Skytterlag I Krig En Idrettshistorisk Studie Av De Norske Skytterlagenes Innsats Under Kampene I 1940

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Skytterlag I Krig En Idrettshistorisk Studie Av De Norske Skytterlagenes Innsats Under Kampene I 1940 Ola Herje Skytterlag i krig En idrettshistorisk studie av de norske skytterlagenes innsats under kampene i 1940 Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for kultur og samfunn Norges idrettshøgskole, 2015 k Forord Ideen til denne masteroppgaven kom høsten 2013, men interessen for selve emnet dukket opp allerede i 2010. Etter et svært positivt møte med min kommende veileder Matti Goksøyr våren 2014 ble det raskt klart at ideen var såpass interessant at den var verdt et forsøk. Arbeidet med skytterlagenes innsats i 1940 har vært svært spennende ettersom det er svært lite som er omhandlet i tidligere litteratur. Dette gjorde at jeg tilbragte mange dager på Riksarkivet i Oslo, et arbeid som etter hvert ble ganske ensformig, men som utvilsomt var verdifullt. Arbeidet med masteroppgaven har jeg i all hovedsak gjort i hjemme i leiligheten på Jessheim, i tillegg til lesesalen på Riksarkivet. Mye stillesitting og ikke minst bruk av datamus, førte etter hvert til litt vondt «her og der». Det er ganske ironisk at jeg etter fem år på NIH kan si at jeg var mest «skadet» det året jeg satt mest stille. Ved siden av å skrive masteroppgaven har jeg også jobbet hver torsdag og fredag som kroppsøvingslærer på en barneskole. Selv om jeg i forkant var svært spent på den totale arbeidsmengden, kan jeg med trygghet si at det fungerte utmerket. Arbeidet som lærer ble etter hvert et viktig og nødvendig avbrekk i masteroppgave-hverdagen, og gjorde at jeg hver mandag kunne oppta arbeidet med oppgaven med friskt mot. Jeg vil først og fremst rette en takk til min veileder Matti Goksøyr. Han har hele veien vært positiv og kommet med gode og konstruktive tilbakemeldinger. Helt siden det første møtet har han vist en oppriktig interesse for emnet, og dette har vært en viktig motivasjonsfaktor i mitt arbeid. Terje Vestvik på Skytterkontoret har også vært en viktig støttespiller, og ikke minst en inngangsport til kilder og litteratur. Hans kjennskap til DFS, og ikke minst store interesse for historien til skyttersaken har vært svært inspirerende for meg. I tillegg vil jeg også få takket alle skytterlag, skyttersamlag og enkeltpersoner som har bidratt til studien. Jeg vil også takke de lag og samlag som sendte meg sine jubileumsbøker og kopier av møteprotokoller. Ola Herje, Jessheim, mai 2015 III Innhold 1. Innledning ................................................................................... 1 1.1. Problemstillingen ................................................................................................................ 2 1.2. Tidligere forskning og litteratur om emnet ...................................................................... 4 1.3. På jakt etter kildene ............................................................................................................ 5 1.3.1. RAFA 2017, Y, YB (Riksarkivet) .................................................................................. 6 1.3.2. Norsk Skyttertidende ...................................................................................................... 7 1.3.3. Muntlige kilder ............................................................................................................... 7 1.3.4. Årsmeldinger fra skyttersamlag ...................................................................................... 8 1.3.5. Stortingstidende .............................................................................................................. 8 1.4. Begreper brukt i analysen .................................................................................................. 8 1.4.1. «Ytre vernefaktor» .......................................................................................................... 8 1.4.2. «Franktirør» .................................................................................................................... 9 1.5. Veien videre ....................................................................................................................... 10 2. DFS som en ytre vernefaktor frem mot 1940 ......................... 12 2.1. Mellomkrigstiden – kutt i bevilgningene og nedgang i aktiviteten ............................... 12 2.1.1. Bevilgningene fra Stortinget ......................................................................................... 12 2.1.2. Overordnende årsaker til kutt i bevilgningene .............................................................. 13 2.2. Konflikt - DFS som et indre maktpotensial? .................................................................. 15 2.2.1. «Rød hær» og «hvitegarder» ......................................................................................... 17 2.2.2. Skåbu Skytterlag – konflikten drar seg til ..................................................................... 18 2.2.3. Debatten i Stortinget ..................................................................................................... 19 2.2.4. Nytt skyts – dobbeltmoral og fyllefester ....................................................................... 20 2.2.5. Leidangen – nok et indrepolitisk skjær i sjøen for DFS ............................................... 21 2.2.6. Den politiske uroen svekker funksjonen som ytre vernefaktor..................................... 22 2.3. Økt forståelse for DFS sin ytre vernefaktor? ................................................................. 23 2.3.1. Arbeiderne kommer til makten ..................................................................................... 23 2.3.2. DFS – en del av nøytralitetsvernet? .............................................................................. 24 2.3.3. Flere skyttere tvinger frem en økning ........................................................................... 26 2.3.4. DFS sine forkjempere ................................................................................................... 27 2.3.5. Vinterkrigen i Finland - innser alvoret? ........................................................................ 29 2.3.6. For sent! ........................................................................................................................ 30 3. «Klar om ti sekunder fra nå…» ............................................... 33 3.1. «I gevær!» - skytterlagenes forberedelser vinteren 1940 ............................................... 33 3.2. DFS sitt forhold til forsvaret i mellomkrigstiden ........................................................... 37 3.3. Hærens frivillige militæropplæring ................................................................................. 37 3.4. HFMO i regi av skytterlagene .......................................................................................... 38 3.5. Det norske forsvaret april 1940 ....................................................................................... 41 IV 3.6. 9. april 1940-10. juni 1940: Operasjon «Weserübung» ................................................. 43 3.7. Skytterlag i tidlig okkuperte områder ............................................................................ 44 3.8. Alt ligger til rette… ........................................................................................................... 46 4. Hva gjorde skytterlagene? ...................................................... 47 4.1. Skytterlagstropper som lokale vaktavdelinger ............................................................... 47 4.1.1. Lokale vaktvern i Nord-Norge ...................................................................................... 48 4.1.2. Skytterlagstropper i Midt-Norge ................................................................................... 54 4.1.3. Lokale vaktvern på Vestlandet ..................................................................................... 56 4.1.4. Skyttere i Telemark mobiliseres ................................................................................... 62 4.1.5. Lokale vaktavdelinger øst for Oslo ............................................................................... 62 4.1.6. Skytterlagstropper rundt Mjøsa .................................................................................... 64 4.1.7. Opplendinger mobiliserer ............................................................................................. 65 4.1.8. Tyske fallskjermtropper ved Dombås ........................................................................... 67 4.1.9. Skytterlag som vakter mot tyske fallskjermtropper ...................................................... 68 4.1.10. Skytterlagskarer slår ring rundt konge og regjering...................................................... 74 4.1.11. Kort oppsummering ...................................................................................................... 77 4.2. Skytterlagstropper i kamp ............................................................................................... 78 4.2.1. Skyttere melder seg på eget initiativ ............................................................................. 78 4.2.2. Skytterlagstropper bidrar til å inspirere ........................................................................ 79 4.2.3. Solør Skyttersamlags Frivilligavdeling ......................................................................... 82 4.2.4. Solungskyttere i kamp i Østerdalen .............................................................................. 85 4.2.5. Forvirring i Stor-Elvdal ................................................................................................ 88 4.2.6. Skyttere i kamp ved Os
Recommended publications
  • DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En Fornyet Undersøkelse Av Ralph Hewins
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OG NR. 23·24·25 - 18. ÅRGANG JUI.. EN 1969 LØSSALG KR. 3,- «APRILDAGENE»: DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En fornyet undersøkelse av Ralph Hewins Il. VAR REpJERINGEN I FUNKSJON? Sammenfiltret med kon-' nasjonen kan ikke sies å dagstider . De tyske hær- og troversen om mobilisering være «i krig» i den vanlige l marinesjefer, Engelbrecht er et annet separat spørs- mening av uttrykket. Et va- og Kunmetz, ble løslatt av mål - hvorvidt Norge på cuum (tomrom) oppstår og nordmennene som hadde noen måte var «i krig», slik Ihvis inntrengeren lykkes i å tatt dem tilfange, og luft­ NS-medlemmer domfelt for okkupere storparten av lan- attache Spillers styrke fikk «landssvik» er forutsatt å ha det effektivt, går suvereni- frivillig lov å vende tilbake visst og som J. C. Hauge ny- teten over til ham og Haa- til Oslo uskadd efter Midt­ lig erklærte i retten. gerkonvensjonen trer auto- skogenaksjonen natten mel- «Er ikke et invadert land matisk ikraft med forrang 10m 9. og 10. april. Bortsett automatisk i krig» skrek An- foran den nasjonale lov i fra isolerte handlinger av næus Schjødt, aktor i Quis- meget vid utstrekning efter- spontan tapperhet var mot­ ling-saken, retorisk til meg som det passer ham. standen like ynkelig som efter en .middag i British, På alle fem punkter anty- før krigspolitikken med «det Embassy I 1964. r der jeg at Norge hadde brukne gevær». Dette er en side ved «retts- mangler og ufullkommen- De tre andre punkter tren­ oppgjøret» som ikke har heter i «aprildagene». ger nærmere undersøkelse. blitt undersø~t grundig n<;>k.
    [Show full text]
  • Econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper Ragnar Frisch (1895-1973) Memorandum, No. 08/2018 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2018) : Ragnar Frisch (1895-1973), Memorandum, No. 08/2018, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/202629 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu MEMORANDUM No 08/2018 December 2018 Ragnar Frisch (1895-1973) Olav Bjerkholt ISSN: 0809-8786 Department of Economics University of Oslo This series is published by the In co-operation with University of Oslo The Frisch Centre for Economic Department of Economics Research P.
    [Show full text]
  • Isotopic Evidence on the Age of the Trysil Porphyries and Granites in Eastern Hedmark, Norway
    ISOTOPIC EVIDENCE ON THE AGE OF THE TRYSIL PORPHYRIES AND GRANITES IN EASTERN HEDMARK, NORWAY by H. N. A. Priem1), R. H. Verschure1), E. A. Th. Verdurmen1), E. H. Hebeda1) and N. A. I. M. Boelrijk1) Abstract. Rocks from the (sub-Jotnian) acidic plutonic and volcanic basement complexes in the Trysil area, eastern Hedmark, yield a Rb—Sr isochron age of 1 541 ±69 million years. This agrees within the limits of error with the isochrom age of 1590 ±65 million years determined for the Dala porphyries and granites in Dalarna, Sweden, which are the continuation of the acidic igneous complexes in the Trysil area. The sub-Jotnian acidic magmatism in the eastern Hedmark—Dalarna region can thus be dated at 1570 ± 40 million years ago, i.e. some 100 million years younger than the termination of the Svecofennian orogcny. (Ages computed with A. = 1.47 x 10"11 yr"1 ; errors with 95 % confidence level). Chemically, this magmatism is characterized by a granitic to alkali granitic and alkali syenitic composition. The Trysil area has also been affected by a tectonothermal event in Sveconorwegian time, about 925 million years ago, as evidenced by the Rb—Sr and K—Ar ages of separated biotites. Introduction. Studies on the geology of the Trysil area in eastern Hedmark have been published by Schiøtz (1903), Reusch (1914), Holmsen (1915), Holtedahl (1921), Dons (1960) and Holmsen et al. (1966). The Quaternary deposits were mapped by Holmsen (1958, 1960). A geo logical sketch map of the area is shown in Fig. 1 (mainly after the Geo logisk Kart over Norge, 1960).
    [Show full text]
  • Temaplan Kulturminner Kristiansund 2021-2027
    TEMAPLAN KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021-2027 Fotokilder: Mellemværftet – Vardetårnet – Hauggata (Petter Ingeberg) / Kvalvik Fort (Kvalvik Forts Venner) Temaplan – Kulturminner Kristiansund 2021-2027 (Kulturenheten, TMY, 13.04.21) TEMAPLAN – KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021 – 2027 ............................................................... 5 Verdisetting og verdivekting. ................................................................................................................................................. 5 Representativitet og sjeldenhet. ............................................................................................................................................ 6 Opplevelsesverdier. ............................................................................................................................................................... 6 Bruksverdier, fysisk tilstand og vedlikehold. .......................................................................................................................... 6 Økonomi og bruksverdi. ......................................................................................................................................................... 6 Føringer. ................................................................................................................................................................................ 6 Nasjonalt. .............................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Forcible Entry and the German Invasion of Norway, 1940
    FORCIBLE ENTRY AND THE GERMAN INVASION OF NORWAY, 1940 A thesis presented to the Faculty of the U.S. Army Command and General Staff College in partial fulfillment of the requirements for the degree MASTER OF MILITARY ARTS AND SCIENCES Strategy by MICHAEL W. RICHARDSON, MAJ, USA B.S., University of Scranton, Scranton, PA, 1989 B.S., University of Scranton, Scranton, PA, 1989 M.S.B.A., Bucknell University, Lewisburg, PA, 1996 Fort Leavenworth, Kansas 2001 Approved for public release; distribution is unlimited. i MASTER OF MILITARY ART AND SCIENCE THESIS APPROVAL PAGE Name of Candidate: MAJ Michael W. Richardson Thesis Title: Forcible Entry and the German Invasion of Norway, 1940 Approved by: _______________________________________, Thesis Committee Chairman Marvin L. Meek, M.S., M.M.A.S. _______________________________________, Member Justin L.C. Eldridge, M.A., M.S.S.I. _______________________________________, Member Christopher R. Gabel, Ph.D. Accepted this 1st day of June 2001 by: _______________________________________, Director, Graduate Degree Programs Philip J. Brookes, Ph.D. The opinions and conclusions expressed herein are those of the student author and do not necessarily represent the views of the U.S. Army Command and General Staff College or any other governmental agency. (References to this study should include the foregoing statement.) 1 i 1 i 1 ABSTRACT FORCIBLE ENTRY AND THE GERMAN INVASION OF NORWAY, 1940, by MAJ Michael W. Richardson, 106 pages. The air-sea-land forcible entry of Norway in 1940 utilized German operational innovation and boldness to secure victory. The Germans clearly met, and understood, the conditions that were necessary to achieve victory.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Varig Vernede Vassdrag I Hedmark Naturforhold Og Brukerinteresser
    VARIG VERNEDE VASSDRAG I HEDMARK NATURFORHOLD OG BRUKERINTERESSER Trysilvassdraget Rapport nr. 19 1988 Jon Bekken FORORD Den foreliggende rapporten er utarbeidet som en oversikt over den kunnskap som finnes om naturforhold og brukerinteresser i Trysil­ vassdraget, og som et nØdvendig ledd i forberedelsene til en verneplan IV for vassdrag. Denne ~lanen skal i større grad enn tidligere forsØke å se behovet for vassdragsvern i de respektive fylker og naturgeografiske regioner under ett. I forbindelse med verneplan III og prosjektet Samlet plan for vassdrag har det vært gjennomfØrt en omfattende registreringsvirk­ somhet. En har i lys av dette sett behovet for også å samle og systematisere kunnskap om naturforhold og brukerinteresser i vassdrag som er vernet i medhold av verneplan I og Il. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av gjennomgang av litteratur og kontakt med en rekke personer, særlig hos Fylkesmannen i Hedmark, miljØvernavdelingen. Det har ikke vært anledning til å befare deler av vassdraget. Midler til arbeidet er bevilget av Direkto­ ratet for naturforvaltning. Hamar, mars INNHOLD side Forord Innledning •••••••• I •••••••••••••• I •••••••••••••••••••• 1 Hovedvassdraget i Trysil kommune ...................... 6 Hovedvassdraget i Engerdal og Rendalen kommuner ....... 18 DelnedbØrfelt Engeråa ................................. 26 SØlna ................................... 33 SØmåa ................................... 43 Femunden ................................ 52 Østlige vassdrag i Engerdal ........................... 63 Litt.eratur
    [Show full text]
  • Norges Sak Är Vår? – En Pressundersökning Om Den Svenska Pressen Och Sveriges Relation Till Tysklands Ockupation Av Norge Under Andra Världskriget
    G2E Historia GI1703 Handledare: Magnus Persson 15 hp Examinator: Malin Lennartsson 2011-05-31 G2 G2E G3 Avancerad nivå Norges sak är vår? – en pressundersökning om den svenska pressen och Sveriges relation till Tysklands ockupation av Norge under andra världskriget Oliver Andersson 1 Innehållsförteckning 1. Inledning s.3 2. Syfte s.4 3. Frågeställningar s.4 3.1 Huvudsakliga frågeställningar s.5 4. Bakgrund s.5 4.1 Tysklands ockupation av Norge s.5 4.2 Norskt motstånd s.7 4.3 Sverige och Norge s.9 4.4 Restriktioner mot pressen s.10 4.5 Vändpunkt s.12 4.6 Transportförbudet s.13 4.7 Statens informationsstyrelse s.14 4.8 Regeringens motiv för restriktionerna s.15 4.9 Norges sak är vår s.15 5. Tidigare forskning s.16 6. Teoretisk utgångspunkt s.19 7. Metod s.20 7.1 källmaterial s.20 7.2 Avgränsningar s.21 8. Undersökningen s.22 8.1 Period ett: april - juni 1940 s.22 8.2 Diskussion av den första perioden s.31 8.3 Period två: januari - april 1943 s.32 8.4 Diskussion av den andra perioden s.38 9. Sammanfattande analys och sammanfattning s.39 10. Litteraturförteckning s.44 2 1 Inledning Norge ockuperades av Hitlers Tyskland från den 9 april 1940 till den 8 maj 1945, medan Sverige med blotta förskräckelsen slapp undan dessa fem mörka krigsår. Samlingsregeringen med Statsministern Per Albin Hansson hukade i skydd av neutraliteten, som var ett medel snarare än ett mål, för att slippa kriget. Den tyska ockupationen av Norge innebar främst en tragedi för det norska folket, med all den brutalitet som ockupationen medförde.
    [Show full text]
  • Germany's Crimes Against Norway
    PRELIMINARY REPORT ON GERMANY'S CRIMES AGAINST NORWAY PREPARED BY THE ROYAL NORWEGIAN GOVERNMENT FOR USE AT THE INTERNATIONAL MILITARY TRIBUNAL IN TRIALS AGAINST THE MAJOR WAR CRIMINALS OF THE EUROPEAN AXIS BY MAJOR FINN PALMSTR0M Deputy Norwegian Representative on the United Nations* War Crimen Commission AND ROLF NORMANN TORGERSEN Secretary in the Royal Norwegian Ministry of Justice and Police. OSLO 1945 PRINTED BY GR0NDAHL & S0N, OSLO CONTENTS Foreword by M. Johan Cappelen, Norwegian Minister of Justice and Police 6 n I. Introduction II. Crimes against Peace 1. Preparations for the German war of aggression 9 2. Prelude to the attack on Norway on 9th April 1940 10 3. Conclusion III. Crimes against the Laws and Customs of War 13 1. The War in Norway in 1940 14 Attack without warning or declaration of War 14 The Unrestricted Air Warfare. The Luftwaffe's ravaging in Norway 15 Shooting and Abuse of the Civilian Population 16 Other Violations l' 2. The Attempts to Nazify Norway 17 The German Aim 1' The German Tools i8 Means employed by the Germans 19 Highlights of the Development 19 Conclusion 3. Results of the Attempts to Nazify Norway 22 A. Crimes against the Lives, the Bodies and the Health of the Norwegian Citizens 22 a. Murder and systematic Terrorism — Killing of Hostages 22 b. Arrest and torture of Civilians 24 c. Deportations of Civilians 25 d. Compulsory Labour by Civilians as Part of the Enemy's War Effort 25 B. Crimes against Norwegian Property 26 a. Wanton Ravaging and Destruction 26 b. Confiscation of Property 27 c.
    [Show full text]
  • No 08/2018 December 2018 Olav Bjerkholt
    MEMORANDUM No 08/2018 December 2018 Ragnar Frisch (1895-1973) Olav Bjerkholt ISSN: 0809-8786 Department of Economics University of Oslo This series is published by the In co-operation with University of Oslo The Frisch Centre for Economic Department of Economics Research P. O.Box 1095 Blindern Gaustadalleén 21 N-0317 OSLO Norway N-0371 OSLO Norway Telephone: + 47 22855127 Telephone: +47 22 95 88 20 Fax: + 47 22855035 Fax: +47 22 95 88 25 Internet: http://www.sv.uio.no/econ Internet: http://www.frisch.uio.no e-mail: [email protected] e-mail: [email protected] Last 10 Memoranda Geir B. Asheim, Stéphane Zuber No 07/2018 Rank-discounting as a resolution to a dilemma in population ethics Finn R. Førsund, Almas Heshmati, Ke Wang Dynamic Industry Productivity Measures: The case of thermal electricity No 06/2018 generation by South Korean plants 2001-2008 and in Chinese regions 2000-2014 Ragnar Nymoen, Kari Pedersen, Jon Ivar Sjåberg No 05/2018 Estimation of effects of recent macroprudential policies in a sample of advanced open economies Jo Thori Lind, Karine Nyborg and Anna Pauls No 04/2018 Save the planet or close your eyes? Testing strategic ignorance in a charity context Diderik Lund No 03/2018 Increasing resource rent taxation when the corporate income tax is reduced? Derek J. Clark and Tore Nilssen No 02/2018 Beating the Matthew Effect: Head Starts and Catching Up in a Dynamic All-Pay Auction* Anders Akerman, Edwin Leuven and Magne Mogstad No 01/2018 Information Frictions, Internet and the Relationship between Distance and Trade* Erik Biørn No 13/2017 Identification, Instruments, Omitted Variables and Rudimentary Models: Fallacies in the “Experimental Approach” to Econometrics Tapas Kundu and Tore Nilssen No 12/2017 Delegation of Regulation* Pedro Brinca, Miguel H.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • 13. ”Kongens Nei” 10. April 1940
    13. ”Kongens nei” 10. april 1940 1: SAMMENDRAG MED BESKRIVELSE AV DOKUMENTENE 1.1 Kort beskrivelse av dokumentenes art, unikhet og betydning. Gjennom det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, ble landet trukket inn i den andre verdenskrig. I løpet av få timer var alle de viktigste sjøfartsbyer i Sør-Norge invadert av tyske soldater. Imidlertid ga senkingen av krysseren ”Blücher” ved Drøbak regjeringen og kongefamilien tid til å flykte ut av Oslo. Den 10. april 1940 befant kongefamilien og regjeringen seg, med unntak av utenriksministeren, i Nybergsund ved Trysil. I et møte mellom utenriksminister Koht, Kongen og den tyske sendemannen i Norge i Elverum samme dag, forlangte tyskerne total overgivelse og at Kongen skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister. Kravene ble avvist av så vel konge som regjering da den møtte til statsråd i Nybergsund samme kveld. Det foreslåtte dokumentet, kgl. res. av 10. april 1940 ”Kongens nei” går inn i en norsk forvaltningstradisjon der regjeringens vedtak blir sanksjonert av Kongen i statsråd. Samtidig er det et meget betydningsfullt dokument både fordi det ga det endelige offisielle signalet til motstand mot de tyske angriperne og fordi det avspeiler en selvstendig politisk handling av kong Haakon VII. Kongen gjorde det klart i statsråd 10. april at han ikke ønsket å etterkomme de tyske kravene. Gjennom sin faste holdning kan han ha påvirket regjeringens diskusjoner og til og med dens avgjørelse, noe som er helt unikt i moderne norsk konstitusjonell historie. 2: OPPLYSNINGER OM SØKER 2.1 Navn på søker: Riksarkivet (Arkivverket) 2.2 Søkers tilknytning til den nominerte dokumentarven: Riksarkivet eier dokumentet.
    [Show full text]