Chamber Works N O I Ketil Hvoslef
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ketil hvoslef chamber works N o I ketil hvoslef Prosjektet «Ketil Hvoslefs kammermusikk» The project «Ketil Hvoslef’s chamber music» ble initiert i 2012 av fiolinisten Ricardo Odrio- was initiated in 2012 by violinist Ricardo zola og pianisten Einar Røttingen, begge Odriozola and pianist Einar Røttingen, both med bakgrunn i mange års samarbeid med with backgrounds spanning many years of komponisten. Utgangspunktet var at de fles- cooperation with the composer. The catalyst te kammerverkene ikke hadde vært innspilt for the idea was the fact that most of Hvos- tidligere og fortjente, med sin gjennomgå- lef’s chamber works had not been recorded, ende høye kvalitet, en større internasjonal and, in view of their consistently high quality, oppmerksomhet og utbredelse. Ideen om at deserved larger international attention and alle 37 kammerverk skulle dokumenteres på exposure. Thus, the idea to document all 37 ni CD-er oppstod, og plateselskapet LAWO works on CD arose, and the record company sa ja til å være med. LAWO Classics agreed to come onboard. For Hvoslef er samarbeid med utøverne fun- Collaboration with the performers is in- damentalt i hans komponering. Gjennom trinsic to Hvoslef’s work as a composer. utprøving og dialog med utøverne blir nyan- By trying out his ideas in dialogue with ser i notasjonen klargjort og partiturene ofte the players, a higher refinement of the justert og revidert som del av komposisjons- details is achieved and the score is al- prosessen. tered accordingly. This is an impor- tant part of the compositional process. Innspillingene tar utgangspunkt i det utø- vende miljøet i Bergen - hvor også kompo- The recordings draw from the vast pool of nisten har sitt virke - for å kunne skape et performers in Bergen, where the composer tett samarbeid mellom komponist og utø- lives and works, in order to facilitate a closer vere i arbeidet med hvert enkelt verk frem collaboration between composer and play- til selve innspillingen. Utøverne er primært ers on every single work up to the time of fra Griegakademiet (Universitetet i Bergen/ the actual recording. The performers are Høgskolen i Bergen) og Bergen Filharmo- primarily from the Grieg Academy (Univer- niske Orkester, i tillegg til enkeltmusikere fra sity of Bergen/Bergen University College) andre skandinaviske land. Innspillingene øn- and the Bergen Philharmonic Orchestra, sker med dette å være et bidrag til å etablere with the addition of some musicians from en fremføringspraksis for Hvoslefs musikk. other Scandinavian countries. The aim of the recordings is to help promote the es- tablishment of a performance practice for Hvoslef’s music. chamber works N o I ketil hvoslef KeTIl hvoslef ble komponist nær- nens etternavn på den tiden: Sæverud. anerkjent komponist, var det forvirrende å fordringen ved potensielt «håpløse» instru- mest ved en tilfeldighet. Som ung hadde Da deres første barn ble født i 1962, innså ha to betydelige komponister kalt Sæverud mentkombinasjoner. Han er Norges mest han planer om å bli maler og forberedte Hvoslef snart at han måtte tjene til livets i samme land. produktive komponist av solokonserter seg seriøst på det. Han ble nesten arrestert opphold. Han la til side drømmen om å bli og har til dags dato komponert nitten. På i Ljubljana mens han satt og tegnet en of- maler eller rockestjerne, og han tok høyere Siden Hvoslef ble komponist på heltid, virker verklisten har han tre operaer, en rekke fisiell bygning. Politiet pågrep ham og mis- organisteksamen (landets høyeste musikk- det som det har skjedd lite i det ytre. Han rene orkesterverker og en mengde kam- tenkte ham for å være spion. Heldigvis ble utdannelse den gang) ved Bergen Musik- har arbeidet iherdig og får en jevn strøm av mermusikk. han hjulpet av den kjente slovenske male- konservatorium. En som fikk stor betydning oppdrag uten at han tilsynelatende prøver å ren Božidar Jakac (1899–1989). Denne var for ham var læreren i orgel og teori Trygve gjøre seg bemerket. De relativt få gangene Hvoslefs vokalmusikk er særlig interessant en nær venn av den unge malerspirens be- Fischer (1918–1980). han har vært i media, har det alltid vært i siden den ofte består av «nonsenstekster». rømte far Harald Sæverud. forbindelse med et konkret prosjekt. I slike Han er klar over fallgruvene i bel canto-tra- Under eksamenstiden tjente Hvoslef pen- tilfeller har han alltid holdt den nødvendige disjonen der skjønnheten i vokaltonene ofte Ketil Hvoslef ble født Ketil Sæverud 19. juli ger som gartner og tilbød sin tjeneste til avstanden, godt hjulpet av sin raffinerte gjør det umulig å forstå teksten. Hvoslef 1939 i Bergen som det tredje og siste barn konservatoriets direktør Gunnar Sævig sans for humor. Det er arbeidet han er inter- konstruerer vanligvis sine egne menings- av Marie Hvoslef og Harald Sæverud. Han (1924–1969). Sævig sa han hadde et mer essert i og ingen overdreven oppmerksom- løse ord for å understreke karakteren i mu- har bare gode minner fra sin barndom: presserende behov for en teorilærer ved het omkring sin egen person. sikken. Han har også komponert en impone- konservatoriet og ansatte ham på flekken. rende samling verker for soloinstrumenter Noen hevder at det nesten er en forutset- Dette sikret Hvoslef en trygg inntekt i de Noen milepæler har det utvilsomt vært, som og en god del scenemusikk. ning for å bli en god komponist å ha hatt en neste 15 årene. for eksempel en rekke priser: Komponistfo- vanskelig barndom. Hvis det er tilfelle, skul- reningens «Årets Verk» i 1978 for «Konsert Hans stil er preget av økonomisk bruk av le ikke jeg ha vært komponist i det hele tatt Hvoslef skrev sitt første verk «Concertino for kor og kammerorkester», i 1980 for «Con- virkemidlene, oppsamling av latent energi, siden jeg husker min barndom som ganske for klaver og orkester» i 1964 og var opp- certino for orkester», i 1985 for orkesterver- rytmisk oppfinnsomhet, og ofte et element ukomplisert. tatt av om han kunne bidra med noe nytt. ket «Il Compleanno» og i 1992 for «Serenata av humor. Han har flere ganger sagt at han Det neste verket oppsto på en spesiell per Archi»; Edvardprisen fra TONO i 2011 for ønsker at tilhørerne skal sitte på kanten Hans fødsel passet bra med ferdigstillelsen måte: hans far hadde fått bestilling på en cellooktetten «Octopus Rex». I 1990 var han av stolen heller enn å lene seg tilbake. I av Siljustøl, dit Sæverud-familien flyttet og blåsekvintett, men hadde hverken tid eller festspillkomponist ved Festspillene i Ber- Hvoslefs musikk er det alltid en følelse av bodde under krigen og etterpå. Siden han lyst. Han overlot oppdraget til sønnen, og gen. Men ingenting av dette har forandret forventning, en følelse av at musikken er på var sønn av en kjent komponist, var det na- siden da har Hvoslef ikke holdt opp med å hans arbeidsmåte eller hvordan han forhol- vei til et ukjent sted. Det gjør opplevelsen av turlig at musikken sto sentralt i hjemmet. komponere. der seg til verden rundt seg. På spørsmål hvert øyeblikk enda mer intens. Hans mu- Hvoslef tok timer i fiolinspill og klaver som om hva han anser som sine største sukses- sikk er alltid gjennomsiktig slik at den pus- barn, men hadde aldri planer om å bli musi- På 1960-tallet hadde han noen få studie- ser, svarer han: ter og lar lytteren følge med i hva som skjer. ker. Likevel ble han i tenårene involvert i jazz opphold i utlandet, først i Stockholm med og pop i Bergen og dannet det som angive- Karl Birger Blomdahl (1916–1968) og Ingvar Jeg opplever min største suksess hver gang lig var Bergens første rockeband, «The Mix- Lidholm (f. 1921). Senere var han i London noen spør meg om å skrive et stykke for master». Han ser tilbake på erfaringen med der hans lærere var Henri Lazarof (f. 1932) dem. Det er så stimulerende å vite at noen å jobbe i et rockeband som en utmerket og Thomas Ranja (f. 1928). I 1979 kunne faktisk ønsker seg det man gjør. skole for å få en følelse av hva som fungerer Hvoslef si opp sin undervisningsstilling og og hva som ikke gjør det. vie seg komposisjon på heltid. Det var det Godt inne i syttiårene fortsetter Hvoslef Mens han studerte ved Kunstakademiet i året han fylte førti, og samme år bestemte å skrive musikk i et heftig tempo. Han har Bergen, møtte han Inger Bergitte Flatebø. han seg for å endre etternavn til Hvoslef, skrevet for mange tenkelige og utenkelige Hun ble hans kone i 1961 og tok ekteman- morens pikenavn. Når han nå var blitt en ensembler, og ofte gleder han seg over ut- chamber works N o I ketil hvoslef KeTIl HVOSLEF became a composer his wife in 1961, taking her husband’s sur- day and the year he decided to change his Well into his seventies, Hvoslef continues to almost by accident. He had, as a youngster, name at the time: Sæverud. With the birth surname to Hvoslef (his mother’s maiden write music at a furious pace. He has writ- the intention of becoming a painter and took of their first child in 1962, Hvoslef rapidly name). Having become a successful com- ten for many thinkable and unthinkable serious steps in that direction. He nearly got realized that he needed to earn a living, so poser, it would have been confusing to have ensembles, often relishing the challenge of himself arrested in Ljubliana when, as he sat he put aside his dreams of becoming either two significant composers called Sæverud working with potentially «hopeless» instru- sketching in front of an official building, the a painter or a rock star and took an organ- in the same country.