Fornyelse Vil Være Det Normale” Mediepolitiske Utfordringer Og Markedsaktørenes Strategier I Kampen Om Konsesjonen for Riksdekkende Radio (P4) I Norge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fornyelse Vil Være Det Normale” Mediepolitiske Utfordringer Og Markedsaktørenes Strategier I Kampen Om Konsesjonen for Riksdekkende Radio (P4) I Norge ”Fornyelse vil være det normale” Mediepolitiske utfordringer og markedsaktørenes strategier i kampen om konsesjonen for riksdekkende radio (P4) i Norge GUNN SARA ENLI & VILDE SCHANKE SUNDET På begynnelsen av 1990-tallet ble det norske tross for dette tildelte Kulturdepartementet 20. de- kringkastingsmarkedet introdusert for en ny type sember 2003 den riksdekkende radiokonsesjonen til medieinstitusjoner. I 1992 ble NRKs riksdekkende søkergruppen Kanal4 (senere Kanal 24).5 fjernsynsmonopol brutt ved innføringen av den pri- Hva var bakgrunnen for denne overraskende be- vate tv-kanalen TV 2, og året etter ble NRKs riks- slutningen? Hva var ”ikke normalt” i henhold til av- dekkende radiomonopol brutt ved innføringen av den talen som var inngått mellom kulturdepartementet private radiokanalen P4. De to nye kringkasterne fikk og P4 i 1993? sendetillatelse til å drive riksdekkende reklame- Det mediepolitiske dramaet som utspilte seg ved finansierte allmennkringkasting gjennom tids- tildelingen av P4-konsesjonen vil i denne artikkelen avgrensede konsesjoner.1 Bruken av konsesjoner inne- bli analysert som et mediehistorisk case med hen- bar at Kulturdepartementet2 ga de nye kring- blikk på å belyse generelle tendenser i moderne kastingsselskapene privilegiet å utnytte en knapp medieutvikling. Målet er å drøfte sentrale medie- distribusjonsressurs i bytte mot kulturelle og sam- vitenskaplige problemstillinger knyttet til skjæ- funnsmessige forpliktelser. De nye kringkasterne ringspunktet mellom de politiske målsettingene som skulle dermed kombinere privat foretningsdrift med et ligger til grunn for konsesjonsordningen og de øko- offentlig allmennkringkastingsoppdrag. nomiske interessene som for markedsaktørene er P4 oppnådde raskt høye lyttertall, og etablerte seg forbundet med privilegiene i konsesjonen. Av dette allerede ett år etter sendestart som Norges nest stør- utkrystalliserer det seg et spørsmål om hvilke stra- ste radiokanal.3 Suksessen i lyttermarkedet og tegier markedsaktørene benytter, og hvordan disse annonsemarkedet gjorde at P4 innfridde eiernes for- får innvirkning på prosessen. Videre aktualiseres ventninger om økonomisk inntjening. Mot konse- spørsmål knyttet til hvilke utfordringer de poli- sjonsperiodens slutt ble imidlertid spørsmålet om ka- tiske myndighetene står ovenfor i den møte med nalen innfridde Kulturdepartementets samfunnsmes- sterke markedsaktører, og hvordan mediepolitikken sige og kulturelle forventninger stadig mer aktuelt. blir preget av dette samspillet. Da den nye P4-konsesjonen skulle tildeles i Dette mediepolitiske casestudiet er prosess- 2002, var det fra de fleste hold ventet at den popu- orientert og det har vært et mål å analysere tildelings- lære radiokanalen P4 ville få fornyet konsesjon for ti prosessen som et samspill mellom markedsaktørene nye år, på samme måte som TV 2 fikk fornyet sin og de politiske myndighetene. Analysen er basert på konsesjon få år tidligere. Ikke minst var forventnin- et omfattende empirisk materiale, hovedsakelig bestå- gen understøttet av et ledd i konsesjonsavtalen som ende av dokumenter fra tidsperioden 2002-2003 og framholdt at selv om konsesjonæren ikke var garan- kvalitative intervjuer med sentrale aktører.6 tert fornyelse, ville fornyelse være ”det normale” (P4 konsesjonsavtale 1993-2003, punkt 4).4 Til Et trekantdrama Institutt for medier og kommunikasjon, Universite- Kampen om konsesjonen kan betraktes som et tet i Oslo, Postboks 1093 Blindern, N-0317 Oslo, mediepolitisk trekantdrama, der de involverte hadde [email protected], [email protected] hver sin overordnede agenda: P4s mål var å beholde 59 radiokonsesjonen og de privilegiene den innebar. konsesjonsvilkår og NRKs vedtekter (AKR 1996: Kanal 24 ønsket å frata P4 konsesjonen og kanalens 4). Rådets vurderinger skulle utkomme i årlige rap- privilegier. Kulturdepartementets mål var å markere porter. P4 utmerket seg i disse rapportene ved å ”mediepolitisk kursskifte”, og i større grad sikre motta skarpest og mest gjennomgående kritikk for konsesjonærens ivaretakelse av allmennkringkas- manglende oppfyllelse av programforpliktelsene. P4 tingsforpliktelsene (Kultur- og kirkedepartementet markerte seg også som en aktør som utfordret de- 2003a). partementet ved å være lite lydhør ovenfor signaler Trekantdramaet mellom P4, Kanal 24 og Kultur- og som viste liten vilje til å rette seg etter rådets departementet vil i det følgende bli analysert med henstillinger (AKR 1998-2002). Allmennkring- henblikk på å drøfte aktørenes intensjoner og strate- kastingsrådets kriterier var imidlertid ikke formali- gier i den mediepolitiske prosessen. Hva var depar- sert, og rådet hadde ingen formell instruksjons- tementets utgangspunkt i forkant av utlysningen og myndighet. Dermed framsto rådets kritikk mot P4 i hva var markedsaktørenes hovedstrategier i kampen stor grad som tomme trusler. om konsesjonen? Departementet manglet altså hensiktsmessige sanksjonsmuligheter til bruk ved brudd på konse- Kulturdepartementet – ønske om sjonsavtalen. Følgelig ble det en lærdom for depar- tementet at konsesjonen fra 1993 hadde vært for lite mediepolitisk kursskifte konkret og forpliktende til å sikre at intensjonene Da Kulturdepartementet utlyste og tildelte de to bak konsesjonssystemet ble ivaretatt. Da kommersielle riksdekkende kringkastingskonsesjo- konsesjonsperiodene til TV 2 og P4 nærmet seg nene på begynnelsen av 1990-tallet var det uten er- sluttet, åpnet det seg imidlertid en mulighet for de- faring med reklamefinansierte allmennkringkasting. partementet til å markere avstand fra den første Ti år senere hadde departementet langt større inn- konsesjonsperioden, blant annet gjennom målet om sikt i hvordan slike virksomheter fungerte kulturelt et “mediepolitisk kursskifte’ (Kultur- og kirkede- og økonomisk, og hvordan den kommersiell logik- partementet 2003a, 2003c). Denne betegnelsen ble ken i reklamefinansierte kanalene kunne utfordre og imidlertid ikke knyttet til et paradigmeskifte eller et komme i konflikt med mange av de mediepolitiske enkelt vedtak, men til en gradvis utvikling: intensjonene som var lagt til grunn for opprettelsen Mot utløpet av de første konsesjonsperiodene, av kanalene. På bakgrunn av dette ble den første i 2000, stod det klart for departementet at konsesjonsperioden av departementet betegnet som man måtte benytte seg av anledningen når ”en prøveperiode” som hadde gitt departementet konsesjonene løp ut, til å sørge for en styrking lærdom om den kommersielle mediebransjen og om av allmennkringkastingshensynet, for å sikre bruk av konsesjon som reguleringsmiddel (Kultur- allmennheten det best mulige programtilbudet og kirkedepartementet 2003a: 18). (Kultur- og kirkedepartementet 2003a: 17). Det var særlig de reklamefinansierte kanalenes ivaretakelse av programforpliktelsene som skapte Konsesjonsperiodens utløp var altså et kritisk misnøye hos Kulturdepartementet i første konse- punkt for kanalen P4, fordi Kulturdepartementet sjonsperiode. Programforpliktelsene hadde blitt vagt betrakter tidspunktet som en mulig anledning til å ta og upresist definert, noe som både skyldes departe- et sterkere grep om det riksdekkende kommersielle mentets manglende erfaring, men også stor usikker- radiomarkedet. het knyttet til konsesjonenes lønnsomhet. I løp av Med dette som bakgrunn utlyste Kulturdeparte- konsesjonsperioden ble det imidlertid illustrert at mentet P4-konsesjonen 31. mai 2002, med søknads- begge selskapene hadde god økonomi, og departe- frist 4. september samme år. Til søknadsfristen kom mentet stilte i stigende grad spørsmålstegn ved om det inn seks søkere7, hvor det spesielt var to som ut- ”disse selskapene i tilstrekkelig grad oppfylte de ide- merket seg: Tittelforsvarer P4 og utfordrer Kanal 24. elle krav til slik allmennkringkasting” (Kultur- og kirkedepartementet 2003a: 16, Syvertsen 2004). Etter at de private kringkasterne hadde blitt ut- Forsvareren P4 – ønske om kontinuitet satt for skarp kritikk fra flere hold, opprettet Kul- P4s konsesjonssøknad preges av henvisninger til turdepartementet i 1996 et Allmennkringkastingsråd kanalens meritter og tiårige erfaring som mediebe- som skulle vurdere om programvirksomheten til de drift og allmennkringkaster. Som forsvarer av en norske allmennkringkasterne NRK, TV 2 og P4 var i sentral medieposisjon påpekte P4 viktigheten av å samsvar med ”prinsippene for allmennkringkas- skape kontinuitet og videreføre den populære radio- ting”. Disse prinsippene var basert på TV 2 og P4s kanalen. Det er imidlertid påfallende at P4 vektleg- 60 ger de forretningsmessige sidene ved driften i større mediebedrift. Eierinteressene bak Kanal 24 påpekte grad enn de programrelaterte. Dette kan særlig illus- at utlysningen var en reell konkurranse, og at P4 treres i måten P4 argumenterer ut ifra samfunnsmes- ikke kunne tviholde på et gode som er ment å tilde- sige og bedriftsmessige hensyn. De samfunnsmes- les andre etter en viss periode: ”P4 ligner mer og mer sige hensynene er knyttet til selskapets generelle på en idrettsutøver som har fått en vandrepokal, verdiskapning: men som har bestemt seg for å tviholde på den” (Simmones innlegg i DN 14.09.02). P4 har i inneværende konsesjonsperiode stått I kontrast til P4s argument om hensynet til kon- for en ikke ubetydelig verdiskapning i det tinuitet, framlegger Kanal 24 i sin søknad behovet norske samfunnet. Verdiene har kommet ulike for fornyelse i kommersiell riksdekkende radio som offentlige og private mottakere til gode. Blant et premiss i sin argumentasjon: ”Kanal 4 vil annet har vi i løpet av de siste 8 årene betalt
Recommended publications
  • Digitalradio I Norge 2005
    DIGITALRADIO I NORGE Innstilling fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet (via Medietilsynet) for vurdering av videre utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) 19. desember 2005 Til Kultur- og kirkedepartementet Kultur- og kirkedepartementet ba i brev av 13. desember 2004 Statens medieforvaltning (nå Medietilsynet) om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere den videre utbygging av digitalradio (DAB) i Norge. Arbeidsgruppen (også kalt Digitalradiogruppen) skulle identifisere tiltak som kan legge til rette for overgangen fra analog til digital radio. Arbeidsgruppen ble oppnevnt den 21. februar 2005, og legger med dette frem sin rapport. Fredrikstad, 19. desember 2005 Lars Winsvold leder (sign.) Dag Løvdal Oddvar Kirkbakk Øyvind Vasaasen Geir Malmnes (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Hans Petter Danielsen Alf Lande Hermann Skretting Rolf Møkleby (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Erik Andersen (sign.) _______________________ Line Langnes prosjektsekretær Trygve Panhoff Bjørn Tore Østeraas 2 1 ARBEIDSGRUPPENS OPPNEVNING, MANDAT OG VIRKSOMHET ................... 10 1.1 ARBEIDSGRUPPENS OPPNEVNING OG MANDAT ................................................................ 10 1.2 ARBEIDSGRUPPENS VIRKSOMHET .................................................................................... 11 1.3 ARBEIDSGRUPPENS FORSTÅELSE AV MANDATET - UTREDNINGSGRUNNLAG .................... 12 1.4 FORUTSETNING FOR ARBEIDSGRUPPENS DRØFTINGER OG ANBEFALINGER....................... 13 2 SAMMENDRAG................................................................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjonærnummer Aktør
    KonsesjonæAkrtnøurmmer AnleggskonsesjonInnholdskonsesjonStasjonsnavn Varighet Saksnummer WebsaSakksnummer ModuLiBnlokkk Annet 5001 Radio 2 D igital AS Ja 24.08.1999-31.12.2014 1999/ K C HL Riksblokken Konsesjon levert tilbake 10.10.2007 - OPPHØRT 5002 Norkring Ja 01.01.2011-31.12.2000270/ 4o2g3 011 o.0g1 1.2/04225100-301/.11025.2 K0 L3W1 B Riksblokken Opprinnelig konsesjon gy ldig 16.11.2000-31.12.2010 5003 P4 Radio Hele N orge AS Ja 07.11.2002-31.12.2014 1999/ 1353 K D L Riksblokken Opprinnelig konsessjon gy ldig til 31.12.2010. F orlenget av KUD til 2014. 5004 NRK Ja 06.07.2007-31.12.2000270/ 1296 Regionblokken 5005 Norges Mobil-TV AS (N MTV) Ja 01.07.2014-31.12.2000186/ 1989-16 DMB - Oslo / D VB-T i BåFnordl eIInIget to ganger, opprinnelig gy ldig fra 1.07.2011 5006 Radio N orge AS/ SBS Ja Radio N orge 01.01.2013-31.12.2001103/ 870 Riksblokken 5007 Energy Holding N orw ay AS Ja 04.05.12-31.12.20210610/ 871 Riksblokken 5008 P5 Radio Halve N orge AS Ja 04.05.2012-31.12.2001301/ 872 Riksblokken 5009 SBS Radio N orge AS Ja Radio 1 01.01.2013-31.12.2001103/ 870 Riksblokken 5010 Studentradioen i Oslo (Radio N ova) Ja 15.07.2010-31.07.2001101/ 814 Midl. Oslo-nett Forlenget til 30.06.2013. Opphørte 06.03.2013. 5011 Studentradioen i Oslo (Radio N ova) Ja (Simulc ast F M) 16.07.2010-31.07.2001101/ 814 Midl. Oslo-nett Forlenget til 30.06.2013.
    [Show full text]
  • Avgjørelse A2010 – 34 – NRK, P4 Radio Hele Norge AS Og SBS Radio AS – Konkurranseloven § 1 1 – Urimelig Pris Og/Eller Diskriminerende Pris – 21St Venture AS
    «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2010/38 Dato: 20.12.2010 MAB INTV 528.4 Avgjørelse A2010 – 34 – NRK, P4 Radio Hele Norge AS og SBS Radio AS – konkurranseloven § 1 1 – urimelig pris og/eller diskriminerende pris – 21st Venture AS (1) Konkurransetilsynet viser til brev 12. januar 2010 og brev 22. april 2010 hvor 21st Venture AS (”21st” og ”klager”) anmoder Konkurransetilsynet om å gi pålegg til NRK, P4 Radio Hele Norge AS og SBS Radio AS (”de innklagede”) i medhold av konkurranseloven 1 § 12. Klager gjør gjeldende at de innklagede har handlet i strid med konkurranseloven § 11. (2) I tillegg til de opplysninger som fremkommer i korrespondansen med 21st har Konkurransetilsynet innhentet ytterligere opplysninger fra de innklagede. Sakens bakgrunn (3) De innklagede samarbeider om innkjøp av måletjenest en, Portable People Meter (PPM). Måletjenesten utføres og leveres av TNS Gallup. PPM er en teknisk innretning utviklet for å kunne måle hvor mange mennesker som lytter til blant annet radio og TV, samt å registrere hvilke stasjoner radioene og TV-ene er innstilt på. 21st viser til at innføringen av PPM -målingen i 2006 har medført en overgang til GRP-kjøp av radioreklame i det nasjonale reklamemarkedet. GRP (Gross Rating Points) angir hvor mange lyttere som ble registrert på et bestemt tidspunkt eller i en periode. 21st anfører at det i praksis er umulig å selge radioreklame i det nasjonale markedet til mediebyråene uten å være deltaker i PPM-målingen. (4) 21st har lokalradiokonsesjon i Stor-Oslo, Asker & Bærum, Gjøvik/Lillehammer/Gausdal, Drammen mfl., Bergen, Haugesund og Trondheim.
    [Show full text]
  • Rapport Til Kulturdepartementet
    Del I: Kartlegging av konkurranseforholdene i lokalradiomarkedet og forslag til hvilke radiokanaler som må avvikle FM-sendingene etter teknologiskiftet RAPPORT TIL Del II: KULTURDEPARTEMENTET Forslag til overordnet modell for tildeling av September 2014 anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser i Lokalradioblokka Innhold DELRAPPORT I: Kartlegging av konkurranseforholdene i lokalradiomarkedet og forslag til hvilke radiokanaler som må avvikle de analoge FM‐sendingene etter teknologiskiftet ................................... 3 1 Sammendrag ................................................................................................................................... 3 2 Innledning ........................................................................................................................................ 4 2.1 Medietilsynets oppdrag ........................................................................................................... 4 2.2 Digitalradiomeldingen ............................................................................................................. 4 2.3 Beskrivelse av arbeidsmetode ................................................................................................. 4 3 Lokalradiolandskapet i 2014 ............................................................................................................ 5 3.1 Lokalradiolandskapet i dag ...................................................................................................... 5 3.2 Lokalradioenes økonomi ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Crisis Management in the Media
    Crisis Management in the Media Sven Egil Omdal: The Day that changed Norway n Hanne Skartveit: VG at it’s Best Wenche Fuglehaug: The many Faces of Grief n Grzegorz Piechota: A never-ending Nightmare Kalle Lisberg: The Sound of Sorrow n Jan Ove Årsæther: The longest Day; 56 Hours and 11 Minutes Harald Stanghelle: To Coin a Phrase when Words are not Enough José A. Martinez Soler: From Titanic to Utøya The Tinius Trust Annual Report 2011 The Tinius Trust Annual Report 2011 [4] THE TINIUS TRUST Annual Report 2011 The free press put to the test The tragedy which hit us on 22 July 2011 put the media to the test too. In his speech at the national commemorative day on 22 August, one month after the tragedy, H M King Harald emphasized the importance of our basic values: “I stand fast to my belief that freedom is stronger than fear. I stand fast to my belief in an open Norwegian democracy and civic life. And I stand fast to my belief in our opportunities for living freely and safely in our own country.” A prerequisite for these values to prevail is a free press. Tinius Nagell-Erichsen, who established the Trust in May 1996, emphasized the importance of working for the freedom of speech and a free press as an essential safeguard for an active democracy. Securing these values is a task the Trust carrying his name is taking very seriously. In the media world of today, this challenge is greater than ever. It requires that we protect principles like freedom of faith, tolerance, human rights and democratic principles, just those values which were challenged by the events on 22 July 2011.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad P4 Radio Hele Norge ASA Offentlig Versjon Innhold
    Konsesjonssøknad P4 Radio Hele Norge ASA Offentlig versjon Innhold 1. Innledning = 2.Programløfter – sammendrag o 3.Programvirksomheten i Nye P4 33 4. Forpliktende programleverenser og styringsmål 3y 5. Den øvrige programsatsingen Jy 6.Redaksjonelle ressurser Jw 7.Kringkastingskompetanse == 8. Radioskole til utdanningsformål =w 9. Nye P4s forretningsvirksomhet yq 10.Distribusjon yw Opplysninger om søkeren oJ J 1. Innledning Nye P4 - noe å strekke seg etter spennende utfordring, så vel journalistisk som organisatorisk. P4 Radio Hele Norge ASA søker med dette konsesjon for en Kulturelt mangfold ny reklamefinansiert radiokanal i det femte riksnettet på Redaksjonelt vil Nye P4 fremstå med tyngde, substans og stor FM-båndet. variasjon i dekning av nyhets- aktualitets- og kulturstoffet. Målet er todelt: Å bringe kultur til lytterne på lytternes pre- I vilkårene for konsesjonen går det klart frem at radiokanalen misser. Å mobilisere lytterne til å bruke og være aktive i kul- i det femte riksnettet, ved siden av å være en allmenn- turlivet. kringkaster, skal ha en tydelig kulturprofil som reflekterer uttrykksmangfoldet i norsk og internasjonalt kulturliv. Et umiddelbart hørbart redaksjonelt grep er at kulturstoff skal Kanalen skal ha tematisk og sjangermessig bredde, analytiske, integreres som en regelmessig og naturlig del av daglige kritiske og fordypende perspektiver samt programmer og nyhetssendinger. I tillegg skal det lages mange kultur- musikk for både brede og smale lyttergrupper. programmer med stort mangfold og det vil være stor sjanger- bredde i musikkutvalget. For best mulig å tilfredsstille disse vilkårene vil P4 Radio Hele Norge i fremtiden fremstå som en fornyet kanal. Det vil være Som en del av kultursatsingen har Nye P4 inngått sam- en kanal med synlig kulturprofil, mangfold, variasjon, arbeidsavtaler med paraply- og nettverksorganisasjonen substans og innhold – med høy norskandel i musikkprofilen.
    [Show full text]
  • Konsesjonæroversikt - Lokalradio
    Konsesjonæroversikt - lokalradio Oppdatert: Monday, September 03, 2018 Område Idnr Søker Stasjonsnavn S.nett 101 - Aremark, Halden Allmenn 3107 P4 Radio Hele Norge AS P5 Hits Halden 01-01-00 102 - Fredrikstad, Hvaler Allmenn 3257 P4 Radio Hele Norge AS P5 Hits Fredrikstad 01-02-00 Nisje 3353 Vekkelsessenteret Vekkelsesradio'n 01-02-00 103 - Sarpsborg, Råde 24/7 3258 P4 Radio Hele Norge AS P5 Hits Sarpsborg 01-03-01 Nisje 3122 Skjeberg Folkehøyskole Radio Skjeberg 01-03-00 3017 Voice of Norway (Urdu Service) Voice of Norway 01-03-00 3019 Radio Øst AL Radio Øst 01-03-00 104 - Moss, Rygge, Våler Allmenn 3259 P4 Radio Hele Norge AS P5 Hits Moss 01-04-00 105 - Rakkestad m.fl. Allmenn 3727 Radio Metro AS Metro Østfold 01-05-00 106 - Askim, Skiptvedt, Spyd., Hobøl Allmenn 3318 Radio Østfold AS Radio Metro Indre Østfold 01-06-00 201 - Hurdal, Eidsvoll, m.fl. Allmen(re) 3644 The Beat AS Radio Nero 02-01-00 Nisje 3656 Getmore AS Dansebandradioen 02-01-00 202 - Lørenskog, Skedsmo m.fl. Allmen(re) 3630 The Beat AS Radio NERO 02-02-00 Nisje Konsesjonæroversikt - lokalradio Side 1 av 15 Konsesjonæroversikt - lokalradio Oppdatert: Monday, September 03, 2018 3629 Getmore AS Dansebandradioen 02-02-00 203 - Asker, Bærum Nisje 3034 Asker og Bærum Lokalradio AS New Norwegian Music 02-03-00 205 - Ski, Oppegård Nisje 3633 Norsk Lokalkringkasting AS Hallo Ski 02-05-00 206 - Frogn, Ås, Vestby Allmenn 3136 Radio Rox AS Radio Metro Follo 02-06-00 301 - Oslo Nisje 3199 Euro Vision Network AS Radio Visjon 03-01-02 3130 RadiOrakel RadiOrakel 03-01-03 3090 Ahmadiyya
    [Show full text]
  • Konvergens Sammensmelting Av Tele-, Data- Og Mediesektorene
    Norges offentlige utredninger 1999: 26 Konvergens Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. februar 1998. Avgitt til Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet 18. juni 1999. Statens forvaltningstjeneste Statens trykning Oslo 1999 Til Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon av 13. februar 1998 et utvalg som skulle vurdere tele- og kringkastingslovgivningen i sammenheng. Utval- get legger med dette frem sin utredning. Oslo, 18. juni 1999 Karin M. Bruzelius leder Jon Bing Jens C. Koch Hilde Lovett Vigdis Moe Skarstein Helge Sønneland Øyvind Christensen Alf-Petter Tenfjord Norges offentlige utredninge 1999: 26 Del I Sammendrag og mandat Statens forvaltningstjeneste Statens trykning Oslo 1999 NOU 1999: 26 Kapittel 1 Konvergens 4 K a p i t t e l 1 Sammendrag I mandatet ble Konvergensutvalget bedt om å kartlegge og analysere hvordan de elektroniske informasjonstjenestene utvikler seg, og i hvilken grad gjel- dende regulering på tele- og kringkastingsområdene er tilpasset denne utviklingen. Utgangspunktet for denne vurderingen skulle være at reg- uleringer bør understøtte utviklingen av nye tjenester, ivareta viktige sam- funnsinteresser, samt ivareta næringslivets og samfunnets behov for slike tjenester. På grunnlag av denne analysen skulle utvalget vurdere eventuelle behov for endringer i gjeldende reguleringer. Utvalget ble i tillegg bedt om å utarbeide konkrete forslag til fremtidige reguleringer som kan sikre de sam- funnsmessige interesser på området, og eventuelt trekke opp prinsipielle lin- jer for videre utredning og oppfølging. 1.1 Utvalgets vurderinger og anbefalinger 1.1.1 Konvergens Begrepet «konvergens» har ingen entydig betydning, og det ble heller ikke spesifikt definert i utvalgets mandat.
    [Show full text]
  • Mediefakta 2/2013 Informasjon Fra
    mediefakta 2/2013 Informasjon fra www.medienorge.uib.no Norges største mediekonsern Hvilke medieselskaper er Norges største, målt etter omsetning Norge? Hvilke medier eier de, og hvem er de selv eid av? Hvordan ble de ulike selskapene etablert, og hvil- ken historie har de? Dette er noe av det du får svar på i dette nyhetsbrevet. Du finner omtaler av flere mediekonsern på www.medienorge.uib.no/fakta. Mediekonsern fordelt på type virksomhet i Norge 2012 TV 2 Gylden- Polaris Schibsted Egmont Gruppen Telenor Amedia NRK Bonnier MTG Get dal Media Papiraviser X (X) X X Nyheter på X X X x(X) X X X nett TV-kanaler X X (X) x X X X x TV/film- X x (x) x X x X x produksjon TV- (X) (X) X (X) X X distribusjon Nett- TV/video- x X X x x X X x strømming Radio (x) x X X x Magasin/ x X (x) x X ukepresse Bøker X X X X Kinodrift X (X) Film- X X distribusjon Musikk- x strømming Merk: X = Til stede med datterselskaper; (X) = Til stede med minoritetseid selskap; x = Virksomhet av liten betydning Kilder: Selskapene Schibsted Forretningsområdet mediehus omfatter også Schibsted Media Group er det Schibsted Forlag, det femte største forlagshu- største mediekonsernet i Norge set i Norge. og blant de tre største i Nor- Online rubrikk den. Selskapet har røttene sine De siste årene har annonseportaler på inter- i avisbransjen, men har med tiden vokst seg ut nett – online rubrikk – seilt opp som et hoved- over både avismediet og landegrensene.
    [Show full text]
  • Lenngren Masteroppgave.Pdf (1.774Mb)
    Radio og Internett – Utfordringer og flermedielle strategier i norsk radiobransje Andreas Lenngren Masteroppgave i medievitenskap Institutt for Medier og Kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 01.12.2013 Sammendrag Denne studien er en del av en mastergrad ved Universitetet i Oslo. Tema for undersøkelsen er hvordan radiobransjen påvirkes og utfordres av ny digital teknologi, med særlig fokus på NRK P1 og P4 Radio Hele Norge. For å belyse dette tema har jeg foretatt kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner i NRK P1 og P4 Radio Hele Norge i forbindelse til tverrmediale strategier rettet mot internett. Studien baserer seg i også på data innsamlet ved dokumentanalyser av offentlig mediepolitiske dokumenter, årsrapporter, interne dokumenter produsert av radiokanalene og relevant statistikk. Funnene viser at NRK P1 og P4 Radio Hele Norge har strategier for den daglige integrasjonen av Internett i radioproduksjonen som kan beskrives som eksperimentelle. Videre viser funnene i studien at radiobransjen er påvirket av ny digital teknologi, på samme tid som dette ikke har gitt endringer av bransjens struktur og interne konkurranse. Avhandlingen peker i midlertid på forhold som representerer store utfordringer for bransjen i tiden som kommer som en effekt av friere konkurranse i markedet. Abstract This study is part of a master's degree at the University of Oslo. The topic of interest is how the radio industry is affected and challenged by new digital technology, with particular focus on NRK P1 and P4 Radio Hele Norge. To shed light on this topic, I have made qualitative interviews with key people in NRK P1 and P4 Radio Hele Norge in connection to transmedia productions aimed at the Internet.
    [Show full text]
  • TV 2, Radio Norge Og P4
    Allmennkringkastingsrapporten Kringkastingsåret 2009 Delrapport II - TV 2, Radio Norge og P4 Innhold DELRAPPORT II – DE KOMMERSIELLE ALLMENNKRINGKASTERNE ....................... 3 1. Innledning ........................................................................................................................... 3 1.1 Nærmere om rapportens oppbygning ........................................................... 3 1.2 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................... 3 1.2.1 Særlig om TV 2 ...............................................................................................4 1.2.2 Særlig om Radio Norge og P4 .........................................................................4 1.3 Sanksjoner – vurderinger for 2009 ............................................................... 5 1.3.1 Sanksjonsmidler ved konsesjonsbrudd ............................................................5 1.3.2 Kort om tilsynets sanksjoner i årets rapport .....................................................6 1.4 Medietilsynets uavhengighet i allmennkringkastertilsynet ............................ 6 2. Vurdering av TV 2s programvirksomhet i 2009 ................................................................ 7 2.1 Sammendrag ................................................................................................ 7 2.2 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................... 7 2.3 Programkravene i TV 2s konsesjon.............................................................
    [Show full text]
  • Riksblokk 2 Bør Lyses Ut
    Riksblokk 2 bør lyses ut Utgangspunktet for mediemyndighetene og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet for bruken av Riksblokk1, Riksblokk 2 og for så vidt også FM-ressursene må være å skape en mest mulig konkurransedyktig radiobransje med mediemangfold. Nkoms overordnede mål er å følge Ekom-lovens formålsparagraf hvor det heter at: § 1-1.Formål «Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon». Som vi vet har disse retningslinjene så langt ikke vært retningsgivende for verken Riksblokk 1 eller 2 og heller ikke for forvaltningen av FM-ressursene. Riksblokk 1 ble som kjent reservert for de to kommersielle aktørene Bauer og MTG uten at andre fikk anledning til å søke eller delta i denne prosessen. I tillegg lagde de nasjonale aktørene sammen med Norkring en «forkjøpsrettsavtale» som betydde at ingen andre aktører kunne ta i bruk Riksblokk 2 uten at MTG og Bauer skulle varsles om det, og at de også hadde en rett til å tre inn i eventuelle tilbud som Norkring fikk fra andre aktører. Riksblokk2 levert tilbake En mer inngående beskrivelse av dette handlingsforløpet finnes i Radio Metros klage til Konkurransetilsynet fra 15.januar 2018. Forløpet til denne klagen var at Konkurransedirektøren skrev en artikkel om disse forholdene og med sterk kritikk av de nasjonale aktørenes handlemåte. Vedlagt følger kronikken. Etter å ha behandlet saken i ett år fant tilsynet ut at de ikke hadde ressurser til å behandle dette lenger, og saken ble lagt til side uten at de tok standpunkt til saken.
    [Show full text]