Notat Til Bydelspolitikere

Notat til bydelspolitikere 1. Innledning og enkelte hovedpunkter Dette notatet er utarbeidet av Makrellbekken interesseforening til politikerne i Ullern og Vestre Aker bydel, med sikte på å klargjøre faktagrunnlaget og redegjøre for konsekvenser ved utbygging av den såkalte «Makrellbekken portal» i forbindelse med den nye vannforsyningen til Oslo. Det redegjøres for faktagrunnlaget og konsekvensene løpende gjennom hele notatet, men noen av hovedpunktene kan oppsummeres slik: Det er tale om å etablere et stort industriområde midt inne i et boligområde og et friområde Området det er tale om å etablere industriområdet i, har allerede gjennom mange år måttet tåle store belastninger i det offentliges interesse Den foreslåtte utbyggingen vil i praksis (om enn ikke i teorien) legge et grøntområde brakt for beboere og dyreliv i et tiår Geografien/naturen i området er slik at boligene vil bli mye mer plaget av støy enn hva som er vanlig Det foreligger ingen støyberegninger som viser hvordan støyen fra anleggsarbeidet vil påvirke beboerne i området Trafikale konsekvenser for området er verken vurdert eller konsekvensvurdert Valget, slik saken er utredet pr. i dag,1 står mellom å legge ulempene ved utbyggingen av en ny vannforsyning til Oslo på noen badegjester (Sollerud), på noen turgåere (Huseby) eller på folks hjem (Makrellbekken). Dette valget må falle ut til fordel for folks boliger og hjem. Det finnes åpenbare, alternative, løsninger til Makrellbekken portal som overhodet ikke har vært vurdert eller konsekvensutredet Dersom reguleringsplanen vedtas på det kunnskapsgrunnlaget som i dag finnes, vil den ifølge tung juridisk ekspertise være forvaltningsrettslig ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41 Boligverdiene for eiendommene som vender ut mot Makrellbekkdalen vil bli rasert som følge av de omfattende anleggsarbeidene Kommunens saksbehandling er et overgrep mot beboerne ved Makrellbekken 2. Om Makrellbekken interesseforening Makrellbekken interesseforening er en ideell interesseforening som ivaretar interessene til beboerne i området ved Sørbyhaugen (beboere med gateadresse Sørbyhaugen, C.A. Torstensens vei, Hagan terrasse, Ullernchauséen, Husebybakken, Jon Smestads vei) i forbindelse med den foreslåtte «Makrellbekken portal», som er en del av den planlagte utbyggingen av ny vannforsyning til Oslo. Foreningen ble etablert ultimo juli 2019, og allerede – midt i sommerferien – har ca. 100 husstander sluttet seg til foreningen. (Årsaken til at foreningen ikke er stiftet før og har kunnet ivareta beboernes interesser tidligere kommer vi tilbake til i punkt 11.3 nedenfor, men allerede her nevnes at dette skyldes en svært uryddig saksbehandling fra kommunens side.) 1 Se punkt 9 om andre alternativer. 1 3. Om Makrellbekken, boligsituasjonen rundt Makrellbekken og tidligere utbygginger Makrellbekken (egentlig: Markskjellbekken) er navnet på bekken som historisk gikk som et skille mellom deler av utmarken til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen.2 Makrellbekken renner blant annet gjennom det som i notatet her blir betegnet som «Makrellbekkdalen», dvs. dalen som strekker seg omtrent fra Makrellbekken T-banestasjon i nord, til Smestaddammen i sør. Det er i denne dalen det er foreslått utbygging av den såkalte Makrellbekken portal. Makrellbekkdalen er en av de dalene som er en sentral del av Oslos geografi og identitet, grøntområdene som strekker seg fra sjøen (Oslofjorden) til marka. Ved å fortsette langs gangveiene og grøntområdene fra Makrellbekkdalen nordover, havner man forbi Huseby og derfra inn i Nordmarka. Ved å fortsette langs gangveiene og grøntområdene fra Makrellbekkdalen sørover, kommer man forbi Hoff og Skøyen, og ender ved Bygdøy og Frognerkilen. På den ene siden av Makrellbekkdalen ligger Sørbyhaugen. Sørbyhaugen, som bærer navnet sitt etter en tidligere husmannsplass, er et boligområde som ble utbygd tidlig på 1930-tallet, og i dag i hovedsak er preget av eneboliger, rekkehus og flermannsboliger. På den andre siden av Makrellbekkdalen ligger gaten Husebybakken. Gaten fikk navnet sitt i 1936 etter hoppbakken Husebybakken, som lå omtrent der gaten går i dag. I Husebybakken arrangerte man i 1879-1891 Husebyrennene, som er forløperen til de senere Holmenkollrennene. I Makrellbekkdalen finner man blant annet Skuldbakken, Norges (angivelig) nest eldste bestående hoppbakke, oppført i 1887. De foreslåtte anleggsarbeidene vil gjøre betydelige inngrep i unnarennet og sletten nedenfor hoppbakken. Ildsjeler i nabolaget har også utvidet bruksområdet i bakken med et skitrekk, noe som må rives på grunn av anleggsarbeidene. Makrellbekkdalen er en grønn og stille lunge i et område som ellers har mange store veier, særlig Ringveien og Sørkedalsveien. Svært mange av beboerne i området har kjøpt boligene sine beliggende ut mot Makrellbekkdalen, nettopp på grunn av den stillheten, roen og tilknytningen til naturen som dalen gir. Dalen har blant annet et stort og variert fugleliv, og beboerne både legger seg og våkner opp til fuglesang. Makrellbekkdalen er, som navnet tilsier, en dal. Dalsidene er nokså bratte. Boligene både i Sørbyhaugen og Husebybakken ligger oppe i dalsiden, og ligger dermed «over» det som er det planlagte anleggsområdet. Som vi kommer tilbake til i punkt 7, vil dette medføre vesentlig større støyplager ved utbygging ved Makrellbekken enn ellers på grunn av at støy vil bli kastet mellom dalsidene og ikke kan «forsvinne» til andre steder enn der hvor boligene ligger.3 Boligene i området er også oppført slik at nesten alle boligene har soverommene og stuene sine ut mot dalen, mens boder, tekniske rom, kjøkken osv. befinner seg i boligenes bakkant. Det betyr altså at alle rommene hvor beboerne oppholder seg og skal leve livene sine, er de som mest direkte vil bli rammet av støyen fra anleggsområdet. 2 Opplysningene i dette punktet er for en stor del hentet fra Oslo byleksikon. 3 Til sammenligning vil støy i et åpent terreng kunne forsvinne ut og opp til alle kanter. I Makrellbekkdalen vil all støyen bli kanalisert direkte til boligene. 2 Det er 73 husstander som har boliger som ligger direkte ut mot den delen av Makrellbekkdalen som vil bli mest berørt av anleggsarbeidet. I tillegg kommer flere hundre boliger i området forøvrig som i varierende grad vil bli preget av støy og støv, men som alle vil få bomiljøet sitt betydelig endret og preget av anleggsområdet og trafikken det vil medføre. Det hører også med at boligområdet rundt Makrellbekkdalen (Sørbyhaugen og Husebybakken) i lang tid allerede har måttet tåle store belastninger i det offentliges interesse: - Først var det snakk om etablering av gjenbruksstasjonen på tomten til den gamle Smestad brannstasjon. Anleggsarbeidene pågikk her i fire år (fra høsten 2011 til høsten 2015), og daglig kjører store antall biler inn og ut av området for å kvitte seg med avfallet sitt,4 og tilsvarende kjører et stort antall lastebiler inn og ut av området for å få avfallet ut av gjenbruksstasjonen. - I tillegg har Statnett siden 2017 sprengt ut og transportert vekk masser til en ny tunnel for strømforsyningen til Oslo. Det har vært 3-4 sprenginger fra 0700-2300, 6 dager i uken. Det har vært kjørt opptil 90 lastebiler ut av området i døgnet. Kraftige ventilasjonsvifter, som genererer betydelig lav- og høyfrekvent støy døgnet rundt er montert i/ved tunnelåpningen som vender mot Sørbyhaugen. Disse arbeidene har vært svært omfattende og plagsomme for beboerne i området. Arbeidene har imidlertid vært drevet lengst ned i Makrellbekkdalen. De nå foreslåtte arbeidene med ny tunnel til vannforsyningen skal drives enda lengre inn (nord) i Makrellbekkdalen, og vil dermed skape plager for enda flere personer enn arbeidene Statnett har drevet med. Beboerne ved Makrellbekkdalen har altså allerede måttet leve på en anleggsplass i det offentliges interesse nær sammenhengende i snart et tiår. Med en planlagt anleggsperiode for utbyggingen av vannforsyningen til Oslo på inntil 9 år, snakker vi samlet sett om at et lite boligområde har måttet tåle å bli rasert og omgjort til et anleggsområde for det offentlige i nesten to tiår. Dette er lengre enn hele barndommen til barna i området, og betyr at barna til beboerne aldri har fått kjenne til noe annet enn at nærområdet deres har blitt brukt som en anleggsplass av det offentlige. 4. Mer om Makrellbekkdalen, bruken av denne og konsekvensene av utbyggingsplanene I punkt 3 har vi redegjort litt for en del overordnede forhold ved Makrellbekkdalen. I dette punktet skal vi redegjøre litt mer på bruken av dalen både av mennesker og dyr, og konsekvensene den foreslåtte utbyggingen vil få for denne bruken. Makrellbekkdalen er som nevnt et av de viktige grøntområdene i Oslo. Slik Oslo har blitt nedbygget gjennom mange år, er dalen det eneste tilgjengelige friområdet i lokalmiljøet for beboerne. Særlig gjelder dette for barna i området, som har en begrenset aksjonsradius, slik alle barn har. Det er her barna leker gjemsel mellom trærne, det er her de leker sisten og «boksen går». Makrellbekkdalen har vært et yndet treningsområde for voksne, både som starten på en løpetur inn i marka, og som et sted man har kunnet drive intervall- og bakketrening på de slakt stigende 4 Oppdaterte tall for 2018 og 2019 har ikke latt seg oppdrive, men det synes minimum å være tale om 100 000 – 150 000 bilister i året, se https://akersposten.no/nyheter/derfor-er-den-helt-unik-i-europa/19.1095. (Disse tallene er fra de to første driftsårene til Smestad gjenbruksstasjon, og tallet må forventes å være høyere i dag når tilbudet har blitt bedre kjent i befolkningen.) 3 grusveiene. Området

Load more