DOCSLIB.ORG

Sirdal Kommune-Rådmannens Forslag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sirdal Kommune-Rådmannens Forslag Budsjett og økonomiplan 2017-2020 SIRDAL KOMMUNE-RÅDMANNENS FORSLAG Innhold Rådmannens innledning .......................................................................................................................... 2 Endringer i forhold til inneværende økonomiplan ................................................................................ 18 Forslag til Statsbudsjett ......................................................................................................................... 22 Tiltak for å balansere og styrke kommunens driftsresultat .................................................................... 24 Prisendringer 2017 ................................................................................................................................ 29 Næringspolitiske virkemidler ................................................................................................................ 32 Tiltak i Økonomiplanperioden .............................................................................................................. 37 Hovedplan vei........................................................................................................................................ 40 Status og utfordringer 2017-2020 .......................................................................................................... 40 Enhetene ................................................................................................................................................ 54 Investeringer 2017-2020 ........................................................................................................................ 56 Økonomiplan perioden 2017-2020 ........................................................................................................ 63 Hovedvedtak .......................................................................................................................................... 67 Vedlegg ................................................................................................................................................. 69 1 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune Rådmannens innledning Økonomiplan 2017-2020 er et omfattende dokument med mye informasjon om kommunens virksomhet, forutsetninger for kommunens økonomi framover tid og forslag til nye tiltak og investeringer. Rådmannen vil under peke på noen sentrale forhold som er av betydning for økonomiplanen for de kommende fire årene: Sirdal som egen kommune også etter 2020 Det pågår nå en kommunestrukturreform. Kommunestyret i Sirdal har sagt nei til sammenslåing med andre kommuner. Fylkesmannen i Agder har i sitt råd til regjeringen foreslått at Sirdal og mange andre kommuner bør bestå en tid til framover, men at ingen kommuner på Agder over tid bør få fortsette alene. Det er usikkerhet om hvordan regjeringen og Stortinget vil fastsette en fremtidig kommunestruktur våren/sommeren 2017 med virkning fra 2020. Rådmannen legger til grunn av Sirdal kommune også vil bestå som egen kommune etter 2020. Dette ligger som et viktig premiss for rådmannens forslag til drift- og investeringsbudsjett i økonomiplanperioden 2017-2020. Utfordringer knyttet til pris på elektrisk kraft m.m. Økonomiplan 2017-2020 viser med tydelighet at Sirdal er en av kommunene i landet med størst inntekter fra vannkraft. Sirdal kommunes økonomi er tett knyttet til markedet for elektrisk kraft og reguleringer og vilkår for vannkraftbransjene. Lavere priser på elektrisk kraft i markedet påvirker kommunens økonomi gjennom lavere verdsettelse av vannkraftanleggene med lavere inntekter fra eiendomsskatt som en konsekvens. Videre påvirkes kommunens årlige utbytter fra Agder Energi, som er en stor vannkraftprodusent. Riktignok er det en forsinkelse i lavere utbytter, men fremtidige utbytter fra selskapet øker sannsynligvis ikke de kommende årene. Sirdal kommune fikk i andre halvdel av oktober 2016 tilsendt grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt for 2017 fra Sentralskattekontoret i Moss. Grunnlaget viser etter administrasjonens gjennomgang en nedgang i eiendomsskatten med 5,2 millioner kroner fra Sira-Kvinas og Agder Energis kraftanlegg. Tonstad kraftverk som utgjør om lag 80 % av Sira-Kvinas eiendomsskattegrunnlag fikk bare en moderat reduksjon i verdsettelse. Rådmannen frykter at verdsettelsen av Tonstad kraftverk kan bli vesentlig lavere ved utskriving av eiendomsskatt for 2018. Samtidig øker eiendomsskatten fra Statnetts nye anlegg i Sirdal basert på gjennomførte investeringer per 31/12 forut for det enkelte skatteår. «Full» virkning på eiendomsskatten fra Statnetts anlegg forventes imidlertid først i 2019/2020. Rådmannen vil også presisere at det også er politisk risiko forbundet med vurderingen av fremtidige inntekter fra eiendomsskatt både når det gjelder vannkraftverk og overføringsanlegg/nett. Den 7. november 2016 fikk administrasjonen innsyn i Statnetts beregning av fremtidig eiendomsskatt fra selskapets investeringer i «Vestre Korridor» m.m.. Statnetts prognose per november 2016 er at selskapet skal betale om lag 28,5 millioner kroner i eiendomsskatt fra sine anlegg i Sirdal i 2023. Dette inkluderer også NordLink. Statnett bemerker at det hefter usikkerhet med prognosen fordi den avhenger av investeringstakt, anbudspriser, statlige regler for utskriving av eiendomsskatt og avklaring av verdsetting av nett, jf. pågående rettssak mellom Statnett og flere kommuner. Uansett vil full virkning fra eiendomsskatt av Statnetts investeringer først inntreffe om et par økonomiplanrulleringer. Rådmannen har derfor så langt ikke lagt inn mer enn 12 millioner kroner i netto økning av 2 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune eiendomsskatt fra Statnett på slutten av økonomiplanperioden 2017-2020. Langsiktige priser for elektrisk kraft er lavere enn på lenge, men kraftprisene for 2017 økte kraftig fra september til oktober i 2016, rundt 40 % økning. Høyere kraftpriser for 2017 får konsekvenser for Sirdal kommunes ordning med subsidiert kraft til fastboende og lokalt næringsliv. I juni 2016 anslo rådmannen at «Sirdalstariffen» koster kommunen omlag 650.000,- kr for 2016. Nå er rådmannens overslag at «Sirdalstariffen» forventes koste kommunen omlag 2,8 millioner kroner i 2017. Denne økningen påvirker kommunens driftsresultat negativt. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak av juni 2016 om at «Sirdalstariffen» skal fortsette på dagens nivå. Lavere finansinntekter Sirdal kommune har rundt 100 millioner kroner «på bok» og en samlet gjeld på ca. 267 millioner kroner inkludert investeringer i vann- og avløpssektoren. Cirka 1/3 av kommunens gjeld er knyttet til vann- og avløpsinvesteringer. Denne gjelda dekkes av årlige gebyrer og tilknytningsavgifter. Sirdal kommune har hatt en god bankavtale som ble inngått med helt andre rentebetingelser enn dagens. Ny bankavtale reduserer kommunens margin på innskudd markant. Samtidig øker rentene på kommunale lån noe. Samlet sett innebærer dette rundt 2 millioner kroner lavere finansinntekter for kommunen årlig sammenlignet med 2016. Tilpasning av driftsutgifter til driftsinntekter Sirdal kommunes driftsutgifter har over tid utviklet negativt sett opp mot utviklingen i kommunens driftsinntekter. Noe av dette kan forklares med regnskapsføring tilskudd til investeringer som kommunen ikke selv eier. Videre har utviklingen i kommunens inntekter fra eiendomsskatt m.m. ikke fulgt utviklingen i kommunens viktigste driftsutgifter som er lønn og sosiale omkostninger til kommunens mange ansatte. Kommunen har de siste årene ikke klart å snu den negative trenden der utgiftene øker/er større enn økningen i inntekter. Kommunestyret vedtok i juni 2016 at alle enheter skulle legge fram forslag til 2,5 % reduksjon i driftsbudsjettet. Forslagene fra enhetene oversendes til kommunestyret som egen sak. For enkelte enheter er det krevende med 2,5 % reduksjon ettersom de enten har mye «selvkosttjenester» i sine budsjetter eller at de har fått tilført midler for å dekke opp for kostnadsøkninger. Noen av forslagene til reduksjoner innebærer færre årsverk i organisasjonen over tid. Dette bør kunne gjennomføres med omfordeling av arbeidsoppgaver, bruk av ny teknologi m.m. Samtidig vil færre ansatte også kunne føre til redusert kapasitet, utfordringer med å bygge opp kompetanse og større arbeidsbelastning på andre ansatte. Rådmannen har innarbeidet noen av forslagene som kom fra enhetene og også lagt inn noen ekstra tiltak. Disse reduksjonene og endringene følger som egen tabell/delkapittel i rådmannens forslag til økonomiplan. Rådmannen velger å legge inn forslag til to utredninger som gjelder dreining av kommunens pleie- og omsorgstjenester med færre institusjonsplasser og styrking av hjemmebasert omsorg og sammenslåing og flytting av Øvre Sirdal barnehage til Sinnes skule for å etablere et oppvekstsenter i Øvre Sirdal. Begge disse forslagene krever grundige utredninger og medvirkning fra berørte interesser og ansatte. Omlegging av driften på disse områdene kan først gjøres om et par år avhengig av utredning og politiske vedtak med nødvendig oppfølging av investeringer m.m. 3 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sirdal kommune Nye idrettsanlegg Kommunestyret vedtok i september at bygging av en ny flerbrukshall i Tonstad idrettspark skal være den prioritere investeringen i idrettsanlegg ut økonomiplanperioden. Rådmannen har videreført gjeldende bevilgning på 17-18 millioner kroner til flerbrukshallen. Spillemidler kommer i tillegg til dette beløpet. Flerbrukshallen er under utredning før nytt vedtak i kommunestyret.
Load more

Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
    Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Sirdal Kommune
    SIRDAL KOMMUNE ØVRE SIRDAL SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE Kristiansand, Mai 2003 0082.429/LBC/EH Oppdragsgiver: Oppdragsnummer: Sirdal kommune 0082.429 Vesterveien 6 Kontaktperson: 4613 KRISTIANSAND Telefon 38 12 92 92 Frank Haughom Telefaks 38 12 92 93 Reg. nr. NO 965 602 569 MVA Rapporttittel: Øvre Sirdal – Søknad om utslippstillatelse Sammendrag: Foreliggende søknad gjelder utslipp av renset kloakk fra eksisterende og planlagt bebyggelse i Øvre Sirdal fra Tjørhom og helt opp til Suleskard – Ådneram. Avløpet skal renses i et nytt biologisk – kjemisk renseanlegg lokalisert ved Handeland med utslipp til Sira like ved inntaket til Tonstad kraftstasjon. Renseanlegget skal dimensjoneres for en hydraulisk belastning på inntil 7.500 PE og en organisk belastning på inntil 5.000 PE. Avløpsmengden vil i stor grad komme fra hytter og annen fritids- bebyggelse og vil variere mye over året. Gjennomsnittlig belastning på årsbasis antas å utgjøre ca 2.000 PE hydraulisk og 1.400 PE organisk. Når det nye renseanlegget settes i drift, vil det overta for de eksisterende renseanleggene på Sinnes, Fidjeland og Suleskard, som enten blir lagt ned eller bygd om til pumpestasjon med utjevning. I forbindelse med søknaden er det utført en omfattende resipientundersøkelse i løpet av 2001 – 2002 ved Debio Miljørådgiving AS. Denne undersøkelsen skal danne grunnlag for videre overvåking av Sira-vassdraget med registrering av endringer i vannkvalitet. Utført av: Etterkontroll utført av: Lars Bergh-Christensen Dato for første utgivelse: Dato for revisjon: 07.02.03 09.05.03
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
    Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
    [Show full text]
  • OPPRUSTING OG UTVIDELSE AV VANNKRAFTVERK Utnyttelse Av Minstevannføring Til Kraftproduksjon I Sira-Kvinavassdragene
    NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK OPPRUSTINGOG UTVIDELSEAV VANNKRAFTVERK Utnyttelse av minstevannføring til kraftproduksjoni Sira-Kvinavassdragene Nr1 3 ENERGlA VDELINGEN NORGES 1992· VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK Omslagsbilde: Kvina ved Netland. Foto:A. Korvald NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK Tittel: Nr: OPPRUSTINGOG UTVIDELSEAV VANNKRAFTVERK. 13 UTNYTTELSEAV MINSTEVANNFØRINGER TIL KRAFTPRO- DUKSJONI SIRA-KVI NAVASSDRAGET Forfatter( e)/saksbehandler( e) Dato: Anders Korvald, NVE/Sira-Kvina Kraftselskap 11.06.92 ISBN nr: 82-41 0-1 49-5 ISSN nr: 0802-2569 Sammendrag Rapporten inngåri en serie som omhandler opprusting/utvidelse av vannkraft­ verk. Rapporten gir en beskrivelse av3 planlagte prosjekter for utnyttelse av pålagt minstevannføring til kraftproduksjon. En regulering av Skreåa og Hisvann er vurdert forå redusere/erstatte vann tappet fra magasin høyere oppe. Denne rapporten skal formidle erfaringer gjorti planleggingsfasen som kan komme til nytte ved framtidige prosjekter. Abstract This report is included ina publication series dealing with uprating/refurbishing of hydropower plants. Plans for utilizing compensation water for power produe­ tion in three projects are described in this report. By regulating Skreåa and Hisvann one would be able to reduce compensation water drawn from reservoirs upstream. This report describes lessons learned during the planning of the projects which would be avaluable when other similar projects are planned for implementation in the future. Emneord Subject terms Opprusting Upgrading Minstevannføring Compensation water Kraftproduksjon Power production Ansvarlig underskrift NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK Erling Diesen Vassdrags- og energidirektør Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon: (02) 95 9595 Bankgiro.' 0629.05.75026 Postadresse: Postboks 5091, Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro. 08035052055 0301 Oslo3 Telex. 79397 NVEON 11 Andvord PLANLAGT ENERGIUTNYTTELSE AV MINSTEVANNFØRING I SIRA/KVINA - ERFARINGER INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 .
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Ringvirkningsanalyse Av Sira-Kvina Kraftselskaps Aktivitet
    Rapport Ringvirkningsanalyse av Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet Rapport nr. 22/2013 Av Sveinung Fjose, Lisbeth Iversen og Leo Grünfeld Innhold 1. Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet som grunnlag for velferd og sysselsetting i kommunene ................. 2 2. Sira-Kvina kraftselskap er en viktig arbeidsgiver i Sirdal kommune og en sentral inntektskilde til flere kommuner ....................................................................................................................................................... 3 3. Den regionale sysselsettingseffekten av Sira-Kvinas aktivitet er beregnet til å være om lag 750 sysselsatte ........................................................................................................................................................ 6 3.1. Direkte sysselsettingseffekt ....................................................................................................................... 6 3.2. Kjøp fra Sira-Kvina kraftselskap bidrar til nær 20 sysselsatte regionalt ..................................................... 6 3.3. Sysselsetting som følge av tjenesteproduksjon er beregnet til å være 550 sysselsatte ............................ 7 3.4. Konsumeffekten er beregnet til nær 70 sysselsatte .................................................................................. 8 4. Hvordan påvirker inntekter fra Sira-Kvina tjenesteproduksjonen i de aktuelle kommuner? ................ 9 4.1. Hva om alle midlene ble brukt til barnehageplasser?.............................................................................
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet
    Sammen for vannet Planprogram til: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2022-2027 www.vannportalen/agder.no D a t e r t 3 . 1 2 2 0 1 9 Kontaktinformasjon: Koordinator for vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Tanja E. Øverland Tlf: 38074586/94891486 E-post: [email protected] Leder av vannregionutvalget Terje Damman Tlf: 38074500 E-post: [email protected] Rådgiver Aust-Agder fylkeskommune Berit Weiby Gregersen Tlf: 99267138 E-post: [email protected] Rådgiver Telemark fylkeskommune Anita C. Kirkevold Tlf: 98046462 E-post: [email protected] På www.vannportalen.no/agder finner du: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016-2021 Forslag til: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2022-2027 Hovedutfordringer i vannregion Agder, utarbeidet i 2019 Hovedutfordringer, utarbeidet 2019 for vannområde: Vedlegg 1: Sira-Kvina Vedlegg 2: Lygna Vedlegg 3: Mandal – Audna Vedlegg 4: Otra Vedlegg 5: Tovdal Vedlegg 6: Nidelva Vedlegg 7: Gjerstad - Vegår Bakerst i dette dokumentet finnes en forklaring av de viktigste begrepene og definisjonene i vannforvaltningsarbeidet. 2 Forord Dette planprogrammet presenterer arbeidet med å revidere Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016-2021 (vannforvaltningsplanen), med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram. Planprogrammet inneholder også program for konsekvensutredning. Vannforvaltningsplanen skal nå revideres mot ny planperiode 2022 – 2027. Arbeidet starter tidlig, fordi vi skal følge tidsfristene for resten av Europa, og revideringen gjøres også samtidig med resten av landets vannregioner. Dokumentet beskriver planprosessen og hvilke utredninger som foreslås gjennomført. I tillegg angir planprogrammet både forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta, og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter inn i arbeidet.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN HYDROPOWER TUNNELLING II Publication No
    NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY TUNNELLING NORWEGIAN Are you looking for tunneling technology and experience? NORWEGIAN HYDROPOWER Check out: TUNNELLING II www.tunnel.no The Tunneling Technology Website NOR WEGIAN HYDROPOWER TUNNELLING II TUNNELLING HYDROPOWER WEGIAN You will find: – Consultants and experts – Contractors – Equipment and Suppliers – Applied technology – Project descriptions – Publications A NFF (Norwegian Tunnelling Society) initiative to promote modern, cost and time efficient tunnelling 22 NO. PUBLICATION NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY PUBLICATION NO. 22 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY REPRESENTS EXpertise IN • Hard Rock Tunneling techniques • Rock blasting technology • Rock mechanics and engineering geology Used in THe design and CONSTRUCTION OF • Hydroelectric power development, including: - water conveying tunnels - unlined pressure shafts - subsurface power stations - lake taps - earth and rock fill dams • Transportation tunnels • Underground storage facilities • Underground openings for for public use NORSK FORENING FOR FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK Norwegian Tunnelling Sosiety [email protected] - www.tunnel.no - www.nff.no NORWEGIAN HYDROPOWER TUNNELLING II Publication No. 22 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY 2013 DESIGN/PRINT BY HELLI - VISUELL KOMMUNIKASJON, OSLO, NORWAY NorwegiaN TuN N elliNg SocieT y Publicao Ti N No. 22 PUBLICATION NO. 22 © Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk NFF ISBN 978-82-92641-28-6 Front page: Tonstad Power Station. Photo: Sira-Kvina kraftselskap. Layout/Print: HELLI - Visuell kommunikasjon AS [email protected] www.helli.no DISCLAIMER Readers are advised that the publications from the Norwegian Tunnelling Society NFF are issued solely for infor- mational purpose. The opinions and statements included are based on reliable sources in good faith. In no event, however, shall NFF or the authors be liable for direct or indirect inci- dental or consequential damages resulting from the use of this information.
    [Show full text]