KETIL HVOSLEF

CHAMBER WORKS N O V HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V ------ing process. process. ing The recordings draw from the vast pool of performers in Bergen, where the composer lives and works, in or der facilitate to a closer collaboration between com poser and players on every single work up the to time of the actual recording. The performers are primarily from the Grieg Academy (University of Bergen / Ber gen University College) and the Bergen Philharmonic Orchestra, with the addition of some musicians from other Scandinavian countries. The aim of the record ings is help to promote the establishment of a perfor mance practice for Hvoslef’s music. Theproject “Ketil Hvoslef’s chamber music” was and Odriozola Ricardo violinist by 2012 in initiated pianist Einar Røttingen, both with backgrounds spanning many years of cooperation with the composer. The catalyst for the idea was the fact that most of Hvoslef’s chamber works had not been recorded and that, in view of their consistently high deservedquality, larger international attention and exposure. Thus, the idea document to 38 workson CD arose, and the record company Classics LAWO agreed come to onboard. Collaboration with the performersis intrinsic to Hvoslef’s work as a composer. By trying out his ideas in dialogue with the players, a higher refinement of the details is achieved and the scoreis altered accordingly. This is an important part of the record ------

Prosjektet «Ketil Hvoslefs kammermusikk» ble initi ble kammermusikk» Hvoslefs «Ketil Prosjektet ert i 2012 fiolinisten av Ricardo Odriozola og pianis ten Einar Røttingen, begge med bakgrunn i mange års samarbeid med komponisten.Utgangspunktet varat de fleste kammerverkene ikke hadde vært inn spilt tidligere og fortjente, med sin gjennomgående oppmerksom internasjonal større en kvalitet, høye het og utbredelse. Ideen om at 38 kammerverk skulle dokumenteres på ni CD-er oppstod, og plateselska pet sa LAWO ja til å være med. ForHvoslef er samarbeid med utøverne fundamen talt i hans komponering. Gjennom utprøving og dia log med utøverne blir nyanser i notasjonen klargjort og partiturene ofte justert og revidert somdel av innspillingsprosessen. Innspillingene tar utgangspunkt i det utøvende mil jøet i Bergen – hvor også komponisten har sitt virke – for å kunne skape et tett samarbeid mellom kom ponist og utøvere i arbeidet med hvert enkelt verk frem til selve innspillingen. Utøverne er primært fra Høgskolen / Bergen i (Universitetet Griegakademiet i Bergen) og Bergen Filharmoniske Orkester, i tillegg til enkeltmusikere fra andre skandinaviske land. Inn spillingeneønsker med dette væreå et bidrag til å musikk. Hvoslefs for fremføringspraksis en etablere

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V ------sikken. Han har også komponert en imponerende samling verker for soloinstrumenter og en god del scenemusikk. Hans stil er preget økonomisk av bruk virkemid av lene, oppsamling latent av energi, rytmisk oppfinn somhet, og ofte et element humor. av Han har flere gangersagt at han ønsker attilhørerne skal sitte på kanten stolen av heller enn å lene seg tilbake. I Hvoslefs musikk er det alltid en følelse forvent av ning, en følelse at av musikken er på vei til et ukjent sted. Det gjør opplevelsen hvert av øyeblikk enda mer intens. Hans musikk er alltid gjennomsiktig slik at den puster og lar lytteren følge med som i hva skjer. duktive komponist solokonserter av og har til dags dato komponert nitten. På verklisten har han tre meng en og orkesterverker rene rekke en operaer, kammermusikk. de Hvoslefs vokalmusikk er særlig interessant siden denofte består «nonsenstekster». av Han er klar over fallgruvene i bel canto-tradisjonen der skjønn heten i vokaltonene ofte gjør det umulig å forstå teksten. Hvoslef konstruerer vanligvis sine egne meningsløse ord for å understreke karakteren i mu Godt inne i syttiårene fortsetter Hvoslef å skrive musikk i et heftig tempo. Han har skrevet for mange gleder ofte og ensembler, utenkelige og tenkelige han seg over utfordringen ved potensielt «håpløse» Norges mest er Han pro instrumentkombinasjoner. ------endre etternavn til Hvoslef, morens pikenavn. Når han nå var blitt en anerkjent komponist, var det for virrende ha å betydeligeto komponister kalt Sæve rud i samme land. Siden Hvoslef ble komponist på heltid, virker det som det har skjedd lite i det ytre. Han har arbeidet iherdig og får en jevn strøm oppdrag av uten at han tilsynelatende prøver å gjøre seg bemerket. De re lativt få gangene han har vært i media, har det alltid vært i forbindelse med et konkret prosjekt. I slike tilfeller har han alltid holdt den nødvendige avstan den, godt hjulpet sin av raffinerte sans for humor. Det er arbeidet han er interessert i og ingen over person. egen sin omkring oppmerksomhet dreven Noen milepæler hardet utvilsomt vært, som for Komponistforeningens priser: rekke en eksempel «Årets1978i Verk» for «Konsert for kor og kam merorkester», i 1980 for «Concertino for orkester», i 1985 for orkesterverket «Il Compleanno» og i 1992 for «Serenata per Archi»; Edvardprisen fra TONO i 2011 for cellooktetten «Octopus Rex». I 1990 var han festspillkomponist ved Festspillene i Bergen. Men ingenting dette av har forandret hans arbeids måte eller hvordan han forholder seg til verden rundt seg. På spørsmål om han hva anser som sine største suksesser, svarer han: noen gang hver suksess største min Jeg opplever spør meg om å skrive et stykke for dem. Det er såstimulerende vite å at noen faktisk ønskerseg det man gjør. ------landet, først i Stockholm med Karl Birger Blomdahl (1916–1968) og Ingvar Lidholm (1921–2017). Senere var han i London der hans lærere var Henri Lazarof (1932–2013) og Thomas Rajna 1928). (f. I 1979 kunne Hvoslef si opp sin undervisningsstilling og vie seg til komposisjonsarbeidet på heltid. Det var det året han fylte førti, og samme år bestemte han seg for å tydningfor ham var læreren orgeli og teori Trygve (1918–1980). Fischer som penger Hvoslef tjente eksamenstiden Under gartnerog tilbød sin tjeneste til konservatoriets direktør Gunnar Sævig (1924–1969). Sævig sa han hadde et mer presserende behov for en teorilærer ved konservatoriet og ansatte ham på flekken. Det sikrette Hvoslef en trygg inntekt i de neste 15 årene. Hvoslef skrev sitt første verk «Concertino for klaver og orkester» i 1964. Det neste verket oppsto på en spesiell måte:hans far hadde fått bestilling på en blåsekvintett, men hadde hverken tid eller lyst. Han overlot oppdraget til sønnen, og siden da har Hvos komponere. å med opp holdt ikke lef På 1960-tallet hadde han noen få studieopphold i ut gen, møtte han Inger Bergitte Flatebø. Hun ble hans kone i 1961 og tok ektemannens etternavn på den tiden: Sæverud. Da deres første barn ble født i 1962, innså Hvoslef snart at han måtte tjene til livets opp hold. Han la til side drømmen ombli å maler eller rockestjerne, og han tok organisteksamen ved be stor fikk som En Musikkonservatorium. Bergen Menshan studerte ved Kunsthåndverkskolen i Ber ------ble komponist nærmest ved

entilfeldighet. Som ung hadde han planer om bliå maler og forberedte seg seriøst på det. Hanar ble justøl, ditSæverud-familien flyttetog bodde under krigen ogetterpå. Siden han var sønn en av kjent komponist, var det naturlig at musikken sto sentralt i hjemmet. Hvoslef tok timer i fiolinspill og klaver som barn, men hadde aldri planer om å bli musiker. Likevel ble han i tenårene involvert i jazz og pop i Bergen som medlem det av som angivelig var Han Mixmasters». «The rockeband, første Bergens ser tilbake på erfaringen med å jobbe i et rocke- band som en utmerket skole for å få en følelse av somhva fungerer og som hva ikke gjør det. dom som ganske ukomplisert. ganske som dom Hans fødsel passet bra med ferdigstillelsen Sil av dom. Hvis det er tilfelle, skulle ikke jeg ha vært komponist i det hele tatt siden jeg husker min barn lef og Harald Sæverud. Han har bare gode minner fra sin barndom: Noen hevder at det nesten er en forutsetning for å bli en god komponist å ha hatt en vanskelig barn ne var en nær venn den av unge malerspirens be Sæverud. Harald far rømte Ketil Hvoslef ble født Ketil Sæverud 19. juli 1939 i Bergen som det tredje og siste barn Marie av Hvos restertLjubljanai mens han satt og tegnet en offisiell bygning. Politiet pågrep ham og mistenkte ham for å være spion. Heldigvis ble han hjulpet den av kjente slovenske maleren Božidar Jakac (1899–1989). Den KETIL HVOSLEF KETIL

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V - - - - less” words in order underline to the character of the music. Hehas also composed an impressive collec tion of works for solo instruments and a fair amount music. incidental of Hvoslef’sstyle is characterized an by economy of means, the accumulation of latent energy, rhythmi calingenuity and, often, an element of humour.He has repeatedly said that he wishes for his listeners to lean forward on the edge of their chairs rather than sit back. There is, in Hvoslef’s music, always a sense of anticipation, a feeling that it is on its some to way where unknown, which in turn makes the experience of each moment all the more intense. There is always transparency in the music, allowing it breathe to and making it possible for the listener follow to what is happening in it. I experience greatest my success every time someone asks me write to a piece for them. Itis sostimulating to know that someone actually wishes for what one does. Well into his seventies, Hvoslef continues write to music at a furious pace. He has written for many ensembles, unthinkable often and relishing thinkable the challenge of working with potentially “hopeless” most Norway’s is He combinations. instrumental prolific composer of concertos, with 19 date. to He has three operas, numerous works for orchestra, and a wealth of chamber music. Hvoslef’s vocal music is of particular interest in that it includes, for the most part, “nonsense texts”. Aware of the main pitfall of the Bel Canto tradition, where the beauty of tone in the vowels often results in the unintelligibility of the text,Hvoslef usually constructs his own “meaning ------In 1979 Hvoslef was able give to up his teaching post and devote himself composition. to It was the year of his 40th birthday and the year he decided change to hissurname Hvoslef to (his mother’s maidenname). would it composer, successful a become Having have been confusing have to two significant com posers called Sæverud in the samecountry. From the time Hvoslef became a full-time com poser, it would seem that very little has happened outwardly in his life. He has worked assiduously at his music, receiving a fairly continuous stream of commissions, never exerting any apparent effortto make himself noticed.The comparatively few times he has been in the media have always been in con nection with a specific project. On such occasions, hehas always kept the necessary distance, aided by his refined sense of humour, making it apparent that he is interested in the work and does not wish any undue attention directed towards his person. There havebeen, be to sure, some professional milestones, such as the few prizes he has received: the “Work of the of Year” the Norwegian Composer’s Society in 1978 for his “Concerto for Choir and Chamber Or in Orchestra”, for “Concertino for 1980 in chestra”, 1985 for the orchestral work “Il Compleanno”, and in 1992 for “Serenata per Archi”; and the Edvard Prize from TONO (the Norwegian music copyright organi zation) in 2011 for his cello octet “Octopus In Rex”. 1990he was Festival Composer at the Bergen Inter nationalFestival. None of this, has however, changed either his of way working or of relating the to world around him. When asked what he considers have to replies: he successes greatest his been ------holm (1921–2017), and later in London, where his and (1932–2013) Lazarof Henri were teachers Thomas Rajna (b. 1928). ing a living working by as a gardener and offered his services the to conservatoire’s director, Gunnar Sævig(1924–1969). Sævig told him that he had an urgent need for a theory teacher and hired him on the spot, thus securing Hvoslef a steady income for the next 15 years. Hvoslef wrote his first work piano (a concertino) in 1964. His second composition came him to in a cu rious way: his father had received a commission to writewoodwinda quintet, but had no time or incli nation write to it, so hepassed thecommission on histo son. After that, Hvoslef kept writing and has not stopped till this day. In the 1960s Hvoslef spent a few study stints abroad, first i Stockholm, where he studied with Karl Birger Blomdahl (1916–1968)and Ingvar Lid ud. With the birth of their first child in 1962, Hvoslef rapidly realized that he needed earn to a living, so he put aside his dreams of becoming either a paint er or a rock star and took an organist’s diploma at remembers he where Conservatory, Music Bergen his organ and theory teacher Fischer Trygve (1918– 1980) as an important influence. the At time of hisgraduation, Hvoslef wasscrap Whilestudying at the Bergen Art Academy he met Inger Bergitte Flatebø. She became his wife in 1961, taking her husband’s surname at the time: Sæver - - - - - became a composer almost by

accident. He had, as a youngster, the intention of be enceof working in rocka band as an excellent school for getting a sense of what works and what doesn’t. lef took violin and pianolessons as a child, but never intended become to a musician. All the same, in his teens he got involved in Bergen’s jazz and pop scene, as a member of what was reportedly Bergen’s firstrock band, The Mixmasters. He looks back on the experi pletion of Siljustøl, where the Sæverud family moved and stayed during the war and beyond. Being the son of a famous composer, it was only natural that music occupied a central place in the home. Hvos coming a painter and took serioussteps in that direc tion. He got himself arrested in Ljubliana when,as he sat sketching in front of an official building,the police apprehendedhim, suspecting him Luckily beto spy. a the acclaimed Slovenian painter Božidar Jakac (1899– painter’s young budding the of friend close a 1989), famous father, Harald Sæverud, came the to rescue and sorted out the situation. Ketil Hvoslef was born Ketil Sæverud on July 19th 1939 in Bergen, the third and last child of Marie Hvoslef and Harald Sæverud. He has only good memories of his childhood: becoming for a condition a almost is it that Some claim good composer have to had a difficult childhood. If that’s the case, then I should not have been a composer at all, uncomplicated. childhood quite remember as I since my His birth was timely in that it coincided with thecom KETIL HVOSLEF KETIL

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O

HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V - senteres, kommer de i kanon ogskaper en følelse fellesav forståelse og vennlig samtale. Selv når musikken pisker opp til storm (som ved 04:54) eller fallerned i en 08:05), drøm (ved er detaldri tvil om at alle tre musikerne er med. Andre ganger synes disse tre våpenbrødrene å værepå jakt etter å finne opp morsomme nye spill. For å nevne bare slike: to Etter de første introduksjonene «sender de kurven rundt» og skaper en melodi sammen med bare en eller noter to hver seg. Nær slutten 13:58) (ved deler fiolin og klaver en springende rytme til støtte for hornets høye toner. I dette stykket har Hvoslef igjen klart å skape et verkmed svært ulike instrumenter som henger sammen og overbeviser. Denne besetningen har en viss tradisjon bak seg, først og fremst Brahms og Ligeti. Allikevel møter Hvoslef utfordringen å skrive for fiolin, horn og klaver på en helt og ny original måte, og han skaper et verk som står stolt sammen forgjengere. med til hverandre. Når instrumentene presenterer seg seg presenterer instrumentene Når hverandre. til selv alene (noe som forekommer ganger), to skjer det uten avbrudd eller kommentar fra de andre. og sisteTredje gang de individuelle temaene pre ------KH

TRIO V.C.P. PER VIOLINO, CORNO E PIANOFORTE het. Med tre så totalt ulike instrumenter ble dette utfordring. største min I starten presenterer jeg instrumentene i tur og orden medsine småsignal, der uttrykket skal instrument. hvert for karakteristisk være se gjensidig av respekt og vilje til å lytte og gi rom ten. For øvrig spiller instrumentene lekent rundt rundt lekent instrumentene spiller øvrig For ten. hverandre og samles i samme toneleie, de samar hverandre. mot selvsikkert står eller parvis beider Alt skjer i en tydelig puls, og den bidrar, som ofte hos Hvoslef, til å binde de mange uventede ven dingenetett sammen.Dette er et deav verkene som overbevisergjennom å være tiltalende og lett å følge, i samme kategori som «Duodu» (LWC1081) eller «Sextet (Post)» (LWC1117). i alle sineTrass forsøk på å samarbeide trekker in strumentene i trioen for obo, bratsj og perkusjon er vi vitne til V.C.P.» opp sine grenser. Men i «Trio en genuin samling likemenn, av en gruppe som ar beider mot et felles mål. Hele veien er det en følel Under en av innspillingene i denne CD-serien ble CD-serien denne innspillingene i ble av Under en Ilene Chanon hornisten til imponertjeg spillet av – så imponert at jeg fikk lyst å skrive noe for V.C.P.». «Trio denne er henne. Resultatet Tittelen (fiolin), «V.» «C.»(horn) og «P.» (piano) er valgt for å understreke mitt ønske om å få hvert egenart, sin som samtidig bevare å til instrument hel organisk seg en innordne må samspillet i de ------KH ningenbegynnelsen,i med sin dronebratsjeni og gjentatte pizzicativirker litt arkaisk, som for å forbe islandske middelalderske pregede mystisk den rede melodien. Denne dukker opp i bratsjen omtrent halv veis,men først nærmest drukner den under en nåde løst dominerende perkusjon. (Det er en idé Hvoslef brukte med stor effekt fire år senere i sitt mesterlige fra opp dukker Melodien «Antigone».) orkesterverk mørketog høres sini helhet medfull kraft, for aldri å bli hørt igjen, med unntak en av liten bit mot slut musikk for å se om «Lilja» bokstavelig talt var ene var talt bokstavelig «Lilja» om se å for musikk stående – og det var den! Da jeg valgte å bruke denne melodien i en trio,ble valgene de samme som arkitekter ofte har når et nytthus skal tegnes inn gamle i omgivelser: enten prøve å tilnærme seg det gamle, eller motsatt å la det gamle være en fruktbar kontrast til noe nytt. Jeg valgte det siste. Dette er igjen en sjelden sammenstilling instru av menter, noe som alltid har stimulert Hvoslefs fantasi. Det er noe arkitektonisk over dette stykket, og den rom skaper instrumentene mellom forskjellen store slutten begynnelsen og mellom Likheten følelse. skaper også en nærmest visuell effekt, som medto nesten like motsatte kanter en av bygning. Stem TRIO FOR OBOE, VIOLA & PERCUSSION PERCUSSION & VIOLA OBOE, FOR TRIO for Oboe, Viola«Trio & Percussion» ble skrevet til 10-årsjubileumNordens Hus' 1978. i På denne tid la jeg merke til«Lilja», en melodi til Reykjavik, i middelalderdikt. var jeg islandsk Da et middelalder islandsk mengde gjennom en jeg gikk ------

KH

selige»frigjør – seg etter hvert, men mot slutten blir mindre eller mer suget motstrebende ganske den inn i «evigheten». ren Erlend Aagaard-Nilsen i 2009 BrassWind- av festivalen. I dette stykket har jeg inntrykk at egget av før kom hønen, i den forstand at med ordet trompet, så lå ordet «perpet» veldig og nær, stykkets form var gitt. Jeg kunne ikke godt la trompeten få rollen som egen ved som «en innretning evighetsmaskin: krafter i ustanselig bevegelse».Pianisten har fått rollen.denne prøverTrompeten litt å henge med på det «ustan PERPETUUM TROMPETUUM PERPETUUM gende, alltid svingende drone der alt som skjer blir er Enden spennende. og overraskende meningsfylt, som en virvel som suger alt med seg. tonene begynnelsen på en bølge av åttendedeler åttendedeler av bølge en på begynnelsen tonene som er typisk for Hvoslef, og bølgen gir seg ikke førhelt til slutt. Denne legatolinjen klaveri blir nær mest hypnotiserende og virker som en slags bøl vinskijs «Ildfuglen»! Men snart blir disse åpnings disse snart blir Men «Ildfuglen»! vinskijs I begynnelsen dette av korte, men ganske seriøse stykket kan Hvoslef ikke la være en liten subtil vits: Haninnbiller oss at vihører begynnelsen påStra «Perpetuum Trompetuum» ble bestilt til trompete til bestilt ble Trompetuum» «Perpetuum

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V I sannhet en passende slutt på CD-en. på slutt passende en I sannhet underskrift. offisiell umulig en etter jakt på byråkrater horde avluke en til luke fra formiddag hel en sendt ble vi om som ten avslutning. Vi sitter igjen med den samme motløshe går gjennom, nekter finalen å gi noen lindring eller de mange Kafka-liknende korridorene som musikken Etter gester. unødige alle unngår og musikk ren som fungerer stykket Men politikammer. kaotisk et på kompliserte er rytmer det som en brutal ryddeaksjon i gjentakelser hardnakkede sine Med (LWC1130). ket til det pastorale marerittet i «Beethoventrio» motstyk marerittaktige urbane det kanskje er Dette skremmende streng og ugjestmild verden. i en seg utspiller verket Men rytme. nådeløs av en itømme holdt blir de men utspill, melodiske vakre og kompromisses. Han har riktignok noen sporadiske ikke det der verker av Hvoslefs et avgjort er Dette både i og rundt politikammeret på denne tiden. dengjengi svært opphetede stemning som rådet å om tale kun er det episoder, konkrete å beskrive har Jeg oppmerksomhet. noe tvilsom ikke prøvd en for gjenstand var politikammer Bergen da tid en på skrevet ble stykket ettersom kammerspill» kunne like (1995) hetemerspill» gjerne «Politi «Kam BIT-20 fra iBergen. bestilling en var Dette PIANO QUINTET, QUINTET,STRING WIND FOR «KAMMERSPILL»

AND

PERCUSSION RICARDO ODRIOZOLA KH - - - - HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V ------troductions, they “pass the buck”, creating a melo dy together, only one or two notes per instrument. Near the end 13:58) (at the violin and piano share a bouncyrhythm in supportof the high notes ofthe horn. In this piece Hvoslef has managed again to create a cohesive and satisfying composition with Al instruments. divergent widely of ensemble an though the present combination has a tradition of sorts Brahms(with and Ligeti as its two towering challenges the approaches Hvoslef contributors), of writing for violin, horn and piano in an entirely fresh and original creating way, a work that stands proudly alongside its predecessors in the genre. Whereas the instruments in the trio for oboe, viola and percussion are, for all their attempts coop to erate, distinctly we are territorial, V.C.P.” in “Trio witness a true to confederacy of equals; a group workingtowards commona aim. There is, through out, a sense of mutual respect and a willingness listento and to make room for one another. The solo presentations of the instruments (which occur twice in the piece) are made without interruption or comment from the others. Thethird and final time the individual themes are presented, they appear incanon, creatingsensea of shared un Otherwise, conversation. friendly and derstanding whether the music whips up a storm (as at 04:54) or falls intoa reverie (beginning at08:05), thereis never doubt that all three players are in on it. At other times, these three comrades in arms seem to be on the quest invent to ever new funny games. To mention but two suchinstances: after the initial in ------KH Themelody then surfaces from the dark and is heard in its entirety, played at full volume, never to be heard again, except for snippets of it at the very end of the piece. Elsewhere, the instruments ca ment. vort playfully around one another as they coalesce on the same register, cooperate in pairs or stand in self-assured opposition. All of it in the context of an always evident pulse, which contributes, as isoften the case with Hvoslef's music,hold to the music, with its many unexpected twists, firmly to gether. This is one of Hvoslef's more persuasively attractive and easy follow to pieces, in a category with works such as “Duodu” (LWC1081) or “Sextet (Post)” (LWC1117). TRIO V.C.P. PER VIOLINO, CORNO E PIANOFORTE CD-se sessions recording this the for of one During ries I was impressed the by horn playing of Ilene Cha non – so much so that I found myself wanting write to something for The her. result is V.C.P.”. this “Trio The (violin), title “C.” “V.” (horn) (piano) and “P.” was chosen so that wish my allow to each instru empha preserve be could individuality its to ment sized, while making each of them conform the to com such three whole. With ensemble's organic became instruments, my dissimilar this pletely challenge. greatest theAt beginning I present the instruments in suc cession with their small signals, wherethe expres instru each for characteristic be to meant is sion

- - - - - KH cal opposite ends of a building. The atmosphere atmosphere The building. a of ends opposite cal of the opening, with its viola drone and repeated pizzicatos, is somewhat archaic, as if prepare to melody. Icelandic Medieval mysterious the for The latter appears on the viola about halfway through the piece but is first virtually drowned under a mercilessly dominating percussion (an idea Hvoslef would use great to effect fouryears later in his orchestral masterpiece “Antigone”). ally stood out – and it did! When I decided use to this melody in a trio, the choices were the same that face an architect when newa building is be to incorporated into old sur roundings: either attempt to emulate to the old, or rather let to the old be a fruitful contrast some to thing new. I chose the latter. Another disparate instrumental combination of has kind stimulatedthe that Hvoslef's imagination something indeed, is, There career. his throughout architecturalabout this piece and the stark differ ence in the natures of the instruments contributes createto a sense of physical space. The similarity between the beginning and the end also creates an almost visual effect, as with two nearly identi TRIO FOR OBOE, VIOLA & PERCUSSION & VIOLA OBOE, FOR TRIO ”Trio for Oboe, ”Trio ViolaPercussion”& was written in 1978 for the 10th anniversary of Nordens Hus. thatAt time I became aware of “Lilja”, a melody that poem.accompanied Icelandic Medieval an When I was in Reykjavik I went through a lot of Icelandic Medieval music in order see to whether “Lilja” liter - - - - - KH

tional occurrences become meaningful, surprising surprising meaningful, become occurrences tional and exciting. The end is, indeed, akin a vortex to that takes everything with away it. ginning of a sinuousginning a continuous of line of notes eighth that, with their unmistakeable Hvoslef flavour, will not yield until the very end of the piece. This legato line in the piano becomes hypnotic and acts as a kind of wavy, ever fluctuating drone upon which all addi At theAt beginning of this short but rather serious piece Hvoslef cannot help makinga small, subtle joke: we are made believe to that we are hearing the beginning Stravinsky's of “Firebird”! Soon, however, werealize that those opening notes are but the be tion its by own power”. The pianist has been given role. that The trumpet makes small attempts at keeping up withthe “unstoppable” eventually – frees itself, unwillingly becomes it quite end the towards but sucked more or less into “eternity”. pet”, and thus the piece got its form. I couldnot very well give the trumpet the role of eternal machine: “a device that is in constant mo “Perpetuum Trompetuum” was commissioned by the BrassWind Festival for the trumpet player Er lend Aagaard-Nilsen in 2009. Inthis piece haveI the impression that the egg camebefore the hen,in thesense that theword “trumpet” adhered very closely the to word “per PERPETUUM TROMPETUUM PERPETUUM

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V An apt end to the CD, then. then. CD, to the end apt An signature. official elusive an of quest the in crats bureau of by a hoard to window window from sent being morning awhole spent having after as feeling despondent same the with left are we and closure, or anyrelief to offer refuses ending the traverses, music the corridors Kafkaesque virtually many the After essential. not is that gesture any eschewing terms, musical purely in works piece However, the groupings. rhythmic awkward in repetitions durate ob its with proud, disarray in chamber apolice of rigidity brutalized the does certainly It (LWC1130). “Beethoventrio” of nightmare sylvan the to terpart coun nightmare urban the perhaps is This pitable. inhos and austere frighteningly is that aworld its inhab work the rhythm), unforgiving by the check in kept always (albeit beauty objective great of flights compositions. In spite of some occasional melodic This is one of defiantly Hvoslef's uncompromising time. that at chamber police the around and in reigned that atmosphere heated highly the ing reproduc of amatter only is it episodes, concrete to describe tried not Ihave attention. questionable somewhat of subject the was Chamber Police gen Ber the when atime at written was piece the since (Police play) Chamber “Politikammerspill” be called well as just Play) could (Chamber (1995) merspill” “Kam BIT-20 from Bergen. in acommission was This “ PERCUSSION AND PIANO QUINTET, STRING KAMMERSPILL ” FOR WIND QUINTET, QUINTET, WIND FOR RICARDO ODRIOZOLA KH ------HVOSLEF CHAMBER WORKS N O V PERCUSSION) AND CLARINET, BASS CLARINET | BASSOON,CONTRABASSOON | PERCUSSION (TRIO FOR OBOE, VIOLA | CONDUCTOR | P E R C U S S I O N | VIOLA PERCUSSION VIOLIN (TRIO V.C.P.), | | | OBOE TRUMPET | | VIOLIN FLUTE | | OBOE | VIOLIN | MUSICIANS |

S T E I N A R H A N N E V O L D – O B O JOHANNEBRATSJ SKAANSAR– G E O R G I Y I M AP N E O T V – C E E R L PA L O L OPIANO TA OLAV– EGGE I – B BRANDAL A S S PERKUSJON OLA– BERG RISER T O M A S L E I V E S TA D – P E R K U S J O N I S A B E L V E L A S C O – O B O HÅVARD LØKTING LARSEN – FAGOTT, KONTRAFAGOTTFAGOTT, HÅVARD LØKTING – LARSEN G A R Y P E T E R S O N – T R O M P E T MUSIKERE KAMMERSPILL C L A U D I A C O X – F I O L I N R I C A R D O O D R I OZ O L A – F I O L I N F R I D A L E R E N G – F L Ø Y T E L O G A N A R N D T – HR O I R C N A R D O O D R I OZ O L A – D I R I G E N T DMYTRO KOZAR – FIOLIN DMYTRO– KOZAR BRATSJ | VIOLA (TRIO FOR OBOE, VIOLA AND PERCUSSION) ILENE CHANON – HORN – CHANON ILENE PIANO (PERPETUUM EINAR– RØTTINGEN TROMPETUUM) PERKUSJONNATANIEL HJØNNEVÅG– ENDRE LINDTNER JØRGENSEN – KLARINETT, BASSKLARINETT BASSKLARINETT KLARINETT, – JØRGENSEN LINDTNER ENDRE

N HVOSLEF V CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O KETIL HVOSLEF [*1939] CHAMBER WORKS N O V

1. PERPETUUM TROMPETUUM (05:22) 2. TRIO FOR OBOE, VIOLA & PERCUSSION (10:56) 3. TRIO V.C.P. PER VIOLINO, CORNO E PIANOFORTE (15:52) 4. KAMMERSPILL (15:55)

RECORDED IN GUNNAR SÆVIGS SAL, THE GRIEG ACADEMY, BERGEN, 21 MAY, 18–19 AND 26 JUNE 2016 PRODUCER: VEGARD LANDAAS BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN EDITING: VEGARD LANDAAS MASTERING: THOMAS WOLDEN PIANO TECHNICIAN: RICHARD BREKNE BOOKLET NOTES: RICARDO ODRIOZOLA NORWEGIAN TRANSLATION: TORKIL BADEN BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG COVER DESIGN: ANETTE L’ORANGE / BLUNDERBUSS ARTIST PHOTO: TOR HØVIK BOOKLET PHOTOS: PEXELS.COM BOOKLET ILLUSTRATIONS: BY EUGENE IVANOV SOURCE: WIKIMEDIA COMMONS CC LICENCE

THIS RECORD HAS BEEN MADE POSSIBLE WITH SUPPORT FROM: ARTS COUNCIL NORWAY | THE AUDIO AND VISUAL FUND FUND FOR PERFORMING ARTISTS UNIVERSITY OF BERGEN (THE MELTZER RESEARCH FUND AND THE GRIEG ACADEMY)

LWC1156 p 2018 LAWO | c 2018 LAWO CLASSICS WWW.LAWO.NO