regnskog i Midt-Norge Registreringer Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 1997: Boreal regnskog i Midt-Norge. DN-rapport 1997:2.

Forsidebilde: Boreal regnskog, Dølaelva naturreservat Foto: J. A. Sæter.

Layout: G. Gaarder, H. Holien, E. Arneberg. Trykk: Adresseavisen Offset, Opplag: 1000. Boreal regnskog i Midt-Norge

Registrering er

TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2, 7005 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http://www.naturforvaltning.no

Nr. 1997 - 2

Tittel: Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer

Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Antall sider: 328 ISSN 0801-6119 Dato: 1.12.97 ISBN 82-7072-276-6 TE 772

Emneord: Keywords: Barskog Coniferous forest Boreal regnskog Boreal rain forest Midt-Norge Central

Ekstrakt: Den boreale regnskogen har sin europeiske hovedutbredelse i Midt-Norge. Skogen er en særpreget, fuktig kystskog med gran som dominerende treslag, og med et betydelig mangfold av lavarter. Direktoratet for naturforvaltning har vært ansvarlig for et prosjekt med målsetning å kartlegge og verdisette gjenværende forekomster av boreal regnskog. Gjennom prosjektet er det tilsammen kart- lagt ca 20 000 daa boreal regnskog, fordelt på 212 lokaliteter. En regner med at dette er et godt esti- mat på hvor mye som er igjen av skogtypen. Alle inngrep som er med på å forandre fuktighetsforhol- dene, truer skogtypen. Hogst og veibygging er de mest direkte truslene. Synliggjøring av lokaliteter og verneverdier øker muligheten til å ta vare på skogtypen i videre arealplanlegging.

Abstract: The boreal rain forest has its main European distribution in Central Norway. The forest is characterised as a moist coastal spruce forest with high diversity of lichen species. The Directorate for Nature Management has been in charge of a project which is airned at a complete mapping and evaluation of the remaining locations of boreal rain forest. 213 localities or ca 2000 hectars of boreal rain forest is registered through the project which is considered to be a good estimate of the remaining area. All disturbance of the rain forest which induce changes in the humidity balance, can be seen as a threat. Forestry and constmction of roads are considered to be the main threats. A mapping of location and value of the ramaining rain forest enables local authorities to incorporate such areas into future area planning. FORORD

Direktoratet for naturforvaltning (DN) tok vinteren 1993194 initiativ til inventering av de lavrike, kystnære skogene i Midt-Norge. Gjennom arbeidet med verneplanen for barskog ble en gjort oppmerksom på denne internasjonalt særegne skogtypen. Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre status for boreal regnskog i Midt-Norge.

Registreringene og utformingen av rapporten er gjennomført av Geir Gaarder og Arnodd Håpnes fra konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans., førsteamanuensis Tor Tønsberg, Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Håkon Holien, Høgskolen i Nord-Trøndelag, . Prosjektet er utført i nært samarbeid mellom konsulentene og fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Det har også vært kontakt og samarbeid med skogbruks- og miljøvernetater i de berørte kommunene og lokale skogeierforeninger, b1.a. ved gjennomføringen av distriktsvise skogdager i 1995. Konsulentene står ansvarlig for de faglige vurderingene i rapporten.

Det er grunn til å presisere at de foretatte registreringene ikke har vært et verneplanarbeid. Resultatene vil allikevel være et viktig faglig grunnlag ved vurdering av nye barskogreservater. Særlig lavlandsutformingen av boreal regnskog er en så særpreget, sjelden og truet skogtype at direktoratet anbefaler at registreringene medfører at alle de gjenværende forekomstene bevares gjennom tilgjengelige virkemidler.

Når en gjennom denne rapporten har fått kjennskap til lokalitetene med boreal regnskog, skal det være mulig å ta hensyn til verneverdiene i denne skogtypen. Vi håper at rapporten vil kunne fungere som et viktig verktøy både i kommunenes og skogbrukets arealplanlegging slik at folk i framtida også kan glede og undre seg over disse særpregete skogene som det ikke finnes maken til ellers i Europa.

Trondheim 1.12.1997

Stein Lier-Hansen direktør INNHOLD

1 SAMMENDRAG ...... 9

2 INNLEDNING...... 10

3 BOREAL REGNSKOG ...... 12 3.1 Hva er boreal regnskog? ...... 12 3.2 Indikatorarter for boreal regnskog ...... 12

4 MATERJALE OG METODER ...... 4.1 Prosjektbeskrivelse ...... 4.2 Nomenklatur ...... 4.3 Feltarbeidet ...... 4.4 Registrerte opplysninger ...... 4.5 Kartfesting av lokalitetene...... 4.6 Verdiprioritering av lokalitetene...... 4.7 Områdebeskrivelsene ...... 4.8 Informasjon ...... 4.9 Dekningsgrad av registreringene ......

5 HENSYN ...... 26 5.1 Økologiske krav ...... 26 5.2 Trusler og hensyn i boreale regnskoger ...... 26 5.3 Hensyn inntil boreale regnskoger ...... 27

6 OVERSIKT OVER REGISTRERTE LOKALITETER...... 29

7 OMRÅDEBESKRIVELSER ...... 35 7.1 kommune. Sør-Trøndelag ...... 35 7.2 kommune. Sør-Trøndelag ...... 40 7.3 Klæbu kommune. SØr-Trøndelag ...... 48 7.4 kommune. Sør-TrØndelag...... 50 7.5 Rissa kommune. Sør-Trøndelag ...... 52 7.6 Roan kommune. Sør-Trøndelag ...... 57 7.7 kommune. Sør-Tr~ndelag...... 72 7.8 Åfjord kommune. Sør-Trøndelag ...... 74 7.9 kommune. Nord-TrØndelag ...... 91 7.10 kommune. Nord-Trøndelag ...... 113 7.1 1 kommune. Nord-Trøndelag ...... 120 7.12 Høylandet kommune. Nord-Tr~ndelag...... 138 7.13 Leka kommune. Nord-Trondelag ...... 145 7.14 kommune. Nord-Trøndelag ...... 147 '7.15 kommune. Nord-Trøndelag ...... 177 7.16 Nærøy kommune. Nord-Trøndelag ...... 207 7.17 kommune. Nord-TrØndelag ...... 218 7.18 Snåsa kommune. Nord-Trøndelag ...... 249 7.19 Steinkjer kommune. Nord-Trøndelag ...... 252 7.20 kommune. Nord-Trøndelag...... 254 7.21 Bindal kommune. Nordland ...... 256 7.22 Br~nnøykommune. Nordland ...... 270 7.23 Hemnes kommune. Nordland ...... 295 7.24 Leirfjord kommune. Nordland ...... 304 7.25 Rana kommune. Nordland ...... 305 7.26 SØrnna kommune. Nordland ...... 309 7.27 Vefsn kommune. Nordland ...... 310

8 ANDRE FUNN AV TRUEDE LAV ...... 313

9 LITTERATUR ...... 316

Vedlegg I: Registreringsskjema for inventering av boreale regnskoger i Midt-Norge ...... 218

Vedlegg 11: Rettledning for utfylling av registreringsskjemaet...... 319

Vedlegg DI: Liste over omtalte arter ...... 322

Vedlegg rV: Samlet arealoppgave for registrerte lokaliteter i Midt.Norge ...... 324

Vedlegg V: Oversikt over tilleggsregistreringer av boreal regnskog pr. oktober 1997...... 325 1 SAMMENDRAG

Boreal regnskog betegner den fuktige granskogen en finner visse steder langs kysten av Midt- Norge. Boreal betyr nordlig, og brukes i forbindelse med forekomst og utbredelse av flora, vegetasjonstyper og fauna. Regnskog er definert som et skogØkosystem med planteliv som er avhengig av konstant hØy fuktighet i alle sjikt (Holien og TØnsberg 1996). I nordlige regnskoger, der nedborstallet er forholdsvis lavt, blir luftfuktigheten opprettholdt ved lav fordamping.

Dominerende treslag i boreal regnskog er gran og eller lovtrær som gråor, bjØrk, osp, selje og rogn. Skogtypen lar seg lettest identifisere gjennom en frodig treboende (epifyttisk) lavflora. Det europeiske hovedområdet for boreal regnskog strekker seg fra Agdenes og i SØr- Trondelag, nordover langs FosenhalvØya, gjennom Namdalsområdet og videre nordover langs Helgelandskysten omtrent til Rana i Nordland. Ellers i Europa finnes boreal regnskog i vestlige deler av Skottland og i Nord-Irland. Forekomstene av boreal regnskog i Norge er derfor interessante i internasjonal sammenheng.

Målet med prosjektet var å kartlegge lokaliteter med boreal regnskog, beskrive forekomstene og gruppere dem i tre klasser etter verneverdigheten. I tillegg Ønsket man å vurdere framtidige inngrep/trusler for områdene.

Feltarbeidet ble startet i 1994 og var planlagt ferdig våren 1995, men ble forlenget. Registreringene ble gjort systematisk etter et eget feltskjema. På tross av begrenset tid til feltundersØkelse, og et stort unders~kelsesområde,regner en med å ha fått oversikt over forekomstene av boreal regnskog i de fleste distrikter. I tillegg er det gjort supplerende underserkelser i 1996 og 1997. Hver lokalitet ble beskrevet, inntegnet på kart og arealberegnet. Verdiprioriteringen ble foretatt etter på forhånd oppsatte kriterier. Lokalitetene ble kategorisert etter om de inneholdt typiske eller spesielle forekomster av boreal regnskog, og videre i tre kategorier etter representativitet og verneverdighet. Skog som ikke kunne karakteriseres som regnskog, men som likevel var verdifull, er vurdert for seg.

De tre fylkesmennene i de berorte fylkene ble tidlig informert om prosjektet. Skogeierforeningene og kommunene ble informert om oppstart av registreringene, og de ble holdt lopende informert under arbeidet.

217 lokaliteter i 27 ulike kommuner, ble til sammen registrert i 1994 og 1995, og er nØye beskrevet i denne rapporten. 184 av disse lokalitetene hadde forekomster av boreal regnskog og utgjorde et areal på ca 17 500 daa.

I vedlegget til rapporten er tilleggsregistreringene med boreal regnskog fra 1996 og 1997 tatt med (28 lokaliteter). Til sammen er det derfor gjennom prosjektet registrert 212 lokaliteter med forekomster av boreal regnskog, med totalareal på ca 20 000 daa. 30 av disse lokalitetene er gitt tre-stjernes verneverdi, mens 79 er gitt to-stjerners verneverdi.

Alle inngrep som resulterer i endrede fuktighetsforhold truer de boreale regnskogene. Det er derfor vanskelig å tilrå noen form for hogst i de mest verdifulle lokalitetene. Forskerne anbefaler videre skånsomme hogstformer i lokalitetene med lavere verdi. En mangler fortsatt kunnskap om slike skogers tålegrense for ulike typer hogst. Prosjektet gir derfor ingen entydige svar til skogbruket om forvaltning av boreal regnskogslokaliteter. 2 INNLEDNING

Norge er i vegetasjonshistorisk sammenheng et ungt land. Det er bare 18.000 år siden isen begynte å trekke seg tilbake og gav muligheter for planter og dyr til å etablere seg. Likevel er noen av våre forholdsvis unge Økosystem særpregede i internasjonal sammenheng.

Grana kom hit til landet for bare 2500 år siden, og sprer seg fortsatt naturlig mot nord og vest. De fuktige grandominerte skogene i Midt-Norge har plantesamfunn med arter som bare finnes i noen få andre områder på jordkloden. Disse fuktige skogene karakteriseres som de nordlige, eller de boreale regnskogene, med frodig og artsrik flora av treboende planter (epifytter), særlig lav. De boreale regnskogene er best utviklet i lavlandet på steder med h~yog jevn luftfuktighet som i bekkeraviner, ved fossefall, i sumpskoger og i kystnære, beskyttede lisider.

I Norge finnes boreale regnskoger i et belte langs kysten fra FosenhalvØya i SØ~-Trondelag, gjennom Nord-Tr~ndelagog opp til Helgelandskysten. Også videre nordover i Nordland og inn i Troms, utenfor granas naturlige utbredelse, forekommer boreale regnskoger, men da i en mer artsfattig utforming (se også Holien & TØnsberg 1996).

Norge har et viktig ansvar, både nasjonalt og internasjonalt, for å ta vare på restene av de boreale regnskogene. Det har derfor vært naturlig med en Økt fokusering på disse særpregede skogene de siste årene. De kom for fØrste gang i sØkelyset under arbeidet med verneplan for barskog på slutten av 80-tallet, men fram til det siste har kunnskapen om dem vært mangelfull, både blant fagfolk og allmennheten.

Det har vært stort behov for bedre kunnskap om de boreale regnskogenes arealomfang, lokalisering, trusler og behov for hensyn . Målsettingen med dette prosjektet har vært å avklare enkelte av disse sp~rsmålene,i forste rekke ved å registrere gjenværende forekomster av boreal regnskog. Det er lagt mest vekt på registrering av lavfloraen på trær. Lavfloraen er så langt en kjenner til, det mest karakteristiske ved disse skogene.

De boreale regnskogene er svært sårbare for intensiv skogsdrift. Ved gjennornf~ringav skogsdrift i disse områdene, er en avhengig av at det tas spesielle hensyn med tanke på å bevare særpreget og mangfoldet. Prosjektet har lagt vekt på å få fram hvor forekomstene er og i den grad det har vært mulig, hvordan de kan påvises og hvilke hensyn de krever. Landskap med boreal regnskog. Fra Trollenget i Flatanger (lok. 45). Foto: Geir Gaarder.

Ikog miljø :d foss . Fra Nanndalsi (lok. 7'6). Zoto: Geir iarder. 3 BOREAL REGNSKOG 3.1 Hva er boreal regnskog?

Boreal betyr nordlig, og brukes i forbindelse med forekomst og utbredelse av flora, vegetasjonstyper og fauna. Den boreale sonen strekker seg gjennom de skandinaviske land og de nordlige deler av Russland og Nord-Amerika.

Begrepet regnskog er tidligere mest brukt om de tropiske regnskogene. Da regnskog er definert som et skogøkosystem med planteliv som er avhengig av konstant høy fuktighet i alle sjikt (Holien og Tønsberg 1996), dekker dette begrepet også visse særpregete fuktige skogtyper i nordlige strøk. I tropiske regnskoger opprettholdes luftfuktigheten av rikelig nedbør, mens i nordlige regnskoger der nedbørstallet er lavere, blir luftfuktigheten opprettholdt av lavere fordamping. I området hvor boreal regnskog forekommer er nedbøren allikevel relativt sett høy (normalt over 1200 mm per år, ofte betydelig høyere). Antall dager med målbar nedbør er normalt minst 200, ofte betydelig høyere.

Med boreal regnskog i Norge, menes kystskog, normalt med gran som dominerende treslag. Boreale løvtrær som gråor, bjørk, osp, selje og rogn gjør seg gjeldende i større eller mindre grad. Etter som grana ennå ikke har nådd sitt fulle utbredelses-potensiale i våre kyststrøk omfatter boreal regnskog også en del løvtredominerte skoger. Særlig gjelder dette i de ytterste kyststrøkene og kanskje spesielt nordover langs kysten av Nordland, Nordgrensa for boreal regnskog kan derfor foreløpig ikke trekkes eksakt, men det kan nevnes at en viktig boreal regnskogs-indikator som fossenever finnes helt nord til Troms (Krog m.fl. 1994).

Det europeiske hovedområdet for boreal regnskog hvor gran er dominerende treslag, strekker seg fra Agdenes og Snillfjord i sør, nordover langs Fosenhalvøya og Namdals-området nord til Rana. I strekker området seg lenger østover fordi kystklimaet på grunn av topografien får trenge spesielt langt inn. I Europa for øvrig finner en regnskog i vestlige deler av Skottland og i Nord-Irland.

Sørgrensa for boreal regnskog faller omtrent sammen med nordgrensa for eik. I boreal regnskog mangler varmekjære karplanter og edelløvtrær. Edelløvskog i boreonemoral sone (nordlig edelløv- og barskogsone) i nedbørrike strøk på Vestlandet faller inn under begrepet temperert regnskog slik dette er brukt flere steder i verden (se f.eks. Kantvilas 1988, Kirk & Franklin 1992). Klimatisk sett kan regnskog derfor sies å forekomme langs hele vår vestkyst.

Den boreale regnskogen i Norge er behandlet av Holien & Tønsberg (1996), og en grundigere gjennomgang av skogtypen er å finne der.

3.2 Indikatorarter for boreal regnskog Det viktigste vegetasjonsmessige særtrekket ved boreal regnskog er, som for all regnskog, en artsrik og frodig flora av epifytter (treboende planter). I den boreale regnskogen vil det si lav og moser. I Europa har en del lavarter enten sitt eneste eller sitt viktigste leveområde i de boreale regnskogene og disse artene har gitt opphav til det plantegeografiske begrepet «trøndelagselementet» (Holien & Tønsberg 1996). Systematisk registrering av disse lavartene kan derfor benyttes til å identifisere boreal regnskog og til å gradere denne med hensyn til verdien av skogens biologiske mangfold. Utbredelsen til groplav avgrenser trøndelagselementet og boreal regnskog godt, se fig. 1 & 2 og bilde. Lungenever-samfunnet danner klimaks i epifytt-samfunnene på lovtrær i boreal regnskog og er artsrikt og som regel svært frodig utviklet. Dominante arter er lungenever, skrubbenever, vrengelavarter og kystårenever. Dette er arter med vid utbredelse også utenfor den boreal regnskogen, men som her opptrer spesielt rikelig, stedvis også på gran i Midt-Norge.

Karakterarter i boreal regnskog vil være arter som både i nasjonal og internasjonal sammenheng kun finnes i regnskogsmiljØ. Av disse er tronderlav, fossenever og granfiltlav arter som bare finnes i boreal regnskog og fungerer derfor bra som skillearter mot temperert regnskog. Skorpelavarter som Arthothelium nowegicum, Gyalideopsispiceicola, Pyrrhospora subcinnabarina og Rinodina disjuncta horer også til denne gruppen. Andre arter som f. eks. sølvnever, kystfiltlav, gullprikklav og rund porelav har vid utbredelse også i tempererte og tildels subtropiske regnskoger. De fungerer imidlertid godt som indikatorarter for (boreal) regnskog.

Blant arter som er knyttet til næringsfattig og sur bark (på gran) er skrukkelav og trådragg viktige indikatorer. Mens skrukkelav som epifytt (den forekommer relativt hyppig også på skyggefulle berg langs hele vestkysten) hovedsakelig er knyttet til boreal regnskog, er trådragg vidt utbredt i Fennoskandia og representerer en gruppe arter som generelt sett er knyttet til sumpskoger, men som trolig har noen av sine storste konsentrasjoner i boreal regnskog.

Fig. 1. Kjent utbredelse av groplav i Europa. Utbredelsen i Midt-Sverige er ikke kontinuerlig som kartet kan gi inntrykk av. Den opptrer der som sumpskogsart. Arten er mye vanligere i Trondelag. Fig. 2. Kjent verdensutbredelse av groplav.

Groplav. Foto: P. Fredriksen. Lungenever på grankvister. Frodig forekomst av denne arten på gran indikerer et godt miljø for epifyttiske lav. Fra Engan - Kattmoen i Overhalla (lok. 163). Foto: A. Håpnes.

Sumpgranskog i DØlaelva skogreservat. Typisk habitat for blant annet granfiltlav. Trådragg kan sees på grana ved bekken. Foto: G. Gaarder. Boreal regnskog i Overhalla. Tre av konsulentene for rapporten ved treet der tronderlav ble funnet i 1994. Forrige norske funn er fra 1939. Foto: J.A.Sæter.

Skrubbenever, gullprikklav og filtlavarter på rogn. Legg Trådragg. merke til beiteskader av elg. (lok. 23 Loppholet i Åfjord) Foto: G. Gaarder. Foto: H. Holien. Skorpefiltlav. Foto: P. Fredriksen.

Kystfiltlav (Øverst). Vanlig blåfiltlav (nederst). Foto: A. Håpnes.

Lecanora cinerofusa. Foto: P. Fredriksen.

Pyrrospora subcinnabanna. Foto: P. Fredriksen

Gyalideopsis piceicola. Foto: P. Fredriksen. 20

4 MATERIALE OG METODER

4.1 Prosjektbeskrivelse Prosjektet startet opp i 1994 og skulle omfatte: - En kartlegging av lokaliteter der boreal regnskog med velutviklet epifyttflora er påvisdantas å forekomme - Beskrivelse av forekomstene - Angivelse av mulige/sannsynlige framtidige inngrep/trusler - En gruppering av områdene i tre klasser basert på en innbyrdes prioritering - En kort vurdering av om områdene eventuelt kan tge inngrep i form av hogst

Undersøkelsesområdet er kjerneområdet for boreal regnskog, og inkluderte opprinnelig Sør- Trøndelag med Fosenhalvøya, midtre og ytre deler av Nord-Trøndelag og de 4 sørligste kommunene på Helgelandskysten i Nordland. I 1995 ble det i Nordland utvidet opp til Saltfjellet, for å få en bedre oversikt over skogtypen nord for Helgeland.

4.2 Nomenklatur Navnsetting og systematikk for karplanter følger Lid & Lid (1994), men bokmålsform er brukt ved eventuelle avvik fra nynorskform. For busk- og bladlav følges Krog m.fl. (1994). Nomenklatur for skorpelav følger Santesson (1993), med tillegg for Bacidia caesiovirens (Ekman & Holien 1995), slekta Biatora (Printzen 1995) og Micarea clavopycnidiata (Brodo & Tønsberg (1994). Nomenklatur for sopp følger Ryvarden & Gilbertson (1993, 1994). Nomenklatur for moser følger Frisvoll et al. (1995). Liste over latinske navn finnes i vedlegg 3.

4.3 Feltarbeidet Før oppstart laget forskerne relativt detaljerte instrukser for feltarbeidet, med et eget feltskjema (vedlegg I) og en rettledning til dette (vedlegg 11). Skjemaet ble fylt ut for hver enkelt lokalitet. I tillegg ble lokalitetene inntegnet på kart, primært økonomisk kart i målestokk 1:5000, men når det ikke var tilgjengelig eller hensiktsmessig ble andre typer brukt (spesielt M-711-serien i målestokk 1:50.000).

Sammen med utsending av forhåndsinformasjon om prosjektet ble det oppfordret til å bidra med forslag til områder som burde undersøkes, og som følge av dette har det kommet noen innspill som ble undersøkt. De fleste av de undersøkte lokalitetene er allikevel valgt ut under feltarbeidet av inventørene, basert på hva som ble observert i felt (vurdering av skogtilstand, topografi m.m.). I tillegg ble det foretatt kartstudier, og i enkelte tilfeller også benyttet flybilder som grunnlag.

4.4 Registrerte opplysninger Feltskjemaet og rettledningen gir informasjon om hva som ble registrert på lokalitetene. Det er likevel behov for enkelte kommentarer til nøyaktigheten av registreringene og fremstillingen av resultatene i rapporten. Innholdet i feltskjemaet og definisjoner/avgrensninger av de ulike punktene er gjort ut fra hva forskerne har sett som praktisk ved denne undersøkelsen. I en del tilfeller samsvarer de med hva som har vært brukt i andre, sammenlignbare undersøkelser, andre ganger er det avvik. Vegetasjonstypene følger hovedsakelig Fremstad & Elven (1987). Det er få avvik fra denne, med et visst unntak for sumpskog. I denne undersøkelsen betegnes snellerike, fuktige skoger med innslag av litt bregner og urter som rike.sumpskoger, mens skoger med mye torvmoser, molte og lyng betraktes som fattige sumpskoger.

Skogalderen er alltid bare skjønnsmessig vurdert og hensikten med dette punktet er å få en inndeling etter skogstruktur og trærnes tilvekst. Særlig bledningsfase har vært vanskelig å angi, da overgangene mot de andre fasene ofte er svært glidende. En del skog som hører inn under denne skogfasen har derfor antagelig blitt ført til andre skogfaser, spesielt aldersfase.

Oppgitt mengde løvtrær i teksten gjelder grove trær, over ca 20 cm i brysthøydediameter (noe mindre for rogn og gråor). Omtalen fanger ikke opp trær av mindre dimensjoner.

Lågekontinuitet (kontinuitet med hensyn på liggende, døde trestammer) gjelder bare for gran, så sant ikke annet er spesifisert. Lågekontinuitet er generelt vanskeligere å angi for løvtrær, b1.a. fordi de gjerne brytes ned raskere. Den er lettere å observere for furu, men denne arten forekommer sjeldent eller aldri i de boreale regnskogene. For høystubber gjelder på samme måten som for læger at det er gran som normalt har vært aktuelt treslag.

Registrering av hogstspor har vært rettet mot forekomsten av avkuttede stubber. Det er opplagt betydelige lokale variasjoner i hvor lenge slike kan observeres i dette fuktige kystklimaet, men selv innen disse fuktige og ofte høyproduktive skogene vil det være mulig å oppdage stubber som er mange tiår gamle.

Forekomsten av spesielt fuktige miljø (vassdrag, åpne sumper og kilder) og bergvegger er nøkkelelementer i skogen som ble registrert fordi de gir økt variasjon og artsmangfold. Størrelsesavgrensningene som er gjort i rettledningsskjemaet (ca 3 meter høye fosser og 4 m2 store bergvegger) har sin bakgrunn i erfaringsmessige nivåer for når en kan finne spesialiserte lavarter på eller tilknyttet elementet.

De registrerte artene er i all hovedsak lavarter. I tillegg ble det rutinemessig lett etter en del vedboende sopp, men som det kommer fram av lokalitetsomtalene ble få interessante arter funnet. Det ble også notert interessante arter innen andre grupper, f.eks. nærings- og varmekrevende karplanter, samt plantegeografisk interessante arter som storrapp, mer eller mindre gammelskogstilknyttede fugler som hønsehauk og tretåspett, og eventuelle pattedyr av økologisk betydning, som bever.

For lav ble det foretatt en streng prioritering av arter som ut fra eksisterende kunnskap antagelig er gode indikatorer på boreal regnskog. Blant disse ble hovedvekten lagt på busk- og bladlav, b1.a. fordi skorpelavfloranen er vesentlig mer tidkrevende å inventere. Selv om det på forhånd knyttet seg noe usikkerhet til indikatorverdien til de ulike artene, antok forskerne at tidligere inventeringer i de midt-norske skogene hadde gitt en rimelig god oversikt. som det kommer fram i den generelle omtalen av boreal regnskog og omtalen av indikatorarter spesielt, så viste dette seg i stor grad å stemme. Bare små justeringer vil være aktuelt å utføre på skjemaer for seinere inventeringer. Det er grunn til å gjøre spesielt oppmerksom på at trønderlav ikke er ført opp på skjemaet. Dette skyldes selvsagt ikke at en ikke antok den hadde noen indikatorverdi, men at en anså sjansen for å gjenfinne den som så liten at det var unødvendig å sette den opp. Ved forberedelsene til feltarbeidet ble det avgjort at det ikke skulle brukes spesielle ressurser på å leite etter trønderlaven, men at registratoren skulle være oppmerksom på den, særlig i øvre deler av Namdalen. 4.5 Kartfesting av lokalitetene Under feltarbeidet ble det brukt kart i målestokk 1:50.000 (M-71 1-serien), eller økonomisk kartverk i målestokk 1:5.000. Dette medfører at nøyaktigheten på de avgrensede områdene vil variere noe, og det kan ikke utelukkes at feil (mistolkinger av kartet) kan ha oppstått i enkelte tilfeller. Noen steder har en fått tilgang på kart med informasjon om hogstklassefordelingen, der særlig avgrensningen av hogstklasse V har økt nøyaktigheten på avgrensningene. Ut over dette er det ikke gjennomført kontroller av avgrensningene. Nøyaktigheten på de avgrensede områdene er derfor normalt ikke bedre enn +l- 20-30 meter, og i enkelte tilfeller kan det forekomme avvik på over 50 meter fra det reelle.

Formålet med registreringene har primært vært å kartlegge forekomsten av boreal regnskog. En har ikke vurdert avgrensningen av områdene i forhold til driftsplaner eller mulige verneforslag. Det er derfor viktig å være klar over at behovet for buffersoner normalt ikke er inkludert i de avgrensede områdene.

De områdene som er blitt avgrenset på økonomisk kart er arealberegnet med planimeter. Hvert område er målt minst to ganger, og snittet er brukt, avrundet til nærmeste 5 dekar. Resultatet fra denne arealberegningen er så oppgitt under hver enkelt lokalitet, og brukt som grunnlag for arealoppgavene i vedlegg IV.

4.6 Verdiprioritering av lokalitetene En viktig del av prosjektet har vært å finne fram til de i biologisk sammenheng mest verdifulle boreale regnskogene som er tilbake i regionen. Under arbeidet med verneplan for barskog er enkelte lokaliteter med boreal regnskog verdivurdert, men da sammen med andre barskogslokaliteter og etter felles retningslinjer. Ved en intern vurdering og prioritering mellom boreale regnskoger er det nødvendig med et eget kriterieoppsett til verdsettingen. Nedehfor følger derfor de kriteriene som er benyttet for vurdering av områdenes naturverdi som boreale regnskoger.

En har brukt omtrent samme inndeling som i verneplan for barskog (med 3 Masser og oppsplitting i type- og spesialområder), men gitt en noe annen definisjon: ***T Typisk og svært godt utviklet boreal regnskog. **T Typisk og godt utviklet boreal regnskog. *T Typisk, men mindre godt utviklet boreal regnskog. ***S Svært spesiell boreal regnskog. **S Spesiell boreal regnskog. *S Noe spesiell boreal regnskog. X Inventert lokalitet med naturverdi, men som ut fra artsmangfold ikke kan defineres som boreal regnskog i snever forstand.

Grensene mellom de ulike kategoriene vil som ved andre verdivurderinger være relative (bestemt ut fra hvor mye som er tilbake av naturtypen). Ut fra dagens kunnskap om forekomsten av boreal regnskog er det en fordeling på omtrent 10% tre-stjerners områder, 30% to-stjerners og 60% en-stjernes områder. Begrensninger i ressurser til feltarbeidet, medførte at det i enkelte områder ble prioritert å rekke over de potensielt sett mest verdifulle lokalitetene. Dette gjaldt særlig i Sør-Trøndelag, og medførte at resultatene der gir en overvekt av to- og tre-stjerners områder. M.a.0. forekommer det utvilsomt relativt mange små regnskogslokaliteter i dette fylket som ikke er registrert. Kriterier for plassering i de ulike klassene: l. Typeområder for boreal regnskog Områder med typisk boreal regnskog, d.v.s. granskogskledte raviner på marine avsetninger, blandingsskoger med gran og løvtrær i nord- og østvendte lisider.

***T Teori: Stort, artsrikt, godtltypisk utformet, til dels godt arrondert. Praksis: Areal på normalt godt over 100 dekar. Området bør ha storre kjerneområder som ligger mer enn 50- 100 meter fra nærmeste hogstflatelungskog. Fuktighetskrevende lavarter dominerer ofte, og vanligvis forekommer karakterarter for boreal regnskog, til dels vanlig og flere arter. Området skal være typisk for de kjente hovedformene av boreal regnskog, og gjerne ha en viss variasjon innen disse.

**T Teori: Middels til stort område, ganske artsrikt. Praksis: Areal på normalt over 50 dekar. Fuktighetskrevende lavarter er lokalt dominerende. Karakterarter for boreal regnskog opptrer sporadisk og da bare sparsomt. Det skal inneholde elementer typiske for boreal regnskog i Midt-Norge.

*T Teori: Lite og normalt artsfattig. Praksis: Areal vanligvis godt under 100 dekar. Fuktighetskrevende lavarter, særlig innen lungenever-samfunnet, forekommer og kan være dominante. Derimot spiller de reine regnskogsartene bare en underordnet rolle, og karakterarter for boreal regnskog mangler. Lokaliteten ligger i områder med typisk vegetasjon, topografi og løsmasser for boreal regnskog.

2. Spesialområder for boreal regnskog Dette er områder med en lavflora som gjør at de må regnes med til de boreale regnskogene. De ser likevel ut til å skille seg på ulike måter så mye fra det vanlige mønsteret, at en har vanskelig for å rangere dem ut fra inndelingen i typeområder. Ved tilfeller der det har vært tvil om en lokalitet skal sees på som et type- eller spesialområde, er det lagt vekt på helhetsinntrykket av lokaliteten og ikke forekomst av enkeltarter eller -elementer.

***S Teori: Enestående utforming som er omtrent ukjent ellers i regionen, eller forekomst av svært sjeldne regnskogsarter. Praksis: Eks. masseforekomster av fossenever i almeskog. Godt utviklet fosserøyksamfunn (med f.eks. fossefiltlav eller elfenbenslav). Svært sjeldnel- særpregede lavsamfunn med narreglye. Urskogsnære forhold. Typelokaliteter for regnskogsarter.

**S Teori: Særpregede utforminger som er sjeldne ellers i regionen, eller forekomst av sjeldne regnskogsarter ogleller spesielle arter på gran. Praksis: Fosserøyksamfunn med spesielleltruede arter. Løvrike sumpskoger med interessante arter. Ekstremt kystnære utfonninger (værutsatt, flat mark). Spesielle arter på gran, f.eks. brun blæreglye, kystnever eller blyhinnelav. Partier med gammel skog med sarnrnenbrudds/oppløsningsfaser.

*S Teori: Spesielle utforminger, men ganske små og uten sjeldne regnskogsarter.

Praksis: Artsfattige fosserøyksamfunn. Artsfattige kystnære skoger. Artsfattige sumpskoger. 3. Verdifulle områder, men uten arter som karakteriserer boreal regnskog X Teori: Inventerte områder som ikke ble karakterisert som boreal regnskog i snever forstand. Praksis: Områder som er inventert, men der karakterarter for regnskog ikke er påvist. Dette behøver ikke å utelukke at området er en boreal regnskog, bare at det under denne undersøkelsen ikke var mulig å fastslå det. Skogen inneholder likevel naturverdier som må sees på som en verdifull nøkkelbiotop, og er ofte leveområde for tmede arter.

Når det gjelder registrerte lokaliteter med boreal regnskog i Vefsn-Rana-distriktet, har forskerne valgt å betrakte alle disse som spesialområder («S»). Begrunnelsen er at en mener å ha mangelfull oversikt over utbredelse, mengder og variasjonsbredde til de boreale regnskogene i dette distriktet. Sannsynligvis bør flere av lokalitetene betraktes som typeområder for sin region, men dette krever grundigere undersøkelser for å klarlegge.

4.7 Områdebeskrivelsene De registrerte områdene har i rapporten fått hver sin kortfattede beskrivelse i kapittel 7. De er her gitt fortløpende nummer, fordelt på kommuner. Disse numrene er de samme som står i tabellen i kapittel 6.

Områdeomtalene inneholder først enkelte nøkkeldata (naturverdi, areal, stedfesting m.m.). Så følger en kortfattet naturfaglig beskrivelse av naturgrunnlag og vegetasjon. Neste punkt omhandler forekomst av interessante og viktige arter, særlig lav. Deretter følger en kortfattet vurdering av nåværende og tidligere menneskelig påvirkning av lokaliteten, før det avsluttes med en generell vurdering av kvalitetene i området. I enkelte tilfeller er det føyd til ytterligere en kommentar til slutt, i første rekke der en har mottatt opplysninger etter avsluttet feltarbeid som kan ha betydning for naturverdiene.

4.8 Informasjon Direktoratet for naturforvaltning tok tidlig kontakt med fylkesmennenes miljøvern- og landbruksavdelinger i berørte fylker og orienterte om prosjektet, b1.a. i form av brev sendt 5.5.1994. Samtidig fulgte det med et notat som redegjorde for daværende kunnskapsnivå om disse skogtypene. I slutten av måneden (26.5) fikk etatene samt aktuelle skogeierforeninger melding om oppstart av prosjektet. DN sendte i samme periode ut en brosjyre med tittel «kystgranskogen i Midt-Norge» (Haugen 1994), med oppfordring om videre distribusjon til kommuner og skogeiere. Det ble i løpet av våren og sommeren også tatt flere formelle og uformelle kontakter med de samme instanser, via brev, telefon og møter.

Før oppstart av feltarbeidet i 1994 ble det utarbeidet framdriftsplaner for registreringene som ble distribuert til nevnte instanser (brev av 26.5.94 fra DN), samt offentliggjort i lokale aviser. Disse inneholdt både en kort orientering om prosjektet og grove angivelser av når de ulike kommunene ble undersøkt. Det ble gitt lignende informasjon før feltarbeidet i 1995, men da av mer uformell karakter. Rekkefølgen på undersøkelsene ble gjennomført i henhold til dette, men varierende arbeidsbehov i kommunene ga enkelte forskyvninger i tidsplanen.

Under feltarbeidet i 1994 ble det fortløpende tatt kontakt med skogbrukssjef ogleller rniljøvernkonsulent i de berørte kommunene, for å orientere om prosjektet og få fram informasjon om mulige lokaliteter. Dette ble normalt gjort ved oppstart av feltarbeidet. Graden av kontakt med kommunale etater varierte noe. I kommuner som Steinkjer og Snåsa, som bare ble helt perifert berørt av arbeidet, ble etatene ikke oppsøkt. I kommuner som Bindal, Brønnøy og Roan medførte ulike forhold som b1.a. ferieavvikling at kontakt ikke ble oppnådd. I enkelte tilfeller var skogbrukssjefer og miljøvernrådgivere også med på turer i felt.

De regionale skogeierforeningene fikk løpende informasjon om arbeidet. I tillegg fikk de tilbud om å være med i felt. Det ble normalt ikke tatt kontakt med berørte grunneiere under feltarbeidet.

Det samme opplegget ble også i hovedsak fulgt i 1995, men informasjonsrutinene overfor kommuner og lokale skogeierforeninger ble ytterligere bedret. I tillegg ble det i 1995 avholdt flere skogdager i de tre berørte fylkene før oppstart av feltarbeidet, der både folk fra kommunene, skogeierforeningene og grunneiere hadde anledning til å møte.

Informasjon om resultatene av feltarbeidet ble begge sesonger gitt i flere faser, både i henhold til hva som var planlagt og kontraktfestet, men også ut over dette. Ved kontakt med skogbrukssjefer og miljøvernrådgivere etter utført feltarbeid, fikk disse tilbakemelding om resultatene. På høsten ble det oversendt til DN en enkel oversikt over samtlige registrerte lokaliteter med foreløpige verdivurderinger og grov angivelse av lokalisering, i tillegg til områdebeskrivelser for de mest verdifulle lokalitetene. DN gav så informasjon om resultatene til aktuelle instanser (fylkesmenn, kommuner, skogeierforeninger, grunneiere). På forvinteren ble samtlige områdebeskrivelser oversendt DN. Våren 1995 ble det også utarbeidet en foreløpig rapport. For øvrig ble det fortløpende gitt informasjon til DN, rniljøvernavdelinger og andre offentlige myndigheter i den grad disse ønsket det, f.eks. angående nærmere kartfesting av forekomstene, trusler og hensyn.

4.9 Dekningsgrad av registreringene Dette prosjektet har ikke hatt som formål å registrere alt som finnes av boreal regnskog i Midt-Norge. Målsettingen har vært å få med de største og mest verdifulle områdene. Selv om en også har med et stort antall lavere prioriterte lokaliteter, er det opplagt en rekke slike som ikke er oppdaget. Det er også en reell fare for å ha unngått enkelte to- og tre-stjemers forekomster.

Som det kommer fram b1.a. av kapittel 4.6, er dekningsgraden av undersøkelsene fra 94/95 litt variabel. Tilleggsregistreringer i 96/97 har dekket opp endel huller på Fosenhalvøya (Bjugn, Osen og Åfjord), samt generelt i ytterkantene av undersøkelsesområdet (som rundt Trondheimsfjorden og i Vefsn-Rana-distriktet). Best er forøvrig dekningsgraden i Namdalen og på sørlige deler av Helgelandskysten.

På tross av begrenset feltinnsats og et stort undersøkelsesområde, har det vært mulig å få god oversikt over forekomsten av boreal regnskog i de fleste distrikter. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer. En oversiktlig topografi med store dalfører og lange fjordlier, kombinert med omfattende flatehogster og et tilstrekkelig godt utbygd vegnett har gjort det enkelt å sile ut potensielle lokaliteter i mange kommuner.

Dette har frigjort tid til en del lengre fotturer i tyngre tilgjengelige og uoversiktlige distrikt . Utbyttet har derimot vært tynt. Særlig i nordvestlige deler av Nord-Trøndelag, f.eks. Salen- distriktet og indre og nordre deler av Helgeland (fjordene i Bindal, Brønnøy og Vevelstad) er det bmkt mye tid nesten uten at nye lokaliteter ble funnet. Et hovedinntrykk etter inventeringene, er at det var påfallende hvor utsatt de artsrike låglandsutformingene av boreal regnskog har vært for inngrep som flatehogst og vegbygging. 5 HENSYN

5.1 Økologiske krav En framtidig forvaltning av de biologiske kvalitetene og artsmangfoldet i boreale regnskoger, må ta utgangspunkt i hva økosystemet er tilpasset under naturlige forhold. Sentralt her er mange sjeldne lavarters tilknytning til områder som er lite påvirket av storskalaforstyrrelser, som skogbrann og stormfellinger. Behovet for et stabilt miljø med jevn tilgang på ulike mikrohabitat er derfor stort. Disse mikrohabitatene kan være ganske forskjellige, f.eks. grove, gamle trestammer av ulike treslag, gjerne i tilknytning til små glenner, hulrom under stubber eller grove, sterkt nedbrutte læger. Slike mikrohabitat er viktige nøkkelelement for artsmangfoldet. De kan dannes i skoger som utnyttes til skogsdrift, mens andre nesten bare opptrer i svaert lite påvirkede skoger. For mange arter gjør samtidig deres dårlige spredningsevne dem svært sårbare for inngrep. Hogst fører til at det blir stadig lengre mellom populasjonene, samtidig som størrelsen på hver populasjon minsker. Dette vil så gradvis øke faren for lokal og regional utryddelse.

Et annet viktig karaktertrekk ved boreale regnskoger er den spesielt stabile og høye luftjfkktigheten. Dette oppnås både gjennom nedbør og via fordampning fra grunnen. Desto mer beskyttet miljøet er mot vind og sol, jo mindre er det også utsatt for uttørking. Områder med høy luftfuktighet finnes derfor særlig på steder som ligger i le for vinden som i nord- og østvendte lier, trange bekkekløfter eller beskyttet av bratte bergvegger. Storvokst skog, særlig med gran, gir også forhøyet luftfuktighet. Da det viser seg at mange typiske arter for boreal regnskog er best utviklet nær glenner og bekkefar, bør skogen likevel ikke være for tett, men ha innslag av små åpninger.

5.2 Trusler og hensyn i boreale regnskoger Det er svært lite igjen av lite påvirket, boreal regnskog i Norge. Restene er i dag oppsplittet og ofte små. Ut fra dagens kunnskapsnivå bør det derfor ideelt sett ikke foretas noen inngrep i boreale regnskoger. Skogsdrift er den største trusselen mot skogene, i første rekke i form av hogst, men også gjennom bygging av veger. Heller ikke andre større inngrep som oppdyrking, grøfting, fremføring av kraftlinjer eller utbygging bør foretas. En er derimot ikke kjent med at ferdsel til fots, plukking av bær og sopp, jakt, fiske og lignende aktiviteter utgjør noen trussel, så sant de ikke medfører tilrettelegging og inngrep tilsvarende de nevnt ovenfor.

Da flere arter knyttet til slike skoger også er sårbare for luftforurensning av nitrogen- og svovelforbindelser, kan også intensiv jordbruksdrift i nærområdene (ved f.eks. gjødselspredning) lokalt utgjøre en trussel.

Det vil bli forsøkt utredet noen prinsipper for hvordan skogbruk eventuelt kan utføres i boreale regnskoger gjennom forskningsprosjektet «Forvaltningsstrategier for kystgranskog» Prosjektet er beskrevet i Holien & Prestø 1995a, Holien & Prestø 1996. Forskerne tilrår i dag at en i to -og trestjerners områder ikke foretar noen inngrep. Dette ut fra dagens kunnskap, skogtypens sterke tilbakegang og store potensiale for sjeldne og truede arter. Heller ikke i mange små ogleller isolerte en-stjernes områder vil en tilrå inngrep, da faren for lokal utryddelse av sjeldne og truede arter vil være stor. I en framtidig skogforvaltning, er det nødvendig at flere anbefalinger følges hvis en vil være rimelig sikker på å bevare den boreale regnskogen og artsmangfoldet i den: - Det viktigste kravet er at det bare foretas gjennomhogst, eller andre lukkede hogstformer. Ingen former for åpne hogster bør brukes. Dette ut fra kravet til et stabilt skogsmiljø med høy luftfuktighet. - Gjennomhogsten må utføres skånsomt. Det må bevares et flersjiktet bestand, et jevnt høyt innslag av gamle og grove grantrær («evighetstrær»), generell bevaring av trær og busker av rogn, selje, osp og gråor. I tillegg må ikke marka dreneres.

Elgen kan beite hardt på rogn, og i mange av de boreale regnskogene er det nå praktisk talt ikke nyrekruttering av rognetrær. Etter hvert som de gamle trærne dør vil det oppstå brudd i kontinuiteten av grove rogner, en kontinuitet flere av de typiske regnskogslavene er avhengige av. En reduksjon i elgbestanden vil sannsynligvis kunne snu denne utviklingen.

5.3 Hensyn inntil boreale regnskoger Økosystemet og artenes krav til et stabilt skogsmiljø med høy luftfuktighet, gjør det nødvendig også å vise hensyn i nærområdet til boreale regnskoger. Store inngrep inntil eller i deler av boreale regnskoger har vist seg å være nesten like ødeleggende som inngrep i selve lokaliteten. Årsaken er at f.eks. flatehogst medfører økt risiko for stormfellinger i nærliggende skog og økte vindhastigheter og uttørking fra kantsonene og ofte langt inn i tilstøtende bestand.

Det er derfor nødvendig med buffersoner rundt mange boreale regnskoger med klare føringer på eventuelle inngrep. Bredden på slike buffersoner vil kunne variere, avhengig av klima, topografi og hva slags arter som lever i den boreale regnskogen. I flatt og eksponert terreng er det behov for brede soner, mens kuperte og beskyttede lokaliteter trenger smalere soner. Samtidig stiller artene forskjellige krav, og f.eks. er det sannsynlig at granfiltlav har behov for større buffersoner enn lungenever. Klimaforskjeller gir seg utslag i at enkelte arter, f.eks. gullprikklav, har større behov for buffersoner i indre strøk enn ved kysten, og at rund porelav stiller større miljøkrav i Trøndelag enn på deler av Vestlandet.

Målinger har vist at hogstflater kan gi økt vind og uttørking 100-200 meter inn i tilstøtende bestand (Odin 1976, Olsen 1988). På bakgrunn av dette og erfaring med enkelte krevende arter har det derfor på Østlandet vært gitt råd om buffersoner på 50-200 meter (Bredesen m.fl. 1994). Også våre undersøkelser i Midt-Norge har gitt flere eksempler på at arter er skadd 20-40 meter fra ferske bestandskanter. I flere tilfeller er det dessuten observert en generell mangel på fuktighetskrevende arter i større avstand fra eldre bestandskanter. Fra klimatisk gunstige områder enkelte steder på kysten har en derimot sett at en art som gullprikklav tilsynelatende overlever nær bestandskanter og i ekstreme tilfeller også på frittstående trær.

Ut fra dagens kunnskap anbefaler forskerne at minimumsbredden på buffersoner blir ca 30 meter i kyststrøkene og 50 meter i Namdalsregionen. I mange tilfeller vil det være behov for buffersoner på 100 meter eller mer. Hensyn i buffersonene vil variere. Hovedkravet er her som i den boreale regnskogen, fravær av flatehogst og at det bare utføres gjennomhogster. Ellers er det generelt økende behov for skånsom hogst med redusert avstand til den boreale regnskogen. De ytre delene av buffersonene har som viktigste funksjon å redusere vindstyrken, og bør derfor være noe glissen og om mulig bestå av relativt stormsterke trær. Et annet tiltak for å ta vare på artsmangfoldet i de boreale regnskogene, er en generell Økning av lovtrær i skogene. Mange arter er helt avhengig av gamle IØvtrær, enten det gjelder rogn, selje, osp, gråor eller bjØrk. Sannsynligvis vil en del av regnskogslavene kunne spre seg til slike trær, selv om de står spredt og er omgitt av kulturskog. Disse lavartene er avhengig av riktig substrat og et fuktig lokalklima, og kan når forholdene ellers ligger til rette for det, også vokse i kulturpreget skog.

Typisk ravinelandskap på marin leire i Namdalen. Fra Engan - Kattmoen i Overhalla. Hogstflater og ungskog dominerer. Bare på de lavproduktive toppene står garnmelskogen igjen. Området har sannsynligvis hatt rike forekomster av boreal regnskog inntil ganske nylig. Foto: A. Håpnes.

Kulturskog med ekstremt artsfattig flora på trærne. Legg merke til kraftig oppkvisting som medforer lite substrat for lav i sjiktet nærmest bakken. Vanlig kvistlav (Hypogyrnnia physodes) er nesten fullstendig enerådende på trærne. Fra Saksdalen i Fosnes. Foto: A. Håpnes. 6 OVERSIKT OVER REGISTRERTE LOKALITETER

Kart over lokaliteter registrert i 94/95. .

8 Lokaliteter med boreal regnskog @ Lokaliteter med annen verdifull skog

O 100 200 Kilometer 30

Liste over lokaliteter registrert i 94/95

Nr. Navn Kommune Koordinater Areal Verdi Sør-Trøndelag 1 Stubbengåsen Agdenes 2 Øst for Ingdalsætra Agdenes 3 Ingdalselva Agdenes 4 Murudalen Bjugn 5 Tofteheia Bjugn 6 Åltjørna Bjugn 7 Snøholet Bjugn 8 Hildremsvatnet Bjugn 9 Tangvolla Klæbu 10 Sæterelva Osen Il Nordelva Rissa 12 Storlidalen Rissa 13 Haugtjørna Roan 14 Hofstaddalselva Roan 15 Vesterelva Roan 16 Storelva Roan 17 Vesterlia Roan 18 Rundfjelldalselva Roan 19 Garnrnelsætra Roan 20 Tostenelva Roan 2 1 Granholvatnet Roan 22 Henfallet Tydal 23 Loppholet Åfjord 24 Morivatnet Åfjord 25 Skjerva Åfjord 26 Rogndalsbekken Åfjord 27 Stakkengholet Åfjord 28 Fjøsdalen Åfjord 29 Arnevikvatnet Åfjord 30 Tostendalen Åfjord 3 1 Garrabrekklia Åfjord 32 Kariholet Åfjord 33 Tørresengåsen Åfjord

Nord-Trøndelag 34 LitlstØelva Flatanger 35 Beingårdsstorrnyra Flatanger 36 Lauvhaugen Flatanger 37 Stordalen Flatanger 38 Saghatten Flatanger 39 Viksvatnet Flatanger 40 Sautjønnrabben Flatanger 41 Sautjørna Flatanger 42 Knottvatnet Flatanger 43 Skjellåa Flatanger 44 Lislenget Flatanger 45 Trollengbekken Flatanger 46 Leirvika Flatanger 47 Sørvika Flatanger 48 Hestdalen-Litlvatnet Flatanger 49 Gravvika Fosnes 50 Langdalen Fosnes 51 Sakstjørna Fosnes 52 Fokktuva Fosnes 53 Bjønndalen Fosnes 54 Sakselva Fosnes 55 Gartlandselva, nedre del Grong 56 Breidalneset Grong 57 Grong 58 Gartlandelva, midtre del Grong 59 Trangen langs Sanddøla Grong 60 Sanddøla morte ens lund Grong 6 1 Helmersetran Grong 62 Fiskernfoss Grong 63 Kvernbekken Grong 64 Solbakken Grong 65 Skogvoll Grong 66 Breidbekken Grong 67 Overmoen Grong 68 Råbesdalen Hø ylandet 69 Skartlandslitlåa Høylandet 70 Hovåsen Høylandet 71 Brynndalen Høylandet 72 Nedre Flakkan Høylandet 73 Vesterheimen Høylandet 74 Lona Høylandet 75 Granli Leka 76 Mølnåa Namdalseid 77 Gravhaugen Namdalseid 78 Oksdøl Namdalseid 79 Engesdalen Namdalseid 80 Tøttdalshatten Namdalseid 8 1 Statlandsdalen Namdalseid 82 Holmarka Namdalseid 83 Utheim, øst Namdalseid 84 Utheim, sør Namdalseid Eldbrenna Namdalseid Eldåsan Namdalseid Tinglemselva Namdalseid Svartåsberget Namdalseid Finnvollvatnet, sørside Namdalseid Øyungsåa Namdalseid Holimyra Namdalseid Holstadsveet Namdalseid Norddalen Namdalseid Lyngsbrenna Namdalseid Dorråsbrenna Namdalseid Neverdalen Namdalseid Skogholt Namdalseid Vasshaugen Namdalseid Altskardet Namdalseid Aunskardet Namdalseid Buvika Namdalseid Brannhaugmyra Namsos Storolsengmyra Namsos Sør for Kveldsnakken Namsos Langmyra Namsos Aursunda Namsos Sætermyra Namsos Namsos Bognmyra Namsos Dølaelva, sør for RV 17 Namsos Ølevik Namsos Skilhagaholrnen Namsos Darnhaugen Namsos Olderviksætra Namsos Trappavatnet Namsos Grønvikdalen Namsos Leirådalen Namsos Sæva Namsos Barstad Namsos Namsos Fiskemfossen Namsos Fugleleikhaugan Namsos Selneselva Namsos Skogsmo Namsos Båtskardet Namsos Landfallvik Namsos Almdalen øst Namsos Stranda Namsos Straumhyllbekken Namsos Kasperdalen Nærøy Kvernahatten Nærøy Finnevatnet Nærøy *T Lia i Kolbotnet Nærøy (*)T Nordholet Nærøy *T Skagamoen Nærøy *x Vestgård Nærøy *X Kreklingen Nærøy *T hor Nærøy *T Nordlandskorsen Nærøy *T Rygg Overhalla *T Vestmyr Overhalla **T Nord for Stormyra Overhalla **T Stormya Overhalla *T Lauvset Overhalla **T Åsheim Overhalla *T Berg Overhalla *T Lindset, øst Overhalla *T Reinbjør, ved skytebanen Overhalla "T Lindset, sørøst Overhalla **S Fos slGrande Overhalla ***T Flenga Overhalla ***T Lille Amdal Overhalla *T Olstad Overhalla *X Sandmoen Overhalla "T Øvre Sandmoelva Overhalla *T Homstad Overhalla *T Vibstad nedre Overhalla **T Brannen Overhalla ""T Elvåa Overhalla *T Danielenghaugen Overhalla *T Skogly Overhalla **T Langdalen Overhalla *T Engan - Kattmoen Overhalla ***T Skistad Overhalla *T Øyemsmoen Overhalla *T Hammerelva Snåsa ***s Hammer, Stokkjøtdalen Snåsa *S Ferja ved Eldbrenna Steinkjer *X Ferja sør for Eldkleiva Steinkjer "X Lauvholet Verran *S Landsem Verran *X

Nordland 172 Tosvikbogelva Bindal 173 Botnet i Kollbotnet Bindal 174 Vikestadvågen Bindal 175 Gautmoen Bindal 176 Glømelva Bindal Fiskaroselva øvre del Bindal Fiskaroselva nedre del Bindal Kalfjellplassen Bindal Urdstjørna Bindal Kjærstadvatnet Bindal Sør for Fuglen Bindal Terråk Bindal Nord for Hommelstø Brønnøy Granåsen ved Hommelstø Brønnøy Holten Brønnøy Krokvatnet Brønnøy Strengevatnet sørside Brønnøy Liaheia BrønnØy Øst for Bru Brønnøy Øst for Vollan Brønnøy Vollan Brønnøy Storbekkgranskogsmyra Brønnøy Svarthyllbekken BrønnØy Bruvatnet Brønnøy Sør for Aunvatnet Brønnøy Storhaugen Brønnøy Holmarklia Brønnøy Lislvatnet BrønnØy Rugåsen nord BrØnnøy Lislhølivatnet BrønnØy Ursvatnet Brønnøy Lakshusneset Hemnes Kangsliåga Hemnes Åkmoan Hemnes Leirbekken Hemnes Sør for Holmliåga Hemnes Tronesmyra Hemnes Sjøforsen Hemnes Bardalselva Leirfjord Busteråga v1Karidalen Rana Åforsen Rana Ytterdalsbekken Rana Djupvika Sømna Kanesbekken Vefsn Komra Vefsn Øy dalen Vefsn