Notat til bydelspolitikere

1. Innledning og enkelte hovedpunkter Dette notatet er utarbeidet av interesseforening til politikerne i og bydel, med sikte på å klargjøre faktagrunnlaget og redegjøre for konsekvenser ved utbygging av den såkalte «Makrellbekken portal» i forbindelse med den nye vannforsyningen til .

Det redegjøres for faktagrunnlaget og konsekvensene løpende gjennom hele notatet, men noen av hovedpunktene kan oppsummeres slik:

 Det er tale om å etablere et stort industriområde midt inne i et boligområde og et friområde  Området det er tale om å etablere industriområdet i, har allerede gjennom mange år måttet tåle store belastninger i det offentliges interesse  Den foreslåtte utbyggingen vil i praksis (om enn ikke i teorien) legge et grøntområde brakt for beboere og dyreliv i et tiår  Geografien/naturen i området er slik at boligene vil bli mye mer plaget av støy enn hva som er vanlig  Det foreligger ingen støyberegninger som viser hvordan støyen fra anleggsarbeidet vil påvirke beboerne i området  Trafikale konsekvenser for området er verken vurdert eller konsekvensvurdert  Valget, slik saken er utredet pr. i dag,1 står mellom å legge ulempene ved utbyggingen av en ny vannforsyning til Oslo på noen badegjester (Sollerud), på noen turgåere (Huseby) eller på folks hjem (Makrellbekken). Dette valget må falle ut til fordel for folks boliger og hjem.  Det finnes åpenbare, alternative, løsninger til Makrellbekken portal som overhodet ikke har vært vurdert eller konsekvensutredet  Dersom reguleringsplanen vedtas på det kunnskapsgrunnlaget som i dag finnes, vil den ifølge tung juridisk ekspertise være forvaltningsrettslig ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41  Boligverdiene for eiendommene som vender ut mot Makrellbekkdalen vil bli rasert som følge av de omfattende anleggsarbeidene  Kommunens saksbehandling er et overgrep mot beboerne ved Makrellbekken

2. Om Makrellbekken interesseforening Makrellbekken interesseforening er en ideell interesseforening som ivaretar interessene til beboerne i området ved Sørbyhaugen (beboere med gateadresse Sørbyhaugen, C.A. Torstensens vei, Hagan terrasse, Ullernchauséen, Husebybakken, Jon Smestads vei) i forbindelse med den foreslåtte «Makrellbekken portal», som er en del av den planlagte utbyggingen av ny vannforsyning til Oslo. Foreningen ble etablert ultimo juli 2019, og allerede – midt i sommerferien – har ca. 100 husstander sluttet seg til foreningen. (Årsaken til at foreningen ikke er stiftet før og har kunnet ivareta beboernes interesser tidligere kommer vi tilbake til i punkt 11.3 nedenfor, men allerede her nevnes at dette skyldes en svært uryddig saksbehandling fra kommunens side.)

1 Se punkt 9 om andre alternativer. 1

3. Om Makrellbekken, boligsituasjonen rundt Makrellbekken og tidligere utbygginger Makrellbekken (egentlig: Markskjellbekken) er navnet på bekken som historisk gikk som et skille mellom deler av utmarken til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen.2

Makrellbekken renner blant annet gjennom det som i notatet her blir betegnet som «Makrellbekkdalen», dvs. dalen som strekker seg omtrent fra Makrellbekken T-banestasjon i nord, til Smestaddammen i sør. Det er i denne dalen det er foreslått utbygging av den såkalte Makrellbekken portal.

Makrellbekkdalen er en av de dalene som er en sentral del av Oslos geografi og identitet, grøntområdene som strekker seg fra sjøen (Oslofjorden) til marka. Ved å fortsette langs gangveiene og grøntområdene fra Makrellbekkdalen nordover, havner man forbi Huseby og derfra inn i Nordmarka. Ved å fortsette langs gangveiene og grøntområdene fra Makrellbekkdalen sørover, kommer man forbi Hoff og Skøyen, og ender ved Bygdøy og Frognerkilen.

På den ene siden av Makrellbekkdalen ligger Sørbyhaugen. Sørbyhaugen, som bærer navnet sitt etter en tidligere husmannsplass, er et boligområde som ble utbygd tidlig på 1930-tallet, og i dag i hovedsak er preget av eneboliger, rekkehus og flermannsboliger.

På den andre siden av Makrellbekkdalen ligger gaten Husebybakken. Gaten fikk navnet sitt i 1936 etter hoppbakken Husebybakken, som lå omtrent der gaten går i dag. I Husebybakken arrangerte man i 1879-1891 Husebyrennene, som er forløperen til de senere Holmenkollrennene.

I Makrellbekkdalen finner man blant annet Skuldbakken, Norges (angivelig) nest eldste bestående hoppbakke, oppført i 1887. De foreslåtte anleggsarbeidene vil gjøre betydelige inngrep i unnarennet og sletten nedenfor hoppbakken. Ildsjeler i nabolaget har også utvidet bruksområdet i bakken med et skitrekk, noe som må rives på grunn av anleggsarbeidene.

Makrellbekkdalen er en grønn og stille lunge i et område som ellers har mange store veier, særlig Ringveien og Sørkedalsveien. Svært mange av beboerne i området har kjøpt boligene sine beliggende ut mot Makrellbekkdalen, nettopp på grunn av den stillheten, roen og tilknytningen til naturen som dalen gir. Dalen har blant annet et stort og variert fugleliv, og beboerne både legger seg og våkner opp til fuglesang.

Makrellbekkdalen er, som navnet tilsier, en dal. Dalsidene er nokså bratte. Boligene både i Sørbyhaugen og Husebybakken ligger oppe i dalsiden, og ligger dermed «over» det som er det planlagte anleggsområdet. Som vi kommer tilbake til i punkt 7, vil dette medføre vesentlig større støyplager ved utbygging ved Makrellbekken enn ellers på grunn av at støy vil bli kastet mellom dalsidene og ikke kan «forsvinne» til andre steder enn der hvor boligene ligger.3

Boligene i området er også oppført slik at nesten alle boligene har soverommene og stuene sine ut mot dalen, mens boder, tekniske rom, kjøkken osv. befinner seg i boligenes bakkant. Det betyr altså at alle rommene hvor beboerne oppholder seg og skal leve livene sine, er de som mest direkte vil bli rammet av støyen fra anleggsområdet.

2 Opplysningene i dette punktet er for en stor del hentet fra Oslo byleksikon. 3 Til sammenligning vil støy i et åpent terreng kunne forsvinne ut og opp til alle kanter. I Makrellbekkdalen vil all støyen bli kanalisert direkte til boligene. 2

Det er 73 husstander som har boliger som ligger direkte ut mot den delen av Makrellbekkdalen som vil bli mest berørt av anleggsarbeidet. I tillegg kommer flere hundre boliger i området forøvrig som i varierende grad vil bli preget av støy og støv, men som alle vil få bomiljøet sitt betydelig endret og preget av anleggsområdet og trafikken det vil medføre.

Det hører også med at boligområdet rundt Makrellbekkdalen (Sørbyhaugen og Husebybakken) i lang tid allerede har måttet tåle store belastninger i det offentliges interesse:

- Først var det snakk om etablering av gjenbruksstasjonen på tomten til den gamle Smestad brannstasjon. Anleggsarbeidene pågikk her i fire år (fra høsten 2011 til høsten 2015), og daglig kjører store antall biler inn og ut av området for å kvitte seg med avfallet sitt,4 og tilsvarende kjører et stort antall lastebiler inn og ut av området for å få avfallet ut av gjenbruksstasjonen. - I tillegg har Statnett siden 2017 sprengt ut og transportert vekk masser til en ny tunnel for strømforsyningen til Oslo. Det har vært 3-4 sprenginger fra 0700-2300, 6 dager i uken. Det har vært kjørt opptil 90 lastebiler ut av området i døgnet. Kraftige ventilasjonsvifter, som genererer betydelig lav- og høyfrekvent støy døgnet rundt er montert i/ved tunnelåpningen som vender mot Sørbyhaugen. Disse arbeidene har vært svært omfattende og plagsomme for beboerne i området. Arbeidene har imidlertid vært drevet lengst ned i Makrellbekkdalen. De nå foreslåtte arbeidene med ny tunnel til vannforsyningen skal drives enda lengre inn (nord) i Makrellbekkdalen, og vil dermed skape plager for enda flere personer enn arbeidene Statnett har drevet med.

Beboerne ved Makrellbekkdalen har altså allerede måttet leve på en anleggsplass i det offentliges interesse nær sammenhengende i snart et tiår. Med en planlagt anleggsperiode for utbyggingen av vannforsyningen til Oslo på inntil 9 år, snakker vi samlet sett om at et lite boligområde har måttet tåle å bli rasert og omgjort til et anleggsområde for det offentlige i nesten to tiår. Dette er lengre enn hele barndommen til barna i området, og betyr at barna til beboerne aldri har fått kjenne til noe annet enn at nærområdet deres har blitt brukt som en anleggsplass av det offentlige.

4. Mer om Makrellbekkdalen, bruken av denne og konsekvensene av utbyggingsplanene I punkt 3 har vi redegjort litt for en del overordnede forhold ved Makrellbekkdalen. I dette punktet skal vi redegjøre litt mer på bruken av dalen både av mennesker og dyr, og konsekvensene den foreslåtte utbyggingen vil få for denne bruken.

Makrellbekkdalen er som nevnt et av de viktige grøntområdene i Oslo. Slik Oslo har blitt nedbygget gjennom mange år, er dalen det eneste tilgjengelige friområdet i lokalmiljøet for beboerne. Særlig gjelder dette for barna i området, som har en begrenset aksjonsradius, slik alle barn har. Det er her barna leker gjemsel mellom trærne, det er her de leker sisten og «boksen går».

Makrellbekkdalen har vært et yndet treningsområde for voksne, både som starten på en løpetur inn i marka, og som et sted man har kunnet drive intervall- og bakketrening på de slakt stigende

4 Oppdaterte tall for 2018 og 2019 har ikke latt seg oppdrive, men det synes minimum å være tale om 100 000 – 150 000 bilister i året, se https://akersposten.no/nyheter/derfor-er-den-helt-unik-i-europa/19.1095. (Disse tallene er fra de to første driftsårene til Smestad gjenbruksstasjon, og tallet må forventes å være høyere i dag når tilbudet har blitt bedre kjent i befolkningen.) 3 grusveiene. Området brukes på grunn av sine kvaliteter som turområde blant annet av Den Norske Turistforening.5

Gangveien gjennom Makrellbekkdalen brukes som en viktig gjennomfartsåre for personer som skal gå eller sykle til jobb eller skole. Med et stort anleggsområde i Makrellbekkdalen er det all grunn til å forvente at mange vil velge bort dette alternativet, og ettersom omveiene er så vidt upraktiske, vil dette formodentlig medføre økt biltrafikk.

Njård har etablert en skipark i området rundt den gamle Skuldbakken. Vi er mange foreldre som har stilt på dugnader for å rydde området for kvist og kvast, flytte steiner, stilt på kurs for å få heisførersertifikat for å kunne kjøre skitrekket på siden av unnarennet, og tilbragt mange timer i bakken med barna våre. Den foreslåtte utbyggingen innebærer fjerning av skitrekket, nærmest en rasering av skiparken, og et nær ubegrenset antall bortkastede dugnadstimer.

Skolene (Smestad skole) og barnehagene (blant annet Smestad og Priorveien barnehage) har brukt Makrellbekkdalen til utflukter, læring og moro. Her har barna gått på oppdagelsesturer langs bekken, de har arrangert årlige akekonkurranser i unnarennet på Skuldbakken, og spist matpakken sin mens de har studert dyrelivet.

Makrellbekkdalen har et svært variert dyreliv, med mange forskjellige fuglearter. Rådyr og ekorn er dagligdags å se, dalen har grevling, hare m.m.

Ovenfor har vi bare beskrevet deler av bruken av Makrellbekkdalen. Den foreslåtte utbyggingen representerer et paradigmeskifte i bruken av dalen, og mulighetene til bruk av dalen. Riktignok legger utbygger opp til å opprettholde en gangvei gjennom dalen, slik at det teoretisk/teknisk sett fremdeles er mulig å bruke dalen. Men i praksis – i den virkelige verden for alle oss som skal bo og leve i dette området – stiller det seg helt annerledes enn det gjør på en byråkrats skrivebord når de utvikler planene sine. For selv om det teknisk sett er mulig å passere anleggsområdet og leke i restene av dalen; hvem vil ta med seg barna og leke inntil et område hvor anleggsmaskiner kjører? Hvem vil legge løpeturen sin inntil en anleggsvei hvor det går en sammenhengende strøm av lastebiler? Hvem kan med fornuft tro at dyrene fortsatt vil tørre å gå gjennom området når store, bråkete, maskiner som er tusen ganger deres egen størrelse tordner gjennom livsområdene deres?

I den virkelige verden er dermed konsekvensen av den foreslåtte utbyggingen at Makrellbekkdalen blir lagt brakk for dyr og mennesker i et tiår. Nærområdet, og alle de kvalitativt gode egenskapene ved området, blir dermed rasert.

5. Trafikksituasjonen og trafikksikkerhet

5.1 Generelt om trafikksituasjonen. Om Ullernchauseéen og nedre Smestadkryss Trafikkmessig er Sørbyhaugen-området en «øy»: Det finnes kun én inn- og utkjøring til hele området – via Ullernchauséen som kommer fra «nedre Smestadkryss». Alle biler som skal inn og ut fra området må altså kjøre gjennom det samme lyskrysset og inn den samme gaten. Adkomst fra Ring 3 til Ullernchausseen styres i dag ikke av lyssignalene.

Dette ene lyskrysset og denne ene gaten skal altså betjene alle beboerne i Sørbyhaugen-området. I tillegg kjører all trafikk til og fra Smestad gjenvinningsstasjon – en trafikk som er økende – gjennom

5 Se https://www.dntoslo.no/aktiviteter/108330/868468/ 4 det samme lyskrysset og den samme gaten.6 Ved en eventuell utbygging av Makrellbekken portal, må all trafikk til og fra anleggsområdet gjennom det samme lyskrysset og den samme gaten. Dette vil medføre en voldsom belastning både på lyskrysset og gaten. Allerede i dag oppstår det tidvis lange køer i området på grunn av trafikken til gjenbruksstasjonen – en trafikk som forhindrer beboerne i området i å komme til hjemmene sine. Ved en eventuell utbygging av Makrellbekken portal, vil trafikkproblemene i området antas øke betydelig på grunn av antallet lastebiler til og fra anleggsområdet.

Det finnes ingen trafikkberegninger, trafikkanalyser eller konsekvensutredninger som tar stilling til hva en så betydelig anleggstrafikk vil medføre av konsekvenser, verken for Sørbyhaugen-området eller for nedre Smestadkryss. Det finnes ingen vurderinger fra nødetatene som bekrefter at de vil klare å få tilgang til området i tilfelle en nødsituasjon. Det vil være feil å si at de trafikkmessige konsekvensene ved en eventuell utbygging av Makrellbekken portal er mangelfullt utredet – de er ikke utredet overhodet.

Ad omveier har vi blitt gjort kjent med at vann- og avløpsetaten nå diskuterer med Statens vegvesen om trafikk ut fra anleggsområdet kan kjøre rett ut på Ringveien ved gjenvinningsstasjonen. Vi er ikke kjent med det nærmere innholdet i disse diskusjonene, men vet at en slik løsning ble forkastet i forbindelse med Statnetts arbeider (som hadde en kortere anleggsperiode enn hva som nå er foreslått). For beboerne vil uansett en slik løsning bare i svært beskjeden grad avhjelpe situasjonen: Alle lastebilene på vei til anleggsområdet må likevel inn til området via nedre Smestadkryss og Ullernchauséen, og i praksis har det vist seg at det er denne veien de største trafikale problemene oppstår allerede i dag (ettersom det blir en stor opphopning av biler som står stille i Ullernchauséen i påvente av å komme inn på gjenbruksstasjonen).

5.2 Særlig om anleggsveien inn Makrellbekkdalen I punkt 5.1 har vi sett på de trafikale problemstillingene knyttet til Ullernchauséen og nedre Smestadkryss. Men et eventuelt anleggsområde i Makrellbekkdalen har ytterligere trafikale konsekvenser ettersom lastebilene må kjøre inn Makrellbekkdalen fra Ullernchauséen.

For å komme fra Ullernchauséen til den foreslåtte anleggsplassen, må lastebilene kjøre flere hundre meter innover det som i dag er den sentrale gangveien langs Makrellbekken. Som nevnt i punkt 4, vil dette i praksis innebære en brakklegging av Makrellbekkdalen som et friluftsområde i nesten ti år.

Gangveien som det er tale om å gjøre om til en anleggsvei, er også en av de viktigste gangveiene frem til Smestad skole. Nesten alle barn bosatt på Sørbyhaugen og Montebello har brukt denne gangveien for å gå til skolen. Ved å bruke denne gangveien og undergangen under Ringveien, kan barna gå til skolen nær uten å måtte krysse gater. Selv om det etableres delvis avbøtende tiltak, som barrierer mellom anleggsveien og (rest)gangveien gjennom Makrellbekkdalen, er det på det rene at etableringen av et stort anleggsområde og en stor anleggsvei hvor det kjører et betydelig antall lastebiler, vil skape en adskillig mer usikker skolevei. Skolebarna og foreldrene deres vil da velge andre veier til skolen, som er mer utrygge enn den nær bilfrie skoleveien de hadde gjennom Makrellbekkdalen.

Det vi beskriver i forrige avsnitt er ingen teoretisk problemstilling. At skolebarna velger mer utrygge skoleveier på grunn av anleggsarbeid i Makrellbekkdalen er allerede i dag et faktum: Som tidligere nevnt har Statnett drevet anleggsarbeid i Makrellbekkdalen i flere år allerede. For å unngå risikoen

6 Se note 4 om trafikkmengden. 5 som ligger i anleggsmaskinene, har skolebarna og foreldrene deres vurdert det tryggere heller å gå på trafikkerte gater uten fortau (Sørbyhaugen og C.A. Torstensens vei), og gå over det svært trafikkerte nedre Smestadkryss fremfor å gå ved siden av lastebilene. Det planlagte anleggsarbeidet i Makrellbekkdalen dømmer barna på Sørbyhaugen og Montebello til å ha en langt mer risikofylt skolevei i nesten et tiår. Alvorlige ulykker kommer til å skje – det er dessverre bare et spørsmål om tid.

Som nevnt i punkt 3 vil anleggsveien gjennom Makrellbekkdalen i praksis gå rett under boligene til 73 husstander, og skape praktisk ulevelige forhold for beboerne på grunn av skitt og støy.

5.3 Om trafikksikkerheten I punkt 5.2 omtalte vi enkelte trafikksikkerhetsspørsmål i tilknytning til anleggsveien gjennom Makrellbekkdalen. Her utdyper vi de trafikksikkerhetsmessige spørsmålene i området mer generelt.

Det må være åpenbart at å få så mange store lastebiler som det er tale om kjørende gjennom et boligområde og langs en skolevei, representerer et betydelig trafikksikkerhetsproblem. Lastebilene er store, har stor dødvinkel og lang stopplengde. Skolebarna (Smestad skole er en skole for barn i alderen 6-13 år) er til motsetning små, irrasjonelle og spontane. De hopper omkring, dytter hverandre, leker og faller, slik barn gjør – tidvis ute i veien. I kombinasjon med en nær sammenhengende kolonne av lastebiler, er det en svært dårlig kombinasjon.

Alle burde være i stand til å se dette generelle problemet. I tillegg skal vi nevne to helt konkrete problemstillinger:

Det ene er knyttet til nedre Smestadkryss. Krysset er allerede i dag stort og uoversiktelig. Det oppstår daglig farlige situasjoner på grunn av bilister som skal skynde seg over krysset (etter avkjøring fra Ringveien og i retning Smestadkrysset), og på grunn av biler som skal ta en lang venstresving når de kommer fra Ullernchauséen og skal i retning Smestadkrysset. Biler blir stående midt ute i lyskrysset, de blir stående oppå fotgjengerfeltene og sperre disse, slik at fotgjengerne må gå omveier mellom bilene. Å introdusere hundretusenvis av lastebiler i dette landskapet, vil ubønnhørlig gjøre trafikksituasjonen enda mer utrygg. Og nedre Smestadkryss vil, som nevnt i punkt 5.2, være den sentrale skoleveien i området. (At det står 12-åringer som skolepatrulje i krysset 20 minutter hver morgen, representerer bare en illusorisk og falsk trygghet – skolepatruljen har verken ferdigheter eller myndighet til å gripe inn i trafikkbildet og forhindre farlige situasjoner.)

Den andre problemstillingen er knyttet til «snarveien» nedenfor C.A. Torstensens vei 53. Ved å krysse over Ullernchausséen her, og deretter igjen krysse Ullernchausséen umiddelbart før nedre Smestadkryss, kan man spare 30 sekunder gangtid. Denne snarveien benyttes både av voksne og skolebarn. Tidligere gikk det en gangvei her med lysregulering, som nå er fjernet. «Snarveien» benyttes imidlertid fortsatt. Denne snarveien vil være svært farlig når skolebarn to ganger skal krysse veien hvor lastebilene kjører (ved nedre Smestadkryss krysser fotgjengerne som regel veien mellom biler som står og venter på grønt lys).

6 Miljø Grunnet tiden vi har hatt til rådighet, har vi ikke kunnet vurdere de miljømessige implikasjonene anleggsarbeidene vil medføre. Det er imidlertid åpenbart at så omfattende anleggsarbeid som nå er skissert, vil ha betydelige kort- og langsiktige negative innvirkninger på miljøet.

6

I punkt 4 har vi beskrevet noen av konsekvensene for dyrelivet i Makrellbekkdalen – den dyrevennlige grønne lungen dalen i dag er, vil formodentlig bli brakklagt og rasert i et tiår fremover. Hvor lang tid det vil ta for dyrelivet å reetablere seg i dalen, er ikke utredet.

I dalen er det beskyttelsesverdige engområder i Skuldbakken. Anleggsarbeidet skal foregå helt opp til disse områdene, og det fremstår som en illusjon å tro at de beskyttelsesverdige områdene ikke vil bli berørt.

Med et så stort antall lastebiler og maskinpark forøvrig som er foreslått å kjøre inn i dalen, med bruk av kjemiske midler osv. i selve tunnelen, gjennom en så lang tidsperiode, er det statistisk uunngåelig at det vil forekomme ulykker og uhell som vil medføre forurensning av grunnen og Makrellbekken (eksempelvis gjennom utslipp av olje, bensin og diesel). Dette har potensialet i seg til å ødelegge naturen i Makrellbekkdalen for en vesentlig lengre periode enn anleggsarbeidene skal pågå.

Makrellbekkdalen er en del av det samme økosystemet som Mærradalen. Naturressursene i Mærradalen er bedre utredet enn i Makrellbekkdalen. Men når det er funnet en rekke beskyttelsesverdige arter i Mærradalen,7 og Makrellbekkdalen er en del av det samme økosystemet, er det vanskelig se for seg at ikke mange av de samme beskyttelsesverdige artene også finnes i Makrellbekkdalen.

7 Støy

7.1 Innledning Det sier seg selv at å etablere et stort anleggsområde midt inne i et boligområde, som i Makrellbekkdalen, vil medføre betydelige støyplager8 for beboerne i området.

I punkt 3 har vi redegjort for at spesielle geografiske forhold – at boligene ved Makrellbekkdalen ligger «oppå» det eventuelle anleggsområdet – medfører at beboerne vil bli unormalt plaget av støy.

Når det gjelder støyspørsmål, kan man ta to ulike innfallsvinkler til problemstillingen:

1. Man kan ta en teoretisk-byråkratisk tilnærming, som kommunen har gjort i planforslaget, hvor man bare fokuserer på tekniske støymålinger, hva som står i regelverket osv. (Vi kommenterer denne tilnærmingen i punkt 7.2 følgende.) 2. Men man kan også ta en fornuftig og praktisk-realistisk tilnærming til støyspørsmålene: Hvordan vil støyen, uavhengig av regelverket, fungere i praksis / i den virkelige ikke- byråkratiske verden?

Og de fleste forstår at den støyen som vil bli påført beboerne ved Makrellbekkdalen i praksis er uholdbar. Én ting er at lyden grunnet Makrellbekkdalens utforming vil gi gjenklang i dalsidene, og dermed bli mer langvarig enn i åpne områder. En annen sak er at anslag viser at beboerne ved i Makrellbekkdalen vil ha en lastebil kjørende kun få meter unna hagene, verandaene og stuevinduene sine (som, som nevnt i punkt 3, vender ut mot dalen) inntil hvert 3. eller 4. minutt i 9 år. Selv om støyen fra denne massive lastebiltrafikken muligens ikke overstiger byråkratenes tabellgrenser, sier

7 Se eksempelvis https://naturvernforbundet.no/blogg/vern-marradalen-og-husebyskogen-article39244- 4188.html. 8 Tilsvarende gjelder for støv og skitt, men her fokuserer vi kun på støyplagene. Det er imidlertid viktig at man heller ikke glemmer plagene knyttet til støv og skitt. 7 det seg i selv at i den virkelige verden vil situasjonen være ulevelig for beboerne. De vil ikke kunne bruke hagene eller verandaene sine, de vil ikke kunne invitere gjester på besøk, når man hele tiden har en lastebil kjørende kun få meter unna seg. Og dette mener byråkatene er en akseptabel løsning i et område som har vært en av de få stille, grønne lungene på Oslo vest, se punkt 3.

Tar vi en mer formell tilnærming til problemstillingen, peker vi på at det ikke er foretatt noen støyberegninger som viser hvordan boligene i området vil bli påvirket av støyen fra det eventuelle anleggsområdet, ikke foretatt noen fastlegging av støysoner mv.

7.2 Regelverk om støy Fra Statens side er det sentrale dokumentet om støy «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)».9

Oslo kommune har selv fastsatt en forskrift om begrensning av støy (heretter: støyforskriften).10

Her kan man merke seg at støygrensene som Oslo kommune har fastsatt i forskriftens tabell 1, langt overstiger de anbefalte statlige retningslinjene i retningslinjene punkt 3.2 og 4.2. Dette er i seg selv ikke ulovlig, men: Når man ved Makrellbekken portal legger opp til en meget langvarig anleggsperiode (9 år), innebærer dette at beboerne må leve med betydelig støy som etter de statlige retningslinjene er uakseptabel selv i korte perioder. Dette indikerer noe om hvilke støybelastninger beboerne vil bli utsatt for, og hvorfor disse må anses uakseptable i et så langt tidsrom.

Hva gjelder støy, kan det måles på ulike måter: Støy dominert av mellomtoner (mellomhøye frekvenser), for eksempel veitrafikkstøy, måles på dBA-skalaen og er det som gjeldende regelverk (herunder: støyforskriften) omhandler. Støy dominert av lavfrekvent lyd (bass) og infralyd er derimot mangelfullt regulert i regelverket. Det gjelder for eksempel støy fra lastebiler på tomgang og fra tekniske installasjoner som vindturbiner og ventilasjonsanlegg. Lavfrekvent støy bærer langt.

For støy fra tekniske installasjoner brukes også den såkalte dBC-skalaen. Denne skalaen legger like stor vekt på alle hørbare frekvenser unntatt de aller høyeste og aller laveste. I praksis betyr en stor differanse mellom dBC og dBA at støyen domineres av lavfrekvent lyd. Regelverket er som nevnt mangelfullt med hensyn til slik lavfrekvent støy og infralyd, men kommunens helsevern (MHV) skal ta hensyn til slik lyd når de vurderer hvorvidt støyen er å betrakte som helsefarlig.

I praksis viser det seg imidlertid at kommunens evne/vilje til å sikre etterlevelse av regelverket og innbyggernes helsevern ivaretas er mangelfull, se punkt 7.3 om erfaringene fra kommunens håndtering av Statnetts utbyggingsprosjekt.

7.3 Håndheving av Oslo kommunes støyforskrift i praksis – erfaringer fra Statnetts utbyggingsprosjekt i Husebyåsen Statnett har siden høsten 2017 gjennomført en omfattende utbygging av fjellhallen i Husebyåsen og tilhørende tunnel mellom Smestad og Gaustad. Ved denne utbyggingen har Statnett benyttet en portal helt nederst i Makrellbekkdalen. Dette anlegget har påført beboerne i området betydelig sjenanse og problemer (herunder helserelaterte problemer) forbundet med sprengningsarbeidet og uttransportering av masse. Nærliggende eiendommer har vært belastet med sprengnings- og

9 https://www.regjeringen.no/contentassets/25867b21b2ad4780be3d959b626f8e12/t-1442_2016.pdf 10 https://lovdata.no/forskrift/1974-10-09-2 8 transportstøy, trafikkproblemer, støvplager og kraftig støy fra ventilasjonsanleggene som er bygget for å sikre luft og kjøling til fjellhall/tunnel.

Statnetts anleggsarbeid (av «støyende karakter») har pågått/pågår mellom 07.00 og 23.00 på hverdager, og mellom 07.00 og 18.00 på lørdager. Arbeider av såkalt «ikke-støyende» karakter foregår i tidsrommet mellom kl 02.00 og 06.00. Ventilasjonsviftene benyttes hele døgnet, alle dager.

Ventilasjonsanleggene avgir både høy- og lavfrekvent lyd. Grenseverdier for sistnevnte er som nevnt i punkt 7.2 ikke definert i støyforskriften, og vil blant annet avhengig av de lokale grunnforholdene og det enkelte individs oppfattelse, forårsake varierende grad av ubehag og helsepåvirkning.

Boligene som er naboer til anleggsområdet opplever betydelig grad av støy- og støvproblemer som i praksis innebærer at det er utelukket å benytte uteområdene til rekreasjon (med unntak av på søndager). Nattesøvnen blir i betydelig grad forstyrret av anleggsvirksomheten.

Det har vist seg at støyforskriften i praksis ikke gir reell beskyttelse for beboere som utsettes for støyplager i et statlig/kommunalt prosjekt der samfunnskritiske prosjekter forårsaker betydelige problemer for omkringliggende boliger.

Oslo kommune, her representert ved Ullern bydelsadministrasjon, har akseptert at det er Statnett som dokumenterer støymålinger (utført/dokumentert av deres samarbeidspartner Multiconsult). Først etter omfattende påtrykk fra beboernes advokater, har det blitt frigitt en del støymålinger. Målingene rapporteres kun etterskuddsvis pr. tredje måned.

Naboer til Statnetts anlegg og deres rådgivere engasjert i saken, som over lang tid (hittil i mer enn 18 måneder), har klaget over omfattende støyplager og brudd på støyforskriften overfor Statnett og bydel Ullern, har kommet til følgende konklusjon:

- Bydelen mangler den tydeligheten som er nødvendig for å sikre etterlevelse av regelverket, og fremstår som usikre i sin håndtering av saken og regelverket. Til nå har bydelen stort sett vært «enig med siste taler». - Statnett er mer opptatt å bruke ressurser på å «få rett» enn å bidra til gode løsninger for de som blir skadelidende i forbindelse med deres anleggsarbeid.

Statnetts utbyggingsprosjekt ble startet på Smestad i 2017 og forventes å være klart i løpet av 2021.

Vann- og avløpsetatens anleggsprosjekt «Ny Vannforsyning til Oslo» forventes å starte i 2020 og ferdigstilles i 2028. Man må legge til grunn at også dette anleggsprosjektet vil påføre beboerne i nærområdet betydelige støyutfordringer av nokså identisk karakter som Statnetts utbygging. Forskjellen er imidlertid at siden den planlagte Makrellbekken portal ligger lenger inn i Makrellbekkdalen enn Statnetts portal, vil enda flere beboere bli rammet av støyen. Til sammen er det altså tale om at beboerne i dette området skal rammes av en i praksis utålelig støy i 11 år (2017- 2028). Dette er uakseptabelt.

7.4 Særlig om støyforskriftens krav til stilleperioder i boligområde, og problemstillingen med anleggsvifter/tunnelvifter Som redegjort for i punkt 7.3, er en av erfaringene fra utbyggingen av Statnetts tunnel at anleggsviftene/tunnelviftene er en av de betydelige støykildene (i tillegg til lastebilene som kjører inn og ut av området).

9

I støyforskriften § 15 fremkommer det at all støyende anleggsvirksomhet i boligstrøk innstilles i innsovningsperioden mellom kl. 23-01: «I boligområder skal det være en ‘stille periode’ i tidsrommet kl. 23.00-01.00. I denne periode skal all støyende bygge- og anleggsvirksomhet innstille.»

Det følger tydelig av ordlyden i forskriften at all støyende bygge- og anleggsvirksomhet skal innstilles i stilleperioden. Så lenge støykilden er en pågående bygge- og anleggsvirksomhet, skilles det ikke på ulike typer støykilder, og også viftestøy er dermed omfattet. Kravet om å innstille all støyende virksomhet i boligområder i innsovningsperioden er absolutt (jf. formuleringen «skal»), og således ikke gjenstand for en skjønnsmessig avveiing. I denne innsovningsperioden er heller ikke grenseverdier for anleggsstøyen ved bolig relevante, da støyforskriften krever innstilling av all støyende bygge- og anleggsvirksomhet, uavhengig av støynivå.

Kommunen kan etter forskriften § 16 annet ledd dispensere fra dette kravet om stillhet i innsovningsperioden «når det er nødvendig for å få utført livsviktige arbeider eller kortvarig arbeide som ivaretar vesentlige samfunnsmessige interesser eller når det foreligger andre særlige grunner». Utbygging av vannforsyningen er ikke «livsviktig», men kan sies å «ivareta vesentlige samfunnsmessige interesser». Kommunen kan imidlertid kun dispensere ved «kortvarig arbeide», og forskriften gir dermed ikke hjemmel til å gi dispensasjon for tunnelviftene i det tidsrommet som den eventuelle utbyggingen ved Makrellbekken portal skal foregå (9 år). Tunnelviftene må altså skrus av om natten. Hvilke implikasjoner dette har for anleggsarbeidet vites ikke.

Vi nevner også at ved eventuell søknad om dispensasjon etter støyforskriften § 16 må naboer høres og hensyntas, og det bør i en eventuell dispensasjon fastsettes avbøtende tiltak overfor berørte naboer før anleggsarbeidet kan gjenopptas.

For ordens skyld nevner vi at bydelen dessuten kan pålegge at forhold ved en eiendom eller virksomhet rettes når forholdet direkte eller indirekte har negativ innvirkning på helsen, jf. folkehelseloven § 14.11 Håndhevelse av folkehelseloven skal bygge på et medisinsk og miljøfaglig skjønn, og ikke bare grenseverdiene i støyforskriften alene. Som nevnt i punkt 7.2 er det en kjensgjerning at lavfrekvent støy kan være vanskelig både å høre og måle, men likevel medfører vibrasjoner og en opplevelse av plagsom tretthet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.

8 Sammenligning mellom Makrellbekken og andre foreslåtte lokasjoner for masseuttak

8.1 Innledning I reguleringssaken har det pr. nå vært vurdert tre ulike steder hvor masser skal tas ut fra tunnelarbeidet (Huseby, Makrellbekken og Sollerud). I punkt 9 peker vi på at det er flere andre muligheter som ikke har vært vurdert. I dette punktet skal vi imidlertid foreta en sammenligning mellom de tre alternativene som det hittil har vært pekt på.

Det er nødvendig å foreta en slik sammenligning ettersom vi gjennom media har registrert at det har vært mobilisering mot de to andre alternativene (Huseby og Sollerud). Politikerne synes å ha kastet seg på hva som har fremkommet gjennom media, og blant annet forkastet Sollerud-alternativet som

11 https://lovdata.no/lov/2011-06-24-29/§14 10 i konsekvensutredningen samlet sett var vurdert som den beste.12 En politisk beslutning kan imidlertid ikke fattes på bakgrunn av slike spontane opprop, men må bygge på en saklig og nøktern vurdering av de ulike alternativene opp mot hverandre.

Nedenfor følger en oppstilling hvor vi sidestiller de tre alternativene, for å kunne foreta en slik sammenligning. Hovedfokuset ligger på hvordan hvert av områdene vil bli direkte påvirket av masseuttak i anleggsperioden.

Det er estimert 200 000 lastebillass som skal tas ut i forbindelse med anleggsarbeidet. Dette medfører én lastebil inn og én lastebil ut av anleggsområdet, i sum 400 000 lastebilturer. Massene skal tas utover 8 år, med 230 arbeidsdager per år og arbeidstid 07-22. Dette gir det 14,5 lastebiler i timen. Dette tilsvarer med andre ord én lastebil hvert 4. minutt.

Husebyskogen Makrellbekken Sollerudstranda Beboere Ingen beboere i 73 husstander som ligger 11 husstander som ligger berørt direkte tilknytning. direkte til tunnelåpningen. direkte til tunnelåpning. (Indirekte ikke 273 husstander som blir vurdert) direkte påvirket av anleggstrafikk Skole og Huseby barneskole Smestad barneskole (670 Sollerudstranda barnehage barnehage (735 elever) elever) (18 barn) berørt Persbråten (Indirekte påvirkede Sollerudstranda skole videregående skole barnehager er ikke (praktisk rettet (Indirekte påvirkede vurdert) ungdomsskole for 9. og 10. barnehager er ikke trinn) vurdert) Miljø som Husebyskogen Makrellbekken og Sollerudstranda badestrand. påvirkes friområde. Husebybakken (boligområde). Bruk: Kort sommerperiode. Bruksperiode: Friområde i Sommer og vinter. Makrellbekkdalen.

Bruksperiode: Sommer og vinter. Vinter med skitrekk. Trafikk som Ring 3 til Ring 3 til Ullernchausseen. E18 til Sollerudstranda berøres Husebyskogen Hele området Sørbyhaugen Lokaltrafikk Sørkedalsveien. Ullernchausseen, Fransebråtveien, som Sørbyhaugen, C.A. Drammensveien 288 berøres Torstensensvei, Jon Smestadsvei, Monolittveien

12 https://akersposten.no/nyheter/byradet-dropper-sollerudstranda/19.3829 11

8.2 Husebyskogen – trafikkavvikling Ved uttak fra Husebyskogen vil massene bli flyttet ut fra Sørkedalsveien og ut til Ring 3. Dette er en belastet vei i rushtider av døgnet.

Til anleggsområdet er veinettet sterkt belastet i ettermiddagsrushet. Ytterligere anleggstrafikk er ventet å medføre store forsinkelser for alle berørte parter.

Fra anleggsområdet er veinettet sterkt belastet i morgenrushet. Ytterligere anleggstrafikk er ventet å medføre store forsinkelser for alle berørte parter.

Barn. Huseby barneskole er ventet å kreve tiltak for å sikre skolevei for sine elever. Anleggstrafikken vil ikke krysse skolebarnas skolevei.

8.3 Sollerudstranda – trafikkavvikling Ved uttak fra Sollerudstranda vil massene bli flyttet fra Sollerudstranda ut på lektere, subsidiært på lastebil fra Sollerudstranda opp til E18. Det er ikke utredet om massene kan benyttes til å utvikle strandområdet tilsvarende hva som skjedde på Kadettangen i Sandvika, for derved å bedre kvaliteten på området i fremtiden.

Til anleggsområdet kommer lastebiler fra E18, med avkjøring til Sollerud. Dette er så kort vei at det antagelig vil være behov for venteområde til lastebiler til tunnel.

Fra anleggsområdet vil anleggstrafikk kjøre på vei foran Drammensveien 288, eventuelt om det anleggsvei mellom Drammensveien 288 og sjøen. Trafikk fra Sollerud til Vækerøveien og ut på E18 er per i dag ikke overbelastet.

Barn. Sollerudstranda barnehage vil bli direkte påvirket for levering og henting av barn. Sollerudstranda skole har barn som går de siste to årene på ungdomsskolen, og som presumptivt er noenlunde sikre trafikanter.

12

8.4 Makrellbekken – trafikkavvikling13 Ved uttak fra Makrellbekken vil massene bli flyttet ut fra Ullernchausseen 26 til 8. Dette er eneste adkomstvei (1x på kart) for hele området Sørbyhaugen. Området er allerede belastet med trafikk til og fra Gjenbruksstasjonen, og anleggstrafikk fra Statnett.

Til anleggsområdet kommer lastebiler fra vest på Ring 3. Fra avkjøring til Smestad og Ullernchausseen fordrer at biler kjører til venstre i et krysset som ikke er regulert for dette. Beboere opplever daglig krysset som utfordrende og tidvis trafikkfarlig (<- 2 på kart). I dag står lastebiler på fortau i Ullernchausseen, i påvente av å få kjøre inn i anlegget til Statnett. Det oppstår allerede i dag tidvis lange køer for å komme inn til gjenbruksstasjonen.

Fra anleggsområdet oppstår det i dag lange køer for å komme ut av området. Dette er trafikk fra gjenbruksstasjonen. I presstider tar det i dag (uoffisielt) 4-8 minutter å komme over krysset. Med et tilfang på en lastebil hvert fjerde minutt, kan dette medføre full blokkering for avvikling av trafikk til og fra området.

Barn. Smestad barneskole er ventet å kreve tiltak for å sikre skolevei for sine elever. Det er store grupper elever som krysser Sørkedalsveien, Ullernchausseen, Monolittveien. Disse barnas skolevei kommer til å bli påvirket av kryssende anleggstrafikk. Skolebarn bosatt i området Montebello og Sørbyhaugen (ca. 150 barn) har skolevei på Ullenchausseen. Denne delen av Ullernchausseen er smal med relativt smalt fortau. Når det i dag står lastebiler parkert på fortauet, er det lite holdbar situasjon for barns trafikksikkerhet.

8.5 Øvrige sammenligninger. Oppsummering De tre områdene har nokså ulik grunnkarakter:

- Sollerud: Badestrand - Huseby: Skogholt og jorde (friområde) - Makrellbekken: Boligområde og friområde

Allerede i utgangspunktet har vi svært vanskelig for å få forstå og akseptere at en badestrand som benyttes noen få måneder om året, og et skogholt/jorde, skal kunne vurderes som viktigere enn et boligområde. Badestrender og skogholt/jorder representerer også viktige kvaliteter i et samfunn, men der hvor mennesker bor fast – hjemmene deres – burde være det mest beskyttelsesverdige vi har i samfunnet. Spissformulert kan man si at valget, slik det er utredet pr. i dag,14 står mellom å

13 For en utdyping av hva som fremkommer i dette punktet, se også punkt 5. 14 Se punkt 9 om andre alternativer. 13 legge ulempene ved utbyggingen av en ny vannforsyning til Oslo på noen badegjester, på noen turgåere eller på folks hjem. Det burde ikke være vanskelig å foreta dette valget, i den forstand at valget faller ut til fordel for hjemmene.

Sammenligningen i punkt 8.2 til 8.4 viser også at de trafikale problemene er størst ved å velge Makrellbekken-alternativet. Dette alternativet vil også direkte berøre flest mennesker, og representerer størst risiko for det største antallet små barn.

Slik vi vurderer det, er det ut fra ovennevnte innlysende at Makrellbekken-alternativet er det dårligste alternativet for uttak av masser blant de tre som har vært utredet.

9 Andre ikke-utredede alternativer Et grunnleggende og åpenbart problem med denne reguleringssaken, er alt som ikke er utredet og konsekvensvurdert. Vi tillater oss å hevde at det virker som om de som har foretatt vurderingene, både i selskapet som har foretatt for kommunen (Multiconsult) og i kommunen (vann- og avløpsetaten) har gått inn i saken med en forhåndsbestemt oppfatning om hvordan løsningen skulle være, og har vært blinde for alternative løsninger: Løsningen skulle være en landbasert vannforsyning, og det skulle være en portal i Makrellbekkdalen.

Vi kan ikke her foreta en fullstendig utredning av alternative løsninger for vannforsyningen til Oslo. Vi vil likevel peke på enkelte helt åpenbart aktuelle alternativer, som nærmest er oversett eller neglisjert – formodentlig på grunn av de forhåndsinntatte oppfatningene:

1. Vannforsyningen til Oslo kan legges i en sjøledning, fremfor landbasert. Dette ville spart betydelige naturinngrep, trafikale problemer mv. Ifølge faglig kompetente personer, hevdes en slik løsning også å være raskere og billigere enn den landbaserte løsningen som er valgt i dag.15 2. I stedet for den foreslåtte Makrellbekken portal, kan man bruke en eksisterende, påbegynt, portal vest for Smestad gjenvinningsstasjon. Deretter kan massene kjøres vestover på Ullernchauséen og ut på Ringveien ved bensinstasjonen utenfor Radiumhospitalet. En slik løsning vil medføre en betydelig reduksjon av de samlede ulempene for beboerne/privatpersoner i området. Det er mulig Statnett vil hevde at en slik løsning kommer i konflikt med deres anlegg inne i fjellet, men en slik konflikt er ikke uløselig, og to offentlige etater (Statnett og VAV) burde sammen klare å finne en løsning. Det fremstår sterkt paradoksalt og dobbeltmoralistisk at det offentlige ikke vil ta noen tilpasningsulemper selv (ved eventuell tilpassing av Statnetts anlegg), men mener det er rimelig at alle ulemper skal legges på beboerne i området. 3. I stedet for den foreslåtte Makrellbekken portal, kan portalen legges noe lenger vest, helt nederst i Mærradalen. Geologisk (høye fjellskjæringer) er området like godt egnet som Makrellbekkdalen. Vi anerkjenner at Mærradalen, på linje med Makrellbekkdalen, er en viktig grønn lunge i byen. Mærradalen-alternativet har imidlertid flere klare fordeler fremfor Makrellbekken-alternativet: For det første bor det knapt personer opp mot den nederste delen av Mærradalen – dette i motsetning til de 73 husstandene som bor direkte ut mot

15 Se https://akersposten.no/ny-vannforsyning-til-oslo-en-alternativ-losning/19.3408, https://akersposten.no/meninger/alternativ-losning-for-ny-vannforsyning-til-oslo/19.3453, https://akersposten.no/meninger/vav-en-etat-med-hodet-i-sanden/19.3798 og https://akersposten.no/meninger/ny-vannforsyning-til-oslo-en-utredingsskandale/19.3831. 14

Makrellbekkdalen. For det annet er ikke den nederste delen av Mærradalen en skolevei for små barn, slik Makrellbekkdalen er. For det tredje ligger forholdene vesentlig bedre til rette for lastebiler og massetransport i Mærradalen-alternativet: Lastebilene må kjøre en mye kortere strekning på områder hvor det ferdes privatpersoner, og utkjøringen på Ringveien (rundkjøringen ved Radiumhospitalet) er mye lettere og mer umiddelbart tilgjengelig.

At slike alternativer ikke er vurdert og konsekvensutredet bedre, er oppsiktsvekkende, og åpenbart mangelfullt.

10 Juridiske problemstillinger I dette notatet har vi valgt ikke å rette et hovedfokus mot juridiske spørsmål som reguleringssaken foranlediger. Vi har i stedet forsøkt å vise de faktiske konsekvensene den foreslåtte utbyggingen vil ha for beboerne i området.

Rent juridisk er det imidlertid åpenbart at reguleringssaken lider av store mangler, som vil medføre at den sist foreslåtte reguleringsplanen vil bli tilsidesatt som ugyldig i domstolene. I svært korte trekk kan dette begrunnes slik:

I det opprinnelige planforslaget som lå til offentlig høring, var det forutsatt at hoveddelen av masseuttaket skulle skje over Sollerud, blant annet på grunnlag av de negative konsekvensene et masseuttak gjennom Makrellbekken ville ha for nabolaget. Til grunn for dette opprinnelige planforslaget lå det en konsekvensvurdering. I et intervju med Akersposten 12. juli 2019,16 fremholder imidlertid den fungerende byråden at masseuttaket skal skje over Makrellbekken. Til dette bemerker vi kort at:

- Det foreligger imidlertid ingen faglig begrunnelse for dette standpunktet. - Det foreligger ingen konsekvensutredning som anbefaler dette forslaget. - Det finnes ingen konsekvensutredning som grundig drøfter situasjonen for beboerne ved Makrellbekken, Makrellbekkdalen og miljøet der, trafikksituasjonen mv. i en situasjon hvor nær alt masseuttaket flyttes til Makrellbekken. (Dette er jo ikke så underlig ettersom den opprinnelige konsekvensutredningen konkluderte med at Sollerud var det beste alternativet, og derfor bare drøftet konsekvensene ved dette alternativet.) - Ut over det nevnte intervjuet i Akersposten, er det ikke bekreftet fra kommunens side at masseuttaket nå skal skje gjennom Makrellbekken portal. Det ligger ingen indikasjoner om dette i det høringsforslaget som nå ligger ute (og har høringsfrist til 9. august). Kommunen har således ikke gitt involverte aktører reelle muligheter for å uttale seg om forslaget, eller gjort det på lovlig måte.

Blant annet av disse grunner er det klart at dersom reguleringsplanen vedtas på det nåværende grunnlaget, vil planen være ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.17

Disse synspunktene om forvaltningsrettslig ugyldighet har sterk juridisk forankring. I et brev til Oslo kommune 29. juli 2019,18 gjør Anne Sofie Bjørkholt, partner i advokatfirmaet BAHR og en av landets fremste eksperter på offentlig forvaltning,19 kommunen oppmerksom på dette. Herværende notat er

16 https://akersposten.no/nyheter/byradet-dropper-sollerudstranda/19.3829 17 https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41 18 https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2019100862&fileid=8593717 19 Se CV: https://bahr.no/medarbeidere/anne-sofie-bjorkholt-no/ 15 videre ført i pennen av professor i rettsvitenskap Ph.D. Harald B. Anderssen,20 som sitter i arbeidsgruppen til Makrellbekken interesseforening, som også faglig vurderer det slik at dersom reguleringsplanen vedtas på det nåværende grunnlaget, vil den være ugyldig.

11 Diverse I dette punktet tar vi opp enkelte forhold som ikke systematisk har passet inn under de øvrige punktene.

11.1 Arkeologisk interesse Makrellbekkdalen har arkeologisk interesse. Det har bare blitt gjennomført beskjedne utgravinger,21 men det er rimelig å anta at videre utgravinger vil vise ytterligere funn. De foreslåtte arbeidene vil ødelegge de arkeologiske mulighetene.

11.2 Verditap Så omfattende anleggsarbeider som er foreslått, vil medføre en rasering av boligverdiene i området – særlig for de 73 husstandene som vender ut mot Makrellbekkdalen. Boligene vil i praksis være uselgelige så lenge anleggsarbeidene pågår. Det finnes knapt boligkjøpere som vil akseptere å bo over et anleggsområde i inntil ni år. Dette innebærer at boligeierne blir låst til boligene, uavhengig av hva som ellers skjer i livene deres – i hvert fall hvis de ikke vil tåle et tap på flere millioner kroner. Her minner vi igjen om at noe av det som har vært positivt med boligene som vender ut mot Makrellbekkdalen, nettopp har vært roen og stillheten som har preget området, se punkt 3 – det som til nå har vært mest positivt for eiendomsverdiene i området, vil nå bli eiendommenes største verdiminus.

Tilsvarende vil gjelde ved utleie av boliger eller hybler i boliger: Det vil være vanskelig, om enn ikke umulig, å få leid ut boliger/hybler uten å måtte akseptere betydelig reduserte leiesummer.

Det er urimelig å forvente at enkelthuseiere skal måtte tåle å bli låst til boligene sine i et så langt tidsrom, eller tåle et så betydelig verditap, som følge av en slik utbygging.

11.3 Kommunens saksbehandling er et overgrep mot beboerne ved Makrellbekkdalen Kommunens saksbehandling under saksprosessen er sterkt kritikkverdig. Beboerne ved Makrellbekken er i ferd med å bli lurt inn i, og fanget i, en klassisk byråkratisk-politisk felle. Fellen er velkjent og fungerer på følgende måte:

1. Man utreder grundig noen alternativer (her: Sollerud og Huseby) og velger det alternativet som man mener er det beste. 2. Det kommer motstand fra personer som har interesser i disse områdene.

20 Se CV: https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-rettsvitenskap-og-styring/harald-benestad-anderssen/ 21 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51246/RPT_Osl_Husebybakken_17112010.pdf?sequence=1 16

3. Når motstanden kommer, forlater man alternativet man mener er det beste, og velger i stedet et knapt utredet annet alternativ (her: Makrellbekken) hvor det ikke har kommet motstand. (Årsaken til at det ikke har kommet motstand, er jo imidlertid at det ikke har vært grunn til å komme med motstand når andre alternativer er de eneste som fremstår som reelle gjennom den utredningen som har vært gjort i forkant.) 4. På grunn av tiden som har gått med til punkt 1 til 3, får man dårlig tid med å rekke en eller annen frist. (I denne saken blir det ekstra trykk på denne fristen på grunn av Mattilsynets trussel om dagbøter.) 5. For å overholde fristen vedtar politikerne, etter svært begrensede nye høringsrunder og utredninger, gjennomført med korte tidsfrister (her: midt i fellesferien), det knapt utredede alternativet.

Dette er direkte uærlig og uredelig forvaltningsskikk og politisk skikk. Og alle kan jo se den «bløffen» byråkratene og politikerne nå forsøker å lure beboerne ved Makrellbekken inn i. Beboerne der skal nå ofres på fellesskapets alter. Men hvem syner bløffen?

Makrellbekken, 3. august 2019

Makrellbekken interesseforening

17