DOCSLIB.ORG

Planstrategi for Flesberg Kommune 2020-2024

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Planstrategi for Flesberg Kommune 2020-2024 Planstrategi for Flesberg kommune 2020-2024 Side: 2 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI ....................................................................................................... 3 1.1 FORMÅL MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI ...................................................................................... 3 1.2 DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET................................................................................................. 4 1.3 ORGANISERING ........................................................................................................................... 4 2 OVERORDNEDE FØRINGER ......................................................................................................... 6 2.1 NASJONALE FORVENTNINGER ....................................................................................................... 6 2.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ......................................... 6 2.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) .... 6 2.1.3 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) ....... 7 2.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ............ 7 2.1.5 Folkehelse .......................................................................................................................... 7 2.2 REGIONALE FORVENTNINGER ....................................................................................................... 7 2.2.1 Fylkesmannens forventninger ............................................................................................ 7 2.2.2 Viken fylkeskommune ........................................................................................................ 8 2.2.3 Kongsbergregionen ........................................................................................................... 9 3 UTVIKLINGSTREKK OG SENTRALE UTFORDRINGER ............................................................ 11 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING ............................................................ 11 3.1.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 11 3.1.2 Planbehov ........................................................................................................................ 11 3.2 BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER ........................................................................................... 12 3.2.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 12 3.2.2 Planbehov ........................................................................................................................ 13 3.3 TETTSTEDSUTVIKLING ........................................................................................................ 13 3.3.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 15 3.3.2 Planbehov ........................................................................................................................ 15 3.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING ......................................................................... 15 3.4.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 16 3.4.2 Planbehov ........................................................................................................................ 16 3.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR ................................................................................................. 16 3.5.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 17 3.5.2 Planbehov ........................................................................................................................ 17 3.6 HELSE OG OMSORG ............................................................................................................. 18 3.6.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 19 3.6.2 Planbehov ........................................................................................................................ 19 3.7 OPPVEKST OG KULTUR ....................................................................................................... 19 3.7.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 20 3.7.2 Planbehov ........................................................................................................................ 21 3.8 KLIMAENDRINGER ................................................................................................................ 21 3.8.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 21 3.8.2 Planbehov ........................................................................................................................ 21 3.9 KOMMUNEØKONOMI ............................................................................................................ 22 3.9.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 22 3.9.2 Planbehov ........................................................................................................................ 22 4 BEHOV FOR Å REVIDERE KOMMUNEPLANEN ........................................................................ 23 5 VURDERINGER AV PLANBEHOV 2020 -2024 ............................................................................ 25 6 LENKER I DOKUMENTET ............................................................................................................ 26 Side: 3 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 1.1 Formål med kommunal planstrategi Formålet med kommunal planstrategi er at det nye kommunestyret setter fokus på hvilke planoppgaver som bør startes opp eller videreføres. Dette for å legge til rette for en ønsket utvikling i valgperioden. Det følger av plan- og bygningsloven § 10-1 at planstrategien skal inneholde en omtale av hvilke planer som bør revideres, og hvilke nye planer som kommer til politisk behandling. I tillegg skal det fremgå om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Planstrategien er et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommuneplan, tema- og sektorplaner. Planleggingen, herunder revisjonen av kommuneplanen, skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Forenklet kan man kalle planstrategien for en "plan for planleggingen". Hensikten er at alle kommunale planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utforinger kommunen som samfunn og som organisasjon står ovenfor. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes om det er gode grunner for det. Plan- og bygningsloven § 10-1 Kommunal planstrategi "Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videresføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves." Formålet med kommunal planstrategi er å kartlegge hvilke planoppgaver kommunen bør starte på eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Side: 4 av 26 Planstrategi Flesberg kommune 2020 - 2024 1.2 Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet følger av plan- og bygningsloven. Overordnet plannivå er kommuneplanen som består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel formulerer overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanens arealdel fastsetter hvordan områder og arealer i kommunen skal brukes til ulike formål, samt gir regulerende bestemmelser knyttet til disse. Nest øverste plannivå er temaplaner og kommunedelplaner. Deretter følger eksempelvis reguleringsplaner og handlingsplaner. Prioriteringer og ressursbruk finner sted i økonomiplanen. Det er bare kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner som
Load more

Recommended publications
  • Fungi Associated with Three Common Bark Beetle Species in Norwegian
    Preface Finally, two years of study for the master degree at the Norwegian University of Life Science is completed. This thesis is the end of my education in forestry science. It has been a long and sometimes challenging journey, but this is it. It started as a “worst case scenario”, when I had to change my thesis assignment. Two months of fieldwork resulted in nothing due to unlucky circumstances. I was saved by the hero Dr. Halvor Solheim who is my main supervisor. He came up with the idea of study fungi associated with some bark beetle species. This thesis has given me the opportunity to practice and learn about new fields, that I thought I never would bother to try to understand. I’ve been working with tree samples, beetle species and DNA! Normally I was the one who usually prayed, that DNA wouldn’t be a subject in the examinations. In additions to Dr. Halvor Solheim, many people have inspired, helped and motivated me through the whole process. They have answered all my questions and have been there for me when I needed help. Dr. Paal Krokene for advisements and borrowing out literature. Senior Engineers Helge Meissner and Anne Eskild Nilsen for instructions and advising in the biochemistry lab. Senior Research Scientist Ari M. Hietala for advising me about the laboratory methods and the writing process. Lead Engineer Inger M. Heldal for advisements and mixing of different solutions, such as primers and enzymes. Lead Engineer Gro Wollebæk for the advisements and instructions for the laboratory work. Scientific Adviser Torstein Kvamme for assisting with the fieldwork, beetle identification and comments on the manuscript.
    [Show full text]
  • TELEMARK BOTANISKE FORENING LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 20
    2 - 2 0 0 5 TELEMARK BOTANISKE FORENING LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 20. årgang, 2005, nummer 2 **************************************************************** ADRESSER OG TELEFONER: TELEMARK BOTANISKE FORENING, Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn Postgirokonto: 0530 3890647. Foreningens e-mail-kontakt: [email protected] Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf Kasserer: Åse Halvorsen, Langerødvegen 4, 3719 Skien Tlf.: 35 50 01 35 Styremedlem: Esther Broch, Oscars gate 53, 3725 Skien Tlf.: 35 53 05 86 Styremedlem: Målfrid Ergon, Steinringen 47, 3931 Porsgrunn Tlf.: 35 51 25 16 Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Styremedlem: Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 1. Varamedlem: Grete Stendalen, Wettergreensveg 5, 3738 Skien Tlf.: 35 59 43 73 2. Varamedlem: Anne Vinorum, Raskenlundvegen 29, 3928 Porsgrunn Tlf: 35 51 25 16 Floraatlas: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof Mobiltelefon: 41 50 54 12 Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 **************************************************************** I redaksjonen: Norman Hagen (e-post: [email protected]), Priscilla Hansen (e-post: peahans@online. no), Grete Stendalen (e-post: [email protected]) Forsidebildet: Bukkeblad (”Saltgras”). Akvarell av Sigrid Nordskog. Se art. på side 105. ISSN: 0801 - 9460 Listéra 2005, nr. 2 3 FRA REDAKSJONEN Tidlig i april 1980 kunne Sønder-Jylland, Skåne (to ganger), telemarkinger lese i lokalavisene Väster-Götland, Møn, Valdres, innbydelsen til et møte for botanisk Langeland i Danmark, Røros og interesserte. Det skulle holdes på Karmøy. Opplevelser sto i kø – er det Skomvær kafé i Porsgrunn 17.
    [Show full text]
  • Ringvirkninger Av Reiseliv I Buskerud, Telemark Og Vestfold
    Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Petter Dybedal TØI rapport 780/2005 TØI rapport 780/2005 Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0520-8 Papirversjon ISBN 82-480-052-6 Elektronisk versjon Oslo, juni 2005 Tittel: Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Title: Economic impact of tourism in the Buskerud, Telemark og Vestfold Telemark and Vestfold counties of Norway Forfatter(e): Petter Dybedal Author(s): Petter Dybedal TØI rapport 780/2005 TØI report 780/2005 Oslo, 2005-06 Oslo: 2005-06 48 sider 48 pages ISBN 82-480-0520-8 Papirversjon ISBN 82-480-0520-8 Paper version ISBN 82-480-0521-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0521-6 Electronic version ISSN 0802-0175 ISSN 0802-0175 Finansieringskilde: Financed by: Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner - The county administrations of Buskerud, Telemark and BTV, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold og Vestfold, Innovasjon Norge Buskerud and Vestfold, and Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Telemark Prosjekt: 3074 Fylkesvis ringvirkningsanalyse for Project: 3074 County level impact of tourism in the reiseliv i BTV-regionen BTV-region Prosjektleder:
    [Show full text]
  • Fylkesmannen I Buskerud Miljøvernavdelingen
    Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Rapport nr 6 - 2010 Forekomst av elvemusling i Numedalslågen i Flesberg kommune 2009 - 201 o Forekomst av elvemusling i Numedalslågen i Flesberg kommune 2009 - 201 o av Håkon Gregersen Brendsvollengene 6, 1383 Asker Rapport nr 6 - 2010 ISBN 978-82-7426-289-8 Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Statens Hus. Grønland 32 Postboks 1604 3007 Drammen Tlf 32 26 68 00 Telefax 32 89 64 77, e-mail [email protected] RAPPORT NR. 6 - 2010 ISBN 978-82-7426-289-8 ANTALL SIDER 18 Dato: 15. September 2010 Forekomst av elvemusling i Numedalslågen i Flesberg kommune 2009 • 2010 Forfatter: Håkon Gregersen Prosjektansvarlig : Erik Garnås Finansiering: Fylkesmannen i Buskerud Emneord: elvemusling, kartlegging, forekomst. utbredelse EKSTRAKT Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er en trua og sårbar art som krever spesielt forvaltningsfokus. Kunnskap om utbredelse og forekomst av arten er viktig som basis for forsvarlig forvaltning med hensyn på å sikre en bærekraftig bestand. For å ta bedre vare på elvemuslingen er det utarbeidet en nasjonal handlingsplan. I planen er foreslått aktuelle tiltak, bl.a kartlegging av utbredelse og overvåking. I Buskerud er forekomsten av elvemusling kartlagt i midtre og nedre deler av fylket. Bestander av elvemusling forekommer bl.a. i Røyken, Hurum, Lier, Sigdal, Modum og Ringerike. I Kongsberg og i Numedalslågen videre nedover, er det også kjente forekomster. Dette gjelder strekningen Labru- Kongsberg sentrum, og i Dalselva. Det er imidlertid ikke kjente registreringer av elvemusling videre oppover i Numedalslågen. Hensikten med undersøkelsen var derfor både en lokal registrering i Lågen. men også som en del av den regionale kartleggingen av elvemusling i Buskerud.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Monitoring Anthropogenic Activity in the Hardangervidda Wild Reindeer Range Possible Applications of Crowdsourced Strava-Data in Remote Settings
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics. Department of Arctic and Marine Biology. Monitoring anthropogenic activity in the Hardangervidda wild reindeer range Possible applications of crowdsourced Strava-data in remote settings Vilde Grøthe Holtmoen Master’s thesis in Biology, BIO-3950, May 2021 Preface This master thesis (60ECTS) was written as the final thesis of the study-program Masters in Biology at University of Tromsø (UiT), faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, department of Arctic and Marine Biology. My supervisors has been Audun Stien (UiT) and Vegard Gundersen (NINA, dep. Lillehammer). Maps showing habitat suitability for wild reindeer on Hardangervidda in summer used in this thesis, was created by Manuela Panzacchi and Bram Van Moorter for NINA’s project Renewable Reindeer (RenewableReindeer (nina.no)) and will be published in an upcoming report (Tema-rapport) for NINA in 2021 (Panzacchi et.al., 2021, in press). Methods, analyses and results are previously published in Panzacchi et.al., 2015a. NINA had the main idea for this thesis and has contributed with the material for my analyses such as raw data from automatic counters, Strava-data and GPS-data from GPS-collared wild reindeer. 2 Abstract Seen in light of the increasing interest of nature-based tourism and recreational outdoor activities in Norway the last decades (Reimers, Eftestøl & Colman, 2003; Haukeland, Grue & Veisten, 2010), spatiotemporal information on human activity in remote areas and knowledge about how this activity may affect wildlife and nature is a crucial part of a knowledge-based management (Gundersen et.al., 2011, p.14; Gundersen, Strand & Punsvik, 2016, p.166). Hardangervidda is the largest national park in mainland Norway and is also home to the largest population of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus), a specie of international responsibility in management and conservation and recently added to the Norwegian red list (Kjørstad et.al., 2017, p.26; Artsdatabanken, 2021).
    [Show full text]
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan 2016 -2018
    BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Forvaltningsplan 2016 -2018 1 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Innhold Innholdsfortegnelse 2 Innledning og målsetting 3 Området 4 Tellende areal 5 Reinstammens utvikling fra sekstitallet til i dag 6 Registreringer 2009 – 2015 (vinter 2016) 7 Beite gjennom året Div. illustrasjoner 8 Avskyting 1982 – 2012 10 Stammens tilvekst 11 Stammens sammensetning; Struktur 12 Styrets arbeidsoppgaver i planperioden 12 Bestandsplan revidert av Halvor G Garås mars 2016 2 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Blefjell villreinområde Innledning. Denne bestandsplanen er en videreføring at tidligere driftsplaner og bestandsplan for villreinen på Blefjell. Den første planen utarbeidet i 1991. Den plan avløser planen 2013-2015. Tellende areal som ligger til grunn for denne plan, ble godkjent på årsmøtet i Blefjell Villreinutvalg den 7.5.2004 . Det finnes ingen opplysninger om ut-/innvandring mellom Hardangervidda og Blefjell siden midten av syttitallet. Målsetting Det er ønskelig å bevare en produktiv og livskraftig reinstamme på Blefjell også i fremtiden. Villreinjakt på Ble-reinen er et av flere virkemidler for å nå dette mål. Bestandsplanen skal være et redskap for villreinforvaltningen på Blefjell til å nå målene om en bærekraftig stamme. Stammen skal bestå av tilstrekkelig mange storbukker samt store og livskraftige simler i vinterstammen. Stammen skal etter jakten 2018 ha tilnærmet denne sammensetning: _ Ca 20 % storbukk _ Ca 15 % kalv _ Ca 40 % simler i produksjonsalder 2,5 år + _ Ca 25 % andre (ungdyr/ simler uten kalv og mindre bukker) Vinterstammen størrelse: Rundt 150 dyr totalt. 3 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Området. Blefjell villreinområde ligger i Buskerud og Telemark fylke. Deler av følgende kommuner har jaktrett etter rein på Blefjell.; Rollag Flesberg Notodden Tinn Jaktfeltgrenser (Howlid 2010) 4 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Blefjell villreinområder er et vald med følgende jaktfelt: Tellende areal.
    [Show full text]
  • The Evolution of Scandinavian Folk Art Education Within the Contemporary Context
    The Evolution of Scandinavian Folk Art Education within the Contemporary Context A DISSERTATION SUBMITTED TO THE FACULTY OF THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF MINNESOTA BY Mary Etta Litsheim IN PARTIAL FULFILLMENT OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF DOCTOR OF PHILOSOPHY Dr. Shari L. Peterson, Adviser December 2010 © Mary Etta Litsheim 2010 i Acknowledgements My thanks and appreciation go to Dr. Shari L. Peterson, graduate adviser and inspiring educator; Dr. Rosemarie J. Park, Dr. James M. Brown, and Dr. Karen L. LaBat, members of my Ph.D. committee who model excellence respective of the University of Minnesota; Jan DeNoble, loyal and accomplished teacher, editor. Also to Dr. Howard Y. Williams, the initial inspiration for my interest in the field of adult education; and Dr. Gary N. McLean, my first coach in the rigors of academic research. All supported me in their teaching, research, and vigor for affecting and challenging intellectual development. Most important, my thanks and gratitude go to Jim, Mary Sara, and Scott, who supported me behind the scenes as if they too were engaged in the process. Last, but not least, Ruby and James Rorris, Esq. My gratitude to Dr. Marion Nelson, my mentor in spirit who inspired me from the day I met and heard him speak at the Revitalization of Ethnic Arts and Crafts Conference in 1996. I still have my notes. ii Abstract Folk education in Scandinavia evolved through the influences of political, social, and cultural change in 18th and 19th century Denmark. Danish high society supported the academic rigor of the German education system and expressed little interest in sustaining the rural folk and its culture.
    [Show full text]
  • The Livermore Roots Tracer Vol VIII No 1 Fall 1988
    ISS N 0736-802 X The Livermore Roots Tracer Vol VIII FALL No I 1988 Livermore - Am~ldor Genealogical Society PO Box 901 Livermore, Cal ifornia 94551 LIVERMORE-AMADOR GENEALOGICAL SOCIETY P.O. BOX 901 LIVERMORE, ALAMEDA COUNTY, CALIFORNIA 94551 +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ OFFICERS 1988-89 President Shirley TERRY 1st Vice-president Jon and Gail BRYAN 2nd Vice-president Virginia MOORE If'DEX VOL VIII. NO 1 Corres. Sectry. Harriet JW)ERSON 68 Treasurer Clarence PARKISON ~ss<tge fran the President 69 Secretary Liz M)IR Bits and Pieces +++++ Editorial 69 COOITTEE CHAIRPERSOOS New Merbers 69 Publicity Marilyn FULI..JIM Social Security Problan 70 Publications Gayyle ELLISON Coxsackie Declaration 71 Programs Virginia MOORE Valley Roots 71 CEJlEteries Margaret FAZIO Bookshelf 73 Cultural Arts Repr. Madge ~ +++++ Gi It:ert COPE 75 ROOTS TRACER BOARD LIVEIM)RE sumarre 76 Dixie CARTER NEWBURY Cabinet Cards 76 Virginia Ml\IN MOORE IRCs 76 George ANDERSON Ancestor Chart Mari lyn FULI..JIM 77 Beverly SHELL ALES Passenger Lists Note ".-.~ 77 " Judy BANKS WILLIftMS 1852 Cor;rtra Costa Census 79 Rosanarie STICKNEY WADE Ancestor List ANDERSON 81 +++++ ROOTS TRACER DEADLINES: Index to above 85 15th of Septarber, Decerber, Gregorian Calender . 86 March, June Cherokee Research 87 +++++ MEETINGS To be announced +++++ For information call area code 415-­ 447-8316 V. MOORE 443-2576 M. FAZIO 846-5297 B. ALES VOL VIII no 1 68 A MESSAGE FROM OUR PRESIDENT Thank you for once again asking me to serve as your President. It seems to be my "duty" every fifth year or so. I have always taken great pride in having been one of the founders of this group as well as the very first President.
    [Show full text]
  • Is Non-Invasive Sampling of Faecal Pellets a Reliable Method to Estimate Rock Ptarmigan
    Is non-invasive sampling of faecal pellets a reliable method to estimate rock ptarmigan (Lagopus muta) population density? _______________________________________________________ Rebecca Hornli Lundberg Master thesis Ȃ 60 ECTS Telemark University College Faculty of Arts and Sciences Department of Environmental and Health Studies Hallvard Eikas plass 3800 Bø i Telemark http://www.hit.no © 2014 Rebecca Hornli Lundberg Cover photo: Rebecca Hornli Lundberg Table of Contents 1 Introduction .................................................................................................................... 1 2 Material and methods ................................................................................................... 4 2.1 Study Area ............................................................................................................. 4 2.2 Sampling ................................................................................................................ 5 2.3 DNA extraction ..................................................................................................... 6 2.4 Species identification .......................................................................................... 7 2.5 Individual identification .................................................................................... 8 3 Results ........................................................................................................................... 10 4 Discussion ...................................................................................................................
    [Show full text]