Fornyelse Vil Være Det Normale” Mediepolitiske Utfordringer Og Markedsaktørenes Strategier I Kampen Om Konsesjonen for Riksdekkende Radio (P4) I Norge

”Fornyelse vil være det normale” Mediepolitiske utfordringer og markedsaktørenes strategier i kampen om konsesjonen for riksdekkende radio (P4) i Norge

GUNN SARA ENLI & VILDE SCHANKE SUNDET

På begynnelsen av 1990-tallet ble det norske tross for dette tildelte Kulturdepartementet 20. de- kringkastingsmarkedet introdusert for en ny type sember 2003 den riksdekkende radiokonsesjonen til medieinstitusjoner. I 1992 ble NRKs riksdekkende søkergruppen Kanal4 (senere Kanal 24).5 fjernsynsmonopol brutt ved innføringen av den pri- Hva var bakgrunnen for denne overraskende be- vate tv-kanalen TV 2, og året etter ble NRKs riks- slutningen? Hva var ”ikke normalt” i henhold til av- dekkende radiomonopol brutt ved innføringen av den talen som var inngått mellom kulturdepartementet private radiokanalen P4. De to nye kringkasterne fikk og P4 i 1993? sendetillatelse til å drive riksdekkende reklame- Det mediepolitiske dramaet som utspilte seg ved finansierte allmennkringkasting gjennom tids- tildelingen av P4-konsesjonen vil i denne artikkelen avgrensede konsesjoner.1 Bruken av konsesjoner inne- bli analysert som et mediehistorisk case med hen- bar at Kulturdepartementet2 ga de nye kring- blikk på å belyse generelle tendenser i moderne kastingsselskapene privilegiet å utnytte en knapp medieutvikling. Målet er å drøfte sentrale medie- distribusjonsressurs i bytte mot kulturelle og sam- vitenskaplige problemstillinger knyttet til skjæ- funnsmessige forpliktelser. De nye kringkasterne ringspunktet mellom de politiske målsettingene som skulle dermed kombinere privat foretningsdrift med et ligger til grunn for konsesjonsordningen og de øko- offentlig allmennkringkastingsoppdrag. nomiske interessene som for markedsaktørene er P4 oppnådde raskt høye lyttertall, og etablerte seg forbundet med privilegiene i konsesjonen. Av dette allerede ett år etter sendestart som Norges nest stør- utkrystalliserer det seg et spørsmål om hvilke stra- ste radiokanal.3 Suksessen i lyttermarkedet og tegier markedsaktørene benytter, og hvordan disse annonsemarkedet gjorde at P4 innfridde eiernes for- får innvirkning på prosessen. Videre aktualiseres ventninger om økonomisk inntjening. Mot konse- spørsmål knyttet til hvilke utfordringer de poli- sjonsperiodens slutt ble imidlertid spørsmålet om ka- tiske myndighetene står ovenfor i den møte med nalen innfridde Kulturdepartementets samfunnsmes- sterke markedsaktører, og hvordan mediepolitikken sige og kulturelle forventninger stadig mer aktuelt. blir preget av dette samspillet. Da den nye P4-konsesjonen skulle tildeles i Dette mediepolitiske casestudiet er prosess- 2002, var det fra de fleste hold ventet at den popu- orientert og det har vært et mål å analysere tildelings- lære radiokanalen P4 ville få fornyet konsesjon for ti prosessen som et samspill mellom markedsaktørene nye år, på samme måte som TV 2 fikk fornyet sin og de politiske myndighetene. Analysen er basert på konsesjon få år tidligere. Ikke minst var forventnin- et omfattende empirisk materiale, hovedsakelig bestå- gen understøttet av et ledd i konsesjonsavtalen som ende av dokumenter fra tidsperioden 2002-2003 og framholdt at selv om konsesjonæren ikke var garan- kvalitative intervjuer med sentrale aktører.6 tert fornyelse, ville fornyelse være ”det normale” (P4 konsesjonsavtale 1993-2003, punkt 4).4 Til Et trekantdrama Institutt for medier og kommunikasjon, Universite- Kampen om konsesjonen kan betraktes som et tet i Oslo, Postboks 1093 Blindern, N-0317 Oslo, mediepolitisk trekantdrama, der de involverte hadde [email protected], [email protected] hver sin overordnede agenda: P4s mål var å beholde

59 radiokonsesjonen og de privilegiene den innebar. konsesjonsvilkår og NRKs vedtekter (AKR 1996: Kanal 24 ønsket å frata P4 konsesjonen og kanalens 4). Rådets vurderinger skulle utkomme i årlige rap- privilegier. Kulturdepartementets mål var å markere porter. P4 utmerket seg i disse rapportene ved å ”mediepolitisk kursskifte”, og i større grad sikre motta skarpest og mest gjennomgående kritikk for konsesjonærens ivaretakelse av allmennkringkas- manglende oppfyllelse av programforpliktelsene. P4 tingsforpliktelsene (Kultur- og kirkedepartementet markerte seg også som en aktør som utfordret de- 2003a). partementet ved å være lite lydhør ovenfor signaler Trekantdramaet mellom P4, Kanal 24 og Kultur- og som viste liten vilje til å rette seg etter rådets departementet vil i det følgende bli analysert med henstillinger (AKR 1998-2002). Allmennkring- henblikk på å drøfte aktørenes intensjoner og strate- kastingsrådets kriterier var imidlertid ikke formali- gier i den mediepolitiske prosessen. Hva var depar- sert, og rådet hadde ingen formell instruksjons- tementets utgangspunkt i forkant av utlysningen og myndighet. Dermed framsto rådets kritikk mot P4 i hva var markedsaktørenes hovedstrategier i kampen stor grad som tomme trusler. om konsesjonen? Departementet manglet altså hensiktsmessige sanksjonsmuligheter til bruk ved brudd på konse- Kulturdepartementet – ønske om sjonsavtalen. Følgelig ble det en lærdom for departementet at konsesjonen fra 1993 hadde vært for lite mediepolitisk kursskifte konkret og forpliktende til å sikre at intensjonene Da Kulturdepartementet utlyste og tildelte de to bak konsesjonssystemet ble ivaretatt. Da kommersielle riksdekkende kringkastingskonsesjo- konsesjonsperiodene til TV 2 og P4 nærmet seg nene på begynnelsen av 1990-tallet var det uten er- sluttet, åpnet det seg imidlertid en mulighet for de- faring med reklamefinansierte allmennkringkasting. partementet til å markere avstand fra den første Ti år senere hadde departementet langt større inn- konsesjonsperioden, blant annet gjennom målet om sikt i hvordan slike virksomheter fungerte kulturelt et “mediepolitisk kursskifte’ (Kultur- og kirkede- og økonomisk, og hvordan den kommersiell logik- partementet 2003a, 2003c). Denne betegnelsen ble ken i reklamefinansierte kanalene kunne utfordre og imidlertid ikke knyttet til et paradigmeskifte eller et komme i konflikt med mange av de mediepolitiske enkelt vedtak, men til en gradvis utvikling: intensjonene som var lagt til grunn for opprettelsen Mot utløpet av de første konsesjonsperiodene, av kanalene. På bakgrunn av dette ble den første i 2000, stod det klart for departementet at konsesjonsperioden av departementet betegnet som man måtte benytte seg av anledningen når ”en prøveperiode” som hadde gitt departementet konsesjonene løp ut, til å sørge for en styrking lærdom om den kommersielle mediebransjen og om av allmennkringkastingshensynet, for å sikre bruk av konsesjon som reguleringsmiddel (Kultur- allmennheten det best mulige programtilbudet og kirkedepartementet 2003a: 18). (Kultur- og kirkedepartementet 2003a: 17). Det var særlig de reklamefinansierte kanalenes ivaretakelse av programforpliktelsene som skapte Konsesjonsperiodens utløp var altså et kritisk misnøye hos Kulturdepartementet i første konse- punkt for kanalen P4, fordi Kulturdepartementet sjonsperiode. Programforpliktelsene hadde blitt vagt betrakter tidspunktet som en mulig anledning til å ta og upresist definert, noe som både skyldes departe- et sterkere grep om det riksdekkende kommersielle mentets manglende erfaring, men også stor usikker- radiomarkedet. het knyttet til konsesjonenes lønnsomhet. I løp av Med dette som bakgrunn utlyste Kulturdeparte- konsesjonsperioden ble det imidlertid illustrert at mentet P4-konsesjonen 31. mai 2002, med søknads- begge selskapene hadde god økonomi, og departe- frist 4. september samme år. Til søknadsfristen kom mentet stilte i stigende grad spørsmålstegn ved om det inn seks søkere7, hvor det spesielt var to som ut- ”disse selskapene i tilstrekkelig grad oppfylte de ide- merket seg: Tittelforsvarer P4 og utfordrer Kanal 24. elle krav til slik allmennkringkasting” (Kultur- og kirkedepartementet 2003a: 16, Syvertsen 2004). Etter at de private kringkasterne hadde blitt ut- Forsvareren P4 – ønske om kontinuitet satt for skarp kritikk fra flere hold, opprettet Kul- P4s konsesjonssøknad preges av henvisninger til turdepartementet i 1996 et Allmennkringkastingsråd kanalens meritter og tiårige erfaring som mediebe- som skulle vurdere om programvirksomheten til de drift og allmennkringkaster. Som forsvarer av en norske allmennkringkasterne NRK, TV 2 og P4 var i sentral medieposisjon påpekte P4 viktigheten av å samsvar med ”prinsippene for allmennkringkas- skape kontinuitet og videreføre den populære radio- ting”. Disse prinsippene var basert på TV 2 og P4s kanalen. Det er imidlertid påfallende at P4 vektleg-

60 ger de forretningsmessige sidene ved driften i større mediebedrift. Eierinteressene bak Kanal 24 påpekte grad enn de programrelaterte. Dette kan særlig illus- at utlysningen var en reell konkurranse, og at P4 treres i måten P4 argumenterer ut ifra samfunnsmes- ikke kunne tviholde på et gode som er ment å tilde- sige og bedriftsmessige hensyn. De samfunnsmes- les andre etter en viss periode: ”P4 ligner mer og mer sige hensynene er knyttet til selskapets generelle på en idrettsutøver som har fått en vandrepokal, verdiskapning: men som har bestemt seg for å tviholde på den” (Simmones innlegg i DN 14.09.02). P4 har i inneværende konsesjonsperiode stått I kontrast til P4s argument om hensynet til kon- for en ikke ubetydelig verdiskapning i det tinuitet, framlegger Kanal 24 i sin søknad behovet norske samfunnet. Verdiene har kommet ulike for fornyelse i kommersiell riksdekkende radio som offentlige og private mottakere til gode. Blant et premiss i sin argumentasjon: ”Kanal 4 vil annet har vi i løpet av de siste 8 årene betalt revitalisere kommersiell radio. […] Utgangspunktet nær 1 milliard kroner i skatt, avgifter og ve- og ufordringen for kommersiell radio i dag er anner- derlag, hvorav nær 350 millioner til private ledes enn for ti år siden” (Kanal4 2002: 6). Søker- aktører (P4 2002: 2). gruppens utfordrerposisjon benyttes som et strate- P4 påpeker i søknaden at deres investorene tok en gisk utgangspunkt. Behovet for forandring begrun- risiko da de i 1993 satset på kommersiell riksdek- nes med at tidsånden har endret seg og at befolknin- kende radio, og at det ikke var noen selvfølge at sel- gen har fått et økt kunnskapsnivå: skapet ville gå med overskudd. Søknaden relaterer Vi står foran neste fase i utviklingen av dessuten departementets vedtak om å kreve kommersiell radio i Norge. Vi tror lytterne konsesjonsavgift til P4s økonomiske suksess som forventer en utvikling av produktet, og at kommersiell aktør. I den første konsesjonsperioden det dermed også kommersielt vil være for- var de økonomiske forutsetningen som sagt uklare, nuftig å øke innhold og redaksjonell tyngde og departementet avkrevde derfor ikke konsesjons- (Kanal4 2002: 7). avgift. I P4s konsesjonssøknad heter det: Ifølge tidligere styreleder i Kanal 24, Stein Gauslaa Gjennom vår virksomhet i den inneværende betraktet søkergruppen hele tiden P4 som hoved- konsesjonsperiode har P4 skapt verdier som konkurrenten, og innrettet strategien i forhold til har medført at konkurransen om neste denne situasjonen (intervju 19.08.03). I søknaden radiokonsesjon nå er betydelig. Dette har gjort presenteres Kanal 24 som et alternativ til det bestå- det mulig for Kulturdepartementet å kreve ende, og radiokonseptet plasseres i forhold til P4. en konsesjonsavgift på hele 160 millioner For eksempel understreker søknaden at ”Kanal4 vil kroner (P4 2002: 2). framstå som en annerledes kommersiell riksaktør”, P4 påpekte videre at en eventuelt ny aktør ikke ville og programtilbudet omtales som ”nytt”, ”større” og kunne forventes å bringe like mye tilbake til fellesska- ”mer” (Kanal4 2002: 26). Videre kan det tolkes som pet, og at det ville få alvorlige samfunnsmessige kon- en indirekte kritikk av P4 at Kanal 24 ønsker å mar- sekvenser ”å bygge opp en suksess, for så å rive den kere avstand fra ”det som av enkelte beskrives som ned igjen for å gi plass til en ny aktør” (P4 2002: 28). skvaldreradio” (Kanal4 2002: 10). Kanal 24 hadde For det andre argumenterer P4 ut ifra bedrifts- altså en strategisk og retorisk fordel av å være i messige hensyn. Herunder ble særlig hensynet til utfordrerposisjon, og ha kjennskap til konkurrent- bedriftens ansatte og tap av arbeidsplasser trukket ens sterke og svake sider. fram sentralt. Videre påpekt P4 at de hadde vært en Følgelig ble departementets ønske om et medie- spydspiss for å bygge opp kompetanse og erfaring politisk kursskifte og endring i kommersiell riksdek- innen radioproduksjon (P4 2002: 27). kende radio bedre ivaretatt i Kanal 24s søknad og Samlet lanserte disse argumentene P4 som en medieprofilering enn i P4s. Målet om et medie- nærmest selvfølgelig innehaver av den nye P4-kon- politisk kursskift krevde dermed at det skulle presen- sesjonen, fordi det – ikke minst i et næringspolitisk teres noe annet enn det P4 tradisjonelt hadde tilbudt. perspektiv – ville være det mest hensiktsmessige. Mediestrategier og lobbyisme Utfordreren Kanal 24 P4 og Kanal 24 framsto allerede før fristens utløp – ønske om konsesjon som de mest aktuelle kandidatene til den riksdek- Kanal 24 tok til motmæle mot P4s påstander om at kende radiokonsesjonen. En årsak var at disse i større ingen annen aktør ville fylle P4s rolle som vellykket grad enn de andre søkerne benyttet mediene som

61 arena for lansering og markedsføring av sine søknader. Kampen om troverdige eiere Debatten mellom P4 og Kanal 24 gikk først og fremst i den økonomisk orienterte avisen Dagens Næringsliv Medieprofileringen av radioalternativene P4 og Ka- (DN) og på nettstedet for medie- og kommunika- nal 24 innebar ikke bare å framheve positive aspek- sjonsbransjen Kampanje. Tidligere styreleder i Kanal ter ved egen søknad, men også å påpeke svakheter 24, Stein Gauslaa tidfester begynnelsen på det som hos konkurrenten. For Kanal 24 var det spesielt vik- kan betegnes som en mediekrig mellom de to radio- tig å framstå som en seriøs og troverdig aktør. Lan- kanalene til sommeren 2002: seringen av Kanal 24 som søker til radiokonsesjonen fikk solid drahjelp av eierne bak kanalen. At disse Da skrev jeg et par kronikker i Dagens var etablerte norske mediebedrifter med forankring i Næringsliv om den nye medietiden og regionene var en klar fordel for søkergruppen. For mulighetene det gir til gjenbruk av stoff. Det det første fordi legitimerte eierne Kanal 24 som en provoserte P4 at vi skrev dette og derigjen- kapitalsterk søker med langsiktige investerings- nom signaliserte at vi arbeidet seriøst med hensikter. For det andre profilerte det regionale ka- søknaden (Gauslaa intervju 19.08.03). nalen som en motkraft til generelle sentraliserings- For Kanal 24 som ny aktør i radiomarkedet var det tendenser, og ga tyngde bak slagordet i konsesjons- spesielt viktig å bruke mediene for å profilere seg søknaden: ”Stemmer fra hele landet”. For det tredje som en troverdig utfordrer til P4. Profileringen i me- ga eierstrukturen både implisitte og eksplisitte lov- diene skulle ifølge Gauslaa øke kanalens sjanse til å nader om at kanalen ville innfri programfor- få gjennomslag i det politiske miljøet: pliktelsene som allmennkringkaster. Tidligere styreleder i Kanal 24 Stein Gauslaa argumenterte for at Det var viktig for oss at det tidlig ble klart at kanalens eierskap ville reflekteres i programtilbudet: kampen sto mellom oss og P4. Desto mer vi markerte oss i mediene, desto enklere ble job- Sammen skal vi skape et troverdig mediealter- ben når vi skulle påvirke politikere og stats- nativ med kjente, norske eiere. Denne grup- råder i vår retning. Da visste alle hvem vi var pen – med sitt eierskap og sin virksomhet (Gauslaa intervju 19.08.03). forankret regionalt – vil kunne tilby den kla- reste allmennkringkastingsprofilen (Gauslaa Videre skulle profileringen bidra til å posisjonere Ka- innlegg i DN 12.08.02). nal 24 i forhold til konkurrenter, og å bygge troverdighet hos investorer, annonsører og lyttere. Initiativ- I mediekrigen mellom Kanal 24 og P4 sto spørsmå- takerne til Kanal 24 hadde helt fra begynnelsen en be- let om eierskap sentralt, og begge aktørene kritiserte visst strategi i forhold til rekruttering av sentrale konkurrenten på dette punktet. Kanal 24 vektla be- medarbeidere og eiere. På eiersiden sto NTB, med tydningen av norsk eierskap og forskjellene mellom tidligere Kulturminister og kringkastingssjef i NRK, MTG og Schibsted som medieeiere: ”Det er eier- Einar Førde som styreformann, i en særstilling spørsmålet som dypests sett skal behandles denne (Gauslaa intervju 19.08.03). Førde fungerte som råd- høsten”, skrev administrerende direktør i Medie- giver i prosessen og var en viktig støttespiller for Ka- huset Vårt Land, Helge Simonnes i et innlegg i Da- nal 24. I tillegg var P4-gründer og kanalens første ra- gens Næringsliv (11.09.02). Simmones argumenterte diosjef, Svein Larsen sentral på eiersiden.8 Larsen for at norske eiere i større grad enn utenlandske vil hadde erfaring fra søknadsprosessen i 1993 da P4 ble prioritere det publistiske framfor det kommersielle.9 tildelt konsesjon, og ble benyttet som rådgiver for Kanal 24 kritiserte P4s eiere, MTG, for å rette et søknaden og planleggingen av kanalen. Også ansettel- ensidig fokus mot inntjening, og framsatte dette som sen av tidligere redaktør i P4, Anne Jortveit var et argument for å erstatte P4 med en ny konsesjonær strategisk grep fordi hun både skulle fungere som et (Gauslaa innlegg i DN 12.08.03).10 ansikt utad og som en tilrettelegger for Kanal 24s P4 svarte med kritikk av flere forhold ved Kanal lobbystrategier; ”Hun kartla hvem som kunne tenktes 24s eierstruktur. For det første ble det påpekt at Ka- å la seg påvirke” (Gauslaa intervju 19.08.03). nal 24 ville bidra til økt mediekonsentrasjon på P4 kjempet på sin side for å forsvare sin posi- grunn av regionavisenes dominans i sine regioner sjon i disse markedene, og kanalen benyttet mediene (Brynhildsen innlegg i DN 14.08.02). For det andre til å legitimere virksomheten og å argumentere mot mente P4 det var uheldig at Vårt Land som Kanal 24. Ifølge P4-sjef Rune Brynhildsen var pressestøttemottaker skulle begi seg inn på kom- medieprofilering et viktig virkemiddel for å fremme mersiell radiodrift, samtidig som de reagerte på de sine interesser overfor politikere og beslutningsta- tette båndene mellom enkelte politikere i Kristelig kere (intervju 02.09.03). Folkeparti og avishuset Vårt Land (Kampanje

62 05.07.02). I søknaden framhevet P4 at kanalens P4-sjef Rune Brynhildsen karakteriserer Kanal eierinteresser var uavhengige i den forstand at de 24s påvirkningsapparat som massivt, og hevder P4 verken mottok pressetøtte eller bidro til eier- ikke hadde mulighet til å ta opp kampen med kon- konsentrasjon i norske medier (P4 2002: 27). For kurrenten på dette området. P4s arbeidet mot poli- det tredje ble aksjeandelen til tidligere radiosjef i P4 tikerne, men i mindre skala og med mindre gjennom- Svein Larsen framstilt som en tvilsom og spekulativ slagskraft enn Kanal 24. P4 hadde vært gjennom en hevnaksjon med bakgrunn i tidligere konflikter med turbulent periode preget av flere lederskifter i løpet styret i P4:11 ”Nå vil de være politisk korrekte” er av kort tid. Da Rune Brynhildsen ble ansatt som ad- tittelen på innlegget der P4-sjef Rune Brynhildsen ministrerende direktør og ansvarlig redaktør i mars skriver: ”Det er pussig at disse tidligere P4-toppene 2002, var hans hovedmandat å sikre konsesjonen. skal fronte en søker som ved enhver anledning rak- Han hadde bakgrunn som informasjonsrådgiver, og ker ned på det som de samme karene var med på å ble regnet som et strategisk valg. Brynhildsen un- bygge opp” (innlegg i DN 14.08.02). Ledsaget av ka- derstreker imidlertid at han ikke hadde politisk erfa- rakteristikker som ”fienden” og ”sengekamerater” ring. Dette kan tyde på at P4s styre allerede ved an- framsto deler av mediekrigen mellom de to konkur- settelsen undervurderte det politiske ved konse- rentene som en amper personstrid med røtter i in- sjonstildelingen (Brynhildsen intervju 02.09.03).12 terne konflikter i P4. At en rekke tidligere P4-med- Ifølge Brynhildsen kan de manglende resultatene arbeidere var involvert i prosjektet Kanal 24 ga en delvis tilskriver manglende politisk kapital. Kanalen ekstra dimensjon til medienes framstilling av kon- hadde få allierte i det politiske miljøet, og dermed få kurransen mellom aktørene som en stillingskrig. In- sjanser til å fremme sin sak: grediensene konflikt og personstrid, gjorde Det er et politisk spill hvor man må ta signa- konsesjonstildelingen for P4 til et mediepolitisk ler og vite at man er en del av et politisk spill. drama. Den medievennlige dramaturgien hadde en I ettertid ser jeg at P4 ikke har vært flink selvforsterkende kraft gjennom medienes fokusering nok til å bygge opp den politiske kapitalen. på kampen mellom to hovedmotstandere: P4 og Ka- Man hadde ingen buffer å tære på når det nal 24. blåste opp til storm. Få virkelig gode kontak- ter, få som ville kjempe for oss. Blant annet Kampen om politiske allianser hadde stadige lederskifter ikke gitt kontinui- teten som skulle til for å bygge sterke politi- Mediestrategiene kan betraktes som forberedende ske allianser (Brynhildsen intervju 02.09.03). tiltak for lobbyvirksomheten. Målet var å bygge allianser med aktører som kunne få innflytelse over P4 hadde undervurdert betydning av politiske kon- beslutningsprosessen. Både P4 og Kanal 24 aktiv takter og legitimitet i offentligheten. Etter å ha tapt lobbyvirksomhet, og hadde møter med toneangi- kampen om P4-konsesjonen til Kanal 24, ble kana- vende politikere og organisasjoner som var tenkt å len i søknadsprosessen om P5-konsesjonen i langt fungere som pådrivere. Kanal 24 må likevel kunne større grad villig til å følge spillereglene slik de var sies benytte en slik nettverkskontakt i større grad utmeislet fra politisk hold. P5-konsesjonen ble ut- enn P4. Et annet fellestrekk var at aktørene betrak- lyst 23. februar 2003.13 Denne konsesjonene var tet lokale stortingsrepresentanter som viktige sam- ikke riksdekkende, men dekningsgrad ville i noen arbeidspartnere, og følgelig benyttet lokalpolitiske grad kunne avhenge av konsesjonærens utbygging. argumenter for å oppnå støtte. Ettersom P4 hadde P5-konsesjonen hadde færre overordnede krav til hovedkontor på Lillehammer og Kanal 24 planla å sendingene enn P4-konsesjonene, men skulle isteden lokalisere hovedkontoret samme sted, ble lokal- særlig ivareta stoffområder knyttet til kultur og ny- politikere fra Oppland attraktive støttespillere for heter (Kultur- og kirkedepartementet 2003d). begge parter (Brynhildsen intervju 02.09.02, Posisjoneringen for P5-konsesjonen innebar et Gauslaa intervju 19.08.03). Kanal 24 arbeidet i til- strategiskifte for P4, som ifølge P4-sjef Brynhildsen legg aktivt i forhold til statsrådene. Likevel unngikk omfattet målrettet og omfattende lobbyvirksomhet: søkergruppen direkte lobbyvirksomhet mot Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) Vi engasjerte et bredere og kraftigere lobby- fordi dette kunne bli ansett som upassende i depar- apparat ved neste runde. Forrige gang gjorde tementets ledelse (Gauslaa intervju 19.08.03). Det vi lobbyarbeidet selv, men ved P5 brukte vi var viktig å ha en god relasjon til departementet, og profesjonelle og mer usynlige lobbyister som trolig vurderte søkergruppen det som mer strategisk talte vår sak. Vi brukte alliansepartnere og å gå en omveien gjennom andre statsråder. gikk på lokalnivå og stortingsnivå, og i tillegg

63 hele veien fra minister og ned (Brynhildsen størst oppmerksomhet og som i størst grad har blitt intervju 02.09.03). hengende ved P4 fra denne perioden. Medieoppstyret i etterkant av tildelingen skapte Konsesjonssøknaden for P5 viser at mediebedriften inntrykk av at mediebedriften ikke hadde utarbeidet i denne omgangen tilpasser seg de politiske ramme- noen plan for hvordan de skulle handtere et eventu- vilkårene og forventningene. P4 foretokk et strategi- elt nederlag. Likevel hevder P4-sjef Rune Brynhild- skifte for å oppnå nødvendig legitimitet, og utarbei- sen at de fleste utspillene etter tildelingen hadde det en konsesjonssøknad for P5 – som i større grad inngått i en bevisst strategi med henblikk på posi- samsvarte med departementets definisjon av sjonering for P5-konsesjonen: allmennkringkasting. Vi måtte skape så mye rabalder som mulig for å la saken leve gjennom romjulen og for at ”Brenne i helvete” ikke folk skulle glemme oss innen første ja- – P4s konfrontasjonslinje nuar. Jeg tok bevisst belastningen med å lage mye støy fordi jeg ville vise at jeg var en Likevel var det langt fra noen konsensus i relasjonen leder som kjempet for de ansatte. Målet var å mellom Kulturdepartementet og P4 i tiden etter bygge opp opinionen og kapitalen for å få konsesjonstildelingen til Kanal 24. Vedtaket var P5- konsesjonen (Brynhildsen intervju derimot starten på P4s kamp for få tilbake konse- 02.09.03). sjonen. Hovedstrategien var å sverte departementet i en knallhard konfrontasjonslinje. Også denne kam- P4 ble tildelt P5 konsesjonen 27. juni 2003 (Kultur- pen hadde mediene som arena, selv om strategien og kirkedepartementet 2003b). Dette kan på den ene også hadde en framtredende juridisk dimensjon. siden tolkes som en trøstepremie for P4 fordi de Hovedpoenget for P4 var å påpeke urimelig- tapte første runde. Fra departementets side var heten i at lytterne hadde mistet en populær radio- dette et hensiktsmessig utfall av prosessen, fordi de kanal. Etter nederlaget igangsatte P4 en omfattende da både kunne ivareta de næringspolitiske interes- annonsekampanje i norske løssalgsaviser med tek- sene som lå i arbeidsplassende og investeringene i sten: ”Hvem tar feil? Valgerd… eller 2 millioner selskapet P4, samtidig som man ivaretok de kultur- nordmenn?”. Ifølge informasjonsdirektør i P4, Ole politiske interessene som lå i markeringen av at P4 Tom Nomeland var hensikten med kampanjen ”å ikke hadde tillitt i det politiske miljøet. På den an- gjøre folk oppmerksomme på den urett som er be- nen side kan tildelingen leses som et bevis på at P4s gått mot oss, og for å mobilisere sympati” (Kam- søknadsstrategi og mediestrategi for P5 var vellyk- panje 02.10.03). Den konfronterende linjen kom ket. Fra flere hold har det likevel blitt hevdet at P4s imidlertid i enda større grad til uttrykk på redaksjo- mediestrategi var feilslått, og at konfrontasjonslinjen nell plass, og mediene fråtset i saftige sitater fra P4- ville føre til at kanalen mistet støtte i opinionen.14 medarbeidere. Blant de mest offensive medie- Både Kanal 24 og departementet hevder de fikk uttalelsene i kjølvannet av vedtaket, var P4-sjef sympati og anerkjennelse som følge av P4s kon- Rune Brynhildsens påstand om at vedtaket var ”en fronterende reaksjonsmønster. Tidligere styreleder i mediepolitisk skandale som savner sidestykke i Kanal 24, Stein Gauslaa mente P4s reaksjon var for- norsk og europeisk historie”, og at ”Kulturminis- delaktig for Kanal 24 som P4s hovedkonkurrent (in- teren har falt for et skittent spill i regi av kristenfol- tervju 19.08.03). Mens statssekretær i Kultur- og ket og tidligere P4-sjefer” (DN 20.12.01). En av P4s kirkedepartementet, Yngve Slettholm ”ble forbauset hovedaksjonærer, Endre Røsjø, hadde følgende ka- over at en profesjonell bedrift kunne være så usaklig rakteristikk av situasjonen: og mistenkeliggjørende”, og hevder medienes kom- mentarer i ettertid har vist at Kultur- og kirke- Jeg synes Svarstad Haugland med dette har ministeren kom styrket ut av prosessen (intervju tatt et stort skritt ut i verdensrommet. Sam- 11.07.03). tidig har hun ført demokratiet et stort skritt tilbake. […] Nå skjønner jeg hva den svenske næringsministeren mente da han sa at Norge Mediepolitikk og rettsliggjøring er den siste Sovjet-stat (Røsjø i følge I P4s kamp om å få omgjort konsesjonsvedtaket, Kampanje 23.12.02). fremsatte kanalen ulike argumenter. Hovedvekten ble Likevel var det uttalelsen til en profilert programle- likevel lagt på det juridiske argumentet, som hevdet der i P4 om at Kultur- og kirkeminister Valgerd at P4 var den rettmessige innehaveren av P4-konse- Svarstad Haugland burde ”brenne i helvete” som fikk sjonen. Bakgrunnen for dette var formuleringen

64 ”fornyelse vil være det normale” i P4s konsesjons- kringkastingsrådet i større grad var preget av kon- avtale fra 1993. Det som skulle avgjøre hvorvidt si- flikter og uenighet enn konsensus og forståelse, var tuasjonen var normal eller ikke, var ”i hvilken grad offentlig kjent. Dette var trolig en medvirkende år- konsesjonæren har fulgt opp og oppfylt konse- sak til at antall søkere var relativt høyt, spesielt sett sjonsvilkårene og annet relevant regelverk knyttet til i lys av tildelingen av TV 2-konsesjonene i 2002, kringkastingsvirksomheten” (P4 konsesjonsavtale hvor TV 2 ikke hadde noen motkandidater16. 1993-2003, punkt 4).15 Denne konfliktlinjen ga Kanal 24 en strategisk Det springende punktet var spørsmålet om P4s åpning. Ved å identifisere relasjonen til de politiske oppfyllelse av konsesjonsavtalen. Dette var det myndigheter og oppfyllelsen av programforplik- delte meninger om. P4 hevdet de hadde oppfylt telsene som P4s svake punkt, kunne Kanal 24 utvi- villkårne i avtalen og henviste til at de ikke hadde kle slagferdige våpen mot motstanderen. En del av fått noen formell advarsel. Kritikken fra Allmenn- Kanal 24s strategi var ifølge tidligere styreleder kringkastingsrådet hadde ikke blitt fulgt opp av de- Stein Gauslaa å sette seg inn i Allmennkringkas- partementet og hadde ingen juridisk kraft. Følgelig tingsrådets rapporter: hevdet P4 at de ikke hadde oppfattet at departe- Vi leste rapportene til Allmennkringkastings- mentet var misfornøyd med programtilbudet og at rådet grundig og gjorde oss kjent med P4s de dermed regnet situasjons som ”normal”. På grunn svake punkter. På den måten visste vi hvor av manglende formell advarsel, hevdet derfor P4 at vi kunne komme inn å tilby noe som var kanalen hadde rettskrav på fornyet konsesjon. Ka- bedre. Og vi visste hva Rådet forventet seg nal 24 hadde et annet syn på saken, og engasjerte av en allmennkringkaster (Gauslaa intervju advokatkontoret BA-HR for å bevise at motstande- 19.08.03). ren ikke hadde rettskrav på konsesjonen (BA-HR 2002). Dette samsvarte med departementets hold- Strategien har satt spor i Kanal 24s konsesjonssøknad. ning, som viser til at det var en reell konkurranse og Både fordi argumentasjonen legges tett opp til rådets at det ville være galt å utlyse P4-konsesjonene der- kriterier for allmennkringkasting, og fordi søknaden be- som det var gitt at P4 automatisk skulle få forny- nytter formuleringer fra rådets rapporter. Eksempelvis else. Statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet argumenterer Kanal 24 for ”å skjerpe forståelse og re- Yngve Slettholm tilbakeviste P4s kritikk mot vedta- spekt for norske allmennkringkastingsoppgaver”, og ket med at ”de burde ha fulgt med i timen da vi ut- for ”kvalitet og bredde” og ”analytiske og fordypende lyste konsesjonen, og sagt da at det ville være galt å perspektiver” (Kanal4 2002: 6-11)17. Konsesjonssøk- utlyse konsesjon for her har P4 et rettskrav” (inter- naden inviterer til interessefelleskap mellom departe- vju 11.06.03). Fra departementets side hevdes det mentet og Kanal 24. altså at P4 var for sent ute med å hevde sin rett, Til å være en nystartet radioaktør, inneholdt Ka- fordi det i selve valget av utlysningsform lå implisitt nal 24s konsesjon en svært konkret plan for pro- at det ikke fantes noe rettskrav. gramvirksomheten. I motsetning til P4, er presenta- P4 hadde ikke fremmet kritikk mot valget av sjonen av programplanene både utfyllende og detal- utlysningsform, men kanalen hadde i løpet av hele jert, blant annet ved å oppgi programtitler. Et ek- søknadsprosessen hevdet at de hadde rettskrav på sempel fra Kanal 24s programportefølje er ”Kebab fornyelse og – i likhet med Kanal 24 – benyttet ju- & Ertestuing”: ridiske utredninger for å underbygge sin argumenta- I programposten Kebab & Ertestuing vil ka- sjon. Likevel førte ikke P4s juridiske linje fram. De- nalen tilby et program for nordmenn laget av partementet tilsidesatte punktet om fornyelse, og fremmedkulturelle. I denne satsingen vil lyt- oppfattet følgelig ikke situasjonen som ”normal”. I terne møte velintegrerte innvandrere fra hele det følgende vil vi ta for oss bakgrunnen for at de- landet som har funnet seg godt til rette i partementet valgte Kanal 24 framfor P4. samfunnet vårt (Kanal4 2002: 16).

Kanal 24s strategi – For det andre setter søknaden opp et detaljert timeregnskap, der sendetimene fordeles på ulike ka- allmennkringkasting tegorier for sjanger og stoffområde. Graden av pre- I forkant av konsesjonsutlysningen hadde P4 fram- sisjon og etterprøvbarhet appellerte til departemen- stått som en aktør med relativt svak politisk legiti- tets mål om tettere oppfølging av programvirksom- mitet, og muligheten for at P4 kunne miste konse- heten i de kommersielle kanalene, og ble trukket inn sjonen ble dermed oppfattet som lite sannsynelig, som en av begrunnelsene for departementets tilde- men reell. At relasjonen mellom P4 og Allmenn- ling av P4-konsesjonen til Kanal 24:

65 Kanal4 er dessuten den kanalen som har den elle mål. I en juridisk forståelse av programfor- mest forpliktende søknaden i form av kon- pliktelsene markerer kanalen avstand fra departe- kret angivelse av antall innslag og sendetimer mentets forventninger og Allmennkringkastings- for de fleste program- og stoffkategoriene. rådets kriterier. Oppfyllelsen av vilkårene vurderes Dette gir sikkerhet mht. at søkeren vil følge ut fra et rettslig perspektiv, og ikke – som hos de- opp sine egne redaksjonelle ambisjoner og partementet og rådet – ut fra et kulturpolitisk per- fylle allmennkringkasterrollen på en god måte spektiv. Ut fra det valgte P4 å se bort fra kritikken, i konsesjonsperioden (Kultur- og kirke- og fastholde at kanalen hadde oppfylt konsesjons- departementet 2002b).18 vilkårene (Brynhildsen intervju 02.09.03). På bakgrunn av dette karakteriserer statssekretær i Kultur- Utlysningsdokumentet etterspurte ”realistiske og og kirkedepartementet Yngve Slettholm Allmenn- forpliktende planer for oppfyllelse av allmenn- kringkastingsrådets kritikk av P4 som ”et rop i løse kringkastingsoppdraget”, men det ble ikke spesifikt lufta” (intervju 11.07.03). oppfordret til å kvantifisere programplanene (Kul- Radiokanalens høye lytteroppslutning ble be- tur- og kirkedepartementet 2002a). At Kanal 24 li- nyttet som et trumfkort i P4s argumentasjon. Både kevel gjorde det, var altså likevel fordelaktig for søk- medieprofileringen og konsesjonssøknaden benyttet naden.19 Ikke minst kan det forståes som en ut- i stor grad lyttertallene som legitimering av virk- strakt hand mot departementet med henblikk på å somheten: ”P4 har 1,1 million lyttere per dag, og er forenkle etterprøvingen av allmennkringkasternes dermed på alle måter folkets radiostasjon” (Bryn- oppfyllelse av programforpliktelsene. hildsen innlegg i DN 26.06.02), og ”P4 har overord- net mål å bli Norges største radiokanal (P4 2002: 11). At lytteroppslutningen ble benyttet som et ho- P4s strategi – lytteroppslutning vedargument i P4s strategi viser at ledelsen i P4 Der Kanal 24 støttet seg på Allmennkringkas- hadde tro på at kanalens popularitet skulle sikre tingsrådet i sin argumentasjon, gikk P4 til konfron- dem fortsatt konsesjon. Samtidig undervurderte P4 tasjon og tok til motmæle mot rådet og deres vurde- betydningen av å opparbeide seg politisk tillit som ringskriterier. For det første kritiserte P4-sjef Rune allmennkringkaster. En måte å møte kritikken fra rå- Brynhildsen rådet for å bruke en foreldet definisjon det, hadde vært å ruste opp programtilbudet når av ’allmennkringkasting’ som i liten grad samsvarer konsesjonsperioden nærmer seg slutten. ”Pynting av med ”det norske folkes medievaner, holdninger, bruden” har vært et kjent fenomen i land med lengre samfunnssyn og kulturelle begrepsapparat” (Bryn- tradisjoner for privat allmennkringkasting, som for hildsen innlegg i DN 14.08.02.). For det andre hev- eksempel i Storbritannia. Når P4 ikke valgte en slik det Brynhildsen at rådet hadde lisensfinansiert strategi, var det ifølge P4-sjef Rune Brynhildsen allmennkringkasting som referansepunkt, og derfor fordi ledelsen mente lyttertallene viste at radio- foretok feilaktige sammenligning av P4 med NRK tilbudet var godt nok (intervju 02.09.03). Departe- (intervju 02.09.03). For det tredje påpekte P4 man- mentets vedtak viser imidlertid at departementet var gelen på representativitet blant Allmennkring- av en annen oppfatning. kastingsrådets medlemmer. Syvertsen (2004) har P4 fikk ikke gjennomslag for sine hovedargumen- vist at Allmennkringkastingsrådets medlemmer i all ter i kampen om radiokonsesjonen. I likhet med det hovedsak har vært akademikere. Hun hevder disse juridiske aspektet, ble hensynet til kanalens appell i tradisjonelt har vært mindre opptatt av de forret- store lyttergrupper tilsidesatt for andre hensikter. ningsmessige sidene ved kringkastingsvirksomhet, For departementet var det et poeng å nettopp ikke og mer opptatt av kulturelle og demokratiske aspek- la lyttertallene være et kvalitetsstempel. Denne si- ter enn medienes funksjon som underholdning og re- den ved P4s virksomhet var dessuten for det første kreasjon (Syvertsen 2004). P4s argumentasjon har velkjent for departementet, og brakte følgelig ikke følgelig en kjerne av relevans, når kanalens ledelse noe nytt inn i saken. For det andre hadde aldri P4s karakteriserer Allmennkringkastingsrådet som høye lyttertall blitt framholdt som positivt i rap- ”elitistisk og professoralt” (Kampanje 14.06.02). portene fra Allmennkringkastingsrådet. Fra medie- På den annen side kan P4s kritikk av rådet be- politisk hold ble P4s popularitet derimot lest som et traktes som en strategi for lå legitimere en virksom- uttrykk for kanalens suksess som kommersiell het som i liten grad har innfridd departementets for- mediebedrift, som delvis gikk på bekostning av ventninger. Strategien kan karakteriseres som en be- allmennkringkastingsoppdraget. grepsmessig omdefinering av allmennkringkasting Relatert til Kulturdepartementets mål om et som gjør det mer forenlig med selskapets kommersi- mediepolitisk kursskifte, framstår Kanal 24s argu-

66 menter om annerledeshet og en klarere allmenn- tet måtte departementet ha fulgt opp rapportene kringkastingsprofil som mer strategisk riktige enn jevnlig og systematisk dersom de skulle bli brukt P4s argumenter om kontinuitet, juridiske krav og aktivt i tildelingsprosessen (intervju 01.06.03). høye lyttetall. Kanal 24s strategi om å markere av- Selv om departementets misnøye med P4s opp- stand fra P4s kommersielle radiodrift ved å tilby fyllelse av programforpliktelsene ikke var departe- sterkere ivaretakelse av allmennkringkastings- mentets begrunnelse for å tildele konsesjonen til forpliktelsene hadde klare fordeler ettersom den konkurrenten, kan det ha vært en medvirkende og passet svært godt inn i departementets ønsker for bakenforliggende årsak til valg av utlysningsform. konsesjonen. I kampen om konsesjonen fungerte Ved å velge en åpen konkurranse skapte departe- følgelig allmennkringkasting som et strategisk be- mentet et spillerom som både unnlot departementet grep. å vurdere P4s tidligere oppfyllelse av programforpliktelsene, men samtidig unnlot departementet å 20 ”Den vakreste søknaden vant” – fornyet P4s konsesjon. For å kunne gi P4-konsesjonen til en annen aktør utlysningsform som begrunnelse var departementet imidlertid avhengig av at det fan- Den overraskende tildelingen til Kanal 24 fikk stor tes en godt kvalifisert søker i bunken. P4-sjef Rune medieoppmerksomhet, og det ble fra flere hold av- Brynhildsen beskriver Kanal 24s søknad som en ga- krevd en bedre begrunnelse enn departementets of- vepakke til departementet: ”Den var skreddersydd fisielle versjon. og politisk korrekt. Akkurat den søknaden man I den offisielle begrunnelsen refererte departe- trengte for å si at P4s tid som konsesjonær var mentet til utlysningsformen; en såkalt skjønnhets- over” (intervju 02.09.03). P4-sjef Rune Brynhildsen konkurranse som etterspurte ”realistiske og forplik- hevder P4 feilvurderte situasjonen ved å anlegge en tende planer for oppfyllelse av allmennkringkas- juridisk, og ikke en politisk tilnærming: tingsoppdraget” (Kultur- og kirkedepartementet I ettertid er det ikke vanskelig å si at vi 2002a). Vedtaket ble på bakgrunn av dette begrun- undervurderte det politiske aspektet ved tilde- net med at Kanal 24 hadde ”dei mest ambisiøse og lingen. Det var gjort en mengde juridiske ut- varierte planane i høve til allmennkringkastings- redninger i årene forut for tildelingen, og alle oppdraget” (Kultur- og kirkedepartementet 2002c). gikk i samme retning. Nemlig at ”Fornyelse Kulturdepartementet presiserte ved flere anlednin- vil være det normale” var sterkt førende, og ger at vedtaket utelukkende var basert på en vurde- at ”ingen formelle brudd på konsesjons- ring av søknadene i forhold til utlysningsteksten, og forpliktelsene” måtte bli tillagt sterk vekt at Kanal 24 hadde den beste søknaden (Svarstad (Brynhildsen intervju 02.09.03) Haugland innlegg i DN 24.12.03, Slettholm intervju 11.06.03). På bakgrunn av dette kan man hevde at departemen- Presiseringen kan betraktes som et forsøk på å tets misnøye med P4 kom til utrykk i konsesjon- avvise påstander om at vedtaket i realiteten hadde enes utlysningsform heller enn vurderingskriterier. sin begrunnelse i departementets misnøye med P4s Samtidig viser konsesjonstildelingen at det juridiske virksomhet. For eksempel argumenterte P4-sjef punktet om fornyelse ble forbigått av en kultur- Rune Brynhildsen for at departement umulig kunne politisk begrunnelse om å tildele radiokonsesjonen være upåvirket av fortiden og at søkerne derfor ikke til den best egnede søkeren. stilte likt på startstreken: ”I en slik avgjørelse er det umulig å ikke ha med seg de ti årene P4 har vært på lufta. P4 mistet konsesjonen blant annet fordi kana- Konklusjon len har irritert både politikere og embetsmenn i flere Tildelingen av P4-konsesjonen utspilte seg som et år” (intervju 02.09.03). Viktigheten av å avkrefte mediepolitisk trekantdrama mellom P4, Kanal 24 og dette har sammenheng med at P4s oppfyllelse av Kulturdepartementet. De tre partene hadde sterke konsesjonsavtalen var et juridisk tornete område. interesser i utfallet av konsesjonstildelingen, og For det første gjorde de omtrentlige formuleringene i kjempet på flere arenaer for å fremme sine interes- konsesjonen fra 1993 det vanskelig å påvise eventu- ser. I denne artikkelen har tildelingsprosessen blitt elle brudd på konsesjonsvillkårne. For det andre analysert med henblikk på å drøfte markedsaktør- gjorde manglende oppfølging av Allmennkring- enes strategier og mediepolitiske utfordringer. kastingsrådets kritikk det vanskelig for departemen- I kampen om konsesjonen var P4 og Kanal 24 tet å henvise rådets rapporter. Ifølge ekspedisjons- hovedkonkurrentene. Begge aktørene benyttet me- sjef Roy Kristiansen i Kultur- og kirkedepartemen- diene som arena for lanseringen av søknaden og po-

67 sisjonering i forhold til konkurrenten. Kanal 24 gere. For det tredje ble det ikke nedfelt eierskaps- hadde større gjennomslagskraft med sin medie- begrensning i konsesjonen. Følgelig ble målet om strategi enn P4, fordi den framsto som mer seriøs og spredt eierskap i norske mediebedrifter underordnet gjennomarbeidet. Ikke minst bidro Kanal 24s tradi- hensynet til ivaretakelsen av forpliktelsene som sjonsrike norske eiere til å gi selskapet troverdighet allmennkringkaster.22 Samlet tegner dette et bilde av og legitimitet. Videre var lobbyvirksomhet en sen- en politisk vilje til å vise muskler overfor på den ene tral strategi for både P4 og Kanal 24, men utfordre- siden generelle tendenser til rettsliggjøring av poli- ren prioriterte dette arbeidet høyere enn forsvare- tiske prosesser (Østerud, Engelstad og Selle 2003). ren. Kanal 24 viste også større kjennskap til og inn- Og på den andre siden overfor mektige internasjo- sikt i de politiske prosessene ved å legge sin søk- nale markedsaktører som i større grad drives i hen- nads- og profileringsstrategi tett opp til Kulturde- hold til en kommersiell bransjelogikk, enn etter partementets eget mål om ”mediepolitisk kurs- prinsippene for allmennkringkasting. skifte”. Det var imidlertid ikke bare departementet som Casestudiet av P4-tildelingen har belyst en hadde lært av første fase. I perioden fra de første mediehistorisk fase hvor man hadde erfaring med norske riksdekkende konsesjonstildelingene tidlig på konsesjoner til privat reklamefinansiert kringkas- 1990-tallet til utlysningen av den nye P4-konsesjo- tingsdrift, og dermed er bevisst på faren for at inne- nen på begynnelsen av 2000-tallet, hadde også haveren av konsesjonen setter forretningsmessige markedsaktørene lært spillereglene for og svakhe- hensyn foran hensynet til de samfunnsmessige si- tene ved konsesjonsordningen. For det første hadde dene ved avtalen. På bakgrunn av disse erfaringene potensielle konsesjonssøkere erfart at riksdekkende kunne departementet foreta en konsesjonstildeling reklamefinansiert radio kunne gi svært god avkast- som i større grad skulle sikre at konsesjonæren opp- ning til investorene. For det andre hadde aktørene fylte programforpliktelsene som allmennkringkaster. kjennskap utfordringer og dilemmaer ved regulering Og det var følgelig maktpåliggende for myndighe- av kommersiell kringkasting. Blant annet hadde ak- tene å la erfaringene fra den første fasen med riks- tuelle søkere innsikt i departementets misnøye med dekkende kommersiell radio være styrende for tilde- P4, og kunne tilpasse sine strategier i forhold til lingen av konsesjonen. dette. Resultatet ble at Kulturdepartementet tilside- I en konsesjonsperiodes utløp ligger det en gyl- satte hensyn som kunne gå på tvers av det overord- den mulighet for politisk kursendring. Dersom det nede målet om styrking av allmennkringkastings- ikke foreligger andre funksjonelle sanksjons- forpliktelsene. For det første ble det juridiske punk- muligheter, framstår dette som et kritisk tidspunkt tet om at ”fornyelse vil være det normale” forbigått da myndighetene får en sjanse til konkret mediere- av en kulturpolitisk målsetting om å tildele konse- gulering. Ved tildelingen av konsesjonen til Kanal 24 sjonene til den til enhver tid best egnede søkeren. i 2002 benyttet Kulturdepartementet denne mulig- Det ble lagt press på departementet gjennom en heten til å markere et mediepolitisk kursskifte. Li- rekke juridiske betenkninger, med disse ble i stor kevel er det usikkert om konsesjonstildelingen vil bi- grad møtt av juridiske utredninger som støttet de- dra til et reelt kursskifte i norsk mediepolitikk, eller partementets framgangsmåte.21 For det andre ble først og fremst fungere som en symbolsk tildeling. hensynet til kanalens popularitet og suksess som Når konsesjonsperioden skal evalueres om ti nye år mediebedrift ikke tillagt vekt. Dette til tross for på- vil spørsmålet være om departementet denne gang stander om at vedtaket gikk imot folkets vilje, og at har maktet å forutse og ta høyde for markeds- det dermed innebar en viss risiko for å miste vel- mekanismene i reklamefinansiert radio.

Noter 3. I perioden 1994 til 2001 hadde P4 en lytteroppslutning på mellom 27 – 30%, og bare NRK P1 1. Begge konsesjonsperiodene var for ti år; TV 2 fra hadde høyere lytteroppslutning i riksmarkedet 1992 til 2002, og P4 fra 1993 til 2003. (Bjørnstad (red) 2002: 155). 2. Kulturdepartementet har hatt flere tilnærmede, 4. Samme punkt om fornyelse var også nedfelt i TV men ulike navn siden opprettelsen i 1982. Vi vil 2s første konsesjonsavtale (1992-2002). for enkelhetsskyld bruke betegnelsen ‘Kulturde- 5. Søkergruppen besto opprinnelig av Adresseavisen, partementet’ gjennom hele artikkelen. Agderposten, Fædrelandsvennen, Gudbrandsdølen

68 Dragningen, Harstad Tidende Gruppen, Mediehuset 13. Til P5-konsesjonen var søkerne P4 og Kanal5 (tid- Vårt Land, Norsk Telegrambyrå (NTB) og 21st ligere Radio 2 Digital). Venture. Søkergruppen fikk konsesjon under nav- 14. I Dagens Næringslivs oppslag ”Dårlig taper. Pr- net Kanal4, men ble etter en rettstvist med P4 eksperter slakter P4s mediekampanje”, ble P4s re- pålagt å endre navn fordi kanalnavnene ble opp- aksjon vurdert som ”umoden”, ”harry” og ”sytete” fattet som for like. 24. desember 2003 tok kana- av norske informasjonsrådgivere (DN 02.01.03). len navnet ’Kanal 24’, som er den betegnelsen vi 15. Punkt 4 i sin helhet er som følger: “Konsesjon- vil benytte i resten av denne artikkelen. æren er ikke garantert fornyet konsesjon etter 6. Analysen bygger hovedsakelig på intervjuer og do- utløpet av konsesjonsperioden, men fornyelse vil kumenter. Fire personer er intervjuet; Roy Kristi- være det normale. Ved vurdering av spørsmålet ansen, ekspedisjonssjef i medieavdelingen i Kultur- om fornyet konsesjon vil det bli tatt i betraktning departementet (01.06.03), Yngve Slettholm, stats- i hvilken grad konsesjonæren har fulgt opp og sekretær (KrF) i Kulturdepartementet (11.06.03), oppfylt konsesjonsvilkårene og annet relevant Stein Gauslaa, ansvarlig redaktør i Agderposten, tid- regelverk knyttet til kringkastingsvirksomheten. ligere styreleder i søkerkonsortium Kanal4 og nå- Ved fornyelse av konsesjonen kan vilkår bli en- værende styremedlem i Kanal 24 (19.08.03), og dret, bl.a. på bakgrunn av endrede mediepolitiske Rune Brynhildsenm daværende ansvarlig redaktør forutsetninger” (P4 konsesjonsavtale 1993-2003, og administrerende direktør i P4 (02.09.03). Doku- punkt 4). mentene analysert kan inndeles i to hovedgrupper. 16. Forskjellen i antall søkere kan også forklares i ulik- For det første bygger analysen på offentlige doku- heter mellom radio og tv i investeringskostnader menter produsert i forbindelse med prosessen rundt og inntjeningspotensial, og i at det på radiosiden tildelingen av P4- og P5-konsesjonene. Dokumen- kom en ny konsesjonsutlysning i løpet av kort tid, tene er hovedsakelig hentet fra Kulturdepartemen- slik enkelte av søkerne i realiteten foretok en stra- tets hjemmeside (http://www.odin.dep.no/kkd/norsk/ tegisk posisjonering ved å søke P4. medier/konsesjon/), samt til dels kanalens hjemme- 17. Videre henviste Kanal4 til Allmennkringkastings- sider (http://www.p4.no og http://www.kanal24.no). rådets kritikk av programtilbudet i P4 i en juridisk Den andre gruppen dokumenter er artikler hentet betenkning fra BAHR (vedlegg til Kanal4 2002). fra pressen, hovedsakelig Dagens Næringsliv (http:/ 18. Første del av begrunnelsen: ”Departementet kon- /www.dn.no, http://atekst.mediearkivet.no) og Kam- kluderer med at Kanal4 er den søkeren som i størst panje (http://www.kampanje.com). Artiklene er grad legger opp til å tilby et programformat som framhentet gjennom nettsøk for tidsrommet mai ivaretar kravene til allmennkringkasting. Dette 2002 (P4-konsesjonen utlyses) til medio septem- innebærer bl.a. at Kanal4 legger opp til en større ber 2003, med søkeordene ’P4’ og ’Kanal4’. Takk tematisk og sjangermessig bredde enn de andre sø- til Vilda Breivyte for transkribering av intervjuet kerne. Søkerens programplaner fremstår som de med Gauslaa og Slettholm. som i størst grad vil gi både brede og smale grupper 7. Disse var foruten P4 og Kanal 24; Kanal 2 (ved i befolkningen et attraktivt radiotilbud. Kanal4 har TV 2 Gruppen), Norsk Akademisk Radio Råd (ved i større grad enn de andre søkerne dokumentert og Studentradioene i Oslo, Bergen og Trondheim), underbygget en ambisjon og målsetning om å tilby Radio 2 (ved Radio 2 Digital) og Radio VG (ved sendinger med et analytisk og fordypende perspek- Verdens Gang). tiv” (Kultur- og kirkedepartementet 2002b). 8. Svein Larsen hadde en eierandel på 11% gjennom 19. Statssekretær Yngve Slettholm og Ekspedisjons- selskapet 21st Venture. 21st Ventures øvrige eiere sjef i medieavdelingen Roy Kristiansen mener et var Tharald Brøvik, Jørgen Randers og Rune kvantitativt oppsett er mer etterprøvbart enn Remøy. kvalitative løfter (intervju 11.06.03, intervju 9. P4s største eier i den første konsesjonsperioden 01.07.03). var svenske MTG (Modern Times Group). 20. Fortolkningene av regelverket for utlysnings- 10. I Kanal 24s konsesjonssøknad heter det: ”Tiden er formen var sprikende. Departementet argumen- inne til å legge et sterkere norsk perspektiv på terte for at det var et pålagt krav om utlysning og denne typen mediebedrift, og skjerpe forståelse og reell konkurranse i henhold til EØS-regelverket, respekt for norske allmennkringkastingsoppgaver” mens Sivilombudsmannens tolkning var det mot- (Kanal4 2002: 6). satte: Departementet hadde stått fritt til å fornye 11. Svein Larsen var radiosjef i P4 i fem år, og sa opp P4s konsesjon og velge en annen utlysningsform sin stilling i slutten av 1998. Det florerte en rekke (Sivilombudsmannen 2003: 42). spekulasjoner rundt avgangen, blant annet om in- 21. P4 finansierte en juridisk betenkning utarbeidet av tern uro og innsidehandel (DN 05.12.98). Dr. jurist Jon Bing (ved advokatfirmaet Bing & 12. Turbulensen internt fortsatte imidlertid også i Partners), mens Kanal4 finansierte to juridiske etterkant, og i november 2003 forlot Brynhildsen betenkninger utarbeidet av advokatfirmaet BA-HR sin stilling i P4 etter ”dyp uenighet med styret” (BA-HR 2002). Vider klaget P4 vedtaket inn for (DN 08.11.03). Sivilombudsmannen (P4 2003).

69 22. I utgangspunktet støttet tildelingen av den nye – spørsmål om konsesjonstildelingen for riksdek- P4-konsesjonen til Kanal 24 begge målene: Kanal kende reklamefinansiert radio. 24 var nasjonalt forankret med en rekke mindre Syvertsen, Trine (2004) Mediemangfold. Styring av eiere, samtidig som kanalen ble ansett å inneha de mediene i et globalisert marked. Kristiansand: IJ mest forpliktende allmennkringkastingsprofilen. Forlaget. Etter konsesjonstildelingen kjøpte imidlertid TV TV 2 konsesjonsvilkår fra 1991 (1992-2002). 2 betydelige eierandeler i kanalen, og Kanal 24s TV 2 konsesjonsvilkår fra 2001 (2003-2009). spredte eierskap ble betydelig innsnevret. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad, Per Selle (2003) Makten og demokratiet – En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal norsk for- Litteratur lag.

Allmennkringkastingsrådets rapporter (AKR) 1996- 2002. Innlegg i presse BA-HR (2002) ’Spørsmål knyttet til P4’s konsesjon’, vedlegg til Kanal4 (2002), Konsesjonssøknad for Bing, Jon (01.11.02) ’Gripsrud og andre professorer’. riksdekkende reklamefinansiert radiovirksomhet. Innlegg i Dagens Næringsliv. Bing er professor dr. Bjørnstad, Nina (red) (2002) Medienorge 2002. Fakta juris. ved Institutt for rettsinformatikk. om norske massemedier. Kristiansand: IJ-Forla- Brynhildsen, Rune (26.06.02) ’Farlig politikk’. Innlegg get. i Dagens Næringsliv. Brynhildsen er daværende Kanal 4 (2002) Konsesjonssøknad for riksdekkende re- administrerende direktør og ansvarlig redaktør i klamefinansiert radiovirksomhet. P4. Kanal4 konsesjonsvilkår fra 2003 (2004-2013). Brynhildsen, Rune (14.08.02) ’Nå vil de være politisk Kultur- og kirkedepartementet (2002a) Søknads- korrekte’. Innlegg i Dagens Næringsliv. Brynhild- dokument for radiokonsesjon, av 31. mai 2002. sen er daværende administrerende direktør og an- Kultur- og kirkedepartementet (2002b) Vedtak om til- svarlig redaktør i P4. deling av konsesjon for riksdekkende, reklamefi- Gauslaa, Stein (12.08.02) ’En annerledes radioaktør’. nansiert radio i FM-båndet. Brev til Kanal 4 av Innlegg i Dagens Næringsliv. Gauslaa er ansvarlig 20. desember 2003. redaktør i Agderposten, tidligere styreleder i Kultur- og kirkedepartementet (2002c) Pressemelding: søkerkonsortiumet Kanal4 og nåværende styre- Radiokonsesjonen til Kanal4, av 20. desember medlem i Kanal 24. 2002. Simmones, Helge (11.09.02) ’Mot normalt, P4!’ Inn- Kultur- og kirkedepartementet (2003a) Tildeling av legg i Dagens Næringsliv. Simmones er ansvarlig konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert ra- redaktør i Vårt Land, administrerende direktør i dio – klage fra P4 Radio Hele Norge ASA. Brev til Mediehuset Vårt Land som er en av eierbedriftene Sivilombudsmannen. bak Kanal 24. Kultur- og kirkedepartementet (2003b) Vedtak om til- Simmones, Helge (14.09.02), P4s vandrepokal. Inn- deling av konsesjon for riksdekkende, reklamefi- legg i Dagens Næringsliv. Simmones er ansvarlig nansiert radio i det femte FM-båndet. Brev til P4 redaktør i Vårt Land, administrerende direktør i Radio Hele Norge ASA. Mediehuset Vårt Land som er en av eierbedriftene Kultur- og kirkedepartementet (2003c) Tildeling av bak Kanal 24. konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert ra- Svarstad Haugland, Valgjerd (24.12.03) ’Kanal4 har den dio – klage fra P4 Radio Hele Norge ASA. Brev til beste søknaden’. Innlegg i Dagens Næringsliv. Svar- Sivilombudsmannen, av 3. april 2003 . stad Haugland (KrF) er Kultur og kirkeminister. Kultur- og kirkedepartementet (2003d) Søknads- Intervjuer dokument for radiokonsesjon, av 28. februar 2003. Roy Kristiansen, Ekspedisjonssjef i medieavdelingen i NRKs vedtekter av 30. april 1996. Kultur- og kirkedepartementet, intervjuet 1. juli P4 (2002) Konsesjonssøknad for P4 Radio Hele Norge 2003. ASA. Rune Brynhildsen, daværende administrerende direktør P4 (2003) Klage fra P4 Radio Hele Norge ASA over og ansvarlig redaktør i P4, intervjuet 2. september Kultur- og Kirkedepartementets vedtak om tilde- 2003. ling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansi- Stein Gauslaa, ansvarlig redaktør i Agderposten, tidli- ert radio. Brev til Sivilombudsmannen av 23. ja- gere styreleder i søkerkonsortiumet Kanal4 og nuar 2003. nåværende styremedlem i Kanal 24, intervjuet 19. P4 konsesjonsvilkår fra 1993 (1993-2003). august 2003. P4 konsesjonsvilkår fra 2003 (2004-2013). Yngve Slettholm, Statssekretær (KrF) i Kultur- og kir- Sivilombudsmannen (2003) Sivilombudsmannens utta- kedepartementet, intervjuet 11. juni 2003. lelse i sak om klage fra P4 Radio Hele Norge ASA