Fylkesmannen I Oppland. 1985. Villrein Og Inngrep I Rondane

VILLREIN OG INNGREP I RONDANE

FYLKESMANNENI OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN 1985

VILLREINOG INNGREP I RONDANE

FYLKESHANNENI OPPLAND HILJØVERNAVDELINGEN1985

FORORD

Paragraf 1 i viltloven (av 29. mai 1981 nr. 38, med endringer ved lov av 8. april 1983 nr. 17) sier: "Viltet og viltets leveområder skal torvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv" . Denne rapporten er et forsøk på å gi en oversikt over villreinens bruk av sine leveområder i Rondane og eksisterende og planlagte inngrep i regionen. Det er viktig at det under den videre planleg ging i fjellområdene blir tatt hensyn til de krav villreinen setter til sine leveområder, at det dras nytte av hvordan villreinen ser ut til å ha reagert på eksisterende inngrep og at dette får konkrete tølger torden videre planlegging . Rapporten viser et øyeblikksbilde av villreinens bruk av fjellet . Da arealbruken kan endre seg, er det viktig at ressurspersonene for kunnskap om villrein blir kontaktet ved framtidige inngrep i villreinens leveområder. Rapporten er tinansiert med midler fra Viltfondet og utarbeidet av cand . mag. Hans Olav Bråtå som et åtte måneders engasjement ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. Villreinutvalgene i Rondane Nord, Midt Rondane og Rondane sør har gitt tilskudd i for bindelse med kartarbeidet. Rapporten vil forhåpentlig kunne dekke noe av behovet tor over sikt over villreinens leveområder 1)g inngrep som har vært etter lyst bl.a. fra lokalforvaltningen av villrein . Rapporten er også ment å skulle kunne tjene som innspill i en diskusjon over kommune- og tylkesgrenser ved planlegging av nye inngrep i områder som benyttes av villreinen, en art som bygdene har et felles ansvar for over de samme kommune- og fylkesgrenser. En vesentlig del av dataene i rapporten kommer fra ressurspersoner i de kommunene og villreinutvalgene. En takk til disse for at de velvillig har svart på spørsmål og kommet med kommentarer. Takk til viltkonsulent Geir Vagstein og naturforvalter Odd Rønningen for konstruktive kommentarer under arbeidet med rapporten. Også takk til konsulent Are Mobæk, år. philos. Eigil Reimers og dr. philos . Terje Skogland som har kommentert utkast til rapport. Dessuten en takk til adjunkt Bjørg Sæther som særlig har kommentert språkbruken.

Lillehammer, november 1985 2

INNHOLD

Si de

1 . INNLEDNING ...... j ••• • •• •••• , , •••• ••••• • •••• • •• , •• , • , • • • 5

2 . SAMM·END·RAG ...... , . , , , ...... , ...... 6

Ji. KART ...... , "-, ...... , ... , . . . 8 3 . 1. Pr ese ntasjon av i nngr epen e ...... 8 3.2 . Pr e sen t asj on a v villreinens bruk av arealer og trekkveier . . , ... , . , , , , , , ...... , , . . , , . . . . 10

4 . NATU'RGRUNNLAG. • • • • . • • • • • • . • • • . • ...... • . • . . . . . 12 4,. 1 . Berggrunn...... 12 4. 2. Landformer...... 13 4 . 3 . Kl i ma . . , , . , . , . , . , . , , . , ...... "-. . . 13 4 . 4 . Beit e ...... 1 4 5 . VILLREINENS BIOLOGI ...... , . , 15 5. 1. Reinens liv i løp e t av året ...... ,...... 15 5 . 1, 1 . Vin t er , .... , . , . , . , , ...... 16 5 . 1.2. Vår og kalving s tid ...... 17 5 . 1 , 3 , Sommer . , , .. , . ... , ...... , , , . , , . . . 19 5.1 . 4. Høst og parringstid ...... 20 5.2 . Hvilk e t akte r er e r avgjørend e for prod uksjon og avkastning?...... 20

6 . VILLREI N OG FORSTYRRELSER ...... 22

7 . JAKT ...... , . , ...... , . , , , , , .. . . . 25 8. INNGREP/FORSTYRRELSER I RONDANE...... 26 6. 1 . Data.inns a mling...... 26 8 . 2 . Oppbygging av kapitlet om inngrep ...... 29 t3 • 3 . Dovre ...... 30 8.3.1. Dovrefjell ...... 30 B, 3. 2 , Grimsdalen ...... , ...... , , , . " . . . . 31 8 "3 . 3. Haverdalen ...... _...... , , , ...... 32 B. 3. 4, DØr å l en . , . , .. , . . , , , , . , , , , . , . , ...... , 32 8. 3 . 5. Skogaset r ene ...... L . • • • • • • • • • • • 32 8.3.6. Dovre heimrast ...... 33 8.3.7. Turområder, utfartssteder, løyper/stier .. 33 8.3 . 8 . Mil itæ r aktivitet ...... 34 8 . 4 . Fo 11 da l ...... 3 5 a. 4. 1 . Dovre - Dal holen...... 35 8 . 4. 2 . Nyg·r uv a -·Fall e t...... 35 8. . 4.3. Atnda l en ...... ·...... 36 _8 . 4 . 4 , Tur omr åder , utfartssteder, løyper/stier . . ~7

8, . 5 . sel ...... , , '" , , , , .. , , . , , ..... , ...... , , ~, . . 3 8 8.5. 1. Høvri ngen- Putt en ...... 38 8. 5. 2. Kampen/Havn...... 39 f3. 5. 3. Mysu sete r /Fu r usjØ e n ...... 39 8. 5 . 4 . Ra1>hamn . , , , . . , , . , , .. . , . , , , , , , , ...... , , 40 0. 5 .5. Turområder, utta rt sstede r , l ø,yper/stier . . 41 8 . 5. 6. Mo to r i s ert f erds e l i utmark ...... 41 3 8. 6. Nord - Fron ...... 42 8 . 6. 1 . Kvam sameie...... 42 8. 6. 2. SØdorp sameie...... 4 3 8 . 6.3. Turområder, utf artsstede r, lØyp er /sti er .. 43 8. 7. sør-l•ron...... 45 8.7.1. Turområder, ut fartss teder, løyper/stier .. 45 8 . 8 . Ringebu ...... 4 6 8. 8 . 1 . Venab ygd sf jellet ...... 46 8. 8 .. 2 . StulskjØlen ...... 4 7 8 . 8 • 3 . Vekkom ...... 4 7 8 • B . 4 • Brekkom ...... 4 8 8. 8 . 5. Fåvangsf jellet ...... 49 8.8.6 . Storefjellset er-Sk jerdingfjell ...... 49 8 . 8. 7 . rmsdalen ...... 50 8.8 . 8 . Turområde r , utfartssteder , lØyper /s tier . . 50 8. 8. 9 . Kraf tutbygg ing ...... 50 8.8 . 10. Militær aktivitet ...... 51 8 .9. Stor-Elvdal ...... 5 2 8. 9. 1 . Atna -Sollia ...... 52 8 . 9. 2. Fampen- Hira...... 53 8 . 9. 3. Imsa - MØkleby...... 53 8. 9. 4. Strand sokn ...... 54 8.9.5 . Turområder, utfartssteder, løyper/stier .. 55 8 . 9.6. Vannkraf t ...... 55 8 . 10 . Amot ...... 5 7 8.10 . 1. Turområder, ut fa rtssteder, løyper/stier .. 57 8 . 11 . Vang ...... 5 8 8 . 11.1. Turområder, utfartssteder, l øyper/stier .. 58 8. 12 . Øyer...... 5 9 8.12.1. Turområder, utfartssteder , løyp er / stier . . 60 8. 12. 2. Krafutbygging ...... 60 8. 13. Lill ehammer ...... 62 8.13.1. Turområder, utfartssteder , løype r / st i er .. 62 8 . 14. Rin g saker...... 63 8.14.1 . Området øst for Asta el v ...... 63 8.14.2. Astadal en vest-Lil l ehammer ...... 64 8 .14 .3. Turomr åder, utfartssteder, løyper/stier .. 64 8 . 15. Mil itæ r aktivitet ...... 65 8 . 16. Motorisert ferdsel i ut mark ...... 65 9. RONDANE- DOVREFJELL VILLRE!NDISTRIRT ...... 66 10. GENERELT OM VILLREINEN I RONDANE...... 68 11 . VILLREIN OG FORSTYRRELSER I RONDANE...... 70 12 . VILLREINENS AREALBRUK I RONDANE ...... 72 12 . 1 . Dat ai nnsa mlin gen ...... 72 12. 2 . Rondane Nord ...... 74 12.2 .1. Vi nter ...... 74 12. 2.2. Vår - og kalvingsområder ...... 75 1 2 . 2 . 3 . Sommer ...... 7 6 12. 2. 4. Senhøst...... 7 8 12. 3. Midt Ronda ne ...... 80 12 . 3. 1. Vinter ...... 1:30 12 .3. 2 . Vår - og kalv i ngso mråder ...... 82 1 2 . 3 . 3 . Somme r ...... 8 3 12 . 3.4. Senhøst ...... 85 12 . 4 . Rondane sør ...... 8 6 4

12 . 4. 1 . Vinter ...... 8 7 12.4.2 . Vår- og kalvingsområder ...... 87 12 . 4 . 3 . Sommer ...... 8 B 12 , 4.4. senhøst ...... , .... , .. 88 13. VILLREIN OG FRAMTIOrG AREALfORVALTNlNG...... 90 13.1. Virkning av ulike typer inngtep ...... 90 13 . 2. :Kommunevis vurdering ...... 91 13.2 . 1 . Dovre ...... , ...... 91 13 .~.2 . Folldal ...... 91 13.2.3. Se l ...... 91 13.2.4. Nord- og sø~-Fr on ...... 92 13 . 2 . S . Ring e bu...... 9 3 13 . 2.. 6. Stor-Elvdal...... • ...... • ...... 94 13 . 2.7. A.mot ...... •...... •...... 94 13 . 2.8. Vang ...... 94 13 . 2. 9. Rings&ker ...... 95

13 . 2. 10. Øyer ...... 1 • • • • • • • • • • • • • • • 9 5 14. tILDiHENVISNINGER ...... 9 6

VEDLEGG: T~gnforklaring ..,. Kart - 5

1. INNLEDNING

Rondaneregionen ligger sentralt i Østlandsområdet. Den er bl.a. en av landets mest populære turregioner og gjennomskjæres av veier og turløyper. Regionens geografiske utforming, lang og smal, gjør at den er gjenstand for utnytting over en stor del av arealet, og at villreinens leveområder i regionen er svært sårbare . Dette øker faren for at ny aktivitet blir lagt til områder som er av stor betydning tor villreinen. Utnyttelsen av villreinen har lange tradis joner her i landet. Historier fra fjellbygdene forteller at ved arveskifter var det ofte mer populært A tå fangstgravene på fjellet enn gården nede i bygda . I dag kan verdien av villreinstamm en stikkordsmessig sees ut fr a: - opplevelsesverdi - rekreasjon i forbindelse med jakta - videreføring av tradisjon, kultur og kunnskap om bruk av fjellet - som en fornybar ressurs Vi har et e tisk og ressursmessig ansvar i å forvalte våre vill reinstammer på en best mulig måte . Menneskelig virksomhet har tørt ti l at villreinen i Rondan e ikke kan br uke fjellet så optimalt som ønskelig utfra artens behov. Et stadig t il bakevendend e problem blir da hvor mye mennesk elig aktivitet reinen tåler fØr det får alvor lige fØlger for dens trivsel, og dermed vekst, formering og dødelighet. Rapport en vil forhåpentlig være et hjelpemiddel i d e n videre arealforvaltning i Rondanes tre villreinområder.

Undersøkelsesområdet for denne rapporte n ligge r i '11 kommuner i Hed mark og Oppland. En må regne med påvirkning fra aktiviteter som ha r utgangspunkt utenfor selve villreinområdene, og det er derfor kartlagt et større areal e nn selve villreinområdene. Det er grovt satt følge nde yttergrenser; E6 over Dovrefjel l, Gudbrandsdalen , Astadalen, Østerdalen, Atndale n og Folldalen . Dett e har i noe n tilfeller medfØrt at også områ der med fast bosetting er blitt inklud ert. I disse områdene har vi vanligvi s ba re kart l agt inngrep som har forbindelse med friluftsliv/ rekreasjon . En nøy ere avgrensning av undersøkelsesområdet går tram av den kommunale inngrepsbeskrivelsen. 6

2. SAMMENDRAG

Denne rapporten er et torsøk på å gi en oversikt over villrein ens bruk av sine leve()mråder i Rondaneregionen, og eksisterende og planlagte inngrep i regionen.

Regionens ut.torming, lang og smal, gjør at den er utsatt f<:>r utnyttelse over store deler av arealet og at villreinens leveomrAd er 1. regi«:men er svært sårbare. Dette øker faren for at ny aktivitet blir lagt ti l områder som er av stor betydning tor villreinen. Villreinen i region en blir i dag torvaltet utf ra tre villrein områder; Rondane Nord, Midt Rondane 09 Remdane sør. Inn.en disse områdene var det vinteren 1985 tilsammen ca. 3250 dyr . I løpet av året er villreinen avhengig av et v idt spekter av naturtyper fo.r å få tiltredsstilt sine behov. Ved for flyt ning bruker reinen be.stemte tr aseer i terrenget, trekkveier. For at den skal kunne uti'1ytte områ.dene så effektivt som mulig I e r det viktig at reinen har fri adgang til trekkveiene. Rein en i Rondane Nord har sine viktigste vintero.Jl\råder nord og sør for Grimsdalen . Tyngdep unk tet fo r kalving er nå innerst i oørål en og Haverdalen . De viktigste sommezområde ne er idag nord for Grimsda ·len.

Rei .nen i Midt Rondane bruker området mellom Ula e'.J..v /RondvasshØgda og vegen ~ingebu/Atna (Friisvegen) hele året. De sentra l e ka lving so mråd ene er knyttet til myrområd e n e mellom Rv.2 20 og Friisv e g-en. Den reinen i Rondane som foretar de mest markerte, lengre trekkene , tilhører bestand e n i Rondane sør. De sentxale vinter c1mrådene ligger nord i feltet ( i Rin.gebu) , mens kal ving~rnrnrådet finnes langt sør, i trakte~e sør og øst for MØklebysjØ e n. Det finnes vår - , sommer- og høstbeiter i hele området, men tyngden for dem er i s.ør. I Midt - og sør Rondane var det først på - 70 ta llet svært tå dyr . Re in e n i disse områdene var i ulike perioder fredet mot jakt, og besta ndene er nå under vekst. Villreinens bruk a v Rondane har endret seg i løpet av de siste årene. De mest i øynetall ende endringene er at spesielle områder og trekkveier bruk es mindre i dag enn tidl igere . Det kan være vanskelig å fastslå de eksakte årsakene til dette , men det ser ut til at me nne s ke lig påvi rk ning har vært avgjørende tor at vill reinen i Rondane Nord i aag bruker en del områder vesentlig mindre enn tidligere. Dette gjelder bl.a. området sør for Grimsdalen so mmerstid og DØrålen og Selsfjellet tilnærmet hele året.

Også i Midt-- <:>g sør Rondane blir villreinen utsatt f:or omfattende forstyrrelser i forbindelse med mennes kelig aktivitet . Dett e se r ut til å være noe av årsaken til at områder i de vestlige d elene a v Midt Rondane bruke s mindre e nn tidl ig ere . Ettersom bestand e ne 7 her er i ve kst, e r det imid l ertid vanskeligere å fastslå med si kkerh et hva som er årsakene til endr i ngen e. Et problem som alltid kommer tilbake i forbindelse med forstyrrelser, er hvor mye menneskelig aktivitet reinen tåler tør s det får alvorlige følger for dens trivsel, og dermed vekst, g formering og dødelighet. oet synes imidlertid klart at dersom de t skal vær e en livskraftig r bestand av rein i Rondaneregionen, må en se over de administrative s grensene og forvalte regionen som helhet slik at villreinen får et t vidt spekter av naturtyper å velge mellom . Og at den utsettes for r så få forstyrrelser som mulig. Ut fra hensyn et til villreinen bØr he l e Rondaneregionen forvaltes svært forsiktig, og naturinngrep som kan innvirke på villreinen e bØr unngås.

V g n g r n r a e g e t t r

g e 9 e t e n e r e e r

3. KARTENE

Mye av intormasjonen som e.r samlet i den.ne under søkelse n er lagt inn på kartene som hører til rapporten . Disse kartene er en viktig del av rapporten. Undersøkelsesområdet blir beskrevet utfra fire kartutsnitt; A,B,C og D. Hvert av disse beskrives så igjen utfra årstidene; vinter, vår, so.mme.r og hØst (1 - 4). Tilsammen er det laget 16 kart. Kartene er nedkopiert fra M711 kart til målestokk 1:100 000 , og gjengitt med tillatel se fra Norges Geografiske Oppmåling. Tegnforklaring fØlger i ege t vedlegg. Fig.3.1. viser hvordan kartutsn i t tene de l er opp undersøkelses området. De enkelte kartutsnitt d ekk e s av fØ l ge nde M711 kart: ~ Dombås 1419(2), Hjerkinn 1519(3), Folldal 1519(2), Otta 1718(4) Rondane 1718(1), Atnsjøen 1818(4). lil_ Otta 1718(4), Rondane 1718(1), Atnsjøen 1818(4), Sollia 1818(1) Vinst.ra 1718(2), Ringebu 1818(3), Imsdalen 1~18(2). ~ Ringebu 1818(3), Imsdalen 1818(2), Stor-Elvdal 1918(3), Fåvang 1817(4), Goppollen 1817(1), MØklebysjØen 1917(4). Il.... Fåvang 1817(4), Coppollen 1817('1), MØklebysjøen 1917(4), Evenstad 1917(1), Lillehammer 1817(2), Asmarka 1917(3), Rena 1917(2). Arstidene er gitt følgende definisjon : - Fra august/september til slutten av november, inkludert parringstida. Vinter - Fra slutten av november til først i april . Y.ll - Fra først i april til midten av juni , inkludert ka lv ingstida. sommer - Fra midten av juni til august/september. Tidspunktet tor årstidene varierer innen regionen. Våren kommer f.eks. tidligere i Ringsaker-fjellet enn i Dovre/Folldal området. Inndelingen i årstider er et kompromiss, og passer derfor ikke like godt for alle delene av regionen. Selv om våren kommer tidligere i de sørlige enn i nordlige delene av området, gjør større snømengder i sør at tilgjengeligheten til beiter, og folks muligheter til å ta seg fram, kanskje likevel ikke blir så forskjellige fra nord til sør.

3,J, PRESENTASJONAV INNGREPENE Eksisterende inngrgp er vist med l:2lA farge, mens planlagte inngrep er vist med~ farge. Se forøvrig kap. 8. Veier . På kartene er det vist med blå farge hvilke veier som er åpne den enkelte årstid og med rød targe hvilke veier som er planlagt åpnet den aktuelle årstid. Bommer som medfører begrensninger i bruken av veiene er markert. 9

rt ,g N

C l Le v+ø ,g s A .-

I )

r e r Fig. 3.1. Rondaneregionen fordelt på kartutsnittene A- D. r (1) Dovre, (2) Folldal, (3) Sel, (4) Nord-Fron, (5) sør - Fron, (6) s Ringebu, (7) Stor-Elvdal, (8) Amot, (9) Vang, (10) Øyer, (11) å Lillehammer, (1 2 ) Ringsaker.

Hytter, setrer og overnattingsbedrifter . Antall eksisterende og planlagte senger er vist i samme sirkelene, som er tlateproporsjonale. I sirklene angir blå farge 12. antall senger i dag. Det er ikke skilt mellom senger i hytter/ setrer og overnattingsbedrifter. RØd targe angir antall planlagte senger. Heller ikke her e r det skilt mellom planlagte senger i hytter/setrer og overnattingsbedritter. Overnattingsbedrifter n omfatter her også trad is jonelle turisthytter. t V Alpinsinleqg, Skitrekkenes lengde og retning er ba re markert, og er følgelig ikke helt nøyaktig avmerket. r

Parkeringsplasser, Det er bare markert om det er parkeringsplasser i et område. Plassene er ikke nøyaktig plassert. Jordb r uk , Bar e dyrka og dyrkbare arealer ut enfor setrene er markert. Markeringene antyder arealenes størrelse og plassering. Kraftutbygging. Eksisterende inngrep går tra m av kartgr unnlaget og den kommunevise beskriv e lsen. De plan l agte inngrepene som er vist er; veier, magas i ner, kanaler og plasser ing av tippmasser. Anleggsveiene er mark ert bare for barmarksp e rioda. De andre inn grepene er vist til alle årstider. De skisserte planene og kartte s ta in ngre pene er basert på dagens planer . Det kan imidlertid komme nye planer i forhold til de avmerka. Di~se må vurderes i forhold til villreinens arealbruk. Annen nærinqsdritt, Denne er gitt ett f elles symbol, og markert torden årstid den er l drift. ~ilitær aktivitet, :Ingen markerin.ger, men kommentarer i teksten .

.:L.._2. L'RESEWfA!3JON AVVILLREINj:NS BRUK AV AREALER OG TREKKVEIER

Vill rei nens a r,ealbruk e.1:: v is t med grøn n tar,re, trekkveiene m·ed g_d farge. På kart ene er villreinens areal bruk de enkelte å..rstider inndelt i; kj ern e områder , områder so m brukes fast og områder s om bruke s sporadisk . Område r som brukes mindre enn tidligere er også. markert. Ved kartleggingen av oppholdsområaene om høst en ble reinsjakta holdt utenfor. Villr eine ns aktivitet refererer seg her t il tida etter jakta. Grunnen til at reinsjakta ble hold t utenfor, er at reinen på denne tida blir utsatt for mye forstyrrelse over store d e ler av terren get. Hvor reinen oppholder seg, avheng er bl.a. av vær, vind og måten Jakta organiseres på. Se forøvrig kap . 7. om jakt.

lue,albruk . Markerin gene av villreinens arealbryk må ikke oppfattes som ek~akte områder, men heller ~om en m~rkering av hyilke områder villreinen bruker, I virkeligheten varierer bruken omkring yttergrens ene , iblant med flere kilometer på hver side, bl.a. avhengig av været. Vår - og kalvingsplasser er av me rket på de samme kartene. Kal v.i.ng.s plasser er også vår be i ter. Enkel te Olnråder er a vmerket som tidliger e kalving s plasser. Selv om disse ikke er ka lv i ngspla sser i dag, kan de være i bruk so m vanlige vårbeiter . 1 1

le. Trekkveiene . Under trekk tølger villreinen vanligv is faste traseer i terrenget, og de er ofte topografisk betinget . Traseene bruk es med ulik hyppighet i dag . ·t . Faste trekkyei~r. I dag brukes disse fast den aktuelle årstid.

Tilfeldig e trekkveier. I dag brukes disse bare tilfeldig . se Hyppigheten i bruken er mindre enn tidligere. Trekkveier som ·r; også tidliger bare ble brukt tilfeldig, eller som er uklare m.h.t. hyppigheten av tidligere bruk, er nevnt spesielt. n- Tidligere trekkveier j Dette er trekkveier som i dag bruk es svært sjelden, og i et mye mindre omfang enn tidliger e. ns Villreinen har mange trekkveier innen sine områd e r, og mellom de områdene. På kartene har vi bare vist de trekkveiene som benytt es ved forflytning mellom områder, ved passering av trange passa s j er og ved forflytning over lengre avstander . Dette er svært viktige trekkveier. er Trekkveienes bredde varierer; og kan være alt tra 100m til flere kilom eter brede, bl.a . avhengig av terrenget . Trekkveiene e r avmerket forholdsvis brede, for å mark e r e at d e har bredde .

~l på kartene. Det har dessv er re ikke vært til å unngå at det er blitt mark ert feil på enkelte kart. ed I Kvam sameie (Nord-Fron kommune ) er antall planlagte hytt er ( i form av senger ) gitt for liten del av sir kelen. Det korr e kte er at planlagt e s e nger (rød farg e) skal d e kk e litt mindre e nn 1/4 (21 i. I es %) av ctet totale arealet. så I Dovre kommune e r d e n mer ka vint er løypa mellom Hardbakken og Grimsdalen blitt lagt ned et ter at NGO's turkart for ttoombås t:a ome gntt ble produsert. la it I området Nord seter /Sjusjø e n skal det vær e marker t at det e r behov t e for f l e r c park e ringsplasser hele året; j fr. kap. 8. 13 .. lV Ki : >m lder 4,03b,8 5.

Ill\ i 12

4 . NATURGRUNNLAG

4,1, BERGGRUNN Nes te n hele d~·t olnrådet som dekker villreinområdene i Rondane b estår av sparag mitt . Nord ror linj en Ringebu-lmsa er d en ne sa.nd s t~inabe4garten av lys type, med hØgt i nnho ld av kvar ts. sør for d.ette området i i nn-es den så.kal te BrØttum -spar ,ag-mi tten , som er en gr å san d st ein med lag av mør k -skifer (le irskifer ) i mello m. Lagdel in.gen er tyde l ig.

Nord for s paragmi ttmnr ·åctet, på hØg-de med Grimsdalen, kommer ·en over i Trondheimsfeltet med kambro silurisk e bergarter , tildel s meget ka lkri ke . I de t stoxe sparagmitt.området tinnes det lo .kalt andre bergart er. I ff,Øvringen - ·området og i Bråkdal en ligge ·r et større omcråde med kambro ,siluriske be rgar ter, me d mye ty lli tt og grønnstein . S·and steinen noFd for dette området er s terkt omdannet og flere steder utvik l et so1n øyegn eis . I et område mellom Venab:u og Mysus ,eter er det et st ort fe lt med kambr o-si lu r-bergarter . Frya-daltøret følger d enne bergartstypen. I dette kambrosilurom~å det, vest tor Frya, ligger et stø rre fe l t me d gr unnfj e ll . Omkring Rondv assb u, langs Illmanndalen og sør for Musvoldseter dukk er det f.lere ste de r opp en mørk , svært kalkholdig sparag -mi tt i den l yse. Det sa mme er t iltellet i søndr-e clel av Atndalen ved Setn in ga og Hira, d er den mørk e sparagm itte n i nneholder mye fyll.i tt. I området Nyseterkampe n- Astdale n i Ringebufjellet -er det også l okalis ext enkelte kalkholdige "åre r" i fje llgrunn en. Den l yse spa r ag mitten danner hellerskifer og g.rovt mate ri ale som forvitr i:ngsprodukt . .Jordsrnonr 1 som er d a nne t av s li k bexggrunn er sv:ær t skrinn. BrØttum-sparagmi tten danner et bedre jord 'Smonn enn d.e-n lyse sparagmitten, f or det meste fordi aen tyn ne skiferen meliom sandstein lag en e er let tforvitreli g. Likevel er det helt klart ka mbrosilu.r-områden.e og de kalk holdige bergartslokal i tetene so m gir d-et beste jordsmonn m.h.t. planteproo.uksjon. Spesielt l ·ett - for vi t re l i g e r fyl litten og glimmerskifer med kalkstei nl ag. More·n edekket i nord er jevnt ov er tykt, me d lite b·erg i dagen. I de mi dtre deler er dekket tynnere i de høger eliggende områdene, hvor blokkmark og ur preger hØgfjells massivene. r Tromsa og Moksa feltene, so m li gger i den syd lig e del av Rondane , er løsmassedek k et forholdsvis tynt i hØgfje-llsområdet.

L Ø,smassedekkets t ykke lse og næringsi .nnhold er a v stor betydning for "plant epr oduksjon . Den skifri ge, .lilellete lyse spara gmitte 'n gir dårlig e ka ppilære ege nskap er i jordsmonnet, den gir et "su rt ~ jordsmonn med liten buffe r ka-pas ite t, og nærin ,gsinnholdet i jord ·s monnet er lavt . Som helhe t kan en si at det er få og små lokaliteter i Rondan e me d jordsmonn som kan bete ·gn es som godt f or pl~nteproduksjon. · 13

.i.:. 2 . LANDF'ORMER Rondaneregionen består i hovedsak av myke, avrundede former med store flyer, vidder og viddedaler. Et unntak er selve Rondane massivet. Dette er delt i tre markerte tjellgrupper. I sørøst RondvasshØgda med Storronden og Rondeslottet, i vest Smiubelgin ne med bl.a. de jevnt hØge toppene Veslesmeden, Storsmeden og Steet, d som er bundet ~ammen av smale bånd . Rondevatnet skjærer seg som en o~ dyp renne inn mellom disse fjellpartiene. I nord ligger en Høgrond -,Midtrond- og Oigerrond mass ivet. I disse områdene m. ligger det store botner. Mellom botnene er det dannet tlere kvasse egger. All breis er s melte t vekk fra botnene. en Nord for Rondanemassivet ligger de kronglete Stygghøin. Sammen med ls Illmannahøin, danner de nevnte fjellgruppene dalene Langglupdalen, Rondvassdalen, Verkilsda len og !llmanndalen. De tre førstnevnte munner ut i DØrålen som ikke er noen egentlig dal, men et I skålforma basseng. ed d sør for Rondanemassivet blir fjellene i hovedsak stadig lavere, og ·er innslaget av myr Øker . Dette sammen med at sko gen trenger lenger er og lenger inn på fjellet, gjør at den alpine sone i enkelte er områder blir smal. a, En rekke elvedaler skjærer seg inn i Rondaneregionen. I Rondane Nord er det særlig viktig å merke seg at Ula - dalen sammen med er Rondanemassivet gjør at villrein og menn esker kan passere fra nord i til sør i bare tre områder; ved Peer Gynt hytta, ved Rondvassbu og ed ved Bjørnhollia. Fryadalen avgrenser Tjørn seter fjellet fra ye Vulufjellet, mens Imsdalen lenger sør s kjær er seg markert inn i et NV- SØ retning og skiller ut Fampenområdet som ei "halvøy", Setningsdalen skiller Finnsjøvola fra resten av Rondane. om er 4,3. KLIMA nn en Områdene i Rondaneregionen, bo r tsett fra de søndre delene av lt Rondane sør , må sies å ha et nærmest kontinentalt klima. Vinter ne te mperaturen er forholdsvis lav i hele område;, med gjennomsnitts lt temperatur i januar på mellom - 8 og -11 C. Normal sommer temperatur er ganske hØg, høgda tatt i betraktning . Men både vint er - og sommerværet kan varie re sterkt fra år til år. I e, I området Dovre Lillehammer kommer det meste av nedbøren i sa forbindelse med luftstrømmer fra sørlig og østlig kant, og om k- sommeren for en stor del som lokale byger . Et typisk trekk i nedbØrs fo rdelingen er at nedbøren på årsbasis øker fra nord til sør. Normal årsnedbør fra Storå se n og Mesna er omtrent dobbelt så ng stor som for Fokstua , Dombås og Folldal. Et a nnet karakt e ristisk ir trekk i nedbØrsforctelingen er at mengden øker med høgda både t" Østover fra Gudbrandsdalen og vestover fra Østerdalen. s må Juli og august er normalt årets nedbørsrikeste måneder. Dette or henger sa mmen med at en stor d e l av ne dbøren kommer som byger, og i de to varm este sommermånedene e r bygeaktiv itete n sterkest . Mars er årets tørreste måned. 14

4'3, BEITER Direktoratet tor vilt og ferskvannstisk(DVF) skal i 1985 gjennom føre beitegranskninger i Rondaneregionen . l påve n t e av resu lt ate ne fra disse, gis her bare en ko rt , gro v oversikt o v er b ei t e n ~ i Rondane .

I n ordr e del av regionen gir e t kupert land s kap hu r tig avrenning av sommernedbØr e n . Lav vintertemperatur og lite nedbør vinterstid f ører t il tynt snød e kke og gir mul i ghet f or omf attende lav vegetasjon. Det t e er da ogs! et typisk tre kk i de nordre delene av Rondane. Mens vin terbei te ne kan sies å være knappe res surser i de fleste andre villreino mråd ene med mer kystklima og dermed støire nedbør, er det snarere s ommerbe i tene som er mangelv a r e i deler av Rondaneregionen.

Beitekonsulentene H. Graf f er o g E. Lyfting smo gjennomførte i Arene 1960 -80 beitegranskninger i Rondaneregionen . Konklusjonen var at lavveksten gjennom hele perioden hadde vært svært god. I Rondane sør var lavmengdene større enn i Nord, men laven var blitt for gammel og hadde mye dødt materiale på bunnen. Slik lav har liten beiteverdi. De nordlige og østlige delene av regionen må sies å være karrige med lite myr, våtmark og snøle i eareal i den hØgda reinen holder til. Det er denne be i tetypen som g i r de beste vår - ,sommer - og høstbeiter . I Rondane sør, og delvis og s å i Midt Rondane, er det store myr - og våtmarksom r åder. ! de søndre delene oppholder reinen seg idag nærmest uforstyrret av mennesker gjennom me steparten av sommeren .

Kilder: 15,32 , 40 , 43,46,58 15

5. VILLREINENSBIOLOGI n le Villreinen tilhører hjortedyrfamilien. Artens utbredelse er i sirkumpolar, den finnes på tundraen, i den alpine region og i bar skogbeltet i Nord-Amerika, Europa og Asia. I alt er 7 nålevende raser beskrevet . Reinen i Norge tilhØ~er rasen Rangifer tarandus tarandus. Caribou er navnet på reinen som lever i Nord-Amerika og på Grønland. V størrelse. Totalvekta i middels gode områder er 150 kg for bukker e og 80 kg for simler. Slaktevekta (som er ca. 55% av totalvekta) er e for -voksen bukk på fra 60-130 kg og for voksen simle fra 25-65 kg. V Reinens ~ isolerer så godt at dyret ikke behøver å Øke stoffskifte~ for varmeproduksjon tør temperaturen kommer ned i -40 e grader. Om sommeren er pelsen tynnere. Klauvene gir reinen god t bæreflate, og de er velegnet til å . grave med i snø, skare Og tynnere islag. l Geyiret er både våpen og statussymbol. Det felles hvert år, men til forskjellig tid på året etter kjønn og alder. Fellings mønsteret må sees i sammenheng med gevirets funksjon i reinens sosiale system. Alder. Maksimal levealde r i våre villreinområder er · 14- 18 år for simler og 10 - 12 år foi bukk.

5.1, REINENS LIV I LØPET AV A~ET Reinens næringsvalg toregår generelt på tre plan . Først valg av område, så valg av plantesamfunn og tilslutt valg av plante eller plantedel . Reinens arealbruk i løpet av · året bestemmes av hvor det er beite plan te r og hvor tilgjengelige de er . Generelt er plantesamfun nenes utbredelse og fordeling på fjellet avhengig av snøens fordeling og næringsinnholdet (særlig kalk) i jorda. De e nk elte planter har betydning ut fra sin næringsverdi . Denne varie rer med plantenes utviklingsstadium. Næringsverdi e n er størst hos spirende planter, Etterhvert som p la ntene går gjennom stadiene; blomstring, frøsetting og vi s ning, redu seres nærings• verdien. Når på å re t plant ene gjennomgår de e nkelt e stad ier , varierer fra art til art, og for den enkelte art alt etter voksested. Planter som voks er hØgt til fjells , langt mot nord, eller der sn~smeltinga er sen, starter spiringa senere enn planter som voks e r i sø r hellingene eller nærmere tregrensa . Når reinen fØlger den vikend e snøkanten, kan den gå på næring srike beiter hele våren og en stor del av sommeren. Trekkx~ier. Ved forflytning følger r einen bestem te trekkveier. Dyr av høg sosial status fungerer som ledere under trekk, og 1·6

kunnskapen om trekk ser ut til å overføres ved læring. For at reinen skal opprettholde trekkveiene er de·t derfor viktig at det finnes eldre dyr i flokken. Dersom reinen fots~inner i et tidligere brukt område, kan det ta lang tid før den kommer tilbake for.di enkelt dyr først må "bli kjent", og senere lære andre dyr trekkene i området . ·

5 • 1 . 1 . VI NT·ER Dette er den hardeste perioda for villreinen, og den lever på et eksistensminimum. Det sentrale for villr.einen blir der.med å økonomisere med energien, d . v.s. å passe på at det ikke settes i gang a:Jctiviteter s.om gir større energiutlegg enn det den kan .få inn ved beiting. Overskridelser i energibudsjettet minsker dyrgts produksjon _s- og overlevelsesmulighet . :j Mens sonune·ren var tida to -r vekst' og feting, ·er vinteren tida da sommerens opplagsnæring skal kompensere for nedsatt foropptak. Reinen taper vekt i løpet av vinteren. Sterkest er vektreduksjonen mot .slutte ·n av vinteren.

Selv om skjelettet vokser, er kalvens vekt ·forholdsvis uendret gjennom vinteren. Skjelettoppbygging skjer på bekostning · av kroppsreserver og muskelvev. stmler som ikke er drektige, har forholdsvis liten vektreduksjon gjennom vinteren, mens drektige simler har noe større reduksjon, ca. 10 \ av høstvekta . Unge bukker taper li te i ve,kt. En av Arsakene til endringen i vekst er at plantene vinterstid har dårligere kvalitet og lavere fordøyelighet . Om vinteren er dess uten plantene vanskelig tilgjengelig, og dyrenes bevegelsesfrihet begrenset av sn~en.

Det virker også som om dyrene gjennom sin utviklingshistorie har tilpasset seg vinterens knapphet, ved at livsf~ammen slås over på "sparebluss", og dyrene gjØr minst mulig annet ennå overleve. Energi~orbruket ved graving i pakket snø er betyd~lig større enn energiutle .gget ved graving i løs snø. Bare gjennom tørste del av vinteren er snøen så løs at ene~giutlegget ved å grave de dype beitegropene kompenseres gjennom et framgravd lavdekke som er tilsvarende tett og mektig. Etterhvert som vinden pakker snøen sammen, blir de tilgjengelige arealene mindre og mindre. Reinen søker derfor opp i landskapet og ut i vindeksponert terreng med mindre snø. Det tilgjengelige beitearealet avgrenses dermed, for mot slutten av vinteren å bare omfatte de mest snøfattige lokalitetene. Den dominerende næringa på slike lokaliteter er ultke lavarter, særlig; gulskinn, grå og lys reinlav, kvitkrull og vanlig saltlav. I tillegg inngår visne deler av de plantearter som reinen beiter om sommeren. I lØpet av desem:ber/februar teller bukkene geviret . . De voksne feller først, de st<,nrste allerede kort tid ette .r parr i ngen. Fra en hø·g sosial posisjon i flokken pres- ·ses bukkene etter gevirfellingen relativt langt ned på rangstigen. Simlene som på dette tidspunkt har geviret i behold, rykker dermed tilsvarende 17 opp i det sosiale hierarki. De har dermed større mulighet til å skaffe seg næring enn bukkene. g Arskalven, som er avvendt i ~ktober/november, står stort sett t iavest på rangstigen, men nyter nok fortsatt fordel av mødrenes e hØge sosiale posisjon. r Flokkstørrelsen vinterstid varierer i takt med endringene i snødybde og beiteforekomst. Generelt synker antall dyr i flokkene, med det resultat at antall flokker Øker. Men det finnes unntak, ror eksempel i Rondane der all reinen en del år var samlet l en stor flokk (ca. 2000 dyr). ! lØpet av vinteren trekker de eldre bukkene ut av hovedflokkene, gjerne fulgt av en del yngre bukk. simlekalvene på sin side fØlger simlene gjennom hele sitt første leveår ~ Kalvene lærer dermed trekktradisjoner til vinteroppholdsstedene for bukk og til kalvingsstedene for simlene.

s : 1.2. VAR ·oG KALVINGSTID •:! I områder med slitte vinterbeiter kan man regne med at reinens l reservenæring i form av fett er oppbrukt i begynnelsen av mars. Reinens virkelige sulteperiode begynner da, og avsluttes ikke før grøntvekstene spirer i mai/juni. Dersom det foregående års sommer- og hØstbeiter har vært dårlige, starter sulteperioden ~idligete. ·Forstyrrelser fører til at reinen forbruker kroppsreserven~ raskere enn normalt. Og en kan tenke seg at sulteperioden dermed starter tidligere enn den ville gjort under normale forhold. Laven, som er dominerende næringsemne om vinteren, inneholder lite nit r oge n. På vårparten har reinen et stort behov for nitrogenrik ~ost for å kompensere tor denne mangelen. Spirende planter inneholder mye nitrogen . Slike planter fi nner reinen ve d den viken d e snøkantert på rabber og hell inger, særlig når disse er sørvendte . Den finner også spirende grøntvekster i bjørkeb e ltet, på setervoller og på myrer. De simlene som ikke er drektige teller geviret i mars/ap ril samtidig med kalvene. Simler som bærer kalv feller vanligvis ikke gevi ret før en 10 dagers tid etter at selve kalvinga er over . Gjennom mestepar te n av vinter e n vil de rf or de drektige simlene som følge av geviret ha en torholdsvis hØg sosial posisjon, det bidrar til å sikre simla og fosteret tilstrekkelig mat. I kalv ingso mrådet be s tår flokkene av drektige simler, simler med kalv og enkel te gj eldsi ml.er og ungdyr. Årsungene avvises av sine drektige mødre og mo t slutten av kalvingstida oppt rer flere og flere av dem i egne flokker sammen med gjeldsimlene. De eldre bukkene, som skilte seg :tra simlene allerede på forvint.eren, opptrer i mindre flokke r og oppholder s eg vanligvis i andre områder enn simle- og ungdyrflokkene. Denne situasjonen varer t i l 2-3 uker ett e r kalvinga. Kalvingstidspunkt et avhenger av nå r parringa skjer. Parringa er imidlertid avhengig av dyrenes kondisjon . I bestander der dyrene har god kondisjon skjer parringa, og dermed kalvinga , tidligere enn i besta nder som har dårlig kondisjon . Også antall og alder på si mlene som blir bedekke t avhenger av kondisjonen. 1:8

Kalven fødes etter ca . 7 1/2 måneders drektighetstid . Like tør kalvi ,n.ga blir .simla ur ,olig og søker ut av flokken fo .r å fØde i e:n-s·-omhet . Det er flere grunner til at simlene tØder i ensomhe .t. :r·ødende siml.er er svært sårbare . Dessuten er de.t nødve ,ndig at ~t e.t.ablere ·-s et sosialt bånd mellom simla og kal v.en, en p.r ,eging, sl .ik at gj -e·nkjennelse er mulig gjennom dieperioden. D.e fleste kalver fødes samtidig, synkron fød.sel. En synkron :fØdsel .spr .e.dt i terrenget minsker sårbarheten f .or arten og Øker overlev.ing.s -s'jansen _for kal vene. Den over v eiend .e del av kalving .en innen et område skjer i lØpet av 10 dag .er. Kal-v.±ngsområdene va·rierer li te fra år til år . De synes å være bes ·temt av klimatiske og vegetas jonsmessig~ for .hold. Und er nor .male fort.iold bruke-s de samme områdene f r.a år til år. De ung.e simlene lærer hvo.i: kalvingsområdene er ved å f·Øl ge eldre, erfarne simler..

1 områd .er med tidlig kalving ·~l tørste halvdel av mai) v.il råtten snø 'k1m-nne tving ·e de kalvtunge simlene opp i høgere områder der snØd·ekket er fa 'stere . Det er ikke uvanl.ig å treffe simler med :nyfØ-dte kalver i 1700- 1800 met .ers hØgde. Der ka.lving .a skjer senere, mot sl.utten av mai eller tørst i juni, vil mengden av barflekker i de lavereliggende områdene gjøre det mulig for simler og kalver åta seg fram ;;tørrskodde " . I tillegg vil spiringa av den nye vegetasjonen skje 1-2 uker tidligere i disse iavereliggende områdene enn i hØgfjel.let, og det er en vikti~ grunn til å velge slike områder. Kalvingstidspunktet (definert som når 50 % av de drektige simlene har kalvet) i d,e no.rske villreinstammene varierer fra begynnel .sen av mai til begynnelsen av juni. Ettersom dr-ektighet ·stida syne ·s å. være fast, er det tidspunktet for brunst og par .ring som bestemmer kalvingstid~punktet . Kalvenes fød·sel .svekt varierer tra 3-10 kg. Arsakene til den store variasjonen er simlenes kondisjon. Simler med dårlig kondisjo ·n fØde .r kalver med lavere fødselsvekt enn simler med god kondisjon. Det hevdes også at simler som befruktes tidlig, bærer kalven litt lengre enn 's.ent befruktede simler, deres ·Jtalv ,er op,pnår .dermed hØg.ere f .cpdselsvekt.

Kalvens vekst er rask de tørste månedene, og den dier i 5-6 måneder . .Utgiftene til dette dekker simla dels gjennom nærings• opptak og dels gjennom nedbryting av kroppsr.eserver, fØ:rst og fr .emst fett. Undersøkelser har vist at tidlig kal ving, fø ·r grøntvekstene k·ommer., fØre:r til stor bela .stning (vekttap} på simla. Gevinsten er imidlertid at når grøntvek .stene kommer i juni, er den hardes'he ammep,erioda for simla over, og kalvens vomfunksjoner så godt u~vikla at den ·kan spise de næringsrike g.røntv -ekstene . Dette fører til lang vekstperiode for begge, og dermed mer opplagsnæring ( høgere hØstve.kter} . Senere kalv ing fører ti.l ·-mindre vekttap ho.s simla, fo:rdi den kan gå direkte over på god·e vå.i:beite ·r. Men prisen er at verdifu.11 beitetid om vå:i:en o.msettes i melke produksjon og utvikling · av kalvens vom. Res·uJ.tatet er korter.e vekstse .song, mindre fett og dermed lavere hØ-stvekter. . 19

Mens simle- og ungdyrflokkene holder seg i høgfjellet i denne C' perioden, treffer man otte bukkeflokkene nede i bjørkeskogen, L eller endog i barskogen.

5.1.3. SOMMER 1 sommerhalvåret, fra begynnelsen av juni til august-september, er l foropptaket hØgt. Aktiviteten Øker, dyrene skifter pels, geviret C vokser ut og kalvene dies. Hoi ungdyr fører det Økte foropptaket 1 til meget rask vekst av skjelett, muskelvev og tildels fettvev, mens det hos voksne hovedsaklig gir rask vekst i fettvevet. De grønne plantene gir grunnlag for både vekst og feting. Lavdiett derimot kan bare brukes til å bygge opp fettlagrene. Fra august/september går foropptaket ned, bl.a. fordi det blir mindre med næringsrike planter. Sommerbeitene finnes vanl igvis i de mer nedbørsrike delene av 1 rei nens område. i En del av sommerbeitene kan see .s på som forlengelse av vå.rbei tene, i og med at reinen beiter på de ulike plantesamfunn etterhvert som de smelter fram. Dette er e11 av årsakene til at reinen o-fte går hØgt til fjells om sommeren. Sommerbeitene kan også finnes i forbindelse med vann, vassdrag og myrer. 1 L Været spiller også e n rolle for hvor reinen oppholder seg 1. so mmerstid. Når det er v a rmt i været, går reinen i høgfjelle t, hvor den lettere kan avkjØle seg og få fred for mygg., klegg og 1 brems. I kjØlig og fuktig vær kan den t r ekke ned i bjørkeskqgen. I perioder med tåke og dårlig vær kan reinen gå langt fram i .områder 1 d er den ellers vanligvis ikke ferdes. l Reinen utnytter mange forskje llig e plantetyper om sommeren. Både gress, starr, siv, en rekke urter, en del lav, og blad av busker (bl. a . Salix spp.) og trær utgjør reinens sommernæring, Den lille ·vi e rarten musøre (Salix herbacea) er svært ettertraktet. Utover l ettersommeren går reinen gjerne på jakt etter sopp, og kan da treffes langt nede i bjØrkebeltet. l r gode villreinområder kan bukkene i løpet av sommeren Øke sin slakte vekt me d 25 - 30 kg, mens simlen e kan Øke sin med 15-20 kg. I områder med dårligere vekstbeting~lser er s0mmerens Økning for bukkene fra 15- 20 kg, mens den tor s imlen e er på 8-10 kg. Unde r gode forhold veier en kalv 50 - 60 kg (levende vekt) i a ugust/ september . Under dårlige re forh old blir den 30 - 40 kg. Bukkenes kroppsvekt Øker til 5-6 års alde~en, mens simlene avslutter sin vekst i 2-3 års alderen. Gjennom hele sommeren streifer de eldre bukkene rundt i høgfjellet i små fl okker inntil brunsten tar t il sent i august. Disse flokkene består vanligvis av mind re enn 20 dyr , men det . kan være tlere. simlene og de fleste ungbukkene holde r også sammen og streifer rundt på. sin kant. størrelsen på s lik e flokker varierer, men de er vanligvis store. 20

5.1 . 4. HØST OG PARRINGSTID

Re-.inen ·beite .li på sommerens planter s-å lenge disse ~ke ·er ,,t>'del:ag:t .,a:.v f .rosten. Sær li:g ov·er- og und:ervanns.skudd og r:øtteir i myr ·er p:opUlJær·e om hØsten. Myrene er de.rfor viktige hØ.stbeite.r. And.el·en 1ned iav i næ·ri..rrga Øker utover høsten, og blir dominer ·e·nd-e '.f·Øde fra seJ>tember /oktober. Gressaktig ·e pl -an ter avtar tilsvarend ·e i betydning, mene?: likevel viktige . ,Mens reinen somme·rstid gjerne går høgt i te,rrenget, fø-rer det f ·Ør.st.e snøf ·al.1.et om hØst ·en til at reinen ·søkeir ned til 1-ave.reU.g gend,e områder. Herr ~s-melter -gjerne snøen :bort i~j ,en, og reinen kan rd,er·tned fort'Sette å beite på sommerens 1;ilanter.

N~æ par .ri ,ngss .esongen n~rrner seg 1 søker bukkene som i:nntil da har h1l.Idt seg sammen i småf lokk ·er, til simle- -o·g un:gd·yrf l:okkene . De holet-er se(J . satnll.et til utpå fo.rvint ·eret1. )Parringstida , I august/septemb e± 'begynner de e.l.dste og stø .rste ibu\kkehe ,å feie -gevirene . De yngre bukkene, simll.,e·ne og kalver av 'be·gg,e kj,f>nn fei ·eit i løpet av , septeltlbe.r eller end<:>g ut i oktober . .;reineh · seg ikke ·r ca. 20 . september. ! de enkel i Vill parrer tø te 'I · :einområdehe foregår brunsten over ca. 1 O dag ·er og kan I villr starte fra ·slutten -av .se.ptember til ut i okt ober. De.rsc1n det er gode f.:orhold~ ko.m-mer brunsten tidligere enn under dårlige f.orhold. F•orsk 'je ·:11..e·-n i -p-arringstid er også delvis genetisk betinget .

De :brunstige bukkene passer opp sine simler, en eller fleil'.'e, ·<:fg vokter dem mot alle andil:'·e rivalise .rende bukker . Den stadi :ge aktivit ·eten i f,orbindelse med gjetingen av simlene o g parringen, krangling med andre bukker o-g nesten stans i beitinga gjør at bu.kken·e er temmelig magre ,når parr inga er over . Når parringstida er slutt, starter bukkene beitinga igjen, men tida ser :Jma·pp tø ·r vinteren kommer tor al vor i fjellet . Den lange ~interen reinen skal gjennom, er utvilsomt den hardeste tida i års ·syk.lusen . Storbukkene og kalvene er sannsynligvis de dyr sbm stå% svak~st rustet . Bukkene fordi reservenæringa i form av la-gringsf .ett er oppbrukt i parringssesongen, kal ·ven fordi næringa far en stor del er gått med til vekst.

5. 2. HVILKE FAKTORER ER AYGJ.ØRENOE FOR . PRODUKSJON OG AVKASTNING? Det har væ.rt spekulert atskillig over hvilke fa ·ktore;r ·som er avgjørende for reinens kroppsstørrelse og fettlagring og derigjennom har innflytel ·se på kalveproduksjonen og et områdes avkastningsevn ·e. Fordi energikostnadene er så store skal d·et god kondisjon til for å bære fram en kalv. FØrst oq fremst gjelder dette siste del av drektighetstida da fostseret vokser .raskt, og først ·e 'del av ammeperioden med intens melkeprodu ,ks jon. Spekulasjonene har særlig knyttet seg til kvaliteten og kvantiteten av vinterbeitene og sommerbeitene. F-or . tida stå.r vi .med to hypoteser : 1 . Den tradi .sjonell ,e vint -erbei te bæreevne . modell-en soln i korthet går ut på at kvantiteten av vinterbeitene avgj ·ør rei ·nens vekttap otn vinteren og dermed høstvektene .. Vinterb ·e.iten-e avgjør også simlenes muligheter til å bære fram foster og 21 kalv i alle stadier og dermed bestandenes avkastningsevne . 2. Sommerbeitemodellen som i korthet gåz ut på at det er om so m meren det foregår - da skjer vekst, amming og feting. Kropps størrel se n om høsten avgjør hvor vellykket reproduksjonen blir, tidspunkt for parring og kalving, og overlevelse om le vinteren. i I virkeligheten er det vel et både og, snarere enn et enten eller. Det er behov for både gode vinterbeiter og gode sommerbeiter for å få størst mulig avkastning ut av villreinstammene. Forhold omkring mattilgang, kroppstø rrelse og kalveproduk sjo n er .n nærmere beskrevet bl . a. hos Skogland (1983, 1984b, 1984d og 1985), hvor hypotese 1 og 2 sees i sammenheng .

r e Krav til et ideelt villreinområde, Følgende krav kan stilles til et ideelt villreinområde : (Etter MØlm~n og Reimers, 1977) e V 1) Tilstrekkelig vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter og lang spiringssesong . . e 2) Gode kalvingsplasser og parringsplass er hvor reproduksjonen e kan foregå uten menneskelig forstyrrelse. e 3) Topografien må tilfredsstille reinens krav til avkjøling slik at reinen kan motstå insektplagen . 4) Trekkv e ger mellom de enkelte områdekvaliteter må være let t framkommelige. 5) Den menneskelige virk so mhet i form av tekniske inngrep , motori ser t ferds e l, turisme og rekrea s jon må være så lav at dyrenes aktivitetsnivå ikke økes utov er det naturlige. : Aktivitetsmønster. Beiting og hvile inklusive drøvtygging og fordøyelse, utgjør reinens hovedbeskjeftigelse året rundt og er av se ntral betydning tor dens overlevelse . Grovt regnet bruker reinen rundt 90% av døgnet på disse aktivitetene dersom de er uforstyrret. Aktiviteten e r også tilpasset mattilbudet s størrelse. Ernæringens kvali te t og kvantitet bestemmer reinens vekst og kropp s størrelse som igjen styrer reproduksjon og dødelighet/overlevelse. Rei nen velger derfor sin e beiteområder, sine beiteplanter og plantedeler me d omhu året rundt. Aktiviteten . er også tilpasset mattilbudets størrelse. I den senere tid er det vist at bå de næring en s kvalitet og kvan titet s piller lit en rolle om dyrene ikke får den nødvendige ro til å utnyt te maten. Mennes kelig aktivitet i form av jakt, turisme og industriell virk so mhet vil virke negativt på reinens e n e rgi budsjett. Dette skjer både ved at dyrene Øker energiutgiftene , mer lØping og trekk og ved å redusere innt aksside n, hv ilket vi l si nedsatt beitetid (Reimers 1984) . Skogland (i kommentar til rapportutkast) ser imidlertid foreløpig på dette so m en hypotese. Menneskelig a ktiv itet kan føre til at reinen mister tilgan g til gode be i teområde r Kilder: 20,23, 29, 30 , 3 1, 3 2 ,42,42b,43b,43c,43d,43e,61b,73b. 22

6 /0. VILLREIN· DG FORSTYRRELSER.

Dette kapitlet er hentet fra Eigil Reimers; ttvirkninger av menneskelig aktivitet på rein og caribou" . Enkelte avsnitt er noe forkortet . Ville klovdyrs adferd overfor mennesker er stort sett et resultat av vår adferd overfor dem : de forblir så ville som vi lærer dem å bl.i. Lukt og syn av mennesker (og rovdyr) er den helt dominerende f.rrktu .tløser hoa rein og carib<)U. Dyr som etterstrebes av mennesker eller rovvilt, lærer gjennom e gen erfaring, eller flokkens erfaring, å unnvike livstruende eller ubehagelige situasjoner. Det er grunn til å anta at instinktiv redsel har lav arvbarhet. · Medfødt redsel for likt og uli kt, ville i seg selv være livstruende sløsing med energ~ 1og e n evolusjonsmessig blindvei. Rein viser jo ingen redsel for små dyr som rype eller hare eller store dyr so.m moskus eller sau. De viser helie .r ingen · redsel i området der de ikke etterstrebes, som for , eksempel på Svalbard . Det drives jakt på de fleste villreinog cariboustammer i verden . Dette har resultert i en tillært fryktreaksjon og muligens en utvelgelse av mer vare dyr, d.v.s. at de dyrene som lettest flykter vekk, har større sjanse til å. overleve enn de som ikke flykter s.å le -tt vekk. All virksomhet som dyrene torbin.der med mennesker, er derfor mulige, og sannsynlige fryktutløsere hos villrein og caribou. Reaksjonsstyrken avhenger av påvirkninger. Turistruteb. Vardete eller kvistete turistruter virker ikke skre ,minen.de på rein eller caribou. Det gjør derimot den fottrafikk $Qm er en fØlge av rutene. svært of te velger m.ennesker og rein de samme rutene i fjellet. Turistenes betydning for dyrenes f·orvillingsprosess kan tenkes å virke på følgende måte: Ved synet: av dyr vil mennesker som oftest prøve å komme så næ·r innpå. at fluktavstanden ov.erskrides . Dersom dette skjer ofte, vil fluktavstanden ~kes.

Mot:priser:t fergse:l PA land/vann. Dette omfatter trafikk med vei gående kjøretøy, tog, båt og terrenggående kjØretØy(er) . Reinen reagerer lite på trafikk som: a) ikke a.ssosieres med mennesker b,) foregår på sikker avstand fra dyrene c), ik ·ke er rettet mot dyrene (kollisjons.kurs) d) ikke krysser reinens trekkretning

a) Hvis rei.ri: reager ·er på m.otoris .ert ferdsel som fo.+~går p,å sikker a.v.·:s:tan.d 09' som ikke er re ·ttet m.ot dyrene eller krys.ser dere -s 'tr.rekJuetning, er årsaken trolig lukt eller synsQpplev.elser av mennesJter. Adf erds .reaks joln!ene er de samme s.om besk.re.vet tidligere . h) Sikker avs .tand er et relativt begrep og bestemmes a:v to "po.g.rafi, vegetasjo ,n og p.sykologisk tilstand 30m fØlge . av tidlig ·e·re påv·irk ·ninger.

En de,}. u~d:ersø ·kels ,er v·iser at flokker med kalv. reaigerel!' ste.rkere enn g·r.upper. ut:en kalv. Stcf,rrelse ,n på f lokke .n eren me·r usikker faktor m. h . t. torsty ·rrelse .. 23

c) Hastigheten en bil nærmer seg reinen med har større betydning enn bilens bevegelse i seg selv, dens størrelse eller avstand fra dyrene. Dette fenomenet kalles hoppdukkningseffekttt. Det bevegelige objekt nærmer seg dyret og oppleves som en gjenstand som raskt Øker i størrelse og som tilslutt vil kollidere med dyret. Dyret vil derfor unnvike. Gjennom denne mekanismen kan dyr og mennesker vurdere trusselinnholdet i alle typer objekter som nærmer seg, både kjente og ukjente. Når kjøretøyet er bundet til vei, lØype og bane vil reinen kunne velge fluktretning som fjerner dem fra trusselen. Stress, flukt lengde og energitap blir fØlgelig av begrenset omfang dersom dette er enkelt hendelser. Men blir vei-, lØype- eller linjetettheten eller trafikktettheten stor, kan resultetet bli vedvarende stress som alle eller enkelte kategorier dyr til slutt svarer på ved h~lt eller delvis å sky området. d) Annerledes stiller ~et seg med linjetrafikk som avskjærer reinens trekkveier. Når dyrene ikk~ er skremt, vil de nærme seg i beitefart. Innenfor en viss avstand fra veien vil passerende kjøretøy stoppe reinen, eventuelt skremme dem tilbake til et sikkert punkt hvorfra en ny framrykning starter. Sålenge trafikk tettheten er så stor at reinen ikke rekker over i pausene mellom passerende kjøretøy, stoppes dyrene. Det tØlger av dette at trafikkorridorer med tett trafikk dØgnet rundt stopper reinen og dyrene vil etterhvert sky områdene. Dette var resultatet av bygging av riksvei og jernbane over Dovre. fly- og hel~koptertrafikk. En vesentlig del av undersøkelsene omkring virkningen av forstyrrelse på rein/caribou har vært konsentrert om fly/helikopter. a) Arstid. Resultater antyder at caribouen er mest fØlsom overfor overflyvning om vinteren og i kalvingstida. Dyrene er minst følsomme om sommeren og på høsten. Dette stemmer i store trekk med med det generelle årstidsmessige reaksjonsmønster hos rein og caribou - overfor et bredt spekter av påvirkninger. Denne konklusjonen er muligens tor generell, fØlsomheten kan være avhengig av ernæringsstatus. Sulten rein reagerer mindre, d.v.s . har mindre krefter til å reagere med enn rein i godt hold . b) Tidligere aktivitet. Undersøkelser viser at caribouen reagerer sterkest dersom aktiviteten forut for overflyvningen var trekk. Mindre sterk hvis dyrene beitet, enda mindre hv i s de lå og minst hvis de sto. c) Flokkstørrelse og sammensetning . Undersøkels er tyder på at flokker med kalv reagerer sterkere enn flokker uten. Det er usikkert om store f lokker reagerer mer enn små.

-P~b=e~v~e=g~e.._..l_i_g~e~-9-b...... i_e-k~t~e=r=--.,,.. Hindring av trekk er et særlig problem i forbindelse med menneskelig virksomhet . Trekkrutinen er hØgst sannsynlig lært og kan derfor glemmes hvis dyrenes frie ferdsel hindres . Unders~kelser i Sverige viser at mange tamrein som ble fraktet med lastebil til vinterbeitene 150-3 00 km fra sommerbei tene, ikke returnerte til sommerbeitene. Vanligvis er bruksglemsel en gradvis 24

prosess som kan aksellereres ved Økende forstyrrelser . Gjenoppdagelse av trekkrutene er også en gradvis prosess. Selv · om tre ,kkene ikke stoppes av hindringene -, har man spekulert på om de kan forsinke eller endre trekket slik at ka~ving skjer i mindre gunstige områder, og at -kalvinga blir mer s,predt i tid. Data som kan bekrefte disse spekulasjonene, eksisterer foreløpig ikke. Trekkhindringer for rein omfatter veier, jernbaner, damanlegg, s ji,t>e-r, elve,:, kanaler, kraft - og tele -fonledninger, turistruter, gjerder, olje- og gassledninger og konstruksjoner, f.eks. bygninger, som er plassert på steder som er svært viktige for 1;,einen. Veier og jernbaner oppfattes ikke som trekkhinder dersom de ikke etterlater seg skarpe veiskjæringer, brøytekanter eller forbindes med annen menneskelig virksomhet . Det er trafikken på veier og jernbaner~ som når den er tett nok, kan endre, forsinke eller helt eller delvis stenge trekket o? dermed redusere tilgjengeligheten av områdets beiteressurser. · Sikre ·konsekvenser av alle anleggstekniske inngrep er permanente ·l,i ~ap av areal som bebygges, og midlertidig eller permanent tap av areal som belegges i forbindelse med anleggsvirksomheten. B~tydningen for rein og caribou i form av tapt be~teland er liten . Regule~ingsmagasin i fjellet ha r vanligvis stor effekt fo r reinen, fØrs~ og fremst fordi verdifullt beiteland demmes ned og fordi trekkveier stenges. Beitearealene som neddemmes kan være f.orholdsvis beskjedne . Men virkningen på og cariboil stAr ikke .' . rein i forhQld til arealstørrelsen fordi beiteland langs vann og vassdrag utgjør dyrenes vår-, sommer- og høstbeiter og omfatter eller ligger nær opp til kalvingsområdene. Disse beitene er av uvurder.lig petydning for dyrenes vekst og kond~sjon gjennom de korte sommermånedene og dermed for deres overlevelse om vinteren og kalvingssuksess den påfølgende vår . De kunstige sjøene presser dyrene til å passere i vanskeligere lende, eventuelt stenges de gamle trekkveiene. Vannstandsendringer kan v.interstid føre til sprekkdannelser og "dyregraver". Kilde:31 .25

' O·m 7. JAKT de .dre Jakt er nødvendig bl.a. for å hold e bestanden på et nivå som ikke som ødelegger beitegrunnlaget på kort eller lang sikt. Den representerer imidlertid en omfattende for styrrelse av r ei nen i gg, den perioden d~n pågår. er , Ved fastsetting av jakttid er det mange momenter som er med i ·ks. betraktningene for å forsøke å dempe de negative effektene av for jakta. Jakta må legges til ei tid da kalven er avvent, og før bruns ten kke setter inn. Jakttida må ikke være lenger enn nødvendig, men den må des ikke være så kort den hindre r av og heller at uttak et tilstrekkelig elt antall dyr av bestanden . Lang jakttid kan gi en roligere, sikrere ten jakt enn kort jakttid . Et moment som er kommet inn de senere år er nattfredning. Denne ansees som for dyra skal kunne seg igjen v ed a t de nte viktig at ta av får en rolig beiteperiode morge n og kveld. en. Det er gjort undersøkelser av hvor stort vekttap reinen har hatt i en, løpet av jakta. Ved hard jakt (reduk sjonsjakt) kan vekttapet komme o pp i 10 ved normal ned mot 2 %. Med dagens bestander i en, \, jakt rdi Rondane ligger trolig vekttåpet ned mot 2 \. ære organiseringa av jaktområden e har også i nnvirkning på forløpet av kke jakta . Jaktområdene må være såvidt st or e at det er rimelig og mulighet for at det finne s dyr innen området. På den annen side ter kan det være uh el dig at alle jeg er ne ha r anledning ti l å være på av samme sted samtidig . På dette områd et kan det gjøres mye ved over de gangs a vtaler mel l om jaktområder, med t ids - og eventuelt ren antalls ser begrensn in ger. En del er og så gjort på dett e feltet . de til Kilde: 7 26

8~ INNGRERIFORS-TYRREkSER I RONDANE

Dette kapitlet tar sikte på å gi en oversi .,Kt over ek-si:st:e,re n de o~ planlag~e inngrep i de enkelte kommuner. *apitlet er omrat tende ., men. da opplysningene ikke tidligeLe er behandlet samlet, er det gjort s å pass omfattende . Det er o:6te ikke inngrepene i seg selv som e.n forstyrr.ende, men den b.ruk som følge r a v dem. I dag e r to rs tyr

so:Lv om,• ik-ke hytter/setrer og ov.ernattingsbedri

8,. 1 . DATAINNSAMLING Data om eksisterende og planlagte inngrep ble innsamlet ved hjelp av i·nterv ,juer med sentrale personer i de enkelte kommuner, Philske sameie og Gudbrandsdal Skogfo~val~ning. FØlgende pe:t1soner ble intervjuet: Dovre: Erling Gart la nd (Gudb r and s da l SkogtoDvaltning) og Jan Hageland ( fj elloppsynamann) . Fol.lda •L: Håvard Bonesvoll ( or.dfØl'.lei:), Per:' 8-l:lennodde..n (1råd• mann), Stein Srenno"d d en (generalplanlegglir), E!ina·r S.l etten (turistvert) og sto rin Øyen ( t1ucis -tvert ),. Sel : Rolv Øvstedal (planlegger) NODd:...Fnon: Johan Srand:vol . ( kommuneingeni ·Ø·r) S-ØJZ- Ftion: Rj,el ,1 RØnn ( komrnun.eingeniør) , Trygve , RåbØl ( her:t1eds agronom) og Svein Stensrud ( ingeni ·ø·a:i) . Ringebu •: Per Mo rset (-Pl ·anu.e.gger) Stor - Elvdal l: svenn Ove Skj~ret (elanlegger) øyer : E·iv d.nd Fossum ( he :r.redsag~onont) og. Torstein , Hansen (~vdelingsingeniØr) 27 Ringsaker: Per Rjos (planlegger) og Knud Maar t mann (Philske Sameie) Amot: Finn Nygård (planl egger) og Manntred Vestli (avdelingsingeniør) vang: Olav HØyås {ingeniør> og Erik Aaseth {inge niør) de ~ - De innsamlede data ble så la ngt som mulig tegnet d irekte inn på er kart.

~n yuRDERINGAV INNSAMLEDEOPPL YSNINGER et ni. Vurderingene er basert på in tervjue ne og opplys ninger som kom fram i aktuell litteratur , særlig gene ralplanene. I det f ølgende gi s en oversikt over kartlagte inngreps typer, med utfyllende kommentarer på der det er nødvendig. te il 1, veier. og Enkelte av de brøyta veiene kan være stengt i tida o mkring jul, og være vanskelig fra mkommelige i vårløsningen. Det er likevel i hovedsak antatt at brøyta vei er er åpne he l e året. Det er også st antatt at de veiene som ik ke brøytes, bare er kjØrbar e i barmarksperioden, d.v.s. sommer og hØst. /- 2. Hytter og setrer. e~ setrene fungerer i dag også i s tor gra d so m fritidshus . Hytter og e - setrer blir derfor sett på under ett. For å få et bil de på hvor av mange personer som kan bruke fjellet utfra de ulike hytte- og .t - seterområdene er det antatt a t hver hytte og seter har 5 senger. e r 3. ov~rnattinasbedritt~r. Det e r antatt gjennomsnittlig 4 senger pr. ca mpinghytte, og .es caravanoppstillingsplass med strømuttak . om llll.e 4, 11.lpinanJ.egg, ag Ingen spes i elle kommentarer. 5. Parkering s plasser . Der bakgrunnsdokumentene i kk e har spesifisert bruken av en parkeringsplass i løpet av år e t, er de t antatt at den b r ukes hele året. Dette er imidlertid noe modifiser t utfra om veier er brøytet rlR og om det fi nn es aktuelle turmål i nærh ete n . ke Om våren er det en overgang fr a bruk av vinterparkeringsp la s ser til bruk av so mmerparkeri ng s plass er . Vinterplassene er markert også for våren, bl . a. fordi påska i de søn dre delene av området enkelte år kommer forholdsvi s langt utpå våren.

I forbinde l se med opparbeiding av nye parkeringsplasser eller utvidelse av eksisterende, kan det skje en i nnskjerping i eksistere nd e parkering t.eks. la ng s veiene. Nett o Økning blir dermed ikke nødvendigvis så stor so m behovstallene tyder på . 6, Jordbruk En god del av de kjente plan e ne er registrert. Planer utover dette vil vente l ig komme i områder so m blir ansett som dyrkbare. Det knytter seg usikkerhet til om og nå r den dyrkbare marka blir tat t en i bruk. Anslagene på dy r kbar mark er g ro ve . Dyrkbar ma r k i nær tilknytning ti l setrene er ikke kartlagt . 28

7. Kraftutbygging. oversikten over ekeisterende inngrep er god. På plansida er det referert til kjente planer for de enkelte kraftprosjektene. Ved eventuell utbygging kan d e t komIDe nye planer, og varianter av dagens planer. Kraftutbyggingene e r beskreve t unde r den kommune der reguleringsmagasinet ligger. 8. Annen næringsdrift. Denne omf at t er gruver, sk i ferbrudd, gru s tak, teleinstallasjoner o.a . .

9, Iu_x:områder, løyper , $tier og utfart sstede r . Turområd~r; områder i Rondane som e r populære til rekr ea s jon. Løyper og stier: Beskrive l s en omfatter lø yper og sti er som er beskrevet på lØypekart, i håndbøker , intervj ue r o . a . .

O,et vil også væ.re arealbruk utenfor stier <)g løyper, f. eks. knyttet til bærplukking, fiske og småviltjakt. Arealbruk i forbindelse med disse aktivitetene er ikke beskrevet eller kartfestet. Vinterstid er ået skilt mell om merka og umerka løyper. Ikke alle løypene er merka hele vinteren, enkelte merkes bare i forbindelse med påska . Veier som ikke brøytes, er vinterstid ofte traseer for skiløyper. En del av veiene er stikka, og er dermea registrert som merka løyper. I løpet av våren blir det en overgang fra bruk av vinterens skiløyper ti l somme rens stier. Med unntak av sene påsker er det på denne år s tida liten bruk av tjellet. En har likevel villet markere et løype - eller st i nett, og ha r valgt å bruke vinterens løypenett. For bar marksp e rioden (d . v . s. sommer og hØs t ), er det ikke skilt mellom merka og umer ka stier. Utfartsste~~r: i tillegg til å være turmål i se g selv, er de også ot te ut gangspunkt for turer i fjellet f or tilreisende dags turister. For å få et bilde på hvor mange dagsturister som bruker de enkelte utfart s stedene, er det så langt som mulig angitt om de er av kommunal eller regiona l betydning. Der bakgrunnsdokumentene ikk e har spesifisert bruken av uttartsstedet i løp e t av året, er det antatt at det er utfartssted hele året. I løp e t av våren kan det skje en endring fra en bruk av vinteru tf~rtssteder til sornmerutfartssteder . Vinterens utf~rts steder er valgt f or å markere mulige utfartssteder om våren. Sommerens utfart s steder gjelder for he le ba rmarksperioden, d.v.s. både sommer og hØst.

10 . Militæ 6 aktivi t et. Den militære marsjen gjennom Rondane er bare beskrevet i teksten . 29

8 .2 . OPPBYGGINGEN AY KA.PITLETOM INNGREP :\et led I det fØlgende gis en oversikt over eksi3terende inngrep, og hva av som er kjent av planlagte inngrep. oversikten er ordnet områdevis rne innen hver kommune. Innen hvert område er inngrepene ordnet i rekkefølgen; veier, hytter og setrer, overnattingsbedrifter, alpinanlegg, parkeringsplasser, jordbruk og kraftutbygging.

1,er Btter den områdevise presentasjon en blir det, for hver enkelt kom mune, gitt en presentasjon av: turområder , utfartssteder og løyper/stier. Dersom det er aktuelt, også av militær aktivitet og motorisert ferdsel i utmark . Også de andre inngrepene kan bli presentert for hele komm~nen, dersom det er vanskelig å for dele dem på enkelt områder . Forøvrig behandler pkt . 8 . 15. og 8 . 16. militær aktivitet og motorisert ferdsel i utmark. er Pl anene er presentert under hver enkelt inngrepstype. ts. Kartene gir en torenklet oversikt over eksisterende inngrep og de t i som er kjent av planlagte inngrep. Hvor konkrete planene er for de ~t - enkelte områder går fra m av teksten .

Lle .se :or iOID ms let .et ms

.lt rså rs :er de av ;ed av :s- m . s.

,n. 30

8,3 . DOVRE~OMMUNE Kartblad; A1-4. Areala~ vil lrein omfåde : Rondane Nord 788 km - 66%. Delområder: oo.vrefjell Grimsd .al en Haverdalen oørå.len Skogaset rene Dovre heimr ast

8 . 3.1 . 00VREFJELL områd e t tilknyttet E6 på strekningen Hjelleseter Hjerkinn . Ca. 50 personer er bosas tt i området, de I 1,1 f l este ved Hjerk i nn. Dovrebanen går parallelt med E6. YEIER E·6 over Dovrefjell og Rv. 29 gjennom Folldalen er helå rsåp n e.

HYTTER IS ETRER ca . 300 hyt te r/setre r ( 1500 se nger ) . Langs jernbanen har NSB fem feriesteder, so m år lig lei e s av ca. 340 fa mil ier. Planer: I statsalmenningen kan f øl gende områder vurder e s m.h.t . hyttebygging; Hegge l inge-n mell om E6 og Dovrebanen, Springarbekken J:'u,ruhaui1bek ken og Les j abekk. Det er avsatt areal f or hytt ebygging i Dombåsmarka .

OVERNATTINGSBEDRIFTER Ca . 270 seng er fordelt på 7 bedr ifter , og ca. 100 caravanplasser med str ømutta k - d.v.s. ca . 400 senger . Noen av bedrift ene er he lårs å pne , de a.ndre har e n vintersesong (midte n av tebruar-påske) og so mmersesong (juni-oktober ).

ALFINANLEGy An,l egg på Dombås; med en 1100 m lang skiheis. fARKERINGSELbSSER~ Ca. 200 pl asser ved Hundyrju ( særlig stor vint erakti vit et ) , uorgan isert parkering for ca . 50 biler ved Fokstua, ca. 100 plasser ved Dovre gubbens Hall og ca. 50 ved Hjerkinn Fjellstue.

R..lsl°l'...§.~: Ved Hundyr ju søkes antall plasser Økt til ca . 500 og kombinert med varmestue, rasteplass og ca mping. På Nordseter er det s ki ssert beho v ror 40 parkeringsplasser og sanitæranlegg. Ved Fokstua er det f or es l ått pa rk eri ngsplass for 31 ca. 100 bi l er , campingo mråde, sanitæranlegg og rastep la ss. Ved Dovregubbens Hall er de t fo reslått at antall plasser blir Økt til ca . 150 og at de t bygge s sanitæranlegg. Ved Avsjøen er d et fo r e s lått plass for ca. 30 bil er sommerstid ( ikke av merket ). Ved Hjerkinn Fjellstue er d et foreslått ut vide l se til ca. 100 plasser. Ve d Hjer kinnkryss et er det planlagt parkering for ca. 100 biler, sanitæranlegg, kafe t eria , campingplass , butikk m. m ..

JORDBRUK Dyrka mar k på setrene og Fokst ua gård. Ca . 300 daa dyrka v ed Hjelle se ter . Planer, Ved Hjelleseter - plane r om oppdyr k i ng av ca. 220 daa. av totalt ca. 500 daa . dyrkbar mark. Også e nkelte mindre arealer med dyrkbar mark.

KRAFTUTBYGGING, Ei min dr e k r af t linje langs E6 fra Dombås til Hjerkinn.

8. 3.2. GRIMSDALEN Strekningen fra Tverrgje let i vest til og med Stakstoseter i Øst .

VEIER Grimsd a lsv eie n er åpen i barma r k sperioden. Først på vinter e n e r d e n åpen bare til de øverste gård ene , mens den i fo rbind e l se med pås ka b r øytes til Antonhus et. Først i mai brøytes den t il Ve ga skillet . HXITER/SETRER em Ca. 60 hytt er /s etrer ( 300 senger).

OVERNATTIN~SBEORlFT t. Gri ms da l s hytta. 34 se nger og betjen t i påska ( 19 dag er i 1984) og in- s omme r s t id t ra 23/6 - 10/9. Dess ute n et selvbetje nings kvar te r, med 12 senger, so m e r å pent he le å ret unntatt når hytta er betje nt og i ti da 1/ 5- 10/6 .

l?ABKERINGSPLASS I ba rmark speriode n parkering v ed Gr imsda l s hytta. :er e.1: JORDBRUK :e ) Dyrka mark på setre ne . Sauer, kyr og geiter beiter i Gri rnsda l en. Planer: Ca. 3000 daa dy rk bar ma rk i større og min dr e felter fra Storb erge t og østover . En event ue ll oppdyrking kan foreg å i to faser . Fase e n er oppdyrki ng a v arealer nord for Grimsa, fase to er event u e ll oppdyrk i ng av arealer på sørsida a v Gri msa . Fase to blir neppe gjenno mfør t d e første 10 årene. ; ) ' 00 KRAFTUTBYGQJNG Grimsa er med i verneplan tr e .

og ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET. Planer, Prøvebor ing e tt er malm i hel e Gri msda l e n, men særlig stor aktivitet v ed Gri msdalshytta og Meseter. og. :ør 32

8.3.3. HAVERDALEN tm.k.lud.erer områ-d.et ved Hornsjøen og Storva ,tnet. VEIER NornsjØhøveien. I barmarksperioden åpen fxa Vegaskillet til skifer-bruddet ved Horns jøhø. Restriki3-jon.er vide:i;e ti l Raverdal.ssetElr.

HYTTER IS E"TRER. ca. 12 hytter/setrer (60 senger).

~VER:NATTINGSBEDRIF! Haverdalsseter med 32 s eng e r. Apen i påska og fra 23/6 - 10/9.

JORDBRUK Dyrka mark på setrene . Sau.e·r og kyr be it e r i I-ta:ve-rdale:n. KRAFTUTBYGGING Hav erdal såa tilhører Grims-as nedbørsfelt , og er dermed med i verneplan tre.

ANNENN-ÆRINO:SDRifT Hellberget skiferbrudd.. Noe aktivitet i barmarksperioden.

8.3.4. DØRALEN VEIER DØrAl.seterveien - se Folldal.

OVER'N;AT!INGSB.EDRIFTER De tre OØråls-et.rene har tilsammen 107 senger . Øvre DØrål.seter er åpen i påska. Alle tre har sommersesong f-ra s,l ut:tet11 av jlJ,l'i\i til fØr5 t i september. Selvbetjeningshytta på Øvre DØrå l sete ·r har 10 se ·nger og er åpe.lll. hele året unntatt når Øvre Dc,trrål seter er betjent, og i tida 1/5 - 10/6. PARKERINGSPLASSER Parkering ved OØrålsetrene i barmarksperioden .

JO'L~.DBRCJK Dyrka mark på setrene. Sauen beiter i området.

Ve,.NNI

8.3.5. SKOGASETRENE

V'E;IER Veie ·o.. brøytes fra midten av februar. Apen i barmarksperioden . H11TER/SETRER Ca. 25 hytter/set.rrer (125 senger).

O~ERNATTINGSl~EDRIFTER To bedr.i t ter med t i lsammen 42 senger. En av bedrif ,tene ex åpen fra midten av febrtrar til over påske, den and -re bare i påska. JJ Begge er åpne fra slutten av juni til slutten av august. FARKERINGSPLASSER Parkeringsplasser, men antallet er ikke kjent. il JORDBRUK: il Dyrka mark på setrene. Kyr og sauer beiter i området. - Planer: Plane~ om oppdyrking av ca. 200 daa ..

8.3.6. DOVRE HEIMRAST Unntatt Skogasetrene, inkludert Vegaskillet og Grønbakketjørnin.

VEIER Grimsdalsveien se Grimsdalen. Noen mindre veier i øvre del av bjørkebeltet. HYTTER/SETRER i ca. 40 hyt ter/setrer (200 senger) . OVERNATTINGSBEDRIFT Fjel lh eim kafe med 4 senger . Apen i påska og 1/7 - 20/8 .

PARKERINGSPLASSER 1 påska brøytes det plass til 200 - 300 biler ved Antonhuset. Parkering ved Vegaskillet i barmarksp eriode n.

JORDBRUK 320 - 330 daa. er oppdyrka ved vestre del av Grimsdalsveien. Ryr og sauer beiter i området. er elaner: ca. 3000 daa . dyrkbar mark i Gråsidefeltet. I il Einbuggedalen er det planer om å dyrke opp ca. 700 daa. av totalt 10 ca. 3000 daa. dyrkb ar m~rk. er B.3.7. TUROMRADER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRADER. Gråsidefeltet, Dovre østfj ell - Rondane og Rondane nasjonalpark er turområder av regional betydning. Særlig gjelder d et te området Hjelleseter - Foksåi. Sommer. Grimsa brukes my e til fisking og padling. Grimsdalen er populært ca mp ingo mråd e tor bilturister.

UTEARTS STED__fili Skogaseter, Dovre fje ll og Gråsidefeltet er utfart ssteder av regio n a l betydning. Gri rnsdalen og Dørål en er u tfartssteder i bar marksp e rioden .

LØYPEli,5TIER . De n mer k a vinterløypa mellom Hardbakken og Grimsdalen er l a gt ned, jfr. 3.2 ..

,ai. 34

8.3.8. MlL!TÆR AKTIVITET I for.bindelse m·ed Royal Marines vinteropphold i 1984 ble det gjennomført en marsj i Grimsdalen. Midt>vimters 1 ~84 ble det drevet øvelsesskyting med ka11oner t.ra Grimsdalen ved Gr imsdalshytta . I forb.ind .e,ls.e mad aktivi teten ble ve.ien innover Gr.irnsdalen fra Fallet brøytet, men holdt stengt tor •i minnelig ie rd•el. Omkring 130 mann deltok i aktiv iteten . ~laner : Foxsvare ·t har ytret ønske om å ;tortsette skytingen også i kommende vint .r;e. I 19·85 var ctet i-mj dlertid ik k e skyting der. Kilder: 1,2,4b,6 , 8,9,10,14,15,25,26,27,32b,50b,51,52,58,59,67,70~, 82,83b,86,88,91,93,94,100 .

1,1, J 5

8.4 . FOLLDAL KOMMUNE

: Kartblad: A1-4 Areal av villreinomrrde: Rondane Nord 232 km - 20%. Delområder: _ Dovre-Dalholen Nygruva - Fallet Atndalen

VEIER Rv . 29 gjennom Folldalen og Rv. 27 gjennom Atn dalen er helårsveier.

8 .4.1. DOVRE- DALHOLEN Området omfatter begge sidene av Folldalen fra Husorngrenda i sørøst til grensa mot uovre i nord. På nordsida av dalen er området under kote 900 og hytte/seter områdene ved Nordli og Seterhovda medregnet. Mens hyttene og setrene ved Lonasetrin, Ørnehovda og Gruvsetrin ikke er medregnet. HYTTER/SETRER 52 hytter/setrer {260 senger). QVERNATTINGSBEDRIFTER Fem bedrifter med ti l sammen ca . 135 senger . Dessuten ca . 60 gjestesenger i andre utle iehytter. Apne i påska, og fra ca . 20/6 og så lenge det er trafikk. Fjell s yn camping har 154 senger, og ca. 120 caravanplasser med strømuttak (400 sengeplasser). Stedet er helårs åpent.

ALPINANLEGG Et ca. 600 m langt skitrekk i Dalholen {ikke avme rket). - Plan e r : Et anlegg planlagt i Gravbekk l ii. På godkjenningstadiet. PARKERINGSPLASSER Ve d Benkhu s c a . 15 plasser hel e året .

.J.QRPBRUK På sLrc kni ngc n Dula å sc n· Gravb ekken e r d e t o ppd yrka c a. 50 daa . Planer: Ca . 800 daa dyrkbar mark på strekningen Dalaås e n - Gravbekken. Oppdyrking lit e trol i g .

8 .4 . 2 . NYGRUVA - FALLET Omfatt e r Fallet, Fallia, Streit c n og Nyg r uva. 36

YE;,t;Eil v ei.ene til Nygruva og G,rimsdalsgruva er åpne i barmarJtsperioden. ij~TIER/SE'l'RER 75 hytter/se-trer (375 sen.gar). 45 av h,_ytt.ene l i.g gai= i om:rådet Fallet/:V'al.L ia . Plane.;: Plane:r om å fortette Fallet området med 19 nye hytt:-er (9;0 senger). OVERNATTINGSBEDRIFTER 5, 11.rt:Leiehytter på Fal l et - d. v:. s. ca. 20 senger. Apent hele åre ,t.. PARKERINGSPLASSER Vinte-rs.t.id er d et plass til ca . 50 biler ved Sve.en. LLtt parkering ved Nygr uva gommerstid.

JORDBROK Ca. 90 daa er oppdyrka ved Ny,gruva.- Mo1da.lss etren_e.

Plane r; : Plane.rom å. d.yrke opp ytt~Hligere 30'-40 daa. a.v te>talt 1500 daa. dyrkbar mark ved Nygruva - Moldal.ssetr ene .

K-RAF'l'DTB YGG I tiQ._ Grimsa ex med i ver nepl an tre.

ANNENNÆRINGSDRIF'l' - ~lane.r; 3 mil li oner tonn malm ved Grirnsdalsgruva. Ingen konkrete plan .er om utvinning. Malmle tin .g i Grimsdalen - se 8. 3. 2.

8.4 . 3. ATNDALE"N F'ra. og med Bl e sterdalen i no,rd - til Stor - Elvdal kommune i sør . VEIER DØrålseterveien er åpen fra 10/,6 og ut barmarksperioden . Veien ti! lilj,Ø.Iinho llia er åpen i barmarksp er ioden, men ::rest.riksjone.r i bruken.

HYTTER/ SETRER 57 hytter/setrer (285 senger) i området. OVERNATTINGSBEDRIFTER St.ramnbu er b etjent turisthytte med 30 senger. Staå.sbu.Øy:en er selvbetjeni-ngshy,tte meQ 2.0 senger. Stedene er åpne sommer stid. BjØ-rnhollia: - se avsnitt 8 . 5. 3. undel! Sel kommune·. . eAlU

~10RDBIWK Ca. 130 daa. dyrka mel.lom Stadsbu-øyen/Blesterdalen og v . Kringla

- Plane r: l det samme områ.det er ca. 550 daa . mark dyrkbar.

KRA.F'1HJT9':rrGCING Atna e r med i verneplan tLe. 37

8.4.4 . TUROMRADER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

IURQMRADER Blesterdalen-OØrålen og Rondane - Bjørnhollia er turområder av regional betydning på helårsbasis. ·er Både Atnas og ~iimsas nedbørstelter brukes mye av tolk bosatt lokalt, regionalt og i andre deler av Østlandet samt søndre deler av Trøndelag .

I Nordre Atndalen er bilturister en viktig brukergruppe . UTFARTSSTEDER ng vinterstid er Sveen utfartssted av regional betydning. I påska er Gravbekklii et populært uttartssted, med Pigghetta som turmål . Blesterdalen er vinterst id utgang spunkt for turer . LØYPER/STIER Vinter. Omfattende bruk av løypenettet mellom Grimsdalen og Llt Daleholen/Folldalen. De færreste går lenger inn enn til Lurven. Få turgåere mellom Sletten og Grimsdalshytta.

Planer; I torbindelse med det planlagte alpinanlegget i Grav bekklii er det også planlagt ei skiløype fra toppen av skiheisen og ned til Nyseterveien, med forbindelse til løypenettet ved Sveen. ete sommer. Få turgåere mellom Sletten og Grimsdalshytta .

Kilder: 2, 3, 11 , 12, 2 5, 2 6, 50b, 5 3 , 5 4, 5 6, 5 8, 8 3, 8 4, 8 7, 91 , 108, 117, 119, t:il i

er id .

.a ...... ______~ -

8,5, SEL KOMMUNE

Kartblad: A1-4 og B1 - 4 Areal i villreinomrJde: Rondane Nord 165 km 14\, Mid t Rondane 88 km 2 - 14%

Delområd er : Høvringe n- Putten Kampen - Ha vn Mysus e ter - Furusjø e n Rap hamn

8.5 . 1. HØVRINGEN -PUTTEN området inkluderer også SkardseteI. Putten og Skardseter omfattes ikke av soneplanen for jl Høvringen . Det er ca . 10 I li I personer fast bosatt på Høvringen. VEIER Veien fra E6 til Høvringen er helårsvei. Veien til Putten bIØytes fra vinte rferien . Veiene Høvringen - Smukksjøseter og Putten Skardseter er åpne bare i barmarkspe.rioden. Helårs bussforbindelse mellom Otta og Høvringen, sommerstid bussforbindelse også til Smukksjøset e r. HYTTER/SETRER Ca . 270 hytter/setrer (1350 senger) på Høvringen. I o mrådet Putten/Skarseter er det 68 hytter/set rer ( 340 se nger). e1anet: Det kan komme 230 nye hy tter (1150 senger) på Høvringen innen 1995. 38 hytter (190 se ng er) er godkjent av kommunen i Putten/Skards-eter området.

PYERNATTINGSBEPRIFTER Høvringen: 8 overnattingsbedritter og en fje llskole med tilsammen 654 s e nger. Smukk sjøseter : 45 senger . Putten Seter: 70 senger . All e bedrittene har åpent fra ca . 1/2 - t.o . m. påske, og fra ca. 20/6 - 1/1 0. På Høvringen er det også butikk og kafe. Planer; Høvringen har et stort potensiale tor videre utvikling av reiselivsnæringen . Satsing på Jetta - anlegget kan føre til utvidelse av vintersesongen fra ca . novembex/deselllbex.

ALPINANLEGG Et mindre anlegg ved smukksj Øseter (ikke markext). Planer: Forslag o m al.pinanl e gg fra Anaripigg, men ikke konkretisert (ikke avmerket) .

EARKERINGSPLASSEB Ca . 200 parkeringsplasser på Høvringen . En mindre sommer- 3 9 park er ingsp lass ved HØvringsv at net. En mindre plass ved Putten seter er åpen både sommer og v i n ter . - Elaner: Behov for ca. 600 nye parkeringsplasser på Høvringen.

JORDBRUK oyrk a mark på de ca. 30 setrene. Sauen beiter i området.

Ø.5 . 2. KAMPEN/HAVN

Y.EIER 1 barmarksperioden åpen vei fra Øvre Havn til Grønlibekken. HYTTER/SETRER ca. 55 hytter/setrer (275 senger). Planeri Kommunen har godtatt bygging av ca . 30 nye hytter ( 150 senger). I Rondelia er det planer om ytterligere 90 hytter (450 senger ), planen er ikke behandle t i kommunestyret .

QYER_NATTINGSBEDRIFTER Peer Gynt hytta er server in gs s ted, og sentralt i løy pene tt et . Apen i den mest intensive perioden vint er og sommer.

PARKERINGSPLASSER es ca . 20 uorganiserte plasser ved GrØnlib ekken i barma r ksp eriode n . se - Pl aner: Behov tor to t a lt 50 plasser i barmarksperioden. il JORDBRUK Dyrka mar k på set r en e . Sauer beiter i området .

.et 8 .5 . 3. MYSUSETER/FURUSJØEN Furusjøområdet inngår ikke i soneplana for Mys u seter. BjØrnhollia omtales und er dette avsnittet. ren i YEIER Helårsvei me l lom Otta og Mysus eter , med je vn lig bus s forbindelse både vinter og so mmer . Veien me l lo m Mysuseter og Rondvassbu er åpen i ba r marksper io d en, me n stengt for alminnelig ferdsel på Spra ng et . Under reinsjakta i 1904 var ve ien stengt på TjØnnbakk e n. nen Veien fra Mys useter Furusjø en/ Vålåsjøen er åpen i barmarks ~r. pe rioden. :::a. Planer; Det e r tors l ag om å stenge Rondvassbuvegen på Tjønn ing bakken og anleg ge parkering splass der. il HYTT_ER/ SETRER Ca. 410 hytt e r/setrer (2050 senger) i Mysuseter p l anson e og ca . 55 hyt ter/se tr er (275 senger) ved Furusjøen. Butikk på Mysuse ter . Planer: Inntil 250 nye hytt e r (1 250 senge r) kan bygges i so n e p lano mrådet innen 1995. Ikke kjennskap planer ved Furusjøen. kke til OVERNATTINGSB~DRIFTER. På Mysuseter er det to be drifter med tilsam men 190 senge r. Den ene bed rift a er åpen hel e året, den and r e er åpen t re måneder om ter- 40

vinteren o g i t.ida 10/6 ·- 10/9. Nrai har -tradisjon .elt vær.t en lavs--e:so.ng i. området, men de sen ere år e.t d 1e·t bl i tt s kapt mer tra.t:ikk" i mai: p-å bas -i.s· av pension.i:ste ·r.

Rø.ndva;.:,,~·bu er betjent turisthytte , med 1.02 s~eng

S:j·~nhoJ.l.i:a i. A'"tnd a:len t.!r b etjen I:. tU.J;"is.th..yt te med. 90 seng ·er. I 1 !Hl 4 var. d·e-n å1p en i påska o g i peri.O'.den 10/6 - 15/9. Selv ~ b'et-ten.Lngcs:kvarterat e:r. å.p.e·.t !il-e l e. å.re-.t. borts ,e.tt. fra når . lwtt & e-r. n~~j~nt og i ei.da 1/5 - 10 /. 6".

~n .e~&..;.. 'l"iJ:t.a k splan fOE Mysu.:;na.ter le~g :ex fram en d el g-r:ov-e ti l .rådinger :!:or den vide -re . utvikling i ornrå'.d:et . ALl? 'I ~~ -LEGG. :eå. Mysus-~ ter er de't en " 4S5 m la ng sk.iheis · ( ik ke marke rt ) .

P"lan.e.::r ; P'å ko.rt s-ikt f o:rs lag , øm fo -rlen g;.iim1~/ f cirbedIJ .ing aM I e.kS'is·te rend e anleg-.g. På.. l engre s.ik t planer om· 4- 5 nye skit1:ekk i I.\ (,i.<e.: mær Jbirrt ) . fARKEBING51'tAS.SER I. ba r ma r.ksve:cioden plass til. 60-70 bl.ler på S,~-ran.get:. ca. 800 vi nite.r.p&x:ke.rin·g-s-pLasse r på M.ysus:et:e..r , d.e f les ,t e uu.;i:z-gani!: fe-rtr .

- Pl,;an-e.r; Det er- skiss ·ert et trehov t -o;r 'bil s'ammen 1'200 plas-s e:--r. p'å'. Mys,:rse--b:e·r. De:t e·r avsatt a>1rea ·l i s·onap.la. tla.

J08.D"B,R:U.K D~Tka. mark på setrene . Sauen beiter i o~råd et .

S:1. 5 . 4·. RAP HAMN Omfatt-e r Ra.pha.mn so neplano mrå dc- .

VEl :ER Helå'.1r~v-,el ti l Ott.a , og jevnlig buss-·forbi nde ls-e sommer o.g vint.er. HY.TT:f;M'L'SE TRER ca. 8'0 t\ytt.er./ S:etr.e..r ( 400 · seng .e.:r·) .

- Plane- 11; ·. De:u k-a:n byg g.e 0s inn til 60 , hytter (.3QQ soeng;er .) i nnen 1,995 ..

Q'VERNA,TTJ;NGSBEDRIFI E-n J:lredrift med 9~ se:ng.er som halJ å:p.ent s:ito::i;t sett h'ele å.r.et -.

- Bla:ne:r-: Det er s.a:tt f ra ,m e n d.e:1 ti]ddin..ge.i'.. f:or v±d e :i:..e· 11tvik.ri.nq: i. Gl.mr:åd e.t .

~AiHtER>IN;G :Sf LASSEF! C:a. S-0 pa.r-ke.r i ngcs·plas ,ser ·.

- P-l·an.er : Det e::.r behov · fcrr t0-talt 100 p:ar.ke'r ingsp .l-a-:a,s.:e,r .

,!l.QF;Dl3RGK 6"' setrer ·, noen er. f:orts'ætt ± dr.Lft. o·yr.ka{ ma:r::k på , se-t1:tene.... 4 1

en er 8.5.5. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDI:;R OG LØYPER/STIER

de nrnoMRADER IJ· vest re Rondane og Rondane nasj onalpark er turo mråder av re gional i;,a betydning. UTFARTSSTEDER I Mysuseter - Raphamn er viktigste utfart sted f or Otta, men har også v regional betydning . Høvr i ngen beny ttes mest av folk fra Nord-S e l, er. men har også regional betydning . GrØnlibekken, Flatfjellet (Sprang et), Vålåsjø og Smukksjøseter er utfartssteder av regional b e tydning i barmarksperioden.

LØYPER/STIER Vinterstid er det ikke uvanlig å gå run d tur fra Rondvassbu-BjØrn holl ia over ' Beinkinn og Illmanndalen .

,i;v', Planer : Det er planer om mer oppkjøring av løypa gjennom kk Glitterdalen.

8.5 . 6. MOTORISERT FERDSEL I UTMARK :>O Turistbedriftene på Mysuseter, Høvri ng en og Putten snørekjører vinterstid med gjester inn til grensa for Rondane nasjonalpark. på: Bes tyrere n e av Peer Gynt hytt a, Rondvassb u og Smukksjø sete r bruk er snøscooter/beltevogn 1 fo rbind else med vin tera ktivite te n på stedene. Se pkt. 8.16.

Kilder: 1, 2, 14,15,27,32b,35,39,41, 50 b,51, 52 ,58 ,6 7, ?Ob,71,82,91, 9 2 I 101 I 106 I 110 I 11 8

) . S:t .6..-.. NORD.'-F::R!

K-~:a:-;t ·rrl :~d :i: BJ ·:.-4;, 1163} Mm,/ aN J Midt Remdane ,· - · Zfr.%1, l.Lg,,g~r; i \ No.rd k- og: s:ør: N:~ . F:hon :.. v. 05 De,lbmr ,ad~er:~:: .. Kvam:, s:am:ei:.e +$ S:Øflb:rrr , Sameie

.· 6 1- 8:.:.i. • .: . • - ~• .

VRLE:R.'f, Hel\!i:!Ds,v .ei: L me.i] .:om1'. Kvam : og ,, Ronda:b] Jiook;. . V.ei .en - Br .ek-ka'1 Gr,avd.a:il:en, brØ,y;,tes , f:.ræ. v,ti:nt:en.:flerd:;en ·. t::-. o . m::• . gå'sJ

- P.:la:ne.rr.: : ffe-it: e:r,_ tatt til : O.l."<:d.e-, f -or c å .. k:ny_t:te · saminem v,e.i:em v .ed l Våa:&~ sj _ittem m-e:di v,ei :en ·:, v.e.d) Elg s-v,i il~-ac; i , S·el \. kommune ..

HY:T iT,ER-:/,S:BT.:R-E:R-:

Ca:. . 60.: hy:tte ·r:js .etrer ( 300 .. seng-er) . nord ·, f 'o:r Fby,æ . . S:ip,r: fiJr.:. Ety ,a:/,F.unu.l s:,j»:en ; er r d'.et ca ;.. 4 8 0 hy_,1::lt:er:f's etr ,e .:t"- ('2400 s,eng;e-rr.) l . . P:å:·. ær.-±tene-: er t d-'e:t: rnaXike::i..--.t:: :fie-i:L m::. .h --. t. e]{,sfi',s~ter :end ·e -: og/ planla-g ;t :e:: hy,,tten :· i : Kva1llit sanre::i.,e,,.. j::e::r.::. . P.Mt.. . 3~. 2 :. .

Bl .ane;P :::. IT.eter .· gi.tt m-ul'i'ghet f'br , 1frfo nye .: liy .tter r. (:.7:75:: seng,~r;:):, i i. Kvam•: s-ame :i ,e:: i\nnem 1'·,9:9-.3:. Hy..:t:iue:01nr.å'der e-r;"'av-satt:: ..

OJ/,ERNA-'l',TiINB'SB:EDR-LET-ER m,e:: be .dn i,f :t:e]'.).. med · til .sammen '. 1'4 ,-fo s:eng :e-r,:. . P.å\ c·amg;i:ng;p;i:'æs:s'em en: d:e:t!: a:-r.ea-ill. f '.o.r.:· sn:, teJ. ~b. og ca •. 60 cam:gi'ng_vogner :- (.2Jto> s:eng.er) · rn:edi stDØ,mut!:ta:k-;. . MDLe·~ bedriftene i har : t-iTnæa:m:e,t-. heTå~ ,S:, d·bi •.f :t ·. . . Bu.tB~ ·ki,.

- IH.aner .:;_ _D.e:t: er g.itt . en del l. ti ·l"'rådning~ ·r .: fio:r.c v,i'dexre·~ u.t.v.bkd.!ing ~ av.: owrå'd :e:t-·• . E g;ene.ra:Lgla-n er t d:et ::. av..s·a::tt: æceaJ."; fio.:rt t.urr±s -:Bf fox,må:~i• .

N!iBTN~NLEG:S::i E:t .. m•ind .irre?. anil..:e-gg;; v-eiH Rondab:l u.:-J{k:~ (riM-"ke'~ ma-nke:-r.t) ) . ..

1 B·la.ne :rx.: ,. D.e:tt er , uv,dJs.:s!t.: li. v,o.rr l ang ;:t.: 2:la:nene: : o:im: s-k•i ;t::rækk<.::fmæ B.-j:Ølr--g;eth1:, ti ,L S.uk-ke-rtoppem e,r.: kommet (:i;~]{'e , mard~er,t:) ;.,. .

P.IAlRKER-,J>NG.SPLA-S:H-ER:i 1 ca ..:. J0.0.: P.:i as:S~r.. v.ed .t Rondi:rbliH(k -". . Ved~ Ho:v:de:- Rby,osen -: eT: de.t::. c:a~. , 1"5:i uor :g~a 'ni is:e.-r.t.e : a:l:a·s :s ·&.r: L bar-ma.r.k•s:p:e:r1i:oden ,. . S:omrn-e·rrsl1.iid1.o.g:så ,. p:a,r,-ke:niirrg.:, ve~ :l Ør"v,i ,l Tdjn:g~e:m. . n G.ra-v:da:a:.-em er:~ dEt pænke =r1i ·ng1, fim::r ZB_;.-..3_o:.. bi !l/e-rc.

I:Ha:neD::: V.e:di Hm,d·e:-F±yo:s:en ·, e;;]'.): d.et. ø.:ns.k,e~ om:, c.a :. . J:Ø) pl !a=s:s'e't ~· L ba':rr.-· ma-rk-s:g.eni-o:den . o·g::fv .edJ Oi::v;dJl il li ,rrg:em ea t. 2:5:i p,lia ,s:S,er ,: S:Olllnter.s:tidI n 43 Gravdalen er det behov for totalt 100 plasser.

JORDBRUK Dyrka marJ{ på setrene. Sauen beiter i området.

8.6.2. SØDORP SAMEIE

VEIER Helårsvei fra Vinstra til Sulseter. Se forøvrig Kvam sameie. - Planer: Forslag om å binde sammen veien ved Fryvollen med vei fra venåsen (ikke markert). - HYTTER/SETRER Nord for TjØrnseterfjellet er det ca. 60 hytter/setrer (300 senger). sør for TjØrnseterfjellet er det ca. 250 hytter/setrer ( 1250 senger) . Planer: Det er gitt mulighe t for inntil 155 nye hytter (775 senger) fram til 1993. Egn~ hytteområder er avsatt. På bakgrunn av størrelsen på disse er det i denpe rapporten antatt at ca. 40 % av de nye hyttene kan komme nord for TjØrnseterfjellet og ca. 60 % sør for Tjørnseterfjellet. ' OVERNATTINGSBEDRIFT Sulseter med 45 senger er eneste bedrift. Tilnærmet helårsdrift. - Planer: Et mindre areal er avsatt til turistdrift ved Sulseter. ALPINANLEGG ll [ 'rr Et mindre anlegg ved Sulseter (ikke markert). m;,: Planer: Ønske om å bygge et nytt og større anlegg (ikke markert). j j, PARKERINGSPLASSER Parkering for ca. 80 biler ved Sulseter. Vinterstid parkering på flere brøyta plasser mellom Sulseter og Nyseter. t t dZ - Planer: Behov for totalt ca. 300 vinterplasser ved Sulseter. JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Sauen beiter i området. Organisert gjeting av hester med utgangspunkt i Eldå gjetarbu. Hestene beiter særlig i Vuludalen.

- Planer: Plan om å dyrke opp et større areal ved Sulseter.

8 . 6.3. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDER Tjørnseterfjellet og Rondane er turområder. UTFARTSSTEDER Rondablikk er utfartssted for Kvam og Sulseter for Vinstra. Begge brukes hele året, men har særlig betydning vinterstid. De har også regional betydning. .orvilli:n,g ;en , v,:e.cl 'Ro:ndablikk er sommerstid .badeplas :s .av kommunal :b_ert:;~d'.n:in,g. Hovile- ·Fryos. .en er tur ,u:tgangsp.unkt av r ,egJo ;nal :be :t,y,dni.n:9 .:ii. ·b:ar:marks ;p:e:r·ioden .

.LØ~P =ERkSTTER ·v.·;i;nter. Den umer .ka løy.pa .over Tj .Ørns -et.erfj ,e,lJL.et ;b.ruke.s my,e. n.o.e br :uk .av ,umerka løype inn til Vuludalen. - 'Planer·~ D.e;t .er tatt til orde f .or å .gj :øre l:.Ø,yp.a .mellø,m Ronda ·bl iikk ..og Su} :s:.eæ,e.r me.r .peTmanen±, og at l .Øy;penettet :v,ed Sul.seter ·bør ·vuæd·eX?es U:tY- .itle,.t .

.Ki .Id.e ·r : 1 .,. 1i4 , 1 5,, 24 , .2 7 , 3 2b, 50b, 51 , 5 2 , 6 7 , 9:9 , ·80 :, ·11 8 45

8.7. SØR-FRON KOMMUNE Kartblad: B1-4 og C1-4 2 163 km - 26 % av Midt Rondane ligger i sør- og i.å Nord-Fron. VEIER :k veien til Kvarvet er ir helårsvei. Videre innover brøytes det i forbindelse med skogsdrifta. I praksis kan · ikke veien regnes som vinteråpen.

HYTTER/SETRER Nord og vest for Krøkla er det tilsa ·mmen ca. 25 hytter/setrer (125 senger). sør for KrØkla er det ca. 60 hytter/ setrer (300 senger). Planer: Den gamle generalplana for Fron (1975) gav tillatelse for bygging av inntil 105 nye hytter (525 senger) i ØstkjØlen grunneigarlags område fram til 1987. Det har imidlertid vært forbud mot videre hyttebygging i dette området fram til 1984. Fredningen ble opphevet · da, og den gamle ramm~n for antall hytter står dermed ved lag. Li ten interesse .· for hyttetomter har gjort at det ikke er utarbeidet hytteplan for området. På kartene er de 525 sengene plassert midt i grunneigarlagets område.

OVERNATTINGSBEDRIFT Eldåbu med 14 senger er selvbetjeningshytte. Apen hele året unntatt i reinskalvinga, d.v.s. 1/5-10/6.

PARKERINGSPLASSER Vinteritid . er det uorganisert parkering ved Kvariet, 50 - 100 biler på det meste. - Planer: Det er behov for ca. 100 vinterplasser ved Kvarvet.

JORDBRUK 3-4000 daa. dyrka mark på setrene, og i større felter ved Torvmyra og Kvarvet. Sauer og ungdyr beiter i området. - Planer: Det finnes noen konkrete dyrkingsplaner.

8.7.1. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDE OG UTFARTSSTED Østkjølen/Rondane er turområde. Kvarvet er vinterstid utfartssted av kommunal betydning.

Kilder: 1 , 14, 1 5, 51 , 5 2, 5 8, 80, 113, 114, 118 :8 .-.8. RINGEBU KOMMUNE

;"'.:/i.~;-t Kartblad: Bl-4, C1-4 og HE D MARK·.,.:" D1-4. Areal av villreinområ~e: :Midt Rondane 226 km - 2 36%, Rondane sør 300 km - 26% D~lområder: V~naby.gds f j e 11 et .Stul.sk j Øl en Vekkom Brekkom Fåvangsfjellet Storefjell.se.ter Skjerdingfjell Imsdalen

-HYTTER/SETRER ·F.Ør de-t fastsettes ny ramme for hyttebygginga i Ringe ·bu ., skal .. ; ~ksisterende . hytter · _og · · gamle tøm.ter registreres. Dett~ skal sammen med arealvurderinger ' over hvilke om-råder som ikle~ skal benyttes til hyttebygging, gi grunnlag for å utarbeide oversiktsplaner for hytte :byg,g.in.ga. ·- Reg.i.st~eringsarbeidet er ferdig i - Venåsmorka og på 1 ·venabygdsfjellet..

8.8.1. VENABYGDSFJELLET Området over ca. 750 m, nord for Hammerhjell og mellom Venabygd og .i · -No.r.dåa. Venåsmorka er inkludert.

VEIER I Venåsmorka er det brøytet vei nesten til Storfallet. Rv 220 er helårsvei til Spidsbergseter, videre over fjellet er den åpen bare i barmarksperioden. Abborsjøvegen og Jernholtvegen brøytes. Flaksjøveien er delvis åpen vinterstid. Resten av veiene ·er åpne bare .i ·barmar .ksperioden. - Planer: At Rv. 220 ov-er Ringebuf jellet blir helårsvei.

HYTT,ER/SETRER Ca. 875 hytter/setrer (4375 senger) på selve Venabygdsfjellet. I Venåsmorka er det ca. 170 hytter /setr .er ( 850 s~nger) . - Planer: "Videre hyttebygging bør skje i mindre grad og vesentlig som fortetting i eksisterende hytteomtåder". OVERNATTINGSBEDRIFTER 360 senger f.ordelt på 6 bed.rifter, derav to campingpl.as.s-er som også. har strømuttak for caravan. Disse to har tilsammen ca. 180 caravanplasser med strømuttak (d.v.s. 720 senger) Tre av bedriftene er åpne hele året. Av de andre er ~n åpen i påska, mens alle er åpne sommerstid. Også butikk, kapell og serveringssted. 47

vintersesongen 1980 hadde bedriftene tilsammen 24624 overnattinger og i sommersesongen samme år hadde de tilsammen 25374 overnattinger. Nordisk Fjellskole og Norges Banks feriested hadde samme år tilsammen 22 000 gjestedøgn. GråhØgdbu er selvbetjeningshytte med 8 senger. Den er åpen hele året unntatt i reinskalvinga, 1/5-10/6. Planer: Venabu har planer om appartementsanlegg med 20 senger (ikke markert). Planene er ikke konkretisert. Noen kilometer ovenfor Venabygd er det planer om fellesseter som sommerstid skal kombineres med caravan. Vinterstid skal hele areal~t være innrettet på caravan. Usikkeit hvor langt planene er kommet -. I generalplana er det skissert enkelte behov for Venabygdsfjell~t, og hva det bØr satses på ved videre utbygging. Det er fra Fjellstyrets side ønske om å flytte GråhØgdbu lenger vestover, til området vest for BØlvatnet (ikke markert). ·::/· ALPINANLEGG To små anlegg ved Spidsbergseter og Venabu (ikke markert). - Planer: Det er skissert behov for aktivitetsanlegg.

PARKERINGSPLASSER er Det er 300 vinterplasser og 150 sommerplasser. gi a. - Planer: Behov for 100 nye plasser ( ikke markert) . på JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Sauer og kyr beiter i omr.ådet. Ramshytta er gjetarbu.

:,g Planer: Dyrkingsplaner på Jernholtmyra og i forbindelse med den planlagte fellessetra ovenfor Venabygd.

KRAFTUTBYGGING er Kraftlinje over Venabygdsfjellet. re 5. 8.8.2. STULSKJØLEN a.e Området mellom Nordåa og SØråa.

VEIER Veiene til Nord- og sørstulen brøytes vinterstid forbi vei skillet. I forbindelse med påska brøytes de inn til setrene. r HYTTER/SETRER Ca. 45 hytter/setrer (225 senger) i området. ig JORQBRUK Dyrka mark på setrene. Et større areal sør for sørstulen er under oppdyrking.

::>m 30 8.8.3. VEKKOM :l.V Området mellom SØråa i nord og ei linje over Skotten/Skottåsen/ lS Veslefjellet i sør. 48

Y.EIER 11 11 · Friisvegen :.,er helårsvei fra ·Ringebu til Øksendal :ea. Herfra til ·s-tørefjellseter . er den åpen bare i ·barmarks ·per .iod -en. Pullen :.-og ;Skotten seterveg .er brøytes. De andre vei ,ene .er å;pne i ·.barmarks .Perioden.

·HYTTER /SETRER Ca. 5:80 ,hytter/setrer (2900 seng ·er) i V~kkom. størst .hytte .konsentras jo _n ved ·Pul la/Øksendalen med ca . .4'10 . hytter.

- Planer: 11 Vi.dere utbyg ·ging av .hytter bør s.kj ·e i mindre grad : ,og 11 vesentli ·g .som f ·ortetting av ·eksisterende områder •

OVER:~ATTINGSBEDRIFTER 45 senger på Skotten seterpensjonat. På --Må,s~·p1assen er .det .40 senger og .:.areal for .campingvogner. Butikk og :s,erveringssted. I 19 80 var .-ett .av stedene åpent hE?l·e året, mens det ·,andre var .åpent i påska o

·i, ili11•l Brei tj .ønnbu ·er .s·el V·betjeningshytte med 8 senger. Apen hele ,året .unntatt i reinskal vi :nga, 1 / 5-1 O / 6 . . Planer: Det er formulert en del muligheter . for området. F.3.e.ll ·.styret har · fått tillatelse til å flytte Br:eitj .ønn.bu og ny tomt er · funnet ved Langtj ,ønnshØgda (avmerket) • I ' PARKER LNGS'PLAS SER Diet er 100 vinter .plasser og 50 sommerplasser i området. - Planer: Det er behov for ytterligere 40 plasser i området.

JORDBRUK · ( Dyrka mark i tilknytning til setrene. Fellesseter for geit i Ast dale:n. sør for Breitjønna er det ei bu som er utgangspunkt for s.augjeting. Planer: Nord for Pullen og nordøst for Skotten er det dyrking;s planer. Uvisst hvor langt planene er kommet.

8 . 8 . 4 . -BREKKOM Omr-.ådet me.llom Skotten/Skottåsen/Vesl ,efj •ellet i .,nord .og Tromsa i sør . Vesle Tannsetra og Mosemyra er regnet med til Fåvangsfjellet.

VEI:ER Veien om Brekkom/ ,Store Tannsetra o.g Skotten er ,åpen hele året.

HYTTER/SETRER Det er ca. 145 hytter/setrer (725 s .enger) i .området. størst hytte.konsentrasjon ved Store Tannsetra med ca. 60 hytter.

PARKER I NGS'PLASS Plå ,ss ' til .ca. 50 ,bil-er vinterstid ved Stor-e Ta-nnsetra/ SpæLen, og ca. 30 biler . sommerstid. - ·Planer: Behov f ,or 30 nye plas .ser. 49

JORDBRUK Dyrka mark på setrene. il )g 8:B.5. FAVANGSFJELLET Mellom Tromsa i nord og Øyer i sør. Inkludert vesle Tannsetra, Mosemyra og Goppollen. ,,_ VEIER Goppollvegen er brøyta til Bråstad. )g HYTTER/SETRER ca. 375 hytter/setrer (1875 senger). størst konsentrasjon ved Rollstulen/Gullhaugen.

10 OVERNATTINGSBEDRIFTER I Lillehammer og omland turistforening har tidligere hatt avtale om lt overnatting på BjØrgeseter (ca. 5 _senger) i sommerhalvåret. Det 30 antas at det blir inngått ny avtaJ:'e. l. - Planer: Best muligheter for kommersiell turisme ved Goppoll- vegen. l ~t PARKERINGSPLASSER .Parkering for 100 biler vinterstid og 50 biler sommerstid. ry - Planer . . Behov for 40 nye plasser.

JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Tromsbua, Eldåbua og gjetarbua ved Sam _tjØnna er utgangspunkt for gjeting av sauer og kyr.

8.8.6. STOREFJELLSETER-SKJERDINGFJELL Omfatter også Helaksetra og Skardseter.

,r VEIER "Friisvegen" er brøyta til Storefjellseter 7 og videre til bebyggelsen i Imsdalen. Imsdalsvegen fra Imsroa er brøyta til Nybua. "Vinjeveien" er brøyta fra Rv.3 til Blakermoen, enkelte perioder helt fram til Tryvang. HYTTER/SETRER Ca. 105 hytter/setrer (725 senger) i området. De fleste hyttene i ligger ved Storefjellseter. OVERNATTINGSBEDRIFTER Skjerdingen HØyfjellshotell har 150 senger og Storfjellseter har 28 senger. Begge har helårsdrift. PARKERINGSPLASSER t Parkeringsplasser ved både Skjerdingen og Storefjellseter. ALPINANLEGG Alpinanlegg ved Skjerdingen. g JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Gjeting av ungdyr fra Brettningsbua. 50

8 .. 8 . 7 . I.MSDALEN 10 personer eT fast bosatt.

VE:LER I:msdalsveien - s·e 8. 8. 6. I HYTTER/ SETRER .1 19 ·hytter ( 9 5 senger) . I I .JORDB.R UK ' -t1yrka mark -på ·gå;rd 1en ,e. I

'8'. 8. 8. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/'ST ;IER. I

TUROMRÅDER Ring ,ebu j · a.'v østf ell er turområde •:.: regional betydning. iLmsa:s nedbørsfelt .har størst betydning for lokalbefolknintJen (ca. 1 900 per .soner) og for f oik bosatt innen regionen (ca. 20 000) . :N,ed'bØ-rs.f e.l tet bru.k:es til turter hele året. UT:FART'SSTEDER V-en:ah1:1, ·Øygard.ss -etra, Øksenda.lsornrådet, Stoil'.'e Tann.setra og Spælen ,e:r a.ile u.tfarts ·steder av reg .iona! betydning. V·in:.terstid er særl.ig Ven:abygQsf j,ellet ·og Øksendalsområdet populære som utfartssteder.

LØY.PER/.S.TI.ER D'et bl ·e vinteren 1985 tatt i .bruk en ny merka lØypetrase ,mellom V:enabygdsfjellet og Øksendalsområdet. Foreløpig er det provisorisk ·merking fra Friisvegen ·til Brei tjønnbu. Fjellstyret satser på å meJ,:ke en ny tras .e videre fra Fr.iisvegen, om den nye tomta for B.reit::Yønnbu og videre sørover til Goppnllen, som vis :t på kartene. P,å lenq· .re sikt er ,d,et pl-aner o:m å merke vinterløype helt ti.l Nor.d.s:ete-r. En håper også at .DNT's løypenett vil bli lagt , til den nye -traseen.

8.fl~9. KRAFTUTBYGGING Ims.a og SØkkunda er vestlige sidevassdrag til ·Glomma og ligger i Ringebu og Stor-Elvdal kommuner ·. De nordlige delene berører 09så :øy.er kommune . Samla Plan for kraftutbygging viser noen av mulighetene for utbygging av ]msa/SØ.kkunda. Det kan imidlertid komme andre planer ·enn de s-om -e .r .bes ,krevet her. En ,s ,epar ,at utbygging av SØkkunda er beskrevet und:er Stor-Elvdal kommune.

I :det f4>lgende gis ·en kort oversikt over de alternativene · for , utbygging som· er beskrevet i Samla Plan to .r va.ssdrag.

Det .store magasinet i forbindelse med ut ·by9ginga kommer i forbindel .se med l'ms:sjøene. Magasinet er for:es :1ått med to alternative reguleringshø ·gder. På kartene er det største alternativet grovt inntegnet. En bruk av MØklebysjøen som reguleringsmagasin vil kreve ny dam nedstrøms den som allerede finnes ved sjøen. Dette vil medføre opprusting av 5500 m vei. MØklebysjØen er regulert tidligere. Elvene Remma/Kvitbekken og Vetåa som naturlig drenerer mot Gudbrandsdalen, foreslås overført til Imsdalsmagasinet gjennom henholdsvis Asta og SamdØla. Overføring av Remma/Kvitbekken vil medføre kanalisering over en strekning på 500m, og byggging av 200 m vei. Overføring · av Vetåa vil medføre kanalisering av en strekning på 2200 m, og bygging av 1000 m vei. Fra reguleringsmagasinet foreslås vannet ført til Rogna. På strekningen Imsdalsmagasinet - Rogna vil kraftverkstunnelen fange opp sidebekkene; Gravskardsbekken, Langårds-Elgåa og Nordre og søndre Eldåa. Dette vil medføre etablering av henholdsvis 2200 m, 500m og 700m gangstier. Ved Kalbua tverrslag vil det bli bygget 400 m vei, ved Langgårds Eldåa tverrslag 1000m vei og Heiv9 ;la tverrslag 200 m vei. Utsprengte tunnelmasser vil bli lagt øverst i selve regulerings magasinet, ved Halasbua, øst for Heivola, i SØkkunddalen og ved Harptjernet nord for kraftstasjonen. I de nye veiene n tillegg til vil det etablerte veinettet bli g opprustet og benyttet. Fra sør foreslås SØkkunda overført i tunnel fra området nedstrøms MØklebysetra og inn på samme tunnel ved Rogna. Ved overføring av Hortabekken vil en strekning på 1000 m bli kanalisert, og 800 m m bygget. k vei bli å r 8.8.10. MILITÆR AKTIVITET 1 Rv. 220 over Ringebufjellet kjøres vinterstid med beltevogner. I n Ringebu er det avtale om at de militære mannskapene : skal fØlge den nye løypetraseen.

Kilder: 1,15,18,25,26,32b,33,34,36,47,51,57,58,61,62,63,64,65, 70,72,73,81,104,112,116,118 . i å r r

r i 0 e 52

8: .. 9 . . STOR- ELVDAL KOMMUNE

Kanrtb]aa:: B 1:-4, C1-4 og li ID"l-4. ,r åre ·a;I av villreinomrfde: I Midt Ro,nda:ne 1 6 ·1 km, -· ! 2 2'..5·. o ,.,·. . D~on' ·ct. -ane· . • s ·ø r 405 k .m - 35%-

E:fe·lområ:der: Atna-Sollia F am:p en ·- Hir a rmsa-M'Ø,kleby Strand sokn

I planf o,rslagene gis det fars .lag i:)rn t0talrarnmer fo-r h.iytte ·bygg .ir.ig i visse om.råd:e ·r., Ci

J?'å, kartene er det vist fø ·rslac;r til en de ·l nye ve·ie ·r. Ho-rtsett fra ve ·ien ,e me·liorn Bjr,6råa og V'injevegert er d'e planlag ,te · veiene primært laget f:l'.n! skog .sdrift. !Det avheng .er av grunneier hvi.t:ken tid på året d'e el!'. åpne, og om de · er tilgjengelige for al.menn ferdsel. Vanligvis - er veiene stengt fo -r a.lme:nn ferd .sel. På kartene er ele merket a:v som'. åpne hele året.

I forbindelse med de planlag ,te :hytteområdene i områdeet; Rv. 3', V.ii:trj'esvin.g .en og Bjørsjøveien er det pianlag .t a:t både skogb .ruket ø,g. hytteturistene skal bruke det nye ve ·inettet.

8' . 9'.• . 1 .. ATNA. - SOLLIA Folldal og Nord .- og sør-Fron avgrenser delområdet i nord. sør grensa går øver strekningen Tryli-Ledsageren-S ·kardseter. På strekningen Atnbru-End ,en-Sollia-Mogrenda er ogs ,å hytter/setrer s ,o:m ligger under 900 rn. o.h. på østsida av Setn.ingsdalen tat:t med.

VKIER RV'. 27 gjennom Setningsdalen er helårsvei. RV'. 220 over Ringebu:= · f:j:ellet e·r helårsvei til Gunstadseter. Res ·ten av. veien. og de andre veiene i området er åpne bare i barmarksperiod 'en:'.

H'Y'ItT'ERi.[ S·ETRER ca,. 28'0 hytter /setre-r ( 1:400 , senge1,) i om,rådet. De største kons -entras jonene er ved At:nsjØiia og Enden-Guns ,tadseter.

- Planer: Det er foreslått inntil 27 nye hytter (t35 seng ,er): i Enderli-Gunstadse ter plansone og inntil 17 3 nye nytter ( 865 senger Y, i A.tn:s·jø ·-M'eg:runns.1ia plansone.

OVERNATTINGSBEDRIFTER l områa :et er det tils -ammen ca. 150' senger · i ove-rnattingsbedrifter. De't eir de ·s:s:uten en de ·I u:tleiehytte ·r og en camping1'>•las 's·. 53 PARKERINGSPLASS Parkering ved Gunstadseter. Parkering for ca. 50 biler ved Nesset.

JORDBRUK Dyrka mark på setrene i området. Planer: Aktuelle dyrkingsarealer på Bersvennmyra ved Gammel setra.

8.9.2. FAMPEN - HIRA området mellom Tryli/Ledsageren/Skardsetra i nord og Imsa i sør. Det er registrert hytter på bare vestsida av Atna.

VEIER Vinjeveien brøytes fra Rv.3 til Blakermoen, enkelte perioder til Tryvang. BjØrsjøveien brøytes til Lauvåsen og Friisvegen fra Rv. 3 til Storefjellseter. Resten av veiene er åpne bare i barmarks- periodi:m. Planer: I forbindelse med dei foreslåtte hytteområdet er det forslag om nye veier og forlengelse/utbedring av eksisterende veier.

HYTTER/SETRER Ca. 550 hytter/setrer (2750 senger). 477 av hyttene ligger 1 det nye hovedområdet for hyttebygging.

- Planer: Forslag om at det kan reises inntil 689 nye hytter (3445 senger) i det nye hovedområdet for hyttebygging.

ALPINANLEGG Planer: Det er foreslått alpinanlegg i sørhellinga av Ulvberg kletten, i Gardsegga og i sørøsthellinga av Gråvola.

PARKERINGSPLASSER Vinterparkering ved Heimåsen . Kapasiteten er ikke kjent.

JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Planer: Aktuelle dyrkingsarealer på Dammyra og Lemyrene ved Hi rbuvollen, og på Svantjørnmyra ved Blakermoen.

KRAFTUTBYGGING Kraftlinja Rena-Lillehammer passerer de østlige delene av området.

- ]?l9 ner_:_ Trya er med i ve r neplan tre. Hira er som en del av Atna også med i verneplan tre. Det er planer om småkraftverk 1 Hira . En utbygging vil berøre Dammyra (ikke markert).

8 . 9 . 3 . IMSA - MØKLEBY Området mellom Irnsa i nord og Strand sokn i sør.

VEIER Helårsvei fra MØkleby til MØklebysetra og fra Imsroa til Gåla seter. De andre veiene er åpne bare i barmarksperioden . Veiene fra MØkl e by se tra til MØklebysjØen, fra Nybrua (i Imsdalen) til 5:4

n. M'esseltsetra og fra Halesbua på s<,t,rsida av Imsd .alen e.r alle s:teng ,t: for · a.lmenn . ferdsel.

HiY'It R·ERJ SETRER:· T.øtal t ca .. 2.55 hytter/ setrer ( 1275 senger) i . omr.ådet.

Plan.er: Inntil 1'6.· nye hytter ( 80 seng ;e:rr:) i MØkleb:~rs ·et.er: SOililte planom æ.å.d.ie og; inntil 19 nye hytter (95 senge-r) ved Gå:ta seter .

P0 ARKERI.NGS..JP:·~ASSER P:@.rke:ringsp_lass:er v:ed MØklebyseter og Gål_a seter.

,LORD BRUK Dyr.ka. mark. på setr :ene. Innen SØkkundas rnedbøæsfe]t e·r. rlet to ørg ~aniseJ ::te he,it.ela.g . med tilsammen ·1100 saue :r.

P·lan .er :· !let kan. v,ære- aktuelt å dyrke · o.pp. s·,to:r .e: a,realer ved Gå.la s;eter, . n :. M:e:sse -Ltsetr.a, Nys.etra o.g: M\ttklehys :etra:. Det er oqså s.to:i::e dMr:k.i.n.g,s:ær:e-a.le :r på Kolåsmyra 09 ;· i søJ~kunddalen .. M:indr .e dy 1r:Jhngs :

are :a-l.e·r.· fi.nnes ved Halvsetra, Hei vola og; BØ-rt.rre.-.

KRAFTUTEftGGING, !,,. '•\I',; .,,,1 Kra ,ftlinj ;a _ Rena . - Lillehammer går gjennom områ:det.

- Pl .an.er: . Planer. f:or Imsa - se Rin9ebu.

1,' 8·,. 'l. 4·; .. SJI'RAND, S:O*N' Mell.om1. SØkkunda/ Ho.rtabekk.en./ SØkkundsjøen/ Storbekk:n-j :elle:t .i n.or.d, o:g; Am:Q,t i . SJ"/t.r. Eg,en soneplan . for Strand-Opp:husset.e ,r-Kr.oks. :ete ·r. ·

VETER RrØ,:yta,,. ve.i ·. f :ra - Rv·. 3: til Rø.g,n.sN,ea ,. og . f:rza. Stramfil ti .I Str.a,nd ;s.etra. D,e. and.r:e: v;e-iene , er åpne i . barma:rksperio.d ,en. a·egrr.ensn .in1]'er i br.u'1t en av: v;e:i .en o.m. TØ:rrås :en.

Wt'IT.ER::l S:ET.RER T.:ot.a -1.t ca .. 170. hytter/setrer (850 seng .er). 91 -aw d:em li .g.ger i s;tr .ands .ete ,r. -Opphusseter-Kroks :e.ter sone -pl.ano.mråde:.

Planer: Forsla ,g:. om inntil . 44 nye hytte ·r ( 22.0 sen :g;e-r) 1:. s,onep :l:an . områd •e:t.

RARK:ERI:NGSJlLASSER Eawk-ce.-r.i:n.g; ved : St rand s:e t:ra ,.

Ji0RD'BRUK DYrr-ka , ma-rk pa, s:etr.:en :e.

- P-lan .ex. :· Aktuel .l.e, dy,rkin .g;sa-reale:r finnes , Eå: Gr:indmyæa , s :ør. for Vie:s:le .s.:e:t.ra ,., rro.rd; for Kroksetra, v.ed'. Op.phus ,s ,etr:a- og,. s.Ø'r f 'o.:rr Skra-nd:s :e:tr .a .. 09 : Sætersetra. Og; ved ' Urd:åsen og, 0:mk-r.ing, Gr.av:,ing :s:b.ua ..

ANN;E-N;, NÆRTNGSDR,IFT T'e:le.ve -r ·k.et har et . anleg ,g; på s:tore Hor.ta:. V'ei.en , er ål.p.en . i . ba-rmær~s;• pei:iø :cl:en :. v,irrter:s ~ti.æ bruk.es : he.Ttevo .g"ne::r· f-o:r å mt an·sL.egg ;et:. 8.9.5. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDER De mest benyttede og attraktive turområdene er søndre BjØråa, Ims dalen og de søndre delene av kommunen mot Ringsaker og Amet. Områdene rundt MØklebysjøen og vestover mot Astavassdraget har en del betydning for friluftslivet i landsdelssammenheng. Trafikken i området er generelt størst i bærtida, under elg- og villreinjakta og i vinter- og påskeferien.

UTFARTSSTEDER Gunstadseter og Vinjeveien med FamphØgdene er utgangspunkt for turer hele året, med særlig stor vinteraktivitet. Områdene har lokal/regional betydning. Gunstadseter brukes bl.a. fra hytte feltene i AtnsjØlia. Storefjellseter er det viktigste utfarts stedet for Sto~-Elvdal vinterstid. Gåla-MØkleby-Strandseter er utgarigspunkt for turer hele året, men størst trafikk i vinterhalvåret LØYPER/STIER Vinterstid går mange Friisvegen mellom Storefjellseter og Friis bua. Fra Gunstadseter e~ det vinterstid vanlig å fØlge Rv. 220. - Planer: Se Vang kommune.

8.9.6. VANNKRAFT SØkkunda. I Samla Plan er det redegjort for noen av mulighetene til utbyg ging av SØkkunda, disse presenteres her. Fellesutbygginga av Imsa og SØkkunda er beskrevet under Ringebu kommune.

SØkkunda munner ut i Glomma ca. 25 km sør for Koppang. Vannkraft prosjektet berører også Hemla, Rogna og søndre Eldåa. Vassdraget er påvirket av kraftutbygging, bl.a. ved regulering av MØklebysjøen mellom HRV 988,75 m og LRV 985,5m. - Planer: De nye planene for MØklebysjøen går ut på å Øke magasin volumet ved å etablere ny HRV 989,5 m og LRV 985,0m. Dette vil medføre neddemming av arealer. Utbyggingsplanene har prosjektert med kanalisering for å overføre nedbørsfelt. Hemla tenkes overført til SØkkunda nedstrøms Hemmelbogen via en 1600 m lang kanal. I nord tenkes søndre Eldåa overført til Rogna som igjen via Langhekken og Koiedalsbekken overføres til SØkkunda. Dette medtører bygging av kanaler på tilsammen 3900 m. Overføringa av Hortabekken til inntaksmagasinet medfører graving av en 400 m lang kanal.

Planene vil medføre nyanlegging av ca. 4 km vei, samt bruk av arealer til tippområder og overføringslinjer. Det kan bli aktuelt å etablere en enkel vei langs kanalen Langbekken-Koiedalen. i.Hovda -Planer : El :v:a Hovda, på grensen mellom Stor- -Elwal · og Amot, er JJ..1:-iailil..a:gt : .ut:by;g,get med ,et småkraftverk. Plan-en ber :rer i liten ,g.r,ad .vil l':r,einområdt og er. ikke kartfestet.

: Kilder = 3 ., 15 , 1:8, 2 2, 2 5 , 2·6, J ;6, 3 7 , 4 5 , S 1 , '5,8 ,I 71'0, 71'9" ,8 7 ., '.lf0i7, 1"l;8, ~)7

8.10. ÅMOT KOMMUNE

Kartblad: D·1-4 Areal i villreipområde: Rondane sør 72 km - 6%

VEIER Helårsvei til $kramstad setra. Alle andre veier er åpne bare i barmarks perioden. Restriksjoner i bruken av veien til Hem melfjell. Muligens også restriksjoner i bruken av Skynndalsseterveien.

HYTTER/SETRER Ca. 440 hytter/setrer (2250 senger) i kommunens del av Rondane. 400 av dem ligger i Skramstad seter soneplanområde. Planer: Planforslag om maksimalt 150 nye hytter (750 senger) i Skramstadseter soneplanområde. Planene kan bli påvirket av planene om skiheis. Det er enighet i kommunen om at det ikke skal bygges flere hytter mellom plansona og fjellet. OVERNATTINGSBEDRIFTER Skramstadsetra med 46 senger. Driften har til nå vært på helårs• basis. Det er også to større hytter med tilsammen 57 senger.

ALPINANLEGG Planer: Planer om skitrekk både i Engulfsfjellia og ved Diger åsen. Muligens blir begge bygget, men mest sannsynlig bare det ene. Hvilket er usikkert. Det blir sannsynligvis aktuelt å se planene i forhold til hytteplanene ved Skramstadseter. Dersom skitrekket ved Engulfsfjellia bygges, kan det før~ til ønske om å bygge flere hytter i området enn det som er foreslått i dag. PARKERINGSPLASSER Vinterstid er det ca. 300 plasser ved Skramstadsetra. Sommerstid er det ca. 150 plasser der.

8. 10. 1. TUROMRADER,UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDE - UTFARTSSTED Amot vestfjell/Skramstadsetra er turområde og utfartssted. Skrarnstadsetra er det mest brukte utfartsstedet 1 kommunen, spesielt vinterstid og er av regional betydning. Vinterstid antas det at bare ca. halvparten av turgåerne går så langt som til DØlfjellet/Hemmelfjell. - Planeri Det er i dag lite ferdsel oppover mot Digeråsen . En må vente at et skitrekk fører til Økning i ferdselen. Kilder: 3,50,58,70,76,121. tk 1:1\. VANG K,OMlVlUNE.

Kiærrt:'bilia.ck, Dl1"1-Æ Æ!n:ita:l i. _:h wi~lxe ,.i.J~omr~?i:~ie-:. l:Rit:.i..n.dane sør . 2-4 km - 2-.,.

V:'E::IIE'.R FI'eTå ,rs-v-ei til Bringebu- :;;,e t.l.'. ..'l '.. De:· arrrd1r e, v,ei ene er å1t nc.· lliare · i barma:rks-

1.~-e r .i.o.d:e .n:.

rt.. ;: ·r1~:J~. / ;3:u::rrzr:r~ . M"t:::.Tlom; 7i5. u,y 1:00 hy L.tcr i <::rrnråd!et v,ed ' B-r in9 1ebu-· s·.etra ... De-rs-c)m- en , .:-1.nta,r 90

li."iyt ter., _. t..ilsvaæ ·er d:.e t 4.50 :::eng ;ez:n .. lnne-n ; en , ca. 1;Q,: km , lin.'e.t ca. 250 · hytter[:;; .:e:t.r:e,r C12 5 O ' ih'lj s en,J;e ·r ); .. hl

- P.'1..:L.tiLl't!7 -·: : De::t e,11. 90d k j ent 13'0. h,y;-tter (i.65..0· :3en9er)

mel '.1omr Bnurnundka -mp.en og LaN1l.ia.

PAR~ E.]1TNG5PL.A-S l3.ER Dr~.t. e:r ,r:a':.. 2'5, 1.t la ,ss..er ved 81: 1n.:9;Bhus :etra ,. ...

J'ORDBRUK D.yrka • mark på s:e-t:rr.ene. Noen; k.y·r be-i.ter .i, området ..

IJ.. 'I: t. 'I. TJJ.R0.M'&AUER', UTFARTS$1lED'ER Q.G L.ØYPER /. S,TIE-R

Planer: . Hama;17 og : Hed :ema.r:k.en; Tu:rri.stfo1,en.ing ,; CHHTJ. aiJ:>b.ei.der. for sommers-ti tilkrr -y·t:nin .g mellom , sti.nettet i V.an:.gi5;å-s'en o.g; DN'l! "s : rute-nett Rondane- ·L.i.Ileharnrner;. Fø.rel .ø·p,i .g, tra:3 ,.e::fbr:s,Læ9 e:1::. innt:e.9 ,n,et. på ba ,rmarks :lfantene , .. Det er. tenk:t å'., etable11e : enkle, , uhetj 5en;te kVa.liter. ved , Rr.iing-ebu .s ·etra ,. Øy-un,;r;en , o.g N:yskol 1:a. K.v;ærteren:e · s.:ka'1 ha , ca .. 5- seng ;e -r. D.e er tenkt å,p.ne i j;uni, . j :,wl.i, cig., a:u.gu.Sit:... På. .ka ,rtene e,.r kv;arte ::rren.e- a..vme.rk:et for 11.:e:le året .. 8.12. ØYER KOMMUNE Kartblad: D '1-4 Areal i villreinfmråde: Rondane sør 300 km - 26%

VEIER Hornsjøveien er brøyta. De andre helårsveiene går fra bygda og litt inn på fjellet. Resten av vei nettet er åpent bare i barmarksperioden.

HYTTER/SETRER I Øyer statsalmenning er det ca. 580 hytter/setrer (2900 senger) fordelt på 15 skifter. På kartene er antall hytter/setrer i hvert skifte markert i midten av det aktuelle skifte. Utenfor stats almenningen er det ca. 145 hytter/setrer (725 senger). Planer: Ingen planer om videre hyttebygging i statsalmenningen, men dersom slike kommer, skal hyttene legges langt mot vest. OVERNATTINGSBEDRIFTER Tre bedrifter med tilsammen 536 senger. De er åpne stort sett hele året. På kartene er antall senger på Pellestova og Nermo Fjellstue kartfestet sammen med antall hytter/setrer i området. Djupsli er selvbetjeningshytte med 12 senger. Den er åpen hele året unntatt i reinskalvinga, 1/5- 10/6. ALPINANLEGG .. - Planer: Det er planlagt et alpinanlegg på Hafjell . PARKERINGSPLASSER Tallene for parkeringsplasser er usikre. Vinterstid er det ca. 100 plasser ved Steinsetra, minst 100 ved Brennlia, ca. - 20 ved Veslesetra, minst 100 ved Holmsetra og ca. 50 ved Svartåsen. Dessuten er det parkering langs Hornsjøveien. Antall plasser ved Hunderseter/Pellestova er ikke kjent. Sommerstid er det parkering for 30-40 biler ved Krigsvika ved Reinsvatnet, ca. 50 parkeringsplasser ved Svartåsen, ca . 50 ved Oksebåsen, ca . 50 ved Ner-Asta og ca. 50 ved BØsetra. Antall plasser ved Hunderseter/Pellestova er ikke kjent. - Planer: Det framtidige behovet er usikkert.

,JORDJI_RU~ Dyrka mark på setrene. 7000-8000 sauer og noe storfe beiter i 60-

Øyerfjellet. Gjeting av ca. 180 storfe utfra Skjelbua.

P-laner: Ca. 100 000 daa dyrkbar mark i området. Av dette er ca. ffOO'O daa. oppdyrka. Planer om oppdyrking ved GlØmmesetra, Svar.t haugen, B'rennlia, øst for Pølen, på Steinmyra, ved Hita og vest for P'ellestova.

8.12.l. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDER Astadalen - HØgfjell og Øyerfjellet er turområder av regional betydning. Sommerstid er Krigsvika badeplass av regional betydning.

UTFARTSSTED Vinters.tid er Steinsetra, Brennlia, Liendsetra-HornsjØ, Hunder setra-Pellestova og Holmsetra ·' Hundtjern utfartssteder av regional betydning.

LØYPER/STIER - Planer: Se Vang kommune.

8.12.2. KRAFTUTBYGGING Tromsa og Moksa har sine utspring i Ringebu og Øyerfjellet på vannskillet mot Østerdalen. Moksa er allerede utbygget og Goppoll vatnet, Djupen, Grunnvatn og Vålsjøen er regulert. Planer: I Samla Plan er det redegjort for fire av de mulige utbyggingsalternativene (A-D) som finnes. I denne rapporten er aktuelle dammer, kanaler, veier og tipper kartfestet, og i noen grad beskrevet i teksten. Fullstendig beskrivelse tinnes i de aktuelle rapportene for Samla Plan for vassdrag.

Alternativ A. Tromsa overføres via en 22 km lang tunnel t~l Vålsjøen. Øvre deler av SamdØla og Eldåa kanaliseres over i Tromsas felt. I den forbindelse skal fØlgende kanaler bygges: Samdøla-Vetåa: 1400 m, Eldåa-Tromsa: 320 m, Svæla-Breia: 600 ·m, Vesle Skarva-Store Skarva-Vetåa: 1400 m, Varg<,t>ybekken-Vålsjøen:~70 m og KnapptjØrn-Vålsjøen:775 m. Området er godt utbygget med veier, og den nybygging som er på tale, er enkle, midlertidige adkomster. Det forutsettes bygget ca. 7 . 5 km anleggsvei. Foruten det nye inntaksmagasinet Moksa, utnytter alt. A de eksisterende regulerin,1er med mindre endringer. Vann fra disse føres til det nye Moksa inntaksmagasin. Her vil HRV bli 874 m og LRV 860 m. Dette medfører neddemming og forsumping av store arealer.

Alternativ B. Vannet fra denne utbyggingen vil kunne utnyttes 1 to kraftverk; Øvre Moksa og Losna. Øvre Moksa kraftverk. Ved dette alternativet inngår de bestående magasiner i Moksa som ved Alt. A, samt et mindre inntaksmagasin 61 45 m lavere og lengre ned i Moksa enn det omtalte Moksa magasinet under Alt. A. Dette magasinet blir liggende ved kote 830, hvor det bygges en ca. 5 m hØg dam. Ved overføring av Vargøybekken til Vålsjøen skal det bygges 370 m kanal, og i forbindelse med overføringa fra Knapptjørn til Vålsjøen, skal det bygges 775 m kanal. Dette medfører bygging av ca. 2500 m anleggsvei av enkel standard. Losna kraftverk. I forbindelse med inntakene i Tromsa og Breia planlegges et inntaksmagasin i Tromsa overtar Storfallet. I forbindelse med overføringa av SamdØla til Vetåa skal det bygges 1400 m kanal, og i forbindelse med overtøring av Eldåa til Tromsa skal det bygges 320 m kanal. Anleggsveier i tillegg til de nevnte for Øvre Maksa, blir adkomst til dammen i Tromsa, ca. 1 km. Kilder: 1,14,15,19,38,54b,58,60,7Qb,75,81,98,103,111,120. 6?

3.13. LILLEHAMMER KOMMUNE

Xa:"l.:tblad: D 1 ·· 4 ·, Lillehammer kommune har ikke arealer i Rondane sør villreinområde. Kom ·munen ligger imidlertid så nær villreinområdet at det er naturli•J at friluftsinngrepene i fjel.let kartle9ges. På kartene er antall senger i hytter/setrer og overnattingsbedrifter i Lilleh-ammer østfjell vist sammen med· antall senger for Sjusjøen og til grensende områder.

VEIER Helårsvei med buss tor · bindel:3e til Nord:3eter. Resten av v e iene er åpne bare i barmarksperioden.

HYTTER/SETRER Det er ca. 350 hytter/setrer fra og med Nevervatnet og østover. På Nordseter antar en at det kan være ca. 300 hytter/setrer. Tilsammen gir de~te ca. 3250 senger. Planer: En kan regne med noe utfyllin

OVERNATTINGSBEDRIFTER 6 bedrifter har tilsammen ca. 500 senger. De fleste stedene har åpent hele året.

ALPINANLEGG To ::;}dheiser på Nordseter, 700m o.g 600m lange ( ikke :markert) .

PARKERINGSPLASSER Ca. 1000 . parkeringsplasser på Nordseter. - .Planer: Behov for totalt 2000 plasser hel~ året, jfr. pkt. 3.2.

8.13.1. TUROMRÅDER, UTFARTSSTEDER OG LØYPER/STIER

TUROMRÅDE OG UTFARTSSTED. Fåber9 <;t1stfjell er turområde av regional betydning og Nordseter er utfartssted av regional betydning. Kilder: 1,21,5H,60,70b,95. 63

8.14. RINGSAKER KOMMUNE

Kartblad: 0 ·1-4 Areal i villreipområde: Rondane sør 55 km - 5 % Delområder: Området øst for Asta elv Astadalen vest - Lillehammmer Grensa for registreringene er i hovedsak . satt ved Asta elv, men vi har også tatt med veinettet og tilgjengelige senger lenger vest.

VEIER Brøytet vei til Gammel skolla, Skvaldra hytte felt, BjØrnåsen hyttefelt og Grunnåsen. Veien fra Kvarstadseter til Øyungen er åpen for almenn ferdsel bare vinterstid. Veien fra Mesnali til Sjusjøen er helårsvei, videre til Eliåsen brøytes det bare fra midten av februar til og med påske. En del skogsbilveier er stengt for almenn ferdsel både sommer og vinter. Resten av veiene er åpne bare i barmarksperioden.

JORDBRUK Dyrka mark på setrene. Ca. 4000 sauer og 1500 ungdyr beiter i området, de fleste i Astadalen.

8.14.1. OMRÅDET ØST FOR ASTA ELV Området øst for Asta elv og områder nær denne på ~estsida.

HYTTER/SETRER ca. 1040 hytter/setrer (5200 senger). Flest hytter finnes ved BjØrnåsen/BjØrnåsbrua (520 hytter), Øyungen (124 hytter) og Skvaldra med 130 hytter. Furnes Sameie skal bygge tilsammen 25 hytter( 125 senger) de neste 10-15 årene. Planer: Det kan planlegges nye hyttefelt ved BjØrnåsbrua og Skvaldra, og det skal senere vurderes om hytteområdene i Stalsberglia skal utvides.

OVERNATTINGSBEDRIFTER Philske Sameie har tilrettelagt for telt og camping på 8 lokaliteter i Astadalen.

PARKERINGSPLASSER Plass til ca. 300 biler ved BjØrnåsen. Dessuten parkeringsplasser ved Øvre Skvaldra, Øyungen og Kvarstadseter. Mest benyttet vinterstid . .64

t~ .. VL.2 .. !rSTA.DAL:EN. VEST - LI;I:,L:EHAMM,J=;R Det :~ro:JS.a.:tti;a.J:.øn.r ·:i:-.~\det avg:i:-.e.nset c;!.V :A;.$.·t~~a.l ,.~n, .La.vlia " -®,ifm\:å-s,en..., .Sju.sJø.en av< °"~,._g.:r .ens,e.n.e og .Øy, k.ommu ' til i,ill~.hammer er ,ne;r. ha: om .l\u,;15.a.ll -s,~:ng~e.r ;i. ov~ru.a ttin,1sb~d ;r it tex: og )h;y.tte~ tf,s-et ·r.e,r :På .{lj.J;rsj,Øe;in., :,J.~:,liås~n .og Ku.åsen -er ,pres..ente:rt -s.amme,n ,med ct-i.lsv.ar.einde I ·:t-a], .'.l ,tøer ,L_il.le:h.a .mme-.t ,Østfjell. Re f~ ,tM!tTTE-R {;SETR ·EiR i~-a-.. -j~-&o iY-t te x ,/s .et:rer .( 17100 senge _r) . t: A :OV>E·R:NAT:'.'I'TNGSB:EDR IFTER h k ·!e-·~b.~.dxi°ii:~i me.c"J:t: ',ifsimmen 700 senger. De f]l.e$"\.:,(;! Jl4r å:J;>t:i;r).l hele ..å:i=~t.. E ( :AL?.~~A~!,EPG :En libben ·b..a,-kk:e .p.å .s jus j,Ø-en H-l(ke ,ma;tx ert) .

'PARKERINGSPLASSER cå.: .fØ.Q.Ø;j. :/las~erpå Sj1,.1sjØen.

:8. -14 •.3. l'UROMEAPER, UTF.ARTSST'EDER OG LØYP·ER/STB:lR

T·URQMRÅIJER J(fngsi:k~x;tj.ellet ,e_r turområde aY :r.eg·i-o,nal be:t,y.p:ni:ng;.

, LØYiPER/:ST TER - Planer; Se Vang kommune.

Ki :1.qer: 3, 2B, 3.2-b, 5 8, 60, 6.6,, 77, 9.:6, 10.2., 65

8.15. MILITÆR AKTIVITET e.n Det er noe militær aktivitet i Rondaneregionen, med årlig 8-10 avdelinger av ulik størrelse som marsjerer gjennom området. Bl.a . har krigsskolen hvert år på ettervinteren en marsj gjennom på området. de I 1984 omfattet denne 80 mann fordelt på 5 grupper. Nord for Roridane Nasjonilpark og i nasjonalparken hadde mannskapene ikke fØlge av b~ltekjØretøyer. Det ble imidlertid kjørt inn mateiiell til dem fra Dovre, Fallet og Mysuseter. Rv. 220 og veien gjennom Atndalen ble også brukt av kjøretøyene. Fra RundhØ og sørover hadde mannskapene fØlge .av beltekjøretøyer. Rutene er ikke le kartfestet, men kan kort beskrives slik: Etter overnatting sør for Gautåseter, kan mannskapene i de no~dre delene av Rondane følge tre ruter. Den ene ruta går langt vest, med overnat .ting sørvest for Slett~ .Ø. Den andre går over Haverdalen med overnatting i de søndre deleri ''ei' av Haverdalen, mens den tredje passerer Meseterområdet, går sør for StygghØin og fØlger den vanlige turistruta til Sprangeb. De som fØlger denne ruta har overnatting ytterst i DØrålen. , Alle tre rutene møtes på Spranget, hvor det er overnatting. Fra Spranget ~år turen via Horntlågådalen og RundhØ til BØlvatnet. Det er en ny overn .atting i dette området. Videre sørover går ruta vest for StulshØgdene og Skinnalifjellet, over JammerdalshØgda og ØverlihØgda med overnatting ved Svæltjernet. Neste dagsmarsj går nest~n rett sørover til Brettdalen hvor det er overnatting. Dagen etter slutter marsjen på Hundersetra. Kilde: 8 9, 118

8.16. MOTORFERDSEL I UTMARK Denne begrenser seg til kjøring med snøscooter og beltevogner vinterstid, og bruken blir generelt strengt kontrollert via et begrenset antall kjøretillatelser. Det gis tillatelser til lØype• merking, ambulansekjøring, kjøring til turisthytter og vare transport i hytteområder. Kjøring utover dette er kommentert for hver enkelt kommune . X.· t-ictJ;l.g~.+-~ ti.der yg,:i:· viJ.J,reinen l\tP.;r~dt i de :Cle~t.e. ',eje.lJ..t;i;;.g.J~t.·§:f.,

F·ra .. 17{:l.0= taJJ.1pt gl,f,} Q1;1Rtanqgn, e.tterhvert requ~@:l;'t., ~:J.-4>:k a.1:- ~1;:n · l~å,J·.: ~r t.rt,'t'y.d@,.e..t.· .i,, No.r .d.,,.NQrge, i sø.r·~N9J'.qe t.intH~~. [email protected] ;5pr;~<;tt l?.O.ffl "r/Jy.,." pg . ''h:&i,.J,v,øy''~. POPt.(Lasjone:1:; i fje .ll.;;trØk~xi.~ frg. Se.te~ctgJ,.~n.. · t.it i',9.t.'[email protected],;;rna.

V.ill. ~e;l-n.d.i·~.'CXi.kt ; lTd/tI·' $'.~~.~:iii·@Æ-J~n i t ;.:~· H.9,.r~ _~JHJ~J:;V j_qga, ,...,r-Jg.J.lj_pg~ ·kg.:pvet · ..: :: ·:. Jot;;,ynhe.i.m~n )fli!; ; Ro.n<;laJ1e=P..ov~etj el.:t Jf~( ' ø~t :.@:t;J7.9,J~n.~ ' Ø§·t-1; j ~J._l,

J?j,_9., 9, 1 .. Vill.;re;L.n.cl,i~txikt..er og vi) ..lx§;i,n.qm:i;:åqe;r i. Ng:i:9@, VilJr :@inom;t;åd~; c 1) $!;t@~cta.l. v~~th~L (2) s.qJJg@J;j.~JJg,, U) $~·:t ·.@§i.=-= dal Aus.t.h~j., (4) ;ttg,.;raa.n~wrvi.dP&, (5) J.:3.J,e;t:jell; (;6:) .-Hall.in~P -'~~J,'V@t, (7) R~uct.c;1,t.ji;l,I,, (8) Fj~llheimen, (9) eiattefjeJl,,,V.ing@9g~n, (10)

!.i.~:r:da.l.~Ar49,l., < 11) Axd.g,J."""'l'y;Ln, < 12) V!a_st-Jotunh ..~im§n, .. { 1 J) O.t;:t!=!,,,.. 1:la.l,~n SØ,:r;., (14) Ottad.aJ,~n No:i:-ct, (15) fØr<;;letjeJ.l.g,, (16) Sµnn.f·:iQJ:,g, ( 1 '.7") sv~p:·,te.P.ot,nen, { 18) s.nøh~tta Vef?-t, c 1 ~) ~inø.b.~t:ta- Ø§·~, ( io) R0.ndg,n.@ NP:r 1;l, ( 21 ) Rqnct~Jie .s.ø.:r;, C2 2) SØlnkJ.. ~t.t~n, (23.) fg;r,.~Uwgnc;1., (24) Rnut~hrt>, (25) roJ..ga ø~t:Jj~JJ., (2.6) R~ndg.J.!ifl.n: · .. · Kilqe; I<:t'i:!.1:.ft (1~81) . .. 67

Norges villreinområder har vært inndelt i forvaltningssenheter på ulike måter. Fig. 9.1. viser hvordan Kratft (1981) delte inn landets villreinbestand i villreinområder og villreindistrikter. Siden den gang er Rondanes . villreinområder blitt ytterligere oppdelt ved opprettelsen av Midt Rondane villreinområde. Snøhetta, KnutshØ og Rondane var opprinnelig ett sammenhengende villreinområde. Sommerbeitene og kalvingsområdene var i de nedbørsrike og frodige vestlige områdene ved Snøhetta. Vinter beitene var i de Østlige, mer nedbØrsfattige og karrige områdene i Rondane og Østerdalen. Det foregikk massive trekk vestover i april-mai og østover i september-oktober. Det antas at villreinbestanden omkring 1920-25 var redusert til noen få hundre dyr, og at dette skyldtes svært effektiv jakt. Med så få dyr opphørte de store, sesongvise migrasjonene. I 1921 ble jernbanen over Dovre fulltørt, og etter den tid har det vært helt slutt på det gamle trekket mellom Snøhetta og Rondane. I lØpet av den snørike vinteren 1956 . tok imig~ertid noen hundre dyr igjen ibruk de gamle trekkene til vinte±beitene i KnutshØ. Dette trekket har fortsatt siden, og idag benytter ca. 1/3 av vinterstammen trekket. Det ser ut til at trekket mellom snøhettafeltet og Rondanefeltet har opphØrt, mens trekket mellom Rondane og SØlenkletten er noe ibruk.

Rondanefeltet. Med dette menes området mellom Gudbrandsdalen i vest, Dovrefjell og Folldalen i nord og Østerdalen i øst. Det er antydet at det i 1940 årene var ca. 1000 villrein i Rondanefeltet. Etter denne tid Økte antall villrein i feltet. På slutten av -60 tallet var imidlertid bestanden i de søndre og og østlige delene igjen liten. Rondanefeltet ble derfor delt i blitt2 2 Rondane Nord (1441 km ), Rondane sør (1500 km ) og SØlenkletten 2 (1228 km ), hvert av disse områdene ble en adminjstrativ enhet og fikk sitt eget villreinutvalg. Den administrative grensa mellom Rondane Nord og Rondane sør gikk mellom kommunene Sel og Nord- og sør-Fron i nord og Stor-Elvdal og Ringebu i sør. · Små stammer tørte til at reinen i SØlnkletten ble fredet i 1971-74, mens den i Rondane sør ble fredet i 1970-75. I 1972 var det imidlertid også blitt svært få dyr i de søndre delene av Rondane Nord, og området sør for Ula elv/RondvasshØgda ble fredet. I 1976 ble det igjen tillatt med jakt i Rondane sør. Etter noen år ble det imidlertid innført ny fredning mellom Rv. 220 og Friis vegen. Dette området var sammen med deler av Rondane Nord fredet fram til 1984. Da fikk området mellom Ula elv _og Friisvegen/ Astdalen status som eget villreinområde; Midt Rondane. Begrenset jakt ble innført i området samme hØst. Kilder: 17,32,44,118. l1JJ" t GEfiEliEJ.:T :'IJM· :v1LLREI-NEN I ::RQNJIJlfNE

,;:>B e~s :t.:a11d s.1rt v i kl in q .

.s, An:tall :·æ6 Ofl --Bestand ·- -Felt rein

.,.,· : ; :.1.4;06:

. ·E:6'.0r

.d2:0'Ø· ·

F.i..g .. l0. 1 1. ·He:s·ta.nd :3utviklin.,;i og telt r'E!i,n i Rond.an ·c. :Kil :iil:-er: :,,.Rei.mers . et .al. (19 ,132) o:g '.Villr ·einutvål

· 'P;å ·,,mi(dt:e:n :,av -·60 ·tal let ctikte :bestanden · i ·:Ro :n'da,n,e ~Ncri!'.'d ..:kr ,att.i,~, o:g var .e:n del :,ar på . ca. 2400 vinterdyr. ::En ::fotun:t:ll:dsv.i0s "11\a~:ke :rt r.t·el~,ga,ng ·;m.el 1,om 1'9 7 1 og 1'972 skyl'de ·s ant a:g-e.1i,sg ,1at · :e11 '.'.S'.t:cprre ::tl:økk u tV.;.'l:,t,1'd-r:,et •·t :il ~Jenut :sh<.t>. 'Ette:r · den -~·tid tok · bestanden . se :g .k.ratti ,g ·.opp, .·til ··en · t:o.re .LØpi,g "top.p :r>å mr:er .200.0 .il,Yr i 1·97 6 . .'S.iden har arr .bal 1 .dY--r ,avtatt j ·ev,nt. L'Ui:e ,si ·s·te :år-e iJ.1:e :.har ·v.interbestande:n vært ;;på ..c,a. l'4:00 ~::dyr. Na:rias.jo:ne :r "i -.anta 11 ti yr · 'd:e .:senere år ka'n de 1 s .s :)<:yl :de s -at ·en:k-e.lte .'f.1-okk'er v.cu1:dr.er ::mellom · R0:nd:ane Nord o:g ·Midt ··'.Ro-nd-ane.

·:Anta:Ll -:dyr :i :~/Midt Rondane har :økt ·jevnt 's .i :de,n ..fr ,e'dnin

,_Alders- :osg ·-ktønns ·fordeling . . JlJe1n .,gje.1,rui101n:snittlj_g·e a.1.'

·.ma:te Ti :...1 '..bet -for Roii'da.za.e ·Nørd i 1·9·70-7 :4 vi.ste ,-a·t ·rundt :au~" ·'av buJ tJ{:13;ne ·o.;g- ·,4'0% av :simle -ne "ble ·:f .el :t -~·f ,ø-r ·de :var .13 l:ar r.r~:ra:ritIVe. ·:D:ette res id.lt'e.rte ·.i e.n ·svært :sk:j 'ev ·kj :øn1rs·Tord ·e1.in g .,.i :.ti:e11 :ice-v:e,riGle besta ,ri:.cil-en ., ·:me'd tå ·0g .·un;ge :ti:ukker ·.og ·-mang-ce o:g ,eldre ·.simle-r.

Den . .skj :eve ,alders- · og ··'kjønns"for.Gleli1i.g -a .holdt .:s,e,g .:f.ra:rncv-:e.r :til 197 '9 til tross for at det etter 1972 ikke hadde vært tillatt å skyte dyr over 50 kg. Grunnen til dette er at det i 1972 ikke fantes dyr i stammen som var over 50 kg. Ved veiinger i de åra 50 kg grensa stod ved lag, viste det seg at den tyngste gruppen var 45 - 52 kg, og kunne skytes med god samvittighet. Fra 'og med 1979 var det ikke tillatt å skyte bukk som var 2 1/2 år eller eldre. Dette fungerte så godt at det allerede 1 1981 ble åpnet for jakt på frie dyr. På de to årene med simle/ungdyr avskytning ble kjØnnsforholdet dreiet betydelig tilbake mot mer normal sammensetning.

Kondisjon og slaktevekt. I følge Reimers et al. (1982) var slaktevekten på et gjennom snittsdyr i Knutshø 67 kg, i Rondane sør 65 kg, SØlenkletten 51 kg og Rondane Nord 38 kg. Kondisjonsmessig ligger KnutshØreinen best an, fulgt av Rondane sør, SØlenkletten og Rondane Nord. Knutshøreinen var i 1974-78 kondi ,~jonsmessig lik eller noe under Nord- Ottadalsreinen, som ved siden av Forelhognareinen topper kondisjonslista i Norge. Selv om reinen i Rondane Nord ligger lavest, ligger den godt over det laveste som er målt m.h.t. kondisjon og slaktevekt på no1sk rein; nemlig Snøhetta reinen i 1963-65 og Hardangervidda 1969-70. De fleste tallene her er dessverre noe foreldet. Kilder: 16,32,42b,43b,69,70,91,118. " ' 0

' JJ ... . Y.J:;LVRE:IN,JiJG .FOR.STYRRELSER .1 RONDANE '· l

'Sø:m ::t :i:dLi..ge·.r ,e nevnt har vill;reinens bruk av :Ro.nda-ne -en-d:r .et. ,seg i tJ:,ppet ..av d.e ·si .ste ,årene. De mest iØyne ·falle :nde endr ing ·.ene er .at ~$5:Pe:Si•.e1.1·e ·om:råder eig trekkveier brukes mindre i -:dag enn tidli ,ger ,e. J le:t c'k.an være van.s :ke1ig å ta ·stslå de eksakte år.sa ·kene til dette. :P.e't ·.e-r i:mid !Le.rtid mulig å gj .øre en .de·1 an:t.ag,elser på b.akg-runn ,.av Alen _g:,ene:r -elle k:unn-skap om villreinen, 09 re ,sultat.er tra anclre ·tln!.te.r:s.Økels ·er. På ·ba:k

'.I ·ø.m..r:ådex lJled marke ·rt topo .grati, som i ..Ro.ndane Nord, .;e.r -turist "f ·ute :n-e la ,gt i villreinens tre -k,krl;lt er, na :lene .og flyene ,er gj .e:nnø.mgå~nd.e så små, oft .e ikke me·t enn noen ,h:un

[ ".t.Ø'lg.e Skogland (udatert) fungere-r dyr .med 'h.Øgest _sos-i.al · st.a t1:1.s so.m l ·ede ,re. l simleflokke:r e.r det o-ftest. ei k.alvsiml ,e og i 'bu.kke 'flokk:er en tull voksen bukk, som ved igangs .etting av loka .le 'beitetrekk -e1."ler ·sesongvise forflytninger, fung .ere-r .som veil ,edere. D:a det ·e:r :S.ainmenheng ·mellom reinens ·status ·og alder, ·o;g :mel'l .o.m al -lli·er og a:reatku ·nnskap, øpp.rettho1.der således dyra .bestemte ·tr ,ekkmønstre. De·t er som -regel bare når de eldst-e :veiledern .e ·d :.ør, ,elliex s,kyites ,_bort, at nye trekkmø:ns ,br-e eta-b-1-ere -s ell -er ..gaml ·e mø-ns·tre ·blir ·borte. Unge dyr som var kommet bort tra hoved .g-rup;pene e.ll>e·r som .hadde -forlatt diss ,e, var ·mer ·tilbØ~elig .e til uorient.ert v.andri ·ng . Ar .s.a:ken.e til -end :ringer i vil1-rei ·nens -are.al:t>ruk i ':Rondane ·No:r.d ·kan ·s.kyl ·de ,s -en kDmbinasjon av jakt, ;naturlig dødelighet _,og ·f.erdse.l. -Wer:s.øm r-e:inen ·s.k.al kunne tå bra -kt videre sin kunnska -p o_m 'bruk a~ -t ,r .e,kkveier og area ·ler, er den avhengig .av .å få nok :ro ·på s:eg til å kunne tilegne seg kunnskapen.

t>cet ·ha.r .ø.-e si .ste årti.ene V:æ·rt et sterkt ferds ·el ·spress ,på Rondane N_o,r,:d, -·med -tilhørende mye skremming av villreinen. :Dette ·samti:clii:de ,eldr .e dyrene ·bl:i ·r bo.rte, .som fØlg,e av skjev jakt ( få ,.e:ldre :buJ{=ker ·på -70 tallet) , ·og en naturlig dødelighet, ka.n ha f,4trt ·til at reinen e:tt:er-hve ,rt st0 uten ,veil-ede ·r-e :s-0m ·haø:de 'kj :en:nska ,p ·til .all -e del -ene av terrenget de uli 1.ke år:sti.dene, jfr. ,aclsJd1t ·e områder for bukk og simler til ulike årstider. ·met er de :s:e ·nere år igjen blitt flere ·eld!re ·b,:rkiker i ]Je:stand ·en. At -r,ei.nen likev ,el i liten grad ser ut til å reeta-ble .JI"e ·seg, kan 'ha ·sammenheng _med .at f erdsel ·spresset ·tremdeies ,e:r ·:flor ·stort til at X·einen tår den n.Ødvendige ro på seg til igj ,en å bli kjent i ner .r ,e:ng;et.

Sta1nm~-ne i ·Midt- og sør Rondane er under oppbyggi ·ng, ·det •er ·derfor enda vans;J{;e'lige-re å si noe sikkert om -årsak-ene til ·endæi ·ng he-r. 'Men ·-

Kilder: 31,32,42,43,73b,92,118. 72

12. VI LLRE;INENS AREAl-lilRUKI. RONOANf

Villreinens bruk av Rondaneregionen er be$krevet uttra de t~e villreinområdene, og det er i noen grad brukt beg~ep som "bestand" og Patamme" om reinen innen de enkelte områdene. Uet m4 imidlertid presiseres at det med det ikke menes at villreinen i Rondane består av tre adskilte stammer. Når villreinens arealbruk beskrives ut.fra o,et enkel te villreinområde, er (;l.e.t ;fordi ctette er ·

12 .· J ~- Dl(l'AINNSA,MLI~GEN

Mesteparten av opplysningene om villreinens are•lbruk i Rondane @r saml-.et i-n.n ved hjelp av interviue 'r med lokalkjente pers :o-ner. P.iss~ .personene fant .en fram t,i.l ·ved · å konta~te viltnemndene, J;'Ølgemde ble inter ·vjuet i fo ·rbindelse med villreinregistreringe.n-e.: Dovre: Jan Hagt.z1and (tjel.l.oppsynsman ·n) folldal: Es ten B-randsnes ( gå:i;:-dbruke;r-) og Bj.Ørn Wegge (fjelloppsynsmann) Sel: Normann HeitkØtter ( :tj·elloppsy ,n,smann) .Nord- og sør Fron: Amund ByrlØkken (tjelloppsy~smann) Ringebu: Eriks. Winther (tjelloppsynsmann) .Stor-Elvda.l.: Hans Bandal (fjelloppsynsm~nn) og Qdd Srun (viltkonsulent) øyer: Odctvar Stensrud C tj .el.lopl.)s.ynsrna=nn) Ringsaker: Knud Maart·mann ·<.bestyrer i ~inlske Samei·e) A-mot: Håkon Solvang (konsulent)

l ctenne ra,pporten har det primære vært vill.reinens areP.lbruk og trekkveier til ulike årstider i dag. Endringer i bruk av areal•i og trekkveier er også blitt registrert, og muliqe å:i;:saker til. endringene torsøkt analysert. Ve.kslende vær og tøreforhold kan føre til. at villreinen. -ei årsti4 bruk.er noe forskjellige areal fra å.r til år. Sett over noen år vå.l. det imidlertid vise · seg et fast mønster i arealbruken de ulike årstidene. Informantene ble derfor spurt om villreinens bruk av a.r.ealer og t;r::ekkveier de siste å:i;-ene ., anslJ,.a,gsv.is de J~:5 s ..iste åren.e, om åt .sakene til eventueLLe end:i::inger ,i areaJ..l:rru:k,· og OJJ\ villreinen ble forstyrret.

Pe eksisterende viltområde.kart ble brukt som grun.nJ,a(,Jskart ved re .gistreringene.

·Uklar.heter og motstridende. opplysninger ble kla;J;la-gt i ~n spørs :mål.s- og kommentarrunde t.il -iw-er ,enkelt inf.or ,mant. "J3

USIKKERHET

Innen en undersøkelse som denne, er det usikkerhet på alle nivå. Her fØlger en oversikt over de største usikkerhetene i denne undersøkelsen.

Kjerneområder. faste områder og sporadisk (tilfeldige) områder. I virkeligheten er det en gradvis overgang ±ra områder som brukes svært ~ye (kjerneområder) til områder som brukes helt sporadisk. Det var i denne undersøkelsen ikke mulig å gi de enkelte kategoriene eksakte mål. Dette medførte at informantene kunne legge ±orsl{jellig vekt både l graderingene og endringene. Dette pr Øvde en å veie opp ved at samme pers om gjennomførte alle intervjuene.

Endringer i arealbruken. ,:1 Svarene for endringer i arealb } ~ken avhenger av hvilke år det refereres til. Bestandene i Midt Rondane og Rondane sør var i mange år svært små. I forhold til disse årene har villreinen Økt sitt areal. I de søndre delene av Rondane var det liten kjennskap til vill reinen i perioden før denne Økningen. Lenger nordover var det mulig å gå lenger tilbake i tid, og gjennom~nittlig refererer nok endringene seg her til i hvertfall - 50 tallet. Kanskje lenger tilbake. Det er litt uklart hva de enkelte informanter baserte seg på da de vurderte tilbake til disse tidene. Men det antas ~t det var en blanding av egne er±aringer, overleverte beretninger, kjennskap til fangstgraver, beiter, topografi og kunnskap om villrein. I det fØlgende er endringene i arealbruken beskrevet, og det er så langt som mulig prøvd å angi eventuelle årsaker til endring. Selv om mange av uklarhetene og usikkerheten nå er oppklart, knytter det seg noe usikkerhet til den tidligere bruken. Dette gjelder særlig den søndre del av regionen. Det er også usikkerhet knyttet til randområdene i de områdene som er undex oppbygging, dette gjelder bl.a. Fampenområdet. 1~,2. BQNDANENQRD

K~:rttn .a:a·: A 1 - 4 .og B1-4 ,, 2 ·A;r.:ea.l: 1 19 3 km i kømmune.n.e , Dovre, Follda.l ..ag S:el.

1.Q ..2. 1 . VINTER

.'O.e .-fa,st.e vi.n1:er .o·m.r:åden. t-'.! "e:r .i _dag no.ri:i og sør fox :.G.1:ims.da.l.en . No:rd fo:r Gn.i!ms:da.Len ex det et 1:kjexn.eom.1:åde f:ra GråhØi vi>.a P.iggh.et:t~ og nesten he_l.t f:ram ·til Hov.da. sø.r ,.\ for Gr-imsdal .en er .JcJ:e.~:ne.,~råd 1et fra og med Ho..rnsjøhø o.g t.il og med Gr a.v!l:i:øt.an"IJ ·e n . 'En de.1 områder brukes ..bar.e .'3jox .i1':dis-k . Det er g.x.,unn bil å anta at den 'Sl=>'O.radiske bruke ·n a v Einbuggdalen og de vest.lig-e de.l.e.ne a.v Haus·t g-i:avhØ.in skyld .es store snømengde:r. Og.så st,ygghØ .i-n Jn :uke:; :$.porcad.i-s·k vi .nterstid. I : . E.t omr·.åde på sørsida av SletthØ brukes i dag -ba'l:;e spo~a.disk. :SØJ: _o:,.g. ,v..eJ:1.t for Smi ube lg in e·r .d..e.t o.m·råde-

D..e sørø.snlige del.ene a v Rondane Nord, d.v. s. -F,all.e·t, DØ..r.ål:.~n, E.lg v.as.sh .ø.om.råd.et øg Ver.ki lsda .l.en brukes i dag s vær t spor .adi ·sk. Jle.t e·r ,USirkkert hvor fast dette området har vært br..u'kt -:t.idlig .e:r:::-e, ·men ..de.t .e_r n:.edqan .g i bruken.

Tre ,kkyej,ene. .-De t.re Øst .lige t .r.ekkene ov:.er G.rimsdalen .br.uk-es .,i .:d.ag .ba"J:.e ·s,po-radisk . .Det e.r us .ikkert om de tidligere ha-r vær..t j_ f.ast b rU.k . R..es:t,en ali/ ·tre kk ene over Gr imsdal .en brukes faa.t, i ·d~g sø.m tidli-g:e :re .

D.e.rs ..om ..1::ei -nen ,skal ·t i l DØ-r:ål-en , bruker d;en me:S.t sann-s.y.nl1ig :trek:k.e:rt v..:ed DØ·r .ål. s-v:a·tnet og i mindre grad trekket rundt ,styg .gllØ. 'M.~n bruken -a.v DØrålen har a vt att , og trekket bl .ir de:rfor regnet .bar .e ~:aom ,;t.i.lf ·eldig bruk.t i dag.

Tr-ekkv:eJ:ene v,ed Pee ·r Gynt, øver Ula og Rondbals-en brv.ke ·s .ba:r,e ·t i.lf e J

'Tr ·ek'kveiene i .cl-e s.ø xø·stlige d.elene av Rondane Nor.d b.ruk·e s bar :e 75 tilfeldig i dag sammenlignet med tidligere.

Arsak til endring i bruk av areale..: Qg t1:~kkveier? Et område ned mot E6 over Dovrefjell brukes bare sporadisk, muligens p.g.a. ferdsel. r området ved DØrålvatnet og verkilsdalen er det overbeiting . Dette kan fork~are nedgangen i bruk her. I resten av DØrålen antas det at nedgangen skyldes ferdsel. Ferdsel er årsak til at området sør for SletthØ brukes sporadisk i forhold til tidligere. Arsaker til mindre bruk av områdene på sør- og vestsida av Smiubelgin, kan være både ferdsel og at bestanden i Midt-Rondane har vært liten. Etter at bestanden der er blitt større, er området ved Randen blitt tatt noe mer i bruk igjen vinterstid.

12.2.2. VAR- OG KALVINGSOMRADER området nord for Grimsdalen blir brukt fast om våren, vesentlig av bukk. Disse beiter her hele våren, og går etterhvert over på mer utpregede sommerbeiter . Det faste området sør for Grimsdalen brukes for det meste av simler på vei til og fra kalvingsplassene . Tidligste opservasjoner av nyfødte kalver i Rondane Nord er 12.- 13 mai. Kalvinga i Rondane er blitt fulgt side n 1977. I årene 1977-81 ble det funnet at toppen i kalvingstidspunktet .varierte fra 21. mai til 27. mai. Varia sjonene kan muligens henge sammen med variasjoner i ·vårens ankomst eller vinterens beskaffenhet. Mer sannsynlig henge ·r den sammen med at en ikke har vært like heldig med å måle e t gjennomsnitt av bestanden hve rt år.

De faste ka lvin gsplassene er i dag i de indre delene av DØr ålen og verkilsdalen, over mot Djupdalen, indr e deler av Haverdalen, nordsid ·a av Sle tt hØ og de vestre delene av StygghØ. Kjerneområdet for kalving er innerst i Haverdalen/DØrålen/Verkilsdalen og LØyttet . Det virker som de tidlig kalvende (gjerne eldre) simler be f inner seg i de sentrale områdene, mens ungdyr og senere kalvende simler mer beveger seg i periferien. Ett er kalvinga vandrer simler og kalve r nordover mot de faste sommerbeitene på nordsida av Grimsdalen. Underve is brukes igjen det faste vå r beite t sør for Grimsdalen, med et kjerneområde sørøst ror Tverrgjeldalen - 11 Botten" området . Både øst og vest for Grimsdalen er d e t områder som bare brukes tilfeldig om våren, vesentlig av bukk. Også området nord for St or Kringla og sør for SletthØ brukes tilfeldig om våren. Det siste min dr e enn tidligere.

Tidligere kalvet reinen i hele DØrå len, fram mot Kringla, i Neve r budal en , Elgvasshøområdet, Neverb e kk e n og Rondvassdalen. Disse områdene er nå ut e av bruk, og kalv ing sområdet er forskjøvet mo t dagens kj ern eområder. Det skal imidlertid ikk e sees helt bort fr a at de få dyrene som gjennom store deler av året oppholder seg i området Store ElgvasshØ-Liakollen-Lille ElgvasshØ kan ha kalvin g og vå.rbe ·i ter i dette området. Uansett er o-mfanget betydelig mind_re enn t.i.d:t igere.

P~. ka.rte111,e er hele området mellom o.ørå1en o.g: ~.tn'Gtal:en merket. a:-o s:øm. tidligere kalvin .gsområde. Det er usikkert om om•i:å:det. len:g·st .1. S'Ø-lrØst mø.t Bjørnhollia har væ-rt kalv±ngsområde- t i d:li.g;~-re.

E'.1t. mn:rrå.de ru-ndt Smiubelgin fra Kvamr·slå.da:len:. oq sø,r.ower brm,Jtes; i ai:agr bal.r.e s,po,:trad·is:k om v.Ar.e-n. :r de se-n.er.e år fiia-r d:et vært en te:ndefl's.. til l:i:~ppigere · bruk av områder som lig _g:e:r. nær Midt Rondane. ~ f):ette · kan ha s:am1nenheng m.ed at starnme ·n er bli:tt større. Det er lLi::ke.v.e!l. miin,tl.:re blank a.vr. om1:ådet nå enn t±dl .iqere. A.rsake-n til dett ·e kan viære a.t reinen . ikke- er så.. stedfast lenger .i dette om:r.åd .e:t "

T r:ekJbre.-.i:.en-e .

'.11'.':rreklt:et ove •r M'es ·eterm11:-a brukes. batr.e t.iif e1diq-. De amd"li'.e t.Ji:elvk ve •i.e:n;e- ove.r Grim:s:dale.n brukes fast, i dag . s·om: tidligere ·.

•:.: ]'. :fi:o:rbimieJ.s:e med' kal vin .g.a kommer mange s.imle::ir. fr ·ai. Ha:ver.d:a.len eg· G'r .avhø . og tr.ekker mellom Sty ·gghØ og I

Biæ trekkve ·i over Atna er gått ut av bruk. 'Erekkvei .eln.ie: wed Eeex Gyn.-t:.., Rondva.s.s.bu ag øver Ula brukes mindre nå enn tidligere.

A;r~aik. t:;iil; endring i arealbrw;k og; ttekkvei.~r? E>e.t: er v;anake :lig å peke på n,0.,en bestemt åxsak , eni elle ·r. t.lerer til a.t: vilLr:e.ime-ni har. sluttet å b'ruke ct·el.e ·r av DØrål:e ·n.. Ee·nise.len. på dectime· t.i.d:en av å:r.et er he1 t mini mal, o:g DØrål.sete'xveien er st '.eni;t:.. Det ex: i:m±d,le.irt.td påfallende. at de samme om·rå:dene J.lrar gå.tt: \l't av l!lruk he··l.e åre'lt. Kan det h:er være et tilf:e1-l .e: a7v at :re·inen fu!ax gr:hemt et om1r.'åde, 0g · ait den i dag blir sk.1e.emt så s-,t:o,r.e del!.e:r . ®V &ret. at d·e·n; .ikke f:år tid og ro på s-eg; ~±.l å. hli etaJcr:ll.ert i.g;j!e:m•?."

Ar;s1a:Jcen til at. lteinen ikke br.aker om1r.ådene · på. S;Ør og- vre.s:ts.idai ai.vi S"nl'iwh>e-lgin, kan være at :iteinen der ikke e'r så: si!:edlfas:t l.en.ge,r.,. kaook.j .e på g.ru1nn asv f er :dse .1. Det kan imidle.r:t±.di 091så henge. g,amtm61·. nr-ed. a.t bestanden i l\1i.dt-Ro.ndan.e ka:nskj'e ikke e-r. stø ·.r no:k til at omr.åde~e · ves ·t f .or tJ la tas s-,å mye ± bruk igjen .

.Al:it.eæ,l!hry.lt ~ Willl'1r.e±nen:. i RQndane Nord har i dag s:.i.:tt sie.-ø,rs •te 1facs:t;·e· $Otnmer. 0:anr,,.\die nord. :fi:o:r G.r i ms-da let'l.·. r.nn en d e.tte e·r: di.et e

Trekkveier . Den nevnte utviklingen sees også i bruken av trekkveiene, som i dag brukes mindre enn tidligere. ,\ Arsaker til endring i bruk av arealer og trekkveier? Grimsdalen er en populær gjennomfartsvei sommerstid, og det er populært å campe 1 dalen. Vet kan tenkes at trafikken på Grimsdaisveien gjør at reinen etterhvert vegrer seg fra å krysse veien. Dette sammen med trafikk på HornsjØhØveien (både i forbindelse med rekreasjon og næringsdritt) og flere turistruter i området, kan ha gjort at forstyrrelsene er blitt for store, og at reinen derfor bruker området mindre enn tidligere . Trekkv eiene over Ula brukes i dag bare tilfeldig s ommerstid . Det er god grunn til å anta at dett e har sammenheng med biltrafikken inn til Spranget, og turistløypa langs veien. Dette sammen med stor fe~dsel mellom Rondvassbu - Peer Gynt og Mysuseter,gjør at reinens trange passasjer bl ·.a. ved Rondvassbu og Peer Gynt hytta blir påvirket og at trekkene dermed bruk ~s mindre enn tidligere . Som tidligere nevnt ~r dette to av tre mulighetei for rein en til å passere fra nord til sør i dette området . En hindring av reintrekkene her kan derfor få konsekvenser for større ·områder, ved at forbindelseslinjene mellom Rondan e Nord 09 Midt Rondane blir brutt. 1 tillegg er det ferdsel inn tra Kampen / Havn, Putten/Skardseter og Høvringen. Smukksjøsetervegen bringer også folk langt inn på fjellet . Villreinen har de senere år igjen tatt i bruk et område i Bråkdalen og botnene i Smiubelgin . Området brukes nå fast. Dette området er lite beferdet . Det er naturlig Ase den Økende bruk av området som fØlge av større bestand i Vulufjell. I denne delen av Midt-Rondane har det hittil stort s e tt bare vært bukk. Gamle kalvingsplasser viser imidlertid at simlene har brukt området. Det er grunn til å tro at kalvinga ville ha fortsatt dersom reinen ikke var blitt skutt ut. Men hvordan arealbruken blir i dette området med normal jaktutøvelse og med et eventuelt større innslag av simler er uvisst.

Utviklingen i Midt Rondane har sannsynligvis stor betydning fo r om villreinen igjen tar i bruk områdene også på vestsida av Ula. 78

G:i::unn.en til at DØråle-n med sidedaler i dag praktisk talt er gått ut 13,v bruk som villreino -niråde sommerstid, synes å v.æ,re ferdsel; .Dåde Dilturister og fotturister. At effekten av forstyrrelsene ser ut til å bli forskjellig i DØrålen og dalene der: i fo rllo:1d til t.eks . no·rd for Grim-sdalen, kan ha sammenheng med topografien. Nio-rd for Grimsdalen er terrenget omkring den mest brukte turist !lØypa relativt flatt og oversiktlig, slik a:t re 'inen lettere har kontri,11 med hva som foregår, og her kan reinen trekke unna uten å måtte forlate hele området. I nø·råle ·n med sidedaler e:r terrenget mer uoversiktlig , og reinen b-lir le'.ttere overrasket enn .i nord. Det blir ikke plas .s til både rein og turister" og re ·inen må. t:,rekke unna.

Det kam synes som om reinen i de nordre delene av Midt-Rondane ikke klarer å trekke nordover i så stor grad som ønskelig, fordi mulighet.en til å bruke trekkveiene ved Bjønhollia ogRondvassbu er sterkt be:g.renset p . g. a. niye menn.eskelig,.\ aktivitet.

12 . 2 . 4 . SENHØST {ETTER JAKTA) Villreinen i Rondane Nord har eie senere år tatt i bruk et om.råde no-rd f:or Grimsdalsveienr og bruken i dag må nærmest karakteriseres S'Om fast . net største senh9'stqrnrådet strekker seg imidlertid fra Grims dalen i nord til sørsida av SletthØ, og inkluderer også Bråkdalen og botnene på sø-rs.ida av Smiubelgin. Innen dette områ.det er det et kjerneområde som strekker seg fra Gr i msdalen i nord til og me.d S1etthØ og indre del er av Bråkdalen i sør . St:.y._g,.gJ·v,6in synes å bli brukt fast en stund se ·nh.Østes. De går imidlertid ut av bruk etterhvert ·som snøen kommer, o-g er de r for bare markert med sporadisk bruk . Reinen forekommer stort sett bare sporadis .k utenom de faste områdene. Grensene for disse områdene er grovt yttergrensene for den alpine region.

De cpistligs-te delene av Folldalområd .et nord tor Grimsdalen bl i r i dag brukt mindre enn tidligere. DØrålen , Neverbudalen, de ytre delene av Grimsdalen, Langglupdalen og- Rond:vassdalen b-rukes i dag bare sporadisk, mens de tidligere var i tas-t b-ruk.

På sør- og vestsida a.v de·t faste området i Sel kommune· er det områder so m bare brukes sporadisk, men som tidliger .e var i fast. bruk senhøstes .

'Tr ·ekkveiene . Trekkve ·iene over Grimsdalen brukes fast på denne årstida, bortsett tra den øs t l igste utl~per e n mot Stre .itkam.pen . Det ser ut til at t 'rekJ{et mellom StygghØ og Stor - Kringla b-rukes mindre enn tidligere. Den Ø·stli .gste utløperen av det t e t.rekket ( vider .e sørøstover) blir brukt vesentlig mindre enn tidligere . Ved en fe-il er ikke dette trekket b-litt markez:t på kar-t A 4. En mal!'kering 79 på kart A 2 antyder imidlertid hvor trekket gikk. Alle de andre trekkveiene brukes bare t ilf eldig i dag, mens de tidligere var i fast bruk. Trekkveien over Rondhalsen går begge veier, jtr . kart B 4.

A;saker til endring i bruk av arealer og trekkveier? Det er påfallende at området på sørsida av Grimsdalen er tatt i bruk igjen på denne årstida. Dette kan skyldes mindre ferdsel på I denne årstida, noe som også den faste bruken av trekkveiene over I• Grimsdalen skulle indikere. Arsaken til at områdene i DØrålen bare brukes sporadisk , er l sannsynligvis det fremdeles er noe ferdsel, og at reinen på at i1 grunn av mye uro resten av året, har vanskelig for å etablere seg igjen, bli stedfast. At reinen reagerer forskjellig her i forhold i' til lenger vest, ka~ skyldes ulik topografi. 1l Det antas at årsakene til endringen i arealbruk i Selsfjellet er ferdsel på denne årstida, og at reirt~n er lite stedfast fordi den ikke får nok ro på seg til å etablere seg på nytt. De tidligere l nevnte forhold med spesiell stammesammensetning og Økning i bestanden i Midt Rondane , er også .usikkerhetsfaktorer. f områdene nær Midt-Rondane er de senere år tatt noe i bruk igjen, dett e gjelder også Bråkdalen og botnene på sørsida av Smiubelgin. Dette skyldes at det er blitt mer rein 1 Midt - Rondan e .

I forbindelse med parringa vandre r en del bukk fra Midt-Rondane til Rondane Nord . Ett er parringa trekker de sørover igjen. Både til og fra parringsplassene brukes de gamle trekkveiene. Kilder: 32,79,80 , 91,92 , 117.

,: 8D

12.3. MIDI-RONDANE

Kartblad: B1 - 4 9g C1-4 Areal: 638 km~ i Sel, Nord-F ron~ sør-Fron, Ringebu og Stor-Elvdal.

:tinn:s jibv1Jl ..,. Finnsjøvola g~enser til Midt - Ronda~ei Områ~et er ·på. 8 5 ki.n og lJ.gger i Stor - Elvdal kommune.

Bestand12yt~;i.kling. Det var tørst på -70 tallet noe varierende fredning i forskj e llige deler av Midt Rondane. Siden den tid har bestan~en Økt, og var vinteren 1985 på ca. 6JO dyr. Det forventes ytterligere bestands- Økning de komme nde år. Mellom Rv. 220 og Friisve g e n e r det i dag både simler og bukker . Mens det me llom Ula elv og Rv.. 220 (Vulu fjellet ) vesentlig er bukk. Etterso111 be sta nden i Midt - Rc:rndane er under vek s t, knytter det s.e g us ikkerhet til hva som er villreinens virkelig e arealbruk de ulike årst id er . Det er imidlertid grunn til å anta at en stø .-r-r,e stamme v-il komme t il å bruke et stcprre areal. Selv om det i. da<,;r vesentlig er bukk nord for Rv . 220 , vi ser tidligere kalvingspla sser at det også har vært si mler i området. Hvordan en bestand med både bukker og simler vil bruke område ,t, er usikkert, og framtidig arealbruk kan derfor avvike ±ra dagens a realbruk. 1984 var første år med jakt i dette områd€t. Det er usikkert om stammens arealbruk påvirkes av dette. Det knytter seg adskillig usikkerhet til hvordan villreinen s "endelig~" arealbruk vil se u t i fr a mtida. Dette medfØrer at en bør være ekstra varsom med arealdispone-r inga i dette .o.mr.ådet. I.:i~.-n~eter;tj~llet har hat t rein svært spor~disk til ne ste n alle årstider de siste årene. Det kan :være en cpkend.e tend ·ens til ,bruk a.v området. Området bør fØlge ,s nøye i årene som kommer. Ut viklingen i Midt-Rondan e har også betydning for ,utbredelsen av rein i Rondane Nord og Rondane sør.

1'2.3.1. VINTER Vinterstid går reinen i Vulut j ellet spred ·t i 8 - 10 flokker. Den delen av Midt - Rondanestammen som oppholder seg s-ør for Rv . 220, er vinterstid gj erne samlet i en til to ~lokker . (\ 1

En del rein fra Midt-Rondane trekker iblant inn i Rondane Nord. Mellom Midt-Rondane og Finnsjøvola er det tilfeldige trekk, mens det mellom Finnsjøvola og SØlenkletten er faste trekk . Det eL uklart hvor taste disse trekkene var tidligere . Mellom Midt- og sør Rondane - er det i dag bare en trekkvei vinterstid, denne brukes tilfeldig .

Arealbruk , trek .kyeier Q9 mulige årsaker til endrinqe;.t:, Vinterstid bruker reinen fast området fra IllmannhØ/Skjerelfjell i nord til og med høgdene nord for Friisvegen i sør. Stort sett hele dette området er kjerneområde første del av vinteren. Med unntak av Steinbudalen , brukes hele dette området fram til slutten av fetiruar {denne situasjonen er markert på kart B1). Etter denne tid brukes ikke lenger Skjerelfjell, BlØyvangen og Eldåkampenområdet . Og reinen konsentrerer seg så i IllmannhØ/ Beinkinn/Hornflågan / SimlehØi, Gei~sida og Bågåskards/Saukampen - området. Området vest og sørvest for RundhØ brukes bare tilfeldig , og har sannsynligvis bare vært brukt tilfeldig også tidligere. Endringene i arealbruk i Vulufjellet fra slutten av februar og utover faller i tid sammen med Økningeh i ferdsel. Det er grunn til å tro at noe av endringene skyldes ferdse l , d.v.s. at r einen søker til roligere områder når den blir forstyrret. Innen de faste områdene er det idag bar e en tast trekkvei over Rv. 22 0 , denne trekkyeien går ved Muen. En annen fa st trekkvei ved Gluggen/Skarvvola. Tr e kkveien ved BØlhØgda er gått ut av bruk. Strekningen fra BjØrnholl ia via Steindalen, VulutjØnnin og ut langs Djupbekken brukes også mindre fra slutten av februar og utover. Endringene på strekningen BjØrnhollia - Djupbekken kan skyldes båd e tiltagende snømengder , og at ferdselen Øker utover vinteren. Den vestre del e n av Illmanndalen brukes bar e sporadisk, sannsynl ig vis på grunn av ferdsel . På Ringebufjellet , fra svartkampen i nord over BØlhØgda og søro ver på ve stsid a av StulshØgdin til Nyseter kampen, e r det et belte hvor vinterbruken er sterkt redusert i forhold til tidligere . Dette har også medført at trekkveien ved BØlhØgda e r gått ut av bruk. Arsaken til endringene i arealbruk e r sannsynligvis ferdsel . Fra Vuludalen til Gunstadseter og vest for Storefjellseter er det o mråder som bare brukes sporadis k . Det er uvisst hv orfor det første område t bare brukes sporad i sk . For det andre er årsaken trolig liten stamme. Mell om . Midt- og sør Rondane områdene er det i dag et område som bare brukes tilfeldig vinterstid . Det antas at det te området blir tatt ibruk ettersom stammene øker . Fem trekkveier mellom Rondane sør og Mid t-Rondane eJ: ut e av bruk vinter :stid, Dflt t~r

F-iw,3' j.~·,vo·l a . Det ·f 'as ·te vinterornråd ,et er i d.e hØ·ge·:rel i.g,g.end!e del-en.e a·v olffil:'åd.e!t. I·nn~n d·e~te er · d·et igjen · kjern.eornråde ·r.

12. 3, •.2 . V:AR OG KALVINGS'OMR-AOER

Det .e:r trek'k me llto-rn, Rondane Nord o.g Mid .t RGnipia:ne o·g·så om v.å.E.e-a. M~I.Io m M!iidt. ·RIPind!ane og Finns j-ø:vola er c.fu~it ti .l:1te:·1d:.ige v~rtr ..e ,k·~·,· m.ens· d,et ·mel!.ll.o,m E.i:nns j ·cp:v:ola og sølen.kle:tt .e:æi..- e:i: :ta:s.:tte v:&rtrek~. Og;aå tor .dienne · ars ·tida er er de-t u.sikkedi.et m . h-. :I:,• .tid ;li _g,e-r.e b'ruik..

D~t narr -de · ·s~iste årene ikke vært t.irel<;k rn.ell~DTIT t•oo:å::d:1:; Ro.ndane e g S:i,00: R.einda~ liUn"l!'åd-ene o-m våren ( dette e·r avm:e:rJte·~) . \idå:ir-en 19.195, bil.e, die.t imd..d'l:e ·rti:.d 1t·egri'stre:J rt tre ·k.k mgll .om ,,,om.r:'åd.ene.

..~

AT ea 1··1:r;p,tQc. Både no:rd ' og sør f:o,r Rv. 2·20 er det kj ·e'l:ne·om-råde.r om \låtr .e:n . ID:et.te er Mnit'fåiøJe·r som blir tidlig ' bare, noe s.o:ri1 g;j.erne S\kj ier ,i S!,;th'!'.he'l 'l ,in.ge ,r, daleT og på myrer. Myrområdene laa:r en sen .trml pla:S :s. i Mi.id '.t - Rewane p•å samme måte :irorn i Rondane s-ø,r. N'år sn",t,,e;n sim:el ter f ·Ø1ibg,e:r :rre±rren d:e·n vikende snøka:nte ·n, o·g går e:tte:r.hv..e·rt o~er på s o:mm-erb~:!'i t •e r .

De ve -s.t.li ,g.e dele.ne av Illi'Jn-anndailen og Flat fj ,e·llet b1rt1l1kes i d:ag spo ·r.:ad-is·k s-0-m-v-år:be i:t e. Begg·e disse ornr.åd;ene v.ar.r tidd.i .<;J'e:re ± fa:st br-wk (;)ffli vår e·n .

V'å .J:b:e·±.tene S:f>'l!Øst for Fu-ni-sjø ·en e:r i f-a'st ·ø~1c f:r ,a s·:l;u;tten av: ap-ri! . Htt.e· ;?rtwe-rt t.l!.ek,ker imielle .rtid r:einen v.e,k:k ·f.r.a den noncflr-:e del a:v die.tt ·e område ·t , mens d,en fremd e·l .es bru>k.er d,en sø ,O'd:tre. o·e- h;1p"gs:te ornæ-å:dtene i Vulnfj, e llet brl!l·ke-s bare s;po:r:ad!is ;k. o·m v.år:e·n , fo·:edii g.røen k ·omme;r se ·inere de·r . På var

N,0:Td·v.:e:·s--t: øg 'SØrø:s .t for Rv . 2·20 er aret e.t o--rrra::åi.d.e· s.om bare ·'b'LU!ke:s s.pa-radisk. ·Et viest-lig område :tra Ve-s l .ef j,el.let og s.c,t,i:o,ver til Op1p.b:e~kf j el le ·t beites alle ·r tid ·l.ig -st på -v:åren. N;01rdøist · i Mid't-Rro-ndan:e er de·t et l averelig .ge,nde o:rnråd1e søm b~U'.k.e·s fas'

T. .1t-e •k:kv.;e:i.e,r. . T,r e·kkv .e:±en .ved 'Mu1ern er i dag ,ien en.es:'he s:om k r,yS;S'.er rlt:v . 22·0, o~ · dien er · i lf ,J(!e fast bruk so·m tid- l ig ,er .e .

M;enwe;skel.i .g_ pkvirkn.ing? Ar.sake-n til b·r-ukse-rrdrr.ing ·e·n i Illm-anndaien og ·Fla::tf jell-e.t e·r t1r:o-l!..i-g at ·-rei·nelil. .n,kke 1:.&r rro:k ro p.å s;eg ti l å bli s:.t =e:d.1:fast i o·mddte ,t. . Spes ,±elt e·r d·et stor ·e f or:s-tyr-rel .ser p:å e-t.te:rjl!l -ls :vd.rrtt.er:en.

Ars;ak.e·n ti.1 at r-e1ine .n trekke •r vekk fra o,mr.å':dier sø.,'"r·~ fo'r -F'..u:a:.u s j,(ben, e,:- -trolig at d.et ett ·e,ra;v;er.t b-l±r :f'ø.,r -star f:erd.s,el h,er . U3 Muligens kan også populasjonsstørrelsen spille inn. Den vestlige delen av det sporadisk brukte området omkring Rv. 220 brukes mindre enn tidligere sannsynligvis på grunn av stor ferdsel. Dette er sannsynligvis også årsaken til at trekket ved BØlhøgda brukes mindre enn tidligere.

Finnsjøvola. . Dersom en ser bort fra de mest markerte vinterbeitene, brukes hele FinnsjØvola til vårbeite . Tilfeldig bruk av områder helt ned til Rv . 27 forekommer om våren.

KALVINGSPLASSER Arealbruk. Nord for Rv. 220 er det bare et fåtall simler, ca. 10-20, og en vet ikke med sikkerhet hvor disse kalver i dag. Det er observert simler med små kalver i område~e ved Geitsida, SimlehØ og B1Øyvangen. Tidligere var det i~idlertid kalvingsplasser i Vulufjellet. Kartene B2 og C2 antyder hvor disse lå . Dersom reinen igjen begynner å kalve i stor skala i Vulufjellet, kan det være at den tar ibruk de gamle kalvingsplassene. sør for Rv. 220 er det i dag et stort kalvingsområde nord, vest og sørvest for Hirisjøen . Dette omtatter bl.a. DØrrnyrin, StulshØgdin, øvre deler av Hira og deler av Flågåmyrin . Det andre kalvingsområdet ligger i Remdalsmyrin. Begge kalvingsområdene er kjerneområder. På overgangen mellom Midt- og sør Rondane var det tidligere et kalvingsområde som strakte seg fra Kvernslåmyrin og Jammerdals h~gda i nord til og med Stormyra i sør . Dette området er nå ute av bruk.

Trekkveier. I tilknytning til det tidligere kalvingsområdet/vårbeitet mellom Midt - og sør Rondane var det fem trekkveier. Uisse er nå ute av bruk. Det er vanskelig å si om dette var kalvings - eller vårtrekkveier eller begge deler.

Arsaker til endringer? Det· antas at årsaken til denne arealbruksendringen er at reinen. som opprinnelig kalvet der, ble skutt ut på slutten av 60 · tallet, og at det siden har vært for stort press på området til at reinen har kunnet etablere seg der på nytt.

Finnsjøvola. Det er ikke fastslått kalving i Finnsjøvola, men simler med små kalver er observert .

12.3.3. SOMMER Sommerstid er det bare tilteldig bruk av trekkv e iene over Ul a og v.etl~ Bjø:r·nhol 1lia ;. . D.i.sse br.-eklw .ei ·e.ne var . ti.dli..gør. .e;· i , fla,st . b.nuki,: som... m\Ef-nsti.d :. .

S:b'Jlimen-s;ti:d ; e.n · de.b .i..krik•e - komrnuni.kasd:on mell om. Midti ::--R-'onia:ane o.g,i Einn , s:;,jjzvv.r.;d.a'!. De.r:inmt . er.: _det . fa-ste tr.-e.k-k1 meLLomi: SJA,•l'i.e·rrM

H:r.ie·a".tlJb);,111t1. -. H'Ø,r;S'..t.. Bå~. S"0.1mtreren- e·r : de_'h e.t tas.t . omr.å.'de · :tlrtru. ULa-1 eHw i , no-r,d: tiii1 R;a:.udfl:;te.l Te..ti~ i 1. Ring 1ralver" i, _ sø,r.. . Utpå s.o.m-me.r:en-, nå'iti det, . bl ,i ,.t. me-r ; ffe.r..ct!;:e.ll .L f(:i:~lD:at . s .Ø,~e.r r Leinen i V1t1l':'uf1j~-1'\lie.i:Y~ v.ek-k!,. tlr:a,1 no.en~ o.m:r,å:de.n,_., D.e-ni :t::a'S'':be... SJ)mmenbnu.Men. b.li ,r! ko.ns:e.nttn.ent ~ bil t eyti. rnli:ndbe.• ømll:}åci.a-- v.ed, SJ,djj;:r::e:Ittø11,; e.t. sb .Ø,xr,e. om~å'cl:e.: v-.e.d:i I!ll-lmannli'Ør'./;B'e;i:n:ijJ:l.,nem g_;!j_.elden en . s ;c~.:irr. de ="l: . a:.-v.t so.mnrene :n:,,, er.. d.e!b.. ari.ea:.lroDu~am i:. d:enn.e~ n:eriio.dem som..- ei::· a.y;m.erM-et~. ,.\ -~. Ilhnen:.,. de ·K fais;t:e.~omr.å'd .et . er det ett · stort r kd er:m~;omriåde SØr'r.· to .r RV" xzo:~. O,JJ...siå!.•. s::to..nt s,et:b . he.JJ1:r o.mrå'det . me:lb:>m: Uil.a1. elw,,11).g ,, Rw. z.20. er . ~g~-nrr.&o.nrol:lå'de· f.,tir.s;t t 1~asommeD ·en. ·Man: e,t.:ber:. æu. r ..ei:inen tne ·k!k·e·n v.ekK•. fi~ no:e;n, Clffi,t,å:der ,,, hl .ir- . o,gp,åi kj.erne .omir;å:d.e;t. S'Oll).mer.s.tid 1 mdmdr:.e::. . U.t.o.viex-: s.ommer.enl ti .t:s.v.a-r. .e -r . d.ex±or k;j .rar.-neo.mo=,å:.dene;- i d,ett ,e.: oror-A'de".b'. de. f ;æ't .e:: Olll:na:dene .· no'.:rtd, for : Rundli',!t,/,.Rams l1Øtg,iia1. o·e·: ne:wr~ .e. end.r 1i"rrg_ene fører :· t-i.l. at. en d~ l omr~d .en . h Vitil.ufj_~l .L ba .r.,.e ,. bl ~n bnu~ -h. S"P,.O..uadi-.sk., og d.e.-r:me.d., mLnd~e enn , t i d:J...1i.g1~re ,, , uto».e..l1c so mme~·en:.. S.ommer.s:ti.d ~ bl.i .n o.g.:S,.å'.e.t lang _,s.trak ~:b.. v,e:,S-±:lig~ om-r,å:de, :fii~a:, v.uruf.fed. 1re:t.. L nor.d · bil sto.mn1Y1ta a L s .ør ... or:uJ

E,tJ.t!,e~s.o·m,1 Mi'dtt.:-Rond·ane · sta mm.en e~ under · OP.-RbY.:g_g-ii:ingb, kiny;t .tex.: d':ek. s,eg:i u.s

T;he·JGJe.v,.e.ir,en e::.. tt ie~kv:.e±..en ov..ei: Rv:.. 2·20.. v,ed , Muen , ei: i dag t d.eni ene:s ue.-: fia s tb.e.. tr;.ekkti v;-ei.en, s.om·" f;o.rb.ind .8-'X:1. områd.ene ,.; nordi o.g , sØ,,r,, f:o.n. Rv~. . 220 i,, En · t .r-eJf&l'v:.e,iL v.e:s:t:,. f(cr.n B,ØlliØg.Qå./iBØlva.,tne:b. b:cukes : i.. dag .: b.e-:t:y.id,'.eli,g:? mimlit:e·. enn .- tridllig,e re . . ·

AnS"aker,- til ' end;r-ing ;? _ D.e:k s;e,rr 1.i:b, t'il a;t:: f,ends .el · e·r, å'1r .sakten , til . at · E~la-t 1.f\j_e'11~.t og :! de.1· v;as ..'brÆr :: de ·l;e-ne~ av Lllma:nndau..en· b .r:uke.s .; m,i,n.d:te-:: enm trid.il.d:q~Der·. . Ee.~icl:s.,e:l ,.. er,r,. sa:nns:ypI.'i ,g.p:d..s, o.g:;å:. å..n.sa-:&en., t .1JJ. at ·. d·.eJ.;er-.:. a::\Tl V\u.Lu.iff..te.:l.ilet:. b-ru]Qe-si; miiind~e .. u t:10 ,v-E!.It s·o.mmer.en ..

M-ind're br..uk,. av V.enabyg.dsf j:ellet ha ;c. k-lar,· sammenheng ; med1 Øk:-~ :fl.erids:e.l '. .. ll.e.-t.t.e. gj _e.1.de~. også · sonen fra ~ Stak:k-s.;fjo_l :ia:,, og J s.ørr:o.veæ, s ·:e·!l.JV om:: e·n· h~:n. må\ a-n:ta ; 8.Jt b.e.stands.s:tØ,r!l:ie.lsen , o.:gJ;i·åt. haJ:!, no.e-::-å, s..i...

F2i.nns -;j ·ø,v.oi!Ja:, . Ett . Jt.fe:cnee,m,:nå'de.: s:omm.e.r,s:t.id ,.. n.e± te er , en , d.e.li. av,..· ~ ... s;tø,r{r..e - fa'Q.t br ruk-:t om,rå'd ~ ., , sont , omk:r:ans.e·s . a-:v., eL. smail. s,one:., m.e.d,, biil.Jfiel'.di.gJ br ,ukr. . 85

12.3.4. SENHØST (ETTER JAKTA). Det er i d~g noe blanding av Midt- og Nord- Rondane stammene senhøstes. I forbindelse med parringa trekker en del bukk nordover fra Vulufjell til parringsområdene i Rondane Nord. De tleste av dem returnerer i oktober-november. Det er ingen . kommunikasjon mellom Midt-Rondane og Finnsjøvola, mens det mellom Finnsjøvola og sølenkletten er faste trekk om hØsten . Både trekkveien over Friisvegen og Astdalen brukes senhøstes.

Arealbruk, trekkyeier, og mulige årsaker til endringer, Om hØsten er det ett sammenhengende fast område tra Ula elv og sørover til lengst nord i · Ringsakerfjellet. Innen dette området er det et kjerneområde mellom Rv . 220 og Friisvegen, og ett mellom Glitra/IllmannhØ og RundhØ/RamshØgda. Det er bare tilfeldige trekk over Ula. Vestre del av Illmanndalen og Flatfjellet brukes bare sporadisk . Det samme gjelder ei sone fra Svartkampen/Eldåseter og sørøver forbi Nyseterkampen. Disse områdene var tidligere i fast bruk. Det antas at arealbruksendringene i disse områdene skyldes ferdsel og at stammen ennå ikke er stor nok. Trekkveien ved Muen er i dag eneste faste trekkvei over Rv. 220 . En trekkvei vest tor BØlhØgda og BØlvatnet blir brukt i betydelig mindre grad enn tidligere. Ar s aken til dette er sannsynligvis ferdsel.

Finnsjøvo!a. Pen faste bruken senhøstes er avmerka . Innen dette området er det et kjerneområde. I• I Kilder: 78,79b,80,92,97,118. ;,

1:2. . 4 . RONDANE SØR

~ 1r .tblad: C1-4 og DJ...:4 Å·ir-eal: 1156 km i kommunene; Ringebu, Stor-Elvdal, Amot, Vang, ø.y·er og Ringsaker.

F ...:i. mpe:t1l:>mrådti.J;. l i99 il r c~Gt ·for Lrns'dalen i kommunene Ringebu øg Stor - Elvdal. -A-sda"l:s.tanqen og den delen av Fa~pen som ligger i Ringe.bu ha-r vært fredet si.den 119 6 9, mens det i noen 'å,r har _ vært drev1)t i · jakt Stor Elvdals del ··~ av ørnrådet . ·~.:. Forekomsten av villrein i Fåmpenømrådet må sees i samrn~nheng med opp byggingen i både Midt- og ·s-ør Ro·ndane. FØlgelig vil det også i Farnpe·nområdet v:æ;r-e usikkerhet knyttet til villreinens ar ·ealbruk de ulike års --- tidene. Det sy,nes å være klart at Rampenområdet brukes bare spor.adisk vinteratid. Resten av året hersker det en viss uenighe t mellom kontaktpersonene Erik s. Winther (Ringebu) og Odd Brun (Stor El v.dal) når ·det gjelder vurde ·r ing a,v arealbruk:en, både ved ·rø·rende utstrekning og intensitet, og bruken av trekkevei-ene. Dette komme·r o.gså til uttrykk på kartene. I Farnpenornrådet er derfo .~ k:a·rtfestingen av arealbruk og trek ·kveier delt etter kommunegrensen me llom Ringebu og Stor - Elvdal, slik at Wi:nther's syn på areal bruken er registrert i Ringebu og Brun' s .syn er registrer .t i s·tor - Elvdal. Fampenomr ådet bØr gjennomgås nøyere ,m. h. t. arealbruk og trekkveier . Villreinen i Rondane sør er den reinen i Rondane som foretar de lengste og mest markerte trekkene. Fra vinterbe±t~ne mellom Friis vegen og Eldådalen trekker mesteparten av den sørover t il vår - , sommerbeiter øg kalvingsplasser i de store myrområdene omkr~ng Størhovden, MØklebysjøen og Øyungen. Om hØsten bruker den samme trekkruta nordover igjen. Trekket fØiger de høgreliggende fjell partiene, og dis ·se smale og dermed lett ,sårbar-e områdene bii -r :derfor svært viktige. Som nevnt er det vanskelig å si noe sikkert om årsakene til areal b-r.uks.-endringene i Rondane sør, fordi stammen er under oppbygging ·. Dessuten -har det skjedd en hard nedskyting av ·bukk i Rondane sø ·r stammen. Den har i da-g en meget skjev kjct,nnsfordeling, noe s.om kan påvirke bruken av bukkeområdene. 87

12.4.1. VINTER Arealbruk, trekkveier og mulige årsaker til endringer. Det faste vinterområdet strekker seg ~ra BreitjønnshØgdene i nord til og med Brennfjellet i sør. Dette området e~ også kjerneområde vinterstid. Det er ingen forskjell i bukkenes og simlenes bruk av området. Innen området er det to viktige trekkveier over samdalen. Vinterbeitene er i bruk til ut i mars -april, da en stor del av stammen trekker sørover mot vår -, kalvings- og sommerområder. Trekkveien forbi Eldåhytta og Hallandshytta er da viktig. Også i Rondane sør er det et vestlig område som brukes bare sporadisk. Arsakene til dette kan være beitet, ferdsel og at stam men ennå ikke har bygget seg helt opp. sør for Trornsa-Eldåa er det et område som idag bare er i tilfeldig bruk vinterstid, men som fra mars og utover vanligvis brukes mer og mer. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor dette området ikke brukes mer som vinterbeite. En mulighet kan være at de store snømengdene i Eldådalen gjør den vanskelig å passere tør snøen er blitt fastere, noe som vanligvis skjer i mars . I år med lite snø er det observert at området er brukt fra januar og utover. Dette tyder på at snømengden i Eldådalen kan påvirke bruken . Men den viktigste årsaken er nok at når området tas i bruk i mars, så er dette som en etappe på veien sørover mot vår-, kalvings - og sommerområdene. Vest for det tilfeldig brukte området er det e t areal som er gått ut av bruk vinterstid p . g .a. ferdsel. Det er liten bruk av Fampenområdet vinterstid, men når det brukes, trekker reinen over ved Reinfjellet.

12.4 . 2. VAR- OG KALVINGSOMRÅDER Ar~albruk og trekkyeier, Innen Rondane sør er det flere kjerneområder torvårbeiter og kalving . områdene er knyttet til myrer . Et stort vårbeiteområde strekker seg fra myrene ved BreitjØrna i nord til og med Kongsmyrene i sør. Et annet område, som er kjerneområde for bukk, ligger lengst sørvest i Øyerfjellet. Kjerneområdet for ka lv ing ligger i de søndre delene av Rondane sør. Når reinen går over på vårbeiter varierer noe fra år til år. vanligvis skjer d et imidlertid i månedsskiftet mars/april. En del av reinen begynner da å trekke sørover mot vår-, kalvings - , og sommerbeiter. Forflytningen skjer på forholdsvis bred front, men de trekkveiene som er avmerka, viser hovedtraseene. Dersom de hØgste toppen e unntas, brukes hele området i sør fast. Det er imidlertid 150 - 200 dyr som ikke trekker sørover. Disse dyrene har vårbeite fra Eldådalen og nordover. Det er flest bukker som blir igjen, men også noen simler. Kalving er registrert ved Libråtfjell e t/Vardfjellet og Kvien/Sauvola (ikke av merka ). :En i&eil. 'bhl/ldt ·t,rekke·r ett .e!l:''hvert ut -tra ·hov:e.dtr ,e·k'ke.t ., .0:g gå,r )1.el .{ke,r tU\t )i :Øye-r.f:i re:/1.l.~t. h:vo·:r de .ha,i: sine faste vår - o_g· iSQmm:er ,b.ej:te:r .

JRe:stt,,e,~ ;arv ,d.y.,r,en,e ,t:-r·e:kke-r ±il .de ;t ·lt-a·s\t .e ;ka:b:v-ilXi~S~~~e(t ·1:>.ø-r ·.og 1-Ø:st jø:,r [MØ'.kihe':b\i'lS·j ,i,t>en . 'Den ·r,einen ,s0.m i •kk ,e :k:al~-e.:ir., tr ,e:kikie:r · ,tn.llti 11!ll:t'.!k..rui-:b:en.e1, -o,g tar i :b:r.uk om:r-:åpe:r SOJ.ll .bli ·r ~i~liJkg :p.;J;l_ØJ;.la-rr,.e .•

JBoDtila:.i-nJ9te.oc i ;a:,pe.a.t1't-ri.U!k., .org :mu1"1Lge .å:rsak .eir -t:il p.,_ert:'cte·: se ;1!:ikt. -~2. 3 ..J ! ..

1 .1.~~m~.~-~9\m~-å!ii•.e\t .. I æ,ø.a. g~ iBr·.1.:l:n ,e,r .die.t i -~""IY"•;f.ia:S-.t .ika:l •;vi n9 't»:.å, e.n i~a:mme1L ik:c.l.'iiv -å.:;ng~:pla!s:s :·s.ø:r d:o.•r .;f'"Qimp]J.Øgd.e,-n~ ., ,G>g ~

.... , '~! .)I.. ·.~ ·l,,. llr '.~-w·eaµ.,i&W,lll)~-· W.ii.!!.'!lm~n~ i ;B.0.:ada1n.e ·S·Øa: går .somme-rs ·t :id ·fas± ::Lnnen ert •JSl.ltl'~l.de :.s..l:>J\\ :;s.tl);t!lk~.æ •Sfe·; fx .a. !F·rli..-i.s,v.e.g,et,1 i , l)Ora ·t .il ·.o._g rmed .Ra.u!fufii·e.1'!1:eit ,!D.;9 :s;k~9.$lt.'1;:aik\'ben:e -~Ø,r -0::ø-r .å!-ett.e i sø,r ., :me.d e:n :·1wa;r.ik.e.·;rrt i:vesrt'J.d,.9 ~u1:lt'Ø;J.S>.e.\t' 5i 1;ø~:e-:r.'f.tbe.'il.i.Le~.. :[~.n:.nen :~ \be :Raud-fjelfu~ ;t. "T'.n.ei!'.k1k1~e-iie,ne ,Gt:.wa;r iRie.mi:laTI.:~ .ø.9 Astbdal ,e;n brukies f-ast so.mrnex .s·tid .

'!I: t<.run:r.å!Si,-e(t.t n-ø:D.d 15:ø.·r 1E:l.dåd.a"il.en :gå:r @.et .s.Q-mme~-srtilc'i ilr~,

l :RfuJ1ffg,ehu '/k:Gimmun.e '.eir dert •ert: -.omr,å:Gl.e ,·s.Q1tl i r

,M\mia:k.ex:t ·ii. l ·en;olr>im,g ,e ~1 ~irijfaik:en ·k ii..il. ;a:t .:a,r,e,a:L-ex er ,.g.å..-tt u:t ,aw rti;ri.U'ik, i.e.-r .mem1:~,s.~e'l:ig {Fc\'.å,v...i_.~kuui..n,IJJ, :IDil!J _a'± :sitammen .~nn.'å i,k,ke ,eæ ·&.h.!P.:r ,nl!tk :ti 'l .ait .:all. .i1e 1~kitue ·i :1ie ,a •r ·_ea:11.,ce!t".er ·tat-t i tbir.uk .• i.Det ~a-nta.s ,a~ ~det. .is.smme ,e,r rå:-r.-.s,a.:k,en 1t .d..il.:at ;aroeu,:ei,r ,ez tcJ,å:,t ·t 1uct: .:..aw •b.æ.u-k ve.6 Go.p.po::l'le ;h.

~~eail:.~9..11 .uk, ;bi?;e kkye ier 10.g :mu·1-i .ge å-r.sa:ke-r ·ti l ,engl,æ·;i·ni:1:e-1::. . 'll';It:1~.k1klv.:.e.d:ene ,o-.v,e ;r :Re.md.ail..e-n øg :Asda (ten ;hr.uik.es ;f-a-sit ,plå id.en-ne ·tci:da ,;aY ,l >r;e,t ,,

!O.e;t .ll:.as-tt;e lh;Ø:S\b.CD'.m•~ad .ert: •s,t;r,ekik,:er •.S-e"[Jf ifx-a 1F-r::iiis!V!e.~:® i iU'!il:r.å ·ti'1 -o.g ·med 1SrhOj['.·b.e!k!k•f':D1.e1 ,Let. , ·IJ\uy.a .kund.am.y,r:~·r,1e .d. -s"Ø1r. ·[".nn·e.n ;,de:phe -Olll'.t,å-if.te·t e-:r iti.e't 1f.l..~ .s·.t.~1e:-.knJmcge:n 1:·r.a ;F,r:ifus,v1e:~n i mø-r,i'll -td..!l .ø.:g smed

'.E1d~ d.a:1e.lil i s..Ør ie1: .k j e:1"ne0.1n-a:'.å'!!l·e, :~o ,rn .J. :v:e~:e.n.tQ·iif;g :9\tatll '-e,x .k~Yt-te:t 09 til myrområdene. I slutten av september kommer de fleste dyrene trekkend e nordover igjen. Det kan dreie seg om så mange som 1000 dyr. Under dette trekket fØlger dyrene de hovedtrekkene som er antydet på kart et . En del dyr kan imidlertid gå igjen i s ør til sent på hØsten, endog en stund etter at snøen er kommet. De bukkene som, stod i Øyerfjellet, har i lØpet av ettersommeren/ tidlig hØst trukket østover til hovedflokken, og fØlger deretter denne nordover. Trekket faller sammen med hØgbrunsten. De dyrene som kommer sørfra begynner etterhvert å bruke de samme områdene som de dyrene som har oppholdt seg nord for Eldådalen. Alle dyrene går i dette området til de går over på vinterbeiter . Vest i Ringebufjellet er det et område som brukes bare sporadisk . Deler av dette området ble tidligere brukt mer. Arsaken til at de ikke brukes lenger ligger både i at stammen ikke er stor nok, og i mennes _kelig ferdsel. . -.~1 Farnpenområdet brukes denne årstida . Kilder: 16b,70,73b,79b,90,97,102,10~,111,118.

I

IJ I

11

I 9'.G

1Ui. 'tILJJ.REiNi OG.,Al?f'ALFDRVAI.! TNI:NG ' It RONDANE

He:n v.u1Ddenes-: - en' de·J. ekcs·i:ster _end:e~ inngr :e,p. som· anta -s·,; ~ ha i stor v1i,-r.:kn1img~ P.åi vill·r .ei ,u.e'ns bruk · av fij·eil:l•.et

·· Em, del a~ · de områdene som i dag er : s-v.ærti aent,r,aJ. ,e- :bø.r, vå.il:1\ r .e.une-n, o-g hvor villreinens areaJ. .b1:;.uk,. b-Ø:t1 p.ni:0.ri ')texe-s - f .Ø:rsb-

- p.1ianl !ag:tte-::i:nng.ir.ep , o.g må1.se:tlting,er t:0.r videne ' a:kt.ivi :h'..e:t. h Ronua:ne ~e·.gi:o·n·e,n

1',3,,.1i, Wl,R·KNTNG· AV ULIK);; TYPER I-NNGREf!.

V.ill.re-i.ns .tammene i Midt og sør Ro,ndane er i dag under. o.ppb;v~ggin9 1. Det e:r:· de·rfor en . d-el1 usikker.het kny.ttet til' hv.i .lk.e11, æI:.e.al '.b.nuk besuanden ·e vil f.a i. tr.amti ·d.a·. .Area ren e i. Mid ·it:i. 09:+ s~ Rondane ::,, Q,gr om'.l.'.adiM r~ nætr d!i1s·se, må· de ..nf<)r forvalte s svær.it f .O'n.s.d.,~.tLg .,..

En 1 lta a:=:--he !t~ p:r:Ø;:\ld; å:'· v.undere ef tekt .en· av iinng_~e;g.ene""etb . :tiern:. ett:.

U.tlli:so1t111 fiii.e3:r.e inngr .ep! iv .er·k-se·t.tes , sa-m:ticLLg_1,, må'L en . v.ent:e · att. wb.l!iknin-g~'!l på wi:11:r.einen blir: stØ .r.re enn· tor enkeL±- .i.inng ;ne11,.

liends ·e :iU. R-ø.ndane:17e.gionen er , i: dag; så - s :ber kt p,a::e.ss-.e.t.. au :fi.e.l'.ld-S:.e:l> a .t den v.1.'de!Ce• bygg i ng av hyt:ter og U:tvidelse av :kapas-ite.t _en 1 i.. ov,er ,.... na-tt ·.i:ngsb.ed~i'f tter bø..r. beg ·,r,ens es .. 'hi d:en:e.· a·ktiv ,'.L.be:.tt-11,å:1denne : f ,LPn!b.e:n , bØlY s,k.j __e bar :e i m-li.ndr.e om:fiang:,, og even±lueLt ve..d to:r.-tetniJ.ng~ i. 0m1'.iå:de·1Jl. so:m,·. al'le:o-ed .e er utby;m:t. De.n~ e.:t, g~ne:ni:r-1::t e,1, fø.rtd.e-il·, a,t a~.t:·i,v,htett ·en tmekk:es ut møt da.J..si;.den.e!,, 0g 1 så '; lang 1t . ve~k , :tma... hØ.g.: f [email protected] .e'.'1:~: su.m rnu.l :ig ... Ny.e l)rnråd·e~ bør iktke å"Rn·e:s ten:: akn1.iv.d.r.be·.t :.

.Oe:u ek-si .s:o.exende LØY.Pe.... og; sti :nette.t: bØ:r ~ i; stØ-ns;t muill..i;g. 9,,:l:tad ~ tLek k:eJS1 ned i il:oa. hØ,g1f'j ,el.let,

M>y.r:ene - e~ · vår, sommer og hØ.St v:i.rk-tig,e b.ei.teområd iH'\ to .r.: l:'·ei'n ·,. QB.E. diY~i:ki·ngr kan r..ed..us:e-re . deres verdi: som bei.t .eom-råd:e. I'. titli .egg , ~omm.e.r g.~nm ::i:ei ·l.:e :tørs ·ty .r;!le.l.ser · som·, tø ·lg.e · aN. mennes~ -eu.1.bg; a-k<'t::;i ,v,i;,t;,e,;b.., rre.r.S10Jtll d:a.t. o.gså" må'.i bY:g.g:e-s. v,ei .er-, ka,n : de.t:te f,Øne· u..L.ll a,t.,. ny.ei 0.mrå!d'e.n'. å~.nes" f.or- me·:rr. omfattende. f .erdse1 " P,å:i den . anne ·n : s.iide·· e.r;, det kj J~nt. a:t. s·1iæ1;vJlil·!Lwe:1Z og; d~x:k·a~ a;:ne-ai;e~ e·n popu!Læ-~e.: bei ·.h.eo:m.nå'der-· :tior r.eine:n . om:· vA.'.tien.. O,ppdy .~ki ng . bØ;r. for-tr .inns:vis s.·kje i de·, perifrere. ele.lene · a,v.. v.rl!lU::r.:e:ime:ns a·realer.

Ecfrsv.a,ne-;t: ha æ- :trr11kt Gri •msda.len til s-ta:nd;i?:liaa:s fo .n sk~ting J me.d: Man@n·e:ri. Ilet s.e~: ut tir.L a,t r.ei-nen · rea .g_e:r.æ::-. lti,te . p'å. stØYF (•cietonasjone-n, togf l'Øyte·r, mo.toI ,dUr-, komp.r,esa.i:r~-sx.ØY.+ foru.ha:ail:l~ a:tt s:eø.~kli,lid"en1 ikke er fo.r nær· og,. at dy.rene " ikke · fot1.bi ,ncrer st .Ø,.y,e.n• m-ed ub'e.ha!gJ~:.l1i.g.h·e.1:e:r.. s·k~ting ,en. i· Gr-:ims.da-1:e:n, f..f/r,x.er-- bi ~]}. s:tor<. ak;o,.hv.H:e;b. il d:en, tiden- . d.eni på:gå\r ·,, og: ak-tivtl. teten e~· fonhoi'da;v.i ~s'\ næx;: rei.n-enæ s·e1rtr!!al.,e·· v::imt!e·rbe'i ite:r :. Sky..tr~ngen . t.r.a1. den . nåyæ-r,-end'e : s :tandpJ_ru:;3.1 b,Ø':I:;': op2hø-re ·, og.• a~tiiviten tl:y,'btes ~ ti:l \ omnå'dei: den: 9-e'.n, H~.J.c·e e.n· nær . v.d.l<·ti.ge : v ri..ml:er·be.:i.::te~ fioir r ;einen ,.

V1.iJX:l.:ne:bnu;tval. \get. :fiox Remdane NaDd' har påpe~t- a-ro: d.et . de sene.r \e år. 9 1 har vært avvikelser fra den militære marsjruta sc:,m villrein utvalget har godtatt. De påpeker at marsjene heretter igjen bØr følge den vestligste ruta, da dette er lengst vekk fra villreinens sentrale områder vinterstid . Det anses generelt som en fordel at militær aktivitet blir lagt så langt vest som mulig, dette bør bl.a . innebære en omlegging av traseen gjennom Vulufjell.

13.2, KOMMUNEVISVURDERING

13.2 . 1. DOVRE KOMMUNE De viktigste områdene for villreinen i Rondane Nord ligger i dag i Dovre. Spesielt området nord for Grimsdalen er viktig. Det er ca. 3000 daa. dy_rkbar jord i E'inbuggedalen, og planer om å dyrke opp ca. 700 av disse . områder med grØntvekster er i dag mangelvare i Rondane Nord . Oppdyrkinga bØr begrenses til de ytterste delene av dalen. De viktige grøntbeiteområdene ~ nord for Grimsdalen bør sikres for villreinstammen. Veien til dyrkingsarealene bør stenges for al menn ferdsel. · Også sør for Grimsdalen er det viktige områder, bl . a. parrings~ områder . Arealene sør for Grimsdalen brukes i dag mindre enn tidligere sommerstid, sannsynligvis på grunn av forstyrrelser. Restriksjoner i bruken av HornsjØhØvegen og flytting eller nedlegging av turistruta over SletthØ bØr vurderes . Om~ådet sør for Grimsdalen bør vurderes sikret av hensyn til villreinen . Ved en eventuell oppdyrking av deler av Grimsdalen bør det sikres tilstrekkelig plass til at trekkene i området kan fortsette uhindret .

13.2 . 2. FOLLDAL KOMMUNE Det planlagte alpinanlegget i Gravbekklii vil sannsynligvis føre til større ferdsel innover fjellet, og dermed forstyrrelse i de mest sentrale vinterbeiteområdene. Dette til tross tor at det er planlagt en egen løype for sk iturister fra toppen av anlegget og ned til Nyseterveien. Anlegge~ bør ikke bygges på denne sida av Folldalen . En av forutsetningene for reetablering av villrein i DØrålen synes å være at området blir mindre utsatt for forstyrrelser. Restriksjoner i bruken av DØrålseterveien kan være ett av tiltakene.

13 . 2.3 . SEL KOMMUNE Den framtidige arealdisponeringa i Se l bØr ta hensyn til at Midt Rondane stammen er under oppbygging . Dette innebærer at også områder utenfor selve Midt Rondane må forvaltes forsiktig. Rc:,nda nemassivet gjør at villreinen kan passere fra nord til sør bare i områdene ved Peer Gynt, Rondvassbu og BjØrnhol lia. Det er :svært viktig at den videre arealplanlegging .gir villrein.e.n 1.enu.J.i9h,et til å bruke disse trekkveiene mest muli .g uf.or .st.y:rret.

Elre·n ·nytte.bygg .ing det l .egges opp til .i Kampe-n/Hava/.Grtlfmbe~k.l.iii iO.mrå::det kan f .ipre til betydelig større pxe -s.s .Piå ·P.e:e-r Gynt o-mråd·.e:t , :o:g .d:er:med ·også på trekkveien der. En lignende ,e'trekt vil kuwte 'bli ,re ·suJ.::.ta±e·it .av :Økt hyttebygging i næ·rli,;rge.nde o-mråå ·er ·:30,m ""Put.ten'/ ·s·ka:r.tlse~cErr .og s-Øndre del av Høvringen planso ·ne . ne-n vid .e·r.e hytte ·bygg.ing i di .sse områdene bqn: derfor begrense s s·:ter kt. !-Ronavas:ft,u ·har i en del ·år vært betj ,ent i ~en leng.re pe-riQde

·,vin ·terstid 1 o:g h,!ttt faste gjester. Med Rø-n.dvas'sbu' .-s sentrale 1il;liel±.9"g:Et1i"h:et i fto-ntl:ane, vil ·en vinter ·s·tid rn ·t'ho.1.d·svis :raskt 'ku·fl!n:e i:er li1es oiv.er .store deler av det sentrale Rondane. _o:e·tte inne bær.er .~gså at viktige vinterområder tor reinen lig.g .er ·svært uts.a:tt t i:l :f.o·r fo.rsty .r.rel ·se gjennom en del a .v vinteren. 'Vinter :s-es ,on.g;e·n p.å ·aon

·:r d'a-g .k-xy;s:s;e-r båd .e bil vei og stier/ lØ,ype-r rein .ens ·trekk nver U::J.ia, eg det ·er i barrnarksper i oden · parker ingsp.la -s·s på Sp:Ji:a:ng,e·t . ,'I .:for 'b'inael's ·e •med ·reguleringsplan for Mysus .eter er det lagt ·fl::am "for·s'l..a.g o-m 'å stenge veien på Tj ,ønnbakken. En s'J.i:k steng .nin:g ·iav vet.en ·vil ·føre til mi·ndre p·re .s-s innover lang is ·.tJila . "Tf:l t ·a::ket ··øør ·rr.renm:i-m.f'ipres fordi ;reinen da lettere ·kan pa'sster ·e :_qjenno-m omr :ådet, ta ··i :bru·k bei teo .mråde ne på begge sider av Ula og komme l .ettere ti l tr e~ k.veiene gj enno m Rondane ·massivet. Vintersti.d er s·jørnholl ia b etjent bare i påska. S1!ed-et 'ligger ·nær de v.ikticte vin te ·rom·rådene i Midt Rondane (,-beitene 1,a ·Be·ink±n:n -er s~ært vrk tige ), og den nåværende åpn±ng ·stid v-int. er ·'S'tid bør i~kk.e ut~ .itl es . · D-e-rsom c'i.et blir et større innslag av siml er i Vu'lufjell - bestan :den 'be .g,ynner diss -e kanskje å ka·1ve på de garnl ·e ka·l-v-ing:s-1.:>las·s:e-ne på ··nø.g:loftmyra og i Bl ·øyvang ·en(Siml-ehØi. Reinen °-e·r sær lig •s':§;rba:r r,p'.å ettervint ·eren , ·spesiei t kalvtung -e -si mler. F·o·r å tå me r ro i sentrale deler av Vulufjell, bør fer dselen ·he x lea.:es "bort, og hel.ler sa-mles i noe·n f å sentra 1le 1:ø.ypecr /stier. ·net ka,n ela vær .e aktuelt å legg-e ned l"Øypen"e'/'~ftiene 'My·s-u's·eter - ··:erj,.ø·rnhollia via 'Musvolldalen og Rondva,s·sbu ~Eld'åbu gj:enrrom $t"e .iatbu,cl..a':len. Og 0 heller satse på 'b-ruk av lØyp-em~-fstiene Ro-n:ci:vassbu - ~'B-j.ørrihol •lia :gjennom Illm-annd-ale ·n og ·ajiprnho ·ll±:a - :.

'13 :.2 ! 4. ·NORD- OG s·ø-R-FRON KOMMUNER

Om:J:.egging av lØy.penet t.et i Vulufj-ell, se se ·1 kommune.

P-ryada 'len er i dag v i ktig v·årbei teområde, og v·eien gj -.ermom dal.en bØr d.erfo ·r .aldri br -øytes. Me·s-t mulig av a kti.v±-ttete ·n ·hør tre ·kkes tx·am p'å s,i,t,r~.d.da a v Tj ·ørnseterfjel :let. 93

13. 2. s·. RINGEBU KOMMUNE

Ferdselen i Ringebu Østfjell er allerede svært stor, og bør ikke Økes. Det vil være en fordel å trekke ferdselen så langt vekk fra den alpine sone som mulig . Det er allerede gitt tillatelse til å flytte BreitjØnnbu, og det er framsatt Øn~ke om å flytte GråhØgdbu lenger vestov er og å få kanalisert ferdselen i forbindelse med disse vekk fra de sentrale hØgfjellsområdene. Det ansees som fordelaktig å gjennomføre disse flyttingene . Den planlagte vinterbrøytinga av Rv. 220 over Ringebufjellet vil berøre områder i og nær kjerneområdene for villreinen vinterstid . Den brøyta veien vil skjære gjennom dagens taste trekk ved Muen og en må anta at reinens muligheter til å bruke trekket vil bli begrenset. Hvorvidt effekten av en slik brøyting også vil forplante seg til reinens bruk av området resten av året er usikkert, men ikke usannsynlig.

I forbindelse med veien må en også regne med at området vinter og vår "åpnes" i langt større grad ~nn i dag, altså større vinter- og vårutfart. Muen ved Rv. 220 er allerede i dag et populært turmål. VinterbrØyting av Rv. 220 vil trolig få store negative konsekvenser for villreinen . Utfra hensynet til villreinstammen bør ikke veien brøytes. Kraftutbygging, De planene som er presentert i Samla Plan m.h. t. krafutbygging i Imsa er bare noen av de mulige utbyggings alternativene som kan bli foreslått. På kartene har · en vist hvordan dagens planer vil være i forhold til villreinens arealbruk . Imsas · nedbØrstelt, og nærliggende områder er i dag sentrale for villreinen gjennom hele året . Særlig er myrområdene viktige, ett ersom de er kalvingsplasser og sentrale beiter vår, sommer og hØst. Endringer i myrenes hydrologiske regime må derfor ansees som svært skadelig for villreinen, tordi dette kan redusere deres verdi som beiteområder. Viktige trekk krysser Samdøla og Asta, og eve ntuelle Økninger i elvenes vannføringer kan virke hindrende på reinens trekk. Det er usikkert om selve oppdemmingen av Imsdalen vil virke forstyrrende på villreinen . Men en må anta at det blir skader, på grunn av forstyrrelser, i anleggsperioden.

D~ foreliggende planer for regulering av Irnsa bør ikke gjennom føres. Eventuelle nye planer må vurderes i torhold til v i llrein ens bruk av i:,rnrådet.

Trornsa/Moksa; se beskriv e lse under Øyer kommune. Trase for ny merket tursti; se Vang kommune . 113:.,2. 6,. S,'ll0R' ·· ELV.DAL KOMMUNE

ID;eJ w.ikt.i.g.ste vå r -, S()mrne-r - og· hØ.,stloeite-ne , o:g; ka.1lv,.itl!llCHJS•1P11as is:e·?11:.e'i .æø-,acaiame· SØ;.r l i g·ger i de sØ'ndire d·e1.e n e ai"w St .ox-E:Jl.vdi1a:l. . l!t~itt..e, e;li S,Voæ·l!"·tt w.i..kticy ;e· o m·Jiåd .er, og. kc>mmut1..ew To.ar l!''iegi.ir;;:t ·:iz·ei.it.t arlt.

l\lJ.e:ili)..'elnl .ii die· s.ø:n~,r e die l: ene av M-.id t Ro nd:a.tl.e 0.9i R'.ID:11l.d'..at.ID,\es:ø11r er ail!l,t.e,.Jre~i\e· ~tel1'kt i;u::e,ss .et på g.runn av fierds ,e l fr.ai. lll.,~ftter ,, <:l,'lern, iai.t t: ia .g,s;b:e.m1 e·r p(l'.a:n l a:g-t i Gun:stads .e,te •romliMe -t. 0,9 1 .ii (J.le d!e:1.en·.eJ· a,.v. ~ø.mmM.!ll.l1e·r:t. 5-om· b·e,.rØ·t'e·t' Rond!a.ne sør hø,i. d!erf ·o·r redllills:~.re.s.

we ID:e·t e·r e-n1n.å uis.:Lkkert hvo ·r s.to ,:ir-e_. airea1e·:r \u.llll ].r;eimie'lil ,i'. Fa,m ·n v,.i:d:e.- omol7id!e·t: b,:ituke:ir . linn.til d ette e li a:v:k,lar·t., b.ø.r dtet 1.k:'ke s:J>de re om..rå,,q 1..1:tlD~g,ging , i citet·te ornråd·.et. Ant ~:!Ji i,,J:anJ!.ag;te . h1.·tte ··.r ± ,et

v,·.i:ndie;s·v.r~n/g';e-n)B .j:Ø,r s j,Øveg·en/Rv ~ 3 bip\r red 1use:res ; ..

Kilt§l:ft:u 1:tb~g .~n,g 1. De · pJ:anen ,e· m.: hi . t .. u1tbyw~· ;.il!llg1 ai,VI SØklt~ (ai s.om, e·ir J?·r-e,s.e·mtexrt i s·amJia Plan, el? loare :noelil aV' dle· mui1.ige m.rtbY%9iia <~Jsr-,. æ]t.e ·lrI?.ative ~lll,"e· som k.a,n, gj ·e-nn.o mf øre:S . De irul.'lfg:r:.e:P.,e-n.e, s-om l!lla9:tetlis· lPJll.c.l!n,e:-t ~ep .xe •s,entel!'er ,. eT k·airt.nestet i for hoJl.cfL. til v·.i:.J!lre-inen ;s. a.r ic a:] ll)llilll:k .

s:ø-&?kl..l'lill

: . ·r ·e·!ni.s-taimm·.en'. ;i; Rondane sø,r i omtJ1åd,et .

ae· f Qitell.ii.g;g.e-nctt..e lllltb.ygging :s·p,lane r f ·or sø,kku.·n.m. ~jjl s.an:n,s,i n.li.g1w.i:s: :fi;Ø,r:

T~1raise :ftø)r n~ m.e.rket tursti: s:e V:aag kommune.

113'.. 2 • 7; . AMO'F' KOMMUNE

S:kr.am'stad:se-te :.t.onurådet l.i.g1gier nær di.e s.ernt.·:r...ai1e. Vlåli' - ,, s..ømme:r- 0,.g : .R:aJ}v.i t;LgJs:oml:åd -en e ftor vil ireine n- i Ro.nd'an e s·ør. Ste .d1et . e:.li u-.tf .ar .t~u cpmæååie· a.v :reg;ioa ·a l betydning , og> h a,r d!e.s,su.t.e n , maæigie- b.~r t::ter ·. I deig. er d!ert lilen ornf.att. .enåe b·r4 ·ken . v.in.t e·r,st i d ~ro·m, e:r ct.t·.et: s-ti,fr'S',t.e; ~:)rof.l.J1em.e>tt .i ciL.e-tte ornrå.d.et" Bx uken , via te-r-st :Ld m..Ø·r i lil:N:e:rtfa,]l i:iut.e· 1 Øk.es .. ID;~-t p.1lanlaig rt.e- a nta ll fu.ytte.li' i om-råi<:1.te·t li>ØJt. r.e.di.ia:se,re :s ..

Ko.mm'l:rn.e n, aa.r en. liten- , men viktig : d el av :a:ondan-e SØ'æ:. lil:et. b.Ø.:r. .ikl:te· f _cp,:r.e.t as . .iiro..n)g·r .ep n.o·rd for :a:ring ,ebusetra.

D'e.a, B1-la'11.1la ,g·te · t:t:aseen , :tor n~ m.e·:uke·t t1.:1,r s:ti nre;J: 1omi a'

13.2.9. RINGSAKER KOMMUNE Trase for ny merket tursti: Se Vang kommune. Det er allerede så sterkt press i dette området at bl.a . videre hyttebygging bØr begrenses sterkt .

13 .2 .10 . ØYER KOMMUNE Trase for ny merket tursti: Se Vang kommune. Det er ikke planer om videre hyttebygging i Øyer statsalmenning. Kraftutbygging. I samla Plan er fire av de mulige utbyggings alternativene presentert. På kartene er inngrep i forbindelse med disse lagt inn i forhold til villreinen. Nye planer for utbygging av vassdragene -må vurderes i forhold til villreinens bruk av området. M De framlagte planene berører villr~inens bruk av området vår, sommer og høst, og bØr ikke gjennomføres av hensyn til villreinen. ·,-m,. .Kl L.D'EHENVl'SNINGER

.;t .itt. :e:t-.-a:t.ur .. ( 1} ·,M;pla,n A/S. 1981 . F·ore1 ·øpig rapport vedr-ør .ende :t-rilu 'fts -live .t ,i .Oppland fylke. Lillehammer. o·g bakgru-rmsc.i:oku·me·ntene til d·enne.

< 2} ~art •~. E .. K. , neitkøtter. -N. , Hohl e. P. , ·Hol'tve ·at. R. , MØ-1-l·e·r. i~ .,, ~'Vl,g:eru:st. V . . 1984. Rondane. Gyldendal.

( 3} •ao ·rg ,Kon-s.u.l t -A/ s. 198'0. Oft-entlige til ta-k .inne -n. f.r.i.lufts 1siekt -c'l:'.'e11 ,i li~di'na.r·k fylke. ltamar . ( 4) Byf.u{t,lH?n, J. 1981 . Figurer i publik. as j or.rer. Rapport 81 I 2·a,

S$at..is ·t i'~k Sentralbyrå'. Oslo. •.1 ,:i .. ( :4·b) :Da:h'li-n,-E.1"982 . Innberetning om registrering av- kul:turitd :nner i fo,t;bitHi:e-ls ·e med pl:aner om nydyrking i Einbug :gi:ialen, Dovr.1e kt>mmuh:-e, ··oppl -a:nd. universitetets Oldsa -ksa:mling, Oslo.

( 5) J:>e;n N·ratet for statens -skoger. 19·84. Arealpµln f:Gr _g.t.a.1!'1!U'is Skoger i 'Dovre ko-mmtme. Lill ·ehammer.

( 7) Diil:':eJtt ·o.ratet for vilt og 'ferskv-anns1:isk. ud-atert. "'til vi .ll'Xt!in .jeg-iern~ på. Rat ·dan!j'ervidda. 'Trondheim. ·

(8) .oovr ,e -kommune . 1978. Generalplan 197 .9 - 19·9·2. iDtw-r-e. (9) :.l)'oV.retjellUtval-g -et . 19.79. 'J3ilå :g ·1 til .inn -st-il li -nge.n: Regi :streringer 1\splan A/$. Lill ·ehammer. (10) 'Dovt'·-eifj-e·11utvalg-et. 1979. I ,nnstilli.ng. om ·tiltak for 'friluft-s liv og reiseliv m. tn. lang-s E6 /Rv. 2 9 -over -oovrefj--ell. As plan AJ.S. ,Lil-1:ehammer.

( 11) :f'b·lliial l•komm-une. udatert. Generalplan 1983 - 19~9·3. Foll!d-al.

( 12) F-ol -1-:ttal kømmune. udatert. 'Folldal. Tu:tistbrosjyr -e o-v-er 'Fo1ttial ko'mmune. (13) ·,Fl'.'øn « ~m-mune . 1~r7-'5. General :plan 1·97:6 - 8'7. Vitn rtl!a.

( 14) ·He l ·ber ·~ ., c . 1 9·a 4 . Rutenett-et. s . 11- 1 9 i : "11. ··'Ande~s-e-n (:red.) Ro·ndan ·e/Li.ll.eharnmer. Fjell '09 Viijde. ·'A:rbo·k -- 11·6, 0-si"O.

( 1!i) ·H'ohle ., P. 197·6. Til fots i RONDA-NE-DOVRE·FJEL'.t.r-T'trOL'DH~IMEN . 'G,Yldendal. Oslo.

< 16 > ·HoJ:t-e, V. 1977. Villr-einomr.A:d ,t1ar i s~r--Norg-e. nv·F - Viltkontot-et . T t 't;,.nah·e.i'm •

(16b.) J:or-åh'Ø:Y, ·P . og Reitan, O. 1'9'83 . ViltundersØk ·elS-:er i s,økkunda~ bmr-ått-et ,i s tor -:...;:E:l vdal kommune , i an l edning p'lan:la"gt Rraftut bygg,i ·n,g. OVF - R·egul ·eringsunde ·rsøkel ·s-ene. "i'rondheiln. 97

17) Krafft.A. 1981. Villreinen i Norge Utbredelse og bestands- størrelse av villreinen i Norge . OVF-Viltforskningen . Trondheim. I 18) Landslaget for Reiselivet i Norge. 1983. Norge 1983, campingplasser - ungdomsherberger . 19) Landslaget for Reiselivet i Norge. 1984. Norge 1984, Hoteller, sommer. :20 ) Lenvik, o. 1980. Reinen i beite. Forelesningsnotat. Reindrift - RO 1. Norges Landbrukshøgskole. (21) Lillehammer kommune, 1983 . Forslag til Generalplan 1983- 1994. Lillehammer. {22) Mobæk, A. 1982. Småkrattverk i Hedmark. Frilufts - og naturvern interessene. Hedmark Energiverk, Hamar Fylkes Friluftsnemd. Hamar

(23) MØlmen,Ø. og Reimers, E. 1977. Samle~ 1 vurdering av skade virkninger på rein ved utbygging i v Jotunheimen/Breheimen. Viltbiologiske . forundersøkelser i ~otunheimen/Breheimen . (24) Nord-Fron kommune, 1982. Generalplan for 1982-93. Vinstra.

{25) NOU 1983: 44 . Vilt og terskvannsfisk og vassd rags ve rn . Universitetsforlaget. Oslo.

( 26) NOU 1983 : 45. Friluttsliv og vassdragsvern. Universitetsforlaget . Oslo. (27) Oppland Fylkeskommune. 1985. Tiltaksplan for reiselivsnæringen i Nord - Gudbrandsdal. Lillehammer/Otta. {28) Ringsaker kommune. 1983. Generalplan 1983 - 94. (29) Reimers, E. 1980. Reinen. s.402-421 i: R. Frislid og A. Semb-Johansson (red.), Norges Dyr . Bind 1. Pattedyr. Cappelen. Oslo · (30) Reimers, E. 1980. storviltet. Norges Jeger - og Fiskerfoibund, Landbruksforlaget. Hvalstad. (31) Reimers, E. 1984. Vi rkninger av menneskelig aktivitet på rein og caribo u. En litteraturstudie. Zoofysiologisk insti tutt, Universitetet i Oslo. NVE-Vassdragsdirektoratet, Natur - og Land- skapsavd. Oslo . · (32) Reimers, E., Hage land, J., Winther , E . , HeitkØtter, N. & Eide, G. 1982. Villreinen i Rondaneregionen. Jakt - Fiske - Friluftsliv 111: 36-39 & 84- 86 . {32b) Reiselivslagene i Oppland . 1984. Velkommen til Oppland. (33) Ringebu kommune, 1983. Generalplan 1982-93. Ringebu. (34) Ringebu re iseliv sf orening. 1984 . STOP Ferieguide RINGEBU. Ringebu. (·35) .samla Plan For Vassdrag. 1984. Prosjekt 31 Ula k:raf-~verk. Vass ·li·ra:g.srap_port. Lillehammer .

(36) .Samla Plan For Vassdrag. 1984 . Prosjekt I1nsa{:S-Økkunda. Va-ss ·dr.a .gs--rap.po.rt. Hama.r. (37) .Samla Plan For Vassdrag . 1984. Prosjekt SØltkun"da . Va·asdrags r.ap.po.r .t. Hamar.

( 38·) ·'.samla Plan For Va-ssdrag . 1984. ·+-romsa/Moksa :va-s-sdragene . ·Va::rs dra.:gs~.a,,P,p·ort. 19.8 4.

( 3·9) '"S:a:mla ,Plan F.o-r Vassdra .g. 1-98 .4. 3 2 Rosten ki:a.f-t'v:e.??:k. va·s;sdrags ..ra;ppo .r.t. Lillehammer. (4.0) .Schumacher ., T. 1984. Planteliv. s. 10 1- 106 i: ·lL "Andersen (red.), -Rondane/Lillehammer. Fjell og )lidde. Arbok - 116. Oslo. ''.·! C'41 ) :Sel :,Jc-ommune . 1 ·9 a 2 . Genera -lplan 19 8 3 - '9·5. .O.tt-a. ( 42) S·kogland, T. udatert. Utbrei:Iel ·se, .bes;tamis .ut.v;ikling, p.roduk-sjon og biotopvalg hos villrein i snøhettaområde .t .DVF-Viltforskni'n _g-en. ·Trondhei •m.

(42b) .=skogland, 'T. 198-3. The effects of .density ..dep .endent re.source ili ,mLtat l on on size of wild reind ee r. Oecolog ia 60: 156-168.

(43) Skogl -and, T . 19.84a. Villreinstamm e ne på Dovr .efjell. ·s. ·107- '1-2'1 d. : H. AnderS'en (red. ) , Rondane/U ill ehammer. Fjell og Vii:l de. ,Ai.bok - 11·6. Oslo. (43b) Skogland, T. 1984b. The effects of food maternal cond ·itions on ·f ·etal growth and siz e in wild reinde -er. Rang i"fer 4 ("2'): 3·9-46. (43c) Skogland, T. 1984c. Wild reincleer forage- ·ni~he organization. Hola rc tic Ecology 7: 345-379 . Copenhagen. (43d) ;Skogland,~- 1984d . Betydningen av tetthets -a vhengig mat- begrensning på kalveproduksjon og kroppsstørrelse hos vill n.ein ·som ·g.runrilag for forvaltningsmodeller . s . 35-4°6 i: Viltrappo r t nr. 29. OVF-Vil t f orskningen. · ( 43e) Skogl ·and, T. 1985. Life hi story characteristic:s _of wi l d reindeer ' · (·Rangifer tarandus tarandus ' L.) in relation to the .i -r ··fe.od resou rc e·s; ecolog .ical effects · and behavioral ~aq.apation.s. Med- ~eLelser fra Norsk Viltforskning, 3. serie nr. 14. DVF- Vilt f ·orskning .en.

(44) Skogland,T. og MØlme n,Ø. 1980 . Prehistorie and present habitat distr i bution of -wild mountain Reindee ·r .at D.ovref je..L.l. in Reimers, 'E., Gaar~,E . , abd Skjenneberg,s . (eds) 1980, Proe. 2 nd int. reind eer/caribou Symp ., RØros, Norway, 1979. DVF, Trondhe i m.

(45) "Sto ·r - Elvdal kommune. 19·83. Generalplan for :stor-Elvdal kommune 1~83 - 1994 . Koppang. 99

(46) Tregde, K. 1984. Vær og klima i området Dovre - Lillehammer. s. 122~126 i: H. Andersen (red.) Rondane/Lillehammer . Fjell og Vidde. Arbok - 116. Oslo.

(47) Turistkontorene i Midt-Gudbrandsdalen. udatert. Guide '84. Midt Gudbrandsdalen (48) Vang kommu~e. 1980. Vang kommuneplan, Fase 2, 1981 - 1985 (1990). Hamar. (48b) Viltloven . 1983. Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, med endringer ved lov av 8 . april 1983 nr. 17. (49) øyer kommune. 1977. Generalplan 1977-87 . Øyer. (50) Amot kommune. 1975. Generalplan - 1. Registreringer . Rena .

Kstrt, brev, . dokumenter m, v, . ,\ (50b) Bråtå,H.O. Registreringer og observasjoner. (51) Den Norske Turistforening. 1984. Planleggingskart for Rondane. (52) Den Norske Turistforening. Hytter og kvisteruter påsken 1984. (53) Folldal kommune . Hyttekart over undersøkelsesområdet i Folldal kommune. (54) Gravbekklii skiheis. Kart over planlagt skiheis og nedfartslØyper ved ·Gravbekklii. (54b) Gudbrandsdal Skogforvaltning. Oversikt over antall hytter i Øyer statsalmen~ing og kart over statsalmenningen . (55) Hamar og Hedemarken Turist f orening. 1984. Beskrivelse av torslag til forlengels e av eksisterende turløype fra Rondane. Hamar . (56) Herredsagronomen i Folldal . Brev om dyrka og dyrkbare arealer i Folldal .

(57) Løypenett fra Mås åplassen . udatert. Kart over skiløyper ut fra Måsåplassen i Ringebu. (58) Norges Geogratiske Oppmåling. Kart i målestokk 1: 50 000. (59) Norges Geografiske Oppmåling. 1977. Turkart - Dombås og omegn. Løypenettet ajourført 1974. (60) Norges Geografiske Oppmåling . Turkart over Lillehammer og omland. Målestokk 1: 50 000 . (61) Norges Geogratiske Oppmåling. Skikart over Ringebu. Målestokk 1 : 50 000.

(61b) Reimers, E. 1985. Komme ntar til rapportutkast. (r6-2·) '. E;>iu~ebu t.Ci;l.'l'.ma:-nnska,p. 1.9,!8:J . Retnd.n.g:sD.:i:J:,.,,j e.·r · i.'Q:a:t b~st..~.:Jl•~~gg ii.l:!l\fJ.::.. rt~~:lfæ.:~t-t. 1t.Jla;. mø·,te :};)0.k.

('6,4,)', lv~.n-gje·):,.u, kommu,n~. t9 ·&.t .. H·~~t.er.e~:is ,1z·re ·1Lin9;. ~>l'l.~~p-l: .~m 119.iæ11-9.13.;._ Ka>»:\ :• .

((6,4 ~)' Flu.i.n.g~:b.u: &Qrnmun.e:~"h:y1.1;.e--.. 119 8.31. Bamp.e·ft$eJtØ:Miv.e~ ~t:t.te\lt. :tt~i llu.,j'ttJ5:.lJ.ø:~-e~ ij~li:ag,tJ;~ : !i.. Q1v,e-;r s.ikt. O)U;t-ll' :1ø,Jma,qeL': om, bomp~n.,g~JJ.Ø~:Vie:,. Ot.s,k·i:·.il.f:.t: f~-~ rnø..t .e.:!u:)_k ..

(6:.5.)! ~n9.iie:b.11i kømmun.-e1 - E:e:is:.eJJ.i.:.v.s.ut::v:a.l:g.e-t-. Re.iii~.el.i\te;b$;diX::-:ii.tt.~~ :it ~n,q.e .ØJ.J1.. SMa·r · på', s·E!Ø'z>.~e.~ ·Qd~!l:..~,..ø-~e.--ls·.e· .i; 119)8.0.1••

(! 6;6_) :; ain~-s1cl.ik.~:.J;:: :i_;a-kt_..., 0~9: :ftiSk.Q"Øffl'l!':å.de·. UctiJ:'t~•r :t ,. Q,V.-E:.>Jt~li~t ·$~ _a,».~ ; ø.m; j:&;ktt:"'" Q.9) :ti:'itS;&&.11\Uil!igb .ete -J? t. );!.i:n,l.s.ke-. Sa·me.-Jie= G),g i ij·~ .:ittJl'll\1,, Htii~~N ~,. We>.l:Q!r.'Et>. Q1;J; N'.$.sy a,,;iime:nnd:Jig;e\l!:, Bm:u:mun-e'.d:a-l!... .

\ (.6.7:). a...on'd.·:ain-e. F:-J.e·l:.l.s.:.Lkring:. Rpn:~ar;te ·::-· k-a,rt· ove-:r.- m-ei:i:r;ke.d:e:lJ .Ø"M·P:eili:ft'*. $AM·r ·.i:rt~,en,,, ~ .-s\u2~ 2te ,1t, R~hamn o.g- ltond~ ·l:hkk ..

C.6!3), a.Qn.d.&;ll'~ N:ø~<:iiv..-:t _ldt:i:t~.hn.u.t-v~l.f:P.. ~ -~,.,- av.· 11t 13) 11918!4'i. t-..i.:U lll:it~:riJ.tki.~ktG>.ll\l:"'· man® i Ø'$,"h.:l.a·n.d'e.:t. ..

~.70 )· RQnaæ:t,f;tJ ~,Ø\X· v:.ii.11.lt~inu .tval _gi._ D'iL.w.. &.n-smeJtd.·.il.ng;e,it.,

(,71.)· S~·ll J;o~cU;)X~~:k.ont.or. Bre-v , Qm, df ,rka OSl d~rkd!laille· a,~a 'l ~~r- i:. S'~ ko.mm1u1~..

(17"2:-) ~ ~l 'J~M,Ete.111:P, .å:. Ve.n-ab~gø.:fj e.-ll~e,t: .,. a·.iin~.t>u1.. lteN,:ii.

(._?:3J_. s:kdi1ØY.,P.~.;it qmkx:i ng,: S;~o.r e .f;j ~JJl!S.e ,te.:l;.t'S.k:i,esr~ i.tn91ti::te.1Ul ..,

(.7 4,) 'tU~l .Ø~P-en.e· ~ iøll:.d-..a•l!_. ov.er$,tkit o:i.te-r · uiat.t:EUi1.- Q~ s.mumet": t·l\1Jrl!Ø,•1;p.1Ht it. Fø.liJ.t

C7 ·5. )1 Ø~elt' k.Qmmune-. BØY.,P,.e·ka-ll't fø-r· Øi-e~- :tfj;e]l!~:11: ..

C.7 6.,)· .bmø..it:. kømtnllln:,;)c.. J?ø~.s.J:ag· t.:.i:l. aene;p.alan· 1[e:1t S"k·ita.'ll\.B*:~~xi!:®t Qllt~:.ålde-tt •.. 5a:il'tlt •.

1 ;i:ntt., '.n,j iu~~: QW oew_~. m.ed'di. <,1a:1>, l?,;@ Ji;ei?tg., E.i.d:,.F·u,;rn·.e.e; Sa,me..ii..e:·. t7 ·Si.): a.as~~ B:Qn..d,a.,].• . F·j~]j ])opp.s, ,y,,l):s:ma.,nn,.. $t .~'ll ....·Ell.v.:d.1a ·Jl.• .

(i7.. ~;1} _: ~1:..e:n, &!13:~:n~

C8 _11; )i .R~id.)u:11

C.82 · )- D.e~ N0.1?:S\°kle,.'D.utis ·,t ~! ..o '.r_em.ing.. 0,s:J)Q" (!.8·1J·,)· Fa>l\d~~t . t:1111:;ii.s~te.d :. (·83i;>J; ~ ll.±n.ffi Fjce-•1'cts,t:adi •. .ElEt~,ty,,re,~ Qømb.ås-t .un. Oovr~- ••

C84') · Fte ~lJ:.:s:~n1 c.-arn:p·1mJ!- 101 - (85) Tor Flogenfeldt jr . . Amanuensis ODH. (86) Fokstua fjellstue. (87) Folldal kommune; Håvard Bonesvoll (ordfører), Per Brennodden (rådmann), Stein Brennodden (generalplanlegger), Einar Sletten (turistvert) og Storm Øyen (turistvert). (88) Furuhaugli Turisthytte. (89) Gudbrandsdal Skogforvaltning; Erling Gartland. (90) Paul Granberg. Gausdal. ( 91 ) Jan Hageland .. Fjelloppsynsmann, Dovre. (92) Norman HeitkØtter. Fjelloppsynsmann, Sel. (93) Herredsagronomen. Dovre. · (94) Hjelleseter. Dovre. (95) Lillehammer kommune; Ivar Vangen og BjØrn Sveen. (96) Lillehammer Turistkontor. Lillehammer. ( 97) Are Mobæk. Samla Plan medarb. Hedmark. (98) Nermo Fjellstue. Øyer. (98b) Tore Nielsen. Hamar og Hedemarken Turistforening. Hamar. (99) Nord-Fron kommune; Johan Brandvol. Kommuneingeniør. ( 100) Nord Gudbrandsdal Turistkontor. Otta. C101) Ottadalen Kommunale Billag. Otta. ·.~;' ( 102) Philske Sameie; Knud Maartmann. Bestyrer. ( 103) Pellestova. Øyer. ( 104) Ringebu kommune; Per Morset. Planlegger. (105) Ringsaker kommune; Per Kjos. Planlegger. ( 106) Sel kommune; Rolv Øvstedal. Planlegger . (107) Stor - Elvdal kommune; svenn Ove Skjæret. Planlegger. ( 108) Halldis Solli. Folldal. ( 109) Håkon Solvang. Konsulent . Amot. ( 110) Kåre Svendsen. Otta .. ( 1 1 1 ) Oddvar Stensrud. Fjelloppsynsmann. Øyer . ( 112) Storefjellseter. ( 113) sør - Fron kommune; Kjell RØnn (bygningsing.), Trygve RåbØl (herredsagronom) og svein Stensrud (ingeniør). ( 114) Knut Tvete . Formann i ØstkjØlen Grunneigarlag. ( 115) Vang kommune; Olav HØyås (ingeniør) og Erik Aaseth (ingeniør). ( 116) Vinstra Turistkontor. Vinstra. ( 11 7) Bjørn Wegge. Fjelloppsynsmann. Folldal. ( 118) Erik Winther . Fjelloppsynsmann. Ringebu. ( 11 9) Arve Øyen. Folldal. ( 120) Øyer kommune; Torstein Hansen (avd.ing.) og Eivind Fossum (herredsagronom) (121) Amot kommune: Finn Nygård (planlegger) og Mannfred Vestli (avdelingsingeniør). 0 FEGNFORKlAHI:NG· 0

~~lE'AililrJfUJ((:: GR'IJNN!

K~'NEOMRttØ: m'Øm.k·. (JIJTØlln·. Fi~SIDijMR1'0lit:: m~øm , 9.'li,Ønni T.mBlUlæ&t,MifltDE'.:· ]~ grønn,

T'tmtæGElt!r. Imt:JR::. lil\fæk grønni

KAl1V•liNGi:. GfllNN1 0 KJiD1iml1~m-E.:: mømcrg;t'Ø'nn : Ul~ ; 0,

'nliOllilrG&:E'. ~ll~NGS r-· OrGADE'::: DrØ'.l?Jt'~Ønn: 1~1. Il

Rsm·. .. ····r······

lNNGREP· i&'Sæ'SiBRENDEJIINGREP~ . Bhk P.-l!AIUGTsE·, JiNNGR,ER·: R8.n

~P.ENi V:fili // &tl. ELLER{ ~*A'. I:.ØY·P.E /- UMERKA\ nøæfil.. .I 6 # ,' a

E;U{HRIENG.6,P.ril&S: t' UJI!F.AR"l!SS!DED> /! ALP·DNANLEGG...... p * ··WH D, OmR'A:. Mim~, /' ~E-].BØMI A'.NNE'.J.'(ise ·.. ka:p;,. a:1_1, , ..... , •.• . . j r.--'1 t A...... ~= .&. i ! r IfL~!RfUlRØRS\10.N~LE S~LER 1 F0R'. ~IDAiLE, S·ENGE-Rt ] H1't.T.'!æW/15B'llRBRl OG, Ø~·lH{t+AW.JJENG-sBE[i)ltIF.:'DF!R( '! \

0 ,I