DOCSLIB.ORG

Basisovervåking Av Store Innsjøer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Basisovervåking Av Store Innsjøer Overvåkningsrapport M-1086 - 2018 ØKOSTOR 2017: Basisovervåking av store innsjøer UTARBEIDET AV: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for innholdet i rapporten) Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Anne Lyche Solheim Gunnar Skotte M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-1086 2018 193 17078025 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, NIVA-rapport 7287-2018 Miljødirektoratet ISBN 978-82-577-7022-8 Forfatter(e) Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Dokk, J.G., Edvardsen H., Fosholt Moe, T., Gjelland, K.Ø., Hobæk, A., Håvardstun, J., Jensen, T.C., Mjelde, M., Persson, J., Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Walseng, B. Tittel – norsk og engelsk ØKOSTOR 2017: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Surveillance monitoring of large Norwegian lakes 2017. Testing of methodology for monitoring and classification of ecological status according to the Water Framework Directive. Sammendrag – summary Rapporten presenterer resultatene fra det tredje året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2017 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Øyeren, Mjøsa og Gjende på Østlandet, Byglandsfjorden og Lundevatnet på Sørlandet, Vangsvatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet på Vestlandet og Selbusjøen i Trøndelag. Selbusjøen og Gjende er kun undersøkt mht de pelagiske kvalitetselementene i 2017, mens alle kvalitetselementer er undersøkt i de øvrige. Resultatene viser at alle innsjøene er i god økologisk tilstand, unntatt Lundevatnet, som er i moderat tilstand pga de vannkjemiske forsuringsparameterne (rett under klassegrensen god/moderat). I fem av innsjøene er det vannplanter som er utslagsgivende for tilstanden, mens andre kvalitetselementer er utslagsgivende i Gjende (planteplankton), Øyeren (total fosfor), Lundevatnet (vannkjemiske forsuringsparametere) og Selbusjøen (vannkjemiske eutrofieringsparametere). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men høy for Gjende, Lundevatnet og Eikesdalsvatnet, der sistnevnte er sterkt modifisert og trolig har redusert produktivitet. 4 emneord 4 subject words Basisovervåking, Store innsjøer, Surveillance monitoring, Large lakes, EU Water Vannforskriften, Økologisk tilstand Framework Directive, Ecological status Forsidefoto Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane i juli, Foto: Anders Hobæk, NIVA 1 Forord Denne rapporten inneholder resultatene fra det tredje året av basisovervåkingen av økologisk tilstand i store innsjøer iht vannforskriften. Overvåkingen i 2017 har omfattet totalt ni innsjøer, hvorav tre i økoregion Vestlandet: Vangsvatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet, to i økoregion Sørlandet: Byglandsfjorden og Lundevatnet, tre på Østlandet: Øyeren, Gjende og Mjøsa, samt Selbusjøen i Trøndelag. Arbeidet er utført som et samarbeid mellom NIVA og NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet (kontrakt nr. 17078025). NIVA har prosjektledelsen, samt hovedansvar for planteplankton, vannplanter og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, mens NINA har hovedansvar for krepsdyrplankton, litorale småkreps, og fisk. Fisk ble undersøkt av NINA i et eget FoU prosjekt, men et sammendrag av resultatene er inkludert i denne rapporten. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Anne Lyche Solheim, NIVA (prosjektleder NIVA, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig vannkjemiske undersøkelser, hovedansvarlig for rapportering) Ann Kristin Schartau, NINA (prosjektleder NINA, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig krepsdyr- og bunndyrundersøkelser, medansvarlig for rapportering) Jonas Persson, NIVA (koordinering av pelagisk feltarbeid, databearbeiding vannkjemi, inkl. vertikalprofiler), Knut Andreas Eikland Bækkelie, NINA (koordinering av pelagisk feltarbeid) Jarle Håvardstun, NIVA (pelagisk feltarbeid, Sørlandet) Anders Hobæk, NIVA (pelagisk feltarbeid, Vestlandet, prøvetaking litorale småkreps) Birger Skjelbred, NIVA (ansvarlig planteplanktonundersøkelser) Marit Mjelde, NIVA (ansvarlig vannplanteundersøkelser) Hanne Edvardsen, NIVA (vannplanteundersøkelser Vestlandet) Therese Fosholt Moe, NIVA (vannplanteundersøkelser Sørlandet) Thomas C. Jensen, NINA (krepsdyrundersøkelser) Bjørn Walseng, NINA (krepsdyrundersøkelser) Terje Bongard, NINA (prøvetaking litorale småkreps) John Gunnar Dokk, NINA (pelagisk feltarbeid Gjende) Karl Øystein Gjelland, NINA (prosjektleder og koordinering fiskeundersøkelser) Odd Terje Sandlund, NINA (fiskeundersøkelser) Statens Naturoppsyn, SNO, har bistått med båt og båtførere for det pelagiske feltarbeidet på alle innsjøene unntatt Mjøsa og Gjende, og takkes for glimrende samarbeid og koordinering ved seksjonssjef Arnstein Johnsen. SNO’s båtførere Anders Voss Thingnes, Michael Eklo, Tor Dahl, Ivar Øyen, Kjell Hansen, Kristoffer Ullern Hansen og Lars Tore Ruud takkes for utrettelig og profesjonell manøvrering av SNO-båtene, samt for utmerket feltassistanse til NINAs og NIVAs personell. Trolling Adventure har leiet ut båt for det pelagiske feltarbeidet på Mjøsa og Gjende. Glen Skutbergsveen og Atle Rustadbakken takkes for utmerket feltassistanse for NIVAs feltarbeid på Mjøsa, og Oddgeir Andersen ved NINA på Lillehammer takkes for utmerket innsats som båtfører på Gjende. Knut Øyjordet, Vågå Fjellstyre takkes for lån av båt i forbindelse med den litorale prøvetakingen i Gjende. Sondre Kvalsvik Stenberg, NIVA og Tuva B. Munkeby takkes for feltassistanse i innsjøene på Vestlandet. For Mjøsa er de pelagiske kvalitetselementene (vannkjemi, planteplankton og krepsdyrplankton) undersøkt av NIVA i et eget tiltaksrettet overvåkingsprosjekt finansiert av Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver (Lyche Solheim m.fl. 2018). Jarl Eivind Løvik og 2 Jan-Erik Thrane, NIVA, har utført den pelagiske prøvetakingen i det prosjektet. Resultatene fra hovedstasjonen Skreia er rapportert her, sammen med nye litorale undersøkelser av vannplanter og småkreps. Tina Bryntesen ved NIVAs laboratorium har sammenstilt og kvalitetssikret alle rådata fra de vannkjemiske analysene, mens Siri Moy, NIVA, har utarbeidet tabeller i rapportens kapitler 2 og 3, og sammenstilt vedleggene. Stasjonskartene i figur 1 og i vedlegg A er utarbeidet av John Rune Selvik, NIVA. NIVAs instrumentsentral har vært behjelpelig med råd og teknisk støtte mht vedlikehold i bruk av multisensorsonden og rosettsampleren. Kai Sørensen, NIVAs oseanografi- seksjon har bidratt til avsnittet om satelitt-data for Mjøsa. Alle takkes for god innsats. Takk til Eva Klausen, NVE, som har hentet fram alle vannstandsdataene. Fiskeundersøkelsene er gjennomført som del av et annet prosjekt (kontrakt nr. 17040037, Fiskeundersøking i store innsjøar – FIST2017), ledet av Karl Øystein Gjelland og Odd Terje Sandlund, NINA. Videre har følgende bidratt til gjennomføring av FIST2017: Knut Andreas E. Bækkelie, Antti Eloranta, Oskar Pettersen, Ingrid Solberg (alle NINA), Stefan Kusterle, Lars Gjelland og Erik Kagge. Cristoph Postler, Yngve Landro og Jon Løyland ved Uni Research Miljø (NORCE) bidro med bunngarnfisket i Vangsvatnet og Lundevatnet samt opparbeiding av prøver fra fangstene her, mens Syrtveit fiskeanlegg (Agder Energi) ved Nils Børge Kile, Jan Øydna og Bernt Olaf Martinsen gjennomførte bunngarnfisket i Byglandsfjorden. SNO stilte med båt og båtfører for pelagisk partrål i alle innsjøene (Michael Eklo, Ivar Øyen, Lars Tore Ruud, Gry Liljefors og Kristoffer Ullern Hansen). Statkraft, Sira-Kvina kraftselskap, Agder energi og Glommens og Laagens brugseierforening bidro i tillegg til Miljødirektoratet med finansiering til gjennomføringa av FIST2017. Markus Lindholm (NIVA) og Erik Framstad (NINA) har kvalitetssikret rapporten. Oslo, august 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA seniorforsker, seniorforsker seksjon for ferskvannsøkologi 3 ØKOSTOR 2017: Basisovervåking av store innsjøer | M-1086 Innhold Forord ............................................................................................................ 2 Sammendrag .................................................................................................... 7 Summary....................................................................................................... 11 1. Innledning .................................................................................................. 16 1.1 Bakgrunn ............................................................................................. 16 1.2 Mål og innhold ...................................................................................... 17 2. Presentasjon av innsjøene .............................................................................. 19 2.1 Geografisk lokalisering ............................................................................ 19 2.2 Vannstandsvariasjoner ............................................................................. 21 2.3 Vanntyper ............................................................................................ 23 3. Materiale og metoder .................................................................................... 26 3.1 Tidspunkt for prøvetaking ........................................................................ 26 3.2 Pelagisk prøvetaking ..............................................................................
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkingar I Suldalsvatnet I 2013 R a P P O
    Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1902 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Suldalsvatnet grunneigarlag v/Arve Aarhus OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 2013 August 2013 - juni 2014 2. juni 2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1902 32 ISBN 978-82-8308-082-7 EMNEORD: Storaure - Røye - Ørekyt - Laks Effektar av kraftutbygging Evaluering utfisking av røye RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] Forsidefoto: Aure og røye på 35 cm og 450 gram, og ørekyt som vart fanga under prøvefiske i Suldalsvatnet i august 2013. FØREORD På oppdrag frå Suldalsvatnet grunneigarlag gjennomførte Rådgivende Biologer AS prøvefiske i Suldalsvatnet 13.-15. august i 2013. Målsettinga med undersøkingane var å kartlegge status for fisken i Suldalsvatnet, som ei oppfølging av tidlegare undersøkingar, sist i 2006 (Sægrov 2007). Undersøkingane omfatta prøvefiske med garn og innsamling av dyreplankton ved Nesflaten i austenden av vatnet, og ved Kvilldal i vestenden. Det vart også gjennomført enkelt elektrofiske i tre av dei største tilløpselvane; Brattlandsåna, Roaldkvamsåna og Kvilldalsåna. Planktonprøvane og mageprøvane er analysert av Erling Brekke og Marius Kambestad, Rådgivende Biologer AS. Rådgivende Biologer AS takkar Suldalsvatnet grunneigarlag ved Arve Aarhus for oppdraget,
    [Show full text]
  • 2019-06-07 Gjende
    Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.
    [Show full text]
  • Sundheimselva Kraftverk, Vestre Slidre, Oppland
    SUNDHEIMSELVA KRAFTVERK, VESTRE SLIDRE, OPPLAND . EN VURDERING AV DE FISKERI- BIOLOGISKE FORHOLD OG VIRKNINGER PA FISK OG NÆRINGSDYR I BERØRTE INNSJØER OG ELVESTREKNINGER. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med Vestfold Kraftselskaps planer om en utbygging av Sundheimselva i Vestre Slidre, Oppland, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske engasjert til å foreta de fiskebiologiske undersØkelsene. Planene berØrer direkte to innsjøer, SØndre Syndin og Vasetvatn. I tillegg berØres en del elve- og bekkestrekninger gjennom overfØringer. I tillegg til de overfornevnte innsjØer er det foretatt innsamlinger også fra Midtre Syndin. Denne rapporten omhandler fisk og bunndyr. UndersØkelsene skal dokumentere innsjØens fiskebiologiske status, forhold for bunndyr og de fiskerimessige brukerinteresser i området. Videre skal det gis en vurdering av den virkning de aktuelle inngrep kan få på bunndyr og fisk. Feltarbeidet er utfØrt i 1982 i periodene 19.- 19.juni og 31. august - 5.september. Ut over laboratoriets faste personale deltok Jan Heggenes, Finn LØvhØiden og BjØrn Valseng på felt- arbeidet. Videre har Jan Heggenes og Frode Kroglund vært be- hjelpelig under bearbeidelse av materialet. Opplegget for undersØkelsene har forgått i sammarbeid med 1. amanuensis Gunnar Halvorsen (Kontaktutvalget) som takkes for godt samarbeid. Det rettes en takk til alle de lokalkjente per- soner som har gitt faglige opplysninger til undersØkelsen og som har vært hjelpsomme i forbindelse med gjennomfØringen av feltarbeidet. Jeg vil spesielt nevne Øyvind
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Monitoring of Environmental Contaminants in Freshwater Ecosystems Occurrence and Biomagnification
    MILJØOVERVÅKNING M-1106 | 2018 Monitoring of environmental contaminants in freshwater ecosystems Occurrence and biomagnification Miljøgifter i ferskvann 2017 | M-1106 KOLOFON Utførende institusjon NIVA – Norsk institutt for vannforskning og NMBU - Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Eirik Fjeld/Morten Jartun og Jan Ludvig Lyche Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 1106 2018 136 17078053 og 17078122 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Morten Jartun, Eirik Fjeld, Kine Bæk, Katharina B. Løken, Thomas Rundberget, Merete Grung (NIVA), Martin Schlabach, Nicholas A. Warner (NILU), Ingar Johansen (IFE), Jan Ludvig Lyche, Vidar Berg (NMBU), Ole Jakob Nøstbakken (NIFES) Tittel – norsk og engelsk Monitoring of environmental contaminants in freshwater ecosystems Overvåking av miljøgifter i ferskvann Sammendrag – summary Denne rapporten består av to deler, der del I omhandler forekomsten av en rekke nye miljøgifter i den pelagiske næringskjeden i Mjøsa. Del to av denne rapporten beskriver nivåene av vannforskriftens prioriterte stoffer målt i fisk fra 13 sjøer i Norge. Resultatene viser trofisk magnifisering av siloksan (D5), Hg og BDE-47, mens langkjedede PFASer dominerer i leverprøver fra fisk. Nivåene av PBDE, kvikksølv og oktylfenol overstiger vannforskriftens miljøkvalitetsstandarder (EQS) i fisk fra alle 13 innsjøer som inngår i dette overvåkingsprogrammet, og PCB overskrider EQS i 12 av de 13 innsjøene. This report consists of two parts, where part I reports the main findings of the annual monitoring program focusing on emerging contaminants in the pelagic food web of Lake Mjøsa. Part II of the report presents concentrations of EU priority contaminants in fish from 13 Norwegian lakes.
    [Show full text]
  • Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart
    Vedlegg 9: Gloppen og Stryn, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Gloppen og Stryn - biologisk mangfald X Raudliste- og ansvarsartar Hjalma Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi Nordfjorden Tvinna Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging Skjerdalen Anda !; undersøkingar i 2009 Ramnegjølet !; ikkje prioritert per i dag Hyefjorden Sandane Jølet Bukta Svartebotnen Fitjeelva Røsskleivvatnet Ålfotbreen Hyen HopselvaHope Brekkefossen Breimsvatnet Storelva N Gloppen Breim Byrkjelo Skilbreivatnet Bergheimsvatnet Ommedal V A Storevatnet 2 Votedalselva Gjengedalen S Rambergvatnet Storfjorden Lonene Tverråna Stardalselva Bolset Skredvatnet Fuglevatnet 0 5 10 20 30 km Gloppen og Stryn - fisk og fiske Storaurevatn Laksevassdrag Hornindalsvatnet Hjalma Eidselva Bestandsstatus laks (2007): Eidselva Strynselva k" Tapt k" Truga k" Sårbar k" Redusert Oldenelva k" Moderat/lite påverka k" Ikkje sjølvreprod. Ryggelva Sjøaurevassdrag Gloppenelva X m/ registrerte vandringshinder Hopselva Åelva og Ommedalselva N Oldevatnet Breimsvatnet V2A S Storfjorden 0 5 10 20 30 km Jølstravatnet Gloppen og Stryn - Fossar og fjordlandskap 2 Fjordlandskap (inkl. innsjøar > 7 km ) Skordalen Nasjonal verdi Regional verdi Eidsfjorden Nordfjordeid Hornindalsvatnet Stryn Landskapselement:Isefjorden Fossar Stryneelva- Vassføring Svartegga Faleide Nordfjorden Faleidfjorden !k Naturleg Lobukta Oldebukta
    [Show full text]
  • Brosjyren Kan Også Leses Som PDF
    JOTUNHEIMEN for dine føtter 2021 TURER FOR NOEN OG ENHVER Vi tar deg med dit de virkelige opplevelsene er. 1 Fjellstøvel Betyr en lettere fjelltur, 2-4 timers Familien Grønolen har lagt opp til et turprogram der du får med deg alt fra de høyeste tinder til juvvandring og rømmegrøt på familiens gamle seter ved Vinstervatn. varighet med mindre stigning og lavere Med ankomst på søndag og avreise på fredag blir det rikelig med tid til gode natur- og matopplevelser i Jotunheimen. Du kan også velge et tre dagers opphold med valgfri ankomst. tempo. 2 Fjellstøvler går opp mot Torfinnsdalen og Betyr en lett til middels tur av 2-4 timers UKE 29, 30 OG 31 Onsdag varighet, noen stigninger, ofte noe stein, SYNSHORN OG + over Torfinnsdøla. Videre går ujevne fjellstier. Søndag VIA FERRATA 3-4t vi opp i Svartdalen med Ankomst til en deilig 3-retters Fra Hålistølen ved Bygdin går stiskille mot Svartdalsbandet 3 Fjellstøvler middag med kae og kake. vi oppover mot Synshorn og Leirungsdalen. Denne ruta Betyr en middels lang tur av 4-7 timers Etter middagen samles vi for varighet, 400-700 meter høydeforskjell, 1.464 moh. - litt bratt i er lett, men en klassiker blant ofte noe stein, ujevne seter- og fjellstier. en uformell prat om turene, starten, så vi får fort opp dalrutene i Jotunheimen - med praktiske råd og vink og pulsen. Vi tar også en inneklemt mellom høye og 4 Fjellstøvler svar på ting dere måtte lure pustepause for å se gamle, ville tinder. I Svartdalen går vi Må ansees som en middels til krevende på.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]