7.15 Namsos kommune, Nord-Trøndelag

LOKALITET 102 - BRANNHAUGMYRA

Verdi: **T Øk-kartblad: CS 148-2 Areal: 30 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 7.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 127 391 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Olsengelva, ca. 1 km øst for Reitan og RV. 17. Elva skjærer seg her litt ned i fjellet og danner ei lita kløft med noe fuktig skog rundt, særlig på vestsida. Området ligger svakt nordvendt, mellom 10 og 30 m.0.h. Gran var vanligste treslag, men det var også innslag av litt gråor og bjørk, samt ei og anna rogn. Lokaliteten er omgitt av hogstflater i sør og ungskog i nord. Mot øst og vest danner andre skogtyper grense.

Det var litt læger i skogen, stort sett ganske ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var delvis noe småvokst og ble i stor grad vurdert til å være i sein optimalfase, men det var også mye aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del småbregneskog og høgstaudeskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske velutviklet, og flere fuktighetskrevende og truede arter forekom. Gullprikklav var ganske vanlig og til dels tallrik, og ble funnet på minst 23 trær. Også trådragg opptrådde vanlig på gran. Ellers var lungenever og skrubbenever vanlige, mens vrenge-arter og kystårenever opptrådde noe mer sparsomt. Med unntak av sistnevnte art forekom de mest vanlig på gran.

Av karplanter nevnes olavsstake. Storrapp ble ikke funnet på selve lokaliteten, men vokser litt lenger nede langs elva.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. For øvrig ble det ikke registrert nyere inngrep innen det avgrensede området.

Konklusjon: En middels stor, ganske velutviklet restlokalitet av boreal regnskog. Flere av de karakteristiske artene var vanlige og bare et par andre områder på østsida av Lyngenfjorden kan vise til lignende kvaliteter. LOKALITET 103 - STOROLSENGMYRA

Verdi: **T .Øk-kartblad: CS 148-2 Areal: 55 dekar M- 711 blad: 1723 N Inventert: 7.VZI.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 127 386 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Olsengelva, rundt 1,5 km øst for Reitan og RV. 17. Her renner elva ganske rolig gjennom marine avsetninger, med enkelte små raviner og bekkesig inntil. Området ligger stort sett mellom 20 og 30 m.0.h. Det var granskog med en del gråor langs elva og bekkesigene, samt spredt med bjørk. og avgrenses nå av hogstflater og ungskog på alle kanter. Mot nord var det riktignok bare ei ganske smal åpen stripe ned til lokalitet 102 (Brannhaugmyra). De to må derfor ses i sammenheng.

Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, men kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var for det meste i aldersfase, men det var også en del sein optimalfase og enkelte partier i oppløsningsfase. Vegetasjonstypene var ganske jevnt fordelt mellom småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog, i tillegg til litt rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var nokså rik, med forekomst av flere truede og sjeldne arter. Av stØrst interesse var funn av granfiltlav, med to eksemplarer på ei gran. Ellers forekom både gullprikklav og trådragg til dels tallrikt på gran. Også lungenever opptrådde i store mengder på gran, mens skrubbenever og vrenge-arter kunne karakteriseres som vanlige og kystårenever som sparsom på gran. Alle disse artene opptrådde også vanlig til sparsomt på løvtrær. Av andre lavarter ble langnål funnet på ei død gråor.

Av karplanter ble det funnet et felt med storrapp. I tillegg forekommer skogsivaks.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært enkelte uttak av trær i nyere tid, og lite nedbrutte og ferske stubber fantes sparsomt. På østsida av elva gikk en ganske ny traktorveg og det hadde vært hogd litt i og inntil lokaliteten langs denne. Området har tidligere utvilsomt vært vesentlig stØrre.

Konklusjon: En middels stor restlokalitet med godt utviklet boreal regnskog, der flere av de karakteristiske artene opptrer i store mengder. Av spesiell interesse var funnet av den direkte truede granfiltlaven. I Namsos kommune kan nå antagelig bare gjenværende rester med boreal regnskog langs Barstadelva og Dølaelva vise til lignende mengder og artsrikdom som disse to nærliggende lokalitetene langs Olsengelva, og samlet utgjØr de en av de 15-20 beste gjenværende forekomstene av boreal regnskog i regionen.

Se kart forrige side. LOKALITET 104 - SØR FOR KVELDSNAKKEN

Verdi: *X Øk-kartblad: CT 148-2 Areal: 5 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 8. Vi1.94 av GG Sentralpunkt: PS 213 398 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil den sørvestvendte åssida langs Bongna, ca l km vest for Andsjøvatnet. Den ligger mellom 60 og 70 m.0.h. og bestod av ei lita naturskogslomme med gran og enkelte gråor. Lokaliteten avgrenses av hogstflater på alle kanter.

Det ble bare funnet enkelte ferske læger i bestandet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var overveiende i aldersfase og sein optimalfase. Småbregneskog og høgstaudeskog var dominerende vegetasjonstyper. I tillegg fantes litt rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske fattig. Eneste funn av interesse var noen eksemplarer av trådragg på ei gran og tilsvarende noen eksemplarer av skrubbenever på ei anna gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og både sterkt nedbrutte og lite nedbrutte stubber fantes spredt.

Konklusjon: Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers svært hardt hogd distrikt der det nesten ikke er tilbake naturskog med gran i dalbunnen. Selv om artsmangfoldet i regional sammenheng er lite interessant har derfor lokaliteten lokal verdi som refugium for fuktighetskrevende arter.

Lokalitet 104 LOKALITET 105 - LANGMYRA

Verdi: *T @k-kartblad: CT 148-2, CU 148-1 Areal: 25 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 8. V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 214 394 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på nordsiden av Bongna, omtrent 1 km vest for Andsjøen. Her finnes noen fuktige skogspartier på nedsiden av skogsbilvegen her, delvis langs en meandrerende liten bekk, ca 50 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også innslag av en del gråor langs bekkesigene, samt spredt med bjørk. Lokaliteten avgrenses i nordøst av skogsbilvegen, i sørvest delsvis av ungskog og ellers av myr.

Bare noen få ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte fra aldersfase til ung optimalfase, men sein optimalfase ble vurdert som vanligst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg fantes en del rik sumpskog langs bekkesigene og litt blåbærskog på de tørreste partiene mot vegen.

Artsmangfold: Lavfloraen var middels artsrik, med flere fuktighetskrevende og truede arter. Av størst interesse var antagelig gullprikklav som ble funnet med en del eksemplarer på ei gran. Trådragg var ganske vanlig på gran. I tillegg fantes både lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt til ganske vanlig både på gran og gråor. Randkvistlav ble ved ett tilfelle også funnet på gran.

Av andre arter ble langnål funnet på ei død gråor.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært uttak av enkelte trær i nyere tid, og både lite nedbrutte og ferske stubber forekom spredt. Ellers ble ingen nyere inngrep observert innen lokaliteten.

Konklusjon: Dette er en ganske liten restlokalitet, men med nokså god naturlig avgrensning. Det ble funnet enkelte interessante arter, og dette er den eneste gjenværende brukbart utviklede boreale regnskogen som ble funnet i Bangdalen. Lokaliteten har dermed stor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til skogtypen.

Lokalitet l05 LOKALITET 106 - AURSUNDA

Verdi: **T Øk-kartblad: CT 148-1, CT 148-3 Areal: 85 dekar M-71 l blad: 1723 N Inventert: 9. VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 154 390 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på vestsiden av Aursunda, like ovenfor utl~petav denne i Fjærbotn. Den strekker seg dermed omtrent fra havnivå opp til rundt 50 m.0.h. Elva renner her gjennom ei ganske trang, nordvendt kl~ft.Gran var dominerende treslag, men det var også jevnt med løvtrær, særlig bjØrk, rogn og gråor. Avgrensninga av lokaliteten er i Øst elva, i vest andre skogtyper og ungskog i nord og sØr.

Det fantes endel ganske ferske læger, men kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Aldersfase var mest vanlig, men det var også enkelte partier med sein optimalfase og opplØsningsfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del høgstaudeskog og litt småbregneskog og rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske rik, med flere fuktighetskrevende arter. Gullprikklav forekom sparsomt, mens trådragg var noe vanligere. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var vanlige, mens vanlig blåfiltlav, sØlvnever og kystårenever var sparsomme. Lungenever- samfunnet var stedvis godt utviklet på gran, spesielt med lungenever, skrubbenever og vrenge-arter, men også noen få trær med gullprikklav og kystårenever.

Av knappenålslav ble langnål og kystdoggnål funnet på rogn. Av andre interessante skorpelav på rogn nevnes Arthothelium nowegicum og Megalaria pulverea.

Påvirkningsgrad: Området virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært plukkhogster/småflatehogster enkelte steder for en del ti-år siden. Viktigste inngrep var imidlertid en ny skogsveg som skar rett gjennom hele forekomsten. Den forte både til at arealet med boreal regnskog var vesentlig redusert, samt at faren for uttørking på gjenværende forekomster har Økt. Skader på arter knyttet til lungenever- samfunnet ble observert flere steder langs vegen.

Konklusjon: En tidligere antagelig verdifull restlokalitet med boreal regnskog i et ellers hardt hogd distrikt, som nå er i ferd med å bli Ødelagt av en ny skogsveg. Fortsatt forekom en del til dels truede, fuktighteskrevende arter her, men det er stor fare for at artsmangfoldet vil utarmes gradvis framover. Hvis ikke ytterligere inngrep skjer, bor området likevel ha verdi som lokalt leveområde for fuktighetskrevende arter. LOKALITET 107 - SÆTERMYRA

Verdi: *X Øk-kartblad: CT 147 Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 8. V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 193 324 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i Sæterdalen vest for Bongna og like på vestsida av skogsbilvegen som går gjennom dalforet. En liten bekk meandrerer her rolig gjennom et myrdominert landskap, rundt 100 m.0.h. Skogen var ganske fattig og småvokst. Dominerende treslag var gran, men den var iblandet mye bj~rk,og inntil bekken var det også litt gråor. Avgrensninga er til alle kanter mot myr.

Det var endel ferske og noen svakt nedbrutte læger på lokaliteten, men kontinuitet i d~dttrevirke mangler trolig. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Langs bekken var det hovedsakelig fattig sumpskog, samt litt rik sumpskog. På fastmark inntil var det blåbærskog og småbregneskog.

Artsmangfold: Busk- og bladlavfloraen var ikke spesielt rik, men enkelte funn av interesse ble likevel gjort. Trådragg forekom med noen få eksemplarer på ei gran og skrubbenever opptrådde sparsomt på noen gråor.

Det ble registrert flere knappenålslav, deriblant langnål på ei gråor. Det ble også funnet hakkespor etter tretåspett.

Påvirkningsgrad: Området har trolig vært ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette var vanskelig å vurdere. Sterkt nedbrutte stubber ble funnet sparsomt på fastmarka. Ellers var det ingen nyere inngrep i lokaliteten.

Konklusjon: En liten naturskogslomme med god naturlig avgrensning, som inneholder enkelte arter knyttet til gammel og fuktig skog. Lokaliteten har derfor lokal verdi som refugium for slike arter. LOKALITET 108 - KLINGA

Verdi: **T Øk-kartblad: - Areal: 40 dekar M-71 1 blad: 1723 IV Inventert: 9. VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 203 452 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs en bekk mellom Klinga-gårdene og Klingstormyra, på ca 60 m.0.h. Bekken meandrerer her rolig gjennom de marine avsetningene. Det var granskog med sparsomt innslag av lovtrær som bjØrk og rogn. Lokaliteten avgrenses i nord av en liten, enkel traktorveg som krysser bekkeravina. I sØr avgrenses den av en ganske ny skogsbilveg. I ost og vest danner myr grensa.

Bare spredte, ganske ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Helt nede ved bekken og i fuktige sig inntil var det rik sumpskog, mens ravinekantene hadde småbregneskog.

Artsmangfold: Området har ingen spesielt rik flora av busk- og bladlav, men enkelte fuktighetskrevende og truede arter forekom. Av storst interesse var granfiltlav, som ble funnet med ca 12 eksemplarer på ei gran. I tillegg forekom gullprikklav sparsomt på 4 grantrær, mens lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var litt vanligere.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble det ikke observert nye inngrep innen lokaliteten.

Konklusjon: Dette er en ganske liten forekomst med boreal regnskog. Lavfloraen er ikke spesielt rik, men forekomsten av den direkte truede arten granfiltlav gir likevel området ganske stor naturverdi. Sammen med nærliggende lokaliteter tilknyttet Dolaelva, utgjør dette et av de 5- 6 kjerneområdene for arten i regionen.

Lokalitet LOKALITET 109 - BOGNMYRA

Verdi: **T . Øk-kartblad: CT 149-2 Areal: 25 dekar M- 711 blad: 1723 N Inventert: 9.V11.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 193 438 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger vel 500 meter sØr for Klinga kirke. En bekk meandrerer her mot nord mellom noen små koller og myrpartier, ca 40 m.0.h. Gran var dominerende treslag. I tillegg fantes bjØrk og gråor sparsomt. I sØr er lokaliteten avgrenset av ungskog. I vest, Øst og nord avgrenses den naturlig av myr og andre skogtyper.

Bare noen få litt nedbrutte læger ble funnet, og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Ved bekken og i fuktige sig inntil var det rik sumpskog. På fastmark dominerte småbregneskog med litt innslag av storbregneskog.

Artsmangfold: En del fuktighetskrevende og truede busk- og bladlav forekom. Av stØrst interesse var granfiltlav som ble funnet med i alt 4 eksemplarer på to grantrær. Ellers opptrådde gullprikklav ganske vanlig, og ble funnet på 15-20 grantrær. Også skrubbenever, lungenever, vrenge-arter og randkvistlav var sparsomme til ganske vanlige på gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Nyere inngrep ble ikke registrert innen lokaliteten.

Konklusjon: Lokaliteten er ganske liten, men har relativt velutviklet boreal regnskog med ganske god forekomst av gullprikklav. Av stØrst interesse er likevel forekomsten av den direkte truede granfiltlaven. Isolert sett utgjør området et viktig leveområde for truede arter knyttet til boreal regnskog. Lokaliteten er bare adskilt fra de boreale regnskogene rundt DØlaelva naturreservat med noen hundre meter, og utgjør sammen med disse en av de mest verdifulle gjenværende forekomstene av boreal regnskog i regionen. LOKALITET 110 - DØLAELVA, SØR FOR RV 17

Verdi: **T Øk-kartblad: CT 149-2 Areal: 40 dekar M-71 1 blad: 1723 IV Inventert: 9.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS I86 444 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på sørsida av eksisterende naturreservat langs Dølaelva, bare adskilt av RV. 17. To små bekker som drenerer til D~laelva,meandrerer her gjennom ganske grunne raviner, ca 60 m.0.h. Det var nesten rein granskog, med kun sparsomt innslag av bjØrk. Mot nord danner RV. 17 grense. Mot øst avgrenses området av, i vest andre skogtyper og i sØr ungskog.

Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, og kontinuiteten dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også litt i opplØsningsfase. Småbregneskog var viktigste vegetasjonstype. Ellers var det en del rik sumpskog langs bekkene, samt litt storbregneskog og høgstaudeskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke så rik som i naturreservatet, men også her forekom flere av de samme artene. Granfiltlav var mest interessant, med 8 eksemplarer funnet på ei gran. Gullprikklav og trådragg opptrådde sparsomt til ganske vanlig, og ble registrert på henholdsvis 6-7 og ca 10 trær. Lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og randkvistlav var omtrent like vanlige. Alle artene ble funnet på gran.

Påvirkningsgrad: Området virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette kunne være vanskelig å vurdere enkelte steder. Det var sparsomt med sterkt nedbrutte stubber. Ellers ble ingen nyere inngrep observert. Konklusjon: Området er ikke særlig stort, men har ganske godt utviklet boreal regnskog. Særlig er forekomst av den direkte truede arten granfiltlav verdifullt. Isolert sett har området ganske stor verdi, men sett i sammenheng med nærliggende naturreservat er dette en av de mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge, og det største intakte ravinesystemet med skogtypen sør for Overhalla.

Lokalitet 1 10 LOKALITET 111 - ØLEVIK

Verdi: *X @k-kartblad: CS 153-3 Areal: 40dekar M-71 1 blad: 1724 111 Inventert: 10.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 090 618 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs østsida av Otterøya, ved vegen et par kilometer nord for Fosslandsosen. I ei slak, østvendt skråning ned mot sjØen var det her gammel blandingsskog med hagemarkspreg. Osp eller gran dominerte lokalt, men det var også en del bjØrk og noe rogn og selje. Området avgrenses i øst av sjøen, i nord og dels vest av dyrket mark og i sør og dels vest av andre skogtyper.

Læger ble ikke funnet og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var ganske åpen, delvis bledningspreget. Ellers var mye av skogen i aldersfase og noe i sein optimalfase (særlig ovenfor vegen). Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del blåbærskog og storbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var middels artsrik, med forekomst av flere arter knyttet til lungenever- samfunnet. Skorpefiltlav opptrådde lokalt vanlig på osp og ble funnet på ca 10 trær. Også vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var vanlige på løvtrær som osp, rogn og selje.

Påvirkningsgrad: Området virket tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning og kunne trolig karakteriseres som gammel hagemarksskog i gjengroing. Sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens lite nedbrutte stubber fantes mer sparsomt. Det gikk en gammel traktorveg ned til sjØen i nordkant av skogen, og nyere inngrep var det lite av.

Konklusjon: Hagemarkskog er ikke blant de aktuelle skogstypene for prosjektet, men lokaliteten er tatt med siden skogen er en av de mer interessante som er tilbake. tilbake på Otterøya og da den inneholder enkelte uvanlige og til dels truede arter. Den har lokal verdi som leveområde for fuktighetsbevende arter. LOKALITET 112 - SKILHAGAHOLMEN

Verdi: *T Øk-kartblad: CT 154-4 Areal: 15 dekar M-71 1 blad: 1724 I11 Inventert: 12.VZI.94 av GG Sentralpunkt: PS 201 673 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger like sørøst for Storvatnet, vest for Røyklibotnet. I ei bratt, nordøstvendt helling stod litt granskog med innslag av bjørk og rogn. Området ligger mellom 60 og 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses av andre skogtyper, vatnet og myrpartier.

Det fantes noe læger i ulike nedbrytningsfaser, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var i aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del småbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 3 rognetrær, mens trådragg ble funnet sparsomt på 4-5 graner. Ellers opptrådde lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på løvtrær, og kystfiltlav ble funnet på ei rogn.

Påvirkningsgrad: Skogen virket tydelig påvirket av eldre plukkhogster, men nyere inngrep mangler.

Konklusjon: Området er ganske lite og har ingen spesielt rik lavflora. Flere interessante arter finnes likevel og god naturlig avgrensning trekker verdien opp. Lokaliteten har derfor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende og truede arter knyttet til boreal regnskog.

Lokalitet 112 LOKALITET 113 - DAMHAUGEN

Verdi: **S Øk-kartblad: CT 154-4 Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1724 I11 Inventert: 12.V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 197 664 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på østsida av Skjervasselva, vest for RØyklibotnet. I en nordvendt skråning stod det granskog med sparsomt innslag av bjØrk og rogn, mellom 80 og 100 m.0.h.

Det var ganske mye læger i lokaliteten, til dels store mengder med sterkt nedbrutte stokker, og det er vurdert å være middels kontinuitet i d~dttrevirke. En del av skogen var i aldersfase, men det var også noe opplØsningsfase og bledningsfase. Bledningsfasen var ikke kulturbetinget, men naturlig, og ny skog var her på full fart opp blant gamle læger og høgstubber. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt blåbærskog og storbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men flere fuktighetskrevende arter ble funnet. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei rogn, mens trådragg fantes sparsomt på minst 2 grantrær. Ellers forekom også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt, mens kystfiltlav ble funnet på ei rogn.

Av interessante skorpelav ble Arthothelium nowegicum og Rinodina disjuncta funnet på rogn. Ellers ble det funnet en del hakkespor etter tretåspett.

Påvirkningsgrad: Det virket sannsynlig at området har vært plukkhogd for lenge siden, men bare enkelte stubber var nå mulig å finne noen steder, og andre spor etter menneskelig påvirkning ble ikke registrert.

Konklusjon: Området er ingen spesielt godt utviklet boreal regnskog, men flere arter knyttet til denne skogtypen ble funnet. Av størst interesse er det uvanlig lange fraværet av hogst, b1.a. med forekomst av naturlig bledningspreget skog. Slik skog er sjeldent å finne og gir området stor verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til gammel, urØrt skog.

LOKALITET 114 - OLDERVIKSÆTRA

Verdi: *T Øk-kartblad: CT 154-4 Areal: 40 dekar M-71 1 blad: 1724 111 Inventert: 12.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 200 650 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger ved den nedlagte Olderviksætra sør for Tomasvatnet, vest for Røyklibotnet. I den østvendte lia her stod det langs noen bekkedråg storvokst granskog med innslag av noe bjørk, rogn og gråor. Området strekker seg fra vatnet på ca 40 m.0.h. opp til ca 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses i nord av ei gammel hogstflate der det nå står ungskog. For øvrig danner andre skogtyper og vatnet grensa.

Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, til dels store mengder av middels nedbrutte læger, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Aldersfase dominerte, men det var også noe oppløsningsfase. Småbregneskog og storbregneskog var vanligste vegetasjonstyper. I tillegg var det litt høgstaudeskog og rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen virket ganske artsrik, med flere fuktighetskrevende og dels truede arter. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 3 rogner og trådragg sparsomt på 5 grantrær. Ellers forekom lungenever, vrenge-arter, kystårenever og kystfiltlav vanlig, mens puteglye, vanlig blåfiltlav og skrubbenever opptrådde sparsomt. Disse artene vokste i første rekke på løvtrær, men lungenever ble også funnet på et par graner.

Av interessante skorpelav ble Arthothelium nowegicum, Megalaria pulverea og Bacidia absistens funnet rogn.

Påvirkningsgrad: Skogen virket tydelig påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I nyere tid hadde det ikke vært inngrep i skogen.

Konklusjon: En liten lokalitet med forekomst av enkelte interessante arter typiske for boreal regnskog. Området har stor verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til storvokst granskog med løvinnslag.

Lokalitet LOKALITET l15 - TRAPPAVATNET

Verdi: *T Øk-kartblad: CU 154-3 Areal: 20 dekar M-711 blad: 1724 111 Inventert: 12.V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 224 663 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i den bratte nordvendte lia ned mot Røyklibotnet og Vestgøten, nord for Trappavatnet. Gran var dominerende treslag, mens det var sparsomt med bjørk og rogn. Lokaliteten strekker seg fra sjøen opp til 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses av sjøen og andre skogtyper.

Det var en del læger i skogen, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også innslag av oppløsningsfase. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg fantes litt småbregneskog.

Artsmangfold: Floraen av busk- og bladlav var til dels ganske artsrik. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 4 trær og trådragg på 3 trær. Ellers forekom lungenever, vrenge-arter og kystårenever ganske vanlig, mens vanlig blåfiltlav, sølvnever, skrubbenever og kystfiltlav var mer sparsomme. Med unntak av trådragg vokste artene hovedsakelig på løvtrær, men både gullprikklav, sølvnever, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ble også funnet på gran.

Påvirkningsgrad: Skogen var antagelig ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og det fantes en del sterkt nedbrutte stubber. Påvirkningsgraden var likevel vanskelig å vurdere. Nyere inngrep manglet.

Konklusjon: En liten lokalitet med forekomst av enkelte interessante arter typiske for boreal regnskog. Området har verdi som leveområde for fuktighetskrevende og truede arter knyttet til storvokst granskog med løvinnslag. LOKALITET 116 - GRØNVIKDALEN

Verdi: *X @k-kartblad: CU 154-3 Areal: 15 dekar M-711 blad: 1724 III Inventert: 12. VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 220 661 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i et lite dalføre like innenfor Vestgøten i Røyklibotnet. I den nordvendte lia her står det granskog med litt bjørk og noen rognetrær, mellom 80 og 120 m.0.h. Lokaliteten avgrenses mot ungskog i øst, vest og til dels i nord, mens det ellers mot var andre skogtyper og myr.

Det var mye læger i lokaliteten, til dels store mengder med middels og sterkt nedbrutte stokker, og det er vurdert å være lav til middels kontinuitet i dødt trevirke. Aldersfase dominerte, men det var også mye oppl~sningsfaseog bledningsfase. Bledningsfasen var ikke kulturbetinget, men naturlig, og ny skog kom her opp blant gamle læger og høgstubber. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt småbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske artsfattig, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Trådragg vokste sparsomt på et par grantrær. Ellers forekom randkvistlav på minst 2 granlæger. Lungenever ble funnet sparsomt på ei gran.

Påvirkningsgrad: Det virket sannsynlig at området har vært plukkhogd for lenge siden, men stubber var nå omtrent ikke mulig å finne, og andre spor etter menneskelig påvirkning ble heller ikke registrert.

Konklusjon: Forekomsten kan vanskelig betraktes som noen boreal regnskog, b1.a. fordi ingen av karakterartene tilknyttet skogtypen ble funnet. Også eksposisjonen tilsier at skogen er utsatt for stormfellinger og noe uttørking. Av størst interesse er det uvanlig lange fraværet av hogst, b1.a. med forekomst av naturlig bledningspreget skog. Slik skog er sjeldent å finne og gir området stor verdi som leveområde for arter knyttet til gammel, urørt skog.

Se kart forrige side. Verdi: *T Øk-kartblad: CU 152-1 Areal: 15 dekar M- 711 blad: 1724 111 Inventert: 13.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 234 593 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 2-3 km nordøst for Vemundvik, i et lite nordvendt dalføre. Litt ovenfor sjøen, opp til ca 20 m 0.h. stod det her igjen noe naturskog.Grana dominerer, men det var også en del bjørk og gråor og litt rogn og selje i skogen.

Det var sparsomt med ferske og litt nedbrutte læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalder varierte, men sein optimalfase var vanligst innen det avgrensede området. I tillegg var det noe aldersfase og litt bledningsfase (kulturbetinget). Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. Ellers fantes noe småbregneskog og litt gråorskog. Avgrensninga i nord og vest er mot hogstflater og ungt løvkratt. I sør og øst er det delvis mot ungskog og delvis mot andre skogtyper.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, men flere fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei rogn og ei selje, og arten ble i 1992 også funnet på gråor. Trådragg opptrådde sparsomt, og ble påvist på 2 graner. Ellers var vanlig blafiltlav, kystårenever, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ganske vanlige, mens kystfiltlav var mer sparsomt forekommende. Lungenever-samfunnet opptrådde hovedsakelig på løvtrær, men de vanligste artene ble også funnet på et par graner.

Spurvehauk ble påvist hekkende på lokaliteten, da et voksent individ fløy av reiret oppe i ei gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster/småflatehogster,og var mer eller mindre splittet opp av nyere flatehogster. Sterkt nedbrutte stubber forekom vanlig, mens ferske og lite nedbrutte stubber var mer sjeldne. En enkel traktorveg skar gjennom lokaliteten.

Konklusjon: Dette er en liten restlokalitet i et lite dalføre der det meste av den borale regnskogen allerede er hogd ut. Området er ikke særlig artsrikt, men enkelte interessante arter finnes, og den utgjør et lokalt verdifullt leveområde for arter knyttet til boreal regnskog.

Lokalitet LOKALITET 118 - SÆVA

Verdi: **T .Øk-kartblad: CT 150-4 Areal: 105 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 13. V111.94 av GG Sentralpunkt: PS 205 474 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs nedre deler av Barstadelva, knapt 5 km sØr for Namsos. Den strekker seg her fra RV. 17 skjærer over elva og nærmere 800 meter oppover elva. I tillegg var det naturlig å inkludere deler av ei lita ravine på sørsida av elva. Skogen ligger mellom 30 og 50 m 0.h. Det var overveiende granskog, med sparsomt innslag av lovtrær. Avgrensninga av området er i all hovedsak mot ungskog.

Det ble funnet få læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var overveiende i aldersfase, men det var også noe sein optimalfase og litt bledningsfase som folge av nyere hogst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var nesten like mye rik sumpskog. I tillegg var det litt storbregneskog og høgstaudeskog.

Artsmangfold: Det var en ganske godt utviklet, typisk lavflora for boreal regnskog. Gullprikklav forekom rikelig, men også lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og til dels trådragg opptrådde vanlig. Randkvistlav ble funnet ved ett tilfelle. Alle artene var knyttet til gran. Den rike lavfloraen forekom i all hovedsak i den vesle ravina, samt på sgrsida av elva, mens nordsida manglet arter av spesiell interesse.

Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogster/gjennornhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens ferske og lite nedbrutte stubber var mer sparsomme. På nordsida av elva går en ny traktorveg litt inn i det avgrensede området. På sørsida av elva skjærer en jordbruksveg gjennom skogen, men den er lagt på toppen av de marine avsetningene og reduserer i liten grad områdets kvaliteter.

Konklusjon: En middels stor restlokalitet med godt utviklet boreal regnskog. Selv om det er både nyere og eldre inngrep i området, virker lokaliteten enda rimelig intakt, og sett i sammenheng med nærliggende skog lenger oppe langs elva er det av de beste gjenværende sØr for Namsos by. Lokalitet l l8 LOKALITET 119 - BARSTAD

Verdi: *T @k-kartblad:CV 150-3 Areal: 5 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 13.V1I.94 av GG Sentralpunkt: PS 214 465 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Barstadelva like nord for Barstad. Den består av en naturskogsrest på sorsida av elva, og ligger mellom 50 og 70 m 0.h. Gran var dominerende treslag, og det var bare sparsomt med bjØrk og rogn. Lokaliteten avgrenses i nordvest av ei fersk hogstflate. I sør danner ungskog grensa, i nordost elva og i sgrvest er det andre skogtyper (blåbærskog)

Det ble omtrent ikke funnet læger i skogen, og kontinuitet i d~dttrevirke mangler. Skogen var gjennomfort i aldersfase og med småbregneskog som enerådende vegetasjonstype.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, men flere fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav var ganske vanlig og ble funnet på 6 trær. Også trådragg, skrubbenever og vrenge-arter var ganske vanlige, mens lungenever forekom noe mer sparsomt. Alle artene vokste på gran.

Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber forekom vanlig. Ellers ble det ikke observert noen nyere inngrep innen lokaliteten. Ei ny hogstflate i nordvest kommer antagelig til å gi uttgrkingseffekter innover i restene av den boreale regnskogen.

Konklusjon: En typisk liten restlokalitet med boreal regnskog som nylig har blitt ytterligere desimert ved flatehogst og nå står i fare for å forsvinne helt. Hvis ingen innngrep foretas i eller inntil lokaliteten framover kan den likevel fungere som et lokalt verdifult leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til boreal regnskog.

Lokalitet LOKALITET 120 - SPILLUM

Verdi: (*)X Øk-kartblad: CV 150-3 Areal: 5 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 15. VZZ.94 av GG Sentralpunkt: PS 21 6 474 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger vel 1 km sør for Spillum, og består av en naturskogsrest i ei bekkeravine. Den ligger rundt 80 m 0.h. Skogen var dominert av gran. Av løvtrær ble bare ei rogn sett.

Det forekom noen ferske læger i skogen, sannsynligvis vindfall. Kontinuitet i dødt trevirke mangler. Naturskogsrestene var delvis i aldersfase og delvis i sein optimalfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype, i tillegg til noe rik sumpskog.

Artsmangfold: Skogen hadde tidligere utvilsomt vært en boreal regnskog men omliggende hogst hadde ødelagt denne. Trådragg ble funnet tørkeskadd og sparsom på et par graner. Også lungenever, skrubbenever og randkvistlav ble funnet sparsomt og tørkeskadd.

Påvirkningsgrad: Skogen har vært jevnt påvirket av plukkhogster tidligere, og var nå sterkt påvirket av omliggende hogstflater. Restene av naturskog var så små at de ikke klarer å opprettholde et bestandsklima som beskytter det typiske artsmangfoldet for boreal regnskog mot vind og uttørking.

Konklusjon: En meget liten restlokalitet av noe som antagelig har vært en fin boreal regnskog i et ellers hardt hogdt område. Selv om enkelte interessante og til dels truede arter fortsatt forekommer, er omliggende skog så hardt hogd at disse neppe overlever. Den gjenværende skogen har derfor liten verdi som refugium for fuktighetskrevende arter, men vil trolig være et godt eksempel på hva som skjer når en hogger for hardt i områder med boreal regnskog.

Kommentar: På vinteren etter at inventeringen var foretatt kom det melding om planlagt hogst i de skogrestene som fortsatt fantes her. Lokaliteten er derfor nå etter all sannsynlighet totalt ødelagt.

Lokalitet l20 LOKALITET 121 - FISKEMFOSSEN

Verdi: *X @k-kartblad: CT 148-3 Areal: 10 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 08. V11.94 av AH Sentralpunkt: PS 156 373 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger sørvest for Fuglleikhaugan, like nord for Farkmoen langs Aursunda. Området er et mindre daldrag med relativt rik, grovvokst granskog og ligger ca 85 moh.

Dominerende vegetasjonstype er småbregnegranskog med innslag av storbregne-, høgstaude- og fattig sumpskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i oppløsningsfase. Enkelte grove løvtrær av bjørk og gråor vokser her. Endel ferske læger fins, men det er lite av eldre nedbrytningsstadier, og området mangler kontinuitet i dødt virke.

Artsmangfold: Det ble påvist få interessante arter i lokaliteten, men det fantes likevel sparsomt innslag av lungenever, skrubbenever, vrengearter og skrukkelav på gran. Det boreale regnskogselementet kan derfor sies å være tilstede, selvom det er svakt.

Det ble funnet hakkemerker av tretåspett på enkelte graner i bestandet.

Påvirkning: Området har trolig vært utsatt for sparsom plukkhogst fordi det ble funnet enkelte sterkt nedbrutte stubber i området. Andre typer påvirkning ble ikke registrert, bortsett fra at det gikk en liten sti gjennom lokaliteten.

Konklusjon: Lokaliteten er marginal, og ingen spesielt kravstore arter ble påvist. Området er generelt sett sterkt hogstprega, men lokaliteten har fortsatt lokal verdi som nøkkelbiotop for fuktighetskrevende arter. LOKALITET 122 - FUGLELEIKHAUGAN

Verdi: *X Øk-kartblad: Areal: M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 08. VZZ.94 av AH Sentralpunkt: PS 119 359 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs skogsbilveien, i vestre enden av Aursundlimyran. Området er dominert av småbregnegranskog, med innslag av blåbærgranskog og fattig sumpskog. Det ble bare påvist ferske læger, og lokaliteten mangler kontinuitet i d~dttrevirke. Enkelte spredte lovtrær ble påvist. En stØrre bekk renner inntil lokaliteten. Ferske hogstflater avgrenser lokaliteten i sØr og vest. Kartgrunnlaget i denne rapporten er desverre dårlig, men det skal allikevel være mulig å finne lokaliteten.

Artsmangfold: Lavfloraen var svært sparsom og av interessante arter ble bare skrubbenever og skrukkelav funnet på gran.

Påvirkning: Det ble funnet hogstspor av ulik alder i lokaliteten, som tydelig har vært utsatt for jevn plukkhogst.

Konklusjon: Lokaliteten er marginal, og bare få interessante arter ble påvist. I et hardt hogd distrikt som dette har den likevel lokal verdi som nØkkelbiotop for fuktighetskrevende arter.

Lokalitet 122 LOKALITET 123 - SELNESELVA

Verdi: **T .Øk-kartblad: CT 149-1 Areal: 45 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 09. VZZZ.94 av AU Sentralpunkt: PS 167 454 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger mellom RV 17 og Selnes, og består av ei ravine med en meandrerende bekk som renner parallelt med Dølaelva. Området ligger mellom 30 og 40 moh.

Dominerende vegetasjonstype er av storbregnegranskog, med større innslag av fattig sumpskog og småbregnegranskog på de tørrere delene. Det er stedvid innslag av høgstaudegranskog. Skogen er for det meste i en aldersfase, men noe oppløsningsfase fantes også. Det er en god del tynnstammede, skrantne grantrær i området. Det fins enkelte spredte læger i området, men det meste er relativt ferskt, og lokaliteten mangler kontinuitet i dette substratet. Det er minimalt med løvtrær i lokaliteten.

Artsmangfold: Gullprikklav ble funnet på 20-25 trær i området, og populasjonen var god og virket svært vital. Trådragg ble også påvist på enkelte trær, og sammen med større mengder lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter viser dette at lokaliteten er en liten, men godt utforma boreal regnskog.

Skorpelaven kystdoggnål ble funnet på gråor.

Påvirkning: Enkelte sterkt nedbrutte stubber ble funnet, og en svak form for plukkhogst har tydeligvis forekommet. Områdene rundt lokaliteten består for en stor del av yngre plantefelt, og disse hogstene har nok forringa lokaliteten endel. Andre påvirkninger ble ikke observert.

Konklusjon: Lokaliteten er liten, men med godt utviklet boreal regnskog. Ungskogen omkring er såpass stor at den største effekten fra disse hogstene trolig er over. Luftfuktigheten virker høy, og lavfloraen er tildels svært godt utvikla. Særlig er antall eksemplarer av gullprikklav positivt, og samlet sett er lokaliteten interessant både i lokal og regional sammenheng. LOKALITET 124 - SKOGSMO

Verdi: *T Øk-kartblad: CT 149-2 Areal: 5 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 09. VZZ.94 av AH, GG Sentralpunkt: PS 183 447 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger mellom Selneselva og Dølaelva, like ved en eldre skogsbilvei. Lokaliteten er svært liten og er vegetasjonsmessig dominert av småbregnegranskog. Det fins også innslag av storbregne- og sumpskog. Skogen er i en sein optimalfase og dels i aldersfase, og det er sparsomt med læger i relativt fersk tilstand. Sterkere nedbrutte læger ble ikke påvist, og lokaliteten mangler kontinuitet i d~dttrevirke. Høgstubber, bergvegger og løvtrær mangler. Lokaliteten mangler vassdrag, men er en sump omkransa av eldre skog midt i et sterkere hogstpåvirka område.

Artsmangfold: Lokaliteten er svært marginal, men i den urørte kjernen ble det likevel påvist elementer av boreal regnskog. Gullprikklav ble funnet på tre graner, og av andre lavarter ble lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter påvist.

Påvirkning: Skogen rundt denne mindre kjernen er sterkt hogstpåvirka, og er nå dominert av ungskog. I selve lokaliteten ble det ikke påvist hogstspor, og heller ingen andre tegn til påvirkning.

Konklusjon: Arealet er svært lite, men kjernen har likevel arter som tilhører det boreale regnskogs- elementet. Slike små lommer i sterkt hogstprega landskap utgjør viktige spredningssentra og vil trolig fungere som nøkkelbiotoper.

Lokalitet l Verdi: *T @k-kartblad: CV 152-4 Areal: 30 dekar M-711 blad: 1724 111 Inventert: 12. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 250 564 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger omlag 5 km øst for Vemundvik, ved Haklunoen. Den består av en liten elvedal som først drenerer mot nordvest og siden mot sørvest hvor den danner et lite skar. Området ligger fra ca 70 til 85 moh.

Området er dominert av storbregne- og småbregnegranskog, med innslag av høgstaude- og noe sumpskog. Skogen er i aldersfase og dels i oppløsningsfase. 3 mindre bekker (0,5-1 m bredde) møtes her i et flatere parti. Endel bjørk og gråor vokser spredt i lokaliteten. Det fins enkelte ferske læger, men lite i eldre nedbrytningsstadier, og kontinuiteten i dødt trevirke mangler. Høgstubber er sjeldne. Langs elva sørover er det et fint gråorparti av relativt grovvokste trær.

Artsmangfold: Lokaliteten er kjent fra tidligere og det ble påvist sparsomt med gullprikklav og trådragg, samt en del lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter. Granfiltlav ble observert her i 1991 av HH, men ble ikke gjenfunnet. Trolig er forekomsten gått tapt på grunn av ny hogst.

Et jerpekull ble sett i området.

Påvirkning: Området er sterkt påvirket av ferske små og større hogstflater og en relativt nybygd skogsbilveg. Noe av dette er trolig gjort vinteren 1994, og inngrepa har medført sterk foninging av et tidligere velutvikla og artsrikt område. Området er sterkt oppsplitta, og trolig sterkt redusert med tanke på lokalklima og sårbare arters økologiske krav.

Konklusjon: Det ble påvist sterk skade på enkelte lavarter, i form av brune og innskrumpa thallus av gullprikklav. Det var også skader på lungenever og skrubbenever i randsonene, samt at disse artene også ble funnet på hogstavfallet. Åpning fra mange små flater har sterkt forringa denne lokaliteten. Spesielt sterk innvirkning har trolig ei større flate som åpner området fra sør.

Enkelte smålommer står igjen, men det er usikkert hvor levedyktige disse marginale restpopulasjonene er. Deler av gråorskogen langs elva sørover er relativt intakt, og denne, samt de største gjenværende lommene i det grandominerte området, kan fremdeles ha potensiale som spredningssenter for enkelte av de sårbare artene.

Kommentar: Like før denne rapporten var ferdig fikk kom det melding om at ytterligere hogst var planlagtJforetatt i området. En er ikke kjent med hvordan dette har virket inn, men faren er stor for at de registrerte naturverdiene i området nå er gått helt tapt.

Lokalitet l25 LOKALITET 126 - LANDFALLVIK

Verdi: **T Øk-kartblad: CT 152-2, CU 152-1 Areal: 90 dekar M-711 blad: 1724 111 Inventert: 12. V11.94 av AH Sentralpunkt: PS 207 602 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i et dalsøkk ned mot sjøen vest for Landfallvik. Den strekker seg fra havnivå opp til nærmere 80 moh. Lokaliteten inneholder mange vegetasjonstyper og innslaget av løvtrær er stort. Dette medfører generelt stor nisjediversitet. Relativt rike og frodige vegetasjonstyper dominerer, hovedsakelig småbregne-, storbregne- og med innslag av hØgstaudegranskog. Det fins også litt blåbærgranskog og sumpskog i lokaliteten.

Granskogen er fortrinnsvis i oppløsningsfase, og det er stedvis relativt store mengder med læger i alle nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i dødt trevirke er vurdert til middels god. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten. Enkelte små, markerte bergvegger og nordvendt eksposisjon gir lokaliteten et svært gunstig lokalklima. Det fins endel grove løvtrær i lokaliteten, både av bjørk, rogn, gråor, selje og osp.

Artsmangfold: Gullprikklav ble påvist både på gran, rogn og særlig på gråor. Vanlig blåfiltlav ble påvist i lokaliteten sammen med de vanligere artene lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter.

Påvirkning: Endel sterkt nedbrutte stubber ble påvist, de aller fleste nærmest sjøen. Disse stammer trolig fra eldre plukkhogster. Utover dette ble det ikke funnet spor etter annen påvirkning i lokaliteten.

Konklusjon: Det er stor variasjon i vegetasjonstyper i lokaliteten, og innslaget av ulike grove løvtrær er påfallende. Lokaliteten er spesiell med sitt godt utviklete preg av blandingsskog. Få lokaliteter har denne typen blanding av gran i oppløsningsfase med innslag av grove løvtrær. Samtidig er det påvist forekomster av lavarter typiske for relativt godt utviklet boreal regnskog, og artene vokser her både på løvtrær og på gran. LOKALITET 127 - ALMDALEN OST (Utenfor eksisterende reservat)

Verdi: **T . Øk-kartblad: CW 154 Areal: 270 dekar (avgrenset del på kartet) M-711 blad: 1724 I1 Inventert: Il. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 360 665 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten er forlengelsen Østover fra det allerede eksisterende Almdalen Naturreservat (400 daa). Området er gjennomskåret av den 5 m breie Dunaelva, og mindre småbekker har utl~pi elva. Dalen er djup, omkransa av bratte fjellsider og lokaliteten har et svært humid lokalklima. Området domineres vegetasjonsmessig av småbregnegranskog, med noe innslag av fattig sumpskog, litt blåbærgranskog og hflgstaudegranskog. Enkelte myrpartier fins også.

Skogen er svært heterogen, med alt fra mindre hogstflater til skog nærmere opplØsningsfase. Sistnevnte skogtype dominerer sammen med endel skog i aldersfase, og noe i sein optimalfase. Det fins endel læger i alle nedbrytningsstadier, men det er ferske stadier som dominerer. Innslag av læger varierer også pga. mosaikkpreget i skogbildet, og lågekontinuiteten er lav. Det fins endel innslag av grove IØvtrær (bjØrk, rogn, selje og gråor), fortrinnsvis langs hovedvassdraget, men også noe spredt i de grandominerte partiene.

Artsmangfold: Gullprikklav fantes i sparsomme mengder både på løvtrær og gran. Ellers ble vanlig blåfiltlav, randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter funnet. Enkelte områder hadde relativt godt utviklet lungenever-samfunn på gran.

Påvirkning: Området er sterkt påvirket av eldre, jevn plukkhogst, og endel ferske hogster i form av storre og mindre flater. Området har derfor et mosaikkprega skogbilde med blanding av eldre, relativt upåvirka skog og yngre plantefelt og ferske hogstflater. Det går en traktorvei på nordsida av elva. Lokaliteten er preget av en viss beitepåvirkning. Det skal også påpekes at det er foretatt hogster helt inntil grensa mot det eksisterende naturreservatet.

Konklusjon: Almdalen ~ster noe fattigere på lav, og er stnikturmessig relativt likt det eksisterende reservatet. Lokaliteten inneholder partier med boreal regnskog og er interessant som et suppleringsområde. Totalt sett er Almdalen det stØrst kjente, noenlunde inntakte området med boreal regnskog så kystnært i denne delen av Midt-Norge. Området er fra en slik synsvinkel svært interessant.

LOKALITET 128 - STRANDA

Verdi: *T .Øk-kartblad: CU 151-4 Areal: 35 dekar M-711 blad: 1723-4 Inventert: 14.07.94 av AH Sentralpunkt: PS 255 516

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger ved Namsens utlØp, 1 km sØr for Stranda. Den strekker seg fra ca 20 til ca 50 moh og består delvis av et grunt ravinesystem.

Området er lite, og vegetasjonsmessig dominert av småbregnegranskog, med innslag av storbregnegranskog og fattig sumpskog. Skogen er i aldersfase, men deler har preg av å være nærmere oppl~sningsfase.En mindre bekk renner gjennom lokaliteten, og langs denne vokser endel grov gråor. Innslaget av andre lovtrær er relativt beskjedent. Enkelte læger fins, men de aller fleste er relativt ferske, og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. H~gstubberfins sparsomt.

Artsmangfold: Gullprikklav ble funnet sparsomt og bare på gråor. Totalt ble arten funnet på 6 trær. Ellers vokser lungenever, skrubbenever og skrukkelav sparsomt på gran, mens det ble funnet noe kystårenever og vrengearter på gråor.

Påvirkning: Lokaliteten ligger i et sterkt hogstprega område, og mye av skogen rundt er ungskog og eldre kulturskog. Det ble også påvist endel eldre hogstspor i lokaliteten, og området er jevnt påvirket av plukkhogst. En traktorveg går i utkanten av lokaliteten.

Konklusjon: Lokaliteten er marginal, men lavarter typiske for boreal regnskog ble påvist. Innslaget av eldre løvtrær er interessant med tanke på disse artene samt at de gir Økt nisjediversitet. Lokaliteten er sterkt påvirket og den er relativt liten. Den er derfor interessant i et lokal perspektiv i et ellers sterkt hogstprega landskap. LOKALITET 129 - STRAUMHYLLBEKKEN

Verdi: *X Øk-kartblad: CU 150-2 Areal: 45 M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 15. VZZ.94 av AH Sentralpunkt: PS 245 506 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 3 km øst for Namsosbrua på sørsida av Namsen, langs nedre delen av Straumhyllbekken. Området spenner fra i overkant av 10 til nesten 140 moh. og består av ei trang og bratt nordvestvendt kløft.

Vegetasjonsmessig er lokaliteten dominert av småbregnegranskog, med mindre partier av blåbær-, storbregne- og høgstaudegranskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i oppløsningsfase og sein optimalfase. Hogstflater grenser inn mot lokaliteten. Det er endel innslag av løvtrær her, hovedsakelig gråor, men også noe bjørk og rogn. Det fins enkelte ferske læger her, men området mangler kontinuitet i dØdt trevirke. HØgstubber er fåtallige.

Artsmangfold: Vanlig blåfiltlav og sølvnever ble påvist på ei rogn i lokaliteten. Rogna sto imidlertid svært eksponert ut mot ei fersk hogstflate. Andre arter som ble funnet i lokaliteten var sparsomme mengder av lungenever, skrubbenever, kystårenever, skrukkelav og vrengearter. Alle disse ble funnet på rogn og gråor. Det ble ikke påvist lavarter av interesse på gran.

Påvirkning: Området er preget av jevn plukkhogst, og store hogstflater grenser inn mot lokaliteten, både fra øst og nord. Det går traktorvei og sti gjennom lokaliteten.

Konklusjon: Sparsomme forekomster av fuktighetskrevende lav ble påvist i lokaliteten. Funnet av sølvnever har en viss interesse, da denne arten antagelig er relativt sjelden i området. Forekomsten er sparsom og området er samtidig hardt påvirket av moderne skogbruk. Lokaliteten er likevel interessant ut fra et lokalt perspektiv med tanke på nØkkelbiotoper og bevaring av artsmangfoldet knytta til fuktig, gammel skog. 7.16 NaerØy kommune, Nord-Trøndelag

LOKALITET 130 - KASPERDALEN

Verdi: *X Øk-kartblad: DG 161-1 Areal: 30 dekar M-711 blad: 1824 IV Inventert: 21. VII.94 av GG Sentralpunkt: UN 717 030 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på sørsida av Indre Follafjorden, ved Forneset. Den består av en til dels bratt nordvendt bekkedal med grandominert skog. Det var også innslag av en del løvtrær og lokalt dominerer disse. Bjørk og gråor var vanligst, i tillegg var det litt rogn og selje, og i ei vestvendt rasmark sparsomt med alm. Skogen var generelt noe småvokst og glissen. Lokaliteten avgrenses i nord av et bratt gjel med ungskog nedenfor. Ellers danner andre skogtyper naturlig grense.

Lokalt var det en god del læger i ulike nedbrytningsfaser og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Aldersfase var vanligst, men det var også litt oppløsningsfase, samt et felt med ung optimalfase i nedre deler av lokaliteten. Skogen var frodig, med høgstaudeskog som dominerende vegetasjonstype. Ellers var det litt småbregneskog, storbregneskog og rik sumpskog, samt fragmenter med gråor-almeskog i den vestvendte rasmarka.

Artsmangfold: Floraen av busk- og bladlav var ikke spesielt artsrik, og av størst interesse var trådragg som ble funnet sparsomt på ei gran. Vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var alle ganske vanlige på løvtrær, mens puteglye og kystfiltlav ble funnet på ei rogn hver.

Påvirkningsgrad: Det meste av skogen virket ganske jevnt påvirket av tidligere hogster, men sterkt nedbrutte stubber var sjeldne. Som nevnt ovenfor hadde det i midtrehedre deler av området, på et litt flatere parti, vært gjennomført en hard gjennomhogst/småflatehogst for en del år siden. Andre nyere inngrep av betydning ble ikke funnet.

Konklusjon: Dette er en liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd fjordområde. Lokaliteten kan ut fra registreringene ikke betegnes som noen boreal regnskog, men den er en verdifull nøkkelbiotop og leveområde for fuktighetskrevende lav. Lokalitet 130 LOKALITET 131 - KVERNAHATTEN

Verdi: *X .Øk-kartblad: CW 164-2 Areal: 15 dekar M-71 1 blad: 1725 11 Inventert: 22.V11.94 av GG Sentralpunkt: PT 370 173 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på s~rvestsidaav Årsetfjorden, i den bratte lia ovenfor RV.77 1. Området hadde lovskog, i forste rekke med bj~rk,men det var også litt rogn og selje og sparsomt med osp. Det undersokte området representerer bare et utsnitt av IØvskogsliene langs Årsetfjorden og noen avgrensning mot nordost eller sorvest er derfor ikke foretatt. Ned mot fjorden danner vegen grense.

Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, men det er vanskelig å vurdere hvor vidt kontinuiteten i d~dttrevirke skal karakteriseres som lav eller manglende. Skogen var gjennomgående i sein optimalfase ogleller aldersfase. Vegetasjonstypene var en mosaikk mellom småbregneskog, storbregneskog og hogstaudeskog. Det var også tendenser til gråor-almeskog med b1.a. en del myske i feltsjiktet.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske typisk for rike l~vskogslier,men ingen spesielt sjeldne arter ble påvist. Av størst interesse var trolig kystnever som ble funnet på ei rogn. Ellers forekom både solvnever, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav og kystårenever vanlig.

Tårnfalk ble sett og hort varsle i berga ovenfor.

Påvirkningsgrad: Som for rike lovskoger generelt var tidligere påvirkningsgrad vanskelig å observere i felt, men sterkt nedbrutte stubber forekom sparsomt. Nyere inngrep av betydning ble ikke registrert.

Konklusjon: Dette er antagelig en ganske representativ lokalitet for de litt rikere l~vskogsområdenei distriktet. Ingen spesielt sjeldne eller truede arter forekommer, men området har et visst potensiale som leveområde for fuktighetskrevende lovskogsarter.

Lokalitet LOKALITET 132 - FINNEVATNET

Verdi: *T Øk-kartblad: CV 161-3 Areal: 20 dekar M-71 l blad: 1724 N Inventert: 22.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PT 281 001 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten Ligger inntil RV 770 i vestenden av Finnevatnet, rundt 6 km nordøst for Kolvereid. Ved foten av den nordvendte berget her stod det noe fuktig naturskog. Skogen var løvdominert, spesielt av bjørk, men også noe rogn og selje. I tillegg var det en del gran, hovedsakelig småvokst. Lokaliteten avgrenses stort sett naturlig mot andre naturtyper.

Det ble bare funnet litt ferske læger og kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var i aldersfase, eventuelt sein optimalfase. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det noe småbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var middels rik, men flere arter knyttet til lungenever-samfunnet forekom. Av størst interesse er gullprikklav som ble funet sparsomt på 1-2 rognetrær. Ellers forekom lungenever tallrikt, vanlig blåfiltlav, sølvnever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var vanlige, mens kystfiltlav bare opptrådde sparsomt.

Påvirkningsgrad. Skogen virket en del påvirket av tidligere plukkhogster, men dette var noe vanskelig å vurdere. Sterkt nedbrutte stubber ble funnet sparsomt. Ellers ble det ikke registrert nye inngrep innen lokaliteten.

Konklusjon: Dette er en liten restlokalitet med ikke særlig godt utviklet boreal regnskog i en ellers ganske hardt hogd kommune. Området har lokal verdi som refugium for skogtypen og artsmangfoldet knyttet til den, spesielt gjelder dette den truede arten gullprikklav. LOKALITET 133 - LIA I KOLBOTNET

Verdi: (*)X @k-kartblad:DF 163-3 Areal: 5 dekar M-711 blad: 1724 1 Inventert: 23.VII.94 av GG Sentralpunkt: UN 670 113 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger nesten innerst i Kolbotnet, på vestsida av fjorden. I den bratte Østvendte lia stod det her igjen litt gammel granskog. Det var litt innslag av lovtrær i skogen, særlig bjØrk, men også noe rogn, gråor og selje. Lokaliteten avgrenses mot vest av kraftlinjer, i ~st av vegen og i nord og sØr av ungskog.

Det ble praktisk talt ikke funnet læger og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Aldersfase var dominerende, men det var også logisk å inkludere et parti med ung optimalfase i lokaliteten. Skogen var frodig med småbregneskog og hØgstaudeskog som vanligste vegetasjonstyper. I tillegg var det noe storbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske artsfattig og ingen spesielle arter ble funnet. Vanlig blåf31tlav, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ble alle funnet sparsomt, hovedsakelig på løvtrær, men lungenever vokste også på enkelte grantrær.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige.

Konklusjon: Dette er en artsfattig og lite interessant lokalitet, og den kan ikke betraktes som noen boreal regnskog. Den ble likevel vurdert som en av de potensielt mest aktuelle i dette distriktet, og gir en sterk indikasjon på at det her er igjen svært lite boreal regnskog.

Lokalitet 133 LOKALITET 134 - NORDHOLET

Verdi: *T Øk-kartblad: - Areal: 75 dekar M-711 blad: 1724 111 Inventert: 27.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 266 816 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger innerst ved Fjerangen, nord for Salsvatnet. Langs en liten bekk som meandrerer nedover mot fjorden, stod det igjen litt naturskog. Grana dominerte, men det var også noe gråor langs bekken og en del bj~rk,rogn og selje. Området strekker seg fra like over havnivå og opp mot ca 70 moh. Avgrensninga er hovedsakelig mot andre skogtyper, men mot Fjerangen i vestlnordvest danner hogstflater grensa.

Det var sparsomt med ferske og litt nedbrutte læger og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogalderen varierte. Det var partier der det har vært småflatehogst eller gjennomhogst, noe som hadde skapt en bledningspreget skog. Ellers var skogen i aldersfase og sein optimalfase. I Nordholet var det mest småbregneskog, noe h~gstaudeskogog litt fattig og rik sumpskog. Langs elva var det også noe gråorskog.

Artsmangfold: Lavfloraen i området var ikke særlig rik, men endel arter ble funnet. Av stØrst interesse var gullprikklav som ble funnet på 5 lovtrær og trådragg som ble funnet på 2-3 graner. Ellers forekom vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, lungenever, skmbbenever, vrenge-arter og kystårenever alle ganske vanlige på IØvtrær, mens randkvistlav ble funnet på ei gran og solvnever på ei gran og ei rogn. Lungenever var også sparsom på flere grantrær.

Av skorpelav ble Arthothelium nowegicum og Ropalospora viridis funnet på minst ei rogn hver.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber er vanlige. Ellers ble ingen inngrep av betydning registrert innen området.

Konklusjon: Dette er en restlokalitet med boreal regnskog som inneholder flere av de typiske og interessante artene knyttet til skogtypen, om enn i små mengder. NærØy kommune har hatt mange gode forekomster av boreal regnskog, men samtlige av de tidligere kjente lokalitetene er Ødelagt. Dette er en av kommunens siste forekomster av skogtypen, og den har derfor stor lokal verdi som leveområde for arter knyttet til skogtypen. LOKALITET 135 - SKAGAMOEN

Verdi: *X jak-kartblad: CU 159-1 Areal:: 45 dekar M-711: 1724 N Inventert: 22.VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 227 922 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokalieten er en liten bekkedal rett nord for KvisterØ som ligger mellom 40 og 75 moh. Lokaliteten grenser i sØr og sørgst mot dyrka mark. Øvrig avgrensing går mot kulturskog i ulik alder.

Skogen er ung, hovedsakelig i sein optimalfase og noe i aldersfase. Det er endel bj~rk, rogn,selje og særlig gråor i lokaliteten. Vegetasjonen er dominert av småbregneskog, men det er også noe storbregne-, h~gstaude-og sumpskog. Enkelte ferske lægre ble påvist, men området mangler kontinuitet i dØdt trevirke. HØgstubber er sjeldne.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, og interessante arter ble bare funnet på lovtrær. De mest spesielle artene var vanlig blåfiltlav og kystfiltlav, med bare ett funn av hver. SØlvnever ble også funnet på ett tre. Lungenever, skmbbenever, skmkkelav og vrengearter ble funnet sparsomt i lokaliteten.

Påvirkning: Det er mange hogstspor i lokaliteten, fortrinnsvis etter jevnlig plukkhogst. Området bærer preg av å ha vært utmarksbeite.

Konklusjon: Lokaliteten er arealmessig liten og relativt sterkt påvirket av jord og skogbruk. Likevel forekommer flere lavarter tilknyttet fuktige, artsrike naturskoger, og lokaliteten er interessant som en restbiotop i lokal sammenheng, spesielt siden det er gjort få funn av boreal regnskog i denne delen av fylket. LOKALITET 136 - VESTGÅRD

Verdi: *X Øk-kartblad:: - Areal:: 25 dekar M-71 1 blad: 1724 N Inventert: 22. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 162 947 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i ei sørvendt li nordøst for Vestgård. Det strekker seg fra vel 50 og opp mot 100 moh. Lokaliteten grenser mot andre skogtyper, fortrinnsvis yngre kulturskog.

Vegetasjonen er dominert av småbregnegranskog, men det er partier med blåbærskog, storbregneskog og sumpskog innimellom. Skogen er delvis i sein optimalfase og delvis i aldersfase. Det vokser endel grove løvtrær i lokaliteten, hovedsakelig gråor og bjørk, men også noe selje og rogn. Bare ferske læger ble observert, og lokaliteten mangler kontinuitet i dødt trevirke. Lokaliteten inneholder mindre bergvegger, men markerte vassdrag mangler.

Artsmangfold: Lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter vokste sparsomt på enkelte grove grantrær i området. Disse artene samt kystårenever ble påvist hyppigere på løvtrær.

Påvirkning: Bestandet har delvis preg av å være eldre kulturskog, trolig resultat av harde og jevne plukkhogster, samt noe småflatehogst. Lungeneversamfunn på gran ble påvist på store trær som skilte seg noe ut fra de andre trærne i bestandet. Trolig er dette trær som er spart i et relativt hardt hogd område. Området bærer tydelig spor av å være brukt til utmarksbeite.

Konklusjon: Hverken artsinnventar eller størrelse gjør lokaliteten spesielt verdifull. Enkelte arter knyttet til fuktige, artsrike naturskoger ble funnet, men lokaliteten kan ut fra registreringene ikke karakteriseres som noen boreal regnskog. Lokaliteten har lokal verdi som nøkkelbiotop.

Lokalitet 136 LOKALITET 137 - KREKLINGEN

Verdi: *T -Øk-kartblad::CW 161 -1, CW 161 -2 Areal:: 25 dekar M-71 1 blad: 1724 I Inventert: 22.VII.94 av AH Sentralpunkt: PT 355 034 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten består av et dalfore nord for Rotvika, 2 km vest for Kreklingen. Det ligger fra 20 til 50 moh. En 2 m brei bekk renner gjennom lokaliteten.

Området er dominert av småbregneskog og blåbærgranskog, mens det i partier også fins noe høgstaudeskog og sumpskog. Skogen er hovedsakelig i sein optimalfase, men deler er i aldersfase. Det vokser mye grov gråor i området, og innslag av stor bjørk, rogn og selje fins spredt. Rekrutteringa av lØvtrær er dårlig. Enkelte spredte læger av gran fins, det meste er relativt lite nedbrutt, og kontinuitet i d~dttrevirke mangler. H~gstubberav lovtrær er fåtallige.

Artsmangfold: Av interessante lavarter ble gullprikklav funnet på ei svært grov selje (60-65 cm i diameter). Kystfiltlav og vanlig blåfiltlav ble funnet på den samme selja. Ellers ble lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter funnet sparsomt på gran. De sistnevnte artene var vanligere på løvtrær i lokaliteten.

Påvirkning: Det er spor etter jevne plukkhogster i området, dels også av relativt ny dato. Det er også endel yngre kulturskog i tilgrensende deler av området, og dalen er generelt nokså sterkt preget av hogst. En traktorveg går gjennom lokaliteten.

Konklusjon: Dalen inneholder elementer av boreal regnskog, med enkelte arter knyttet til skogtypen. Forekomstene av lav er imidlertid sparsomme. Blandingen av gran og lovtrær er noe særegen, da de fleste lokalitetene i denne regionen er reine granbestand. Samlet sett har lokaliteten lokal verdi som n~kkelbiotop,b1.a. som voksested for truede, fuktighetskrevende arter som gullprikklav.

Lokalitet 137 LOKALITET 138 - ÅRFOR

Verdi: *T Øk-kartblad: CX DD 162-4 Areal:: l5dekar M-711 blad: 1724 I Inventert: 23. VII.94 av AH Sentralpunkt: PT 405 062 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger rett sØr for Rv.770 ved kor,mellom 20 og 50 moh. Vegetasjonen er dominert av småbregneskog, med partier av storbregne-, h~gstaude-og sumpskog. Skogen er dels i sein optimalfase og dels i aldersfase. Det vokser endel gråor her, samt noe bj~rk,rogn og selje. Få læger fins og det er manglende kontinuitet i dØdt trevirke. HØgstubber av lØvtrær er sjeldne og det er ikke påvist h~gstubberav gran. En liten bekk renner gjennom lokaliteten.

Artsmangfold: Vanlig blåfiltlav, kystårenever, gullprikklav og vrengearter ble påvist i svært sparsomme mengder på lovtrær. Lungenever og skrubbernever ble funnet relativt hyppig på lov, men sparsomt på gran i lokaliteten. Skrukkelav ble funnet på gran.

Påvirkning: Skogen har jevnlig vært utsatt for plukkhogster. Det er i tilgrensende områder mye ung kulturskog. En traktorveg går gjennom lokaliteten.

Konklusjon: Lokaliteten inneholder enkelte indikatorarter på boreal regnskog, men skogtypen er ikke spesielt godt utviklet. Siden skogtypen nå er sjelden i denne delen av fylket, har lokaliteten meget stor lokal verdi som n~kkelbiotopog leveområde for arter knyttet til boreal regnskog.

Lokalitet 138 LOKALITET 139 - NORDLANDSKORSEN

Verdi: *T Øk-kartblad: DF 162-1 Areal:: 15 dekar M-71 1 blad: 1724 I Inventert: 23.VII.94 av AH Sentralpunkt: UN 658 081 (ED)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger like sØrvest for Nordlandskorsen, i krysset mellom RV. 10 og RV.770. Den ligger stort sett mellom 20 og 30 moh.

Lokaliteten er arealmessig svært liten, og er dominert av storbregne- og småbregneskog. Det fins partier med hogstaudeskog og sumpskog innimellom. Skogen er dels i sein optimalfase og dels i aldersfase. Det vokser noe gråor i lokaliteten, samt spredte individer av bjØrk og selje. Enkelte ferske læger ble funnet, men området mangler kontinuitet i d~dt trevirke. En smal bekk renner gjennom lokaliteten.

Artsmangfold: Gullprikklav vokser i sparsomme mengder på gråor og gran i lokaliteten. Kystårenever ble funnet sparsomt på ei selje. Lungenever, skrubbenever, og vrengearter ble påvist sparsomt på gran, men noe vanligere på løvtrær. Skrukkelav var vanlig på gran.

Påvirkning: Lokaliteten ligger like ved et sagbruk, og er endel påvirket av hogst. Det er endel spor etter plukkhogst i lokaliteten og tilgrensende bestand er yngre kulturskog. Lokaliteten har ikke vært flatehogd og det vokser enkelte grove trær her, og dette har trolig vært nok til å beholde skogklimaet inntakt.

Konklusjon: Lokaliteten er svært marginal, både arealmessig og hva artsmangfold angår. Likevel er dette fragmenter av boreal regnskog med restbestander av skogtypens karakteristiske lavarter. Skogtypen er sjelden i denne delen av fylket, og derfor meget verdifull i et lokalt perspektiv. Lokaliteten kan uten flere inngrep trolig fungere både som en restbiotop og som et potensielt spredningssenter for sjeldne lavarter. 7.17 Overhalla kommune, Nord-Tr~ndelag

LOKALITET 140 - RYGG

Verdi: *T Øk-kartblad: CW 151-2 Areal: 20 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 14.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 387 538 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 3 km sørvest for Ranem, tilknyttet et lite ravinesystem omgitt av dyrket mark og myr, ca. 50 m.0.h. Gran var dominerende treslag. I tillegg var det litt gråor langs bekken og ei og anna rogn. Lokaliteten var både i øst og vest avgrenset av ungskog, hogstflater og dyrket mark. Mot nord og sør er det derimot naturlig avgrensning mot myr.

Det ble bare funnet noen få ferske læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype og var enerådende i ravinekantene, mens det langs bekkene var rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men enkelte interessante arter forekom. Gullprikklav ble bare funnet med en del eksemplarer på ei gran. Trådragg opptrådde derimot til dels rikelig og ble funnet på minst 20 trær. Ellers forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig både på gran og løvtrær.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble ingen nyere inngrep av betydning registrert.

Konklusjon: Området er en liten restlokalitet med boreal regnskog. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, men flere av de typiske og truede artene forekom. Lokaliteten utgjør derfor et lokalt verdifullt leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til skogtypen.

l Lokalitet 140 LOKALITET 141 - VESTMYR

Verdi: **T -Øk-kartblad: CW 151-3 Areal: 90 dekar M-71 l blad: 1723 I Inventert: 14. og 15.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 348 524 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger like sørvest for gården Vestmyr. Myrelva danner her ei ravine i de marine løsmassene, mellom 10 og 20 m.0.h. Inkludert i lokaliteten er også ei lita sideravine - Stordalen - som loper i sørostlig retning inn mot RV. 17. Grana var vanligste treslag, men det var også en del gråor langs elva, samt noe bj~rkog så vidt litt rogn og selje. Lokaliteten avgrenses på de fleste kanter av sterkere påvirket mark, både ungskog, hogstflater, dyrket mark og kraftlinjer. Bare langs Stordalen og delvis på østsida av Myrelva er det naturlig avgrensning mot myr.

Det fantes noen ferske og middels nedbrutte læger, men kontinuiteten i dødt trevirke vurderes å mangle. Det meste av skogen var i aldersfase, selv om det også fantes noe yngre skog i sein optimalfse. Vegetasjonstypene varierte en del. I ravineskråningene forekom småbregneskog og høgstaudeskog, mens det langs elva og forsumpete partier av skråningene var mest rik sumpskog og litt gråorskog og fattig sumpskog.

Artsmangfold: Ingen av de mest sjeldne og interessante lavartene ble funnet, men lavfloraen var likevel stedvis rik. Gullprikklav ble funnet på i overkant av 10 trær, men var jevnt over sparsom. Trådragg opptrådde derimot vanlig og var til dels tallrik. Også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter forekom i ganske store mengder, mens kystårenever var mer sparsom.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster. Innen det avgrensede området ble det ikke funnet større nyere inngrep, men elva virket noe påvirket av næringstilførsel, antagelig fra omliggende åkermark.

Konklusjon: Lokaliteten har til dels godt utviklet boreal regnskog, selv om ingen av de mest truede artene ble funnet. Arealene rundt er til dels sterkt kulturpåvirket, men dette har antagelig bare i mindre grad redusert naturkvalitetene til lokaliteten hittil. Det fantes både større og mer artsrike boreale regnskoger i dette distriktet tidligere, men det er likevel bare et par lokaliteter i kommunen som er mer verdifulle i dag. LOKALITET 142 - NORD FOR STORMYRA

Verdi: **T Øk-kartblad: CV 151-2 Areal: 10 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 14. VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 334 547 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på nordsida av Stormyra, langs Nordelva. I ei lita sideravine til Nordelva stod det her igjen litt naturskog, mellom 30 og 40 m.0.h. Området omfatter også den fuktige sumpskogen på flata inntil sørsida av ravina. Grana dominerte, og det var ellers bare sparsomt med bjørk i ravina. Lokaliteten avgrenses i nord av ei hogstflate, i sør og sØrØst av hogstflate og ungskog, i sørvest er det gradvis overgang til andre, tØrrere skogtyper og i nordøst andre skogtyper.

Bare noen få ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men sørvestre del av den var i sein optimalfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det noe rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men det var til dels store mengder med de typiske artene for boreal regnskog. Gullprikklav forekom på 15-20 trær, til dels ganske mye på enkelte trær. Også trådragg, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var vanlige.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det var få nye inngrep innen lokaliteten, men det var utført noe grofting på flata på sørsida av ravina.

Konklusjon: Lokaliteten er en typisk liten restlokalitet i et ellers ganske sterkt kulturpåvirket skoglandskap. Selv om ingen spesielt sjeldne arter ble funnet, er det god forekomst av flere av de typiske og truede artene knyttet til boreal regnskog. Lokaliteten har derfor stor verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til denne skogtypen.

Lokal LOKALITET 143 - STORMYRA

Verdi: *T Øk-kartblad: CW 151-3 Areal: 80 dekar M-71 l blad: 1723 1 Inventert: 14. VZ1.94 av GG Sentralpunkt: PS 330 544 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil vesthordvestsida av Stormyra, vest for Nordelva. Her var det et stort, flatt skogparti som tidligere antagelig har vært preget av sumpskog. Grana var dominerende treslag. I tillegg var det innslag av noe bjork og litt gråor.

Det var en del ferske og noe nedbrutte læger i skogen, men kontinuitet i d~dttrevirke mangler. Skogen var i aldersfase ogfeller sein optimalfase. Også vegetasjonstypene var noe vanskelig å vurdere, men det var gjennomgående fuktige typer og trolig en mosaikk mellom småbregneskog og fattig sumpskog.

Artsamngfold: Lavfloraen virket ganske artsfattig, men enkelte fuktighetskrevende arter ble funnet. Av størst interesse var trådragg som var ganske vanlig. I tillegg forekom også lungenever og skrubbenever sparsomt på gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I tillegg var skogen stort sett gjennomgroftet, noe som tydelig har gitt et torrere lokalklima. Andre nyere inngrep av betydning ble ikke observert.

Konklusjon: Området er ganske stort, men kan med nåværende tilstand neppe karakteriseres som noen boreal regnskog. Sannsynligvis har groftinga redusert naturverdiene til området vesentlig. En viss lokal verdi har det likevel, spesielt som leveområde for den truede arten trådragg.

Lokalitet 143 LOKALITET 144 - LAUVSET

Verdi: **T Øk-kartblad: CW 151-2 Areal: 25 dekar M-711 blad: 1723 I Inventert: 14. V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 373 578 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger like vest for gården Lauvset, i den slake lia ned mot Myrelva, ca 40 til 60 moh. Langs en liten bekk dannes det her stedvis grunne raviner og fuktig skog. Grana var dominerende treslag. I tillegg opptrer bjørk og gråor sparsomt. Lokaliteten avgrenses i vest av ei hogstflate, i nord og øst delvis av myr og delvis av andre skogtyper, og i sør av andre skogtyper.

Bare noen få ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. Langs bekken var det i tillegg noe høgstaudeskog og rik sumpskog.

Artsmangfold: Det ble ikke funnet noen spesielt sjeldne lavarter, men enkelte fuktighetskrevende og til dels truede arter forekom. Gullprikklav var vanlig og ble funnet på 15-20 trær. Også trådragg forekom vanlig, og lokalt opptrådde arten rikelig. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var alle vanlige. Artene vokste hovedsakelig på gran, men de sistnevnte artene forekom også sparsomt på løvtrær. Lavfloraen var rikest i sgrlige deler av lokaliteten.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble det ikke funnet nyere inngrep av. betydning.

Konklusjon: Dette er en ganske liten lokalitet der terrengforholda begrenser mulighetene til å få noen godt utviklet boreal regnskog. En del av de typiske artene finnes likevel og til dels i bra antall. Lokaliteten utgjør derfor et viktig leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til denne skogtypen.

Lokalitet LOKALITET 145 - ÅSHEIM

Verdi: *T .Øk-kartblad: CU 151-2 Areal: 15 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 15.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 272 543 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Engaelva, like sør for gården Åsheim. På nedsida av bygdevegen danner elva en liten foss (et par meter hØy) og tilknyttet denne og nzrliggende små raviner stod det igjen noe fuktig naturskog. Grana var vanligste treslag. I tillegg var det en del gråor nede ved elva, og sparsomt med bjørk, rogn og selje.Området ligger mellom 25 og 50 m.0.h. Lokaliteten avgrenses i stor grad av sterkere påvirket skog. Både i sØrøst og nordvest stod ungskog. I nordøst er det dyrket mark, ungskog og bygdevegen, mens det i sørvest er andre skogtyper.

Det var en del læger, både ferske og noe nedbrutte i skogen, men kontinuiteten i d~dt trevirke er antagelig manglende, muligens lav. Det meste av granskogen var i aldersfase, mens partiene med stort løvinnslag var noe yngre - i sein optimalfase. Vegetasjonstypene varierte en del, og det forekom både småbregneskog, storbregneskog, høgstaudeskog, gråorskog og rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men på enkelte trær opptrådde de typiske lavsamfunnene for boreal regnskog til dels rikelig. Gullprikklav og trådragg ble funnet på i alt 5 trær. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter opptrådde ganske vanlig, mens kystårenever ble funnet på et par trær. Artene var mest vanlig på gran, men de fleste vokste også på løvtrær.

Påvirkningsgrad: Skogen virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Partier av det avgrensede området var også antagelig påvirket av noe yngre, hardere hogster, mens det i den eldre skogen ikke ble funnet nyere inngrep av betydning.

Konklusjon: En typisk liten restforekomst av boreal regnskog i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Flere typiske og truede arter for skogtypen forekom, og selv om ingen spesielt sjeldne og interessante arter ble påvist, gir fossen et visst potensiale for slike. Lokaliteten utgj~rderfor et noe spesielt og meget verdifult refugium for fuktighetskrevende arter knyttet til boreal regnskog.

Lokalitet 145 LOKALITET 146 - BERG

Verdi: *T Øk-kartblad: CV 151-1 Areal: 15 dekar M-711 blad: 1723 IV Inventert: 15.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 298 549 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på Østsida av Norddalselva, ca 1,5 km. ovenfor samlØpet med Nordelva. I den vestvendte lia stod det igjen litt eldre naturskog i fuktig, myrlendt terreng. Grana var vanligste treslag. I tillegg var det noe gråor og sparsomt med bjØrk og rogn. Området ligger mellom 20 og 40 m.0.h. Lokaliteten avgrenses stort sett av andre, tØrrere skogtyper, men i Øst danner dyrket mark grensa.

Bare et fåtall ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Mye av skogen var i aldersfase, mens en god del bor karakteriseres som sein aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. Ellers var det også litt storbregneskog, h~gstaudeskog,fattig sumpskog, rik sumpskog og skogkledt fattiglintermediær myr.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, men enkelte fuktighetskrevende og til dels truede arter forekom. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 4 grantrær. Trådragg var litt vanligere og ble funnet på minst 5- 6 trær. Ellers forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ganske vanlig, mens kystårenever var sparsom. Artene var vanligst på gran, men de fleste forekom også på lØvtrær.

En varslende fjellvåk ble h~rtlangs Norddalselva litt nedenfor lokaliteten.

Påvirkningsgrad: Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhgster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I tillegg har noe av myrene og den mest fuktige skogen vært utsatt for grgfting. Nyere inngrep ble ikke funnet.

Konklusjon: En liten lokalitet der terrenget og lokalklimaet trolig gjØr det vanskelig å få noen godt utviklet boreal regnskog. Området kan likevel antagelig betraktes som en utforming av denne skogtypen da enkelte av de typiske artene finnes. Den er derfor en lokalt viktig nøkkelbiotop og leveområde for fuktighetskrevende arter.

Lokalitet l46 LOKALITET 147 - LINDSET, ØST

Verdi: *T -Øk-kartblad: CV 151-2 Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 15. V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 314 536 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger knapt 1 km. øst for gården Lindset, noe nord for Nordelva. En liten sidebekke til denne meandrerer her rolig nedover mot elva, rundt 30 m.0.h. Grana var dominerende treslag, og av løvtrær opptrådde bare gråor og bjørk sparsomt. I nordvest og sørvest avgrenses lokaliteten av ungskog og hogstflater, mens det mot andre kanter er myr og andre skogtyper.

Det var bare sparsomt med ferske og noe nedbrutte læger og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Ganske ny gjennomhogst har medført at det meste av skogen var i bledningsfase. I tillegg var det noe aldersfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype, og ellers var det bare litt rik sumpskog langs bekken.

Artsmangfold: Lavfloraen var ganske artsfattig, og mest interessante art var trådragg som ble funnet sparsomt på 3- 4 grantrær. I tillegg forekom lungenever og skrubbenever sparsomt på gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og var som nevnt også påvirket av nyere gjennomhogst. Ellers ble få inngrep observert.

Konklusjon: En liten og antagelig utarmet restforekomst av noe som tidligere trolig har vært en boreal regnskog. Jamfør beskrivelsen av nærliggende område (nr. 149 - sørøst for Lindset), så gir denne lokaliteten antagelig gode indikasjoner på hvordan skogtypen og artsmangfoldet reagerer negativt på gjennomhogst ogleller feil skogstruktur. I tillegg har den også lokal naturverdi som refugium for enkelte fuktighetskrevende, truede arter.

Lokalitet 147 til hgiyre og 149 til venstre LOKALITET 148 - REINBJØR, VED SKYTEBANEN

Verdi: *T Øk-kartblad: CV 151-2 Areal: 45 dekar M-711 blad: 1723 I Inventert: 15.V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 316 535 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger like nord for skytebanen vest for ReinbjØr. I den slake nord- og vestvendte lia ned mot myra der skytebanen var anlagt stod det igjen noe naturskog. Grana var dominerende treslag, men det var også noe bjØrk og gråor i skogen. Området ligger mellom 30 og 40 m.0.h. Mot nord~stog sØrvest avgrenses området av hogstflater, mot nordvest av myr og i sorvest tar andre, tørrere skogtyper over.

Det fantes bare sparsomt med ferske og noe nedbrutte læger og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også mye fattig og rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen virket ikke særlig artsrik, men forekomsten av flere arter viser karaktertrekk for boreal regnskog. Gullpriklav ble funnet med noen eksemplarer på ei gran. Trådragg var vanligere og ble påvist på rundt 10 trær. Ellers forekom både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig. Alle artene ble bare påvist på gran.

Av fugl ble det observert ei jerpe med minst en unge.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Andre, nyere inngrep av betydning ble ikke observert.

Konklusjon: Dette er en liten lokalitet som hverken er særlig artsrik eller har godt utviklet boreal regnskog. Flere av de karakteristiske og truede artene forekom likevel, og dette er et lokalt verdifullt leveområde for disse.

Lokalitet 148 LOKALITET 149 - LINDSET, SØRØST

Verdi: **S -Øk-kartblad: CV 151-2 Areal: 30 dekar M-71 1 blad: 1723 1 Inventert: 15. VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 310 535 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger bare et par hundre meter sØrØst for gården Lindset, langs en liten bekk som meandrerer i ei grunn ravine ned mot Nordelva. Gran var dominerende treslag. I tillegg fantes litt bjørk og gråor. Lokaliteten ligger 30-40 m.0.h. Kart over lokaliteten står under lok. 147. I sØr avgrenses lokaliteten naturlig mot myr, mens det i vest og til dels nord er delvis mot andre skogtyper og delvis mot ungskog. I ~st(nedover langs bekken) utarmes lavfloraen, og lokaliteten går her i praksis over i lok. 147 («~stfor Lindseb).

Det var en del læger i skogen, men få sterkt nedbrutte, og kontinuitet i dØdt trevirke antas å mangle. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men langs bekken og i fuktige sig i ravineskråningene var det også mye rik og fattig sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen virket ikke spesielt artsrik, men flere fuktighetskrevende og truede arter ble funnet. Av spesiell interesse var forekomsten av granfiltlav. Arten ble bare funnet på ett tre, men vokste her usedvanlig tallrikt med rundt 50-60 eksemplarer - kanskje den mest konsentrerte, rike forekomsten som er kjent av arten i Norge utenfor BrØnnØy kommune. Ellers forekom gullprikklav på 7 trær, til dels vanlig. Trådragg var vanlig, og det samme gjaldt også stort sett lungenever, skrubbenever og vrenge-arter. De sistnevnte ble også funnet på lovtrær, men alle artene var hovedsakelig knyttet til gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket ganske jevnt påvirket av plukkhogster og eldre stubber var vanlige. Det hadde også vært enkelte nyere hogstinngrep og både ferske og lite nedbrutte stubber forekom sparsomt. Andre inngrep av betydning ble ikke funnet.

Konklusjon: Dette er en liten restforekomst av boreal regnskog med middels godt utviklet lavflora for skogtypen. Området er i fØrste rekke verdifullt på grunn av sin meget gode forekomst av den direkte truede arten granfiltlav (selv om den bare ble funnet på ett tre), og den utgjør et interessant og viktig leveområde for denne arten.

Se kart under lokalitet 147 LOKALITET 150 - FOSSIGRANDE

Verdi: ***T Øk-kartblad: DD 151-2, DD 151-4 Areal: 205 dekar M-711 blad: 1723 I Inventert: 16.VZI.94 av GG, 02.X.1995 av HH Sentralpunkt: PS 443 550 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på sørsida av Namsen, mellom gårdene Foss og Grande. Den består delvis av granskog på den flate elveterassen og delvis av bekkeraviner som løper ut på terassen fra den nordøstvendte lia. Terassen ligger på rundt 50 m.o.h., mens ravina hadde interessant skog opp i mot ca 90 m.0.h. Foruten gran var det litt bjørk, rogn og gråor i skogen, mens selje var meget sparsom.

Lokaliteten avgrenses i nordøst av ei ryddet gate (kraftlinje), men dette er i stor grad samtidig en naturlig avgrensning mot tørrere skogtyper. I nordvest danner lavfattig, hogstmoden skog ei bred og god buffersone mot dyrket mark, mens det på østsida av skogen på terassen er en overgang mot lavfattig, yngre og mer kulturpåvirket skog. Inn mot lisida på vestsiden av området var det tidligere snauhogd og nå ung skog. I lisidene danner ei hogstflate grense mot øst (men dette ville også ha vært ei naturlig grense mot andre skogtyper). Der ravina ender i nord var det ungskog, mens det var ei ganske ny hogstflate som har ødelagt den vestre av de to ravinene som går opp fra terassen. Vestafor denne snauhogde ravina danner andre skogtyper grense opp mot Fjellbakken.

Det var sparsomt med læger, hovedsakelig ferske og noe nedbrutte. Kontinuitet i dødt trevirke antas derfor å mangle. Skogen var gjennomgående i aldersfase, selv om det også er naturlig å ta med små arealer med bledningsfasehogstflater i sørvestre del av området. Viktigste vegetasjonstype i ravinene var småbregneskog. I tillegg fantes en del rik sumpskog, særlig tilknyttet bekker. Det var også litt fattig sumpskog, storbregneskog og høgstaudeskog. Generelt var skogen fattigere på flata, med hovedsakelig småbregneskog og blåbærskog.

Artsmangfold: Det var her gjort relativt grundige undersøkelser av lavfloraen tidligere (Holien & Tønsberg 1994) som viser at området har en artsrik flora typisk for godt utviklet boreal regnskog. Av busk- og bladlav var den relativt rike forekomsten av granfiltlav mest interessant. Arten forekom på minst 30 trær, spesielt i den viktigste bekkeravina, men også sparsomt på flata. Gullprikklav opptrådde rikelig og det samme gjelder trådragg. Ellers fantes b1.a. lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og randkvistlav.

Av knappenålslav fantes b1.a. kystdoggnål, langnål og dverggullnål. Av andre skorpelav kan nevens Dimerella pineti, Gyalectafiiesii, Gyalideopsispiceicola, Lichinodium ahlneri og Micarea clavopycnidiata.

Av sopp kan nevnes kjøttkjuke og granstokk-kjuke som ble funnet henholdsvis på en granlåge og to hogstubber av gran.

Påvirkningsgrad: Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det var også sparsomt med ferske og lite nedbrutte stubber enkelte steder. En skogsbilveg skjærer gjennom lokaliteten innerst på terassen. Det går en enkelt traktorveg opp langs nederste del av hovedravina. Av andre inngrep var det dumpet noe husdyrgjødsel lokalt i skogen på terassen. Samlet vurderes ikke disse inngrepene å ha redusert områdets naturverdier av betydning. Konklusjon: Dette er en av de største gjenværende boreale regnskogene i Midt-Norge. Bare en håndfull andre lokaliteter kan oppvise lignende naturierdier. Området har stor variasjon i skogutforminger og arter, men av spesiell interesse er den brukbare forekomsten av boreal regnskog på en omtrent flat terasse, noe som nå ikke er kjent fra andre steder i Midt-Norge. For Øvrig er det grunn til å trekke fram den tilsynelatende livskraftige bestanden av den direkte trua arten granftiltlav.

Lokalitet 150 LOKALITET 151 - FLENGA

Verdi: ***T Øk-kartblad: DE 152-3, DE 152-4 Areal: 250 dekar M-71 1 blad: 1724 I1 Inventert: 16. VII.94 av GG Sentralpunkt: UM 600 574 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Flenga, ei lita elv som renner mot nord ut i sørenden av Eidsvatnet. Elva skjærer seg her 10-15 meter ned i forhold til de flate, myrrike partiene rundt på 30-35 m.o.h., og danner små og store ravinesystemer. Grana var dominerende treslag, men særlig langs elva var det også en god del gråor. I tillegg fantes en del bjørk og rogn, samt sparsomt med selje.

Det var en del læger i skogen, i første rekke ferske og noe nedbrutte stokker. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes derfor som manglende eller lav. Skogen var gjennomgående i aldersfase, men langs Flenga nedenfor høyspentlinja var det også innslag av noe yngre skog. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype og dominerte i ravineskråningene og dels oppe på kantene. Langs elva, sidebekker og i sig ned mot disse var rik sumpskog vanlig, mens det var en del fattig sumpskog på forsumpete, flate strekninger inn mot de åpne myrene. Det var også litt storbregneskog, høgstaudeskog og gråorskog flekkvis langs elva.

ArtsmangfQld: Bare busk- og bladlavfloraen er skikkelig undersøkt, men denne var relativt artsrik. Av absolutt størst interesse var funnet av trønderlav med ett eksemplar på ei gran. Den vokste her sammen med b1.a. granfiltlav, som forekom spredt innen lokaliteten og har hittil blitt funnet på nærmere ti trær, men er trolig noe vanligere. Både gullprikklav og trådragg opptrådde i store mengder og hadde her noen av sine rikeste forekomster i landsdelen. Også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var tallrike, mens randkvistlav og kystårenever var ganske vanlige til sparsomme. Lungenever- samfunnet opptrådde i første rekke på gran, men kan også forekommer også godt utviklet på gråor, rogn og selje.

Av andre arter ble granstokk-kjuke funnet på en høgstubbe. Det var ellers hakkespor etter tretåspett på enkelte trær og jerpekull ble observert.

Påvirkningsgrad: Skogen er trolig ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Lokalt, særlig tilknyttet Jodden, var det også sparsomt med ferske og lite nedbrutte stubber. Av viktige, nye inngrep for øvrig skjærer ei høyspentlinje over dalen rett nedenfor samløpet mellom Flengja og Jodalen. I Jodalen krysser også en enkel traktorveg ravina.

Lokaliteten avgrenses både i sør og nord av ungskog. Sør for høyspentlinja danner ellers stort sett myr og andre skogtyper avgrensninga. Nord for høyspentlinja er det også litt myr som danner grense, men her finnes også enkelte hogstflater (b1.a. i nedre del av Jodalen) og ungskog som har begrenset utbredelsen av boreal regnskog.

Konklusjon: Ravinene langs Flengja er en av de best utviklede og mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge. Spesielt verdifull er forekomsten av trønderlav, selv om arten bare ble funnet med ett eksemplar. I tillegg er dette en av de rikeste, gjenværende lokalitetene med den direkte truede arten granfiltlav. Lungenever-samfunnet er generelt meget godt utviklet og oppviser en frodighet som er meget sjelden å finne i Namdalen. Området er ikke spesielt variert, men utgjør en av de aller best bevarte ravinesystemene med boreal regnskog. Lokalitet l51 LOKALITET 152 - LILLE AMDAL

Verdi: *T Øk-kartblad: CX 152-1 Areal: 45 dekar M- 71l blad: 1724 111 Znventert: 16. VZZ.94 av GG Sentralpunkt: PS 415 595 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs en sidebekk til Reina, vest for Solem og nord for Lille Amdal. Bekken skjærer seg her mellom 70 og 130 m.0.h. gjennom sparsomme og trolig nokså grove lØsmasser med godt vass-sig for den kommer ned i de marine sedimentene. Det er grandominert skog med innslag av litt gråor og bjØrk. I nord avgrenses lokaliteten av ei h~yspentlinje,i sØr av ungskog og i Øst og vest av andre skogtyper.

Det ligger en del læger i skogen, men det var få sterkt nedbrutte stokker og kontinuiteten i dØdt trevirke vurderes som lav. Skogen var i aldersfase. Vegetasjonen var frodig og herystaudeskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en god del småbregneskog, noe storbregneskog og litt rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen virket ikke spesielt rik, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav ble bare funnet på ett tre med noen få eksemplarer. Trådragg var derimot vanlig og ble funnet på minst 20 trær. I tillegg forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig. Alle artene ble bare registrert på gran.

Av knappenålslav ble langnål påvist på to hogstubber av gråor.

Påvirkningsgrad. Skogen var trolig en del påvirket av gamle plukkhogster, men sterkt nedbrutte stubber var nå sjeldne og skogen hadde ganske grove dimensjoner. Nyere inngrep ble ikke observert.

Konklusjon: Lokaliteten er hverken særlig stor eller artsrik, men har forekomst av flere av de typiske og truede artene knyttet til boreal regnskog. Denne skogtypen er i Namdalen i all hovedsak knyttet til marine avsetninger, og forekomster som ligger hØyere opp er sjeldne. Dette Øker områdets verdi og fører til at det må betraktes som en noe spesiell og interessant utforming av skogtypen det vil ha stor naturfaglig verdi å bevare. LOKALITET 153 - OLSTAD

Verdi: *X .Øk-kartblad: CX 152-3, DD 152-4 Areal: 25 dekar M- 711 blad: 1724 11 Inventert: 16. VII.94 av GG Sentralpunkt: PS 424 573 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger sorvest for Olstad, på vestsida av bygdevegen. Et sØrØstvendt ravinesystem skjærer her ned mot Reina. Gran var dominerende treslag, men både bjØrk og gråor var vanlige. I tillegg fantes også noe rogn, selje og osp. Området ligger 25 - 40 m.0.h. Lokaliteten avgrenses i Øst av vegen, i vest av hogstflate og i sØr av ungskog. Avgrensning mot nord er ikke skikkelig klarlagt, men er enten mot dyrket mark eller andre skogtyper.

Bare et par ferske læger ble funnet og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogen var hovedsakelig i aldersfase/bledningsfase, men en del kunne fØres til til sein optimalfase. Skogen bar tydelig preg av å væreha vært beitemark og har et åpent preg med beitebetinget feltsjikt. Naturlige vegetasjonstyper var trolig småbregneskog sammen med noe høgstaudeskog og gråorskog.

Artsmangfold: Opprinnelig har dette ganske opplagt vært en godt utviklet boreal regnskog, men lavfloraen viser bare enkelte trekk av dette nå. Både lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever forekom, fra sparsomt til ganske vanlig. Artene vokser hovedsakelig på IØvtrær, men flere ble også funnet på enkelte graner.

Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Også ferske og lite nedbrutte stubber forekom sparsomt. Andre inngrep av betydning ble ikke registrert.

Konklusjon: Det er ikke funnet truede eller spesielt interessante arter i området og verdien som leveområde for fuktighetskrevende arter er liten. Lokaliteten har likevel verdi som eksempel på gammel, beitepreget skog i raviner med litt forekomst av lungenever-samfunn.

Lokalitet 153 LOKALITET 154 - SANDMOEN

Verdi: *T Øk-kartblad: CV 151-3 Areal: 5 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 14. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 292 509 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil veien som går langs sørsida av Namsen, nord for Storrnyra mellom Sandmoen og Grønmoen, bare litt over havnivå. Tilgrensende områder er dominert av storre hogstflater av ny dato, og ei stor hogstflate i sør åpner skogen inn mot lokaliteten. I vest er det ei smal randsone inn mot dyrka mark, mens lokaliteten i nord grenser til eldre kulturskog og bilveg.

Dominerende vegetasjonstype er småbregnegranskog, men det fins også mindre innslag av storbregne-, høgstaudegranskog og sumpskog i lokaliteten. Skogen er hovedsakelig i oppløsningsfase, men deler er i aldersfase. Det fins større innslag av grove løvtrær i området, hovedsakelig gråor, men også noe bjørk, rogn og selje. Innslaget av læger er sparsomt i lokaliteten. De fleste er i ferske nedbrytningsstadier, og kontinuitet mangler. Enkelte høgstubber ble påvist. Den omlag 2 m breie Sandmoelva renner gjennom lokaliteten, og området er et relativt fint men grunt utviklet ravineområde.

Artsmangfold: Lavfloraen er relativt rik, men det ble bare gjort spredte funn av de bedre indikatorartene.Trådragg ble funnet sparsomt på gran. Gullprikklav ble funnet i sparsomme mengder på 3 gråor. Andre arter på gran var lungenever og skrubbenever samt en del skrukkelav. Kystårenever og vrengearter ble også påvist på lovtrær, og alle de sistnevnte artene hadde til dels rike forekomster.

Påvirkning: Området er preget av jevne plukkhogster og både eldre og relativt ferske hogstspor ble funnet.

Konklusjon: Enkelte sparsomme forekomster av arter tilknyttet boreal regnskog ble funnet i området. Lokaliteten bærer preg av relativt sterk menneskelig påvirkning, men slike små nokkelbiotoper har likevel interesse i et lokalt perspektiv. Lokaliteten vil kunne fungere som et spredningssenter og refugium for sjeldnere arter i et sterkt hogstpreget område. LOKALITET 155 - ØVRE SANDMOELVA

Verdi: *T -Øk-kartblad: CV 150-1 Areal: 35 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 14.VZZ.94 av AH Sentralpunkt: PS 301 504 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på begge sider av en skogsbilvei som går mellom Grønmoen og Sandmoen, langs Øvre Sandmobekken. Bekken svinger seg i et grunt ravinesystem, og vegetasjonen er dominert av småbregnegranskog. Det fins også partier med storbregneskog og fattig sumpskog her. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er i oppløsningsfase. Få læger ble funnet, de aller fleste var ferske, og området mangler kontinuitet i dødt trevirke. Langs bekken vokser det en del gråor.

Artsmangfold: Gullprikklav og kystårenever ble funnet sparsomt på gråor. Trådragg ble funnet sparsomt på gran sammen med lungenever, skrubbenever og vrengearter.

Påvirkning: Området er preget av eldre, jevn plukkhogst. Endel ferske hogstflater grenser inn mot lokaliteten. En nyere veg skjærer gjennom lokaliteten (veg til s~ppelfyllingrett vestafor). Ellers er det endel tilgrensende ungskog i området.

Konklusjon: Lokaliteten er marginal, og dels sterkt påvirket . Enkelste sjeldnere lavarter ble påvist, og deler av lokaliteten har et relativt intakt preg av boreal regnskog. Innslaget av løvtrær øker diversiteten, og området er et fint, men grunt ravinesystem. Lokaliteten er en nøkkelbiotop med lokal verneverdi.

Lokalitet l55 LOKALITET 156 - HOMSTAD

Verdi: *T Øk-kartblad: CW 150-3 Areal: 25 dekar M- 711 blad: 1723 I Inventert: 14. VI11.94 av AH Sentralpunkt: PS 361 483 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs en skogsbilveg, 2 km sør for Homstad, i et stort ravinelandskap. Småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype, men det fins partier med storbregne-, høgstaude- og sumpskog. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten og langs denne vokser endel grov gråor. Endel ferske læger fins, men kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen er i oppløsningsfase, mens mindre partier er i aldersfase.

Artsmangfold: Små forekomster av gullprikklav og trådragg ble påvist. Av andre arter ble lungenever, skrubbenever, randkvistlav, kystårenever, skrukkelav og vrengearter funnet, tildels i gode forekomster. Stedvis var utforminga av det boreale regnskogs-elementet godt.

Påvirkning: Lokaliteten har vært påvirket av eldre plukkhogster. Enkelte steder var vindfall tatt ut, og enkelte spredte, ferske hogstspor fantes. Skogsbilvegen avgrenser lokaliteten mot ~st.Området generelt er et stort og godt utviklet ravinedalføre, men ei stor hogstflate (trolig over 1000 dekar) dominerer landskapsbildet. Her har det trolig vært et stort sammenhengende areal av godt utviklet boreal regnskog (se også lok. 158 - Brannen), men bare to spredte, men interessante restforekomster er inntakte.

Konklusjon: Lokaliteten er en liten, men god restforekomst som ligger i et sterkt hogstprega område. Det er påvist mindre forekomster av lavarter som er typiske for boreal regnskog, blant annet de truede artene gullprikklav og trådragg. Lokaliteten vurderes som en viktig nøkkelbiotop for fuktighetskrevende arter knyttet til boreal regnskog i et område sterkt preget av moderne skogbruk.

Lokalitet LOKALITET 157 - VIBSTAD NEDRE

Verdi: **T Øk-kartblad: CX 151-3 Areal: 75 dekar M-711 blad: 1723 I Inventert: 14.VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 410 526 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil dyrket mark ved Vibstad, og består av et fuktig, flatt parti samt tilførende bratte småraviner i et godt utviklet ravinelandskap. Det strekker seg fra elveflata få meter over havet til vel 60 moh. i øvre deler av ravinesystemet.

Vegetasjonstypene er varierte, men småbregnegranskog er dominerende. Det fins også partier med storbregne- og høgstaudeskog, fattig- og rik sumpskog. Lokaliteten har sterkt innslag av gråor, men også bjørk, rogn og selje er representert.

Deler av granskogen er i oppløsningsfase, endel er i aldersfase, og noe er i sein optimalfase. Det er endel læger av gran i lokaliteten og alle stadier av nedbrytning er representert. Kontiniuteten er likevel vurdert som lav fordi eldre stadier er svært sjeldne. Høgstubber av gran er fåtallige, mens læger og høgstubber av grove løvtrær og høgstubber er vanlige.To mindre bekker renner gjennom lokaliteten, og deler av området er sumpskog. Fuktigheten virker høy i området.

Artsmangfold: Gullprikklav og trådragg er funnet sparsomt i lokaliteten. Gullprikklav vokser både på gran og gråor. Av andre lavarter ble randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter påvist, tildels i rike forekomster. Disse artene har godt utviklet forekomster på gran, men er også svært vanlige på IØvtrær (randkvistlav bare på gran). Den varierte vegetasjonen gir også stor artsrikdom i karplantefloraen, uten at spesielt interessante arter ble påvist.

I denne relativt lille lokaliteten tett inntil dyrka mark ble det også sett et jerpekull (5-6 individer), samt to storfugl.

Påvirkning: Lokaliteten grenser i sørvest mot dyrka mark. Enkelte mindre partier i lokaliteten er ung kulturskog, særlig på de tørrere, høyereliggende ryggene. Generelt bærer området preg av å ha vært jevnt plukkhogd. Enkelte småstier går gjennom området.

Konklusjon: Lokaliteten er variert vegetasjonsmessig, og innslaget av løvtrær er stort. Lokaliteten er en relativt inntakt boreal regnskog, med mye d~dttrevirke både av gran og løvtrær. Enkelte lavarter har gode forekomster, mens de sjeldnere artene trådragg og gullprikklav er mer sparsomme. Området ser også ut til å ha verdi som levested for skogshøns. Generelt representerer lokaliteten en noe uvanlig utforming av boreal regnskog og har stor verdi for bevaring av artsmangfoldet og variasjonsbredden til denne skogtypen. Lokalitet 157 LOKALITET 158 - BRANNEN

Verdi: **T -Øk-kartblad: CW 150-3 Areal: 45 dekar M-71 1 blad: 1723 1 Inventert 15. V11.94 av AH Sentralpunkt: PS 360 473 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 2 km sØr for lok 156 - Homstad. Dette dalføret er svært uthogd, og bare fragmenter av et tidigere stort ravineområde som sannsynligvis har hatt mye boreal regnskog, er inntakt naturskog i dag. Lokaliteten ligger 40-50 moh. I nord grenser lokaliteten mot ei stor hogstflate, der er hele dalen uthogd. Mot sØr grenser lokaliteten mot ung kulturskog.

Vegetasjonsmessig er lokaliteten dominert av småbregnegranskog, men det fins partier med storbregne- og hØgstaudegranskog. Det er også mindre flekker med sumpskog i lokaliteten. Granskogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i opplØsningsfase. Innslaget av løvtrær er stort i de fuktige partiene, og da hovedsakelig dominert av gråor. Det fins også innslag av grov bjØrk og rogn i lokaliteten. En l m bred bekk som renner gjennom området og nordvendt eksposisjon er gunstig med tanke på lavfloraen. Det fins enkelte læger i lokaliteten, men det aller meste er i tidlige nedbrytningsstadier, og området mangler kontinuitet i dØdt trevirke.

Artsmangfold: Gullprikklav ble funnet på 7 grantrær og to funn ble gjort på gråor. Trådragg ble påvist på endel grantrær i lokaliteten. Ellers forekom randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter med gode forekomster både på gran og IØvtrær.

Påvirkning: Lokaliteten er delt i en Østlig og en vestlig del av en gjennomgående skogsbilveg. Området Øst for vegen er det klart rikeste når det gjelder lavfunn. Generelt har området vært jevnt og relativt hardt plukkhogd, og særlig vest for veien er det mange eldre hogstspor. Denne hogsten har likevel ikke ødelagt skogklima vesentlig, og sårbare lavarter har overlevd i området. Det er nylig gjort uttak av vindfall i lokaliteten, men hogst av stående trær er ikke foretatt de seinere åra.

Konklusjon: Lokaliteten har et mindre restområde med inntakt boreal regnskog og trua lavarter i et sterkt uthogd dalfgre. Området har trolig vært et stort, sammenhengende ravinelandskap med godt utviklet lavsamfunn tilknytta dette elementet. Enkelte andre lavarter typiske for boreal regnskog har rike forekomster. Lokaliteten er verdifull med tanke på bevaring av artsmangfoldet i et ellers sterkt flatehogstpreget landskap.

Lokalitet LOKALITET 159 - ELVÅA

Verdi: *T Øk-kartblad:: CW 150-4 Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 15. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 396 474 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger omlag 5 km sør for Oppdal, i et sterkt hogstprega dalføre langs Elvåa. Vegetasjonsmessig er området dominert av småbregnegranskog, men det er også noe blåbær- og storbregnegranskog i lokaliteten samt et lite sumpområde i lokaliteten. Lokaliteten grenser ned mot den omlag 5 m breie Elvåa, og det renner også en liten bekk gjennom lokaliteten. En del løvtrær finnes her, hovedsakelig gråor, bjørk, rogn og selje. Det er mye beiteskader etter elg på løvtrærne, men rekrutteringa av løvtrær er god. Noen ferske læger finnes men kontinuitet i dødt trevirke mangler. Høgstubber av løvtrær er fåtallige, og høgstubber av gran er svært sjeldne.

Artsmangfold: Gullprikklav og trådragg vokser svært sparsomt i lokaliteten (3-5 trær). Av andre arter kan nevnes randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter. Forekomstene er relativt sparsomme på gran, noe vanligere på løvtrær.

Påvirkning: Bestandet er åpnet av større hogstflater i sør og vest. En traktorveg går gjennom lokaliteten, og området er i øst avgrensa av en skogsbilveg. I selve lokaliteten er det også foretatt jevn plukkhogst i eldre tider. Småflate- og plukkhogst av ny dato er også foretatt i lokaliteten, samt endel uttak av vindfall.

Konklusjon: Lokaliteten inneholder elementer av boreal regnskog med sparsomme forekomster av trådragg og gullprikklav.Ornrådet er relativt sterkt hogstpåvirket, med ferske uttak av gran i form av plukkhogst og småflatehogst. Traktorvegen er også av ny dato. Svake skader på de mest følsomme lavartene kunne påvises i lokaliteten. Lokaliteten er marginal, og sterkt påvirket, men som nøkkelbiotop i et sterkt hogstpåvirka område har den likevel lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende og truede arter. LOKALITET 160 - DANIELENGHAUGEN

Verdi: *T . Øk-kartblad:: CW 150-4 Areal: 45 dekar M-711 blad: 1723 1 Inventert: 15. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 398 486 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger mellom Danielhaugen og Oppdal, mellom en skogsbilveg og Elvåa, ca 10-30 moh. Området er dominert av storbregnegranskog, men det er også innslag av småbregneskog samt noe sumpskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, med noe sein optimalfase, og litt skog i oppløsningsfase. Innslaget av løvtrær er sparsomt, men det finnes noe grov bjørk, gråor og rogn i lokaliteten. Et omfattende småbekksystem renner gjennom den flate lokaliteten. Det er ikke nevneverdig med læger her.

Lokaliteten er delt i to av vegen. Den vestligste delen er dominert av storbregneskog og er minst påvirket av hogst. Den østligste delen er tørrere og dominert av småbregnegranskog.

Artsmangfold: Det ble påvist sparsomme forekomster av trådragg og gullprikklav i lokaliteten. Av andre arter ble randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter funnet i ganske gode forekomster.

Påvirkning: Området er preget av jevn plukkhogst. Den fineste delen i vest er delvis grøftet, men den frodige utformingen, samt funn av endel sjeldnere lavarter viser at området likevel er interessant. I den østlige delen er det nylig foretatt småflatehogst og noe plukkhogst, og dette områdets naturverdi er sterkt redusert.

Konklusjon: Storbregnegranskogen i vest er svært rik og frodig, og det er påvist typiske arter for boreal regnskog her. Her ble det b1.a. gjort funn av trådragg og gullprikklav. Nøkkelbiotoper av denne typen er verdifulle i områder sterkt preget av moderne skogbruk. Skogklimaet er trolig intakt på tross av plukkhogst og grøfting, og området er viktig både som spredningsområde og som et refugium for sjeldne arter.

Lokalitet 160 LOKALITET 161 - SKOGLY

Verdi: **T Øk-kartblad: DD 150-2, DD 151-4 Areal: 80 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 15. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS 433 514 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger sør i Langdalen, like nord for det nedlagte bruket Skogly, 75-100 moh. Området er et godt utviklet ravinesystem dominert av småbregnegranskog. Det er partier med blåbær-, storbregne- og høgstaude-granskog innimellom, og det finnes både fattig og rik sumpskog i lokaliteten. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er nærmere oppløsningsfase. Det vokser endel gråor i de fuktigere partiene, samt noe grov bjørk og rogn spredt i lokaliteten. Rekrutteringen av løvtrær er dårlig.

Endel læger i alle nedbrytningsstadier ble funnet, men det er få sterkt nedbrutte læger, og kontinuiteten er vurdert som lav. Høgstubber er sjeldne. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten. Området er nordvest-vendt, med gode muligheter for høy og jevn luftfuktighet.

Artsmangfold: Gullprikklav har relativt rike forekomster her og ble funnet på over 20 trær. Trådragg har også rike forekomster i lokaliteten. Av andre arter ble lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter funnet i relativt rike forekomster både på gran og løvtrær. Området bærer preg av å være en godt utviklet boreal regnskog.

Påvirkning: Lokaliteten er inntakt, og lite påvirket av inngrep. Det er noen spor etter eldre plukkhogst. En skogsbilveg avgrenser lokaliteten mot vest. Mot nord er lokaliteten avgrensa av ei stor hogstflate som dekker hele dalen. Langdalen har trolig vært et svært stort ravinelandskap med boreal regnskog.

Konklusjon: Lokaliteten inneholder en godt utviklet boreal regnskog med relativt rike forekomster av trådragg og gullprikklav, samt endel andre typiske arter for skogtypen. Lokaliteten er også variert vegetasjonsmessig sett. Området er arealmessig relativt stort, og svært interessant i så måte. Sammen med områdene Foss og EnganIKattmoen utgjør disse tre lokalitetene et kjerneområde for boreal regnskog i regionen. LOKALITET 162 - LANGDALEN

Verdi: *T @k-kartblad: DD 151-4 Areal: 50 dekar M-71 1 blad: 1723 I inventert: 15. VIZ.94 av AH Sentralpunkt: PS 435 522 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger omlag l km nord for lok. 161, i nordre del av Langdalen, 100-120 moh. Småbregnegranskog dominerer, med innslag av storbregne- og høgstaudegranskog. Det er også partier med blåbærgranskog samt noe rik og fattig sumpskog i lokaliteten. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler har preg av å være i oppløsningsfase. Noe gråor vokser i fuktige partier og ellers fins noe bjørk spredt i området. Enkelte små bekker fins i lokaliteten, og skogklima er inntakt. Det er endel læger i lokaliteten, men de fleste er i ferske nedbrytningsstadier, og kontinuitet mangler.

Artsmangfold: Gullprikklav ble funnet sparsomt på gran og ett funn ble gjort på gråor. Trådragg ble funnet jevnt spredt i lokaliteten. Av andre arter ble lungenever, skrubbenever, kystårenever, skrukkelav og vrenge-arter funnet i relativt rike forekomster både på gran og løvtrær.

Påvirkning: Skogen er jevnt påvirket av eldre plukkhogster, men nyere inngrep ble ikke påvist i lokaliteten. Avgrensing i sør, vest og nord er mot ferske og store hogstflater, og disse har trolig en negativ effekt inn i lokaliteten. Andre inngrep av betydning er ikke registrert.

Konklusjon: Lokaliteten er en godt utviklet boreal regnskog, men forekomsten av gullprikklav og trådragg er noe mer sparsom enn i lok 161. Likevel er lokaliteten interessant, og en viktig nøkkelbiotop i et sterkt uthogd dalføre. Lok. 161 (Skogly) og 162 (Langdalen) er tydelige restbiotoper av et tidligere stort område med boreal regnskog. De er derfor svært viktige med tanke på artsmangfoldet i området. De kan fungere som viktige restbiotoper og spredningssentra i regionen.

Lokalitet 162 LOKALITET 163 - ENGAN - KATTMOEN

Verdi: ***T Øk-kartblad: DD 151 -4, DE 151 -3 Areal: 250 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 16. VZZ.94 av AH Sentralpunkt: UM 563 514 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger vest for Engan og Kattmoen mellom 30 og 100 moh., og avgrenses i Øst av dyrkamarka til disse gårdene. Området er sterkt ravinepreget med blåbærgranskog på ryggene og frodige storbregne- og høgstaude-elementer nede i ravinene. En del småbregnegranskog vokser i sidene.

Området har et mosaikkpreget skogbilde, der deler er eldre kulturskog (ofte småflater på ryggene), mens det i ravinene er skog i aldersfase og oppløsningsfase. Det er mye grov gråor i de fuktigere partiene, og det vokser også endel bjørk og rogn i området. Endel ferske læger finnes her, men få er i eldre nedbrytningsstadier, og kontinuitet mangler. En 2 m brei bekk renner i østre deler, men flere små bekker renner gjennom ravinene.

Artsmangfold: Det ble gjort ett funn av den svært sjeldne arten granfiltlav i lokaliteten, i ei ravine som hadde svært rike lungenever-samfunn. Gullprikklav ble funnet på mist 18 grantrær og to gråor. Trådragg ble påvist sparsomt i flere deler av området. Artene lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter hadde svært rike forekomster både på gran og løvtrær.

Utforminga av lungenever-samfunnet i deler av lokaliteten var usedvanlig rik og velutviklet. Enkelte steder dekket lavartene de nederste greinene av grantrærne fullstendig, og både lungenever, skrubbenever og vrengearter kunne vokse i store mengder 4-5 m oppover i trærne.

Påvirkning: Deler av området er jevnt påvirket av eldre plukkhogst. Det er også enkelte ungskogspartier fra eldre småflatehogst, samt enkelte mindre og ferske hogstflater inntil og i lokaliteten. Deler bærer også preg av å være utmarksbeite. Likevel er endel småraviner lite påvirket, og her fins svært rikt utformede lungenever-samfunn.

Konklusjon: Deler av lokaliteten har svært velutviklede utforminger av boreal regnskog, med uvanlig store mengder av b1.a. lungenever, skrubbenever og vrengearter. Funn av den svært sjeldne og truede arten granfiltlav viser hvor særegent området er. Rike forekomster av gullprikklav og tildels av trådragg understøtter dette, og lokaliteten er totalt sett en av de 10-15 mest verdifulle som er tilbake av skogtypen. hlip"

Lokalitet 163 LOKALITET 164 - SKISTAD

Verdi: *T Øk-kartblad: DE 150-2 Areal: 30 dekar M-71 1 blad: 1723 1 Inventert: 16. VII.94 av AH Sentralpunkt: UM 601 504 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 1 km sør for gården Skistad mellom 50 og 90 moh, og er en djup ravinedal dominert av småbregnegranskog. Det fins mindre partier med blåbær-, storbregne- og høgstaude-granskog i lokaliteten, samt noe fattig sumpskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i sein optimalfase. Få læger fins her og området mangler kontinuitet i dødt trevirke. Det fins spredte innslag av gråor, selje og bjørk. En mindre bekk renner i bunnen av ravina.

Artsmangfold: Gullprikklav og trådragg vokser sparsomt i lokaliteten. Lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter er påvist, men i relativt små forekomster.

Påvirkning: Lokaliteten er liten og er på alle kanter omgitt av ferske hogstflater. En veg avgrenser lokaliteten i vest. Det er spor etter eldre plukkhogst i lokaliteten. De hogde ravinesystemene har trolig inneholdt godt utviklet boreal regnskog. Den registrerte restlokaliteten og lavfunn her vitner om det. Det ble også funnet arter knyttet til lungenever-samfunnet på hogstavfall på tilgrensende ferske hogstflater.

Konklusjon: Lokaliteten er marginal, men inneholder rester av boreal regnskog i et sterkt uthogd dalføre. Lokaliteten er verdifull lokalt sett som refugium og spredningssenter for sjeldne og fuktighetskrevende arter knyttet til skogtypen.

Lokalitet LOKALITET 165 - ØYEMSMOEN

Verdi: *T @k-kartblad:DE 151-4 Areal: 85 dekar M-71 1 blad: 1723 I Inventert: 18. VII.94 av AH Sentralpunkt: UM 615 518 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på kommunegrensa mellom Overhalla og Grong. Det er en restlokalitet som ligger i et sterkt kulturprega ravinelandskap sørvest for Øyemsmoen. Vegetasjonsmessig dominerer småbregnegranskog, men det fins flekker med blåbærskog, storbregneskog og høgstaudeskog. I et mindre parti fins fattig og rik sumpskog, med endel innslag av gråor. Av andre løvtrær vokser bjørk og selje sporadisk i lokaliteten.

Skogen er for det meste i aldersfase, men lokalt fins skog i oppløsningsfase, samt noe i sein optimalfase. Endel læger ble påvist, de fleste i relativt ferske nedbrytningsstadier. Enkelte stokker var også i eldre nedbrytningsstadier, men kontinuiteten i dødt trevirke er lav. Høgstubber er sjeldne, og små bekker drenerer gjennom småravinene.

Artsmangfold: Gullprikklav ble funnet på gran og gråor i sparsomme mengder. Trådragg ble funnet på 8 trær i området. Ellers var lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter tildels vanlige på både gran og løvtrær.

Hakkemerker etter tretåspett ble funnet i lokaliteten.

Påvirkning: Området inntil restlokaliteten er sterkt kulturpåvirket, både i form av flatehogst, og oppdyrking til jordbruksformål. I den avgrensa lokaliteten er hogstspor etter eldre plukkhogst vanlige. Det er også mindre områder med ung kulturskog, fortrinnsvis på de tørrere ryggene. De små ravinedalene er mindre påvirket . En skogsbilveg går langs vestgrensa av lokaliteten.

Konklusjon: En del av de små ravinene har godt utviklet boreal regnskog, men de blir svært fragmentariske i det totale landskapsbildet i området. Likevel er det funnet både gullprikklav og trådragg i lokaliteten, om enn i sparsomme mengder. Lokaliteten er av lokal verdi, og vil kunne fungere som et refugium og spredningssenter for enkelte sjeldnere arter. Lokaliteten er nå en østlig utpostlokalitet for gullprikklav og trådragg på sørsiden av Namsen. Lokalitet 165 7.18 Snåsa kommune, Nord-Trandelag

LOKALITET 166 - HAMMERELVA

Verdi: ***S Øk-kartblad: DE 145-1, DE 145-3 Areal: 85 dekar M-71 1blad: 1723 I1 Inventert 17.VII.94 av AH,GG Sentralpunkt: UM 567 250

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger 1 km nordØst for Hammer, der E6 krysser elva. Lokaliteten strekker seg både oppover og nedover langs elva fra E6, fra 50 til over 150 moh. Elva er omlag 5 m brei, og 100 m ovenfor E6 er det et mindre fossefall. Den kommer fra et bratt, nærmest skoglØst gjel, og flater ut nedover i frodig storbregne- og h~gstaudegranskog.Det er også innslag av rikere sumpskog, mens vegetasjonen lengre vekk fra elva går over i småbregnegranskog. Det er innslag av lågurtgranskog enkelte steder, og ett parti er dominert av gråorskog, med tildels uvanlig grove trær. Deler av granskogen er i sein optimalfase, mens andre partier har preg av aldersfase. Det finnes innimellom spredte innslag av bjØrk, selje, osp og rogn.

Artsmangfold: Lokaliteten er svært lavrik, og tidligere omtalt av Holien & TØnsberg (1994). Av spesiell interesse er forekomsten av fossenever. Arten er påvist på ei gran like ved den nevnte fossen, men den er også funnet på grov gråor i området sør for brua/E6. Det ble også funnet trådragg rikelig på endel gran i området, samt mye lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter. Kystårenever ble påvist og vanlig blåfiltlav ble funnet på ei osp. Den sjeldne lavarten fossefiltlav er tidligere påvist på lokaliteten (Holien og TØnsberg 1994).

Av skorpelav ble langnål og kystdoggnål funnet på flere trær.

Av urter som avspeiler de rike og frodige partiene i lokaliteten kan nevnes kranskonvall, turt, tyrihjelm, trollbær, blåveis, myske, firblad, myskegras, vårerteknapp, olavstake, strutseving og liljekonvall.

Påvirkningsgrad: E6 skjærer gjennom lokaliteten og deler den i to. Det har foregått en del hogst i området, det meste i form av småflatehogst av gran, og eldre stubber er et vanlig syn i lokaliteten. Det er også foretatt endel hogst i gråorskogen, men fortsatt fins en del grove trær inntakte, og rekrutteringa er god. I sØr er det ei stor, relativt fersk hogstflate som åpner mye inn mot gråorskogen, mens det i øst er ungskog av gran. Særlig gråorskogen er trolig sterkt redusert i forbindelse med hogst. Det er også foretatt flomsikringsarbeider i elva, og løpet er delvis forandra.

Konklusjon: Området er sterkt påvirket fra mange hold, og uten snarlige tiltak med hensyn på bevaring kan verdiene lett gå tapt. Forekomsten av fossenever er av spesiell interesse da arten er funnet på svært få lokaliteter, og Norge har et internasjonalt ansvar for den. Området er botanisk sett svært artsrikt og variert, både når det gjelder lavfloraen og den Øvrige floraen. Verdien som spesialområde Øker fordi det også ligger ~stfor det normale utbredelsesområdet for boreal regnskog. Lokalitet 166 LOKALITET 167 - HAMMER, STOKWØTDALEN

Verdi: *S Øk-kartblad: DD 145-3, DD 145-4 Areal: 5 dekar M-711 blad: 1 723 I1 Inventert: 24. VII.94 av AH Sentralpunkt: UM 561 244

Områdebeskrivelse: Området er en trang dal med bratte bergskrenter både mot nord og sØr, rett nord for Hammer, rundt 100 moh. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten, som ellers er godt beskytta mot uttorking av topografiske årsaker.

Lokaliteten domineres av granskog i aldersfase, ispedd endel bj~rk,gråor og rogn. Langs bekken er det innslag av hggstauder og storbregne-vegetasjon, men det er blåbær- og småbregneskog som er den dominerende vegetasjonstypen.Området har endel læger i yngre nedbrytningsstadier, og har lav kontinuitet i dØdt virke. Enkelte h~gstubberfins.

Artsmangfold: Det er gjort få funn av lavarter i området, men det fins innslag av lungenever-samfunnet på gran. Artene er lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter, og 7 graner hadde godt utviklet lungenever-samfunn på greinene. De samme artene vokste også på enkelte IØvtrær. Ingen av de sjeldnere artene ble påvist.

Endel h~gstaudervokser i de rikere partiene, feks. strutseving, turt, tyrihjelm og trollbær. Jerpe er årlig observert i bestandet, jevnlig med kull på 4-5 individer.

Påvirkning: Området er i Øvre (vestre) deler åpnet av ei storre hogstflate. Selve lokaliteten bærer tydelig preg av jevn plukkhogst. Det forekommer flekker av ungskog, noe som viser at det også er foretatt småflatehogst i området. Lokaliteten er jevnlig benyttet som utmarksbeite for husdyr, og bærer tydelig preg av dette.

Konklusjon: Den relativt gode forekomsten av lungenever-samfunnet på gran gir indikasjoner om at lokaliteten er en boreal regnskog eller står nær denne skogtypen. Området har derfor en klar lokal verdi som n~kkelbiotopfor fuktighetskrevende arter. 7.19 Steinkjer kommune, Nord-Tr~ndelag

LOKALITET 168 - FERJA VED ELDBRENNA

Verdi: *X Øk-kartblad: CR 143-4 Areal: 10 dekar M-71 1 blad: 1623 I1 Inventert: 5.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 075 143 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs en bekk like på sørsida av Ferja, rett ovenfor Eldbrenna. H~ydeintervallet ligger mellom 110 og 140 moh. Her var det igjen ei naturskogslomrne der bekken danner ei ravine. Det var granskog med sparsomt innslag av lovtrær, hovedsakelig gråor. I Øst avgrenses området av ungskog, i nord av myr og i sØr og vest av tØrrere skogtyper (blåbærskog).

Det var lite læger i skogen, og kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Viktigste vegetasjonstype var storbregneskog, men det var også litt småbregneskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var artsfattig, og mest interessante art var trådragg som ble funnet ett eksemplar på gran. Ellers forekom både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på en håndfull grantrær og et par gråortrær.

Det ble ellers funnet hakkespor etter tretåspett.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige, men nyere inngrep innen selve lokaliteten ble ikke observert.

Konklusjon: Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd område. Lokaliteten kan ut fra registreringene ikke betraktes som noen boreal regnskog. Den har likevel verdi som et lokalt viktig leveområde for fuktighetskrevende arter.

Lokalitet 168 LOKALITET 169 - FERJA SØR FOR ELDKLEIVA

Verdi: *X Øk-kartblad: CR 143-4 Areal: 35 dekar M-71 1 blad: 1623 11, 1723 111 Inventert: 5.V11.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 079 143 (WGS)

Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil sørsida av Ferja, omtrent rett ovenfor gården Eldkleiva. I den fuktige nordvendte lia her stod det igjen litt naturskog ned mot elva, mellom 100 og 140 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også spredte innslag av rogn og gråor. Lokaliteten avgrenses av ungskog i sør og øst. I nord danner elva grense og i vest er det andre skogtyper.

Det var noen ferske og middels nedbrutte læger i skogen, men kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte fra partier med oppløsningstendenser til sein optimalfase, men aldersfase var vanligst. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg fantes noe småbregneskog og rik sumpskog.

Artsmangfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, og mest interessante art var trådragg som fantes sparsomt og ble registrert på 7 grantrær. Også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter forekom sparsomt til ganske vanlig, både på gran og løvtrær. Ellers ble langnål funnet på ei død gråor og en granstubbe.

Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Ingen nyere inngrep ble observert innen lokaliteten.

Konklusjon: Området er en typisk restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Den kan ut fra registreringene ikke karakteriseres som noen boreal regnskog. Den har likevel lokal verdi som leveområde for til dels truede arter knyttet til fuktig granskog.

Lokalitet