UiFJàLEZz-i»Z W Havn

rv., Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS ml

Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKSfor Frøya kommune

Dokumentopplysninger

Prosjektleder: Rolf Aarland, Trondheim Havn

Prosjektdeltager: Martin Østtveit-Moe, Frøya kommune

Dato: 13.11.2014 Antall sider: 24

Forsidefoto: MF Frøyaferja (Wikipedia) Mulig deltggelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

Innhold

INNHOLD ...... 3

1. SAMMENDRAG OG ANBEFALING ...... 4

ANBEFALING...... 5

2. BAKGRUNN ...... 6

FORPROSJEKT...... 6

3. NÅSITUASJON...... 7

TRONDHEIMHAVN...... 7

Organisering av havneselskapet ...... 7

Godsvolum ...... 8

FRØYAKOMMUNE...... 8

Næringsliv ...... 9 Næringsområder...... 10

4. HAVNEOMRÅDER FRØYA...... 12

NORDHAMMERVIKAHAVNE-/INDUSTRIOMRÅDE...... 12

SKARPNESETINDUSTRIOMRÅDE...... 13

LIGGEKAI...... 13

5. VERDIVURDERING ...... 15

ØKONOMI/VERDIVURDERING/VERDI-OGDELTAKERANOELvEOlNNsKuOOFRAFRØYAKOMMUNE...... 15

6. BRUKERMØTER...... 16

SALMAR...... 16

BEWI ...... 17

AQUALINE...... 18

EIDSVAAGREDERI...... 19

MAsøvAL FlsKEOPPDRETrAS...... 20

FRøvAKVASERVICEASOGFRøvABÅTTRANSPORTAS...... 21

7. STYRKEROG MULIGHETER ...... 22

PÅDRlvERlNNENLOGlsTlKKOGSAMFERDSEL...... 22

UTPEKTHAVN...... 22

UTVIKLINGSKRAFT...... 22

ØKTKONTAKTOGlNvOLvERlNGMEDVAREEIERE/BRUKERE...... 23

KOMPLETFHAVNETILBUD,MEDTlLHøRENDESTERKINFRASTRUKTUR...... 23

BEVARINGAVOFFENTLIGRÅDERETI'OVERHAVNEAREALER...... 23

3 Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

1. Sammendrag og anbefaling

Et interkommunalt havneselskap som jobber helhetlig og regionalt med samferdsel, transport og logistikk, bør være en interessant samarbeidspartner for både fylkeskommuner, kommuner, transportører og andre. Havneselskapet kan bidra med kompetanse og utredningskraft innen områder som infrastruktur for samferdsel, transport og logistikk, og på den måten gjøre det lettere for politikere å ta stilling til slike spørsmål.

Et regionalt havneselskap kan effektivisere havnedriften og konsentrere godset gjennom få knute- punkter for container, ro-ro og stykkgods, noe som gjør det mulig å tenke helhetlig og strategisk for å få en effektiv havnedrift og overført mer gods fra vei til sjø. Samtidig kan det legges til rette for industrigods og industrikaier der det er naturlig. På den måten vil et større, regionalt selskap gjøre det mulig å skape en tydeligere trøndersk stemme innen sjøtransport, noe som øker muligheten for gjennomslag både regionalt og nasjonalt.

Utviklíngsmuligheter. Et regionalt havneselskap vil i seg selv ha store utviklingsmuligheter på de steder selskapets tyngdepunkt ligger. Det vil hele tiden være behov for utviklingsprosjekter, enten sammen med våre kunder og brukere eller for å bygge god infrastruktur.

Komplett havnetilbud, med tilhørende infrastruktur. Det forutsettes at sjøtransport av gods vil vokse i årene fremover, mye fordi godset naturlig bør gå direkte fra kontinenthavner istedenfor i transitt via Østlandet, men også fordi godsmengdene etter hvert vil både doble og tredoble seg. For at et styrket havneselskap skal kunne sikre sin posisjon i fremtiden er man avhengig av et sterkt fokus på effektiv havnedrift, veisystemer og økt samarbeid med rederier, speditører, samlastere og andre.

Bedre miljøregnskap. Miljø vil få stadig større fokus i tiden fremover, og miljøkravene vil bli strengere. Vi ønsker å være i forkant i dette arbeidet. Et felles selskap med en økt grad av helhetlig regional tankegang vil kunne bidra til at det opprettes en struktur i Trøndelag som i større grad er miljømessig effektiv.

Brukermøter. Prosjektet avdekket at brukerne er positive til at det arbeides med mulighetene for

Frøya kommune som deltaker i Trondheim Havn IKS.De var imidlertid klare på at et sammenslått selskap må føre til transport- og logistikkmessige fordeler for bedriftene etablert i området. Flere tok opp forholdet til kysthavn på Jøstenøya. Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

Anbefaling

Arbeidsgruppen anbefaler sine respektive styringsgrupper ä gå i dialog med tanke på deltakelse for

Frøya i Trondheim Havn IKS.

5 Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

2. Bakgrunn

Frøyakommune tok høsten 2012 kontakt med Trondheim Havn IKSmed ønskeom å gå inni selskapet. Etter behandling i styret og representantskapet i Trondheim Havn ble det besluttet å gå i forhandlinger med tanke på sammenslåing.

For å skape et godt grunnlag for styringsgruppene ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle kartlegge næringslivets synspunkter, avklare arealmessige forhold og sette opp økonomisk sammenstilling for beregning av deltakerandel.

Forprosjekt

Det ble besluttet å lage en forprosjektrapport som også skulle inneholde en kartlegging av næringslivets synspunkter, og dette oppdraget ble gitt til markeds-, og logistikksjef Rolf Aarland i

Trondheim Havn, og hvor næringsrådgiver Martin Østtveit-Moe i Frøya kommune skulle legge til rette for besøk hos relevante virksomheter. Mandat var å beskrive en nåsituasjon, kartlegge næringslivets synspunkter, økonomisk grunnlag og arealsituasjonen. i

Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosjektrapport

3. Nåsituasjon

Trondheim Havn

Trondheim Havn IKS er et interkommunalt selskap som forvalter havnevirksomheten innenfor 11

kommuner i Trondheimsfjorden. Selskapets deltagere er , Trondheim, , Stjørdal,

Steinkjer, , , , Inderøy, og .

Trondheim Havn sin visjon er: «Viskaper vekstforfremtídens sjøtransport». Strategien er å ha en

ledende rolle innen sjøtransport, men også innen samferdsel generelt, samt å utvikle effektive

transport- og logistikkløsninger til beste for næringsliv, byutvikling og miljø.

Forretningsidé:

o Vi skal være drivende og nytenkende innen effektiv og konkurransedyktig sjøtransport.

0 Vi skal sikre en god verdiutvikling av vår eiendomsmasse gjennom en aktiv forvaltning og

utvikling.

0 By- og samfunnsutviklingshensyn skal ivaretas i tett samarbeid med våre respektive

eierkommuner, innenfor rammene av det som er forenlig med vår kjernevirksomhet.

Organisering av havneselskapet

Selskapet ledes av et representantskap med 18 medlemmer, og et styre på 8 medlemmer.

Organisasjonen består av 52 ansatte fordelt på ulike hovedavdelinger: Stab, Trafikk, Teknisk, Marked

og logistikk, Eiendom og forvaltning, og Verdal.

Teknisk avdeling sine hovedoppgaver er drift og vedlikehold av havnas bygg, havneanlegg og arealer.

Avdelingen besitter spesialisert kompetanse knyttet til arbeidet i sonen mellom land og sjø, herunder

kaikonstruksjoner o.l. Avdelingen ivaretar arbeidet med HMS, herunder internkontrollarbeidet

innenfor brannsikring og kran- og maskinsertifisering.

Trafikkavdelingen har ansvaret for all trafikkavvikling både på sjø og land. Avdelingen har høy

maritim/nautisk kompetanse og ivaretar oppgavene innenfor ISPS,beredskaps- og sikkerhetsarbeid

generelt i sivil og militær sammenheng. Avdelingen håndterer også selskapets parkeringsvirksomhet. Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

Markeds- og logistikkavdelingen har ansvaret for strategiutvikling av kjernevirksomheten og strategiprosessen. Har ansvar for store prosjekter som arbeidet med regionhavn, deltakelse i regional godsterminal for bane. Avdelingen har sterkt fokus på utvikling av sjøtransporten og ansvaret for vår kontakt med aktørene innen logistikk og samferdsel, rederier, vareeiere og transportbransjen.

Kommunikasjon, informasjon og markedsføring internt så vel som eksternt er tillagt avdelingen.

Eiendom og forvaltning har ansvar for strategien for verdiutvikling av eiendom, eiendomsforvaltning, utleiepolicy, overordnet innkjøpspolicy, oppfølging og tilrettelegging for leietakere.

Finans og personal er stabsavdelinger. Økonomi- og personalfunksjonene er lagt i havnedirektørens stab. Klassiske oppgaver innen økonomi og finans tilligger avdelingen, Personal har ansvaret for håndtering av selskapets personalpolitikk.

Godsvolum

Godsvolumene i Trondheim Havn IKSvar i 2013på 3,87 mill. tonn, hvorav 2,17 mill. tonn (ca. 78 %) var over egne kaier.

Frøya kommune

Frøya er en øykommune på Trøndelagskysten. Selve

Frøya ligger omkranset av mer enn 5400 holmer og skjær. Det bor ca. 4600mennesker i kommunen. Reisetid f. I fra Trondheim til Frøya er ca. 2 timer med bil, men man kan også reise med hurtigbåt. Kystekspressen har flere I. -ø avganger daglig. Velkommen til Frøya Kroflogmonglold Fiske og fiskeindustri har vært store næringer på Frøya i flere tiår. Dagens næringsliv består i størst grad av næringer knyttet til utnyttelse av havressurser. Hitra og “l Frøya har samlet en stor andel av all oppdrettslaks- produksjon i Norge.

Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

På Frøya åpnet man i høst et nytt Kultur- og kompetansesenter. Dette er bygd i samarbeid mellom

Frøya kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bygget inneholder kino og kultursal, samt Frøya videregående skole. I tillegg prosjekteres et nytt bygg, Blått kompetansesenter, på nabotomta til kultur- og kompetansesenteret. Her skal en del av forskningsmiljøet innen blå sektor leie lokaler, sammen med andre firma på Frøya innen havbruk. Byggeprosjektet er planlagt skal oppstartes ved

årsskifte 2014/2015 og aktørene i dette bygget vil selvsagt ha et nært samarbeid med Frøya videregående skole.

Kultur og idrett er en viktig del av Frøyasamfunnet. Flere idrettslag som gir tilbud om fotball, handball, turn med mer. Det er i denne forbindelse utarbeidet plan for et helhetlig idrettspark i området rundt grunnskolen. Idrettshallen og kultur- og kompetansesenteret. Her skal det bygges basishall som tilbygg til dagens idrettshall, områder for uorganisert aktivitet ved ballbinge, skateboardbane og ikke minst en ny innendørs 7-hall. Byggestart vil skje allerede i 2015og vil bli etappevis utbygget gjennom hele økonomiplanperioden frem til 2018.

Festivaler og arrangementer på sommeren både på fast-Frøya og ute i øyrekka er gjenstand for besøk fra både små og store artister.

Næringsliv

Frøya har mange fortrinn, både sett ut i fra nærhet til kysten og havets ressurser, natur- og kulturkvaliteter, og ikke minst det eksisterende næringslivet. Frøya ble i 2012 plukket ut som en av totalt 15 suksessrike distriktskommuner når det gjelder næring i en rapport fra Telemarksforskning. RegionenHitra/ Frøyakom på 10 plassi Nærings-NM2011. Frøyakom på 9. plassi Nærings-NM 2010.

Næringslivet på Frøya har vært basert på tradisjonelt fiske og kystlandbruk med kombinasjonsbruk.

Dette har i løpet av de siste 20 årene endret seg. De naturgitte forholdene og fraværet av store rovdyr, gir gode husdyrforhold på Frøya. Kommunen er landets desidert største villsaukommune med ca 3500 overvintra dyr. Til sammenligning har landets nest største villsaukommune, Austevoll, tilnærmet halvparten. Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

Frøyas beliggenhet og geografi gjør at det er gode oseanografiske og biologiske forhold for oppdrett av laks. Fiskeri og havbruk utgjør drøye 50 % av den direkte verdiskapningen på Frøya. I tillegg er det utviklet en betydelig lokal leverandørindustri spesielt relatert til havbruk og avledet virksomhet

(emballasje, sjøinstallasjoner for havbruk, brønnbåter m.v.).

Lakseoppdrett har de siste 10 årene opplevd en sterk utvikling internasjonalt - både i volum og verdi.

I 2011 passerte landets totale produksjon av oppdrettslaks 1million tonn. Av dette produseres/slaktes/ videreforedles drøye 100.000 tonn på Frøya. Fremtidstroen innenfor de ulike deler av næringslivet for ytterlig utvikling er meget stor. Regionen Frøya, Hitra og huser ca 4

% av befolkningen i Sør Trøndelag, men eksportverdiskapningen er på ca 45 % av fylkets totale verdiskaping, eksklusiv olje og gass. Regionens havbruksnæring er en av de beste på landsbasis hva angår produktivitet, volum, foredlingsgrad, kompetanse og lønnsomhet. Næringslivet på Frøya og i regionen har ogsåblitt tildelt en rekke priser både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Fortsatt er Frøya uten sammenligning Sør-Trøndelags viktigste fiskerikommune - over 1/3 av alle fiskere er bosatt her. 45 % av alle fiskefartøy i fylket er registrert på Frøya. Det drives spennende prøvefiske etter nye arter, nye nisjer som kongsnegl, sjøpølse og kamskjell. Mange tror de nye mulighetene kan bli et viktig marint næringsben å stå på i fremtiden. Innenfor tradisjonell fiskeri har regionen fra 1980 vært fremst i utvikling av taskekrabbe og ved kommersialisering av lite utnyttede marine arter (LUR). Frøya og Hitra er allerede den regionen I landet der det høstes og prosesseres mest kamskjell og krabbe

Næringsområder

Frøya Næringspark omfatter den tidligere eiendommen til Marine Harvest. I Næringsparken finnes det kontorlokaler, produksjonslokaler, kjøle-/ fryselager, laboratorier og et større kai-område.

Næringsparken huser per i dag flere bedrifter, men har ledig kapasitet. I tillegg er det regulert et område for utvidelse av parken.

Hamarvik Næringspark ble utbygd i 2000, og innehar et areal på totalt 73 daa. Per i dag finnes det ikke ledig areal i Hamarvik Næringspark. Næringsparken huser bedriftene BeWi AS, Aqualine AS,

Frøya Havbruksservice AS og Frøya Transportsenter AS.. Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosjektrapport

Nordskag Industriområde ble utbygd i 2008 og er nå på ca. 100 daa. Her finner vi det nye

Iakseslakteriet og videreforedlingsanlegget til SalMar AS, samt bedriften Nutrimar AS. Ledig areal i

Nordskag Industriområde er ca 21 daa fordelt på to områder; ett på ca 15 daa og ett på ca 6 daa. De ledige arealene eies av Frøya kommune. Alle bedriftene i området er næringsmiddelbedrifter og en eventuell etablering på de ledige arealene må vurderes opp mot smittefare/ hygienemed tanke på disse.

Nordhammervika næringspark ble ferdig utbygd i august 2014 og er totalt på 135 daa næringsareal. I tillegg er det bygd dypvannskaipå 74 m lengdeog dybde på -10 m LAT.Området er allerede leid ut til

3 bedrifter, slik at det pr. dato ikke er ledige arealer. Her skal Aqualine AS flytte sin hovedaktivitet fra Hamarvik Næringspark.De har leid et areal på 80 daa med opsjon på ytterligere 15 daa. I tillegg leier

Måsøval Fiskeoppdrett AS 10 daa og Eidsvaag Kran og Transportservice AS 10 daa.

Dypvannskaia eies av Frøya kommune og har et bakareal på 6,5 daa. Kaia vil brukes i forbindelse med gods ut/inn til Frøya og ikke bare til bedriftene i næringsparken. Det vil imidlertid bli en del bestemmelser om at smittet utstyr fra oppdrettsnæringa ikke kan tas inn/ut fra kaia, bl.a. brukter oppdrettsnøter.

Skarpneset næringsområde er ferdig regulert og utbyggingen av området er detaljprosjektert og ligger klar for utsending på anbud. Området omfatter et næringsområde på ca. 90 daa, samt en mulig utbygging av dypvannskai på inntil 160 meters lengde med dybde på -10 m LAT. Kommunen er i ferd med å erverve arealet, men det vil ikke bli oppstartet utbygging før en større aktør vil etablere seg på området. Bl.a. var det våren 2014 høyst aktuelt med en fôrfabrikk , men dette prosjektet er foreløpig utsatt. Imidlertid vil en slik etablering være høyst aktuell i fremtiden med den forventede økning i produksjonen innen havbruk.

Ved utbygging av dette området vil man få betydelig overskuddsmasse og i forbindelse med rullering av kommunedelplanen for Sistranda vil man nå vurdere å bruke denne overskuddsmassen til utvidelse av Nordhammervika Næringspark mot nord. Forprosjektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

44L.-l 4. Havneområder Frøya

Nordhammervika havne-/industriområde

Havneområdet på Nordhammervika, beliggende mellom Sistranda og Hamarvik, er under utvikling.

Dette vil bli et sentrumsnært og attraktivt næringsområde på Frøya. Opparbeidelsen av området ble

påstartet i november 2012, og ble fullført i august 2014. Frøya kommune er eier av hele området, og

hele området er allerede utleid til 3 bedrifter.

Si; "C/"P I“

/ I / f,/ I / / l/ I 1/

“Ã '“ "Ti 1"-”’_JS‘« ‘.1’ 'Fl Kart over Nordhammervika industrihavnomrâde Betong kai, frittliggende og søndre ende kommunesenteret Sistranda.

Kaifront: 74 m Areal: 140ml + 6,5daabakareal Byggeår: 2014

Dybdeforhold: -10 m LAT

12 Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

Bilde over Nordhammervika under utbygging

Skarpneset industriområde

PåSkarpneseter det regulert et nytt næringsområdepå ca.90daa.. Næringsområdeter planlagt med egen kai med lengde på 160 meter og dybde -10 m LAT. _\

Plannavnz Skarpneset

Arealformz Industri (lilla), havneområde i sjø (lyseblå), kai (blågrå)

Liggekai

Detjobbes med å få til en liggekaiut fra moloen på Siholmen. Norconsult har utarbeidet en rapport

på bestilling fra Frøya kommune (og Eidsvaag rederi og Helge Gåsø) Liggekaien er kostnadsberegnet til 45 NOK.Det søkesKystverketom å få dekket 75 % av kostnadene.Søknadvil bli sendt før

-s e. å13’W.MN Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

søknadsfristen 1. mars 2015. I budsjettet for 2015 og økonomiplanen for 2015-2018 avsettes det midler til å få realisert dette prosjektet. Trondheim Havnhar deltatt i et møte om liggekai.

Etter Norconsult-rapporten har det kommet til et forslag om småbåthavn også i tilknytting til liggekai.

'l 4 .7717 __7#%,_ ,_ Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

5. Verdivurdering

Økonomi/verdivurdering/verdi- og deltakerandel ved innskudd fra Frøya kommune

Ved verdivurdering av tinginnskudd fra Frøya kommune, vil beregningene bli å gjøre ut fra samme metode som anvendt ved selskapssammenslutningen med Indre Trondheimsfjord Havnevesen pr.

01.01.2013, jf. selskapsavtalen pkt. 9. Dette er en inntjeningsbasert metode med sum nâverdier fra neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer tilknyttet anleggsmiddel som skytes inn. Deltaker- andel til en inntredende kommune fastsettes ut fra verdien av kommunens innskudd i forhold til selskapets totale verdi, samt etter forhandlinger dersom det foreligger evt. merverdier.

Ut fra en betraktning basert på estimat mottatt fra Frøya kommune for trafikk over Nordhammervika kai i 2015, inntektsberegning av denne basert på havneregulativet i Trondheim Havn og kostnader estimert ut fra en skjønnsmessig betraktning basert på resultatmargin, gir dette årlig nto. kontantstrøm som neddiskonteres til sum nåverdi over en lengre periode. Det kan vanskelig innregnes nto. nåverdi fra andre havneanlegg idag.

Med diskonteringsrente som anvendt ved havnesammenslutningen pr. 01.01.2013, gir dette en kalkulert nåverdi på 0,8 mill.kr.

Til sammenlikning ble beregnet nåverdi for Trondheim Havn på 872,0 mill.kr. etter selskaps- sammenslutningen 01.01.2013. Denne er senere økt med opptjent egenkapital til forelØPlg estimat

902,8 mill.kr. pr. 01.01.2015. Dette gir en kalkulert deltakerandel for Frøya på 0,09 % ved inntredeni selskapet. Forprosjektrapport Mulig deltagelse I Trondheim Havn IKS

6. Brukerm¢ter

Det er gjennomført brukermøter med følgende aktører:

0 Salmar

0 Aqualine

0 BEWI

0 Frøy Akvaservice og Frøy Sjøtransport

O Måsøval Fiskeoppdrett As

0 Eidsvaag Rederi

Alle virksomheter vi besøkte, med unntak av Frøy Sjøtransport, var positivt interessert i prosessen.

Alle ønsket âbli holdt orientert om den videre utvikling.

Salmar

fl la

f ._

Konsernsjef Gustaf Witzøe Daglig leder Leif Inge Nordhammer

Salmar er en av verdens største og mest effektive produsenter av oppdrettslaks. De eier 83 lisenser for marin produksjon av atlantisk laks i Norge, hvorav 60 lisenser i selskapets hovedvirksomhetsområde i Midt-Norge (Trøndelag og Nordmøre).

Selskapet har en betydelig foredelingsaktivitet, samlokalisert med selskapets hovedkontor på Frøya.

I en fremtid havnestruktur på Frøya, eventuelt Frøya/Hitra er Salmar en helt sentral aktør. I prosessen videre bør det søkes opprettet en kontaktflate mot virksomheten for åfå med deres synspunkter på kort og lang sikt. Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport

to v-\-

‘x,

Salmars anlegg på Nordskaget

BEWI f* F?‘s -

Kontaktperson: Økonomisjef Rune Kvilvang

BeWi er totalleverandør av isolasjonsprodukter til byggeindustrien, og leverer alt fra enkle isolasjonsplater til avanserte byggesystem. Selskapet har hovedkontor på Frøya og vel 40 ansatte.

Råstoffet kommeri pappcontainere fra fabrikker i Norge, Finland, Storbritannia, Frankrike og

Tyskland.

BeWi skal bygge ny fabrikk på Jøstenøya for produksjon av isoporkasser, og har underskrevet en avtale med Hitra kommune om kjøp av tomt til fabrikken. Fra tidligere har en av BeWis konkurrenter, Sundegruppen, også besluttet å bygge kassefabrikk på Jøstenøya.

BeWi er positiv til å få en aktør som kan og forstår samferdselog transport/logistikk. BeWi har en omfattende transportvirksomhet med bl.a 400 biler i året, så dette er viktig område for dem.

BeWi følger også Frøya kommunes arbeid med Nordhammervika og Skarpneset tett. Forprosjektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

Aqualine

Kontaktperson: Daglig leder Geir Furberg

Aqualine har over 30 års erfaring som produsent av utstyr til fiskeoppdrettsnæringen. Bedriften vil ha en omsetning i 2014 på omlag 400 millioner kroner.

Aqualine har etablert en moderne havbruksbase på Frøya. Det 30 mål store området omfatter et av landets mest moderne lager for merder og forankringsutstyr. Her finnes et rikholdig lager med de vanligste komponenter til fortøyninger slik som tauverk, kjetting og anker.

Aqualine ble kåret til årets bedrift på manifestasjon 2014 i regi av Næringsforeingen i Trondheim.

flf' ,, H 1'

`tvgt

Aqualine hadde spørsmål om hvordan denne prosessen forløp i forhold til det som skjer på Hitra kysthavn. De er nysgjerrige på hva det kan komme ut av et samarbeid med Trondheim Havn, og Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosjektrapport stiller seg i utgangspunktet positiv. De er også positive til liggekai og småbåthavn, men stiller et spørsmålom planlagt småbåthavner stor nok.

De forventer at Trondheim Havn setter seg inn i Aqualines krav og forventninger dersom Frøya går inn i selskapet. Med etableringen på Nordhammervika vil Aqualine bli en helt sentral aktør.

Eidsvaag Rederi

Kontakt person: Driftsansvarlig Vidar Eidsvaag

Eidsvaag AS er et familieeid rederi med tilhold på Frøya. Rederiet ble startet i 1995da all fôrtransport skulle over fra vei til sjø. Samarbeidet med Skretting stammer tilbake til 1981da Per Eidsvaag startet med distriktslager på Frøya. I 2001 inngikk rederiet en lengre fraktavtale med Skretting AS, om uttransport av alt fiskefor sjøveis i Norge. Rederiet opererer en moderne flåte med 6 selveide og flere innleide skip.

Etter flere år med stor vekst innen fôr, forventer Eidsvaag Rederi to år med utflating, før ny vekst, dette basert på Skretting sine planer.

19 Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS

III ø d '~ -v~ 1.4 .\ o lil ' °

.4; > “.

.\_ __; 4 x:— ~-

¢\_«jr ..‘,_» _, «_

Vidar Eidsvaag er opptatt av å få til liggekai på Frøya, og håper Trondheim Havn kan delta positivt og konstruktivt. En slik kai på Frøya vil gjøre det enklere for deres skip.

Måsøval Fiskeoppdrett AS

Kontaktperson: Daglig leder Lars Måsøval

Måsøval-familien på Frøya har drevet med oppdrett av laks og ørret siden 1973, og bedriften teller i dag 50 ansatte og 70 vikarer. Måsøval-konsernet har idag 9 konsesjoner, og er en av i alt tre private og frittstående oppdrettsaktører i regionen.

Slakting foregår i stor grad i Roan (70%) hos Kråkøy Slakteri. Transport er satt bort til eksportselskap, og mye sendes over Gardermoen med fly til Østen Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosjektrapport

Måsøval har planer om slakteri, foreløpig ikke noe konkret. De følger med på hva som skjer på

Skarpneset, som med tid og stunder kan være aktuelt for slakteri.

Frøy Akvaservice AS og Frøya Båttransport AS

_l

V,

Kontaktperson: Daglig leder HelgeGåsø

Frøy Akvaservice AS har hovedkontor og base på Frøya. Selskapet har 9 båter og sysselsetter 27

årsverk. Frøy Akvaservice AS er et datterselskap unde Gåsø Næringsutvikling AS som også har et brønnbåtselskap og andre fartøy som arbeider inn mot samme markedssegment. Primært er selskapets tjenester rettet mot oppdrettsnæringen med fokus på vasking av nøter og ringer, inspeksjoner med nødvendig dokumentasjon, slepeoppdrag, dykkertjenester, utlegging av anlegg og tilhørende tjenester.

i g l iídíf'íâj-f4` __I§"IuuI“; ' .í

21 Forprosiektrapport Mtiäligdeltagelse i Trondheim Havn IKS

7. Styrker og muligheter

En deltakelse fra Frøya kommune i Trondheim Havn IKSvil, slik vi vurderer det, styrke det totale havnetilbudet og Trondheim Havns rolle som en regional aktør innen samferdsel.

Med deltagelse i Trondheim Havn IKSvil Frøya være sentralt med idet regionale arbeidet for økt sjøtransport.

0 Samlende aktør for helhetlige regionale logistikkløsninger

0 Økt trafikkgrunnlag for sjøtransport ved å se nye muligheter

Pådriver innen logistikk og samferdsel

Intensjonene i Nasjonal transportplan (NTP) er å samordne transportformene, og se infrastruktur- satsinger i sammenheng. Når det gjelder målsettingen om overføring av gods fra vei til båt og bane, bærer både planarbeidet og prioriteringene preg av sektortenkning. Fylkeskommunenes ønsker om å følge opp intensjonene i NTP vil kunne dra stor nytte av et større havneselskap. Det forutsetter helhetlig tenkning basert på forståelse for godsstrømmer, trender og utviklingstrekk, samtidig som selskapet utvikler effektive knutepunkter i tråd med vareeieres behov.

Utpekt havn

Sju sentrale norske havner er hittil definert som utpekt havn: , Kristiansand, Stavanger, ,

Tromsø, Bodø og Trondheim. Det er nå bebudet en ny havnestruktur fra Regjeringen som vil støtte opp under regionaliseringen av havneselskapene.

Utviklingskraft

Regionale havneselskap vil ha bedre forutsetninger for utvikling av egen virksomhet. Det vil hele tiden være behov for å løse utfordringer enten sammen med kunder og brukere eller ved å bygge god infrastruktur. For å være istand til en slik utvikling kreves tilgang på utviklingskompetanse og finansiell evne. Mulig deltagelse i Trondheim Havn lKS Forprosiektrapport

Økt kontakt og involvering med vareeiere/brukere

Et havneselskap som ifølge sin strategi skal være en samarbeidspartner både for vareeiere og offentlig myndighet må ha ressurser til et slikt arbeid. Trondheim Havn har over 4-5 år brukt mye

ressurser på dette, og har styrket den interne kompetansen innen strategi, marked, eiendoms-

utvikling og logistikk. Gjennom stordriftsfordeler og en mer effektiv håndtering av administrative

oppgaver frigjør man ressurser i den enkelte kommune som kan brukes på en tettere oppfølging,

kontakt og involvering med vareiere/brukere.

Brukermøter og kommunikasjon for øvrig må utnyttes systematisk slik at vi fortløpende fanger opp

forventninger og krav. Et utvidet havneselskap må delta tett i sentrale utviklingsprosjekter hos

brukerne i tråd med egen strategi.

Komplett havnetilbud, med tilhørende sterk infrastruktur

Det forventes at sjøtransport kan bli en vinner i tiden fremover. Godsmengdene vil i løpet av

kommende tiår både doble og tredoble seg, og godset vil i større grad gå direkte fra kontinenthavner

til sentrale havner langs kysten istedenfor i transitt via Østlandet.

Bevaring av offentlig råderett over havnearealer

I Trøndelag som helhet er det få steder som er egnet for moderne havnedrift. Det er derfor et

offentlig anliggende å sikre næringslivet tilgang til havneanlegg og dermed muligheten for bruk av

sjøtransport. En god regional havnestruktur vil sammen med interkommunal arealplanlegging bidra

til å sikre disse interessene, og sørge for at tilgjengelige havneanlegg kommer offentligheten til gode.

22 LWWW..- x 1 ORKDAL 2 TRONDHEIM 3 MALVIK 4 STJØRDAL 5 FROSTA 6 LEVANGERW f vERDAL“** gi lNDERøY 9 STElNKJER 10 VERRAN ' 1i LEKSVlK

9

Trondhelmæ' Havn pomsTrondheim Havn N-7462 Trondheim

Tlf: 73 99 17 00 Fax73 99 17 17 [email protected]

m.,-.«,nam- trondheimhavn.no ÉÉÉ Q i$§§$§§?$§‘ i‘ V ;'V

l/c“/Jz;c"5:(; g Trondheim^ Havn

_M.-,

1 31

'Minn

- fa

.J'_; I

4-.'.. ` I 2]“-an

~ .fl

.9; :i u Å..

.Hii . I_ ;‘:’_ai ` ' - _; 11m,_.

.. -.k 5:4 1

‘* “v

Mulig sammenslåing av Havn og

Trondheim Havn IKS

Dokumentopplysninger

Prosjektleder: Rolf Aarland

Prosjektdeltagere: Håvard Vannebo, Siri Merethe Rønning

Dato: 04.02.2015

Versjon: 3 Antall sider: 34 Antall vedlegg: 1

Forsidefoto: Namsos Havn

2 Forord

Arbeidsgruppen har jobbet i forhold til det mandat som ble gitt.

Vi har foretatt bedriftsbesøk og annen kartlegging. Arbeidsgruppen håper rapporten skal utgjøre et godt grunnlag for den videre prosessen mot sammenslåing av de to havneselskapene Namsos Havn og Trondheim Havn IKS.

Intervjuene med bedriftslederne ble gjort sommeren 2014. I noen tilfeller er det nå nye ledere, men vi går ut fra at intervjuene representerer de respektive bedrifters syn, slik at de vesentlige av innholdet fremdeles gjelder, også etter evt lederskifte.

Vi takker for den velvillighet som har vært vist fra eiere og brukere underveis, og for deres verdifulle tilbakemeldinger.

Trondheim 02. februar 2015

Rolf Aarland Håvard Vannebo

Markeds-, og logistikksjef Sekretær i forhandlingsutvalget for

Trondheim Havn IKS Namsos Havn

3 lnnhold

FORORD ...... 3

INNHOLD ...... 4

SAMMENDRAG OG ANBEFÅLING ...... 5

ANBEFALING ...... 6

1. BAKGRUNN ...... 7

PROSJEKTORGANISERING...... 8

DET BLESATTOPPENARBEIDSGRUPPEBESTÅENDEAVHÅVARDVANNEBO, NAMSOSHAVN OG ROLFÅARLAND. GRUPPENSMANDATVARÅ KARTLEGGE

NÆRlNGSLlVETSSYNSPUNKTER,øKONOMlSKGRUNNLAGOGAREALSITUASJONEN...... 8

2. GRUNNLAG FOR REGIONALT HAVNESAMARBEID ...... 9

2.1 NASJONALEOGOVERORDNEDEEøRlNGER...... 9

2.2 TRENDEROGUTVIKLINGSTREKKINNENSAMFERDSEL/LOGISTIKK...... 11

2.3 HAVNE-OGFARVANNSLOVGIVNINGEN...... 12

MARKEDS- OG KONKURRANSESITUASJON ...... 14

4. NÅSITUASJONFORsELsKAPENE...... 15

4.1 SEISKAPETSVIRKSOMHET...... 16

4.2 ORGANISERING...... 16

Trondheim Havn /KS...... 16

Godsvolum ...... 17

Namsos Havn ...... 17 4.3 ÅRSREGNSKAP2013OG2012...... 17

5. HAVNEOMRÅDER NAMSOS ...... 20

5.1 TlENDEHOLMENKlSKAl:ISPSTERMINAL...... 21

5.2 SPlLLuMHAVN...... 22

AREALUTFORDRINGERNAMSOS...... 23

6. ERFARINGER FRA BRUKERMØTER ...... 24

6.1 BRUKERMØTERINAMSOSKOMMUNE...... 24

7. STYRKEROG MULIGHETER ...... 32

PÅDRIVERlNNENLOGlsTlKKOGSAMFERDSEL...... 32

UTPEKTHAVN...... 32

UTVIKLINGSKRAFT...... 32

ØKTKONTAKTOGINVOLVERINGMEDVAREEIERE/BRUKERE...... 32

KOMPLETTHAVNETILBUD,MEDTlLHøRENDESTERKINFRASTRUKTUR...... 33

BEVARINGAVOFFENTLIGRÅDERETTOVERHAVNEAREALER...... 33

4 Sammendrag og anbefaling

Ett havneselskap, eid av de fleste kommunene, og som arbeider for å fremme sjøtransporten samtidig som det har fokus på samferdsel, transport og logistikk, er en interessant samarbeidspartner for både fylkeskommuner,

kommuner, Transportører og andre. Et regionalt havneselskap kan bidra med kompetanse og utredningskraft innen områder som infrastruktur for samferdsel,transport og logistikk, og på den måten gjøre det lettere for politikere å ta stilling til slike spørsmål.

Ett regionalt havneselskap kan effektivisere havnedriften og konsentrere godset gjennom få knutepunkter for

container, ro-ro og stykkgods, noe som gjør det mulig å tenke helhetlig og strategisk for å få en effektiv havnedrift og

overført mer gods fra vei til sjø. Samtidig kan det legges til rette for industrigods og industrikaier der det er naturlig.

På den måten vil et stort regionalt selskap gjøre det mulig å skape en tydelig trøndersk stemme innen sjøtransport,

noe som øker muligheten for gjennomslag både regionalt og nasjonalt.

Utviklingsmuligheter. Et regionalt havneselskap vil i seg selv ha store utviklingsmuligheter på de steder selskapets tyngdepunkt ligger. Det vil hele tiden være behov for utviklingsprosjekter, enten sammen med våre kunder og

brukere eller for å bygge god infrastruktur. For å være i stand til en slik utvikling må regionens finansielle evne på

havnesiden samordnes.

Komplett havnetilbud, med tilhørende infrastruktur. Det forutsettes at sjøtransport kan bli en vinner i transportmarkedet i tiden fremover. Både fordi godset naturlig bør gå direkte fra kontinenthavner istedenfor i transitt via Østlandet, men også fordi godsstrømmer etter hvert vil både doble og tredoble seg. For at felles

havneselskap skal kunne sikre sin posisjon i fremtiden er man avhengig av et sterkt fokus på effektiv havnedrift, veisystemer og økt samarbeid med rederier, speditører, samlastere og andre.

Bedre miljøregnskap. Miljø vil få stadig større fokus i tiden fremover, og miljøkravene vil bli strengere. Vi ønsker å

være i forkant i dette arbeidet. Et felles selskap med en økt grad av helhetlig regional tankegang vil kunne bidra til at

det opprettes en struktur i Trøndelag som i større grad er miljømessig effektiv.

Brukermøter. Prosjektet avdekket at brukerne er positive til at det arbeides med en sammenslåingav Namsos havnevesenog Trondheim Havn.Devar imidlertid klare på at et sammenslått selskapmå føre til transport,- og logistikkmessige fordeler for bedriftene som er etablert i Namsos og nærområdet.

Basert på disse betraktninger har prosjektet kunne konkludere med følgende anbefaling for videre arbeid:

5 .,.._,, _, 5;—~~,_

Anbefaling

Arbeidsgruppen anbefaler sine respektive styringsgrupper ågå i dialog med tanke på sammenslåing.

w m

6 Mk g sammens ‘am; av "~ og Namsos ~av^ F'cs=ekt'appo't

iv m wa.~4 :- w N 1. Bakgrunn

Namsos Havnestyre tok i 2013 kontakt med Trondheim Havn lKs med ønske om deltakelse i selskapet. Etter behandling i styret og representantskapet i TH ble det besluttet å gå i forhandlinger med tanke på sammenslåing. For å skapeet godt grunnlag for styringsgruppene ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle kartlegge næringslivets synspunkter, avklare arealmessige forhold og sette opp økonomisk sammenstilling.

ORKDAL TRONDHEIM MALVIK STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL INDERØY f 10 VERRAN 11 LEKSVIK

Deltagerkommunene i Tonheim Havn IKS (blått) og Namsos Kommune (grønt).

7 Prosjektorganisering

Styringsgruppe Namsos:

o Randi Dille, Ieder havnestyret

o Viggo Rasmussen, ind. foreninga

Eva Flått, næringsforeninga

Morten Stene, ordfører

Sekr. Håvard Vannebo

Styringsgruppe TH:

o Otto Frøseth, styreleder o Merethe Storødegård,nestleder styret

0 Wollert Krohn—Hansen,havnedirektør

Det ble satt opp en arbeidsgruppe bestående av Håvard Vannebo, Namsos havn og Rolf Aarland. Gruppens mandat var å kartlegge næringslivets synspunkter, økonomisk grunnlag og arealsituasjonen.

8 2. Grunnlag for regionalt havnesamarbeid

2.1 Nasjonale og overordnede føringer

Nasjonal Transportplan 2014-2023

Nasjonal Transportplan (NTP) er den føfende planen for norsktransportpolitikk. Planen utarbeides i samarbeid

mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, og behandles deretter av Regjeringen for vedtak i

Stortinget. Gjeldende planperiode er 2014-2023.

Overføringfra veitil bane ogsjø

Regjeringensgodstransportstrategi, slik den fremkommer av NTP, har to st_meld_m_15

hovedelement, hvorav det ene er «ti/tak for overføring av transport frå veg til '\.‘:\jun:vI ll liil~lur:1;il.'ii1`_'l>l'^-_'lVI?!

bane og sjø og tilrettelegging for intermoda/e/kombinerte transportar» (1.2.3).

«_ _,3-227* Havnene gis i NTP en viktig rolle ide intermodale transportene, og Regjeringen mener at «havnene må utvikles til sentrale bindeledd i transportkjedene» (7.2.3). \ : 1. januar 2010 trådte den nye Havne- og farvannsloven i kraft, som ifølge NTP

«legg til rette for at hamnene kan utvikle seg til /ogistikknutepunkt» (1.2.3).

For å styrke samspillet mellom transportformene, med sikte på overføring av transport fra vei til sjø eller bane, vil Regjeringen bruke store ressurser bl.a. til terminalutvidelser, kryssingsspor,tiltak i farleder og i innseilingtil enkelte

stamnetthavner, samt bedre riksveitilknytninger til slike havner og jernbaneterminaler (1.2.6).

Endring av transportkorridorer

Det blir i NTP pekt på at det er store kapasitetsutfordringer knyttet til at så mye av dagens import går gjennom Oslo.

«Dersom markedsaktørene endrer sei/ingsstrukturslik at landing av varer med bestemmelsesstedpå Vestlandet, i

Midt—Norgeog i Nord—Norgeistørre grad skjer på Vestlandet, kan mer videre distribusjonbenytte sjøveien», og «en størreandelav importogeksportvilkunnegå overhavner i landsdelen».l NTPstårdet videreat det største

potensialet for økt sjøtransport syneså «ligge i mulighetene for å fange opp større deler av de Iastene somfraktes

landeveien fra kontinentale havner» (7.2.3).

9 Regjeringen setter søkelyset på økt samarbeid i kjeden, og skriver at «for å realisere målet om meir transport på sjø

må hamner, rederi og andre aktørar i transportmarknaden samarbeide nært med vareeigarane for å utvikle gode sjøtransporttilbod» (1.2.3) Med slik planlegging kan altså transportkorridorene endres, slik at både flaskehalsen

Østlandet og veinettet avlastes, til fordel for sjøtransport fra kontinentet og via noen sentrale knutepunktshavner

langs kysten, nærmere varenes bestemmelsessted.

Interkommunale havnesamarbeid

Regjeringen skriver i NTP at noe av målet med den nye loven om havner og farvann er å «gi incitamenter til et tettere

samarbeid mellom havner. Dette vil bidra til å konsentrere større godsmengder í havnene og til å effektivisere

havnedriften» (7.2.3).

«Samarbeid me//om kommuner og mellom regioner har flere steder vist seg som rasjonelle måter å innrette havne-

og tjenestetilbudet på. Interkommunale og interregionale samarbeid tvinger fram vurderinger av hvordan man best

kan dekke transportbehovene og utnytte havnekapasiteten i et større geografisk område. Fiskeri- og

kystdepartementet mener derfor at denne formen for havnesamarbeid bør utvides» (7.2.3)

Utpekte havner

NTP introduserer betegnelsen «utpekte havner» som ble gjort gjeldende med den nye havneloven. Betegnelsen

markerer «havner som har en særlig funksjon i det overordnede transportnettverket». Fiskeri- og kystdepartementet

utpeker ved enkeltvedtak havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av gods. Behovene

til utpekte havner vil bli vektlagt i prioriteringer av infrastrukturprosjekter på vei, sjø og bane.

I september 2013 utnevnte Fiskeri- og kystdepartementet Trondheim Havn IKStil utpekt havn. Trondheim Havn IKS

er med dette ett av syv norske havneselskap med denne betegnelsen. Status som utpekt havn betyr en mer sentral

stilling i nasjonale samferdselsspørsmål, og vil styrke den regionale organiseringen innen samferdsel. Det vil være de

utpekte havner som gis oppmerksomhet og prioritet i NTP-sammenheng.

Det innebærer at et midtnorsk regionalt havneselskap vil kunne prioriteres når Regjeringen skal investere i havner

for at disse skal bli mer effektive knutepunkter. Regjeringen har i utgangspunktet bevilget tre milliarder kroner for å

oppnå økt markedsandel for sjøtransport, hvor deler av potten vil gå til investeringer i havneinfrastrukturen.

Med den nye havnestrukturen regjeringen jobber med har de fjernet begrepet «Utpekte havner» og går inn for

stamnetthavner. Vi anser det som sannsynlig at Trondheim Havn blir med som en sentral stamnetthavn.

10 Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag

Fylkeskommunene i trøndelagsfylkene har i sin felles fylkesplan miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner som ett av sine mål. Strategi 1for å nå dette målet er å overføre gods fra vei til bane og sjø, noe planen presiserer at det er et betydelig uutnyttet potensial for i regionen. «Et konkurransedyktig transportsystem for gods på bane og sjø baserer seg på intermodale logistikk-knutepunkt hvor godset samles og omlastes på vei til produksjonssted/markeder.»

Planen henviser til at «godstransporten på sjø og bane øker sterkt», og stadfester at det på lengre sikt (fra ca. 2020) er «avgjørende å få etablert en annen og varig lokalisering av et regionalt logistikknutepunkt som har kapasitet til å ta den forventede veksten. Som de/ av dette arbeidet må en egnet arbeidsde/ing mellom de ulike havner/terminaleri regionen avklares. »

2.2 Trender og utviklingstrekk innen samferdsel/logistikk

Det er vanskelig å spå om fremtiden, så også innen logistikk, men noen utviklingstrekk synes sikrere enn andre. Når det gjelder godsutvikling, fremstår det som overveiende sikkert at varevolumet vil øke, både lokalt, regionalt og internasjonalt. Prognoser om fortsatt befolkningsvekst og forbruksvekst tilsier dette. Økt varevolum gir igjen økt behov for transport.

Videre er det ingen tegn til at globaliseringen vil stoppe opp. Varehandel vil også i det videre foregå på verdensbasis, med den konsekvens at transport vil foregå over lange avstander. Det synes samtidig sikkert at miljøkravene som stilles til transport bare vil styrkes, med en sannsynlig konsekvens at sjøtransport blir et attraktivt og konkurransedyktig alternativ som kan tilfredsstille disse miljøkravene.

Nasjonalt er det noen klare tendenser som sier oss noe om transportutviklingen i tiårene fremover: Etterslepet på veibevilgnínger tilsier at kapasitetsproblemene på veinettet i Norge vil bli tydeligere etter hvert som godsmengdene

øker og trykket på veiene bare stiger. Tilsvarende fører bevilgningene til det norske banenettet til at jernbanen fortsatt ikke vil få kapasitet nok til å møte økningen i transportvolumene. Om den forespeilede veksten ikke skal gå på gummihjul, er det sjøveien som har kapasitet og mulighet til å ta unna store deler av dette godset.

Av mer usikre utviklingstrekk finner vi blant annet endring av transportkorridorene. Som nevnt tidligere er det et

ønske i NTP å forflytte godsstrømmer ut fra Oslo-området der dette er mulig, med større bruk av nærskipsfart opp langs kysten, og direkteleveranser fra kontinentalhavner. Nye, moderne skip og alternative løsninger, sammen med vesentlig større godsstrømmer, gir økt mulighet for båttransport.

11 En annen mulighet, som er en sannsynlig konsekvens av overbelastning på veinettet og stadig sterkere miljøkrav, er at det vil komme restriksjoner på veitransportene. Dette vil for eksempel gi seg utslag i økt bruk av veiprising og bompenger eller andre tiltak som vil fordyre biltransportene. Dette vil i sin tur gjøre bane- og sjøtransporten mer konkurransedyktig.

Politisk satsing på samferdsel vil alltid være et usikkerhetsmoment. På lang sikt er det vanskelig å spå hvorvidt bevilgningene til samferdsel vil øke eller minke, og regjeringsskifter kan på kort tid endre landets transportpolitikk.

EU-kommisjonen lanserte i 2011 sin nye transportpolitiske plan, «Hvitboken» Roadmap to a Single European

Transport Area —towards a competitive and resource efficient transport system. Her forventer kommisjonen at av veitransporter over 300 km vil 30 % overføres til bane og sjø innen 2030, og 50 % innen 2050. Om transport- planleggingen fra sentraleuropeisk hold legger til rette for å gjennomføre dette, vil dette styrke de norske havnenes rolle som logistikknutepunkt, slik det er skissert i NTP.

Et annet forhold som vil forsterke sjøtransport er ønsket om å fremføre godset i hele enheter nærmest mulig sluttbruker uten omlasting: Containere settes sammen og merkes f.eks. i Kina, og går direkte fra kontinenthavner til sentrale havner (logistikknutepunkt) i Norge, i tråd med EUs nye hvitbok. Ferdig merkede containere kan så splittes i

3PL-terminaler (tredjepartslogistikk) for så å distribueres direkte til sluttbruker. Et slikt system er miljøvennlig og kan også redusere transportkostnadene med opp mot 20 prosent. Flere store kjeder har allerede tatt i bruk et slikt system.

2.3 Havne- og farvannslovgivningen

Ny lov om havner og farvann trådte i kraft 1.1.2010. Loven regulerer det ansvar den enkelte kommune har for sine sjøområder. Loven skal styrke sjøsikkerheten og bedre fremkommeligheten langs kysten, samtidig som den skal leggetil rette for sikker og effektiv havnevirksomhetsamt styrke sjøtransporten.

Innenfor kommune-, selskaps- og foretakslovgivningen gis kommunene frihet til å organisere sin havnevirksomhet, og for interkommunalt havnesamarbeid anbefales dette gjort etter lov om interkommunale selskap (IKS). For kommuner med sjøomrâder, men uten kommunalt eide havneanlegg (havnekapital), vil det kunne være praktisk å delegere havnemyndigheten til et havneselskap.

Lov om havner og fan/ann opprettholder skillet mellom havnekapital og kommunens økonomi, og har inngående bestemmelser som definerer hva som innordnes havnekapitalen og håndteringen av denne. Ved sammenslåing av havner vil den enkelte kommune gå inn i det nye selskapet med sin havnekapital. Dette er også lagt til grunn i nærværende utredning. Kommuner som ikke har kapital å bringe inn i selskapet blir deltakere ved å delegere sin myndighet etter lov om havner og farvann til selskapet.

12 Lov om havner og farvann består av en havnedel og en farvannsdel. Havnedelen av loven følger rapporten som vedlegg 1.

13 ,.,.. 'f 2.2 _.,.-. .»

3. Markeds- og konkurransesituasjon

Innenriks har lastebilen blitt stadig mer enerådende for avstander som kan nås i løpet av én arbeidsdag, altså omkring 500km. Det er flere årsaker til det. Lastebilen er kostnadseffektiv, fleksibel og pålitelig. Tid er en konkurransefaktor for mange, og daglige transporter nærmest på klokkeslettlevering er blitt et krav for mange de siste 10årene. Lager betraktes som lite ønskelig og bygges ned mest mulig.

Med litt planlegging vil det for de fleste varegrupper greie seg med levering 2 til 3 ganger per uke, noe som vil styrke sjøtransportens konkurranseevne. En annen konkurransefaktor er pris på transporten. Pris på næringstransporter ligger i gjennomsnitt på 6 prosent av omsetningen når vi ser på transporter inn og ut av bedriften.

Etterspørselen etter sjøtransport i vår region påvirkes av mange ulike faktorene. Helt sentral betydning har blant annet:

- Sjøtransportens konkurranseevne, samt å synliggjøre denne

- Handelsmønsteret mellom Norge og utlandet

- Tilrettelegging gjennom bedre samferdselsinfrastruktur

- Den økonomiske utviklingen for samfunnet som helhet

- Den industrielle utviklingen i Trøndelag

I tiden fremover tror vi det vil være mulig og rokke ved lastebilens sterke stilling, selv om biltransport vil fortsette å

øke. Det er mere snakk om å dempe veksten i biltransporten. Det kreves nytenkning samtidig som vareeieres krav til pris, fleksibilitet og pålitelighet må opprettholdes. En god oversikt over aktuelle godsstrømmer er et viktig hjelpemiddel dersom vi skal effektivisere næringstransporter.

Utgangspunktet for godsstrømbetraktningen i dette dokumentet er trafikktall hentet fra Jernbaneverkets konseptvalgutredning (KVU) ”Logistikknutepunkt for Trondheimsregíonen". Tallene er fra 2008, og er de mest oppdaterte trafikktallene som foreligger. Med basis i den nasjonale logistikkmodellen kartla TØI og Sitma de godsstrømmene som gikk inn og ut av Sør- og Nord-Trøndelag. Utredningen viser en total godsmengde inn og ut av

Trøndelag på 11,6 mill. tonn. De største lokale godsstrømmene er gods internt i fylkene, som utgjør for Sør-

Trøndelag 12,7 mill. tonn og for Nord-Trøndelag 6,7 mill. tonn.

Fordelingen på de totale godsstrømmene såi 2008slik ut:

0 Bil 5,256 mill. tonn 45 %

0 Sjø 4,787 mill. tonn 41 %

0 Bane 1,582 mill. tonn 14 %

14 Dette viser at sjøtransporten allerede i dag har stor betydning i vår region, men da i hovedsak for industrigods.

I tråd med nasjonale målsettinger vil regionalisering av havneselskap kunne bidra til at gods kan transporteres fra europeisk, oversjøisk havn opp langs norskekysten og til effektive havner langs kysten. Et regionalt havneselskap vil kunne konsentrere godset gjennom få knutepunkter, som gjør det mulig å tenke helhetlig og strategisk for å få en mer kostnadseffektiv havnedrift og overført mer gods fra vei til sjø.

15 4. Nåsituasjon for selskapene

4.1 Selskapets virksomhet

Trondheim Havn IKS er et interkommunalt selskap som forvalter havnevirksomheten innenfor 11 kommuner i Trondheimsfjorden. Selskapets deltagere er Orkdal, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Steinkjer, Levanger, Verdal, Frosta, Inderøy, Verran og Leksvik.

Trondheim Havn sin visjon er: «Vi skaper vekstforfremtidens sjøtransport». TH`s strategi er å ha en Iedende rolle innen samferdsel, og å utvikle effektive transport- og logistikkløsninger til beste for næringsliv, byutvikling og miljø.

Forretningside:

0 Vi skal være drivende og nytenkende innen effektiv og konkurransedyktig sjøtransport.

o Vi skal sikre en god verdiutvikling av vår eiendomsmasse gjennom en aktiv forvaltning og utvikling.

0 By—ogsamfunnsutviklingshensyn skal ivaretas i tett samarbeid med våre respektive eierkommuner, innenfor rammene av det som er forenelig med vår kjernevirksomhet.

Namsos Havn er en av de aller nærmeste havnene til Haltenbanken. Det er ca. 120 nautiske mil til Heidrunfeltet. lnnseiling til Namsos går gjennom , som har minste bredde på ca. 1200 meter med dybder på mellom

200-300meter. Namsos er Namdalens regionsenter og har et godt utviklet handels- og Servicetilbud. Namsos har et mangfoldig industrielt miljø blant annet Nexans kabelfabrikk, Moelven van Severen, flere mekaniske verksteder, maskinprodusenter og næringsmiddelindustri.

4.2 Organisering

Trondheim Havn IKS

Selskapet ledes av et representantskap med 18 medlemmer, og et styre på 8 medlemmer, samt en observatør fra

Kystverket. Organisasjonen består av 52 ansatte fordelt på ulike hovedavdelinger: Stab, Trafikk, Teknisk, Marked og

logistikk, Eiendom og forvaltning, og Verdal.

Teknisk avdeling sine hovedoppgaver er drift og vedlikehold av havnas bygg og arealer. Avdelingen besitter

spesialisert kompetanse knyttet til arbeidet i sonen mellom land og sjø, herunder kai-konstruksjoner o.l. Avdelingen

ivaretar arbeidet med HMS, herunder internkontrollarbeidet innenfor brannsikring og kran- og maskinsertifisering.

Trafikkavdelingen har ansvaret for all trafikkawikling både på sjø og land. Avdelingen har høy maritim/nautisk

kompetanse og ivaretar oppgavene innenfor ISPS,beredskap-, og sikkerhetsarbeid generelt i sivil og militær

sammenheng. Avdelingen håndterer også selskapets parkeringsvirksomhet.

16 Markeds- og logistikkavdelingen har ansvaret for strategiutvikling av kjernevirksomheten. Avdelingen har ansvar for store prosjekter som regionhavn, deltakelse i regional godsterminal for bane. Avdelingen har sterkt fokus på utvikling av sjøtransporten og ansvaret for vår kontakt med aktørene innen logistikk og samferdsel, rederier, vareeiere og transportbransjen. Kommunikasjon, informasjon og markedsføring internt så vel som eksternt er tillagt avdefingen.

Eiendom og forvaltningsavdelingen har ansvar for strategiutvikling av eiendom, eiendomsforvaltning, utleiepolicy, overordnet innkjøpspolicy, oppfølging og tilrettelegging av leietakere.

Finans og personal er stabsavdelinger. Klassiske oppgaver innen økonomi og finans tilligger avdelingen. Personal har ansvaret for håndtering av selskapets personalpolitikk.

Godsvolum

Trondheim Havn

Godsvolumene i Trondheim Havn IKSvar i 2013 på 3,87 mill tonn, hvorav 2,17 mill tonn (ca 78%) var over egne kaier.

Namsos Havn

Godsvolumene i Namsos Havn var i 2013 på 189 716 tonn, hvor bulklast utgjør den største godsmengden. Dette er en liten nedgang fra 2012, hvor godsvolumene var på 221 252 tonn.

4.3Årsregnskap2013og2012

Regnskapet for havnedriften i Namsos er presentert i henhold til driftskonti, mens tilsvarende for Trondheim Havn er presentert i henhold til standard redigering for resultatregnskap og balanse.

Ved verdivurdering av tinginnskudd fra Namsos, vil beregningene bli å gjøre ut fra samme metode som anvendt ved selskapssammenslutningen med Indre Trondheimsfjord Havnevesen pr. 01.01.2013. Dette er en inntjeningsbasert metode med sum nåverdi av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer tilknyttet anleggsmidler som skytes inn. I fradrag kom evt. gjeld tilknyttet disse dersom det skulle bli aktuelt å overta langsiktige lån. Deltakerandel til en inntredende kommune fastsettes ut fra verdien av kommunens innskudd i forhold til selskapets totale verdi, samt etter forhandlinger dersom det foreligger merverdier.

En foreløpig betraktning basert på opplyste inntekter og kostnader ved havnedriften i Namsos i 2013, gir nto. kontantstrøm på +470' (resultat -403' korrigert for avskrivninger +873). Her tas forbehold med tanke på interne tjenester som ikke fremkommer gjennom driftsregnskapet.

17 Med samme diskonteringsrente som anvendt pr. 01.01.2013, gir dette en nåverdi på bto. 7.0 mill.kr. før evt. fradrag for langsiktiggjeld. I tillegg kommer evt. merverdier.

Til sammenlikning ble beregnet og anvendt nto. nåverdi for Trondheim Havn 872,0 mill.kr. etter selskapssammenslutningen 01.01.2013. Denne er senere økt med opptjent egenkapital til foreløpig estimat 902,8 mill.kr. pr. 01.01.2015. Før fradrag for evt. gjeld som følger nytt tinginnskudd, og før evt. merverdier, gir dette en

kalkulert deltakerandel på 0,77% for Namsos.

Bemerkning: Tall i resultatregnskap og balanse visende for Trondheim Havn IKSfor 2012 er før sammenslutning av selskapeneIndre Trondheimsfjorden Havnevesenog Trondheimsfjorden interkommunale Havn.Tall i resultatregnskapet og balansen vidende for Trondheim Havn IKSfor 2013 er etter sammenslutning av selskapene.

Regnskapstallene for de to årene er derfor ikke direkte sammenlignbare med hensyn til volum og geografisk utbredelse.

Selskapets regnskapsdata viser eiendeler og egenkapital basert på forutsetninger hvert av selskapene har lagt til grunn for sin regnskapsføring. Dette gjelder driftsmidlenes historiske inngangsverdier i selskapsregnskapene, avskrivningsprofiler, oppskrivninger/nedskrivninger etc. Årsregnskapene er derfor ikke anvendt som grunnlag for sammenligning av selskapenes reelle verdier.

Namsos Havn

Balanse Namsos havnevesen 31.12.2014 (avskrivninger 2014 inkalkulert)

Gruppe Anlegg Betegnelse Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosent D/K Kontering Kostpris Restverdi Y K001 BETONGKAIA 1967 15973 6240 33051 1(X) D Resultatkonto avskrivning 3 8(1) (ID 228 Ofl) Y K002 TIEN DEHOLMEN KAI 1971 15973 6240 33051 HE D Resultatkonto avskrivni ng 4 750 0(I) 665 OIX) Y K003 SAN DKAIA 1974 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 1 (XI) 0(1) 2(1) O(I) Y KO04 LOKALRUTEKAI 1982 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 3(X)OG) 110000 m Y K005 DYPVANNSKAI 2000 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 28 263 080 21 061 860 Y K006 EKSPEDISJONSKAIA 194? NEDSKREVET 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 1 1 Y K007 JERNBANEKAIA FERDIG NEDSKREVET 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 1 1 Y K008 TERRORSIKRING HAVN EVESENET2(X)5 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 578 672 474 515 Y K009 HURTIGBÅTKAI 15973 6240 33051 100 D Resultatkonto avskrivning 154 871 154 871 Y L(I)1 LAGERBYGG/KONTOR 1969 15973 6240 33052 100 D Resultatkonto avskrivning 1 5(1) Om 150 (XD Y L(D2 LAGERBYGG1973 15973 6240 33052 100 D Resultatkonto avskrivning 1950000 312000 Y L003 NYTT LAGER VED STK 1994 15973 6240 33052 100 D Resultatkonto avskrivning 6(1) 003 360 Om Y L(I)4 HAVNELAGER 1947 NEDSKREVET 15973 6240 33052 100 D Resultatkonto avskrivning 1 1 Y L005 LAGERBYGG2(X)5 15973 6400 32504 349 100 D Resultatkonto avskrivning 1 665 057 1 367 828 44 561683 25084077

18 Mum sammenslåingav TH og NamsosHavn PFOSiEkU'3P1D0"Y

Drifisregnskapet2013 Side 1 av l

Driftsregnskapet 2013 5240 Havmvuen

Dynamisknlvlum) ”af” 'w Avvill 10100 Lonn taste stlmnger 409 953 406 922 3 031 10400 Lunn overtid 24 943 5 000 19 948 10900 Armglvers andel pcnsj.pr. KLP 62 742 63 000 '255 10990Arbenasgtvaravgm 25 419 24 000 1419 11000 Kontorrnateriellogrekvsita 10 714 20 000 -9 286 11001 Faglltteratur/tlasskrlftec/aviser 1 650 D 1 650 11203 Arbeidsklær og verneutstyr 7 487 5 000 2 487 11242 Hotellopphold 3 005 D 3 005 11300 Fronkerlng 2 499 5 000 -2 501 11302 Telekommunikasjon fasttelefon 3 434 7 500 -4 066 11402 lnforrnaspnsultok pubnkurn 23 613 30 000 -6 387 11501 Kursavglfterogoppholdsutgner 5 092 5 000 92 11509 Andre opplaenngstlltalz 5 400 0 5 400 11600 Kjlmgodcjoreise 1 049 S 000 -3 951 11501Dletroodtajorelse 300 5 000 -4 700 11700 Skyssunglfler 1 594 0 1 594 11702 Rclseutomer 16 496 30 000 -13 504 11703 Avgiflzerogforsikringsprerme 8 119 10 000 -l 331 11704 Drrvstofl/onetransnortmumer 6 307 7 000 -693 11705 Rep. og vedllcehold av transportrnidler 3 538 7 500 -3 962 11800 El.kraRlsh'lTI 132 859 180 000 -47 141 11850 Forsikringoygg/elenoom 64 585 BO000 -15 415 11909 lntzrnhusleie 98 567 98 417 150 11950 Kommunale elenoomsavulner 28 018 40 000 - ll 982 11959 Andreavgher og gebyrer 0 50 000 -SC 000 11960 Konthgenter 18 579 6 000 12 579 11970 usenser/brukersutteavtafler dataprogram 24 743 23 000 1 743 12000 Inventar og utsyr 0 5 000 -5 000 12002 Datautstyr 7 187 5 000 2 187 12301 Bryyting/sandstruing veier 58 573 30 000 20 573 12303 Vedlikehold av plasser og områder 370 354 213 352 157 002 12309Tpene-.mer/mannskappadrift/prosjekt/anlegg 5 106 100000 so B94 12317Egnernasiuner/bdlerm/sjsror 2 150 0 2 150 12319 innleideenbreprenurer/fn-ma 2 250 0 2 250 12500 Mitr vedr. vedlh. Dyan. anlegg 42 692 75 000 -32 303 12600 Kjp av reuholdsñenester 60 526 0 60 526 12700 Konsulcnmenestcr ~19 425 100 000 -119 425 12701 Juridisk bistlnd 6 145 0 6 145 13700 Kionav tjenester 586 392 427 000 159 392 14290 Merveroiavgm som komperseres 336 254 216 000 120 254 14720Tappåfordrmqeroguusn o e ooo -e ooo 15960 Avskrlvnlnqer; Biler, maskiner og utstyr XE 008 18 ODE 0 15973 Avskrivninger; Havnevesenet: enendornmer 854 835 854 835 0 15982 Kalorenter; Namsos oyarm utenom selvkost 601 946 601 946 0 16000 Egennetaling -8 400 0 -E 400 16200Avglftsfriesalgsinntektcr -5 660 -3 ooa -2 660 16227 Anfisvglfl, kaiavgift, vaveavgifi, isavgm ~170 750 -200 000 29 242 16230 Salg av tjcnesher —5242 -7 500 2 258 16302 Frlnlele Iokaler -567 968 -530 000 -37 968 16310 Grunnlele 459 105 -330 000 ~129 105 16500 Avolftsollkuge salgsinntekter 0 ~9 000 9 000 16520 Avgifispliktige salgsinntekter -1 480 163 -1 900 000 419 037 17290 Kompensasjonformva. ~drinsreqnslunet -336 254 -216 000 -120 254 17700 Refusjon fra prlvae -425 733 -56 000 -369 733 17707 Relusjonikke ooentlflsen -61 355 0 -61 355 Yohlt 403 064 515 980 -112 916

hrtrr//nkngn-h'finfl/ecnnnrrwrt-nnflino/wirlmt/nae;-'71 6 ‘M m Om A

19 5. Havneområder Namsos

Namsos havnevesen har flere havneområder. De ulike havneområdene er vist på kartskissen under:

i. ampskipskaia/ f / \ Sandkaia Jernbanekaia

MOGWGH Van SEVETED Kiskaia __* (Privat kai)

Spillum Nord í-í*

Oversikt over havneområdet i Namsos Kommune

20 5.1 Tiendeholmen Kiskai: ISPS terminal

Betong kai, frittliggende og søndre ende av Østre byområde.

Kaifront: 56 m Areal: 840 m2 Byggeår: 1972 Dybdeforhold: 8 m LAT

Prosjektert bæreevne: - Enkel last 20 tonn

- Jevnt fordelt last 3 tonn/m2

Krav til bæreevne for kaier som har direkte kjøreforbindelse med det offentlig e veinettet er i henhold til NS 3479:

- Enkeltlaster over en flate på lm x lm er 70 tonn

- Jevnt fordelt last 3tonn/m2

Kaien ble i sin tid bygget for ett formål, skiping av kobberkis og sinkkonsentrat fra Gruber AS. Virksomheten ble avsluttet den 26.juni 1998.Infrastruktur som kislager og lasteutstyr ble fjernet etter avsluttet drift. Kaien håndterer i dag det meste av gods, med en overvekt av tømmer og trelasthåndtering for Moelven van Severen. Har tatti mot skip opp mot 130m og 8m dyptgående.

Bakareal: Lagerområde delvis på fjellgrunn. Størrelse på areal regulert til havneformål er estimert til ca. 26 mål.

21 5.2 Spillum havn

o

2 stk. betongkaier frittliggende på søndreende av Spillum.

Spillum Sør Kaifront: 45m Kaiareal: 567m2

Byggeår: 1999

Dybde: ved kai 10m LAT og dybde 8m fra kai 15m LAT (kontrollert i 2011) Belasting kai, jevnt fordelt: 4tonn/m2 Pullert: 6 stk. Maks 50tonn belastning Areal kai: 567m2

Konstruksjon: Pelekai, stål/betong søyler og dekke Aksel/boggitrykk: 21.000kg Jevnt fordelt last: 4000kg (kg/m2)

Enkel last: 70.000kg (200 x 200 med avstand på minst 3 m mellom lastene på betong kaier) Mobilkran: Etter avtale med havnevesenet

Spillum Nord: ISPSterminal Kaifront: 65m

Kaiareal: 819m2 Byggeår: 1999

Dybde: ved kai 3m LAT og 8m fra kai 15m LAT (kontrollert i 2011) Belastning kai,jevnt fordelt: 4 tonn/m2

22 Pullert: 8 stk. maks 50 tonn belastning Puller: 4 stk. maks 200 tonn belastning.

Konstruksjon: Pelekai, stål/betong søyler og dekke Aksel/boggitrykk: 21.000 kg Jevnt fordelt last: 4.000kg (kg/m2) Enkellast: 70.000kg(200x 200med avstand på minst 3m mellom Iastenepå betong kaier)

Mobilkran: Etter avtale med havnevesenet

Krav til bæreevne for kaier som har direkte kjøreforbindelse med det offentlig e veinett er i henhold til NS 3479: - Enkeltlaster over en flate på 1m x 1m er 70tonn

- Jevnt fordelt last 3 tonn/m2

Ved økning av skipsstørrelser, skipslengder er det muligheter å sammenføye kaiene til en kai. Dette gir total kailengde på 230m.Begge kaiene har 400volts strømuttak beregnet på offshoreinstallasjoner, samt vannlevering.

Etter samtale med losformannen i Trondheim (Valle), så vil det være mulig å ta inn skip på 180mved Spillum Nord. Det vil stilles krav til taubåtassistanse ved anløp og avgang.

Bakareal Spillum Havn Namsos Havn disponerer i dag ca. 20.000m2areal i bakkant av kaiene på Spillum. Namsos Havn kan være behjelpelig med å skaffe ytterligere, da det totalt er ca. 350 dekar ledig industriareal i tilknytning til kaiene.

Arealutfordringer Namsos

Her kan det være muligheter gjennom et samarbeid med SIVA Namsos AS

23 6. Erfaringer fra brukermøter

6.1 Brukermøter i Namsos Kommune

Det er gjennomført brukermøter med følgende aktører:

0 Nexans AS

0 Betongbygg AS

0 NTS ASA og NTSTransport

0 HUURRENorway AS 0 NorgesforAS

0 Glømmen Entrepenør AS

0 Allskog og Moelven Van Severen AS

0 Moelven trelast A

0 Frode Moen Transport AS

Alle virksomheter vi besøkte var positivt interessert i prosessen, og ønsket å bli holdt orientert om den videre utvikling.

Overhalla Betongbygg AS Daglig leder: Arnt Ove Amdahl arnt@overhaIlabetongbyggho mobil +47 90073400

Overhalla Betongbygg er lokalisert i Industripark i Overhalla.

Overhalla Betongbygg har et bredt produktspekter som omfatter prefabrikkerte elementeri betong til bolig, industri og landbruk såvel som offentlig sektor. Overhalla Betongbygg er forøvrig landets største leverandør av betongprodukter til landbruket. Bedriften har i dag 105 ansatte, det ble i 2013 produsert i overkant av 30.000 tonn betongvarer og selskapet hadde en årsomsetning på kr 260 mill. For inneværende år har selskapet et budsjett på kr 250 mill. Egen produksjon forventes å øke noe, mens handelsvarer går noe ned.

I 2013 ble det levert 3.500 tonn varer fra kai på Spillum. Hittil i år er dette 2.300 tonn. Bedriften vil trolig levere noe mer i år. Transport fra Overhalla utgjør ca 10% av bedriftens omsetning, det meste av leveranser til Troms og Finnmark nordpå skjer fra samarbeidende bedrift Element Nor ASi Balsfjord.

Det er ventet økte leveranser nordover for 2015, man ser for seg at mye av dette blir levert med båt. Dvs at nivået vil opprettholdes eller øker. 24 Båttransport betraktes som noe rimeligere enn å frakte på bil. Det som avgjør hva som velges er typen vare, mengde og byggeplassens plassering i forhold til kaianlegg hvor varene losses.

Overhalla betongbygg AS ble etablert som Overhalla Cementvarefabrikk så tidlig som i 1946 på Bjørnes i Overhalla. I over 60 år har familiebedriften vært leverandør av betongprodukter til det norske markedet. I 1990fikk bedriften mønsterbeskyttet en selvutviklet spalteplank for fjøs, som etter hvert ble landets mest brukte. Faktisk er nå over 700.000 meter produsert. Spalteplankproduksjonen innledet en ny æra, og var startskuddet for nye satsninger og investeringer.

Fra å være en forholdsvis lokal leverandør, gikk Overhalla Betongbygg på nittitallet gjennom en utvikling og ekspansjon som satte bedriften solid på kartet over store norske aktører i betongelementindustrien. Bedriftens omstillingsevne har vært et kjennetegn og en suksessfaktor, som har resultert i en omsetningsøkning fra 1 mill i 1990 til 260 mill i 2013.

I juni 2013 innledet selskapet et større samarbeid og felles profil med tre andre bedrifter hvor Overhalla Gruppen AS er hovedaksjonær. Alle selskapene vil markedsføre seg under merkevaren Overhalla og gruppen vil være elementleverandør innen betong, tre og stål.

Overhalla Betongbygg er miljøsertifisert innen ISO 14001

Nexans Norway AS

..

Kontaktperson: Fabrikksjef Knut Berg [email protected]

Fabrikksjefen uttrykker seg positiv til at Namsos går inn i forhandlinger med Trondheim Havn. Ser muligheter fremover ved at det kommer en aktør som har ressurser og midler til â kunne utvikle Namsos til et knutepunkt.

Bedriften har interesse for sjøfrakt, og de vil følge med i hvordan dette samarbeidet utvikler seg, ikke minst fordi bedriften er avhengig av enkel tilgang til kai hvis de skal utvide produksjonen til også å omfatte kabel i kurver. Slike kurver kan ikke transporteres med bil.

Nexans er en av verdensledende kabelprodusenter med energi som ett av sine kjerneområder. De tilbyr et omfattende sortiment av kabler og kablingsløsninger. Nexans henvender seg til et bredt spekter av markedssegmenter: fra kraft - og telekommunikasjonsnettverk til energiressurser, eksempelvis: vindturbiner,

25 ’/_ ,_”,:'~'”'w:f'r:: “'<’:‘k solenergi, olje og gass, gruvedrift, samt transport (Skipsbygging, luft- og romfart, bilindustri, automasjon, jernbane osv)

Nexans Namsos produserer mellomspent kabel, i en moderne og høyt automatisert fabrikk lokalisert på et industriområde like utenfor sentrum. Fabrikken med 75 ansatte, har avansert utstyr fra anerkjente leverandører.

Noen automatiseringstjenester blir kjøpt, men de er selvforsynt med kompetanse på blant annet programmering av styringssystemer.

Omsetning: 300 mill. Fraktkostnad: 23mill. (Akkurat skrevet ny 5 årskontrakt med NTS). Dette gir en fraktkostnad ift omsetning på 7,5%, noe som er ganske høyt. Gjennomsnittlig fraktkostnad i norske virksomheter er ca 6% av omsetning.

Det fraktes 4 containere med båt via hver uke og 4 cont. fra Karmøy kommer i dag med bil fabrikken har ganske stor transport av tomme tromler, 12.000 inn og 12.000ut Fabrikken har fokus på fraktprísene, og for å redusere fraktkostnadene på bil ønsker de å øke utnyttingsgraden på bilene. Deer ogsåopptatt av å ha få omlastninger for å unngåskader Hovedtransporten skjer mellom Nexans fabrikker. De benytter bl.a bil fra Namsos til Bergen og til Kirkenes. Dette er strekninger der båttransport bør være naturlig.

NTS ASA

Kontaktperson: Thomas B. Geving (har sluttet når rapporten går i trykken) [email protected]

Thomas B.Gevinger utdannet siviløkonom ved Handelshøgskoleni Bodø.Han har erfaring fra stillinger som daglig leder i Midvest Fondene (2007-2012) og som aksjesjef i Orion Securities (2003-2007). Geving tiltrådte som administrerende direktør i NTS ijuni 2012

26 Thomas Geving (startet 2012) og brødrene Sunde er sentrale i selskapet. De fem største eierne er Namsos Invest AS, Trønderbilene AS,Amble Invest AS,Vidar Øie Nilsenog KariØie Nilsen.

NTS synes et havnesamarbeid mellom Namsos Havn og Trondheim Havn virker interessant, og med områder som NTS kan vurdere et samarbeide om.

Datterselskapet NTS Transport AS ble etablert høsten 2012 i forbindelse med en sammenslutning av selskapene Namdalske AS og Sunde Transport AS, som hver for seg har drevet landverts godstransport i flere tiår. Selskapet eies

50,1% av NTSASA og 49,9% av Sunde Invest AS, og er følgelig et datterselskap av førstnevnte. NTSTransport AS omsatte for NOK 88 mill. i 2013, noe som gjør selskapet til en av de største aktørene i transportbransjen i Trøndelag. Virksomheten opererer ca. 50 lastebiler hvorav 25 er egeneide og har i tillegg terminaldrift i Namsos og Brønnøysund med utleie av lager, kjøl- og fryserom. NTSTransport AS formidler og utfører alle typer transportoppdrag, og har spesialisert seg på transport av temperaturregulerte varer og kabeltromler. MS Folla med transport av fôr til havbruksnæringa og trelast til Moelven

Selskapetdisponerer en flåte av smolt-/brønnbåter og får snart en ny brønnbåt til kostnad av 275 mill kr somvil bli brukt overfor oppdrettsnæringa i ytre Namdal.

HUURRE Norway AS

Kontaktperson: Fabrikksjef Egil Hestvik [email protected]

(Egil hestvik er også leder Namsos Industriforening som består av 9 bedrifter - med en samlet omsetning på 1 mrd NOK. Namsos Industriforening er positive til en eventuell etablering av Trondheim Havn i Namsos, og at Namsos Havn går inn i Trondheim Havn). «Huurre tar mat på alvor. Vi er landets ledende produsent og leverandør av kjølerom og fryse/ager. I over 60 år har vår viktigste oppgave vært å bygge tak over god mat.

Riktig temperatur er kritisk for mange varer. Siden 1946 har vi spesialisert oss på å produsere, bygge og montere effektive og robuste kjølerom og fryse/ager som fungerer. Vi lager alt fra små kjølerom til bensinstasjonen ti/frysen i dag/igvarebutikken og til store fryse/ager over hele landet. «

Huurre Norway AS avd. Spillum produserer/sammenstiller sandwich vegger og tak-elementer til kjøle- og fryselager, og holder til i Namsos i Nord-Trøndelag.

Omsetning: 50 mill. - 5 mill. transportkostnader (frakt fra stålverk kommer i tillegg). Dette utgjør over

- 10% av omsetningen, og er høyt. Av dette utgjør frakt på 2,5 mill. til Flasnes Transport (bil) Logistikk og transport er viktig for bedriften: 27 ø Produserer egne paller etter mål, som en del av emballasjen. Høyde ca. 110.

ø Importerer skum fra Belgia i spesialcontainere —bil venter på å tømme.

ø Elementer fra Polen og Italia (Bring) hele billass

ø Flasnes Transport kjører Trondheim-Namsos (2,5 mill i frakt)

ø Fem ganger i året transporteres porter nordover i forsendelser på 20 kbm

o 40 kbm stykkgods og partigods (Båt: Porten nordover Sgg/år a 20 kbm)

o Bring er transportør

ø Pall +8m. Norlines = 10 000 cbm ut tot.

Utvikling: Alt nord for Dovre. 200.000 - 250.000m2 fra Namsos + 10%

Norgesfor AS Kontaktperson Kåre Kvåle ([email protected] - mob 91723722 Kvåle sitter i Plan & drift i Namsos kommune (Sp). Sammen med partikollega Randi Dille sitter han sentralt i prosessenom sammenslåing. Selskapet frakter bl.a. ca 2000tonn gjødsel årlig og tar i mot båter i Namsos Havn

Glømmen Entregengr AS Kontaktperson: Kjell HåvardGlømmen

Mail: [email protected]

Tlf: 906 70 270

t

Å. «Glømmen Entreprenør AS er Namdalens største privateide entreprenørvirksomhet innenfor fagområdet, anleggsarbeid. Firmaet ble stiftet så tidlig som i 1989, og vi har tilpasset vår virksomhet i tråd med skiftninger i tiden. Vi disponerer en stor maskinpark med riktig utstyr til de fleste oppdrag -fra grøfting, planering, masseutskiftning og snørydnin g til installering av komplette VVA-anlegg.

Siden etableringen i 1989, har vi tilpasset virksomheten isamsvar med endringer i tiden. Glømmen Entreprenør disponerer egen grusgruve og steinbrudd med sorteringsanlegg - salg av sand, grus og stein og matjord har blitt en stadig større de/ av vår virksomhet. Gjennom mange år i bransjen har vi etablert et godt omdømme i lokalmiljøet.

Bedriften er ansett som en solid og effektiv samarbeidspartner blant små og store kunder. Vi har utført arbeid for

Statens Vegvesen, Fylkeskommunen, kommuner, næringsliv og privatpersoner»

28 f'f 7"" f‘ 3-L},1:_;,£ ';,E»,"_'f ,, . , -1,,.,,.M._,. - ~

Salg av sand, grus, matjord og stein er blitt en større og større del av virksomheten, selv om fortsatt vårt kjerneområde er entreprenørdnflen. At vi har god kvalitet på våre tjenester er utskipningen av masse fra Namsos et bevis på. Fra starten av skipet vi ut singel og stein av og til, men etterspørselen har økt formidabelt. Glømmen EntreprenørAS sysselsetter 18 årsverk pr. 2007, men kan variere noe etter hvilken arbeidsmengde vi har til enhver tid

Positiv til prosessen som er i gang. Ser for seg økt mulighet for mer sjøtransport på Spillumshavna.

Glømmen Eiendom: Oms 73 mill. + 11 mill. eiendom bygninger/tomter lnntransport: Tarimottømmer

Uttransport av støpsand/grus :110.000 tonn Dette sendes i hovedsak nordover med båt

Volumet kan doble seg, avhengig av pris til kunde. Kapasitet er ikke noe problem Kostnaden ved å skipe ut 110.000t/havn 2013 er kr. 7,20,- pr. tonn på vinter og 6,70 pr. tonn ellers, noe de

mener er kostbart. Er tatt opp med havnekontoret.

Areal er 3-4 mål i dag. Ved dobling vil behovet øke litt. Bruker havnekontoret.

Kunden ordner transport fra kai. 7, og kunden ordner med båt. biler i nærområdet.

Moelven Van Severen AS

€5-

Daglig leder Viggo Rasmussen (har sluttet når rapporten går itrykken) Moelven Van Severen AS +47 91 33 46 20

Sagbruk med høvleri der mye av skurlasten leveres internt til høvleriet og selges på det norske markedet via Moelven Wood AS.

Omsetning, 2014: 210 mill NOK Antall årsverk, 2014:66 Produksjon av skurlast, 2014.110 000 kbm Produksjon av høvellast, 2014.80 000 kbm Produksjon av grunnet og malt kledning, 2014:10 300 kbm Tømmerforbruk, 2014:200 000 kbm

29

Det har vært store strukturelle endringer i bransjen. Svensk trelastindustri flytter mot Østersjøen. Moelven Van

Severen i Namsos er nordligste bruk i Norge. Antar at bransjens forbruk av trevirke i europa vil øke med 35% innen 2020. Mye miljøfokus i dette. For Van Severen er volumveksten anslått til 10% årlig i 2014 og 2015. Antall virkes-terminaler på kysten øker. Virkes-terminal i Namsos i 2015 blir viktig.

Van Severen har produksjon av brenselsbriketter til Statkrafts fyringsanlegg i Trondheim.

Viktigste markeder er Norge med skurlast og høvlet (93 000 kbm) og Europa for øvrig (17 000 kbm)

Over Moelven Van Severen sin egen kai ble det skipet ut over 30000 kbm med trelast og losset 20 000 kbm med tømmer i tillegg til de 187 000 tonn som gikk over de offentlige kaier.

Frode Moen Transportselskap

Transporterer for Allskog, , lnntre, Kjellstad og Van Severen 30.000 kbm fra Mosjøen i år. Av det totale volumet går 80% i Norge. Ukentlig transport Stavanger/Bergen. Forventer at volumet øker med 25%i 2014 og ytterligere 25% i 2015

Torsdag nordover fra egen kai Har transporter til Skottland/UK og Be/Ne/Lux Biltransportene skjer i regi av NTS, mens mye av båttransporten skjer med MS Folla

Mener det er behov for en kombinasjonskai i Namsos (flerbrukskai)

Mineralforekomster i Indre Namdal

Indre Namdal har tidligere hatt betydelig aktivitet på uttak og prosessering av sulfidmalmer. Eksempler på dette er Skorovas, Joma og Gjersvik forekomstene. Det er løpende geologisk interesse, og det er de siste årene gjennomført

30 både geologisk og geofysisk kartlegging i tillegg til diamantboringer på utvalgte prospekter. Det er også potensiale for gjenvinning av metallholdig avgangsmateriale som er deponert i Huddingsvann i Røyrvik og Dausjøen i Skorovas.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) gjennomførte i 1993 - 1996Grong—prosjektet som en del av det geologiske fylkeskartleggingsprogrammet í Nord-Trøndelag.I følge NGUer det størst potensiale for nye funn i områdene rundt Skorovas og Joma.

Flere nasjonale og internasjonale selskaper har nå sikret seg rettigheter til leting og utvinning. Skal det etter hvert skipes ut store mengder mineraler fra indre Namdal og andre tilliggende områder, må det legges til rette for rimelig transport og god logistikk for øvrig. Bare fra Skorovas ble det i sin tid skipet 250.000-300.000 tonn årlig. Potensialet for utskiping ved nye funn kan bli større.

Namsos Havn må tilegne seg økonomisk og faglig kompetanse for tilrettelegging og drift hvis en skal konkurrere om å bli utskipingshavn.

31 7. Styrker og muligheter

En deltakelse fra Namsos kommune i Trondheim Havn IKSvil, slik vi vurderer det, styrke det totale havnetilbudet og

Trondheim Havns rolle som en regional aktør innen samferdsel.

Med deltagelse i Trondheim Havn IKSvil Namsos vaere sentralt med idet regionale arbeidet for økt sjøtransport.

I Samlende aktør for helhetlige regionale logistikkløsninger

o Økt trafikkgrunnlag for sjøtransport ved å se nye muligheter

Pådriver innen logistikk og samferdsel

Intensjonene i Nasjonal transportplan (NTP) er å samordne transportformene, og se infrastruktursatsingeri

sammenheng. Når det gjelder målsettingen om overføring av gods fra vei til båt og bane, bærer både planarbeidet

og prioriteringene preg av sektortenkning. Fylkeskommunenes ønsker om å følge opp intensjonene i NTP vil kunne

dra stor nytte av et større havneselskap. Det forutsetter helhetlig tenkning basert på forståelse for godsstrømmer,

trender og utviklingstrekk, samtidig som selskapet utvikler effektive knutepunkter i tråd med vareeieres behov.

Utpekt havn

Sju sentrale norske havner er hittil definert som utpekt havn: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Tromsø, Bodø og

Trondheim. Det er nå bebudet en ny havnestruktur fra Regjeringen som vil støtte opp under regionaliseringen av

havneselskapene.

Utviklingskraft

Regionale havneselskap vil ha bedre forutsetninger for utvikling av egen virksomhet. Det vil hele tiden være behov for å løse utfordringer enten sammen med kunder og brukere eller ved å bygge god infrastruktur. For å være i stand til en slik utvikling kreves tilgang på utviklingskompetanse og finansiell evne.

Økt kontakt og involvering med vareeiere/brukere

Et havneselskap som ifølge sin strategi skal være en samarbeidspartner både for vareeiere og offentlig myndighet

må ha ressurser til et slikt arbeid. Trondheim Havn har over 4-5 år brukt mye ressurser på dette, og har styrket den

interne kompetansen innen strategi, marked, eiendomsutvikling og logistikk. Gjennom stordriftsfordeler og en mer

32 r s C2:," "':*_:;_;_:; la f \5“'<^'~ f.: ' ______

effektiv håndtering av administrative oppgaver frigjør man ressurser i den enkelte kommune som kan brukes på en

tettere oppfølging, kontakt og involvering med vareiere/brukere.

Brukermøter og kommunikasjon for øvrig må utnyttes systematisk slik at vi fortløpende fanger opp forventninger og

krav. Et utvidet havneselskap må delta tett i sentrale utviklingsprosjekter hos brukerne i tråd med egen strategi.

Komplett havnetilbud, med tilhørende sterk infrastruktur

Det forventes at sjøtransport kan bli en vinner i tiden fremover. Godsmengdene vil i løpet av kommende tiår både

doble og tredoble seg, og godset vil i større grad gå direkte fra kontinenthavner til sentrale havner langs kysten

istedenfor i transitt via Østlandet.

Bevaring av offentlig råderett over havnearealer

I Trøndelag som helhet er det få steder som er egnet for moderne havnedrlft. Det er derfor et offentlig anliggende å

sikre næringslivet tilgang til havneanlegg og dermed muligheten for bruk av sjøtransport. En god regional

havnestruktur vil sammen med interkommunalarealplanlegging bidra til å sikre disse interessene, og sørge for at

tilgjengelige havneanlegg kommer offentligheten til gode.

33 L’£?»«_(Sc:cl 3’

Utkast 15.04.2015 inkl. kommunene Frøya og Namsos SE i tilgang FOR TRONDHEIM HAVN IKS

I ETABLERING, RETTIGHETER OG PLIKTER

1-1 Selskapets organisasjonsform og deltakere

Trondheim Havn IKS (TH)er et interkommunalt selskap opprettet i henhold til lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 nr. 6.

Selskapets deltakere er kommunene Orkdal, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Frosta, lnderøy, Verran, Leksvik, Frøya og Namsos.

1-2 Formål

TH har som formål å:

- Samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet som skaper forutsetninger for en effektiv og konkurransedyktigsjøtransport i Midt-Norge.

- Sørgefor sikkerhet og fremkommelighet i selskapetshavner og deltager- kommunenes sjøområder

- ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter lov om havner- og farvann påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter samme lov med tilhørende forskrifter gjelder innenfor kommunenes sjøområder.

Målsettingen for TH's virksomhet er at de samlede havneressurser til enhver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne. For at havnene skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal TH kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmålog næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessigog økonomisk fordelaktig for havneselskapet og det næringsliv havnene skal betjene.

1-3 Hovedkontor

a) TH har sitt hovedkontor iTrondheim. b) Kontoret på Verdal skalvære et knutepunkt mot brukerne idet opprinnelige ITH-området. Videre skal kontoret ha det dagligeansvaret for selskapets virksomhet i området. Kontoret kan tillegges sentrale fellesfunksjoner. Selskapets samlede kompetanse kan benyttes. Leder av Verdalskontoret er medlem av selskapets Iedergruppe.

1-4 Deltakernes innskuddsplikt

Ved etablering og senere inntreden iTH overfører deltakerkommunene eiendomsretten til havnekapitalen til TH.

Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekassen b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift, c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c.

Ved inntreden Iegges til grunn verdiansettelse for den havnekapital hver deltagerkommune skyter inn i selskapet. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen, og er en del av denne avtalen.

TH overtar alle ressurser og forpliktelser som den enkelte deltagerkommunes havnekapital har ved etablering/inntreden i selskapet

1-5 Rettslig status

Selskapet er et eget rettssubjekt.

1-6 Deltakernes eierandel og ansvar

Kommunenes eierandeler er basert på enighet mellom deltakerne ved sammenslåingstidspunktet, og fordeler seg slik:

Orkdal kommune 4,16% Trondheim kommune 76,27% Malvik kommune 0,01% Stjørdal kommune l,83% Levanger kommune 5,29% Verdal kommune 8,00% Steinkjer kommune 2,06% Leksvik kommune O,30% Verran kommune 0,01% Frosta kommune 0,01% Inderøy kommune 0,01% Frøya kommune 0,09% Namsos kommune 1,96% Minste andel er satt til 0,01 %. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser i henhold til sin eierandel.

2 REPRESENTANTSKAP

2-1 Oppnevning og sammensetning

Representantskapet skal ha flg. sammensetning:

Orkdal kommune 1 representant m/vara Trondheim kommune 8 representanter m/vara Stjørdal kommune 1 representant m/vara Levanger kommune 1 representant m/vara Verdal kommune 1 representant m/vara Steinkjer kommune 1 representant m/vara Malvik kommune 1 representant m/vara Leksvik kommune 1 representant m/vara Verran kommune 1 representant m/vara Frosta kommune 1 representant m/vara Inderøy kommune 1 representant m/vara Frøya kommune 1 representant m/vara Namsos kommune 1 representant m/vara

Observatører med møte- og talerett:

Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 representant m/vara Nord-Trøndelag fylkeskommune 1 representant m/vara Kystverket 1 representant m/vara Brukerrepresentanter 7 representanter m/vara

De kommunale representantene oppnevnes av de respektive kommunestyrer, mens fylkeskommunenes representanter oppnevnes av fylkestingene. Brukerrepresentantene oppnevnes etter forslag fra de regionale/lokale næringsorganisasjonene, med 3 fra det gamle ITH-området og 4 fra det gamle TIH- området samt kommunene Frøya og Namsos. TH vil vie sine brukere og kunder stor oppmerksomhet, for å sikre engasjement, involvering og utvikling, og anser en slik kontakt som avgjørende for selskapets utvikling. TH skal medvirke til etablering av egnede fora for dialog og samhandling. Hyppighet, form og innhold drøftes og videreutvikles sammen med brukere og kunder.

Representantskapets saksbehandling

Hver representant har én stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets beslutninger fattes med alminnelig flertall, dersom det ikke kreves 2/3 flertall etter selskapsavtalens § 8. Står stemmetallene likt, gjelder det som møteleder slutter seg til. Representantskapets Ieder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter IKS-loven eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets Ieder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representanskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak.

Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste.

Representantskapets Ieder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig.

Representantskapets leder skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. I protokollen skal representantskapets beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Protokollen skal undertegnes av møteleder samt to andre personer som utpekes av representantskapet.

Styrets leder og selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på representantskapets møter.

2-3 Representantskapets oppgaver og myndighet

Kommunene utøver sin myndighet iselskapet gjennom representantskapet som er selskapets øverste myndighet.

Representantskapets oppgave og myndighet omfatter:

I Behandle selskapets årsregnskap med årsberetning 2 Behandle styrets forslag til budsjett og økonomiplan 3 Velge styre med Ieder og nestleder 4 Velge revisor 5 Velge leder og medlemmer til valgkomite 6 Fastsette instruks for styre og godtgjørelse til styre og revisor 7 Fastsette kommunale forskrifter etter lov om havner og farvann 8 Fatte beslutning om opptak av lån innenfor den ramme som følger av selskapsavtalens pkt 6-3 9 Påse at selskapets formål fremmes i overensstemmelse med denne selskaps- avtale, vedtatte beslutninger og bestemmelsene i lov om havner og farvann 10 Behandle andre saker som etter lov, forskrift eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet 11 Behandle andre saker som legges frem av styret 12 Treffe vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne

Blant eiervalgte medlemmer av representantskapet skal det oppnevnes en valgkomite på 3 personer. Representantskapet fastsetter instruks for valgkomiteen. 3 STYRETOG STYRETSSAMMENSETNING

3-1 Sammensetning

Til å lede TH's virksomhet skal det velges et styre som skal bestå av 8 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 av medlemmene skal komme fra Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik, Frøya eller Namsos kommuner, 2 av medlemmene fra Levanger, Verdal, Steinkjer, Leksvik, Verran, Frosta eller Inderøy kommuner. l tillegg skal de ansatte ha anledning til å velge to styremedlemmer med varamedlemmer.

Leder og nestleder i styret skal velges blant de styremedlemmer som velges av Representantskapet. Leder og nestleder skal ikke være fra samme kommune. TH's daglige leder (havnedirektør) har plikt til å møte i havnestyrets møter med forslags- og talerett.

Styrets funksjonstid er to år.

3-2 Styrets saksbehandling

Styrets leder skal innkalle til styremøte etter behov. Innkallingen skal normalt skje skriftlig med et varsel på fem dager og inneholde saksliste. Møteinnkalling og sakliste skal også sendes representantskapets leder. Medlem av styre og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Styremøtet ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestleder.

Styrets beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet i styret har styrets leder dobbeltstemme.

Det skal føres protokoll fra styrets møter. Ved uenighet om styrets beslutning kan styremedlem og selskapets daglige leder kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

3-3 Styrets myndighet

Forvaltningen av selskapet hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret har ansvar for å utarbeide selskapets Strategiplan og orientere representantskapet om denne. Videre skal styret påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Videre skal styret sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Styret skal særlig ha sin oppmerksomhet henvendt på at TH til enhver tid skal kunne gi brukerne et best mulig havnetilbud over et bredest mulig spekter, at havnens ressurser utnyttes på best mulig måte, samt at havnen til enhver tid er mest mulig konkurransedyktig.

Styret utøver alle funksjoner som lov om havner og farvann til enhver tid fastsetter som styrets oppgaver. Styret utarbeider forslag om årsbudsjett og økonomiplan.

Styret skal videre 1 Påse at selskapets formål fremmes ioverensstemmelse med selskapsavtalen, vedtatte beslutninger og bestemmelser i lov om havner og farvann. 2 Påse at forskrifter etter lov om havner og farvann etterleves. 3 Avgjøre hvordan selskapets midler skal forvaltes, herunder treffe beslutninger om plassering av kapitalen. 4 Ansette, si opp og avskjedige daglig leder og fastsette dennes lønn og andre betingelser samt instruks for daglig leder.

4 DAGLIGLEDER(HAVNEDIREKTØR)

Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelse av selskapet og som skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet.

Daglig leder skal påse at selskapet utøver sin virksomhet i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter og de pålegg og vedtak som er fattet av overordnet myndighet.

Daglig leder treffer avgjørelse om videre delegasjon av myndighet til havnens øvrige ansatte.

5 REPRESENTASJON

Styrets leder og daglige leder tegner TH hver for seg. Daglig leder representerer TH utad isaker som faller inn under dennes myndighet.

6 ØKONOMI OG LÃNEOPPTAK

6-1 Budsjett og økonomiplan

Det skal hvert år settes opp et årsbudsjett som gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Det skal videre utarbeides en rullerende økonomiplan som grunnlag for budsjettarbeid og Øvrig planleggings- arbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår.

6-2 Regnskap

Selskapet skal føre regnskap etter regnskapsloven.

6-3 Lån

Selskapet skal ha adgang til å oppta lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld innenfor en samlet ramme på kr. 250 000 000,-Opptak av lån til havne- investeringer og investering ieiendommer ioverensstemmelse med Økonomiplan og årsbudsjett kan vedtas av styret.

Låneopptak skal godkjennes av departementet.

6-4 Garanti

TH kan ikke stille garanti eller pantsette sine eierandeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

7 SALGAV EIENDOM

Dersom TH selger faste eiendommer eller faste havneinnretninger skal den kommune eiendommen/innretningen ligger i ha forkjøpsrett. Varsel om slik forkjøpsrett skal gis til vedkommende kommune innen 1 uke etter at bindende kontrakt er inngått og anvendelse av forkjøpsrett må meddeles skriftlig innen 1 måned etter at varsel er mottatt.

8 ENDRINGAV SELSKAPSAVTALEN

Endring av selskapsavtalen som omhandler selskapets navn, deltakere, formål, hovedkontor, antall styremedlemmer, deltakernes innskuddsplikt og plikt til andre ytelser, eierandel, ansvarsandel, antall representantskapsmedlemmer og hvor mange den enkelte kommune oppnevner, skal behandles av den enkelte kommune i kommunestyret og krever for å bli vedtatt tilslutning fra alle deltakere.

Andre endringer vedtas i representantskapet med 2/3 flertall.

INNTREDEN I SELSKAPET

Ved inntreden av nye deltakere i selskapet, skal prinsippene i denne selskapsavtale legges til grunn.

Nye kommuner trer inn i selskapet gjennom vedtakelse av selskapsavtalen og overføring av havnekapitalen som innskudd i selskapet, jfr. selskapsavtalens pkt 1-4.

Eierandelen til inntredende kommune fastsettes utfra verdien av kommunens innskudd i forhold til selskapets totale verdi, samt eventuelle forhandlinger mellom partene.

Verdsettelsen av innskuddet og selskapets totale verdi skal baseres på samme metode og prinsipper som ble lagt til grunn ved etableringen av det sammenslåtte selskapet pr. 01.01.2013.

Kompetansen til å innlemme nye deltakere ligger hos representantskapet og krever tilslutning fra samtlige deltakere, jfr. selskapsavtalens pkt 8.

10 UTTREDENAV SELSKAPET

Uttreden av selskapet skjer ved skriftlig oppsigelse av selskapsavtalen.

Oppsigelse av avtalen kan ikke finne sted før det har gått 5 år fra kommunens inntreden i selskapet. Etter utløpet, kan avtalen sies opp med 1 års skriftlig varsel.

Ved uttreden skal uttredende kommune ha ut sin nettoandel av selskapets verdi, ”utløsningsbeløpet", dog slik at utløsningsbeløpet begrenses oppad til verdien av det innskudd kommunen ydet ved sin inntreden i selskapet, justert for endring i konsumprisindeksen.

Kommunen har rett og plikt til følgende naturaluttak:

1. De havneanlegg, jfr. havne- og farvannslovens § 4, kommunen brakte inn i selskapet. 2. Annen fast eiendom kommunen brakte inn i selskapet.

Den uttredende kommunen overtar samtlige rettigheter og forpliktelser knyttet til de eiendeler som tas ut.

Dersom verdien av naturaluttaket overstiger utløsningsbeløpet, skal den uttredende kommunen yte kontantoppgjør svarende til differansen, til selskapet. Tilsvarende, skal selskapet yte kontantoppgjør svarende til differansen, dersom verdien av naturaluttaket er lavere enn utløsningsbeløpet.

Verdien av naturaluttaket og av selskapets verdi skal baseres på samme metode og prinsipper som ble lagt til grunn ved etableringen av det sammenslåtte havneselskapet pr. 01.01.2013. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen og er en del av denne avtalen.

11 UTELU KKELSE

Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakere enstemmig beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet ihenhold til reglene ilKS-lovens § 31. Ved utelukkelse skal det økonomiske oppgjør være som ved uttreden.

12 OPPLØSNING OG AWIKLING

Vedtak om oppløsning av TH krever enstemmighet i representantskapet.

Oppløsning av TH må godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Dersom departementet godkjenner oppløsning av TH, kan departementet gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avviklingen.

Ved oppløsning av selskapet skal nettoverdien fordeles etter de verdier den enkelte kommune har brakt inn i selskapet.

Kommunen har rett og plikt til å overta eiendommer og anlegg som er beliggende i kommunen og forpliktelser som er knyttet til disse. Verdiavvik justeres ved vederlag eller etter nærmere avtale. Verdsettelsen skal baseres på samme metode og prinsipper som ble lagt til grunn ved etableringen av det sammenslåtte havneselskapet.

Dersom departementet samtykker i oppløsning av TH, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre. Hvis det ikke oppnås enighet om valg av medlemmer i avviklingsstyret, kan den enkelte deltaker innen 14 dager kreve at departementet oppnevner avviklingsstyre. Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon. Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid, men med en oppsigelsestid på 3 måneder.

13 TVISTER

Tvist mellom deltakerne angående forståelse og gjennomføring av denne avtale avgjøres ved voldgift, jfr. Lov om voldgift av 14. mai 2004.

14 IKRAFTTREDELSE

Denne selskapsavtale trer i kraft 1. januar 2016 med regnskapsmessig virkning fra 1.januar 2016 etter likelydende vedtak i kommunestyrene i samtlige deltakerkommuner.

Samtidig oppheves tidligere selskapsavtale for Trondheim Havn IKS. VEDLEGG

TIL SELSKAPSAVTALEFORTRONDHEIM HAVN IKS

Ved uttreden eller oppløsning, anvendes verdifordeling basert på verdsettelse av innskudd ved selskapssammenslutningen, og ikke etter avtalte eierandeler. Det vises til rapport 26.05.2011 fra Deloitte, verdsettelse etter "Egenkapitalverdi inkludert oppjustert leie og parkering".

Samme prinsipp anvendes ved regulert fordeling pga. deltakere i tilgang eller avgang etter selskapssammenslutningen.

Følgende innskuddsverdier er lagt til grunn:

Kommune Verdsettelse av innskudd ved selskapssammenslutningen og senere tiltredelser Mill.kr.

Trondheim 731,5 Orkdal 39,9 Malvik 0,0

Stjørdal 17,6

Levanger 28,1 Verdal 42,5

Steinkjer 10,9

Leksvik 1,5

Verran 0,0

Frosta 0,0

Inderøy 0,0

Frøya 0,8

Namsos 17,5 Sum 890,3 7/£Z>LE/ii if'

Utkast 15.04.2015 inkl. kommunene Frøya og Namsos INSTRUKSFORVALGKOMITEEN ITRONDHEIM HAVN IKS ltllâanå

OPPNEVNING AV VALGKOMITE

Valgkomiteen oppnevnes av representantskapet med to medlemmer fra det gamle TIH-området samt kommunene Frøya og Namsos og ett medlem fra det gamle ITH-området. Representantskapet velger leder av komiteen.

Valgkomiteen har to års funksjonstid.

REPRESENTANTSKAP

Valgkomiteen fremmer forslag til leder og nestleder av representantskapet. Leder og nestleder skal ikke være fra samme kommune.

Leder og nestleder i representantskapet har to års funksjonstid.

Det forutsettes at vervene går på omgang blant eierkommunene.

STYRET

Det skal velges 2 medlemmer med varamedlemmer fra det gamle lTH-området og 4 medlemmer med varamedlemmer fra det gamle TIH-området samt kommunene Frøya og Namsos.

Eierkommunene i ovennevnte områder er ansvarlig for å fremme et tilstrekkelig antall kandidater basert på kriterier som beskrevet nedenfor.

Med utgangspunkt i dette innstiller valgkomiteen overfor representantskapet.

Valgkomiteen fremmer forslag på styrets leder og nestleder blant de valgtes styremedlemmer. Lede og nestleder skal ikke være fra samme kommune.

Styret har to årsfunksjonstid.

Styreperioden utløper ved representantskapets behandling av årsoppgjøret.

Ved valg av styremedlemmer må det leggesvekt på å sikre en bred og allsidig kompetansesom utfyller hverandre og som tilfredsstiller IKS-lovens bestemmelser om kjønnsbalanse.

For øvrig vises til KS'veileder om sammensetning av styrer i kommunalt eide selskaper.

ENDRINGERI INSTRUKS

Endringer i instruks for valgkomite krever tilslutning fra samtlige eiere. I/;i?>¢'L?6615‘

Endelig versjon, jfr. vedtak i representantskapet 18/6-2012 ElERAVTALE

Denne eieravtale følger som et underliggende dokument og som forutsetning for sammenslåing av de to havneselskapene ITH og TIH

INNLEDNING

Sammenslåing av ITH og TIH bygger på den felles utredning pr. 31. mai 2011.

En sammenslåing av selskapene er i tråd med nasjonale føringer for hvordan havnevirksomhet ønskes organisert. Det oppfordres til interkommunale løsninger, og IKSer den foretrukne organisasjonsform.

Et av hovedmålene for sammenslåingen vil være å etablere en sterk aktør på havne- og sjøtransporten i Midt—Norge. Et sammenslått selskap vil ha en utviklingskraft som vil være en styrke for hele regionen, og legge grunnlag for et havneselskap som kan få status som utpekt havn.

For å oppnå hovedmålene skal selskapet kunne være en sentral aktør i arbeidet med å skape forutsetninger for næringsutvikling både selvstendig eller i partnerskap med andre aktører.

I det følgende er formulert en del forutsetninger som ikke er del av selskapsavtalen, men som inngår som forutsetninger for sammenslåing.

SELSKAPETSVIRKSOMHETOG SATSINGSOMRÃDER

Innenfor rammen av formålet skal TH:

- Forestå utvikling/utbygging, drift og vedlikehold av havner, terminaler og sjønær infrastruktur i samarbeidsområdet.

- Markedsføre selskapet nasjonalt og internasjonalt

- Forvalte og utvikle selskapets eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte.

- Utøve myndighet etter havne- og farvannsloven for å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av selskapets (deltager-kommunenes) sjøområder

Selskapet gis med sitt geografiske nedslagsfelt mulighet til å utvikle og skape forutsetninger for utvikling av industrihavnene på Orkanger og Verdal, samt et integrert logistikknutepunkt i Midt- Norge. En mulig etablering av logistikknutepunkt i Midt-Norge betinger en særskilt avtale mellom deltakerkommunene. I n

ORGANISASJON(verdalskontoret)

Kontoret på Verdal skal være et knutepunkt mot brukerne i det opprinnelige ITH-området. Videre skal kontoret ha det daglige ansvaret for selskapets virksomhet i området. Kontoret kan tillegges sentrale fellesfunksjoner. Selskapets samlede kompetanse kan benyttes. Leder av Verdalskontoret er medlem av selskapets ledergruppe.

BRUKER-OG KUNDEMEDVIRKNING

TH vil vie sine brukere og kunder stor oppmerksomhet, for å sikre engasjement, involvering og utvikling, og anser en slik kontakt som avgjørende for selskapets utvikling.

TH skal medvirke til etablering av egnede fora for dialog og samhandling. Hyppighet, form og innhold drøftes og videreutvikles sammen med brukere og kunder.

ANSATFESRETTIGHETER

Sammenslåingen av lTH og TIH medfører at de ansatte i ITH får ny arbeidsgiver (virksomhetsoverføres til TH). Rettigheter og plikter forblir uendret; lønns- og arbeidsbetingelser videreføres ihht regler for virksomhetsoverdragelse. Pensjonsordning i Trondheim kommunale pensjonskasse følger ansettelsesforholdet.

Ved vedtak om virksomhetsoverdragelse vil generell informasjon om vedtaket og overdragelsestidspunkt bli gitt alle arbeidstakere.

Partene vil løpende informere alle ansatte om arbeidet med sammenslåing av selskapet.

ENDRING AV EIERAVTALE

Endringer av eieravtalen krever tilslutning fra samtlige eiere.