Budsjett og økonomiplan 2017-2020
SIRDAL KOMMUNE-RÅDMANNENS FORSLAG
Innhold Rådmannens innledning ...... 2 Endringer i forhold til inneværende økonomiplan ...... 18 Forslag til Statsbudsjett ...... 22 Tiltak for å balansere og styrke kommunens driftsresultat ...... 24 Prisendringer 2017 ...... 29 Næringspolitiske virkemidler ...... 32 Tiltak i Økonomiplanperioden ...... 37 Hovedplan vei...... 40 Status og utfordringer 2017-2020 ...... 40 Enhetene ...... 54 Investeringer 2017-2020 ...... 56 Økonomiplan perioden 2017-2020 ...... 63 Hovedvedtak ...... 67 Vedlegg ...... 69
1 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Rådmannens innledning
Økonomiplan 2017-2020 er et omfattende dokument med mye informasjon om kommunens virksomhet, forutsetninger for kommunens økonomi framover tid og forslag til nye tiltak og investeringer. Rådmannen vil under peke på noen sentrale forhold som er av betydning for økonomiplanen for de kommende fire årene:
Sirdal som egen kommune også etter 2020 Det pågår nå en kommunestrukturreform. Kommunestyret i Sirdal har sagt nei til sammenslåing med andre kommuner. Fylkesmannen i Agder har i sitt råd til regjeringen foreslått at Sirdal og mange andre kommuner bør bestå en tid til framover, men at ingen kommuner på Agder over tid bør få fortsette alene. Det er usikkerhet om hvordan regjeringen og Stortinget vil fastsette en fremtidig kommunestruktur våren/sommeren 2017 med virkning fra 2020. Rådmannen legger til grunn av Sirdal kommune også vil bestå som egen kommune etter 2020. Dette ligger som et viktig premiss for rådmannens forslag til drift- og investeringsbudsjett i økonomiplanperioden 2017-2020.
Utfordringer knyttet til pris på elektrisk kraft m.m. Økonomiplan 2017-2020 viser med tydelighet at Sirdal er en av kommunene i landet med størst inntekter fra vannkraft. Sirdal kommunes økonomi er tett knyttet til markedet for elektrisk kraft og reguleringer og vilkår for vannkraftbransjene. Lavere priser på elektrisk kraft i markedet påvirker kommunens økonomi gjennom lavere verdsettelse av vannkraftanleggene med lavere inntekter fra eiendomsskatt som en konsekvens. Videre påvirkes kommunens årlige utbytter fra Agder Energi, som er en stor vannkraftprodusent. Riktignok er det en forsinkelse i lavere utbytter, men fremtidige utbytter fra selskapet øker sannsynligvis ikke de kommende årene.
Sirdal kommune fikk i andre halvdel av oktober 2016 tilsendt grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt for 2017 fra Sentralskattekontoret i Moss. Grunnlaget viser etter administrasjonens gjennomgang en nedgang i eiendomsskatten med 5,2 millioner kroner fra Sira-Kvinas og Agder Energis kraftanlegg. Tonstad kraftverk som utgjør om lag 80 % av Sira-Kvinas eiendomsskattegrunnlag fikk bare en moderat reduksjon i verdsettelse. Rådmannen frykter at verdsettelsen av Tonstad kraftverk kan bli vesentlig lavere ved utskriving av eiendomsskatt for 2018. Samtidig øker eiendomsskatten fra Statnetts nye anlegg i Sirdal basert på gjennomførte investeringer per 31/12 forut for det enkelte skatteår. «Full» virkning på eiendomsskatten fra Statnetts anlegg forventes imidlertid først i 2019/2020. Rådmannen vil også presisere at det også er politisk risiko forbundet med vurderingen av fremtidige inntekter fra eiendomsskatt både når det gjelder vannkraftverk og overføringsanlegg/nett.
Den 7. november 2016 fikk administrasjonen innsyn i Statnetts beregning av fremtidig eiendomsskatt fra selskapets investeringer i «Vestre Korridor» m.m.. Statnetts prognose per november 2016 er at selskapet skal betale om lag 28,5 millioner kroner i eiendomsskatt fra sine anlegg i Sirdal i 2023. Dette inkluderer også NordLink. Statnett bemerker at det hefter usikkerhet med prognosen fordi den avhenger av investeringstakt, anbudspriser, statlige regler for utskriving av eiendomsskatt og avklaring av verdsetting av nett, jf. pågående rettssak mellom Statnett og flere kommuner. Uansett vil full virkning fra eiendomsskatt av Statnetts investeringer først inntreffe om et par økonomiplanrulleringer. Rådmannen har derfor så langt ikke lagt inn mer enn 12 millioner kroner i netto økning av
2 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune eiendomsskatt fra Statnett på slutten av økonomiplanperioden 2017-2020.
Langsiktige priser for elektrisk kraft er lavere enn på lenge, men kraftprisene for 2017 økte kraftig fra september til oktober i 2016, rundt 40 % økning. Høyere kraftpriser for 2017 får konsekvenser for Sirdal kommunes ordning med subsidiert kraft til fastboende og lokalt næringsliv. I juni 2016 anslo rådmannen at «Sirdalstariffen» koster kommunen omlag 650.000,- kr for 2016. Nå er rådmannens overslag at «Sirdalstariffen» forventes koste kommunen omlag 2,8 millioner kroner i 2017. Denne økningen påvirker kommunens driftsresultat negativt. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak av juni 2016 om at «Sirdalstariffen» skal fortsette på dagens nivå.
Lavere finansinntekter Sirdal kommune har rundt 100 millioner kroner «på bok» og en samlet gjeld på ca. 267 millioner kroner inkludert investeringer i vann- og avløpssektoren. Cirka 1/3 av kommunens gjeld er knyttet til vann- og avløpsinvesteringer. Denne gjelda dekkes av årlige gebyrer og tilknytningsavgifter.
Sirdal kommune har hatt en god bankavtale som ble inngått med helt andre rentebetingelser enn dagens. Ny bankavtale reduserer kommunens margin på innskudd markant. Samtidig øker rentene på kommunale lån noe. Samlet sett innebærer dette rundt 2 millioner kroner lavere finansinntekter for kommunen årlig sammenlignet med 2016.
Tilpasning av driftsutgifter til driftsinntekter Sirdal kommunes driftsutgifter har over tid utviklet negativt sett opp mot utviklingen i kommunens driftsinntekter. Noe av dette kan forklares med regnskapsføring tilskudd til investeringer som kommunen ikke selv eier. Videre har utviklingen i kommunens inntekter fra eiendomsskatt m.m. ikke fulgt utviklingen i kommunens viktigste driftsutgifter som er lønn og sosiale omkostninger til kommunens mange ansatte. Kommunen har de siste årene ikke klart å snu den negative trenden der utgiftene øker/er større enn økningen i inntekter.
Kommunestyret vedtok i juni 2016 at alle enheter skulle legge fram forslag til 2,5 % reduksjon i driftsbudsjettet. Forslagene fra enhetene oversendes til kommunestyret som egen sak. For enkelte enheter er det krevende med 2,5 % reduksjon ettersom de enten har mye «selvkosttjenester» i sine budsjetter eller at de har fått tilført midler for å dekke opp for kostnadsøkninger.
Noen av forslagene til reduksjoner innebærer færre årsverk i organisasjonen over tid. Dette bør kunne gjennomføres med omfordeling av arbeidsoppgaver, bruk av ny teknologi m.m. Samtidig vil færre ansatte også kunne føre til redusert kapasitet, utfordringer med å bygge opp kompetanse og større arbeidsbelastning på andre ansatte.
Rådmannen har innarbeidet noen av forslagene som kom fra enhetene og også lagt inn noen ekstra tiltak. Disse reduksjonene og endringene følger som egen tabell/delkapittel i rådmannens forslag til økonomiplan.
Rådmannen velger å legge inn forslag til to utredninger som gjelder dreining av kommunens pleie- og omsorgstjenester med færre institusjonsplasser og styrking av hjemmebasert omsorg og sammenslåing og flytting av Øvre Sirdal barnehage til Sinnes skule for å etablere et oppvekstsenter i Øvre Sirdal. Begge disse forslagene krever grundige utredninger og medvirkning fra berørte interesser og ansatte. Omlegging av driften på disse områdene kan først gjøres om et par år avhengig av utredning og politiske vedtak med nødvendig oppfølging av investeringer m.m.
3 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Nye idrettsanlegg Kommunestyret vedtok i september at bygging av en ny flerbrukshall i Tonstad idrettspark skal være den prioritere investeringen i idrettsanlegg ut økonomiplanperioden. Rådmannen har videreført gjeldende bevilgning på 17-18 millioner kroner til flerbrukshallen. Spillemidler kommer i tillegg til dette beløpet. Flerbrukshallen er under utredning før nytt vedtak i kommunestyret. Nærmere utredning og prosjektering av hallen vil vise et mer korrekt kostnadsoverslag. Inntil videre forholder rådmannen seg til de avsatte 17-18 millioner kronene.
Rådmannen har ikke prioritert å legge inn kommunale tilskudd til videreutvikling av Feed Skiarena og oppgradering og rehabilitering av skistadion på Tjørhom. Disse anleggene er i privat eie og kommunale tilskudd til anleggene må føres i kommunens driftsregnskap med de følger dette vil få for kommunens driftsresultat. Rådmannen mener at de folkevalgte selv må vurdere å prioritere tilskudd til ett eller begge skianleggene på Feed og Tjørhom. Kommunale tilskudd kan i så fall belastes kommunens «kraftfond».
Investeringer Rådmannen har lagt inn et par mindre investeringer i kommunale veier, men velger også å ta ut nybygg (frittstående) til Tonstad barnehage. Tonstad barnehage har i utgangspunktet tilstrekkelig godkjent leke- og oppholdsareal tilpasset antall barn. Barnehagen har i tillegg benyttet lokaler på Monan til 5-årsgruppa. Ved utsette bygging av et tilbygg til Tonstad barnehage reduseres kommunens investeringer med om lag 10 millioner kroner. Dette tilsvarer i underkant av 1 million kroner i reduserte renter og avdrag per år som ville ha belastet kommunens driftsbudsjett.
Rådmannen foreslår å utsette tilskudd til bygging av gang- og sykkelvei Tonstad-Seland med ytterligere ett år til 2018 og 2019. Ettersom gang- og sykkelveien ikke er en kommunal vei vil «tilskuddet» til investeringen måtte føres på drift. Dette tiltaket er finansiert av «vanlig» drift og ikke ved bruk av «kraftfondet».
For øvrig foreslår rådmannen en del mindre, men viktige investeringer på ulike enheter, eksempelvis nytt ventilasjonsanlegg på kulturhuset, nytt adgangskontroll-/låssystem på Sirdalsheimen, digitale trygghetsalarmer og ny bil til transport av brukere i avdeling for psykisk utviklingshemmede.
Mål for 2017 Målsettinger for kommunens ulike enheter for 2017 legges fram i egen sak som behandles av kommunestyret i november/desember 2016. Målsettingene supplerer økonomiplanen med «bestillinger» fra kommunestyret til kommuneorganisasjonen.
Ikke-prioritere driftstiltak og investeringer Oversikt over tiltak knyttet til drift og investeringer som rådmannen ikke har funnet rom for i sitt forslag til vedtak eller ikke prioritert av andre grunner følger som vedlegg, slik at folkevalgte organer er informert om disse innspillene.
Tonstad, 6. november 2016
Inge H. Stangeland Rådmann
4 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Forutsetninger i økonomiplanen
I kommende kapittel vil rådmannen vise hvilke forutsetninger som legges til grunn i økonomiplanen 2017- 2020.
Prisjustering Enhetene har ikke fått generell kompensasjon for prisstigning. I budsjettprosessen har oppdaterte tall på store utgiftsposter blitt henta inn.
Forutsetninger lønn Rådmannen legger regjeringen sitt anslag for lønnsvekst på 2,6 % til grunn. Dette gir et behov for oppjustering av lønnsmassen pr. september 2016 med 1,75 %. For å styrke økonomistyringen på enhetene legges nå lønnsoppgjøret for 2016 inn i en sentral lønnsreserven. Lønnsreserven fordeles på enhetene i etterkant av lønnsoppgjøret.
Pensjon
KLP Rådmannen legger KLP sine prognoser til grunn for beregningen av pensjonsutgiftene. På enhetene avsettes 10,70 % av lønnsgrunnlaget til pensjon. I tillegg kommer reguleringspremien og premieavvik som budsjetteres sentralt. Kommunen legger siste tilgjengelige budsjettall KLP til grunn
Statens pensjonskasse Det budsjetteres med en arbeidsgivers andel på 10,25 % i pensjonskostnader for undervisningspersonell.
KLP SPK 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Samla kostnad 21 582 17 287 17 902 2 395 3 326 3 378
Innbetaling(inkl arbeidstakers andel) 16 689 23 714 25 310 3 059 3 159 2 786 amoritisert premiavvik 4 366 -526 316 -290 373 206 Premiavvik 527 -5 901 -7 724 -374 -206 386
Figur 1 Pensjonskostnader 2015-2017
Frie inntekter KS sin prognosemodell legges til grunn for budsjettering av skatt og rammetilskudd. Tilgjengelige tall pr. oktober 16 baserer seg på regjeringens forslag til budsjett. Vi har fortsatt ei mindretallsregjering, og kan derfor forvente noen endringer i forhold til forslaget som foreligger. Eiendomsskatten tar utgangspunkt i vedtatte takster, samt grunnlaget sentralskattekontoret bruker for å fastsette eiendomsskatten for kraftverk.
Demografi Folketall og sammensetningen av befolkningen er sentrale styringsparametere for en kommune. Sirdal kommune har et uttalt mål om økt folketall, og kjører en aktiv politikk for å legge til rette for å nå
5 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune dette målet. I innværende 4 års periode har folketallet økt med 12 innbyggere.
Folketallsutvikling 2011-2016 1860 1850 1847 1847 1840 1835 1835 1830 1820 1822 1810 1800 1794 1790 1780 1770 1760 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Figur 2 Folketallsutvikling 2011-2016
De viktigste forutsetningene for fastsettelse av rammetilskuddet er innbyggertallet og sammensetningen av befolkninga. Målt i forhold til gjennomsnittet i kommune Norge, er Sirdal nesten 26 % dyrere å drive. Dette kan svinge en del i fra år, og utviklinga vises i tabellen under:
Kostnadsnøkkell 1,27 1,26 1,26 1,26 1,26 1,25 1,24 1,24 1,24 1,23 1,22 1,21 1,21 1,20 1,19 1,18 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Figur 3 Kostnadsnøkkel
Kostnadsnøkkelen beregnes ut i fra 26 kriterier. En blikk på denne viser både utviklingen over tid, og sammenlignet med andre kommuner. I forhold til landet ser vi at Sirdal har færre som kategoriseres som lavinntekt og aleneboende, men et bedre utdanningsnivå en landssnittet. Ser vi siste års utvikling i
6 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune alderssammensetning er bildet at det er flere spebarn, betydelig færre i barnehagealder, flere skolebarn og en vekst i aldersgruppa over 67 år. Som følge av færre barnehagebarn trekkes kommunen i rammetilskudd. På den andre siden ser vi redusert barnetall har gitt redusert budsjettramme i barnehageenheten.
Kriterium 2016 2017 2017 Endring 17-16 1000 kr Endring Beløp 0-1 år 42 45 33 35 65 250 2-5 år 113 96 1 188 -1 764 -3 246 679 6-15 år 229 244 2 432 1 488 2 737 807 16-22 år 157 165 13 91 168 329 23-66 år 989 978 -764 -218 -401 026 67-79 år 198 212 614 263 484 744 80-89 år 80 75 1 421 -303 -558 164 over 90 år 27 32 3 621 542 996 864 Basistillegg 1 1,0000 13 302 2 117 3 895 014 Sone 20 648 20 215 1 678 -488 -897 908 Nabo 7 490 7 543 1 210 -291 -536 098 Landbrukskriterium 0 0,0019 868 -249 -458 735 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 15 13 -133 -115 -212 009 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 3 64 117 407 Flyktninger uten integreringstilskudd 11 12 -575 -254 -467 490 Dødlighet 10 10 -364 31 56 855 Barn 0-15 med enslige forsørgere 31 23 -719 -387 -711 886 Lavinntekt 58 34 -575 -400 -736 753 Uføre 18-49 år 33 33 14 -13 -23 098 Opphopningsindeks 0 0 -811 188 346 590 Urbanitetskriterium 8 264 744 1 369 114 Aleneboende 30 - 66 år 134 -243 -243 -446 307 PU over 16 år 8 8 832 -58 -107 286 Ikke-gifte 67 år og over 138 141 791 65 119 197 Barn 1 år uten kontantstøtte 9 16 293 1 296 2 383 722 Innbyggere med høyere utdanning 322 326 -494 -52 -95 566 Kostnadsindeks 23 630 2 088 3 841 887
Figur 4 Befolkningssammensetning
7 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Basert på befolkningssammensetning og regjeringens forslag til statsbudsjett legger rådmannen følgende tall til grunn for de frie inntektene:
1000 kr 2015 2016 2017 Kr % Nom- Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 41 419 41 596 43 059 1 463 4 % Utgiftsutjevning 23 225 22 238 24 436 2 198 10 % Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -117 942 -186 -1 128 -120 % Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 254 372 394 22 6 % Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 2 000 - - Endringer saldert budsjett 2014 - Endringer saldert budsjett 2015(skole/helsestasjon) 388 -388 Kompensasjon Samhandlingsreformen - RNB2012-2014 - RBN generell økning ramme - RBN - Sum rammetilsk uten inntektsutj 66 780 65 537 67 703 2 166 3 % Netto inntektsutjevning -25 203 -25 502 -25 585 -83 0 % Sum rammetilskudd 41 578 40 035 42 118 2 083 5,20 % Rammetilskudd - endring i % -4 % 5 % 0 Skatt på formue og inntekt 89 542 83 568 95 087 11 519 -6,7 % Skatteinntekter - endring i % -6,7 % 13,8 % 20,5 % 7 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 131 120 123 603 137 205 -7 517 -5,73 % - Innbyggertall: 1847 1835 1847 12 Pr innbygger 70 991 67 358 74 285 6 927 2014 kroner (2,5%) 69 259 64 113 68 981
Figur 5 Rammetilskudd- spesifisert
8 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Et av de tallene som gir best utrykk for kommunens handlingsrom er frie inntekter pr innbygger. Når vi tar hensyn til kroneverdi- ser vi at denne dette tallet har hatt en negativ trend flere år, men gjør et lite hopp i 2017. Sirdal kommune kommer forholdsvis greit ut av regjeringens nye opplegg for kommunene.
Frie inntekter pr innbygger 2014 kroner
70 500 70 000 69 500 69 000 68 500 68 000 67 500 67 000 2014 2015 2016 2017
Figur 6 Frie inntekter pr innbygger
9 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Eiendomsskatt Eiendomsskatt er den desidert viktigste inntektskilden til Sirdal kommune. Sammensetningen av disse inntektene oppsummeres i tabellen under.
Budsjett Gruppe Budsjett 2016 2017 Endring kr Endring% Agder Energis anlegg 2 855 2 291 -564 -20 % Lyses anlegg 9 8 -1 -11 % Nettanlegg 3 351 3 351 - 0 % Sira Kvina anleggene 61 466 56 800 -4 666 -8 % Prod.relatert 170 170 - 0 % Småkraftverk 536 535 -1 0 % Verk og bruk 73 73 - 0 % Statnett under oppføring 2015 1 050 1 050 - 0 % Statnett under oppføring 2016 2 000 2 000 Sum 69 510 66 278 -3 232 -4,65 %
Figur 7 Fordeling eiendomsskatt på de ulike objektene
Som tabellen viser ser det ut til at Sirdal kommune vil få et markant fall i eiendomsskatten fra kraftverkene. Skatten fra Agder Energi og Sira Kvina anleggene faller med henholdsvis 20 % og 8 % I kroner utgjør dette vel 5,2 millioner. Dette er fortsatt noe usikkert, da det ligger en del kompliserte beregninger bak fordelingene av skatten fra Sira Kvina. På landsbasis er det snakk om en reduksjon på 17 %. De viktigste forklaringene på denne reduksjonen er at flere år med lave strømpriser og at kraftverkene har hatt store utgifter til dam- rehabilitering. Gjennomsnittlig kraftpris fem siste år, er en av de sentrale faktorene når grunnlaget for eiendomsskatt fastsettes. Kronåret 2010, byttes ut med bunnåret 2015. Utviklingen forsetter i 2018, når 2011 byttes ut med 2016. Markedet priser nå inn at kraftprisene skal noe opp i 2017.
Kraftpris 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0
Spotpris 5 års snitt Figur 8 Kraftpris- grunnlag eiendomsskatt
Forklaringen på at Sirdal kommune tross alt ser ut til å tape mindre enn landsgjennomsnittet, er sannsynligvis at flere av anleggene som skatter til Sirdal ligger over de såkalte «makstaket». Kraftselskapene betaler ikke eiendomsskatt for verdier som overskrider kr 2,74/ kWh. Reduksjon i
10 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune skattegrunnlaget har variert mye fra anlegg til anlegg, og det er derfor stor sannsynlighet for at Sirdal kan få en betydelig svekkelse til neste år. 80 % av eiendomsskatten fra Sira Kvina kommer fra Tonstad Kraftverk. Dette kraftverket faller kun 4 % i verdi- mens øvrige kraftverk har et fall som er i samsvar med gjennomsnittet for landet.
Det er vanskelig å ikke legge merke til den ustrakte anleggsaktiviteten i forbindelse med Statnett sin oppgradering av linjenettet. I inneværende budsjett og økonomiplan forventa rådmannen først å få eiendomsskatt i 2017. For investert kapital i 2015 blei det skrevet ut over en million i eiendomsskatt i 2016. Samtidig blei verdien av noen av Statnetts eksisterende linjer redusert, som følge at de skal fjernes i løpet av kort tid. Det er investert kapital i 2016 som danner grunnlag for ny utskriving av eiendomsskatt på anleggene til neste år. Det har ikke vært mulig å få tall ut av Statnett som antyder hva investeringsnivået i 2016 blir. I fjor la rådmannen til grunn at samla eiendomsskattegrunnlag i Sirdal kommune landa på 1,8 milliarder kroner, og dette vil gi totalt en økning på 12, 6 millioner i samla eiendomsskatt når anleggene er ferdig i 2019. I økonomiplanen ser rådmannen for seg følende framdrift. Det må understrekes at disse tallene er veldig usikre.
2016 2017 2018 2019 Antatt investering (mill) 150,0 285,7 764,3 600 Utskrevet eiendomsskatt 1,05 2 5,35 4,2 Samla ny investering 150 436 1200 1800 Eiendomsskatt nye anlegg 1,1 3,1 8,4 12,6 Figur 9 Anslag effekt av nye anlegg for eiendomsskatt (mill)
I forhold til Tonstad Vindpark vil den utløse ekstra eiendomsskatt. Det er nå flere vindparker rundt om i landet som har fått stadfesta konsesjon, og det gjenstår å se hvor mange som faktisk blir bygd. Det at selskapet som sitter på rettighetene til å bygge ut vindparken nylig ble solgt innebærer at en investeringsbeslutning er mer sannsynlig, enn på samme tid i fjor. Rådmannen avventer fortsatt med å legge inn effekt av denne.
I forhold til mange andre kraftkommuner, så ser Sirdal til å komme forholdsvis godt ut på eiendomsskatt. Samtidig viser det som skjer nå hvor sårbare kommunen er for endrede markedsforhold i ei næring. Det at det er så stor aktivitet på bygging av nett i kommunen, vil være med å kompensere for fallende skatt på kraftverk. Nettanlegg takseres etter investert kapital og påvirkes ikke av markedsverdien på strøm.
Det må også understrekes at eiendomsskatten er under politisk press, og at stor deler av skatten på kommende anlegg, samt deler av den som kommunen har i dag, kan forsvinne.
11 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Eiendomsskatteutviklingen over tid vises i tabellen under:
B2017 R2016 R 2015 R 2014 R 2013 R 2012 R 2011 Eiendomsskatt 66 278 69325 68 553 66 964 66 894 60 080 56 750 Vekst kr -3 047 772 1 589 70 6 814 3 330 Endring -4,4 % 1,1 % 2,4 % 0,1 % 11,3 % 5,9 %
Figur 10 Utvikling eiendomsskatteinntekter
Konsesjonskraftsinntekter Som følge av langsiktige avtaler på levering av konsesjonskraft kan rådmannen opprettholde anslaget på konsesjonskraftsinntekter til neste år. Samtidig er det en del forhold når det gjelder både pris og volum som ikke er avklart. Her er det snakk om etter oppgjør, som forventes å slå positivt ut for Sirdal kommune. Ved avgjørelse i 2017 vil effekten av dette innarbeides i økonomirapporten
Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Endring Konsesjonskraft 12 700 12 700 11 923 -
Figur 11 Konsesjonskraft
Konsesjonsavgift Budsjettposten er på 18,2 mill. kr. Beløpet er et fast nominelt beløp t.o.m. 2018. Bruken av konsesjonsavgift er regulert av Standardvedtekter for kommunale næringsfond. Bruk av kommunens kraftfond vil bli omtalt i eget kapittel. Beløpet oppjusteres i.h.t. generell prisstigning hvert 5. år i konsesjonsavgiften.
Andre statstilskudd Rente- og avdragskompensasjon inngår i denne posten. Ordningen er et virkemiddel fra staten for å få kommunene til å gjennomføre prioriterte investeringer. Den enkelte kommune får tildelt en investeringsramme, som blir kompensert med en rentesats tilsvarende den flytende husbankrenten.
12 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Finans Med om lag 100 millioner på bok, 45 mill i langsiktige midler og ikke minst snart 300 millioner i gjeld, har finans stor betydning for Sirdal kommune sitt handlingsrom. Økte lånekostnader som følgte av høyere gjeld, og svakere likviditet som følge av lavere likviditet er resultat av egne valg. Når det gjelder rentebetingelse er disse i hovedsak markedsstyrt. Det viktigste referanserenten for kommunene er 3 månederes Nibor rente. Innskudd, obligasjoner og gjeld er i stor grad knytta opp mot denne. Det historisk lave rentenivået ser ut tl å vare ut økonomiplanperioden, selv om historien viser at det har kommet, og det helt sikkert vil komme overraskelser her i framtiden.
Lån og innskudd prises med en markin i forhold til Niborrenta. Mens vi i fram til mai 2013 betalte et påslag 0,25% er denne økt til 0,70%. Tilsvarende har marginen på innskudd fallt fra 1,3 % til 0,60% ved statren av kommende økonomiplan periode. Tabbelen under viser utviklingen:
14.05.2013 14.08.2013 15.11.2015 18.05.2016 01.01.2017 Margin innskudd 1,30 % 1,30 % 1,30 % 1,30 % 0,60 % Margin innlån (Kommunalbanken) 0,25 % 0,40 % 0,55 % 0,70 % 0,70 % Differanse 1,05 % 0,90 % 0,75 % 0,60 % -0,10 %
Figur 12 Marginutvikling innskudd og gjeld
Ser vi i hva dette vil utgjøre i kroner, er det snakk om betydelige summer:
Beløp Effekt (1000) Margin 2013 Margin 2017 Endring (1000) Innskudd 100 000 1,30 % 0,60 % -0,70 % -700 Lån -270 000 0,25 % 0,70 % 0,45 % -1 215 Sum -170 000 -1 915
Figur 13 Netto effekt- marginendring
Med forventet sammensetning av lån og innskudd vil denne endringen utgjøre en netto svekkelse av finansresultatet med 1,9 millioner. Med denne endringen, er det slutt på at kommunen tjener penger på å gjennomføre låneopptak tidlig i året.
13 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Finansutgifter
Beregna gjeldsnivå pr 01.01.17 er:
Långiver Gjeld pr 01.01(tusen) Andel Husbanken 6 729 3 % KLP 14 813 6 % Kommunalbanken 206 717 77 % Lånneopptak 2016 39 500 15 % Sum 267 758 100 %
Andel som er rentesikret 11 %
Gjennomsnittlig rentesats 1,80 %
Figur 14 Fordeling gjeld- Långivere
Kommunen har en forholdvis lav andel av gjelda sikret. Sikringsnivået er noe rådmannen må vurdere forløpende ut i fra sammensetninga av gjelda, renteforventninger og økonomisk handlingsrom.
Øvrig gjeld 167 197 62 % Formidlingslån 6 410 2 % VA investeringer 94 171 35 % Samla gjeld 267 778 100 %
Figur 15 Låneformål
14 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Slik som bildet er nå så kan 38 % av gjelda knyttes opp mot VA investering og formidlings lån. Økte rentenivå vil i hovedsak kompenseres med økte kommunale avgifter og renteinnbetalinger fra låneporteføljen. Av de vel 180 millionene som renteendring vil belaste driftsresultat, vil økte renteinntekter fra bankinnskudd utligne mye av effekten. Samtidig ser vi at svake framtidig driftsresultat framover, reduserer kommunens mulighet til å absorbere store renteendringer. For 2017 legger rådmannen opp til å betale ned 12 millioner. Størrelsen på avdrag beregnes ut i fra grensen om minimums avdrag. Basert på foreslått investeringstakt vil utviklingen, sammensettingen, samt kostnadene ved betjening oppsummeres i diagrammene under:
Utvikling gjeld 400 000 350 000 300 000 171 978 165 098 250 000 179 143 178 743 200 000 167 197 150 000 100 000 172 040 192 975 197 279 131 111 50 00094 171 - 2017 2018 2019 2020 2021
VA Øvrig gjeld
Renter og avdrag 25 000
20 000 6 586 6 741 5 983 15 000 5 033
10 000 16 350 17 003 14 271 5 000 12 000
- 2017 2018 2019 2020
Avdrag Renter
Figur 16 Utvikling gjeld og finanskostnader
15 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Finansinntekter I budsjetterte finansinntekter inngår renteinntekter fra kommunens finansplasseringer, samt utbytte fra Agder Energi, bankinnskudd på 100mill. kr med en gjennomsnittsrente på i underkant av 1,6 %
Rådmannen legger til grunn renteinntekter på driftsmidlene på 1,68 mill.. Dette er betydelig lågere enn for inneværende år, når det viste seg realistisk å budsjettere med 3 % avkastning- og 2,75 mill. kr.
Det er først og fremst effekten av ny bankavtale som gir utslag i svekkede renteinntekter.
Langsiktig forvaltning Kommunen har en finansportefølje som forvaltes langsiktig. Kommunens strategi for finansforvaltningen er å investere i verdipapirer som gir en høy direkte avkastning. I praksis vil dette bety å sitte med en portefølje av obligasjoner og aksjer i modne selskaper som betaler utbytte. Målet med å plassere ut midlene er å oppnå en høyere avkastning enn bankrenta vil gi.
Pr. oktober ser porteføljen slik ut:
Anslag avkastning Aktivagruppe Beløp Andel Beløp % Aksjemarkedet Aksjefond 566 1 % 25 4,5 % Aksjer/Egenkapitalbevis 8 777 19 % 320 3,6 % Sum aksjemarkedet 9 343 20 % 345 3,7 %
Rentemarkedet Bankinnskudd 12 852 28 % 206 1,6 % Rentepapirer 18 753 41 % 640 3,4 % Obligasjonsfond 4 770 10 % 167 3,5 % Sum rentemarkedet 36 375 80 % 1 013 2,8 %
Totalsum 45 718 100 % 1 358 3,0 %
Figur 17 Langsiktig portefølje
Det å anslå avkastningen på en finansportefølje er veldig vanskelig. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig resultater. I rådmannens forslag er det hovedsakelig direkteavkastning i form av rente og utbytteutbetalinger som legges til grunn. Overtid forventes også en positiv verdiutvikling av porteføljen.
16 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Formidlings lån: Pr september hadde Sirdal kommune 5,632 millioner i formidlings lån. Det er Lindorff som administrerer dette på vegne av kommunen. Transaksjoner knytta til avdrag føres i investeringsregnskapet, mens rentekostnader og inntekter går i drift
Husbanken Lindorff utbetalinger innbetalinger Beholdning 01.01 17 6 663 5 570 Rente 95 104 Omkostniner 24 Avdrag 474 255 Utlån 1 000 Ubrukte lånemidler 1 000 Beholdning utgående 17 6 189 6 315
Figur 18 Formidlingslån
Agder Energi utbytte Kommunens eierskap på 2,07 % av aksjene i Agder Energi har bidratt med betydelige beløp i en årrekke. Denne utviklingen kan oppsummeres i tabellen under.
Utbytte Agder Energi - (1000) 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Figur 19 Utvikling utbytte Agder Energi
17 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Rådmannens forventninger til kontantstrøm fra finansområdet i 2016 kan oppsummeres i tabellen under:
Usikkerheten er først og fremst knytta til verdiutviklinga av kommunens plasseringer.
Budsjett Budsjett Finansinntekter Regulert Regnskap 15 2017 2016 Renteinntekter og utbytte 16 736 18 178 19 796 gevinst finansielle instrumenter - - 280 Mottatte avdrag på utlån 92 92 267,88 Sum eksterne finansinntekter 16 828 18 270 20 343
Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 5 505 4 578 4 923 Tap på finansielle instrumenter - - 1 944 Avdrag på lån 12 000 11 023 10 000 Utlån 90 90 115,41 Sum eksterne finansutgifter 17 595 15 691 16 982 Resultat eksterne finanstransaksjoner -767 2 579 3 361
Figur 20 Oversikt finansresultat
Avskrivinger Avskrivingene legges ikke inn budsjettmodellene. Avskrivingene gir et utrykk for verditapet på kommunenes anleggsmidler. Dette ble i 2015 beregnet til 24 millioner, og er på godt å vel det dobbelte av kommunens avdrag. I praksis betyr dette at kommunen tærer på oppspart kapital.
Endringer i forhold til inneværende økonomiplan
Organisering Rådmannen har gjort noen mindre endringer i forhold til organisering. Budsjettet vedtas på rammenivå, og for kommende budsjettperiode er drift av elevheimene og ambulansedrifta skilt ut som egne enheter. Dette er tjenester som kommunen yter ut over kjernevirksomheten, og det kan derfor for være hensiktsmessig og ha dette skilt ut på egne linjer i budsjettet. Disse enhetene har til ligget under henholdsvis sentral støtteenhet og enhet for helse.
Ellers er følgende endringer foreslått:
Skatteoppkreverfunksjonen er skilt ut som eget ansvar under enhet for økonomi. Eget ansvar for folkehelse er oppretta, organisert inn under helse Velferdsteknologi, som er et av Sirdal kommunens satsingsområder, er skilt ut som eget ansvarsområde under Pleie og omsorg Inntekter og kostnader til drift av kommunens næringsbygg (Tonstad hallen og næringsbygg Tjørhom) og flyktningeboligene er nå flytta over til Bygg og Eiendom
18 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Endring i drift I løpet av 2016 er det vedtatt flere tiltak med driftskonsekvens for 2017:
Prosjektstilling Livsgledekonsulent i 20 % stilling- organisert under rådmannen i sentraladministrasjonen Ledelsesressurser Pleie og omsorg Permanent drift av Kafeen på Sirdalsheimen
Økte kostnader Selv om rådmannens i utgangspunkt legger videreføring av dagens drift til grunn i økonomiplanen er det en del poster som krever en justeringer. Dette kan være på grunn av endra forutsetninger, eller i enkelte tilfeller under budsjettering. Rådmannen har også innarbeidet en rekke politiske vedtak. Disse vil bli nevnt i avsnittene under.
Kontroll og tilsyn. I kontrollutvalgets innstilling til budsjett for kontroll og tilsyn er det foreslått å øke timer til forvaltningsrevisjon fra 100 timer til 300 timer. Rådmannen har lagt dette til grunn i budsjettforslaget.
19 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Sirdalsgoder
Sirdalstariffen Ordningen med Sirdalstariffen ble vedtatt videreført i juni. I budsjettet for 2016 er det prissikringsnivåene i desember 2015. Frykt for kald vinter og lav magasinfylling har sendt prisene for kraft for levering til neste år kraftig oppover. Dette gjør at anslaget til denne budsjettposten må økes.
Når saken angående Sirdalstariffens framtid ble behandla i juni i år, ble det lagt framtidsprisen til grunn ved beregning av kommunens kostnad. Gjennomsnittlig pris i perioden 2017 til 2020 var da ca 20 øre. Prisbildet er nå dramatisk endret. Tabellen under viser kvartalsvis priser for kraft levering av kraft til neste år, sammenlignet med tilsvarende tall fra i fjor.
Budsjett 2016( Priser Budsjett 2017 Endring 16- Kvartal des.15) (Priser okt.16) 17 Q1 20,9 34,2 64 % Q2 16,3 25,3 55 % Q3 14,4 23,1 60 % Q4 20,6 25,1 22 %
Figur 21 Kraftpriser- Grunnag Sirdalstariffen
Oppdaterte budsjett fra LOS vier følgende endring i denne budsjettposten:
Budsjett 16 Budsjett 17 Endring Endring % Hustand 527 000 1 372 000 845 000 160 % Næring 115 000 1 448 000 1 333 000 1159 % Sum 642 000 2 820 000 2 178 000 339 %
Figur 22 Kostnad Sirdalstariffen
Boligfinansiering: En av de største enkeltpostene i Sirdalsgoder er boligtilskuddet. Basert på tilskudds utbetalinger siste år, vurdere rådmannen det slik at denne budsjettposten kan reduseres. Det er ikke foreslått endringer i selve ordningen, så hvis boligbyggingen tar seg opp til 2013 nivå, må det bevilges mer midler.
20 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
År Regnskap Budsjett Avvik 20161) 1800 2500 700 2015 1549 2500 951 2014 2789 2700 -89 2013 1799 3200 1401 2012 3504 3500 -4
1) Forventer 5- 6 ferdigstilte hus i 2016
Figur 23 Boligtilskudd
Barnehage Etter flere år med økte barnetall, ser vi nå en reduksjon i begge barnehagene våre. Søknadsfrist for opptak i barnehagen til våren er 22.10. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på oppdaterte søknadstall.
Våren 2017 Høsten 2013 Høsten 2014 Høsten 2015 Høsten 2016 Prognose Tonstad barnehage 5 112 6 175 5 535 5 013 5 319 Øvre Sirdal barnhage 1 594 1 530 927 657 765 Sum 6 706 7 705 6 462 5 670 6 084 Vekst oppholdstimer 15 % -16 % -12 % 7 % Årsverk 32,78 34,7 39,1 34,08 35,08 Vekst årsverk 6 % 13 % -13 % 3 %
Figur 24 Utvikling i oppholdstimer i barnehagene
Nav
Flyktningetjenesten Integreringstilskuddet inntektsføres på flyktningetjenesten, og midler som ikke disponeres direkte i året avsettes til eget fond. Andre enheters arbeid med flykninger kan finansieres med midler fra dette fondet. Flyktningebudsjettet baserer seg på høstens bemanning samt 15 personer på introduksjonsordningen. Flyktningetjenesten har behov for bil, og rådmannen forslår at enheten overtar helse sin bil. Dette er innarbeidet i årets budsjett. Signalene fra UDI er at antall asylsøkere til Norge er kraftig redusert og at behovet for bosetting i kommunene tilsvarende mindre. Basert på allerede bosatte flyktninger kan kommunen forvente følgende integreringstilskudd framover. Rådmannen har da lagt til grunn at det ikke blir nye bosettinger i 2017. Kostnadsbildet, slik som det ser ut nå, samt forventet tilskudd i 2017, så er det lagt opp til en avsetning til flyktningefondet på vel 1,5 millioner.
21 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Antall 2017 2018 2019 2020 Bosetning 2013 2 140 Bosetning 2014 6 500 420 Bosetning 2015 18 2 880 1 501 1 260 Bosetning 2016 8 1 760 1 280 667 560 Bosetning 2017 Bosetning 2018 Bosetning 2019 Bosetting 2020 5 280 3 201 1 927 560
Figur 25 Forventet bosetning og integreringstilskudd
Arealforvaltning
Sirdal ettersøksring Kommune har ansvar for håndtering og ettersøk av skadet og påkjørt vilt. Det er inngått ny avtale med Sirdal ettersøksring, som håndterer dette på vegne av kommunen.
Erstatningsmidler Øksendals overføringen I forbindelse med bygginga av Øksendals overføringa skal Sira Kvina betale Sirdal kommune ca 40 000 i året. Dette er midler som er øremerket natur og frilutsformål i berørte områder. Ubrukte midler avsettes på bundet fond. Transaksjonene knytta til dette formålet føres nå på eget ansvar under enhet for Areal.
Bygg og Eiendom I forbindelse med ny organisering av enhet for bygg og eiendom er renhold av bygg samla i egne ansvarsområde. Kommunen har to renholds ledere med ansvar for eget personell og bygg.
Tidligere hadde NAV egne boliger. Ansvar for drift av alle kommunens boliger samles nå under enhet for bygg og eiendom. Inntekter og kostnader knytta til kommunens gjenværende næringsbygg legges også til denne enheten.
Forslag til Statsbudsjett Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det også fram endringer som har påvirkning for hvilke tjenester som kommunen skal yte. For 2017 kan vi vi forvente følgende endringer:
Øyeblikkelig hjelp- psykisk helse og rustjenester- Fra 2017 får kommunens plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk
Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi gir kommunene høyere inntekter fra egenbetaling. Dette gir et fratrekk i rammetilskudd.
22 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Gratis kjernetid i barnehage for treåringer Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt.
Tidlig innsats i skolen 150 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter Tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som legges fram tidlig i 2017 Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats
Naturfagtime Fra skoleåret 2016/2017 er timetallet i naturfag økt med en uketime på 5. – 7. trinn. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill. kr o 2017 som kompensasjon for helårseffekten
Videre satsing på videreutdanning av lærere Det har vært en styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Antall deltagere er nesten tredoblet fra 1 900 tilbud høsten 2013 til over 5 600 tilbud i studieåret 2016-17. Satsingen videreføres i 2017 og gir rom for om lag 5 000 plasser til videreutdanning i studieåret 2017-18
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Innføres i første omgang for mottakere under 30 år, gjeldende fra 1. januar 2017. Det bevilges 60 mill. kr for å dekke kommunenes merkostnader som følge av innføringen
23 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Tiltak for å balansere og styrke kommunens driftsresultat
For å kompensere for reduserte inntekter og økte utgifter er det nødvendig å sette inn flere tiltak for å gjenopprette balanse og styrke kommunens driftsresultat for opprettholdelse av kommunens økonomiske handlefrihet.
Nr. Beskrivelse av tiltak: 2017 2018 2019 2020
1 Redusere kommunal egenandel ambulansedrift 500 1 000 1 000 1 000 2 Redusere i seniortiltak for ansatte 250 250 250 250 3 Redusere antall stillinger på rådhuset – kort sikt 650 650 650 650 4 Redusere antall stillinger i sentr.adm. – lang sikt 750 1 500 Øke egenbetalinger og redusere søskenmoderasjon i 5 650 1 430 1 430 1 430 barnehage tilsv. statlig sats. 6 Fjerne ordningen med kommunal kontantstøtte 350 350 350 350 Gjennomgang folkevalgte organer og 7 - - - - kompensasjonsordninger 8 Redusere utgifter stillingsannonser (felles) 100 100 100 100 9 Øke betaling elevheim – økning 300,-kr/mnd 105 210 210 210 10 Nedtrapping og fjerning av «solidaritetsfond» 100 200 250 250 11 Fjerning av skoleturer til Malta/ Polen i skoleregi 150 150 150 12 Totalt 2 705 4 340 5 140 5 890
Figur 26 Tiltak for å styrke driftsresultat (Tall i tusen)
Nærmere omtale av tiltakene:
1. Redusere kommunal egenandel ambulansedrift Sirdal kommune drifter ambulansen på Tonstad etter anbud for Sørlandet Sykehus HF. Avtaleperioden gjelder fra 1. januar 2016 til 31. desember 2020 med mulighet for forlengelse i 3 år (1+1+1år). Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneder oppsigelsesfrist regnet fra den 1. i påfølgende måned. Betalingen fra Sørlandet Sykehus HF dekker ikke alle kostnader med drift av ambulansen. Sirdal kommunes egenandel har økt fra ca. 1 million kroner i 2011 til rundt 1,6 millioner kroner i 2016. Det er to hovedgrunner til denne kostnadsøkningen. For det første har Sirdal kommune et høyere kostnadsnivå i form av lønnsnivå med følger for overtidsbetaling, tillegg, pensjon o.l. sammenlignet med hva sykehuset selv opererer med som «maks-pris» i sitt anbudsdokument. For det andre brukes nå Sirdalsambulansen til langt flere oppdrag utenfor Sirdals grenser. Spesielt etter at ambulansen ble lagt ned på Moi har Sirdalsambulansen fått mange oppdrag i Lund kommune i Rogaland. Sirdalsambulansen har til og med oktober
24 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune måned i 2016 hatt over 200 oppdrag i Lund knyttet til en enkeltpasient. «Overforbruk/misbruk» av ambulansekapasitet koster Sirdal kommune dyrt økonomisk i form av overtid og tillegg for kveld/natt og fører til bekymring for redusert ambulansekapasitet innad i Sirdal til fastboende, hyttefolk og personer på gjennomreise. De mange turene til nabokommunen er også en stor belastning på de ansatte i ambulansen. Det er naturlig og ønskelig at ambulanseressurser brukes over kommunegrensene, men det er grovt urimelig at Sirdal kommune skal få store kostnader (tilsvarende mer enn ett ekstra årsverk) grunnet en enkeltinnbygger i nabokommunen. Det er naturlig at Sørlandet Sykehus HF og Helse Stavanger HF kompenserer Sirdal kommune økonomisk fullt ut for pasienter tilsvarende den aktuelle innbyggeren i Lund.
Ambulansen på Tonstad har viktige funksjoner i beredskapen for Sirdal. Ambulansen utfører også oppgaver knyttet til kommunens trygghetsalarmer. Spørsmålet er om de økte kostnadene for kommunen begynner å bli for høye. Det foreslås et mål om å redusere kommunens egenandel med helårsvirkning 1 million kroner per år. Det er naturlig at helseforetakene dekker mye av denne innsparingen, men kommunen må også selv se på sin organisering og arbeidsvilkår for ambulansedriften med tanke på senke kommunens kostnader. Det bør legges fram en sak om eventuell oppsigelse av avtalen med Sørlandet Sykehus HF, dersom rammevilkårene/kommunens egenandel ikke blir betydelig endret/redusert i løpet av første kvartal 2017.
2. Redusere i seniortiltak for ansatte Sirdal kommune er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). Et av målene i IA-avtalen er å øke avgangsalderen for kommunens ansatte. Sirdal kommune er «selvassurandør» for uttak av AFP-pensjon til ansatte i aldersgruppen 62-65 år. Kommunens utgift ved den enkelte AFP- pensjon vil variere med lønnsnivå og stillingsstørrelse, men det er ikke uvanlig at hver AFP- pensjonist koster kommunen 100.000-150.000,- kr per år. Kommunen har derfor seniortiltak for å stimulere ansatte til å stå i stilling gjennom «AFP-alderen». Et av tiltakene er bonus på 15.000,- kr per år, totalt 45.000,- kr avhengig av stillingsstørrelse ved avgang etter 65 år. Bonusen er ikke pensjonsgivende.
Rådmannen foreslår å ta bort bonusordningen fra 16/12-2016, men at kommunen utbetaler bonus til dem som på iverksettelsestidspunktet har opparbeidet seg 1,2 eller 3 år bonus. Dette gir en engangseffekt i 2016, men stopper fremtidige utgifter til tiltaket. Ordningen med AFP- bonus har vært belastet den enkelte enhet uten egen fastsatt budsjettpost, men utbetalingene synes på «bunnlinja» i regnskapet. Anslagsvis 10-15 personer har nytt godt av ordningen hvert år (ikke nødvendigvis samme antall årsverk). Kommunen har flere andre tiltak overfor seniorer i «AFP-alder» som ikke vurderes aktuelle for endringer i denne omgang. I tillegg kommer økt oppmerksomhet overfor ansatte som passerer 55 år, eksempelvis tilbud om «seniorkurs», tilrettelegging o.l.
3. Redusere antall stillinger på rådhuset - kort sikt Forslaget innebærer en reduksjon av stillinger på rådhuset (alle enheter er aktuelle)
25 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune tilsvarende 1 årsverk. Det kan være flere aktuelle løsninger for nå et slikt tiltak og det er nødvendig med prosesser med ansatte, ledere og tillitsvalgte for å finne mulige kombinasjoner. Det er aktuelt å bruke ledighet i enkelte stillinger, endring i organisering av arbeidsoppgaver, ny teknologi m.v. for reduksjon av utgifter til lønn og sosiale kostnader. Tiltaket vil føre til redusert kapasitet i administrasjonen og større arbeidsbelastning på de ansatte. Redusert kapasitet må føre til strengere prioritering av arbeidsoppgaver og mindre kapasitet til å utvide med nye oppgaver. I vurderingen av aktuelle stillinger må det tas hensyn til om stillingen er viktig for oppfyllelse av lovkrav overfor Sirdal kommune.
4. Redusere antall stillinger i sentraladministrasjonen – lang sikt Ved naturlig avgang legges det opp til å redusere bemanningen i sentraladministrasjonen med 1 årsverk i 2019 og 1 årsverk i 2020. Tiltaket vil føre til redusert kapasitet i administrasjonen. Det er nødvendig omfordele ansvars- og arbeidsoppgaver internt i administrasjonen og eventuelt også ut til enhetene.
5. Øke egenbetalinger for opphold i barnehage og justere søskenmoderasjon Egenbetalinger i kommunale barnehager i Sirdal er rundt halvparten av nasjonal «maks-pris», som utgjør 2.655,- kr per måned (11 måneder betaling). Sirdal har en høyere søskenmoderasjon, 50 % for barn nr. 2 og 70 % for barn nr. 3 eller flere, sammenlignet med statlig minstekrav om 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 eller flere. For å redusere kommunens utgifter til barnehagene og øke kommunens inntekter foreslås det at statlig «maks-pris» og statlig «søskenmoderasjon» blir gjort gjeldende i Sirdals barnehager fra 1. august 2017 (nytt barnehageår). Konsekvensen av økte foreldrebetaling i barnehagene og redusert søskenmoderasjon kan bli litt lavere etterspørsel av barnehagetjenester. Dette kan igjen få konsekvenser for behovet for bemanning i barnehagene.
6. Fjerne ordningen med kommunal kontantstøtte Sirdal kommune yter kommunal kontantstøtte til barn under 1 år som ikke benytter barnehagetilbud med 3.000,- kr per måned. Ordningen med kommunal kontantstøtte er en ikke-lovpålagt oppgave for kommunen. Ordningen foreslås fjernet fra 1. januar 2017.
7. Gjennomgang folkevalgte organer og kompensasjonsordninger Kommunestyret må selv vurdere antallet folkevalgte utvalg, antall medlemmer i utvalgene og hyppigheten av møter i utvalgene. Alle disse forholdene har også økonomiske konsekvenser for kommunen. Reglementet for kompensasjon til folkevalgte bør gjennomgås. Spesielt forholdet om «tapt» arbeidsfortjeneste (ulegitimert) for ansatte i turnus/vaktordninger som får møter på sine fridager bør vurderes nærmere, retningslinjene punkt 3.1 D. Rådmannen har ikke tallfestet mulige endringer/reduksjoner.
26 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
8. Reduksjon i stillingsannonser – felles (personalavdeling) Kommunen annonserer i dag stillinger i nettportalen Jobb-Direkt og Jobbformidleren. Kommunen har avtaler med disse aktørene. I tillegg annonseres alle stillinger i NAV-portalen. Utover dette annonseres alle stillinger i Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Avisen Agder og Dalane Tidende, samt på kommunens nettsider og facebook-side. Det blir stadig mindre aktuelt å annonsere stillinger i dagsaviser. Ved å kutte annonsering i Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen vil kommunen kunne spare om lag 100.000,- kr årlig i stillingsannonsering. Trolig har tiltaket små konsekvenser for tilfanget av søkere til ledige stillinger.
9. Økt elevbetaling ved Øyghedlar elevheim Elevbetalingen ved Øyghedlar elevheim foreslås økt med 300,- kr per måned fra 1. august 2017. Elevheimen er pusset betydelig opp de siste par årene. Sammenlignet med andre skoler og internater som er sammenlignbare med elevheimen på Tonstad er prisene ved Øyghedlar moderate. Slik rådmannen vurderer en prisøkning i denne størrelsesorden vil økningen ikke få store negative følger for søknadsmassen til skolen.
10. Nedtrapping og fjerning av «solidaritetsfondet» Det er positivt at Sirdal kommune også engasjerer seg i humanitære spørsmål. Humanitær bistand til prosjekter utenfor kommunen og landegrensene er ikke en lovpålagt oppgave. Rådmannen foreslår en nedtrapping og på sikt fjerning av kommunens «solidaritetsfond». Kommunen kan heller bidra aktivt med støtte til årlige nasjonale innsamlingsaksjoner.
11. Fjerning av skoleturer til Malta/Polen i skoleregi Turene til Malta og Polen er ikke lovpålagte, men elevene har faglig utbytte blant annet inn mot samfunnsfag. I tillegg er det et betydelig sosialt aspekt ved turene. Forslaget til tiltak innebærer at turene, hvis de gjennomføres, går i regi av f.eks. foreldre og på elevenes fritid (høstferien ?). Skolenes kostnader til turene knytter seg til redusert leseplikt for lærere som deltar, kompensasjon til lærere og reise- og oppholdsutgifter for lærere som deltar. Turene er under planlegging for 2017. Skolene mener derfor at det er meget uheldig å ta kuttet allerede neste år og det foreslås derfor at endringen legges inn fra 2018.
Skolene i Sirdal vil fortsatt reise på leirskoleopphold som før utenom disse turene.
Prinsipielt mener rådmannen at fremtidige utenlandsturer for skolene i Sirdal må samkjøres slik at for eksempel begge skolene drar felles til Polen.
27 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Andre tiltak – utredninger
1) Utrede færre institusjonsplasser og styrking av hjemmebaserte tjenester Institusjonskapasiteten på Sirdalsheimen er 40 % (antall institusjonsplasser per innbygger over 80 år). Antall eldre går i følge befolkningsframskriving fra (SSB) noe ned de neste årene. Per september 2016 er det 5 ledige langtidsplasser og ledige senger på korttidsavdelingen. Tidligere handlingsplaner har tilsagt at sykehjemsdekningen bør være minst 25 %, men at antall sykehjemsplasser må ses i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. For eksempel kan lange avstander føre til mer krevende drift av hjemmetjenesten i Sirdal. Forebyggende hjemmebesøk i Sirdal viser at 87 % av innbyggerne over 75 år ønsker å bo hjemme lengst mulig. Økt satsing på forebygging og rehabilitering i hjemmet, tidlig innsats for å forebygge fall, ensomhet og isolering m.m. kan bidra til at innbyggere kan klare seg hjemme lengst mulig. Det er potensial for å benytte velferdsteknologi og videreutvikle dagaktivitetstilbudet. Etablering av nye omsorgsboliger kan redusere behovet for institusjonsplasser. Dersom Sirdal reduserer antallet institusjonsplasser fra 40 til 34 vil kommunen fortsatt ha en sykehjemsdekning på om lag 35 %. En dreining fra færre institusjonsplasser til styrking av hjemmetjenester og andre tilbud vil ha konsekvenser for behov for kompetanse, men også ha virkninger for kommunens økonomi. Kommunen kan normalt gi tjenester til langt flere ved bruk av tilpassede hjemmebaserte tjenester sammenlignet med rene institusjonsplasser. En slik større endring i omsorgstjenestene krever grundig utredning og det vil ta tid å innføre en eventuell vridning av pleie- og omsorgstjenestene.
2) Utrede flytting av Øvre Sirdal barnehage til Sinnes skule – oppvekstsenter
Barnetallet i Øvre Sirdal barnehage svinger fra år til år. Slik situasjonen ser ut per nå blir det krevende å drive barnehagen med få barn med tanke på bærekraftig utnyttelse av personalressurs. En mulig løsning er å flytte barnehagen til Sinnes skule og danne et oppvekstsenter. Dette vil kreve ombygginger og tilpasninger av bygningsmassen på skolen, men vil samtidig frigjøre lokaler i barnehagen, som i så fall kan avhendes. En samling av barnehagen og skolen med SFO kan gi rom for en bedre utnyttelse av personalressursene til begge enheter, spesielt barnehage og SFO kan dekke opp for hverandre i perioder med få barn og få ansatte. En slik endring krever utredning av flere forhold knyttet til tjenestetilbudene, hensynet til ansatte og behovet for investeringer i bygningsmassen.
28 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Prisendringer 2017
Prisjustering: Alle satser i SFO og husleier økes med 3 % fra skole/barnehageåret 2017/2018. Barnehage økes til statlig makspris-se egen omtale.
Priser barnehage Rådmannens forslag til budsjett legger opp til innføring av statens makssatser for barnehager. Dette foreslås innført fra og med barnehageåret 2017/2018. Effekten for kommunen vil være om lag 620 000 i 2017
Pris Sirdal Statlig kommune makspris Endring kr Ending% Pris pr måned full pris 1492 2 655 1 163 78 %
Figur 27 Barnehagepriser
Den statlig fastsatte moderasjonsordningen er 30 % reduksjon for barn nummer to, og videre 50 % for barn nummer tre eller flere. Rådmannen foreslår at Sirdal kommune endrer sin søskenmoderasjon slik at den blir likt statlig ordning. Endringen innføres fra og med barnehageåret 2017/2018.
I tillegg er det en ordning der familier med samla inntekt under 6G (580 000) kan få en reduksjon på 64 % av foreldrebetalingen.
Betaling brøyting 2 014 2 015 2 016 2 017 Endring % Private veger under 100m 1 823 1 823 2 096 2 201 5 % Private veger over 100 m 3 646 3 646 4 193 4 403 5 %
Figur 28 Brøyteavgifter- eks mva
29 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Kommunale gebyrer Momentum Selvkost bistår kommunen å sette opp kalkyler på vann, avløp og feiegebyrene slik at vi skal få en mest mulig rett gebyrnivå innenfor selvkostområdene. Kostnadsutvikling, antall påkoblinger, investeringer og rentenivået påvirker gebyrutviklingen. Rådmannen har som mål å ha en mest stabil utvikling.et er et forholdvis stort selvkostfond på avløp, og avløpsgebyrene kan derfor reduseres, for å senere økes. Med investeringstakten som budsjettet bygger på, ser rådmannen for seg følgende gebyrutvikling i perioden:
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Vann 2 040 2 551 3 146 3 624 4 158 4 454 Avløp 6 633 6 165 4 801 5 184 5 809 6 261 Feing 515 515 393 480 545 560 Sum 9 188 9 231 8 340 9 288 10 512 11 275 Endring 0 % -10 % 11 % 13 % 7 %
Figur 29 Gebyrutvikling (inkl. mva)
Forventa saldo på selvkost ved inngangen
01.01.2017 Bruk 2017 31.12.2017 Selvkost Vann og avløp 11 704 2 724 8 980 Selvkost feiing 369 112 257 Byggesak 426 160 266 Kart 383 100 283 Sum 12 882 3 096 9 786
Figur 30Selvkostfond
Gebyr iht. saksbehandling etter plan og bygningsloven
Selvkostprinsippet legges til grunn ved saksbehandling etter plan og bygningsloven. Sirdal kommune er i mål med dette for bygge-dele sak og for kart-oppmåling Når det gjelder plansak så er kostnadsdekningen så forventes det en dekning på 60 % i 2016. Fra 2015 til 2016 ble alle satser hevet med 10 %
2015 2016 Reguleringsplaner 56 % 60 % Bygge og eierseksjon 109 % 86 %
Figur 31 Dekningsgrader
Full selvkostdekning innenfor selvkostområdet for plansaker virker langt fram. Rådmannen foreslår at alle satser innen for planområdet øker med 5 % fra 2016 til 2017.
30 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Varenavn 2015 2016 2017 Endring REGULERINGSPLAN-GRUNNPRIS 29 263 30 726 32 262 5 % TILL. PR. ENHET I PLAN 2 398 2 518 2 644 5 % TILL. IKKE SOSIFORMAT 31 050 32 603 34 233 5 % REGULERINGSPLAN MAKS PRIS 155 250 163 013 171 163 5 % MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN 11 993 12 593 13 222 5 % SMÅ BAGATELLMESSIG ENDRING REGULERINGSPLAN 6 236 6 548 6 875 5 % DISPENSASJON BOLIG 5 757 6 045 6 347 5 % DISPENSASJON ANDRE TILTAK 11 513 12 089 12 693 5 %
Figur 32 Gebyrer plansak
Elevheimen Rådmannen foreslår å øke satsene ved elevheimen. Dette er et viktig tiltak for å rekruttere elever til Sirdal videregående skole. De siste åra har det vært en god oppgradering både av bygningsmasse og internettilbud. Endringen fra 2016 til 2017 omfatter også økning knyttet til ny løsning for bredbånd og TV på elevheimen.
2014 2015 2016 2017 Betaling pr måned 4 100 4 250 4 380 4 845 Endring 150 130 465 Endring % 4 % 3 % 11 %
Figur 33 Elevheimen priser
31 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Næringspolitiske virkemidler Sirdal kommune er i en særstilling i forhold til handlingsrom for nærings og samfunnsutvikling. Som kompensasjon for kraftutbyggingene får kommunen tilført årlige midler på 18,2 millioner som skal brukes på utvikle næringslivet innenfor gitt handlingsrom. Ubrukte midler tilføres kraftfondet, som har en «all time high» saldo på over 40 millioner. Her er det et stort politisk handlingsrom i forhold til å gjøre Sirdal best mulig rustet for samfunnet. Kommunegrensene er under press og en alenegang vil nok få konsekvenser for handlefriheten. Satsing på infrastruktur og og næringsutvikling vil gjøre Sirdal til attraktiv sted å bo, selv som del av en storkommune. Avklaringen med at det ikke er lov å lånefinansiere anlegg som ikke kommunen skal eie, krever tilgang på driftsmidler. Som vi har sett kan kommunale midler bidra til å løse ut andre finansieringskilder.
I kommende økonomiplan vil rådmannen foreslå følgende plan for kraftfond bruken:
Landbruk I fjorårets budsjett signaliserte rådmannen at ordningen med investeringstilskudd til landbruket over kraftfondet skulle avvikles i løpet av 2016. Rådmannen oppfatter at det er bred enighet om at ordningen videreføres. Høsten 2016 behandler kommunestyret sak om de kommunale tilskuddsordningen til landbruket. En eventuell utvidelse av ordningen til også å gjelde nydyrking kan bli aktuelt. Næringa har signalisert at det er flere store nybygg under planlegging de kommende åra. Rådmannen mener at det er tilstrekkelig med årlig tilskudd på 1,5 millioner fra kraftfondet.
Skogbruksplaner Skogbruksplaner er ressursplanlegging av skogen i kommunen. Målsetningen er at det produktive skogarealet skal takseres. Arealet er anslått til å være omtrent 75 000 dekar. Nåværende planer er fra 1998 og gått ut av dato. Det er inngått avtale mellom skogeierne og AT-skog om arbeidet. Totalkostnad er kr 2 209 750,- derav gir staten tilskudd på kr 1 340 863,-. Skogeierne sin kostnad er kr 387 750,- som er ca. kr 10 pr. dekar. Fordelen med nye planer er at skogeieren får god oversikt over skogens alder og tilstand. De gir godt grunnlag for å planlegge hogst og anna aktivitet i skogen. Erfaringsvis har hogstaktivitet økt betraktelig etter taksering. Økt aktivitet i skogen gir kommunen økte skatteinntekter.
Driften av næringsavdelinga Næringsavdelinga har et årsverk, og ansvar til det som omtales som den strategiske delen av kraftfondet. I avdelingas budsjett ligger tilskudd til følgende formål:
Sirdal ski Strategisk næringsutvikling Markedsføring Arrangementer Sirdal Næringsforening Lister Nyskaping/Listerfondet/Greater Stavanger
Fornybar energi For å ivareta kommunens interesser i forbindelse med de store utbyggingene mener rådmannen det er
32 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune fornuftig å sette av midler til dette formålet.
Naturtriangelet Naturtriangelet er eit samarbeid mellom kommunene: Lund, Flekkefjord og Sirdal. Samarbeidet omfatter vassdraget i grenseområda og har som målsetting å legge til rette for større ferdsel med båt, samt enklere tilgjengelighet for opplevinger for reisende på vatnet. Det vert òg fokusert på utvikling av gode steder langs vatnet (båthamner m.m.), formidling av kulturhistorie og næringsutvikling.
Holmen I samarbeid med andre aktører ønsker Sirdal kommune å jobbe med å tilrettelegge slik at allmennheten lettere skal få tilgang til å gå i land på Holmen. Eksempelvis kunne en da stoppe her på de guida turene vi arrangerer på Sirdalsvatnet hver sommer. Aktuelle tiltak vil være anleggelse av brygge, sti opp til fellesområde hvor en ønsker å bygge en gapahuk, rydde og tilrettelegge for telting, oppsetting av toalettbygg m.v. Grunneier har vært positiv til prosjektet fra første stund. Med sagnet om Dronning Astrid har Holmen en helt spesiell plassering i Sirdal sin historie. På sikt hadde det derfor vært fantastisk å få til et historisk spill rundt dette. Både Sira Kvina, Lister friluftsråd og Naturtriangelet har signalisert at de synes dette er et spennende tiltak og kommunen håper derfor at det kan være støtte å hente fra disse aktørene også.
GP krysset Det pågår regulering av ny kryssløsning fv.45/fv. 468 med gang- og sykkelvei mot Tjørhomfjellet. Statens vegvesen ønsker ikke planforslaget lagt ut til ettersyn ettersom finansieringen av utbedringen av krysset ikke er avklart. Hele prosjektet koster 50-60 millioner kroner, mens det nok ikke er finansering til mer enn halvparten. Mye avhenger av avklaringer med Rogaland fylkeskommune m/vegvesenet der og Gjesdal kommune om hvor mye midler av bompengepakken til fv. 45 som kan kanaliseres til Sirdal. Disse avklaringene har trukket ut i tid uten at Vest-Agder fylkeskommune og Sirdal kommune kan lastes for dette. Regulering av næringsområde ved GP og opparbeidelse av dette er satt litt på vent på grunn av reguleringsplanprosessen for krysset og finansieringen av tiltaket.
Utbygging breiband Tidligere har det ligget en mindre post til breiband på enhet for veg og park. Et godt utbygd breiband er viktig for både næringsliv og innbyggerne. Teknisk drift har god erfaring med hovedplaner både på Vann og avløp og for veg. Rådmannen ser for seg at det må til ei kartlegging av hvor det mangler nett, kostnadene med å bygge ut, og hvilke områder som skal prioriteres. Planen bør også ta for seg finansiering og aktuelle samarbeidspartnere.
Ladestasjon El-bil Anbudsfrst på installasjon og drifting av ladestasjoner uten forbi rådhuset og i GP krysset var 01.11.2016.
Sirdalsvekst Sirdalsvekst er kommunens virkemiddel for å ta seg av den bedriftsretta delen av næringsutvikling. De siste årene har kommunestyret bevilget ekstra midler for å gjøre Sirdalsvekst i stand til å løfte større enkeltengasjement. Ved utgangen av 2016 forventes selskapet å ha en utlånsmasse på i overkant av 40 millioner. Tallet inkluderer lån som tilsagn er gitt, men som ikke er utbetalt. Tabellen under gir et bilde av virksomheten.
33 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Prognose R2015 BE2016 16 B2017 B2018 B2019 B2020 Overføring fra Sirdal kommune 8 000 5 300 5 300 4 000 4 000 4 000 3 000 Mottatte avdrag 2 194 1 500 2 100 2 459 2 459 2 459 2 459 Renter låneportefølje 703 500 750 860 860 860 860 Renter bankinnskudd 289 250 250 100 100 100 100 Andre inntekter 300 1 550 Sum inntekter: 11 486 7 550 9 950 7 419 7 419 7 419 6 419
Bedriftstilskudd 4232 3 000 200 2500 2250 2500 2500 Utlån 4754 6 720 10 300 4139 4389 4389 3139 Administrasjon 773 780 780 780 780 780 780 Sum kostnader: 9 759 10 500 11 280 7 419 7 419 7 669 6 419
Innvilga utlån pr 31.12 34 625 39 845 40 000 41 680 43 610 45 540 46 220
Figur 34 Sirdalsvekst KF
Økt utlånsmasse bør resultere i noe større egne inntekter, selv om det er viktig å understreke at dette skal være en viktig finansieringskilde for bedrifter i utviklingsfasen. I budsjettvedtaket for 2016 la kommunestyret føringer for at kommunens tilskudd skulle være 4 millioner i ele økonomiplanperioden 2016-2019.
Oppdatering kart Kommunen skal sammen med staten sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens arealer. Dette er organisert gjennom Geovekst-samarbeidet, som er et omfattende samarbeid om etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kartdata. Videre i økonomiplanen har arealenheten signalisert et behov på totalt 0,5 million å oppdatere kart. Rådmannen vil ta stilling til hvordan dette kan finansieres i neste økonomiplan
Gang- og sykkelvei Tjørhom-Svartevatn Ukvigldalen er trang og rasfarlig. Det er vanskelig og svært kostbart å bygge en trygg gang- og sykkelvei gjennom Ukvigldalen. Planlegging av gang- og sykkelvei bør derfor utgå. I stedet bør det vurderes å sette opp veilys og utbedre veiskuldre med tanke på myke trafikanter. Dette kan muligens ses i sammenheng med utbedring og asfaltering av fv. 468 i 2017 og 2018. På lengre sikt er det aktuelt å forlenge gang- og sykkelvei fra GP sørover til Svartevatn næringsområde. Rådmannen foreslår at det settes av inntil en million i slutten av økonomiplanperioden til trafikksikringstiltak på aktuell strekning.
Næringsområde GP Det tar tid å realisere omlegging av GP krysset. Ambisjonen er der like fullt, og en omlegging av veien vil kunne åpne opp for næringsområde også i denne delen av dalen. Det å ha tilgjengelig næringsareal er en målsetting som alltid ligger der.
Kommunedel Plan Sirdal Nord Overordnet planlegging gir mulighet og forutsigbarhet for innbyggere eller næringsliv for igangsetting av detaljplanlegging og utbygging. Sentralt for videre utvikling av bolig, næring og friboliger i Nordre del av Sirdal.
34 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Kommuneplan Samfunnsdel Iht. f-sak 15/71 skal planprogram for samfunnsdelen utarbeides i felles prosess med planstrategi. Når planprogram for samfunnsdelen er vedtatt vil det videre arbeidet med samfunnsdelen starte opp høsten 2016. Planprogram lagt ut til offentlig ettersyn, endelig vedtak november 2016. Det er foreslått å få en ekstern rapport om hvordan påvirker utbygging/reiseliv kommunens økonomi
Lån Knausane utvikling Kommunestyret har vedtatt å gi et lån til Knausane utvikling for opparbeiding av et privat boligområde på Tonstad. Lånet er ikke utbetalt, men må føres opp på nytt i budsjettet i tråd med kommuneloven og regnskapsforskrifter m.v. Problematikk knyttet til hvordan det kan inngås avtale om tilbakeføring av merverdiavgift ved kommunal overtakelse av veier m.m. skaper vansker for framdriften i prosjektet. Dette henger sammen med en pågående rettssak mellom Staten og Avinor om slike investeringer.
Trafo Tonstadområdet Det har ved flere anledninger blitt stilt spørsmål om det er nok kapasitet i eksisterende nett til å realisere næringsetablering, leilighetsbygg og annen infrastruktur. Ved å sette av midler til dette formålet vil det kunne bidra til å realisere en ønsket sentrumsutvikling.
35 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Tiltak 2017 2018 2019 2020 Forventa inngående saldo 33 570 25 850 21 600 23 400 KONSESJONSAVGIFT 18 280 18 280 18 280 18 280 LANDBRUK -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 SKOGBRUKSPLANER -340 0 0 0 NÆRINGSUTVIKLING-KRAFTFOND -3 334 -3 350 -3 350 -3 350 FORNYBAR ENERGI -313 0 0 0 NATURTRIANGELET -50 0 0 0 HOLMEN- SIRDALSVATNET -200 0 0 0 REGULERING GP KRYSSET -400 0 0 0 UTBYGGING BREIBAND -450 -450 -450 -450 LADESTASJON ELBIL -500 0 0 0 SIRDALSVEKST -4 000 -4 000 -4 000 -3 000 OPPDATERING KART -50 -150 -100 0 G-S STI SVARTEVATN- TJØRHOM PLAN 0 0 0 -1 000 NÆRINGSOMRÅDE GP 0 0 -3 000 -2 000 KOMMUNEDELPLAN SIRDAL NORD -500 0 0 0 KOMMUNEPLAN 2016- SAMFUNNSDELEN -400 0 0 0 LÅN KNAUSANE UTVIKLING -10 000 0 0 0 FEED SKIARENA 0 0 0 0 TJØRHOM SKIARENA 0 0 0 0 TRAFO TONSTAD OMRÅDET -700 0 0 0 Sum bruk i drift -22 737 -9 450 -12 400 -11 300 NÆRINGSOMRÅDE TJOMLI -3 000 -3 000 0 0 TRAFIKKSIKRING HAUGHOM -830 0 0 0 TONSTAD IDRETTSPARK(Investering) 0 -10 000 0 0 Sum bruk i investering -3 830 -13 000 0 0 Utgående Saldo 25 283 21 680 27 480 30 380 Kraftfond 2017-2021 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2017 2018 2019 2020 2021
Figur 35 Kraftfondbruk 2017-2020 (Inngående saldo 2017- basert på regulert budsjett 2016)
36 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Tiltak i Økonomiplanperioden Rådmannen har i begrenset grad kunnet prioritere nye driftstiltak i kommende økonomiplanperiode. Det er knyttet en del fond til enkelte enheter, og enheter med relevante fond og fornuftige tiltak har kunne disponere disse.
Tiltak som finansieres gjennom kraftfondet omtales i eget kapittel.
Tiltak 2017 2018 2019 2020 2002 VILLREINPROSJEKT 50 2008 VALG 200 200 2009 TILTAK KIRKENE 200 2011 TURSTIER 50 2013 SKOLEADMINISTRATIVT SYSTEM 215 2020 SAMHANDLINGSREFORMEN 80 2026 GANG OG SYKKELSTI SELAND1) 1 000 6 000 15 000 2029 SKANNING AV BYGGESAKSARKIV3) 500 2033 SKULEKJØKKEN SINNES1) 80 2039 BOKPROSJEKTET SIRDAL I NYERE TID 400 350 400 2040 NY WEBSIDE 100 2041 FOLKEAVSTEMMING MÅLFORM 100 2042 STAFETT LOGG 75 75 75 75 Sum 3 050 6 425 15 675 75
Finansiering Disposisjonsfond1) 1160 6000 15000 Bruk av andre bunde fond2) 100 Selvkostfond3) 400 Sum finansiering 1 660 6 000 15 000 -
Rest- finansieres over drift 1 390 425 675 75
Figur 36 Tiltak drift
Villrein prosjektet Sirdal kommune deltar i et villreinprosjekt for Setesdal-Ryfylkeheiene 2013-2017. Målet er å få økt kunnskap om villreinen sinn bruk av området, ikke minst i randsonene.
Turstier Kommunestyret gjorde i sak 41/11 vedtak i forbindelse med prosjekt for turstier og turveier at det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe. Gruppa får i mandat å utarbeide en plan/oversikt over
37 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram. Det har vært lite kostnader knytta til dette tiltaket, og rådmannen har derfor redusert bevilgninga til kr50 000
Valg Det settes av 200 000 til gjennomføring av neste års stortingsvalg
Tiltak Kirkene Sirdal sokneråd har en vedlikeholdsplan i kommende planperiode som summerer seg til kr 2,305 mill. Rådmannen prioriterer å tilføre Sirdal Fellesråd midler for å dekke økte pensjonskostnader, og det settes derfor ikke av midler til vedlikehold i 2016
Skoleadministrativt system Kommunen vil måtte anskaffe et skoleadministrativt system for planlegging av skoledriften og dokumentering av elevene sin opplæring. Denne har vært med i budsjettet i flere år, men som følge av endringer på IKT siden med interkommunale samarbeid har valg av løsning og leverandør blitt utsatt.
Samhandlingsreformen Enhet for Helse har spilt inn tiltak for om lag kr 380 000. Rådmannen kan ikke prioritere dette, slik som handlingsrommet er i år. Det gjenstår fortsatt kr 80 000 av tidligere års midler som kan benyttes.
Gang og sykkelsti Tonstad Seland Det arbeides nå med reguleringsplan for gang- og sykkelvei fra Tonstad til Seland. Prosjektet er ikke fullfinansiert. Kommunen skal ikke være eier av gang- og sykkelveien som er langs en fylkesvei. Kommunen må føre tilskuddet til gang- og sykkelveien over kommunens driftsregnskap. Rådmannen foreslår å skyve gjennomføringen av tiltaket med ett år til 2018 og 2019 av hensyn til kommunens økonomiske situasjon. Ulempen med å skyve på tiltaket er mangel på samkjøring av oppgraderingstiltak på fv. 468.
Skanning byggesaksarkiv Det er ønske om å skanne inn kommunens byggesaksarkiv. Dette vil gi bedre søkbarhet, og kan gi en bedre service overfor publikum. Dette tiltaket kan finansieres ved bruk av selvkostfond på byggesak.
Skulekjøkken Sinnes Det er behov for oppgradering av skolekjøkkenet på Sinnes. Det er et fond merka- inventar Sinnes- som kan brukes til dette
Bokprosjektet Sirdal i nyare tid Det vises til politisk sak som har vært oppe i utvalg for oppvekst og levekår og formannskapet og som skal opp til behandling i kommunestyret i november. Innstilling fra formannskapet er at «Tiltaket vurderes i forbindelse med budsjett/økonomiplanen.»
Ny webside Et av resultatmålene til sentraladministrasjonen går på å utvikle hjemmesidene. For å nå dette målet bør dagans løsning byttes ut. Det er innhentet tilbud på ulike alternativer.
Folkeavstemming Målform Sirdal kommune mottok 19.09.2016 brev med krav om rådgivende folkeavstemning om målform ved Tonstad skule. Saken vil komme opp politisk i november og i henhold til opplæringsloven må valg gjennomføres. Valget er tenkt gjennomført i februar 2017.
38 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Stafettlogg I forbindelse med utarbeiding av BTI-modell (Bedre tverrfaglig innsats)i Sirdal kommune, er prosjektgruppen tydelig på behovet for en felles elektronisk løsning, en «Stafettlogg». Dette for å sikre samhandlingen på tvers av tjenester.
Vedlikeholdsplanen
Rådmannen har i tidligere budsjett satt av 5 millioner til arbeidet med vedlikeholdsplanen. Av større prosjekter de siste åra kan nevenes renovering av elevheimene på Øyghedlar, basseng Sinnes Skule og ny heis på rådhuset.
For 2016 ser rådmannen for seg for følgende bruk av midlene:
Ansvar Bygg Beskrivelse 2017 1530 Rådhuset Råteskader 300 1530 Rådhuset Brann og nødlyssentral 130 1530 Rådhuset Belysning kontorer 50 1530 Rådhuset Ytterdører 60 1533 Sinnes skole Innvendig vedlikehold 200 1537 ØS barnehage Utvendig behandling 60 1537 ØS barnehage Skifte kjøkken 150 1537 ØS barnehage Innvendig oppussing 200 1539 Tjørhom helsehus Utvendig behandling, skifte brannsentral 150 1540 Tonstad helsehus Bad/toalett ambulansegarasje 80 1541 Sirdalsheimen Kontor avdelsingssykepleier 100 1541 Sirdalsheimen VVS - ombygging/utskifting av hovedkran for vann 90 1541 Sirdalsheimen Skifte varmepumpe på anlegg 36.02 100 1541 Sirdalsheimen Oppussing to avdelingskjøkken 200 1541 Sirdalsheimen Maling innvendig 50 1541 Sirdalsheimen Utskifting lysarmaturer 100 15xx Generelt alle bygg: Generelt alle bygg: Kontroll og lukking av avik i el. Anlegg 150 1545 Boliger Utvendig behandling 150 1544 Omsorgsboliger Utvendig behandling 150 Diverse Asfaltering mm 530 Sum 3 000
Figur 37 Vedlikeholdsplanen 2017
Enheten foreslår også å skifte ventilasjonsanlegget på kulturhuset. Dette er et prosjekt som både i form av levetid og kostnad hører hjemme i investeringsregnskapet.
39 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Hovedplan vei. De siste åra har det vært bevilga million til vedlikeholdsplanen, I forbindelse med Statnett sine arbeider på Ousdal og Liland har Statnett gått med på å yte et anleggsbidrag på 500 000 for å gjennomføre utbedringstiltak på disse veiene. Rådmannen har derfor foreslått at kr 700 000 fra hovedplan veg omdisponeres til dette formålet. Dette er arbeid på kommunens egne anlegg, og skal derfor budsjetteres i investeringsregnskapet.
Status og utfordringer 2017-2020
Sentral støtteenhet
Status Sentral stab innbefatter personalavdeling, økonomi/lønn, næringsavdeling, elevheimer, servicetorg, IKT avdeling og politisk sekretariat / sentralarkiv. Overordnet ledelse er rådmann og ass.rådmann. Hovedfokuset for sentral stab er service ut mot innbyggere/brukere og støtte/rådgivning internt. En viktig del av service, er lett tilgjengelig og oversiktlig informasjon. Samtlige stabsfunksjoner er opptatt av utvikling, samt internkontroll og kvalitetssikring. Videre er støtte og rådgivning ut mot enhetene et viktig fokus for stabsfunksjonene.
Utfordringer Sentral stab går inn i en tid hvor flere medarbeidere etter hvert blir pensjonister. Man ser for seg en situasjon hvor ikke disse blir erstattet, men at oppgaver må omfordeles/overføres andre.
Muligheter Når det gjelder mål og muligheter har avdelingene signalisert følgende:
Servicetorget har som mål å komme videre med arbeidet med nye internett og intranett sider i 3 års perioden. Dette forutsetter tett samarbeid og dialog med IKT avdeling og at det avsettes midler. Det gjennomføres nå et prosjekt knyttet til fremtidig organisering av servicetorget. I dette ligger også en gjennomgang av oppgaver og et utvidet samarbeid med andre enheter/avdelinger i kommunen.
Politisk sekretariat /sentralarkiv har som mål og få digitalisert flere arkiver i perioden. Videre vil det jobbes videre med digitaliseringen av kommunens dokumentbehandling. E - dialog med innbyggere og brukere er et nøkkelbegrep i forhold til dette.
Økonomi / lønn vil fortsette arbeidet med forenkling av arbeidsprosesser ved å ta i bruk flere elektroniske verktøy. Det ligger mye arbeidsbesparelse i dette.
Når det gjelder IKT forventes det en økt digitalisering innen flere tjenesteområder i perioden. Dette fører til økning både i volum og kompleksitet. Skal IKT avdelingen klare å løse disse utfordringene må en vurdere om ressursnivået er tilpasset og står i forhold til forventet utvikling.
Personalavdelingen vil videreføre arbeidet med gjennomgang av reglementer, retningslinjer og prosedyrer i perioden. Kvalitetssystemet og avvikssystemet QM+ er sentralt i dette arbeidet. Videre vil personalavdelingen ha enda større fokus på støtte og rådgivning til ledere og ansatte.
40 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Skoleenheten
Status Skolen er i stadig endring, noe som krever fokus på utvikling. Begge grunnskolene og voksenopplæringen arbeidet målrettet med nasjonale utviklingsprogram innen lesing og klasseledelse. Ledelsen ved skolene er stabile og det er etablert faste møtepunkter mellom skolene. Ledelsen deltar i lederutviklingsprogram i regi av Lister pedagogiske senter. For å lette og systematisere det administrative arbeidet ved skolen er det vedtatt å innføre et skoleadministrativt system. Dette er ikke på plass, og må arbeides med i planperioden. Brukerundersøkelser om læringsmiljø og nasjonale prøver viser gode resultater, noe som er svært viktig. Det krever fortsatt fokus fra skolene for å få til ytterligere forbedringer. Det er påbegynt et viktig arbeid for å samordne tjenestene i arbeidet med og rundt barn og unge som bekymrer; Bedre tverrfaglig innsats.(BTI)
Utfordringer Tid til refleksjon og fokus på utviklingsarbeid er viktig for å få til ønskede resultater over tid. Det er imidlertid mange oppgaver som skal løses, og tid er en av de faktorene som gir størst utfordringer. Arbeidet med både læringsmiljøet og læringsresultater er svært viktig og er gjenstand for stort fokus på nasjonalt nivå. Det pedagogiske personalet sin rolle i dette arbeidet er sentral, og utfordringen er å finne de beste løsningene i forhold til tid og ressurser. En proaktiv og tydelig ledelse er svært viktig for å finne de gode løsningene og få til skoleutvikling. Redusert tid til ledelse bygger ikke opp om dette, og det er en utfordring å finne balansepunktet mellom tid til administrasjon og tid til ledelse. Det er viktig å la skolene jobbe med de samme satsingsområder over tid, og enhetsleder har en viktig rolle i å hjelpe skolene med å prioritere mellom mange prosjekter. Det er kommet nye kompetansekrav for å undervise i grunnskolen, og den generelle unntaksmuligheten for små skoler er tatt bort. Dette krever en ny og grundig kompetansekartlegging for å avdekke hvilke etterutdanningsbehov som finnes i kommunen, samt at det må legges en plan for hvordan eventuelle etterutdanningsbehov skal dekkes. Her vil økonomi kunne være av avgjørende betydning. Løsninger for å innfri dokumentasjonskravene for ledelse og lærere er både tid- og arbeidskrevende. Et skoleadministrativt system vil kunne avhjelpe dette, men utfordringene med anskaffelse og innføring av et slikt system er at det blant annet er en omfattende, tidkrevende og kostbar prosess. Avklaring ifht IKT-avdelingens mulighet for å drifte et nytt system må på plass før anbudsprosess kan igangsettes. Kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne er også en utfordring. Jevnt over er det få som har behov for dette, og kommunen kan ikke drifte dette selv. Sirdal kommune kjøper derfor denne tjenesten av Kvinesdal kommune. Kommunens ansvar for samfunnskunnskapsopplæringen kan også by på økonomiske utfordringer. Det er et interkommunalt samarbeid om 50 timer opplæring samfunnskunnskap med tilgang på tolk, der undervisningen legges utenfor Sirdal.
Muligheter Samhandlingen mellom skolene på ledelsesnivå gir gode muligheter for utveksling av ideer og erfaringer. Ved å samle skolene i en enhet er forholdene lagt til rette for samarbeid og for å kunne trekke veksler på hverandre innad i enheten. Det vil gi gode muligheter for at skolene i Sirdal jobber i samme retning og mot samme mål. Klasseledelse er ett av satsingsområdene for grunnskolene i utviklingsarbeidet. Gjennom tydelig
41 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune klasseledelse og god tilrettelegging for læring, kan lærerne aktivt påvirke både læringsmiljøet og de skolefaglige resultatene. Dette krever fokus og innsats fra det pedagogiske personalet, samt oppfølging fra skoleledelsen og skoleeiernivået. For å sikre at vi ivaretar elevenes rettigheter og innfrir skolens handlingsplikt i saker knyttet til opplæringslovens §9a, er det mulig å ta i bruk ulike elektroniske systemer. Det må gjøres en helhetlig vurdering ifht økonomi, tidsbruk og behov i forhold til om skolen skal gå til anskaffelse av slike systemer. I løpet av 2016/2017 skal kommunens strategidokument "Sirdalsskulen – mål og strategiar" revideres. Strategidokumentet er godt gjennomarbeidet og har store hovedmålsettinger, som det er viktig å videreføre i et revidert dokument. Det vil være viktig å inkludere voksenopplæringen i et nytt strategidokument. Staten har gitt kommunen ekstra midler til «Tidlig innsats», slik at man kan øke lærertettheten noe på 1.-4.trinn. Dette kan gi skolen mulighet for i enda større grad å se det enkelte barn og gi god oppfølging så tidlig som mulig.
Et godt system for «Bedre tverrfaglig innsats» kan gi brukere og ansatte trygghet for at tjenestene samarbeider til det beste for hvert enkelt barn/ungdom, og det vil sikre tydelige retningslinjer for hvordan vi handler i ulike situasjoner.
Barnehagene
Status Høsten 2016 har Tonstad barnehage 84 barn og Øvre Sirdal har 15 barn. Barnehagene har to hovedopptak i året, samt løpende opptak ved ledighet. Ved opptaket med plass fra januar ble det seks nye barn på Tonstad, og tre nye barn i Øvre Sirdal barnehage.
På Tonstad er kullene store. 5 åringene går i samla gruppe, og for å kunne lage et optimalt tilbud for disse brukerne benytter barnehagen lokaler på Monan.
Det er første barnehageår på mange år at begge barnehagene har full pedagogdekning, det viser at rekrutteringstiltakene har hatt effekt.
Barnehagene driver med ca. 2 årsverk for mye i høsthalvåret 2016. Dette fordi at flere ansatte har fått fast ansettelse etter flere år i vikariater (en konsekvens av konstitueringer pga manglende pedagogdekning og svangerskapsvikariater)
Barnehagene jobber i lag med skolene og helse rundt prosjektet BTI, som handler om bedre tverrfaglig innsats. I løpet av 2017 skal modellen tas i bruk. Det er positivt med felles samarbeid på tvers av enhetene.
Utfordringer To hovedopptak, fortløpende opptak, samt at alle som søker skal få plass – betyr at vi må ha ledig kapasitet både på areal og bemanning, dette er kostbart.
Mange ansatte har fått fast stilling pga krav på fast stilling jmf. arbeidsmiljøloven § 14-9. Dette medfører nå at barnehagene har flere årsverk enn det som er behov utfra barnas oppholdstid. Konsekvensen av dette blir at behov for vikarer er redusert. Dette er i utgangspunktet positivt, men det viser seg at det er slitsomt for personalet. Dette fordi dagene blir uforutsigbare og oppstykket når de må bytte avdelinger for å hjelpe andre som har fravær av personale. Det krever mye holdningsarbeid
42 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune og organisering for at dette skal kunne gli på en god og lite belastende måte.
Barnetallet i Øvre Sirdal er fortsatt synkende, og det er utfordrende å få til gode pedagogiske opplegg dersom det synker noe særlig mer. Det er også utfordringer for personalgruppa, da det blir et lite fagmiljø og få å spille på eks. ved fravær.
Muligheter Det utredes behov for utvidelse/utbygging eller bruk av Monan i tillegg til Tonstad barnehage. Dette fordi det er ønskelig å organisere med mindre barnegrupper enn det vi har i dag – fordi vi mener det vil minske belastningen hos ansatte. Det gir også mulighet for at alle 5 åringene kan gå i samme gruppe.
Fortsatt fokus på sykefravær, vi jobber ut fra egen handlingsplan som evalueres hvert halvår. Tilrettelegging vurderes fortløpende ved behov.
Det jobbes med å få barnehagene inni Lister Pedagogiske Senter (LPS) Ved å være med i dette, vil barnehagene kunne få tjenester innen kompetanseutvikling, barnehageutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid. Dette skjer for eksempel gjennom arrangering av kurs, gjennomføring av kurs, formidling av kurs, veiledning til barnehager, etc. LPS fungerer også som kontakt for regionen inn mot fylke og stat i forbindelse med ulike statlig prioriterte utviklingsområder.
Barnehagene jobber også med implementering av samarbeidsmodellen «Bedre tverrfaglig innsats» (BTI), som skal sikre helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til uten at det blir oppfølgingsbrudd. Gjennom denne modellen vil ansatte få verktøy og kompetanseheving som vil øke kompetansen på oppfølgingen av barn og foreldre i barnehagene.
Helseenhet
Status Helseenheten har ansvar for drift av flere tjenesteområder til innbyggerne i Sirdal. Det er legetjenester og legevakt, døgnbasert ambulansetjeneste, psykisk helse og rus, psykososialt kriseteam, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, tjenester til personer med ulike funksjonshemminger, ergoterapi og fysioterapi. Enheten er kontaktleddet inn mot Lister barnevern og deltar i en referansegruppe.
Folkehelsekoordinator er pr. i dag organisert i helseenheten i 20 % stilling og enheten har ansvar for drift av frisklivssentralen. Kontaktfunksjonen for 0-visjon Agder legges foreløpig til folkehelsekoordinatoroppgaven. I løpet av 2016 har det blitt utarbeidet en folkehelseoversikt i forhold til helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer.
Gjennom Helsenettverk Lister deltar ansatte i fagutvalg og er med i samarbeidsprosjekt og nettverk innen flere områder. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en satsning i helsenettverket og i Sirdal er det et samarbeid mellom barnehage, skole og helse. FACT-team er opprettet i Lister i 2016 med deltakelse fra Sirdal en dag pr. uke. Enheten har hatt fokus på å bygge kompetanse for å imøtekomme nye krav i forhold til
43 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune samhandlingsreformen og de oppgaver som kommunen må ivareta. Det satses videre på læringsnettverket «gode pasientforløp» for å tilby sømløse tjenester og ha fokus på hva som er viktig for den enkelte bruker/pasient. Det utarbeides rutiner og er et samarbeid med helseforetakene i forhold til å igangsette bruk av røntgenapparat.
Utfordringer Den økte befolkningen i Sirdal i store deler av året er en utfordring for legetjenesten og ambulansetjenesten. Vaktberedskapen økes spesielt i vinterhalvåret, det er to leger på vakt enkelte dager/helger, det medfører økt ressursbruk og en belastning for de ansatte. Ny akuttforskrift med krav til, og organisering av, legevaktordningen må avklares i løpet av 2016. En fortsatt drift av kommunal legevakt kan gi utfordringer i forhold til kompetanse og antall leger i legevakten.
Fra januar 2017 har kommunen plikt til å tilby KØH plasser også innen psykisk helse og rus. En kommunal arbeidsgruppe i helse og pleie/omsorg har satt i gang arbeidet med retningslinjene, samtidig skal det være en felles arbeidsgruppe i Lister. Målet er å få til gode rutiner, bygge kompetanse og gi et godt tilbud til de aktuelle brukerne.
Det har vært et økt behov for tjenester i avdeling for funksjonshemmede og dermed et økt ressursbehov. Det har dermed vært nødvendig med en ny turnus som er tilpasset behovet. Planlagt oppstart ny turnus januar/februar 2017.
Innen det forebyggende arbeidet er det fremdeles en økning av psykososial problematikk blant barn og unge og innen familier. Flere kommuner har tilbud om familieterapi og enheten ser at det er et økende behov for det her i Sirdal også. Kommunepsykolog vil bli en lovpålagt tjeneste fra og med 2020. Det satses videre på å rekruttere kommunejordmor i løpet av perioden 2017 – 2020. Folkehelsearbeidet er et satsingsområde og det vil være viktig med tilstrekkelig ressurser for å iverksette tiltak i forhold til helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Muligheter Fortsette kompetansebygging på tvers av enheter og gjennom en felles kompetanseplan mellom helse og pleie/omsorg, og ved å søke om kompetansehevende midler. Bruke det tverrfaglige læringsnettverket «gode pasientforløp» for å lage gode rutiner og best mulig tilrettelagte tjenester til den enkelte. Velferdsteknologiske løsninger videreutvikles og satses på.
En fortsatt kommunal legevakt og ambulansetjeneste vil være viktig for å innfri dagens krav til helse -og omsorgs tjenester i kommunene og samtidig kunne møte nye oppgaver som kommunene kan få ansvar for.
Iverksettelse av målrettede folkehelsetiltak på bakgrunn av folkehelseoversikten som er utarbeidet for Sirdal. Det vil dermed være større mulighet for å sette inn målrettede tiltak for å
44 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune påvirke helsetilstanden og for å forebygge på en best mulig måte.
Nasjonalt er det en satsning på forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er fokus på behovet for økte ressurser innen helsestasjons- skolehelsetjenesten og det er satt av øremerkede midler til kommunene som deretter må rapporteres gjennom økt ressursbruk. Enheten ser behov for økte ressurser i det forebyggende arbeidet, blant barn og unge som sliter og innen familier, og at det settes av midler.
NAV
Status Resultatoppnåelse i NAV – kontoret på både kommunale og statlige tjenester er avhengig av en helhetlig arbeids - og markedstenkning. For og nå målet om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.
Sirdal har et godt arbeidsmarked, og lavest arbeidsledighet i fylket. I 2016 har arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor vist en økende vilje til å ta imot personer i språk – og arbeidspraksis, det er viktig at alle enheter i kommunen tar sitt samfunnsansvar. NAV ønsker å videreutvikle dette samarbeidet, ved å bli enda bedre på å gi nødvendig informasjon og følge opp der det er behov, og fortsette å bygge gode relasjoner.
Dette er helt avgjørende for å forebygge økningen av sosialhjelp mottakere, og det er nødvendig med en systematisk arbeidsrettet brukeroppfølging av personer i språk – og arbeidspraksis, særlig arbeidsledig ungdom.
Gjennom tiltak i forhold til arbeid og aktivitet, kan en bedre levekår for vanskeligstilte, og bidra til sosial og økonomisk trygghet, som er et av hovedmålene til NAV
Utfordringer Det må fortsatt jobbes systematisk og målrettet mot bedriftene, for å øke antall bedrifter som tar imot brukere i arbeidspraksis, eller språkpraksis der dette er relevant. Flere av bedriftene som tar på seg oppgaven gir signaler om at de ønsker tettere oppfølging. Styrking av ressurs til dette er prioritert.
Brukere som henvender seg til NAV, med behov for økonomisk råd og veiledning har økt i 2016. Det er derfor viktig at veileder i samtale med relevante søkere/brukere markedsfører tjenesten, og gir tydeligere informasjon om muligheten til å søke om økonomisk råd og veiledning.
I forhold til bosetting av flyktninger, og kommunens medvirkningsplikt i forhold til å skaffe boliger, er dette fortsatt en stor utfordring.
Tverretatlige samarbeidsmøter uten tydelig avklaring av roller og ansvar, kan bli en utfordring i forhold til avklaring av rask og riktig tjeneste, dette er derfor et viktig prioritert mål for 2017.
Muligheter For å unngå å rekruttere nye brukere over på velferdsytelser, har NAV kontoret en egen plan for arbeids og markedsarbeidet i kontoret. NAV vil opprettholde og videreføre en tydelig strategi for å øke samarbeidet med lokale bedrifter, og å styrke samarbeidet med alle etater i kommunen.
Tverretatlige samarbeidsmøter med tydelig avklaring av roller og ansvar, hvem bidrar med hva/hvilke
45 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune kompetanse for å gi rask og riktig tjeneste, og for å styrke brukers muligheter.
Personer som trenger månedlig oppfølging på økonomistyring, bør søke verge. NAV vil da få mulighet til å konsentrere seg om det som ligger til tjenesten om økonomisk råd, veiledning og gjeldsrådgivning. Tidsbegrensede økonomiske hjelpetiltak, sosiale lån og krav om tilbakebetaling.
Behov for boliger er økende, og helt klart en utfordring for kommunen. Dette løses ved en bred boligplanlegging og arbeidet med boliger for vanskeligstilte spesielt, det vil derfor være helt nødvendig med stor tverrfaglig og tverretatlig innsats i kommunen. Formålet med en boligsosial plan er å forebygge bostedsløshet og økt sosial ulikhet. Husbankens økonomiske virkemidler, må i større grad benyttes, da dette gir muligheter.
46 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Pleie og omsorg
Status Enheten har de siste årene tilpasset tjenestilbudet etter samhandlingsreformen og oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten til kommuner. Med dette har driften endret seg fra tradisjonell eldreomsorg til mer spesialiserte helsetjenester. Et flertall av brukere er fortsatt eldre mennesker, men tjenestene omfatter en rekke andre brukergrupper som har andre behov. Det kan være fra spedbarn med ekstra behov for oppfølging, til unge og voksne med somatisk sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer.
Korttidsavdelingen har et veletablert kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud til somatiske pasienter. Fra 01.01.17 er det lovpålagt å tilby samme tjeneste til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk.
Enheten har nylig fått flere sykepleier - og lederhjemler, et viktig tiltak for å ivareta endringene i tjenestetilbudet. Riktig kompetansesammensetning og ledelse er av avgjørende betydning for å ivareta utviklingen av faglig gode tjenester.
Bemanningen på natt er styrket med en ekstra sykepleier på vakt. Med dette har teamet på natt bedre muligheter for å ivareta tilsyn utenfor institusjon i tråd med krav i pasient og brukerrettighetsloven og - helse og omsorgstjenesteloven.
Sirdalsheimen jobber mot å bli sertifisert Livsgledesykehjem i 2017. Livsgledekriteriene har ikke vært ukjent for beboere på sykehjemmet tidligere, men en sikrer nå i større grad kontinuitet gjennom rutiner.
Sykehjemsdekningen i Sirdal er høy (antall institusjonsplasser pr. innbygger over 80 år) og vi har god kapasitet i avdelinger. Belegget pr. september var for 2016 83 % i langtidsavdelinger og 53 % i korttidsavdelingen.
Innovasjon med implementering av velferdsteknologi har et overordnet mål om at innbyggerne skal få mulighet til å bo hjemme lengre med tilrettelagt bruk av velferdsteknologi. Vi har i likhet med andre kommuner i Lister deltatt i prosjekt trygghetspakker siden 2014. Gjennom prosjektet har kommunen prøvd ut og implementert trygghetsskapende teknologi, løsninger som skal støtte brukerne og være avlastende for pårørende. Prosjektet avsluttes i desember 2016.
Pr i dag har kommunen 4 GPS «Safemate» (varslings og sporingsteknologi) i bruk av beboere på Sirdalsheimen. To av brukerne kan fortsatt bo i langtidsavdeling og gevinsten er utsatt flytting/bruk av skjermet avdeling.
Det er 3 robotstøvsugere i bruk hos hjemmeboende. Tid som tidligere ble brukt til støvsuging, blir nå brukt til annet miljøarbeid og brukerne opplever økt egenmestring.
Det er 6 hjemmeboende som har en elektronisk medisindispenser «Pilly». Brukerne opplever økt egenmestring, bedre tjenestekvalitet og økt trygghet. Hjemmesykepleien har gevinster med betydelig reduksjon i medisintilsyn hos aktuelle brukere.
Utfordringer Høyt sykefravær er fortsatt en utfordring som blant annet har konsekvenser for kvaliteten på tjenestetilbudet og arbeidsmiljøet. Det er etablert et nærværeprosjekt hvor en kartlegger sykefravær avdelingsvis med ønske om å iverksette tiltak for å redusere fraværet der det er mulig.
47 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Rehabilitering foregår i stor grad i korttidsavdelingen. Når nye tjenester, som hverdagsrehabilitering skal implementeres i brukerens hjem kan det være krevende å finne brukere da tjenesten langt på vei er ivaretatt i avdelingen. Drift av tjenester i hjemmet med lange avstander er utfordrende når det er behov for hyppig oppfølging. Helsedirektoratet forutsetter at individuell tilrettelegging skal ivaretas og at pasienter skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig.
Belegget i langtidsavdelinger kan se ut for å stabilisere seg lavt. Nye omsorgsboliger og en dreining mot at flere tjenester gis i brukernes hjem kan også gi en effekt på mindre bruk av langtidsplasser. Det kan være krevende å ta ut effekt ved redusert drift/bemanning i avdelingene slik de er organisert med mindre grupper og med lange avstander mellom stuer og avdelingskjøkken. Beboerne trenger mere hjelp, oppfølging og behandling som resulterer i mer ressurser omkring den enkelte.
Trygghetspakkeprosjektet avsluttes og kommunen skal omsette erfaringer fra prosjektet i drift. Det må sikres økonomiske muligheter for å satse videre på velferdsteknologi som en viktig del av pleie og omsorgstjenestene fremover.
Det foreligger ingen helhetlig og overordnet plan for hvordan fremtidens helse og omsorgsoppgaver skal løses i Sirdal kommune.
Muligheter Det er økt fokus på kvalitet i helse og omsorgstjenestene og helsedirektoratet har etablert nasjonale innsats - og pasientsikkerhetsprogram som vi deltar i.
Nye oppgaver krever kontinuerlig behov for ny kunnskap. Med økte ressurser til fagansvarlig sykepleier har en bedre muligheter for å implementere og spre fagutvikling i enheten. Å utvikle en kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet. Vi skal jobbe målrettet med rekruttering og kompetansehevning for å utvikle en faglig sterk tjeneste og fortsette aktivt med og motivere og legge til rette for at ansatte tar utdanning. Målet er at andelen ansatte uten fagutdannelse holdes på et lavest mulig nivå.
Gjennom felles mål med enhet helse ønsker vi å styrke brukerens muligheter for å opprettholde funksjonsnivå. Satsning på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi kan være tiltak som sammen med dagaktivitetstilbud bidrar til bedre helse og en aktiv alderdom. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp med tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og intensiv opptrening er dokumentert å øke mestringsevnen og redusere hjelpebehov.
Det er et potensiale i at ulike profesjoner jobber mer helhetlig, med felles målsetninger og etter samme metodikk for i større grad å forebygge sykdom, funksjonssvikt og sosiale problem. Helse og pleie/omsorg deltar i den nasjonale satsningen «gode pasientforløp» et læringsnettverk med 29 kommuner i Agder og sykehuset. Det overordnede målet er mer brukertilpassede tjenester gjennom brukermedvirkning.
Enhet for kultur
Status: Enhet for kultur har i dag ansvar for en rekke områder som retter seg mot innbyggere, hyttefolk og tilreisende. Her nevnes Tonstadbadet, Sirdal fjellmuseum, bibliotek, kino, idrett og friluftsliv,
48 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune kulturskolen, turistinformasjon og fritidsklubb.
Sirdal har et godt utbygd kulturtilbud og spesielt Tonstadbadet blir mye brukt både av fastboende, hyttefolk og tilreisende. Årlig besøk har til nå ligget på i overkant av 7000.
Suppestivalen, som blir arrangert på Tonstad i juni, har etterhvert blitt en tradisjon som samler flere hundre personer i Tonstad sentrum. Tilbakemeldingene på arrangementet har vært svært positive og det er ønske om å videreutvikle festivalen videre. Dato for 2017 er satt til lørdag 17. juni.
Sirdalsdagene på Kvæven er en årlig happening første helga i september i regi av Sirdalsferie. Dette arrangementet samlet også i år flere tusen publikummere, mange utstillere og variert underholdning.
Bemanningssituasjonen på enheten er forholdsvis stabil. Men vi har en midlertidig utfordring ved at kulturkonsulenten har tatt mot en vikariatstilling ved servicetorget. I den forbindelse vil det bli ansatt en person midlertidig i 50 % ved kulturkontoret.
Utfordringer: -Enhet for kultur har en utfordring når det gjelder oppfølging av innsparingstiltak i forbindelse med sak om driftsgjennomgang. Det er vedtatt at ved ledighet i stillinger knyttet til enheten, så skal det opp politisk sak der det skal vurderes om det skal tilsettes nye folk.
-Det arbeides fortsatt med å få på plass et besøkssenter for SVR knyttet til Sirdal fjellmuseum. I tillegg har Sirdalsferie fått Naturexpo til å lage et konsept for en framtidig bruk og drift av infosenteret. Fylkeskommunen har signalisert at kommunen fortsatt må stå som eiere av anlegget for at de skal kunne gå inn med økonomisk støtte i et framtidig prosjekt.
-Det er viktig å få ferdigstilt oppgradering av Sirdal kulturhus som gjelder festsal og inngangsparti. Planen var at dette prosjektet skulle stå ferdig i løpet av 2016. Men av ulike årsaker har arbeidsgruppa konkludert med at tiltaket ikke vil kunne bli ferdigstilt før i 2017.
-Kommunestyret har vedtatt at det i løpet av 2017/2018 skal bygges flerbrukshall på Tonstad. Det vil være naturlig å knytte hallen til området ved Sirdal kulturhus/Tonstad skule. Tiltaket vil være en viktig del av videreutviklingen av nærområdet og idrettsanlegget på Tonstad. Ellers vil oppfølging av tiltak nevnt i kommunedelplan for idrett- og friluftsliv i samarbeid med aktuelle foreninger og lag, være en prioritert oppgave framover.
-Fortsette å Legge til rette for et aktivt friluftsliv blant annet via støtte til løypekjøring og anleggelse av turveier og turstier. Tiltaket med tilrettelegging for allmennheten på Holmen vil være prioritert i 2017.
-Det skal utarbeides en kulturminneplan i løpet av 2017 for Sirdal kommune. Riksantikvaren er med og støtter dette prosjektet med 100.000,-
Muligheter -Skape et mer levende og attraktivt møtested på Kvæven knyttet til Sirdal fjellmuseum i forbindelse med diverse tiltak som ønskes gjennomført i samarbeid mellom Sirdal kommune, vest Agder fylkeskommune, SVR og private aktører.
49 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
-Ta i bruk «nytt « inngangsparti og «ny» festsal i Sirdal kulturhus. Uteområdet planlegges med bygging av flerbrukshall og opprusting av uteområdet -Skape et historisk og kulturelt treffsted på Holmen i Sirdalsvatnet gjennom tilretteleggingstiltak for allmennheten. Prosjektet ønsker også å fokusere på folkehelseperspektivet ved at det legges opp til at folk skal komme til Holmen med kano og kajakk. -Utvide bruken av folkebiblioteket gjennom ulike arrangement og temakvelder. Dette er gjort mulig etter den oppgraderingen som er gjennomført ved biblioteket på Tonstad i 2016.
Bygg og eiendom
Status Organisering av enheten nærmer seg ferdig. Ny enhetsleder er ansatt. Enheten har dekning innen de fleste fagområder. Sykefraværet er også lavt. Videre har enheten god oversikt over prioriterte vedlikeholdsoppgaver og -utfordringer. Man har satset mye på sentralisering av styrings- og driftssystemer, noe som er fornuftig og besparende.
Utfordringer Vedlikeholdsetterslepet er en utfordring. Bygningsmassen blir stadig eldre og mer vedlikeholds- krevende. Det må også avklares hvilke boliger kommunen skal beholde, og hvilke man vil kvitte seg med. Økende boligbehov til personer med særskilte behov må løses. Enheten må arbeide videre med å få på plass et fullgodt internkontrollsystem. Det er et vedvarende høyt arbeidspress på enhetens saksbehandler som kun har en 40 % stilling. Enheten deltar i flere nye prosjekter, som legger beslag på store deler enhetsleders arbeidstid.
Muligheter Man har etablert system for registrering av behov, dialog med brukere, tilstandsregistrering og vedlikeholdsplanlegging (Plania). Systemet er imidlertid ikke utnyttet fult ut. Dette blir et godt verktøy for enhetens kompetente medarbeidere. Videre vil brukere, folkevalgte og andre interesserte kunne få innsyn i de nevnte bruksområdene til Plania. Dialogen med brukerne oppleves pr. i dag som god. Videreføring og styrking av brukerdialogen må være en prioritert oppgave for bygg og eiendom.
Areal
Status Det pågår storstilt utbygging av energiutviklingsprosjekter i Sirdal kommune og regionen for øvrig. En viktig målsetting vil være å redusere mulige skader og ulemper for mennesker, naturmiljøet og berørte lokalsamfunn. En annen viktig målsetting vil være å planlegge prosjektene slik at de kan gi størst mulige ringvirkninger og etterbruk for næringslivet i kommunen og regionen.
Kommunal planstrategi ble vedtatt i 2016. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan Sirdal nord pågår.
Saksmengden knyttet til eiendomsutvikling innen fritidsbebyggelse er fortsatt høy slik den har vært over lengre tid. Kommunens rolle som samfunnsutvikler med hensyn til tilrettelegger for infrastruktur, bolig- og næringsområder pågår kontinuerlig.
50 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Landbruket er en prioritert næring i kommunen. Det vil bli viktig og utfordrende å følge opp den storstilte satsingen som pågår for tiden.
Utfordringer
Det gjennomføres saksbehandling av lovpålagte oppgaver og ikke-lovpålagte oppgaver innen flere fagområder. Det er en generell utfordring å betjene saker i de respektive fagområdene innen lovpålagte frister fordi saksmengden jevnt over er stor.
I tillegg til stor saksmengde som nevnt i avsnittet ovenfor, er det for tiden utfordrende å håndtere energiutviklingsprosjektene. Videre er det utfordrende å håndtere overordne planoppgaver som rullering av kommunedelplanens samfunnsdel og kommunedelplan Sirdal nord, fordi dette samlet sett krever betydelig bruk av ressurser fra arealenheten.
Muligheter De pågående energiutviklingsprosjektene gir også muligheter i form av trafikksikringstiltak, økonomi, næringsområder, spillvarme, økt kompetanse og så videre.
Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan Sirdal nord forutsettes å avklare en rekke forvaltningsmessige forhold. Kommuneplanens samfunnsdel gir muligheter til, i et langsiktig perspektiv, å bli et godt verktøy for å nå den ønskede utvikling av kommunen.
I likhet med foregående år er det fortsatt ønskelig å øke bruken av gode elektroniske løsninger slik at dette for det første gagner brukerne av kommunale tjenester. For det andre forventes at man kan ta ut positive effekter i form av mer effektiv saksbehandling.
Enhet for teknisk drift
Status: Enhet for teknisk drift jobber i første rekke med drift og nybygging av anlegg innen veg vann og avløp. Vi har driftsansvar for kirkegårdene i kommunen og vi vedlikeholder og videreutvikler parker og lekeplasser inkludert Tonstad sentrum og Eliastunet.
Teknisk drift har de siste årene vært sterkt involvert i kommunen rolle når det gjelder utbygging av bredbånd og mobildekning. Det bygges på denne bakgrunn i år ut fiber i områdene Øksendal, Ovedal, Oftedal og Josdal. Det er også utbygd 4G dekning på Virak, Øksendal og flere andre steder i tett samarbeid med kommunen og DDA prosjektet.
Sirdal har et godt utbygd VA-nett og vi har 2631 hytter/hus tilknyttet kommunalt anlegg. Vi har en omfattende hovedplan for vann og avløpsanleggene vedtatt i 2013. Denne planen legger opp til nyinvesteringer de neste 10 årene på størrelsesorden 200 mill. Disse investeringene er nødvendige for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til vedtatte kommuneplan. For 2017 står utvidelse av Handeland renseanlegg på planen da kapasiteten her er nådd rensen i utslippstillatelsen. Vår mest erfarne driftsoperatør går av med pensjon og vi prøver å få til en overlapp med nytilsatt driftsoperatør noe inn i 2017.
51 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Vi har svært godt vann og svært få driftsforstyrrelser på vannet, men vi har hatt en utfordring knyttet til lukt og smak på nye vannledninger tilknyttet Tonstad vannverk. Dette problemet har full fokus å løse sammen med overordnede myndigheter og rørleverandører.
I forbindelse med søknad om utvidet utslippstillatelse på Handeland renseanlegg er det utført resipientundersøkelser som så langt viser en god tilstand både oppstrøms og nedstrøms Handeland renseanlegg.
Parkene blir godt vedlikeholdt og vi får mye gode tilbakemeldinger når det gjelder Eliastunet og Tonstad sentrum.
Det er egen vedtatt hovedplan for kommunale veier, og det utføres nå planlagt vedlikehold i henhold til denne planen, men for 2017 er det vedtatt å bruke en stor del av disse midlene til å gjøre oppgraderinger av Ousdalsveien og Lilandsveien i samarbeid med Statnett.
Teknisk drift har også i år vært tungt involvert i forskjellige prosjekter i regi av Statnett som følge av likeretterstasjon og nytt regionalnett. Vi har brukt mye tid på kommunal tilpassing av disse prosjektene. For 2017 er det omtalte veger til Ousdal og Liland, samt flomsikring av Ertsbekken som er mest aktuelt.
Utfordringer: Vi har en stadig økende mengde vann og avløpsanlegg som skal vedlikeholdes. Det er utfordrende å prioritere kapasitet mellom nybygging og drift/vedlikehold av de kompliserte VA-anleggene.
Det er en svært varierende belastning på anleggene, samt at hyttene som er tilkoblet er spredt over et stort område. Dette gjør driften mye mer komplisert enn om det hadde vært jevn belastning.
Den store belastningen på anleggene våre er utenfor ordinær arbeidstid. Vi er derfor avhengig av at de som er på vakt kan mye og vi kan ikke knytte arbeidsoppgavene for mye opp mot enkeltpersoner.
Store vedtatte investeringer vil tvinge gebyrene opp på sikt, spesielt om vi skulle få en svikt i nye tilknytninger.
Enheten må planlegge for vedtatte hytteområder i kommuneplanen. Områdereguleringsplan for Øvre Sirdal skal revideres og vi antar at dette kan påvirke planer for oppgradering av tekniske anlegg og veger.
Vi holder på med vurdering av praksis ved overtakelse av privat utbygde VA nett. Lovendring i 2012 medfører en plikt for kommunen på visse vilkår å overta ledningsnett. Det jobbes med dette og kommunen vil muligens være pliktig å overta samleledninger ut i hyttefelt. Dette vil i så fall kreve økt kapasitet fra oss både når det gjelder oppfølging for å sikre kvaliteten på det vi overtar og når det gjelder drift av ledninger ute i terrenget.
Vi har en del veier som strengt tatt ikke skulle vært kommunale. Det er en stor utfordring å ta tak i jobben med å nedklassifisere disse. Samtidig må vi snart ta et betydelig løft på eksempelvis veien til Rostøl om den skal fortsette å være kommunal. Vi har heller ikke kommunale veger registrert i matrikkelen. Det bør vurderes en prosjektstilling som kan jobbe med dette
Når det gjelder bredbånd, så opplever vi stor engasjement rundt dette området. Det er ikke et
52 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune kommunalt ansvarsområde, men etter hvert er det nesten en forutsetning for å få etablere i distriktene. Vi er i dialog med bredbåndsleverandører og håper på å få etablert nye områder med raskt bredbånd (fiber) i 2017.
Muligheter Vi ser på muligheten til å asfaltere en del kommunale veier når vegvesenet skal utføre sin store asfalteringsjobb i Sirdal. Vi har spilt inn ønske om å få med en opsjon i vegvesenets anbud om kjøp av asfalt til kommunale veier. Dette vil sannsynligvis være aktuelt i 2017-18.
Vi jobber med fylkesmannen for å se på en ny beregning av utslippstillatelse. Vi mener at en bør dimensjonere anlegget på Handeland for å kunne rense bra ved opptredende gjennomsnittsbelastning, men at en kan prosjektere en enklere renseløsning for de ekstreme toppene som opptrer i for eksempel påske og vinterferie. Dette vil kunne spare oss for en del investeringsutgifter
Planlagte utbedringer på FV 468, samt planlagt gang og sykkelvei til Seland gir mulighet til fremføring av vann og kloakk til Tjomlid/Rekeveik. Vi foreslår også å fremskynde kloakkering av Josdal nå som en del av ledningen allerede er lagt i forbindelse med ny veg til Josdal.
53 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Enhetene Ser vi på den enkelte enhet sine rammer ser disse slik ut. Vesentlige endringer i forutsetninger og drift er nevnt i de første kapitlene av dette dokumentet. Rammene er også justert for effekten av rådmannens forslag til forbedring av driftsresultatet(Se figur 26)
Budsjett Revidert Endring Regnskap ENHET 2017 budsjett 2016 Endring % 2015 900 POLITISK STYRING 3 587 3 596 -9 0 % 3 103 901 SENTRAL STØTTEENHET 27 340 27 388 -48 0 % 25 698 903 SIRDALSGODER 7 661 6 490 1 171 18 % 6 786 910 ENHET SKOLE 35 447 34 664 783 2 % 34 208 914 BARNEHAGENE 18 124 20 329 -2 205 -11 % 18 730 916 ELEHEIMANE 2 027 2 109 -82 -4 % 1 712 920 AMBULANSE 898 505 393 78 % 1 467 921 HELSEENHET 24 251 23 229 1 022 4 % 23 538 922 NAV 2 074 2 044 30 1 % 1 506 924 PLEIE OG OMSORG 51 897 50 863 1 034 2 % 48 790 930 ENHET FOR KULTUR 10 558 10 494 64 1 % 10 744 959 VEDLIKEHOLDSPLANEN 3 000 5 000 -2 000 -40 % 4 916 961 BYGG 18 268 18 327 -59 0 % 18 862 962 AREALFORVALTNING 3 825 3 475 350 10 % 3 369 963 VEG & PARK 10 337 10 333 4 0 % 10 804 964 BRANN 2 561 2 287 274 12 % 2 122 965 Kraftfond - - - 0 % 136 966 VANN OG AVLØP -14 498 -10 698 -3 800 36 % -8 841 968 HOVEDPLAN VEG 300 1 000 -700 -70 % 1 152 969 FINANSPOSTER -209 047 -212 362 3 315 -2 % -212 033 970 TILTAK 1 390 927 463 50 % 3 231 - - - -
Figur 38 Enhetenes rammer- inkludert internfinansiering
Utgangspunktet for kommunens enheter er videreføring av dagens drift. Endringer i behov vil likevel føre til at ingenting kan være statisk. Et tema i pågående prosesser for å bedre driftsresultatet har det vær fokus på å dele kommunens virksomhet i skal, bør og kan oppgaver. I enhetenes løpende virksomhet kan ofte bestå av alle tre typene. På lik linje at Sirdalsgoder hav vært skilt ut, kan det være naturlig å skille ut elevheimen og ambulansen som egne enheter. Felles for disse er at de faller utenom kommunens lovpålagte oppgaver.
Årsaken til at Sirdalsgoder må tilføre mer penger har med bykset i strømprisen som får direkte konsekvens for Sirdalstariffen. Deler av økningen kan dekkes inn med at tilskudd til boligbygging kan nedjusteres som følge av lavere boligbygging og med at rådmannen foreslår å fjerne kommunal kontantstøtte.
Som grunnlaget for rammetilskuddet viser, så er antall barn i barnehage betydelig redusert. Dette har
54 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune ført til lavere bemannings, uten at dette går på bekostning av voksentettheten. Ellers så har skolen klart og absorbere flere elever, uten tilsvarende økning i budsjettrammen. Enheten har også hatt mulighet til å løse de statlige føringene.
Det viser seg at ambulansen har vært underbudsjettert i en årrekke. Bruttokostandene er i gjennomsnitt omtrent 5,7 millioner i perioden 2013- 2015, og kommunens direkte nettokostnader er ca 1,5 millioner i året. Det ser ikke ut til at dette bildet forandrer seg med den ny avtale, og rådmannen har derfor sett det nødvendig å justere det opp til reelt nivå. Samtidig så inngår en reduksjon i rammen på 500 000 til ambulansen som et av punktene i rådmannens forslag til tiltak for å balansere og styrke kommunens driftsresultat.
Helse øker med 4 %. Det er økte kostnader til folkehelse, og kostandene på legekontoret og til PU tjenesten går opp mer enn vanlig lønns og prisstigning. Basert på prognosene til selvkostkalkylene forventer enhet for Arealforvaltning lavere inntekter, og må derfor øke budsjettrammen. Tilsvarende vil Vann og Avløp bruke en del selvkostfond, som igjen fører til styrka nettoresultat.
Ellers så er både vedlikeholdsplanen for bygg og hovedplan veg redusert. Dette har sammenheng med at noen av prosjektene hører hjemme i investeringsbudsjettet
Under finansområdet ser vi at det er en økning i forventede pensjonskostnader.
55 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Investeringer 2017-2020
Rådmannen deler inn investeringsprogrammet i to hovedbolker for kommende økonomiplanperiode. Den ene delen er kommunens ordinære investeringer i infrastruktur, mens den andre knytter seg til investeringer i henhold til hovedplan Vann og Avløp som ble vedtatt i kommunestyret i juni 2013. Hovedforskjellen på disse er at VA investeringer skal finansieres av abonnementsavgiftene, mens øvrige investeringer i hovedsak finansieres ved bruk av lån og oppsparte midler. Det er viktig å poengtere at finansiering av anleggsmidler gjennom selvkostregnskapet, forutsetter at abonnementsutviklingen blir som forutsatt. Avviker dette blir det færre å dele kapitalkostnadene på, og innbyggere og hytteeiere må betale i form av økt kommunale avgifter. Risikoen renteøkning legges også over på abonnentene. Rådmannen ser for seg følgende investeringsplan i kommende økonomiplan periode. Som følge av forventninger om svekket inntektsgrunnlag, har rådmannen forsøkt å skyve ikke påbegynte prosjekter noe ut i tid.
56 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
2017 2018 2019 2020 Hovedplan Vann og avløp 41 656 48 050 30 319 14 428 Investeringer BILER FUNKSJONSHEMMEDE 980 - - - BOLIGER IHT. BOLIGSTRATEGI 4 300 - - - EGENKAP. INNSKUDD KLP 850 850 850 850 GATEADRESSER 1 200 200 - - IT INVESTERINGER 500 500 500 500 KULTURHUSET 4 000 - - - VENTILASJONSANLEGG KULTURHUSET 1 100 - - - MASKINER TEKNISK 600 600 600 600 NÆRINGSOMRÅDE TJOMLI (kraftfond) 3 000 3 000 - - OMSORGSBOLIGER 7 000 5 000 - - ANGANGSKONTROLL SIRDALSHEIMEN 400 - - - DIGITALE TRYGGHETSALARMER 500 RIVING TUNGA FRITIDSSENTER 400 - - - SIRDALSHEIMEN UTENOMHUSARBEIDER 2 200 - - - STARTLÅN - - - - TONSTAD IDRETTSPARK 1)(Kraftfond) 1 000 17 000 - - UTSKIFTING AV KVIKKSØLVARMATURER 1 250 - - - UTVIDELSE TONSTAD BARNEHAGE - - - - FULLFØRING DAGSENTER PSYKISK HELSE 100 - - - KJØP AV DATAMASKINER HELSE 150 - - - OPPGRADERING AV VEIER TIL OUSDAL/LILAND 1 200 - - - HAUGHOMKRYSSET (Kratfondet) 830 - - - VEGLYS 400 400 400 400 Andre investeringer 31 960 27 550 2 350 2 350 Totalt Investeringer 73 616 75 600 32 669 16 778 Finansiering TOMTESALG -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 BRUK AV UBUNDNE KAP.FOND -7 200 -2 000 -1 350 -1 350 REFUSJON FRA STATEN - -4 000 - - BRUK AV KRAFTFONDET -3 830 -13 000 - - ANNLEGGSBIDRAG -500 - - - REFUSJON FYLKESKOMMUNEN -1 000 - - - BRUK AV LÅN VA -41 456 -47 850 -30 119 -14 228 REF MVA VA -200 -200 -200 -200 BRUK AV LÅN -18 430 -7 550 - - Totalt Finansiering -73 616 -75 600 -32 669 -16 778 Totalsum(Skal være i null) - - - -
Figur 39 Investeringer 2017-2020
57 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Generelle investeringer
BIL AVDELING FOR FUNKSJONSHEMMEDE Avdeling for funksjonshemmede har daglig bruk for bil for kjøring av brukere. Behovet har endret seg over tid i forhold til hvilken type bil som trengs, størrelse, spesielle funksjoner og frakting av hjelpemidler. Det er behov for en bil for transport av bruker i rullestol, plass til hjelpemidler og en heisanordning som ikke er en belastning for de ansatte. Det planlegges at ved innkjøp av spesialtilpasset bil vil det være fokus på sambruk også i andre avdelinger/enheter. Den bilen som avdelingen bruker nå skal overflyttes til NAV/flyktningetjenesten. Det avsettes kr. 1000 000 til innkjøp av ny spesialtilpasset bil.
BOLIGER IHT. BOLIGSTRATEGI Rådmannen foreslår å sette av 4 millioner årlig i en tre års periode til nye boliger. Rådmannen legger frem egen sak om boligbehov og -strategi. En vil måtte møte nye behov med noen flere boenheter, samtidig som boligmassen bør moderniseres. Oppføring av mer funksjonelle boenheter vil kunne bli oppført på kommunale tomter.
EGENKAP. INNSKUDD KLP Årlig egenkapitalinnskudd innarbeides i økonomiplanen
GATEADRESSER Prosjektet startet opp i 2013, og det er utarbeidet prosjektplan for gjennomføringen. Vedtak som er fattet i 2014 (navnsetting/adressering) er fulgt opp ved utsendelse av vedtak, registering i matrikkel mv. I inneværende år er det avsatt kr. 1 400.000. Det var da beregnet at noe arbeid med skilting skulle gjennomføres 2015. På grunn av prosess med behandling – navnesaker, klager mv. ble det gjennomført mindre skilting i 2015 enn det var lagt opp til i budsjett.
I hovedsak vil en i 2016 og 2017 komme til en fase der det skal lages skilt og gjennomføres skilting. De midler som ikke blir brukt opp 2016 må overføres til 2017.
IT INVESTERINGER
KULTURHUSET Prosjektet dreier seg om oppgradering av festsal og inngangsparti ved kulturhuset. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe som har jobbet med dette tiltaket gjennom 2015. På budsjettet ble det for inneværende år avsatt 4 mill. til prosjektet. I tillegg har Vest Agder fylkeskommune signalisert at de vil kunne bidra med midler på inntil 20 % av totalkostnaden. Fra tidligere har kommunen fått 150 000,- fra SR-bank sitt gavefond til bruk i festsalen. Arbeidet er nå planlagt gjennomført i perioden mars-mai 2017.
VENTILASJONSANLEGG KULTURHUSET Anlegget er 30 år. Teknologien har vært i utvikling. Dagens varmevekslere er bedre. Nye anlegg pumper mer luft -med mindre trykk. Nye anlegg også bedre på kjøling, og har redusert støy. Det er
58 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune praktisk å bytte dette parallelt opprustningen av kulturhuset.
MASKINER TEKNISK Kantklipperen som brukes langs kommunale veier er en 1992 modell og er svært moden for utskifting. Ny kantklipper med egen motor koster 7-800.000. Vi vil forsøke å få tak i en brukt kantklipper. Vi har også behov for en liten gravemaskin, spesielt til kirkegårdene. Dette vil bli foreslått i 2017.
INDUSTRIOMRÅDE TJOMLI Infrastrukturtiltak Tonstad-området næring. Det er fremdeles ledig næringsareal på Fintland. Men høst 2015 har to interessenter henvendt seg. Blir disse to realisert vil vi fremdeles ha ledig areal, men det vil minke. Områdereguleringsplanen opererer med et areal på vestsiden av fylkesveien på ca 40 dekar og et areal på østsiden på ca 17 dekar. Det siste i forlengelse av eksisterende område. Sirdal kommune bør konsentrere seg om dette område, og Samtidig vurdere å ta område på vestsiden av fylkesveien ut av planen. Dette fordi en opparbeidelse her vil bli svært kostnadskrevende og med nye 17 dekar vil vi har tilgjengelig areal i flere år framover
OMSORGSBOLIGER Det må arbeides videre med planlegging av bygging av 5 nye omsorgsleiligheter ved siden av Sigbjørn K hagen. Dette innebærer også videre dialog med Husbanken og Fylkesmannen for å kunne utløse tilskuddsmidler. Samarbeid med arkitekt videreføres.
ANGANGSKONTROLLSYSTEM Nøkkelsystemet på Sirdalsheimen er av gammel dato. Gjennom årene er flere nøkler kommet på avveie. Det er et sterkt ønske om mer adkomstkontroll. Spesielt i lys av nye oppgaver knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp, økt sikkerhet omkring et betydelig medikamentlager og kapell/kjøle som begravelsesbyrå benytter. Dette vil gi økt sikkerhet for nattevakter og enklere "låserunder" med forhåndsinnstilt låsing av ytterdører som det er mange av. Det er også ønskelig med ID kort som kan brukes som adgangskort for ytterdører, samt medisinrom for aktuelle. I farmasøytisk tilsyn er det påpekt at dagens modell med ekstern organisering av brikker til medisinrom på servicekontor ikke er iht. regelverket. Enheten er stor med 115 ansatte i ulike stillingsstørrelser. Det er viktig å kunne identifisere seg både for brukere i institusjon og overfor brukere i hjemmebasert omsorg. Dette vil være et kvalitetsløft i møte med brukere og for adgangskontroll.
DIGITALE TRYGGHETSALARMER Lovpålagt at trygghetsalarmer skal over til digital løsning i 2017. Stor usikkerhet i pris - det tilkommer lisenskostnader, Wifi mm. Tatt utgangspunkt i en opsjon for nytt sykesignalanlegg. Svært usikkert hva driftskostnadene vil ende på, er og avhengig av hvilken modell Sirdal velger for mottak av alarmer (lokal løsning eller felles alarmmottak).
RIVING TUNGA FRITIDSSENTER Bygget er i dårlig tilstand og foreslås revet. Det er ikke satt av midler til oppføring av nytt bygg, jf. egen omtale av leieavtale om kommunalt lagerbygg.
SIRDALSHEIMEN UTENOMHUSARBEIDER Det blir sett på løsninger for uteområdet på Sirdalsheimen, med blant annet bedring av adkomsten til kapellet.
STARTLÅN Etterspørselen etter Startlån er betydelig redusert etter at nye retningslinjer har trådt i kraft. Samtidig
59 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune som at brukergruppa er redusert, så kan enkeltutbetalingene knytta til de enkelte lån øke. Det er derfor fornuftig å sette av en million til formålet. Det står ubrukte lånemidler fra Husbanken, og et eventuelt nytt låneopptak i 2017 må vurderes i forhold til behov.
TONSTAD IDRETTSPARK I forbindelse med behandling av plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble oppgradering av friidrettsanlegg m.m. ved Tonstad stadion satt opp som et prioritert tiltak i 2017-2018. I den forbindelse er det viktig å få gjennomført et forprosjekt for å få konkludert med hvilken løsning en til slutt skal gå for og til hvilken kostnad. Forprosjektet må være ferdig i god tid før neste års behandling av budsjett/økonomiplan.
UTSKIFTING AV KVIKKSØLVARMATURER Fra 2014 ble det forbudt å produsere kvikksølvholdige lyspærer. Frem til nå har forskjellige leverandører hatt pærer på lager slik at en har kunnet skifte lyspærer i veglysarmaturer som bruker denne type pærer. Lagrene er nå tomme noe som vil føre til at lampene etter hvert blir mørke dersom en ikke skifter til armaturer med andre lyskilder. Sirdal kommune har ca. 270 veglysarmaturer der lyskilden er pærer som inneholder kvikksølv. Det planlegges å skifte ut kvikksølvarmaturene med nye LED armaturer som også er lagt mindre energikrevende
UTVIDELSE AV TONSTADBARNEHAGE Det har blitt arbeidet med ulike skisser her. Rådmannen vil ikke prioritere bygging av denne i år
FULLFØRING AV DAGSENTER PSYKISKE HELSE Det gjenstår noen mindre arbeider utomhus som gjennomføres i 2017.
IT INVESTERINGER HELSE Enheten har fått melding fra IKT avdelingen at alle datamaskinene på helsehuset som benyttes til journalsystemet Infodoc må byttes ut i løpet av 2017. De har pr. i dag ingen aktiv serviceavtale og ved en teknisk svikt vil det og være vanskelig med deler. Det må dermed investeres i 15 nye datamaskiner til cirka 10 000 pr. stk. Det avsettes kr. 150 000 til innkjøp av datamaskiner
OPPGRADERING AV VEIER TIL TONSTAD/LILAND I forbindelse med Statnett sine arbeider på Ousdal og Liland har Statnett gått med på å yte et anleggsbidrag på 500 000 for å gjennomføre utbedringstiltak på disse veiene. Rådmannen har derfor foreslått at kr 700 000 fra hovedplan veg omdisponeres til dette formålet. Dette er arbeid på kommunens egne anlegg, og skal derfor budsjetteres i investeringsregnskapet.
KRYSS HAUGHOM Krysset ned til Haughom er trafikkfarlig fordi den kommunale veien går med stigning 1:5 med direkte kobling til Fv 42 uten et horisontalt parti den siste delen av veien. Ved utkjøring på Fv 42 er sikten slik at det må tas full stopp. Vinterstid vil da bilene ikke komme i gang i bakken og skli tilbake. Dette medfører at en tar fart for å komme opp bakken og ut på Fv42. Denne utfordringen har de siste årene blitt ytterligere forsterket ved etablering av båthavn, og større trafikk med bil og båthenger som også kan være problematisk sommerstid.
Velforening har ved flere anledninger spilt inn ønske om en utbedring av dette krysset og det har også vært et ønske om å legge om vegen.
60 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Asplan Viak er engasjert og har utarbeidet et enkelt forprosjekt der to alternativer er vurdert. Alternativ 1 går på å bygge 110 meter ny veg på østsiden av dagens bebyggelse. Dette alternativet er foretrukket av velforeningen og vil i tillegg til økt trafikksikkerhet i krysset også medføre en bedring av fremkommelighet og sikkerhet i svingen som i dag går rundt eiendom 56/4. Dette alternativet vil medføre betydelig skjæring og en vil også kreve nye stikkveier til de to bolighusene.
Dette alternativet er kostnadsberegnet til 830.000
Dette alternativet vil i tillegg til å øke sikkerheten i krysset også øke sikkerheten for bil og myke trafikanter som skal rundt den uoversiktlige svingen foran bolighuset. I følge beboere i området skapes det en del farlige situasjoner også her.
Alternativ 2 går ut på å flytte avkjørselen 10 meter vestover slik at det blir mer lengde på den kommunale veien. Ved dette alternativet unngår en også at det kjøres rett over på Fv 976. Vegen får et horisontalt parti øverst og stigning 1:8 tilsvarende dagens nedenfor brua. Alternativ 2 er kostnadsberegnet til 380.000.
Rådmannen anbefaler at tiltaket med omlegging av krysset i Haughom, alternativ 1, prioriteres og innarbeides i økonomiplanen for 2017. Det avsettes 830.000,- til formålet. Alternativ 1 er dyrest, men vil gi den beste langsiktige løsningen med tanke på økende trafikk til og fra båthavna m.m. på Haukhom. Tiltaket finansieres over kraftfondet.
VEGLYS Det er en egen liste med søknader om veglys. Vi lager prioriteringssak som behandles politisk og som nye lys bygges i henhold til dette.
Vann og avløp Følgende prosjekt er planlagt utført i løpet av 2017:
Prosjekter i.h.t. hovedplan for vann og avløp gjennomføres som vedtatt i fremdriftsplan for 2017 (TLM-sak 119/2016):
1. Utvidelse Handeland renseanlegg. Prosjektet er påbegynt. Valg av prosesser gjøres høsten 2016. Detaljplanlegging igangsettes januar 2017. 2. Ny pumpe/ pumpeledning Myraleite- Dreyerbu. Denne må ses i sammenheng med nødvendig kapasitetsøkning av pumpestasjonen ved GP. Muligheten for å benytte eksisterende avløpspumpeledning i Ukvildalen ble undersøkt i vår. Pga mindre kapasitet enn forutsatt ble dette ikke aktuelt. Prosjektet gjennomføres med pumping mot Myraleitet i 2017. 3. Ny vann- og avløpsledning til Rekevik. I hovedplan vann og avløp ligger den til utførelse når gangveg ble realisert. 4. Høydebasseng Solheimsdalen. Planlegging utføres i 2017. Utførelse utsettes til 2018. 5. Oppgradering av Sinnes vannverk. 2 nye brønner bores i oktober 2016. Disse prøvepumpes i 3 mnd før det søkes konsesjon fra NVE. 6. Suleskard pumpestasjon oppdimensjoneres til kapasitet inntil 20l/s. Ny pumpeledning Ø160mm Suleskard- Fidjeland. 7. Fidjeland pumpestasjon oppdimensjoneres til kapasitet inntil 40l/s. Ny pumpeledning Fidjeland- Kvæven. (del av ledning lagt i 2016) 8. Oppdimensjonering av selvfallsledning Kvæven- Kvæven pumpestasjon. Lengde 550m. Oppdimensjonering av vannledning fra 110 til 160mm på samme ledningstrekk. 9. Planlegging av nye pumper/ pumpeledning Kvæven- Hovland pumpesatsjon (Haugen). 10. Vannledning til HBÅ2V, Ådneram fjellgrend. Favoritthytten AS har fått godkjent reguleringsplan og har plan om oppstart i 2017.
61 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Bru over Nessetfossen Kommunestyret vedtok i sak 16/58 at Sirdal kommune skal stå som byggherre, eier og drifter av bro over Sira ved Nessetfossen innenfor en kostnadsramme på 3.000.000,- kr. Brua skal hovedsakelig finansieres med bidrag fra utbyggingsavtaler, spillemidler, andre eksterne bidrag og restfinansiering fra kommunen. Det er aktuelt å benytte avsatte midler til turvei Sinnesvatnet eller infrastrukturfond til eventuell kommunal andel av tiltaket. Det er ønskelig å få bygget brua i løpet av 2017. Det tas forbehold om nødvendig avtaler med berørte grunneiere.
Finansiering I budsjettforslaget er alle priser eksklusiv meirverdiavgift, så fremt investeringa kvalifiserer for fradrag/kompensasjon av merverdiavgift. Bygging av boliger og investeringer knytta til drift av elevheim er ikkje kvalifisert for momskompensasjon. Regnskapsmessig blir kostnader innenfor kompensasjonsordninga ført brutto, og kompensert mva kommer som en inntekt.
For å redusere lånebehovet mener rådmannen at det er fornuftig å bruke kraftfondet på investeringer knytta til næringsutvikling og til anlegg som er viktig for bolyst. Egenkapital innskudd til KLP, og investeringer med lav levetid finansieres med investeringsfond. Resterende finansieres med lån
Salg av tomter og tilskudd går til fradrag i lånebehovet.
62 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Økonomiplan perioden 2017-2020 Basert på rådmannens forslag til budsjett for 2017, investeringsplan og forventninger om utvikling av rammebetingelser ser rådmannens for seg følgende resultatutvikling i perioden, Regnskapstalla for 2015 gir bildet av et «normalt driftsår» For å få sammenligning med talla i økonomiplanen er det korrigert for effekten av avskrivinger og momskompensasjon. Videre kan det mines om at 2016 var det budsjettert med store anleggsbidrag, som svekker driftsresultatet. Som hovedoversikten viser er det samla vekst i driftsinntektene, tross fall i eiendomsskatt. Det er vekst i både skatteinntekter og rammetilskudd, men disse er dessverre ikke nok til å veie veksten i driftskostnadene.
63 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
R2015 B2016 2 017 2 018 2 019 2 020 Sum driftsinntekter 305 489 299 456 301 961 310 925 318 256 320 447 Sum driftsutgifter 301 775 313 827 297 860 303 260 311 583 295 633
Brutto driftsresultat 3 714 -14 371 4 101 7 665 6 673 24 814 Brutto driftsresultat % 1,2 % -4,8 % 1,4 % 2,5 % 2,1 % 7,7 %
Sum eksterne finansinntekter 20 343 18 270 16 836 16 836 16 836 16 836
Sum eksterne finansutgifter 16 982 15 691 17 298 20 390 23 240 23 890
Resultat finanstransaksjoner 3 361 2 579 -462 -3 554 -6 404 -7 054
Netto driftsresultat 7 075 -11 792 3 639 4 111 269 17 760 Netto driftsresultat % 2,3 % -3,9 % 1,2 % 1,3 % 0,1 % 5,5 %
10,0 % 7,7 % 8,0 % 5,5 % 6,0 %
4,0 % 2,3 % 2,5 % 2,1 % 2,0 % 1,2 % 1,4 %1,2 % 1,3 % 0,1 % 0,0 % R2015 B2016 2 017 2 018 2 019 2 020 -2,0 %
-4,0 % -3,9 % -6,0 % -4,8 %
Brutto driftsresultat % Netto driftsresultat %
Figur 40Resultatutvikling
2016 var et historisk svakt år som følge av store anleggsbidrag Den såkalte underliggende drifta, det vi si den løpende drifta er forholdsvis stabil. Med de foreslåtte grep fra rådmannen vil resultat i 2017 styrke seg marginalt fra regnskapsnivået i 2015. Samtidig er bidraget fra finansene snudd til å bli en netto kostnad. 2017 blir et svakt år som følge av
Brå endringer i rammevilkårene- Eiendomsskatt-rentemargin og «strømsjokk» Selvkost- store selvkostfond gir en samla reduksjon i avgifter i 2017- Dette er av forbigående karakter
Budsjettet viser behovet for å ta grep. Ser vi hva vi kan vente oss framover, så er det forventninger om betydelige økning i eiendomsskatt fra de nye anleggene. Det er vanskelig å få ut tall hva som blir
64 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune endelig skatt i Sirdal. Rådmannens forslag er nok forholdsvis forsiktig. Samtidig så ser vi også at Sirdal kommune har blitt betydelig mindre ramma av fallet i eiendomsskatt. I rådmannens forslag er effekt av en eventuelt ytterligere reduksjon. Selv om barnehagebudsjettet reduseres, håper rådmannen at barnetallet stiger, og at rammen til barnehagen må opp i årene som kommer. Som søylediagrammet over resultatutviklingen viser, vil det bli større forskjell mellom brutto og netto driftsresultat. En stor del av inntektsøkningen framover er knytta til økte gebyrinntekter. Dette henger igjen sammen med den store investeringstakten innenfor Vann og avløpsanlegg og økte finanskostnader som følge av dette. I 2018 og 2019 er det budsjettert med store anleggsbidrag til gang og sykkelstien Tonstad- Seland. Når dette er ute av budsjettet, og forventet effekt av rådmannens forslag til innsparinger, og med fulle effekt av ny eiendomsskatt, ser vi at det økonomiske handlingsrommet vil være betydelig bedre enn tilstanden er i dag. Dette vil igjen gi gode muligheter til at Sirdal kommune vil være en aktiv drivkraft til å påvirke utviklingen i dalen. Kommunen vil også stå lang bedre rusta til å håndtere endringer i rammevilkår, uten at dette går på bekostning av kjernevirksomheten. Eksempler på risikoer som kommunen er eksponert mot er:
Politisk risiko:
Endring i inntektssystemet for små distriktskommuner Endring i eiendomsskatteloven
Markedsrisiko:
Vedvarende lave strømpriser gir press på eiendomsskatt, lavere utbytte fra Agder Energi og lavere inverteringsaktivitet i lokale energianlegg Brå renteøkning vil gi store utslag i kommunens finansutgifter, etter hvert som gjelda stiger
Samfunnsmessig utvikling
Lavere utbyggingstakt av fritidsboliger vil gi færre abonnenter å fordele ut kostnadene på «Forgubbing»-Større andel eldre vil med føre større budsjettrammer til Pleie og omsorg Stigende barnetall, som er et veldig positivt samfunnstrekk, vil innebære at budsjettrammene til barnehage må opp igjen til tidligere år,
Basert på rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan, Vil sammensetninga av kommunens fond ha følgende utvikling i økonomiplanperioden:
65 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Forventa utvikling fond 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - 2 015 2016 2017 2018 2019 2020
Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond
Figur 41 Utvikling fond
66 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Hovedvedtak 1. Skatt . Skatten for 2017 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk jf.Eigedomsskattelova (eskl) §3 første ledd bokstav c. Skattesatsen for verk og bruk settes til 0,7 %. Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf.eskl §25 første ledd.
2. Driftsbudsjettet for 2017 godkjennes med netto driftsutgifter (inkl. internfinansiering) på kr 209 047 000 Budsjettet vedtas på rammenivå, og kostnadene fordeler seg slik:
Budsjett ENHET 2017 900 POLITISK STYRING 3 587 000 901 SENTRAL STØTTEENHET 27 340 000 903 SIRDALSGODER 7 661 000 910 ENHET SKOLE 35 447 000 914 BARNEHAGENE 18 124 000 916 ELEHEIMANE 2 027 000 920 AMBULANSE 898 000 921 HELSEENHET 24 251 000 922 NAV 2 074 000 924 PLEIE OG OMSORG 51 897 000 930 ENHET FOR KULTUR 10 558 000 959 VEDLIKEHOLDSPLANEN 3 000 000 961 BYGG 18 268 000 962 AREALFORVALTNING 3 825 000 963 VEG & PARK 10 337 000 964 BRANN 2 561 000 965 Kraftfond - 966 VANN OG AVLØP -14 498 000 968 HOVEDPLAN VEG 300 000 970 TILTAK 1 390 000 209 047 000
3. Investeringsbudsjettet for 2017 godkjennes med et finansieringsbehov på 72,06 millioner mill. kroner.. Momskompensasjon går i sin helhet til å finansiere investeringene.
67 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
4. Konsesjonsavgiften-Det legges opp til en netto reduksjon i kraftfondet på kr 7,857 mill.
5. Kommunale avgifter og betalingssatser. a) SFO økes med 3 % fra 15.08.2017 b) Husleie på elevheimen økes til kr 4 845 (11%) fra skoleåret 2017/2018 c) Statlige retningslinjer legges til grunn for oppholdsbetaling i barnehagen. Pris for full plass økes til kr 2 655 pr måned. Søskenmoderasjonsordningene tilpasses statlige retningslinjer. Endringene trår i kraft fra 15.08.2017 d) Satsene for brøyting av private veier økes med 5 % e) Årsavgift vann økes fra kr 2 551 til kr 3 146 inkl. MVA f) Årsavgift for avløp reduseres fra kr 6 165 til 4 801 inkl. MVA g) Årsavgift for feiing reduseres fra kr 515 til 393 inkl. MVA h) Alle gebyr knytta til plansaksbehandling økes med 5 % Nye satser vedtas i sammenheng med budsjettet,. Med mindre ikke annet er spesifisert, gjelder prisedringer fra og med 01.01.2017
6. Konsesjonskraft- Sirdalstariffen videreføres etter gjeldende regler 7. For 2017 bevilges følgende: a. Sirdal ASVO kr 727 000 b. Sirdal Kirkelige Fellesråd kr 3 298 000 c. Kontroll og tilsyn (Revisjon og kontrollutvalget)kr 917 000 8. Lokal ordning med kontantstøtte avvikles fra 01.01.2017 9. Forslag til økonomiplan 2018-2020 godkjennes som retningsgivende. 10. Kapitalplassering For budsjettåret 2017 gis rådmannen fullmakt til å plassere kommunenes langsiktige plasseringer i henhold til gjeldende finansreglement.. 11. Startlån – Utlånsramme startlån finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler 12. Låneopptak: Rådmannen får fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 59, 9 millioner til å dekke kommunens investeringer i 2017, samt inntil 1 mill i Husbanken til videre utlån. 13. Rådmannen har fullmakt til å utbetale lån til Knausene utvikling (PS 16/20) på 10 millioner når vilkårene er innfridd. Lånet finansieres over kraftfondet., og budsjettmessig effekt innarbeides i forbindelse med økonomirapportene.
68 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune
Vedlegg
Vedlegg\Hovedoversikter 2017-2020.pdf
Vedlegg\Ikke-prioriterte tiltak 2017-2020.pdf
Vedlegg\Kontrollutvalget Budsjett.pdf
Vedlegg\Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Sirdal Sokn.pdf
69 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune