CHAMBER WORKS N O VI HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI ------ing process. process. ing The recordings draw from the vast pool of performers in , where the composer lives and works, in or der facilitate to a closer collaboration between com poser and players on every single work up the to time of the actual recording. The performers are primarily from the ( / Ber gen University College) and the Bergen Philharmonic , with the addition of some musicians from other Scandinavian countries. The aim of the record ings is help to promote the establishment of a perfor mance practice for Hvoslef’s music. Theproject “Ketil Hvoslef’s chamber music” was and Odriozola Ricardo violinist by 2012 in initiated pianist Einar Røttingen, both with backgrounds spanning many years of cooperation with the composer. The catalyst for the idea was the fact that most of Hvoslef’s chamber works had not been recorded and that, in view of their consistently high deservedquality, larger international attention and exposure. Thus, the idea document to 38 workson CD arose, and the record company Classics LAWO agreed come to onboard. Collaboration with the performersis intrinsic to Hvoslef’s work as a composer. By trying out his ideas in dialogue with the players, a higher refinement of the details is achieved and the scoreis altered accordingly. This is an important part of the record ------

Prosjektet «Ketil Hvoslefs kammermusikk» ble initi ble kammermusikk» Hvoslefs «Ketil Prosjektet ert i 2012 fiolinisten av Ricardo Odriozola og pianis ten Einar Røttingen, begge med bakgrunn i mange års samarbeid med komponisten.Utgangspunktet varat de fleste kammerverkene ikke hadde vært inn spilt tidligere og fortjente, med sin gjennomgående oppmerksom internasjonal større en kvalitet, høye het og utbredelse. Ideen om at 38 kammerverk skulle dokumenteres på ni CD-er oppstod, og plateselska pet sa LAWO ja til å være med. ForHvoslef er samarbeid med utøverne fundamen talt i hans komponering. Gjennom utprøving og dia log med utøverne blir nyanser i notasjonen klargjort og partiturene ofte justert og revidert somdel av innspillingsprosessen. Innspillingene tar utgangspunkt i det utøvende mil jøet i Bergen – hvor også komponisten har sitt virke – for å kunne skape et tett samarbeid mellom kom ponist og utøvere i arbeidet med hvert enkelt verk frem til selve innspillingen. Utøverne er primært fra Høgskolen / Bergen i (Universitetet Griegakademiet i Bergen) og Bergen Filharmoniske Orkester, i tillegg til enkeltmusikere fra andre skandinaviske land. Inn spillingeneønsker med dette væreå et bidrag til å musikk. Hvoslefs for fremføringspraksis en etablere

N HVOSLEF VI CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI ------sikken. Han har også komponert en imponerende samling verker for soloinstrumenter og en god del scenemusikk. Hans stil er preget økonomisk av bruk virkemid av lene, oppsamling latent av energi, rytmisk oppfinn somhet, og ofte et element humor. av Han har flere gangersagt at han ønsker attilhørerne skal sitte på kanten stolen av heller enn å lene seg tilbake. I Hvoslefs musikk er det alltid en følelse forvent av ning, en følelse at av musikken er på vei til et ukjent sted. Det gjør opplevelsen hvert av øyeblikk enda mer intens. Hans musikk er alltid gjennomsiktig slik at den puster og lar lytteren følge med som i hva skjer. sikki et heftig tempo. Han har skrevet for mange gleder ofte og ensembler, utenkelige og tenkelige han seg over utfordringen ved potensielt «håpløse» Norges mest er Han pro instrumentkombinasjoner. duktive komponist solokonserter av og har til dags dato komponert 20. På verklisten har han tre ope mengde en og orkesterverker rene rekke en raer, kammermusikk. Hvoslefs vokalmusikk er særlig interessant siden denofte består «nonsenstekster». av Han er klar over fallgruvene i bel canto-tradisjonen der skjønn heten i vokaltonene ofte gjør det umulig å forstå teksten. Hvoslef konstruerer vanligvis sine egne meningsløse ord for å understreke karakteren i mu I enI alder 80 av fortsetter Hvoslef skriveå mu ------endre etternavn til Hvoslef, morens pikenavn. Når han nå var blitt en anerkjent komponist, var det for virrende ha å betydeligeto komponister kalt Sæve rud i samme land. Siden Hvoslef ble komponist på heltid, virker det som det har skjedd lite i det ytre. Han har arbeidet iherdig og får en jevn strøm oppdrag av uten at han tilsynelatende prøver å gjøre seg bemerket. De re lativt få gangene han har vært i media, har det alltid vært i forbindelse med et konkret prosjekt. I slike tilfeller har han alltid holdt den nødvendige avstan den, godt hjulpet sin av raffinerte sans for humor. Det er arbeidet han er interessert i og ingen over person. egen sin omkring oppmerksomhet dreven Noen milepæler hardet utvilsomt vært, som for Komponistforeningens priser: rekke en eksempel «Årets1978i Verk» for «Konsert for kor og kam merorkester», i 1980 for «Concertino for orkester», i 1985 for orkesterverket «Il Compleanno» og i 1992 for «Serenata per Archi»; Edvardprisen fra TONO i 2011 for cellooktetten «Octopus Rex». I 1990 var han festspillkomponist ved Festspillene i Bergen. Men ingenting dette av har forandret hans arbeids måte eller hvordan han forholder seg til verden rundt seg. På spørsmål om han hva anser som sine største suksesser, svarer han: noen gang hver suksess største min Jeg opplever spør meg om å skrive et stykke for dem. Det er såstimulerende vite å at noen faktisk ønskerseg det man gjør. ------landet, først i Stockholm med Karl Birger Blomdahl (1916–1968) og Ingvar Lidholm (1921–2017). Senere var han i London der hans lærere var Henri Lazarof (1932–2013) og Thomas Rajna 1928). (f. I 1979 kunne Hvoslef si opp sin undervisningsstilling og vie seg til komposisjonsarbeidet på heltid. Det var det året han fylte førti, og samme år bestemte han seg for å tydningfor ham var læreren orgeli og teori Trygve (1918–1980). Fischer som penger Hvoslef tjente eksamenstiden Under gartnerog tilbød sin tjeneste til konservatoriets direktør Gunnar Sævig (1924–1969). Sævig sa han hadde et mer presserende behov for en teorilærer ved konservatoriet og ansatte ham på flekken. Det sikrette Hvoslef en trygg inntekt i de neste 15 årene. Hvoslef skrev sitt første verk «Concertino for klaver og orkester» i 1964. Det neste verket oppsto på en spesiell måte:hans far hadde fått bestilling på en blåsekvintett, men hadde hverken tid eller lyst. Han overlot oppdraget til sønnen, og siden da har Hvos komponere. å med opp holdt ikke lef På 1960-tallet hadde han noen få studieopphold i ut gen, møtte han Inger Bergitte Flatebø. Hun ble hans kone i 1961 og tok ektemannens etternavn på den tiden: Sæverud. Da deres første barn ble født i 1962, innså Hvoslef snart at han måtte tjene til livets opp hold. Han la til side drømmen ombli å maler eller rockestjerne, og han tok organisteksamen ved be stor fikk som En Musikkonservatorium. Bergen Menshan studerte ved Kunsthåndverkskolen i Ber ------ble komponist nærmest ved

entilfeldighet. Som ung hadde han planer om bliå maler og forberedte seg seriøst på det. Hanar ble justøl, ditSæverud-familien flyttetog bodde under krigen ogetterpå. Siden han var sønn en av kjent komponist, var det naturlig at musikken sto sentralt i hjemmet. Hvoslef tok timer i fiolinspill og klaver som barn, men hadde aldri planer om å bli musiker. Likevel ble han i tenårene involvert i jazz og pop i Bergen som medlem det av som angivelig var Han Mixmasters». «The rockeband, første Bergens ser tilbake på erfaringen med å jobbe i et rocke- band som en utmerket skole for å få en følelse av somhva fungerer og som hva ikke gjør det. dom som ganske ukomplisert. ganske som dom Hans fødsel passet bra med ferdigstillelsen Sil av dom. Hvis det er tilfelle, skulle ikke jeg ha vært komponist i det hele tatt siden jeg husker min barn lef og Harald Sæverud. Han har bare gode minner fra sin barndom: Noen hevder at det nesten er en forutsetning for å bli en god komponist å ha hatt en vanskelig barn ne var en nær venn den av unge malerspirens be Sæverud. Harald far rømte Ketil Hvoslef ble født Ketil Sæverud 19. juli 1939 i Bergen som det tredje og siste barn Marie av Hvos restertLjubljanai mens han satt og tegnet en offisiell bygning. Politiet pågrep ham og mistenkte ham for å være spion. Heldigvis ble han hjulpet den av kjente slovenske maleren Božidar Jakac (1899–1989). Den KETIL HVOSLEF KETIL

N HVOSLEF VI CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI - - - - less” wordsin order underline to the character of the music. He has also composedan impressive collec tionof works for solo instruments and a fair amount music. incidental of Hvoslef’s styleis characterized anby economy of means, the accumulation of latentenergy, rhythmi cal ingenuity and, often, an element of humour. He has repeatedly said that he wishes for his listeners to leanforward on the edge of their chairs rather than sit back. There is, in Hvoslef’s music, always a sense ofanticipation, feelinga that it is on its some to way where unknown, which in turn makes the experience ofeach moment all the more intense. Thereis always transparency in the music, allowing it breathe to and making it possible for the listener follow to what is happening in it. I experience greatest my success every time someone asks me write to a piece for them. It is so stimulating to know that someone actually wishes forwhat one does. In the year he turns 80, Hvoslef continues write to music at a furious pace. He has written for many relishing often ensembles, unthinkable and thinkable “hopeless” potentially with working of challenge the instrumental combinations. He is ’s most prolific composer of concertos, with 20 date. to He and orchestra, for works operas, numerous three has a wealth of chamber music. Hvoslef’s vocal music is of particular interest in that it includes, for the most part, “nonsense texts”. Aware of the main pitfall of the Bel Canto tradition, where the beauty of tone in the vowels often results in the unintelligibility of the text, Hvoslef usually constructs his own “meaning ------In 1979 Hvoslef was able give to up his teaching post anddevote himself composition. to It was the year of his 40th birthday and the year he decided change to his surname Hvoslef to (his mother’s maiden name). Having become a successful composer, it would have been confusing have to two significant com posers called Sæverud in the same country. From the time Hvoslef became a full-time com poser, it would seem that very little has happened outwardly in his life. He has worked assiduously at his music, receiving a fairly continuous stream of commissions, never exerting any apparent effortto make himself noticed. The comparatively few times he has been in the media have always been in con nection with a specific project. On such occasions, he has always kept the necessary distance, aidedby his refined sense of humour, making it apparent that he is interested in the work and does not wish any undue attention directed towards his person. There milestones, professional some sure, be been, to have such as the few prizes he has received: the “Work of the of Year” the Norwegian Composer’s Society in 1978 for his “Concerto for Choir and Chamber Or in Orchestra”, for “Concertino for 1980 in chestra”, 1985 for the orchestral work “Il Compleanno”, and in 1992 for “Serenata per Archi”; and the Edvard Prize from TONO (the Norwegian music copyright organi zation) in 2011 for his cello octet “Octopus In Rex”. 1990 he was Festival Composer at the Bergen Inter changed has however, this, of None Festival. national either his of way working or of relating the to world around him. When asked what he considers have to replies: he successes greatest his been ------holm (1921–2017), and later in London, where his teachers were Henri Lazarof (1932–2013) and Thomas Rajna (b. 1928). ing a living working by as a gardener and offered hisservices the to conservatoire’s director, Gunnar Sævig (1924–1969). Sævig told him that he had an urgent need for a theory teacher and hired him on the spot, thus securing Hvoslef a steady income for the next 15 years. Hvoslef wrote his first work piano (a concertino) in 1964. His second composition came him to in a cu rious way: his father had received a commission to write a woodwind quintet, but had no time or incli nation write to it, so he passed the commission on histo son. After that, Hvoslef kept writing and has not stopped till this day. In the 1960s Hvoslef spent a few study stints abroad,first Stockholm,i where he studied with Karl Birger Blomdahl (1916–1968) and Ingvar Lid ud. With the birth of their first child in 1962, Hvoslef rapidly realized that he needed earn to a living, so he put aside hisdreams of becoming either a paint er or a rock star and took an organist’s diploma at remembers he where Conservatory, Music Bergen (1918– Fischer Trygve teacher theory and organ his 1980) as an important influence. theAt time of his graduation, Hvoslef was scrap While studying at the Bergen Art Academy he met Inger Bergitte Flatebø. She became his wife in 1961, Sæver time: the at surname husband’s her taking - - - - - became a composer almost by by almost became composer a

accident. He had, as a youngster, the intention of be ence of working in a rock band as an excellent school forgetting sensea of what works and what doesn’t. lef took violin and piano lessons as a child, but never intended become to a musician. All the same, in his teens he got involved in Bergen’s jazz and pop scene, asmember a of what was reportedly Bergen’s first rock band, The Mixmasters. He looks back on the experi pletion of Siljustøl, where the Sæverud family moved and stayed during the war and beyond. Being the son of a famous composer, it was only natural that music occupied a central place in the home. Hvos coming a painter and took serious steps in that direc tion.He got himself arrested in Ljubliana when, as he sat sketching in front of an official building,the police apprehendedhim, suspectinghim Luckily be to spy. a the acclaimed Slovenian painter Božidar Jakac (1899– painter’s young budding the of friend close a 1989), famous father, Harald Sæverud, came the to rescue andsorted out the situation. Ketil Hvoslefwas born Ketil Sæverud on July 19th 1939 in Bergen, the third and last child of Marie Hvoslef and Harald Sæverud. He has only good memories of his childhood: becoming a for condition a almost is it that Someclaim good composer have to had a difficult childhood. If that’s thecase, then I shouldnot have been composera at all, uncomplicated. childhood quite as remember I since my His birth was timely in that it coincided with the com KETIL HVOSLEF KETIL

N HVOSLEF VI CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O

HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI - - - - - KH vei, Knut Hamre og Geir Botnen. Ideen ble å bruke med men tekst, uten instrumentalt, sangstemmen ville uttrykk. stemmen denne Mot vokale vekslende jeg ha en klang som var 100 % hardingfele, og lar hardingfe tradisjonelle kjente, derforden to spille «Bjølleslåtten»). og («Håstadbøspringar» leslåtter Disse er verken rytmisk eller melodisk knyttet til der dynamisk seg innordner men sangstemmen, steder mange brukes Pianoet nødvendig. er dette spille forskjellige med strengeinstrument et som teknikker. Dette ble nødvendig for å værebalanse i hardingfele. og med sang uvanlig Et stykke på verklisten til Hvoslef somer kjent for sin glede over rytme og en jevn puls. Men i stedet skaper han et tidløst lydlandskap hvor de tre ignorerer De harmoni. i sameksisterer deltakerne ten, noe som får interessen til å stige. Hvoslefs karriere harhittil vartPå samme55 i år. måte som Haydn har han ikke klart å skrive et enes dårligte verk, ikke engang noe som er mindre enn fremragende fleste (de er langt over det). Hvis man måtte velge fem hans av verker som bør tas med på denberømte øde er øy, klarinettkvintetten sikkert med. Det er ganske overraskende at den steg opp fra asken etter et verk som ikke holdt mål, som en fugl føniks. HARDINGTRIO Hor Reidun av 1995 bestilt ble fra «Hardingtrio» De er uforutsigelige og gjør lytteren usikker på tak ------Nye ideer gror opp uten problemer og strutter av markerer passasje reflekterende mer En selvtillit. enovergang til den sentrale klarinettkadensen. Dennemidtdelen eren ren melodisk inspirasjon: Klarinetten synger fritt og deklamatorisk over en spretter aksenter Små akkord. utholdt mystisk uventet opp fra de enkelte stemmene i akkorden, som små utbrudd fra et hav glødende av lava. Hvoslef elsker å bryte lytterens forventninger, og han får oss til å tro at kadensen er slutt når stryke annet et til transponert igjen, opp dukker koralen tonalt senter. Så tar kadensenseg opp igjen og for svinner oppover sammen med akkordenen oktav høyere. og siste Tredje del setter brått sted av med en svært krevende perpetuum mobile for klarinet tisten. Rundt denne dukker det oppnye, fengslende ideer. Siste avsnitt introduseres en av spektakulær, sti gende klarinettskala og et fanfaretema som straks blir venn med det bølgende bratsj-ostinatet fra begynnelsen.Ett etter ett stiger motivene fra før stedel fram igjen og bukker seg ut. Så blir vi invi tert inn i musikkens tekniske rom der tannhjul og sløyfer går rundt i ulike tempi. Klarinettfanfaren kommer igjen oktaver to lavere og i en mer dem pet stemning. Den får siste ordet sammen med den allestedsnærværende avbrutte koral, men nå i nytt toneleie. Dette er det eneste musikalske ele mentet som går igjen på viktige steder gjennom hele stykket, ogslik danner det referansepunkter. Ideen består en av eneste harmoni og ett toneleie. Hvoslef spiller med det han kaller vektpunkter. - - - - - KH ner. Førstener. og tredje drives en av nådeløsrytmisk vent på tidsfølelsen setter midtdelen mens energi og har nesten ingen merkbar puls. De tre første ideene er et lekent motiv i klarinetten, så en strykekoral som blir avbrutt (meget typisk for Hvoslefs stil), og et bølgende ostinat i bratsjen. Disse har nok kraft til å drive musikken nærmest stykket. av tredjedel første gjennom hensynsløst Klarinettkvintetten fra 1982 var en bestilling fra fra bestilling en 1982 fra var Klarinettkvintetten Bergen Kammermusikkforening. Opprinnelig skrev jeg først en klarinettkvartett, men denne viste seg jeg oppdaget Heldigvis mål. holde ikke å etterhvert i tide).dette selv (– denneI kvintetten vilen forhåpentligvismerke min glede overå bevege meg inn i klarinettens used vanlig rike klang- og uttrykksverden. Fra det ster keste, skrikende, til det svakeste, – fra myke det «rasende» og inn til det «tenksomme». Klarinettkvintetten er fra 1982, samme år som det «Duo og «Antigone» orkesterverket overveldende du» for fiolin og bratsj (LWC1081), og det har felles begge. med materiale Selv om den er i én sats, har den tre tydelige seksjo merspill» (LWC1156). merspill» KLARINETTKVINTETT Dette er et Hvoslefs av verker som krever særlig innlevelse og som ikke innynder seg hos lytteren. Liknende verker er «Duo Due» (LWC1066) og «Kam ------KH

Denne ble skrevet1994 og revidert 2012. Hvem som bestilte er uklart, men den ble uroppført ved 1994.Risørfestivalen Dette er i høy grad en kvartett, i den forstand at i finnes innslag partier Små solo med». «alle er store herog uten der, at dette går ut over «samholdet». gens E-durakkorder, skapes en hengemyr glis av tempi. forskjellige i sandi De mange lange pausene gir en stigende høytids- følelse (samtidig som de er nødvendige for at utøv- erne skal ha det bra). Det eneste eksemplet på kontra- punkt kommer til slutt i en firstemmig miniatyr- kanon som gir en ostinato-følelse, mer enn en dialog. boner på samme tone og holder seg der lenge, som om de utforsker et arkeologisk funn. Noen ganger bygger de opp tungsindige klustere. Andre ganger, som i begynnelsen rett etter åpnin tene beveger seg stort sett i samme rytme, og det gir en skummel stemning, full monolitter av som skaper uhygge. Noen ganger samles alle fire trom nerledes enn i «Oktett for åtte fløyter» (LWC1081) eller«Octopus Rex» for åtte celli (kommer Volum i VIII i denne serien). Vi blir nærmest invitert inn i et rituale. Instrumen ponert for likeinstrumenter (eller nesten like med basstrombonen). på tanke Instrumentets egenart høres med en gang, helt an Trombonekvartetten hører til en serie verker kom verker serie en til hører Trombonekvartetten TROMBONEKVARTETT

N HVOSLEF VI CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI nonsens, og vi er aldri helt sikre på hva som er hva. er hva som på sikre helt aldri er vi og nonsens, tynn linje mellom ekstatisk skjønnhet og fullstendig for Tretten». Hele verket balanserer på en farlig, i«Trio som fram tydelig så humor for sans lakoniske overlegne Hvoslefs kommer verk annet inoe Ikke og stranden der, ut imot havet. havet. der, imot ut stranden og Ladispoli til ut oss kjørte ganger mange som Roma i busselskap et på navnet er Dette «Acotral». hete skulle stykket at beskjed jeg fikk drøm en Gjennom en slags «foredragstegn». bliren musikalsk andre med ord retning. «Ordene» åtydeliggjøre for formet jeg har «tekst» Sangernes til med å holde gruppene mer sammen. hjelper som slagverker en med tatt også jeg har Så blåsere. fire og strykere fire sangere, fire grupper: av tre består den at med forklares kan trio kalles «Trio i1987. At den iRoma skrevet Tretten» ble for (ACOTRAL) TRETTEN FOR TRIO slutt. er verket at etter lenge fortsetter den at og forhånd på der var den at føler vi men slutt, en og begynnelse en nødvendigvis har antyder naturens upersonlige majestet. Musikken som kakofoni lystig en til opp bygger Slutten vakre. det gjør de tilsynelatende dissonansene berusende og borte, langt begynner hardingfela når rom stort et antyder Musikken utendørs. er vi at tydelig er Det lytter). man av hvordan (avhengig fullstendig hverandre fullstendig eller de aksepterer hverandre KH prøve for Melodi Grand Prix. Grand Melodi for prøve opptaks mislykket en er dette at antyder utbrudd siste Komboens Singers.) Swingle åetterligne til nok frekk vokalkvartetten er etterpå (Rett tone. halv en opp det transponerer …og tema tidligere et innom sving triumferende en gjør og av selvtillit ensemblet strutter slutten før to minutter Omtrent seg. han hevder til av og bare og linjen, fulle sangerne. Hele tiden står slagverkeren på side temperaments de åstøtte for ansvaret åunngå for som rundt, ballen de sender ganger andre og sont, uni åspille til seg de nedlater ganger Noen lodier. me og riff utveksler to instrumentalkvartettene De Salutino dega mesolinu Cerimuti locaduti vido Rotunare sumicare navi Tu sacando vite van dolore på hjertet: mye definitivt har De ansett. høyt men også, det er kvartett humørsyk veldig en Og av stykket. meste er sangkvartetten som tar gjennom ledelsen det det og musikken, om synes hva de tydelig snart det gjør Sangerne kjedelig? bare det er eller kert vak overjordisk og delikat utsøkt Er det musikk: slank meget med avsnitt langt iet ut kastet delig Etter den alvorlige, tunge åpningen blir vi uhøyti vi blir åpningen tunge alvorlige, den Etter ------HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI ------KH PIANO AND “HARDINGTRIO” FOR SOPRANO, HARDANGER FIDDLE Rei commissioned by 1995 was from “Hardingtrio” dunHorvei, Knut Hamre andGeir Botnen.The idea but text, without instrumentally, voice the use to was I voice expressions. vocal this varied Against with wished have to a sound that was 100% Hardanger fiddle and, therefore, I let it play two well-known, (“Håstadbøspringar” fiddletunes and traditional “Bjølleslåtten”). melodically nor rhythmically re neither These are lated the to vocal line, but they adjust themselves used in is piano The necessary. where dynamically different with instrument string a as places many playingtechniques. This was necessaryin order to preserve the balance with the voice and the fiddle. tener. In this idea, which revolves around one har mony and one main melodic pitch, Hvoslef plays with unpredictable “weight points” (as he calls them) that make the listener unsure of the metre and, therefore, engage his/her attention. Hvoslef(like Haydn before him) has proved him self, in a career so far lasting 55 years, incapable ofwriting poora work,or even worka that isless than excellent the (with vast majority of them be ingfar above that). so,Even were one beto putin positiona choose to five worksof his take to the to proverbial desert island, the Clarinet Quintet would very likely make it into that list. It is all the more as tonishing consider to that it rose, according the to composer, from the ashes of an unsuccessful work. ------thefirst third of the piece. New ideas sprout through terious held chord. Small accents pop out unex pectedly from theindividual voices of the chord, as minuscule eruptions from a pool of smoulder ing lava. Hvoslef,who loves thwart to the listener's expectations, makes us believe the cadenza is over when the original “interrupted chorale” of the strings reappears, transposed a different to tonal centre. the However, cadenza briefly resumes, with the chord now held one octave higher, finally disap pearing upward. The third and final section of the work kicks in abruptly and sets in motion a moto perpetuo, very demanding for the clarinettist. In this context new ideas keep appearing, which keep the mu sic engaging. The final stretch is introduced by a spectacular upward scale on the clarinet and a friends immediately makes that theme fanfare-like with the sinuous viola ostinato heard at the start. One one, by the motifs that had graced the be ginning of the piece make a short appearance, bowingout beforewe seem be to invited intothe music's engine room, where cogs and loops move simultaneously at different frequencies. The clari net fanfare, now two octaves lower and in a more subdued mood, has the last word, together with the ubiquitous “interrupted chorale”, in yet a dif ferent“key”. This is the one musical element that hasreappeared moments at key throughout the piece,thus creatingreference pointsfor thelis into the open effortlessly andexuding confidence. A more pensive passage acts as a transition the to central clarinet cadenza. This middle section is an instance of pure melodic inspiration: the clarinet sings freely in declamatory style on top of a mys ------don KH STRING QUARTET ment, is clearly divided into three sections: the first and third are propelled a relentless by rhythmic en Theergy. middle section, contrast, by seems put to Timeon hold, as it is almost entirely devoid of any pulse. discernible The three initial ideas playful (a motif on the clari net, a string chorale with interruptions – very char acteristic of Hvoslef's style – and an undulating ostinato on the viola)contain enough vigour to propel the music with seemingly reckless aban net's uncommonly rich world of sound and expres sion. From the strongest, stentorian, the to softest anddelicate, - from the “furious” and all the to way “thoughtful”.the The Clarinet Quintet dates from the same year “Anti work orchestral astonishing (1982) the as gone” and “Duodu” for violin and viola (LWC1081) and it shares material with both. Thepiece, although cast inone continuous move QUINTET FOR CLARINET AND The clarinet quintet from 1982 was a commission from the Bergen Chamber Music Society. firstAt I wrote a clarinet quartet, but it turned out beto sub Fortunately par. I realized on this myself (- time). In this quintet one will hopefully notice the joy I have taken in immersing myself in the clari This is one of the works Hvoslef by that requires a special commitment, as it makes no concessions to thelistener. Other worksin thiscategory are“Duo Due” (LWC1066) and “Kammerspill” (LWC1156). ------KH

covery.Or else, they build ponderous clusters as or, in the beginning (right after the opening E major chords) a quagmire-like texture with simultaneous glissandos moving at different speeds. The many longsilences contribute pervadinga to sense of awe (while on a practical level they are necessary for the physical wellbeing of the players). The one example of counterpoint occurs towards the end in the form of a miniature four-part canon that creates an ostinato feeling rather than one of discourse. table monoliths. monoliths. table otherAt times, all four trombones converge on one singlenote and staythere for a rather long time, as if examining a momentous archaeological dis ferent that to of “Octet for Eight Flutes” (LWC1081) or “Octopus Rex” for eight cellos appear (to on Vol umeVIII of this series). In this quartet we seem be to invitedinto rituala of sorts. The instruments move, for the most part, in the same rhythm, creating an inscru by populated seemingly atmosphere eerie semble of identical instruments almost (or identical, taking the bass trombone into account in this case). Thenature of the instruments immediatelylends the piece a physiognomy all of its own, widely dif sional solo interventions, without disturbing the the disturbing without interventions, solo sional sense of “unity”. One in a series of works Hvoslef by written for an en This was written in 1994 and revised in 2012. It is it but from, came commission the where unclear waspremiered at the Risør Festival in 1994. This is very much a quartet, in the sense that, in large sections everyone participates. There are occa TROMBONE QUARTET

N HVOSLEF VI CHAMBER WORKS WORKS CHAMBER O O HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI that it does in “Trio for Thirteen”. The entire works works entire The “Trio in Thirteen”. for does it that extent to the fore to the come humour of sense laconic supremely Hvoslef's does work other no In sea. the towards beach, its and Ladispoli to out times many us drove that Rome in company abus of name the is This “Acotral”. called be should piece the that informed Iwas adream Through signs”. “expressive of kind some namely, become, “words” The direction. musical the clarify to order in singers the of “texts” the formed I have who helps to hold the groups together. apercussionist included also Ihave winds. four and consists of three four groups: four strings singers, it that fact by the explained be can moniker trio 1987. The in Rome in written was “Trio Thirteen” for (ACOTRAL) THIRTEEN FOR TRIO concluded. is composition the after long air the in out to play continue will and before there was it that feeling the with left is one but necessity, of ends and begins music The Nature. of majesty impersonal the suggesting cacophony to ajoyful up builds ing dissonances sound intoxicatingly beautiful. The end away) ostensible far even from makes playing begins music (the suggests Hardanger for fiddle, instance, the that space the of vastness the and outdoors definitely We are it). hears one how on (depending another one for acceptance total or disregard ough thor either with but harmony in coexist ticipants par three the where soundscape atimeless instead and evident pulse, in “Hardingtrio” Hvoslef creates asteady and rhythm for fondness his for Known list. work Hvoslef's in composition exceptional An KH - - - After the serious, heavy opening we are uncer are we opening heavy serious, the After which. is one which sure quite never are we and nonsense, utter and beauty ecstatic between line thin aprecariously treads it up half a step! (Immediately afterwards the vo the afterwards (Immediately astep! half up it transposes and... tune earlier an at pass sweeping a triumphant, makes self-confidence, with beaming ensemble, our end the from minutes two About persuasion). male of indeed is percussionist the where recording, present the per (as himself asserting occasionally only sidelines, the on stands percussionist the while the All ers. sing the temperamental in supporting sponsibility re to evade if as around, ball the pass they others at while unison in to play deigning sometimes dies, melo and riffs trade quartets instrumental two The Salutino dega mesolinu Cerimuti locaduti vido Rotunare sumicare navi Tu sacando vite van dolore mind: their on alot have certainly They opinionated. highly as well as too... is it quartet moody a very And piece. the of most throughout lead the takes that quartet vocal the is it Indeed, it. on take own their have they that obvious it make soon singers The boring? plain just it is or beautiful scendentally tran and delicate exquisitely it is music: slim very of episode long arather in adrift cast emoniously terance from the combo. the from terance ut final the from judging contest, song Eurovision the for audition failed Amiserably Singers). Swingle the to impersonate nerve the has even quartet cal ------

HVOSLEF CHAMBER WORKS N O VI VLADIMÍRA Š VLADIMÍRA / –FAGOTT LARSEN LØKTING HÅVARD /CLARINET –KLARINETT HOVDAR AKSEL /OBOE –OBO VELASCO MARÍA ISABEL /FLUTE –FLØYTE LERENG ANDREASSEN FRIDA –BASS WALDELAND EIRIK –TENOR SCHJERVE FREDRIK –ALT /ALTO JØNSI CHRISTINA /SOPRANO –SOPRAN TEIGEN RULLESTAD KAIA THIRTEEN: FOR TRIO –PIANO RØTTINGEN EINAR FIDDLE /HARDANGER –HARDINGFELE ASHEIM HÅKON /SOPRANO –SOPRAN SVEEN HARALDSEN HILDE HARDINGTRIO: –CELLO EHDE JOHN /VIOLA –BRATSJ KLAVA ILZE /VIOLIN –FIOLIN HAUGEN MARA /VIOLIN –FIOLIN ODRIOZOLA RICARDO /CLARINET –KLARINETT LUCCHESI DIEGO CLARINET QUINTET: FARR CLARE BREEN AUDUN PETTER WINROTH RIISE SVERRE QUARTET:TROMBONE MUSIKERE RICARDO ODRIOZOLA – DIRIGENT /CONDUCTOR –DIRIGENT ODRIOZOLA RICARDO /PERCUSSION –SLAGVERK FERSUM SIGVALD –CELLO BÓVEDA CARMEN /VIOLA –BRATSJ MENEGHEL EUGENIO /VIOLIN –FIOLIN NYBERG ODDHILD | MUSICIANS Č IGULINSKÁ – FIOLIN / VIOLIN /VIOLIN –FIOLIN IGULINSKÁ KETIL HVOSLEF [*1939] CHAMBER WORKS N O VI

1. TROMBONEKVARTETT (12:03) 2. KLARINETTKVINTETT (16:17) 3. HARDINGTRIO I (05:02) 4. HARDINGTRIO II (03:27) 5. HARDINGTRIO III (08:21) 6. TRIO FOR TRETTEN (ACOTRAL) (13:53)

RECORDED IN GUNNAR SÆVIGS SAL, THE GRIEG ACADEMY, BERGEN, 4 AND 18–19 JUNE 2017, AND IN NRK RADIO CONCERT HALL, OSLO, 12 DECEMBER 2018 (TROMBONE QUARTET). PRODUCER: VEGARD LANDAAS BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN EDITING: VEGARD LANDAAS MASTERING: THOMAS WOLDEN PIANO TECHNICIAN: RICHARD BREKNE BOOKLET NOTES: RICARDO ODRIOZOLA NORWEGIAN TRANSLATION: TORKIL BADEN BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG COVER DESIGN: ANETTE L’ORANGE / BLUNDERBUSS COVER PHOTO: PEXELS.COM CC LICENCE BOOKLET PHOTOS: PEXELS.COM CC LICENCE ARTIST PHOTO: TOR HØVIK

THIS RECORDING HAS BEEN MADE POSSIBLE WITH SUPPORT FROM: ARTS COUNCIL NORWAY MUNICIPALITY OF BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN (THE MELTZER RESEARCH FUND AND THE GRIEG ACADEMY)

LWC1180 p 2019 LAWO | c 2019 LAWO CLASSICS WWW.LAWO.NO