089.Zhorn INDALSVASSDRAGET
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RAPPORT NR.8 - 1988 089.z HORNINDAL SVASSDRAGET E ID, HORN I NDAL OG STRYN KOMMUNAR I SOGN OG FJORDANE Vassdragsrapport - Verneplan I - vassdrag Fylkesmanneni Sogn og Fjordane Miljovernavdelinga RAPPORT NR.8-1988 089.Z HORNINDALSVASSDRAGET Eid, Hornindal og Stryn kommunar i Sogn og Fjordane Vassdragsrapport - Verneplan I-vassdrag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljovernavdelinga 1988 Framside-foto: Brigsdalen/Brigsdalsbreen, Oldenvassdraget, Stryn. FOREORD Vernepian for vassdrag som bOr unntakast fra (vidare) kraftut- bygging vert vedteke av Stortinget. Olje- og energideparte- mentet, med Norges Vassdrags - og Energiverk, NVE, som saks- fOrebuande organ , har ansvar fore leggje fram framlegg om slike landsomfemnande verneplanar . Verneplan I for vassdrag vart vedteke 1 1973, verneplan II 1 1980 og verneplan III i 1986. NVE har no starta opp arbeidet med.ein verneplan IV. Vurdering av naturforvaltningsinteressene i tilknyting til det einskilde vassdrag foregbr i samarbeid med MiijOverndeparte- mentet, og med Direktoratet for naturforvaitning som departe- mentet sitt fagorgan. Som ein del av dette arbeidet har direktoratet Onskt a fOreta ei nmrare vurdering av i kva grad verne- og brukarinteressene er tiifredsstillande dekt gjennom dei vassdrag og omrade som tidlegare er verna mot kraftutbygging i verneplan I og II. For desse vassdraga er det ikkje utfort saerleg inngaande vur- deringar av naturforvaltningsinteressene, medan det i samband med verneplan III vart gjennomfort etter maten grundige gran- skingar pa fagfelta naturvern, friluftsliv, vilt, ferskvass - fisk og kulturminne. I vedlegg er det vist eit fulistendig oversyn over vassdrag i Sogn og Fjordane som er verna mot kraftutbygging (verneplan I-III). Etter oppmoding, og ioyving av midlar, fra Direktoratet for naturforvaltning, har miljovernavdelinga fatt utfOrt gransk- ingar i verneplan I-vassdraga Oldenvassdraget, Hornindalsvass - draget og Kvinna. Innsatsen har yore konsentrert om Olden- og Hornindalsvassdraga , og pa fagfelta botanikk, geologi, ornito- logi, ferskvassfisk og til dels friluftsliv. I kap. 5.1 er det gjeve ei oversikt over rapportar utarbeidd for dette prosjekt- et. Denne rapporten omhandiar Hornindalsvassdraget, medan rapport nr.7-1988 tek for seg Oldenvassdraget. Rapporten er redigert og utarbeidd av vassdragsforvaltar Nils E. Yndesdal med hjelp av sivilarbeidar Geir Gaarder. Hermansverk , oktober 1988 ders rssen ikesm lJOvernsjef Nils E. Yndesdal- Vassdragsforvaltar 1 I N N H O L D S'F 0 R T E G N E L S E Seks on Side 1. MATERIALE 5 2. NATURGRUNNLAG 2.1 Geografisk plassering 5 2.2 Landskap 2.3 Klima 6 2.4 Geologi 6 2.5 Hydrologi 2.6 Vegetasjon 7 2.7 Dyreliv 3. TEKNISKE INNGREP/PLANSITUASJON 10 3.1 Tekniske inngrep 10 3.2 Plansituasjon 10 4. VERDIVURDERING 11 4.1 Naturvern 11 4.1.1 Verneverdige og interessante omrade og forekomstar 11 4.1.2 Verdivurdering - naturvern 12 4.2 Friluftsliv 13 4.2.1 Vilkar for friluftsaktivitetar 13 4.2.2 Bruk 14 4.2.3 Alternative omr°de 15 4.2.4 Verdivurdering - friluftsliv 15 4.3 Vilt 16 4.3.1 Omradet generelt 16 4.3.2 Verdivurdering - vilt 18 4.4 Ferskvassfisk 19 4.4.1 Fiskeribiologiske tilhove 19 4.4.2 Bruken av vassdraget 21 4.4.3 Verdivurdering - ferskvassfisk 24 4.5 Samandrag 25 4.5.1 Naturgrunnlag 25 4.5.2 Verdivurdering 25 5. LITTERATUR 27 ii Seks on Side 5.1 Rapportar utarbeidd for dette prosjektet 27 5.2 Litteratur , Hornindalsvassdraget 28 5.3 Diverse kjelder, Hornindalsvassdraget 30 VEDLEGG 089.2 HORNINDALSVASSDRAGET Vassdragsrapport - Verneplan I-vaesdrag 1. MATERIALE Denne rapporten er i fyrste rekkje basert pa saerskilde ut- greiingar av fagfelta botanikk , ornitologi , ferskvassfisk og geologi ( sja kap . 5.1.). Forutan ein dokumentasjon av dei naturvitenskaplege interessene er det dels og gitt ei vurdering av verneverdien. I tillegg er eksisterande og aktuell litteratur brukt i sa stor grad som mogeleg . Kapitla om friluftsliv og ferskvassfisk er skrive som eigne rapportar og brukt direkte i denne vassdragsrapporten. Til dels er og munnlege opplysningar fra einskilde fagfolk brukt. NATURGRUNNLAG 2.1 Geo rafisk lasserin Nordfjorden er den nordlegaste av dei " eigentlege" Vestlandsfjordane, og formar ei smal, om lag rett innskjering i tilnaerma rett vest - austleg retning like sor for 62 grader nord . Hovudfjorden er om lag 100 km lang. Fra fjordarmane lengst aust held innskjeringa fram som smale , djupe fjordsjoar og tronge dalar heilt inn til vestkanten av Jostedalsbreen. Hornindalsvassdraget ligg pa nordsida av Nordfjorden, og gar parallelt med, fjorden austover . Vassdraget ligg i Eid, Stryn og Hornindal kommunar , og er det tredje storste i Nordfjord. Fra Nordfjordeid i vest strekkjer det seg austover pa begge sider av Hornindalsvatnet og vidare oppover Hornindalen til fylkesgrensa mot More og Romsdal. I nord og aust er vassdragsgrensa til dels den same som fylkesgrensa . I sor fell vassdragsgrensa for ein stor del saman med kommunegrensene mot Gloppen og Stryn. ( sja fig. 1 side 9). Naturgeografisk hoyrer omradet til Vestlandet sin lauv- og furuskogregion , underregion 37 f, fjordstroka i Nordfjord og pa Sunnmore . Nordaustlege delar av vassdraget ligg i region 35 c, fjellregionen i sondre del av fjellkjeden , Moretindane. 2.2 Landskap Vassdraget er karakterisert ved den store fjordsjoen Hornin- dalsvatn . Hovudelva gjennom dalbotnen skifter fra rolege elve- parti med meandere og loner nedafor innsjoen , til meir raskt - rennande parti oppover dalen. Dalbotnen er ganske sterkt kul turpfiverka av landbruksverksemd . I nordaust er skogane domi - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane , miljovernavdelinga 1988 089.z HORNINDALSVASSDRAGET Vassdragarapport - Verneplan I-vassdrag nert av lauvtre, med ein del furuskog i ovre del av dalbotnen. Lenger vest er blandingsskog av ulik utforming og rikdom mest vanleg. Ein del granplantefelt finst spreidt i heile vass - draget. Lagalpin hei dekkjer relativt store areal. Topografien i Hornindalsvassdraget er ikkje sa skarp som elles i Nordfjord. Hovuddalforet, Hornindalen, er ein typisk isero - dert U-dal med vid, flat dalbotn. Det finst fleire markerte bresjoavsetningar. I aust manglar dalende, og dalforet gar direkte over i Langedalen mot Hellesylt. I vest renn HorndOla ut i Hornindalsvatnet. Dalen vert her smalare og daisidene brattare. Hornindalsvatnet strekkjer seg i over halvparten ( ca. 22 km) av vassdraget si lengde. Ein svaersand - og grusmo demmar opp vatnet i vestenden ned mot Nordfjordeid. Vatnet er 514 m djupt, og dermed det djupaste i Europa. Delar av fjellsidene ned mot Hornindalsvatnet er svaertbratte, medan dei fleste dalsidene elles er slake. Pa sorsida av vatnet ligg Glitregga med samanhengande snoflater. Pa nordsida er det brattare ned mot vatnet, med unntak av Stigedalen og Heggjadalen som og er gjennomgaande mot nord. Nordaust i ned - slagsfeltet ligg den ruvande Hornindalsrokken. Pa sorsida av Horndola finn vi dei klaraste kontrastane i landskapet, med store hogdeforskjellar over korte avstandar. Her er tindar og stup med botnar inn mot avgrensinga av nedborfeltet i sor. Sorvest for dette omradet ligg Markane. Dette er eit meir sma- kupert, avrunda landskap med furuskog og tjonner, utan domine- rande former og noko utypisk for regionen. 2.3 Klima For vassdraget under eitt ligg arsnedboren truleg pa rundt 1400 mm. Gjennomsnittleg temperatur er pa Nordfjordeid 6 grader. Austover i vassdraget fell den venteleg. Pa hausten er det ein kraftig topp pa nedborkurva, og ein tilsvarande botn i mai . Klimaet kan reknast som suboseanisk, men oseaniteten avtek i austleg retning. Klimaet vil ha store variasjonar, bade mellom laglandet og hogfjeliet, og mellom vestre og austre strok. Den oppbrutte topografien fcrer og til lokale variasjonar mellom her med ulik eksposisjon. 2.4 Geologi Berggrunnen er svmrt einsarta i omradet. Nord for Hornindals- vatnet finst det granittiske gneisar, og sor for vatnet er det i det alt vesentlege gneisbergartar. Tre omrade sor for Hornindalsvatnet er samansett av basiske djupbergartar. Ei smal stripe gar fra Nes og sorvestover mot Troilnyken, eit anna omrA de strekkjer seg fra Skredestrande og soraustover forbi Glitregga, og eit mindre parti ligg ved Skjerneset. I overgangssona mellom denne bergartstypen og gneisbergartane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljovernavdelinga 1988 089.2 HORNINDALSVASSDRAGET Vassdragsrapport - Verneplan I-vassdrag omradet finst det ein del olivinberg. I grunnfjella mot Sunn- more er det og mindre forekomstar med olivinberg. Omradet inneheid ein god del lausmassar , spesielt vest for Hornindalsvatnet. Der ligg det bade glasifluviale, fluviale og marine avsetningar. 'Under avsmeltinga etter siste istid oppstod det i ovre Hornindal ein bredemt sjo, som fikk avlop over passet ved fylkesgrensa. Bresjonivaet er markert ved ei rekkje framstaande strandliner og terrassar. Ved fronten av dei lange fjord- og daibreane som fanst ved siutten av siste istid, vart det ofte konsentrert store mengder smeltevatn, og det er fleire stader vorte bygd opp store randavsetningar av meir eller mindre sorterte sand - og gruslag. I vestre del av Hornindalsvatnet ligg.ei slik stor avsetning. 2.5 Hydrologi Nedborfeltet har eit areal pa 422 km2..Det er ein malestasjon for vassforing ved utlopet av Hornindalsvatnet (nr. 623). Arleg middelvassforing (1930-60) er pa 22,0 m3/s (58,1 1/s/km2 ). Brear dekkjer berre sma delar av nedborfeltet. Delar av vass- draget er paverka av avrenning fra jordbruket. 2.6 Ve etas on Det er sma lokalklimatiske variasjonar i vassdraget. Saman med eit ganske solid lausmassedekke, forer dette til