BLADET FRA MUNNEN: Fisk I Våre Store Innsjøer – En Takk Til EU for Bedre Kunnskap
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FAGFELLEVURDERTEBLADET FRA ARTIKLER MUNNEN BLADET FRA MUNNEN: Fisk i våre store innsjøer – en takk til EU for bedre kunnskap Under vignetten «Bladet fra munnen» inviterer redaksjonskomiteen for VANN mennesker med meninger og tilknytning til vann og vannfagene til å presentere aktuelle hjertesaker. Denne gangen er det Dr. philos Odd Terje Sandlund som har ordet. Han har flere tiårs fartstid som senior forsker i NINA, og har jobbet mye med økologiske problemstillinger i både innlandsvassdrag og anadrome elver. Han har bred erfaring med kompliserte ferskvannsøkosystemer i store innsjøer, deriblant Mjøsa. Sandlund er for tiden senior rådgiver i NINA. Norsk miljøforskning på vann og vassdrag har i Etter at vannforskriften ble en del av norsk ekstremt stor grad vært knyttet til trusler mot lovverk er det satt i gang flere overvåkings miljøet, mens generell oppbygging av kunnskap programmer for å oppfylle våre forpliktelser. om livet i elver og vann som ikke på ett eller Resultatet av dette kan sammenfattes kort. Vår annet vis er, eller står i fare for, å bli ‘herpa’, har tilknytning til EU gjennom EØSavtalen har hatt lav prioritet når pengene skulle fordeles. ført til en kunnskapsoppbygging som aldri Innføringen av EUs rammedirektiv for vann hadde skjedd hvis Norge hadde stått alene. Dette (vannforskriften) i norsk forvaltning har betydd er et faktum uansett hvilket syn man ellers måtte en kraftig endring av dette. Det er fristende å si ha på både EU og EØS. at hele systemet av overvåking er snudd på Helt siden jeg begynte undersøkelser av fiske hodet. Vannforskriften krever overvåking av alle bestandene i Osensjøen (Trysil/Åmot) i 1976 typer vannforekomster. Kunnskapen skal brukes (selvsagt betalt av regulant!), har økologiske for til å bestemme økologisk status målt i forhold til hold i de store innsjøene vært min største faglige en referansetilstand. Dette begrepet har skapt en interesse. I 1978 satte Direktoratet for vilt og del hodebry, men betyr litt forenklet at mål ferskvannsfisk (DVF, nå Miljødirektoratet) i settingen er å oppnå en tilstand som er svært gang et treårig prosjekt for å lære mer om fiske nær den tilstanden vannforekomsten ville hatt bestandene i Mjøsa, og jeg var så heldig å bli uten menneskelig påvirkning av betydning. prosjektleder. Bakgrunnen for at prosjektet ble Med stort avvik fra referansetilstanden skal det gjennomført var diskusjonen om hvorvidt det gjøres tiltak for å bedre den økologiske tilstan var lurest å satse på «top-down-» eller «bottom- den. Men for å kunne sammenligne med en up-» prinsippene når man skulle gjøre tiltak mot referansetilstand må vi faktisk skaffe oss kunn eutrofieringen av innsjøen. Hele Mjøsaksjonen skap om hvordan referansetilstanden i ulike var motivert ut fra en bottom-up tenkning, dvs. typer vannforekomster kan ha sett ut. at man måtte redusere tilførselen av nærings VANN I 02 2021 113 FAGFELLEVURDERTEBLADET FRA MUNNEN ARTIKLER salter (særlig fosfor) og organisk forurensing for dekket. Resultatet er et godt utvalg av våre å slå tilbake eutrofieringen av innsjøen og største innsjøer, fra Lundevatnet i sør til Iešjávri elvene. Enkelte fagmiljøer hevdet i media at i nord, en avstand på 11,4 breddegrader og man «kunne fiske Mjøsa ren», dvs. følge en top- nesten 1270 km i luftlinje. Variasjonen i «fjel down modell. Enkelt sagt betyr topdown i dette landet» Norge er også dekket; Salvatnet ligger 9 tilfellet at reduksjon av planktonspisende fisk moh., mens Gjende er 984 moh. Største innsjø i fører til større tetthet av zooplankton som spiser dette utvalget er Mjøsa, 369,5 km2, og den minste planktonalger, og dermed en reduksjon av alge er Vangsvatnet, 7,8 km2 (største innsjø i tidligere mengdene, og voila!; «mindre eutrofiering». I Hordaland fylke). Største maksimaldyp, 514 m, små og manipulerbare innsjøer hadde man vist finner vi i Hornindalsvatn (som også er Europas at top-downregulering kan være en viktig øko dypeste innsjø), den grunneste innsjøen er logisk mekanisme, men i et stort, artsrikt og Stuorajávri, med maksimum 30 m. komplisert system som Mjøsa er dette sannsyn Dessverre er det jo slik at vi har få større inn ligvis bare én av mange økologiske mekanismer sjøer som ikke er påvirket av regulering, og som som blir «overkjørt» av for stor tilførsel av næ derved er i referansetilstand i forhold til såkalt ringssalter. Uansett viser resultatet av Mjøs hydromorfologisk påvirkning. Blant de 26 inn aksjonen og tilknyttete tiltak med all tydelighet sjøene i FIST/ØKOSTOR er det bare ni som at bottom-uptilnærmingen var et fornuftig valg ikke er regulert, mens sju har en regulerings for Mjøsa. høyde mindre enn 3 m. Den andre ytterligheten Ved slutten av fiskeprosjektet i Mjøsa, vinte er de tre innsjøene som er regulert mer enn ti ren 198081, skrev jeg et notat til min arbeids meter. Innholdet av næringssalter og (tidligere) giver DVF der jeg foreslo at man burde sette i påvirkning fra sur nedbør varierer også mye. gang en planmessig kartlegging og overvåking Bredden i innsjømiljø i store norske innsjøer av fisk i de store innsjøene våre. Erfaringene fra skulle derfor være godt dekket av de 26 inn arbeidet i Mjøsa tilsa at det i store innsjøer, både sjøene. Fra et fiskebiologisk synspunkt er det av forsknings og sikkerhetsmessige årsaker, spennende at det i flere av innsjøene aldri har trengs bedre utstyr og mer langsiktig planleg vært gjennomført noe rapportert prøvefiske. ging enn det som på den tiden var vanlig ved Et aspekt som gjør overvåkingen under såkalt prøvefiske i innsjøer. Mitt forslag var vannforskriften spesielt verdifull mht. oppbyg ambisiøst, og den gang selvsagt fullstendig urea ging av økologisk kunnskap om innsjøene er at listisk! alle de såkalte «økologiske kvalitetselementene» Men fra 2015 har altså vannforskriften, dvs. blir undersøkt samtidig, fra primærproduksjon Norges forpliktelser overfor ett av EUs direkti og vegetasjon, via invertebrater, til fisk. I tillegg ver, ført til at planmessige undersøkelser også av registreres de fysiskkjemiske «støtteparame store innsjøer har blitt en realitet. Gjennom pro trene» i innsjøene. Vi får altså et svært allsidig grammene ØKOSTOR og FIST («Fisk i store bilde av hele innsjøøkosystemet, noe som både innsjøer») har det blitt samlet data om kjemisk forvaltningen og forskningen vil ha stor nytte av. fysiske miljøfaktorer og alle økologiske kvalitets Utvalget av innsjøer dekker hele Norges elementer, inkludert fisk, i 26 av våre største bredde i fiskesamfunn, fra én art i Gjende til 23 innsjøer fordelt over hele landet. I regi av over arter i Øyeren. I Gjende er det bare aure, langs våkingsprogrammet Økofersk foregår slik bred kysten i vest og nord dominerer ofte aure og datainnsamling også i ca. 70 mindre innsjøer. røye, og på Østlandet er det mangeartssamfunn Innsjøene i FIST og ØKOSTORprogram dominert av karpe og abborfisk, samt krøkle og mene er valgt ut etter visse kriterier. Først og sik. I tillegg til regulering til kraftproduksjon er fremst skulle den største innsjøen i hvert fylke forekomsten av introduserte fremmede fiske (per 2014) være med, med noen tillegg for å arter eller krepsdyr den viktigste påvirknings sikre at et større utvalg av innsjøtyper var faktoren som berører mange av fiskesamfunnene. 114 VANN I 02 2021 FAGFELLEVURDERTEBLADET FRA ARTIKLER MUNNEN Miljøeffektene av fremmede arter er for øvrig et som vannkraftmagasiner. Vi kan derfor ikke tema som er lite berørt i EUs rammedirektiv, forvente at mange av dem har en tilstand som men som Norge har lagt stor vekt på. ligner på det opprinnelige. Men gjennom den En interessant del av mangfoldet av fisk i overvåkingen som våre forpliktelser overfor EU norske innsjøer er den såkalte økologiske poly har «tvunget» oss til, har vi nå en mer omfattende morfismen vi finner hos sik og røye. Dette inne og allsidig kunnskap om de økologiske forhol bærer at artsbestanden i en innsjø kan bestå av dene enn noen gang tidligere. Vi kan altså rette to eller flere økologiske former, som skiller seg en takk til EUs ambisiøse behov for kunnskap fra hverandre genetisk og morfologisk og har som grunnlag for forvaltning av vann og vass ulik livshistorie. Blant FISTsjøene finner vi drag for en kraftig oppbygging av vår viten om slike mangfoldige sikbestander bl.a. i Femunden norske innsjøer. og Stuorajávri. Polymorfisme hos røye forekom For den som vil lære mer om de store inn mer i de fleste dype innsjøene dominert av røye sjøene våre er fiskeundersøkelsene rapportert i og aure, f.eks. Vangsvatnet, Hornindalsvatnet, NINAs rapportserie, og hver innsjø er presen Eikesdalsvatnet, Limingen og Salvatnet. I Tinn tert på faktaark som finnes på NINAs hjemme sjå er det til og med dokumentert at det fore sider. ØKOSTORprogrammet er rapportert i kommer fire ulike former av røye. Dette er en Miljødirektoratets serie (også med nummer i viktig del av mangfoldet blant ferskvannsfisk i NIVAs rapportserie). Norge, som ellers omfatter relativt få arter. En av Fra 2021 er denne overvåkingen samlet un de sørligste ØKOSTOR/FISTsjøene er Byglands der tittelen ØKOSTOR, og en ny anbudsperiode fjorden, der vi finner en annen unik komponent løper for 20212025. Det er betryggende at for av mangfoldet, nemlig den ferskvannsstasjonære valtningen har bestemt at det utmerkete samar laksen bleke. Den bruker Byglandsfjorden som beidet som har foregått mellom NIVA og NINA sitt «hav» og blir svært sjelden større enn ca. 30 i perioden fra 2015 til 2020 blir videreført. Tver cm. røkologisk arbeid på store innsjøer krever både De fleste store innsjøene i Norge ligger enten personlig og institusjonell kompetanse. i lavlandet og er omgitt av mange mennesker, eller de ligger til fjells og byr på gode muligheter VANN I 02 2021 115 .