i christianiapatrisiatet som sto bak. Så fikk han samme år (1776) overta en skulle alle Juels eiendommer selges for av byens fineste og fornemste bolig- å få tilbake mest mulig av mankoen. er, nemlig stiftamtmann von Storms Auksjonene foregikk i 1784. Da man palee (Tollbodgaten 10, den senere kom til Lille Frøen, var Bernt Anker krigsskole), like i nærheten av ven- med på budrunden, og bød opp prisen nen Bernt Anker. På samme tid fikk med 500 riksdaler, slik at salgssummen Jacob Juel stillingen som zahlkasserer ble på 3 300 riksdaler. Kjøperen var (ansvarlig for det vi kan kalle Norges christianiaborgeren og kjøpmann Jens bank), for øvrig etter anbefaling fra Gjestad. Nedre Smestad ble solgt fra svogeren Peder Holter som hadde boet på samme tid. Dens nye eier var stillingen. Nå var Juel blitt så stor og Lars Jochumssøn Woxen. virksomheten så betydelig, at han nok Arvet Lille Frøen (dommer) i Overhofretten. Han ble ikke hadde så mye tid til Frøen lenger. ansett som en dyktig og samvittighets- Det ble for smått, i forhold til Frogner, Allerede året etter døde Hans Juel. Kom aldri hjem full embetsmann. Ut fra sitt allerede Bogstad, Ullevold og de andre flotte Hans betydelige formue ble da delt gode utgangspunkt begynte han nå å sommerstedene hvor toppene i Chris- Søsteren Maren Juel arbeidet i årevis mellom de fire barna. Sønnen Jacob bygge seg opp som eiendomsbesit- tianiaborgerskapet møttes. Men om aktivt, med støtte fra sine mektige (født 1744), som var nummer to i rek- ter og trelasteksportør. Vi vet ikke sommeren reiste han nok fremdeles ektemenn (henholdsvis Peder Holter, ken, arvet minst; han fikk bare Lille hvor han bodde i Christiania på denne ut til Frøen og var der med familie og Ole Christopher Wessel og Marcus Frøen i Aker, da verdsatt til 3 000 tiden, men Lille Frøen eide han og den venner. Gjøe Rosenkrantz), for å få broren riksdaler, av hele arven på nær brukte han trolig som løkke eller som hjem, men myndighetene i København 30 000 riksdaler, muligens fordi han sommerresidens. gav aldri etter for bønnen om amnesti var tiltenkt å drive morens trelastvirk- for Jacob Juel. somhet videre. (Til sammenligning ble Halve statskassen Jacob Juels yngre søster Maren Juel Han klarte seg imidlertid bra i Sverige; hele Bogstadgodset i 1772 solgt for borte (1749-1815), som han hadde et godt han fikk sin frihet og bygget opp et 90 000 riksdaler). Så i september 1783 ble det oppdaget forhold til, hadde i 1771 blitt gift med større jernverk i Värmland. Her døde mislikheter i Jakob Juels regnskaper. den 26 år eldre trelasthandler og zahl- han i år 1800. Tilbake til Christiania og Jacob Juel var nå en ung mann av En utsendt revisor fra København kasserer Peder Holter, landets rikeste sin farsgård Lille Frøen kom han aldri. landets overklasse og skulle ha en avdekket at det var foretatt betydelige mann. Hun ble derved frue på Hafs- passende utdannelse. Han ble derfor underslag fra statskassen – faktisk så lund ved Sarpsborg, landets største Lille Frøen gård og vår bydel, har sendt til England for å studere. Etter mye som halve statskassen (556 000 gårdsbruk. derfor i dag det noe tvilsomme akti- at han vendte hjem i 1767, bosatte han riksdaler) var borte! Juel ble da satt i vum å ha hatt Norgeshistoriens største seg i Christiania og ble snart assessor arrest – på Frogner, hos vennen Bernt bedrager i sin midte! 20 21 "Holmendammen skiklubb"

Tekst: Berit Regine Holmen Holmendammen var for lenge siden del av en bekk som ble oppdemmet Foto: Arkiv fordi folk fant ut at is var en gunstig måte å oppbevare mat på. Da saget de ut isblokker som ble lempet opp på Da Holmendammen ikke lenger ble sleder og fraktet ut til husholdningene. brukt til å produsere isblokker, ble Dammen skulle etterhvert forandres den raskt forvandlet til et eldorado til en tumleplass spesielt for oss som for oss som vokste opp i området. bodde i området.

Lærte å svømme Om sommeren lærte vi å svømme her fordi det var grunt enkelte steder. Med en hjelpende hånd under haken, kom svømmetak- ene inn i system. Da vi ble svømmedyktige nok kunne vi melde oss inn i OKK (Oslo Kappsvømmings Klubb) som hadde laget til et anlegg ved dammen. De hadde ryddet en skrån- ing nærmere demningen hvor vannet var litt dypere. Herifra kunne vi svømme frem og tilbake til den andre Søsteren Maren Juel ønsket å få broren hjem til Norge, men lyktes ikke. siden. Et stupetårn markerte klubben med en planke ut over vannet. Fra en liten Kilder: Masdalen, K.O: Jacob Juel, tre- høyde kunne vi stupe ut i Daa, Ludvig: Det Gamle Christiania. lasthandler og zahlkasserer. Hove- vannet. En mestring til å bli Kristiania 1923. doppg. i historie. UiO 1978. stolt av! Et skur mellom Johansen, J.H: Realisasjon av Jacob Sollied, Henning: Akers gårder. trærne tjente som garde- Juels bo. Hovedoppg i historie. UiO Hovedbølenes eierrekker. Oslo 1947 robe, og en røslig kar Holmendammen med gartneriet Blås bort 1978. Norsk Biografisk leksikon. trente oss så vi kunne ta svømmeknappen. 22 23 det var morsomt. Isen tiltrakk seg Hvordan kjøleskapet forandret flere enn oss rundt omkring. De store hverdagen guttene kunne komme «langveisfra» for å stå De fleste av oss husker nok bilder av på skøyter på menn som står på isen og sager store Holmendammen. De Tekst: Finn Holden isblokker, som skulle leveres til kunder ble ikke så populære i inn- og utland. Mange elver ble dem- for de hadde ball og Den første kjølemaskinen ble opp- met opp til innsjøer på 1800-tallet kølle med seg, som funnet i 1905. I dag kan vi vanskelig nettopp for at man skulle tjene på salg betydde at de skulle tenke oss en hverdag uten kjøleskap av isblokker til husholdninger, butikker spille bandy på vår og fryser. og restauranter. Holmendammen og bane. Mye plass Smestaddammen ble demmet opp av ville de ha med mål den grunn, Øvre og Nedre Frøensdam, og greier. Det gikk Holmendammen ble opprinnelig brukt til å lage isblokker så isen føyk og vi til husholdningene, men da kjøleskapet kom ble dammen småunger måtte bare raskt et populært sted for dem som vokste opp i området. holde oss unna. Skøyter for store og små Høstkulden kunne noen ganger komme Stiftet egen klubb tidlig, og isen som la seg skulle tjene Etterhvert ble vi en fast vennegjeng på til noe ganske annet enn opprinnelsen. isen som skulle se flere muligheter for Vi skrudde på oss skøytejern så sålen aktiviteter rundt dammen, og vi startet krøllet seg faretruende. Så var det å likesågodt vår egen klubb: ”Holmen- stavre seg avsted bortover isen med dammen skiklubb”. Vi hadde møter en faretruende påkjenning for anklene. i kjellestua, og betalte kontingent. Heldigvis arvet vi voksne skøyter Herifra planla vi konkurranser i hopp etter hvert, selv om de hadde hengt og langrenn. Hoppet laget vi over et på loftet en stund. Sløve var de, men gjerde, med unnarenn nedover skrån- det ordnet vi med et besøk på Smestad ingen der svømmeklubben lå. ”Er det brannstasjonen og så hadde vi skarpe klart”, gjallet det over dammen før vi skøyter en stund. Etterhvert avanserte satte utfor, og vi svevde lange hopp. vi til eget slipeutstyr da vi skrudde fast Skiklubben vår fikk en kort karriere, skøytene på et stativ med meien opp. men minnene for en deltaker i alle Så var det å dra en slipestein frem og grener er desto rikere. Bildet viser isskjæring på Nedre Frøensdam rundt år 1900. Bak til venstre er gården tilbake. Avispapir gjorde nytte som Lille Frøen, i midten den første vogn på Holmenkollbanen fra 1898. fyll i litt for store hockey-skøyter. Med Her ligger Majorstuen stasjon i dag. dette utstyret holdt vi det gående fordi

24 25 ovenfor og nedenfor Frøen stasjon, absorberer varme fra maten. likeså. I Oslomarka ble det produsert Kjøleskapet er nok et eksempel på at isblokker til bruk i det ofte har tatt lang tid fra en opp- Skoleminner fra Vinderen Osloområdet, og langs kysten ned til finnelse er gjort til den er satt i produk- Sørlandet ble det eksportert isblokker sjon for det store publikum. Den til England og Nederland. Allerede første kjølemaskinen ble oppfunnet i Jeg er født i mai 1920, og skulle vel ha 1000 år f. Kr. fødsel hugget kineserne 1805, men de første kjøleskapene for ventet til 1927 med skolestart, men tro ut isblokker til nedkjøling av varer, og hjemmene dukket først opp i 1911, og Tekst: Maj Voss det eller ei: Min skolekarriere startet i 1925! Det gikk således til: denne formen for kjøleteknologi varte ble vanlige i USA i 1920-årene. Foto: Arkiv fram til 1900-tallet. I Norge var kjøleskap uvanlige i hjemmene før andre verdenskrig. Hva Min hjertevenninne Ragnhild var gjorde man så? I de fleste hjem var det Johan Borgen, som vel har skrevet dessverre to år eldre og var dermed La isen i egne isbokser én forsørger, og husmødrene kunne en av de mest sjarmerende kvalifisert for skolestart i 1925. Jeg Mat råtner fort. Tørking var en an- kjøpe melk og andre lettfordervelige skildringer fra sin barndom i Kris- var utrøstelig, men Ragnhild fant råd. nen måte å bevare kjøtt og fisk på, og matvarer hver eller annenhver dag i tiania, sier noen kloke ord om dette Hun hadde nemlig fått verdens mest vi fikk alle de forskjellige variantene melkebutikken på hjørnet. Jeg vokste med «å huske». Det rimer reale frøken. Frøken Clara Getz, som som spekeskinke, tørrfisk og klipp- opp i 1930-årene med en mor som mistenkelig på fuske! Kanskje det. raskt ble innviet i problemet sa som fisk. I jeger- og samlersamfunn delte var eneforsørger, og jeg tror at jeg var Allikevel vil jeg påstå at mine år på så:” Jo, hvis den ellers så livlige lille man byttet ut fra prinsippet: I dag var den eneste i vennekretsen som hadde Vinderen skole var glade og Maj kunne love å sitte musestille?” jeg heldig, neste gang er det deg, for kjøleskap hjemme. I dag er kjøleskapet lykkelige år, slik jeg husker det. Den som hver dag satt ved Ragnhilds maten måtte spises med en gang. det vanligste husholdningsapparatet på side på tomannspulten og suget til seg Isblokkene ble saget med store sager kjøkkenet. visdom, det var meg. og vippet opp på isen. Her ble de lempet opp på sleder og kjørt til ishus, godt isolerte hus på gårdene. På Tveten Melkebutikkene for- gård på Tveita står det fremdeles et svant slikt ishus. Fra ishuset kunne isblok- De første kjøleskapene brukte am- kene, godt innpakket i sekkestrie, moniakk eller eter som kjølevæske, kjøres og bæres inn til kundene. Butik- men kunne føre til eksplosjoner eller ker og restauranter hadde isbokser, der forgiftning. Senere kom freon, som de la isblokken og mat som trengte måtte erstattes da det ødela ozonlaget. kjøling. Moderne kjøleskap bruker mindre energi og er mer miljøvennlige enn tidligere. Kjøleskap og dypfrysere har Først utbredt i USA bidratt, først til melkebutikkenes død Gjennom historien har det vært gjort og så til nærbutikkenes, men samtidig mange forsøk med kunstig kjøling ut gitt familiene en lettere hverdag. fra prinsippet om at fordamping krever energi. Matvarer som ligger omgitt av en væske eller gass som fordamper, Vinderen skole ved folkeavstemningen om union med Sverige i 1905. mister varme. Moderne kjøleskap fun- gerer ved hjelp av et kjølemiddel som 26 27 av de heldige som fikk deklamere og Neste år var jeg seks og ikke til å i det hele tatt utfolde meg, var jo jeg stagge. Min mor snakket med den meget fornøyd. Men saken har nok en alvorlige overlærer Schøyen og den mørkere side. Ved samtaler i senere muntre lærer Haug. Sistnevnte kom år med gamle elever har jeg forstått til kaffe på verandaen på Frøen, og at særlig sjenerte og mer beskjedene dermed var formalitetene i orden. barn, noen med store lesevansker, ikke ser tilbake på sine skoleår som en sær- skilt lykkelig tid. Dysleksi var et totalt Lærte mye kristendom ukjent begrep i vår barndom. I småskolen fikk jeg fru Helene Loe til klasseforstander. Jeg tror vi var rundt 30 i klassen, gutter og piker, men Dronning Mauds kan ikke huske at fru Loe hadde noen slanke midje disiplinlære problemer. Det første som Hvem kan glemme eksamensfestene skulle læres var å stille opp. To og i en gymsal pyntet med løv, flagg og to. Dermed lærte vi også forskjell på med stort oppmøte av foreldre og høyre og venstre. ”Da klokka klang”, småsøsken? En viss nervøs stem- Margrethe Munthes muntre sang, er en ning hersket nok hos oss som skulle eksakt beskrivelse. opptre. Mitt glansnummer var diktet ”Til Mor”. Som jeg husker det; lyrikk Første time startet alltid med sang. av uforlignelig skjønnhet. Og med en 4. klasse i 1925. Et tidsbilde fra de årene Maj Voss gikk på Vinderen skole. Som oftest en salme. ”Milde Jesus enorm appell til de mange mødre i Skolen samler inn bilder og navn fra tidligere tider. Klassen til Maj Voss er ikke du som sagde” var frøkens favoritt. salen. ”Kunne bare jeg deg lønne nu da Kristendomsundervisningen husker tilgjengelig. Har du liggende gamle klassebilder, ta da kontakt med skolen over jeg er bleven stor” – intet øye var tørt. e-post [email protected] . For tiden ligger det inne 229 bilder. Se jeg som mild. Ved påsketider særlig også på Internett: http://www.vinderenskole.no/klasser/ dramatisk med plansjer som viste Robert Grieg fra parallellklassen hadde lidelseshistorien og oppstandelsen. En som en selvfølge monopol på sin onkel muligens litt uheldig bivirkning var at Nordahls patriotiske dikt. Roberts Kjærlighetsbrev på barnepost. Jeg trodde at han skulle bli vi ble mer fortrolige med Jødelands glad. Det tok år før tilgivelsen kom, fremførelse på uforfalsket bergensk rosa papir historie og geografi enn med vårt eget av ”Flagget” glemmes ikke. Vinterens men nå er vi de beste venner. Fra disse fjerne år i småskolen må jeg lands. Fru Loe hadde en ganske origi- begivenhet var skoleskirennet på Øvre- også ta med min intense forelskelse i nal metode når det gjaldt innøving av setertjern. På hjemveien var det nære Storskolen, det var fjerde og femte klassens krølltopp og ubestridte tegne- norsk grammatikk. Jeg husker særlig på at jeg kolliderte med H.K.Høyhet klasse. Mange nye fag og tallkarakter- begavelse. Han var den selvfølgelige den unisone avsyngingen av vokalene: Dronning Maud og hennes hoffdame. er istedenfor den uskyldige ”fra skolen mester for jul- og påskeutsmykning. ”A-E-I-O-U-Y-Æ-Ø-Å”. De var søte og børstet av meg snøen. til hjemmet” med opplysning om flid, Hans malerier på tavlen fikk frøkens Den besynderlige melodien sitter som Jeg glemmer aldri Dronningens fremgang, orden, oppførsel. Nå var påskrift: ”La stå”. Dessverre ødela spikret fremdeles. grønne slør foran et hvitpudret ansikt. det alvor og overlærer Hans Schøyen jeg mine sjanser for år fremover da Selsomt. Men maken til slank midje! var ikke å spøke med. Jeg som alltid I ettertid har jeg nok tenkt at vår kjære jeg en vakker dag skandaliserte den har vært leseglad likte meg storartet. frøken var noe partisk. Hun hadde unge mann ved åpenlyst i skolegården Min eneste sorg var faget håndarbeid, utvilsomt gullunger. Siden jeg var en å avlevere et kjærlighetsbrev på rosa med den elskelige og tålmodige frøken 28 29 Larsen. Jeg var den eneste som ikke den såkalte vestkanten. hadde lært å strikke hjemme, og strevet Nye veinavn i 1952 enormt med felling og noe som het noe Til slutt en liten privat illustrasjon til så uhyggelig som ”å strikke vredent”. disse små betraktninger. Min far var Ved skoleårets slutt var det tradisjon innkjøpschef på Glommen Træsliberi/ gamle Oslo som hadde skiftet navn. at foreldre ble invitert til beskuelse av AS Hafslund, og jeg var så heldig Når dette likevel bare skjedde i Aker, våre prestasjoner. Den fromme frøken som nygift å få overta den tidligere skyldtes dette at det var enklere og Larsen gjemte alltid unna mine arbeid- rektorboligen i Slemdalsveien 35 Tekst: Finn Holden billigere å gjøre. Alle eiendommene er, og jeg forstår henne. (guttehjemmet som lå der til 1920 og i Aker hadde sitt gårdsnummer og Bilder: Clemens Saers som det er skrevet om i tidligere blad bruksnummer, mens Oslo hadde et mer fra Vinderens Historielag var blitt innviklet tinglysings- og panteregister. Ikke råd til utdanning funksjonærbolig). Jeg er derfor vokst I 1952 fikk mange nye og gamle veier Skogsveien fikk nytt navn, Faunveien, I femte klasse skulle det avgjøres opp med enorme stuer på rad og stor i Aker nye navn. For de nye veiene for ikke å forveksle veien med Skov- om vi skulle gå videre til Ris Høyere tumleplass ute og inne. Kjernen i den gjaldt det veier som var opparbeidet veien. Det forelå også forslag om Almenskole. Prøvene i norsk og regn- lille historie er i midlertidig at min under okkupasjonen og fremdeles å endre gatenavnet nede i byen til ing var enkle nok, men en alvorlig mor, ved siden av å være usedvanlig bare hadde et nummer. Skogveien, men det forslaget falt hel- hindring for enkelte familier var at barnekjær og festglad, fra vi var små digvis. Oslo hadde Dronningens gate Akerskolene den gang var betal- innprentet følgende i min bror og meg: For de gamle skyldtes navneendring en pluss flere gater med et dronningnavn. ingsskoler. Nå tror man kanskje at ”Gjør aldri forskjell”. Følgelig fikk sammenslåingen av Oslo og Aker til en Dronningsveien ble derfor foreslått Vinderen skolekrets vesentlig besto vi lov å invitere hele klassen (for meg storkommune i 1948. Man ville unngå endret til Ørneveien, men forslaget av barn fra villaene i strøket. Som det pikene) pluss nabobarn, uansett om vi at to veier hadde samme eller like navn. falt. I stedet ble Skådalsveien for- fremstår av Harald Orvins ”Vinderen hadde vært invitert i deres selskaper. lenget. Fra 1907 hadde Skådalsveien skole 75 år” var skolekretsen den gang Våre fødselsdager var begivenheter bare gått nordover fra Vettaliveien. Nå enormt stor. Ikke bare omfattet den med utendørs konkurranser med banestrøket, men også de nyoppførte premier til alle, og den gladeste av blokkene på vestsiden av Kirkeveien samtlige var vertinnen. Som meget (små toværelses leiligheter med WC voksen dame traff jeg en gammel i oppgangen) og Holmenkollbanens skolekamerat som med tårer i øynene funksjonærboliger i Sørkedalsveien. ba meg hilse min gamle mor og si at Dessuten de fjerntliggende små stuer i barne-selskpene på Frøen sto som Gaustadskogen og Sognsvann. stjernetunder i hennes skoletilværelse. Hun tilhørte hva 75-års jubileumsbo- Hvor store skolepengene på Ris var, er ken kaller ”den lille tapre flokk” fra jeg ikke sikker på, men for noen var de de fjerntliggende stuer i Nordmarka, nok uoverkommelige. Jeg vet at over- med minimum en times skolevei i alle lærer Schøyen var hjemme hos et par slags føreforhold. Invitasjoner var medelever og forsikret foreldrene om ikke dagligdags der i gården. at han skulle sørge for friplass. Men nei. Det var bestemt at barnet fortest Artikkelen er tidligere publisert på Vin- ble den forlenget til Gulleråsveien. mulig skulle ut i arbeidslivet og bidra deren skoles nettportal Gamle veier Andre forslag og vedtak av interesse til familiens økonomi. Det var harde www.vinderenskole.no Vi kunne ha tenkt oss at det like gjerne kan være at Havna allé ble foreslått bud i Norge i 1920/30-årene, også på kunne ha vært gater og veier i det endret til Blindern allé, som falt. Det 30 31 eldste huset i alléen, hovedhuset på Østre Gaustad, har i generasjoner hett Havnen, så det var et historisk riktig vedtak. Lille Grensegate ble vedtatt endret til Lille Grens- en. Det var strid om navnet Stortorvet eller Stortorget. Flertallet i formannskapet stemte for den gamle navne- formen som var 250 år gammel. Stortorvet var dessuten omgitt av institusjoner med gamle navn som Christiania Glasmagasin og Stortorvets Gjestgiveri.

Nye veier Når det gjelder nye veier var det veier som hittil bare hadde et nummer. Her har vi Biskop Grimelunds vei, Gravdalsveien, Sørsletta og Gaupefaret. Andre veinum- mer ble til forlengelse av en gammel vei. Det gjaldt Tråkka, Bjørnveien, Voksen- kollveien og Bjerkebakken.

Kilder: Aktstykker for Aker kom- mune, sak 242 1951-52, sak 106 1952-53.