Planstrategi for kommune 2020-2024

Side: 2 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI ...... 3 1.1 FORMÅL MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI ...... 3 1.2 DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET...... 4 1.3 ORGANISERING ...... 4 2 OVERORDNEDE FØRINGER ...... 6 2.1 NASJONALE FORVENTNINGER ...... 6 2.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 6 2.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) .... 6 2.1.3 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) ...... 7 2.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ...... 7 2.1.5 Folkehelse ...... 7 2.2 REGIONALE FORVENTNINGER ...... 7 2.2.1 Fylkesmannens forventninger ...... 7 2.2.2 fylkeskommune ...... 8 2.2.3 Kongsbergregionen ...... 9 3 UTVIKLINGSTREKK OG SENTRALE UTFORDRINGER ...... 11 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING ...... 11 3.1.1 Utfordringer ...... 11 3.1.2 Planbehov ...... 11 3.2 BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER ...... 12 3.2.1 Utfordringer ...... 12 3.2.2 Planbehov ...... 13 3.3 TETTSTEDSUTVIKLING ...... 13 3.3.1 Utfordringer ...... 15 3.3.2 Planbehov ...... 15 3.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING ...... 15 3.4.1 Utfordringer ...... 16 3.4.2 Planbehov ...... 16 3.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR ...... 16 3.5.1 Utfordringer ...... 17 3.5.2 Planbehov ...... 17 3.6 HELSE OG OMSORG ...... 18 3.6.1 Utfordringer ...... 19 3.6.2 Planbehov ...... 19 3.7 OPPVEKST OG KULTUR ...... 19 3.7.1 Utfordringer ...... 20 3.7.2 Planbehov ...... 21 3.8 KLIMAENDRINGER ...... 21 3.8.1 Utfordringer ...... 21 3.8.2 Planbehov ...... 21 3.9 KOMMUNEØKONOMI ...... 22 3.9.1 Utfordringer ...... 22 3.9.2 Planbehov ...... 22 4 BEHOV FOR Å REVIDERE KOMMUNEPLANEN ...... 23 5 VURDERINGER AV PLANBEHOV 2020 -2024 ...... 25 6 LENKER I DOKUMENTET ...... 26

Side: 3 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI

1.1 Formål med kommunal planstrategi Formålet med kommunal planstrategi er at det nye kommunestyret setter fokus på hvilke planoppgaver som bør startes opp eller videreføres. Dette for å legge til rette for en ønsket utvikling i valgperioden.

Det følger av plan- og bygningsloven § 10-1 at planstrategien skal inneholde en omtale av hvilke planer som bør revideres, og hvilke nye planer som kommer til politisk behandling. I tillegg skal det fremgå om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Planstrategien er et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommuneplan, tema- og sektorplaner. Planleggingen, herunder revisjonen av kommuneplanen, skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Forenklet kan man kalle planstrategien for en "plan for planleggingen". Hensikten er at alle kommunale planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utforinger kommunen som samfunn og som organisasjon står ovenfor.

Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes om det er gode grunner for det.

Plan- og bygningsloven § 10-1 Kommunal planstrategi "Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videresføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves."

Formålet med kommunal planstrategi er å kartlegge hvilke planoppgaver kommunen bør starte på eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien.

Side: 4 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

1.2 Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet følger av plan- og bygningsloven. Overordnet plannivå er kommuneplanen som består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel formulerer overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanens arealdel fastsetter hvordan områder og arealer i kommunen skal brukes til ulike formål, samt gir regulerende bestemmelser knyttet til disse.

Nest øverste plannivå er temaplaner og kommunedelplaner. Deretter følger eksempelvis reguleringsplaner og handlingsplaner. Prioriteringer og ressursbruk finner sted i økonomiplanen. Det er bare kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner som er juridisk bindende. En oversikt over det kommunale planhierarkiet er gjengitt i figur 1 under.

Figur 1 Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet.

1.3 Organisering I henhold til kommuneloven og plan- og bygningsloven er det kommunestyret som har det øverste ansvaret for organiseringen av planarbeidet.

Kunnskapsgrunnlaget i planstrategien er basert på statistiske data og kvalitative data fra medvirkningsprosesser i Flesberg kommune i tidsrommet 2016-19. Gjennom nærmiljø- prosjektet " mitt lokalsamfunn" (2016-2018) har i overkant av tusen respondenter; grupper og enkeltpersoner i lokalsamfunnene, både fastboende og fritidsbeboere/hytteeiere kommet med innspill. Målsettingen har vært å kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter Side: 5 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

som fremmer og hemmer befolkningens helse gjennom utprøving av ulike metoder for medvirkning. I 2017 gjennomførte en studentgruppe fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en medvirkningsprosess med ungdom fra 9. trinn. Sammen med innspillene fra gjestebud i og statistiske data, designet studentene ulike forslag til identitetsarbeid, tettsteds- og sentrumsutvikling i sine oppgaver. Et utstrakt samarbeid med høgskoler og universitet i denne perioden, har på denne måten gitt oss utvidede perspektiver til det videre planarbeidet.

Beskrivelse1. Antall. Samarbeidspartnere deltagere/ respondenter

1. Tankefangst på hotell 62 og Nore og kommuner (To dager)

2. MOT-samling for ungdommer på 18 Rollag kommune Blestølen

3. Foreldremøte i Svene Barnehage 20 Familieterapeut, Flesberg kommune

4. Gjestebud i Svene 59 Svene Vel

5. Medvirkning 9.trinn v/Flesberg 27 11 NMBU-studenter skole

6. Spørreundersøkelse på Facebook 352 Løypeforening (tidligere – hytteeiere på Blefjell Foreningen Blefjell)

7. Gjestebud i Flesberg 72 Flesberg Bygdelag

8. Innbyggerundersøkelse – (405) Design og arkitektur Norge (DOGA), nettbasert m/utprøving av . 15 innbyggere deltok i utvikling «Maptionnaire» som verktøy/ 380 av spørsmål. metode

9. Gjestebud i 21 Lyngdal Bygdelag og 4H v/leder

SUM 1051 (1036) respondenter/deltagere

Tabell 1 Oversikt over medvirkningsprosessene, deltagelse og samarbeidspartnere 2016-2019

I tillegg til medvirkning fra lokalbefolkningen og hytteeiere har administrasjonen og den politiske ledelsen kommet med innspill og hatt diskusjon rundt kommuneplanens aktualitet, noe som har konkretisert planbehovet i kommende periode.

Kommunestyret

Formannskap/planutvalg

Rådmannens ledergruppe Side: 6 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

2 OVERORDNEDE FØRINGER

2.1 Nasjonale forventninger

2.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I henhold til plan- og bygningsloven § 6-1 skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Forventningene er retningsgivende for den kommunale planleggingen. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas er gjengitt i «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging». Gjeldende forventningsdokument ble vedtatt 14.05.2019. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer: • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn. • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning. • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn. • Å skape et trygt samfunn for alle.

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Utviklingsmålene er knyttet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.

Figur 2 FNs bærekraftmål.

2.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.

Side: 7 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

2.1.3 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning). Planretningslinjen vektlegger at det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer.

2.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med retningslinjene er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Videre skal retningslinjene gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Dette skal gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene setter krav til kommunene om at de skal vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandling, foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. Videre skal kommunen utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, samt organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.

2.1.5 Folkehelse Folkehelse er et tverrsektorielt tema og folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som påvirker helsetilstanden. En slik oversikt skal inngå i grunnlaget for utarbeidelse av planstrategien. Folkehelseinstituttet offentliggjør hvert år en folkehelseprofil for kommunene. Lovens § 4 pålegger kommunene å: • Fremme befolkningens helse og trivsel. • Fremme gode sosiale og miljømessige forhold. • Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. • Bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. • Bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

2.2 Regionale forventninger

2.2.1 Fylkesmannens forventninger I brevet fra fylkesmannen gis det signaler om sentrale oppgaver kommunene forvalter og som regjeringen spesielt er opptatt av og har klare forventninger om. Følgende punkter er særskilt omtalt (2019), brevet ligger i sin helhet heri:

• Ny kommunelov ble vedtatt i Stortinget i juni 2018. De fleste kapitlene i den nye loven tredde i kraft fra og med det konstituerende møtet i kommunestyret ved oppstart av valgperioden for 2019–2023. Økonomikapittelet med forskrifter tredde i kraft 1. januar 2020.

• Nye kommunenummer i Viken Fylkeskommune er innført 1.januar 2020.

• Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet er i endring og kommunen bør ha spesiell oppmerksomhet mot konsekvensene av klimaendringer, sårbarheten i IKT og samfunnskritisk infrastruktur. Det formelle grunnlaget for kommunens ansvar ligger i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Viktige krav her er: Side: 8 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

• Gjennomføre helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og oppdatere denne i takt med kommuneplanprosessene. • Ha en oppdatert beredskapsplan for kommunens kriseledelse og øve på denne. • Kommunens arbeid med barn og unge Det å mestre skolen er den enkeltfaktoren som har mest å si for levekår og helse senere i livet, og manglende utdanning er en betydelig risikofaktor for å havne utenfor arbeidslivet i voksen alder. Fylkesmannen forventer at alle skoleeiere benytter desentralisert ordning for kompetanseutvikling og eventuelle andre statlige ordninger til kvalitetsutvikling av skolene.

• Kommunens arbeid med helse og sosial Kommunen skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver, og med de virkemidler, kommunen er tillagt. Fylkesmannen forventer derfor at nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, herunder effektive strategier og tiltak i folkehelsearbeidet inkluderes i kommunenes planarbeid.

• Kommunens arbeid med samfunns- og arealplanlegging Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i vår tid og arbeidet for å bidra til reduserte klimagassutslipp skal prioriteres. Arealplanlegging er et av de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og fra endret arealbruk (avskoging, nedbygging av myr mv.).

• Forutsetninger for gode tjenester til innbyggerne En effektiv kommunal sektor er en viktig forutsetning for å produsere gode tjenester til brukerne. Kommunen må utnytte mulighetene digitalisering og bruk av IKT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling.

2.2.2 Viken fylkeskommune Fra 01.01.2020 ble fylkeskommune til Viken fylkeskommune. Viken fylkeskommune er opptatt av at de gjeldende regionale planene følges opp i kommunal planlegging. I Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 er det tre hovedtemaer, med underliggende utfordringer i fokus. Hovedtemaene og utfordringene er ikke altomfattende, men skal vise sentrale utviklingstrekk og utfordringer i Buskerud som det er viktig å ha fokus på i et langsiktig perspektiv.

Figur 3 Hovedtemaer fra Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020.

Side: 9 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

For Viken fylkeskommune er overordnet visjon og mål satt opp som i figur 4:

Viken viser vei

Utvikling Bærekraft Kompetanse

Figur 4 Overordnet visjon og mål i Viken fylkeskommune.

Fram til nye planer er vedtatt i Viken fylkeskommune er det viktig å ta hensyn til følgende regionale planer i vårt kommunale planarbeid:

• Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035 ii • Regional plan for verdiskapning og næringsutvikling i Buskerud 2015 – 2020iii • Regional plan for verdiskapning og næringsutvikling i Buskerud (kortversjon) iv • Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016 – 2020 v • Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 vi • Regional plan for kulturminnevern i Buskerud 2017 -2027vii • Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud, del I - II viii • Kollektivtransportplan for Buskerud fylkeix

2.2.3 Kongsbergregionen Flesberg kommune er en av syv kommuner i Kongsbergregionen. Kongsbergregionen reviderte sin strategi i 2019 for å heve betydningen av regional samfunnsutvikling og regionens politiske kraft. Strategien er et overordnet dokument med tidsperspektiv 2019- 2030. Satsingsområdene spisses for å få et tydeligere skille mellom hva som er kommunale satsinger og hva som bør løftes regionalt. I tillegg legges det opp til en klarere struktur på videre arbeid innen samfunnsutvikling og tjenesteutvikling, for å unytte ressurser bedre, ta ut flere gevinster og gi retning.

Årlige handlingsprogram, flerårige tiltaksplaner, årshjul m.m. vil konkretisere og iverksette de overordnede målene og føringene, samt viktige satsingsområder i regionsamarbeidet.

Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et prioritert felt.

Side: 10 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

Figur 5 Strategi for Kongsbergregionen 2019-2030.

Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Med bakgrunn i digitaliseringsstrategien er det utarbeidet er tiltaksplan for digitalisering for 2020 - 2023.

Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere interkommunalt og regionalt samarbeid vil på stadig flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte framover. De premissene som fremgår av strategien til Kongsbergregionen legges til grunn for samarbeidet. Side: 11 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

3 UTVIKLINGSTREKK OG SENTRALE UTFORDRINGER

3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING Befolkningsveksten i Flesberg er svak positiv. I 2008 ble det registrert 2521 innbyggere i Flesberg kommune. Per 3. kvartal 2019 var det registrert 2692 innbyggere. Forventet utvikling med middel vekst er 2771 innbyggere i 2030 og 2833 innbyggere i 2040. Den forventede utviklingen viser at antall innbygger vil være relativ stabil, men aldersfordelingen forventes å bli, som i de fleste andre kommuner, med en større andel personer over 67 år. Alderssammensetningen er avgjørende for utgiftsbehovet til kommunen, og særlig knyttet til utfordringer med sykehjemsplasser og kapasitet barnehage/skole.

Figur 6 Befolkningsutvikling i Flesberg kommune (Kilde: SSB).

Figur 7 Oversikt endring i befolkningen i Flesberg kommune (Kilde: SSB).

Figur 8 Oversikt forventet utvikling i Flesberg kommune (Kilde: SSB).

3.1.1 Utfordringer • En økt tilflytting og sterkere vekst i befolkningen krever både økt fokus på attraktivitet, offensive tiltak og nytenkning. • Skape økt bolyst og tilhørighet for å beholde eksisterende innbyggere • Å tilpasse befolkningsutviklingen og bærekraftig transport til fritidsaktiviteter, friluftsområder samt i tilknytning til skole, barnehage og helsetjenester.

3.1.2 Planbehov Revisjon av: • Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel Nye planer: • Planer for tettstedsutvikling i Svene, Lampeland, Lyngdal og Flesberg Side: 12 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

3.2 BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER I perioden 2016-2018 er det gitt betydelig flere byggetillatelser for fritidsboliger (246) enn for boliger (48). Figur 9 viser at i 7 av de 10 kommunene med flest fritidsboliger i Viken, er det mange ganger flere fritidsboliger enn boliger totalt. Totalt er det 3394 hytter i Flesberg kommune (SSB, 2019). Det vil dermed potensielt være betydelig flere hytteinnbyggere enn fastboende i helger og ferier.

Flesberg kommune har konsentrert bebyggelse i kommunens tettsteder, for øvrig er bebyggelsen nokså spredt. Bebyggelsen består i stor grad av eneboliger og landbrukseiendommer. I kommunen er det totalt 1124 eneboliger og 34 leiligheter. Det er tydelig at det er tradisjon for utbygging av eneboliger, men leilighetene som er bygd de siste fem årene på Lampeland, har også vært attraktive.

Kommunen har nylig utviklet et nytt boligfelt, Lampeland Øst. Feltet består av 76 tomter hvorav 44 er klare for salg. I tillegg er det regulerte, ubebygde arealer og ledige tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Svene og Lyngdal. Stedet Flesberg har per dags dato ingen aktuelle arealer regulert for boligutvikling. Sett i forhold til en ønsket tettstedsutvikling og innbyggerønsker, er det behov for leiligheter for kjøp og leie i Flesberg sentrum.

Figur 9 Prosentvis fordeling fritidsboliger og helårsboliger i hyttekommuner i Viken (Kilde: SSB)

Figur 10 Oversikt eiendom i Flesberg kommune (Kilde: SSB).

3.2.1 Utfordringer • Å tilby boliger tilpasset ulike livssituasjoner • Å kunne tilby tomter/bolig i alle tettstedene Side: 13 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

• Å sikre utbyggingsområder på fjellet med ønsket kvalitet

3.2.2 Planbehov Revisjon av: • Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel • Kommunedelplan Blefjell (integreres i kommuneplan) Nye planer: • Plan for tettstedsutvikling i Svene, Lampeland, Flesberg og Lyngdal • Boligsosial handlingsplan

3.3 TETTSTEDSUTVIKLING Flesberg er en langstrakt kommune, hvor elva Lågen og Fv. 40 Numedalsvegen følger parallelt innenfor kommunegrensa sør-nord. Tettstedene Svene, Lampeland og Flesberg ligger sentralt i tilknytning til både Lågen og Fv. 40. Lyngdal ligger en mil øst for Fv.40. Det er stor belastning på infrastrukturen, særlig i helger og ferier da det er stor ferdsel i tilknytning til hytteturismen innad i kommunen og lengre nord i Numedal.

Lampeland Lampeland er kommunens administrasjonssenter. Tettstedet ligger ved Numedalslågen omtrent 22 kilometer nord for sentrum. Tettstedet har et fysisk avgrenset sentrum med gåavstand mellom ulike funksjoner, blant annet kommunehus, helsehus, sykehjem, omsorgsboliger, bofellesskap, butikk, bensinstasjon, hotell, samt ladestasjon for el-biler. Den nye skolen "Skattekista" (1.-10 trinn), som åpnet til skolestart høsten 2019, er bygget i massivtre og inneholder idrettshall, kombinasjonsbibliotek og innovativ svømmehall. «Skattekista» er lokalisert ved Stevningsmogen Fritidspark. Her finnes også fotballbane, skiskytterstadion og lysløyper for sommer og vinteraktiviteter. Det skal utarbeides en egen utviklingsplan for Stevningsmogen Fritidspark.

Lampeland sentrum har et stort potensial for videreutvikling med kombinasjoner av tettstedstilpasset næring, boligområder, rekreasjon og møteplasser på tvers av generasjoner. En studentgruppe fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gjennom medvirkningsprosesser i 2017, designet flere ulike forslag og idéerx til sentrumsutviklingen. En struktur for «grønn mobilitet» - ulike transportløsninger til og fra Lampeland vil også være viktig for framtidas tettstedsutvikling i Svene, Flesberg og Lyngdal. Innspill fra innbyggere til utvikling av Lampeland og Stevningsmogen spesielt, finnes også i egen rapportxi.

Svene Tettstedet Svene ligger omtrent fem kilometer sør for Lampeland, og 17 kilometer nord for Kongsberg. Svene sentrum er lite og avgrenset, hvor to butikker, næringsvirksomhet og barnehagen ligger sentralt. Svene IL, kommunens største idrettslag, har sitt klubbhus og gressbane/fotballbane her. Det meste av aktiviteten er imidlertid lagt til Stevningsmogen Fritidspark på Lampeland. Numedalslågen renner gjennom Svene og ble i tidligere tider benyttet mye i rekreasjonsøyemed. Det er ønske fra innbyggerne om å gjøre elva mer tilgjengelig og skape nye møteplasser på tvers av generasjoner. Stedet har også her et utviklingspotensial, sammen med Lampeland, med tanke på nærhet til Kongsberg. I 2015 ble den nesten 4 kilometer lange gang- og sykkelveien langs Fv. 40 mellom Svene og Lampeland åpnet. Gang- og sykkelveien knytter tettstedene nærmere hverandre og sørger for trygg ferdsel. Gang- og sykkelveien er et resultat av bygdas iherdige dugnadsånd og har kommet til nytte og glede for kommunens innbyggere. Side: 14 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

Innspill fra gjestebud blant innbyggerne i Svene 2017, finnes i egen rapportxii. I tillegg finnes studentoppgaver fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet fra høsten 2017 som også omhandler Svene tilgjengelig herxiii.

Lyngdal Bygda Lyngdal strekker seg fra Kvernan i syd til kommunegrensa mot i nord, fra Strandevatnet og Haugesjø i vest til Lauvnesvannet i øst. Det meste av bygda har frittliggende og klynger/grender av gårder, som viser jordbrukslandskap og bebyggelse fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Sentrum i bygda er der kirken ble bygget, og etter hvert forretninger og skole ble anlagt og eneboliger utenfor gårdsbrukene ble bygget. Tettstedet ligger langs Fv. 134 som går fra Lampeland til Sandsbråtan i Sigdal. Kulturlandskapet er holdt godt i hevd i sentrum, med slåtteenger med stor grad av biologisk mangfold. Kulturmiljøet forteller historien om jordbruket i grendene i skogbygdene, en landskapstype som det er mange eksempler på i vårt fylke.

I Lyngdal er det mange verneverdige bygninger. Lyngdal kirke er en gammel korskirke (Bygget mellom 1664 –1699) innviet 1701, helt dekormalt innvendig, med inventar fra 1600-tallet og er et særdeles verdifullt kulturminne i kulturmiljøet. Lyngdal er et tradisjonsrikt tettsted der lokalet Høgheim er en viktig kulturinstitusjon, sammen med kirken og kulturhuset. Kulturhuset, som er den tidligere barneskolen, fungerer både som grendehus og kafé. Lyngdal Landhandel er en viktig del av miljøet i bygda og en viktig møteplass. Kulturløype er tilrettelagt med poster om kultur, historie og natur. Det er flere hytteområder i bygda, det eldste ved Haugesjø, har hytter fra 1930-tallet. Hytteeierne er ofte aktivt med i miljøet i bygda ved å delta på arrangement og lignende. Det er ønske fra innbyggere om flere møter og kurs lagt til Lyngdal kulturhus for økt aktivitet og videreutvikling. Innspill fra innbyggere i Lyngdal er innhentet gjennom gjestebud i 2019 og ligger i egen rapportxiv.

Flesberg Flesberg er det nordligste tettsted i kommunen og kan sies å være «porten til Blefjell». Flesberg strekker seg på begge sider av Numedalslågen, fra Lampeland i sør til grense mot Rollag kommune i nord. Fra Blefjell i vest til Strandevannet i øst. I sentrum ligger butikker, bensinstasjon, barnehage, tidligere skolebygg og Flesberg stavkirke fra slutten av 1100- tallet, ombygd til korskirke i 1735. Kirken er omgitt av et gjerde av stående gråsteinsheller med ringer der bøndene tjoret hestene sine. Her er også et historisk tingsted med både gapestokk og rettersted.

Numedalsbanen går tvers igjennom sentrum og ble tatt i bruk i 1927 og nedlagt i 1989 for persontrafikk, men blir brukt til tømmer og flistransport etter dette. I sentrum ligger Byggtorget Flesberg Jern og Bygg der gamle Flesberg sag og høvleri ble drevet fra 1958- 1972. Da ble det utbygd som sagbruk på motsatt side av veien, der Moelven ligger. Moelven Numedal Bruk er en av kommunens største private bedrifter i dag med ca. 37 ansatte, det er drevet sagbruk her siden 1974. Norske Fjellhus ligger på vestsida av lågen og har levert laftehytter siden 1962. Friområdet Haugen og samfunnshuset i sentrum har historiske tradisjoner og stor aktivitet den dag i dag. Foreningen Haugens venner ble etablert i 1993 for at dette flotte stedet ved Numedalslågen fortsatt skulle være til allment bruk og samtidig sikre det for etterslekten. Haugens venner samarbeider godt med kommunen som fortsatt er eier. Det leies ut til selskap og til turister om sommeren. Her blir det i disse dager lagd ny badeplass og fine møteplasser for barn og voksne. Side: 15 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

På vestsiden ligger Vrengja kraftstasjon og er et vannkraftverk satt i drift i 1960 for å sikre energiforsyningen til og Bærum. Dåsettunet er Flesbergs viktigste kulturminne, et bygdetun og gårdsanlegg med 20 gamle bygninger, de eldste fra 1600-tallet som benyttes og besøkes sommerstid. Flesberg samfunnshus ble stiftet i 1957. Her har det alltid vært mye og allsidig aktivitet. Det er ønskelig med regulert tettstedsutvikling og tilrettelagte arealer for boliger/leiligheter i Flesberg sentrum. Dette viser også rapportenxv fra innbyggermedvirkningen. Det er per i dag ingen regulerte arealer for boligutbygging i sentrum. En utvikling vil muligens komme i konflikt med omkringliggende landbruksområder.

3.3.1 Utfordringer • Numedalsbanen, som følger Numedalslågen gjennom kommunen, er oppgradert og benyttes av Moelven Bruk Numedal til tømmer- og flistransport. Arealene til banen begrenser i noen grad mulighet for utnyttelse av potensielle friluftsområder og sentrumsutviklingen i Svene og Flesberg. • Begrensede ressurser til tettstedutvikling • Restriktiv holdning fra statlige myndigheter (Fylkesmannen) i forhold til spredt bosetning. For å få vekst i folketall er kommunen avhengig av muligheten til å legge til rette for spredt boligbygging.

3.3.2 Planbehov Revisjon av: • Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel Nye planer: • Plan for tettstedsutvikling i Svene, Flesberg, Lampeland og Lyngdal • Trafikksikkerhetsplan

3.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING Flesberg har et variert næringsliv. Dersom en unntar offentlig administrasjon og tjenesteyting, herunder plan, næring og teknikk i kommunen, er de viktigste næringene i kommunen bygge- og anleggsvirksomhet, skogbruk/treforedling, jordbruk, pukkverk/masseuttak, varehandel, service, samt overnattings- og serveringsvirksomhet. Hovedtyngden av offentlig administrasjon og tjenesteyting er lokalisert til tettstedet Lampeland. I tillegg preges tettstedet av overnattings- og serveringsvirksomhet med Lampeland Hotell som sentral aktør, og varehandel. I tilknytning til tettstedet Svene er industriområdet på Moen og Svene pukkverk sentrale næringsområder. Flesberg er en viktig skogkommune, og skogbruket blir i stor grad drevet i kombinasjon med jordbruk. Trevareindustrien er dominerende, og særlig med Moelven Numedal AS, lokalisert i sentrum av tettstedet Flesberg.

Det er behov for å vurdere plassering og størrelse på eksisterende arealer til industri- og næringsvirksomhet, samt avsette nye og attraktive områder i kommunen. På Blefjell er det stor hytteutbygging, og i tilknytning til dette er det mange lokale entreprenører innen yrker som tømrer, rørlegger, elektriker, murer og diverse anleggsvirksomhet. Turistnæringen er også viktig i kommunen, og særlig i tilknytning til fjellområdet Blefjell.

Det utarbeides en felles landbruksplan for Numedal i forbindelse med samorganisering av tjenester og rådgivning.

Side: 16 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

Fra sentralt hold rettes nå fokuset i mye større grad på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Samarbeidet mellom kommune og frivillig sektor vil være en viktig forutsetning for å kunne møte de demografiutfordringene som Norge står overfor. "Samskaping" er begrepet som definerer dette nødvendige samarbeidet. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så opplever de fleste av oss å ha en tilværelse med innhold og mening. Gjennom et mangfoldig foreningsliv og stor frivillighet, er det blitt realisert flere flotte anlegg. Det beste eksempelet på dette er Stevningsmogen Fritidspark. Dette er viktige verdier å ivareta og videreutvikle. Et mangfoldig foreningsliv er i seg selv svært positivt og gir meningsfull aktivitet både til den enkelte og lokalsamfunnet.

Reiseliv og turisme Bevisstgjøring og bruk av begrepet Numedal er viktig for synliggjøring utad og identitetsutvikling blant befolkningen og næringslivet. Middelalderuka i Numedal har blitt arrangert siden 2001 og er et arrangement med fokus på kulturhistorien i Numedal for alle aldre gjennom kunst, kultur, underholdning, foredrag og utstillinger.

Blefjell er et yndet rekreasjonsområde for hytteeiere og andre helge- og dagsturister. Blefjell byr i vinterhalvåret på oppkjørte langrennsløyper, muligheter for slalåm og kjelkekjøring. I sommerhalvåret byr fjellområdet på fine forhold for dags- og overnattingsturer til fots, sykkel og fiske. I tillegg ligger Holtefjell i øst med gode turmuligheter.

3.4.1 Utfordringer • Mange enkeltforetak med liten tradisjon for å utnytte det potensialet for vekst og verdiskaping som bl.a. ligger i nettverksbygging og samarbeid • Det er liten tradisjon for samarbeid – og intet felles næringsselskap – mellom de største næringene i kommunen og andre næringer utenfor kommunegrensa for mulige ringvirkninger og knoppskyting • Mangel på attraktive næringsarealer tilrettelagt for økt vekst • Numedal har ingen felles reiselivsorganisasjon. Markedsføringen av Numedal blir derfor mer fragmentert enn ønskelig

3.4.2 Planbehov Revisjon av: • Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel (næringsarealer) Nye planer: • Landbruksplan. Felles plan for Numedal.

3.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelse er et tverrsektorielt tema og et definert satsningsområde i kommuneplanen. Folkehelseinstituttet offentliggjør hvert år en folkehelseprofil for kommunene. Den veksler litt fra år til år for hva som trekkes frem av data. Folkehelseprofilen er deler av kunnskapsgrunnlaget for videreutvikling av oppvekst- og folkehelsepolitikk i kommunen. Det er ingen egen folkehelseplan, men det er planlagt revisjon av flere planer hvor temaet Side: 17 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

folkehelse vil bli lagt til grunn i forbindelse med revidering av planene. Folkehelse vil inngå i alle kommunens planer slik at det sikres en langsiktig og tverrfaglig planlegging.

Flesberg kommune har sammen med Rollag og kommuner, kommet med i Helsedirektoratets Program for folkehelsearbeid i kommunene fra 2019 etter felles søknad til Buskerud Fylkeskommune som programfylke. Det tiårige programmet (2017-2027) vil gi kommunene muligheter til styrking av barn og unges psykiske helse og rusforebygging. I tillegg vil arbeidet heve kommunenes kompetanse på utvikling, implementering og evaluering av kunnskapsbaserte tiltak.

3.5.1 Utfordringer • Folkehelseprofil og ungdataundersøkelse (2017) viser at det er noen negative forskjeller fra landet for øvrig, kanskje særlig i forhold til barn og unge. Kort oppsummert er dette at:

• Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået. • Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. • Andelen ungdomsskoleelever som opplever at de blir mobbet minst hver 14 dag er høyere i Flesberg enn landet for øvrig. • Samtidig har en høy andel av elevene i skolen enkeltvedtak om spesialundervisning (Tallet har ligget rundt 11-12% i Flesberg de senere årene, mot 8% på nasjonalt nivå). • Det har over tid vært en tendens med resultater på nasjonale prøver som ligger under landsgjennomsnittet. • Barnehagene har fullt belegg, og det er knyttet spenning til barnekullenes størrelse og søkertall til barnehageplasser de nærmeste årene. • Inkludere og integrere arbeidstakere i offentlig virksomhet for å forebygge utenforskap

Figur 11 Diagrammet viser høyeste fullførte utdanningsnivå for personer over 16 år (Kilde: SSB).

3.5.2 Planbehov Nye planer: • Kommuneplanens samfunnsdel Side: 18 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

• Temaplan for ferdselsårer (Sti- og løypeplan) • Planstrategi for Oppvekst Numedal (Interkommunal) • Politikk/plan for kultur og frivillighet

Revidering av planer: • Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet • Alkoholpolitisk handlingsplan

3.6 HELSE OG OMSORG Helse og omsorg har 5 forskjellige avdelinger:

1) Flesbergtunet bo- og servicesenter med 24 plasser innen omsorg og rehabilitering. 2) Hjemmetjenestene som gir tjenester til hjemmeboende, inklusive beboere i omsorgsboliger. Tjenestene omfatter hverdagsrehabilitering, hjemmesykepleie, praktisk bistand, dag-opphold for demente og brukerstyrt personlig assistent. 3) Tjenester til funksjonshemmede og barnebolig. Tjenesten bistår av 9 beboere gjennom døgnet (dag- og fritidsaktiviteter). I tillegg gis tilbud om avlastning, støttekontakt og omsorgsstønad. 4) Helsetjenester: Består av jordmor, helsestasjon 0 - 5 år, skolehelsetjenester 6 - 20 år, familieterapeut, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, psykiatriske sykepleiere, folkehelsekoordinator og leger. 5) Kjøkkenet på Flesbergtunet lager mat til alle som bor i institusjon og hjemmeboende i kommunen. I tillegg har de noe catering.

Demens er en folkesykdom som rammer stadig flere og er en sykdom som i stor grad krever kommunale tjenester. Nivået på tjenester til demente øker. Nytenkning og bruk av velferdsteknologi blir viktig for å gi brukere av hjemmetjenestene og institusjon opplevelse av mestring og livskvalitet. Tjenestene jobber tverrfaglig med hverdagsmestring og implementering av velferdsteknologi.

Det er også et økende antall personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er mennesker som kommer inn som tjenestemottakere i ung alder som fortsetter å være tjenestemottakere gjennom hele livet. Tjenesten øker derfor år for år ettersom flere brukere får tjenester.

Helsetjenesten er en forebyggende tjeneste og den samarbeider med oppvekstetaten og teknisk etat. Det jobbes systematisk med å få gode prosedyrer og rutiner for å se og oppdage uhelse tidlig innenfor oppvekst og helse, for å kunne sette inn tiltak tidlig og derigjennom gi barn og unge en god oppvekst og opplevelse av mestring.

Kjøkkenet utvider sitt arbeidsfelt gjennom utvidet kantine/kafédrift i lokalet etter biblioteket. Kaféen vil også bli et samlingssted for høytid og høytideligheter på Flesbergtunet og kommunen forøvrig. Denne nytenkningen vil kunne gi nye og utfordrende arbeidsoppgaver samt arbeidstreningsplasser og økt inntjening.

Det arbeides med å utrede å samle psykiatri/helse til en interkommunal enhet. Det er ønskelig med et større, mer robust og et mindre sårbart fagmiljø ved å samle tjenestene.

Kommunen er inne i en omstillingsprosess. For å komme i mål med denne, må det også gjennomføres endringer i helse- og omsorgsetaten.

Side: 19 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

3.6.1 Utfordringer • Omstilling – nye arbeidsmetoder, nye faglige tilnærminger, velferdsteknologi og utvikling av tjenestene, samt endret tjenestebehov. • Spesialisering av tjenesten med større krav til ulike typer kompetanse. • Flere og yngre brukere med utfordrende og sammensatte behov som krever samhandling på tvers av alle faggrupper og avdelinger. • På sikt vil en få en stor andel over 80 år, framskrevet. Nye generasjoner har andre behov og forventningen til kommunens tjenester. Dette kan øke behovet for kommunale tjenester innenfor helse og omsorg. • Samhandlingsreformen - Psykisk helse og rus - økt brukerbehov. • Kommunene får stadig flere og omfattende oppgaver uten at det følger med økte bevillinger.

3.6.2 Planbehov Revisjon av: • Kommuneplanens samfunnsdel • Plan for psykisk helse og rus samt vold i nære relasjoner • Alkoholpolitisk handlingsplan

Nye planer: • Helse- og omsorgsplan

3.7 OPPVEKST OG KULTUR Oppvekst består av tre kommunale barnehager og en grunnskole (1.-10.trinn). Barnehagene har ca.120 barn, skolen har i overkant av 300 elever. Barnehagene har fullt belegg, og det er knyttet spenning til barnekullenes størrelse og søkertall til barnehageplasser de nærmeste årene. Flesberg skole holder til på det nye flerbruksanlegget på Stevningsmogen, Lampeland. Skolebygget, som åpnet til skolestart i 2019, er bygget i massivtre og får mye positiv oppmerksomhet. Denne generasjonsinvesteringen for kommunen får mange tilbakemeldinger om positive opplevelser av miljø og inneklima som vil kunne påvirke både atferd og helse.

Tidlig innsats har vært stort fokus i flere år, både i skole og barnehage. Vi ser at flere barnehagebarn og elever i småskolen får enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp nå enn for noen år tilbake. Samtidig har vi fortsatt et stort antall elever på mellom- og ungdomstrinnet som får spesialundervisning. Dette er ressurskrevende og gir oss utfordringer i forhold til prioritering og utnyttelse av de rammene vi har. Vi ser nå en svak tendens til nedgang i antall «små» vedtak og at vi klarer å dekke noe mer innenfor rammene av ordinær opplæring.

Hele oppvekstsektoren deltar høsten 2018 og våren 2020 i Læringsmiljøprosjektet for å få kollektiv kompetanseheving. Dette er et viktig arbeid som videreføres gjennom utviklingsarbeidet "Alle Med" i Kongsbergregionen - et arbeid som allerede er igangsatt og fortsetter når Læringsmiljøprosjektet formelt avsluttes våren 2020. Kommunen har kompetanse innen koding/programmering og vil i årene framover jobbe mer med dette og entreprenørskap som arbeidsmetoder i skole og barnehage. I 2019 tok alle barnehagene i bruk programmering og har jevnlige opplegg med dette. Et hovedmål i alt arbeidet er sosial og faglig inkludering.

Side: 20 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

Kultur, idrett og fritid På Stevningsmogen Fritidspark finner vi anlegget «Skattekista», som foruten skolen og Frivilligsentralen med grendehus, inneholder: bibliotek, svømmehall og idrettshall. I fritidsparken er det en rekke idrettsarenaer og friluftsområder.

Biblioteket er samlokalisert som folke- og skolebibliotek. Foruten bokutlån, har biblioteket en rekke foredrag/forestillinger og andre arrangementer med godt besøk gjennom året. I 2019 begynte arbeidet med prosjekt «Digihjelpen», hvor teknisk kompetente seniorer stiller sin kompetanse til rådighet for andre til faste tidspunkter. Her har også barnehagebarn vært med og lært bort programmering til eldre innbyggere. De senere årene har det vært en nedgang i antall besøk utenom arrangementene, og en nedgang i antall utlån. Synkende utlånstall er en nasjonal trend. Besøkstallene forventes å stige med plassering på «Skattekista», mye gjennom at besøkende med andre ærender også ender opp som bibliotekbrukere i løpet av besøket.

En optimal utnyttelse av flerbruksanlegget "Skattekista" bestrebes. Det vil fra 2020 arbeides med de gode løsningene for å gjøre anlegget tilgjengelig for flest mulig så stor del av døgnet som mulig og det er mange lag og foreninger som benytter lokalene. Som en konsekvens av denne tilnærmingen, har en for eksempel i samarbeid med lokale lag/foreninger fått på plass trivselsverter som bemanner bygget mandag – torsdag i tidsrommet 18.00 (15.00) – 20.00 fra januar.

Arbeidet med aktivitetsutvikling gjennom «Aktivt Lokalsamfunn» videreføres i 2020. Arbeidet planlegges oppskalert med åpen hall enkelte fredager/helger, samt friluftturer. Det er fokus på aktivitet for og involvering av ungdom i større grad enn kommunen har lykkes med til nå.

Frivilligsentralen er knutepunktet for kommunens sterke frivillighet. Frivilligsentralen samarbeider tett med flere etater i kommunen og i 2019 utgjorde den registrerte frivillige innsatsen 4310 timer. I tillegg til å formidle frivillige og oppdrag, organiserer sentralen møteplasser for de frivillige og andre innbyggere. Blant annet kan nevnes grendeaktivitet (sosial møteplass), dagaktivitet på Flesbergtunet og leksehjelp til skolebarn.

Kulturkontoret samarbeider med lag og foreninger, tilrettelegger for og deltar på ulike arrangementer. Kontoret har blant annet ansvar for kulturminner, «Den kulturelle skolesekken» (DKS), fordeling av kulturmidler og utdeling av årlig kulturpris. I tillegg er det under arbeid en interkommunal kulturminneplan. Det er framover viktig å utvikle en helhetlig kulturstrategi for kommunen som ligger til grunn for ressursprioriteringer innen kulturområdet.

3.7.1 Utfordringer • Flere barnehagebarn og elever i småskolen med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp nå enn for noen år tilbake • En utvidelse av antall barnehageplasser i kommunen må vurderes og sees i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg. • Opprettholde godt lærings- og fagmiljø uavhengig antall elever • Sikre maksimal utnyttelse av «Skattekista» sin kapasitet og legge til rette for bredt utvalg av kulturmuligheter • Tilby og sikre aktiviteter og involvering av ungdom Side: 21 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

3.7.2 Planbehov Revisjon av: • Den kulturelle oppvekstsekken – revidering 2021 • Kommuneplanens samfunnsdel Nye planer: • Strategiplan for barn og unges oppvekst i Numedal (2020 – 2030) • Strategiplan for kulturfeltet • Interkommunal kulturminneplan for Numedal (2021) • Plan for kultur og frivillighet

3.8 KLIMAENDRINGER Klimautslipp har ført til endringer i klimatiske forhold både lokalt og globalt. Beredskap, teknisk infrastruktur og arealplanlegging blir viktige faktorer for å løse nye utfordringer. Beredskap, infrastruktur og arealplanlegging må innrettes etter endringene i klima. Dette vil være svært viktig å ta hensyn til når nye planer skal utarbeides. Sentrale myndigheter stiller strenge krav til kommunen i dette arbeidet. Klimaendringene vil for Buskerud særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred. For mer informasjon se klimaprofilerxvi Buskerud

I korthet er det forventet følgende endringer: • Nedbør og flom: episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet, og det vil også føre til mer overvann. Det forventes flere og større regnflommer. • Skred: faren for jord-, flom- og sørpeskred øker med økte nedbørmengder. I varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Faren for våtsnøskred øker dermed, mens faren for tørrsnøskred reduseres. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Det er ikke forventet økt fare for fjellskred eller steinskred.

3.8.1 Utfordringer • Å sikre elvebredder (Numedalslågen) mot flom • Ressurser til å kartlegge bekker og bratte vassdrag Figur 12 Viser utfordringer klimaendringene kan føre til. 3.8.2 Planbehov Nye planer: • Overordnet ROS-analyse • Saneringsplan for ledningsnettet

Revisjon av planer: • Beredskapsplan

Side: 22 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

3.9 KOMMUNEØKONOMI Som for de fleste små kommuner er de økonomiske rammene stramme. Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. En må derfor legge til grunn omstilling innenfor kommunens tjenester.

Det er ikke risikofritt å gjennomføre så store løft som kommunen har gjort de siste årene. Samtidig er det slik at med de rammevilkårene som en kommune på vår størrelse har, så ville kanskje den største risikoen være å sitte stille og ikke gjennomføre disse generasjonsinvesteringene. Det er allikevel rom for tiltak på investeringssiden som ivaretar samfunnsviktig infrastruktur. Tabellen under illustrerer fordelingen av utgifter etter valgte områder.

Figur 13 Viser utgifter etter utvalgte områder innenfor kommunen (Kilde: SSB).

Det er verdt å minne om at omstilling og bemanningsendringer er en del av hverdagen for de fleste kommunene nå, og at de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt - året rundt i vår kommune.

3.9.1 Utfordringer • Reduserte rammeoverføringer • Økt brukerbehov • Forventet endret befolkningssammensetning • Å skape attraktive bomiljøer og arbeidsplasser

3.9.2 Planbehov Revisjon: • Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel

Nye planer: • Plan for tettstedsutvikling i Svene, Lyngdal, Flesberg og Lampeland

Side: 23 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

4 BEHOV FOR Å REVIDERE KOMMUNEPLANEN

Planstrategien skal avklare rammene for rullering av kommuneplanen. I kommuneplanen samles og formuleres de overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for kommunens utvikling. Flesberg kommune vedtar her en kommunal planstrategi for første gang. Forrige planprogram ble vedtatt av kommunestyret 8.mai i 2008, godt over ti år siden. Mange planer har blitt utarbeidet og revidert i tråd med gjeldende lovverk, og enkelte planer har blitt utsatt. Manglende kapasitet i administrasjon påpekes som en viktig faktor i planarbeidet. Med denne planstrategien starter kommunen i 2020 en helt ny planperiode og prosess. Medvirkningsarbeid, kunnskapsgrunnlagxvii og folkehelseoversikten for Numedal per 1. januar 2019 ligger til grunn for arbeidet. Gjennom dette har kommunen et godt og bredt grunnlag for videre arbeid. I tabell 2 nedenfor er det gjort en opplisting av status på planarbeid framover.

Samfunnsdelen av kommuneplanen

Kommunen skal være en demokratisk arena og en tjenesteprodusent. I tillegg har kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel, samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere.

Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd i forhold til planarbeider. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen var for perioden 2003-2015. Dokumentet inneholder visjoner og mål for Flesberg kommune.

Vår gjeldende kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill og gjennom samskaping, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, avklares. Partnerskaps- avtaler er et gode verktøy i så måte.

For å oppnå visjon og hovedmålsettinger for Flesberg kommune er det nå fokus på tiltak knyttet til disse fire strategiene:

1) Skape bolyst og tilhørighet 2) Styrke samferdsel og kommunikasjon 3) Stimulere til aktiv næringspolitikk 4) Sikre miljøhensyn og bærekraftig perspektiv

Kommunens viktigste satsningsområder har vært å jobbe for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kommunen har siden sist planperiode:

 Åpnet ny gang- og sykkelvei mellom Svene og Lampeland (2015) som knytter tettstedene sammen på en trygg måte.  Nylig lagt ut det nye tomteområdet «Lampeland Øst».  Tatt et generasjonsløft gjennom etablering av «Skattekista» med bl.a ny grunnskole (1-10.trinn) på Stevningsmogen som landet høsten 2019.  Økt den interkommunale satsingen og samarbeid om digitalisering. Side: 24 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

 Gjennomført flere medvirkningsprosjekter og har med dette hatt en god dialog med innbyggere og fritidsbeboere som er viktig å bygge videre på.  Etablert partnerskapsavtalen med Blefjell Løypeforening om årlig støtte til utviklingsarbeid på fjellet, som et godt eksempel på forpliktende samarbeidsavtale.

Utfordringer fra tidligere planprosesser er fremdeles aktuelle, men dagens utfordringsbilde er endret og kursen må justeres. Dette er særlig knyttet til hvordan kommunen skal ivareta barn- og unges oppvekstsvilkår, næringsutvikling og hvordan kommunen skal utnytte sin nærhet til Kongsberg. En helhetlig tenkning og tverretatlig samarbeid som inkluderer både barnehage, skole og helsetjenester, samt frivillig sektor og næring er under arbeid, både strukturelt og i plansamarbeid – på kommunalt og interkommunalt nivå. Tidlig innsats, inkludering, mot og livsmestring blir viktige faktorer i dette arbeidet fremover.

Ut fra planens alder og justeringer av utfordringsbildet vil det i perioden planlegges revisjon av hele dokumentet. Flere av de igangsatte prosjekter vil være med å danne et godt grunnlag for revisjonen.

Det vil videre være viktig å avklare overordne mål og strategier for hvordan kommunen skal utvikle attraktive tettsteder slik at flere blir oppmerksomme på kommunens kvaliteter.

Arealdelen av kommuneplanen

Gjeldende arealdel til kommuneplanen er for perioden 2009-2025. Sentrale problemstillinger i planen er knyttet til bl.a. tettstedsutvikling og spredt utbygging av boliger og fritidsbebyggelse. Presset på kommunen som hyttekommune er stigende og det er viktig å avklare hvilke rammer som skal legges til grunn i kommende periode. Overordnede rammeavklaringer er viktig å avklare før revisjon av eksisterende kommunedelplan for Blefjell. Å finne riktig lokaliseringer til næringsutvikling vil også være viktig å avklare i forbindelse med revisjonen.

I likhet med forrige rullering vil våre viktigste oppgaver fremover være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom utbygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, og arealer for bolig- og næringsutvikling. Ut fra planens alder og justeringer av utfordringsbildet vil det i perioden planlegges revisjon av hele dokumentet. Flere av de igangsatte prosjekter vil være med å danne et godt grunnlag for revisjonen.

Side: 25 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

5 VURDERINGER AV PLANBEHOV 2020 -2024

Plan Vedtatt 2020 2021 2022 2023 2024 Kommuneplanens samfunnsdel 2003 x

Kommuneplanens arealdel 2011 x

KDP Vatnebrynvatnet 2010 x

Plan for stedsutvikling i Svene, x Lampeland, Lyngdal, Flesberg

Overordet ROS-analyse x Saneringsplan for ledningsnettet x

Trafikksikkerhetsplan x x Plan for idrett, friluftsliv og fysisk 2007 x aktivitet Temaplan for ferdselsårer x

Landbruksplan x - Felles plan for Numedal

Helse og omsorgsplan x x Den kulturelle skolesekken x x

Plan for kultur og frivillighet x

Planstrategi for Oppvekst 2020 x x Numedal (interkommunal plan). Prosjektbeskrivelse foreligger

Plan for psykisk helse og rus 2013 x samt vold i nære relasjoner Plan for habilitering og 2018 x rehabilitering Beredskapsplan (oppdatert) x x Kulturminneplan x Alkoholpolitisk handlingsplan x

Tabell 2 Oversikt over vurderinger av planbehov i Flesberg kommune i perioden 2020-2024.

Side: 26 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024

6 LENKER I DOKUMENTET

i https://www.fylkesmannen.no/nb/oslo-og-viken/kommunal-styring/nyheter---kommunal- styring/2019/03/fylkesmannens-forventningsbrev-for-2019/ ii https://www.fylkesmannen.no/nb/oslo-og-viken/kommunal-styring/nyheter---kommunal- styring/2019/03/fylkesmannens-forventningsbrev-for-2019/ iii https://viken.no/_f/p1/ifaa961db-93fe-4f2c-9582-129a2868ca4f/regional-plan-for-verdiskaping-og- naringsutvikling-i-buskerud-2015-2020.pdf iv https://viken.no/_f/p1/i6380ad3b-64a8-4cde-a362-952907192c28/regional-plan-for-verdiskaping-og- naringsutvikling-i-buskerud-2015-2020-kortversjon.pdf v https://viken.no/_f/p1/i3c943066-b90b-4920-99db-09dc9a5081f5/regional-plan-for- kunnskapssamfunnet-i-buskerud-2016-2020.pdf vi http://www.vannportalen.no/globalassets/vannregioner/vest-viken/vest-viken--- dokumenter/planperioden-2016-2021/vedtak-fylkeskommunene/regional-plan-for-vannforvaltning-i- vannregion-vest-viken-2016---2021-november-2-2015-vedtatt-plan.pdf vii https://viken.no/_f/p1/ic03da80e-c4f6-4e4a-b776-f7b482606b6e/regional-plan-for-kulturminnevern-i- buskerud-2017-2027.pdf viii https://viken.no/_f/p1/ic1968f37-d37d-4cfe-bd3a-7a784e9ea438/fylkesdelplan-for-avkjorsler-og- byggegrenser-langs-riksvegnettet-i-buskerud-del-i-og-ii.pdf ix https://viken.no/_f/p1/i8df2780f-5abe-4389-8f41-b6358e5e103f/kollektivtransportplan-for-buskerud- fylke-utviklingsplan-mot-2030.pdf x https://drive.google.com/drive/folders/1u9ndLsgv-DhAiEoIMt6RopUBjxSdvyaR http://mittnumedal.no/folkehelse/aktiviteter-og-resultater/flesberg xi http://mittnumedal.no/folkehelse/images/Aktiviteter_og_resultater/Flesberg- 19Maptionnaire_rapport_Courban-27.06.19.pdf xii http://mittnumedal.no/folkehelse/images/Aktiviteter_og_resultater/20170703_Rapport_Gjestebud_i_Sv ene_1.pdf xiii https://drive.google.com/drive/folders/1u9ndLsgv-DhAiEoIMt6RopUBjxSdvyaR http://mittnumedal.no/folkehelse/aktiviteter-og-resultater/flesberg xiv http://mittnumedal.no/folkehelse/images/Aktiviteter_og_resultater/Gjestebud-i-Lyngdal---Rapport- 2019.pdf xv http://mittnumedal.no/folkehelse/images/Aktiviteter_og_resultater/Gjestebud-i-Flesberg---Rapport- 301018.pdf xvi https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimapr ofil-buskerud xvii http://mittnumedal.no/folkehelse/images/Aktiviteter_og_resultater/Folkehelseoversikt_i_Numedal_201 8_Felles_-_010419.pdf