7.15 Namsos Kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET 102
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
7.15 Namsos kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET 102 - BRANNHAUGMYRA Verdi: **T Øk-kartblad: CS 148-2 Areal: 30 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 7.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 127 391 (WGS) Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Olsengelva, ca. 1 km øst for Reitan og RV. 17. Elva skjærer seg her litt ned i fjellet og danner ei lita kløft med noe fuktig skog rundt, særlig på vestsida. Området ligger svakt nordvendt, mellom 10 og 30 m.0.h. Gran var vanligste treslag, men det var også innslag av litt gråor og bjørk, samt ei og anna rogn. Lokaliteten er omgitt av hogstflater i sør og ungskog i nord. Mot øst og vest danner andre skogtyper grense. Det var litt læger i skogen, stort sett ganske ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var delvis noe småvokst og ble i stor grad vurdert til å være i sein optimalfase, men det var også mye aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del småbregneskog og høgstaudeskog. Artsmangfold: Lavfloraen var ganske velutviklet, og flere fuktighetskrevende og truede arter forekom. Gullprikklav var ganske vanlig og til dels tallrik, og ble funnet på minst 23 trær. Også trådragg opptrådde vanlig på gran. Ellers var lungenever og skrubbenever vanlige, mens vrenge-arter og kystårenever opptrådde noe mer sparsomt. Med unntak av sistnevnte art forekom de mest vanlig på gran. Av karplanter nevnes olavsstake. Storrapp ble ikke funnet på selve lokaliteten, men vokser litt lenger nede langs elva. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. For øvrig ble det ikke registrert nyere inngrep innen det avgrensede området. Konklusjon: En middels stor, ganske velutviklet restlokalitet av boreal regnskog. Flere av de karakteristiske artene var vanlige og bare et par andre områder på østsida av Lyngenfjorden kan vise til lignende kvaliteter. LOKALITET 103 - STOROLSENGMYRA Verdi: **T .Øk-kartblad: CS 148-2 Areal: 55 dekar M- 711 blad: 1723 N Inventert: 7.VZI.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 127 386 (WGS) Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Olsengelva, rundt 1,5 km øst for Reitan og RV. 17. Her renner elva ganske rolig gjennom marine avsetninger, med enkelte små raviner og bekkesig inntil. Området ligger stort sett mellom 20 og 30 m.0.h. Det var granskog med en del gråor langs elva og bekkesigene, samt spredt med bjørk. og avgrenses nå av hogstflater og ungskog på alle kanter. Mot nord var det riktignok bare ei ganske smal åpen stripe ned til lokalitet 102 (Brannhaugmyra). De to må derfor ses i sammenheng. Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, men kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var for det meste i aldersfase, men det var også en del sein optimalfase og enkelte partier i oppløsningsfase. Vegetasjonstypene var ganske jevnt fordelt mellom småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog, i tillegg til litt rik sumpskog. Artsmangfold: Lavfloraen var nokså rik, med forekomst av flere truede og sjeldne arter. Av stØrst interesse var funn av granfiltlav, med to eksemplarer på ei gran. Ellers forekom både gullprikklav og trådragg til dels tallrikt på gran. Også lungenever opptrådde i store mengder på gran, mens skrubbenever og vrenge-arter kunne karakteriseres som vanlige og kystårenever som sparsom på gran. Alle disse artene opptrådde også vanlig til sparsomt på løvtrær. Av andre lavarter ble langnål funnet på ei død gråor. Av karplanter ble det funnet et felt med storrapp. I tillegg forekommer skogsivaks. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært enkelte uttak av trær i nyere tid, og lite nedbrutte og ferske stubber fantes sparsomt. På østsida av elva gikk en ganske ny traktorveg og det hadde vært hogd litt i og inntil lokaliteten langs denne. Området har tidligere utvilsomt vært vesentlig stØrre. Konklusjon: En middels stor restlokalitet med godt utviklet boreal regnskog, der flere av de karakteristiske artene opptrer i store mengder. Av spesiell interesse var funnet av den direkte truede granfiltlaven. I Namsos kommune kan nå antagelig bare gjenværende rester med boreal regnskog langs Barstadelva og Dølaelva vise til lignende mengder og artsrikdom som disse to nærliggende lokalitetene langs Olsengelva, og samlet utgjØr de en av de 15-20 beste gjenværende forekomstene av boreal regnskog i regionen. Se kart forrige side. LOKALITET 104 - SØR FOR KVELDSNAKKEN Verdi: *X Øk-kartblad: CT 148-2 Areal: 5 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 8. Vi1.94 av GG Sentralpunkt: PS 213 398 (WGS) Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger inntil den sørvestvendte åssida langs Bongna, ca l km vest for Andsjøvatnet. Den ligger mellom 60 og 70 m.0.h. og bestod av ei lita naturskogslomme med gran og enkelte gråor. Lokaliteten avgrenses av hogstflater på alle kanter. Det ble bare funnet enkelte ferske læger i bestandet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var overveiende i aldersfase og sein optimalfase. Småbregneskog og høgstaudeskog var dominerende vegetasjonstyper. I tillegg fantes litt rik sumpskog. Artsmangfold: Lavfloraen var ganske fattig. Eneste funn av interesse var noen eksemplarer av trådragg på ei gran og tilsvarende noen eksemplarer av skrubbenever på ei anna gran. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og både sterkt nedbrutte og lite nedbrutte stubber fantes spredt. Konklusjon: Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers svært hardt hogd distrikt der det nesten ikke er tilbake naturskog med gran i dalbunnen. Selv om artsmangfoldet i regional sammenheng er lite interessant har derfor lokaliteten lokal verdi som refugium for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 104 LOKALITET 105 - LANGMYRA Verdi: *T @k-kartblad: CT 148-2, CU 148-1 Areal: 25 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 8. V11.94 av GG Sentralpunkt: PS 214 394 (WGS) Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på nordsiden av Bongna, omtrent 1 km vest for Andsjøen. Her finnes noen fuktige skogspartier på nedsiden av skogsbilvegen her, delvis langs en meandrerende liten bekk, ca 50 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også innslag av en del gråor langs bekkesigene, samt spredt med bjørk. Lokaliteten avgrenses i nordøst av skogsbilvegen, i sørvest delsvis av ungskog og ellers av myr. Bare noen få ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte fra aldersfase til ung optimalfase, men sein optimalfase ble vurdert som vanligst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg fantes en del rik sumpskog langs bekkesigene og litt blåbærskog på de tørreste partiene mot vegen. Artsmangfold: Lavfloraen var middels artsrik, med flere fuktighetskrevende og truede arter. Av størst interesse var antagelig gullprikklav som ble funnet med en del eksemplarer på ei gran. Trådragg var ganske vanlig på gran. I tillegg fantes både lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt til ganske vanlig både på gran og gråor. Randkvistlav ble ved ett tilfelle også funnet på gran. Av andre arter ble langnål funnet på ei død gråor. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært uttak av enkelte trær i nyere tid, og både lite nedbrutte og ferske stubber forekom spredt. Ellers ble ingen nyere inngrep observert innen lokaliteten. Konklusjon: Dette er en ganske liten restlokalitet, men med nokså god naturlig avgrensning. Det ble funnet enkelte interessante arter, og dette er den eneste gjenværende brukbart utviklede boreale regnskogen som ble funnet i Bangdalen. Lokaliteten har dermed stor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til skogtypen. Lokalitet l05 LOKALITET 106 - AURSUNDA Verdi: **T Øk-kartblad: CT 148-1, CT 148-3 Areal: 85 dekar M-71 l blad: 1723 N Inventert: 9. VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 154 390 (WGS) Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på vestsiden av Aursunda, like ovenfor utl~petav denne i Fjærbotn. Den strekker seg dermed omtrent fra havnivå opp til rundt 50 m.0.h. Elva renner her gjennom ei ganske trang, nordvendt kl~ft.Gran var dominerende treslag, men det var også jevnt med løvtrær, særlig bjØrk, rogn og gråor. Avgrensninga av lokaliteten er i Øst elva, i vest andre skogtyper og ungskog i nord og sØr. Det fantes endel ganske ferske læger, men kontinuitet i dØdt trevirke mangler. Aldersfase var mest vanlig, men det var også enkelte partier med sein optimalfase og opplØsningsfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del høgstaudeskog og litt småbregneskog og rik sumpskog. Artsmangfold: Lavfloraen var ganske rik, med flere fuktighetskrevende arter. Gullprikklav forekom sparsomt, mens trådragg var noe vanligere. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var vanlige, mens vanlig blåfiltlav, sØlvnever og kystårenever var sparsomme. Lungenever- samfunnet var stedvis godt utviklet på gran, spesielt med lungenever, skrubbenever og vrenge-arter, men også noen få trær med gullprikklav og kystårenever. Av knappenålslav ble langnål og kystdoggnål funnet på rogn. Av andre interessante skorpelav på rogn nevnes Arthothelium nowegicum og Megalaria pulverea. Påvirkningsgrad: Området virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært plukkhogster/småflatehogster enkelte steder for en del ti-år siden. Viktigste inngrep var imidlertid en ny skogsveg som skar rett gjennom hele forekomsten. Den forte både til at arealet med boreal regnskog var vesentlig redusert, samt at faren for uttørking på gjenværende forekomster har Økt. Skader på arter knyttet til lungenever- samfunnet ble observert flere steder langs vegen. Konklusjon: En tidligere antagelig verdifull restlokalitet med boreal regnskog i et ellers hardt hogd distrikt, som nå er i ferd med å bli Ødelagt av en ny skogsveg. Fortsatt forekom en del til dels truede, fuktighteskrevende arter her, men det er stor fare for at artsmangfoldet vil utarmes gradvis framover. Hvis ikke ytterligere inngrep skjer, bor området likevel ha verdi som lokalt leveområde for fuktighetskrevende arter. LOKALITET 107 - SÆTERMYRA Verdi: *X Øk-kartblad: CT 147 Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1723 N Inventert: 8.