13948 Ot Nr X Møte 13
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2008 28. feb. – Endring i barnelova 267 Møte torsdag den 28. februar 2008 kl. 12.40 i Norge. Det er helt nødvendig med en klargjøring, slik forslagsstillerne understreker i dette forslaget. President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n All form for fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdra- Dagsorden gelse, er forkastelig og helt uakseptabelt. Fysisk avstraf- (nr. 18): felse er ydmykende og krenkende, og i likhet med voksne 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om represen- har barn rett til å bli behandlet med respekt, slik at de ikke tantlovforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei utsettes for vold og krenkelser. Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og Vi har som samfunn et felles ansvar for at barn ikke André N. Skjelstad om lov om endring i lov 8. april blir utsatt for vold, overgrep og krenkelser. Det må derfor 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) ikke være tvil om at det er absolutt nulltoleranse overfor (Innst. O. nr. 30 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:31 alle krenkelser mot barn. Vi vet at overgrep og vold setter (2007-2008)) dype spor hos barn. Det er dypt tragisk for dem det gjelder, 2. Referat og det koster samfunnet enorme ressurser å reparere. Flertallet i komiteen understreker at det som er forbudt Presidenten: Representanten Martin Engeset vil setje mot et voksent menneske, også skal være forbudt mot barn. fram eit representantforslag. Foreldres refselsesrett ble opphevet i 1972. Og for å gjøre det helt klart at det ikke er lov å bruke vold i oppdragelse, Martin Engeset (H) [12:40:08]: På vegne av repre- kom bestemmelsen om at barn ikke må bli utsatt for vold, sentantene Robert Eriksson, Åse Gunhild Woie Duesund, inn i barneloven i 1987. Det følger nå av barneloven § 30 André N. Skjelstad og meg selv har jeg gleden av å frem- tredje ledd om innholdet i foreldreansvaret at barn ikke må me forslag om lov om endring i lov av 28. februar 1997 bli utsatt for vold, eller på annet vis bli behandlet slik at nr. 19 om folketrygd – folketrygdloven. den fysiske eller psykiske helse blir utsatt for skade eller fare. Det er imidlertid ikke knyttet noen sanksjoner direkte Presidenten: Lovforslaget vil bli behandla på regle- til reglene i barneloven. mentsmessig måte. Høyesteretts uttalelse i Rettstidende 2005 med hensyn til at det ikke vil rammes av straffeloven § 228 dersom for- Val av setjepresident eldre i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps, har vakt stor offentlig debatt. Uttalelsen har blitt kritisert Presidenten: Presidenten vil føreslå at det blir valt ein for å gi en uklar rettstilstand, som i praksis kan føre til setjepresident for Odelstingets møter i veka som kjem – at noen oppdragere griper til hardere refselsesmidler enn og ser det som vedteke. lovlig, fordi de ikke har fått et klart signal å holde seg til. Presidenten vil føreslå Ågot Valle. – Andre forslag Kjennelsen åpner for at barn ikke får det samme vern ligg ikkje føre, og Ågot Valle er samrøystes vald som om sin fysiske integritet som voksne. Hensikten med det setjepresident for møta i neste veke. private lovforslaget som vi nå behandler, er å tydeliggjøre rettstilstanden, slik at det framgår uttrykkelig at foreldre ikke kan bruke noen form for fysisk avstraffelse overfor Sak nr.1 barn i barneoppdragelsen. For å oppnå dette må man endre barneloven og straf- Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- feloven. Dokument nr. 8:31 for 2007–2008 inneholder sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei bare forslag om endringer i barneloven. Komiteens flertall Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og André fremmer derfor følgende forslag: N. Skjelstad om lov om endring i lov 8. april 1981 nr. 7 «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for om barn og foreldre (barnelova) (Innst. O. nr. 30 (2007- Stortinget forslag om endringer i barneloven § 30 i tråd 2008), jf. Dokument nr. 8:31 (2007-2008)) med intensjonen i Dokument nr. 8:31 (2007–2008) (…) Regjeringen bes samtidig vurdere om det er behov Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomite- for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot en vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 40 mi- fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen bes legge nutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart fram lovforslaget i løpet av høsten 2008/våren 2009.» parti og inntil 5 minutt til statsråden. Komiteens flertall er enig i dette, men det er klart at Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve Fremskrittspartiet ikke støtter dette forslaget. Som sagt vil anledning til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne jeg berømme forslagsstillerne. Dette var et helt nødvendig seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid grep å ta, og vi takker for forslaget! på inntil 3 minutt. – Det er å sjå på som vedteke. Gunn Karin Gjul (A) [12:47:03]: Jeg synes det er betimelig å gi ros til forslagsstillerne for dette forslaget. May Hansen (SV) [12:42:10] (ordfører for saken): Jeg Norge blir på mange måter sett på som et foregangsland vil berømme forslagsstillerne fra Venstre for Dokument når det gjelder barns rettigheter, ikke minst for at vi har nr. 8:31. Det er helt nødvendig å endre lovverket slik at en streng lovgivning når det gjelder fysisk vern av barn. det ikke er tvil om at fysisk avstraffelse av barn er forbudt Allerede i 1972 ble adgangen til fysisk å refse ungene 268 28. feb. – Endring i barnelova 2008 i oppdragelsesøyemed fjernet. Den lovendringen har vært Jeg har merket meg at det påstås at denne uttalelsen til nødvendig for å endre holdninger i samfunnet vårt når det Høyesterett har vakt offentlig debatt, og at uttalelsen har gjelder avstraffelse av unger. Det har skjedd en kraftig end- blitt kritisert for å gi en uklar rettstilstand som i praksis kan ring i bruken av det i de årene som har gått. Det har vært føre til at noen oppdragere griper til hardere refselsesmid- en prosess, og det er ikke slik at slike holdninger endres ler enn lovlig, fordi de ikke har en klar norm å forholde over natten. seg til. Det vises ikke til konkrete saker når man kommer Forrige gang Stortinget behandlet endringer i barnelo- med denne påstanden, verken i innstillingen eller fra de ven i forhold til fysisk avstraffelse av barn var i 1987. I foregående talere. forarbeidene den gangen ble det gitt en uttalelse om hva Jeg må si jeg er en ivrig avisleser og tv-titter, men jeg bestemmelsen var ment å dekke. Det ble da påpekt at har ikke observert den påståtte offentlige debatten og den bestemmelsen ikke var ment å ramme «Lette klaps over allmenne kritikk av Høyesterett på dette punkt om man ser hånden eller mot buksebaken som en spontan reaksjon bort fra VG og liknende tabloide medier som med ujevne (…)» Dette ble også presisert av komiteens flertall i dens mellomrom lager store og skrikende oppslag om en eller merknader den gangen. flere samfunnsdebattanter som mener noe om saken. Når Høyesterett i Rettstidende 2005 side 1569 i en Jeg har i liten eller ingen grad sett meldinger om saker kommentar velger å bemerke at loven ikke dekker «let- i rettsvesenet som dreier seg om lettere klaps eller om øre- te klaps», tolker jeg det slik at Høyesterett gjør et forsøk fiker i oppdragelsesøyemed. De saker som fremkommer på å gjøre lovgiver oppmerksom på den rettslige situasjo- oftest, er saker med alvorlig mishandling, vold eller in- nen som i dag foreligger. Derfor er det ekstra betimelig cest. I disse sakene mener Fremskrittspartiet selvfølgelig at forslagsstillerne nettopp har fremmet dette viktige og at man skal straffes hardere enn i dag. Det påfallende er nødvendige endringsforslaget. at når Fremskrittspartiet har lagt frem mange forslag om I 2008 bør vi ha en moderne lov som tydelig tar av- hardere straffer på dette området, har flertallet i Stortinget stand fra fysisk avstraffelse av barn. Barn som blir slått, stemt imot. slår sjøl. Vi voksne er rollemodeller. Slår vi ungene, tror Jeg frykter at man ved å sette alvorlig mishandling og ungene at det er en grei reaksjon de også kan bruke både grov vold mot barn i samme bås som at foreldre gir en overfor andre barn og i voksenlivet. Det er også et para- lettere klaps, får vi en rettstilstand som verken avspeiler doks at barn har mindre rettsbeskyttelse enn voksne gjenn- allmenn rettsoppfatning eller sunn fornuft. om loven. Det er ikke lov for voksne å slå voksne etter Jeg har også vanskelig for å se hvordan dette skal løses straffeloven, og det bør heller ikke være tillatt å gi barn et i praksis. På den ene siden vil man fra forslagsstillernes klaps. og flertallets side tillate en viss bruk av fysisk makt – hol- I tillegg til at flertallet i komiteen støtter forslagsstil- ding, hindring – særlig overfor små barn, for å unngå at de lernes forslag om å endre barneloven, går vi ytterligere til volder skade på seg selv, på andre eller på ting, mens man verks. Vi ønsker også at vi skal se på straffeloven, slik at på den annen side skal forby lettere klaps. Eksempelvis vi også får oppdatert det lovverket i tråd med det forsla- kan man meget vel tenke seg situasjoner hvor det f.eks. er get, slik at vi sørger for at vi har et moderne lovverk som snakk om barn eller ungdom tidlig i tenårene med atferds- beskytter og sikrer ungene våre på en akseptabel måte. vansker, kanskje ADHD, som raser ut, og hvor foreldrene må intervenere før småsøsken eller hus og hjem blir ska- Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:50:19]: Temaet i dag er det.